Årsmelding 2012
Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2012 1 Årsrapport 2012 Med rapport frå skogbruket i Rogaland øteag Årsum nd torsd i Eigers 3 29. mai 201 Skogselskapet i Rogaland Dette er 2 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2012 Skogselskapet Det norske Skogselskap er ein ideell organisasjon med vel 11 000 medlemer fordelt over heile landet. Skogselskapet i Rogaland, stifta i 1899, er eit av 18 fylkeslag. Alle kan bli medlem i Skogselskapet! Medlemskap er eit «must» for deg som er nyfiken på alt det spennande som skjer i skogen og med all slags bruk av tre. Tre er vårt einaste fornybare byggje-materiale og estetisk uovertruffent! Som medlem får du fire utgåver av medlemsbladet Skog og miljø, årsmelding med skogstatistikk og fagartiklar, og invitasjon til å delta på minst ei skogfagleg samling i året. I tillegg er du med på å støtte opp om våre uteskule-aktivitetar og informasjonsverksemda, om samfunnsnytten av å ha eit aktivt skogbruk, retta mot allmenta. Vi ønsker at barn og unge skal bli betre kjent med naturen, og at ein større del av undervisninga skjer ute. Saman med Skogbrukets Kursinstitutt byr vi difor fagleg bistand i uteskule, frå barnehage til lærarutdanning. Vårt tverrfaglege uteskuleprogram, ” Lære med skogen”, er landets fremste i sitt slag. Sjå www.skogselskapet.no www.skogselskapet.no/rogaland E-post: [email protected] VISJON Alle menneske skal oppleve skog som ei verdfull kjelde til livskvalitet. MÅL Skogselskapet skal fremje forståing for skogens mangfaldige verdiar, og arbeide for auka verdiskaping og ei langsiktig forvaltning av skogen. Vi ønskjer å vise skogen som verdiskapar, miljøarbeidar og tradisjonsbærar. STRATEGI Formidle fagkunnskap om skog og tre til skule, skogeigar, politikarar, styresmakter og samfunnet elles. Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2011 3 Leiar Skogbruket i Norge er inne i utfordrande tider Ein del av utfordringane er utslag av endringar i økonomi og marknad, men ein god del er og påvirka av politiske føringar. Tre har alltid vore, og er, eit byggjemateriale som har vore grunnlaget for industriutvikling, og det meste av bustadbygginga i landet. Difor er det interessant å sjå korleis nyutdanna arkitektar nå ser nye måtar å bruka tre på i utvikling av nye prosjekt. Også som energiressurs har skog fått ny blest, ikkje minst gjennom boka ”HEL VED”. Skogselskapet i Rogaland har gjennom året vore aktive i forhold til å fremja skogsaka. Våre tilsette har gjennom skogdagar vore med og hatt aktivitetar og informasjon , mellom anna i Njåskogen der ca. 140 unge 11-12-åringar fekk læra å planta, og til saman ca. 700 personar var innom på ein dag. Innhald Leiar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Vår verksemd . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Eigedomar og verksemd . . . . . . . . . . 7 Det enklaste er ofte det beste - plant eit tre! . . . . . . . . . . . . . 9 Rekneskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Vedtekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Rapport frå Rogalandsskogbruket . 15 - Verdien av omdømme . . . . . . . . . 15 - Utenlandske treslag . . . . . . . . . . . 16 Det er og sett opp gode informasjonstavler ved skogstiar og utfartsplassar rund dei større byane. Det er viktig å spreia den ”gode bodskapen” til så mange som råd. Skognæringa har på ein ufortent måte fått fokus på seg som ei næring som ikkje driv i takt med natur- og miljøinteressene. Her har skognæringa eit arbeid å gjera fortsatt, men det må og seiast at ein gjennom året har fått forståing og gjennomslag på einskilde felt. Gjennom eit godt samarbeid med Fylkesmannen har vi til tider hatt 3 personar tilsett i Skogselskapet i Rogaland. I tillegg til vår daglege leiar Anne Frugaard som slutta ved årsskiftet, har Erik Faye-Schøll i prosjektet klimaskog, og deler av året Dag Okkenhaug Bævre på prosjekt skogkultur i Nord Rogaland vore tilsett. Det å kunna ha slike samarbeidsprosjekt styrker og drifta av Skogselskapet. Dette samarbeidet er avgjerande også framover. Det Norske Skogselskap er inne i ei tid der ein drøftar korleis ein skal organisera seg framover. Større slagkraft og meir effektiv organisasjon er målet. Skogselskapet er ein medlemsorganisasjon, og rekruttering av nye medlemmer må prioriterast i tida framover. Etter eit interessant år i Skogselskapet vil eg få takka samarbeidspartar og tilsette for god innsats i 2012. Hallvard Bakka styreleiar - Ikkje hogg grana for tidleg . . . . . 18 - Stor auke i bruk av skogfond . . . 19 ØMERKE ILJ T M 3 1 24 - Skogstatistikk . . . . . . . . . . . . . . . 20 Tr y k k s a k 83 - Smart bruk av tilskotsmidlar . . . . 19 Tekst, foto, redaksjon: Lars Slåttå, Skogselskapet i Rogaland. Opplag: 700 stk. Layout og trykk: Karmøy trykkeri as 4 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2012 Frå Verksemda Styret Etter årsmøtet 6. juni 2012 er styret samansett slik: Medlemsoversikt 2012 (pr. 1.1.2012) KommuneMedl Bjerkreim 10 Eigersund 20 Finnøy 8 Forsand 4 Gjesdal 13 Haugesund 23 Hjelmeland 29 Hå 35 Karmøy 7 Klepp 11 Lund 12 Rennesøy 2 Sandnes 15 Sauda 27 Sokndal 6 Sola 8 Stavanger 38 Suldal 45 Time 32 Tysvær 32 Vindafjord 27 Noreg 45 Totalt 449 Styremedlemmer Kommune På val år Hallvard Bakka (leiar) Suldal 2015Fylkestinget Hans Petter Tønnessen (nestleiar) Sokndal 2013 Helene Østby Larsen Nærbø 2015 Turid O. Tjøstheim Suldal 2014 Karl Ludvig Ådland Tysvær 2015 Vararepresentantar 1. vararepresentant Arnt Mørkesdal Stavanger 2012 2. vararepres. Robijne M Verstegen Stavanger 2012 Vararepresentant Fridtjof Thorsen Stavanger 2015Fylkestinget Forsand (vara for Hallvard Bakka) Styret har i 2012 hatt 4 møte. Administrasjon hausten 2009 eit samarbeid Styret har hatt ein rekkje Anne M. Frugård var dagleg med Jærmuseet, Bioforsk saker oppe til behandling. leiar i Skogselskapet og AS Vest, Øksnevad vidaregåande Storparten av sakene gjeld Skog i meldingsåret. Erik skole og Fylkesmannen om å økonomi/rekneskap og ulike Faye-Schjøll blei tilsett som oppretta eit landskapslabotiltak på eigedommane som prosjektkoordinator for ein ratorium med tilhøyrande Skogselskapet eig. I samband to-årsperiode og starta opp museumsutstilling. Etter eit med organisasjonsprosesi februar/mars. Dag Okkengrundig forarbeid, blant anna sen i Det norske Skogselskap haug Bævre blei engasjert frå i samarbeid med landska(DnS) har styret fortløpande juli til desember i prosjektet pslaboratorium i Sverige og vurdert utspel og framdrifta Aksjon skogkultur med arDanmark, Norsk skogmusei denne. Medlemshandterbeidsområde Haugalandet og um og Skogbrukets kursinstiinga er no overført til DnS. kontor i Ølen. tutt, er vi no klare for praktisk Kostnader til administrasgjennomføring. Vi har valt å jon, inklusive styreverv, av Dagleg leiar har vore delvis ha eit hovudfokus på skog selskap og organisasjonar er sjukmeldt, og aktiviteten i og klima, men skoghistorie, aukande. Styret har fortsett selskapet har difor vore noko praktisk skogbruk og bruk av diskusjonane rundt rasjonali- avgrensa. Basisfunksjonar tre i kvardagen er og viktige sering gjennom samordning slik som økonomistyring, element. Skogselskapet var med inntil fire nær slekta eigedomsforvaltning og i 2012 med på eit todagars selskap. avvikling av årsmøte er tatt seminar med bl.a. to profeshand om. Rekneskapen mv. sorar frå Sverige og Danmark. Vidare har styret gitt utblir utført av Kristian Hodne tale til sak om kystlynghei AS, Sandnes. Prosjekt klimaskog som utvald naturtype, eit I slutten av februar starta forslag som kan komme til Revisor Erik Faye-Schjøll i stillinga å leggje beslag på store Statsautorisert revisor Reidar som koordinator for blant skogareal i Rogaland. Styret Sund, Stavanger/Åkrehamn. anna prosjekt klimaskogbruk har også skrive innspel til i Rogaland. Prosjektet går Handlingsplan mot framande Frå verksemda over to år i halv stilling og har skadelege artar i Rogaland og Aktiviteten dette året har bl.a. som mål å produsere ei Forvaltningsplan for Aksdal framleis vore noko prega av handbok i korleis ein i praksis naturreservat edellauvskog. sjukemelding, men har tatt kan gjennomføre planting av Styret har også i samarbeid seg opp frå dei siste åra. klimaskogar. med Fylkesmannen tatt på Basisfunksjonane har blitt seg prosjektleiinga i Aksjon tatt hand om og vi har deltatt Prosjekt Tid for skog på skogkultur. Prosjektet er i ho- på ulike arrangement, bl.a. i Haugalandet vudsak finansiert av FylkesNjåskogen i Time, Dyrsnes i I juli kom det enda ein ny mannen. Styret gjekk også Stavanger og EM i motorsagmedarbeidar, Dag Okkenhaug inn for å ta eigaransvaret for skjering på Jørpeland. AktivBævre, som jobba med å få samarbeidsprosjektet Vel itetane innan prosjektarbeid auka skogkultur-aktiviteten Skog Vest. Prosjektet har har vore historisk høgt med på Haugalandet. Dag dreiv lenge vore etterspurt frå nasheile tre tilsette halve året. oppsøkande arbeid mot jonalt hald og skal arbeide grunneigarar som har hogd for auka rekruttering til ulike Landskapslaboratorium dei siste åra og ga gratis yrke i skogbruket. Skogselskapet innleia skogfagleg assistanse i Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2012 forhold til planting, ungskogpleie og andre tiltak for å auke produktiviteten i skogbruket. Prosjektet blei avslutta i desember. Heimeside Heimesida til Skogselskapet i Rogaland kan de vitje her: www.skogselskapet.no/rogaland Heimesida blir oppdatert fortløpande og alle medlemmar vert oppfordra til å vitje den regelmessig for å halde seg oppdatert om kva som til ei kvar tid går føre seg. Kontorlokale Skogselskapet i Rogaland har kontorlokale saman med landbruksavdelinga hos Fylkesmannen i Rogaland på Statens hus i Lagårdsveien 44 i Stavanger. Denne ordninga fører til eit tett og godt samarbeid og er viktig for aktiviteten til Skogselskapet i Rogaland. Skogveke i Njåskogen I samarbeid med bl.a. Jærmuseet og Jæren skoglag as har Skogselskapet arrangert skogveke i Njåskogen. Her fekk elevar på 6. og 7. klassetrinnet vere med å plante tre, måle høgde og alder på tre og å kløyve ved. Samtidig fekk vi gitt eit lynkurs i fotosyntesen og kor viktig det er med berekraftig utnytting av ressursane i skogen. Skogveka blei avslutta med familiearrangement på søndagen med over 700 besøkande. Her blei det lagt opp ei rundløype der besøkande kunne sjå blant anna flotte figurar bli skorne ut med motorsag. Barna fekk snekre hytter og spikke figurar, presisjonsfelling av tre med ”fellejon”, framvising av ulike maskinar og utstyr og vedkløyving. Yngstemann som klarte å kløyve var berre 3 år! Verdens miljøverndag Skogselskapet var godt representert på verdens miljøverndag. Først med ein stand under folkefrukosten i skolegarden på Kongsgård skole der vi delte ut informasjon om alle skogen sine positive sider. Dagen etter var det skogplanting på Dyrsnes ved Stokkavannet. Her fekk barn, og dei vaksne som ville, vere med å plante ut ulike treslag som om nokre år vil bli eit fint innslag langs gangstien. Rådsmøte i Det norske Skogselskap Styreleiar og dagleg leiar deltok på 5 rådsmøte i DnS. På dagsorden stod informasjon om nye prosjekt som er under utvikling der det er ønskjeleg med medverknad frå fylkesskogselskapa. DnS meiner at dei vil få ein mykje betre tilgang på nasjonale prosjekt dersom dei kan vise til ein meir samansveisa landsdekkande organisasjon. Strategiprosessen var også tema, og stemninga blant fylkeslaga verkar meir open for tettare samarbeid, i samsvar med landsstyrevedtaket frå Sortland. Årsmelding og rekneskap blei godkjent utan merknader. Rekneskapen viste eit underskot på kr 15.949. Med låge renter og lite avkastning i aksjeog obligasjonsmarknaden har det i 2012 vore vanskeleg å få balanse i rekneskapen med nøktern drift og dagleg leiar i 2/3 stilling. Info-medarbeidarsamling Samlinga hadde fokus på strategiprosessen med bl.a. større samhandling innan skogselskapsfamilien. Det blei også oppfordra til å setje i gong prosjekt innan skoleskogplanting, gjerne ved å søkje sentrale midlar. Resultata frå fotokonkurransen blant 6. klassingar kalla ”Tre om tre” blei omtala. Vinnaren av konkurransen nasjonalt var ein av få som hadde lagt vekt på ressursutnytting frå skogen. Fylkeskonkurransen i Rogaland blei vunne av Imsland skule i Vindafjord, som har fått eit kamera i premie. Sjå eigen omtale Styremedlem for tre år: Helene Østby Larsen, Hå Frå årsmøtet 2012 Årsmøtet blei dette året arrangert på Karmøy den 6. juni. I tilknyting til årsmøtet blei det i samarbeid med Fylkesmannen halde eit seminar med tittelen ”Sitkagran, trussel eller velsigning”. Bra frammøte, drygt 30 personar, også av ikkje-medlemmer, og gode foredragshaldarar resulterte i eit godt seminar om eit svært aktuelt tema for kystskogbruket. Ulike syn på bruk av framande treslag blei fremma av bland anna forskar Bernt Håvard Øyen frå Norsk institutt for skog og landskap og Erik Thoring frå Naturvernforbundet, avd. Rogaland. Den 7. juni drog årsmøtedeltakarar og andre interesserte på utferd på Karmøy. I løpet av dagen var vi innom viktige rekreasjonsområde i planteskog, såg på kommunen sitt mobile sagbruk, vitja kystlynghei med ulike grader av gjengroing, såg på plantefelt frå skogreisingstida og fekk ein gjennomgang av dei arkeologiske utgravingane på Avaldsnes. vararepresentant: Arnt Mørkesdal valt På årsmøtet møtte 20 røysteføre medlemmer. Hallvard Bakka blei valt til å leia møtet og Anne Frugård førte protokollen. Val Valkomiteen presenterte innstillinga og leia vala. Styremedlem for tre år: Karl Ludvig Ådland, Vindafjord Styreleiar for eitt år: Hallvard Bakka, attval Nestleiar for eitt år: Hans Petter Tønnessen, attval Som følgje av vedtektsendringar skal det veljast første og andre vararepresentant til styret. Vararepresentant for Hallvard Bakka blir utnemnt av Fylkestinget. vararepresentant: Robijne M Verstegen valt Reidar Sund blei attvald som revisor. I valkomiteen går Robijne M. Verstegen ut., Marit Rødland Egeland, Eigersund, blei valt inn i valkomiteen. Leiar for valkomiteen blei Torbjørn Skogen. Valkomité 2012 – 2013 Torbjørn Skogen, leiar, Tysvær – på val 2013 Magne Nilsen, Stavanger – på val 2014 Marit Rødland Egeland, Eigersund – på val 2015 Medlemskontingent Det norske Skogselskap ønskjer å samordna medlemskontingenten i fylkesskogselskapa. På bakgrunn av dette blei medlemskontingenten for 2012 vidareført slik: ordinær årskontingent kr 250 ikkje lenger mogleg å inngå livsvarig medlemskap. For livsvarige medlemmer blir det ei informasjonsavgift på kr 250 6 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2012 Minneord Einar Andreas Berg døde stille 2. mars 2013, etter et kort sykehusopphold på Stavanger universitetssykehus. Han ble 83 år gammel. Einar Berg har hele sitt yrkesaktive liv jobbet med skog og fiske. I 1951- 1952 gikk han på Statens skogskole på Kongsberg. Etter skogskolen fikk han seg arbeid hos Knagenhjelm i Kaupanger og var der ca 1 år. Arbeidet her var sagbruk om vinteren og planteskoledrift om sommeren. Etter å ha vært i Kaupanger søkte han seg jobb ved Vestlandske forstlige forsøksstasjon i Bergen. Her jobbet han i ett år før han søkte seg til Rogaland Skogselskap i Stavanger hvor han begynte høsten 1954. Han arbeidet her i 41 år frem til han ble pensjonist i 1995. Etter hvert som det ble mindre å gjøre på planteskolene, omskolerte han seg til fiskeriteknikker. Da hadde han både skog og fiske som arbeid. I 1967 startet Einar opp arbeidet med analysering og utarbeiding av driftsplaner for fiskevann her i fylket. Han mente selv han hadde verdens beste jobb med kontorarbeid om vinteren og utearbeid med fiske i sommerhalvåret. 250 rapporter er skrevet om fiskevannene i Rogaland fylke. Der har Einar skrevet om næringsforholdene i vannet, surhetsgrad, gyteforhold samt annen informasjon om vann og fiskeforholdene. Alle rapportene er gjort tilgjengelig på Internett hos Fylkesmannen i Rogaland. Einar Berg er godt kjent i Rogaland sine Jeger og fiskeforeninger. Han var den første i fylket som fikk elektrisk fiskeapparat til bruk ved fanging av stamlaks i elvene. Jeger og fiskeforeningene i fylket ringte han, og han stilte alltid opp for å hjelpe til med å fange laksen, enten det var i helger eller kvelder. Einar Berg var også den første i fylket som utarbeidet skogstier i kommunene. Dette til glede for turgående. Skogeiendommen Stråtveit i Vin- dafjord ble kjøpt av AS Skog i 1972. Foruten å drive utplanting av trær, la Einar ned ett betydelig arbeid her. Han sto i spissen for å restaurere 11 hus som sto til nedfall på eiendommen. Smie, sagbruk, rorbu, tresjeløe, samt andre hus, ble restaurert hus for hus. Stråtveit fremstår nå som ett museum for alle som tar turen opp. På Stråtveit er det også en skogsti som forteller om driften av gården i gamle dager. Lære med skogen var en annen aktivitet som fulgte stillingen til Einar. Mange er de lærere som har vært på kurs og lært å sette opp skuespillet ”den levende skogen”. Einar var en usedvanlig snill person som var godt likt av alle. Han brydde seg om sine medmennesker og stilte opp om noen trengte hjelp. Han vil bli dypt savnet. Vi lyser fred over Einar Berg sitt minne. Hallvard Bakka og Hans-Petter Tønnessen Skogselskapet i Rogaland og AS Skog Eigedomar og Verksemd Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2011 7 Skogselskapet sine eigedommar Skogselskapet eig fire mindre eigedommar rundt om i fylket. På større og mindre delar av desse eigedommane har Norsk institutt for skog og landskap lagt ut ulike typar forsøksflater. Skogselskapet ser det som ei viktig oppgåve på denne måten å kunna medverka til stadig større kunnskap om skog og skogbruk i Rogaland. Sjølv om inntektspotensialet er avgrensa på desse eigedommane, krev dei ein del innsats i form av forvaltning av skogen, vedlikehald av vegar, bygningar og gjerdehald, jaktutleige mv. Hansaskogen (Vassmyr) i Vindafjord Totalarealet er ca. 750 dekar, og det produktive 330 dekar. Store delar av eigedommen blei planta med gran og sitkagran på 1960- og 70-talet. Tilveksten er difor no ganske høg, sjølv om det manglar grøftereinsk på Vassmyr. Det står ei skogkoie/jakthytte på eigedommen. Jakta blir utleigt. Skogselskapet er med i Vassmyrvegen vegforening. Breidablikk, Finnøy Totalarealet er ca. 48 dekar, og mest heile arealet er produktivt, for det meste superbonitet. Skogen er nytta til forsøk av Norsk institutt for skog og landskap. Eit av dei nyare forsøka er frå 1983 og er eit proveniensforsøk med sitkagran. Axel Heibergs plantefelt (Auestadskogen), Gjesdal Totalarealet er ca. 340 dekar, medan det produktive arealet er ca. 175 dekar. Også på denne eigedommen det lagt ut mange forsøksflater, bl.a. fleire produksjonsflater med ulike granartar. Jakta er utleigt. Storskogen (Lomeland), Eigersund Totalarealet er ca. 470 dekar. Ca. 310 dekar er produktiv skog. Store delar av skogarealet er lagt ut til forsøk, og då for det meste ei lang rekkje produksjonsforsøk med mange ulike treslag, både bartre og lauvtre. AS Skog – rapport 2012 AS Skog er eit frittståande aksjeselskap. Skogselskapet er største aksjonær, og desse to selskapa har felles administrasjon i Stavanger. AS Skog sine verksemder • skogforvaltning • jakt- og hytteutleige • tomtefeste • gardsmuseum • forsking og utvikling Om selskapet si verksemd seier § 3: «Selskapets formål er gjennom innkjøp av velskikkede eiendommer i Rogaland fylke å drive rasjonell skogplanting samt hva hermed står i forbindelse.» Styret Hans Petter Tønnessen (leiar), Lorentz Birger Nilssen (nestleiar), Berge Gunnar Helle, Arnt T. Mørkesdal og Terjer Hidle. Vararepresentantar: Else Stråtveit Kalkvik og Hallvard Bakka. Revisor Statsautorisert revisor Reidar Sund, Åkrahamn Generalforsamling Det blei halde generalforsamling i A/S Skog i Lagårdsvegen 44/Sand, torsdag 28. juni 2012. 67,48 % av aksjane var representert. Arnt Mørkedal og Terjer Hidle vat på val. Begge to vert attvald til styret. Også vararepresentantane Else Kalkvik og Hallvard Bakka blei attvalde. Statsautorisert revisor Reidar Sundt blei attvalt som revisor. Årsmelding og årsrekneskap for 2011 vart godkjent. Selskapet sin administrasjon Anne Frugård er dagleg leiar i selskapet i 1/3 stilling, men har store delar av 2012 vore sjukmeldt. Aktiviteten i selskapet har difor vore redusert til eit minimum. Rekneskapen blir ført av Kristian Hodne regnskapskontor. Kommunal skogforvaltning i Suldal, Vindafjord, Eigersund og Bjerkreim har vore hjelpsame i høve praktiske spørsmål kring eigedomane, samt generelt tilsyn. 8 Stråtveitgarden, Vindafjord Med eit totalareal på 3364 dekar og produktivt skogareal på 1180 dekar er dette den største eigedommen til AS Skog. Garden har ei rekkje eldre hus, og det er planta ein del sjeldsynte treslag rundt på eigedommen. Jaktrettar på seks hjortar blir leigt ut. Utanom jaktsesongen blir også våningshuset leigt ut på helge- og vekebasis. Ein eigedom med så stor eigedomsmasse har stort behov for tilsyn og vedlikehald. Det arbeidast no med utskifting av bordkledning og ein del vindauge på våningshuset. Det er skogsbilveg heilt fram til Stråtveit, og AS Skog er med i Stråtveitvegen skogsvegforening. Hamra skog, Suldal Eigedommen er 2020 dekar, skogarealet er 1670 dekar. Mykje av den mest tilgjengelege skogen er hogt og arealet er tilplanta. Det er framleis eit visst behov for ungskogpleie og anna vedlikehald. Hjorte- og rådyrforvaltning skjer gjennom grunneigarstyrte Jelsa/Erfjordhalvøya viltlag. Det er jaktrettar på fem hjortar og 12 rådyr. Alt blir leigt ut. AS Skog er med i Slåttevegen vegforening og dessutan medeigar i Øykhagevegen. Totalarealet er 432 dekar, skogarealet er 323 dekar. Deler av denne eigedomen er leigt ut til diverse industri- og Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2012 handelsverksemder. AS Skog har difor gode leigeinntekter frå denne eigedommen. Det er no ønskje om å leiga ytterlegare eit areal i Haganeset. Det er dessutan leigt ut eit areal til flisterminal for Bio Dalane AS. Lien skog, Bjerkreim Arealet er 561 dekar, kor av 550 dekar er produktiv skog. Det er ein del forsøksfelt i denne skogen. Det er dei siste åra hogd både sitkagran, edelgran og norsk gran på eigedommen. Alle hogstflater blir planta til med kvalitetsskog. Haganeset skog, Eigersund Totalarealet er 432 dekar, skogarealet er 323 dekar. Deler av denne eigedomen er leigt ut til diverse industri- og handelsverksemder. AS Skog har difor gode leigeinntekter frå denne eigedommen. Det er no ønskje om å leiga ytterlegare eit areal i Haganeset. Det er dessutan leigt ut eit areal til flisterminal for Bio Dalane AS. Alle skogeigedommane til AS Skog er forsikra i forsikringsselskapet SKOGBRAND. Bli med i team skogselskapet! Team Skogselskapet ble etablert sommeren 2012 som et resultat av Skogselskapets satsing på temaet Skog og Helse. Team Skogselskapet har nå nesten 100 medlemmer, medlemskapet får man ved å bestille drakt enten for sykling eller ski. Drakten gir eksklusiv rett til å stille for team skogselskapet i ritt og renn. Drakter kan bestilles fra [email protected] Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2012 9 10 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2012 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2012 11 12 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2012 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2012 13 VEDTEKTER FOR SKOGSELSKAPET I ROGALAND Gjeldende fra 14. september 2011 § 1: SELSKAPETS FORMÅL Skogselskapet i Rogaland har som formål å fremme forståelsen av skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogbruk. § 2: SELSKAPETS SAMMENSETNING Skogselskapet i Rogaland består av: a) Direkte medlemmer b) Støttemedlemmer, som er lag, foreninger, institusjoner, kommuner, allmenninger, banker, bedrifter o.l. som vil støtte Skogselskapets arbeid. Den samlede kollektive kontingent for medlemmer sendes forskuddsvis til Det norske Skogselskap innen 20. april i henhold til medlemsliste. Fylkesskogselskapene skal ved opptreden utad, f.eks. på brevark, gi uttrykk for at de er tilsluttet Det norske Skogselskap. § 6: ÅRSMØTE Årsmøte skal holdes hvert år til tid og sted som styret bestemmer. Bekjentgjørelse skjer på betryggende måte og med minst to ukers varsel. Årsmøtet ledes av en valgt møteleder. Stemme på årsmøtet har fylkesskogselskapenes direkte medlemmer og utsendinger fra tilsluttede lag og foreninger. Hvert lag har en stemme. For å være valgbar til tillitsverv i fylkesskogselskapet må vedkommende ikke ha fylt 70 år. Styrets medlemmer har ikke stemmerett når det gjelder årsmelding og regnskap. c)Æresmedlemmer Årlig betalende medlemmer som i to år, tross påkrav ikke har betalt kontingent, betraktes som uttrådt av Skogselskapet. Medlemmer av fylkesskogselskapet er samtidig medlemmer av Det norske Skogselskap. Skogselskapet i Rogaland står tilsluttet Det norske Skogselskap og samarbeider med dette. § 3: SELSKAPETS ADMINISTRASJON Selskapet ledes av styret med bistand av sekretær og annet administrativt personale. Selskapets høyeste organ er årsmøtet. § 4: STYRETS SAMMENSETNING Skogselskapet skal ha et styre på 5 medlemmer med tre varamedlemmer. Ett medlem med varamedlem oppnevnes av Rogaland fylkesting De fire øvrige medlemmer med første og andre varamedlem velges av årsmøtet. Styrets medlemmer har en funksjonstid på tre år. De fire årsmøtevalgte medlemmer trer ut av styret etter tur. Første og andre varamedlem velges for ett år om gangen. Dersom det foreslås gjenvalg på en representant etter to perioder i styret, skal det stilles motkandidat. Ekstraordinært årsmøte kan sammenkalles når styret finner det nødvendig, eller når det kreves av minst 20 medlemmer. Over årsmøtets forhandlinger føres møtebok, som undertegnes av møteleder og minst to medlemmer som velges på årsmøtet blant de fremmøtte stemmeberettigede. § 7: VEDTEKTSENDRINGER OG OPPLØSNING Endring av disse vedtekter kan vedtas av årsmøtet med to tredjedels flertall. For å kunne bli behandlet på årsmøtet må forslag til vedtektsendring sendes inn skriftlig til styret minst tre måneder før årsmøtet. Skogselskapets vedtekter skal forelegges Det norske Skogselskaps landsstyre til godkjenning. Styret er beslutningsdyktig når leder eller nestleder og minst to styremedlemmer eller vararepresentant er tilstede. Vedtaket må da være enstemmig. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme. § 5: STYRETS GJØREMÅL Styret ivaretar Skogselskapets interesser, forvalter dets midler og eiendommer og fremmer dets formål på betryggende og best mulig måte. Det påligger årsmøtet å: a) Behandle styrets årsberetning (årsmelding). b) Behandle Skogselskapets årsregnskap. c) Velge medlemmer og varamedlemmer til styret, og blant styrets medlemmer velge leder og nestleder for ett år. d) Velge revisor for ett år. e) Velge delegater til Det norske Skogselskaps landsmøte. f) Velge valgkomitè på tre medlemmer. Av disse tre uttrer ett medlem hvert år,første gang etter loddtrekning. Årsmøtet velger også valgkomitèens leder. g) Utnevne æresmedlemmer. h) Fastsette medlemskontingent. i) Behandle andre saker fremmet av styret. Beslutningene fastsettes med simpelt flertall. I tilfelle stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Ved omdisponeringer eller salg av større eiendommer (skogeiendom, planteskole eller annen fast eiendom), forberedes dette av styret for årsmøtet, som fatter endelig vedtak. Styret ansetter (eventuelt avskjediger) selskapets funksjonærer, fastsetter deres lønn og i tilfelle instruks for deres arbeid. Styret kan velge et engere arbeidsutvalg med styrets leder og nestleder som selvskrevne medlemmer. Til fremme av Skogselskapets formål kan styret oppnevne tillitsmenn (representanter for regioner, en eller flere kommuner.) Forslag til oppløsning av fylkesskogselskapet legges fram for årsmøtet. Dersom forslaget oppnår to tredjedels flertall, skal det forelegges påfølgende årsmøte til endelig vedtak med to tredjedels flertall. Styret forbereder årsmøtet og legger fram for dette årsmelding og revidert regnskap, dessuten oversikt over prioriterte arbeidsoppgaver for det kommende år. Blir fylkesskogselskapet oppløst, tilfaller dets midler og eiendommer Det norske Skogselskap og skal av dette nyttes til beste for skogbruket i Rogaland fylke. Styret skal hvert år utarbeide virksomhetsplan med budsjett som skal sendes Det norske Skogselskap. § 8: IKRAFTTREDEN Disse vedtekter er vedtatt av årsmøtet i Skogselskapet i Rogaland den 19. mai 2011, godkjent av styret i Det norske Skogselskap den 14. september 2011, og gjort gjeldende som Skogselskapet i Rogaland sine vedtekter fra 15.september samme år. Over styrets forhandlinger føres møtebok. Utskrift av møtebok sendes til Det norske Skogselskap så snart den er godkjent. Årsberetning og revidert regnskap sendes til Det norske Skogselskap innen 20. april hvert år etter fastsatte regler. Rapport frå Rogalandsskogbruket 14 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2012 Kompetanse og politikk i skogbruket fylkesskogsjef Lars Slåttå ”Med kunnskap skal landet byggjast,” heitte det før i tida. I dagens samfunn er det slett ikkje alltid lett å sjå at dette er ei ofte brukt rettesnor; heller ikkje i skogsektoren. Det er snarare slik at det som det er politisk fleirtal for blir ei sanning, uavhengig om det finst erfarings- eller forskingsmessig grunnlag. Kampen om sanninga I skogbruket ser vi frå tid til annan at kunnskap og kompetanse må vika for politiske trendar. Slik er det sikkert på andre fagfelt også. Vi trur dette på sikt er ein farleg veg å gå. Det gamle ordtaket gjeld framleis, sjølv om det av og til kan vera mest lettvint å oversjå fakta. Vi opplever også meir enn før ein kamp om kva som er sanninga. Sjølv gamle sanningar som stadig har blitt fornya gjennom ny forsking, ser vi i dag det blir stilt spørsmål til av enkeltpersonar. Det synest nærast å vera ein regel at trass i at det finst solide forskingsresultat blant forskingseliten frå inn- og utland, så er det alltid mogleg å finna ein forskar eller professor som er grunnleggjande usamd. I ei tid der evna til å utnytta slik usemje til eigen fordel er høgt utvikla hos mange, blir det fort politiske resultat som står i grell kontrast til majoriteten av forskingsresultata. No er det også slik at ikkje alt som var sant i går, nødvendigvis er sant i dag. Ny kunnskap gjennom ny forsking og nye forskingsmetodar kan i nokre tilfelle snu opp ned på gamle sanningar. Det er viktig at skogsektoren held seg oppdatert på dei siste forskings- eller erfaringsdanna sanningane. Problemet er når praksis blir endra grunna reine politiske vedtak – ofte påverka av pressgrupper i samfunnet. Frå fag til generalistar Vi ser også fleire stader i offentleg forvaltning at fagfolka blir erstatta av generalistar. Ofte medfører dette at forvaltninga fjernar seg frå dei det skal drivast forvaltning overfor. Vi ser også eksempel på dette innan landbruksforvaltninga. Viss ei slik utvikling får halda fram over tid, blir forvaltninga etter kvart framande overfor den næringa den skal ha eit ansvar for. Næringa blir ikkje forstått fordi forvaltninga ikkje lenger har kompetanse på dei aktuelle fagfelta. Forvaltninga greier heller ikkje å kommunisera med næringa på ein fullgod måte når den verken har kunnskap eller kjennskap til det operative og utøvande landbruket. Færre fagfolk i skogbruket Kompetansen innan skogbruksfag er under sterk nedbygging. Dette merkast nok etter kvart i heile landet, men sterkast ser vi det i skogreisingsstrok. Talet på personar som arbeider i offentleg skogforvaltning er sterkt nedbygd både i kommunane og på fylkesnivå. Talet på årsverk som jobbar med skogbruk er bygd endå kraftigare ned fordi stadig fleire av oss med skogbruksansvar også har fått andre fagområde å ta hand om. Vi ser også at stadig fleire med eit ansvar for skogforvaltning ikkje har skogfagleg utdanning. Funksjonærar som har ansvar for mange fagfelt, legg ofte fokuset der dei får mest att for det, anten i form av klapp på skuldra av overordna, lønnsauke eller godt omdømme i bygda. Då ser vi at personar med god skogkompetanse ikkje nødvendigvis driv god skogforvaltning. Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2012 Og sjølv om enkelte av desse funksjonærane ofte har lite skogkompetanse, ser vi også at det er desse som har vanskelegast for å finna tid/interesse for å delta på kurs og samlingar på skogområdet. Sjølv om dette kan seiast å vera ei naturleg følgje av utviklinga, fører det til endå raskare reduksjon av skogkompetansen i området. Samfunnet er tent med høg kompetanse Skognæringa sjølv prøver å byggja opp skogkompetanse. Men med små marginar og stor konkurranse om både dei beste hovuda og om tømmerstokken, kan vi slå fast at næringa på langt nær greier å erstatta alle årsverka som blir borte i det offentlege. Også næringa slit med å få tak i personell med tilstrekkeleg høg skogfagleg kompetanse. Dessutan er langsiktig ressursforvaltning i skogbruket ofte meir ei samfunnsoppgåve enn næring, og vi kan difor ikkje rekna med at private i stor grad skal kunna ta på seg slike oppgåver. Liten etterspørsel over lang tid etter høgt utdanna skogbrukarar har også medført at svært få i dag tek skogbruksutdanning på høgskole- og universitetsnivå. Dette har dei siste åra resultert i at det er svært vanskeleg å rekruttera til stillingar som krev skogbrukskompetanse. Utfordringane er naturleg nok størst i landsdelar som ikkje har tradisjonar for skogproduksjon. Det er i dag eit klart missforhold mellom dei politiske føringane om at skogbruket også i framtida skal vera ei viktig næring i landet, og ei av løysingane i klimaspørsmålet, og den tydelege nedbygginga av skogkompetanse i mest alle ledd som vi i dag er vitne til. 15 Skal skogbruket yta det Stortinget forventar, må det også leggjast til rette for produksjon og bruk av skogkompetanse på ein heilt annan måte enn i dag. Både privat og offentleg vil det i framtida vera behov for mange med kompetanse på bachelor- og masternivå (tidlegare kalla skogteknikar og forstkandidat). Men i det operative skogbruket er det også behov for mange fleire med lågare skogbruksutdanning. Det må difor dei neste åra gjerast ein større innsats på å motivera ungdom til å ta skogbruksutdanning på alle nivå. Ikkje minst gjeld dette Vestlandet. Verdiskapinga frå skogen på Vestlandet vil på grunn av skogreisinga kunna mangedobla seg dei neste 20 åra, og det vil i stor grad også komma distrikta til gode. Men dette er ikkje mogleg utan mange fleire skoginteresserte dyktige ungdommar med bl.a. skogbruksutdanning. 16 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2012 Unngå at investeringane i skogen forvitrar fylkesskogmeister Stein Bomo Berre det siste året er det investert i omlag 15 km med skogsveg og 1 200 daa med planting i Rogalandsskogane. Alle skogkultur- og infrastrukturtiltak må følgjast opp for å sikre forventa avkastning. Gode rutinar for oppfølging og jamt vedlikehald vil vere effektivt for å unngå at investeringane forvitrar. Ser vi nærare på kva som er investert dei siste 20- 30 åra i Rogalandsskogane, er det relativt store investeringar som krev årleg, eller periodevis vedlikehald for å unngå at delar, eller heile investeringa går tapt. Tal frå skogfondsrekneskapen viser at vedlikehaldsaktiviteten på skogsbilvegar og ungskogpleie er langt under det som er forsvarleg for å kunne gi ei normal avkastning på investeringane. Regelverket Det er i skogbrukslova med tilhøyrande forskrifter krav om vedlikehald av både veg- og skogkulturinvesteringar. For skogsvegar med offentleg tilskot betyr det at vegen skal haldast vedlike i same standard som då den blei bygd. For planting er det eit krav om tilfredstillande forynging med eit minimum av tal planter per dekar. Krav om tilfredstillande forynging er først oppfylt når tal planter/dekar er i orden og konkurransen frå anna vegetasjon er overvunne. I praksis betyr dette at felta må følgjast opp minst i 15-20 år etter planting. Det enkle er ofte det beste Oppskrifta er ofte enkel for å unngå store tap. Her kan både forvaltning og skogeigarane utgjere ein forskjell gjennom blant anna å etablere gode rutinar for oppfølging/ettersyn. Eit jamt vedlikehald er rimelegast over tid. Nyare forsking har blant anna for skogsbilvegane vist at skippertaksmetoden kostar vesentleg meir enn eit jamt vedlikehald. For skogkultur – ungskogpleie er det svært viktig å komme på rett tidspunkt, spesielt på gode bonitetar. Her kan det fort vere for seint. Gamle og overgrodde felt bør ha siste prioritet, eventuelt la dei stå urørt fordi det ikkje vere særleg økonomi i å rydde desse. Faren for kollaps vil ofte vere stor når du opnar opp eldre og overgrodde felt som har komme altfor langt. For sein ungskogpleie kan samanliknast med to kassar eple. Den eine kassen har begynt å rotne, medan den andre er fersk og fin. Prioriterer du då å ete opp dei rotnande epla først, risikerer du til slutt sitjande att å eta berre rotne eple. Det handlar også i stor grad om å vere litt i forkant – komme i gang med tiltak før det er for seint. Nøkkelrolla spelar skogeigaren som med liten innsats ofte kan hindra store tap. Forvaltning og næringsorganisasjonar vil også vere viktige pådrivarar for oppfølging av investeringane og gjennomføring av ulike vedlikehaldstiltak. Når vegen er borte er det for seint. Då er det irriterande i vita at det hadde vore nok med den eine søndagsturen før hauststormane sette inn for å fange opp den eine tette stikkrenna som ”velta heile lasset”, eller at ein burde hatt ein runde med veghøvelen for å få tilbake kuven på vegen. Alternativt er ein rask runde i plantefeltet med ryddekniven undervurdert for å sikre full produksjon og tilslag. Blir det avdekt større vedlikehaldsbehov er hjelpa som regel i nærleiken. Ein telefon til ein av dei mange gode hjelparane rundt om i kommunane, skogeigarlag og tømmerkjøparar, eller naboen, er som regel nok. Med gode økonomiske rammevilkår til ulike tiltak er det berre å gå i gong. Lykke til med å ta vare på dei alle dei gode skoginvesteringane for garden, bygda og storsamfunnet! Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2012 17 Klipp fra avisene Kristisk til vern av kystlyng Rogalandskogbruket i tal Skogstatistikk for år 2012 Rogalandskogbruket i tal Produktivt skogareal Ståande tømmervolum (m/bark) Produktivt skogareal Årleg tilvekst Ståande tømmervolum (m/bark) Skogfondskontoar Av Seniorrådgivar Morten Svanes 1 400 000 daa 17 600 000 m3 1 400 000 510daa 000 m3 17 600 000 m3 5 747 Rogalandskogbruket ii tal dskogbruket Rogalandskogbruket tal Årleg tilveksti tal Rogalandskogbruket i tal Skogfondskontoar Produktivt skogareal Utbetalte statstilskot gareal Produktivt skogareal 510 000 m3 5 747 1 400 400 000 000 1 17 600 000 1 400 17 6002012 000 510 000 17 600 510 000 0 2012 5 747 510 000 354 200 0 5 747 5 747 476 754 3541200 1 400 000 daa 17 600 000 m3 1 400 000 510daa000 m3 17 600 000 m3 510 000 5 m3747 Rogalandskogbruket tal Ståande tømmervolum Produktivt skogareal i (m/bark) mervolum (m/bark) Ståande tømmervolum (m/bark) Tiltak / År Utbetalte statstilskot Årleg tilvekst Ståande tømmervolum (m/bark) Produktivt skogareal Årleg tilvekst Miljøtiltak Tiltak /tømmervolum År i skog(m/bark) Ståande tilvekst Skogfondskontoar Årleg toar Skogfondskontoar Taubane Årleg tilvekst i skog Miljøtiltak Skogfondskontoar Skogfondskontoar Skogkultur Taubane Tiltak / År Miljøtiltak i skog Taubane Skogsvegbygging Skogkultur Fyrstegongstynning Skogbruksplanlegging Andre tiltak i skogbruket Kystskogbruket* Skogsvegbygging Skogbruksplanlegging Energiflistilskot Kystskogbruket* Utsiktsrydding langs veg Energiflistilskot Utsiktsrydding langs veg Vegvedlikehold Vegvedlikehold Totale utbetalingar til skogbruksformål Totale utbetalingar til skogbruksformål 2012 0 354 200 1 476 754 0 611 765 1 740 339 800 000 1 665 808 184 595 75 000 200 000 7 108 461 2011 2010 2 02010 0 2009 2011 m3 239 260 0385 960 0 0 529 1 145 607 1 900 863529 5762 0791 239 260 385 960 1 476 754 2 079 094 1 70 0 1 145 607 1 900 0 863 24 600 0 2012 0 242006 600 712005 72004 500 592 2010 2009 2007 611 765 2008 242011 964 443 2010 2010 2009 2010 20 2 0 2011 2012 0 12 000 02011 9 030 0 2008 0 611 765 24 964 71 443 59 410 339 003 854 0 0 0 385 960 1 740 5292012 576 146 800 133879 5402011 71 1701 103 1102010 706 82 110 1 6332 0 0 0 0 0 12 0 000 740 339 8791003 854 61 500 928 250 16 1 9001863 2 079 094 1 035 663 593497 4841 000 1103 860 443 01 633 628 939 800 000 354 200 239 260 385 960 529 0 36 0576 0800 24239 600 000 10239 500 529 38 890 19146 800 6 600 3547 500 200 385 960 260 385 960 133 5295 800260 000 497 000 61 500 250 576 1 476 665 808 41 682 132145 493 121 807 750 124 255 2 079 273 71 443 1 59 410 939 260 94 8511 900 77 058 754 607 863 354 200 239 385 960 529 1 1145 1808 476 754 900 863 1 2 079 607 1 900 1 035 863273 663 12 593 079 4 665607 493 121 807 750 918 1 103 854 1 6331 928 1 680 550 970145 909 457094 021 479 140 919 949 184 595 5 840 23 312 645 0 24 600 476 754 141145 1 900 863 2 079 61 500 170 607 600 000 650 800 0250 576 24 0 6000 5 840 70 0500 24 000 600 36 000 107 75 1841595 23 312 64 000 820 807 750 273 000 370 000 370 000 273 370 000 75 918 000 40 000 750 370 000 511 611 765 71 443 59 0 550 0410 79 75964 000 273 750 24 24 611 765 71 44340 000 24 24 964 964 59 71 600 443 41 511 682 250 32 59 23 312 64 820 200 000 1 740 339 879 003 1 103 854 1 633 273 750 511 250 611 765 24 964 71 443 59 200003 879 1000 7401339 103 854 879 1 633 003928 1 103 1 680 854550 1 970 6339 7 108 461 3 324 795 4 032 5 800 000 497 000 61 500 250 1461 740 339 879 003 1 1653 103 854 1 410 633 108000 3 3243795 032 5 2410 072 3 51 4 6537 032 5 410 072 3 502 695 152497 5424250 3653 501576 405 706 9310853 497 800 000 61 500 000 61 704 500 250 41 5 747 Skogkultur Fyrstegongstynning Utbetalte statstilskot Utbetalte statstilskot e statstilskot Utbetalte statstilskot Fyrstegongstynning Andre tiltak i skogbruket Tiltak / År Utbetalte statstilskot Tiltak / År Andre tiltak i skogbruket daa daa m3 daa m3 m3 m3 2011 2012 0 Skogsvegbygging Miljøtiltak 239 260 Tiltak / Årii skog g Miljøtiltak skog 01 145 607 Skogbruksplanlegging Taubane Miljøtiltak 0 Taubane i skog 354 200 Kystskogbruket* 24 964 Skogkultur Taubane Skogkultur 1 476 754 879 003 Energiflistilskot Fyrstegongstynning Skogkultur nning Fyrstegongstynning 0 497 000 493 121 Utsiktsrydding langs veg Andre tiltak i skogbruket Fyrstegongstynning kogbruket Andre tiltak i skogbruket 611 765 5 840 Vegvedlikehold Skogsvegbygging Andre tiltak i skogbruket ging Skogsvegbygging 1 740 339 40 000 Totale utbetalingar til skogbruksformål Skogbruksplanlegging Skogsvegbygging nlegging Skogbruksplanlegging 800 0003 324 795 summen organisert virkesomsetning skogdagmidlar som nå inngår i kystskogbruket * Tal Tal førfør 20082008 er summen av organisert virkesomsetning og skogdagmidlar som nå inngår iog kystskogbruket Kystskogbruket* 1 808 493 121 750 273 **Skogbruksplanlegging Tal før 2008 erersummen avav organisert virkesomsetning og skogdagmidlar i kystskogbruket 800 000 497 000 61550 500000 250 et* Kystskogbruket* 1 665 808 som nå inngår 493 121 1 665 665 808 807 750 493273 121918 807 807 750 370 2730 Energiflistilskot 184 595 5 840 23 312 64 Kystskogbruket* 1 665 808 493 121 807 750 273 t Energiflistilskot 184 595 5 840 184 595 23 312 5 840 64 820 23 312 64 Tildelt og utbetalt tilskot i 2012 Utsiktsrydding langs veg 75 000 40 000 273 511 Tiltak / År Ansvar pr 1.1 Løyvd - indratt Utbetalt Ansvar 31.12 184 595 5511 840 23 750 312 64 langs veg Energiflistilskot Utsiktsrydding langs veg 75 000 40 000 75 000 273 750 40 000 250 273 750 511 Tildelt og utbetalt tilskot i 2012 Miljøtiltak i skog 0 0 0 0 Vegvedlikehold 200 000 Utsiktsrydding langs veg 75 40 000 273 750 511 Taubane// År 0 354 200 0 d Vegvedlikehold 200 000 354 200 Ansvar 200 000 Tiltak År Ansvar pr 1.1 Løyvd - indratt Ansvar 31 Tiltak pr 1.1 Løyvd - indratt UtbetaltUtbetalt Ansvar 31.12 Skogkultur utbetalingar til skogbruksformål 0 1 476 754 1 476 754 7 108 0 Totale 461 3 324 795 4 653 032 410 Vegvedlikehold 200 000 Miljøtiltak i skog 0 0 0 ingar til skogbruksformål Totale utbetalingar til skogbruksformål 7 108 461 3 324 795 7 108 4 461 653 032 3 324 5 410 795 072 4 653 3 502 032 695 305 5 152 410 5 Miljøtiltak i skog 0 0 0 Fyrstegongstynning 0 0 0 0 *Taubane Tal før 2008 er summen av organisert virkesomsetning og skogdagmidlar som nå inngår i kystskogbruket Totale utbetalingar til skogbruksformål 7 108 461 3 324 795 4 653 032 5 Andre tiltak2008 i skogbruket 996 210 709som 611 765 661 0 0kystskogbruket 354 200 354 200354 200 0 410 summen av organisert *Taubane Tal før virkesomsetning er summen av ogorganisert skogdagmidlar virkesomsetning som nå inngår og717 skogdagmidlar i kystskogbruket nå inngår i595 354 200 Skogsvegbygging 6 860 313 2 103 258 1 740 339 232 *Skogkultur Tal før 2008 er summen av organisert virkesomsetning og skogdagmidlar som nå inngår7 i223 0kystskogbruket 1 476 754 476 754 0 Skogkultur 1 4761 754 1 476 754 Skogbruksplanlegging 1 768 246 400 000 800 000 1 368 246 0 Kystskogbruket* 2 140 227 628 581 1 665 808 1 103 Fyrstegongstynning 0 000 0 0 0 0 Fyrstegongstynning 0 0 Energiflistilskot 0 184 595 184 595 0 Andre tiltak i skogbruket 996 717 210 709 611 765 595 661 Utsiktsrydding langs veg 75 000 0 75 Ansvar 000 0 Andre i skogbruket 996 717 210 709 611 765 Ansvar 595 Tiltak //tiltak År pr Løyvd -- indratt Utbetalt 31 Tiltak År Ansvar0pr 1.1 200 Løyvd - indratt pr 1.1 1.1 Utbetalt Løyvd Ansvar indratt 31.12 Utbetalt 31 Vegvedlikehald 000 200 000 0 Skogsvegbygging 6Ansvar 8606313 2 103 258 1 258 740 339 7 223Ansvar 232 Skogsvegbygging 860 313 2 103 1 740 339 7 223 Miljøtiltak i skog 0 0 0 Sum alle ordningar 11 840 503 5 558 097 7 108 461 10 290 139 Tiltak / År Ansvar pr 1.1 Løyvd indratt Utbetalt Ansvar 31 g Miljøtiltak i skog 0 0 0 0 0 0 0 Skogbruksplanlegging 1 768 246 400 000 800 000 1 368 246 Midlar er overført frå skogsvegbygging til kystskogbruket. Skogbruksplanlegging 1 768 246 400 200 000 800 200 000 1 368 Taubane 354 354 Miljøtiltak i skog 0 0 0 Andre tiltak i skogbruket er i stor grad ekstra skogkultursatsing. Kystskogbruket* 2354 140200 227 354 628 581 665 808 1 103 000 Taubane 0 0 200 3541 200 0 354 200 Kystskogbruket* 2 140 227 628 200 581 1 1 354 665 754 808 1 103 Skogkultur 1 754 Taubane 0 354 Energiflistilskot 184 595 184 595 0 Skogkultur 0 1 476 7540 1 476 0 754 1 476 476 754 10 476 476 200 754 Energiflistilskot 0 184 595 184 595 Fyrstegongstynning 0 0 Skogkultur 0 754 10 476 754 Utsiktsrydding langs veg 75 000 0 75 0 nning Fyrstegongstynning 0 0 0 0 1 476 0 000 0 Utsiktsrydding langs veg 75 717 000 0 000611 75 765 000 Andre tiltak i skogbruket 996 210 709 Vegvedlikehald 0 200 000 200 0 595 Fyrstegongstynning 0 0 0 kogbruket Andre tiltak i skogbruket 996 717 210 709 996 717 611 765 210595 709661 611 765 595 Vegvedlikehald 0 200 000 200 000 Skogsvegbygging 6 860 313 2 103 258 1 740 339 7 Sum alle ordningar 11 840 503 5 558 097 7 108 461 10 290 139 Andre tiltak i skogbruket 9961717 210 709 611 765 595 ging Skogsvegbygging 6 860 313 2 103 258 6 860 313 740 339 2 103 7 223 258232 1 740 339 7 223 223 Sum alle ordningar 11 840 503 5 558 097 7 461 10 290 Midlar er overført frå skogsvegbygging til kystskogbruket. Skogbruksplanlegging 1 768 246 400 000 800 1 368 6 258246 1 108 740 339 7 nlegging Skogsvegbygging Skogbruksplanlegging 1 768 246 400 000 1 860 768 313 246 800 000 2 103 400 1 368 000 800 000 000 1 223 368 Midlar er overført frå skogsvegbygging til kystskogbruket. Andre tiltak i skogbruket er i stor grad ekstra skogkultursatsing. Kystskogbruket* 2 140 227 628 581 1 665 808 103 Skogbruksplanlegging 1 768 246 400 000 800 000 1 et* Kystskogbruket* 2 140 227 628 581 2 1401227 665 808 628 1 103 581000 1 665 808 1 368 103 Andre tiltak i skogbruket er i stor grad ekstra skogkultursatsing. Energiflistilskot 0 184 595 184 595 Kystskogbruket* 2 140 227 628 581 1 665 808 1 103 t Energiflistilskot 0 184 595 184 0 595 184 595 0 184 595 Samanstilling av hogst, planting og ungskogpleie, daa Utsiktsrydding langs veg 75 000 0 75 000 Energiflistilskot 0 184 595 184 595 langs veg Utsiktsrydding langs veg 75 000 075 000 75 000 0 0 75 000 Hogst daa Planting Ungskogpleie Vegvedlikehald 0 200 Utsiktsrydding 0 0 200 75 000 d Vegvedlikehaldlangs veg 0 200 00075 000 200 0 000 200 000 000 200 000 Sum alle ordningar 11 840 503 5 558 097 7 108 10 Vegvedlikehald 0 461 5 558 200 000139 200 461 000 ningar Sum alle ordningar 11 840 503 5 558 11 097 840 7 503 108 10 290 097 7 108 461 10 290 290 6 273 Midlar er overført frå skogsvegbygging til kystskogbruket. 6 044 Sum alle 11 840 503 5 558 097 7 108 461 10 290 frå skogsvegbygging Midlar er overført til ordningar kystskogbruket. frå skogsvegbygging til kystskogbruket. Tildelt og utbetalt tilskot i 2012 Tildelt og g utbetalt Tildelt tilskot og iutbetalt utbetalt 2012 tilskot tilskot ii 2012 2012 Tildelt og utbetalt tilskot i 2012 Andre tiltak i skogbruket er i stor grad ekstra skogkultursatsing. Midlar erekstra overført frå skogsvegbygging til kystskogbruket. gbruket er i stor Andre grad tiltak i skogbruket skogkultursatsing. er i stor grad ekstra skogkultursatsing. 5 153 Andre tiltak i skogbruket er i stor grad ekstra skogkultursatsing. 4 538 3 791 3 419 2 887 2 804 2 444 2 157 1 945 1 231 2 272 1 739 1 034 1 153 1 022 1 146 908 1 124 583 325 1997 2 726 2 363 1998 1999 2000 2001 2002 2003 1 334 776 2004 2 5852 491 2 737 2 526 1 578 1 716 1 846 1 630 1 483 976 1 263 977 866 2006 2007 2008 1 256 1 121 1 215 1 380 1 170 721 592 2005 2 263 2 157 2009 2010 2011 2012 Hogst og planting bør vere likt for å oppretthalde barskogarealet. Ungskogpleie må til på å sikre at plantinga endar opp som kvalitetsskog. I verste fall går plantinga heilt til grunne utan ungskogpleie. Normalt må ungskogpleie på god bonitet utførast 2-3 gonger i etterkant av planting. Nokre gonger held det også med ungskogpleie ein gong. 2008 12 000 146 800 035 663 1 36 000 41 682 680 550 0 550 000 502 695 3 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2012 19 Etablering av skog 2012 Kommune Eigersund Sandnes Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Forsand Strand Hjelmeland 2007 Suldal Sauda0 Tysvær 133 540 Vindafjord 593 484 1 Sum 2012 10 500 Sum 2011 32 939 Sum 2010 Sum 2009 970 909 Sum 2008 41 170 Sum 2007 370 000 Sum 2006 Sum 2005 Sum 2004 Sum 2003 Sum 2002 152 542 3 Sum 2001 Sum 2000 Sum 1999 Sum 1998 Sum 1997 Klargjering Klargjering foryngingsfelt ingsfelt Daa Kostnad Tilskot 2 20 3 2006 9 030 71 170 1 860 443 26 38 890 245 94 851 68 168 457 021 169 600 000 33 370 000 17 501 5 35 154 405 888 538 800 894 478 Markbereiing Daa Kostnad Tilskot 0 600 420 0 2 500 2 125 0 1 350 810 0 0 4 2 000 0 0 2005 0 2004 0 0 0 110 706 0 82 110 400 260 0 628 939 4 850 3 615 4 2 000 19 800 600 8 150 82 666 56 722 616 77 058 20 200 15 502124 255 2 2 000 68479 084 140 48 96491942 949 25 200 60650 275 000 47 064800 000 8 3 200 12 649 9 651 0 0 370 000 370 000 3 200 2 400 30 8 500 0 33 13 200 1 500 900 24 11 232 9 547 750 20 8 500 80 630 52 268 94 54 400 1 706 704 2 931 853 211 000 119 585 54 20 880 152 330 113 348 5 7 500 204 083 117 476 108 31 215 221 946 136 474 120 28 915 135 952 84 176 130 44 160 0 0 0 0 0 0 0 1 800 0 0 0 0 0 0 1 800 5 612 1 800 10 500 2 240 0 6 175 7 490 5 839 6 800 30 775 12 619 2 325 25 047 22 046 38 640 Felling Nyttbart lauv Daa Kostnad Tilskot 0 0 49 0 0 23 14 0 0 4 900 0 0 15 900 1 400 318 579 270 676 314 296 95 100 142 900 46 200 70 567 32 000 29 600 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 4 900 0 0 100 1 400 0 0 0 63 539 132 200 1 700 67 600 31 400 30 000 Daa 105 2 57 81 11 3 41 6 82 135 260 33 114 240 1 170 1 215 1 483 1 121 866 977 976 592 792 567 1 739 2 363 2 157 2 444 2 804 1 945 Nyplanting Planter 24 500 500 11 600 18 475 2 700 700 10 000 1 500 18 800 31 700 62 025 8 000 28 100 58 290 276 890 282 935 345 260 266 355 198 830 214 736 216 820 132 005 164 965 127 105 395 320 561 327 510 415 583 848 675 400 472 430 Kostnad 172 500 4 250 79 452 171 825 35 634 7 525 99 900 8 700 134 960 171 965 340 702 40 775 202 023 339 000 1 809 211 1 709 113 1 980 725 1 612 503 1 226 629 1 133 121 1 192 302 662 351 847 329 634 116 1 849 001 2 595 609 2 233 793 2 372 182 2 521 435 1 831 151 Tilskot 106 567 2 975 47 671 114 419 21 379 4 515 59 940 7 830 121 464 77 289 255 522 20 387 161 604 220 327 1 221 889 1 115 662 1 310 177 1 156 805 835 555 847 095 835 626 157 725 200 551 139 281 1 109 773 1 748 972 1 622 884 1 885 563 2 038 156 1 152 532 Etterarbeid i ungskogfelt 2012 Kommune Eigersund Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Tysvær Karmøy Vindafjord Sum 2012 Sum 2011 Sum 2010 Sum 2009 Sum 2008 Sum 2007 Sum 2006 Sum 2005 Sum 2004 Sum 2003 Sum 2002 Sum 2001 Sum 2000 Sum 1999 Sum 1998 Sum 1997 Suppleringsplanting Planter Kostnad Tilskot 1 600 4 800 4 080 0 0 0 12 000 38 300 31 399 0 0 0 0 0 0 6 660 18 838 14 127 0 27 300 74 727 58 915 3 000 12 594 7 556 1 050 3 150 2 047 51 610 152 409 118 124 19 750 30 395 20 283 7 660 20 983 15 453 3 445 8 992 6 684 9 080 25 444 19 328 14 250 86 030 61 656 10 665 65 873 49 087 3 290 18 060 9 607 3 460 18 800 8 806 5 500 30 140 8 135 24 330 125 475 89 049 28 090 146 679 108 601 33 940 181 093 132 132 25 940 133 739 114 680 49 000 247 591 205 022 60 910 310 738 237 055 Gjødsling Daa Kostnad 49 10 950 10 23 44 3 000 7 500 10 200 4 1 000 130 32 650 109 28 700 179 29 073 97 14 762 174 48 268 2 173 508 670 326 42 980 219 29 740 395 84 630 80 12 412 6 117 1 398 983 973 128 265 2 076 392 282 873 135 963 2 525 481 397 1 289 116 627 Tilskot 9 307 0 2 100 0 8 670 0 0 0 0 900 0 0 0 0 0 0 20 977 18 770 24 020 10 657 38 060 409 590 33 983 21 074 55 305 375 1 106 272 76 167 289 927 96 868 340 910 72 358 Ungskogpleie Daa Kostnad Tilskot 189 68 700 58 395 24 9 840 4 920 0 0 38 12 400 8 040 29 13 000 7 800 10 4 500 2 700 36 16 200 9 720 50 21 400 19 260 96 43 900 39 510 66 21 600 19 440 629 196 288 147 214 16 6 400 3 200 172 72 100 57 680 0 25 10 000 6 500 1 380 496 328 384 379 721 280 401 216 147 1 846 811 549 659 116 2 241 754 614 584 619 2 157 766 755 604 089 1 630 626 895 486 499 1 716 645 997 442 952 2 272 923 816 659 207 2 887 850 476 628 904 316 136 852 28 354 3 414 990 135 713 868 4 538 1 426 649 744 332 3 791 1 271 321 858 887 5 153 1 373 527 1 123 883 6 044 1 605 430 1 353 405 6 263 1 560 303 1 348 911 Stammekvisting Daa Kostnad Tilskot 56 97 28 800 56 300 35 15 750 188 57 134 18 120 311 195 407 292 19 610 209 416 426 113 63 100 850 27 600 97 423 9 750 74 641 138 725 111 951 168 610 116 600 9 500 175 883 130 354 245 362 280 730 44 462 39 024 0 0 0 0 0 0 0 0 25 920 50 670 0 0 0 12 600 0 0 89 190 22 680 87 258 7 800 66 582 123 264 73 045 112 974 84 880 2 850 103 496 97 436 185 610 247 146 37 016 32 507 20 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2011 Avverking for sal 2012 44 Eigersund/Bjerkreim/Sokndal Nord-Jæren Lund Sør-Jæren Gjesdal Strand/Forsand Hjelmeland/Finnøy Suldal Sauda Rennesøy Tysvær Karmøy Vindafjord Sum 2012 Sum 2011 Sum 2010 Sum 2009 Sum 2008 Sum 2007 Sum 2006 Sum 2005 Sum 2004 Sum 2003 Sum 2002 Sum 2001 Sum 2000 Sum 1999 Sum 1998 Sum 1997 194 232 305 330 599 376 171 82 17 455 638 198 288 488 754 633 502 317 2 498 4 683 3 643 3 708 4 432 4 349 4 919 5 286 8 547 10 901 8 334 9 150 7 768 7 412 8 918 9 298 433 8 135 2 120 6 297 85 156 96 960 96 440 83 550 111 242 50 211 63 556 50 293 51 454 42 520 34 043 39 673 36 420 38 095 35 786 45 323 108 368 2 206 945 515 996 1 715 228 25 720 836 30 513 613 28 208 363 21 896 285 32 858 945 18 540 237 17 630 725 14 005 655 14 976 126 12 566 061 9 568 529 11 822 698 10 066 418 10 623 788 10 295 771 12 978 632 354 365 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kr 106 800 815 000 31 825 2 025 2 774 355 472 472 714 154 1 490 220 24 650 184 172 51 880 1 700 2 536 1 951 18 690 10 387 3 154 314 500 695 126 328 050 3 509 400 1 463 500 488 597 7 583 1 995 1 361 730 362 600 7 828 1 000 9 138 75 659 124 654 154 580 91 910 60 440 38 787 27 345 14 545 9 364 14 307 11 368 7 804 14 763 11 917 10 863 7 435 1 751 150 306 400 1 187 000 13 810 566 18 739 117 19 494 303 10 749 692 6 044 162 4 577 995 3 180 986 1 538 797 1 030 258 1 574 618 1 073 284 805 495 1 316 769 1 219 433 1 402 228 520 373 -86 200 -60 310 -21 993 -24 947 -22 476 -6 162 -45 753 -88 525 -63 332 -10 685 -5 534 -49 351 -12 904 -52 769 -464 741 -436 110 -342 423 -324 009 -496 769 -232 928 -129 090 -102 118 -107 563 -270 880 -384 531 -365 323 -261 587 -260 806 -190 263 -142 751 5 691 5 000 20 000 1 823 12 126 -86 200 -67 300 -63 700 -98 000 -45 800 -25 100 -19 800 -20 900 -53 500 -71 402 -72 400 -51 700 -46 400 -33 699 -25 649 -27 199 5 691 4 327 4 296 2 953 8 100 2 159 2 916 4 329 2 220 1 421 775 0 0 28 6 7 500 7 500 6 945 31 571 67 772 20 892 46 246 39 548 14 392 16 373 34 884 30 082 45 084 58 087 38 826 27 554 25 162 21 985 10 114 27 500 20 000 12 000 27 500 10 000 15 000 5 575 5 000 18 000 21 000 30 047 17 839 19 000 16 000 7 500 10 000 0 20 484 16 000 4 158 14 690 14 833 15 000 1 509 30 021 11 311 5 553 3 088 3 033 660 2 295 440 0 0 0 24 720 0 10 000 0 8 650 0 0 0 23 933 39 069 3 000 5 000 18 500 2 331 11 600 17 500 4 000 5 900 4 800 7 200 4 900 7 500 900 1 400 8 500 12 800 14 600 21 900 12 000 18 000 1 600 2 400 1 400 2 200 8 800 13 200 2 500 3 800 590 10 600 15 900 4 744 86 200 129 700 27 699 67 300 101 400 21 415 63 700 96 100 36 885 98 000 147 700 6 177 45 800 69 100 31 490 25 100 37 900 1 258 19 800 30 000 3 610 19 600 26 700 13 610 53 500 80 700 35 722 71 400 107 400 38 249 72 400 109 000 14 281 51 700 77 800 17 373 46 400 77 700 21 682 33 700 56 600 15 763 25 648 42 820 7 161 27 100 45 400 Inneståande 31.12.2012 Overføring til LMD Alle år før 2002 eksklusive Ølen Innvunne renter Innestående 1.1.2012 15 103 428 215 252 30 480 103 814 136 493 37 593 159 432 358 575 374 809 84 120 15 877 273 618 52 626 165 821 2 111 941 1 929 012 1 770 354 1 767 606 1 418 451 1 311 297 1 253 328 1 199 464 1 316 958 1 268 811 1 126 637 937 857 859 998 722 197 627 323 576 092 85 325 1 202 086 6 514 733 3 216 776 367 878 595 484 6 160 124 847 180 37 Bruk av rentemidlar 2012 Rentemiddeldistrikt Fylkesmannen i Rogaland 299 4 027 20 186 10 470 1 112 2 225 11 Juletre Stk 427 2 473 134 Overføring til Vestskog SA 2 163 686 1 331 13 160 14 715 19 021 21 437 12 795 7 477 8 727 7 625 10 393 10 818 8 523 11 590 9 832 11 876 10 914 11 156 157 11 74 547 49 141 440 903 360 076 100 558 238 471 915 203 827 462 Overføring til Fylkesmannen 433 5 763 1 434 4 295 69 266 77 257 73 446 57 806 93 639 38 214 49 828 37 365 32 059 20 163 16 988 18 645 18 332 18 053 15 321 24 367 40 312 172 1 359 1 306 413 940 3 204 3 032 Prosjekt 29 338 2 431 2 983 312 34 Sum m3 Bruttoverdi 3 227 1 163 235 15 887 5 022 421 Grot Teknisk utstyr 264 3 529 17 631 6 640 620 2 154 Energi Flis Tilskot til organisasjonar 131 217 Ved 100 Informasjon og rettleiing 268 172 1 151 1 295 413 940 3 204 2 901 Lauv Andre Føremål Industrivirke Furu 70 2 568 Administrasjon av skogfond Gran 3 057 13 102 Overføring frå kommunane Kommune Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Bokn Tysvær Karmøy Vindafjord Sum 2012 Sum 2011 Sum 2010 Sum 2009 Sum 2008 Sum 2007 Sum 2006 Sum 2005 Sum 2004 Sum 2003 Sum 2002 Sum 2001 Sum 2000 Sum 1999 Sum 1998 Sum 1997 157 114 12 000 10 600 22 600 11 500 11 600 31 100 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 232 005 42 573 116 761 146 569 41 455 183 885 410 600 381 141 90 805 17 811 300 969 59 230 173 955 2 354 876 2 111 941 1 929 012 1 770 354 1 767 606 1 418 451 1 311 297 1 253 328 1 247 779 1 316 958 1 268 811 1 126 637 937 857 859 998 722 197 627 323 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2012 21 Drift i vanskeleg terreng 2012(Kjelde: ØKS) Kommune Hjelmeland Suldal Sauda Sum 2012 Sum 2011 Sum 2010 Sum 2009 Sum 2008 Sum 2007 Sum 2006 Sum 2005 Tal søknader 1 8 2 11 6 11 13 7 7 9 6 daa 4 110 15 129 78 271 347 120 91 111 74 m3 52 3 729 462 4 243 2 124 2 488 3 951 1 111 1 016 1 155 1 024 kostnad 16 518 1 319 691 45 960 1 382 169 685 120 769 430 1 325 576 319 740 316 312 282 190 210 888 tilskot kostnad pr m3 4 680 318 306 960 354 42 560 99 354 200 326 239 260 323 385 960 309 529 576 336 146 800 288 133 540 311 71 170 244 107 706 206 Tilskot pr m3 90 82 92 83 113 155 134 132 131 62 105 Skogfondsmidlar 2012 Kommune Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Sum 2012 Sum 2011 Sum 2010 Sum 2009 Sum 2008 Sum 2007 Sum 2006 Sum 2005 Sum 2004 Sum 2003 Sum 2002 Sum 2001 Sum 2000 Sum 1999 Sum 1998 Sum 1997 Inngåande balanse 799 173 289 510 84 791 137 387 207 755 691 610 710 984 345 235 139 734 207 329 141 993 311 375 000 320 967 686 730 1 752 047 1 765 389 243 703 838 474 188 896 41 236 1 202 848 375 935 0 1 619 191 13 166 227 12 139 881 9 612 782 8 791 556 6 753 148 5 583 467 4 360 499 4 143 644 3 726 377 3 685 969 3 909 232 3 581 158 3 689 941 3 513 025 3 609 543 3 105 342 Innbetalingar Skogfond -352 336 -134 962 -12 730 -3 794 -101 965 -221 162 -14 402 -4 227 -63 645 -43 846 -72 962 -38 000 0 -71 925 -1 578 454 -1 208 339 -748 494 -83 411 -277 709 -145 000 -168 -307 428 -76 865 0 -638 565 -6 200 389 -7 905 763 7 825 374 5 528 478 5 352 320 3 371 415 2 063 337 1 520 156 1 503 149 1 861 317 1 201 087 1 383 878 1 283 700 1 329 375 1 321 191 1 666 762 Tilskot -503 349 -3 395 -4 920 -43 263 -77 671 -470 853 -29 179 -8 025 -69 660 Utbetalingar Skogkultur 273 207 116 395 12 730 4 920 44 525 129 027 236 380 95 185 109 369 69 660 Vegar 325 000 41 163 131 477 306 200 21 080 -54 810 -212 544 -143 529 -907 231 -212 287 38 000 187 000 59 502 1 254 120 740 505 624 204 32 808 60 947 268 464 -290 799 -14 036 398 332 91 783 207 568 -541 242 -3 586 793 -2 340 804 3 218 715 3 734 111 3 292 899 2 903 434 1 910 189 1 447 217 1 916 301 1 493 963 4 673 139 4 479 352 5 340 280 5 604 593 5 966 071 4 670 202 698 639 5 545 701 5 884 836 4 797 983 4 067 193 3 310 838 3 187 266 2 174 481 1 946 041 1 690 015 1 051 506 3 697 807 3 455 261 3 777 558 4 104 736 4 705 715 3 319 584 602 099 3 504 228 2 923 222 3 413 091 4 183 640 2 926 626 1 719 666 504 279 667 782 1 220 177 2 175 525 2 288 409 1 974 224 2 812 537 2 545 168 2 375 670 2 382 356 322 714 590 815 726 550 201 930 27 632 Anna 30 000 33 625 0 4 580 0 0 -33 625 32 591 0 0 0 0 0 0 265 500 58 126 63 808 0 131 765 0 0 117 524 0 0 0 703 894 412 164 305 916 190 531 369 348 198 235 71 798 136 695 91 990 87 841 111 273 105 671 142 669 107 148 302 395 130 823 utgåande Balanse 1 026 651 277 847 84 791 136 601 267 295 729 939 687 284 250 865 102 035 230 095 214 955 311 188 000 388 200 635 394 1 714 468 2 006 553 304 663 895 839 65 432 41 404 1 077 651 375 053 0 1 498 260 13 199 585 13 166 227 12 139 881 9 612 782 8 791 556 6 753 148 5 583 467 4 360 499 4 143 644 3 726 377 3 685 969 3 909 232 3 581 157 3 689 941 3 513 025 3 609 543 22 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2012 Ferdigstilte skogsvegar 2012 Ferdigstilte skogsvegar 2012 Bilveg ombygging Bilvegar Eigersund Eigersund Sokndal Sokndal Lund Lund Bjerkreim Bjerkreim Hjelmeland Hjelmeland Suldal Suldal Vindafjord Vindafjord Sum2012 2012 Sum Sum Sum2011 2011 Sum Sum2010 2010 Sum Sum2009 2009 Sum Sum2008 2008 Sum 2007 Sum 2007 Sum 2006 Sum 2006 Sum 2005 Sum2004 2005 Sum Sum2003 2004 Sum Sum2002 2003 Sum Sum2001 2002 Sum Sum Sum2000 2001 Sum Sum1999 2000 Sum Sum1998 1999 Sum Sum1997 1998 Bilvegar Kostnad Kostnad 48 000 48 000 1 058 400 1 058 400 1 165 725 1 165 725 2 272 125 2 272 125 2 081 898 2 081 898 270 115 270 115 183 472 183 472 0 0 255 000 255 000 0 0 560 000 560 000 151 800 151 800 809 661 809 661 808 920 808 920 1 410 000 2 117 997 1 410 000 1 708 313 2 117 997 1 641 589 1 708 313 1 684 483 1 641 589 Meter Meter 2 375 78 000 78 000 340 340 000 2 439 418 000 418 2 439 6 085 6 085 453 585 453 720720 1 5481 812 548 332332 1 2051 518 205 0 0 871 400 871 700 240 000 700 240 0 0 0 900 246 600 246 300900 0 2 032300 491 667 2 032 263 667 491 2 975 2 975 263 4 870 0 5 095 4 870 322 730 4 892 5 095 201 680 322 3 861 0 4 892 201 8 206 3 861 87 160 Bilvegar Løyvde vegar 2012 Løyvd Inntrekt Eigersund Sokndal Eigersund Lund Sokndal Bjerkreim Hjelmeland Lund Suldal Bjerkreim Sauda Hjelmeland Tysvær Suldal Vindafjord Sauda Sum 2012 Tysvær Sum 2011 Vindafjord Sum 2010 Sum2009 2012 Sum Sum2008 2011 Sum Sum2007 2010 Sum Sum Sum2006 2009 Sum Sum2005 2008 Sum Sum2004 2007 Sum Sum2003 2006 Sum 2002 Sum 2005 Sum 2001 Sum 2004 Sum 2000 Sum1999 2003 Sum Sum 2002 Sum 2001 Sum 2000 Sum 1999 Løyvd 1 630 000 1 714 013 1 635 050 1 630 000 1 896 714 746 625 1 714 013 559 400 1 635 050 350 000 1 896 714 851 520 746 625 91 321 559 400 1 091 833 350 000 936 681 851 520 849 943 91 321 1 091 833 936 681 849 943 Kostnad 64 64 2 375 1 684 483 Løyvde vegar 2012 8 206 Sum 1997 Traktorvegar Traktorvegar Kostnad Meter Tilskot Sum kostnad Sum tilskot Meter Tilskot Kostnad Tilskot Sum75kostnad tilskot 0 250 000Meter 800 000 Sum250 000 75 000 0 28 800 250 000 30 908 800 75 000 000 75908 000 220 12250 363 78 41 163 28 800 30 908 220 12 363 78 908 41 163 522 560 1 058 400 522 560 522 560 1 058 400 522 560 090 000 90 000 880 880 1690 200 90 000 16 200 0 16 200 000 16 200 78 46 800 170 170 46 800 46 800 78 000 46000 800 3 316 135664 316 664 608 115 291 451291 451 765 801 765 8013 135 1 931 526 1 931 608526 115 340 153 000 330 330153 000153 000 340 000 153000 000 1 042 611 1 136 7095 035 5 420 035227 420 227 1 462 838 500 500 1 042 611 1 136 709 3 826 834 3 1826 462834 838 1 980 1 980850 987850 987 994 048 994 0483 250 3 529 531 3 1529 211531 522 3 360 250535 360 535 1 211 522 7 040 7 040904 798904 798 1 206 439 3 025 366 3 1025 445366 918 1 206 4398 305 8 541 305120 541 120 1 445 918 2 405 2 405649 818649 818 1 908 518 10 240 10 864 2 977 508 2 1977 514508 465 1 908 518 240647 864 647 1 514 465 6 123 6 123445 700445 700 775 455 775 4553 656 1 646 855 1 646 766855 063 3 320 656363 320 363 766 063 1 000 220 000 186 415 2 730 74 566 681 415 294 566 1 000 220 000 186 415 2 730 74 566 681 415 294 566 0 0 1 519 323 6 690 523 969 1 519 323 523 969 0 0 1 519 323 6 690 523 969 1 519 323 523 969 2 250 403 300 689 029 2 880 285 090 1 495 629 688 390 2 560 880200 285 090 688 390 0 2 250 68 310403 300 1 358 365 689 0297 150 1 510 165 1 495 628629 510 0666 531 68 310 1 358 365 150788 560 200 628 510 3 230 3 281 355 19 200 17 352 4 582 683 1 2510 019165 319 3 281 355 200098 1 352 788 2 019 319 2 000 3 230600 292666 531 1 287 663 10 660 19 493 2 360 250 4 1582 093683 390 1 287 663 660182 493 098 1 093 390 0 2 000509 500600 292 1 573 743 13 634 10 664 2 983 743 2 1360 173250 682 2 160 3 182 800 23 067 13 1 188 5 623 527 2 2983 117743 607 0929 368509 500 1 573 743 634239 664 182 1 173 682 707 2 160906 265929 368 1 939 515 13 520 23 780 3 849 508 5 1623 687527 202 3 182 800 067937 1 188 239 2 117 607 0 707885 425906 265 1 540 872 16 190 13 605 3 182 461 3 1849 490508 993 1 939 515 520568 780 937 1 687 202 620 1 985 342 18 277 16 673 3 756 985 3 1182 614461 830 0941 439885 425 1 540 872 190391 605 568 1 490 993 620 941 439 1 985 342 18 277 673 391 3 756 985 1 614 830 Bilveg ombygging Kostnad Meter Tilskot 000 000 585 812 518 400 000 0 600 0 667 667 0 730 680 0 87 160 191 756 129 508 268 142 683 000 744 925 1 001 353 Løyvd Traktorvegar Inntrekt Løyvd Bilvegar Traktorvegar 600 000 Inntrekt Utbetalt Løyvd Inntrekt Utbetalt 0 30 000 250 000 220 950 268 283 0 741 300 0 0 0 0 0 0 2 110 533 0 0 0 0 0 2 167 986 428 365 628 910 810 050 126 568 474 944 2 440 050 0 0 0 0 0 9452 118 917 1 290 854 494 932 0 429 157 2 208 0901 300 0 51 337 0 467 0 3502 31 300 0 1 032 083 648 2 536 628 910607 000 810 050 9 034126 568 43428 737365 559 750 396 159 4742944 503 7142 0 367 323 0252 1180917 901 000 290 854576 400 494 932 0 021 4291157 53 850 0 51 337 284 590 6481467 174 9402 31 300 1941 550 032 083615 540 901 300 110 460 642 593 396 159 893 1192 43 737 262 476 559 750543 119 607 000 9 000 9 034 190 125 0 626 003 655 585 9701 90 000734 450 576 400195 999 0 907 3671021 8 400 1 171 217 1 082 664 262 538 53 850 268 142 194 550 615 540554 503 0 2841590 1 683 000 1 522 530 39 655 671 964 2 614 363 110 460 262 476 543 119 9 000 642 593 191 756 744 925 2 089 641 943 800 1 330 716 3 026 322 626 003 734 450381 059195 999 129190 508125 1 001 353 1 172 853 851 271 6552907 022 7961 8 400 Utbetalt 1 171 217 1 522 530 2 089 641 1 172 853 Utbetalt 554 503 39 655 943 800 381 059 1 082 664 671 964 1 330 716 851 271 Totalt Inntrekt utbetalt 0 Totalt 325 000 Løyvd Inntrekt 4 837 4 163 600 000 0 0 30 000 0 0 4306 837 200 46 800 30 000 0 0 2 438 490 368 250 000 0 188 700 220 950 0 0 268 283 0 2 438 0 0 312 108 0 0 7 275 1 740 339 741 300 0 56 314 879 003 0 5540933 1 103 854 110 118 533917 275 17 720 011 167 986 314 82 637 156 680 550 440 050 933 52 771 554 955 909 021 208 945 0 118457 917 53 850 140 536 350 82479 637 069 503 119 714460 52905 771 1 281 910 323 386 025124 0 1 350 806 174 562 940903 53 850 39 655 1 354 964 893 119 119 460 1 135 556 2 075 641 585 510 970567 386 124 1 852 624 1 262 538 2 614 363 3 026 322 2 022 796 562 903 39 655 1 135 556 510 567 utbetalt 325 000 4 163 30 000 306 200 46 800 490 368 188 700 0 312 108 1 740 339 879 003 1 103 854 1 720 011 1 680 550 955 909 457 021 479 140 905 069 1 281 910 1 350 806 1 354 964 2 075 641 1 852 624 Samanstilling mellom hogd og planta areal siste 10 år, endring i barskogareal Endring i barskogareal det einskilde år Kommune 2003 2004 2005 2006 2007 Eigersund -1 95 10 56 7 Sandnes 18 14 13 -65 -5 Stavanger 0 0 -5 -2 0 Haugesund -1 -19 -58 -7 -46 Sokndal 12 0 35 24 15 Lund 59 16 34 -79 143 Bjerkreim 32 143 28 126 100 Hå 0 16 0 -22 -36 Klepp 0 0 1 0 -7 Time -12 -16 -21 -25 -111 Gjesdal 0 -9 0 0 -10 Sola 0 0 0 0 0 Randaberg 0 0 0 0 0 Forsand 13 -2 23 27 16 Strand -53 3 -11 27 1 Hjelmeland -94 -173 -36 -84 11 Suldal -370 -455 -376 -106 84 Sauda -44 35 -37 7 -30 Finnøy -69 -14 -1 -187 -81 Rennesøy 0 0 0 0 0 Bokn 0 0 0 0 0 Tysvær -20 -5 -91 -53 -114 Karmøy -18 -40 -38 37 -10 Vindafjord -13 -136 -142 -278 -223 Sum 2011 -561 -547 -671 -602 -295 * Berekna areal brukar 50 m3 gran pr. dekar og 15 m3 furu pr. dekar Hogst i lauvskog og ved er ikkje rekna inn i avverkinga 2008 -17 -114 -18 -96 -52 -101 32 -217 -30 -23 -84 0 0 -1 -116 -275 -172 -20 -70 -49 0 -71 -100 -263 -1 860 2009 19 -147 1 -5 53 175 55 -61 -20 -30 -10 0 0 -77 51 -162 -368 10 -2 -27 -19 -627 -221 -53 -1 464 2010 56 -120 -1 4 16 -56 3 -63 -9 -56 0 -1 0 50 21 -81 -332 9 -147 -202 -54 103 -126 -268 -1 254 2011 -125 -297 -43 -9 6 21 -16 -71 -7 -28 -65 -49 0 0 -105 -8 -206 -35 0 0 -1 -48 72 -298 -1 311 2012 39 -215 0 -8 -3 31 55 3 -16 -23 -67 0 0 -1 -11 -380 -72 0 -45 0 -9 -145 -74 65 -876 Heile perioden 139 -918 -69 -247 107 244 558 -450 -88 -345 -245 -50 0 48 -192 -1 280 -2 372 -106 -617 -278 -82 -1 072 -518 -1 608 -9 442 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 2012 23 Samanstilling mellom hogd og planta areal 2012 Hogst av barskog Hogst barskog totalt Planta etter Kommune Gran m3 Gran dekar * Furu Furu dekar * Dekar barskog Eigersund 3 057 61 70 5 66 77 Sandnes 13 102 131 2 568 86 217 0 Stavanger 0 0 0 0 0 0 Haugesund 268 5 44 3 8 0 Sokndal 172 3 0 0 3 0 Lund 1 151 23 40 3 26 57 Bjerkreim 1 295 26 0 0 26 59 Hå 413 8 0 0 8 11 Klepp 940 19 0 0 19 3 Time 3 204 64 0 0 64 41 Gjesdal 2 901 58 131 9 67 0 Sola 0 0 0 0 0 0 Randaberg 0 0 0 0 0 0 Forsand 264 5 29 2 7 6 Strand 3 529 71 338 23 93 82 Hjelmeland 17 631 353 2 431 162 515 95 Suldal 6 640 133 2 983 199 332 220 Sauda 620 12 312 21 33 23 Finnøy 2 154 43 34 2 45 0 Rennesøy 0 0 0 0 0 0 Bokn 433 9 0 0 9 0 Tysvær 5 763 115 2 163 144 259 110 Karmøy 1 434 29 686 46 74 0 Vindafjord 4 295 86 1 331 89 175 214 Sum 2012 69 266 1 254 13 160 792 2 046 998 Sum 2011 77 257 1 545 14 715 981 2 526 1 048 Sum 2010 73 446 1 469 19 021 1 268 2 737 1 089 Sum 2009 57 806 1 156 21 437 1 429 2 585 613 Sum 2008 93 639 1 873 12 795 853 2 726 644 Sum 2007 38 214 764 7 477 498 1 263 623 Sum 2006 49 828 997 8 727 582 1 578 542 Sum 2005 37 365 747 7 625 508 1 256 409 Sum 2004 32 059 641 10 393 693 1 334 485 Sum 2003 20 163 403 10 818 721 1 124 312 Sum 2002 16 988 340 8 523 568 908 564 Sum 2001 18 645 373 11 590 773 1 146 869 Sum 2000 18 332 367 9 832 655 1 022 642 Sum 1999 18 053 361 11 876 792 1 153 784 Sum 1998 15 321 306 10 914 728 1 034 991 Sum 1997 24 367 487 11 156 744 1 231 658 * Berekna areal brukar 50 m3 gran pr dekar og 15m3 furu pr dekar Hogst i lauvskog og ved er ikkje rekna inn i avverkinga Planta etter markslag Statistikk Gran m3 Furu m3 Lauv m3 år 1988 1989 1990 daa 1991 1992 1993 3 000 1994 1995 17 841 17 693 1 757 1996 20 557 19 036 1 584 1997 24 367 11 199 502 1998 162630 633 500 10 988 1999 17 764 11 876 653 2000 18 399 9 832 488 2001 18 851 11 590 288 2002 16 325 8 506 200 2003 202299 638 000 10 831 2004 32 241 10 411 455 2005 37 680 7 647 17 2006 49 828 8 727 82 2007 38 214 7 477 171 2008 931939 376 500 12 795 2009 57 806 21 437 599 73 446 19 021 330 2010 77 257 2011 14715 305 69 266 13 160 232 2012 1 000 Virkesgruppem3 pr dekar Gran 50 Furu 15 500 Lauv 10 Ved 8 Uspesifisert 17 0 År 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Sum Ved m3 Hogd 4 107 7 975 9 288 8 918 7 412 7 768 9 150 8 334 10 901 8 547 5 286 4 919 4 349 4 432 3 708 3 643 4 683 2 498 Anslag Sum dekar hogd GJ-Faktor barskogareal vs planting 39 338 2 314 17,0 33 325 1 960 17,0 47 669 2 804 17,0 44 200 2 600 17,0 38 548 2 268 17,0 35 640 2 096 17,0 34 053 2 003 17,0 41 398 2 225 18,6 49 152 2 835 17,3 45 356 2 445 18,5 37 169 2 243 16,6 37 705 2 139 17,6 36 487 2 043 17,9 39 879 2 322 17,2 33 365 1 955 17,1 42 669 2 554 16,7 51 654 2 453 21,1 50 630 1 926 26,3 63 556 2 201 28,9 50 211 1 823 27,5 111 542 3 323 33,6 83 550 3 109 26,9 96 440 3 225 29,9 96 960 3 142 30,9 85 156 2 598 32,8 Netto forynging 11 -217 0 -8 -3 31 33 3 -16 -23 -67 0 0 -1 -11 -420 -112 -10 -45 0 -9 -149 -74 39 -1 048 -1 478 -1 648 -1 972 -2 082 -640 -1 036 -847 -849 -812 -344 -277 -380 -369 -43 -573 Anna tilplanta Totalt endring areal i barskogareal 28 39 2 -215 0 0 0 -8 0 -3 0 31 22 55 0 3 0 -16 0 -23 0 -67 0 0 0 0 0 -1 0 -11 40 -380 40 -72 10 0 0 -45 0 0 0 -9 4 -145 0 -74 26 65 172 -876 167 -1 311 394 -1 254 508 -1 464 222 -1 860 354 -286 434 -602 183 -664 307 -542 255 -557 1 175 831 1 494 1 217 1 515 1 135 1 660 1 291 1 813 1 770 1 287 714 Skogreising Differanse Snaumark, innmark, Hogd areal Lauvskog Blandingsskog einemark og myr Forynging - forynging Barskog på tidlegare barskogareal 1 974 1 066 939 684 865 821 658 991 784 642 869 564 312 485 409 542 623 644 613 1 089 1 048 998 1 461 1 113 947 926 852 676 559 741 642 406 375 390 64 90 64 104 67 44 263 241 82 62 667 374 237 180 81 174 134 82 104 103 151 109 82 55 67 93 165 78 112 44 42 72 Anslag hogd Planta barskog barskogareal og 50% Etterslep Foryngingseksklusive ved blandingsskog dette året prosent Akkumulert etterslep 1 234 725 509 59 % 509 1 065 1 032 33 97 % 542 1 147 836 311 73 % 853 1 023 694 330 68 % 1 183 1 150 945 205 82 % 1 388 894 619 275 69 % 1 663 1 128 353 775 31 % 2 438 1 339 513 826 38 % 3 265 1 263 443 821 35 % 4 086 1 578 589 990 37 % 5 075 1 263 706 557 56 % 5 633 2 732 683 2 049 25 % 7 682 2 585 669 1 916 26 % 9 598 2 737 1 111 1 626 41 % 11 224 2 526 1 dette 069 året 1 457 42 % 12 681 Etterslep generert Planting der det har vært barskog 2 263 1 034 1 229 46 % 13 910 25 927 12 018 13 910 46 % 1 615 2 271 1 678 1 682 1 893 1 282 594 990 914 1 006 968 676 109 162 52 237 122 100 133 109 43 38 4 102 2 553 2 123 1 790 1 798 1 671 1 351 1 814 1 530 1 151 1 395 1 063 458 630 540 739 855 766 988 1 374 1 172 1 132 Differanse % -1 502 158 % -285 113 % -27 101 % 213 89 % 427 81 % 1 164 59 % 1 094 55 % 429 81 % 609 72 % 892 56 % 927 60 % 892 54 % 2 096 18 % 1 823 26 % 1 386 28 % 1 462 34 % 968 47 % 2 557 23 % 2 121 32 % 1 851 43 % 1 970 37 % 1 466 44 % Hogd areal all planting -3 117 -2 556 -1 705 -1 469 -1 466 -118 500 -561 -305 -114 -41 216 1 987 1 661 1 334 1 225 846 2 457 1 988 1 742 1 927 1 428 % 220 % 213 % 181 % 173 % 166 % 104 % 80 % 125 % 114 % 106 % 102 % 89 % 22 % 32 % 31 % 44 % 54 % 26 % 36 % 46 % 39 % 45 % LT OR TA P GE PO EN NOR . P. P B ST E TO B Skogselskapet i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger
© Copyright 2024