Skog og Miljø 1 2014
SKOG MILJØ nr 1 2014 MEDLEMSBLAD FOR SKOGSELSKAPET SKOGSELSKAPET Skogens klimaeffekt i NRK 3–6 Nytt fra fylkene 8–11 Skogs-EM 14 04 SKOG MILJØ NR 1 2014 UTGIVER Det norske Skogselskap Wergelandsv. 23B, 0167 Oslo Telefon: 23 36 58 50 Telefaks: 22 60 41 89 Postgiro: 0808 5147251 Bankgiro: 7001 05 21198 ISSN 0803-3943 E-post: [email protected] 07 14 Det norske Skogselskap er en ideell organisasjon med rundt 11.000 medlemmer fordelt på totalt 18 fylkesskogselskap. Vår visjon er at alle mennesker skal oppleve skog som en verdifull kilde til livskvalitet. Siden 1898 har selskapet utviklet seg fra i starten å sørge for helt nødvendig skogreising til nå å jobbe med bevisstgjøring rundt skogens viktige rolle i kampen for et bedre klima. STYRET Leder: Johan C. Løken, Hedmark Nestleder: Hans Olav Lahus, Telemark Styremedlemmer: Harald Nymoen, Møre og Romsdal, Aud Irene Vatland, VestAgder, Helge Strætkvern, Hedmark, Mette Kinderås, Troms, Snorre Synnestvedt, Oslo og Akershus. Redaktør: Astri Kløvstad Layout: DnS Trykk: Merkur Trykk, Oslo Annonsepriser (ekskl. mva.): 1/1 side kr 6.000 1/2 side kr 3.500 1/4 side kr 2.000 1/8 side kr 1.000 Manusfrist neste nummer: 16. mai 2014 SKOG MILJØ nr 1 2014 MEDLEMSBLAD FOR SKOGSELSKAPET SKOGSELSKAPET Skogens klimaeffekt i NRK 3–6 Nytt fra fylkene 8–11 Skogs-EM 14 Forsidefoto: Når trær råtner på rot, frigjøres CO2 til atmosfæren. Foto: Line Venn 16 INNHOLD Full seier i Kringkastingsrådet ............................................................................................. 4 Stopp røverhistoriene om skogen! .................................................................................... 5 Med Skog Som Jobb ................................................................................................................... 7 Nytt fra fylkesskogselskapene ........................................................................................... 8 Nye ansatte i fylkene ................................................................................................................ 11 FotosynteseFestival installasjoner ved landets vitensentre .......................... 12 Team Skogselskapet i EFNS Skogs-EM 2014 ............................................................. 14 Markadagen 2014........................................................................................................................ 16 Skogdag på Norsk Folkemuseum ...................................................................................... 17 Grundsetmart´n 2014............................................................................................................... 17 Forskning i det grønne ............................................................................................................. 18 Tidsskrift for Skogbrug ........................................................................................................... 18 Kryssord........................................................................................................................................... 19 LEDER Aktiv bruk av skogen – til beste for klima, næring og samfunn! NRK-programmet «Skogen verden glemte» ble sendt på NRK1 den 14. januar. Styreleder i DnS, Johan C. Løken stilte opp i programmet for å bidra til en balansert fremstilling og med håp om å synliggjøre aktuelle målkonflikter. Programmet hadde dessverre en lite balansert fremstilling av norsk skogbruk og aktiv bruk kontra vern. I ettertid valgte derfor Skogselskapet å klage programmet inn for Kringkastingsrådet. Et enstemmig Kringkastingsråd uttaler i sitt vedtak fra møte den 20. mars svært tydelig kritikk for det ensidig negative bildet av aktivt skogbruk (se nærmere omtale på side 4). Programmet tydeliggjorde at det er to motstridende syn på forvaltningen av skogen til beste for klimaet. Programskaperen står sammen med deler av miljøbevegelsen for det synet at verdens klima er best tjent med at skogen råtner på rot. Skogselskapet har gjennom mange år vært en talsmann for aktiv bruk av skogen. Dette har støtte fra FNs klimaorgan. Ved behandlingen av klimameldingen våren 2013 ble dette enstemmig vedtatt av Stortinget, men har senere ikke blitt fulgt opp. Det er til tider krevende å få spalteplass i media for å forklare hvorfor aktivt skogbruk er det beste. Og temaet ble igjen aktualisert av en artikkel i Aftenposten den 16. mars hvor det konkluderes med at ny kunnskap om innlagringsmekanismene tilsier at skogen bør råtne på rot. Som oppfølging til dette fikk Skogselskapet ved styreleder imidlertid slippe til i Aftenposten 27. mars, under overskriften «Det store skogrøveriet». En bredt anlagt artikkel er videre publisert på ap.no/viten. Harald H. Kvaalen, skogforsker ved Norsk institutt for skog og landskap skrev tilsvarende den 27. mars på Aftenpostens Viten-sider om at den samlede klima- nytten av skogbruk er langt større enn klimanytten av skogvern, som ikke gir klimavennlig, fornybart råstoff til produkter samfunnet trenger. Dette er i tråd med det Skogselskapet fronter i ulike sammenhenger. Den 13. mars deltok Skogselskapet på Regjeringens store klimadugnad. Dette følges opp med en egen henvendelse til Regjeringen. Vi kommer tilbake til denne i neste nummer. Skogselskapet er grunnleggende opptatt av at man må få frem nøytral og faktabasert kunnskap som legger til rette for en vitenskapelig basert forståelse av skogressursenes rolle for miljø, næring og samfunnet generelt. I skrivende stund har FNs klimapanel IPPC lagt frem en ny rapport om klimaendringene. De fremtidige endringene og konsekvensene av disse er både betydelige og dramatiske. Vi må av alle grunner bidra til det grønne skiftet – og skogen, som fornybar ressurs, er en viktig del av løsningen! Avslutningsvis slår vi et slag for årets Skog og Tre konferanse som avholdes på Gardermoen 27.-28. mai. Det legges opp til en fyldig gjennomgang av det viktige strategiarbeidet som pågår i skog og tresektoren gjennom Skog 22. Følg med på www.skogogtre.no og meld dere på. Ha en strålende påske! Trygve Enger administrerende direktør SKOG OG MILJØ 2014 3 Full seier i Kringkastingsrådet Det norske Skogselskap fikk medhold i klagen etter programmet «Skogen verden glemte» på NRK i januar. Kringkastingsrådet behandlet saken i mars – under en utvidet seanse, en såkalt drøftingssak. TEKST: LINE VENN A t Kringkastingsrådet tok saken alvorlig var tydelig ved at den ble tatt opp med en utvidet drøfting, der saken ble belyst ytterligere fra begge hold. Og der både klager, Johan C. Løken og programskaper Ulf Myrvold var til stede. Det var aldri noen uenighet i rådet om at programmet ble opplevd som ensidig. Per Edgar Kokkvold påpekte imidlertid at det ikke er ulovlig i seg selv. Men at NRK over tid skal være balansert. Johan C. Løken hevdet i sin klage at; programmet er ubalansert og forutinntatt, og at valg av vinklinger, bruk av virkemidler ol. er med på å diskreditere en viktig norsk næring – nemlig skogbruket. Og at journalisten har benyttet usanne faglige argumenter. Og i en enstemmig uttalelse gir Rådet Løken langt på vei rett: Klager har et poeng når han hevder at journalisten gjennom sine kommentarer har lagt som premiss at vern om skogen er den beste løsningen for å lagre mest mulig karbon, i motsetning til å drive aktivt skogbruk. Det er derfor forståelig at klager hevder at hans syn blir dårligere ivaretatt. Man er også enig med skogbrukssiden at virkemiddelbruken er trukket vel langt: Virkemiddelbruken er etter rådets mening også trukket langt, der bruken av bilder og lyd gjør at den ene parten kommer ufordelaktig ut. Dette framstår som unødvendig, og kan vekke mistillit snarere enn tiltro til programmet, står det. Rådets konklusjon er dermed: Dette er et viktig program som bringer fram ny og relevant informasjon om et omstridt tema. Men nettopp fordi programskaper 4 SKOG OG MILJØ 2014 JOHAN C. LØKEN: Ser fram til nye programmer om temaet. tar så tydelig stilling til hva som er fasit, mener vi seerne har krav på å bli bedre informert om både kildegrunnlag og kunnskapsstatus på feltet. Skogselskapet innkasserer med andre ord full seier. Over en halv million TV-seere så programmet «Skogen verden glemte» den 14. Januar. Like mange vil nok ikke lese at skogbruket vant i Kringkastingsrådet, men klagen åpner for nye muligheter i fremtidige programmer. – Klagebehandlingen har medført en meget konstruktiv dialog med NRKs øverste ledelse. Vi har særlig merket oss Rådets avsluttende uttalelse: «Rådet imøteser flere programmer fra NRK om CO2-problematikken fra nye kritiske vinkler», kommenterer Johan C. Løken. På de neste to sidene følger Johan C. Løkens motinnlegg som forteller skogbrukets side av saken, med referanser til programmet. Saken er trykt i flere ledende norske aviser. Stopp røverhistoriene om skogen! Deler av miljøbevegelsen er i ferd med å lure vår nye klima- og miljøminister med på en røverhistorie. TEKST: JOHAN C. LØKEN STYRELEDER I DET NORSKE SKOGSELSK AP M ed Ulf Myrvolds ord lyder det som følger: «Hele premisset for programmet er det faktum at de nordlige boreale skogene lagrer betydelig mer karbon enn de tropiske. Årsaken til dette er nettopp at karbonet fra de gamle, råtne trærne ikke slippes tilbake til atmosfæren, men lagres i stabile karbonforbindelser i bakken. Dette karbonlageret har bygd seg opp over lang tid og derfor ligger det betydelig mer karbon lagret i norsk skog enn i et tilsvarende areal med tropisk skog.» Myrvold er medarbeider for Naturredaksjonen i NRK. Han redigerte programmet «Skogen verden glemte» som ble sendt 14. januar. Undertegnede var deltaker i dette programmet og fikk anledning til å forklare hvordan aktivt skogbruk er vårt viktigste våpen i klimakampen. Programmets redaksjonelle virkemidler og konklusjon ble meget bevisst manipulert for å etterlate den oppfatningen at det beste for klimaet er at skogen råtner på rot. Bruken av disse redaksjonelle virkemidlene ble tatt opp med Kringkastingsrådet. (se egen sak s.4) Jeg vil gjerne benytte anledningen til å påpeke at fredning ikke hjelper klimaet. Når en urskog fredes vil opptaket av karbondioksid fra atmosfæren i stor grad balanseres av karbondioksidutslipp som følge av at mye av skogen råtner. Ved at denne produksjonsmuligheten ikke benyttes har vi i realiteten et tap i klimaregnskapet. Myrvold vektlegger at det er mer virkningsfullt å frede norske skoger enn tropiske regnskoger. Begrunnelsen er at karbonlageret i de nordiske skogenes jordbunn er mye større enn i varme strøk som en følge av vårt kalde klima. Dette er en elementær lærdom i vår skogforvaltning. Det sentrale spørsmålet er hvordan ulike former for skogsdrift påvirker lageret av karbon i jordsmonnet. Karbon utgjør om lag 50 prosent av skogstrærnes tørrvekt. I en barskog er det derfor strølaget av døde planterester som danner de karbonrike deler av jordsmonnet. Det burde være lett å se at maksimal utnyttelse av vedkommende områdes biologiske produksjonskapasitet gir den største tilførselen av organisk materiale og dermed det største bidraget til karbonlageret i skogjord. Når den samlede veksten i aktivt brukte skoger er større enn når skogen ikke utnyttes, blir økningen i jordbunnslageret også større. Bruk av de mest produktive treslagene betyr at jordbunnslageret fylles opp vesentlig raskere. I følge rapportene til FNs klimapanel øker karbonlageret i norsk skogsjord tilsvarende 4 mill. tonn karbondioksid pr år. I Myrvolds program ble det på en dramatisert måte vist hvordan uttak av tømmer slipper varme og lys til på hogstflatene og dermed også frigjør karbondioksid fra jordbunnen. Han nevnte ikke at denne åpningen også medførte økt refleksjon og dermed mindre oppvarming av atmosfæren, den såkalte albedoeffekten. Når de gamle trærne tas ut blir det snøkledte hogstfeltet et speil som reflekterer solstrålene ut i verdensrommet uten at de fanges av drivhusgasser slik tilfellet er med langbølget varmestråling. Norske forskere er verdensledende eksperter på denne viktige varmedempende effekten av hogst. De ga Myrvold en grundig opplæring i dette. Den valgte han å glemme. Innsatsen for å redde de tropiske regnskogene gjelder ikke først og fremst å hindre at det høstes tømmer. Det sentrale er å hindre avskoging og sikre arealet for fortsatt skogbruk. Både i verdensmålestokk og i Norge ligger det store klimagevinster i å øke skogenes utbredelse. Det betyr at arealer uten skog plantes til. Det er SKOG OG MILJØ 2014 5 VOKSENOPPLÆRING: – Aktivt skogbruk er nødvendig for klimaet, slår artikkelforfatter fast. Foto: Astri Kløvstad sterkt beklagelig at store deler av norsk miljøbevegelse går mot skogplanting enten det skjer i den tredje verden eller spesielt i Norge. lager av skog på rot. Den årlige økningen av karbonlageret utgjør noe mer enn halvparten av de samlede norske utslippene. Den årlige tilveksten av levende norsk skog står for en fangst på 50 mill. tonn klimagass. Dette brutto opptaket av karbondioksid tilsvarer ganske nøyaktig de samlede norske utslippene. Gjennom hogst flyttes deler av dette grønne karbonet over i et varig lager som trevirke i bygninger og anlegg. Dette gir en dobbelt klimagevinst sammenlignet med betong og stål som har et stort klimaavtrykk. Plater av spon og fiber har samme virkning. En fallende andel av tømmeret går til papir. Når det ikke lenger lar seg gjenvinne brukes papiravfallet til biovarme. Skogens verdikjeder er ledende produsenter av biovarme. De utnytter alt. Overskuddsvarmen blir til elektrisitet. En økende del av biomassen fra skog brukes til kjemikalier og biodrivstoff. Dermed kan vi i stigende grad erstatte sorte karboner med grønne. Det virkelig store spørsmålet er hvordan vi samlet sett bruker skogressursene til reduksjon av fossile klimagassutslipp samtidig som vi ivaretar eller øker skogens karbonlager. Vi har en rekke tiltaksmuligheter i skogen til en lavere kostnad enn 10 kroner pr tonn klimagass. Forbildet er Sverige som nå får til det vi kan kalle et dynamisk bærekraftig skogbruk. Tilveksten, uttaket og stående volum øker samtidig. Når vi gjør et tilbakeblikk ser vi at stående masse i norske skoger ble tredoblet i løpet av ett århundre. Det er mulig ytterligere å fordoble dette lageret av grønt karbon. En slik aktiv skogstrategi fikk enstemmig tilslutning av Stortinget ved behandlingen av Klimameldingen våren 2012. Denne aktive skogpolitikken ble dessverre ikke fulgt opp i den rød-grønne regjeringens to etterfølgende budsjetter. Vi har en stor norsk forskningsinnsats for å kunne bruke skogsråstoffet til fòr. Vi høster årlig mindre enn halvparten av tilveksten i norske skoger. Det betyr at vi har et økende grønt 6 SKOG OG MILJØ 2014 Det norske Skogselskap er klare til å gi klima- og miljøminister Tine Sundtoft all den hjelpen hun trenger for å få dette til. MATERIELL: Oversikt over utstillingselementer og annet materiell finnes på www.medskogsomjobb.no Med Skog Som Jobb Med Skog Som Jobb er et utstillingskonsept utviklet gjennom et bredt samarbeid i skogsektoren. TEKST: TORE MOLTEBERG P rosjektet er i stor grad finansiert av Skogbrukets Verdiskapingsfond. Målsetning har vært å utvikle og tilby et utstillingskonsept med et bredt bruksområde og en utstillingsløsning som skal være robust, fleksibel og mobil. Hensikten med konseptet er å: 1) Skape en «stopp-effekt» hos publikum (som slagordet om «Redd et tre hugg det ned»). 2) Lage en gjenkjennelig standard ramme som samtidig kan tilpasses i form og innhold til den aktuelle situasjonen, som presentasjoner på skjermer, vinkling og form fra de som betjener standen osv. 3) Skape interesse og begeistring for skogsektoren på en profesjonell, entydig og troverdig måte. Utstillingskonseptet består av presentasjoner og utstillingselementer som kan benyttes av alle i skogsektoren på arenaer og ved aktiviteter hvor temaer relatert til næringa skal presenteres. Konseptet skal i første rekke benyttes på utdanningsmesser, seminarer, ved utdanningsinstitusjoner og ulike arrangement primært rettet mot unge og studenter. Et vesentlig mål for prosjektet er å stimulere til rekruttering i skogsektoren. Utstillingskonseptet er målgruppeorientert. Budskap, utstillingselementer og presentasjoner er tilpasset med tydelige budskap og definerte avsendere til hver målgruppe. Ønsker du å benytte utstillingsmateriellet eller har spørsmål om konseptet, kontakt Det norske Skogselskap på: [email protected] SKOG OG MILJØ 2014 7 Nytt fra fylkesskogselskapene Nedenfor følger et utvalg av aktivitetene fra vårt langstrakte land. Stoffet er enten hentet fra fylkesskogsselskapenes nettsider eller rapportert inn direkte. Fylkesskogselskapene oppfordres til å komme med innspill til senere numre. OSLO OG AKERSHUS Grendeskogkvelder i Akershus - for små, mellomstore og nye skogeiere For å motivere og veilede skogeiere arrangerer Skogselskapet i Oslo og Akershus sammen med Hvam Agroutvikling og Romerike Landbruksrådgivning lokale grendeskogkvelder. Statens landbruksforvaltning (SLF) har bevilget penger til prosjektet for 2013-2014, hvor hensikten er å skape arenaer der aktive og kunnskapsrike skogeiere kan motivere og veilede andre skogeiere på omkringliggende eiendommer til økt interesse og aktivitet innen hogst, foryngelse og stell av skogen. I mars 2014 har det vært arrangement i Aurskog og Enebakk, og i juni er det planlagt skogkvelder i Fet, Sørum og en utedag i Enebakk. Etter noen pilot-arrangement i 2013 jobbes det i år altså videre med å utvikle konseptet. Det er ingen tvil om behovet, og responsen har vært veldig positiv blandt skogeierlag og skogeiere. Markedsføring og lokal forankring av arrangementene er imidlertid en kontinuerlig utfordring. I tillegg til de mer tradisjonelle skogkveldene ønsker Skogselskapet å få i stand «inspirasjonskvelder med skogfaglig innhold» myntet på nye skogeiere. Dette er en uensartet gruppe med veldig varierende kunnskap om og interesse for skogbruk, og således en utfordring å lage noe som «treffer». Her må det tas opp både økonomi og skogkunnskap på en måte som er nyttig og lett å fatte, om du er i besittelse av skogbrukets stammespråk eller ei. Som et prøveprosjekt planlegges det en skogdag for nye skogeiere i august i samarbeid med Nedre Romerike skogeierområde og skogbrukssjefen på Regionkontor Landbruk i Lillestrøm. ROGALAND Del og du har plantet et tre! I 2012 besluttet FNs generalforsamling at den 21. mars hvert år skulle bli markert som verdens skogdag for å 8 SKOG OG MILJØ 2014 skape bevissthet rundt den betydningen skogen spiller for verdens befolkning. Rogaland Skognæringsforum og Skogselskapet i Rogaland vil gjøre stats på skogen den 21.mars. Vi sprer et bilde på Facebook og for hver deling av bildet fram til 21. mars planter vi et tre i Rogaland. Vi vil dessuten invitere siddiser til å bli med å feire skogen på torget i Stavanger den dagen. Store og små kan komme innom og delta i konkurranser og drikke kruttsterk kaffe eller grilla marshmallows fra bålpanne. Med oss har vi en statue i tre som ble skåret ut i forbindelse med Europamesterskapet i carving som ble holdt på Jørpeland for to år siden. Hvorfor markerer vi denne dagen? Det slippes ut omtrent 10 og et halvt tonn CO2 per innbygger i landet vårt og da er det godt å vite at store deler av dette blir lagret i skogen i stedet for å fly rett opp i atmosfæren. Samtidig har vi en stor utfordring her i fylket: det hogges mye mer skog enn det plantes og dermed minsker karbonlagringen. Dette ønsker vi å skape bevissthet rundt, samtidig som folk får muligheten til å gjøre en liten forskjell ved å sørge for at nye trær blir plantet. TELEMARK Med Kjølnes ungdomskole ut i skogen Telemark Skogselskap har igjen hatt med seg ungdomsskoleelever ut i skogen. Det var skyting med hagle og rådyrjakt som stod på tapetet. To torsdager i desember hadde vi med oss 9. og 10. klasse fra Kjølnes ungdomsskole på skyting og rådyrjakt. Vi startet dagen rundt bålet hvor vi hadde en gjennomgang av sikker og human jakt. Det er viktig at alle følger de samme sikkerhetsreglene for at vi skal kunne utøve en trygg jakt. Beagelen Åjan var klar for å gjøre det han liker best: nemlig å snuse seg fram til rådyret. Det ble to drev begge dagene og full los. Dessverre ble det ingen fall noen av dagene, men slik er det med jakt. TELEMARK: Tre spente jenter på post! ROGALAND: Rogaland Skognæringsforum og Skogselskapet i Rogaland samlet Facebook-delinger til verdens skogdag. TELEMARK: Leirdueskyting er populært, og med en dyktig hagleinstruktør ble det mange treff blant elevene. Likevel hadde elevene en spennende opplevelse og samtlige fikk kjenne pulsen øke i takt i løpet av dagen. Etter drevene fikk vi også litt tid før elevene skulle bli hentet hjem. Da sto skyting på programmet. Samtlige elever fikk prøve å avfyre noen skudd hver, og dette ga mersmak for mange av dem. Vi har hatt noen fine dager i skogen til Per Anders Siljan i Bjørkedalen. Vi takker også for at de frivillige jegerne Helge Omlandseter, Erik Dahl, Sverre Siljan, Per Anders Siljan, Filip og Truls har stilt opp for oss og gjort disse dagene til en suksess! varmedistribusjon. Dette er et foredrag som på det varmeste kan anbefales til de bioenergi-interesserte! Gry Kolbjørnsen Langbakk fra Innovasjon Norge Telemark tok også turen innom for å informere om tilskuddsordninger/bioenergiprogrammet. Til slutt fikk vi en omvisning av Hans Olav Lahus som er med i Nome biovarme. Han tok oss med på flisfyringsanlegget som forsyner Søve videregående med varme gjennom vinteren. Innimellom slagene fikk vi tid til en god lunsj. Tilbakemeldingene på kurset har vært veldig gode og vi er fornøyde med et godt gårdsvarmekurs. Kurs i gårdsvarme Nylig samlet det seg en fin gjeng på Søve videregående for å lære mer om gårdsvarmeanlegg/bioenergi. Håvard Midtskogen fra skogselskapet i Oslo og Akershus holdt et spennende og inspirerende fordrag om gårdsvarmeanlegg basert på ved, flis og halm. Her fikk vi være med på turen fra virke til ferdig varme. Vi fikk også vite mer om varmesalgsanlegg og rør og Sportegn og fotodag Onsdag 26. februar var vi med elever fra Tveten ungdomsskole ut i skogen igjen. Vi hadde alle ski på beina og god nistepakke i sekken. Selv om vi ikke hadde nysnø å spore på, var det flere spor og sportegn å finne. Elgen var dyret vi ble aller SKOG OG MILJØ 2014 9 TELEMARK: Hele den naturglade gjengen fra Tveten ungdomsskole. Foto: Jan Erik Tangen VESTFOLD: Skogselskapet i Vestfolds nye brosjyre TELEMARK: Omvisning på flisfyringsanlegget som forsyner Søve med varme gjennom den kalde årstiden. ØSTFOLD: Skogselskapet i Østfold sin terminal på Prestebakke mest kjent med. Vi fant både spor og flere sportegn og kunne ut i fra dette danne oss et bilde av hvordan elgen lever vinterstid. Videre ble vi kjent med haren, reven, rådyret og hjorten. Underveis på turen kom vi til et kamuflasjetelt hvor det også var lagt ut åte. Denne plassen ble brukt til fotografering av vilt. Kanskje lå reven på lur i nærheten og fulgte med på oss? Vi var også så heldige å få Jan Erik Tangen med oss. Han hadde med foto- og filmutstyret sitt, inkludert en gullisuit. Som vi ser på bildet fikk vi kledd opp en av elevene i denne skoginspirerte bekledningen. Jan Erik fortalte om fotografering av vilt på åte vinterstid og kanskje han inspirerte noen av elevene til å investere i kamera etter konfirmasjonen som snart står for tur? I løpet av dagen ble det selvfølgelig matpause rundt bålet. Friluftsmagasinet på P1 var innom, og gjenga turen for lytterne lørdag 8. mars. Og skulle dere møte på ungdom som er ute og leter etter dyredritt i skogen, kan det godt være en fra Tveten ungdomsskole! VESTFOLD Skogselskapet i Vestfold har lansert sin nye brosjyre Skogselskapet i Vestfold har fått laget en brosjyre som forteller om organisasjonens historie, formål og aktiviteter. 10 SKOG OG MILJØ 2014 ØSTFOLD Skogselskapet i Østfold skal levere flis til Mysen varmesentral Østfold Energi skal i løpet av våren starte opp sin nye varmesentral i Mysen. Skogselskapet i Østfold har vunnet konkurransen om levering av fyringsflis. Kontrakten som har en varighet på 2 år ble undertegnet av begge parter i slutten av januar. Fjernvarmeanlegget vil ha en effekt på 7,5 MW og det er anslått et flisbehov tilsvarende 4000 fastkubikkmeter tømmer. Skogselskapet i Østfold leverer fra før flis til Torpum varmesentral i Halden. Fyringsflisa som Skogselskapet benytter kommer hovedsakelig fra massevirke av furu. Råvarene vil bli kjøpt inn så lokalt som mulig og det er gledelig at i hvert fall noe massevirke av furu kan bli foredlet lokalt i Østfold nå som Peterson er nedlagt. Ny Skogbrannvakt på Linnekleppen Skogselskapet i Østfold lyste tidligere i år ut stillingen som skogbrannvakt på Linnekleppen. Til stillingen fikk vi 102 søkere, hvorav mange var kvalifiserte. Skogselskapet i Østfold er nå ferdig med intervjuene og sitter igjen med en kandidat. Kristoffer Høidal takket i går ja til stillingen som skogbrannvakt på Linnekleppen. Høidal er 27 år, fra Mysen og utdannet fengselsbetjent. Han er lidenskapelig naturinteressert og har stor interesse for fotografering og musikk. I tillegg er han en habil seiler og eventyrer som har krysset Stillehavet i seilbåt. Skogselskapet i Østfold ser fram til at Høidal skal klatre opp i skogbranntårnet for å overvåke Østfolds skoger gjennom sommeren. Allerede i morgen skal ØSTFOLD: Brannvakttårnet på Linnekleppen har fått ny bemanning. han opp til Linnekleppen sammen med avtroppende skogbrannvakt Per Evensen for å forberede skogbrannsesongen. Vi ønsker Kristoffer Høidal lykke til med jobben og takker samtidig Per Evensen for 12 solide år i tårnet. Nye ansatte i fylkene Skog og Miljø oppfordrer fylkesskogselskapene om å presentere sine nyansatte på nettsidene sine, eller sende presentasjoner inn til redaksjonen av bladet. Solveig Kullerud Gonsholt er ansatt som ny daglig leder i Skogselskapet i Agder. Solveig (45) kommer fra stillingen som rådgiver i Ungt entreprenørskap og har dermed et solid nettverk i skoleverket. Hun tiltrådte ved nyttår og skal videreføre satsningen på aktiviteter rettet mot barn og unge. I tillegg til å sørge for at den daglige driften av organisasjonen vil Solveig arbeide med Skogselskapets utadrettete virksomhet. Solveig er utdannet naturforvalter fra Høgskolen i Telemark og har i tillegg tatt praktisk pedagogisk utdanning og jobbet i flere perioder som lærer. Hun har kontorsted på fylkeshuset i både Arendal og Kristiansand. Solveig K. Gonsholt SKOG OG MILJØ 2014 11 FotosynteseFestival installasjoner ved landets vitensentre Flipperspillet som på en enkel og inspirerende måte kommuniserer fotosyntesen er nå installert og i bruk på alle landets regionale vitensentre. TEKST: TROND LOHRE I installasjonen «FotosynteseFestival» vil publikum produsere biomasse ved å treffe tre mål (solen, vannet og CO2). Når disse tre målene er aktivert starter fotosyntesen og biomasse blir dannet. Desto dyktigere man er, desto mer biomasse blir produsert. Når spillet er over blir resultatet vist ved at biomassen blir omsatt til energi eller bygningsmasse(CO2-lager). På denne måten viser vi hvordan skogen kan være med på å reduserer menneskeskapte klimautslipp. De regionale vitensentrene besøkes av nær 900 000 hvert år. For installasjonen er det definert fem formidlingsmål: 1. Grunnlaget – Fotosyntesen gir grunnlag for alt liv på jorden. 2. Klimakjempen – Skogen er avgjørende i kampen mot klimaendringene. 3. Erstatteren – Trevirke som materialer. Kan erstatte betong, stål og aluminium. 4. Lagrene – Norsk skoger tar opp 50% av menneskeskapte utslipp av CO2 og lagrer det som karbon. 5. Styrk Skogen – Tiltak som gir klimaeffekt FotosynteseFestival har stått i utstillingen «Energitivoli» på Norsk Teknisk Museum i et år og det er per februar 2014 utplassert et FotosynteseFestivall på hvert regionale vitensenter i Norge. Samtlige vitensentre benytter installasjonen i sine utstillinger. Representanter for alle vitensentrene har deltatt på to heldags seminarer for å lære om formidlingsmålene og utvikle tilpasset undervisningsopplegg til sine respektive vitensentre. 12 SKOG OG MILJØ 2014 LEK OG LÆR: Pedagogikk kan være så mangt. Her i form av flipperspill. PRIS! MEDLEMS kr 590,-72p0r,-år r full pris k Abonnér på Norsk Skogbruk! - få Nøkkelen med på kjøpet! Verdi: 250 ,Oppgi at du er medlem av Skogselskapet. Mail oss på: [email protected] Eller ring: 23 36 58 50 Adresse: Wergelandsveien 23B, 0167 Oslo NORSK SKOGBRUK er Norges eneste frittstående fagtidsskrift for skogbruk, med 11 nummer i året og utgis av Det norske Skogselskap. NOR SKOGSBKR UK NORSK SKOGBRUK NO SKORSK GBR UK E NY NR.1 201 4 NR.12 2013 Abonnement: [email protected] Abonnementspriser 2014: Innen Norden kr 720 - 12 mnd. Utlandet for øvrig kr 820 - 12 mnd. Abonnement løper til oppsigelse skjer. OCR-konto for abonnement: 5005.06.73879 Annonsepriser 2014: 1/1 side 12.500 1/2 side 9.200 1/4 side 6.000 1/8 side 4.000 Pr. sp.mm (46 mm). kr. 14,70 Tips og synspunkter: [email protected] SKOGBR UK – BIO ENE FAG RGI – SKO BLAD FOR GINDUSTR I NYE NR.3 2014 SKO GB RUK – BIO ENER GI – FAGBLA SKO GIN D FOR DUST RI Nøkkelen til skogbruket og skogindustrien Glomm en vil ves t 03 Tømme rprisene – på top Portrett: p og bån Sylvi List n 06 haug 12 2013 Glommen vil kjøpe tømmer i Akershus og Indre Østfold 04 Norges Skogeierforbund omstrukturerer og vil bli «Skog Norge» 10 Etterlyser bedre dialog og mer planlegging i Viken 11 DET NORSKE SKOGSELSKAP Berge ne H olm åpne t ny rans sagl jen inje klar i Åm for Port biod li 20 rett rivs : Stig toff And 15 erse n Flyb 10 Utgitt av Det norske Skogselskap 36. utgave HELT GRØNNE: European Foresters competition in Nordic Skiing samlet mange grønnkledde fra Norge. Team Skogselskapet i EFNS Skogs-EM 2014 EFNS Skogs-EM i Finland ble gjennomført 17. – 24. mars og Team Skogselskapet stilte med 7 utøvere. TEKST: TROND LOHRE M ed over 600 deltakere fra hele Europa ble Skogs-EM i Kontiolahti en svært vellykket arrangement. Den norske troppen bestod i år av 19 utøvere og det ble mange imponerende resultater. EFNS Skogs-EM ble i år gjennomført for 46. gang. Arrangementet strekker seg over fire dager hvor det kombineres faglige ekskursjoner, sosiale aktiviteter og skirenn med skyting. Årets arrangement var lagt til den «europeiske skogshovedstaden Joensuu» som ligger i Nord-Karelen – midt i de fantastisk godt stelte finske skoger. Årets ekskursjoner strakk seg fra bioenergi-anlegg til nasjonalpark og riksveier på islagte innsjøer. Med nær 100 topptrente finske deltakere på startlistene var det uvanlig tøff konkurranse for oss nordmenn som er vant til å være best… Til tross for varier- 14 SKOG OG MILJØ 2014 ende skyteferdigheter og dertil mange strafferunder ble de norske deltakerne i all hovedsak godt plassert i de øvre delene av resultatlistene. Til tross for svært lite snø i Kontiolahti greide arrangørene å lage gode trasseer med kunstsnø. Løypene holdt høy standard under hele arrangementet mye takket være lave temperaturer. EFNS er for alle som er opptatt av skog, liker å gå på ski og synes det er litt spennende å konkurrere. Nivået på skigåing og skyting er svært spredt. Det er selvfølgelig noen skikkelig gode som deltar, mens mange av deltakerne er turski-gåere som knapt kan skyte. I 2015 reiser vi til Lenzerheide i Sveits og håper på enda flere deltakere i den norske troppen. Vi trenger så mange ambassadør som mulig for å rekruttere deltakere til vårt arrangement i Holmenkollen i 2016! Skog og Tre 2014 har hovedfokus på Skog22 Skog og Tre er hele skogsektorens viktigste årlige møteplass. Årets konferanse arrangeres på Gardermoen 27. – 28. mai. Hovedtemaet vil være knyttet til strategiarbeidet rundt Skog22. SKOG22 er en strategiprosess, igangsatt av regjeringen. Den har til oppgave å utarbeide forslag til strategi for å styrke konkurranseevnen i de skogbaserte verdikjedene. Skog og Tre 2014 vil i den forbindelse være et viktig verksted og diskusjonsforum i forkant av at Skog22 fremmer sine anbefalinger. Både den innledende fellessesjonen og tre av de fire parallellsesjonene vil være knyttet til å belyse ulike problemstillinger inn mot Skog22. De tre hovedtemaene innenfor dette vil være knyttet til strategi for utviklingen av henholdsvis skogbruket, bygg og trevaresektoren samt annen treforedlingsindustri, herunder fiber og bioenergi. Den fjerde parallellsesjonen vil ha fokus på praktisk skogbruk, blant annet med temaer knyttet til skog og ekstremvær og skog og vann. Program og invitasjon vil være klart i begynnelsen av april. Skog og Tre arrangeres i 2014 for femte gang av Norges Skogeierforbund og Skogselskapet, som er hovedarrangørene. Konferansen er Norges største møteplass for hele skogsektoren og rundt 500 personer har deltatt på Skog og Tre de siste årene. Skog og Tre 2014 avholdes på Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 27. og 28. mai. Følg med på www.skogogtre.no MINISTEK I MARKA Klima- og miljøminister Tine Sundtoft åpner Markadagen. Markadagen 2014 26. januar deltok Skogselskapet på Markadagen på Frognerseteren friluftssenter for andre gang. På Markadagen får folk i alle aldre et tilbud om ulike tilrettelagte aktiviteter ute-aktiviteter. TEKST: TORE MOLTEBERG FOTO: TROND LOHRE A rrangementet er et samarbeid mellom en rekke friluftsorganisasjoner med Oslo og Omland Friluftsråd som hovedarrangør. Den offisielle åpningen ble foretatt av klima- og miljøminister Tine Sundtoft. MAT TIL FOLKET Skogselskapets aktiviteter besto av en enkel natursti, kubbestabling og en tippekonkurranse der publikum kunne tippe vekta på en trekubbe. I tillegg stekte vi elgburgere som vi solgte til en hyggelig pris, et populært tiltak på en vakker, men litt hustrig vinterdag. Og mens folk hygget seg med aktivitetene benyttet vi anledningen til å snakke med folk om skogens betydning for klimaet og de goder skogen leverer. HESTESKYSS: Stemningsfull skoletur for små og store. IMPONERENDE NOE FOR ENHVER SMAK Det er imponerende å se hvor mange barnefamilier som benytter seg av de ulike tilbudene en vinterdag. Fordelen med Frognerseteren som arena for et et slikt arrangement, er at det er greit å komme dit med både T-bane og buss. Det er til og med et brukbart antall parkeringsplasser tilgjengelig for de som er tidlig ute. Det var tilbud om å gå på ski for første gang for de minste, med skiutstyr tilgjengelig for utlån. Minst like populært var det å få kjøre en runde med hest og slede. De ivrigste kunne forsøke å lage seg sine egne enkle truger. Og når kulda begynte å kjennes var det gratis kaffe fra bålkjelen eller varm saft å få. 16 SKOG OG MILJØ 2014 Skogdag på Norsk Folkemuseum Søndag 16. mars ble årets Skogdag på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo arrangert. Flere hundre hadde funnet veien til en vårlig skogdag med mange aktiviteter. TEKST: TORE MOLTEBERG S kogdagen på Norsk Folkemuseum har vært arrangert i mange år og årets skogdag ble gjennoført i en fin kombinasjon av formidling, barneaktiviteter og trivelig utendørs aktiviteter. Publikum fikk være med på ferden fra treet blir felt, fraktet med hest og vogn, til det ble skåret med håndsag og høvlet. Det var også omvisning i oppgangssaga på museet. Skogselskapet var til stede med natursti for både barn og voksne og det ble delt ut flere hundre granplanter med budskap om trærnes evne til fangst av CO2 og lagring av karbon. Over varme kopper skaukaffe og toddy ble det mange samtaler og diskusjoner om skogens mangesidige betydning. Nær 100 personer gjennomførte naturstien og vinneren fikk med seg Skogselskapets spikkekniv. I tillegg til dette var det felling av trær, kjøring med tømmer, ponniriding, snekkerverksted, bygging av gapahuk, servering av munk og grilling av pølser. Skogdagen på Folkemuseet er et samarbeid mellom Norsk Folkemuseum, Skogselskapet og Bygdøy Speiderne. Grundsetmart´n 2014 Skogens mangesidige betydning på Grundsetmart´n TEKST: TORE MOLTEBERG Skogselskapet var til stede på Grundsetmart’n fredag 7. og lørdag 8. mars. Sentralt i Elverum frontet vi skogens betydning mens vi solgte elgburgere og var rause med skaukaffen. Lørdagen brukte vi til å grille en hel elgkalv. Vi solgte elgkjøtt i lompe til publikum, og hele dyret på 60 kg var borte i løpet av en times tid. Dette var en skikkelig skogselskapsdugnad med representanter fra Skogselskapet i Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus og Det norske Skogselskap. SKOG OG MILJØ 2014 17 FORSKNING i det grønne • Færre elgskader med rett skogskjøtsel Det er store lokale variasjoner i forekomsten av elgskader på ungskog av furu. De kan være betydelige, også i områder med ellers lite elgbeiteing. Nå viser en omfattende studie fra Sverige at elgskadene kan begrenses ved at man holder en høy stammetetthet i ungskogen, og unngår overskyggende bjørkeinnslag. Så bør man om mulig gjennomføre en sen avstandsregulering for å fjerne skadde trær der det er mulig. Men studien konkluderer også med at det trolig er enda viktigere å gjøre noe med balansen mellom elgstammens størrelse og tilgjengelig fôrmengde i terrenget. www.skogforsk.se • Mer skog i fjellet gir varmere klima Fjellskog og kratt vokser og sprer seg i fjellområder og nordlige strøk. Årsaken er høyere temperatur og redusert utmarksbeite. Ny forskning viser at mer fjellskog forsterker den globale oppvarmingen. I studien har forskere sett på hvordan høyere skoggrenser påvirker klimaet. Heleen de Wit ledet prosjektet, som var et samarbeid mellom Cicero, Skog og Landskap, NINA og NIVA. Forskerne sammenlignet den nedkjølende effekten av karbonopptak i den nye skogen med den oppvarmende effekten av at skogdekket gjør jordoverflaten mørkere og dermed reflekterer mindre sollys. Det viser seg at i fjellet er den oppvarmende effekten dominerende. www.forskning.no • Brannskadde trær gjør jobben Skogbrannen i Mykland i Froland kommune 9.-14. juni 2008 er den største i Norge siden 1844. Etter brannen iverksatte Skog og landskap, med støtte fra Norges Skogeierforbund, et forskningsprosjekt for å se på skogbehandling etter brann, med vekt på rask etablering av ny skog. Prosjektet har vist at frøtrestilling med brannskadde trær har gitt en tilfredsstillende foryngelse. Ved framtidige branner er det derfor avgjørende å utnytte brannskadd skog i foryngelsesarbeidet, selv om skogen ser dårlig ut. Skogen i Mykland fikk raskt tilbake en pionerpreget vegetasjon på bakken og etter fem år er furuforyngelsen god, viser rapporten. www.skogoglandskap.no 18 SKOG OG MILJØ 2014 Tidsskrift for Skogbrug nr. 3, Mars 1914. Føreforholdene er for tiden like trøstesløse nordenfjelds som søndenfjelds. Februar, som vi ellers har kunnet stole paa som en stø vinter maaned tér sig ganske som april, mildt fint veir, med smaa regnbyger, snefri mark, aapne sjøer, stigende vandstand i bækker og elver. Groen grønnes paa bakken fra dag til dag, tælen væk og jeorden for saavidtsnart færdig for vaaraannen. Det meddeles, at man er begyndt at pløie enklete steder i Værdalen og i Skogn, nogen man ikke kan erindre paa 33 ar paa denne aarstid. Folk faar under disse omstændigheter ikke veden frem fra skogen til gaardene, og tømmerdriftene stanser efterhvert av sig selv, først i de lavereliggende trakter, og om der endnu i de høiereliggende strøk kan være brukbare rester av januarføret, blir det dog for hver dag vanskeligere at komme frem, da myrer og vante vinter veier svigter. Man kan nok endnu haabe paa vinter og føre, men den sne, som kommer herefter er «skryp» ): udrøi at slite paa. De fleste faar nok gjøre regning paa at faa atskillig mindre tømmer frem end forutsat. Skjæren er naturligvis allerede her og der paaferde med redebygning – den maa jo nytte alle chanser –, og mauren har man set kræke saa smaat paa maurtuen; men trækfuglen, det sandferdige vaarvidne ser man ikke, og det er endda en trøst. Snaasen, 15/2 Kryssord Nr 1 2014 1 2 3 4 5 6 12 15 17 18 21 Wergelandsveien 23B 0167 Oslo. 8 9 10 11 16 19 20 27 28 30 31 35 38 36 42 48 43 46 49 47 Harald Holand, Postboks 167, 7901 Rørvik 50 Are-Mass Bakken, Kirkegt. 12, 8656 Mosjøen 51 Vannrett 1 Yrke, selvstendig næringsdrivende 12 Ugjerningsmann 13 Norsk elv 14 Det fins på båter 16 Selvforskyldt tilstand 17 Ikke så mye 18 Viktig bestanddel i byggeindustrien 21 Treskestokk, også fjellplante 23 Dyr 24 Engelsk energi 29 Håndarbeid 30 Europeisk by 31 Forstavelse VINNERE AV KRYSSORDKONKURRANSEN I SKOG OG MILJØ NR. 4 - 2013: Berit Synnøve Stakland, Hillevågsveien 33, 4016 Stavanger 40 41 45 32 37 39 44 Navn .......................................... Adresse ...................................... Postnr./sted................................ 23 26 34 Bli med i trekningen av tre flotte trekopper fra Skogselskapet! Leveringfrist: 16. mai 2014 22 25 29 33 Det norske Skogselskap 13 14 24 7 SEND INN FERDIG UTFYLT KRYSSORD TIL Loddrett 33 Amerikansk militær betegnelse 35 Grisetro. For folk også restaurant 38 Prefiks 39 Historisk beretning 40 Reise 41 Ikke et egg, men en ert er det 42 Landkjenning (Amerika) 44 Forhenværende 45 Europafan 48 Gir befalet 50 Kilde 51 Stor Elv 1 Gammel hjelpeorganisasjon 2 By i Øst-Europa 3 Være ganske nær 4 Delstat i Amerika 5 Måleenhet 6 Drive lyssky forretning 7 Snappe 8 Mannsnavn 9 Vanlig forkortelse 10 Spill 11 Dettes for eksempel i kjøleskapet 15 Landskap i Portugal 19 Skotsk sønn 20 Hygget seg 22 For turgåere 25 Musikkinstrument 26 godt humør (to ord) 27 Fryse 28 I sterk grad, svært 32 Ordner 34 Håper standupkomikeren å være 36 Det liker de færreste å gjøre 37 Tidligere parti 39 Du kan se på bakken at det har skjedd 43 Som har med kroppsåpning å gjøre 46 Forening 47 Haste i vei 49 Kommune SKOG OG MILJØ 2014 19 B - BLAD Det norske Skogselskap Wergelandsveien 23B, 0167 Oslo TEAM SKOGSELSKAPET Draktene bestilles i nettbutikken til Skogselskapet (www.skogselskapet.no) Kjøp av drakt gir automatisk medlemskap i Team Skogselskapet. BESTILL NÅ! Bestillingsfrist: 23.april 2014 Sykkeljakke str. XS-XXL 1.300,- Sykkelbukse/sykkeltrøye str. XS-XXL 1.350,- TEAM SKOGSELSKAPET ble stiftet juni 2012 Målsetting: Trene og konkurrere i et sosialt fellesskap. Ambisjon: Skog og helse for alle. For: Alle gode venner av Skogselskapet ( tilbys alle medlemmer) Aktiviteter: Ski, Sykkel og Løping – primært i skog og skogsnære strøk… Hvor: Landsdekkende med målsetting om å opprette aktive lokallag.
© Copyright 2024