Buskerud fylkesbibliotek presenterer fra Ungdomsbokgildet -2014

buskerud.fylkesbibl.no
Buskerud fylkesbibliotek
presenterer
NYE
ungdoms-
bøker
fra Ungdomsbokgildet -2014
INNHOLD
Tendenser...............................................................................................................................s. 3
Brown, Pierce: Rød revolt (Red Rising 1). Presentert av Stig Elvis Furset...........................s. 4
Cashore, Kristin: Katsa (Nådegaven 1). Presentert av Synne Fredriksen.............................s. 5
Cattaneo, Catarina: Malstrøm. Presentert av Beate Ranheim................................................s. 6
Coley, Liz: Søt jente 13. Presentert av Beate Ranheim..........................................................s. 7
Dahlin, Petrus & Johansson, Lars: Skyggen (The World of Voodoo 1).
Presentert av Stig Elvis Furset...............................................................................................s. 8
Fry, Michael: Bøllebråk (Nerdepatruljen 1). Presentert av Mari Nordø Pettersen................s. 9
Green, John: Papirbyer. Presentert av Synne Fredriksen......................................................s. 10
Halvorsen, Magnus Buen: En dag skal jeg stupe.
Presentert av Vera Grønborg Aubert......................................................................................s. 11
Igland, Torborg & Hestsveen, Amund: Flukten (Beta-serien 1).
Presentert av Mari Nordø Pettersen.......................................................................................s. 12
Kjelnæs, Marjun: Skriv i sanden. Presentert av Synne Fredriksen........................................s. 13
LeBan, Elisabeth: Tims tragedie. Presentert av Astrid Aarrestad Bonilla.............................s. 14
Leyson, Leon: Gutten på trekassa. Presentert av Astrid Aarrestad Bonilla...........................s. 15
Lunde, Maja: Battle. Presentert av Vera Grønborg Aubert....................................................s. 16
Moen, Torbjørn: Ting vi gjør for LOVE. Presentert av Beate Ranheim.................................s. 17
Sigbjørn Mostue: I morgen er alt mørkt. Presentert av Stig Elvis Furset..............................s. 18
Munk Jensen, Sanne & Ringtved, Glenn: Du og jeg ved daggry.
Presentert av Stig Elvis Furset...............................................................................................s. 19
Münch, Annette: Badboy: Steroid. Presentert av Mari Nordø Pettersen...............................s. 20
Nedregård, Renate: Det er min tur nå. Presentert av Vera Grønborg Aubert........................s. 21
Noreng, Jan Tore: Skyggefødt. Presentert av Stig Elvis Furset..............................................s. 22
Otterlei, Camilla: Selma & Louise. Presentert av Beate Ranheim.........................................s. 23
Rendtorff, Ida Marie: Den døde soldaten (Kloden under vann 1).
Presentert av Astrid Aarrestad Bonilla...................................................................................s. 24
Rowell, Rainbow: Eleanor & Park. Presentert av Vera Grønborg Aubert............................s. 25
Røssland, Tor Arve: En smak av zommer. Presentert av Mari Nordø Pettersen....................s. 26
Sandén, Morten: Huset uten speil. Presentert av Mari Nordø Pettersen................................s. 27
Schusterman, Neal & Elfman, Eric: Teslas loft (Accelarati 1).
Presentert av Astrid Aarrestad Bonilla...................................................................................s. 28
Stranger, Simon: De som ikke finnes. Presentert av Vera Grønborg Aubert..........................s. 29
Svingen, Arne: Revolvergutten. Presentert av Astrid Aarrestad Bonilla................................s. 30
Wagenen, Maya van: Populær: en selvbiografi. Vintage-tips for nerdete jenter.
Presentert av Beate Ranheim.................................................................................................s. 31
Weberg, Liv Marit: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til.
Presentert av Synne Fredriksen..............................................................................................s. 32
Yancey, Rick: Den 5. bølgen. Presentert av Synne Fredriksen..............................................s. 33
2
TENDENSAR 2014:
DYSTOPI, KLASSESKILNADER
FAR OG SON
meir realistisk orienterte litteraturen i år,
nemleg klasseskilnader og sosial ulikskap.
Ikkje minst ser vi dette tematisert innanfor
romanane om forelsking og kjærleik.
Romantikken er i det heile tatt veldig
levande. Men kan ein ane eit oppsving for
ein meir direkte politisk orientert litteratur?
Det er slett ikkje umogleg.
Forholdet mellom far og son ser ut til
å vere ein tredje trend av året. Det kan jo
komme godt med etter at vi for ei tid tilbake
spurte “hva er det med mor?”
Før årets arrangement ba eg mine
kollegaer om å komme med tre stikkord
som dekte det dei hadde lese. Forutan det
eg allereie har sagt noko om, vart dette
nemnt: Rike illustrasjonar. Action. Identitet.
Spenning. Perspektiv. Vaksen før tida.
Vennskap. Outsideren.
Bruk heftet for alt det er verdt. Ta det
med dykk ut på formidlingsarenaene. Det
fortener ungdomslitteraturen. Og ikkje minst
lesarane av ungdomsbøker, som vi opplever
blir fleire og fleire.
Lukke til!
Stig Elvis Furset
Eg vil i denne vesle prologen til årets hefte
frå Ungdomsbokgildet gå litt tilbake i tid.
Til Ungdomsbokgildet 2011. Då vi den
gongen stilte oss det same spørsmålet som vi
gjer kvart år: Kva er trendane og tendensane
i ungdomslitteraturen? Så var svaret meir
tydeleg enn på lenge. Svaret var: Verda går
under. Dystopiane er over oss.
Eg røper ingen løyndom når eg seier
at denne tendensen berre har forsterka seg
dei siste åra, og at den kanskje når toppen i
år. Så mykje som 20 prosent av titlane som
kom i første halvår, kunne på eitt eller anna
vis klassifiserast innanfor dystopisjangeren.
Typisk for 2014 er at fleire norske forfattarar
med stort hell har gripe tak i sjangeren og
gitt velferdsstaten slik vi kjenner den ein
solid omgang juling. Dystopidominansen
gjenspegla seg også i det faglege foredraget
vårt i år, der kritikar Nina Aalstad såg
på sjangeren ut frå eit breidt sett med
innfallsvinklar.
Når dette er sagt, så er ikkje dystopien
nokon eintydig sjanger. Vi skal ikkje
bore veldig djupt i den før vi finner ein
tendens som også er tydeleg innanfor den
Bøkene er
presentert av:
Synne Fredriksen
- Ål bibliotek
Stig Elvis Furset
– Buskerud fylkesbibliotek
Vera Grønborg Aubert
– Buskerud fylkesbibliotek
Mari Nordø Pettersen
– Drammen bibliotek
Astrid Aarestad Bonilla
- Ringerike bibliotek
Beate Ranheim
– Buskerud fylkesbibliotek
Redaksjon: Vera Grønborg Aubert
Stig Elvis Furset
Ungdomsbokgildet er støtta av Kulturrådet.
3
Pierce Brown
Red Rising 1
Rød Revolt
Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen
Aschehoug 2014
Presentert av Stig Elvis Furset
Rød Revolt ja. Pjuh. Denne boka tok pusten frå meg. Så kor skal eg begynne?
Jau, eg kan begynne med å fortelje om ein
liten detalj om planeten mars. Den raude
planeten. På mars er gravitasjonen så liten
at når nokon blir hengt, så må nokon stå
under den dødsdømte og dra vedkommande
i føtene til nakken endeleg knekk. Og på
mars så er det slik at den som står den
dødsdømte nær, blir sett til å utføre denne
oppgåva.
16 år gamle Darrow er klassifisert
som ein Rød på mars. Dei Røde er absolutt
minst verdt av alle som bur på planeten.
Langt under Dei Gylne, som er allmektige.
Allmektige som gudar. Og under Dei Rosa,
Dei Grønne, Dei Grå og Dei Gule. Dei
Røde er låg-kaste og arbeider stort sett
under planeten si overflate. Darrow bit i seg
alt slitet. For han er gift med Eo, også 16 år.
Ho er den som gjer at livet djupt der nede i
varmen er til å halde ut.
Eo held han oppe. Eo fortel han om
korleis dei andre arbeidarane har byrja å
sjå opp til han. Og Eo har funne ein veg
ut. Ei natt tek ho han med seg gjennom ein
tunnel. Opp til overflata.
Mars si overflate er ikkje tom. Den
er fylt med luft. Den er ein hage. Når
morgonsola stig, er det som Darren føler
han er i ein draum.
Og ei myndig stemme bryt inn:
”Røde i hagen. Nei, har du sett”.
På mars er gravitasjonen så liten at
når den dødsdømte Eo skal hengjast, må
Darren dra henne i føtene heilt til nakken
hennar knekk.
Rød revolt av Pierce Brown er ein av årets
mange dystopiar både på den internasjonale
og nasjonale bokmarknaden. Boka har gått
sine rundar der den er blitt samanlikna med
både Hunger Games, Divergent og endog
Game of Thrones og Fluenes herre.
Og visst kan ein tenkje at
dystopibølgja sikkert snart tar slutt. Men,
er det god litteratur, så blir ein dregen inn
i handlinga, uansett kor velprøvd plottet er
frå før. Og det er der denne boka er.
Viss noko fortjener merkelappen
”episk”, så er det denne. Det handlar om
alle dei store tema. Her er kjærleik, hat og
hemn, makt, vald, svik, sjalusi, sorg, tru
og tvil, vennskap, frelse, offer og opprør
i ei politisk potent blanding. Rød revolt er
eit skuleeksempel på kva science fictiondystopien faktisk kan romme.
Pierce Brown er 26 år gammal, og
Rød revolt er debuten hans. Det er nesten
litt ekkelt, å vere i stand til å byggje eit
så stort univers og skape så store djup i
handlingslaga som det Brown gjer i denne
første boka, som altså er første bind i serien
Red Rising. Det andre bindet er venta i
februar 2015. Ventetida er også spennande.
4
Kristin Cashore
Nådegaven 1
Katsa
Oversatt av Carina Westberg
Cappelen Damm 2014
Presentert av Synne M. Fredriksen
-Eg vil leve! Eg vil vere fri! Eg vil ha ein venn! Dei tre måla er sentrale for
hovudpersonen Katsa i boka med same namn. Spørsmålet er om det går an å oppnå alle
tre på same tid.
Då Katsa var 8 år, blei ho tafsa på av ein
gjest ved onkelen sitt kongelege hoff, og
ho fann ut at ho hadde ei overnaturlig
evne – ei nådegåve – til å drepe. Den
brutale onkelen fann snart ut at han kunne
bruke henne som kongeleg torturist og
leigemordar.
Men etter kvart gjer ho opprør i
det skjulte; ho lagar eit Råd som utfører
meir edle oppdrag i kongerika. Under
eit slikt oppdrag møter ho ein ung mann,
prins Po, som også har ei nådegåve – og
som får henne til å lure på kva ho sjølv
eigentleg kan. Evnene blir testa når dei
to må kjempe mot ein tredje person med
overnaturlege krefter.
Personar som strever med evner dei
ikkje kan styre, me har kanskje høyrt det
før? Men eg synest Cashore skriv bra. Ho
lagar ei heltinne som er fysisk sterk, ein
kvinneleg Samson, som kan kjempe mot
løver, samtidig som ho visstnok ser bra ut
i kjole. Ho er så sterk at ho har lært å vere
redd for sitt eige, primitive sinne. Men Po
lærer henne at ho kan velje å ikkje vere
primitiv, å ikkje bruke nådegåva til vonde
handlingar. Ho kan faktisk velje det gode i
møte med det vonde.
Konseptet med nådegåver er det
einaste overnaturlege elementet i denne
boka. Men den er likevel ein fantasy:
Eit middelalder-prega miljø med borgar
og vertshus og sverdkampar, Midgardinspirerte geografiske namn (eg blir brått
ekstra stolt over å bu i Sundrevegen).
Kampen mellom det gode og det vonde er
sjølvsagt med, og ikkje alt er så godt som
det ser ut til.
”Kvifor må ein fantasy alltid ha ei
kjærleikshistorie?” spurde ein bloggar
som skreiv om boka. Eg vil seie at
kjærleikshistoria her er spesiell. For både
Katsa og Po er livredde for å miste seg
sjølv i den andre og bli eitt, det som gjerne
blir sett på som det ultimate romantiske
idealet. Dei to oppmuntrar kvarandre
til å finne styrke i seg sjølv - og løftar
kvarandre opp. Og: Trufast vennskap er
minst like viktig som romantikk, det har
forteljinga om Katsa fleire gode eksempel
på.
Trass i lite ytre magi, dette var ei bok
som eg følte var magisk. Den kan lesast
for seg, men då eg var ferdig med boka
på engelsk, måtte eg berre lese toaren rett
etterpå. Den har no også kome på norsk og
heiter Flamme.
5
Catarina Cattaneo
Malstrøm
Gyldendal 2014
Presentert av Beate Ranheim
17-åringen Live skal på Interrail, helt alene. Hun har mast og tryglet foreldrene sine
om lov. Etter å ha gått mange runder har de omsider gitt etter. Live vil ut av huset, hun
vil ut av byen, ut i verden. Hun vil leve som andre. Hun orker ikke lenger den knugende
stemningen i huset, alle blikkene fra gamle kjente. Hun vil bort.
Så, med nøye pakket ryggsekk, kontroll på
penger, billetter og pass, har hun kommet
seg til jernbanestasjonen. Hun får installert
seg i en kupé, lempa sekken opp på hylla,
funnet frem bok, mobil og iPod. Nå er hun
klar. Første stopp er i København, deretter
Europa.
Plutselig står det en gutt i døra inn
til kupeen, og han spør om det er ledig
plass der inne. Hun nikker bekreftende og
observerer at det er en skikkelig kjekkas
som lemper inn bagasjen sin. ”Interrail?”
spør han, og hun svarer: ”Ja”. ”Og hvor er
første stoppested?” Hun er glad for å kunne
svare: ”København”. Han sier: ”Skulle
ønske jeg ikke måtte si dette, men da er du
på feil tog. Dette toget går til Trondheim”.
Der og da tar Live en beslutning
som velter helt om på alle planer for
sommeren og opplevelser i Europa.. Brått
bestemmer hun seg for å la skjebnen rå og
bli med toget til Trondheim. Hun har aldri
vært der før, og kjekkasen skal dit. Lives
interrailreise blir noe helt annet enn hun
hadde trodd.
Kjekkasen heter Robert. Han
er litt eldre enn henne og jobber i en
dykkersjappe. Live dykker også, og de får
god kontakt.
Begge sitter de med sine
hemmeligheter som de endelig kan glemme
for en stund. De prater og prater, drikker øl
og spiser vaffel i restaurantvogna. Det er
god stemning, og før toget har ankommet
Trondheim, har de forsøkt seg på litt
klønete sex på togtoalettet.
Fremme i Trondheim blir det til at hun
bor hos Robert. Han forteller villig vekk
om spennende dykketurer, om dykking etter
gamle vrak med nazi-effekter fra krigen
og om hvor mye slike effekter er verdt
på markedet. Han inviterer henne med på
dykketur, ut på skattejakt. De låner en bil
av Roberts sjef, og det viser seg å være
skjebnesvangert. Bilen er nemlig full av
gull, penger og våpen.
Malstrøm av Catarina Cattaneo utvikler
seg til å bli en virkelig spenningsfylt bok
med forelskelse, heftige følelser, mord
og kriminalitet. Alt på et troverdig språk
og med gode karakterer. Dessuten er
dykkingen godt beskrevet. Det er noe
veldig fascinerende med den hemmelige
verdenen som befinner seg under vann.
Og historien har en slutt som jeg stadig
kommer tilbake til. Mange hemmeligheter
er ikke av de gode og fine.
Dette er en bok jeg gjerne anbefaler
videre, og jeg tror den vil treffe lesere av
begge kjønn.
6
Liz Coley
Søt jente 13
Oversatt av Solveig Moen Rusten
Pantagruel forlag 2014
Presentert av Beate Ranheim
Angela. 13 år gammel dro hun på helgetur i skogen med jentespeiderne. Hun ble ikke
sett igjen. Hun forsvant i skogen.
slike traumer som barn at hun utviklet
flere personligheter som vekslet på å bære
byrden av opplevelsene hun hadde vært
utsatt for.
Det er en spenstig åpning, tenkte jeg.
Men, forfatteren røper for mye for fort.
Jeg vil jo gjerne være litt detektiv her. Jeg
vil få porsjonert ut små spor og ledetråder,
slik at jeg kan kappes om finne løsningen
først. Her kommer svar på spørsmålene
som perler på en snor. Dessuten er det
virkelig dynget på med elendighet. Et realt
overflødighetshorn av tragedier.
Jeg lurer på om forfatteren ikke har
tiltro til sin egen historie. Den kunne blitt
bedre og sterkere om hun hadde kuttet
grovt i teksten. ”Kill your darlings”, er det
noe som heter.
Det er dessuten interessant at jeg ved
søk på forlagets sider verken får treff på
tittel eller forfatter. Ved googling finner jeg
derimot en blogg som skriver at forlaget
mener boken er altfor sterk for barn og
unge. De synes den passer best for lesere
fra 18 år og oppover. Nå skal det sies at
boka markedsføres i USA primært mot
lesere fra 14 år og oppover.
Nå har jeg gjort noe jeg sjelden gjør,
brukt tid på å presentere en bok jeg ikke
liker. Men jeg forsvarer det med at det er en
bok verdt å diskutere.
Når det er sagt, så tror jeg Søt jente
13 lett går rett hjem hos mange jenter.
Jeg har lest mange, mange hjertevarme
anbefalinger på nettsteder som amazon.com
og goodreads.com.
Tre år senere, i en alder av 16 år, dukker
hun plutselig opp hjemme hos familien sin.
Hva skjedde? Hvor har hun vært?
Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, for jeg
har en del å si om denne romanen.
La meg begynne slik: Da jeg
leste vaskeseddelen, ble jeg nysgjerrig.
”Psykologisk spenningsroman” sto det
på forsiden. ”Solgt til 15 land” sto det på
baksiden, og jeg tenkte at dette er verdt å
sjekke ut. Jeg kunne spart meg bryet.
Angela kommer altså plutselig hjem
igjen etter å ha vært borte i tre år. Alle
tror hun er død. Familien sørger fortsatt.
Venninnene hennes har blitt eldre, og hun
har mistet tre års skolegang.
Så en dag står hun plutselig på
kjøkkenet. Mest av alt lurer alle på hvor
hun har vært i disse årene, inklusiv Angela
selv, som kjemper med å forstå at det har
gått tre år. Hun har ingen minner fra årene
som har gått, og ikke kjenner hun igjen sin
egen kropp, ei heller sitt eget speilbilde.
Etter at hun har blitt undersøkt av
lege, viser det seg at det er gode grunner
til at hun ikke husker. Kroppen hennes er
merket av mishandling og overgrep.
Angelas hjerne har funnet en måte å
la henne slippe å forholde seg til dette på.
Det blir slått fast at hun lider av det
som kalles dissosiativ identitetsforstyrrelse.
Dere kjenner kanskje til biografien
Sybil som var svært populær på
70-tallet. Den ble også filmet to ganger.
Hovedpersonen i Sybil hadde opplevd
7
Petrus Dahlin & Lars Johansson
The World of Voodoo 1
Skyggen
Oversatt av Camilla Jensen
Gyldendal 2014
Presentert av Stig Elvis Furset
Då eg var 14 år, var fotballtrening to gonger i veka ein fast fritidsyssel. Eg gjekk på
fotball meir conulla
fordi detfaci
varblam,
ei slags
var forventa
meg,
enn fordi
eg hadde
si te duntavate
dolorer
aesequat
luptat
Olendrerilla
ventplikt, fordi detdolor
lyst. Faktisk
grudde egatmeg.
Kvifor?
på detea
beste
laget. Eg
var for god for
vendipisim
augiating
eraessequis
wismolut
ullamcorem
dolorem
quisFordi eg spelte
b-laget
og for
for a-laget.
Dei manglandeaugiam,
ferdigheitene
mine både
ballmottak
quat nullam,
vero idolum
quamog
ex
et at lum
w, dårlig
si tis accum
quipsusto
pasningspel
gjorde
at
eg
fekk
masse
kjeft
på
kvar
trening.
Spesielt
frå
ein.
Arne.
Kjeften
inismod tie doleniamet nim zzriuscilis
odolobore eraese do euguer incinciduis
gjorde meg ikkje til nokon betre spelar.
nulla ad te dolorem acilit praestrud tis
nos nulla corer si eriusci bla facipit
eui ex erostin
cidunt
iure modolut
lor at.
velestrud
erci ea
nontilvelent
ad
overfallet
kjem,
og spyttklysa
til Kevin
Men, kjeften
gavfaciduis
stimulans
fantasilivet!
renn
kjaken
hans,eugiat
så kjenner
Særskilt
kvar gong
eg inim
skulledolore
lage middag.
Duis nedetter
autpat ullan
henibh
nos euhan
enim
doloborem
dolor
estisl
ein
mørk eufori
har nokahendit,
botn.
Min yndlingsrett
som kokk
i heimen:
feuissectem
iuresom
dolorikkje
ad dolortin
utem
zzrit, sim quatum
aute dolorperci
Lapskaus. Det å skrelle grønsaker, skjære
volorpe raessis num il deliquip ex eu feu
tie feui tat. Vulputpat. Duisl irit il utem
Dette er ei bok som på eitt vis snik seg
dei opp og skyve dei ned i det kokande
faciduis
dipisi.
inibh
eliquis
dipit
vel
utate
eum
quissisi
innpå
deg.
Eg visste ikkje heilt kva eg
vatnet, var ei svir for kjenslelivet. Eg
Ibh exeros
commy
faci
tem
teførestilte
feugueros
delesto
doloboreet,
commy
meinte
om do
dendigna
i starten.
Mennulla
så tok
den
meg
at kvar
einaste potet,
gulrot
zzrit lamen
feugiamet,
sit og
ad det
magna
feuguer
nulputat
adigna
sakte
sikkert av,
vartfeu
jo veldig
og kålrabibit
varconsectem
Arne. Eg iliquis
såg foracilla
meg at
spanande.
eg skar av
han armar
og føter,
og volorero
korleis
sumsan hent at. Xercil ullaortis aliquis
facidunt
lortincilit
exeros
dipsum
Dessutan
er hemnmotivet
berre
ein
han,
framleis
levande,
drukna
i
kokande
etummod
igniam,
sequis am iuscip
eugiat.
odigna faccummy nonsequat, velenibh er
av ingrediensane i denne mangfaldege
vatn. Gjennom fantasien fekk eg hemn.
Illaor se tat nulputpat niam, vulputpat.
ad dui el inim alis acipit irillaorem exerci
boka. Det at forfattarane greier å handtere
Tenåringsguten Ruben i boka
Lor sed
dolese tem
iurerososialrealistisk
eugait at. Ut
teSkyggen
dunt velgår
doloborper
sum
zzril
ut
aci
eum
både
spenning,
kjærleik,
også rundt med tankar om
lore modoloreog
mod
diam vermagi,
sectevitnar
minibh
dolor
llaorem
ingeg
elit
skulekvardag
grøssande
hemn.senisci
Han blir
meirdeliquamet
plaga enn det
eugue
modo
consequis niam delisl utet at.
augait
volore minim ea faccum
om
solid
handverk.
vart. Klasse-kameratane
Kevinauguero
og Zack
samanlikna
den med
vegen
for wismolobore
å bruke han som
Min etFleire
wisl har
ipsumsan
hendipsum
nim iure
ergår
si ikkje
blam,av
velit
vulput
vel
Sirkelen
av
Mats
Strandberg
og Sara
oskebeger
når
dei
måtte
ynskje
det.
do eugiat.
ilisit lute volorer iusciduisis num dit iniat
Elfgren. Heilt i same klasse er den ikkje,
Så, like før sommarferien oppdagar
Isi tem dolore dipis dolutpat. Duis aciduis
iriliscil eumsandrero consecte facing et,
meiner eg. Men dei lesarane som fann
Ruben at ei ung jente skjuler seg i den
dit ad ming
eavil
adionse
quismod
suscincipit,
vero
odignisim
ad
magnim
spenning
der,
heilt sikkert
blimincidunt
takksame
fråflytta bygarden rett ovanfor der han bur.
augiat,
vel
et volore
volendre
for
å få si.
Skyggen i hendene.
Houtet
går praessenibh
kun under navnet
Skyggen.
Hotis
er
To eraesecte
num
nonse
dunt
irilit pratHo
alit
ad doloreet
Og så ermagnim
den også
eittdolortio
av dømaenit
i år på
ulovleg
flyktning.
erwis
frå vest-Afrika.
bøker
Ho meistrar
voodoo.
Magi. Både av den
prat. som tematiserer klasseskilnader.
iureet
volent alisis
aliquat.
kvitecommy
og, etternostrud
kvart, svarte
set
Nulla commodo dolore feugait dolore
Gait,
eugait sorten.
augiati Ho
onsent
verkeleg
omgivnadene
i
rørsle
rundt
han.
moloreetuer in ex etuer ad mincil ercilit
la feuissi.
Som hemna han brenn inne med
aut lobore tet nit adigna con ute feuguer
Duis
ea
consectem
vel
dolor
secte
estio
od
ovanfor Kevin og Zack. Det einaste han
iustionsenim qui tem dipit, ver augiat.
tat.
Ut er
la åfacilla
quisdeira,
nullaore
treng
få takfaciduis
i eitt av etum
hårstråa
Iduis alissenissis dion vullutat, commodi
minismodiam
inim
iril et lam iriustrud
eller enno betre:
Kroppsvæske.
Så når
8
Michael Fry
Nerdepatruljen 1
Bøllebråk
Oversatt av Gry Aavik
Cappelen Damm 2014
Presentert av Mari Nordø Pettersen
Da jeg gikk på barneskolen, var jeg høyest i klassen. Raga over alle andre. Er du
høyest, får du høre det. ”Åssen er været der oppe a?”, ”Spiser du ekstra lange
havregyn til frokost, eller?” Det gikk snart over. Ja, jeg slutta tidlig å vokse. Innen
ungdomsskolen hadde alle tatt meg igjen. Til og med hun som gråt av raseri i
femteklasse fordi de eneste sandalene som fantes til hennes små føtter hadde Donalddekor, til og med hun kunne se ned på meg! Så da fikk jeg høre det. Hvor dverg jeg var.
Er det ikke det ene, så er det det andre. Ja ja.
Men er den morsom for unga? Ja, det tror
jeg. Og formen gjør at den både kan funke
for mellomtrinnet og på ungdomsskolen.
Det gjør ingen ting at Nick og gjengen
går i femte. Deres absurde, og dessuten
amerikanske, skolehverdag er så fjern
fra den norske, på godt og vondt, at
gjenkjennelsen ikke er så viktig. Og bøller,
gale bestemødre og følelsen av å ikke høre
til, går på tvers av både landegrenser og
alder. Så jeg har tro på denne boka, jeg. Og
jeg tror jammen jeg skal lese oppfølgeren
og.
Jeg ble i alle fall ikke utsatt for det samme
som de stakkars karakterene i serien
Nerdepatruljen av Michael Fry. Nick er
liten. Bitteliten. Så liten at det er goood
plass til både ham og tre bøker i bokskapet.
Det sørger bølla Roy for at han får erfare.
Mens Molly er lang. Hun er
superlang! Men det hjelper ikke med
superb utsikt når du ikke får med deg at
skolissene dine blir knytt sammen. Igjen...
Karl er bare utafor. Litt tjukk. Litt
dum. Ingen av disse tre hører til i noen
gruppe. Det har rådgiveren sett seg lei på.
Tilhørighet er løsningen! Og dermed finner
våre tre venner seg tvunget sammen i
skolepatruljen, som vi alle vet er snarveien
til popularitet! Eller ikke...
Det er vanskelig å snakke om denne boka
på en måte som yter den rettferdighet.
For den er så underfundig-teit-morsom!
Det bidrar både tekst og de mange
illustrasjonene til. Jeg har lest den flere
ganger nå, og har tatt meg selv i å fnise, le
og å måtte dele både sitater og tegninger
med mine kjære.
9
John Green
Papirbyer
Oversatt av Stian Omland
Gyldendal 2014
Presentert av Synne M. Fredriksen
- Vær ved godt mot om du ikke finner meg i første omgang,
Går du feil på meg et sted, så let på et annet, Et sted stopper jeg og venter på deg.
Walt Whitman: Gresstrå
Endå ei bok av den store John Green! Den
måtte eg jo berre lese. Det er den tredje
som er omsett til norsk, etter Faen ta
skjebnen og Hvem er du, Alaska?
Her møter me den vanlege guten
Quentin, som alltid har vore forelska
i nabojenta Margo, ho som er frekk i
kjeften, tøff og populær. Tre veker før
avgangseksamen på high school får han
endeleg sjansen til å oppleve ei natt med
henne. Men ikkje ei natt som ein unggut
kanskje forestiller seg det. Nei, ho vil ha
hjelp til å gjennomføre ein hemntokt i
byen, mellom anna mot ekskjærasten, som
har vore utru mot henne. Quentin får vise
ei ny og tøffare side av seg sjølv og tenkjer
at no må ho vel bli interessert?
Men neste dag er ho ikkje på skulen,
og snart blir det klart at ho har reist. Ingen
veit kor ho er og om ho er i live. Berre
Quentin og kameratane hans finn leietrådar
– med hjelp frå diktverket Gresstrå - og
leitar etter henne.
Men leitar han etter den rette Margo
eller berre den han trur ho er? Leitar
han etter den verkelege jenta eller etter
mysteriet han drøymer om?
finne ut av det saman med Quentin.
Etter kvart vart det enkle mysteriet
skjemt, etter mitt syn, av lengre filosofiske
synspunkt på spørsmålet ”Kven er
Margo?” Men det var visst viktig for
Green å ha med. Han ville vise kor
vanskeleg det er å sjå andre som verkelege
personar uavhengig av vår eiga tolking;
særleg dei me blir forelska i. Og klarer me
eigentleg å skape vår eigen identitet, eller
overtek me berre andre sitt syn på den me
er?
Men ser ein vekk ifrå filosofien,
synest eg det er god framdrift i boka. Det
er morosame high school-scener med både
Margo og dei andre venene, og det er også
episodar med spenning i boka – til og med
grøssande spenning, som når dei leitar
etter Margo i eit tomt butikkbygg. Og siste
delen blir ein heseblesande road-movie,
der kvar time som går i jakta på Margo får
eitt kapittel.
Mysteriet blir løyst i ein såkalla
”papirby”, ein by som berre fanst på eit
kart, men som no på ein måte har blitt
verkeleg.
Boka skal festast til lerretet til neste
år. Eg er spent på om den blir slik Green
ynskjer. Han er produsent, så eg reknar
med at det er hans versjon me får, og eg
håpar at den ikkje er altfor langt frå mitt
draumebilde.
John Green har sagt at han ønskte å skrive
ei ”mystery novel”, og det er eitt stort
mysterium her, som greip meg frå fyrste
side: Kor er Margo? Eg kjente at eg måtte
10
Magnus Buen Halvorsen
En dag skal jeg stupe
Omnipax 2014
Presentert av Vera Grønborg Aubert
Stuper’n er verdens beste fotballspiller, i hvert fall Norges. I hvert fall mener han
det selv. Han er kjent for å stupe fram og heade ballen i mål. Han har hylla full av
pokaler. Nå er han tatt ut på landslaget til kampen mot Nederland. På tv smiler han
seierssikkert og lover minst et par mål. Han kommer seg nesten ikke av banen etter
kamper, for alle vil ha en bit av ham.
Til og med Henrik, yngste sønn og
hovedperson i boka, blir bedt om å skrive
autograf, for han er jo sønnen til Stuper’n.
Stuper’n er verdens beste pappa også,
eller nei forresten, det er mest Stuper’n
selv og ikke sønnene det handler om i
denne familien. Her er det far som skal
beundres!
Men. Når denne boka åpner, har
Stuper’n, faren til Henrik, gått helt i
kjelleren, både bokstavelig og i overført
betydning. Det er to år siden den omtalte
landskampen. Etter det har han bodd i
kjelleren hjemme, og han går rett og slett
ikke ut mer. Aldri.
Det eneste faren er opptatt av, er
akvariet sitt og fiskene der, som har navn
etter kjente nederlandske fotballspillere.
Og den blå permen, da, med alle
utklippene. Noe har gått helt galt.
Boka er lett å lese og medrivende fortalt.
Det er en kul idé, med far som bor nede
med akvariefiskene sine, totalt gått i
kjelleren, og man lurer på hva som har
skjedd.
Men tema i boka er først og fremst
kompliserte far-sønn-forhold, eller, skal vi
si, en komplisert far. Bokas styrke er måten
den belyser dette på, og hvordan Henrik
kommer seg videre, selv om han ser faren
stå med et samuraisverd hver gang han
prøver å trosse viljen hans.
Historien er ikke like god hele
veien. Det halter litt, metaforene kan bli
overtydelige, litt klisjépreget. Boka kunne
vært mer gjennomarbeidet, men likevel
er det mye bra. Mange vil nok fenges av
denne boka som også handler om jenter og
et fotballag.
Men hvor har korrekturleseren vært?
Boka skjemmes av mange feil i bruken av
da og når.
Boka har to fortellinger. Samtidig som vi
er med i nåtid der Henrik bor med en nokså
syk far i kjelleren, rulles forhistorien opp.
Henrik er en snill sønn, prøver å være
slik faren vil, bli en god fotballspiller, gjøre
ham glad. Det er en krevende oppgave,
Henrik må jobbe for to. Storebroren hans
har rett og slett dratt sin vei.
11
Amund Hestsveen & Torborg Igland
Beta 1
Flukten
Gyldendal 2014
Presentert av Mari Nordø Pettersen
Dystopier, ja! Det er mange av dem. Og det er mange gode! Så hvorfor har jeg valgt å
trekke fram akkurat Flukten av Igland og Hestsveen?
Det er fordi denne har truffet meg sterkere
enn mange av de andre jeg har lest. Ikke
fordi den er tøffere eller mer voldelig. Ikke
fordi den er bedre skrevet. Men fordi den
foregår i Norge. Tror jeg. Det blir så nært!
Og det funker for meg.
Dette er ikke noen lettlest ungdomsroman.
Den er tjukk, den er rik og den er bygget
opp med handling på to tidsplan. Vi følger
den kronologiske handlinga med Kodak,
Livni og Jor, men får også lese brev skrevet
i framtiden. De gir hint om det som skal
komme og øker spenningen. For det er
spennende, dette! Mye action og mettet
handling, men ikke så mye at det blir
heseblesende og slitsomt å lese.
Og det er altså ikke den delen som i
hovedsak gjorde inntrykk på meg, det er det
nærheten i tid og rom som står for. At jeg
kjenner den litteraturen og kulturen som nå
er forbudt. At jeg kjenner igjen gjenstander
ungdommene finner fra fortiden. Det er det
som virkelig fikk meg til å tenne på denne
boka.
Og det gjelder nok ikke bare meg.
Yngre lesere, fra slutten av mellomtrinnet
og oppover, vil nok også finne mye
leseglede og stoff til ettertanke i boka.
60 år fram i tid har de nordiske
landene blitt Skandia, en totalitær stat
oppstått etter statskupp. De fleste barn
vokser opp i institusjonslike skoler.
Disiplinen er beinhard og konkurransen
enda verre. Kunst, musikk og litteratur er
forbudt, Skandia vet hva som er best for
deg. Regnet er giftig, havet livsfarlig. Det
er best å holde seg innendørs og gjøre som
en får beskjed om. Straffen for ulydighet
er hard.
Ungdommene Kodak, Livni og Jor
vokser opp i dette. De har ulik status, ulike
muligheter, men må overleve i samme
system. Kodak er opprøreren. Han har en
trass og et sinne i seg som skremmer de
andre. Men han har talenter, Skandia vil
ikke gi ham opp riktig ennå.
Sakte har det vokst fram en mistanke
hos de tre om at Skandia kanskje ikke har
befolkningens beste som mål. At den heller
ikke ivaretar alle dem som innordner seg.
Ti uteksaminerte ungdommer plukkes ut
til offiserstrening hvert år. Hvor blir det av
de andre…? Ettersom mistankene blir til
visshet, blir det klart at de må handle, og de
må handle raskt.
12
Marjun S. Kjelnæs
Skriv i sanden
Omsett av Lars Moa
Samlaget 2014
Presentert av Synne M. Fredriksen
Se så lykkelige de e’, han holde hånden, og hu går med;
Se så lykkelige de e’, la meg oppleva lykken ein gang te.
Slik går fyrste refrenget i ein song med
Sigvart Dagsland.
Så lukkelege dei er! Så kule, så
sjølvsikre, så pene dei er! Og eg er
mislukka. Kven har ikkje tenkt slik av
og til? Sett på andre. Trudd at du forstod
kven dei var. Og så, kanskje, fått eit brått
innblikk i livet deira og blitt overraska. Fått
ei ny forståing av kvifor dei er som dei er.
Me lærer at me ikkje skal dømme
andre for raskt, slik som mennene som
ville steine ei dame i bibel-forteljinga og
fekk høyre av Jesus: ”Den som er utan
synd, kan kaste den fyrste steinen”. Før
Jesus sa dette, skreiv han visst noko i
sanden. Og dette vart til tittelen på denne
boka.
Me møter dei same personane fleire
gonger, i dei same scenene, men frå
ulike synsvinklar, som hovudpersonar og
bipersonar.
Kvart kapittel er ein ny bit i
puslespelet som er desse tenåringane. Blir
det ferdig? Nei! For aldri kan me vel pusle
ferdig eit menneske.
Tittelkapittelet ”Skriv i sanden” var
ei novelle i den nordiske novellesamlinga
Elskar, elskar ikkje (2010). Og det går an å
lese Skriv i sanden som ei novellesamling,
til dømes med homofili, religion eller
eteforstyrring som tematikk. Men den beste
effekten får du ved å lese alt i samanheng.
Og gjerne om att! Eg hadde då eit nytt
bilete av dei eg hadde lese om og hadde på
eitt vis fått eit forhold til dei, kunne seie
til jenta i opningskapittelet: ”Ja, men Erla,
han der typen, du skulle berre visst...”
Skriv i sanden fekk Nordisk
barnebokpris i 2011. Og den einaste
nynorske boka i årets Ungdomsbokgildet
fortente verkeleg den prisen. Boka er
mangfaldig, den får deg til å både smile
og gråte, og den er litt poetisk, men mest
jordnær.
Og historiene er, som forfattaren
skriv i eit etterord, andlet hogga ut av
ei steinblokk, aldri før sett, men likevel
kjente.
I den færøyske kollektivromanen Skriv i
sanden får me vere fluge på fleire veggar
– når ei jente deppar over at bestevenninna
stal flørten hennar på ein fest, når venninna
som «vann» skal debutere seksuelt med
denne guten, når denne guten besøker den
dødssjuke mora si på sjukehuset, og så
vidare.
Uhell og misforståingar skjer, slik
det gjerne blir når ein er stressa, desperat –
eller rett og slett full.
Kvar ungdom me møter, lengtar
etter noko: Nærleik. Sjølvrespekt.
Smertelindring. Meininga med livet.
13
Elizabeth LaBan
Tims tragedie
Oversatt av John Grande
Cappelen Damm 2014
Presentert av Astrid Aarestad Bonilla
Det snør… Fine, hvite snøkrystaller faller i hundretusentalls ned fra tunge, grå skyer.
Chicago dekkes av et kritthvitt teppe. Fargene blir borte, og byens lyder forsvinner helt
idét vinden øker til storm styrke. Trafikken står, fly kanselleres og to 17-åringer møtes ved
en tilfeldighet inne i den kaotiske terminalbygningen på flyplassen. Siden flyplasshotellet
er smekkfullt, ender de opp på samme rom, selv om de er gutt og jente.
”Kan vi ikke bestille frokost til middag?”
spør Vanessa. ”Jeg elsker å gjøre det.
Pannekaker, bacon, pølser – alt sammen. Ja,
og har de kanelboller?”
Vanessa er ei selvsikker og sprudlende
jente som kler seg i sterke farger. Det er
umulig ikke å bli betatt av henne. Tim er
like hvit som snøen. Han mangler pigment
i huden og ønsker egentlig bare å gli inn
i mengden for å slippe alle de stirrende
blikkene som gang på gang minner han på
at han skiller seg ut. Det merkelige er at det
virker som om Vanessa ikke har oppdaget at
han er annerledes. Hun behandler han som
en helt vanlig gutt, en gutt hun har oppriktig
lyst til å bli kjent med.
som gradvis flettes inn i hverandre:
Hovedhistorien om Tim og Vanessa og
historien om en annen gutt, som overtar
rommet til Tim på skolen.
Men hva har egentlig skjedd med
Tim? Hvorfor er han ikke på skolen lenger?
Og hvilken rolle spiller den andre gutten i
tragedien som det legges opp til?
Tims tragedie av Elizabeth LaBan er
en varm og mangefasettert fortelling
satt i et fascinerende kostskolemiljø,
der spenningen bygges opp mot den
uunngåelige tragedien som varsles allerede
i tittelen.
Fortellerteknisk er boka forholdsvis
kompleks og krevende. Den henvender
seg nok derfor til litt erfarne lesere på
ungdomsskolen og videregående. Den
inneholder nemlig to parallelle historier
14
Leon Leyson
Gutten på trekassa
Oversatt av Tiril Broch Aakre
Schibsted forlag 2014
Presentert av Astrid Bonilla
Året er 1943. Stedet er Krakow. Krigen utkjempes på to fronter, men man merker ikke så
mye til det i byen, der dagliglivet går sin vante gang. Menn i dress og hatt hilser høflig
på hverandre, mens de skynder seg avgårde til jobben. Mødre med barnevogn er på vei
til markedet for å kjøpe ingredienser til dagens middag, og barn småspringer gjennom de
brosteinsbelagte gatene for å rekke frem til første skoletime. Krakows innbyggere virker
glade og fornøyde.
En skinnende, rød trikk stopper på en
holdeplass, og noen passasjerer går av mens
nye kommer på. Pussig nok er det ingen
som legger merke til, eller interessere seg
for, rekken av utsultede, lutryggede fanger
i tynnslitte klær som går forbi. De blir tett
bevoktet av bevæpnete soldater og svarte,
knurrende hunder. Midt i rekka går en
radmager, liten gutt som nylig er kommet
bort fra både foreldrene og søsknene sine.
Håret er så langt og lurvete at han lett kunne
blitt tatt for å være jente. Han er 14 år
gammel, men ser ut som en åtteåring. Det er
Leon Leyson, nummer 289.
Jeg hadde trodd at en mye større del
av boka skulle handle om livet i fabrikken
enn det den faktisk gjør.
Men når det er sagt, synes jeg boka
gir et troverdig bilde av hvordan det kan
ha vært å være et forfulgt barn under andre
verdenskrig.
Boka har god, leselig skrift og jeg vil
tro den vil passe for elever på mellomtrinnet
og oppover.
Jeg husker veldig godt da filmen Schindlers
liste kom i 1993. Den gjorde et uutslettelig
inntrykk på meg. Ikke bare ble jeg
overveldet av omfanget av ondskapsfulle
handlinger mennesket er i stand til
å begå, men også over solidariteten,
overlevelsesevnen og ikke minst håpet hos
de som ble fratatt all sin verdighet.
Mange av disse inntrykkene kom
tilbake da jeg leste biografien Gutten på
trekassa om Leon Leyson. Leon var den
yngste av arbeiderne som Oskar Schindler
tok inn i fabrikken sin. Han var så liten at
han måtte stå på en trekasse for å nå opp
til spakene på maskinen han ble satt til å
operere. Derav navnet på boka.
15
Maja Lunde
Battle
Kagge forlag 2014
Presentert av Vera Grønborg Aubert
Vi har dansefilmer, vi har”Dirty dancing”,”Strictly ballroom”,”Step up”-filmene …
Her er danseboka: ”Battle”!
på balkongene og ungdomsgjenger som
snakker urdu.
Amalies verden raser sammen,
perleøredobbene passer ikke inn, pappa
sitter apatisk og ser på tv hele dagen, og de
spiser billig, elendig ferdigmat.
Men, forbausende fort, dukker Mikael
opp. Mørk, kjekk og real, en dansegutt.
Bare at her er det hip hop og battling som
gjelder.
Så viser det seg jo at Stovner er stedet,
fargerikt, med alt du kan ønske av dans,
folk og fellesskap. Amalie strever mellom
to verdener en stund, later som hun bor i
åsen fremdeles, men gjett – hun får beina
under seg og danser nye danser.
Det er dansen som er spenningen her,
battling, øving, nye moves. Det er gøy og
spennende.
Filmene kan ha et forutsigbart plot med
drama, kjærlighet og, selvsagt, masse
dans. Slik er det her også. Og heller ikke
overraskende, det handler om sosiale
klasseskiller, denne gang rett og slett i Oslo.
Amalie går på Valkyrien videregående, en
skole der du må blodslite for å komme inn
på danselinja. Her går de beste, silt ut blant
alle søkerne. De danser klassisk og jazz
moderne. De har verdens mest nedlatende
ballettlærer, og de presser seg og presser
seg for å bli gode nok.
De holder til på Majorstuen og bor i
Holmenkollåsen. Det er seiling og shopping
i Bogstadveien. Amalie har en blek,
usympatisk og selvsikker kjæreste, vant til å
få det han vil ha.
Hun bor sammen med sin George
Clooney-aktige pappa. Han er alle
ungdommers favoritt, kommer med sushi
til dem ved bassengkanten i haven og har
bygget om hele andre etasje i den fete
kåken slik at Amalie får egen dansesal.
Så med ett, går pappa konkurs!
Han mister alt og blir satt under tvungen
gjeldsordning. Over natten kommer politi
og namsmann, henter verdigjenstander og
plomberer huset. Amalie og faren må bare
flytte.
Til Stovner. Til en annen verden
med malingsslitte blokker, klær til tørk
De første sidene i boka er krevende hvis du
ikke er opptatt av dans. Amalie øver hele
natta, over ti sider, for å bli god nok, med
faguttrykk, svette og repetisjoner.
Men så er vi i gang. Her er alle
klisjéer med, men på en god måte. Man
kjøper det og blir revet med.
En ”feel good”-bok. En dansefilm i
bokform.
16
Torbjørn Moen
Ting vi gjør for LOVE
Omnipax 2014
Presentert av Beate Ranheim
Han sto aleine på Saga kino, med to billetter. Hun sto sammen med to venner, og de
mangla en billett. Han tilbød henne den billetten han hadde til overs.
Sånn starta det.
Hun satt ved siden av han under filmen, og
da filmen var ferdig, akkurat da hun var i
ferd med å forsvinne ut dørene, klarte han
å presse en lapp med telefonnummeret sitt
ned i veska hennes.
Jeg husker godt hva en norsklærer
sa til meg ved semesterstart for mange år
siden. ”Dette er viktig”, sa han. ”Husk, du
kan aldri stole på fortelleren”.
Jeg kommer ikke så veldig langt i
denne romanen før det begynner å lugge.
Først klarer jeg ikke helt sette fingeren på
hva det er. Er det forfatterens språk? Er det
terminologien? Er det tonen?
Disse to som møttes den kvelden
på Saga kino, blir selvsagt kjærester. Og
de ordlegger seg og hyller hverandre
med en blanding av tenåringsslang og
språk fra romantiske dameromaner. De
bruker ord som ”elskede”, ”fortryllende”,
”forunderlig”, ”vidunderlig”.
Han er venneløs. Han kan verken
forstå eller fordra folka i klassen, og han
har en mor som er mye fraværende. Han
sier på et tidspunkt ”Hvis ingen så deg
fantes du ikke”. Jeg får assosiasjoner til
romanen Bomb dem av Mikael Niemi. En
bok om ”den sinte unge mannen”, en bok
jeg er veldig begeistra for.
Han går helt opp i denne
drømmedama. Hun har nydelig, blondt
hår, hun er veldig pen og hun forstår ham.
De snakker om de viktige tingene, og hun
betror seg til han. Hun er den rette for han,
og hun er fantastisk.
Det er selvfølgelig irriterende at ingen
tror han har fått seg kjæreste. Det er bare
fordi ingen har sett henne. Han vil helst ha
henne for seg selv.
Alle de detaljene som gjør at det lugger
i starten, forsterkes underveis i romanen.
Ironisk nok sier hovedpersonen ganske
tidlig at det viktige er detaljene. Detaljene
utgjør forskjellen. Dette er et frempek mot
hva som senere skjer.
Jeg blir mer og mer forvirra utover i
handlingen, det er flere ting som skurrer.
Og jeg innser at denne gutten har store
vanskeligheter med å skille fantasi og
virkelighet.
Det topper seg på en sommerfest hos
en av gutta i klassen. Han kommer dit med
et bilde av ei pen, ung, rødhåret jente i
glass og ramme. Og jeg lurer, og folka på
festen lurer! Var ikke dama blond?
Jeg liker boka. Jeg liker historien og
hvordan forfatteren har bygd den opp. Og
jeg liker at forfatteren klarer å lure meg.
Og boka blir mørkere og mørkere.
Jeg liker at jeg ikke veit helt hva som
er sant eller hva som er virkelig. Jeg blir
bekymra, og jeg blir irritert. Hva er det
egentlig som skjer med denne gutten?
Og jeg vet at det er grunn til å frykte
det verste.
Denne romanen er sterk, og den bærer
et stadig større mørke i seg. Det kan være
at den er krevende i formen, men det er
absolutt verdt å ta sjansen.
17
Sigbjørn Mostue
I morgen er alt mørkt
Cappelen Damm 2014
Presentert av Stig Elvis Furset
Toxoplasma gondii er ein parasitt som kan påføre store skader på foster dersom mora et
rått kjøt eller pleier nær omgang med kattar under svangerskapet. Det som ikkje er så
kjent, er at forsøk på rotter har vist at parasitten trivst veldig godt i hjernen deira. For
der kan den verkeleg utfalde seg i vilter leik. Særskilt i den delen av hjernen som styrer
kjensler. Den får rottene til å kjenne dragning mot kattar. Kjekt for kattane, sjølvsagt.
brutal. Den er uredd. Den feigar ikkje ut.
Historia er tru mot sitt eige plot. Ikkje så
reint lite inspirert av teikne- og tv-serien
The Walking Dead, vil eg tru.
Dei som kjenner til den, veit at ein
kan bli nødt til å gripe til våpen også mot
familie og venner. Eller at ein person du
føler sterkt for, kan døy kor tid som helst.
Bakgrunn i Mostue si
undergangsforteljing er at den rike verda
brått opplever ein kvardag som liknar den
som i dag eksisterer i Syria eller Liberia.
Tankevekkjande er det også at utbrotet
er skildra innanfor ei truverdig vitskapleg
ramme. For korleis er det med den reelle
smittefaren rundt Toxoplasma gondii?
Jau, 30% av oss er smitta, mesteparten
symptomfrie. Foreløpig … har den ikkje
mutert …
No driv ein ikkje med forsøk på rotter for
moro skuld. Forskarane spør seg: Kan
parasitten manipulere menneskehjernen
også? Det foreløpige svaret er: Tja. Det er
påvist ein samanheng mellom schizofreni
og parasitten. Mellom dei som er utsett for
bilulukker og parasitten. Mellom sjølvmord
og parasitten. Og mellom aggressiv åtferd
og parasitten.
I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue
tek utgangspunkt i den sistnemnde
samanhengen. Her muterer parasitten.
Menneske som blir smitta, blir til ein
slags zombiar med intelligensen i behald:
”Forrykte”. Menneska går laus på
kvarandre. Drep kvarandre.
Drapsbølgja startar i Japan rett før jul.
Går vidare inn i Kina og Sør-aust-Asia. Når
sjølvsagt Afrika. Når våren kjem, har den
ramma Sør-Amerika. USA. Europa. Og rett
før sommaren: Noreg! Der ungdommen
Brage, saman med familie og vener, blir
vitne til at framtida druknar i blod. Dei må
flykte ut i villmarka for å komme unna både
valden og smitten.
Det er ei glede å melde at Sigbjørn
Mostue er i storform med denne boka!
Den er vilt spennande. Den er tøff. Den er
18
gen må vite
Randa
Abdel-Fattah
Sanne
Munk Jensen & Glenn Ringtved
Gyldendal
I hunt killers
Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken
er Oversatt
støvete av
ogKyrre
varmen
står ut fra steinene i husveggene.
Det
Andreassen
lukter
stramt
av
mennesker
og
dyr,
men
det
er
som
det
Gyldendal 2014
skal
være. Det
en Elvis
del avFurset
bylukta. Hun holder krukka tett
Presentert
averStig
inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best
å
ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke
seg
blikk.
De
siste
par
årene
har
hun
lagt
merke
til
at
menn
ser
Louise fortel. Ho er sytten år. Ho ser tilbake på den siste tida av livet sitt. Ho ser tilbakepå
henne
en annen måte.dåOg
dethennar
er ikkeliksom
alt somendeleg
kan skjules
med
littkvelden
større kjortel…
på denpåfredagskvelden
livet
starta.
Den
ho møtte Hun
Liamer
iureet volent alisis aliquat.
Olendrerilla
første gong. conulla faci blam, vent
Gait, commy nostrud eugait augiati onsent
wismolut ullamcorem at dolorem quis ex et
la feuissi. Oppe på ei bru. Med handjern
atHo
lum
w,
si
tis
accum
quipsusto
odolobore
og Cille, besteveninna, sat heilt bakerst
Limfjorden.
Duis til
ea kvarandre.
consectem”Slik
vel dolor
eraese
do euguer
på bussen
og var incinciduis
i ferd med ånos
bli nulla
småfulle
festa
at vi secte
ikkje estio
kjem od
tat. Utfrålakvarandre”,
facilla faciduis
etum
corer
si eriusci
facipit
ercisom
på billeg
vin dåbla
Liam
steigvelestrud
på. Louise,
vekk
sa han.
Ogquis
dei nullaore
såg sola
elles
ikkje var
seg Cille
fargeleggje
byen.
Såiril
hoppa
dei.iriustrud
minismodiam
inim
et lam
ea
faciduis
nonimpulsiv,
velent addrog
enimmed
doloborem
og gjekk
bussen
på det
same
stoppet
dolor si te dunt ate dolorer aesequat luptat
dolor
inimavdolore
estisl
utem
zzrit,
sim
som
han.
Dei
blei
med
på
ein
fest
som dei
Du og jeg ved daggry
av Sanne
Munk
vendipisim
ea augiating
quatum aute dolorperci
knapt var inviterte til. Men for Liam var det
Jensen og Glenn Ringtved er Louise si
eraessequis augiam, quat
tie feui tat. Vulputpat.
greitt. Det var jo ein pølsefest, fortalte han, i
forteljing om kva som skjedde i tida før
nullam, vero dolum quam
Duisl
irit
il
utem
inibh
betydninga at det nesten berre var gutar der.
sjølvmordet deira.
tie doleniamet
eliquisPå
dipit
vel forsvann
utate
festen
Liam for henne.
Mange lag inismod
kjem til syne
ettersom
ad te
eum
quissisi
te feugueros
Ho drakk
shots
etter shots. Blei dårleg.
Louise fortel. Detnim
er eizzriuscilis
forteljingnulla
om stor
Måtte spy.
Stranda i ei seng. Og då, utpå
og altoppslukande
kjærleik.
Ompraestrud
kjærleiken
dolorem
acilit
tis
delesto
doloboreet,
natta, etter
at deiadigna
fleste var gått, var han der.
si evne til å overleve
i møte
med
døden.
eui ex
erostin
cidunt
iure
commy
nulputat
Han heldt rundt
Det er ei forteljing
om å bli
inn iautpat
modolut
lorfanga
at. Duis
consectem
iliquishenne.
acilla Kyssa henne. Sa at
ho ikkje smakte vondt. Han tok henne med
kriminalitet. Om ullan
draumar
som
den
henibh eugiateinaste
nos eu
facidunt lortincilit exeros
og viste henne løyndommen sin: Den høge
reelle fluktmoglegheita ut derifrå. Om
feuissectem
iure
dolor
ad
dipsum
volorero
odigna
krana nede ved hamna, kor det var ope inn
einsemda i det tause forholdet mellom
hendit, volorpe
faccummy
nonsequat,
til førarhuset.
foreldre og unge.dolortin
Om skuldkjensla
si
numOm
il deliquip
velenibh
ad dei
duipå
el utsikta
inim over
Derersåg
evne til å stengjeraessis
folk inne.
hemn. ex
Limfjorden
og Ålborg.
Saman såg dei
eu feu
faciduis
Forteljinga er mange
ting.
Det hodipisi.
handlar
alis
acipit irillaorem
exerci
fargeleggje byen. Kyssa
minst om er i grunnen
sjølvmord,
dersom
Ibh exeros
do digna
tesoloppgangen
dunt vel doloborper
meir.
Og
snakka.
Som
om
dei
hadde
kjent
nokon
skulle
bli
engstelege
for
å
formidle
commy nulla faci tem zzrit
sum zzril ut aci eum
kvarandre heile livet og var født til å vere
boka
på grunnsit
avad
den
hendinga.
la feugiamet,
magna
feu feuguer
dolor senisci llaorem deliquamet ing elit
saman. Der og då, oppe i den krana, med
Du og jeg ved daggry er ei av
sumsan
hent
at.
Xercil
ullaortis
aliquis
augait
volore
minim
ea
faccum
auguero
den utsikta, så ville det ikkje gjort noko
årets sterkaste realistiske forteljingar.
etummod igniam,
am kanskje
iuscip eugiat.
erom
si ho
blam,
velit For
vulput
wismolobore
vel
døydde.
ho ville
i så fall døydd
Medrivande
så det sequis
held, med
Illaor seappell
tat nulputpat
vulputpat.
ilisit
lute volorer iusciduisis num dit iniat
lukkeleg.
særleg
til elevarniam,
på vidaregåande
Lor sed dolese
temalder
iurero
at. Ut
fortel. consecte facing et,
opplæring
dersom
er eugait
eit kriterium.
iriliscilLouise
eumsandrero
Ho servero
tilbake
på den siste
tida av
lore modolore mod diam ver secte minibh
suscincipit,
odignisim
ad magnim
livet
sitt.praessenibh
Ho ser tilbake
på denvolendre
morgonen
eugue modo consequis niam delisl utet at.
vel
utet
et volore
tis
då livet hennar tok slutt.
Min et wisl ipsumsan hendipsum nim iure
nonse dunt irilit prat alit wis ad doloreet
Då ho og Liam igjen stod framfor
Du og jeg ved daggry
19
Annette Münch
Badboy: Steroid
Cappelen Damm 2014
Presentert av Mari Nordø Pettersen
Casper har levd det gode liv. Morens kjæreste har bidratt med stort hus, fine middager,
privatskole, fiolinundervisning og kunnskap om aksjer. Men nå er det slutt. Brått slutt.
dolor si te dunt ate dolorer aesequat luptat
Olendrerilla conulla faci blam, vent
vendipisim ea augiating eraessequis
wismolut ullamcorem at dolorem quis
augiam,
nullam,
vero
dolum
ex
et
at
lum
w,
si
tis
accum
quipsusto
Moren, Casper og broren flytter inn i en
med
hamquat
før han
setter
i gang
medquam
tullet.
inismod
tie
doleniamet
nim
zzriuscilis
odolobore
eraese
do
euguer
incinciduis
liten, slitt leilighet i en del av byen Casper
Og jeg ser jo hvor desperat han blir når
nulla ad te har
dolorem
acilit Og
praestrud
tis
nos
corer si eriusci
facipit
ikkenulla
har frekventert
før. bla
De må
handle
lillebroren
det vondt.
jeg er enig
cidunt
iuremuligheter.
modolut lor
velestrud
erci ea faciduis
non velentpåadden
på nærbutikken.
Broren begynner
ieui
at ex
hanerostin
ikke har
mange
Ogat.
lokale
skolen, hvor
ingen
forståelse
at
detautpat
tar forullan
lang henibh
tid å blieugiat
sterk nok
Duis
nos til
eu å
enim
doloborem
dolor
inimhar
dolore
estisl
for ham.
lillebroren
mobbes,
går inn på
utgjøre
en forskjell.
Såad
kanskje
dethendit,
ikke
feuissectem
iure dolor
dolortin
utem
zzrit,Atsim
quatum aute
dolorperci
Casper.
Han
vil hjelpe!
Menirit
herilduger
er
så dumt
med num
litt hjelp…?
Ogex
plutselig
volorpe
raessis
il deliquip
eu feu
tie
feui tat.
Vulputpat.
Duisl
utem det
ikke
med
talegaver
og
fiolinkasse.
har
vi
mistet
kontrollen
og
sitter
fast i
faciduis dipisi.
inibh eliquis dipit vel utate eum quissisi
Casper begynner å trene. Det går
uføre, både Casper og jeg. Så lettlurt kan
Ibh exeros do digna commy nulla faci tem
te feugueros delesto doloboreet, commy
tregt. Han møter Liam som kjenner
en være!
zzrit la
feugiamet,
sit adetmagna
feu feuguer
nulputat
adigna
consectem
iliquis
acilla
snarveiene. Og det er ikke farlig så lenge
I tillegg
til å være
strålende
sumsan
hent
at.
Xercil
ullaortis
aliquis
facidunt
lortincilit
exeros
dipsum
volorero
du veit hva du gjør! Liam har kontroll.
portrett av en ung gutt i en vanskelig
etummod igniam,
sequis
am iuscip
eugiat.
odigna
nonsequat,
velenibh
Casperfaccummy
har kontroll.
Og vokser.
Får er
situasjon,
en bok som
faktisk
gir både
Illaor se tatognulputpat
niam,
vulputpat.
ad
dui el inim
acipitøkt
irillaorem
exerci
muskler.
Fort.alis
Merker
respekt fra
forståelse
psykologisk
innsikt,
så er
Selvtilliten
vokser
takt med
dette
en dolese
spenningsbok.
Kanskje
Lor sed
tem iurero
eugaitførst
at. Utog
teandre.
dunt vel
doloborper
sumi zzril
ut aci eum
musklene.
trenger
mer. Må bli
fremst
det.
lore modolore
mod diam ver secte minibh
dolor
senisciHan
llaorem
deliquamet
ingstørre.
elit
Raskere.
Blirminim
sint påea
Liam
somauguero
ikke
har gjort det
igjen!
Skrevet
eugueMünch
modo consequis
niam
delisl
utet at.en
augait
volore
faccum
forstår.
Blir
sint
på
moren
som
maser
gripende,
engasjerende
og
fartsfylt
roman
Min et wisl ipsumsan hendipsum nim
iure
er si blam, velit vulput wismolobore vel
om at han spiser så mye. Blir sint på
om ungdom som faller utenfor. Glimrende
do eugiat.
ilisit lute volorer iusciduisis num dit iniat
lillebroren som lar seg herse med. Blir
lesing både for dem i ungdomsskolealder
Isi oppover
tem dolore
dipis
dolutpat.
Duis og
aciduis
iriliscil
et,
sintere eumsandrero
enn han noenconsecte
gang harfacing
vært før.
og
som
ønsker
seg action
dit
ad
ming
ea
adionse
quismod
mincidunt
suscincipit,
vero
odignisim
ad
magnim
Men han har kontroll. Full kontroll.
spenning, og for dem som vil ha en god
augiat, si.
vel utet praessenibh et volore volendre tis
historie
om troverdige mennesker.
To eraesecte magnim num dolortio enit
nonse
duntSteroid
irilit prat
alit wis ad
doloreet
Badboy:
av Annette
Münch
handler
om en
av ”bolegutta”.
En av dem
prat.
iureet
volent
alisis
aliquat.
jeg har
hatt null
respekt
for. augiati
For detonsent
er jo
Nulla commodo dolore feugait dolore
Gait,
commy
nostrud
eugait
mulig å være så dum? Ingen beholder
moloreetuer in ex etuer ad mincil ercilit
laikke
feuissi.
kontroll
over steroider,
og selvfølgelig
aut lobore tet nit adigna con ute feuguer
Duis
ea consectem
vel dolor
secte estio od
vokser gjelda deg over hodet!
iustionsenim qui tem dipit, ver augiat.
tat. Ut la facilla faciduis etum quis nullaore
Men så er det det at jeg får bli kjent
Iduis alissenissis dion vullutat, commodi
minismodiam
inim
iril
et
lam
iriustrud
med Casper. At jeg liker ham og føler
20
Renate Nedregård
Det er min tur nå
Cappelen Damm 2014
Presentert av Vera Grønborg Aubert
Det er min tur nå er den andre ungdomsboka Renate Nedregård har skrevet.
Og jeg liker den. Veldig! Jeg kjenner igjen jentene her så godt. Jeg har møtt dem
mange ganger. (Jeg har ikke vært lærer i hundre år for ikke noe…)
Melissa går siste året på ungdomsskolen
og er bestevenninne med Camilla. Jentene
deler alt og er på vei utfor med mange ting.
Når det gjelder skole, bryr de seg virkelig
ikke. De skulker, gjør ikke lekser og
dropper alle innleveringer.
De har draget på versting-gutta, som
alle på skolen frykter og beundrer. De kan
nesten ikke tro sitt eget hell når de blir en
del av den harde gjengen. Det gir skikkelig
status, og for Melissa og Camilla er det
dette som teller. Det er fest og rus. Og
disse gutta er ikke all right. De stjeler, gjør
hærverk og forbruker jenter.
Egentlig er Melissa flink på skolen,
noe som ikke er noe pluss verken hjemme
eller i gjengen. Så ungdommene her står på
utsiden av samfunnet og lar alt flyte.
Parallelt med rølpelivet på hjemstedet,
møter Melissa den andre ytterligheten, i
Aleksander Krohn Jensen. Aleksander
kommer fra en familie stinn av penger og
kulturell kapital. Han har alle muligheter og
tar det som en selvfølge. Han og vennene
er opptatt av politikk, går på kule konserter
og diskuterer.
Melissa begynner å drømme, mer
og mer. Hun blir bedt med Aleksander på
fester med rike pappagutter, med høy stett
og tapas, i leiligheter med utsikt over hele
byen. Og hun vil ha dette. Det går opp
for henne at utsikten, fremtidsutsikten,
er adskillig mye bedre fra toppetasjen.
21
Hun vil bli som dem, som Aleksander,
Benedicte, August og William…
Og hun er så godt i gang, skifter stil,
kjøper dyre klær, kopierer og beundrer.
Hun tar ekstrajobb for å få råd til å passe
inn. Og så, når hun føler hun er nesten der,
overhører hun noen kommentarer. ”Hvem
er det Aleksander har med seg, hun billige
han har plukket opp? White trash, spør du
meg…”
Dette er en god ungdomsroman om å ta
grep om sitt eget liv. Den er godt skrevet,
og det er skikkelig driv over fortellinga.
Det er dessuten en liten godbit for
bibliotekarer her. Biblioteket er et sted man
kan gå for å komme videre.
Det er en av trendene i årets bøker
at det handler om de sosiale skillene som
finnes i vårt klasseløse samfunn, der alle
skal ha like muligheter. Dette er en av de
beste.
Jan Tore Noreng
Skyggefødt
Gyldendal 2014
Presentert av Stig Elvis Furset
Sjå for deg fire ungdommar i ein bil. Sjå for deg fire ungdommar i ein stolen bil. Dei er på
flukt. På flukt frå anstalten Vassmo gard.
Dei fire er: Kalle, Andreas, Pia … og Jon.
Kalle er den som køyrer bilen. Det er natt.
Han trykker gasspedalen i botn. Kjenner
korleis ryggen blir pressa mot setet idet
bilen akselerer. Andreas sit i framsetet
ved sidan av Kalle. Han held seg fast.
Ler ein tilgjort, tydeleg nervøs, latter.
Pia sit i baksetet. Ho lener hovudet mot
vindauget. Prøver å sjå roleg ut. Ved sidan
av ho sit … Jon. Han kikkar stole på handa
til Pia. Kjenner lysta til å ta den handa
i si balansere på ei stram line gjennom
kroppen. Samstundes som den høge farten
føder ei kjensle av angst. For Kalle kan
umuleg ha kontroll over bilen. Kalle har
sjeldan kontroll på noko som helst.
”Kalle! Brems!” ropar Jon i eit anfall
av mot. Spørsmålet tenner bråsinnet til
Kalle, og foten skiftar pedal. Kvininga frå
hjula høyrest som eit skrik. Bilen stoppar
med eit rykk og blir ståande på tvers i
vegen. I lyset frå billyktene kan dei sjå
ein liten, humpete veg ta form innover i
skogen.
”Kva er eigentleg planen din?” spør
Jon. ”Planen min? Eg skal vise deg planen
min”, seier Kalle, set bilen i gir, gir gass
og styrer inn på den humpete skogsvegen.
Greiner skraper langsmed sida. Det ser
ut som skogen sluker dei idet baklysa
forsvinn, og alt blir mørkt.
Dette er ei av dei første scenene i
Skyggefødt av Jan Tore Noreng. Vi veit
sjølvsagt at Kalle ikkje har nokon plan.
Når vegen tek dei fram til eit nedlagt
gardsbruk, bilen havarerer og dei søkjer
ly i det morkne huset, så er dei klassiske
ingrediensane for ein god villmarksskrekk
på plass. For gardsbruket skjuler ting som
helst ikkje skal vekkast til live, nemleg
monster frå norsk folketru. Og dei vaknar
ikkje nett med gull i munn, må de tru.
Det er ein av trendane frå siste år
dette, at fantastikken eller fabelprosaen
bruker element frå norsk folketru og
mytestoff. I Skyggefødt får ungdommane
nærkontakt med både ei hulder og det vi
kan kalle ”dei underjordiske”, også med
dødeleg utgang.
Eg røper ikkje for mykje når eg seier
det, for det bærande for ”slasherskrekk”
av denne typen, er at det skal gå blodig
for seg. Så romanen fer fælt med dei fire
ungdommane, men er topp underhaldning
for lystlesaren.
Og sluttscena her, den er like så
klassisk. Då eg las den, var det som om
eg verkeleg kunne høyre eit crescendo frå
strykarar komme frå sidene, og eg venta
nesten at boka skulle vere utstyrt med
rulletekst til slutt.
22
gen må vite
Randa
Abdel-Fattah
Camilla
Otterlei
Gyldendal
Presentert av: Mari Nordø Pettersen
Selma & Louise
Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken
Mangschou forlag 2014
er Presentert
støvete ogavvarmen
står ut fra steinene i husveggene.
Det
Beate Ranheim
lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som
det
skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett
inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best
å
ikke
tiltrekke
seg
oppmerksomhet.
Best
å
ikke
tiltrekke
seg
blikk.
De
siste
par
årene
har
hun
”Jeg vil at leserne skal få lyst til å dra på roadtrip. Det kan skje mye morsomt når en ikke
lagt
til at menn
ser påønske
hennejeg
påikke
en annen
Oglydig
det erogikke
alt som kan skjules
har merke
full kontroll.
Jeg skulle
haddemåte.
vært så
pliktoppfyllende
som
ung. Jeg tror det kunne vært bra for meg”. Camilla Otterlei
Hilde gleder seg. Det er kun to dager til
sommerferien starter, og da kommer Selma.
Selma er den kule kusinen fra Bergen
og Hildes bestevenninne. Hennes eneste
venninne, egentlig.
Hilde anser de andre jentene i klassen
som fiender, og hun føler seg utafor. Hun
har blitt utstøtt og skjønner ikke helt
hvordan det blei sånn. Hvordan hun fra en
dag til den andre plutselig gikk fra å være
innafor til å være helt ute. Mer ute enn
Rotte-Kjersti og kristengjengen.
Men hun holder ut. Dag ut og dag inn.
I håp om at det snart vil forandre seg.
For snart kommer Selma!
Når Selma endelig kommer, har hun
forandra seg. Hun har liksom blitt eldre og
mer moden. Og hun har fått seg en kjæreste.
Han er 29 år og heter Johnnie. Selma kaller
han “Johnnnnniæn!”
Selma er kul og smellvakker, hun
ligner på Aria Montgomery fra Pretty Little
Liars-serien, og hun er i opposisjon til det
meste. “Heller dø enn et kjipt liv”, sier
Selma, og Hilde beundrer henne. Hun vil
også gjøre ville og gærne ting. Hun vil også
ha en gi faen-holdning til mye i livet. Det er
bare det at hun er egentlig altfor ansvarsfull
og skikkelig, selv om hun sliter litt med
mammas kontrollbehov.
Mor og datter er stadig i konflikt med
hverandre. Det er ille nok til vanlig, men
nå som faren er bortreist, blir det nesten
for mye. Faren er fredsmegleren i huset.
Akkurat nå er han på seminar på Voss. Og
alle vet at det florerer med utroskap på
seminarer. Det sier i hvert fall Selma.
Inspirert av filmen Thelma og Louise,
tjuvlåner jentene familiebilen og setter
kursen fra Mandal mot Voss for å redde
Hildes far.
Camilla Otterlei skriver friskt og med trøkk
om to jenter på vill ferd over fjellet.
Jeg liker’e!
Jeg liker stilen, og jeg liker at
forfatteren knekker til med tut og kjør,
fest og moro. Selma og Louise er et
umake par. Kusinene roter seg opp i rare
og skumle situasjoner, nettopp som sine
inspirasjonsheltinner, og de håndterer alt
som kommer etter beste evne. Forfatteren
har gitt liv til to gode karakterer.
Dette er en roman på så vidt over 150
sider, og det er en fornøyelse å lese den.
Språket er godt, og teksten gjennomarbeidet.
Romanen har mengder med humor, varme,
spenning og gjenkjennbare situasjoner. Jeg
tror den glatt leses av alle kjønn fra 12 år og
oppover.
De som vil vite hvordan det går med
Selma og Louise og operasjon “Redd Pappa
fra utroskap”: Les boka! Det vil dere ikke
angre på.
23
gen må vite
Randa
Abdel-Fattah
Ida-Marie
Rendtorff
Gyldendal
Presentert
Mari Nordø
Klodenav:under
vannPettersen
1
Den døde soldaten
Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken
er støvete og varmen står ut fra steinene i husveggene.
Det
Oversatt
av Lene
Stokseth og dyr, men det er som
lukter
stramt
av mennesker
det
forlag
2014
skalMangschou
være. Det er
en del
av bylukta. Hun holder krukka tett
Presentert
Astridå Bonilla
inntil
seg og av
prøver
gå i ett med vegger og murer. Best
å
ikke
tiltrekke
seg
oppmerksomhet.
Best
å
ikke
tiltrekke
seg
Dette er status: Nedsmelting av atomkraftverk har gjort store deler av jordkloden
blikk.
De siste
lagt merke
til at imenn
ser
radioaktiv.
Detpar
lilleårene
av livhar
somhun
fremdeles
eksisterer
atomsonene,
er mutert, sykt eller på
iureet og
volent
alisis
aliquat.Polene
Olendrerilla
conulla facihar
blam,
vent
døende. Temperaturen
steget
med mange grader
stiger
fremdeles.
smelter faretruende
Tropiskequis
regnstormer
herjercommy
vilt, ognostrud
som et resultat
av utallige
Gait,
eugait augiati
onsent
wismolut
ullamcoremfort.
at dolorem
ex et
ligger
nå det meste
av verden la
under
vann.
feuissi.
atoversvømmelser,
lum w, si tis accum
quipsusto
odolobore
Duis ea consectem vel dolor secte estio od
eraese do euguer incinciduis nos nulla
tat. Ut
la facilla
faciduis
etum quis
nullaore
corer
si
eriusci
bla
facipit
velestrud
erci
Utenfor de radioaktive atomsonene pågår
Den
døde
soldaten
av Ida-Marie
Rendtorff
minismodiam
inim
iril
et
lam
iriustrud
ea
faciduis
non
velent
ad
enim
doloborem
det en kamp mellom det fattige sjøfolket
er første bok i den dystopiske trilogien
dolor si under
te duntvann
ate dolorer
aesequat
dolor
inimpådolore
estisl utem
zzrit,øyer,
sim
som bor
konstruerte,
flytende
Kloden
der klima
spiller luptat
en
ea augiating
quatum
autevelstående
dolorperci fjellfolket som
og det mer
viktig rolle. Bokavendipisim
er spennende,
har et
fremdeles
på land.
lettlest og godt språk
og et engasjerende
eraessequis
augiam, quat
tie
feui tat. bor
Vulputpat.
Lara
Jarii
på 14 tilhører
persongalleri. Den
tar dessuten
opp en
nullam,
vero dolum
quam
Duisl irit
il og
utem
inibh
dykkerbarna
hos
sjøfolket
og
lever
i
rekke
sosialrealistiske
tema
som
er med
inismod tie doleniamet
eliquis dipit vel utate
en miserabel
for slavetilværelse.
på å gjøre historien
at ad
dente
nimtroverdig,
zzriuscilisuten
nulla
eum
quissisi teform
feugueros
Barna må dykke ned til byen for å finne
slutter å være underholdende.
dolorem acilit praestrud tis
delesto doloboreet,
gjenstander som den sleske og grådige
Og til slutt, noe som for min del
eui ex erostin
cidunt iure
commy
nulputat
adigna
«Breiflabben» kan selge på markedet
gjør boka til et originalt
og kjærkomment
modolut
lor
at.
Duis autpat
consectem
iliquis
acilla
på Sørøya. De er svært utsatt for både
tilskudd til dystopi-sjangeren: Fraværet
av
ullan
henibh eugiat nos eu
facidunt
fysisk oglortincilit
psykisk exeros
avstraffelse. Det er mye
den altoppslukende
kjærlighetshistorien,
feuissectem
iure typen
dolor ad
dipsum
odigna
sykdomvolorero
og konstant
mangel på mat. Og
som ellers er så typisk
for denne
som om dette
ikke skulle være nok: Lara
romaner.
dolortin hendit, volorpe
faccummy
nonsequat,
har et enormt
raessis num il deliquip ex
velenibh
er ad savn
dui eletter
inimfaren, som ble
drept
i
kamp
med
fjellfolket
eu feu faciduis dipisi.
alis acipit irillaorem exerci for sju år
Ibh exeros do digna
tesiden.
dunt vel doloborper
En dag Lara blir sendt ned til byen
commy nulla faci tem zzrit
sum zzril ut aci eum
for å dykke, kommer hun og Jarii til sin
la
feugiamet,
sit
ad magna feu feuguer
dolor
senisci
llaorem
deliquamet
ing
elit
store forferdelse over liket av en død
sumsan
hent
at.
Xercil
ullaortis aliquis
augait
volore
minim
ea
faccum
auguero
soldat. De får med seg veska til soldaten
etummod igniam, sequis am iuscip eugiat.
eropp
si blam,
velit vulput
vel
til overflaten.
Denwismolobore
inneholder blant
Illaor se tat nulputpat niam, vulputpat.
ilisit
volorer iusciduisis
numodds,
dit iniat
annetlute
ei loggbok
som, mot alle
ikke
har rukket
å bli ødelagt
av vannet.
Lor sed dolese tem iurero eugait at. Ut
iriliscil
eumsandrero
consecte
facingDenne
et,
loggboka ervero
svært
sentral i ad
historien
fordi
lore modolore mod diam ver secte minibh
suscincipit,
odignisim
magnim
denutet
kommer
til å forandre
alt.volendre tis
eugue modo consequis niam delisl utet at.
vel
praessenibh
et volore
Min et wisl ipsumsan hendipsum nim iure
nonse dunt irilit prat alit wis ad doloreet
24
Rainbow Rowell
Eleanor & Park
Oversatt av Agnete Øye
Fontini forlag 2014
Presentert av Vera Grønborg Aubert
Når Eleanor kommer inn på skolebussen denne morgenen, den første gangen, på dette
nye stedet, så er bussen helt full. Det er fullt i baksetet, av den tøffe gjengen som liksom
eier bussen, brøler og slenger dritt så ingen andre tør si noe. Det er fullt på setene
forover også. De som sitter alene i et dobbeltsete, flytter seg automatisk slik at de sitter
ytterst og stenger. Hvis hun likevel oppdager et ledig sete, står det straks en sekk der,
som eieren ikke gjør mine til å ville ta vekk. Alle ser på henne, så uttrykksløst, utfrysende
som særlig ungdom kan. Sjåføren skriker at hun må sette seg, hun kan ikke bli stående i
midtgangen.
Ikke nok med at hun er ny, hun er lubben
også, eller chubby, da, som ungdommen
sier. Stor og keitete. Hun har fregner
over hele ansiktet. En oppfinnsom gutt
fra baksetet roper straks fregnefeita. Hun
har illrødt hår i et brus rundt hodet, rare,
håpløse klær og fargerike skjerf knyttet om
håndleddene.
Hun ber jo om å bli mobbet, tenker
Park hoderystende. Det er noen det bare
lyser mobbing av. Jenta ser ut som hun er
på gråten, og før han er riktig klar over
det selv, har han røsket til seg sekken sin,
jumpet inn på det innerste setet og hvest til
jenta: - Sett deg, jammen, så bare se til og
sett deg…
Park er ingen helt på skolen, han
står ganske lavt nede på rangstigen. At
det kommer en som Eleanor, gjør det
selvfølgelig mindre sannsynlig å bli mobbet
selv, men man menger seg ikke med henne.
Det er jo døden. Park er en forsiktig,
spinkel gutt, opptatt av tegneserier og
musikk.
Park og Eleanor sitter de første
bussturene uten å si et ord til hverandre.
25
Men dette skal bli en av de vakreste og
smarteste bøkene i år, om Eleanor og Park,
om deres intense, store kjærlighet.
Fortellingen tegner så tydelige
bilder av to ungdommer som blir en del
av hverandres liv, beskriver forelskelsen
ned i nydelige små detaljer, viser oss
sterke intelligente Eleanor, bråvoksen av
familieforhold der barnevernet skulle vært
inne for lengst.
Rainbow Rowell skriver for både
voksne og ungdom. Hun har mange
voksenlesere også til Eleanor & Park.
Denne boka har ligget i måneder på New
York Times bestselgerlister og er oversatt
til 42 språk.
Forfatteren John Green sier: ”Eleanor
& Park minner meg ikke bare om hvordan
det er å være ung og forelsket i en jente,
men også om hvordan det er å være ung og
forelsket i en bok.”
Tor Arve Røssland
Grusom
En smak av zommer
Egmont Kids 2014
Presentert av Mari Nordø Pettersen
Dere vet nok mye om zombier. Det er ikke til å unngå, det, så mye det er av dem i
populærkulturen for tida. Men visste dere at zombiene som skal gjøre ende på oss alle,
kommer fra Bømlo? Nei, se det var nyheter!
Det har seg nemlig sånn at noen driver med
ting de ikke burde i noen gamle gruver
på Bømlo. Der kommer de borti noe. Noe
virusliknende. Først blir sauene syke. Helt
gale, blir de! Og må avlives i fleng. Men
så begynner noen mennesker også å bli
merkelige...
Max er en oppegående gutt. Han får
med seg det som skjer, og forstår omfanget
før mange andre. Men av og til er det rett og
slett umulig å redde verden...
En smak av zommer av Tor Arve Røssland
er en skildring av undergangen. Men, du
store, så gøy det er! Dette er en orgie i
blod, hjernemasse og innvoller, spekka med
underfundig humor. Jeg er ikke noen stor
zombiefan sjøl, men denne varianten falt jeg
fullstendig for.
Boka er en del av Egmonts nye
grøsserserie ved navn Grusom. Kjente
forfattere har begått de fleste titlene, og
spennet er stort. Kari Sverdrup skriver om
gjengangere i en, for meg, hittil ukjent
form. Heine T. Bakkeid viser hvor mye
uhumskheter som kan skjule seg i idylliske
skogstjern. Hos Jan Tore Noreng er det
huset selv som angriper.
Ulik tematikk og ulikt gørr- og
guggnivå, men spennende er de alle. Og
omsider har vi noe å anbefale til dem som
har lest alle Marg og bein-bøkene og ønsker
flere enkeltstående titler.
På Drammensbiblioteket har vi
valgt å fysisk plassere Grusom-serien på
ungdom, selv om flere av bøkene godt
kan leses av mellomtrinnet. Men som en
kollega sa: ”Unger har ikke noe imot å bli
sendt opp i ungdomsavdelingen. Det er
mye vanskeligere å pushe barnebøker på
ungdom.”
Og mange ungdommer vil gørrkose
seg med disse! Og foreløpig er det altså
zombie-varianten som er min favoritt.
26
Mårten Sandén
Huset uten speil
Oversatt av Tron Furu
Omnipax 2014
Presentert av Mari Nordø Pettersen
Noen bøker er så sakte, så annerledes, så stille at de er vanskelige å formidle. Huset uten
speil av Morten Sandén er en sånn bok.
opplysninger, og hver gang har jeg endt
opp med å lese den om igjen.
Og jeg tror dette fort kan bli
en favorittbok for de riktige leserne.
Hvem de er? I alle fall noen som leser
en del og tåler at handlingen går sakte.
Modne mellomtrinnselever og en del i
ungdomsskolen, tenker jeg. Og voksne
som har gode minner om for eksempel
Maria Gripes Agnes Cecilia. Det er
fellestrekk der. Jeg håper i alle fall denne
boka finner leserne sine, det fortjener
begge parter.
Thomasine og pappa har flyttet inn i huset
til grandtante Henrietta for å være der
den siste tiden hun har igjen. Flere andre
i familien er også der. Pappa sitter hos
Henrietta døgnet rundt, de andre voksne
krangler. Ungene underholder seg som
best de kan. Thomasine er så glad i lille
Signe. Hun snakker ikke, ikke fordi hun
ikke kan, men fordi hun ikke vil.
Huset er stort og velegnet til å leke
gjemsel i. En dag blir Signe borte mens
de leker. Lenge. Når hun kommer tilbake,
er hun så blid og pratsom at det tar litt tid
før de andre legger merke til endringen.
At hun snakker! Og hun viser gjerne
Thomasine hva som har skjedd. Midt på
natten lister de seg inn i rommet hvor
Signe gjemte seg.
Her finner de en parallell virkelighet,
en virkelighet hvor Signe har funnet
tryggheten hun trengte for å snakke. Og
snart får de andre familiemedlemmene
hjelp til å finne det de har behov for.
Dette er rett og slett en vakker bok. Det
handler både om behovet vi alle har for
å bli sett, men like mye om at vi må
tillate oss å se oss selv. Flere ganger har
jeg bladd i den for å sjekke navn eller
27
gen må vite
Randa
NealAbdel-Fattah
Shusterman og Eric Elfman
Gyldendal
Accelerati
1 Nordø Pettersen
Presentert
av: Mari
Teslas loft
Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken
er støvete og varmen står ut fra steinene i husveggene.
Oversatt av Tonje Røed
lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som
Gyldendal forlag 2014
skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett
Presentert av Astrid Bonilla
inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å
tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk.
Det
det
ikke
De
Etter en katastrofebrann flytter 14 år gamle Nick Slate til Colorado Springs i håp om en
ny start. Der skal han bo i den avdøde grandtantas enorme villa sammen med faren og
lillebroren. Det viktorianske huset har stått tomt i mange år, og fasaden bærer tydelig
preg av forfall.
ned hver minste lille smitt og smule av
det som er igjen av garasjesalget. Med et
skremmende, sjelløst smil gir mannen i
den vaniljefargede dressen Nick beskjed
om at det vil lønne seg veldig om han
tar kontakt med dem dersom noen av de
solgte gjenstandene skulle dukke opp
igjen.
Huset har et loft, og taket holdes oppe av
tjukke bjelker som strekker seg oppover i
en pyramidelignende spiss. Loftet er fullt
av spindelvev og gamle, rare ting, som i
beste fall kan kalles skrot. Nick kommer
frem til at dette kan bli et kjempefint rom
hvis han bare får kvittet seg med alle
tingene. For hvilken tenåring ville ikke
ha elsket tanken på et eget rom der faren
for å bli forstyrret av uvedkommende
er minimal? Løsningen blir å holde et
garasjesalg.
Idet Nick skal åpne garasjesalget,
blir han overrasket av et formidabelt uvær
som ingen noen sinne har sett maken til. Et
uvær av typen som kan få folk til å bygge
en ark. Uforklarlige ting begynner å skje.
For det første trosser folk uværet og går
mann av huse for å sikre seg ting, som for
eksempel en gammel, bulkete brødrister.
For det andre betaler de mange ganger det
tingene er verdt. Ja, de insisterer faktisk på
å få betale mer enn det Nick forlanger!
Så skrenser det plutselig en
skinnende, hvit bil med sotede vinduer inn
på gårdsplassen, og fire, høye menn med
mørke solbriller og pastellfargede dresser
stiger ut av den. De har med seg poser og
esker, og de begynner metodisk å pakke
Teslas loft av Neal Shusterman og Eric
Elfman er første bok i en trilogi kalt
Accelerati. Denne boka har virkelig alt:
Spenning, action, mystikk, humor og
et småskummelt loft med en egen kraft
som får merkverdige ting til å skje. Årets
pageturner for min del!
28
Simon Stranger
De som ikke finnes
Cappelen Damm 2014
Presentert av Vera Grønborg Aubert
En morgen våkner Emilie av at det banker forsiktig på vindusruta hennes. Halvt
i drømme oppfatter hun lyden og i ørske ser hun en skummel, uflidd uteligger stå
utenfor. -Emilie, hvisker han. Hun ser med panikk inn i et møkkete ansikt. Fyren er
skadet, med et væskende sår over øyet, og rundt den ene hånda har han en blodig,
skitten-gul bandasje. Han vil inn.
og sjokkerende at vi har nesten ikke
forutsetninger for å skjønne den.
Simon Stranger peker på
urettferdighet og absurde forskjeller i
verden. Dagbladets anmelder sier over
to sider at trilogien burde være pensum
på enhver ungdomsskole. Aftenpostens
anmelder er sterkt berørt.
Jeg tar med boka fordi det skrives
få politiske romaner for ungdom. Det
er viktige bøker. Men tross glitrende
anmeldelser, jeg synes at Stranger smører
for tjukt på. Ikke at det ikke er sant, men
han tar liksom med alt! Jeg ville ønsket et
mer nøkternt utvalg.
Men for å sitere dikteren
Aleksander Kielland: ” - når folk sover
tungt, hvisker man dem ikke i øret, man
råber Brann! Den som vil vække, maa
overdrive.”
Denne boka er et kraftig innlegg i
debatten om papirløse flyktninger. Kanskje
vil du se på tiggerne på gata med et nytt
blikk.
Emilie gir ham mat. Han har tydeligvis
ikke spist på lenge. Han får ny bandasje
og en dusj. Han ser hånlig på hennes vakre
vestkanttilværelse. Han ser på morens
smykkeskrin. Emilie er skrekkslagen.
Uteliggeren er Samuel!
Dette er tredje og avsluttende bok i en
serie om Emilie fra Norge og Samuel fra
Ghana.
I første bok møttes de på Grand
Canaria. Emile var på ferietur med familie.
Samuel kom som båtflyktning med håp
om nye muligheter i Europa. I bok to ble
Emilie politisk aktivist mot tekstilindustri
og barnearbeid. Aksjonene gikk tilslutt
for langt.
Når vi møter Emilie igjen i
denne boka, har politiet slått til mot
aksjonsgruppa hennes. Emile er under 18
og får en betinget dom. Hun er kjærest
med Antonio, leder for gruppa, og hun har
glemt Samuel. For lenge siden.
Historiene til Emilie og Samuel
fortelles annenhver gang. Samuels er
en om håpløshet og smerte. Hans ferd
gjennom Europa er grusom, trist lesning.
Og jeg bare advarer: Alt går galt. Det
er ikke noe håp. Historien er så sterk
29
gen må vite
Randa
ArneAbdel-Fattah
Svingen
Gyldendal
Presentert av: Mari Nordø Pettersen
Revolvergutten
Gyldendal forlag 2014
Hulder
står av
ut fra
steinene
i husveggene. Det lukter stramt
Presentert
Astrid
Bonilla
av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er
en
del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver
å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg
Robin Hood Evensen er 12 år og liten av vekst. Ansiktet hans er fullt av fregner, og
oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De siste par årene har hun lagt merke til
armene ligner kvister. Et godt utgangspunkt for å bli skolens mest yndete mobbeoffer?
at menn ser på henne på en annen måte. Og det er ikke alt som kan skjules med litt større
Nei da! Det finnes faktisk ingen på skolen
som får så mye respekt som han. Dessuten
får han merkelig mye skryt for skolestilene
sine, og kunst- og håndverkslæreren roser
tingene hans opp i skyene. Og hvordan
henger dette sammen? Lever Robin
Hood Evensen i et idealsamfunn der folk
omgås hverandre med total toleranse
og respekt? Nei. Spesialbehandlingen
skyldes at faren hans er ”yrkeskriminell”
med både innbrudd, ran og utpressing på
samvittigheten.
Robin forteller med en viss stolthet
at ”pappa er ekspert på å true og slåss, han
sprekker aldri i avhør og han tyster ikke
på noen. Hvis han ville, kunne han sikkert
ledet sin egen mafia.”
I og med at faren store deler av tida
sitter i fengsel og mora er død, er ikke
Robins oppvekstforhold som alle andres.
Han bor hos onklene sine, som er med i det
samme kriminelle miljøet som faren. Det
er nesten ingen som tør snakke med Robin,
verken på skolen eller i nabolaget. Men han
har i alle fall én venn, Martin. Og Martin
gjør sitt ytterste for å overtale Robin til å
lære han hvordan han kan bli forbryter,
sånn at han kan slippe unna det kjedelige
A4-livet sitt.
Når faren til Robin endelig kommer
ut av fengselet, har han bestemt seg for
å legge forbryter-karrieren på hylla.
Problemet er bare det at han i mellomtiden
har kommet på kant med mafiaen, og
plutselig får Robin og Martin oppleve mye
mer action enn det de har godt av.
Revolvergutten av Arne Svingen er en
lettlest spenningshistorie der vekslingen
mellom humor og alvor driver historien
frem. Det er lett å få sympati med Robin.
Han vil gjerne fremstå som tøff, men så er
han egentlig bare en helt vanlig 12-åring
som ønsker seg stabilitet og som blir redd
når han havner i farlige situasjoner.
Dette er også en historie om en gutt
som elsker pappaen sin og som tviholder
på den naive troen på at alt skal bli bra.
Boka vil kanskje spesielt kunne appellere
til gutter i 12-årsalderen og litt oppover,
og forsida, ja, den er jo heller ikke noe
minus når man skal prøve å selge den inn
til målgruppa.
30
Maya van Wagenen
Populær:
En selvbiografi.
Vintage-tips for nerdete jenter
Oversatt av Line Almhjell
Gyldendal 2014
Presentert av Beate Ranheim
Dette er en 15-årings selvbiografi. Forfatteren er Maya van Wagenen. Faren hennes
hadde kjøpt et eksemplar av Betty Cornell’s Teen-Age Popularity Guide på loppis, men
boka ble liggende glemt i flere år. En dag kom den Maya i hende. Hun leste litt hist og
litt her. Det skal nevnes at hun var plassert langt, langt ned på popularitetsskalaen og
var villig til å gå langt for å klatre oppover. Hun blir utfordret av moren sin til å gjøre
et eksperiment. Maya skal forsøke å leve etter Betty Cornells tips og oppfordringer for
tenåringsliv på 50-tallet.
Vi må kalle det et sosialt eksperiment. Maya
går bevisst inn for å dokumentere om tips og
råd til unge på 50-tallet kan ha noe for seg
cirka 60 år etter. Hun bestemmer seg for å
følge rådene slavisk, og hun blogger om sine
funn. Bloggpostene er forløpere for denne
boka.
Betty Cornell’s Teen-Age Popularity
Guide inneholder tips om dietter,
figurforming, klesstil, konversasjon, hår,
sminke og mye mer, og Maya gyver løs.
I Mayas bok handler hvert kapittel om et
tips og hvordan hun implementerer dette i
hverdagen sin. Hun lar seg ikke stoppe, og jeg
må si jeg er imponert over hvor tøff hun er.
Hun tropper opp på skolen i
femtitalsklær, bruker perlekjede, følger rådet
om vaselin på øyelokkene og at man bør ha
hvite bomullshansker i kirken på søndag.
Resultatet er at de eldste kirkegjengerne synes
hun er en bedårende pike.
Etter hvert som skoleåret går, og Maya
gjør seg erfaringer, bruker hun også tid på å
analysere hva som fungerer og hva som ikke
fungerer. Vi som leser, ser hvordan hun vokser
på å gjøre ting som vanligvis ville kvalifisert
til sosialt selvmord. Maya er tøff, ass!
Vi kan formelig se og føle hvordan hun
utvikler seg fra ei usikker og keitete jente til
ei som alle på skolen har lagt merke til. Og
jeg mener hun klarer å bevise at flere tipsene
fra 50-tallet også kan brukes i dag.
Alt dette blir servert med sjarm og
humor og enkelte virkelig veldig flaue
øyeblikk. Det er heller ikke tvil om at Maya
kan skrive. Jeg lover dere at dette er moro,
og boka er også illustrert med beskrivende og
morsomme bilder.
Det kan nevnes at Dreamworks har
sikret seg filmrettighetene for lenge siden.
Enda en ting som kan nevnes, er at
Maya og Betty Cornell har møttes flere
ganger. Betty har skrevet forordet i Mayas
bok, så da er det ikke rart at Maya skrev
forord da Betty Cornell’s Teen-Age Popularity
Guide ble trykket opp på nytt nå i år.
Jeg vet av erfaring at dere vil at jeg skal si
hvem boken passer for. Den passer fra 12 år
og opp til sånn cirka 100.
Min oppfordring er å lese Mayas bok.
Den bugner av gode og mindre gode tips for
å bli populær. Men mest av alt bør den leses
fordi den setter deg i en så himla fin kozemoze-stemning.
31
Liv Marit Weberg
Jeg blir heldigvis
ikke lagt merke til
Aschehoug 2014
Presentert av Synne M. Fredriksen
Eg var usikker på om eg skulle ta med denne boka. Eg likte den sjølv, men eg har ein
filosofi om at ungdomsbøker ikkje skal ta livsmotet frå ungdommane. At dei skal lære
at det nyttar å jobbe for å nå eit mål, å håpe på at ting skal skje i framtida; at det
er betre å trø feil enn å ikkje tørre. Gløym stress-samfunnet for ei stund, fullstendig
handlingslamming er vel verre?
Men av og til blir livet slik. Det kan vere
at du er ein litt nervøs eller litt lat person
i utgangspunktet, men du kan også kome
inn i ei krise som gjer at alt berre blir for
mykje. Du vil berre kople ut og stenge deg
inne. Og det hender det skjer nett når du
skal flytte for deg sjølv og klare deg åleine.
Uflaks.
Eg-personen, ei jente som er ferdig
med vidaregåande, prøver å treffe dei vala
og leve det vaksne livet andre ventar av
henne. Problemet er at ho eigentleg ikkje
vil verken velje eller vere vaksen. Det er
altfor mange ting å ta stilling til! Kvifor
ikkje berre la livsballen rulle og ta ting som
dei kjem? Eller ikkje ta dei, faktisk?
Ho synst det er slitsamt å studere, for
då må ho vere saman med folk, så etter eit
mislykka forsøk på å treffe medstudentane
blir ho berre heime, og satsar på at
Lånekassa ikkje luktar lunta.
Når ho utan å heilt vere klar for det
blir kjærast med ivrige Tore (forhold og
forelsking og slikt skal visst vere bra),
gruar ho seg til å kjøpe julegåve og landar
ned på løysinga med ein femhundrelapp og
”he he, kjøp deg noko fint”. Problemet med
kjærast går over…og sånn går nu dagan…
Ein får lyst til å ta henne i nakken og
riste henne grundig! Men jenta fortel på ein
så tørrvittig måte, og har også eit skarpt
blikk for andre vaksne som ikkje oppfører
seg ansvarleg og hjarteleg, så eg blei
underhaldt, midt i dei triste situasjonane.
Stemma er ganske gjennomført
ironisk og (innimellom) sjølvironisk, litt
som hos Erlend Loe. Både setningane og
kapitla er korte, dei er lettlesne.
I fyrste episode av den amerikanske
tv-serien Girls prøver Hannah å overtale
foreldra til å halde fram med å støtte henne
økonomisk i New York. Ho kan kanskje
minne litt om Weberg sin hovudperson. Og
kanskje det er fansen til den tv-serien, altså
eldre ungdom eller unge vaksne, som vil
like boka best eller få mest ut av den?
Uansett er denne debutboka av Liv
Marit Weberg såpass bra lesing at også
14-15-åringar burde prøve, - og halde ut til
det kjem eit lite lys i tunnelen mot slutten.
32
Rick Yancey
Den 5. bølgen
Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen
Gyldendal 2014
Presentert av Synne M. Fredriksen
Fyrste regel er: Ikkje stol på nokon.
Andre regel: Hald deg for deg sjølv viss du vil overleve.
Når den fyrste bølgja kjem, sit
sekstenåringen Cassie i klasserommet. Ho
sit og skriv ei tekstmelding til venninna
si når straumen går. Det blir den siste
tekstmeldinga ho sender nokon gong. Alt
blir mørkt i klasserommet. Og ute kan dei
høyre og sjå eit passasjerfly styrte i bakken.
Flystyrtar skjer overalt. Bilane fungerer
ikkje.
Verda som var kjent, blir ukjent. Huset
som var trygt, blir utrygt. Faren, som veit det
meste, seier at det skal gå bra, men det gjer
det ikkje. Broren Sammy blir ført vekk av
aliens forma som menneske, ”Dei Andre”.
Cassie er åleine og på flukt. Ho har
alltid med seg brorens Bamse, som ho har
lova å ta med tilbake til han. Det er berre så
vanskeleg å halde det løftet når ho ikkje anar
om dei ho møter er ekte menneske. Ho må
stole på magekjensla og er klar til å skyte
ved den minste tvil.
Guten Zombie er smitta av Pesten.
Han blir henta av soldatar medan han ligg
og hallusinerer og blir teken med til ein
militærbase der han blir frisk. Med ei brikke
implantert i nakken og hjernen, skanna for
alle minne, får han knallhard opplæring i å
bli soldat; han lærer å hate ”dei infiserte”.
Han trur at han kjempar mot ”Dei Andre”,
men lesaren veit at det ikkje stemmer.
skapar utryggleik, desperasjon og ekstrem
tenking hos heilt vanleg ungdom – som i
Dødslekene eller I morgen, da krigen kom.
Midt i desperasjonen lengtar dei etter det
trygge og normale.
Romanen er delt opp i delar som har
kvar sin forteljar eller person sin synsvinkel.
Kvar ny del startar med ei svart side med
stjernehimmel og kvit tittel. Dette er stilig og
litt typisk sci-fi og gjer det lettare å orientere
seg i boka. Forteljaren blir ikkje alltid
introdusert med namn før det har gått litt tid,
og dette spenningsmomentet er ein viktig del
av plottet.
Boka er den fyrste i ein trilogi.
Andreboka kom nett ut på engelsk. Den 5.
bølgen blir film, sjølvsagt, i 2016. Det er
proffe boktrailarar på nettsida til bøkene.
Rick Yancey skriv på heimesida si
at han er meir oppteken av to ting enn han
har godt av: Verdas ende og romvesen. Det
har gitt vår verd ein thriller som er verd å
kjøpe inn, lese sjølv og anbefale sterkt til
actionsvoltne ungdommar.
Dette er ein ganske brutal sci-fi-thriller.
For brutal for unge lesarar, har nokon sagt.
Brutaliteten dreier seg ikkje fyrst og fremst
om blod og gørr, men om alt som skjer som
33
Buskerud fylkesbibliotek
Grønland 58
3045 DRAMMEN
www.buskerud.fylkesbibl.no