Buskerud fylkesbibliotek presenterer fra Ungdomsbokgildet -2014
buskerud.fylkesbibl.no Buskerud fylkesbibliotek presenterer NYE ungdoms- bøker fra Ungdomsbokgildet -2014 INNHOLD Tendenser...............................................................................................................................s. 3 Brown, Pierce: Rød revolt (Red Rising 1). Presentert av Stig Elvis Furset...........................s. 4 Cashore, Kristin: Katsa (Nådegaven 1). Presentert av Synne Fredriksen.............................s. 5 Cattaneo, Catarina: Malstrøm. Presentert av Beate Ranheim................................................s. 6 Coley, Liz: Søt jente 13. Presentert av Beate Ranheim..........................................................s. 7 Dahlin, Petrus & Johansson, Lars: Skyggen (The World of Voodoo 1). Presentert av Stig Elvis Furset...............................................................................................s. 8 Fry, Michael: Bøllebråk (Nerdepatruljen 1). Presentert av Mari Nordø Pettersen................s. 9 Green, John: Papirbyer. Presentert av Synne Fredriksen......................................................s. 10 Halvorsen, Magnus Buen: En dag skal jeg stupe. Presentert av Vera Grønborg Aubert......................................................................................s. 11 Igland, Torborg & Hestsveen, Amund: Flukten (Beta-serien 1). Presentert av Mari Nordø Pettersen.......................................................................................s. 12 Kjelnæs, Marjun: Skriv i sanden. Presentert av Synne Fredriksen........................................s. 13 LeBan, Elisabeth: Tims tragedie. Presentert av Astrid Aarrestad Bonilla.............................s. 14 Leyson, Leon: Gutten på trekassa. Presentert av Astrid Aarrestad Bonilla...........................s. 15 Lunde, Maja: Battle. Presentert av Vera Grønborg Aubert....................................................s. 16 Moen, Torbjørn: Ting vi gjør for LOVE. Presentert av Beate Ranheim.................................s. 17 Sigbjørn Mostue: I morgen er alt mørkt. Presentert av Stig Elvis Furset..............................s. 18 Munk Jensen, Sanne & Ringtved, Glenn: Du og jeg ved daggry. Presentert av Stig Elvis Furset...............................................................................................s. 19 Münch, Annette: Badboy: Steroid. Presentert av Mari Nordø Pettersen...............................s. 20 Nedregård, Renate: Det er min tur nå. Presentert av Vera Grønborg Aubert........................s. 21 Noreng, Jan Tore: Skyggefødt. Presentert av Stig Elvis Furset..............................................s. 22 Otterlei, Camilla: Selma & Louise. Presentert av Beate Ranheim.........................................s. 23 Rendtorff, Ida Marie: Den døde soldaten (Kloden under vann 1). Presentert av Astrid Aarrestad Bonilla...................................................................................s. 24 Rowell, Rainbow: Eleanor & Park. Presentert av Vera Grønborg Aubert............................s. 25 Røssland, Tor Arve: En smak av zommer. Presentert av Mari Nordø Pettersen....................s. 26 Sandén, Morten: Huset uten speil. Presentert av Mari Nordø Pettersen................................s. 27 Schusterman, Neal & Elfman, Eric: Teslas loft (Accelarati 1). Presentert av Astrid Aarrestad Bonilla...................................................................................s. 28 Stranger, Simon: De som ikke finnes. Presentert av Vera Grønborg Aubert..........................s. 29 Svingen, Arne: Revolvergutten. Presentert av Astrid Aarrestad Bonilla................................s. 30 Wagenen, Maya van: Populær: en selvbiografi. Vintage-tips for nerdete jenter. Presentert av Beate Ranheim.................................................................................................s. 31 Weberg, Liv Marit: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til. Presentert av Synne Fredriksen..............................................................................................s. 32 Yancey, Rick: Den 5. bølgen. Presentert av Synne Fredriksen..............................................s. 33 2 TENDENSAR 2014: DYSTOPI, KLASSESKILNADER FAR OG SON meir realistisk orienterte litteraturen i år, nemleg klasseskilnader og sosial ulikskap. Ikkje minst ser vi dette tematisert innanfor romanane om forelsking og kjærleik. Romantikken er i det heile tatt veldig levande. Men kan ein ane eit oppsving for ein meir direkte politisk orientert litteratur? Det er slett ikkje umogleg. Forholdet mellom far og son ser ut til å vere ein tredje trend av året. Det kan jo komme godt med etter at vi for ei tid tilbake spurte “hva er det med mor?” Før årets arrangement ba eg mine kollegaer om å komme med tre stikkord som dekte det dei hadde lese. Forutan det eg allereie har sagt noko om, vart dette nemnt: Rike illustrasjonar. Action. Identitet. Spenning. Perspektiv. Vaksen før tida. Vennskap. Outsideren. Bruk heftet for alt det er verdt. Ta det med dykk ut på formidlingsarenaene. Det fortener ungdomslitteraturen. Og ikkje minst lesarane av ungdomsbøker, som vi opplever blir fleire og fleire. Lukke til! Stig Elvis Furset Eg vil i denne vesle prologen til årets hefte frå Ungdomsbokgildet gå litt tilbake i tid. Til Ungdomsbokgildet 2011. Då vi den gongen stilte oss det same spørsmålet som vi gjer kvart år: Kva er trendane og tendensane i ungdomslitteraturen? Så var svaret meir tydeleg enn på lenge. Svaret var: Verda går under. Dystopiane er over oss. Eg røper ingen løyndom når eg seier at denne tendensen berre har forsterka seg dei siste åra, og at den kanskje når toppen i år. Så mykje som 20 prosent av titlane som kom i første halvår, kunne på eitt eller anna vis klassifiserast innanfor dystopisjangeren. Typisk for 2014 er at fleire norske forfattarar med stort hell har gripe tak i sjangeren og gitt velferdsstaten slik vi kjenner den ein solid omgang juling. Dystopidominansen gjenspegla seg også i det faglege foredraget vårt i år, der kritikar Nina Aalstad såg på sjangeren ut frå eit breidt sett med innfallsvinklar. Når dette er sagt, så er ikkje dystopien nokon eintydig sjanger. Vi skal ikkje bore veldig djupt i den før vi finner ein tendens som også er tydeleg innanfor den Bøkene er presentert av: Synne Fredriksen - Ål bibliotek Stig Elvis Furset – Buskerud fylkesbibliotek Vera Grønborg Aubert – Buskerud fylkesbibliotek Mari Nordø Pettersen – Drammen bibliotek Astrid Aarestad Bonilla - Ringerike bibliotek Beate Ranheim – Buskerud fylkesbibliotek Redaksjon: Vera Grønborg Aubert Stig Elvis Furset Ungdomsbokgildet er støtta av Kulturrådet. 3 Pierce Brown Red Rising 1 Rød Revolt Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Aschehoug 2014 Presentert av Stig Elvis Furset Rød Revolt ja. Pjuh. Denne boka tok pusten frå meg. Så kor skal eg begynne? Jau, eg kan begynne med å fortelje om ein liten detalj om planeten mars. Den raude planeten. På mars er gravitasjonen så liten at når nokon blir hengt, så må nokon stå under den dødsdømte og dra vedkommande i føtene til nakken endeleg knekk. Og på mars så er det slik at den som står den dødsdømte nær, blir sett til å utføre denne oppgåva. 16 år gamle Darrow er klassifisert som ein Rød på mars. Dei Røde er absolutt minst verdt av alle som bur på planeten. Langt under Dei Gylne, som er allmektige. Allmektige som gudar. Og under Dei Rosa, Dei Grønne, Dei Grå og Dei Gule. Dei Røde er låg-kaste og arbeider stort sett under planeten si overflate. Darrow bit i seg alt slitet. For han er gift med Eo, også 16 år. Ho er den som gjer at livet djupt der nede i varmen er til å halde ut. Eo held han oppe. Eo fortel han om korleis dei andre arbeidarane har byrja å sjå opp til han. Og Eo har funne ein veg ut. Ei natt tek ho han med seg gjennom ein tunnel. Opp til overflata. Mars si overflate er ikkje tom. Den er fylt med luft. Den er ein hage. Når morgonsola stig, er det som Darren føler han er i ein draum. Og ei myndig stemme bryt inn: ”Røde i hagen. Nei, har du sett”. På mars er gravitasjonen så liten at når den dødsdømte Eo skal hengjast, må Darren dra henne i føtene heilt til nakken hennar knekk. Rød revolt av Pierce Brown er ein av årets mange dystopiar både på den internasjonale og nasjonale bokmarknaden. Boka har gått sine rundar der den er blitt samanlikna med både Hunger Games, Divergent og endog Game of Thrones og Fluenes herre. Og visst kan ein tenkje at dystopibølgja sikkert snart tar slutt. Men, er det god litteratur, så blir ein dregen inn i handlinga, uansett kor velprøvd plottet er frå før. Og det er der denne boka er. Viss noko fortjener merkelappen ”episk”, så er det denne. Det handlar om alle dei store tema. Her er kjærleik, hat og hemn, makt, vald, svik, sjalusi, sorg, tru og tvil, vennskap, frelse, offer og opprør i ei politisk potent blanding. Rød revolt er eit skuleeksempel på kva science fictiondystopien faktisk kan romme. Pierce Brown er 26 år gammal, og Rød revolt er debuten hans. Det er nesten litt ekkelt, å vere i stand til å byggje eit så stort univers og skape så store djup i handlingslaga som det Brown gjer i denne første boka, som altså er første bind i serien Red Rising. Det andre bindet er venta i februar 2015. Ventetida er også spennande. 4 Kristin Cashore Nådegaven 1 Katsa Oversatt av Carina Westberg Cappelen Damm 2014 Presentert av Synne M. Fredriksen -Eg vil leve! Eg vil vere fri! Eg vil ha ein venn! Dei tre måla er sentrale for hovudpersonen Katsa i boka med same namn. Spørsmålet er om det går an å oppnå alle tre på same tid. Då Katsa var 8 år, blei ho tafsa på av ein gjest ved onkelen sitt kongelege hoff, og ho fann ut at ho hadde ei overnaturlig evne – ei nådegåve – til å drepe. Den brutale onkelen fann snart ut at han kunne bruke henne som kongeleg torturist og leigemordar. Men etter kvart gjer ho opprør i det skjulte; ho lagar eit Råd som utfører meir edle oppdrag i kongerika. Under eit slikt oppdrag møter ho ein ung mann, prins Po, som også har ei nådegåve – og som får henne til å lure på kva ho sjølv eigentleg kan. Evnene blir testa når dei to må kjempe mot ein tredje person med overnaturlege krefter. Personar som strever med evner dei ikkje kan styre, me har kanskje høyrt det før? Men eg synest Cashore skriv bra. Ho lagar ei heltinne som er fysisk sterk, ein kvinneleg Samson, som kan kjempe mot løver, samtidig som ho visstnok ser bra ut i kjole. Ho er så sterk at ho har lært å vere redd for sitt eige, primitive sinne. Men Po lærer henne at ho kan velje å ikkje vere primitiv, å ikkje bruke nådegåva til vonde handlingar. Ho kan faktisk velje det gode i møte med det vonde. Konseptet med nådegåver er det einaste overnaturlege elementet i denne boka. Men den er likevel ein fantasy: Eit middelalder-prega miljø med borgar og vertshus og sverdkampar, Midgardinspirerte geografiske namn (eg blir brått ekstra stolt over å bu i Sundrevegen). Kampen mellom det gode og det vonde er sjølvsagt med, og ikkje alt er så godt som det ser ut til. ”Kvifor må ein fantasy alltid ha ei kjærleikshistorie?” spurde ein bloggar som skreiv om boka. Eg vil seie at kjærleikshistoria her er spesiell. For både Katsa og Po er livredde for å miste seg sjølv i den andre og bli eitt, det som gjerne blir sett på som det ultimate romantiske idealet. Dei to oppmuntrar kvarandre til å finne styrke i seg sjølv - og løftar kvarandre opp. Og: Trufast vennskap er minst like viktig som romantikk, det har forteljinga om Katsa fleire gode eksempel på. Trass i lite ytre magi, dette var ei bok som eg følte var magisk. Den kan lesast for seg, men då eg var ferdig med boka på engelsk, måtte eg berre lese toaren rett etterpå. Den har no også kome på norsk og heiter Flamme. 5 Catarina Cattaneo Malstrøm Gyldendal 2014 Presentert av Beate Ranheim 17-åringen Live skal på Interrail, helt alene. Hun har mast og tryglet foreldrene sine om lov. Etter å ha gått mange runder har de omsider gitt etter. Live vil ut av huset, hun vil ut av byen, ut i verden. Hun vil leve som andre. Hun orker ikke lenger den knugende stemningen i huset, alle blikkene fra gamle kjente. Hun vil bort. Så, med nøye pakket ryggsekk, kontroll på penger, billetter og pass, har hun kommet seg til jernbanestasjonen. Hun får installert seg i en kupé, lempa sekken opp på hylla, funnet frem bok, mobil og iPod. Nå er hun klar. Første stopp er i København, deretter Europa. Plutselig står det en gutt i døra inn til kupeen, og han spør om det er ledig plass der inne. Hun nikker bekreftende og observerer at det er en skikkelig kjekkas som lemper inn bagasjen sin. ”Interrail?” spør han, og hun svarer: ”Ja”. ”Og hvor er første stoppested?” Hun er glad for å kunne svare: ”København”. Han sier: ”Skulle ønske jeg ikke måtte si dette, men da er du på feil tog. Dette toget går til Trondheim”. Der og da tar Live en beslutning som velter helt om på alle planer for sommeren og opplevelser i Europa.. Brått bestemmer hun seg for å la skjebnen rå og bli med toget til Trondheim. Hun har aldri vært der før, og kjekkasen skal dit. Lives interrailreise blir noe helt annet enn hun hadde trodd. Kjekkasen heter Robert. Han er litt eldre enn henne og jobber i en dykkersjappe. Live dykker også, og de får god kontakt. Begge sitter de med sine hemmeligheter som de endelig kan glemme for en stund. De prater og prater, drikker øl og spiser vaffel i restaurantvogna. Det er god stemning, og før toget har ankommet Trondheim, har de forsøkt seg på litt klønete sex på togtoalettet. Fremme i Trondheim blir det til at hun bor hos Robert. Han forteller villig vekk om spennende dykketurer, om dykking etter gamle vrak med nazi-effekter fra krigen og om hvor mye slike effekter er verdt på markedet. Han inviterer henne med på dykketur, ut på skattejakt. De låner en bil av Roberts sjef, og det viser seg å være skjebnesvangert. Bilen er nemlig full av gull, penger og våpen. Malstrøm av Catarina Cattaneo utvikler seg til å bli en virkelig spenningsfylt bok med forelskelse, heftige følelser, mord og kriminalitet. Alt på et troverdig språk og med gode karakterer. Dessuten er dykkingen godt beskrevet. Det er noe veldig fascinerende med den hemmelige verdenen som befinner seg under vann. Og historien har en slutt som jeg stadig kommer tilbake til. Mange hemmeligheter er ikke av de gode og fine. Dette er en bok jeg gjerne anbefaler videre, og jeg tror den vil treffe lesere av begge kjønn. 6 Liz Coley Søt jente 13 Oversatt av Solveig Moen Rusten Pantagruel forlag 2014 Presentert av Beate Ranheim Angela. 13 år gammel dro hun på helgetur i skogen med jentespeiderne. Hun ble ikke sett igjen. Hun forsvant i skogen. slike traumer som barn at hun utviklet flere personligheter som vekslet på å bære byrden av opplevelsene hun hadde vært utsatt for. Det er en spenstig åpning, tenkte jeg. Men, forfatteren røper for mye for fort. Jeg vil jo gjerne være litt detektiv her. Jeg vil få porsjonert ut små spor og ledetråder, slik at jeg kan kappes om finne løsningen først. Her kommer svar på spørsmålene som perler på en snor. Dessuten er det virkelig dynget på med elendighet. Et realt overflødighetshorn av tragedier. Jeg lurer på om forfatteren ikke har tiltro til sin egen historie. Den kunne blitt bedre og sterkere om hun hadde kuttet grovt i teksten. ”Kill your darlings”, er det noe som heter. Det er dessuten interessant at jeg ved søk på forlagets sider verken får treff på tittel eller forfatter. Ved googling finner jeg derimot en blogg som skriver at forlaget mener boken er altfor sterk for barn og unge. De synes den passer best for lesere fra 18 år og oppover. Nå skal det sies at boka markedsføres i USA primært mot lesere fra 14 år og oppover. Nå har jeg gjort noe jeg sjelden gjør, brukt tid på å presentere en bok jeg ikke liker. Men jeg forsvarer det med at det er en bok verdt å diskutere. Når det er sagt, så tror jeg Søt jente 13 lett går rett hjem hos mange jenter. Jeg har lest mange, mange hjertevarme anbefalinger på nettsteder som amazon.com og goodreads.com. Tre år senere, i en alder av 16 år, dukker hun plutselig opp hjemme hos familien sin. Hva skjedde? Hvor har hun vært? Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, for jeg har en del å si om denne romanen. La meg begynne slik: Da jeg leste vaskeseddelen, ble jeg nysgjerrig. ”Psykologisk spenningsroman” sto det på forsiden. ”Solgt til 15 land” sto det på baksiden, og jeg tenkte at dette er verdt å sjekke ut. Jeg kunne spart meg bryet. Angela kommer altså plutselig hjem igjen etter å ha vært borte i tre år. Alle tror hun er død. Familien sørger fortsatt. Venninnene hennes har blitt eldre, og hun har mistet tre års skolegang. Så en dag står hun plutselig på kjøkkenet. Mest av alt lurer alle på hvor hun har vært i disse årene, inklusiv Angela selv, som kjemper med å forstå at det har gått tre år. Hun har ingen minner fra årene som har gått, og ikke kjenner hun igjen sin egen kropp, ei heller sitt eget speilbilde. Etter at hun har blitt undersøkt av lege, viser det seg at det er gode grunner til at hun ikke husker. Kroppen hennes er merket av mishandling og overgrep. Angelas hjerne har funnet en måte å la henne slippe å forholde seg til dette på. Det blir slått fast at hun lider av det som kalles dissosiativ identitetsforstyrrelse. Dere kjenner kanskje til biografien Sybil som var svært populær på 70-tallet. Den ble også filmet to ganger. Hovedpersonen i Sybil hadde opplevd 7 Petrus Dahlin & Lars Johansson The World of Voodoo 1 Skyggen Oversatt av Camilla Jensen Gyldendal 2014 Presentert av Stig Elvis Furset Då eg var 14 år, var fotballtrening to gonger i veka ein fast fritidsyssel. Eg gjekk på fotball meir conulla fordi detfaci varblam, ei slags var forventa meg, enn fordi eg hadde si te duntavate dolorer aesequat luptat Olendrerilla ventplikt, fordi detdolor lyst. Faktisk grudde egatmeg. Kvifor? på detea beste laget. Eg var for god for vendipisim augiating eraessequis wismolut ullamcorem dolorem quisFordi eg spelte b-laget og for for a-laget. Dei manglandeaugiam, ferdigheitene mine både ballmottak quat nullam, vero idolum quamog ex et at lum w, dårlig si tis accum quipsusto pasningspel gjorde at eg fekk masse kjeft på kvar trening. Spesielt frå ein. Arne. Kjeften inismod tie doleniamet nim zzriuscilis odolobore eraese do euguer incinciduis gjorde meg ikkje til nokon betre spelar. nulla ad te dolorem acilit praestrud tis nos nulla corer si eriusci bla facipit eui ex erostin cidunt iure modolut lor at. velestrud erci ea nontilvelent ad overfallet kjem, og spyttklysa til Kevin Men, kjeften gavfaciduis stimulans fantasilivet! renn kjaken hans,eugiat så kjenner Særskilt kvar gong eg inim skulledolore lage middag. Duis nedetter autpat ullan henibh nos euhan enim doloborem dolor estisl ein mørk eufori har nokahendit, botn. Min yndlingsrett som kokk i heimen: feuissectem iuresom dolorikkje ad dolortin utem zzrit, sim quatum aute dolorperci Lapskaus. Det å skrelle grønsaker, skjære volorpe raessis num il deliquip ex eu feu tie feui tat. Vulputpat. Duisl irit il utem Dette er ei bok som på eitt vis snik seg dei opp og skyve dei ned i det kokande faciduis dipisi. inibh eliquis dipit vel utate eum quissisi innpå deg. Eg visste ikkje heilt kva eg vatnet, var ei svir for kjenslelivet. Eg Ibh exeros commy faci tem teførestilte feugueros delesto doloboreet, commy meinte om do dendigna i starten. Mennulla så tok den meg at kvar einaste potet, gulrot zzrit lamen feugiamet, sit og ad det magna feuguer nulputat adigna sakte sikkert av, vartfeu jo veldig og kålrabibit varconsectem Arne. Eg iliquis såg foracilla meg at spanande. eg skar av han armar og føter, og volorero korleis sumsan hent at. Xercil ullaortis aliquis facidunt lortincilit exeros dipsum Dessutan er hemnmotivet berre ein han, framleis levande, drukna i kokande etummod igniam, sequis am iuscip eugiat. odigna faccummy nonsequat, velenibh er av ingrediensane i denne mangfaldege vatn. Gjennom fantasien fekk eg hemn. Illaor se tat nulputpat niam, vulputpat. ad dui el inim alis acipit irillaorem exerci boka. Det at forfattarane greier å handtere Tenåringsguten Ruben i boka Lor sed dolese tem iurerososialrealistisk eugait at. Ut teSkyggen dunt velgår doloborper sum zzril ut aci eum både spenning, kjærleik, også rundt med tankar om lore modoloreog mod diam vermagi, sectevitnar minibh dolor llaorem ingeg elit skulekvardag grøssande hemn.senisci Han blir meirdeliquamet plaga enn det eugue modo consequis niam delisl utet at. augait volore minim ea faccum om solid handverk. vart. Klasse-kameratane Kevinauguero og Zack samanlikna den med vegen for wismolobore å bruke han som Min etFleire wisl har ipsumsan hendipsum nim iure ergår si ikkje blam,av velit vulput vel Sirkelen av Mats Strandberg og Sara oskebeger når dei måtte ynskje det. do eugiat. ilisit lute volorer iusciduisis num dit iniat Elfgren. Heilt i same klasse er den ikkje, Så, like før sommarferien oppdagar Isi tem dolore dipis dolutpat. Duis aciduis iriliscil eumsandrero consecte facing et, meiner eg. Men dei lesarane som fann Ruben at ei ung jente skjuler seg i den dit ad ming eavil adionse quismod suscincipit, vero odignisim ad magnim spenning der, heilt sikkert blimincidunt takksame fråflytta bygarden rett ovanfor der han bur. augiat, vel et volore volendre for å få si. Skyggen i hendene. Houtet går praessenibh kun under navnet Skyggen. Hotis er To eraesecte num nonse dunt irilit pratHo alit ad doloreet Og så ermagnim den også eittdolortio av dømaenit i år på ulovleg flyktning. erwis frå vest-Afrika. bøker Ho meistrar voodoo. Magi. Både av den prat. som tematiserer klasseskilnader. iureet volent alisis aliquat. kvitecommy og, etternostrud kvart, svarte set Nulla commodo dolore feugait dolore Gait, eugait sorten. augiati Ho onsent verkeleg omgivnadene i rørsle rundt han. moloreetuer in ex etuer ad mincil ercilit la feuissi. Som hemna han brenn inne med aut lobore tet nit adigna con ute feuguer Duis ea consectem vel dolor secte estio od ovanfor Kevin og Zack. Det einaste han iustionsenim qui tem dipit, ver augiat. tat. Ut er la åfacilla quisdeira, nullaore treng få takfaciduis i eitt av etum hårstråa Iduis alissenissis dion vullutat, commodi minismodiam inim iril et lam iriustrud eller enno betre: Kroppsvæske. Så når 8 Michael Fry Nerdepatruljen 1 Bøllebråk Oversatt av Gry Aavik Cappelen Damm 2014 Presentert av Mari Nordø Pettersen Da jeg gikk på barneskolen, var jeg høyest i klassen. Raga over alle andre. Er du høyest, får du høre det. ”Åssen er været der oppe a?”, ”Spiser du ekstra lange havregyn til frokost, eller?” Det gikk snart over. Ja, jeg slutta tidlig å vokse. Innen ungdomsskolen hadde alle tatt meg igjen. Til og med hun som gråt av raseri i femteklasse fordi de eneste sandalene som fantes til hennes små føtter hadde Donalddekor, til og med hun kunne se ned på meg! Så da fikk jeg høre det. Hvor dverg jeg var. Er det ikke det ene, så er det det andre. Ja ja. Men er den morsom for unga? Ja, det tror jeg. Og formen gjør at den både kan funke for mellomtrinnet og på ungdomsskolen. Det gjør ingen ting at Nick og gjengen går i femte. Deres absurde, og dessuten amerikanske, skolehverdag er så fjern fra den norske, på godt og vondt, at gjenkjennelsen ikke er så viktig. Og bøller, gale bestemødre og følelsen av å ikke høre til, går på tvers av både landegrenser og alder. Så jeg har tro på denne boka, jeg. Og jeg tror jammen jeg skal lese oppfølgeren og. Jeg ble i alle fall ikke utsatt for det samme som de stakkars karakterene i serien Nerdepatruljen av Michael Fry. Nick er liten. Bitteliten. Så liten at det er goood plass til både ham og tre bøker i bokskapet. Det sørger bølla Roy for at han får erfare. Mens Molly er lang. Hun er superlang! Men det hjelper ikke med superb utsikt når du ikke får med deg at skolissene dine blir knytt sammen. Igjen... Karl er bare utafor. Litt tjukk. Litt dum. Ingen av disse tre hører til i noen gruppe. Det har rådgiveren sett seg lei på. Tilhørighet er løsningen! Og dermed finner våre tre venner seg tvunget sammen i skolepatruljen, som vi alle vet er snarveien til popularitet! Eller ikke... Det er vanskelig å snakke om denne boka på en måte som yter den rettferdighet. For den er så underfundig-teit-morsom! Det bidrar både tekst og de mange illustrasjonene til. Jeg har lest den flere ganger nå, og har tatt meg selv i å fnise, le og å måtte dele både sitater og tegninger med mine kjære. 9 John Green Papirbyer Oversatt av Stian Omland Gyldendal 2014 Presentert av Synne M. Fredriksen - Vær ved godt mot om du ikke finner meg i første omgang, Går du feil på meg et sted, så let på et annet, Et sted stopper jeg og venter på deg. Walt Whitman: Gresstrå Endå ei bok av den store John Green! Den måtte eg jo berre lese. Det er den tredje som er omsett til norsk, etter Faen ta skjebnen og Hvem er du, Alaska? Her møter me den vanlege guten Quentin, som alltid har vore forelska i nabojenta Margo, ho som er frekk i kjeften, tøff og populær. Tre veker før avgangseksamen på high school får han endeleg sjansen til å oppleve ei natt med henne. Men ikkje ei natt som ein unggut kanskje forestiller seg det. Nei, ho vil ha hjelp til å gjennomføre ein hemntokt i byen, mellom anna mot ekskjærasten, som har vore utru mot henne. Quentin får vise ei ny og tøffare side av seg sjølv og tenkjer at no må ho vel bli interessert? Men neste dag er ho ikkje på skulen, og snart blir det klart at ho har reist. Ingen veit kor ho er og om ho er i live. Berre Quentin og kameratane hans finn leietrådar – med hjelp frå diktverket Gresstrå - og leitar etter henne. Men leitar han etter den rette Margo eller berre den han trur ho er? Leitar han etter den verkelege jenta eller etter mysteriet han drøymer om? finne ut av det saman med Quentin. Etter kvart vart det enkle mysteriet skjemt, etter mitt syn, av lengre filosofiske synspunkt på spørsmålet ”Kven er Margo?” Men det var visst viktig for Green å ha med. Han ville vise kor vanskeleg det er å sjå andre som verkelege personar uavhengig av vår eiga tolking; særleg dei me blir forelska i. Og klarer me eigentleg å skape vår eigen identitet, eller overtek me berre andre sitt syn på den me er? Men ser ein vekk ifrå filosofien, synest eg det er god framdrift i boka. Det er morosame high school-scener med både Margo og dei andre venene, og det er også episodar med spenning i boka – til og med grøssande spenning, som når dei leitar etter Margo i eit tomt butikkbygg. Og siste delen blir ein heseblesande road-movie, der kvar time som går i jakta på Margo får eitt kapittel. Mysteriet blir løyst i ein såkalla ”papirby”, ein by som berre fanst på eit kart, men som no på ein måte har blitt verkeleg. Boka skal festast til lerretet til neste år. Eg er spent på om den blir slik Green ynskjer. Han er produsent, så eg reknar med at det er hans versjon me får, og eg håpar at den ikkje er altfor langt frå mitt draumebilde. John Green har sagt at han ønskte å skrive ei ”mystery novel”, og det er eitt stort mysterium her, som greip meg frå fyrste side: Kor er Margo? Eg kjente at eg måtte 10 Magnus Buen Halvorsen En dag skal jeg stupe Omnipax 2014 Presentert av Vera Grønborg Aubert Stuper’n er verdens beste fotballspiller, i hvert fall Norges. I hvert fall mener han det selv. Han er kjent for å stupe fram og heade ballen i mål. Han har hylla full av pokaler. Nå er han tatt ut på landslaget til kampen mot Nederland. På tv smiler han seierssikkert og lover minst et par mål. Han kommer seg nesten ikke av banen etter kamper, for alle vil ha en bit av ham. Til og med Henrik, yngste sønn og hovedperson i boka, blir bedt om å skrive autograf, for han er jo sønnen til Stuper’n. Stuper’n er verdens beste pappa også, eller nei forresten, det er mest Stuper’n selv og ikke sønnene det handler om i denne familien. Her er det far som skal beundres! Men. Når denne boka åpner, har Stuper’n, faren til Henrik, gått helt i kjelleren, både bokstavelig og i overført betydning. Det er to år siden den omtalte landskampen. Etter det har han bodd i kjelleren hjemme, og han går rett og slett ikke ut mer. Aldri. Det eneste faren er opptatt av, er akvariet sitt og fiskene der, som har navn etter kjente nederlandske fotballspillere. Og den blå permen, da, med alle utklippene. Noe har gått helt galt. Boka er lett å lese og medrivende fortalt. Det er en kul idé, med far som bor nede med akvariefiskene sine, totalt gått i kjelleren, og man lurer på hva som har skjedd. Men tema i boka er først og fremst kompliserte far-sønn-forhold, eller, skal vi si, en komplisert far. Bokas styrke er måten den belyser dette på, og hvordan Henrik kommer seg videre, selv om han ser faren stå med et samuraisverd hver gang han prøver å trosse viljen hans. Historien er ikke like god hele veien. Det halter litt, metaforene kan bli overtydelige, litt klisjépreget. Boka kunne vært mer gjennomarbeidet, men likevel er det mye bra. Mange vil nok fenges av denne boka som også handler om jenter og et fotballag. Men hvor har korrekturleseren vært? Boka skjemmes av mange feil i bruken av da og når. Boka har to fortellinger. Samtidig som vi er med i nåtid der Henrik bor med en nokså syk far i kjelleren, rulles forhistorien opp. Henrik er en snill sønn, prøver å være slik faren vil, bli en god fotballspiller, gjøre ham glad. Det er en krevende oppgave, Henrik må jobbe for to. Storebroren hans har rett og slett dratt sin vei. 11 Amund Hestsveen & Torborg Igland Beta 1 Flukten Gyldendal 2014 Presentert av Mari Nordø Pettersen Dystopier, ja! Det er mange av dem. Og det er mange gode! Så hvorfor har jeg valgt å trekke fram akkurat Flukten av Igland og Hestsveen? Det er fordi denne har truffet meg sterkere enn mange av de andre jeg har lest. Ikke fordi den er tøffere eller mer voldelig. Ikke fordi den er bedre skrevet. Men fordi den foregår i Norge. Tror jeg. Det blir så nært! Og det funker for meg. Dette er ikke noen lettlest ungdomsroman. Den er tjukk, den er rik og den er bygget opp med handling på to tidsplan. Vi følger den kronologiske handlinga med Kodak, Livni og Jor, men får også lese brev skrevet i framtiden. De gir hint om det som skal komme og øker spenningen. For det er spennende, dette! Mye action og mettet handling, men ikke så mye at det blir heseblesende og slitsomt å lese. Og det er altså ikke den delen som i hovedsak gjorde inntrykk på meg, det er det nærheten i tid og rom som står for. At jeg kjenner den litteraturen og kulturen som nå er forbudt. At jeg kjenner igjen gjenstander ungdommene finner fra fortiden. Det er det som virkelig fikk meg til å tenne på denne boka. Og det gjelder nok ikke bare meg. Yngre lesere, fra slutten av mellomtrinnet og oppover, vil nok også finne mye leseglede og stoff til ettertanke i boka. 60 år fram i tid har de nordiske landene blitt Skandia, en totalitær stat oppstått etter statskupp. De fleste barn vokser opp i institusjonslike skoler. Disiplinen er beinhard og konkurransen enda verre. Kunst, musikk og litteratur er forbudt, Skandia vet hva som er best for deg. Regnet er giftig, havet livsfarlig. Det er best å holde seg innendørs og gjøre som en får beskjed om. Straffen for ulydighet er hard. Ungdommene Kodak, Livni og Jor vokser opp i dette. De har ulik status, ulike muligheter, men må overleve i samme system. Kodak er opprøreren. Han har en trass og et sinne i seg som skremmer de andre. Men han har talenter, Skandia vil ikke gi ham opp riktig ennå. Sakte har det vokst fram en mistanke hos de tre om at Skandia kanskje ikke har befolkningens beste som mål. At den heller ikke ivaretar alle dem som innordner seg. Ti uteksaminerte ungdommer plukkes ut til offiserstrening hvert år. Hvor blir det av de andre…? Ettersom mistankene blir til visshet, blir det klart at de må handle, og de må handle raskt. 12 Marjun S. Kjelnæs Skriv i sanden Omsett av Lars Moa Samlaget 2014 Presentert av Synne M. Fredriksen Se så lykkelige de e’, han holde hånden, og hu går med; Se så lykkelige de e’, la meg oppleva lykken ein gang te. Slik går fyrste refrenget i ein song med Sigvart Dagsland. Så lukkelege dei er! Så kule, så sjølvsikre, så pene dei er! Og eg er mislukka. Kven har ikkje tenkt slik av og til? Sett på andre. Trudd at du forstod kven dei var. Og så, kanskje, fått eit brått innblikk i livet deira og blitt overraska. Fått ei ny forståing av kvifor dei er som dei er. Me lærer at me ikkje skal dømme andre for raskt, slik som mennene som ville steine ei dame i bibel-forteljinga og fekk høyre av Jesus: ”Den som er utan synd, kan kaste den fyrste steinen”. Før Jesus sa dette, skreiv han visst noko i sanden. Og dette vart til tittelen på denne boka. Me møter dei same personane fleire gonger, i dei same scenene, men frå ulike synsvinklar, som hovudpersonar og bipersonar. Kvart kapittel er ein ny bit i puslespelet som er desse tenåringane. Blir det ferdig? Nei! For aldri kan me vel pusle ferdig eit menneske. Tittelkapittelet ”Skriv i sanden” var ei novelle i den nordiske novellesamlinga Elskar, elskar ikkje (2010). Og det går an å lese Skriv i sanden som ei novellesamling, til dømes med homofili, religion eller eteforstyrring som tematikk. Men den beste effekten får du ved å lese alt i samanheng. Og gjerne om att! Eg hadde då eit nytt bilete av dei eg hadde lese om og hadde på eitt vis fått eit forhold til dei, kunne seie til jenta i opningskapittelet: ”Ja, men Erla, han der typen, du skulle berre visst...” Skriv i sanden fekk Nordisk barnebokpris i 2011. Og den einaste nynorske boka i årets Ungdomsbokgildet fortente verkeleg den prisen. Boka er mangfaldig, den får deg til å både smile og gråte, og den er litt poetisk, men mest jordnær. Og historiene er, som forfattaren skriv i eit etterord, andlet hogga ut av ei steinblokk, aldri før sett, men likevel kjente. I den færøyske kollektivromanen Skriv i sanden får me vere fluge på fleire veggar – når ei jente deppar over at bestevenninna stal flørten hennar på ein fest, når venninna som «vann» skal debutere seksuelt med denne guten, når denne guten besøker den dødssjuke mora si på sjukehuset, og så vidare. Uhell og misforståingar skjer, slik det gjerne blir når ein er stressa, desperat – eller rett og slett full. Kvar ungdom me møter, lengtar etter noko: Nærleik. Sjølvrespekt. Smertelindring. Meininga med livet. 13 Elizabeth LaBan Tims tragedie Oversatt av John Grande Cappelen Damm 2014 Presentert av Astrid Aarestad Bonilla Det snør… Fine, hvite snøkrystaller faller i hundretusentalls ned fra tunge, grå skyer. Chicago dekkes av et kritthvitt teppe. Fargene blir borte, og byens lyder forsvinner helt idét vinden øker til storm styrke. Trafikken står, fly kanselleres og to 17-åringer møtes ved en tilfeldighet inne i den kaotiske terminalbygningen på flyplassen. Siden flyplasshotellet er smekkfullt, ender de opp på samme rom, selv om de er gutt og jente. ”Kan vi ikke bestille frokost til middag?” spør Vanessa. ”Jeg elsker å gjøre det. Pannekaker, bacon, pølser – alt sammen. Ja, og har de kanelboller?” Vanessa er ei selvsikker og sprudlende jente som kler seg i sterke farger. Det er umulig ikke å bli betatt av henne. Tim er like hvit som snøen. Han mangler pigment i huden og ønsker egentlig bare å gli inn i mengden for å slippe alle de stirrende blikkene som gang på gang minner han på at han skiller seg ut. Det merkelige er at det virker som om Vanessa ikke har oppdaget at han er annerledes. Hun behandler han som en helt vanlig gutt, en gutt hun har oppriktig lyst til å bli kjent med. som gradvis flettes inn i hverandre: Hovedhistorien om Tim og Vanessa og historien om en annen gutt, som overtar rommet til Tim på skolen. Men hva har egentlig skjedd med Tim? Hvorfor er han ikke på skolen lenger? Og hvilken rolle spiller den andre gutten i tragedien som det legges opp til? Tims tragedie av Elizabeth LaBan er en varm og mangefasettert fortelling satt i et fascinerende kostskolemiljø, der spenningen bygges opp mot den uunngåelige tragedien som varsles allerede i tittelen. Fortellerteknisk er boka forholdsvis kompleks og krevende. Den henvender seg nok derfor til litt erfarne lesere på ungdomsskolen og videregående. Den inneholder nemlig to parallelle historier 14 Leon Leyson Gutten på trekassa Oversatt av Tiril Broch Aakre Schibsted forlag 2014 Presentert av Astrid Bonilla Året er 1943. Stedet er Krakow. Krigen utkjempes på to fronter, men man merker ikke så mye til det i byen, der dagliglivet går sin vante gang. Menn i dress og hatt hilser høflig på hverandre, mens de skynder seg avgårde til jobben. Mødre med barnevogn er på vei til markedet for å kjøpe ingredienser til dagens middag, og barn småspringer gjennom de brosteinsbelagte gatene for å rekke frem til første skoletime. Krakows innbyggere virker glade og fornøyde. En skinnende, rød trikk stopper på en holdeplass, og noen passasjerer går av mens nye kommer på. Pussig nok er det ingen som legger merke til, eller interessere seg for, rekken av utsultede, lutryggede fanger i tynnslitte klær som går forbi. De blir tett bevoktet av bevæpnete soldater og svarte, knurrende hunder. Midt i rekka går en radmager, liten gutt som nylig er kommet bort fra både foreldrene og søsknene sine. Håret er så langt og lurvete at han lett kunne blitt tatt for å være jente. Han er 14 år gammel, men ser ut som en åtteåring. Det er Leon Leyson, nummer 289. Jeg hadde trodd at en mye større del av boka skulle handle om livet i fabrikken enn det den faktisk gjør. Men når det er sagt, synes jeg boka gir et troverdig bilde av hvordan det kan ha vært å være et forfulgt barn under andre verdenskrig. Boka har god, leselig skrift og jeg vil tro den vil passe for elever på mellomtrinnet og oppover. Jeg husker veldig godt da filmen Schindlers liste kom i 1993. Den gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Ikke bare ble jeg overveldet av omfanget av ondskapsfulle handlinger mennesket er i stand til å begå, men også over solidariteten, overlevelsesevnen og ikke minst håpet hos de som ble fratatt all sin verdighet. Mange av disse inntrykkene kom tilbake da jeg leste biografien Gutten på trekassa om Leon Leyson. Leon var den yngste av arbeiderne som Oskar Schindler tok inn i fabrikken sin. Han var så liten at han måtte stå på en trekasse for å nå opp til spakene på maskinen han ble satt til å operere. Derav navnet på boka. 15 Maja Lunde Battle Kagge forlag 2014 Presentert av Vera Grønborg Aubert Vi har dansefilmer, vi har”Dirty dancing”,”Strictly ballroom”,”Step up”-filmene … Her er danseboka: ”Battle”! på balkongene og ungdomsgjenger som snakker urdu. Amalies verden raser sammen, perleøredobbene passer ikke inn, pappa sitter apatisk og ser på tv hele dagen, og de spiser billig, elendig ferdigmat. Men, forbausende fort, dukker Mikael opp. Mørk, kjekk og real, en dansegutt. Bare at her er det hip hop og battling som gjelder. Så viser det seg jo at Stovner er stedet, fargerikt, med alt du kan ønske av dans, folk og fellesskap. Amalie strever mellom to verdener en stund, later som hun bor i åsen fremdeles, men gjett – hun får beina under seg og danser nye danser. Det er dansen som er spenningen her, battling, øving, nye moves. Det er gøy og spennende. Filmene kan ha et forutsigbart plot med drama, kjærlighet og, selvsagt, masse dans. Slik er det her også. Og heller ikke overraskende, det handler om sosiale klasseskiller, denne gang rett og slett i Oslo. Amalie går på Valkyrien videregående, en skole der du må blodslite for å komme inn på danselinja. Her går de beste, silt ut blant alle søkerne. De danser klassisk og jazz moderne. De har verdens mest nedlatende ballettlærer, og de presser seg og presser seg for å bli gode nok. De holder til på Majorstuen og bor i Holmenkollåsen. Det er seiling og shopping i Bogstadveien. Amalie har en blek, usympatisk og selvsikker kjæreste, vant til å få det han vil ha. Hun bor sammen med sin George Clooney-aktige pappa. Han er alle ungdommers favoritt, kommer med sushi til dem ved bassengkanten i haven og har bygget om hele andre etasje i den fete kåken slik at Amalie får egen dansesal. Så med ett, går pappa konkurs! Han mister alt og blir satt under tvungen gjeldsordning. Over natten kommer politi og namsmann, henter verdigjenstander og plomberer huset. Amalie og faren må bare flytte. Til Stovner. Til en annen verden med malingsslitte blokker, klær til tørk De første sidene i boka er krevende hvis du ikke er opptatt av dans. Amalie øver hele natta, over ti sider, for å bli god nok, med faguttrykk, svette og repetisjoner. Men så er vi i gang. Her er alle klisjéer med, men på en god måte. Man kjøper det og blir revet med. En ”feel good”-bok. En dansefilm i bokform. 16 Torbjørn Moen Ting vi gjør for LOVE Omnipax 2014 Presentert av Beate Ranheim Han sto aleine på Saga kino, med to billetter. Hun sto sammen med to venner, og de mangla en billett. Han tilbød henne den billetten han hadde til overs. Sånn starta det. Hun satt ved siden av han under filmen, og da filmen var ferdig, akkurat da hun var i ferd med å forsvinne ut dørene, klarte han å presse en lapp med telefonnummeret sitt ned i veska hennes. Jeg husker godt hva en norsklærer sa til meg ved semesterstart for mange år siden. ”Dette er viktig”, sa han. ”Husk, du kan aldri stole på fortelleren”. Jeg kommer ikke så veldig langt i denne romanen før det begynner å lugge. Først klarer jeg ikke helt sette fingeren på hva det er. Er det forfatterens språk? Er det terminologien? Er det tonen? Disse to som møttes den kvelden på Saga kino, blir selvsagt kjærester. Og de ordlegger seg og hyller hverandre med en blanding av tenåringsslang og språk fra romantiske dameromaner. De bruker ord som ”elskede”, ”fortryllende”, ”forunderlig”, ”vidunderlig”. Han er venneløs. Han kan verken forstå eller fordra folka i klassen, og han har en mor som er mye fraværende. Han sier på et tidspunkt ”Hvis ingen så deg fantes du ikke”. Jeg får assosiasjoner til romanen Bomb dem av Mikael Niemi. En bok om ”den sinte unge mannen”, en bok jeg er veldig begeistra for. Han går helt opp i denne drømmedama. Hun har nydelig, blondt hår, hun er veldig pen og hun forstår ham. De snakker om de viktige tingene, og hun betror seg til han. Hun er den rette for han, og hun er fantastisk. Det er selvfølgelig irriterende at ingen tror han har fått seg kjæreste. Det er bare fordi ingen har sett henne. Han vil helst ha henne for seg selv. Alle de detaljene som gjør at det lugger i starten, forsterkes underveis i romanen. Ironisk nok sier hovedpersonen ganske tidlig at det viktige er detaljene. Detaljene utgjør forskjellen. Dette er et frempek mot hva som senere skjer. Jeg blir mer og mer forvirra utover i handlingen, det er flere ting som skurrer. Og jeg innser at denne gutten har store vanskeligheter med å skille fantasi og virkelighet. Det topper seg på en sommerfest hos en av gutta i klassen. Han kommer dit med et bilde av ei pen, ung, rødhåret jente i glass og ramme. Og jeg lurer, og folka på festen lurer! Var ikke dama blond? Jeg liker boka. Jeg liker historien og hvordan forfatteren har bygd den opp. Og jeg liker at forfatteren klarer å lure meg. Og boka blir mørkere og mørkere. Jeg liker at jeg ikke veit helt hva som er sant eller hva som er virkelig. Jeg blir bekymra, og jeg blir irritert. Hva er det egentlig som skjer med denne gutten? Og jeg vet at det er grunn til å frykte det verste. Denne romanen er sterk, og den bærer et stadig større mørke i seg. Det kan være at den er krevende i formen, men det er absolutt verdt å ta sjansen. 17 Sigbjørn Mostue I morgen er alt mørkt Cappelen Damm 2014 Presentert av Stig Elvis Furset Toxoplasma gondii er ein parasitt som kan påføre store skader på foster dersom mora et rått kjøt eller pleier nær omgang med kattar under svangerskapet. Det som ikkje er så kjent, er at forsøk på rotter har vist at parasitten trivst veldig godt i hjernen deira. For der kan den verkeleg utfalde seg i vilter leik. Særskilt i den delen av hjernen som styrer kjensler. Den får rottene til å kjenne dragning mot kattar. Kjekt for kattane, sjølvsagt. brutal. Den er uredd. Den feigar ikkje ut. Historia er tru mot sitt eige plot. Ikkje så reint lite inspirert av teikne- og tv-serien The Walking Dead, vil eg tru. Dei som kjenner til den, veit at ein kan bli nødt til å gripe til våpen også mot familie og venner. Eller at ein person du føler sterkt for, kan døy kor tid som helst. Bakgrunn i Mostue si undergangsforteljing er at den rike verda brått opplever ein kvardag som liknar den som i dag eksisterer i Syria eller Liberia. Tankevekkjande er det også at utbrotet er skildra innanfor ei truverdig vitskapleg ramme. For korleis er det med den reelle smittefaren rundt Toxoplasma gondii? Jau, 30% av oss er smitta, mesteparten symptomfrie. Foreløpig … har den ikkje mutert … No driv ein ikkje med forsøk på rotter for moro skuld. Forskarane spør seg: Kan parasitten manipulere menneskehjernen også? Det foreløpige svaret er: Tja. Det er påvist ein samanheng mellom schizofreni og parasitten. Mellom dei som er utsett for bilulukker og parasitten. Mellom sjølvmord og parasitten. Og mellom aggressiv åtferd og parasitten. I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue tek utgangspunkt i den sistnemnde samanhengen. Her muterer parasitten. Menneske som blir smitta, blir til ein slags zombiar med intelligensen i behald: ”Forrykte”. Menneska går laus på kvarandre. Drep kvarandre. Drapsbølgja startar i Japan rett før jul. Går vidare inn i Kina og Sør-aust-Asia. Når sjølvsagt Afrika. Når våren kjem, har den ramma Sør-Amerika. USA. Europa. Og rett før sommaren: Noreg! Der ungdommen Brage, saman med familie og vener, blir vitne til at framtida druknar i blod. Dei må flykte ut i villmarka for å komme unna både valden og smitten. Det er ei glede å melde at Sigbjørn Mostue er i storform med denne boka! Den er vilt spennande. Den er tøff. Den er 18 gen må vite Randa Abdel-Fattah Sanne Munk Jensen & Glenn Ringtved Gyldendal I hunt killers Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken er Oversatt støvete av ogKyrre varmen står ut fra steinene i husveggene. Det Andreassen lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det Gyldendal 2014 skal være. Det en Elvis del avFurset bylukta. Hun holder krukka tett Presentert averStig inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De siste par årene har hun lagt merke til at menn ser Louise fortel. Ho er sytten år. Ho ser tilbake på den siste tida av livet sitt. Ho ser tilbakepå henne en annen måte.dåOg dethennar er ikkeliksom alt somendeleg kan skjules med littkvelden større kjortel… på denpåfredagskvelden livet starta. Den ho møtte Hun Liamer iureet volent alisis aliquat. Olendrerilla første gong. conulla faci blam, vent Gait, commy nostrud eugait augiati onsent wismolut ullamcorem at dolorem quis ex et la feuissi. Oppe på ei bru. Med handjern atHo lum w, si tis accum quipsusto odolobore og Cille, besteveninna, sat heilt bakerst Limfjorden. Duis til ea kvarandre. consectem”Slik vel dolor eraese do euguer på bussen og var incinciduis i ferd med ånos bli nulla småfulle festa at vi secte ikkje estio kjem od tat. Utfrålakvarandre”, facilla faciduis etum corer si eriusci facipit ercisom på billeg vin dåbla Liam steigvelestrud på. Louise, vekk sa han. Ogquis dei nullaore såg sola elles ikkje var seg Cille fargeleggje byen. Såiril hoppa dei.iriustrud minismodiam inim et lam ea faciduis nonimpulsiv, velent addrog enimmed doloborem og gjekk bussen på det same stoppet dolor si te dunt ate dolorer aesequat luptat dolor inimavdolore estisl utem zzrit, sim som han. Dei blei med på ein fest som dei Du og jeg ved daggry av Sanne Munk vendipisim ea augiating quatum aute dolorperci knapt var inviterte til. Men for Liam var det Jensen og Glenn Ringtved er Louise si eraessequis augiam, quat tie feui tat. Vulputpat. greitt. Det var jo ein pølsefest, fortalte han, i forteljing om kva som skjedde i tida før nullam, vero dolum quam Duisl irit il utem inibh betydninga at det nesten berre var gutar der. sjølvmordet deira. tie doleniamet eliquisPå dipit vel forsvann utate festen Liam for henne. Mange lag inismod kjem til syne ettersom ad te eum quissisi te feugueros Ho drakk shots etter shots. Blei dårleg. Louise fortel. Detnim er eizzriuscilis forteljingnulla om stor Måtte spy. Stranda i ei seng. Og då, utpå og altoppslukande kjærleik. Ompraestrud kjærleiken dolorem acilit tis delesto doloboreet, natta, etter at deiadigna fleste var gått, var han der. si evne til å overleve i møte med døden. eui ex erostin cidunt iure commy nulputat Han heldt rundt Det er ei forteljing om å bli inn iautpat modolut lorfanga at. Duis consectem iliquishenne. acilla Kyssa henne. Sa at ho ikkje smakte vondt. Han tok henne med kriminalitet. Om ullan draumar som den henibh eugiateinaste nos eu facidunt lortincilit exeros og viste henne løyndommen sin: Den høge reelle fluktmoglegheita ut derifrå. Om feuissectem iure dolor ad dipsum volorero odigna krana nede ved hamna, kor det var ope inn einsemda i det tause forholdet mellom hendit, volorpe faccummy nonsequat, til førarhuset. foreldre og unge.dolortin Om skuldkjensla si numOm il deliquip velenibh ad dei duipå el utsikta inim over Derersåg evne til å stengjeraessis folk inne. hemn. ex Limfjorden og Ålborg. Saman såg dei eu feu faciduis Forteljinga er mange ting. Det hodipisi. handlar alis acipit irillaorem exerci fargeleggje byen. Kyssa minst om er i grunnen sjølvmord, dersom Ibh exeros do digna tesoloppgangen dunt vel doloborper meir. Og snakka. Som om dei hadde kjent nokon skulle bli engstelege for å formidle commy nulla faci tem zzrit sum zzril ut aci eum kvarandre heile livet og var født til å vere boka på grunnsit avad den hendinga. la feugiamet, magna feu feuguer dolor senisci llaorem deliquamet ing elit saman. Der og då, oppe i den krana, med Du og jeg ved daggry er ei av sumsan hent at. Xercil ullaortis aliquis augait volore minim ea faccum auguero den utsikta, så ville det ikkje gjort noko årets sterkaste realistiske forteljingar. etummod igniam, am kanskje iuscip eugiat. erom si ho blam, velit For vulput wismolobore vel døydde. ho ville i så fall døydd Medrivande så det sequis held, med Illaor seappell tat nulputpat vulputpat. ilisit lute volorer iusciduisis num dit iniat lukkeleg. særleg til elevarniam, på vidaregåande Lor sed dolese temalder iurero at. Ut fortel. consecte facing et, opplæring dersom er eugait eit kriterium. iriliscilLouise eumsandrero Ho servero tilbake på den siste tida av lore modolore mod diam ver secte minibh suscincipit, odignisim ad magnim livet sitt.praessenibh Ho ser tilbake på denvolendre morgonen eugue modo consequis niam delisl utet at. vel utet et volore tis då livet hennar tok slutt. Min et wisl ipsumsan hendipsum nim iure nonse dunt irilit prat alit wis ad doloreet Då ho og Liam igjen stod framfor Du og jeg ved daggry 19 Annette Münch Badboy: Steroid Cappelen Damm 2014 Presentert av Mari Nordø Pettersen Casper har levd det gode liv. Morens kjæreste har bidratt med stort hus, fine middager, privatskole, fiolinundervisning og kunnskap om aksjer. Men nå er det slutt. Brått slutt. dolor si te dunt ate dolorer aesequat luptat Olendrerilla conulla faci blam, vent vendipisim ea augiating eraessequis wismolut ullamcorem at dolorem quis augiam, nullam, vero dolum ex et at lum w, si tis accum quipsusto Moren, Casper og broren flytter inn i en med hamquat før han setter i gang medquam tullet. inismod tie doleniamet nim zzriuscilis odolobore eraese do euguer incinciduis liten, slitt leilighet i en del av byen Casper Og jeg ser jo hvor desperat han blir når nulla ad te har dolorem acilit Og praestrud tis nos corer si eriusci facipit ikkenulla har frekventert før. bla De må handle lillebroren det vondt. jeg er enig cidunt iuremuligheter. modolut lor velestrud erci ea faciduis non velentpåadden på nærbutikken. Broren begynner ieui at ex hanerostin ikke har mange Ogat. lokale skolen, hvor ingen forståelse at detautpat tar forullan lang henibh tid å blieugiat sterk nok Duis nos til eu å enim doloborem dolor inimhar dolore estisl for ham. lillebroren mobbes, går inn på utgjøre en forskjell. Såad kanskje dethendit, ikke feuissectem iure dolor dolortin utem zzrit,Atsim quatum aute dolorperci Casper. Han vil hjelpe! Menirit herilduger er så dumt med num litt hjelp…? Ogex plutselig volorpe raessis il deliquip eu feu tie feui tat. Vulputpat. Duisl utem det ikke med talegaver og fiolinkasse. har vi mistet kontrollen og sitter fast i faciduis dipisi. inibh eliquis dipit vel utate eum quissisi Casper begynner å trene. Det går uføre, både Casper og jeg. Så lettlurt kan Ibh exeros do digna commy nulla faci tem te feugueros delesto doloboreet, commy tregt. Han møter Liam som kjenner en være! zzrit la feugiamet, sit adetmagna feu feuguer nulputat adigna consectem iliquis acilla snarveiene. Og det er ikke farlig så lenge I tillegg til å være strålende sumsan hent at. Xercil ullaortis aliquis facidunt lortincilit exeros dipsum volorero du veit hva du gjør! Liam har kontroll. portrett av en ung gutt i en vanskelig etummod igniam, sequis am iuscip eugiat. odigna nonsequat, velenibh Casperfaccummy har kontroll. Og vokser. Får er situasjon, en bok som faktisk gir både Illaor se tatognulputpat niam, vulputpat. ad dui el inim acipitøkt irillaorem exerci muskler. Fort.alis Merker respekt fra forståelse psykologisk innsikt, så er Selvtilliten vokser takt med dette en dolese spenningsbok. Kanskje Lor sed tem iurero eugaitførst at. Utog teandre. dunt vel doloborper sumi zzril ut aci eum musklene. trenger mer. Må bli fremst det. lore modolore mod diam ver secte minibh dolor senisciHan llaorem deliquamet ingstørre. elit Raskere. Blirminim sint påea Liam somauguero ikke har gjort det igjen! Skrevet eugueMünch modo consequis niam delisl utet at.en augait volore faccum forstår. Blir sint på moren som maser gripende, engasjerende og fartsfylt roman Min et wisl ipsumsan hendipsum nim iure er si blam, velit vulput wismolobore vel om at han spiser så mye. Blir sint på om ungdom som faller utenfor. Glimrende do eugiat. ilisit lute volorer iusciduisis num dit iniat lillebroren som lar seg herse med. Blir lesing både for dem i ungdomsskolealder Isi oppover tem dolore dipis dolutpat. Duis og aciduis iriliscil et, sintere eumsandrero enn han noenconsecte gang harfacing vært før. og som ønsker seg action dit ad ming ea adionse quismod mincidunt suscincipit, vero odignisim ad magnim Men han har kontroll. Full kontroll. spenning, og for dem som vil ha en god augiat, si. vel utet praessenibh et volore volendre tis historie om troverdige mennesker. To eraesecte magnim num dolortio enit nonse duntSteroid irilit prat alit wis ad doloreet Badboy: av Annette Münch handler om en av ”bolegutta”. En av dem prat. iureet volent alisis aliquat. jeg har hatt null respekt for. augiati For detonsent er jo Nulla commodo dolore feugait dolore Gait, commy nostrud eugait mulig å være så dum? Ingen beholder moloreetuer in ex etuer ad mincil ercilit laikke feuissi. kontroll over steroider, og selvfølgelig aut lobore tet nit adigna con ute feuguer Duis ea consectem vel dolor secte estio od vokser gjelda deg over hodet! iustionsenim qui tem dipit, ver augiat. tat. Ut la facilla faciduis etum quis nullaore Men så er det det at jeg får bli kjent Iduis alissenissis dion vullutat, commodi minismodiam inim iril et lam iriustrud med Casper. At jeg liker ham og føler 20 Renate Nedregård Det er min tur nå Cappelen Damm 2014 Presentert av Vera Grønborg Aubert Det er min tur nå er den andre ungdomsboka Renate Nedregård har skrevet. Og jeg liker den. Veldig! Jeg kjenner igjen jentene her så godt. Jeg har møtt dem mange ganger. (Jeg har ikke vært lærer i hundre år for ikke noe…) Melissa går siste året på ungdomsskolen og er bestevenninne med Camilla. Jentene deler alt og er på vei utfor med mange ting. Når det gjelder skole, bryr de seg virkelig ikke. De skulker, gjør ikke lekser og dropper alle innleveringer. De har draget på versting-gutta, som alle på skolen frykter og beundrer. De kan nesten ikke tro sitt eget hell når de blir en del av den harde gjengen. Det gir skikkelig status, og for Melissa og Camilla er det dette som teller. Det er fest og rus. Og disse gutta er ikke all right. De stjeler, gjør hærverk og forbruker jenter. Egentlig er Melissa flink på skolen, noe som ikke er noe pluss verken hjemme eller i gjengen. Så ungdommene her står på utsiden av samfunnet og lar alt flyte. Parallelt med rølpelivet på hjemstedet, møter Melissa den andre ytterligheten, i Aleksander Krohn Jensen. Aleksander kommer fra en familie stinn av penger og kulturell kapital. Han har alle muligheter og tar det som en selvfølge. Han og vennene er opptatt av politikk, går på kule konserter og diskuterer. Melissa begynner å drømme, mer og mer. Hun blir bedt med Aleksander på fester med rike pappagutter, med høy stett og tapas, i leiligheter med utsikt over hele byen. Og hun vil ha dette. Det går opp for henne at utsikten, fremtidsutsikten, er adskillig mye bedre fra toppetasjen. 21 Hun vil bli som dem, som Aleksander, Benedicte, August og William… Og hun er så godt i gang, skifter stil, kjøper dyre klær, kopierer og beundrer. Hun tar ekstrajobb for å få råd til å passe inn. Og så, når hun føler hun er nesten der, overhører hun noen kommentarer. ”Hvem er det Aleksander har med seg, hun billige han har plukket opp? White trash, spør du meg…” Dette er en god ungdomsroman om å ta grep om sitt eget liv. Den er godt skrevet, og det er skikkelig driv over fortellinga. Det er dessuten en liten godbit for bibliotekarer her. Biblioteket er et sted man kan gå for å komme videre. Det er en av trendene i årets bøker at det handler om de sosiale skillene som finnes i vårt klasseløse samfunn, der alle skal ha like muligheter. Dette er en av de beste. Jan Tore Noreng Skyggefødt Gyldendal 2014 Presentert av Stig Elvis Furset Sjå for deg fire ungdommar i ein bil. Sjå for deg fire ungdommar i ein stolen bil. Dei er på flukt. På flukt frå anstalten Vassmo gard. Dei fire er: Kalle, Andreas, Pia … og Jon. Kalle er den som køyrer bilen. Det er natt. Han trykker gasspedalen i botn. Kjenner korleis ryggen blir pressa mot setet idet bilen akselerer. Andreas sit i framsetet ved sidan av Kalle. Han held seg fast. Ler ein tilgjort, tydeleg nervøs, latter. Pia sit i baksetet. Ho lener hovudet mot vindauget. Prøver å sjå roleg ut. Ved sidan av ho sit … Jon. Han kikkar stole på handa til Pia. Kjenner lysta til å ta den handa i si balansere på ei stram line gjennom kroppen. Samstundes som den høge farten føder ei kjensle av angst. For Kalle kan umuleg ha kontroll over bilen. Kalle har sjeldan kontroll på noko som helst. ”Kalle! Brems!” ropar Jon i eit anfall av mot. Spørsmålet tenner bråsinnet til Kalle, og foten skiftar pedal. Kvininga frå hjula høyrest som eit skrik. Bilen stoppar med eit rykk og blir ståande på tvers i vegen. I lyset frå billyktene kan dei sjå ein liten, humpete veg ta form innover i skogen. ”Kva er eigentleg planen din?” spør Jon. ”Planen min? Eg skal vise deg planen min”, seier Kalle, set bilen i gir, gir gass og styrer inn på den humpete skogsvegen. Greiner skraper langsmed sida. Det ser ut som skogen sluker dei idet baklysa forsvinn, og alt blir mørkt. Dette er ei av dei første scenene i Skyggefødt av Jan Tore Noreng. Vi veit sjølvsagt at Kalle ikkje har nokon plan. Når vegen tek dei fram til eit nedlagt gardsbruk, bilen havarerer og dei søkjer ly i det morkne huset, så er dei klassiske ingrediensane for ein god villmarksskrekk på plass. For gardsbruket skjuler ting som helst ikkje skal vekkast til live, nemleg monster frå norsk folketru. Og dei vaknar ikkje nett med gull i munn, må de tru. Det er ein av trendane frå siste år dette, at fantastikken eller fabelprosaen bruker element frå norsk folketru og mytestoff. I Skyggefødt får ungdommane nærkontakt med både ei hulder og det vi kan kalle ”dei underjordiske”, også med dødeleg utgang. Eg røper ikkje for mykje når eg seier det, for det bærande for ”slasherskrekk” av denne typen, er at det skal gå blodig for seg. Så romanen fer fælt med dei fire ungdommane, men er topp underhaldning for lystlesaren. Og sluttscena her, den er like så klassisk. Då eg las den, var det som om eg verkeleg kunne høyre eit crescendo frå strykarar komme frå sidene, og eg venta nesten at boka skulle vere utstyrt med rulletekst til slutt. 22 gen må vite Randa Abdel-Fattah Camilla Otterlei Gyldendal Presentert av: Mari Nordø Pettersen Selma & Louise Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken Mangschou forlag 2014 er Presentert støvete ogavvarmen står ut fra steinene i husveggene. Det Beate Ranheim lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De siste par årene har hun ”Jeg vil at leserne skal få lyst til å dra på roadtrip. Det kan skje mye morsomt når en ikke lagt til at menn ser påønske hennejeg påikke en annen Oglydig det erogikke alt som kan skjules har merke full kontroll. Jeg skulle haddemåte. vært så pliktoppfyllende som ung. Jeg tror det kunne vært bra for meg”. Camilla Otterlei Hilde gleder seg. Det er kun to dager til sommerferien starter, og da kommer Selma. Selma er den kule kusinen fra Bergen og Hildes bestevenninne. Hennes eneste venninne, egentlig. Hilde anser de andre jentene i klassen som fiender, og hun føler seg utafor. Hun har blitt utstøtt og skjønner ikke helt hvordan det blei sånn. Hvordan hun fra en dag til den andre plutselig gikk fra å være innafor til å være helt ute. Mer ute enn Rotte-Kjersti og kristengjengen. Men hun holder ut. Dag ut og dag inn. I håp om at det snart vil forandre seg. For snart kommer Selma! Når Selma endelig kommer, har hun forandra seg. Hun har liksom blitt eldre og mer moden. Og hun har fått seg en kjæreste. Han er 29 år og heter Johnnie. Selma kaller han “Johnnnnniæn!” Selma er kul og smellvakker, hun ligner på Aria Montgomery fra Pretty Little Liars-serien, og hun er i opposisjon til det meste. “Heller dø enn et kjipt liv”, sier Selma, og Hilde beundrer henne. Hun vil også gjøre ville og gærne ting. Hun vil også ha en gi faen-holdning til mye i livet. Det er bare det at hun er egentlig altfor ansvarsfull og skikkelig, selv om hun sliter litt med mammas kontrollbehov. Mor og datter er stadig i konflikt med hverandre. Det er ille nok til vanlig, men nå som faren er bortreist, blir det nesten for mye. Faren er fredsmegleren i huset. Akkurat nå er han på seminar på Voss. Og alle vet at det florerer med utroskap på seminarer. Det sier i hvert fall Selma. Inspirert av filmen Thelma og Louise, tjuvlåner jentene familiebilen og setter kursen fra Mandal mot Voss for å redde Hildes far. Camilla Otterlei skriver friskt og med trøkk om to jenter på vill ferd over fjellet. Jeg liker’e! Jeg liker stilen, og jeg liker at forfatteren knekker til med tut og kjør, fest og moro. Selma og Louise er et umake par. Kusinene roter seg opp i rare og skumle situasjoner, nettopp som sine inspirasjonsheltinner, og de håndterer alt som kommer etter beste evne. Forfatteren har gitt liv til to gode karakterer. Dette er en roman på så vidt over 150 sider, og det er en fornøyelse å lese den. Språket er godt, og teksten gjennomarbeidet. Romanen har mengder med humor, varme, spenning og gjenkjennbare situasjoner. Jeg tror den glatt leses av alle kjønn fra 12 år og oppover. De som vil vite hvordan det går med Selma og Louise og operasjon “Redd Pappa fra utroskap”: Les boka! Det vil dere ikke angre på. 23 gen må vite Randa Abdel-Fattah Ida-Marie Rendtorff Gyldendal Presentert Mari Nordø Klodenav:under vannPettersen 1 Den døde soldaten Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken er støvete og varmen står ut fra steinene i husveggene. Det Oversatt av Lene Stokseth og dyr, men det er som lukter stramt av mennesker det forlag 2014 skalMangschou være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett Presentert Astridå Bonilla inntil seg og av prøver gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg Dette er status: Nedsmelting av atomkraftverk har gjort store deler av jordkloden blikk. De siste lagt merke til at imenn ser radioaktiv. Detpar lilleårene av livhar somhun fremdeles eksisterer atomsonene, er mutert, sykt eller på iureet og volent alisis aliquat.Polene Olendrerilla conulla facihar blam, vent døende. Temperaturen steget med mange grader stiger fremdeles. smelter faretruende Tropiskequis regnstormer herjercommy vilt, ognostrud som et resultat av utallige Gait, eugait augiati onsent wismolut ullamcoremfort. at dolorem ex et ligger nå det meste av verden la under vann. feuissi. atoversvømmelser, lum w, si tis accum quipsusto odolobore Duis ea consectem vel dolor secte estio od eraese do euguer incinciduis nos nulla tat. Ut la facilla faciduis etum quis nullaore corer si eriusci bla facipit velestrud erci Utenfor de radioaktive atomsonene pågår Den døde soldaten av Ida-Marie Rendtorff minismodiam inim iril et lam iriustrud ea faciduis non velent ad enim doloborem det en kamp mellom det fattige sjøfolket er første bok i den dystopiske trilogien dolor si under te duntvann ate dolorer aesequat dolor inimpådolore estisl utem zzrit,øyer, sim som bor konstruerte, flytende Kloden der klima spiller luptat en ea augiating quatum autevelstående dolorperci fjellfolket som og det mer viktig rolle. Bokavendipisim er spennende, har et fremdeles på land. lettlest og godt språk og et engasjerende eraessequis augiam, quat tie feui tat. bor Vulputpat. Lara Jarii på 14 tilhører persongalleri. Den tar dessuten opp en nullam, vero dolum quam Duisl irit il og utem inibh dykkerbarna hos sjøfolket og lever i rekke sosialrealistiske tema som er med inismod tie doleniamet eliquis dipit vel utate en miserabel for slavetilværelse. på å gjøre historien at ad dente nimtroverdig, zzriuscilisuten nulla eum quissisi teform feugueros Barna må dykke ned til byen for å finne slutter å være underholdende. dolorem acilit praestrud tis delesto doloboreet, gjenstander som den sleske og grådige Og til slutt, noe som for min del eui ex erostin cidunt iure commy nulputat adigna «Breiflabben» kan selge på markedet gjør boka til et originalt og kjærkomment modolut lor at. Duis autpat consectem iliquis acilla på Sørøya. De er svært utsatt for både tilskudd til dystopi-sjangeren: Fraværet av ullan henibh eugiat nos eu facidunt fysisk oglortincilit psykisk exeros avstraffelse. Det er mye den altoppslukende kjærlighetshistorien, feuissectem iure typen dolor ad dipsum odigna sykdomvolorero og konstant mangel på mat. Og som ellers er så typisk for denne som om dette ikke skulle være nok: Lara romaner. dolortin hendit, volorpe faccummy nonsequat, har et enormt raessis num il deliquip ex velenibh er ad savn dui eletter inimfaren, som ble drept i kamp med fjellfolket eu feu faciduis dipisi. alis acipit irillaorem exerci for sju år Ibh exeros do digna tesiden. dunt vel doloborper En dag Lara blir sendt ned til byen commy nulla faci tem zzrit sum zzril ut aci eum for å dykke, kommer hun og Jarii til sin la feugiamet, sit ad magna feu feuguer dolor senisci llaorem deliquamet ing elit store forferdelse over liket av en død sumsan hent at. Xercil ullaortis aliquis augait volore minim ea faccum auguero soldat. De får med seg veska til soldaten etummod igniam, sequis am iuscip eugiat. eropp si blam, velit vulput vel til overflaten. Denwismolobore inneholder blant Illaor se tat nulputpat niam, vulputpat. ilisit volorer iusciduisis numodds, dit iniat annetlute ei loggbok som, mot alle ikke har rukket å bli ødelagt av vannet. Lor sed dolese tem iurero eugait at. Ut iriliscil eumsandrero consecte facingDenne et, loggboka ervero svært sentral i ad historien fordi lore modolore mod diam ver secte minibh suscincipit, odignisim magnim denutet kommer til å forandre alt.volendre tis eugue modo consequis niam delisl utet at. vel praessenibh et volore Min et wisl ipsumsan hendipsum nim iure nonse dunt irilit prat alit wis ad doloreet 24 Rainbow Rowell Eleanor & Park Oversatt av Agnete Øye Fontini forlag 2014 Presentert av Vera Grønborg Aubert Når Eleanor kommer inn på skolebussen denne morgenen, den første gangen, på dette nye stedet, så er bussen helt full. Det er fullt i baksetet, av den tøffe gjengen som liksom eier bussen, brøler og slenger dritt så ingen andre tør si noe. Det er fullt på setene forover også. De som sitter alene i et dobbeltsete, flytter seg automatisk slik at de sitter ytterst og stenger. Hvis hun likevel oppdager et ledig sete, står det straks en sekk der, som eieren ikke gjør mine til å ville ta vekk. Alle ser på henne, så uttrykksløst, utfrysende som særlig ungdom kan. Sjåføren skriker at hun må sette seg, hun kan ikke bli stående i midtgangen. Ikke nok med at hun er ny, hun er lubben også, eller chubby, da, som ungdommen sier. Stor og keitete. Hun har fregner over hele ansiktet. En oppfinnsom gutt fra baksetet roper straks fregnefeita. Hun har illrødt hår i et brus rundt hodet, rare, håpløse klær og fargerike skjerf knyttet om håndleddene. Hun ber jo om å bli mobbet, tenker Park hoderystende. Det er noen det bare lyser mobbing av. Jenta ser ut som hun er på gråten, og før han er riktig klar over det selv, har han røsket til seg sekken sin, jumpet inn på det innerste setet og hvest til jenta: - Sett deg, jammen, så bare se til og sett deg… Park er ingen helt på skolen, han står ganske lavt nede på rangstigen. At det kommer en som Eleanor, gjør det selvfølgelig mindre sannsynlig å bli mobbet selv, men man menger seg ikke med henne. Det er jo døden. Park er en forsiktig, spinkel gutt, opptatt av tegneserier og musikk. Park og Eleanor sitter de første bussturene uten å si et ord til hverandre. 25 Men dette skal bli en av de vakreste og smarteste bøkene i år, om Eleanor og Park, om deres intense, store kjærlighet. Fortellingen tegner så tydelige bilder av to ungdommer som blir en del av hverandres liv, beskriver forelskelsen ned i nydelige små detaljer, viser oss sterke intelligente Eleanor, bråvoksen av familieforhold der barnevernet skulle vært inne for lengst. Rainbow Rowell skriver for både voksne og ungdom. Hun har mange voksenlesere også til Eleanor & Park. Denne boka har ligget i måneder på New York Times bestselgerlister og er oversatt til 42 språk. Forfatteren John Green sier: ”Eleanor & Park minner meg ikke bare om hvordan det er å være ung og forelsket i en jente, men også om hvordan det er å være ung og forelsket i en bok.” Tor Arve Røssland Grusom En smak av zommer Egmont Kids 2014 Presentert av Mari Nordø Pettersen Dere vet nok mye om zombier. Det er ikke til å unngå, det, så mye det er av dem i populærkulturen for tida. Men visste dere at zombiene som skal gjøre ende på oss alle, kommer fra Bømlo? Nei, se det var nyheter! Det har seg nemlig sånn at noen driver med ting de ikke burde i noen gamle gruver på Bømlo. Der kommer de borti noe. Noe virusliknende. Først blir sauene syke. Helt gale, blir de! Og må avlives i fleng. Men så begynner noen mennesker også å bli merkelige... Max er en oppegående gutt. Han får med seg det som skjer, og forstår omfanget før mange andre. Men av og til er det rett og slett umulig å redde verden... En smak av zommer av Tor Arve Røssland er en skildring av undergangen. Men, du store, så gøy det er! Dette er en orgie i blod, hjernemasse og innvoller, spekka med underfundig humor. Jeg er ikke noen stor zombiefan sjøl, men denne varianten falt jeg fullstendig for. Boka er en del av Egmonts nye grøsserserie ved navn Grusom. Kjente forfattere har begått de fleste titlene, og spennet er stort. Kari Sverdrup skriver om gjengangere i en, for meg, hittil ukjent form. Heine T. Bakkeid viser hvor mye uhumskheter som kan skjule seg i idylliske skogstjern. Hos Jan Tore Noreng er det huset selv som angriper. Ulik tematikk og ulikt gørr- og guggnivå, men spennende er de alle. Og omsider har vi noe å anbefale til dem som har lest alle Marg og bein-bøkene og ønsker flere enkeltstående titler. På Drammensbiblioteket har vi valgt å fysisk plassere Grusom-serien på ungdom, selv om flere av bøkene godt kan leses av mellomtrinnet. Men som en kollega sa: ”Unger har ikke noe imot å bli sendt opp i ungdomsavdelingen. Det er mye vanskeligere å pushe barnebøker på ungdom.” Og mange ungdommer vil gørrkose seg med disse! Og foreløpig er det altså zombie-varianten som er min favoritt. 26 Mårten Sandén Huset uten speil Oversatt av Tron Furu Omnipax 2014 Presentert av Mari Nordø Pettersen Noen bøker er så sakte, så annerledes, så stille at de er vanskelige å formidle. Huset uten speil av Morten Sandén er en sånn bok. opplysninger, og hver gang har jeg endt opp med å lese den om igjen. Og jeg tror dette fort kan bli en favorittbok for de riktige leserne. Hvem de er? I alle fall noen som leser en del og tåler at handlingen går sakte. Modne mellomtrinnselever og en del i ungdomsskolen, tenker jeg. Og voksne som har gode minner om for eksempel Maria Gripes Agnes Cecilia. Det er fellestrekk der. Jeg håper i alle fall denne boka finner leserne sine, det fortjener begge parter. Thomasine og pappa har flyttet inn i huset til grandtante Henrietta for å være der den siste tiden hun har igjen. Flere andre i familien er også der. Pappa sitter hos Henrietta døgnet rundt, de andre voksne krangler. Ungene underholder seg som best de kan. Thomasine er så glad i lille Signe. Hun snakker ikke, ikke fordi hun ikke kan, men fordi hun ikke vil. Huset er stort og velegnet til å leke gjemsel i. En dag blir Signe borte mens de leker. Lenge. Når hun kommer tilbake, er hun så blid og pratsom at det tar litt tid før de andre legger merke til endringen. At hun snakker! Og hun viser gjerne Thomasine hva som har skjedd. Midt på natten lister de seg inn i rommet hvor Signe gjemte seg. Her finner de en parallell virkelighet, en virkelighet hvor Signe har funnet tryggheten hun trengte for å snakke. Og snart får de andre familiemedlemmene hjelp til å finne det de har behov for. Dette er rett og slett en vakker bok. Det handler både om behovet vi alle har for å bli sett, men like mye om at vi må tillate oss å se oss selv. Flere ganger har jeg bladd i den for å sjekke navn eller 27 gen må vite Randa NealAbdel-Fattah Shusterman og Eric Elfman Gyldendal Accelerati 1 Nordø Pettersen Presentert av: Mari Teslas loft Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken er støvete og varmen står ut fra steinene i husveggene. Oversatt av Tonje Røed lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som Gyldendal forlag 2014 skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett Presentert av Astrid Bonilla inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. Det det ikke De Etter en katastrofebrann flytter 14 år gamle Nick Slate til Colorado Springs i håp om en ny start. Der skal han bo i den avdøde grandtantas enorme villa sammen med faren og lillebroren. Det viktorianske huset har stått tomt i mange år, og fasaden bærer tydelig preg av forfall. ned hver minste lille smitt og smule av det som er igjen av garasjesalget. Med et skremmende, sjelløst smil gir mannen i den vaniljefargede dressen Nick beskjed om at det vil lønne seg veldig om han tar kontakt med dem dersom noen av de solgte gjenstandene skulle dukke opp igjen. Huset har et loft, og taket holdes oppe av tjukke bjelker som strekker seg oppover i en pyramidelignende spiss. Loftet er fullt av spindelvev og gamle, rare ting, som i beste fall kan kalles skrot. Nick kommer frem til at dette kan bli et kjempefint rom hvis han bare får kvittet seg med alle tingene. For hvilken tenåring ville ikke ha elsket tanken på et eget rom der faren for å bli forstyrret av uvedkommende er minimal? Løsningen blir å holde et garasjesalg. Idet Nick skal åpne garasjesalget, blir han overrasket av et formidabelt uvær som ingen noen sinne har sett maken til. Et uvær av typen som kan få folk til å bygge en ark. Uforklarlige ting begynner å skje. For det første trosser folk uværet og går mann av huse for å sikre seg ting, som for eksempel en gammel, bulkete brødrister. For det andre betaler de mange ganger det tingene er verdt. Ja, de insisterer faktisk på å få betale mer enn det Nick forlanger! Så skrenser det plutselig en skinnende, hvit bil med sotede vinduer inn på gårdsplassen, og fire, høye menn med mørke solbriller og pastellfargede dresser stiger ut av den. De har med seg poser og esker, og de begynner metodisk å pakke Teslas loft av Neal Shusterman og Eric Elfman er første bok i en trilogi kalt Accelerati. Denne boka har virkelig alt: Spenning, action, mystikk, humor og et småskummelt loft med en egen kraft som får merkverdige ting til å skje. Årets pageturner for min del! 28 Simon Stranger De som ikke finnes Cappelen Damm 2014 Presentert av Vera Grønborg Aubert En morgen våkner Emilie av at det banker forsiktig på vindusruta hennes. Halvt i drømme oppfatter hun lyden og i ørske ser hun en skummel, uflidd uteligger stå utenfor. -Emilie, hvisker han. Hun ser med panikk inn i et møkkete ansikt. Fyren er skadet, med et væskende sår over øyet, og rundt den ene hånda har han en blodig, skitten-gul bandasje. Han vil inn. og sjokkerende at vi har nesten ikke forutsetninger for å skjønne den. Simon Stranger peker på urettferdighet og absurde forskjeller i verden. Dagbladets anmelder sier over to sider at trilogien burde være pensum på enhver ungdomsskole. Aftenpostens anmelder er sterkt berørt. Jeg tar med boka fordi det skrives få politiske romaner for ungdom. Det er viktige bøker. Men tross glitrende anmeldelser, jeg synes at Stranger smører for tjukt på. Ikke at det ikke er sant, men han tar liksom med alt! Jeg ville ønsket et mer nøkternt utvalg. Men for å sitere dikteren Aleksander Kielland: ” - når folk sover tungt, hvisker man dem ikke i øret, man råber Brann! Den som vil vække, maa overdrive.” Denne boka er et kraftig innlegg i debatten om papirløse flyktninger. Kanskje vil du se på tiggerne på gata med et nytt blikk. Emilie gir ham mat. Han har tydeligvis ikke spist på lenge. Han får ny bandasje og en dusj. Han ser hånlig på hennes vakre vestkanttilværelse. Han ser på morens smykkeskrin. Emilie er skrekkslagen. Uteliggeren er Samuel! Dette er tredje og avsluttende bok i en serie om Emilie fra Norge og Samuel fra Ghana. I første bok møttes de på Grand Canaria. Emile var på ferietur med familie. Samuel kom som båtflyktning med håp om nye muligheter i Europa. I bok to ble Emilie politisk aktivist mot tekstilindustri og barnearbeid. Aksjonene gikk tilslutt for langt. Når vi møter Emilie igjen i denne boka, har politiet slått til mot aksjonsgruppa hennes. Emile er under 18 og får en betinget dom. Hun er kjærest med Antonio, leder for gruppa, og hun har glemt Samuel. For lenge siden. Historiene til Emilie og Samuel fortelles annenhver gang. Samuels er en om håpløshet og smerte. Hans ferd gjennom Europa er grusom, trist lesning. Og jeg bare advarer: Alt går galt. Det er ikke noe håp. Historien er så sterk 29 gen må vite Randa ArneAbdel-Fattah Svingen Gyldendal Presentert av: Mari Nordø Pettersen Revolvergutten Gyldendal forlag 2014 Hulder står av ut fra steinene i husveggene. Det lukter stramt Presentert Astrid Bonilla av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg Robin Hood Evensen er 12 år og liten av vekst. Ansiktet hans er fullt av fregner, og oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De siste par årene har hun lagt merke til armene ligner kvister. Et godt utgangspunkt for å bli skolens mest yndete mobbeoffer? at menn ser på henne på en annen måte. Og det er ikke alt som kan skjules med litt større Nei da! Det finnes faktisk ingen på skolen som får så mye respekt som han. Dessuten får han merkelig mye skryt for skolestilene sine, og kunst- og håndverkslæreren roser tingene hans opp i skyene. Og hvordan henger dette sammen? Lever Robin Hood Evensen i et idealsamfunn der folk omgås hverandre med total toleranse og respekt? Nei. Spesialbehandlingen skyldes at faren hans er ”yrkeskriminell” med både innbrudd, ran og utpressing på samvittigheten. Robin forteller med en viss stolthet at ”pappa er ekspert på å true og slåss, han sprekker aldri i avhør og han tyster ikke på noen. Hvis han ville, kunne han sikkert ledet sin egen mafia.” I og med at faren store deler av tida sitter i fengsel og mora er død, er ikke Robins oppvekstforhold som alle andres. Han bor hos onklene sine, som er med i det samme kriminelle miljøet som faren. Det er nesten ingen som tør snakke med Robin, verken på skolen eller i nabolaget. Men han har i alle fall én venn, Martin. Og Martin gjør sitt ytterste for å overtale Robin til å lære han hvordan han kan bli forbryter, sånn at han kan slippe unna det kjedelige A4-livet sitt. Når faren til Robin endelig kommer ut av fengselet, har han bestemt seg for å legge forbryter-karrieren på hylla. Problemet er bare det at han i mellomtiden har kommet på kant med mafiaen, og plutselig får Robin og Martin oppleve mye mer action enn det de har godt av. Revolvergutten av Arne Svingen er en lettlest spenningshistorie der vekslingen mellom humor og alvor driver historien frem. Det er lett å få sympati med Robin. Han vil gjerne fremstå som tøff, men så er han egentlig bare en helt vanlig 12-åring som ønsker seg stabilitet og som blir redd når han havner i farlige situasjoner. Dette er også en historie om en gutt som elsker pappaen sin og som tviholder på den naive troen på at alt skal bli bra. Boka vil kanskje spesielt kunne appellere til gutter i 12-årsalderen og litt oppover, og forsida, ja, den er jo heller ikke noe minus når man skal prøve å selge den inn til målgruppa. 30 Maya van Wagenen Populær: En selvbiografi. Vintage-tips for nerdete jenter Oversatt av Line Almhjell Gyldendal 2014 Presentert av Beate Ranheim Dette er en 15-årings selvbiografi. Forfatteren er Maya van Wagenen. Faren hennes hadde kjøpt et eksemplar av Betty Cornell’s Teen-Age Popularity Guide på loppis, men boka ble liggende glemt i flere år. En dag kom den Maya i hende. Hun leste litt hist og litt her. Det skal nevnes at hun var plassert langt, langt ned på popularitetsskalaen og var villig til å gå langt for å klatre oppover. Hun blir utfordret av moren sin til å gjøre et eksperiment. Maya skal forsøke å leve etter Betty Cornells tips og oppfordringer for tenåringsliv på 50-tallet. Vi må kalle det et sosialt eksperiment. Maya går bevisst inn for å dokumentere om tips og råd til unge på 50-tallet kan ha noe for seg cirka 60 år etter. Hun bestemmer seg for å følge rådene slavisk, og hun blogger om sine funn. Bloggpostene er forløpere for denne boka. Betty Cornell’s Teen-Age Popularity Guide inneholder tips om dietter, figurforming, klesstil, konversasjon, hår, sminke og mye mer, og Maya gyver løs. I Mayas bok handler hvert kapittel om et tips og hvordan hun implementerer dette i hverdagen sin. Hun lar seg ikke stoppe, og jeg må si jeg er imponert over hvor tøff hun er. Hun tropper opp på skolen i femtitalsklær, bruker perlekjede, følger rådet om vaselin på øyelokkene og at man bør ha hvite bomullshansker i kirken på søndag. Resultatet er at de eldste kirkegjengerne synes hun er en bedårende pike. Etter hvert som skoleåret går, og Maya gjør seg erfaringer, bruker hun også tid på å analysere hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Vi som leser, ser hvordan hun vokser på å gjøre ting som vanligvis ville kvalifisert til sosialt selvmord. Maya er tøff, ass! Vi kan formelig se og føle hvordan hun utvikler seg fra ei usikker og keitete jente til ei som alle på skolen har lagt merke til. Og jeg mener hun klarer å bevise at flere tipsene fra 50-tallet også kan brukes i dag. Alt dette blir servert med sjarm og humor og enkelte virkelig veldig flaue øyeblikk. Det er heller ikke tvil om at Maya kan skrive. Jeg lover dere at dette er moro, og boka er også illustrert med beskrivende og morsomme bilder. Det kan nevnes at Dreamworks har sikret seg filmrettighetene for lenge siden. Enda en ting som kan nevnes, er at Maya og Betty Cornell har møttes flere ganger. Betty har skrevet forordet i Mayas bok, så da er det ikke rart at Maya skrev forord da Betty Cornell’s Teen-Age Popularity Guide ble trykket opp på nytt nå i år. Jeg vet av erfaring at dere vil at jeg skal si hvem boken passer for. Den passer fra 12 år og opp til sånn cirka 100. Min oppfordring er å lese Mayas bok. Den bugner av gode og mindre gode tips for å bli populær. Men mest av alt bør den leses fordi den setter deg i en så himla fin kozemoze-stemning. 31 Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Aschehoug 2014 Presentert av Synne M. Fredriksen Eg var usikker på om eg skulle ta med denne boka. Eg likte den sjølv, men eg har ein filosofi om at ungdomsbøker ikkje skal ta livsmotet frå ungdommane. At dei skal lære at det nyttar å jobbe for å nå eit mål, å håpe på at ting skal skje i framtida; at det er betre å trø feil enn å ikkje tørre. Gløym stress-samfunnet for ei stund, fullstendig handlingslamming er vel verre? Men av og til blir livet slik. Det kan vere at du er ein litt nervøs eller litt lat person i utgangspunktet, men du kan også kome inn i ei krise som gjer at alt berre blir for mykje. Du vil berre kople ut og stenge deg inne. Og det hender det skjer nett når du skal flytte for deg sjølv og klare deg åleine. Uflaks. Eg-personen, ei jente som er ferdig med vidaregåande, prøver å treffe dei vala og leve det vaksne livet andre ventar av henne. Problemet er at ho eigentleg ikkje vil verken velje eller vere vaksen. Det er altfor mange ting å ta stilling til! Kvifor ikkje berre la livsballen rulle og ta ting som dei kjem? Eller ikkje ta dei, faktisk? Ho synst det er slitsamt å studere, for då må ho vere saman med folk, så etter eit mislykka forsøk på å treffe medstudentane blir ho berre heime, og satsar på at Lånekassa ikkje luktar lunta. Når ho utan å heilt vere klar for det blir kjærast med ivrige Tore (forhold og forelsking og slikt skal visst vere bra), gruar ho seg til å kjøpe julegåve og landar ned på løysinga med ein femhundrelapp og ”he he, kjøp deg noko fint”. Problemet med kjærast går over…og sånn går nu dagan… Ein får lyst til å ta henne i nakken og riste henne grundig! Men jenta fortel på ein så tørrvittig måte, og har også eit skarpt blikk for andre vaksne som ikkje oppfører seg ansvarleg og hjarteleg, så eg blei underhaldt, midt i dei triste situasjonane. Stemma er ganske gjennomført ironisk og (innimellom) sjølvironisk, litt som hos Erlend Loe. Både setningane og kapitla er korte, dei er lettlesne. I fyrste episode av den amerikanske tv-serien Girls prøver Hannah å overtale foreldra til å halde fram med å støtte henne økonomisk i New York. Ho kan kanskje minne litt om Weberg sin hovudperson. Og kanskje det er fansen til den tv-serien, altså eldre ungdom eller unge vaksne, som vil like boka best eller få mest ut av den? Uansett er denne debutboka av Liv Marit Weberg såpass bra lesing at også 14-15-åringar burde prøve, - og halde ut til det kjem eit lite lys i tunnelen mot slutten. 32 Rick Yancey Den 5. bølgen Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal 2014 Presentert av Synne M. Fredriksen Fyrste regel er: Ikkje stol på nokon. Andre regel: Hald deg for deg sjølv viss du vil overleve. Når den fyrste bølgja kjem, sit sekstenåringen Cassie i klasserommet. Ho sit og skriv ei tekstmelding til venninna si når straumen går. Det blir den siste tekstmeldinga ho sender nokon gong. Alt blir mørkt i klasserommet. Og ute kan dei høyre og sjå eit passasjerfly styrte i bakken. Flystyrtar skjer overalt. Bilane fungerer ikkje. Verda som var kjent, blir ukjent. Huset som var trygt, blir utrygt. Faren, som veit det meste, seier at det skal gå bra, men det gjer det ikkje. Broren Sammy blir ført vekk av aliens forma som menneske, ”Dei Andre”. Cassie er åleine og på flukt. Ho har alltid med seg brorens Bamse, som ho har lova å ta med tilbake til han. Det er berre så vanskeleg å halde det løftet når ho ikkje anar om dei ho møter er ekte menneske. Ho må stole på magekjensla og er klar til å skyte ved den minste tvil. Guten Zombie er smitta av Pesten. Han blir henta av soldatar medan han ligg og hallusinerer og blir teken med til ein militærbase der han blir frisk. Med ei brikke implantert i nakken og hjernen, skanna for alle minne, får han knallhard opplæring i å bli soldat; han lærer å hate ”dei infiserte”. Han trur at han kjempar mot ”Dei Andre”, men lesaren veit at det ikkje stemmer. skapar utryggleik, desperasjon og ekstrem tenking hos heilt vanleg ungdom – som i Dødslekene eller I morgen, da krigen kom. Midt i desperasjonen lengtar dei etter det trygge og normale. Romanen er delt opp i delar som har kvar sin forteljar eller person sin synsvinkel. Kvar ny del startar med ei svart side med stjernehimmel og kvit tittel. Dette er stilig og litt typisk sci-fi og gjer det lettare å orientere seg i boka. Forteljaren blir ikkje alltid introdusert med namn før det har gått litt tid, og dette spenningsmomentet er ein viktig del av plottet. Boka er den fyrste i ein trilogi. Andreboka kom nett ut på engelsk. Den 5. bølgen blir film, sjølvsagt, i 2016. Det er proffe boktrailarar på nettsida til bøkene. Rick Yancey skriv på heimesida si at han er meir oppteken av to ting enn han har godt av: Verdas ende og romvesen. Det har gitt vår verd ein thriller som er verd å kjøpe inn, lese sjølv og anbefale sterkt til actionsvoltne ungdommar. Dette er ein ganske brutal sci-fi-thriller. For brutal for unge lesarar, har nokon sagt. Brutaliteten dreier seg ikkje fyrst og fremst om blod og gørr, men om alt som skjer som 33 Buskerud fylkesbibliotek Grønland 58 3045 DRAMMEN www.buskerud.fylkesbibl.no
© Copyright 2024