1. No category

Buskerud fylkesbibliotek
presenterer
lyst
e
s
le
m
o
m
o
d
Ung
Hva vil VI lese:
r. Inspirasjon
gdom og bøke
Kortfilm om un for alle med fokus på
ger
ulering.
og nye vinklin
ling og lesestim
id
rm
rfo
tu
ra
te
lit
leser,
hvorfor ungdom ;
Her får du vite
er
lik
ke
absolutt ik
hva de liker og r som leser er å foretrekke...
tte
gu
r
fo
or
hv
- og
.
glede og nytte
7 minutter – til
etrinnet.
en DVD for barn
Det finnes også
250,-
ensbiblioteket,
bliotek, Dramm
bi
es
lk
Fy
ud
er
[email protected]
Kjøpes på: Busk
63 50, e-post:
04
32
n:
fo
le
Te
Nye
ungdoms-
bøker
fra Ungdomsbokgildet -07
es
r
e
t
n
se
e
r
p
m
so
r
e
k
ø
B
Aubert...s 4
av Vera Grønborg
attah presentert
l-F
de
Ab
a
nd
Ra
denne? av
................s 5
stort ut med
........................
ttersen.................
Ser hodet mitt
Pe
ø
rd
No
i
ar
M
presentert av
itzen.........s 6
Ingeborg Arvola
Anne Grethe Laur
40 Postkort av
res presentert av
ha
as
Br
n
An
av
mmeren
.................s 7
Den fjerde so
.........................
Jenter i jeans:
Grethe Lauritzen
ne
An
av
t
ter
en
edesen pres
.................s 8
nt av Marit R. Br
itzen...................
Alt jeg ser er sa
Anne Grethe Laur
av
t
ter
en
es
pr
9
von Bredow
......................s
dme av Katarina
........................
Ekspert på å rø
........................
....
t
rse
Fu
is
Elv
entert av Stig
.................. s 10
arles Burns pres
........................
Sort hull av Ch
en......................
itz
ur
La
e
eth
Gr
................s 11
entert av Anne
Bente Clod pres
bert....................
Body Effex av
Vera Grønborg Au
av
t
ter
en
es
pr
Lund Eriksen
..............s 12
........................
ir ond av Endre
itzen. ..................
Pitbull-Terje bl
ur
La
e
eth
Gr
ne
13
esentert av An
.......................s
Berit Evensen pr
........................
Pendel av Hilde
........................
...
...
...
...
...
...
.
t.
g Elvis Furse
...................s 14
presentert av Sti
........................
XXL av Jon Ewo
lgerud.................
He
i
nd
Ra
av
t
gen presenter
..................... s 15
er av Guri B. Ha
........................
Monstermønst
........................
...
...
t...
rse
Fu
is
tert av Stig Elv
.................. s 16
Hagerup presen
........................
Bittet av Hilde
bert...................
Au
rg
bo
øn
Gr
ra
17
esentert av Ve
......................s
gnar Hovland pr
Hovland ............
Fredlaus av Ra
, Dikt av Ragnar
lle
vi
er
sk
Ba
18
nden frå
......................s
Aasen møter hu
........................
...
...
...
...
...
...
Katten til Ivar
...
..................
19
ol .....................
.......................s
kt av Marit Kaldh
........................
...
...
t..
rse
Fu
Ho som ror, Di
is
av Stig Elv
20
hara presentert
......................s
g av Hitomi Kane
........................
...
...
...
...
...
...
Slanger, piercin
.
t.
g Elvis Furse
presentert av Sti
..................... s 21
Stein Erik Lunde
........................
...
...
.
n
rse
tte
Et dårlig år av
Pe
Mari Nordø
22
ch presentert av
.......................s
av Annette Mün
Gautneb...........
it
ar
M
av
t
Kaoskrigeren
ter
en
ch pres
.s 23
lotte Glaser Mun
........................
re snill av Char
........................
...
...
...
...
...
For slem til å væ
...
d..
i Helgeru
..s 24
esentert av Rand
........................
am Nicholson pr
........................
...
...
...
...
Ildsang av Willi
...
...
...
b...........
..s 25
av Marit Gautne
........................
lsson presentert
........................
...
...
...
...
.
Svenne av Per Ni
n
rse
Pette
t av Mari Nordø
s Rollins presenter
Svart sol av Jame
rtland
det? av Bjørn So
............... s 26
seier namnet på
........................
...
du
...
...
om
...
...
er
...
us
...
kn
...
t
...
...
de
...
at
...
e
...
...
lit
...
Kva tåler så
......... s 27
rt.......................
rg Aubert ..........
ra Grønborg Aube
t av Vera Grønbo
ter
presentert av Ve
en
es
pr
d
an
rtl
So
...........s 28
teriet av Bjørn
........................
ene: Paris-mys
........................
...
Kunstdetektiv
...
...
...
...
....
t
rse
........s 29
t av Stig Elvis Fu
n . .....................
Sunne presenter
i Nordø Petterse
ar
M
Happy av Linn T.
av
t
ter
en
es
..........s 30
, Aamodt, Ewo pr
........................
erien av Svingen
i Helgerud...........
nd
Marg og bein-s
Ra
av
t
ter
en
nna Thydell pres
............ s 31
........................
terning av Joha
rud....................
lge
Det mangler en
He
i
nd
Ra
av
modt presentert
ria av Ingunn Aa
Romeo og Jave
u
Vi løfter fram
ungdomslitteratur!
Buskerud fylkesbibliotek presenterer her et nytt
hefte om de aller ferskeste bøker for ungdom
og unge voksne. Vi har valgt 29 favoritter i
havet av bøker fra 2007 (og et par som kom
helt på tampen av 2006).
Redaksjon for heftet: Vera Grønborg Aubert og
Stig Elvis Furset, Buskerud fylkesbibliotek
Bakgrunnen for heftet er presentasjoner av
nye bøker på Ungdomsbokgildet, et seminar
om ungdomslitteratur som vi holder hver
høst. Seminaret er i første omgang for lærere,
bibliotekarer og bokhandlere fordi:
- Skal man formidle litteratur til ungdom, må
man vite hva man snakker om.
- Skal de få lyst til å lese, må man selv ha blitt
betatt.
- Mye av ungdomslitteraturen har dessuten
ingen aldersgrense; den er bare god litteratur,
som vi anbefaler til glede for lesere i alle aldrer.
g
Disse har lest og skrevet om bøkene:
Vera Grønborg Aubert
Rådgiver, Buskerud fylkesbibliotek
Stig Elvis Furset
Bibliotekrådgiver, Buskerud fylkesbibliotek
Vi håper heftet både kan gi kunnskap om nye
bøker og skape leselyst så vel hos ungdom
som voksne. Så i entusiasme over all den flotte
ungdomslitteraturen som utgis, er vi glad for å
kunne si: Vær så god og les; og bli inspirert til å
lese mer…..
Marit Gautneb
Skolebibliotekar, Gulskogen skole,
Drammen
Randi Helgerud
Skolebibliotekar, Svensedammen skole,
Drammen
Og om det, mot formodning, ikke frister,
kan du alltids gi heftet videre til sultne eller
matleie ungdommer, kanskje finner de noe som
smaker..
Anne Grete Lauritzen
Bibliotekar, Buskerud fylkesbibliotek
Mari Nordø Pettersen
Skolebibliotekar, Strømsø videregående skole,
Drammen
Vera Grønborg Aubert
Buskerud fylkesbibliotek
t
r
o
t
s
t
t
i
m
t
e
d
o
h
r
e
S
ut med denne?
40 postkort
attah
Av Randa Abdel-F
ergaard
Øv
i
rst
oversatt av Ki
g
rla
Damm fo
rt
ra Grønborg Aube
Presentert av Ve
møllen
ste skritt på trede
et med målbevis
sk
ttende
tra
ni
nt
jeg
s
tre
en
om
m
r
Det slo meg
r for livet” fo
ne
en
”V
av
ise
pr
re
er:
hjemme og så en
hijab. Det stemm
krisemøter.
r klar til å gå med
mmer til å holde
va
ko
g
ne
)Je
ike
(…
.
Sje
.
ng
eg
ga
m
unter, fnisete
rte
ire
sp
in
”
bo
Denne ka er m
r for livet
om
Rachel i ”Venne
i
r
akim bo
disk. Den handler
tenåringsoverfla
Nasrullah Abdel-H
og
elling.
rit
lo
ka
fra
og
et
dr
ies
Amal Mohamed
reldre innvan
ping, smooth
fo
op
sh
ed
r,
m
r
tte
he
limsk
gu
dt
us
fø
m
å være
Australia,
Foreldrene
ndler dessuten om
n tretti år siden.
ha
n
og
ste
De
ne
rst
r
fø
fo
a
er,
åt
tin
d
Pales
jellige m
e med go
te på mange forsk
, lege og tannleg
tt i
et
ra
jen
nn
pd
da
op
,
ut
al
yt
de
hø
bå
Am
n
er
vedpersone
og bevisste på
ho
øk
om
str
st
rt
m
så
dy
fre
og
et
i
ler
den hand
ma med
råd, bosatt
der ansvar. Men
Hun har en mam
un
n.
t
har
io
he
en
lig
fri
m
re
t,
og
ris
ju
nn
samfu
som vil bli
il.
ila
tsb
Le
or
n
sp
ne
in
og
r
nn
ve
ille
n
rt. De
en om
hijab, Gucci-solbr
vil gifte henne bo
nytt semester på
en mor som bare
m er så
Amal skal starte
so
l
ke
ne
on
re
ld
og
re
e
fo
Amals tant
ivatskole, og
om
pr
t
ler
er
nd
m
seg selv,
ha
m
er
no
ist
lre
m
svært ve
n forteller
lige at de
n i halsen når hu
ig-integreringsvil
ffe
stl
iftet
ve
ka
sk
n
r
ha
ste
b,
ne
ja
og
r
hi
r
sette
at de ikke liker
t med bleket hå
ke
nd
Ik
ru
r
b.
den
ja
de
hi
ra
e
.
sp
uk
dy
e og Man Og
muslim
at hun vil br
tinske navn til Jo
n nok at hun er
les
en
og
pa
er
e
m
lim
e
sin
us
ikk
m
t
de
de
men er
riøst, troen
på McCleans
ler om å være se
n har brukt hijab
nd
ge
ha
In
?
isk
ab
sin
r
ar
og
kymret fo
nlig tenåring.
ole før. De er be
samtidig helt va
med denne?
videregående sk
det mitt stort ut
ho
r
Se
r vil like.
datter.
ed
b-brukende jente
får hetta: Hva m
r jeg mange hija
or
tro
kt
nne seg
Re
kje
n
ka
de sett og
Målløse,
en
:
fri
en
be
ss
de
kla
ir
bl
Og
r
?
He
kgrunn, skaper
m
skoleuniformen
uten muslimsk ba
det foreldrene so
de
Er
r
e.
Fo
.
ikr
seg
us
jen
ig
og
uforstående
t ikke bare skjuler
rståelse for at de
fo
e?
er at
n
t
nn
de
pe
he
ka
t
ds
ge
Bu
un
har tv
der hijaben.
på boka, og
rt
un
ta
lse
ås
ke
br
yk
en
rtr
er
jel
de
un
Dette
vi er forsk lige.
i både Amal
må akseptere at
jen
en
ig
m
g
e
se
lik
e
er
nn
vi
kje
s jobb for å få
. Og
leseren kan
Vi opplever Amal
r det hele utenfra
se
m
so
e
forelskelse
dr
an
og i de
en, hennes store
tter Rhanda
ol
rfa
sk
fo
på
til
t
om
ge
er
en
nn
bø
erbevisning ikke
det er nettopp po
ldet uten hijab på
hun ut fra sin ov
bi
m
av
so
k
no
am
tig
Ad
i
rik
,
kjæreste med
med
Abdel-Fatta
kysse eller være
identifiserer seg
m
en
rk
so
ve
m
en
n
m
ka
g,
sla
le ikke ta på”, so
bokas om
titet selv:
n er gift. ”Bare sik
de bindestrekiden
hu
elle,
r
en
sm
fø
lg
fte
fø
kje
ed
g
ei
m
-o
al
al
Am
mtidig er Am
estinsk-egyptisk
Sa
al
r.
-p
sie
sk
ne
lim
te
us
se
r
jen
-m
som ikke la g
Australskfødt
te og en opprører
øt
.
ig
eb
åk
ng
br
he
av
de
–sjokola
boka:
av noen.
plukke på nesen
s glad
Forfatteren sier om eren slippe
om boka til en vis
les
lv
t
se
Så
bok som lo
e jenta, er
sk
lim
us
m
,
Jeg ville skrive en
ge
nlig muslimsk
r den rene, un
va
re
se
en
ifi
til
or
n
gl
ll av
lse
fu
re
k,
ende bo
rifter og
inn i tilvæ
gledelig, døråpn
lenger enn oversk
en
se
tte
n tar
og
de
De
te
er.
jen
ikk
gs
pl
er
tenårin
gferdige re
hun opplev
sla
at
e,
å
nd
rst
ke
fo
ek
lig
rv
ke
tte
på
vir
la
e kan lure og
stereotypier, å
fordringene som
spørsmål vi andr
ut
ge
og
an
ne
m
p
ae
op
am
dr
de samme
at hun er like
ned fordommer.
jevnaldrende, og
er klar til å bryte
ikke–muslimske
.
fnisete som dem
u
Av Ingeborg Arvola
Cappelen forlag
Presentert av Mari Nordø Pettersen
De fleste rømlinger kommer ikke hjem til barne-tv.
Og de fleste rømlinger har vel en grunn til å stikke av…
g
Da jeg var fem-seks år, hendte det at jeg ble
sinna på foreldra mine. Ja, tenk! Og siden jeg
vokste opp ved siden av Børresen barnehjem,
var trusselen klar; ”Jeg flytter til barnehjemmet,
for der er de mye snillere enn dere!” Merkelig
nok ble de aldri særlig skremt…
Og så trua jeg med å rømme
hjemmefra, selvfølgelig. Ikke det at en unge
under skolealder har så mange steder å rømme
til.
Men en gang må eventyrlysten ha
tatt overhånd. Jeg husker at jeg tok den lille
blomstrete pappkofferten min, en sånn blå
en, med store hvite blomster på. De finnes
ennå, de er småmønstrete inni og hvis du har
fargeblyanter i dem, blir det mangefargede
streker i hjørnene. Jeg helte oppi samlingen
min av kobbermynter, ett- og femøringer, og
pressa Bamse Blåbamse inn under lokket.
Jeg dro ingen steder uten ham! Så tok jeg
på meg yttertøy, tok kofferten, gikk inn i stua
til mamma og pappa og sa: ”Ha det bra! Nå
rømmer jeg hjemmefra. Jeg kommer hjem til
barne-tv.” Og det gjorde jeg nok…
De fleste rømlinger kommer ikke
hjem til barne-tv. Og de fleste rømlinger har vel
en grunn til å stikke av…
I denne boka, 40 postkort av
Ingeborg Arvola, forsøker ei 17 år gammel
jente å komme så langt vekk fra mora si som
hun bare kan, få så stor avstand til henne
som mulig både fysisk og mentalt. Hun haiker
seg nedover i Europa og betaler bilturer og
overnatting med det ei 17 år gammel jente har
lettest tilgjengelig; kroppen sin. Og mens hun
reiser, skriver hun til mora. Postkort. 40 stykker.
Det er dét teksten i denne boka
består av, 40 postkort-tekster. Og gjennom
disse små, korte tekstene forstår vi hva jenta
har rømt fra. Ei mor rusa på illegale piller.
Omsorgssvikt og vanskjøtsel. Hun forteller
om barndomsminner, om det hun opplever på
reisen og om hvor lite mora betyr for henne. For
henne, sier hun, betyr det ingen ting om mora
lever eller dør. Men hun skriver til henne, gjør
hun ikke? 40 kort skriver hun. Og bekymringen
for mora skinner klarere og klarere i gjennom.
Noen bånd er nærmest umulige å bryte…
Denne boka leser du på en liten
time. Tekstene er korte og enkle. Det meste
befinner seg mellom linjene. Det forblir usagt.
Derfor var jeg usikker på hvordan
den ville bli forstått da jeg ga den til en av de
mest urutinerte leserne hos oss. Men jenta leste
hele boka igjennom i ett strekk og var lamslått!
Og imponert! For dette er en sterk opplevelse.
Boka er noe av det vondeste og såreste jeg
har lest. Den er en av dem som har gjort mest
inntrykk. Jeg anbefaler den på det sterkeste til
alle fra 10. klasse og oppover
Alt jeg ser er sant
n
e
D
:
s
n
a
e
J
i
r
e
t
n
e
J
jf erde sommeren
s
Av Ann Brashare
ie Winger
Oversatt av Cecil
g
rla
Damm fo
en
ne Grethe Lauritz
Presentert av An
De fire jentene i
itt studenter, og
ksealliansen er bl
bu
u
øte.
nde sommer i m
alle går en spenne
nne boka er like
Jeg synes ikke de
litt treigere enn
erflørt.
3 første. Den er
ing og en somm
de
al
m
m
i
so
g
d
kom så
se
go
er
yp
Lena ford
college
også ned at boka
dre. Det trekker
set av en venn fra
an
ek
ikke
rh
de
an
fo
m
ir
bl
at
k
en
n
Carm
aterroller en
dre bøkene, sli
te
an
e
tig
de
r
vik
te
et
om
t
in
er
se
med
før. Forrige bok
som bryr seg m
m hadde skjedd
mens Bridget blir
so
e,
t
al
en
ks
et
sk
bu
e
hu
isk
om de mag
ia. Tibby
.
utgravning i Tyrk
ble utgitt i 2005
inn i sampå en arkeologisk
troen på at
i
r,
ke
el kommer man
els
ev
n
Lik
hu
n
ne
an
m
n
de
lese de tre
a
r
ifr
bø
r
.
ise
an
re
mmer tilbake
etter hvert. M
ko
n
en
hu
ng
r
he
nå
en
r
jeans og
m
de
han vil være
leser denne: En
e sommeren
bøkene før man
e
i jeans: Den fjerd
dr
Jenter i
er
an
nt
og
Je
r
te
er og Fire jen
ns-jentene;
m
jea
m
e
so
fir
En
de
r,
te
om
jen
ka
fire
er den fjerde bo
har nå alle
sommeren.
na og Bridget. De
jeans: den tredje
itt
bl
er
Carmen, Tibby, Le
de
r og studenter, og
blitt unge kvinne
verden. Livene
le
he
i
g
in
kr
om
t
plassert litt rund
tninger, men
g i forskjellige re
deres utvikler se
møtes i
e i hverandre. De
de er fortsatt glad
blitt borte.
ha
r buksa som r
te
et
g
in
let
på
s
Hella
den forsvinhar lånt buksa, og
Søsteren til Lena
men han
ner.
kva gut som helst
FOSSRO
NS
INN I SMILET HA
ein gut i handa
ein dag skal ho ta
ge med han
han med seg sprin
gripe han trekke
land og språk
e
gjennom framand
gjennom regnet
tte han inn
fle
e
an
ns mot fingr
kjenne latteren ha
i håret sitt
ssro inn i smilet
ein dag skal ho fo
hans
vere
og han skal ikkje
e i lomma
anda med henden
str
på
r
han som stå
t med
ne
i ståande der i reg
aleine han som ble
det ho
er
n
ha
tause orda sine
augene sine dei
r sprunge
ha
i
de
r
fø
je
pper han ikk
skal gripe ho sle
an
den dre sida
om regnet ut på
heile vegen gjenn
ar ein dag skal
r t-skjortene damp
der sola lyser de
ge
rin
sp
springe ro
ho gjere alt dette
arit Kaldhol
Ho som ror av M
Fra diktsamlinga
et
ag
ml
Det norske Sa
Av Marit Reiersgård Bredesen
Cappelen forlag
Presentert av Anne Grethe Lauritzen
g
En ungdomsbok som får fram at det er normalt å føle seg unormal når en går i 9. klasse.
Alt jeg ser er sant handler om elevene og
læreren deres. Vi får blant annet høre om
disse:
Kule Kurt som herser med alle i
klassen. Han gir blaffen i alt som har med
skole og karakterer å gjøre.
Trond har ADHD eller Altfor Dum
for denne Helvetes Drittskolen-syndromet,
som han sier selv. Det kribler i beina. Han
vil bare springe langt vekk fra skolen, langt
vekk fra Larsen og den idiotiske stiloppgaven
hans..
Katarina, eller pattarina som
hun etter hvert er blitt hetende, er det svake
leddet i klassen. Å tilbringe tida si på do i
friminuttene er blitt en vane for henne nå. ”R.I.P” står det på den krølla
lappen som lander på pulten til Ole Magnus.
Han kjenner at årene fryser til is. Rest in
peace? Hvor pokker kommer denne lappen
fra?
Runa er den nye jenta i klassen.
Spesiell og ikke så lite heavy, ifølge de andre
jentene. Hun er alltid kledd i svart, med et
lass av svartmaling i ansiktet. Hun prøver ikke
å være kul, eller ”outsider”, om noen tror
det. Det er bare det at det er ingen som vet
hvordan hun er uten de svarte strekene. Linn bor sammen med moren sin.
Moren til Linn er grei. Supergrei. Grei mot
alle. Vennlig. Ukomplisert. Åpen. Linn fikk
kondomer i presang da hun fylte 13 år. Hun
har en frihet ingen andre har.
Beate skulle fått mensen for 3
uker siden. Herregud! Hun er gravid! Hva
skal hun gjøre? Abort er det eneste som står i
hodet på henne.
Cecilie og Even sitter på rommet
og leser og spiser godteri. Noe som slett
ikke er uvanlig. Men så hender det. Armen
til Even kommer borti Cecilie sin, og det
gnistrer. Gnistrer som bare det! Det er da
det går opp for Cecilie at Even som sitter
ved sida av henne nå, har mørke hår på
armene og lukter mann. Han er plutselig blitt
kjærestepotensiale.
Larsen er den mislykka læreren på
skolen. Læreren som ingen hører på. Læreren
som er som luft, og vil være som luft. Men en
dag bestemmer han seg. Han vil ikke lenger
være den ubetydelige læreren. Med bestemte
skritt går han strake veien ut av skolebygget.
På veien finner han en plastpose med penger
som han putter i veska si.
Alt jeg ser er sant er en ungdomsbok som
jeg tror mange kjenner seg igjen i. Her er
det så vidt jeg kan se bare incestofferet,
rusmisbrukeren og innvandreren som er
utelatt. Kanskje litt i overkant at så mange
med problemer er samlet i en klasse? Men
forfatteren har fått fram at de færreste 9.
klassinger føler seg så vellykka som de later
som.
Sort hull
e
m
d
ø
r
å
å
p
t
r
e
p
s
k
E
Bredow
Av Katarina von
enna
Br
y
Oversatt av Gr
g
rla
fo
l
Gyldenda
en
ne Grethe Lauritz
Presentert av An
u
tter viker unna
e av seg. Andre gu
ør
gj
al
sk
r helt
n
hu
or
naturlig og virke
vet ikke hv
keblå blikket og
n smiler bredt og
ør
Ha
m
t
er.
de
rk
Je
er
e
øt
m
ikk
Natalie
nene, men
man ser dem i øy
.
med blikket hvis
n i hjemmet hans
in
r
tte
fly
n og Lucia
t byr seg når
uberørt av at hu
Tidenes mulighe
r
kjæresten, Bo,
fo
t
ny
re
talie og den e
passe begeist
Na
nn
til
så
en
og
or
. Jerker
år
m
14
ste og
Natalie er
ise vekk en helg
mer seg for å re
morens nye kjære
m
til
,
ste
emme
et
be
hj
nd
la
es
en
på
rt
tid
kla
å flytte
skal avvikle
Natalie har
de
og
at
cia
er
Lu
m
,
m
en
ste
or
be
følelse i magen.
sønnen hans. M
talie får en vond
de har et godt og
Na
og
st.
el
fe
år,
ele
en
al
i
al
e
hun lar seg likev
inne,
seg bra alen
ler på henne, men
har en bestevenn
sto
jen
lie
en
ig
ta
or
r
Na
M
ge
d.
leg
ol
rh
Bo
le
nært fo
talie må de
engene som
ir igjen i byen. Na
overtale. Reservep
ne, blir
uten
Maja, og hun bl
g
se
veterinær til heste
re
er
kla
ng
og
tre
ilie
de
m
lle
fa
fe
ny
til
i
.
en
et faktum Natalie
moren med
hun en
sprit, og festen er
i
Til gjengjeld får
.
tt
sa
tte
om
stø
e
gg
try
Majas
nesten egen
a kommer.
or, Jerker, og en
gleder seg til Maj
e som
el?
veldig kjekk stebr
ev
lik
,
sten blir slett ikk
rst
fe
ve
en
så
M
t ikke blir
n kommer,
ne
.
ge
en
or
ss
m
r
kla
hest. Kanskje de
i
Nå
ny
har tenkt seg.
lie
ikke lett å være
ta
er
venninne
t
Na
De
en
er
r, Natalie
talie til rette
t så vidt huset stå
de
ter My hjelper Na
. Det er
er
he
en
m
or
so
m
r
te
at
fo
jen
En
forklare seg
skjønner fort
å
lie
m
ta
og
Na
re
blitt
en
ge
m
tti
,
fa
n
ed
ut hvem hu har
første skoledag
er å bli venner m
r Natalie å finne
fo
eld
e
gj
t
tid
de
på
y
M
er
det ikke
re blant de
lst vil være.
noe håp om å væ
- og hvem hun he
offer.
be
hvis hun skal ha
ob
m
s
en
ss
ss-My er kla
ow skriver om
kule i klassen. Pi
Katarina von Bred
Jerker tar seg av
at
t
ge
de
er
elp
hj
nen. Hennes forri
Heldigvis
imaget å
et som ingen an
. Det hjelper på
gh
lie
rli
ta
ste
kjæ
Na
be
til
en
t
er
re
m
er
nykom
overbevis
relsket, ble kå
utvalgte. Natalie
bok, Sinnssykt fo
spert på
en å
ut
være blant hans
y
M
e
Sverige i 2004. Ek
elp
i
hj
an
n
m
ka
e
sro
e,
ikk
om
n
gd
hu
un
at
fo
pirrende relskels
tøffe Ira.
seg selv om
er en roman om
i gjengen til stein
e
n
dm
in
rø
g
å
se
er.
e
els
m
m
ikk
først ko
r og sterke sk
teller.
store omveltninge
ssen,
Det er den som
kla
i
ta
jen
ste
Ira er den tøffe
. Alle dører
ed på hele skolen
til
kanskje og m
n omgir seg
Hu
m Jerker sier.
er åpne for Ira, so
nnes ord er
he
og
e,
trigemaker
med et hoff av in
i at alt ikke
får snart innblikk
lov. Men Natalie
er å stri med
m
r
med Ira. Hun ha
er som det skal
n har en høy
ke
as
m
er. Den tøffe
enn de fleste an
pris.
Av Charles Burns
Oversatt av Jens E. Røsåsen
Egmont Serieforlaget
Presentert av Stig Elvis Furset
Ei rått realistisk oppvekstskildring om å oppdage seg sjølv som seksuelt vesen.
Det var spanande å vere tenåring. Spanande
å oppdage flørten. Blikk. Interesse. Såg ho på
meg? Var ho interessert? Skulle eg kanskje…
Og så, hvis det, ein sjeldan gong, blei noko av
det, var det meir enn spanande! Det var direkte
skummelt! For var eg god nok til å kysse? Til å
kose? Ta på? Og enno lenger… HJELP!
Dette er noko alle opplever. Uansett
kor tøffe i trynet dei er, er alle livredde når
dei skal i gong med å utforske sin eigen
seksualitet. Og no snakkar eg ikkje om alle dei
verkeleg farlege tinga som heng saman med
dette. Sex er skremmande nok i massevis utan
at ein skal byrje å tenkje på kjønnssjukdommar
og graviditet. Og muteringar.
Eh, muteringar? Ja visst! I Seattle,
USA, på byrjinga av 70-tallet, herja det ein
epidemi som vart kalt Tenåringspesten, eller
berre Sjuka. Det var ein seksuelt overførbar
sjukdom som kunne føre til alt frå ganske
uskuldige mutasjonar som ein ekstra liten
munn nede på halsen eller ein sjarmerande
liten hale, til byllar i heile andletet og totalt
vanskapte kroppar. Dei verst ramma vart
utstøytt og måtte bu ute i skogen i telt og
hytter og klare seg på eiga hand.
Om det er sant? Sjølvsagt!
I alle fall i teikneserieromanen Sort hull av
Charles Burns.
I denne boka heng det ei
uhyggjestemning over alt. Heile tida ventar
du at noko forferdeleg skal skje. Kanskje er
det slik på grunn av dei groteske mutasjonane
som dukkar opp. Kanskje er det stilen til Burns;
han brukar svart/kvitt, klare sterke strekar og
kontrastar. Det er alltid muleg å skjule noko i
dei mørke skuggane.
No høyrest dette ut som ein slags
fantasy, men eigentleg er dette ei rått realistisk
oppvekstskildring om å oppdage seg sjølv
som seksuelt vesen. Og kanskje handlar det
om endringane som skjer i kroppen under
puberteten? Det kan jaggu opplevast som
mutasjon god nok! Eller handlar det om korleis
vi støter ut dei som er annleis enn oss sjølv?
Uansett, vil du ha ein uhyggjeleg,
realistisk teikneserie, som også kan få deg til å
tenke, er dette boka for deg.
g
Pitbull Terje blir ond
Body Effex
Av Bente Clod
Mehren
Oversatt av Hege
g
rla
fo
Omnipax
en
ne Grethe Lauritz
Presentert av An
Av Endre Lund Eriksen
Aschehoug forlag
Presentert av Vera Grønborg Aubert
u
um
flighet, et minim
r blir det bare hø
tte
re
de
He
en
rik
lv.
sk
se
et
eg
t
m
er
for
serv
igjen, sverger jeg
r Louise, hadde jeg slutt. Jenter forelsker
Det skal aldri skje
e det ikke vært fo
dri
dd
al
r
Ha
ta
.
yld
tte
sk
De
s
tt.
se
ui
stjerneløs na
k,
ør
m
av høflighet for Lo
en
ie
cil
et fat foran Ce
monsterhode på
al jeg lære det?
sk
r
nå
sterk bok om
seg i gutter,
Body effex er en
er
gåtefulle
n
n
Hu
de
st.
ing og
vil bli makeuparti
drømmer, tiltrekn
r,
pe
jentebok, med
op
sk
kr
pi
Ursula er 17 år og
ty
på
en
er
t. Ursula mal
gheten. Det er
de
i
rli
ser.
bl
å
kjæ
til
i
ve
d
lv.
på go
r, sminke og følel
er seg se
beskrivelser av klæ
spill og hun mal
historie
ye
lle
k
m
ro
klo
til
er
og
en
al
rm
m
ed
n
va
m
hu
fram
revet en
sminke titter hun
Bente Clod har sk
Bak et panser av
jenter.
.
te
til
i
er
ve
hj
t
s
er
te
ikk
jen
us
om ei
ertet mitt til
sikker hånd og et
ed
m
jenter som får hj
a
rt
br
væ
er
d
id
lti
be
al
r
ar
m
ha
t
sa
De
Hun
og klær til
la.
som syr kostymer
å banke, sier Ursu
best fra
ed
m
a
venninnen Nadja,
br
er
id
si at boka passer
be
vil
ar
g
m
Je
sa
n
Hu
lv.
se
krever en
g
n
se
De
og
Ursula
oppover.
e at hun
egående skole og
t går opp for henn
er
de
vid
til
lt
he
er
e,
g
nn
he
e stadi
dja, som på sin sid
god leser.
er forelsket i Na
r.
tte
gu
e
ny
i
forelsket
opp. Hun er
Så dukker Cecilie
Louise. Liker
ste
sten til sø ren
søsteren til kjære
n vet man hva
er gutter? Hvorda
Cecilie jenter ell
kvernende
e
disse spørsmålen
man liker? Med
on. Hun
nd
Lo
i
vner Ursula
rundt i hodet, ha
int”pa
yod
”B
ets store
er deltaker på år
konkurranse.
, og det blir
trenger en modell
la
su
Ur
amorøst
inhard jobbing, gl
Cecilie. Det blir be
lle, men
av livets smertefu
uteliv og en smak
og Ursula
ie
cil
, realiteter. Ce
også vidunderlige
forteller
la
su
Ur
e.
e hverandr
kommer nærmer
lskelsene,
en forvirring, fore
henne om sin eg
n når
ke
n svimlende lyk
skuffelsene og de
te å bli
et
rts
fo
vil
vil. Ursula
hun vet hva hun
sit
t t. Det er
nstner innen fage
anerkjent som ku
dette hun vil.
10
Holder man seg unna røyk, får man ikke narkotika-problemer,
og holder man seg unna ungdom, får man ikke ungdomsproblemer.
–Terje vi kan bli innblanda i litt av hvert..(..) Å, ja, svarer Terje
De fleste av oss kjenner til Jim og Pitbull-Terje.
Endre Lund Eriksen har skrevet om dem med
stor suksess i to tidligere bøker, dessuten er
første boka filmatisert.
Jim er en liten, tynn og snill gutt
som hele veien har hatt adskillig å streve
med. Han blir utnyttet av de tøffe guttene på
skolen som han ikke tør å si imot, og han må
ta et altfor stort ansvar for moren sin som han
bor alene med, og som har så store psykiske
problemer at hun til tider ikke tør å gå ut døra.
Da Pitbull-Terje kom i klassen, fikk
Jim først nok et digert problem, bokstavelig
talt, men etter hvert fikk han en nær venn. For de som er ukjent med PitbullTerje: Navnet fikk han fordi han skremte vannet
av alle med å si at han hadde en livsfarlig
Pitbull-terrier hjemme.
Nå er Jim og Terje på ungdomsskolen og må møte nye utfordringer, nemlig
Ungdom; ungdomsproblemer og damer. Jim er i
utgangspunktet både føre var og sterkt bekymret. Han har lest og sett filmer om livsfarlige
ungdommer og hasj og snus og kjønnssykdommer. Han foreslår at de gjør leksene grundig og
holder seg unna lugubre miljøer.
Terje er mer sulten på alt det
fryktelige som lurer enn redd. ”Du og jeg er i
faresonen”, sier Jim, ”med de foreldra vi har..”
Men Terje vil ikke reddes, han styrer rett mot
det skumleste av alt: Ungdomsklubben med
blinkende diskolys.
Terje ploger rett inn i vrimmelen av
ungdommer. Jeg blir nødt til å følge etter. Lukta
av røyk, parfyme og andre rusmidler lukker
seg rundt meg. Alle er minst to hoder høyere
og dobbelt så breie som meg. Sjøl jentene ser
farlige ut, med pupper som boksehansker og
øyne som ninjastjerner.
Så hvilken vei går dette? Faren
til Terje har fått plass på Vangsseter for sitt
alkoholmisbruk, og Terje skal være alene i flere
uker. Han har jo alltid vært litt på siden, men i
farens fravær tar det helt av. Terjes hobby er å
se tv-serier. Dessverre går de midt i skoletida,
spesielt kolliderer de med gymtimer, men
prioriteringen er klar. Terje skriver meldingene
sjøl: Jeg skal ikke ha gym i dag, vanlig grunn.
Det hadde han sett at jentene skrev, og det
gikk bestandig bra. Men når læreren begynner
å spørre hva han egentlig mener med vanlig
grunn, må Jim i gang, med diverse oppfinnsomme meldinger.
Terje begynner også å utvide
vennekretsen. Han sikter seg innbitt inn mot
verstingene på skolen og fester og skulker
sammen med dem. Han overser Jim, som unnskylder ham i det lengste, men tilslutt må innse
at vennen er ute å kjøre. Jim bestemmer seg for
å redde Terje! Med seg har Jim sine nye venner.
Han blir nemlig lokket med på møter i Juvente;
et miljø fullt av nydelige, snille jenter, som vil
prate og drikke te og masseres på ryggen.
Sammen legger de slagplaner for å hjelpe Terje.
Her er det mye å le av. Det er masse
humor rundt Jims ungdomsangst, og forfatteren fokuserer på hvor mye godt det fins i
ungdomsmiljøer, men også at det faktisk er
skumle ting rett rundt hjørnet.
Jim kan minne litt om Elling hos
Ambjørnsen på sitt mest angstbiterske, men Jim
er en sunn gutt; han kommer ned på beina og
er en både forfatteren og leseren stoler på.
Boka er lett å lese. Den har mye
alvor også, blant annet slipper ikke forfatteren
mamma og hennes tøffe kamp som også
involverer Jim. Jim er en helt man ikke kan
unngå å bli glad i.
g
11
XXL
Pendel
ensen
Av Hilde Berit Ev
Damm forlag
en
ne Grethe Lauritz
Presentert av An
u
være å
r forskjell det må
nker på hvor sto
te
g
, tung i
Je
et
.
ikk
ne
bl
ke
i
bø
g. Svorke: Tung
mler sammen
on
sa
pl
–
jeg
s
g
in
en
Pl
m
e.
e
ter i øya med blikk
til Kathrin
Jeg blir sittend
og inni kroppen
n. Kathrine: Mun
pe
ke
or
op
Sv
kr
i
til
g
n
in
pe
sv
e driv eller
gen går så nydelig
bo inni krop
kattunger. Og in
e liksom, ikke no
m
tm
so
ry
t
n
ra
ge
ku
in
de flyter og
ak
t,
–
ge
gangla
kurat som hun bå
r helt avslappa
ak
ile
t
hv
de
er
er
ell
ig
er
tid
ns
m
sa
som hopper, da
ye sproing, men
n går lett, med m
n fra fysikken.
ele
nd
pe
n
de
som Kathrine. Hu
eg
m
r
fo
jeg
r
se
jen
r. Ig
gynger og svinge
kt at tendensen
Det har blitt påpe
med en
er
yt
man om
sbøker br
gisk ungdomsro
i norske ungdom
raturen. I den
te
16
lit
Pendel er en ener
tte
om
sa
ler
nd i den over
et. Boka hand
re
tit
dt
ve
en
vold,
id
ho
og
g
rin
forand
pendelen
har tendenser til
satte litteraturen
som ”smittes” av
er
dende,
er
ov
tre
nk
m
ta
fra
t.
ns
rt
di
Jo
e
væ
og
ig
år
t og håpløshet
er å svinge hit
ite
nn
tiv
gy
uk
be
str
og
de
er
en
t
fra fysikktim
ene med en
omsbøker fortsat
så om å være al
mens norske ungd
p. Pendel
hå
og
og
er
r
te
Boka handler og
an
he
m
ig
n
ul
de
m
et, om å være
kjennetegnet av
sjon.
mørk hemmeligh
rst og fremst en
inn i en slik tradi
fø
nt
er
pe
t
g
de
se
r
en
ye
M
.
fø
.
gutter og
et
de
lsk
bå
re
r
fo
om å stå fram
fo
; å bli veldig
Boka passer
et
lsk
re
fo
i
bl
å
historie om
år og oppover.
er en uke. Jon
jenter fra cirka 15
Historien går ov
rike
em
ad
ak
lfungerende
kommer fra en ve
han er
ste for Jon er at
tig
vik
t
familie. De
r å stå fram
e. Kathrine våge
forelsket i Kathrin
le skolen, og
he
n
shistorie fora
ep
gr
er
ov
sin
ed
m
r det trengs.
n er ridderlig nå
Jon får vist at ha
drikker for
må være at han
Hans eneste feil
mye Solo.
pendelen,
Jon er fascinert av
ns egne
ha
r
fo
or
metaf
og dette blir en
han bruker
svingninger, men
følelsesmessige
livet og
er
ov
e
å filosofer
også pendelen til
kjærligheten.
g, og det kan
Språket er muntli
visstheten
den svingende be
svinge i takt med
nen sin med.
styrt hovedperso
forfatteren har ut
12
Av Jon Ewo
Omnipax forlag
Presentert av Stig Elvis Furset
”Vill du ha din frihet, får du ta den”.
Ulf Lundell
Då eg gjekk i femte klasse, var skulen vår
blitt for liten. Difor var det bygt ein ny, flott
skulebygning rett ved sidan av, med to ekstra
klasserom. Klassane som fekk romma, slapp
å måtte trø gjennom dei lange gangane
med sliten linoleum og skitne murveggar
for å komme til time. Og ein av dei klassane
var klassen vår. Noko av det finaste med
klasseromma var dei brune golvteppa, som
gjorde at vi måtte ta av oss skoa før timen.
Så var det ein fredag. Det var ringt
ut for siste time, og vi var klare til å gå heim,
då læraren si røyst skar gjennom den komande
fredags- og helgefridomen:
-Terje! Kva gjer du der? Ta av deg
dei skoa!
Terje, rolege Terje, han stod ved
pulten sin. Tre meter inne på golvteppet. Med
ein pose i handa. Og skoa på.
-Eg gløymte gymposen min. Må eg
ta av meg skoa for så lite? Sjå! Dei er ikkje
skitne under. Han løfta på eine foten. Men
læraren sin reaksjon var resolutt:
-Du set deg ned!!! Alle de
andre også. Ta av skoa!!! Sett dykk ned på
plassane!!! Ingen får gå heim før Terje har tatt
av seg skoa!!!
Kva Terje gjorde? Han nekta.
Og vi sat. Vi sat til frøken vår kom. Vi sat til
undervisnings-inspektøren kom. Vi sat til rektor
kom. Og rektor, ein liten, men likevel røsleg
type, han slo ein knyttneve i pulten framfor
Terje og ropte:
-NÅ SER DU TIL Å TA AV DEG DEI
SKOA!!! Den einaste som mangla var i grunnen
lensmannen… Til sist fekk vi gå heim. Men
Terje, han vart sitjande. Han stod på sitt. Han
sat heilt roleg og sa, stille: -Nei, eg tar ikkje av
meg skoa.
Elleve år gamal greidde han
kunststykket å vere ein uroklatt på skulen
sitt ordensregime, utan å vere ein bråkmakar.
Snakkar meg om ryggrad!
Eg kom til å tenkje på denne
episoden då eg las XXL av Jon Ewo. For Bud
Martin, hovudpersonen, har også stått opp
imot den biten av skulen som undertrykker
alt som er livsbejaande. For Bud Martin tek
opprøret form av å nekte å hoppe over ein
bukk i gymtimen. Og ein liten bagatell, som
med Terje og skoa, får ei tyding som overgår
sjølve handlinga. Den blir XXL.
Det er på fleire vis eit stort lerret
Ewo maler på denne gongen. For Bud Martin
er også XXL. Han er nesten fange i sin eigen
kropp. Men gjennom ei hektisk sommarveke
saman med den spikespenna galne fetteren
sin, Jerry, lærer han også å godta seg sjølv.
Han lærer å sette sjølvrespekten på plass der
den høyrer heime; i tillegg til å fiske etter den
største gjedda eit mørkt innlandsvatn kan huse,
og kanskje finne kjærleiken.
g
13
Bittet
r
e
t
s
n
ø
m
r
e
t
s
n
o
M
n
Av Guri B. Hage
Damm forlag
ndi Helgerud
Presentert av Ra
e schäferen
t ut den gneldrend
tte
by
e
dd
ha
n
Ha
ungdommene.
rottweiler, tenkte
med en rasende
u
tragedier.
av diverse familie
ff i VG:
bakgrunn preget
id
ble førstes esto
ålet med Roger
boka i serien om
rm
med
te
fte
m
Nå
Gi
.
fe
n
ng
de
ga
er
3.
r
Dette
dt kjent med
d gifter seg fo
go
ol
sv
itt
bl
øs
Gr
er
y til
tb
Vi
da
.
an
”O
ne
res
et er en drab
Veitvetspaner
og kameraten de
fra Veitvet.” Veitv
m
tt
r
To
fo
gu
og
e
re
ia
els
læ
M
gg
t
re
søskenpa
kkehusbeby
ed blokker og re
m
lo,
Os
n:
Faruk.
til meg forlede
det meste.
En 9. klassing sa
bolaget med den
jeg skjønner
Og
De flytter inn i na
!”
ne
ke
bø
e
ss
di
r
r. Det er fester og
med
”Jeg elske
en Oda har fra fø
tlige og lettleste
nn
sik
sø
er
e
tiske
ov
lill
er
De
og
r:
hvorfo
ert begynner mys
spennende
akkel, og etter hv
t, akkurat passe
med.
et
rif
sp
ye
sk
nø
d
er
go
e
lg
og
fø
les
r
å
ne
sto
itvetspaner
behøver ikke
Ve
an
je.
M
sk
e!
å
g.
kk
g
da
ty
tin
e
en
nter Oda
i hver
akkurat pass
en med blålys he
er en ny historie
t
ns
la
De
vil
.
bu
ge
en
øl
Am
No
ef
?
kk
jer
re
serien i
iftet. Hva sk
er dødssyk, forg
n Ole
n
ne
Hu
an
im
lit
e
po
dr
og
k.
bo
Spanerne
boka er nok be
noen noe vondt.
nt.
Men den første
intrigen
jeg
ns
le før det er for se
sy
he
t
en
de
ng
rt
ga
la
e
pk
nn
op
De
r
.
få
er hvor
te
m
iljø
fe
m
en
enn den
språket
Vi får innblikk i no
så spennende, og
e
hvor
ikk
er
og
r
iljø
la
m
rt
,
uk
t
re
væ
er lit
n burde
t burde væ
tagelser. Historie
. Mia,
ikke alt er som de
te
er
pt
se
ak
t
de
er preget av gjen
på kanten av
er
.
lev
en
en
eidere. rm
rb
no
fo
la
i
sia
e
strammer
erer litt som so
ng
fu
k
ru
Fa
og
Tom
seg av den
stermønster tar de er det.
møter vi Roger
on
r
M
ste
I
øn
rm
ste
on
IM
treng
Faruk. Han
a; de ser at han
enn Mia, Tom og
lille sønnen til Od
miljøene hun
t
er
de
nn
og
kje
g,
som er litt eldre
n
lin
ge
Guri B. Ha
psykiatrisk avde
på
t
ag
t annet i
nl
in
an
bl
rt
m
har væ
eiler seg
treffer ha
er om. Det gjensp
har sett ham. De
riv
de
sk
rives flere
en
sk
sid
al
r
ge
sk
ge
t
len
Ro
de
r
er
es. Men hvis
noen ting nå
e
nn
he
ikk
t
er
ke
ip
rå
gr
sp
be
mes opp og være
igjen, og de
ikkelig
rien, må de stram
n sin Oda, en sk
se
i
de
r
ve
ke
rlo
bø
eren detter
fo
r
re
te
presen
ers er jeg redd les
fra Roger. Ikke
ell
lig
e,
jel
nd
rsk
ne
fo
en
sp
nn
mer
vestkant-berte, dø
r med og
, men hun herse
av lasset.
ns
mindre: Det er
ha
bare er hun berte
en
Men ikke desto
kurat slik mor
ak
r
ge
masse
Ro
r
re
de
t
komman
på hylla. De leses
dde bytte
en bøkene er inne
med ham. Han ha
t
ld
or
sje
gj
e
r.
dd
tte
e
ha
gu
d
nd
allti
en rase
av jenter og
e schäferen med
på 8. og 9. trinn
ut den gneldrend
det er det
Og
e.
en
m
om
ungd
rottweiler, tenkte
r det som
rmønster. Det va
ste
on
m
s
lle
ka
som
de det
ev
pl
op
n
ger, og ha
var normalt for Ro
kelig.
tryggest slik. Mer
dde en
var styrtrik og ha
a
Od
14
Av Hilde Hagerup
Aschehoug forlag
Presentert av Stig Elvis Furset
Jonas Nilsen går gjennom klasserommet. Forbi kateteret. Bort til vindusrekka,
ned mellom pultradene. På veg mot det som var plassen hans.
Jonas Nilsen står på dørstokken inn til
klasserommet. Jonas Nilsen er 14 år.
Han har på seg ein stripete dress med ei
stivstroken kvit skjorte under. Han ser ut over
klassekameratane, før han sveipar blikket inn
på plassen sin. Dobbeltpulten som han pleier å
ha for seg sjølv. Det…sit nokon der. På pulten
hans. Ei jente. Ho kan ikkje sitte der. Det går
ikkje. For Jonas Nilsen treng begge plassane.
Bak han står faren hans. Jonas
Nilsen kjenner faren si hand på skuldra og
ristar den vekk med ei irritert rørsle. Marius,
den altfor kule læraren, seier eitt eller anna.
Noko om at dei held på med likningar. Jonas
Nilsen mønstrar Marius. Kan han ikkje kle seg?
Kor patetisk er det ikkje at ein lærar går kledd
i saggebukse og ”Surfer-t-skjorte”? Trur han at
han vinn tillit med ei slik klesdrakt? Han burde
gå med dress.
Jonas Nilsen går gjennom
klasserommet. Forbi kateteret. Bort til
vindusrekka, ned mellom pultradene. På veg
mot det som var plassen hans, for å ta den
tilbake. For å velte vekk ho som sit der. Han veit
ikkje då at han snart kjem til å knele framfor
dei store puppene hennar.
Du Jonas Nilsen, du Jonas Nilsen.
Eg trur du er ein av dei mest minneverdige
romankarakterane eg har møtt på ei stund. Der
du kledd i kvitsnippa dress, med lommetørkle
i lomma og heile pakka, trampar ut i den eine
situasjonen meir pinleg enn den andre. Heilt
utan skam. Og det som om du attpåtil gjer
dette heilt bevisst.
Du Jonas Nilsen, du Jonas Nilsen.
Eg forstår at noko av det som gjer dette, er at
du saknar mora di. Ho som sit inne for å ha
køyrt over ein person. Fyllekøyrte. Han reiste
seg ikkje. Den gongen var du åtte år, og om
nokon dagar slepp ho ut. Eg forstår at det
er din måte å takle dette på. For faren din er
ærleg talt ikkje særleg mykje til hjelp.
Du Jonas Nilsen, du Jonas Nilsen.
Eg har ikkje ledd så mykje sidan eg las om
Markus, ein åndsbror av deg, sjølv om historia
om deg eigentleg er ganske trist. Og eg har
ingen problem med å anbefale deg til både
unge og vaksne. Dei fortjener å møte deg. Sjølv
om du altså, som klassevenninna di Wendy så
treffande seier det, er klassens pervo.
g
15
Fredlaus
nd
Av Ragnar Hovla
laget
Det Norske Sam
rt
ra Grønborg Aube
Presentert av Ve
u
al skilles?
forteller at de sk
tt når foreldrene
gu
pakker
el
m
s”
m
au
ga
dl
re
år
gre søstre.
omsroman “F
Hva gjør en 15
gd
un
s
nd
vla
mor, far og to yn
Ho
ed
ar
m
n
gn
Ra
ilie
i
m
n
fa
ne
si
Hovedperso
de skip, det vil
rlater det synken
d at Anders
sakene sine og fo
g til uhyggen ve som
sla
an
r
få
Vi
.
ig
rd
ve
bbelt-Aksel,
veldig langt riktig og
r seg i huset til Donet etter at kona forlot
e
tte
ikk
se
,
bo
en
og
sk
i
ka på tu
motordur,
Han drar ut
hengte seg i bjør dige referanser i boka til
res traktorer og
sta
nok, fremdeles hø rlatt hytte for aldri mer å
er
t
far
de
Og
.
m
ha
fo
forholdet mellom
bosetter seg i en har ikke lenger noen forelrsømte barn og ssvik i ulike former.
fo
r,
ty
en
ev
n
Ha
.
m
kjærlighet
i att. Ho so
vende tilbake
og sønn; vi møter fra skogene” blir Anders’
iket. Eg kjem aldr
ar
dre etter dette sv r eg sett for siste gong.
ilm
”H
eifer
eneboer som str
før var mor mi, ha så heldig at det er seint på
Han er en eldre ennom store deler
.
nn
ve
e
ny
er
t
De
en gåte gj
han nå skal
rundt. Han forblir n – og både en fortrolig
på hans side når
re
våren, årstiden er ikke er det så farlig med
gæ
t
lit
,
ka
av bo
og
fører ham på
leve i villmarken, like før ferien.
men også en som . Skogen er en
rs,
de
An
r
fo
nn
re inn i skogen
skolen heller så rten på boka er dramatisk,
farlige tokt dype , og etter hvert i fortellingen
Oppsta
holder
nd
en
vla
rd
Ho
ve
ren
s
lt.
de
rta
annerle
untert fo
mbolsk. Forfatte
men samtidig m
n mer og mer sy e litteraturs
som innvidd. Man
de
en
es
er
ev
pl
les
op
ed
m
en fra tidliger
en ironisk tone og desperasjonen. Men
leker med sjanger e skogens sønner. Sommeren
n
m
fatter intensitete dobbelt bunn, og det er
m
so
en
samfunhelter og
se
en frikobling fra
språket har mas e i fortellerkunsten. Så
skogen er både i en ukjent verden, der det
i
ns
sta
di
ed
isk
m
ist
på
or
n
r ut
hum
net og et dykk in vedpersonen selv. Etter
leken tur vi legge
likevel er det en ndt samfunnet ryggen.
så er ho
og
te
rallelt
jen
uk
ve
r
d eneboerlivet, pa
Anders som ha
t avtar idyllen ve r og at sommeren er på
er
hv
avta
og den første
med at besøkene r går videre. Ensomheten
Boka er tredelt, har en romantisk
fo
en
ut
et og høsten.
hell. Verden
av at Anders
på Anders. Regn rre og større
delen er preget e liv samtidig som tristheten
re
tæ
å
er
nn
gy
be
g inn på ham i stø
holdning til sitt ny ham. Han skal bli en av
Alvoret sniker se boka tiltar også. Det store,
i
i
n
ligger og murrer ske seg i klart bekkevann og
ke
kommer
doser. Mystik
va
rer rundt huset, ne står
hø
”skogens folk”, r. Han får til og med en venn
n
ha
t
re
dy
te
øy
ar
sv
le
ge
gu
da
ed
id
er
m
nn
tm
t
re
ve
ar
og sv
fiske ør
tt. Men
oftere; noe stort tten og ser på ham. Anders
m med hjortekjø
na
som forsyner ha i et eneste renn, det er ikke
om
e.
under bjørka
er
for livet sitt vider
og familie komm mt å være eneboer. Anders
han må ta et valg itikerprisen for beste
at
ler
fø
so
en
fra
de
t
Kr
, bortset
påtrengen
Fredlaus fikk
er svært
reta seg i skogen
sbok i 2006. Det revet bok
om
har ikke stort å fo ke. Han lærer seg å røyke og
gd
un
og
ern
lsk
ve
ba
fis
er kompleks og
er krevende,
å ha besøk og å
velfortjent. Dette humor, alvor og overraskelom tilvenningen
av
drikke kaffe, selv mengder Dickens når det
g
la
de som
med mange
re
å bli
for de som er og
og han leser sto
n er i gang med
r. En roman både
ha
se
at
ler
fø
n
?
Ha
lse
rderve
regner.
har vært ungdom
frigjøring eller fo
voksen, – er det
k
mer også mystik
Men skogen rom imm-eventyr
Gr
et Brødrene
og farer som er
16
Katten til
Ivar Aasen møter
hunden frå Baskerville
Utdrag fra diktsamlinga
Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville
Av Ragnar Hovland
Det Norske Samlaget
Når månen
Berre ein hund
Når månen står lågt på himmelen
og venter på første bussen heim
og fuglane set på kaffitraktarane
og lurer på kva dei skal ha på seg i dag
og sykkeltjuvane geispar og seier:
”Det får vere bra”
Eg er berre ein hund.
Kvar dag ventar eg på at nokon skal seie:
”Det er ikkje berre, det.”
Men det skjer aldri.
Eg er berre ein hund
og får aldri sitje på kafé med sigar
eller be ei jente bli med opp
og sjå på frimerkealbumet mitt
med berre sjeldsynte hundemotiv.
Eg får aldri kome inn på kino
og sjå cowboyfilm med Clint
og halde jenter i handa på bakarste benk.
Ingen vil diskutere bøker med meg,
og eg hoppar opp på herren min (han Lars i Lia)
når han kjem heim,
og går og hentar tøflene hans.
g
då ligg det ein mystisk framandkar
i senga, han lar vekkjarklokka ringe
og har slett ikkje tenkt å stå opp
og gå på skulen
(stemmer, det er meg)
Lyn og torden
Eg håper det snart
begynner å lyne og tordne
slik at du blir redd
og gøymer deg under trappa.
Då skal eg kome og halde rundt deg
og når alt er over,
og du vil ut att,
så seier eg:
Eg såg eit lyn til.
17
Slanger, piercing
Ho som ror
mlinga
Utdrag fra diktsa
arit Kaldhol
M
Ho som ror av
get
Det norske Samla
u
ER
RANDA
GUTANE PÅ ST
anda
flokk gutar på str
viss det står ein
ror ho forbi
viss dei roper
ror ho forbi
viss dei vinkar
ror ho forbi
tar på stranda
viss det står to gu
ror ho forbi
viss dei roper
ror ho forbi
viss dei vinkar
ror ho forbi
gut på stranda
viss det står ein
set ho årene i
viss han teier
glir ho mot land
a
hendene i lomm
viss han gøymer
legg ho til
ikket hans
ved kanten av bl
NÅR HO KJENN
rta
når ho kjenner fa
t
ge
ro
sk
i
rken
når ho kjenner sty
i beina
nkinga
når ho kjenner du
i blodet
den
når ho kjenner vin
t
re
i hå
mmelen
når ho kjenner hi
i magen
iinga
når ho kjenner he
i hovudet
ivet
når ho kjenner dr
i livet
e
hugsar ho henden
nne
he
ld
he
m
so
til han
heilt stille
18
Av Hitomi Kanehara
Oversatt av Magne Tørring
Hr. Ferdinand forlag
Presentert av Stig Elvis Furset
Svaret var det å kunne ha tunge som ein slange eller ei firfirsle.
Lui, ei japanske jente i slutten av tenåra, sitter
på ein kafè saman med ein type ho nett er blitt
kjent med. Typen seier at han eigentleg heiter
Amadeus, men at Lui kan kalle han for Ama.
Lui bryr seg ikkje om kva denne
Amadeus eller Ama ber ho kalle han. For ho har
allereie funne eit navn til han: Slangemannen.
Ikkje fordi han er spesielt smidig og mjuk, men
på grunn av tunga hans. Den tunga som han
viste fram for henne nettopp.
Tunga var kløyvd. Han hadde tatt
den eine halvdelen, løfta den opp og plassert
sigaretten sin mellom dei to tungespissane. Lui
knakk først saman av latter. Men etterpå var
det nesten som om fascinasjonen for tunga til
Slangemannen kunne kjennast på kroppen.
Som om denne fascinasjonen var eit smykke.
Eller enno betre: Ei ny piercing som ho var klar
for å feste til hjartet sitt.
- Kunne du tenke deg å prøve
kroppsmodifikasjon du også? spurte
Slangemannen. Lui svarte ikkje først. Men
svaret var allereie i ferd med å ta form inne i
henne.
Svaret var ein mørk draum på den
ytste kanten på gåsehuda ho kjente. Svaret
var svijernet som ein brukte på tunga for å
stoppe blødninga etter at ein har teke den
første piercinga. Svaret var dei stadig større
piercingane som ein stakk gjennom tunga for å
utvide holet. Svaret var piercingar som til slutt
var så store at det kun var ein liten flik igjen,
ytst på tunga, før ein var gjennom. Svaret var
skalpellen som ho kom til å bruke for å skjære
gjennom dette siste stykket. Svaret var å kunne
kjenne smerta som dunka gjennom andletet i
fleire dagar etterpå.
Lui sluker kvart ord som Slangemannen gir henne. Der det også blir nevnt ein
type som heiter Shiba-san, som er tatovør. Han
har visst teikna den mest utrulige tatoveringa
som finst i Tokyo.
g
Slanger, piercing av Hitomi Kanehara
er ei bok som handlar om å leve livet i den
ytterste fila. Heile tida. Kanehara debuterte
med denne boka i 2002, kun nitten år gammal.
Det er ei flott bok å tilby gothfolket
og subkulturar med ein fascinasjon for det
mørke og dystre. Vi andre bør vere budde på at
her handlar det om å utforske dei erfaringane
som fysisk smerte gir. Dersom det blir for sterkt,
så har ein i alle fall hatt gleda av å sjå eitt av
årets flottaste omslag.
19
Kaoskrigeren
Et dårlig år
e
Av Stein Erik Lund
g
Gyldendal forla
Elvis Furset
Presentert av Stig
ar”.
s a very good ye
nteen, it wa
”When I was seve
Frank Sinatra
u
rme seg.
gong prøve å næ
r nokon vits i å ein
va
d det. Blitt saman
hadde han greid
stekompisar frå
el
be
ev
to
,
lik
tin
Og
ar
M
vite at ho såg på
e, har
Roland og
nne. Og han fekk
k på vidaregåand
he
ek
gj
ed
i
m
de
r totalt
en
ng
den go
begge er
, som ein som va
sommarferie dei
n på same måten
ha
ein
ymetri
ss
jen
di
i
ig
bl
st
le
ga
ffe
vil
rin
tru
r på uteserve
g. At det berre
te
sit
ele
i
nå
ykje
De
pp
e.
uo
en
r
kt
rdi han va så m
forbi.
på heimtra
maktfordeling. Fo
i sommarklede gå
e
r
eiv
te
ar
sk
fin
jen
og
r
je
se
yk
m
og
så
i ein by
Eller ho var
rtar å fyllest
e.
nn
sta
t
he
de
n
en
og
,
e
ar
eld
fin
Det er tidleg kv
mar jamt av
r dette mulig?
ndt dei. Det sum
enn han. Koss va
om
Roland startar å
ell
m
opp med folk ru
ni
in
Koss var det no?
er bryggene,
ov
er
m
m
te
es
en
sk
menne
l. Denne eim
hyl eller latterbrø
fortelle…
avbrote av små
markveld er
m
so
leg
tid
ein
m
so
g
dårlig år. Boka er
nære
av forventnin
Og tittelen er Et
og lokkar med si
g
lig
,
ge
la
n ein lure
å
på
ekspert
Lunde. Og så ka
en av Stein Erik
framtid.
riv
de
sk
sitt gode
an
på
ikt
ke
pl
te
or
ba
uf
sis
til
og
Sinatra såg
tin drikk opp
nk
ar
M
Fra
r
at
t
ifo
de
kv
er
på
he
Då
ensynleg iter at
ndbaken
rten, når boka øy
rkar seg med ha
sta
tø
i
r
t,
sit
he
et
år
as
gl
resten av
ata, ser opp
var dårleg.
rrer ned i bordpl
året den gongen
olske tonen
al
sk
je
over munnen, sti
ikk
i
de
r med den melank
ha
om
t
n
De
ha
til
ne
e
in
m
tleg e den svært mod
på Roland, gjer
ør: ”Kva var eigen
for ikkje å gløym
sp
n
Og
re
e.
ha
ve
r
er
å
fø
gj
t
,
å
til
ein
e
m
ta ein rund
i boka. Roland er
deg og Line?”
fortellerstemma
ria si. For å
tt
ke
ra
dei greiene med
ein
om
m
r han fortel histo
so
nå
t
ue
de
-tj
er
og
nd
nla
ko
Ro
no
For
som ein del år
ns,
Eg oppfattar han
derer i minnet ha
k:
lo
sli
sp
t
ek
de
i
alder
ol
ie
se
nk
ela
til det
fylt med m
tar han meir på
n det. Eg oppfat
inger han tilbake
en
br
re
Eyes”.
og
eld
a
ue
Bl
tid
ld
no
st
frys fa
m tilbake til
i songen til ”O
n
kje
t
ne
Al
so
.
er
en
-p
ng
eg
go
med
som skjedde den
ekk frå å
iå
te det året han gj
rundt femti. dette hindre deg
re
ve
han. Alt som hend
å
e
gr
len
je
Likevel: Lat ikkje
ikk
til
ar
ra
gr
Sa
an
ed
du
m
at
an
k
m
vere sa
eir eller
r det er aldri sli
. Og berre glei, m
lytte eller lese. Fo
Lunde. Og
va var
“K
saman med Sara
e.
Lin
a di til Stein Erik
til
t
tid
r
de
ol
ne
lå
rh
fo
du
i
n
at
in
,
på
i seg sjølv har
ikkje
mindre frivillig
elankoli…kjensla
Line?” Det var jo
m
t
og
g
rsø
de
tte
bi
ed
m
.
ne
dei greie
m til stykket
er…
seg om når det ko
ingen aldersgrens
Line det dreidde
Det var Sara.
heilt annan
Sara som var i ein
som ikkje
Sara som det lik
divisjon enn han.
20
Av Annette Münch
Damm forlag
Presentert av Mari Nordø Pettersen
Tobias, 16 år, er på vei hjem fra en kamerat. Han småløper gjennom den mørke parken. Det regner,
asfalten skinner vått, det lukter høst av de våte bladene på gresset. Plutselig føler han at han ikke
er aleine. Er det noen bak ham?
Kaoskrigeren av Annette Münch er
en spenningsroman. Den handler om å søke
hevn. Men aller mest handler den om å ta
ansvar for seg selv og sitt eget liv.
Han øker farten. Nå hører han det. Løpende
fottrinn. ”DU!” Noen roper. Sint. Han vil ikke
snu seg, bare komme seg ut på veien. Til
gatelysene.
Han rekker det ikke. Noe treffer ham
i ryggen. Hardt. Han faller forover, skraper opp
håndflatene når han tar seg for mot asfalten.
Så er de over ham. De. Han ser ingen ansikter,
bare mørke, skjult av hetter. Men han kjenner
dem. Kjenner slagene og sparkene. Mot ryggen,
hodet, beina, armene og magen. De roper.
Roper ting som gjør at han forstår at dette ikke
er et tilfeldig overfall. Det er ham de vil ta. De
vet hvem han er. ”Nå dør jeg”, tenker han. Så
blir alt svart.
Tobias dør ikke. Han kommer til seg
selv, blåslått og bandasjert, på sykehuset. Og
fylt av bare en tanke: Han skal ta hevn! Tobias
og kameratene begynner å trene. Kampsport.
Tobias trives bedre på trening enn på skolen. Så
blir det til at det er der han er mest.
g
Jeg må innrømme at jeg ikke
forventa meg all verden da jeg begynte på
denne boka. Jeg tenkte at den nok var en slags
blanding av tøffe-gutter-slår-seg-fram-i-verden
og en pedagogisk hevn-er-ikke-det-rette-bok.
Men jeg hadde ikke lest langt før jeg fikk
problemer med å legge den fra meg. Det var
rett og slett spennende å se hvordan det skulle
gå; hvordan hovedpersonen skulle komme seg
ut av flokene han surra seg inn i. Jeg opplevde
også flere ganger å bli eitrande irritert på
Tobias fordi han kludrer det sånn til for seg
selv. Og det er jo en god ting. Bøker som
irriterer, er bøker som engasjerer.
Dette er rett og slett en god bok
som kan engasjere ulike lesere på mange plan.
Også er det jo tøft med kampsport, da!
21
ll
i
n
s
e
r
æ
v
å
l
i
t
m
For sle
er Munch
Av Charlotte Glas
g
rla
fo
n
Cappele
it Gautneb
Presentert av Mar
u
galt?
a er riktig? Hva er
for dine føtter. Hv
r
d.
ge
rå
lig
ke
sø
en
å
rd
til
ve
16 år og
å, for stolt
for liten til å forst
e,
åt
gr
å
til
potetgull, bli
r
sto
For
det passer, spise
r
nå
ke
ile til
ak
sn
n ligger
mme seng og sm
vekkerklokken. Hu t, når
rmilde, sovne i sa Samtidig er det en del
r
tte
fø
la
er
kn
vå
e
kt
Benedi
at snar
våkner.
n sover. Hun vet
hverandre når de spenning, gutter, klær og
rolig, later som hu og trykker ned knappen
ker
sø
m
so
e
nn
he
p
op
av
hun slår øynene
å reise seg.
, kommer den til
sminke…
ne migrenen
n
ne
re
ig
på vekkerklokken
ndler om smerte gt forhold
m
ha
er
t
t
De
De
k.
no
lig
de
en
Ikke mye, men ty uer seg til. Hun kaller den
et temmelig anstr
gr
gir henne og om Benedikte sliter med
hun ligger der og rt, radmager og skabbete
til
va
til moren. Moren Hun ser ikke Benedikte,
for ulven: en grås er i kjeften og asfalter.
nn
psykiske problem lv, og så har hun skapet fullt
te
se
ulv, med hvas
slipper ikke
se
g
du
,
se
nå
re
g
ba
r
de
r
se
n
ha
g
hu
situasjon blir
i dag
r
fo
øyne som sier; Je
som Benediktes
e,
r
ør
te
gj
et
å
Og
er
r.
øv
pr
lle
pi
du
g enklere
av
a
di
hv
sta
e
t
ditt og
rt, blir de
unna, samm
jeg feste i hodet
og mer komplise orens piller, og stadig
al
er
m
sk
g
da
i
,
l
in
be
m
m
ra
ise
er du
en av
din at du er en m
å snike til seg no snill. Og Mai, hun er så
banke inn i skallen re har deg selv å skylde
re
væ
å
e
er
lig
ke
ns
ba
tenker på
va
elsen at hun bare han tar
migrenejente som
lsk
re
fo
av
kt
lu
ps
y,
op
m
m
To
i
på.
hun erfarer at
år og jeg-person
seg selv; helt til
e jenter.
Benedikte er 16
for
en
kt
fry
får, også fra andr ene, og
n,
n
ne
ha
re
t
ig
de
M
g
.
se
ill
sn
ed
al
m
re
lt
væ
he
å
g
rer mye
For slem til
Benedikte føler se ger. Dumme
fra smertene, sty e hos
en
kt
flu
rin
og
fa
er
ne
e
te
pt
m
smer
rekjø
r hjem
hun gjør noen dy
Historien foregå
ir uopprettelig.
av livet hennes.
ik overfor Mai bl
sv
e.
og
r
en
ge
nn
nnen
lin
ve
t
nd
an
ha
ilelse. Men når bu
familien og ute bl e har hatt en kjempegod
ler skam og fortv uligheter opp.
fø
n
Hu
dikt
ne
Be
t også m
t er Mai.
nådd, dukker de
for
ennom 10 år. De
erdrevent, er heter for å finne sammen igjen
ov
bestevenninne gj
ke
Ik
e..
kt
di
ne
ig
Be
ul
r
M
sie
,
n”
er en
“Mai er pe
ai.
lt DØDSPEN. ”Jeg sier hun
Benedikte og M
,
men ganske enke
n”
pe
og
gg
av sty
det skrikende
merkelig blanding m på visse dager og ganske
Usikkerheten og . Det er til å
so
ru
”G
lv.
lig
se
de
g
ty
se
er
om
r å bli sett
ger.”
og behovet fo jen i: 16 år og verden ligger for
ai
M
r
lle
grei på andre da
rte
fo
r
ne
r stor
kjenne seg ig
Som bestevennin tt alt. Men, det
? Hva er galt? Fo
tter. Hva er riktig
t. Absolu
å
fø
al
til
e
lt
ne
dr
di
sto
an
r
er
fo
hv
å,
e
Benedikt
mmy. Da føler
liten til å forst
r
To
fo
ed
e,
m
åt
gr
ste
å
re
til
er før Mai blir kjæ ir byttet ut, og hun er redd
søke råd.
n bl
vil garantert
Benedikte at hu
n er god, og den
hun er sjalu.
ke
st,
Bo
in
m
e
ikk
Og
formen med korte
for å miste Mai.
å miste
e. Den er stram i Beskrivelsene er
er
les
n skal hun takle
få
da
or
r
Hv
ha
kapitler.
inne hun
setninger og korte nesten fikk vondt i hodet
sin? En bestevenn oblemer
pr
bestevenninnen
jeg
es
at
kt
di
de
ne
go
Be
så
i
r, ford
gode,
ste sider,
så stort behov fo
rlig store; så
renen. 130 lettle
begynner å bli fa i ut av dem av å lese om mig
e
innet.
an
str
eb
om
m
gd
em
un
hj
på
på
ket for jenter
r å se noen ve
er
re
m
kla
ut
e
ikk
n
hu
store at
lenger.
ler om å være
Problemene hand på fest, om
og ikke ville gå
16 år, om å ville hun og Mai bare kunne
at
egentlig å ønske
re på musikk,
s en av dem. Hø
22
være hjemme ho
Ildsang
(Bok nr. 3 i Ildvindtrilogien.)
Av William Nicholson
Oversatt av Merete Alfsen
Omnipax forlag
Presentert av Randi Helgerud
Mantfolket er på vandring. Det gamle riket deres, Aramant,er ødelagt i Grusomhetens tidsalder. De
har vært slaver i Herredømmet og har vært utsatt for mange prøvelser. De merker at noe skal skje;
Aramant er brent, Herredømmet har falt. Dette er tegnenes og undrenes tid.
Og nå er de endelig på vei mot hjemlandet.
De er cirka 20 stykker i følget. Noen har de
mistet underveis. Ira Haver er lederen deres,
denne kvinnen som har profetiske egenskaper
nedarvet fra Mantfolkets forfar ved samme
navn. Ira Haver kjenner en varme i ansiktet, og
hun vet derfor at de er på rett vei. Men det er
utrolig mange utfordringer av ubehagelig art
underveis. De blir overrumplet av røvere der
hvor bakken er tørr og full av sprekker etter
gamle elveleier. Sprekkene danner labyrinter og
det er umulig å finne veien ut.
Ira Haver og mannen hennes,
Hanno, har tre barn, Tårnfalk, Frimann og
Pinto. Tårnfalk og Frimann, jente og gutt, er
tvillingsjeler og utstyrt med en sterk, indre
kraft som gjør at de kan kommunisere på lang
avstand. Det er denne egenskapen de drar
nytte av og som stadig redder dem ut av kniper.
Ira Haver blir stadig svakere, og
alle vet at hun skal dø snart. Men hun skal
lede dem til hjemlandet først. De vet også at
Frimann eller Tårnfalk må ofre livet hvis de
andre skal overleve.
Dette er fantasy av god kvalitet.
Vi møter mennesker og fantasifigurer om
hverandre, alle med menneskelige egenskaper.
Den innerste kjerne i handlingen
er kampen mellom det onde og det gode. Det
er mye varme og klokskap innbakt i denne
trilogien. Den er meget velskrevet og ikke minst
veldig dyktig oversatt av Merete Alfsen. Den
har en suggererende kraft i seg som gjør at
leseren blir drevet med videre. Selv de som ikke
er direkte tilhengere av fantasy, må like dette!
Språket er slik at du lager film i hodet hele
tiden mens du leser!
g
Jeg tror det er en bok for alle aldre,
eldre lesere oppdager mer i teksten enn de
yngre gjør. Den første boka i trilogien er jo
for eksempel ganske samfunnskritisk. Jeg gir
bøkene min beste anbefaling!
Dette er den siste boka i
Ildvindtrilogien, og etter alle viderverdigheter,
uro og grusomheter vi har møtt, må jeg si at vi
som lesere nå lengter etter fred og harmoni for
Mantfolket. Og det oppnås til slutt i denne siste
boken. Heldigvis.
23
Svart sol
Svenne
Av Per Nilsson
etheim
Oversatt av Tor Fr
g
rla
fo
Cappelen
it Gautneb
Presentert av Mar
u
.
r boka ”Svenne”
, fo
ris, Augustprisen
teraturp
eriges fremste lit
Per Nilsson fikk Sv
d og viktig bok.
- En usedvanlig go
Av James Rollins
Oversatt av Tore Austad
Damm forlag
Presentert av Mari Nordø Pettersen
k arbeid.
enne likte praktis
dt betalt jobb. Sv
å jobbe
go
te
lik
n
ha
å snekre, og
reldreløs.
til
fo
nk
og
fli
r
år
va
17
ni
n
er
ha
Ha
le
en, skul
n din
Tenk deg at du
Hvis han tok jobb
ble født, og fare
rs.
du
dø
l
en
de
da
ut
en
de
dø
ha
n
e mye og
Moren di
. Det er
g få reise mye, les
mmet i en ulykke
leg
ko
til
om
pp
tto
le
ne
.
r
Al
ha
snille.
ckeman
ndt deg. Alle er
samtaler med Da
eman: Jeg
mange voksne ru
en din tar
sier selv om Dack
nn
ne
ve
en
ste
Sv
be
til
ne
re
ld
eg. Jeg
re
m
Fo
l.
rre
ve
na
vil deg
n ville ikke
, omsorg og
Ha
bo
å
n.
d
ha
ste
på
et
lte
g
de
sto
e eller to, og jeg
voksne
seg av deg, gir
nt han bare en tim . Var han en
mistet det faste,
kje
du
e
r
dd
ha
ha
el
ev
Lik
trygghet.
stor og
til å følge ham
et ditt. Sorgen er
var allerede klar
som var lett
holdepunktet i liv
en et menneske
m
i,
Ne
n?
an
llm
tro
vanskelig.
n til Svenne eller
å tro på.
Det var situasjone tige navnet
var pratsom og
rik
t
de
Nils Dackemann
r
va
m
so
,
on
ss
,
en
en
Sv
r respekt for
rd
rik
sto
ve
i
ed
te
Fr
var jeg alene
de, og han vis
så
en
,
er
Ja
rm
voksen.
n:
sja
ha
r
sie
hans. Selv
let Svenne som en
begynnelsen,
nd
ha
fra
be
lt
n
he
l
n
Ha
.
ge
ne
en
Sven
enne. Selv om ha
for mamma var en fløyet sin vei også.
meg”, tenkte Sv
te
lg
t
va
de
n
re
an
at
tte
nt
”H
fa
jø
rde ha sk
og nå hadde
hadde fylt 17 år,
tenkte at han bu
i
Selv om Svenne
rn. i ettertid
t var noen ugler
ba
e
De
.
lit
te
et
m
m
ste
so
e
let
ikk
nd
m
ha
so
e
be
e
no
r
bl
va
følte han at han
prate med
esielt damer, ville
mosen…
r
r nazist. Hitler
fo
g
se
Alle de voksne, sp
t
re
Nils Dackeman va
n og bekym
ha
på
nd
sy
at ikke alt
es
nt
e
han, sy
n. De ville ta
t. Og signalen på
ha
zis
ed
na
m
r
så
gå
og
r
le
ul
va
gjorde
små drypp. Det va
hvordan det sk
det skulle, kom i
at
ytte han. Alt dette
m
sk
de
so
or
be
r
gj
va
og
m
n
so
ha
g
t var tin
hånd om
voldsepisoder. De
fanget.
hjem,
g
en
se
ise
no
re
lte
fø
og
n
ne
an
tte
m
en
slu
g
at Sv
t lyst til å
t en hyggeli
Svenne fikk mes
eman på
En dag dukket de
han. En litt
t
he
gang klarte Dack
te
an
es
em
en
ck
er
Da
hv
ls
Ni
en
.
m
ne
som hadde
t
en
Sv
de
s
opp ho
åte å forklare
m
nom da Svenne
in
lig
re
er
ba
nd
ru
m
fo
ko
n
en
ne ble nærmest
eldre mann. Ha
ke troverdig. Sven katastrofe.
t som han hadde
ns
se
ga
hu
d
i
e
jed
m
sk
em
hj
var en tur
tok Svenne
måtte ende i en
Dackeman hilste,
hypnotisert. Det
ens
, om
ikk
lit
arvet etter faren.
po
beskriver nazism
om
ne
t
en
ke
Sv
. Han snak
Den viser
.
nn
et
fu
gh
m
di
sa
er
ne
ttf
alvorlig i hånden
ler i et moder
ansvar, om re
na
ta
å
sig
re
om
fa
n, bite
,
in
ør
g
pr
se
op
å gjøre
n smyge
så fortalte
dan nazismen ka
stemme selv. Og
or
er den
be
hv
e
en
nn
ut
ku
ss
å
De
.
m
om
rk
og
en akkurat so
vokse seg ste
rd
og
ve
i
st
e
fa
en
g
ed etter
al
se
m
r
ig
va
e er ferd
han at han
nde, en bok du ikk
ne
en
sp
la
.
vil
Svenne
dde en kjempe
siste side.
Nils Dackeman ha
hjelp til hagete
ng
tre
n
Ha
.
ge
ha
r
med en sto
enne en
hold og tilbød Sv
arbeid og vedlike
24
Hun løper ned de smale tretrappene, skyver det forseggjorte forhenget til side og styrter inn i
tempelrommet hvor røkelseslukta har veket plassen for stanken av død. Hun må ut. Bort fra det
skrekkelige synet i rommet ovenpå. Bort fra de avhuggede lemmene stablet langs veggene. Bort
fra den gale munken med den bloddryppende sigden. Der! Utgangen. Men idet hun stopper i
døråpningen for å få igjen pusten, splintrer treet i karmen ved siden av skulderen hennes. En kule!
Noen skyter! Hun kaster seg tilbake inn i mørket; akkurat idet bygningen på den andre siden av
plassen eksploderer i et flammehav…
g
Lisa, høyt respektert medisiner og forsker, har
havnet oppe i noe hun ikke har forutsetninger
for å takle. Da er det godt å møte en topptrent
spesialagent!
Jada, dette kan virke som nok en
thrillerklisjé. Men, fy søren, så spennende! Og
ingen kan komme og påstå at ikke plottet er
originalt!
Hvor mange actionbøker har dere
lest om kvantefysikk og nazistenes rasehygiene
i det siste?
Engelsk
Eg lærer meg engelsk
Berre for at eg skal seie:
”Hello, baby!” til deg
når du kjem forbi
på rulleskøytene dine.
Og når jakten på sannheten tar oss med fra
Himalayas is-kledte topper, via Sør-Afrikas
dirrende hete naturreservater, til mørke
antikvariater i København, blir det i alle fall
aldri kjedelig!
Boka krever en trenet leser. Kvantefysikk er
ikke lett tilgjengelig stoff selv når det forklares
i et såpass greit språk som her, men for
realfagsgutta, må jo dette være midt i blinken!
Fra diktsamlinga Katten til Ivar Aasen møter
hunden frå Baskerville
Ragnar Hovland
Det Norske Samlaget
25
t
e
d
t
a
e
t
li
å
s
r
le
å
Kva t om du seier
knuseret på det?
namn
u
d
Av Bjørn Sortlan
g
rla
fo
g
Aschehou
rt
ra Grønborg Aube
Ve
av
rt
te
Presen
tter har sagt:
nen, tidligere forfa berre kjærleik og død”.
an
en
m
So
.
pt
Boka går dy
rleik og død,
tte som gjeld, kjæ
jen og
“Til sist er det de
e la vær, ringer ig
er treffes
en han klarer ikk
M
sid
om
og
m
de
so
i
en
la
gå
faren til Niko
skikkelig på
er
er
t
,
De
jen
ig
st.
fe
på
Markus er
e til å si noe
hun
de på kafé.
han kommer ikk
kafémøter. Men
har festen, men og det er gratis alkohol;
Han får til noen r og er veldig
p,
op
er
kk
ge
masse
om de du
ng han rin
Det er en kul fest,
ringer aldri. En ga det kan hun ikke, kan ikke
så yes, de er der.. uelle typer: Forfattere,
at
n
hu
r
sie
,
let
forkjø
llekt
e, enda hun
folk, mange inte Markus slentrer rundt,
t er farlig for henn de møtes,
de
at
,
et
itt
sm
i
lk.
bl
le tatt. Når
kunstnere, filmfo n Ingrid. Hun sitter alene
e syk ut i det he
ikk
s
re
ha
hø
r
se
r
Så
ringer under
ha
t.
prater lit
ng genser. Hun
d trøtt ut. Mørke
lti
tra
al
er
n
un
br
hu
r
en
se
i
,
vipper.
tiden. Men omsid
og røyker; tynn
. Hun røyker hele kter, og Ingrid og
lange, mørke øyen dre
ne
en
ne
m
t
øy
de
ho
på
ikke hår
arkus fru
n ingen an
bærer maset til M em.
på en måte neste mer enn
Hun ser trøtt ut
hj
er,
en
kk
m
va
m
lig
sa
r
de
er dø
han gå
gynnelsen, for
gjør på fest. Hun arkus går bort, bommer en
dette er bare be
Og
så syk
M
.
or
k. Hun er faktisk
Markus
Sinéad O’Conn
aner, Ingrid er sy
vi
akker en stund,
m
sn
so
De
e.
nn
a.
kt
he
røyk av
dø.
n er helt he
at hun snart skal
en så vakker, ha
rste år
har aldri sett no
fø
er
t
De
år.
19
Markus er
tisk nydelig
gs ventejobb
Dette er en fantas synsvinkel.
e. Han har en sla
s’
ku
ar
M
fra
etter videregåend nte av livet. Han stuer
tt
ve
bok, hele tiden se lsket, og han får livets
på flyplassen, i på terrorisme, sier han.
re
fo
lig
litt
er
Han er døde
i ansiktet. På sin
bagasje; forebygg ikk type, uredd, en som
virkelighet smelt åte prøver han å ha
e
rd
kv
ha
t
lit
en
er
,
s
sgjerrig
Marku
kkas-m
et. Han er ung, ny
ungdommelige kje til seg selv at sykdommen
surfer gjennom liv
r
sie
n
Ha
er.
pp
skyla
lig.
hele tida er han
glad og alminne rteller at hun skal til Oslo
sikkert over. Men spørre, verken
r
gå
es
nn
fo
he
id
gr
In
henne, tør ikke
er livredd for
morgen, at hun
redd for å miste eller om hvor syk hun er.
hun
r
pe
hå
med fly mandag
r
re
ste
ba
re
er
e boka,
flyet land
om de er kjæ
rkt inntrykk i denn den litt
å fly og hver gang t. Markus får en genial
ste
så
ør
gj
m
so
t
s,
ak
De
ku
ev
ar
gl
M
en
r
av
er
n
ha
stu
r han
at hun
skildringe
fferten hennes nå
t den fatale,
er for det første
e typen. Så er de
idé. Han finner ko gen, åpner den og putter
pn
–å
pp
r
kja
,
te
or
m
surre
relskelsen og ette
bagasje mandag har, og en beskjed: Ein
n
e skildringa av fo
ge
nd
llin
tte
se
rte
n
be
Fo
ha
t.
n
re
t store alvo
inn et lite iko
turen… og
de
fly
ed
ile
m
he
et
r
øt
de
m
t
un
er
g
hv
engel passa på de
ekte.
er imponerende
ist og kort,
sitt mobilnummer. grer han og vet selvsagt
t er poetisk, pres
ke
rå
Sp
an
å
rp
Boka går
te
er.
Et
or
af
et
erraskende m
noe sånt. Han
r
ov
,
fo
t
tte
ag
flo
sagt:
ps
ed
op
m
i
.
bl
ere forfatter har
skal ringe
at han kan
venter på at hun onar…
m en annen, tidlig
n
So
død,
ha
.
,
pt
og
id
dy
ik
gr
In
rle
ler
kjæ
goog
som gjeld,
av tause telef
tte
g
de
to
t
t
Ei
de
n.
er
t
se
sis
us
“Til
Ingrid Rasm
r hun, takker for
Men endelig ringe er distansert.
n
hu
s,
vil treffe
englevakta. Han
26
Kunstdetektivene:
Paris-mysteriet
Av Bjørn Sortland
Aschehoug forlag
Presentert av Vera Grønborg Aubert
Det fengende med disse bøkene, ligger i tegneseriepreget. Det er nok det som gjør serien så lesbar
for mange aldersgrupper.
Bjørn Sortlands serie om Kunstdetektivene
er kommet til bok nr 8. Denne gang foregår
handlingen i Paris. Utgangspunkt for bøkene
er at en familie, mor, far og tre barn, med
det solide, norske navnet Bergvik, drar på tur
rundt i verden. I utgangspunktet er altså dette
reisebøker, men det eneste som minner om
reiser, er at familien befinner seg på et nytt sted
i hver bok. Handlingen er krim.
Hovedpersonen, David, elsker
Tin-Tin. Han ligner i grunnen selv også i de
tegneserie-inspirerte illustrasjonene. Og
handlingen er kjapp og uten mye utenomsnakk,
enkel og banal.
Familien Bergvik har en utrolig
evne til å rote seg bort i mysterier. I hver bok
oppsøker de kjente kunstverk, av ren (foreldre)interesse. Men så støter de på noen skumle
forbrytere, mer og mindre de samme hver gang,
først og fremst hovedforbryter Stig Svartvik med
slekt og venner. Svartvik er en storskurk som
stjeler kunst. Etter at familien har møtt skurken,
skjer ting i et forrykende tempo: Noen stjeler,
noen fanger David eller søsken, de blir bundet i
biler eller innestengt i hus som øyeblikkelig skal
sprenges. Det er full action, ganske skummelt
og alt ender godt, eller nesten, ikke alle skurker
er tatt, noen kommer seg unna, så det er klart
for neste bok.
altfor skumle til at de egentlig er morsomme.
David, blir så klart mistenksom, som den
oppvakte gutten han er. Han rapper en
konvolutt fra scooteren til en av klovnene, den
inneholder uforståelige kodetall og tidspunkter,
- og tro det eller ei, plutselig oppdager de
en tilskuer som er en av Svartvik-damene. Vi
er i gang. Selve kuppet skal skje på Picassomuseet. David blir gjenkjent, dopet ned – og
hvordan skal dette ende...
Enkelt, morsomt, farlig og full fart.
Det gjenkjennelige mønsteret fra bok til bok gir
en forutsigbarhet som gjør at det er lett å lese
bøkene. Det er barna mot de voksne, David mot
Goliat, dumme skurker og udugelige politifolk.
Man kunne frykte at David og co
skulle få store psykiske traumer av alle de
skumle opplevelsene de er igjennom i bok
etter bok. Men neida, de bare reiser seg og går
videre, akkurat som i et dataspill, nytt liv. Og
det er kanskje også en gjenkjennelse som gjør
bøkene underholdende.
Bjørn Sortland er opptatt av kunst
i de fleste bøkene sine. Men kunstfokuset
drukner litt i ”Kunstdetektivene”. Det blir en
kulisse. Det viktigste her er handlingen; litt
Hardy-guttene, litt Pelle og Proffen, litt Donald.
Man vet hva man får, hvordan det går, og det er
det man vil ha. Og kanskje husker leseren et og
annet kunstverk etterpå også.
g
I Paris oppsøker David og søsken
kunstmuséer, og hvert sted møter de noen
merkelige klovner som underholder utenfor,
mistenkelig harde i blikket, kalde i smilet og
27
Marg & bein-serien
Happy
Av Linn T. Sunne
Samlaget
Elvis Furset
Presentert av Stig
u
ass?
flyttar til ein ny pl
e historier når ein
ny
ed
m
ha
å
t
eit
je gr
lyge litt? Er det ikk
Gjer det noko å
?
liv
tt
ny
eit
g
se
e
-Når ein skal skap
ara Mo.
-Eg veit ikkje. Sv
du har bilete av
petter
-Veit du ikkje om
sken og kikkar op
t.
de
Mo står i bladkio
blar i
eitt magasin og
broren din?
som kom inn frå
hyllene. Tar ned
d eitt anna.
ne
r
Ta
s.
Det var Mathilde
as
pl
på
ke
måte.
ba
til
t
de
Legger
ålet på ein spiss
k disken,
ama som står ba
a. Ho stilte spørsm dde på det som Mo
kd
sid
os
Ki
ar
rk
et pi
heilt tru
er liksom at blikk
Som om ho ikkje
kremtar. Mo kjenn
nkt å
te
r
ha
o
M
at
.
ho
r
Trur
fortalte
sikkert leite ette
henne i nakken.
har jo ein
-Jau, men eg må
s.
mme kjerring! Ho
lei
m
Du
?
fra
et
a
ad
ng
bl
tti
å
fly
v
ele
stj
ikkje lo
l rot etter
l i veska. Er det
det. Det er ein de
hundrekronarsete
pe det,
kjø
al
sk
ein
r
fø
o.
Og
vil ha
Svara M
r. I bladkiosken.
sjå kva blad ein
Så no står ho he
lete
bi
eit
r
te
et
r
?
ita
kje
r
Le
kans
e av Marco.
tt blad. Det ha
let
ny
bi
r
eit
te
d
et
r
ne
r
ta
ta
lei
Ho
Orlando
ikkje har.
forsida. Ho likar
av den broren ho
en
M
e.
åt
Orlando Bloom på
m
l
ku
n er pen på ein
ed Mo i boka
Bloom. Synest ha
er ute etter
Slik er det fatt m
ny
er ute etter. Mo
ho
n
har flytta til ein
o
det er ikkje ha
M
Linn T. Sunne.
av
y
a,
.
pp
co
gn
ar
lø
Ha
e
M
nn
av
eit bilete
ikkje slutt med de
r fortalt om til
plass. Og det er
Marco, som ho ha
enninnene at
er i
m
so
co
ar
rtel også klassev
M
fo
e.
o
en
M
.
nn
ni
tru
en
ein
ev
å
ss
m
m
er motefotograf
alle dei nye kla
r nede. Marco so
er heime fordi ho
de
r
je
re
ikk
de
dre,
a
or
stu
m
m
So
løgna tek den an
Australia.
hattan. Den eine
an
holde
M
å
o
på
M
r
e.
fo
leg
e.
i
ev
skal bl
berre smilt
eit svare str
t
Ho
?
de
ir
kk
bl
kje
tt
r
va
slu
n
til
og
Om ha
løgnene varme.
a”,
hennar.
maska oppe og
r
som tek ”tweens
va
Han var jo broren
t
De
Happy er ei bok
m
nokon søsken?
do
du
rn
ar
ba
-H
om
ell
g midt m
ut i
e som befinner se
g
te.
ss
se
ur
r
de
sp
ke
ek
m
so
str
i
e
de
nn
Ha
kornet, der
or. Svara Mo.
og pubertet, på
-Ja, eg har ein br
p your nose”
?
den spirande ”u
du
n
om
en
ell
m
re
n eld
ennet
ha
sp
r
t å vere
-E
Mo.
arrogansen og de
n er 21 år. Svara
nande tenårings
ha
,
lik
-Ja
sårbar.
uleg grunn til
vore for den
For Mo har all m
e det berre ikkje
all
dd
Ha
e boka. Mo har
e mora si i denn
kn
nan
sa
.
an
å
in
ist
ein
Kr
te
til
e
ur
m
m
dum
han? Det sp
å lyge seg fra
av
til
e
n
let
un
bi
gr
eit
eg
du
ul
e.
m
nn
-Har
Kristin! Kunne
n som er rundt he
dumme, idiotiske
virkelighet enn de
ho om. Pokkers
ften sin?
ho ikkje holde kje
28
Av Arne Svingen, Ingunn Aamodt og Jon Ewo
Damm forlag
Presentert av Mari Nordø Pettersen
Det løper en iling fra korsryggen opp til nakken. Huden kribler idet hårene på armene reiser seg.
Mørket i krokene virker tettere. Vindusflatene er tomme åpninger ut mot det ukjente. Sofaen er ikke
lenger en trygg krok. Stua er blitt større. Tommere. Kaldere. Hva som helst kan skje. Hva som helst
kan komme…
g
Mange av dere vet at jeg ELSKER å lese grøss!
Det er ingenting som slår opplevelsen av å bli
fullstendig oppslukt av ei bok. Å ikke kunne
legge den fra seg, å ikke kunne sove, spise, gå
ut før boka er slutt. For meg er det spenning,
gjerne av den blodige typen, som treffer best.
Og det er jeg i alle fall ikke alene om!
Grøss er den genren som
erfaringsmessig får flest unger i gang med å
lese. Spesielt de mest motvillige. Og hipp hurra!
Nå har det kommet en ny serie! Marg & beinbøkene skrives av de etablerte forfatterne Jon
Ewo, Arne Svingen og Ingunn Aamodt.
Og her er det grøss så det holder.
Det er heslige spådamer, levende lik, tomme,
mørke hus og alltid er det like før…
Disse bøkene er beregna på
mellomtrinnet, så hvorfor har jeg dem med
for ungdom? Det er fordi grøssere har et unikt
utgangspunkt. De fungerer på tvers av alder.
Gode grøssere for mellomtrinnet kan utmerket
godt brukes som lettlestbøker på videregående.
Det har jeg personlig erfaring med. Elever som
har problemer med å lese, ikke er sterke i norsk
eller sliter med motivasjonen, sluker enkle
grøsserbøker og finner stor glede i det. Og vil
ha mer!
Grøssere har vært en uglesett genre.
Det forventes at en vokser fra dem. At lesinga
utvikler seg i en bedre, mer godkjent retning.
Denne forventningen synes jeg ærlig talt vi får
se til å legge av oss.
Jeg er bibliotekar. Jeg driver med
lesestimulering. Jeg leser MYE! Og jeg har, som
dere har skjønt, på ingen måte vokst fra grøss.
God grøss er like høyverdig
litteratur som god romantikk og gode
oppvekstskildringer. Vi må jammen unne
elevene og ikke minst oss selv disse
leseropplevelsene.
29
Det mangler en
terning
ell
Av Johanna Thyd
i Øvergaard
Oversatt av Kirst
Damm forlag
ndi Helgerud
Presentert av Ra
Romeo og Javeria
Av Ingunn Aamodt
Omnipax forlag.
Presentert av Randi Helgerud
u
dem når de sa:
ltid trodde hun på
Al
.
m
de
på
e
til å ordne seg”.
dd
Puck tro
er: ”Alt kommer
ell
”,
jen
ig
e
nd
”Det skal ikke he
rn, får vi blant
Om Puck som ba
,
ør
gj
g om kvelden
lst
se
r
he
at hun legge
art barnesinn
re
rb
hø
så
t
et
ne
t
an
de
l
ve
Og det er
gler og
r på senga. En
a og pappa kran
en ring av kosedy
m
i
am
ne
m
en av
in
or
hv
em
ig
i et hj
. Samtid
tidig hører hun lyd
ikker ofte og mye
mmer.
gghetssirkel. Sam
Dr
try
ste
er.
te
ikk
sin
dr
a
og
n
pp
at
de
pa
er, høylydt pr
aen. Han er
sk
pp
fla
pa
og
te
et
s
les
as
”d
ku
gl
n
Og
.
dne seg”
er. Han
er pappa de
t kommer til å or
e i barnebursdag
al
og
ng
en
ko
jen
er
ig
”M
m
om
so
e
.
n
m
at
pappae
Det sam
til å lage m
ikke skje igjen!”
n er kjempegod
al
sk
ha
og
,
lle
on
try
n
lss
ka
Karl Ni
tøff”, sa idioten
om igjen.
fest, røyker og
”Pappaen din er
det grann.”
lle
try
e
Puck, 16 år, er på
ikk
n
ka
in
”M
uel.
.
29
er
e
i numm
, ”snakk
mpis med Eman
noe annet”, sa jeg
er vin. Hun er ko
ikk
kje
icke,
dr
ns
M
i
ka
a
n
lsk
ka
re
an
fo
”H
nner. Hun er
ve
de
go
”…
mma
er
nn
De
så
pp
n har en la i lo
med Gud, og
ten i bandet. Hu
tis
skal
ar
n
ng
hu
sa
om
å
r
. Hun lure
n egentlig
en e-postadresse
hos
eller Petra som hu
r
,
ed
bo
m
ck
e
Pu
ikk
m
a
so
m
ed mam
pappaen sin
på boligfeltet m
skrive. Skrive til
ldig.
heter, vokser opp
denne
r
lle
m hun savner ve
rte
so
fo
og
m
r,
so
ge
ck
len
Pu
m
er
de
t
De
og pappa.
jene forstår
på og mellom lin
har skrevet en
historien, og både
hva som
og
,
de
ho
Johanna Thydell
seg i Pucks
omsroman om
gd
vi hva som rører
un
og realistisk
es liv.
d
nn
go
he
i
et
te og
eg
og
m
n
ilie
skjer i fam
rmidler på en ek
etter hvert
rlig tema. Hun fo
vo
s en
kjent med henne
al
ir
ho
et
bl
og
Vi
rn
r
ba
fo
nkene hos et
ta
. Vi forstår hvor
e
m
åt
fra
m
er
ig
rid
rd
sk
ve
ro
n
tro
et drikkep blem
som fortellinge
e vil at noen skal
vokser opp med
m
ikk
n
so
g
hu
r
rin
fo
nå
or
te
hv
,
tverr.
hun er taus
drivende godt og
ppa. Hun har et
for hun er sint og
or
pa
s
hv
ho
og
r
tlig tale.
næ
e
komm
rmidler
k med mye mun
det til tusen og fo
gdommelig språ
sla
un
se
passer best
lel
fø
ka
er
bo
i
ka
e
Bo
beskrivelsen
og føle på!
iljø
ta
m
å
og
til
a
er
m
m
Te
so
stemninger
egående skole.
ksler romanen
for elever i vider
Kompositorisk ve
i
,
rn
ba
m
år, og Puck so
mellom Puck, 16
rn og
l. Og både som ba
tte
pi
annethvert ka
var en film
et
liv
at
g
di
sta
Puck
tenåring, ønsker
.
ng
di
en
y
pp
ha
med
30
Ingunn Aamodt har hatt lyst til å skrive en skikkelig kjærlighetshistorie,
– det er jeg helt sikker på! En historie hvor man går gjennom ild og
vann for kjærlighetens skyld.
Aamodt tar opp et svært aktuelt tema
som vi stadig hører om, kjærlighet på tvers av
religion og kulturell tilhørighet. Det blir rett og slett
ganske kronglete, og jeg syns forfatteren får fram
denne konflikten ved å konkretisere den helt ned
til detaljnivå i denne lille romanen.
Jeg greier imidlertid ikke helt å tro på
disse personene Det virker noe overdrevent og
klisjéfylt. Det er en nydelig kjærlighetshistorie, på
en måte for vakker og altså for utrolig, nesten som
i eventyret.
Handlingen forgår i Norge, og det virker
litt søkt at Javeria går på Verona videregående
skole, at de skal møtes i Lorenzoparken. Forfatteren
har antagelig valgt dette for å tydeliggjøre
forbindelsen til Romeo og Julie som utspilte seg i
Verona.
Den virkelige Love Story, som alle kjenner, er
historien om Romeo og Julie. Og når Aamodt kaller
sin historie Romeo og Javeria, er parallellen helt
klar, og vi er på en måte litt forberedt! Vi er litt
forberedt på den håpløse og umulige kjærligheten.
Aamodt velger en ganske original
innfallsvinkel! Vi møter Romeo ute i feltet sammen
med kameraten Thomas, og feltet betyr her at
Thomas og Romeo er ute og forkynner Guds
ord. De tilhører nemlig Jehovas vitner. Det er like
oppunder jul, og i nesten alle vinduer henger
det lysende julestjerner, som er et ”Satans
symbol” for Jehovas vitner. De mener at all
glitter og stas i forbindelse med julefeiringen tar
oppmerksomheten vekk fra Jehova. Og derfor feirer
de ikke jul.
Men så kommer de til et hus som ikke
har noen julestjerne, og hvor en pakistansk gutt
åpner døra. De blir bedt om å komme inn og det er
her det skjer…
For ned trappa kom ei jente på hans
egen alder. .. Hun var høy og rett i ryggen... Romeo
ble våken på et øyeblikk – han mistet nesten
pusten.
Vi snakker om forelskelse ved første
blikk. Og det er gjensidig.
g
Det er en lettlest og fin liten roman,
under 100 sider, som sier noe om kjærlighetens
vilkår når man kommer fra helt ulik religiøs og
kulturell bakgrunn. Den passer for hele skalaen av
ungdom.
Romeo og Thomas får lov til å komme
tilbake dagen etter. De har nemlig hatt en livlig
diskusjon med Hamid, sønnen i huset. Romeo satt
for det meste taus, mens Thomas førte ordet.
Javeria er muslim og har ikke lov til
å forelske seg. Hun skal gifte seg med en som
foreldrene plukker ut til henne når den tid kommer.
31
a
i
r
e
v
a
J
g
o
o
e
m
o
R
t
Av Ingunn Aamod
g.
Omnipax forla
ndi Helgerud
Presentert av Ra
u
lt sikker på!
det er jeg he
rlighetshistorie, –
kjæ
g
eli
ikk
sk
en
skrive
har hatt lyst til å
rlighetens skyld.
Ingunn Aamodt
ild og vann for kjæ
m
no
en
gj
r
gå
man
En historie hvor
Thomas
este taus, mens
eo satt for det m
m
Ro
kjenner,
ve Story, som alle
førte ordet.
og har ikke lov
Den virkelige Lo
når
Og
.
lie
Ju
Javeria er muslim
og
eo
m
Ro
ed en
om
n
rie
,
er histo
Javeria
n skal gifte seg m
historie Romeo og
å forelske seg. Hu
sin
r den tid
til
r
nå
lle
e
ka
t
nn
t
lit
he
od
e
m
til
åt
Aa
ne plukker ut
vi er på en m
re
og
ld
r,
re
fo
kla
lt
m
so
he
n
er parallelle
den håpløse og
litt forberedt på
kommer.
forberedt! Vi er
.
en
et
et svært aktuelt
umulige kjærligh
ke original
Aamodt tar opp
t velger en gans
på
od
m
Aa
t
r om, kjærlighet
Romeo ute i felte
m vi stadig høre
er
so
øt
t
a
m
De
m
Vi
t.
te
l!
he
ke
rig
in
innfallsv
kulturell tilhø
, og feltet
ns
s av religion og
sy
meraten Thomas
er
ka
tv
jeg
ed
og
m
e,
en
et
gl
m
m
sa
tt ganske kron
meo er ute og
sle
Ro
og
og
tt
as
re
å
ir
d
om
bl
ve
Th
en
betyr her at
mlig Jehovas
m denne konflikt
ord. De tilhører ne
forfatteren får fra
ljnivå i denne
le
ta
al
de
n
til
ste
forkynner Guds
d
ne
ne
i
lt
og
he
oppunder jul,
konkretisere den
vitner. Det er like
julestjerner, som
.
de
en
en
an
m
lys
t
ro
e
de
lill
er
tid ikke helt
De
vinduer heng
r Jehovas vitner.
Jeg greier imidler
fo
l”
bo
m
sy
e
s
an
er et ”Sat
lse med
ne Det virker no
og stas i forbinde
på disse persone
er
tro
lig
itt
å
de
gl
l
ny
al
en
at
er
er
men
n vekk fra
sjéfylt. Det
oppmerksomhete
er og
overdrevent og kli
kk
va
r
fo
e
åt
m
julefeiringen tar
istorie, på en
de ikke jul.
sh
r
et
ire
gh
fe
rli
r
t.
rfo
kjæ
re
de
ty
Jehova. Og
som i even
de til et hus som
r utrolig, nesten
Men så kommer
tansk altså fo
kis
rgår i Norge, og
pa
fo
n
en
ge
or
lin
hv
Hand
lestjerne, og
ju
en
no
r
n
r på Verona
in
ha
e
e
m
ikk
søkt at Javeria gå
dt om å kom
t
be
lit
r
ir
bl
ke
vir
De
t
.
ra
de
dø
skal møtes i
gutt åpner
nde skole, at de
…
åe
jer
eg
sk
er
t
vid
de
r
gelig valgt
he
er
ns
og det
rfatteren har anta
ei jente på ha
Fo
m
n.
ko
ke
a
ar
pp
op
tra
nz
d
re
Lo
For ne
delsen til Romeo
deliggjøre forbin
og rett i ryggen...
ty
y
å
hø
r
r
fo
va
n
tte
de
Hu
..
.
egen alder.
– han mistet
ilte seg i Verona
n på et øyeblikk
og Julie som utsp
Romeo ble våke
e
fin liten roman,
nesten pusten.
relskelse ved først
t er en lettlest og
fo
De
om
r
ke
etens
ak
sn
Vi
noe om kjærligh
ig.
0 sider, som sier
sid
10
r
en
s og
de
gj
iø
un
lig
er
t
re
de
ik
blikk. Og
er fra helt ul
aen
r når man komm
al
kå
sk
vil
le
he
r
fo
er
runn. Den pass
as får lov til å
kg
om
ba
Th
ll
re
og
ltu
eo
m
ku
Ro
r nemlig hatt
gen etter. De ha
av ungdom.
komme tilbake da
en i huset.
nn
sø
,
id
m
Ha
ed
nm
en livlig diskusjo
32