Nord-Aurdal prestegård Aurdal er det gamle bygdesenteret for Valdres. Her står fremdeles de gamle sveitserhusene i skjønn forening: en prestegård, en sorenskrivergård og en skysstasjon. Vi ble tiltrukket av prestegården. En høyreist bygning med snekkergleder over to etasjer, som stod ferdigmalt til sankthans. NORD-AURDAL:Vi hadde hørt om stillasene, men de var som sunket i jorden, og gresset – ja, det var sommergrønt da vi svingte inn på tunet, på årets lengste dag. Det herskaplige inngangspartiet med treskurd over to etasjer var et skue. Og vi skulle ikke vente lenge på trammen før dørene åpnet seg til en bolig med høyde under taket og tre stuer på solsiden. Ann Hilde Øigar- Sigrunn Berdal Kulturhistoriker, har skrevet flere lokalhisto riske bøker og artikler. Arbeider med informa sjon, arkiv og historiske kilder i Opplysnings vesenets fond. [email protected] i Valdres Utgangspunktet: Den forrige verandaen med flatt tak hadde råteskader og måtte rehabiliteres. På verandaen i andre etasje har Anne Hilde og Trond utsikt til Aurdal kirke og gårdsbruket, som er solgt. Før Valdresbanen ble bygd i 1906, var Aurdal sentrum i Valdres. I Aurdalsbyen er Nord-Aurdal prestegård en blant flere store bygninger med sveitserstil. Opplysningsvesenets fond anvender hvert år store summer knyttet til vedlikehold, drift og oppgraderinger av sine presteboliger. For 2013 utgjorde dette ca. 86,3 millioner kroner. 58 av fondets boliger ble i 2013 rehabilitert for mer enn 300 000 kroner. Nord Aurdal prestegård i sine velmaktsdager 1827–1830. Fortidas historier om ball i prestegården og langpipe på prestens kontor er festet til dagens. Det lokker latteren frem. Trond og Anne Hilde Øigarden betrakter et gammelt bilde av prestegarden.Verandaen er blitt som et bånd med blonder. den smiler. Hun er prost i Valdres og gift med ornitolog Trond. Sammen har de tre barn. To døtre har flyttet ut, mens Halvor på tretten bor hjemme.Vi går gjennom bygningens rikelighet. Prost eller prest, de var øvrigheter i bygda, og embetsboligene var innholdsrike. Her finnes konfirmasjonsrom, bispeværelse, prestekontor, rullerom og pikeværelse. Det er en fryd å gå over tersklene. Mye er forandret, men Anne Hilde kan kunsten med å kombinere gammelt og nytt. 46 · Kulturarven nr. 69 · september 2014 Kontinuitet – Etter å ha flyttet en del som prest og bodd i ulike tjenesteboliger, synes jeg Nord-Aurdal prestebolig er noe som topper, sier Anne Hilde. Selv om hovedhuset er oppført i 1887, kan man trekke prestegårdens linjer langt tilbake. Den er bygd på samme grunnmur og med gjenbruk av det beste materialet som fantes i den forrige, sier Trond. Og i den gamle kokkelerte Hanna Winsnes på kjøkkenet. Hun var gift med sogneprest Paul Winsnes, som var prest i Aurdal Et bygningsgrep og en tilbakeføring Presteboligen eies av Opplysningsvesenets fond. I Ovfs arkiv er husets historie dokumentert. Her kommer det fram at det gamle inngangspartiet, med flatt tak, skapte problemer om vinteren. Da ble gulvet nediset og farlig, i tillegg var det råteskader. Leder av Opplysningsvesenets fonds bygningsforvaltning, Trond Sundby, sier at de uansett måtte ha revet deler av inngangspartiet ned. – Av gamle fotografier så vi at vi kunne gjenoppbygge husets originale veranda, hvor sveitserstilen blom- stret.Vi fikk tips om at skysstasjonen Frydenlund i nærheten var fra samme periode, og så ut til å ha like detaljer.Ved sammenlikning av gammelt foto viste det seg at detaljene var slående like.Vi tok utgangspunktet i den gamle steintrappa på presteboligen, som viser opprinnelig dimensjon på sveitserstilverandaen, og kopierte alle detaljer over fra Frydenlundgården.Vi er derved rimelig sikre på at vi har belegg for denne tilbakeføringen, historisk sett, sier han. Når vi sammen med Trond og Anne Hilde beveger oss ut på den nybygde verandaen i andre etasje, som ble omtalt som lufteveranda, forteller de at spilene til det gamle sveitserreisverket ble funnet lagret på loftet. Det var en bonus. Hus og hage Ovf har påkostet prestegården betraktelig. Ikke bare er sveitserverandaen tilbakeført, men store deler av en hageplan med bekk og bro er virkeliggjort. Familien Øigarden har levd med oppgraderinger både ute og inne over flere år. Resultatet er de godt fornøyd med. Kronen på verket, og nyeste tilskudd, står i hagen. Bidrag til lysthuset de ønsket seg, fikk de fra venner da de hadde femtiårs kalas. I lysthuset kan man godt slå seg til ro, en ettermiddag – og håpe at fossekallen gjør visitt. – Ja, den har vært her, sier Trond. Det ble et blinkskudd og et høydepunkt for ornitologen.  Alle foto: S. Berdal og Ovf bildearkiv Kulturarven nr. 69 · september 2014 · 47