24 NR. 86 - ONSDAG 3. NOVEMBER 2010 Et fyrverkeri av e For et kor! For et trøkk! Og for noen solister Corona har! Tekst: Mariann Torsvik Foto: Kari Tveøy Det er siste dag i oktober. Halloween. Men det er ikke antydning til verken knask eller knep i Bjertnesaulaen. Dørene lukkes. Lysene slukkes. Koret toger inn i aulaen. Corona. Som bare gir én konsert hvert år, og som alltid spenner forventningene våre litt ekstra. «Blame it on the Boogie» • Hva: Konsert med Corona, to forestillinger • Hvor: I Bjertnesaulaen • Når: Søndag 31. oktober • Dirigent: Anders Kjepperud • Solister: Fra egne korrekker • Musikk: Syvmannsorkester under ledelse av kapellmester Ola Welo • Publikum: Ca 450 betalende Stort overskudd «Also sprach Zaratustra». Wagners ouverture er dramatisk nok til å matche forventningen i salen. Kanskje ikke noe glansnummer. Men de kommer til gjengjeld etter hvert. I rikt monn. For koret synger seg fort varme. De står på tærne - og gir alt. Så deilig det må være når du har øvd så lenge, og så få det til. Få ut potensialet. Koret sprudler i California Dreaming - og demper seg nydelig i «Ett liv för Mig» - ett av konsertens store høydepunkt. Det er ikke mange som synger Real Group-arrangement med sånn overbevisning som Corona. Dette er stoff som det har vært jobbet godt med. Det låter presist dynamikken er god. Det samme er tekstuttale og formidling. Og ikke minst; Corona har en energi og et overskudd som gjør at musikken når helt bak til bakerste stolrad i den store aulaen. Når koret har stoffet så godt under huden, og de har en strålende opplagt og tydelig dirigent i Anders Kjepperud, så gir det energikick og formidlingslyst. Corona er godt besatt på alle stemmegrupper - med et lite pluss til gutta. De har en tenorrekke som de fleste norske dirigenter ville «drept for»! Lyden er ikke optimal - med en litt metallisk klang og en høyfrekvent piping. Men koret leverer. Og lydproblemene bare anskueliggjør at Bjertnesaulaen på ingen måte er noe optimalt konsertlokale. Solister i særklasse Alle solistene holder høyt nivå. Meget høyt nivå. Det kan være vanskelig å forstå at de er amatører alle sammen. I tillegg har dirigenten vært dyktig til å finne riktig låt til de forskjellige. En kunst det også. Først ut, på alle måter, er Bente Hansen. Souldronningen. Ikke bare har hun en stor, varm stemme og nydelig frasering. Hun har også en utsøkt formidlingsevne. Her er det ingen lettvinte «synge gjennom»løsninger. Hver tone, hvert ord betyr noe. Og spesielt når hun, med respekt og innlevelse, gjør om Kiss-låten «I was made for Loving You Baby» til en bluesballade, går det et gisp gjennom salen. Ådne Sekkelsten på sin side gir begrepet «lyrisk tenor» mening - med en myk falsett og perfekt svensk uttale i «Ett liv for mig». I Aha-slageren «Stay on these roads» får Ådne nydelig sangselskap av Eivind Nilsen. I våre ører er denne duetten ett av konsertens desiderte høyde- OG SÅ KOM BOOGIEN. Finalen blir akkurat det festfyrverkeriet vi hadde håpet på. punkt. Og vi har aldri hørt Morten Harket synge så rent live! Synger oss til Syden I det hele tatt så fungerer Dette blir rett og slett et mediEivind Nilsen er ett av korets gruppene veldig bra. Det viser tativt, vakkert pustehull i en nye medlemmer, og han er et Jon Nørstebøen leverer som at de enkelte sangerne i Coro- andreavdeling med mye trøkk. solistemne som Corona nok vil alltid solid. Han leder an som na tør og evner å stole på egen For det som kan være en fare ha mye glede av fremover. Han solist i en forrykende «Bambo- stemme. Ikke minst faller vi for med et energisk kor med mye har en vakker stemme og bra leo». Med temperament, attakk vakre, gjennomsiktige «Hide på hjertet, er en smule overtentrøkk når nervene slipper. Det og en flott og sterk tenorstem- and Seek» med en jentegruppe ning. Vi mer enn aner det i aver ikke mange som gjør kraftme, gjør han og resten av «Gip- i koret. Klangene i dette kre- slutningsnummeret før pause. prøven «Bohemian Rhapsody» sy King»-oktetten oss i godt hu- vende arrangementet, signert Nina Bremnes gir det hun har i med æren i behold. Eivind er så mør og Syden-stemning. Anders Kjepperud, er nydelige. en gullende ren solo på Jackabsolutt et unntak. Flott levert! PÅ HUGGET! Corona leverer hundre prosent. Først i en ren a cappella-avdeling, før de her gir seg glitter og funkrytmer i vold. SIKRE SOLISTER. Jon Nørstebøen og Jorun Juuhl i en nydelig versjon av «Göta». MED OVERBEVISNING. Dirigent Anders Kjepperuds sjelfulle «Another Love Song» er en ren nytelse. Han akkompagneres på gitar av korist Per Aasland. 25 NR. 86 - ONSDAG 3. NOVEMBER 2010 n konsert ENERGIBUNTEN NYTER. En supertydelig og engasjert Anders Kjepperud. - En gledesreise Anders Kjepperud er stolt, glad, fornøyd og litt lettet etter sin tredje store konsert som dirigent for Corona. – Dette var en eneste stor gledesreise! Etter masse øvelse er det godt når det setter i gang. Da kan vi bare nyte. – Har du landet nå, da? – Ja, jeg har feiret med kjøttkaker og Beach Boys, og nå er jeg klar for nye øvelser og oppgaver. Corona har tradisjon for å ha «bare» én konsert i året. Anders antyder at det kan bli endringer. – Jeg tror det vil være lurt å øke konsertfrekvensen. Ikke minst er det jo slik at effektiviteten og intensiteten på øvelsene gjerne blir høyere når det ikke er så langt fram til konsert, sier Kjepperud. Han understreker imidlertid son-slageren «I want You Back». Men koret overdøver henne dessverre til tider. Mykje lyd og mykje varme Vi undres over den store avstanden mellom kor og publikum i en første avdeling som fremføres a cappella, men forstår årsaken når andre avdeling starter. For når syvmannsorkester inviteres inn på scenen, blir det mye vellyd. Under ledelse av kapellmester og saksofonist Ola Welo leverer bandet solid og profesjonelt, selv om balansen mellom orkester og kor er en utfordring. Spesielt i «Birdland», drukner korklangene. Men for et trøkk det er! Kor og musikere kaster seg inn i funk- og diskorytmer, og publikums smil blir bredere og bredere. Glitter og platåsko, diskomoves, vakre harmonier og gjenhør med udødelige rockelåter som «Bohemian Rhapsody» gjør inntrykk. at dette er noe han må diskutere nærmere med koret sitt. – Noe du var spesielt fornøyd med på denne konserten? – Mye, men skal jeg trekke fram ett nummer, må det bli «Hide and Seek». Et vanskelig arrangement, som jeg synes jentene fikset kjempebra. Dette var på mange måter hjertebarnet mitt, og da er det ekstra deilig når det går bra. For øvrig peker Anders på det løftet som koret får når de samarbeider med gode musikere. – For oss var det veldig moro med band! Det løftet stemningen. – Dere er nå 30 medlemmer er det plass til flere? – Ja, vi tar i mot sangere på alle stemmegrupper. Det er jo slik at vi fremdeles er sårbare, så vi vil gjerne utvide litt, sier Anders Kjepperud og oppfordrer alle med en Corona-sanger i magen, om å ta kontakt. 18 slagere, et proft orkester, supre solister, en entusiastisk dirigent og et kor med mye overskudd og energi. «Blame it on the Boogie» blir akkurat den oppturen publikum hadde håpet på. Corona er kjempedyktige på do-do-do - rytmisk intrikate kompstemmer - og de har flotte solister. Vi kunne likevel ønske oss litt mer variasjon i valg av korarrangementer. Noen flere sanger der hele koret er i front. Rett og slett fordi de er så bra! Nina er plutselig tilbake Etter bravorop er ekstranummer påkrevet: Med en strålende Nina Bremnes i front synger Corona «I want You back» på nytt. Koret demper seg ett hakk - og som det sitter denne gangen! Corona har funnet sin stil. Sin signatur. Og de har så absolutt funnet tonen med publikum. For en fest de har gitt oss! SOULDRONNINGEN. Solist Bente Hansen synger «I was made for Loving You», og etterlater ingen i tvil om at hun er skapt for å synge.