Paul forteller: Bendik gikk opp på Apenesfjellet. Folk lo av ham. Det

Paul forteller:
Bendik gikk opp på Apenesfjellet. Folk lo av ham. Det var om vinteren og han gikk bare i
tynn, hvit skjorte, stråhatt, nakne bein og tykke støvler. Men han tok ikke noe skade av
det. Han var fysisk sterk. Det ble litt oppløp og spetakkel i gatene. Han var nok selv klar
over at han var original.
- vi skal være venner alle sammen og være kristelige, det er flere som kaller seg for Kristus,
jeg kalte meg ikke for Kristus, vi kaller oss for Riis, så de er etter oss fordi vi har skjegg og
hår, men nå får vi gå, for det er moderne å gå med hår og skjegg, vi skal inspirere hverandre, vi er eksempler, vi skal være gode eksempler, jeg demonstrerte under krigen med
skjegg og hår for jeg var inspirert, for det var umulige tider, men vi har umulige tider nå
også [1985]
DRØM - MARE
MENSKET OG TIDENE (utsnitt) [1944]
VÅRBLADET TALER
Av jordens rot
min Livskim
samlet sig med Sevje
gjennem Årer, Trevler
og op mot lys
av godhets makt
opreist til knopp
og ut i nærvenette
der strålte jeg
det vesle Vårens Blod
og hvisk av vær
i allnaturens Røster
bekrefter
Guders Gnist
og Stjærnes Baner
Blandingen av jeg og vi i dette sitatet peker klart på at han oppfatter seg selv og sin indre
person som adskilt. Med dette i tankene er vekslingen mellom personlige pronomen forståelig.
Hans indre stemme, Drømmemesteren, er en vennlig person som bringer forståelse, mening
og kjærlighet. For Bendik er den også en kreativ ressurs som driver hans kunstneriske arbeide
både videre og over i nye baner. I første omgang kommer det til syne gjennom en periodevis
eksplosjonsartet produksjon av ord. Disse har karakter av automatisk, inspirert skrift slik vi
kan se hos både nålevende og avdøde forfattere. Ånder som leverer skriftlige budskap er kjent
fra alle kulturer. Kanaler til ukjente lag av underbevisstheten eller til noe større enn oss selv,
har påvirket alle kulturer og kan like gjerne manifestere seg som bildekunst, musikk, matematikk eller oppfinnelser. Det er ikke underligere å høre «stemmer» i sitt indre enn å høre musikk
eller se for seg figurer, farger og mønstre. Mange intellektuelle kraftprestasjoner blir lettere
å forstå om man aksepterer denne muligheten. Slike ekstra «åndelige» krefter kan de fleste
håndtere uten å vippe over i «galskap». Også Bendik fikk etter hvert et håndterbart forhold til
sin stemme. Det er lite som peker på problematisk galskap i det han skriver i krigsårene. Hans
isolasjon fra samfunnet rundt kan tilskrives manglende forståelse fra omgivelsene og småbymiljøets hang til mobbing. Også forhold innad i familien kan ha forsterket denne isolasjonen.
Dementia præcox er Navnet paa en af de hyppigst forekommende Sindssygdomme. En nyere Betegnelse er S c h i z o f r e n i, hvorved særlig
sigtes til en vis sjælelig Spaltning hos Patienterne. Aarsagen til D.p.
er ukendt. Bl. de mest gængse Teorier maa nævnes dels den, at Aarsagen skulde være en Art Forgiftning, som ødelegger de finere Elementer
i Hjernen, dels den, at Sygdommen skulde skyldes et for tidligt Opbrug
af Evnen til Virksomhed i en utilstrækkelig solidt anlagt Hjerne. Som
Helhed kan det siges, at visse Omraader af Hjernevirksomheden saasom Hukommelsen, Opfattelses- og Orienteringsevnen som Regel lades ret
uskadte. Derimod kommer der betydelige defekter paa Villies- og Følelsesomraadet. Patienterne mister derved Kærligheden til og Interessen for
alt, hvad der tidligere har opfyldt dem, baade Beskæftigelser og Personer. Man har indenfor D.p. opstillet forsk. Typer. D. paranoides begynder
sædvanlig i en noget senere Alder end de andre Former og karakteriseres særlig ved Optræden af Hallucinationer og Vrangforestillinger; disse
kan dels vise sig som Forfølgelsesforestillinger, dels som Storhedsidéer
(Vedk. er Profet, forbyttet Kongesøn o.s.v.), dels som monomane Opfinderidéer (Perpetuum mobile). Patienter med D. paranoides synker sjælden ned
i saa dyb Demens som de andre D.p.-former. I det største Antal standser
Sygdommens Fremadskriden paa et vist Stadium, og Patienterne bedres atter, falder mere til Ro og er gerne i Stand til at foretage sig lettere
Arbejde. Mange Særlinge, Originaler ell. ”forulykkede Genier” er lettere
ell. relativt helbredede Tilfælde af D.p. Nogen spesifik Behandling af
D.p. gives ikke.
Salomonsens konversationsleksikon 1926 (utdrag).
Herr Kunstmaleren Bendik Riis
118
side
SELVPORTRETT [1939]
Herr Kunstmaleren Bendik Riis
side 119
Denne hundreår gamle beskrivelsen er overraskende up-to-date. Jakten på kjemisk ubalanse eller forgiftning i hjernen pågår fortsatt, og hjernens konstruksjon og virkemåte er
uendelig mer komplisert enn man trodde da Bendik Riis meldte seg som «forulykket geni».
Moderne psykofarmaka ser i hovedsak ut til ikke å kurere sykdom, bare dempe symptomene, til dels med alvorlige og livstruende bivirkninger.
PORTRETTSTUDIER
Da Bendik blir syk, er nye behandlingsmetoder på full fart inn i sinnssykepleien: insulinsjokk, elektrosjokk og lobotomi. Sjokkbehandlingen gav epilepsi-liknende anfall som skulle
produsere en vitaliserende substans i hjernen. Elektrosjokkbehandlingen ble «oppfunnet» av
en italiensk psykiater, Cerletti, på midten av trettitallet. Han hadde for det første lagt merke til
at epilepsi og schizofreni sjelden forekom samtidig, og for det andre at griser som ble b
­ edøvet
med elektrisk sjokk før de ble slaktet, fikk epileptiske anfall. Lobotomi, som er å skjære over
nerveforbindelser i front av hjernen, det området som kontrollerer følelseslivet, ble også utviklet midt på trettitallet etter forsøk med hjerneoperasjoner på sjimpanser. Norske asyl var
raske til å ta metodene i bruk, først sjokkbehandlingene, og fra tidlig førtitall også hjerneoperasjonene. Fordi metodene gav målbare forandringer og forkortet behandlingstiden, var de en
velkommen hjelp for å gi mer plass på overfylte institusjoner med opptil 50 prosent overbelegg.
Og de gav ro på avdelinger som før var dominert av huiende galninger. Slik sett var behandlingsmetodene mer et tilbud om bedring av miljøet på sykehuset enn helbredelse for de syke.
Alle Kvinners Ærespris
Ukebladet Alle Kvinner deler i årene før og under krigen ut
Alle kvinners Ærespris.
Den går til kvinner som «uegoistisk og opofrende har gått op i arbeidet for sine medmennesker». Prisen er på 1000 kroner. Bendik har to opplagte kandidater: bestemor og mor. Hvem skal
han velge? Han lager et utkast om bestemoren der han berømmer hennes utrettelige innsats for
familien og for de syke, hennes tro på Gud, og at hun betaler gjeld som andre har opparbeidet.
Men moren vinner kampen om kandidaturet:
Undertegnede foreslår Fru Thora Marie Riis Kristiansen Oslogate 37. Fredrikstad.
Hun er min mor. Født i Tvedestrand 16. mars 1882.
Hun er verdens mest helhjærtede - eiegoe - sellforbrennende kvinne - alltid i strålende
humør - enkel - opriktig - .
Hun er fra Sørlandets strålende kyster - feiende som det skummende hav som kranser vår
kyst - hun er selve livskimen i hjemmet - den skinnende sol.
Her har hun bodd siden ca. 1909. Bodd 14 år i Hjørnerødgate 6 - før fam. besluttet å bygge eget hjem i Holmegaten 29. Vanskelig med lån o.m.a. - men klarte å klore seg gjennem.
Vært ute for spekulanter - som førte til at vi ble kastet ut - ca 1928. Løse aksepter o.m.a.
ble hengende ved oss i alle disse år til dags dato. Renter - utsettelse o.m.a. - Men hun ville
ikke at noen skulle li overlast - betaler ennu på det hus hun ikke eier. Men som sagt er min
mor det eneste rette - helt hjærtemenneske. Det kan kanskje se rart ut at hun er smilende
og skiller seg ut her - en dronning i enkle klær.
Det er i det hele et meget stort samfunnsproblem - å bygge svære hus på lån. Man lever
for huset - ongdom kan stagneres - spekulanter lever herrens glade dager - Hennes eneste
lyst er - å gi - å elske - ikke bare oss - men alle opriktige. Å gå i detaljer - og å smykke med
Herr Kunstmaleren Bendik Riis
120
side
Marie og Valgjerd [ca. 1942]
UNDFANGELSENS GÅTE
Du
der i stormen
mig undfanget
og av de sanger
du mig gledet
har du min
største framtid
skrevet
Jeg elsker dig
O Mor
Ti all
ja all
din glede
det er kun
solstråler
å kunne sprede
Herr Kunstmaleren Bendik Riis
side 121
v­ akre ord er umulig - hun må helst snakkes med - og så kan de forstå henne - når hun
spiller på gitarr. Hun er en illsjæl - og penger interesserer henne ikke - men jeg ville ønske
hun fikk en liten trøst og opmuntring og litt opreisning. Hun roser sig aldri sell.
En god søknad til tross, Marie når ikke opp i konkurransen om æresprisen. Hun har, som
Bendik nevner i søknaden, en dårlig hånd med familiens økonomi og er et lett bytte for fristelser, helst i matveien. Hun ser ikke framover til neste lønningsdag, og når pungen er tom,
låner hun av naboer eller handler på krita. Det er så som så med tilbakebetaling, og til slutt må
hun reise ut på Kråkerøya for å få betalingsutsettelse. Marie tar også Bendiks penger. Han har
tegnet en livsforsikring på 1000 kroner mens han arbeidet som malersvenn og betaler 1 krone i
uka. Denne forsikringen får Marie kloa i og tar ut alle pengene.
Inntektene fra Magnhilds arbeide sammen med pengene som Albert tjener som snekker
i Oslo blir i minste laget. Bendik tar småjobber i malerfaget hos Andreas Nilsen. Han vil ikke
arbeide for tyskerne. Helst vil han forsørge sine søstre ved å male bilder. Men tid og sted er feil
for utøvelse av kunst og for annerledes tenkende mennesker. Bendik kan ikke forstå at verden
utenfor er så grusom, så unaturlig for ham som bare ønsker tryggheten i hjemmet. Han går inn
i seg selv, og med ord og farger skaper han et beskyttende rom rundt seg. Det han ser og hører,
er ikke del av hans tilværelse. Han har en religiøs oppfatning av en Gud som ser alt, og Drømmemesteren hjelper ham med visjoner om det han lengter etter: fred og kjærlighet.
Bestemor Magnhild er den som holder tømmene i familien. Bendik er full av respekt og
beundring for hennes utrettelige arbeidsinnsats på St. Josephs hospital, i en alder da de fleste
for lengst har lagt inn årene.
Paul Johnsen forteller:
Under krigen pleide Bendik å følge bestemora til sykehuset på den andre siden av byen om
kvelden når hun skulle våke. Da gikk han med flosshatt og hvite mansjetter, selv om det
bare var en vanlig hverdag. Han liknet en Jesus-figur, men sa det aldri selv. Bestemora var
over 80 år, men hun gikk på jobben hver kveld.
Bestemoren har evnen til å snakke nært med Bendik. Hun sier:
Hver dag som går finner jeg selv også nogen visdomsedelstener - rene, vise, krystaller vil
jeg kalle dem - gjennem vandringen i trengselens - fortvilelsens - søvnens og blindhetens
daler - livets, de klare livslovers baner--
«Uroen holder mig i live»
Bendik og Valgjerds vanskeligheter er en tung bør
for bestemoren og Marie.
Magnhild ca. 1940
Herr Kunstmaleren Bendik Riis
122
side
De har problemene inn på livet hver dag, mens Albert har tid borte fra familien når han
er på jobb i Oslo. Gammelt konfliktstoff dukker opp igjen, hendelser som er fortrengt fra den
første tiden i Fredrikstad. I Bendiks fortelling «Ingen bølge» er det en slik replikk: Er det hatet
som har holdt familien sammen? Kampen for idyllen blir gitt opp under krigen, men Bendik og
Valgjerd klarer ennå å beholde en viss livslykke under dekke av sin «galskap». Bendik bruker
mye tid til å forsøke å finne sammenhenger mellom sin indre og ytre verden. Uroen holder mig i
live - angsten er liv.
Til fru Sykepleierske
Enkefru Magnhild Riis Kristiansen
82 års dag - 1 dec. 1941
Vell er det kallt og surt idag
som efter stormenmed Gud- i vær og vinn
og blomst- og jord og stenmed rim på markenog brudbeslørtestår birk og or og rognog venter på sin vennden lille spurven
venn av Gud og mine vennerog venn av stjærnesol og frost- og sneMen eventyret- det er du- min kjærepå vinger flyver du- har nette benOgså min bestemor- med sølvern hår
idag har runnet seklers
slekters gangog nu er gammel- vell av år
men hun er ong som du- som 18 årLa blomster drysses for din fot
i denne stundav evig tankespinn- så vell forvart
la røsten tone fylldig- fra din mund
la henders gjærninger- i alle åri tonge og i nødens trange kår
få signe dem- og de- og alle små
få lyse og i dagens tette gråHør barnet og de vevre fugler småEn tonedur til Gud og Herrens pris
få takke dig på englers vis.
Din Bendik.
HELLIGE MAGNHILD - VÅGEKONE
BIBELTIMEN [ca. 1942]
Herr Kunstmaleren Bendik Riis
side 123
Drømmemesteren gir ham en umettelig trang til å skape, til å få utløp for et mylder av tanker. I tillegg til å male og tegne, skriver han i perioder nesten uten stans. Han tar alle midler
og materialer i bruk. Har han ikke penger til farger og lerret, maler han med ord. Side på side
i skisseblokker, kladdebøker, kringlebrett og innpakningspapir fyller han med ordspill over
like temaer, like lyder, like følelser. Han lager border og mønstre av ord. Underlige ordsammensetninger og nye ord skaper stemninger som han ellers ville ha brukt farge og pensel for å
­uttrykke. En del dikt utført i vakker håndskrift samler han i seks forskjelligfargede bøker som
han kaller Årstidene. Fem av disse bøkene er bevart og heter: Blodros (rød), Skyglør (oransje),
Snøharp (turkis), Glarros (rosa), Sædspir (gul).
Han har planer om å prøve seg som skulptør og får tilsendt prøver på sandstein fra firmaet
Gunnar Amundsen i Oslo. Han kommer neppe i gang med hoggingen.
Blader fra de fem diktbøkene
Unge Kunstneres Samfunn i Oslo åpnet i 1937 en varebyttesentral kalt Kunst for Varer. Bytte av varer var vanlig på denne tiden, en del av økonomien var ikke-monetær. Nå kunne også
kunst byttes bort. Hensikten var først og fremst i gi unge, ikke-etablerte kunstnere en mulighet
til salg, og publikum en sjanse til å skaffe seg god kunst for enkle midler. Det ble søkt kontakt
med bedrifter, handelsstand, håndverkere og bønder. Kronprins Olav var innom og byttet smør,
egg, poteter og ved fra Skaugum gård mot et maleri. En kunstner fikk ny parkett i sitt atelier,
en annen fikk malt opp huset sitt. Tjuefem halvsålinger mot et maleri, daglig middag på byens spisesteder mot grafiske blad. Kunstnerstanden smilte med feilfrie tenner, tannlegene var
kunstinteresserte. En liten sydame røpte et fantastisk godt blikk for kunst. Hun tilbød malerne
å sy for deres koner og barn og opparbeidet etter hvert en betydelig samling fra de yngste,
mest fremragende talentene. Da krigen kom, tok omsetningen seg kraftig opp, men nå ble det
mest omsatt for kontanter. Krigen gav underskudd på varer og overskudd på kontanter, og når
det var lite annet å bruke penger på, gikk det an å investere i kunst.
Bendik har lært denne byttehandelen å kjenne under tiden som han gikk på Kunst- og
Håndverksskolen og på Akademiet. Da krigen gjør at nøden kommer krypende til Oslogaten,
reklamerer han for sin egen byttesentral.
Brosjyren trykkes i 1000 eksemplarer,
hvitt glatt papir.
Bredden 14 cm x 21 cm høyden.
”Kunst”
”Kunstverdier byttes med vareverdier”
Kunstmaleren Hr. Bendik Riis ønsker å
knytte forståelsen for naturens skjønnhet
ved å male kunstverker og vise vei til den
skjønne hellige naturen.
Kunstens eneste mening er å skape skjønnhet og glede og hygge og feststemning inn
i alle hjem i landet. Penger blir her ingen
verdimåler men kunstverkene byttes bort
mot varer, matrialer, hus, matvarer, naturstoffer.
Herr Kunstmaleren Bendik Riis
124
side
I Fredrikstad handler Bendik malersaker hos fargehandler Kjøstelsen. I mangel av penger tilbyr han malerier som betaling, noe fargehandleren ikke motsetter seg. Møbelhandler
Langenbeck har Bendiks bilder i butikken for salg. Han går god for de utgiftene Bendik har hos
Kjøstelsen. Mange aksepterer bilder fra Bendik som betaling.
Penger til klær har han ikke, likevel tegner han utkast til svært elegante dresser. Noen
­ esigndress blir det aldri på ham, men fra skredder Enger får han en smoking i bytte for et
d
bilde. Oftest er han kledd i lang makkotrøye, bomullsbukse og beksømstøvler. Han paraderer
heller enn å gå, og i taktfast marsj er han ikke en figur som folk stanser på gaten for å slå av en
prat med.
Skisseblokker tidlig 40-tall
Herr Kunstmaleren Bendik Riis
side 125