N
LIV DEG OG MEG
«HVERKEN HÅNDBALL ELLER FOTBALL ER NOE FOR MEG. ISHOCKEY ER
MYE MORSOMMERE, OG DET ER BÅDE UTFORDRENDE OG SPENNENDE».
BALL
et var liksom forventet at
Bendik Augland-Furrebøe
(13) skulle begynne med
fotball. Pappa var trener. De
fleste guttene i klassen spilte
allerede på et lag.
– Jeg følte jeg måtte prøve,
forteller Bendik.
Etter bare én sesong sluttet han. Det var ikke det at
han var så mye dårligere enn de andre. Ikke mislikte
han fotballtreningene heller. Men han synes ikke ballspillet var så interessant.
13-åringen er i sitt rette element nå, på Samsen
kulturhus i Kristiansand. Med sko uten knotter. Bendik
synes nemlig det er mer gøy å danse breakdance.
D
DET ER FORELDRE SOM VELGER den første idretten
barna begynner med, viser forskning. Og foreldre velger
som regel ut fra hva de selv har drevet med, eller tror er
til barnas beste. Dessverre stemmer ikke alltid det.
– Det er bare å ta en tur på fotballbanen å se hvor
mange barn som er mer opptatt av å pirke i gresset enn
å spille fotball, sier Espen Tønnessen i Olympiatoppen.
66 prosent av landets 11-12 år gamle gutter spiller
aktivt fotball, og over halvparten av samtlige gutter på
barneskolen gjør det.
Tønnessen mener mange av disse barna ville hatt det
morsommere hvis de fikk prøve andre ting. Også Anne
Inger Helmen Borge, utviklingspsykolog og professor
ved psykologisk institutt ved UiO, mener det er grunn
til å spørre hvor sunt det er at så mange går i flokk mot
nærmeste fotball- eller håndballklubb.
– Barn bør prøve forskjellige aktiviteter, først da kan
de finne ut hva de virkelig trives med. Det får de ikke
mulighet til hvis det nærmest er forhåndsbestemt hva
de skal drive med, mener hun.
MARI PEDERSEN (12)
HUN ER DEN ENESTE JENTA i klassen som spiller
ishockey. For noen år siden begynte nesten alle jentene
i klassen på Solholmen skole i Kristiansand i håndball.
Bestevenninnene spiller fortsatt, men har gitt opp å få
med Mari Pedersen (12). De har skjønt at hun trives
best på hockeybanen.
– Hverken håndball eller fotball er noe for meg.
Ishockey er mye morsommere, og det er både utfordrende og spennende, sier Mari.
Hun var bare en liten jente da hun tok sine første
skøytetak og begynte å spille ishockey fordi faren og
brødrene gjorde det.
– Det er en krevende idrett. Man skal jo både gå fort
på skøyter, holde balansen, spille teknisk bra med de
andre på laget og skyte mål, forklarer 12-åringen.
Maris foreldre har lurt på om datteren mister noe av
det sosiale nettverket, siden hun driver med noe annet
enn vennene.
– Tanken har slått meg, men Mari har alltid valgt litt
utradisjonelt, sier mamma Siv-Marit Pedersen.
– Det virker som hun ikke har det samme behovet
for å følge flokken som kanskje andre har. Men at hun
velger annerledes, tror jeg heller gjør henne sterkere.
ULIKE INTERESSER: Venninnene (f.v.) Emma Klokk Loland, Mari Pedersen, Emma Jonetta Hepburn og Mari Xin Aunevik Nilsen
er aktive 12-åringer, men ikke i samme idrett. Mens nesten alle jentene på Solholmen skole i Kristiansand valgte håndball, ville Mari
heller spille ishockey. –Jeg liker verken håndball eller fotball, ishockey passer bedre for meg, sier Mari.
FÅ JENTER: Kristiansand ishockeyklubb er landets neste største, men likevel er det bare to jenter til i Maris årsklasse. 12-åringen
trener flere ganger i uka, og får brynes seg mot både jenter og gutter som er eldre enn henne.
58
HELG
14. NOVEMBER 2015
BENDIKS MAMMA, Susan Furrebøe, mener det er viktig
å være åpen for at barna selv vet hvordan de ønsker å
bruke fritiden sin.
– Bendik er en selvstendig type og var tydelig opptatt
av andre ting enn fotballen. Vi har riktignok tenkt på
om han vil miste noe av det sosiale på sikt. Men han er
ikke sånn av natur at han trenger å gjøre det samme
som de andre. Så vi synes det var tøft at han valgte noe
annet.
Utviklingspsykolog Helmen Borge mener det kan
være foreldrene som har det verst når barna velger
utradisjonelt.
– Noen opplever det som sårt å se at barnet ikke er
med når vennene reiser på kamper og cuper, men da
får det bare være litt sårt. Det går over. Det er ingen
grunn til å pushe barn inn i aktiviteter de ikke viser
interesse for.
Dessuten er det mye god læring i å gå sine egne veier,
påpeker hun.
– Det er ingen fare ved å stå utenfor, for barn er
supre til å kompensere og finne andre veier.
DEN PROFESJONELLE DATASPILLEREN Erlend Holm
(19) er hjemme på ferie i Arendal. Allerede som
17-åring sluttet han på videregående skole for å flytte
til Berlin og satse i den europeiske serien LCS (League
championship series). Men som gutter flest var også
han innom fotballen i barneårene.
– Da jeg begynte på barneskolen, var fotball det
eneste tilbudet. Dermed ble det naturlig å begynne med
det. Jeg tror nesten alle gjorde det, minnes Erlend.
Men han drømte aldri om noen karriere på fotballbanen og sluttet etter kort tid. Samtidig fikk han øynene
opp for dataspill.
– Storebroren og fetterne mine spilte, så det var vel
sånn det begynte. I starten spilte jeg bare fordi selve
spillet var gøy, men etter hvert tok konkurranseaspektet
over.
Nå er 19-åringen profesjonell e-sport-spiller. Laget
LEVER AV DATASPILLING: Erlend Holm (19) sluttet på videregående skole som 17-åring for å flytte til Berlin og bli profesjonell e-sport-spiller. Laget hans, Roccat,
hevder seg i den europeiske serien.
«DET ER INGEN GRUNN TIL Å PUSHE BARN INN I
AKTIVITETER DE IKKE VISER INTERESSE FOR».
HELMEN BORGE, UTVIKLINGSPSYKOLOG
hans, Roccat, hevder seg i den europeiske serien. I
sesongen trener en profesjonell dataspiller mer enn en
profesjonell idrettsutøver.
– På det meste trener vi ti timer om dagen. Vi har
jo ikke det fysiske å ta hensyn til og kan derfor trene
såpass mye. Laget vårt har også en egen coach. Det
går mye tid, men jeg brenner for dette, forteller
Erlend.
HVORDAN ER DET BLITT slik at ballsport dominerer så
sterkt i fritidstilbudet til barn og unge? Over halvparten
av alle guttene i barneskolealder i Norge spiller aktivt
fotball, og en jerdedel av jentene gjør det. Samtidig
spiller 20 prosent av jentene i denne aldersgruppen
håndball.
Over tid opparbeides det normer i samfunnet, forklarer Espen Tønnesen i Olympiatoppen.
– Når enkelte idretter får så mye oppmerksomhet,
ligger det nesten implisitt at det er den idretten man
skal drive med. Det går ut over mangfoldet.
Mye av forklaringen ligger hos foreldre og media,
mener Tønnesen.
– Tidligere hadde vi Sportsrevyen, men nå er det
omtrent blitt en fotballrevy, sier Tønnessen.
Bo Gustavson i seksjon for barn og ungdom i Norges
Fotballforbund (NFF) erkjenner at fotball får voldsom
oppmerksomhet.
– Vi synes det er lott at så mange begynner med
fotball, men vi ser samtidig at allsidighet er viktig, sier
Gustavson.
Derfor tar NFF nå grep rundt sin landsomfattende
skolefritidsordning og gjør avtaler med andre særforbund, slik at barna på SFO får prøve mer enn bare
fotball.
13 ÅR GAMLE BENDIK har allerede trent breakdance aktivt i mange år og er såpass dyktig at dansegruppen han
er med i, «Fresh som fy», kom til dommerutvelgelsen i
Norske Talenter i 2014. Moren er glad for å se hvor mye
dansen betyr for sønnen.
– Jeg tror Bendik kommer styrket ut av å stå på egne
ben. Egentlig får han dobbelt opp. Han har klassekameratene på skolen og breakdance-vennene i fritiden,
sier hun.
12 år gamle Mari tar noen nye skøytetak på isen på
Idda. Det er her hun liker seg best.
– Når venninnene mine spiller håndballkamp eller
er bortreist på cuper, drar jeg bare i hallen og trener
ishockey. Så det er aldri sånn at jeg føler meg ensom
eller utenfor.
ENSPORET FOKUS PÅ ENKELTIDRETTER kan i ytterste
konsekvens også skape færre, store idrettsstjerner, tror
Espen Tønnessen.
– Norge har helt sikkert mistet utøvere som kunne
blitt linke i andre idretter, men som ikke er blitt eksponert for dem, sier Espen Tønnessen.
Samtidig minner han om at det er ekstremt få som
blir veldig gode i idrett, og at det viktigste er å inne noe
man trives med over tid.
– For de aller leste handler idrett om å ha det gøy,
holde seg i form og forebygge livsstilssykdommer. Derfor er det viktig å inne noe man liker så godt at man vil
holde på med det i mange år. G
[email protected]
14. NOVEMBER 2015
HELG
59