KUNSTEN Å LÆRE LIVET 44
MAGASINET FOR NORSKE STUDENTER I UTLANDET www.ansa.no ansanytt NO 2.2012 KUNSTEN Å LÆRE LIVET ANSA-ildsjelene – 20 år etter Thailandsprosjektet 20 Doktorgrad i utlandet 24 Slow Food i Italia 36 Hjem til jobb 52 Ekspedisjon Falafel 58 14 44 ANSANYTT NR. 2/2012 – ÅRGANG 41 Innhold Utgitt av ANSA Samskipnaden for norske studenter i utlandet «MANY FAMOUS INTERNATIONAL COMPANIES HAVE FORMER BI STUDENTS AMONG THEIR EMPLOYEES.» ANSA Storgata 19, NO-0184 Oslo Telefon: 0 45 44 Fra utlandet: +47 22 47 76 00 Faks: 22 47 76 01 [email protected], www.ansa.no Redaktør Tonje G. Braaten [email protected] + 47 22 47 76 15 Ananya fra India tar en master i økonomi og ledelse Webredaktør Tonje G. Braaten [email protected] + 47 22 47 76 15 Key Account Manager / annonseansvarlig Hege Kvam [email protected] + 47 22 47 76 12 President Kristiane Roe Hammer [email protected] + 47 90 65 11 56 Bidragsytere dette nummer: Kristiane Roe Hammer, Britt Ystebø, Mariette C. Bøe, Jorge Moreno, Sondre P. Tunstad, Bettina Bårdsnes Bjørn, Christian Matheson, Janne Bjørnsen, Oda Høieggen Steensæth, Johanne Døhlie Saltnes, Espen D. Jahnsen, Christoffer Laulund, Maria Philippa Rossi, Trine Øen Rasmussen, Martin Haaskjold Inderhaug, Berit Stensgård, Kine Østeraas, Tonje Hatland, Mariann Lunde, Nalini Løver, Jonathan Barfod, Jannicke Klock i Universum, Maria Østerhus Lobo i Econa, Tone Sindre Hoff, Wind Øyvind Aamot, Helga Nyrud, Styrk Norstrand, Ane Katrine Øverseth Olsen, Julie Scott-Hansen. Grafisk design Skin Designstudio www.skin.no Forside Mariann Lunde Trykk Grøset 47 Innlegg i ANSAnytt blir trykket under fullt navn. Forfatterens syn sammenfaller ikke nødvendigvis med organisasjonens offisielle syn. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. 20 Foto: Kunal Chandra Tidsfrister for ANSAnytt 2012/2013 Nr. 3/2012: 27. august 2012 Nr. 1/2013: 15. januar 2013 Nr. 2/2013: 22. mars 2013 Redaktøren 5 Presidenten 6 Politikk 7 Innlegg 8 Utlending – stort sett 12 ANSA-ildsjelene – 20 år etter 14 GF12 18 Vagantnominasjon 19 Thailandsprosjektet 20 Doktorgrad i utlandet 24 Aerospace ingeniør i Florida 32 Tur/retur utlandet 35 Slow Food i Italia 36 Dyrlegedrømmen 40 Fagseminar med ANSA Veterinær 43 Kunsten å lære livet 44 Fantastiske studier i New Zealand 47 Utveksling og salsa i Andesfjellene 50 Hjem til jobb 52 Karriere 54 ANSAs sommerseminar 2012 55 ANSA i media 56 Econa 57 Ekspedisjon Falafel 58 BRIKS-seminar med ANSA Alumni 62 ANSA Winter Games 2012 63 Juvenarte 2012 64 Goodwill 65 Info 66 Thailandprosjektet Grunnleggeren av Slow Food, Carlo Petrini PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio og fjernsyn). Handelshøyskolen BI tilbyr masterstudier som gir deg en bredt sammensatt kompetanse som er ettertraktet på det globale arbeidsmarkedet. BI leverer i dag internasjonalt anerkjent forskning innen en rekke fagfelt, og i de fleste masterstudiene undervises det på engelsk av anerkjente professorer og forelesere fra hele verden. Tar du en master på BI får du også muligheten til å ta deler av graden ved en utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette gir nyttig internasjonal erfaring som kan være avgjørende i et stadig mer globalisert arbeidsmarked. PFU Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum NO-0101 Oslo [email protected] Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 Les mer om våre 7 ulike internasjonale heltids masterstudier på bi.no/msc TYNGDEN DU TRENGER Fantastiske Universitetet studier i New i São Paulo Zealand 36 3 Store og små drømmer elektronisk ordbok – FOR DEG SOM STUDERER I UTLANDET Som student i utlandet er gode språkkunnskaper både muntlig og skriftlig viktig for å lykkes. Har du den språkhjelpen du trenger når du leser pensum, skriver oppgaver eller er på forelesninger og trenger å finne en oversettelse? Bruker du kanskje mye tid på å slå opp på internett og kan du være sikker på at det du finner er korrekt? Spar tid og få alle oppslagene på ett sted. Clue Maxi er markedets raskeste og mest omfattende ordbok for PC og Mac. Den utvikles kontinuerlig slik at språk og terminologi til enhver tid er korrekt og oppdatert. Få tilgang til det samme språkverktøyet som næringslivet bruker. Clue Maxi dekker både dagligtale, generelt forretningsspråk og faguttrykk fra mer enn 200 bransjer. Med Clue er du sikret et godt språk enten du skal kommunisere på engelsk, spansk, tysk, fransk, portugisisk, polsk, finsk, eller på de skandinaviske språkene. Som ANSA-medlem får du spesialtilbud på Clue Maxi med engelsk norsk språkpakke og medisinsk ordbok. Clue elektronisk ordbok – før, under og etter studiene! electronics employment energy environment environ protectio electronics employment energy e u l C å Prøv penvironment s i t a gr ue.no environ .cl w w w protectio electronics employment Markedets mest omfattende ordbok til en lav pris D ekker bl.a økonomi, jus, IT, medisin, og mange tekniske fagområder R aske oppslag – Clue søker mens du skriver Utfyllende forklaringer og eksempelsetninger Alltid tilgjengelig på din PC eller Mac energy environment environment protection environment engineering electronics employment energy environment environment protection environment engineering electronics employment energy environment environment protection For mer informasjon og bestilling, se www.ansa.no/clue T E K S T : T O N J E G . B R A AT E N FOTO: ANSA 5 Snøen er smeltet og det er vår i Storgata 19. Det er som det alltid er på våren – mye aktivitet ute i landene, planlegging av sentrale arrangementer som sommerseminaret, generalforsamlingen og Juvenarte, og på ANSAs informasjonssenter hvor de veileder kommende utenlandsstudenter, er det til tider høy puls. Og når ANSA-presidenten ikke er i møter og samtaler med politikere og presse eller ute på reise, tripper hun rundt i ANSAs lokaler i sommerkjole og småsko. ANSAs president Kristiane Roe Hammer er over halvveis i sitt år som president for norske studenter i utlandet. Hva hun gjør om 20 år er uvisst, men er du nysgjerrig på hva hovedstyrerepresentantene fra 1991–92 gjør i dag? Det kan du finne ut av på side 14. De fleste av de som reiser til utlandet for å studere har en drøm. På side 32 kan du lese om Christoffer Laulund sin drøm om å fly rundt i atmosfæren, og på side 40 kan du lese om veien til Berit Stensgård sin dyrlegedrøm. For noen handler drømmen om å få et bedre liv, og ved hjelp av norske studenter i Australia, New Zealand og Singapore og deres engasjement i Thailandsprosjektet, har denne drømmen blitt virkelig for mange barn. Du kan lese mer om prosjektet på side 20. ANSAs informasjonssenter hjelper både kommende og nåværende utenlandsstudenter med å finne sitt drømmestudie i utlandet, enten det er på bachelor-, master- eller doktorgradsnivå. I regi av hovedstyremedlem Johanne Døhlie Saltnes er det blitt opprettet en nettside med nyttig REDAKTØREN informasjon for kommende doktorgradsstudenter: www.ansa.no/doktorgrad. Du kan lese mer om doktorgradslivet fra side 24. ANSAs kampanje UT:rop! ruller og går. Målet med kampanjen er å skape engasjement, oppmerksomhet og gehør rundt skolepengesaken. Kampanjen har engasjert mange norske studenter rundt om i verden, noe som har resultert i et hav av bilder. Har du fortsatt ikke sendt inn ditt bidrag til kampanjen – ta et bilde av deg selv med et utropstegn, send det til [email protected] eller som MMS til +47 471 45 718. ANSAnytt finnes både på trykk og på nett. På www.ansa.no/ansanytt kan du lese flere spennende artikler. Enjoy! UT:rop! ruller videre! ... og hu og hei hvor det går! TEKST: KRISTIANE ROE HAMMER, PRESIDENT I ANSA FOTO: ANSA PRESIDENTEN POLITIKK Usual occupation? – President I slutten av februar lanserte vi kampanjen UT:rop! for å sette fokus på situasjonen til utenlandsstudentene og hvor stor økning i studiegjelden de har hatt. Det har allerede vært en overveldende respons og helt fantastisk å se utropsbilder komme strømmende inn fra hele verden! Allikevel har vi bare så vidt startet og trenger fortsatt din støtte! Det har vært helt rørende å se det komme inn alle mulige tolkninger av oppgaven fra hele verden! Kampanjen er og skal være med fokus på at de norske studentene selv sier ifra og roper ut. Vi har plutselig fått støtte fra flere politikere som har sendt inn bilder av seg selv for å vise sin støtte. Det ønsker vi selvfølgelig hjertelig velkommen! 105 000 kroner mer i studiegjeld i snitt etter endt bachelorgrad i utlandet er mye penger, og det er verken holdbart eller bærekraftig. Studier i utlandet skal være for alle, og med denne utviklingen vil det ikke være det. Kampanjen vil fortsette utover hele våren – bli med og spre budskapet videre! Er du enda ikke blant de flere hundre som har sendt inn bilde, så ta et bilde av deg selv med et utropstegn og send det inn til utrop@ansa. no. Dette er en gjeng du vil høre til i! For litt inspirasjon kan du se gjennom noen av bildene i UT:rop!-albumet på vår facebookside. Med de beste ønsker om en fantastisk vår og forsommer, Kristiane Roe Hammer, President i ANSA ANSANYTT 2_2012 | 6 Verdens mest spennende jobb? President i ANSA! Den ene gangen i livet man er i samme klubb som verdens mektigste mann, får jobbe med politikere, journalister, styremedlemmer og ikke minst fantastiske utenlandsstudenter. Hva gjør ANSAs president i løpet av en uke? TEKST OG FOTO: KRISTIANE ROE HAMMER, PRESIDENT I ANSA styreleder innad i ANSA, og som leder for verdens mest spennende og flotte gruppe mennesker! I dét man velges på generalforsamlingen trer man inn i en lang rekke med dyktige og hardtarbeidende presidenter som alle har stått på gjennom perioden sin for å rekke mest mulig. Det er litt av et press man har på sine skuldre, men også en utrolig spennende utfordring! En uke i presidentens liv ANSA-presidenten sammen med sin politiske rådgiver, Mariette C. Bøe, på Løvebakken utenfor Stortinget. I ANSAs statutter står det at «Presidenten er leder for Hovedstyret… ansvarlig for det politiske arbeidet... og representerer ANSA utad». Det viktigste man gjør som president er å jobbe opp mot politikerne for å sikre at utenlandsstudentene blir hørt og at vi får støtte til å drive det viktige arbeidet vårt. I tillegg skal man bruke media for å få oppmerksomhet rundt hvor flotte utenlandsstudentene er, hvor attraktive de blir i arbeidslivet, og til å sette fokus på utfordringer knyttet til å ta studier i utlandet. Alt dette er viktig og danner grunnlaget for arbeidet som 7 For å vise litt hva presidentjobben består i tenkte jeg å vise dere en vanlig uke i presidentlivet. Det er stort sett alltid hektisk så eksempelet er hentet fra en uke i mars, som i tillegg til alt som stod på planen, sammenfalt med frist for sakspapirer til hovedstyremøte nummer fire og frist for artikler til ANSAnytt. Mandag begynner grytidlig med møte med journalister fra BI sin interne avis som skal på studietur til Kina. De vil ha all info om hvor norske studenter studerer nå og utviklingen, trivsel, utfordringer og lignende. Så etter lunsj er det møte med statssekretær i Helseog omsorgsdepartementet Robin Kåss. Dette er et viktig og stort møte. ANSA jobber beinhardt med den nye turnusordningen for medisinstudentene. En femtedel av medlemmene i ANSA er medisinstudenter i land som blant annet Polen, Danmark, Tyskland og Ungarn. Å sikre at alle disse blir tatt godt vare på inn i den nye ordningen er topprioritet for oss. I møtet får vi forsikringer om at studentene vil få gode overgangsordninger, og at vi skal få være med i prosessen. Tirsdag går med til å prate med en journalist i Aftenposten som skriver en sak om hvordan studentene i Australia sliter med den sterke valutasvingningen, samt møte med statssekretær Gry Larsen i Utenriksdepartementet om Studentpraktikantordningen (ANSA representerer også studentpraktikantene), i tillegg til en kaffe på Stortinget med Hadia Tajik som sitter i Kirke-, utdanning- og forskningskomiteen på Stortinget. Onsdag begynner med møte hos Sveinung Rotevatn, leder i Unge Venstre. Her gjelder det å få ham til å se at utenlandsstudentene burde inkluderes i partiprogrammet til Venstre for neste stortingsvalg, og å få ham til å si seg enig i at utenlandsstudentene burde få en høyere stipendandel av skolepengene. Sveinung er alltid hyggelig, og noen dager senere sender han til og med inn bilde av seg selv med et grønt og fint utropstegn til UT:rop!-kampanjen vår. Så bærer det videre til styremøte i Lånekassen. ANSA har en styreplass i Lånekassen, og det er veldig interessant å se og få være med på å styre en så stor etat som det Lånekassen er. Onsdag avsluttes med et møte med ANSA Alumni. Torsdag går med til papirarbeid, mail som aldri tar slutt og til å forberede helgens reise med presentasjonen jeg skal holde og lignende. For selv om den viktigste og mest spennende jobben man gjør som president er politisk, er den organisatoriske biten hvor man møter medlemmene ute i landene den flotteste og mest givende. Det blir noen helger med reising i løpet av året, hvor man får besøke landsmøter og organisasjonskurs ute i landene. Å få møte de fantastiske studentene og se hva de klarer å få til er virkelig det som motiverer til å gjøre jobben på kontoret – selv når man har et søvnunderskudd som ikke ligner grisen! Det er ikke til å komme fra at det blir svært lite søvn og tid til avslapping og familie og venner i rollen som president. Men siden man bare får tolv måneder til å gjøre alt det man vil få igjennom, trenger man da strengt tatt ikke så innmari mye søvn heller! Presidentjobben skal igjen fylles under ANSAs generalforsamling 10.–11. august. Kom og stem eller still selv til verdens mest fantastiske stilling! INNLEGG Jeg tar et dypt åndedrag, spenner ryggen, gnir hendene og spaserer inn i rommet hvor 60 skuende utenlandsstudenter sitter klare. De iakttar hvert et steg jeg tar. De registrerer hver en bevegelse jeg gjør. Alles øyne er fokusert på meg. Jeg merker at jeg begynner å svette i håndflatene. Jeg er faktisk nervøs. Hva i alle dager? Jeg spaserer frem til podiet og starter talen min. Datoen er 6. mars 2011 og jeg skal gjøre mitt ytterste forsøk på å overtale ANSA UK til å velge meg som landsleder for det kommende året. – LANDSLEDER, SA DU? – FOR ET VANVITTIG ÅR, SIER JEG. Helgen 10–12. februar var det duket for Games of ANSA UK (GAUK) – ANSA UKs store sosiale satsing. I løpet av helgen tok studentene mange morsomme bilder til ANSAs kampanje UT:rop! Foto: Ingvil Moland Avgjørelsen var tatt for lenge siden. Ja, selvfølgelig skulle jeg stille som landsleder – no questions asked. Etter et år som markedsansvarlig var jo det et naturlig steg oppover, eller hva? Kanskje få bildet sitt på trykk i lokalavisa, et par gratulasjoner fra venner og en klapp på skulderen fra mor og far? Hørtes ikke så galt ut det. Jobben i seg selv kunne vel ikke være så ekstremt vanskelig. Jeg husker at det første min far spurte meg da jeg ringte og sa jeg hadde blitt valgt som landsleder for selveste ANSA UK, var hvorvidt jeg mente jeg var «fit» for oppgaven. Der og da tok jeg det nærmest som en fornærmelse. Simen Klunderud fikk det jo til å se ut som en dans på roser å være landsleder, så hvorfor skulle ikke jeg kunne klare det like bra som han? I ettertid har jeg innsett at de eldste ikke bare er eldst, men også visest. Oppgaven høres enkel ut på papiret: avhold fire arrangementer, pass på at ingenting går riktig galt og ikke spreng budsjettet (og få ANSAs generalsekretær, president og samtlige andre ANSA-land på nakken). Jeg skylder på Simen Klunderud, han fikk det til å se så forbanna enkelt ut. Ryddig og engasjert landsleder T E K S T : S O N D R E P . T U N S TA D , AV T R O P P E T L A N D S L E D E R I ANSA UK ANSANYTT 2_2012 | 8 Når jeg nå i skrivende stund sitter og tenker tilbake på året som har gått, slår det meg hvor utrolig mye jeg har lært i løpet av året som landsleder. Ikke bare med tanke på organisering, koordinering og administrering, men jeg har også hatt en enorm personlig vekst. For 12 måneder siden 9 var jeg det man kan karakterisere som en kontroll-freak. Alt skulle være klart, alle avtaler skulle dobbeltsjekkes og alle løse tråder skulle knytes i god tid før noe skulle skje. De fire arrangementsansvarlige i styret jeg ledet besto av en som liker å ha alt på stell i god tid, en som tar alt i siste liten, en som ønsker mye hjelp og en som ønsker å gjøre det meste selv. Når du ikke omgås styret på jevnlig basis har du som landsleder omtrent kun overlappingsmøtet til å forstå hvordan folk organiserer seg. Flere ganger har jeg irritert meg over at ting ikke var klart når jeg mente de burde være det, samtidig som jeg ikke fikk bidra så mye som jeg ønsket for å fullføre arrangementet. Nettoresultatet var en suksess hver gang. Det å skulle forstå seg på arbeidsmetodene til seks personer du kanskje ikke kjenner fra før, få dem til å jobbe sammen og dele ut tillitserklæringer over en lav sko, har vært den desidert største utfordringer for min del. Alle tillitsvalgte i ANSA har hver sin engasjementsgrad. Enkelte involverer seg sterkt i alt som har med organisasjonen å gjøre, mens andre forholder seg til sitt verv og sin oppgave som tillitsvalgt. Som landsleder må man også forstå at andre ikke ønsker eller kan bruke like mye tid på ANSA som en selv. Hvis man brenner for en sak er det ikke alltid like enkelt å forstå at andre ikke brenner like mye for det. I alle fall ikke for meg. Folk må få frihet, frihet til å gjøre ting på sin måte, frihet til å gjøre jobben sin. Den friheten er det du som landsleder som gir. ANSA er en frivillig organisasjon og det finnes ikke noe «my way or the high way» (heldigvis). Takket være ANSA kan jeg i dag med hånda på hjertet si at jeg har blitt bedre på å gi medarbeidere tillit, gi dem frihet til å gjøre ting på sin måte og samtidig ha hvilepuls når ting, etter min smak, blir gjort litt i seneste laget. Et uforglemmelig år Året som landsleder bød ikke bare på personlige og faglige utfordringer, men også en rekke opplevelser jeg aldri kommer til å glemme. Jeg ønsker å dele et par øyeblikk jeg nok aldri hadde levd gjennom hadde det ikke vært for ANSA. To måneder etter tragediene på Utøya og i Regjeringskvartalet ble det avholdt en offisiell minnemarkering i London. Som representant for studentene i Storbritannia ble jeg av sjømannsprest Torbjørn Holt invitert til minnegudstjeneste, og jeg ble senere også spurt om å bidra under selve gudstjenesten. For meg var det en selvfølge å stille opp og være med å minnes de alt for mange som uforståelig ble revet fra oss 22. juli 2011. Jeg kommer aldri til å glemme synet av en fullsatt Southwark katedral og blikkene bestående av blandet sorg, vantro og fortvilelse. I den andre enden av skalaen finner jeg et annet offisielt oppdrag jeg ble bedt om å foreta grunnet min rolle som landsleder. Halvveis i høstsemesteret tikket det inn en forespørsel fra lærestedet mitt, University of York, om hvorvidt jeg kunne tenke meg å representere universitetet på en offisiell mottakelse hos The Lord Mayor of York. Begrunnelsen til at jeg var ønsket som en HELDIGGRIS DERSOM DU ALLEREDE ER MEDLEM I ANSA ER DET GRATIS Å BLI MEDLEM I ECONA DETTE ER NOEN AV MEDLEMSTILBUDENE DU FÅR SOM STUDENTMEDLEM I ECONA: t(SBUJT1$GPSTJLSJOHHKFOOPN%/# Det gamle styret i ANSA UK takket for seg på landsmøtet 9.–11. mars hvor 47 personer deltok. Foto: Karl Kristian Nordheim t'BHUJETTLSJGUFU.BHNB «Takket være min rolle i ANSA har jeg i året som landsleder talt i en katedral, håndhilst på en ambassadør, spist lunsj med to biskoper, vært på mottakelse hos Storbritannias nest viktigste borgermester samt mye mer.» av ambassadørene var kort og godt: «due to your position of responsibility within the international student community». Ergo, på grunn av min rolle som landsleder i ANSA UK. To dager senere var offisiell invitasjon å finne i posten. En invitasjon som aldri ville blitt forelagt uten vår herlige organisasjon. Takket være min rolle i ANSA har jeg i året som landsleder talt i en katedral, håndhilst på en ambassadør, spist lunsj med to biskoper, vært på mottakelse hos Storbritannias nest viktigste borgermester samt mye mer. Jeg vil bare ha det sagt. Jeg er utrolig ydmyk over å ha fått lede det styret jeg ledet i ANSA UK 2011/12, og jeg er veldig stolt over alle de små og stor tingene vi oppnådde. Det er overhodet ikke vanskelig å sitte på toppen å skinne når du har seks andre som gjør grovarbeidet for deg. Året som landsleder har vært forbundet med blod, svette og tårer, men herlighet for en opplevelse det har vært. For en læringskurve jeg har hatt. For noen minner å se tilbake på. Så er det store spørsmålet jeg nå stiller meg når jeg har tredd av; har jeg egentlig gjort en god jobb? En stor organisasjonsleder sa en gang til meg: «Definisjonen på en god leder er at etterkommeren er en enda bedre leder». Så, ikke noe press på deg Pernille, det er ditt virke som bestemmer hvor god jobb jeg egentlig gjorde. Du har med å levere. Du kan lese intervju med ANSA UK sin nye landsleder, Pernille Holtet Stensli, på www.ansa.no/ukleder2012 t(VOTUJHFCBOLPHGPSTJLSJOHTUJMCVEJ%/# t$7PHTLOBETHKFOOPNMFTOJOH t(SBUJTTUVEJFLPNQFOEJFSQÌXXXFDPOBOP t(KFOOPNMFTOJOHBWGSTUFBSCFJETLPOUSBLU Det er i overkant av 1600 ANSA-medlemmer i Storbritannia. Er du en av disse kan du delta på flere spennende arrangementer som ANSA UK avholder i løpet av året, deriblant Kick-off, karrieredag, GAUK og landsmøte. Det finnes også flere lokallag i Storbritannia som arrangerer både faglige og sosiale arrangementer. For mer informasjon om lokallagene: www.ansa.no/uklokallag Les mer om ANSA UK på www.ansa.no/uk ANSANYTT 2_2012 | 10 '03.&%-&.4,"14&/%4.4456%&/5'03/"7/&55&3/"7/5*- SCANN QR-KODEN MED DIN SMART TELEFON, &--&3#&4,888&$0/"/0 -&4.&31¯888&$0/"/0 11 INTERNASJONAL UTDANNING UTLENDING – STORT SETT Vi føler oss alle ekstra norske i utlandet. Men hva skjer med vår nasjonale identitet når vi som pærenorske nordmenn i Danmark blir konfrontert med påstanden fra en ikke-skandinavisk person om at dansk og norsk språk og kultur er stort sett det samme? TEKST: BETTINA BÅRDSNES BJØRN FOTO: BETTINA BÅRDSNES BJØRN OG JOHANNE ROMME De fleste av oss kan si seg enig i at vi nordmenn blir enda «norskere» i utlandet. Seigmenn og Bamsemums blir det beste i verden, uansett om man pleide å kjøpe dem da man bodde i Norge eller ikke. Plutselig ble det en stor tragedie da NRK bestemte seg for at nordmenn i utlandet ikke lenger skulle ha tilgang til «Nytt på nytt» på nett-TV, og motsatt da sperren ble opphevet. Selv om mange føler det på denne måten, er det ikke til å stikke under en stol at vi som studerer i skandinaviske land tross alt har lettere for å leve noenlunde som i Norge i forhold til nordmenn som studerer i fjernere strøk. Frikadeller og köttbullar minner jo om våre kjøttkaker, og man spiser både bløtkake og risengrynsgrøt. Man kan til og med snakke om fastelavn og janteloven, og være ganske sikker på å bli forstått. Det er det ikke alle nordmenn som bor i utlandet som kan skilte med. Man kan med andre ord si at nordmenn som er bosatt eller studerer i andre skandinaviske land befinner seg i en identitetsmessig gråsone. ANSANYTT 2_2012 | 12 Homogen masse Dette har jeg fått bekreftet gjentatte ganger i løpet av årene jeg har studert i Danmark. Jeg har i studietiden involvert meg mye i det internasjonale studentmiljøet, og har gang på gang fått høre fra alt fra spanjoler til amerikanere og australiere at «well, Denmark and Norway are basically the same, right?» der mitt svar bestandig har vært et rungende «no way!» etterfulgt av en omfattende forklaring av forskjellene på de to landene. Selv min engelske diskursforeleser påsto i en forelesning at norsk kan klassifiseres som en dialekt av dansk snarere enn et eget språk. Jeg trenger neppe å understreke hvor provoserende og fornærmende jeg som eneste nordmann i klassen oppfattet dette utsagnet for å være, spesielt da jeg følte mine klassekameraters triumferende blikk brenne hull i nakken min. Vi blir altså irriterte eller til og med provoserte når en ikke-skandinaver betegner 13 oss som en homogen masse. Men omvendt har nok mange opplevd at vi i selskap med en skandinaver og en eller flere ikke-skandinaver ofte antar en felles identitet, og gjerne snakker om «vårt velferdssystem» eller «vår julefeiring», og at man understreker likhetene mellom landene. Plutselig er man skandinaver, og ikke nordmann, svenske eller danske. Personlig tilhørighet Etter å ha bodd i Danmark og blitt godt kjent med dansk kultur og samfunn, har det blitt tydelig for meg at det finnes mange målestokker for identitet. Det kan ha stor betydning i en samtale om én av partene er fra Jylland og den andre er fra Sjælland, eller i norsk kontekst om én er fra Oslo og den andre er fra Trøndelag. Møter med folk fra alle verdenshjørner har fått meg til å tenke at vi bør vende fokuset fra nasjonal tilhørighet til hvem vi er som personer. Misforstå meg rett; Freia Melkesjokolade og Zalo er fortsatt overlevelsesartikler jeg alltid lager ekstra plass til i kofferten når jeg er hjemme i Norge, og jeg får med meg hver eneste landskamp mellom Danmark og Norge selv om jeg generelt er lite sportsinteressert. Jeg mener bare at selv om det å bo i utlandet har styrket min nasjonalfølelse, stemmer det ikke nødvendigvis at man har mer til felles med sine landsmenn enn med andre. Dessuten setter jeg ganske stor pris på de lave prisene på alt fra tannlegetjenester til øl, å slippe å vasse i snø halve året, og det siste; at jeg kan være meg selv – også i utlandet. «Denmark and Norway are basically the same, right?» ANSA-MIMRING ANSA-ILDSJELENE – 20 ÅR ETTER En liten opprydning på lageret i Storgata 19 har produsert flere perler fra ANSAs 56 år lange historie. Gensere med ANSA-logoer anno 1988, bunker med gamle ANSAnytt og studiekataloger fra en svunnen tid så lyset for første gang på mange år. Og helt innerst på lageret, i en slitt og falmet pappeske, fant vi selve høydepunktet av ANSA «memorabilia» – flere titalls bilder av tidligere ANSA hovedstyrer. TEKST: MARIETTE C. BØE, RÅDGIVER I ANSA Fra venstre til høyre: Bent Gether-Rønning, Pernille BoltonKing, Claus Sonberg, Mathis Grimstad, Morten J. Mellbye, Ole Christian Kjelsaas, Cathrine Selmer og Svein Kåre Giskegjerde. Claus Sonberg Claus Sonberg, som studerte i USA og var president i ANSA i 1991–92, husker absolutt tiden sin i ANSA. – Jeg husker det veldig godt! Det var en fantastisk tid både som tillitsvalgt i USA og som president, sier Claus. Han gikk rett fra presidentvervet til jobb i TV2, så videre til Burson-Marsteller, et av verdens største PR- byråer, og deretter til jobb som 2_2012 | 14 Pernille Bolton-King Mathis Grimstad Svein Kåre Giskegjerde kommunikasjonssjef for SAS. Claus har nylig startet opp et eget kommunikasjonsbyrå, Zynk, sammen med to andre partnere. Erfaringen fra utlandet og ANSA kom godt med da han skulle videre ut i arbeidslivet. – Erfaringen i ANSA var min første formelle lederoppgave. Og ikke minst utviklet jeg en politisk forståelse og interesse. Som utenlandsstudent ble jeg nok tidlig veldig selvstendig. I tillegg fikk jeg et internasjonalt perspektiv på ting. Engelsken er dessuten noe jeg har nytte av hver eneste uke, sier Claus. Her lå bilder av noen av ANSAs første hovedstyrer, bilder av glad norsk ungdom med slengbukser, hockeysveis og 70-talls briller. Om noen av de mer kjente hovedstyrerepresentantene som figurerte på bildene, som for eksempel utenriksminister Jonas Gahr Støre, vet vi både hva de gjør og hvordan de ser ut i dag. Men hva med de andre? Hva skjedde egentlig med Hovedstyret 1991–92 etter at ANSA-tiden var over? Et enkelt søk på Google gir mye informasjon om hva Hovedstyret 1991–92 driver med 20 år etter ANSA. Én er overlege ved Diakonhjemmet, en annen er lokalpolitiker og to jobber innen kommunikasjonsbransjen. Andre arbeider med eiendomsutvikling, lederog organisasjonsutvikling og miljøregnskap, mens én jobber i IT-bransjen. Men hva tenker de egentlig om tiden sin som utenlandsstudent og tillitsvalgt i ANSA – nå 20 år etter? ANSAs hovedstyre 1991–92 ANSANYTT Morten J. Mellbye 15 Morten J. Mellbye, som er utdannet siviløkonom fra Handelshøjskolen i København (CBS), har jobbet i krysningspunktet mellom økonomi og kommunikasjon som journalist i Hegnars publikasjoner, webredaktør i «Min første refleksjon når jeg ser bildet av oss i ANSA-styret er at mye hår er forsvunnet og noen kilo er kommet til.» – MORTEN J. MELLBYE Pernille Bolton-King studerte medisin ved Vrije Universitet i Amsterdam. Da hun var ferdig i Hovedstyret fortsatte hun som leder for ANSA Nederland og Belgia i noen år. Etter endte studier ventet turnustjeneste og jobb i Norge. Pernille jobber nå som overlege ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo. – Da jeg kom til Amsterdam var det ingen ANSA-representant i byen, og de få norske studentene var spredt utover mange studier og studiesteder. Selv om det var viktig å integrere med nederlenderne savnet jeg kontakt med nordmenn og fikk etterhvert samlet de norske studentene i Amsterdam. Som leder for ANSA Nederland og Belgia Mathis Grimstad gikk videre fra hovedstyremedlem i 1991–92, til ANSAs president året etter. Så dro han tilbake til studiene i Vancouver i Canada, før han fikk jobb som sivilingeniør i byggebransjen i Norge. Siden det har Mathis tatt en Master of Business Administration i Cape Town i Sør-Afrika og var med å starte opp Stor-Oslo Eiendom. – Jeg husker tiden i ANSA og Hovedstyret som en fantastisk tid. Vi var veldig engasjerte og jobbet hardt med de sakene vi kjempet for. Arbeidet ga meg en meget god innsikt i hvordan offentlige og politiske prosesser fungerer, noe jeg har hatt god nytte av i mitt arbeid. Som utenlandsstudent har jeg knyttet kontakter med mange mennesker over hele verden. Jeg opprettholder fortsatt kontakt med mine gamle studiekamerater og gjør forretninger med flere av dem, sier Mathis. Svein Kåre Giskegjerde tok en bachelor i Business Organisation ved Heriot-Watt University i Edinburgh og en master i International Relations ved International University of Japan. Etter endte studier og ANSA-verv som landsleder for ANSA Japan og hovedstyrerepresentant, jobbet Svein Kåre både med shipping og med salg og markedsutvikling i Kina, Japan og øvrige Asia for Lerøy Seafood Group. Nå er han salgsdirektør i Emisoft, som leverer løsninger og rådgivning for rapportering innen miljø, klima og samfunnsansvar til store internasjonale konsern og nasjoner. På spørsmål om han har hatt nytte av erfaringen han fikk i ANSA, svarer Svein Kåre: – Absolutt. Her jobber du med både små og store saker på tvers av ulike interesseområder. Spennvidden blir stor når hele verden er diskusjonsarena, i tillegg til en stor bredde av studieretninger. Det er relevant erfaring i jobbsammenheng. Jeg har siden endt studie nesten utelukkende jobbet internasjonalt. Erfaring fra studier i utlandet gav meg en storartet start på dette. Og gode minner fra de sosiale arrangementene i ANSA – det har de tidligere hovedstyrerepresentantene mange av. – Herregud, det er mange! Utallige fester som ikke egner seg gjengitt på trykk, innrømmer Claus. Morten har mange gode minner, både fra høstfest i København, ball i Lund, norsk aften og selvfølgelig også Generalforsamlingen i Oslo. Pernille minnes de faglige arrangementene: – Det faglige var alltid integrert i mye hygge og godt vennskap. Litt fest og moro i tillegg la heller ingen demper på stemningen. Jeg husker blant annet årsmøtene i Edinburgh med noen hundre norske studenter. Her var jeg ordstyrer to ganger. Svein Kåre synes det var en fantastisk tid. – Jeg husker også en gang jeg kjørte fra Edinburgh til Nederland, hvor jeg og Pernille kjørte videre til hovedstyremøte i Oslo. Det var en trivelig kjøretur hvor Danmark ble unnagjort på rekordtid med Pernille bak rattet, forteller Svein Kåre. Flere nevner også at de traff sine kommende ektefeller da de studerte i utlandet. – Jeg giftet meg i San Francisco mens jeg studerte i Canada, er fortsatt gift og har i dag fem barn, sier Mathis. Når vi spør Morten om han føler at han har dratt nytte av erfaringen som utenlandsstudent, sier han: – Jeg fikk med en kjæreste til Norge som siden er blitt oppgradert til kone og mor til våre barn. Så svaret er ubetinget ja. De mange bildene stappfulle av ANSA-ildsjeler blir nå børstet støv av, og president Kristiane Roe Hammer har allerede begynt å dekorere en av veggene på ANSA-kontoret med tidligere hovedstyrer. Det har ikke lykkes ANSA å komme i kontakt med Bent Gether-Rønning, Ole Christian Kjelsaas og Cathrine Selmer. Gode ANSA-minner Blant ANSA-minner er det gjerne de politiske seirene som de tidligere hovedstyrerepresentantene husker best i dag. Da Morten J. Mellbye studerte var det ikke fritt frem for nordmenn å studere ved handelshøyskolene i Danmark, men det ble det kjøpt opp plasser for norske studenter i Danmark. – Det var deilig å kunne være med på å foreslå at ordningen burde legges ned «Mitt beste ANSA-minne var det året vi mistet gebyrstipend til økonomi studenter i statsbudsjettet, og etter et halvt år med intens lobby virksomhet klarte å få stipendet tilbake i revidert nasjonalbudsjett.» – da Danmark åpnet for at norske studenter kunne søke på lik linje med andre utenlandske søkere, husker Morten. En annen utvikling, som Claus Sonberg husker godt, var med gebyrstipendet (skolepengestipend). – Noen av de politiske sakene var reelle oppturer, ikke minst opphevelsen av den geografiske begrensningen på gebyrstipendet. Indirekte er jeg med andre ord skyld i at det er alt for mange studenter i Surfers Paradise i Australia. Det var en utilsiktet bieffekt av at norske studenter får stipend for å studere i Kina, India eller Brasil, sier Claus. Mathis Grimstad husker også godt utviklingen i gebyrstipendordningen, og utdyper: – Mitt beste ANSAminne var det året vi mistet gebyrstipend til økonomistudenter i statsbudsjettet, og etter ett halvt år med intens lobbyvirksomhet klarte å få stipendet tilbake i revidert nasjonalbudsjett. Da var det jubel på ANSA-kontoret! ©2012 Accenture. All rights reserved. Carnegie og nå med kommunikasjon i DNB Asset Management. Tiden etter ANSA har gått fort. – Min første refleksjon når jeg ser bildet av oss i ANSA-styret er at mye hår er forsvunnet og noen kilo er kommet til. Som mange andre har jeg skaffet meg familie, bolig, bikkje og gjeld, sier Morten. Perioden i ANSAs hovedstyre husker han godt. – ANSAtiden husker jeg som veldig morsom og givende. Året i Hovedstyret var preget av noe alvor også, vi var tross alt ansvarlige for økonomien og at president Claus skulle følge opp handlingsplanen, minnes Morten. – Organisasjonserfaring er alltid nyttig å ha med seg. I tillegg vil jeg peke på nettverket av venner og bekjente jeg fikk i ANSA-sammenheng, både fra København og andre land, sier Morten. og som hovedstyrerepresentant også for Tyskland, fikk jeg reist en del og traff mange veldig hyggelige og engasjerte studenter, minnes Pernille. – Jeg tror at alle som har studert i utlandet har i større eller mindre grad hatt utfordringer som man ikke har i Norge. Det å leve i et annet land gir i tillegg en unik mulighet til å observere andre holdninger, oppfatninger og se andre måter å løse utfordringer på. Alt er ikke best i Norge, understreker hun. This is your invitation to join an organization offering greater opportunity, greater challenge and greater satisfaction. An organization dedicated to teamwork and collaboration. An organization working in the forefront of technology, helping 92 of the Fortune Global 100 to reinvent business. Our capabilities are so broad, you can even change jobs without ever changing companies. Talk to Accenture and discover how great you can be. Visit accenture.no/jobb M AT H I S G R I M S T A D ANSANYTT 2_2012 | 16 17 G F 12 ÅRETS VIKTIGSTE ARRANGEMENT Ønsker du å være med å påvirke beslutninger som kan berøre din studiehverdag, samt treffe medstudenter fra hele verden? Da er ANSAs generalforsamling stedet for deg. General forsamlingen er ANSAs øverste organ og setter retningslinjene for organisasjonens arbeid, samt velger sentrale tillitsvalgte. T E K S T : T O N J E G . B R A AT E N FOTO: ANSA Hold av andre helg i august Hvem kan delta? Ved spørsmål om ANSAs generalforsamling Alle medlemmer av ANSA kan delta, og alle har møte- og talerett. Delegater oppnevnes av ANSA-landenes landsmøte eller landsstyre. Antallet delegater med stemmerett er regulert av paragraf 14 i ANSAs statutter. Delegatantall for ANSA-land er basert på antall medlemmer i landet. Øvrige land har tilgang på til sammen åtte delegatplasser og medlemmer herfra kan kontakte ANSAs president for mer informasjon om fordelingen av disse. Kjenner du noen som har gjort en ekstraordinær innsats for ANSA? Send inn din nominasjon til ANSAs æresorden Vaganten. Hvem kan nomineres? Hvordan nominerer du? Alle kan nomineres, både tillitsvalgte og medlemmer uten verv i ANSA. Innsatsen til vedkommende må ikke ha foregått i inneværende skoleår. Du finner nominasjonsskjemaet på www.ansa.no/vagant Husk at du må skrive en begrunnelse på hvorfor din kandidat fortjener utmerkelsen. Det som legges vekt på av tildelingskomiteen, er at den nominerte har gjort en ekstraordinær innsats for ANSA, og man vil da gjerne vite hva denne innsatsen består i. Nominasjonene blir presentert for en komité av fast sammensetning. I denne sitter tidligere mottakere av Vaganten, representanter for ANSAs sekretariat og også valgte studentrepresentanter. ANSAs generalforsamling 2012 avholdes helgen 10.–11. august i Oslo, og vi håper å kunne matche fjorårets rekord på 130 deltakere. Årets generalforsamling vil finne sted på Radisson Blu Plaza Hotel, Sonja Henies Plass 3, og banketten lørdag kveld er på Grilleriet i Storgata 21–23. Fristen for å nominere er 1. august 2012 Hvis du skulle lure på mer rundt Vaganten og nomineringen er du velkommen til å ta kontakt med lederen for Vaganten, Christian Matheson ([email protected]). Se forøvrig ANSAnytt nr. 3/2011 for en presentasjon av de som fikk tildelt Vaganten i fjor. Trainee-/graduate-program i ConocoPhillips 5`\[KHUULKLTLKLUTHZ[LYNYHKRHU[PS[YL]rY[[YHPULLNYHK\H[LWYVNYHT0KL[M¥YZ[LrYL[ [VrYMVYNLVSVSVNPNLVM`ZPRRVNYLZLY]VHY]LRZSLZKL[TLSSVTVWWKYHNPMVYZRQLSSPNLH]KLSPUNLY +LTLZ[HR[\LSSLVTYrKLUL]PHUZL[[LYºNYHK\H[LZ»MYHLY! s s s s s s s Kontakt ANSAs president Kristiane Roe Hammer på e-post: [email protected] eller ANSAs rådgiver Mariette C. Bøe på e-post: [email protected] For mer informasjon og påmelding til ANSAs viktigste arrangement, se www.ansa.no/ gf12 +JEMI PROSESS -EKANISK -ASKIN %LEKTRISK INSTRUMENT AUTOMASJON 3TRUKTUR -ARIN )NDUSTRIELL KONOMI s s s s s s 'EO OG PETROLEUMSFAG "ORING &INANS 0ROSJEKTSTYRING )4 (2PERSONAL Sommerprosjekt -VY[YLKQLVNMQLYKLrYZZ[\KLU[LYLYKL[T\SPNr[HKLSP]rY[ZVTTLYWYVZQLR[+\]PSKHISP [PSKLS[HYILPKZVWWNH]LYZVTLY]PR[PNLMVYILKYPM[LUrMrNQLUUVTM¥Y[ZHT[H[KPZZLVWWNH]LUL ]PS]¤YLYLSL]HU[LMVYKPULZ[\KPLY Kontaktinformasjon 0UMVYTHZQVUVTO]VYKHUK\RHUZ¥RLÄUULYK\Wr^^^JVUVJVWOPSSPWZUV\UKLY RHYYPLYLZLRZQVULULSSLY]LKrZLUKLTHPS[PS*67569LJY\P[PUN'JVUVJVWOPSSPWZJVT ConocoPhillips er et integrert energiselskap med aktivitet i mer enn 30 land og nærmere 30.000 ansatte på verdensbasis. Virksomheten i Norge ledes fra selskapets hovedkontor i Tananger utenfor Stavanger. Den norske forretningsenheten har cirka 1900 ansatte. ANSANYTT 2_2012 | 18 19 GULYNUDIWIRWR.MHWLO$OVYLN Arrangementet er en viktig møteplass for norske studenter i utlandet. Det som gjenspeiler generalforsamlingen er: høyt engasjement, gode debatter, sosialt, gjennomgang av budsjett, politisk-, og organisatorisk arbeidsprogram, presentasjon fra arrangementer ute i landene, valg av nytt hovedstyre og president, og i tillegg avsluttes helgen med en bankett. VAGANTEN NOMINASJON Samlet om en felles sak STIFTELSE Thailandsprosjektet ble startet i 2001 av daværende studentprest i Australia, Knut Inge Bergem og ANSA-student Jon F. Bjåstad. Tanken bak prosjektet var å engasjere de norske ANSA-studentene i Australia, New Zealand og Singapore om en felles sak. Prosjektet skulle være uavhengig av religion og livssyn. Prosjektet skulle heller ikke være knyttet til noen av de store hjelpeorganisasjonene, da målet var å engasjere seg i en sak hvor man faktisk kunne se hva pengene som studentene samlet inn gikk til. BaanChivitMai (BCM) er navnet på stiftelsen som prosjektlederne valgte å støtte. Denne stiftelsen er ansvarlig for driften av mange barnehjem i Chiang Rai, en liten by i Nord-Thailand. Hovedfokuset for prosjektet er å hjelpe barn i vanskelige situasjoner. Barn som har fått en uheldig start på livet har gjennom dette prosjektet fått en ny sjanse. I forbindelse med Thailandsprosjektet blir det hvert år arrangert en tur der studentene får mulighet til å besøke barnehjemmene ANSA er med på å støtte. I 2011 var vi så heldige at vi fikk tilbud om å være med på prosjektets 10-års jubileumstur. I november reiste vi sammen med en gruppe på 20 stykker; en blanding av studenter og andre bidragsytere. I løpet av turen dro vi innom flere barnehjem og fjellandsbyer. Her fikk vi blant annet være med på å dele ut klær, medisiner og mat som hadde blitt finansiert med pengene vi hadde vært med på å samle inn. Vi passet på at bestyrerne fikk opplæring i hvordan ulike produkter skulle anvendes slik at de kunne lære dette videre. Barna var veldig tålmodige og høflige da vi delte ut mat og godteri til dem. Dette var helt utrolig å oppleve ettersom vi var vant med norske barn som oftest kaster seg over alt de får. THAILANDSPROSJEKTET – EN FREMTID FOR BARN I NØD ANSA-studenter gir barn som er født i feil land til feil tidspunkt sjansen til et nytt og bedre liv. I 2011 reiste vi til Thailand for å besøke noen av disse barna. Dette ble en veldig sterk opplevelse som vi kommer til å ha med oss resten av livet! : TEKST OG FOTO J A N N E B J Ø R N S E N O G O DA H Ø I E G G E N S T E E N SÆ T H ANSANYTT 2_2012 | 20 1. Barn fra fjellandsbyen. 2. Her er vi sammen med to av barna fra BaanChivitMai. Fra venstre: Oda Høieggen Steensæth og Janne Bjørnsen. 3. Barn fra fjellandsbyen stilte seg fint opp på rekke da vi skulle dele ut klær til dem. Det var første gang de så hvite mennesker. 4. Barna fulgte nøye med mens Jon viste frem noen av sine kjente tryllekunster. 21 BaanChivitMai – «Hjem for nytt liv» Inkluderende fellesskap En av de store opplevelsene var da vi besøkte hovedhjemmet hvor barna hadde forberedt fullt opplegg til oss med middag og underholdning. De opptrådte med tradisjonell dans og sang, ikledd folkedrakter. Et stort leirbål ble tent for å sette en god og avslappet stemning, og ut over kvelden dro barna oss opp til dans. De var sprudlende, glade og fornøyde, noe som fort smittet over på oss. På noen av barnehjemmene fikk vi sjansen til å tilbringe en del tid sammen med barna. I starten var de fleste ganske sjenerte, men etter hvert ble de utrolig åpne og imøtekommende med tanke på hva de tidligere hadde gjennomgått. På hovedhjemmet var det over 60 barn. Når det er så mange barn samlet, er det ikke alltid lett for de voksne å gi alle samme omsorg. Det var derfor fint å se at barna var så inkluderende og omsorgsfulle overfor hverandre. Vi fikk en viktig innsikt i levestandarden på barnehjemmene i Chiang Rai. Det var lett å ta seg selv i å synes synd på mange av barna vi møtte, men vi innså etter hvert at det faktisk var disse som var de heldige. 5. Slik bodde noen av barna. De kunne ikke bli vant med for høy standard da de fleste senere kom til å flytte tilbake til landsbyene de opprinnelig kom fra. 6. «Slå på ringen» ble en veldig populær lek blant barna på barnehjemmet. 7. Denne gutten har fått en ny sjanse. 8. En del av pengene ANSA har samlet inn har gått med til å bygge et stort hus med flere soverom. 9. På besøk i fjellandsbyen ble ANSA-studentene møtt av flere stammefamilier. 10. Barna fra det ene barnehjemmet hadde øvd inn flere sanger som de sang for oss. 11. Mange foreldre har ikke mulighet til å ta vare på barna sine, og velger derfor å overlevere dem til BaanChivitMai hvor de vet at de vil bli tatt godt vare på. ANSANYTT 2_2012 | 22 I løpet av oppholdet vårt fikk vi høre mange rørende enkelthistorier. De tre første barna vi møtte hadde blitt reddet fra et liv i prostitusjon i Bangkok. Da vi møtte dem på barnehjemmet levde de et fredelig liv hvor de fikk lage og selge silkeblomster og keramikk. Vi fikk også høre gripende familietragedier. Da den ene jenta vi traff kun var 12 år gammel, hadde faren hennes drept moren og kommet i fengsel for dette. Jenta hadde blitt etterlatt i fjellene med sine to yngre søsken som hun måtte ta hånd om. Etter å ha levd i frykt for at noen skulle kidnappe dem, klarte jenta å komme i kontakt med BaanChivitMai og fikk ordnet det slik at hun og søsknene hennes fikk flytte inn på barnehjemmet. De aller fleste barna på barnehjemmene kom fra fjellandsbyer og tilhørte fattige stammefolk som hadde emigrert fra naboland. De hadde sine egne stammespråk og snakket dermed ikke thai. Disse barna var papirløse, noe som betydde at de offisielt sett ikke eksisterte og hadde ingen rettigheter. Barn som hadde vært så uheldige at de hadde blitt smittet med HIV og AIDS hadde måttet slite ekstra hardt. Ikke nok med at de var syke, mange av disse hadde også blitt mishandlet på det groveste før de kom til barnehjemmet. I noen stammesamfunn tror man at mennesker som er smittet av AIDS er besatt av onde ånder og at den eneste måten å bli kvitt disse åndene på er å slå dem ut. Meechai, bestyreren på BaanChivitMai fortalte oss at noen av barna på barnehjemmet 23 får tilbud om å studere dersom de ønsker det og er motiverte nok. En utdanning vil gi dem mulighet til å skape et bedre liv for seg selv og samfunnet sitt. Etter å ha selv fått en ny sjanse på barnehjemmet, vil de ha mulighet til å bidra med kunnskapen sin og dermed hjelpe mange andre. Hver krone teller I løpet av turen fikk vi se hvor viktig bidraget fra ANSA-studentene er. Med hjelp fra ANSA-studentene har det blant annet vært mulig å bygge nye og bedre bygninger til barnehjemmene. Fattige fjellandsbyer har fått viktige ressurser som har hjulpet dem med å opprettholde samfunnet, både gjennom forbedret hygiene og kunnskap. Engasjementet rundt Thailandsprosjektet har dessverre sunket de siste årene. Tidligere ble prosjektet sponset av flere universiteter i Australia, men disse kontraktene har nå gått ut. Vi håper at dette er noe vi kan ta tak i videre slik at vi kan klare å holde prosjektet gående så lenge som mulig. Støtten vår har allerede hjulpet mange hundre barn og vi har fremdeles mulighet til å hjelpe mange flere. Noe som gjør det lettere å holde prosjektet i gang, er at Knut Inge, en av prosjektlederne, har bestemt seg for å flytte til Thailand for å ta seg av driften av BaanChivitMai. Han vil da personlig kunne sørge for at pengene blir distribuert på riktig måte. Thailandsturen har vist oss hvor viktig ANSA-studentenes bidrag til prosjektet er, og vi anbefaler alle som får tilbud om å bli med på turen å gripe denne sjansen. Vi har sett hvor lite som skal til for å hjelpe så mange, så det er viktig at vi holder engasjementet i prosjektet oppe slik at vi kan fortsette. Et slagord som vi hørte i løpet av turen har virkelig satt sine spor hos oss: «Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen!». Thailandsprosjektet hører nå til under den norske stiftelsen ThAid som er registrert i Brønnøysundregistrene. En egen nettside har blitt opprettet slik at de som ønsker å lese mer om prosjektet har muligheten til dette. Bedrifter og enkeltpersoner som ønsker å støtte prosjektet kan få en oversikt over ulike måter å bidra på via denne prosjektsiden. Les mer om Thailandsprosjektet på www.thaid.no. 11 DOKTORGRAD INTERNASJONAL UTDANNING KJG9:G:G9JuI6:C9D@IDG<G69>JIA6C9:I4 ETTER INITIATIV FRA DOKTORGRADSSTUDENT, JOHANNE DØHLIE SALTNES, ER DET BLITT OPPRETTET EN INFORMASJONSSIDE PÅ ANSAS NETTSIDER WWW.ANSA.NO/DOKTORGRAD FOR KOMMENDE DOKTORGRADSSTUDENTER. HER KAN DU FINNE INFORMASJON OG TIPS TIL TING MAN BØR TENKE GJENNOM FØR EN TAR FATT PÅ EN DOKTORGRAD I UTLANDET, OG DU VIL OGSÅ KUNNE LESE ERFARINGSRAPPORTER FRA DOKTORGRADSKANDIDATER I FORSKJELLIGE STUDIELAND. T E K S T : J O H A N N E D Ø H L I E S A LT N E S , H O V E D S T Y R E R E P R E S E N T A N T I A N S A Høyere utdanning trenger ikke ta slutt etter endt mastergrad. Et økende antall studenter ønsker å fortsette studiene ved å ta fatt på en doktorgrad. Stipendiatplasser i Norge er kjent for sine gode betingelser og konkurransedyktig lønn, men det er også mange gode muligheter i utlandet. Stipendiat vs. Doktorgradskandidat Å være stipendiat betyr at du får tilbud om å skrive doktorgraden din ved et forskningsinstitutt eller universitet. Stipendiatstillinger blir som oftest utlyst offentlig i landet det blir tilbudt. Om du får stipendiatplass finansierer den institusjonen du arbeider for doktorgradsarbeidet ditt. Lønn varierer fra institusjon til institusjon, men vil vanligvis ligge på mellom 800 og 2000 euro i europeiske land. Noen steder mottar en stipend mot at en jobber deltid for institusjonen som forskningsassistent, for eksempel 25% jobb og 75% doktorgradsstudier. Det varierer fra land til land hvilke rettigheter du har som stipendiat. Noen steder blir du ansatt som lønnstaker og får da de fordelene det fører med seg, andre steder vil du kun motta stipend og da må du dekke evt. forsikring og sykepenger selv. Et godt tips er å sjekke nøye hvilke betingelser stipendiatplassen du søker på gir. Hvis du er stipendiat ved et lite forskningsinstitutt kan du normalt selv velge hvilket universitet du ønsker å disputere ved. Stipendiatplasser tilbudt på universiteter blir vanligvis tilbudt med krav om at du tar doktorgraden der. En kan også søke om å bli doktorgradskandidat ved et universitet uten å ha fått en stipendiatplass. Da vil du måtte finansiere doktorgraden selv. Lånekassen tilbyr lån til doktorgradskandidater som tar hele doktorgraden i utlandet. Nasjonalt doktorgradsreglement I 2003 innførte Norge et felles, nasjonalt doktorgradsreglement. Norge gir to typer doktorgrader: dr.philos. og Ph.D. De er formelt sett likeverdige, men Ph.D.-modellen legger vekt på organisert forskerutdanning med veiledning av avhandlingsarbeidet og krav til metode og substanskurs. Disse forskjellene vil du også finne i utlandet. I noen land kan man begynne på doktorgradsarbeid etter en magistergrad som er 4-årig. Da vil ikke doktorgraden være likestilt med en doktorgrad i Norge siden det norske kravet for utdanning før man begynner på en doktorgrad er 5-årig mastergrad. 29 land i Europa jobber nå for en innføring av et sammenlignbart gradsystem basert på bachelor/master/Ph.D.systemet, den såkalte Bologna-prosessen. De fleste land i Europa er derfor i ferd med å legge om utdanningssystemet til en slik modell. Det kan likevel være lurt å sjekke opp hvilket system som brukes ved ditt lærested før du setter i gang med arbeidet. Søknadsprosess I tillegg til søknadsbrev, CV og referanser er det vanlig at man må legge ved en prosjektskisse ved søknaden. Dette er et dokument på normalt 5–10 sider hvor du redegjør for problemstilling for prosjektet ditt, valg av teori og metode og plan for gjennomføring av prosjektet. Doktorgradskandidater har lenge vært kjent for å ikke bli ferdig på normert tid og ryktet om den evigvarende avhandlingen som blir levert i pensjonistalder lever fortsatt. Mange opptakskomiteer er derfor opptatt av prosjektets gjennomførbarhet. Bruk gjerne litt ekstra tid på å tydelig vise i skissen din hvordan prosjektet utføres i detalj. Da blir du fort en kandidat som havner øverst i bunken. Hva kan ANSA hjelpe deg med? Du kan bli medlem av ANSA når du har fått en studieplass i utlandet. Som medlem kan du tegne ANSAs studentforsikring, få gunstig bankløsning, rabatterte flybilletter/ reiser, bli del av et nettverk, og du kan delta på arrangementer og karrieredager i Norge og utlandet. Du får også rådgivning hvis du får problemer under studieoppholdet, og vi kan tilby beredskap og sikkerhet dersom uhellet skulle være ute. ANSAs medlemsmagasin ANSAnytt vil bli sendt til deg i posten, og du vil også motta jobbtilbud på e-post. Les mer om ANSAs medlemsgoder på www.ansa.no/medlem. For mer informasjon NOKUT www.nokut.no Æ Utenlandsk utdanning Æ Generell godkjenning Æ Arbeidsgiver Æ Databaser Æ Landspesifikk informasjon Kunnskapsdepartementet www.kunnskapsdepartementet.no Æ Tema Æ Internasjonalt samarbeid om utdanning og forskning Forskningsrådet www.forskningsradet.no Æ Snarveier Æ Internasjonale stipend (IS) ANSANYTT 2_2012 | 24 =K6@6G6@I:G>H:G:G:JH JI:CG>@HEDA>I>@@4DB 9D@IDG<G69HHIJ9>:G> ¢HI:GG>@:#HVA KARAKTERISERER EUS UTENRIKSPOLITIKK? DETTE SPØRSMÅLET ER UTGANGSPUNKTET FOR MITT PH.D.-PROSJEKT SOM JEG SKRIVER VED INSTITUTE FOR ADVANCED STUDIES I WIEN. HER KAN DU LESE LITT OM DOKTORGRADSPROSJEKTET MITT OG NOEN GENERELLE BETRAKTNINGER OM HVORDAN DET ER Å VÆRE DOKTORGRADSSTUDENT I ET EUROPEISK LAND. Johanne er doktorgradskandidat i statsvitenskap ved universitetet i Oslo, stipendiat ved Institute for Advanced Studies, Wien (department of political science). Foto: privat T E K S T : J O H A N N E D Ø H L I E SA LT N E S , H O V E D S T Y R E R E P R E S E N TA N T I A N SA EU – mer enn et indre marked De fleste assosierer EU med en organisasjon som regulerer fri flyt av varer, personer, tjenester og kapital mellom de 27 europeiske medlemslandene. Alle er derimot ikke klar over at EU utøver en rekke utenrikspolitiske tiltak mot andre land, og har fremforhandlet internasjonale handel og samarbeidsavtaler med land og regioner over hele verden. EUs utenrikspolitikk, sammenfattet under de offisielle benevnelsene Felles Utenriks og Sikkerhetspolitikk (FUSP) og European Security and Defence Policy (ESDP), ble etablert i henholdsvis 1993 og 1999. Med de 25 nyeste endringene som trådte i kraft med Lisboa-traktaten i 2009 har nå EU fått en egen «utenriksminister» – Lady Catherine Ashton – og er i ferd med å sette opp et verdensomspennende nytt diplomati med representasjon i de aller fleste land – European External Action Service (EEAS). EU er også en av verdens største bistandsdonorer, hvor støtten blir gitt både som budsjettstøtte til myndigheter og prosjektbasert støtte til utvalgte tiltak gjennom de internasjonale Baronesse Catherine Ashton, høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk. Foto: © European Union, 1995–2012 handels- og samarbeidsavtalene de har med land og regioner. I 2009 ga EU 58.948 millioner euro i bistand til tredjeland. Politisk kondisjonalitet i EUs samarbeidsavtaler med tredjeland En av EUs viktigste samarbeidsavtaler er med 79 land som går under navnet Africa, Caribbean and Pacific Group of States (ACPlandene). ACP-landene omfatter landene i Afrika sør for Sahara, 10 land i Karibien og 15 øystater i Stillehavet hvorav de fleste er tidligere kolonier av europeiske stormakter. Den nåværende samarbeidsavtalen omtales som Cotonou-avtalen og ble undertegnet i 2000, og ratifisert og implementert fra 2003. Den viktigste endringen fra den tidligere avtalen (Lomè-avtalen) er at EU- og ACPlandene har forpliktet seg til å fremforhandle regionale frihandelsavtaler som nå skal regulere all handel mellom EU og ACP-land. Tidligere har ACP-land fått fordelaktig tilgang til det europeiske markedet ved å eksportere varer uten skatt og toll, men grunnet ikke-diskrimineringsklausulen i World Trade Organisation (WTO) er de to konstellasjonene av land nå tvunget til å fremforhandle frihandelsavtaler med like vilkår for begge parter. En annen nyhet i Cotonou-avtalen var innlemmelsen av såkalt «politisk kondisjonalitet» knyttet til bistandspenger. Dette vil si at Cotonouavtalen har en innledende klausul hvor det står at avtalen er basert på landenes respekt for demokratiske prinsipper, menneskerettigheter, godt styresett og rettsikkerhet. Om respekten for et av disse prinsippene skulle bli alvorlig utfordret har partene til avtalen rett til å suspendere hele eller deler av avtalen, som i praksis vil bety å holde tilbake bistandspenger. Denne kondisjonalitetsklausulen er utgangspunktet for mitt doktorgradsprosjekt. I 1995 vedtok EU å inkludere en slik klausul i alle sine samarbeidsavtaler med tredjeland. Likevel er det kun i avtalen med ACP-landene at klausulen har blitt brukt og hvor det er klare retningslinjer for hvordan kondisjonalitetsprosessen skal foregå. Klausulen blir oftest brukt i forbindelse med brudd på respekt for demokrati, hvor statskupp og alvorlig valgfusk er de viktigste triggerne for bruk av kondisjonalitetsklausulen. I tidligere studier er det vist at EU ikke implementerer kondisjonalitetsklausulen på en konsistent måte. Noen mener at den av økonomiske interesser kun blir brukt mot land som er fattige og av liten økonomisk viktighet for EU, mens andre mener at det er sikkerhetspolitiske hensyn som driver EU til å kun implementere klausulen mot land som er av liten strategisk interesse for EU. Disse studiene baserer seg på et teoretisk perspektiv som i statsvitenskapen blir kalt strukturell realisme. Kjerneideen bak et slikt perspektiv er at det internasjonale samfunn er et anarki, hvor statene har øverste overordnet makt. Staters atferd er derfor et resultat av realpolitiske vurderinger basert på ønsket om å ivareta statsmaktens overlevelse, suverenitet og sikkerhet. Det er særlig ideen om at stater kun handler ut ifra egne interesser som er det dominerende argumentet i debatten om politisk kondisjonalitet. Relevansen til interesse-baserte perspektiver har i det siste blitt utfordret fra flere hold. Ettersom EU på flere områder gjennomfører politikk som ikke entydig kan forklares ut ifra egne interesser, for eksempel utvidelsesprosessen i 2004 hvor 10 nye land ble medlem av unionen, er det naturlig at alternative forklaringsmodeller blir utforsket. En rekke forskere med Ian Manners i spissen argumenterer for at EU kan karakteriseres som en «normativ makt» i verdenssamfunnet. Dette hevder de blant annet basert på EUs arbeid for å avskaffe dødsstraff. EU blir dermed karakterisert som en normativ/etisk/sivil global aktør som handler etter visse normative motivasjoner. Ideen om en normativ makt har også mottatt betydelig kritikk. Er det motivasjonen som er normativ eller handlingene? Er EUs egne oppfatninger om hva som er normativt likt for andre aktører? Er en antatt normativ politikk egentlig bare et skalkeskjul for nasjonale interesser? Forskerne som argumenterer for at EU er en normativ makt har ikke greid å komme opp med et tilstrekkelig teoretisk fundament for å underbygge deres påstand. Case, oppbygning og kjerneargument Mitt case er studiet av EUs bruk av demokrati og menneskerettighetsklausulen mot ACP-land (altså politisk kondisjonalitet). Jeg skriver en kumulativ avhandling, dvs. at jeg skriver tre selvstendige artikler innenfor samme tema som utgjør basen for doktorgradsavhandlingen. I min første artikkel fremmer jeg to kritiske argumenter til den eksisterende litteraturen om politisk kondisjonalitet. Først hevder jeg at litteraturen er skyldig i en metodisk systemfeil hvor andre forfattere unnlater å analysere hele universet av stater som kan bli utsatt for bruk av den aktuelle klausulen, og derimot kun bruker utvalg av stater der nasjonale egeninteresser spiller en stor rolle. Dette gjør at variablene økonomisk og sikkerhetsinteresse blir gitt for stor forklaringsstyrke. Deretter argumenterer jeg for at de eksisterende studiene av kondisjonalitet mangler eksplisitte teoretiske byggesteiner. Ved å kun basere seg på en forståelse av utenrikspolitikk som et resultat av nasjonale interesser, kan ikke kondisjonalitetspolitikken forklares på en tilstrekkelig måte. Det er et paradoks at politikk som har normative mål kun blir analysert med teoretiske verktøy som ekskluderer muligheten til at normative hensyn kan påvirke politiske prosesser og avgjørelser. Mitt forslag er å bruke teori hvor aktører blir forstått som kommunikativt rasjonelle og ikke bare strategiske. Uten en slik forståelse av en aktør ville hverken en samlet forståelse av normer oppstå til å begynne med eller bli etterfulgt. Jeg foreslår at den politiske dialogen mellom EU og ACPland som foregår etter brudd på demokratiske prinsipper eller menneskerettigheter, kan forklare deler av den inkonsistente bruken av kondisjonalitetsklausulen i Cotonou-avtalen. En slik teoretisk forståelse av klausulen må fremmes som komplementær til interesseperspektivet, ikke en erstatter. Generell informasjon og praktiske tips til doktorgradsstudier i Østerrike og Tyskland Hvis man ønsker å starte på et doktorgradsstudium er det vanlig å først søke på en stipendiatplass slik at du sikrer deg inntekt de 3–4 årene du skal bruke på å ta graden. Det er også mulig å ta doktorgrad uten å være stipendiat i Østerrike og Tyskland – du ANSANYTT 2_2012 | 26 kan for eksempel finansiere graden ved å få lån fra Lånekassen. Stipend blir ikke gitt på doktogradsnivå fra Lånekassen, kun lån. Vær oppmerksom på at du ikke har rett på støtte fra Lånekassen om du skal disputere ved et norsk universitet. Stipendiatordningen er ganske lik i Østerrike og Tyskland som i Norge. Stipendiatplasser blir utlyst (som oftest) offentlig. Du søker ved å sende et vanlig søknadsbrev og en prosjektbeskrivelse på det du ønsker å forske på (normalt 5–10 sider). Jeg anbefaler å være så konkret som mulig i prosjektskissen, særlig i forhold til hvordan du har tenkt til å utføre prosjektet (research design og metode). Stipendiatplasser i Norge er meget lukrative fordi de har gode betingelser, bl.a. meget god lønn. I Østerrike og Tyskland er ikke betingelsene like gode. En stipendiatplass vil normalt være lønnet mellom 800 – 2000 euro per måned. Du blir vanligvis ikke ansatt ved institusjonen du jobber ved og må derfor dekke forsikring og andre ting selv. Du vil derfor ikke ha rett på andre velferdsgoder som sykepenger, fødselspermisjon etc. slik som du får som stipendiat i Norge. Dette varierer selvfølgelig fra sted til sted, men et godt tips er å sette deg inn i hvilke rettigheter du har før du starter på graden. Det varierer også om du må jobbe deltid for instituttet du er tilknyttet. Mange steder er stipendet gitt mot 25–50% jobb som forskningsassistent for en professor eller lignende. MERK: Doktor-tittelen i Østerrike og Tyskland er på nåværende tidspunkt ikke ekvivalent med en Ph.D. Dette er fordi studentene i disse landene kan starte på en doktorgrad etter fullført magistergrad, som normalt er fire år. En tysk eller østerriksk doktor-tittel vil derfor ikke være på samme nivå som en Ph.D.-grad, som er det en tilbyr i Norge. Tyskland og Østerrike er i ferd med å legge om utdanningssystemet sitt til Bachelor, Master, Ph.D. – men dette er ikke en fullendt prosess enda. Jeg anbefaler derfor å sjekke opp om du vil få en Ph.D.-tittel eller kun doktortittel før du starter på studiene. Selv valgte jeg å søke meg inn på doktorgradsprogrammet i statsvitenskap ved universitetet i Oslo på grunn av ovennevnte situasjon. Jeg er derfor stipendiat ved Institute for Advanced Studies i Wien, men vil disputere og få graden fra Universitetet i Oslo. Hvis man får «Stipendiatordningen er ganske lik i Østerrike og Tyskland som i Norge.» stipendiatplass ved små research-institutter som ikke er direkte tilknyttet et universitet, er det vanlig å selv velge hvilket universitet en vil ta graden ved. Institute for Advanced Studies tar opp åtte stipendiater i henholdsvis statsvitenskap, økonomi og sosiologi hvert tredje år. Neste opptak for statsvitenskap er våren 2013. Ønsker du mer informasjon, se nettsiden til Institute for Advanced Studies: www.ihs.ac.at eller send meg gjerne en e-post hvis du har spørsmål: [email protected]. Stay ahead Work with the leader We’re #1 You can help us stay there FMC Technologies er verdens største leverandør av systemer og utstyr til olje- og gassproduksjon på havbunnen. Vi er et globalt selskap med kontorer over hele verden. I Norge har FMC hovedkontor på Kongsberg, men du finner oss også i Asker, Bergen, Stavanger, Kristiansund og Florø. 27 Er du interessert i teknologiske og utfordrende oppgaver i et internasjonalt miljø, kontakt oss! www.fmctechnologies.com/careers Recognition in 2011 INTERNASJONAL UTDANNING VEIEN TIL EN DOKTORGRAD VED ETT AV VERDENS BESTE UNIVERSITETER Etter endt bachelorgrad i Norge satset Espen alt på å komme inn på master ved McGill University i Canada. I dag tar han doktorgrad i Biomedical Engineering ved samme universitet. TEKST OG FOTO: ESPEN D. JAHNSEN Endelig er mastergraden i boks! ANSANYTT 2_2012 | 28 Helt siden jeg begynte på kjemi-ingeniør bachelor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag i Levanger sommeren 2005, har jeg hatt tanker på å ta mastergrad ved ett av verdens beste universiteter. Det var ikke så nøye hvilket av dem, men at det skulle skje ved ett av de ti beste universitetene i verden var jeg ikke i tvil om. Så jeg jobbet knallhardt og ofret mye for å få så gode resultater som mulig. Forberedelser Høsten 2006 begynte jeg å snuse litt på hvilke universiteter som kunne være aktuelle, og jeg registrerte meg for TOEFL (Test of English as Foreign Language), SAT (Scholastic Assessment Test) og GRE (Graduate Record Examination). TOEFL kreves ved alle engelskspråklige universiteter, SAT kreves for å bli tatt opp ved bachelornivå ved enkelte skoler, og GRE kreves for høyere grads studier (Master/PhD). Det var tungvint å få kabalen til å gå opp, men heldigvis hadde jeg mandag eller fredag som prøvedager i løpet av våren 2007. Da måtte jeg fly ned til Oslo, komme meg til prøvesenteret og tilbake til Levanger så snart som mulig for å unngå å gå glipp av forelesninger. Stress. Høsten 2007 organiserte jeg klassetur og studiebesøk til University of Aberdeen. De fleste i kullet mitt ønsket å komme seg inn i petroleumsbransjen, og Aberdeen tilbyr gode studier innen den disiplinen. Å oppleve en internasjonal campus med mange studenter og professorer fra andre land, styrket avgjørelsen min om at det å ta mastergrad i utlandet var en riktig avgjørelse. Da vi returnerte til Levanger begynte jeg å kikke etter skoler med ny vigør. I løpet av høsten hadde jeg forberedt søknader til de ti øverste universitetene på The Times Higher Education World University Rankings 2007–2008, og disse ble sendt ut rundt årsskiftet. McGill tillot søknad via internett, så jeg sendte inn søknaden like før fristen (1. februar). Bacheloroppgave og siste semester med studier tok det meste av tiden min, men etterhvert fikk jeg tilbud fra flere skoler. På det tidspunktet hadde jeg samboer, og vi snakket lenge om hvilket land det kunne være aktuelt å flytte til sammen for å fortsette studiene. Hun ville overhodet ikke bo i USA, og jeg ønsket ikke å studere i Europa, siden det er så nære Norge. Siden jeg hadde fått svar fra 29 McGill, bestemte vi oss for at Canada kunne være et godt kompromiss siden det er i NordAmerika, men ikke i USA og det 10. beste universitetet på kloden i 2007. Søknadsprosessen I slutten av mars 2007, mottok jeg e-post fra to professorer ved Department of Chemical Engineering, én som kunne tilby meg plass med funding (forskningsmidler), og en som kunne tilby plass uten. Et tilbud om forskningsmidler er viktig, siden man som student slipper å søke eksterne organisasjoner om forskningsstøtte (som er notorisk vanskelig for internasjonale studenter å få, især på mastergradsnivå). Den ene professoren spesialiserte seg i kardiovaskulær biomekanikk (Dr. Jones) og den andre i elektrokjemi. Jeg leste noen av artiklene deres, og fant ut at kardiovaskulær biomekanikk var nærmest det jeg ønsket å fordype meg i. Jeg takket ja til plass hos Dr. Elizabeth Jones, og hun begynte prosessen fra McGill’s side for å skaffe dokumentasjon og annet jeg trengte for å få immigrasjonspapirer og lånekassestøtte. selv er nesten nok til å få lyst til å gi opp hele prosessen. Men bare nesten. Parallelt med dokumentasjons-rotteracet, måtte jeg selvfølgelig skrive bacheloroppgave, ta eksamen, finne et sted å bo i Montreal, flytte alle sakene mine fra Levanger og tilbake til Oslo, finne sommerjobb i Oslo, og midt oppi det hele, tok det slutt med samboeren min. Men én ting var i hvert fall sikkert; jeg hadde sikret meg skoleplass ved ett av de ti beste universitetene i verden, og var klar for å begynne mitt eventyr. Montreal i sikte! Mitt første møte med Montreal var den enorme køen til pass- og dokumentkontrollen på flyplassen. Deretter fulgte et ublidt møte med tollerne da de bestemte seg for å kontrollere bagasjen min, hvor de fant utallige snusbokser, brunoster og leverposteibokser som heldige meg fikk lov til å fortolle. Jeg kom ut av tollen etter noen timer, og tok en drosje inn til byen. Vel nede i Downtown Montreal sjekket jeg inn på hotellrommet, Studietillatelse Montreal ligger i den fransk-talende provinsen Quebec. Som internasjonal student må man først ordne studietillatelse i Quebec (CAQ – Certificat d’Acceptation du Quebec) før man kan søke om studievisum i Canada (Study Permit). Begge søknadene koster ca $125 CAD, og dersom du søker studievisum parallelt med CAQ , blir søknaden om studievisum avslått uten videre seremoni, og uten tilbakebetaling, siden du ikke har CAQ. Dette gjør prosessen ekstra tungvint siden det er liten/dårlig kommunikasjon mellom provinsielt og føderalt nivå. En annen viktig ting er at universitetet ikke skjønner forskjellen mellom «Letter of Acceptance» og «Unconditional Letter of Acceptance» (som Lånekassen krever av deg), ei heller at du må ha et offisielt brev fra skolen der skolepengebeløpet er tydelig definert (et annet Lånekasse-krav). Etter mye om og men fikk jeg endelig søkt om støtte fra Lånekassen i juni, som førte til at Lånekassen gav meg det dokumentet jeg trengte for å få studievisum. I det hele tatt, papirarbeidet og byråkratiet i seg McGill campus ligger midt i Montreal sentrum. Montreal er verdenskjent for sine mange festivaler og gode restauranter, og foodism er et utbredt begrep. De to største markedene i byen gjør at frukt og grønt er billig, sunn hverdagskost i stedet for dyr helgekos. Det faktum at prisnivået fra en norsk students synspunkt er svært behagelig, gjør at du kan fokusere 100% på studiene i uka og nyte livet i helgene. Middag på studenthybelen består ikke lenger av nudler med kjøttsmak og pølser, men inntas ofte ute på en av byens BYOW (Bring Your Own Wine) restauranter til en rimelig penge. Om man har flaks kan man spise på en av byens beste restauranter til en slikk og ingenting om man kan vente til etter klokka 21 med å spise. Montreal ligger på den 44. breddegrad (på samme breddegrad som Bordeaux), som gjør at sommeren er veldig varm (opp mot 35 varmegrader). Det at Montreal ligger på en øy, gjør at luftfuktigheten er veldig høy, så tidvis er det for varmt for en nordboer som meg, men heldigvis blåser det nesten alltid, så det er overlevbart. Vinteren er veldig lik den man har ved kysten i Norge, som fører til temperaturer ned mot 20 kuldegrader. Den stadige vinden og luftfuktigheten gjør at det som i følge gradestokken er 5 kuldegrader, kjennes mer som -35. Det er en god del snø om vinteren som gjør at skikjøring er mulig, men ikke forvent bakker à la Trysil, Geilo eller Åre, da de høyeste åsene ikke er mye å skrive hjem om. Studiene – først master Fra bachelorstudiene mine var jeg vant til å måtte jobbe mye på skolen, men jeg var likevel uforberedt på hvor mye studiene kom til å kreve av meg. Det første som slo meg var antallet uhyre intelligente mennesker, både professorer og medstudenter, og det å finne ut at man plutselig er gjennomsnittlig, var en ydmykende opplevelse. McGill tilbyr to typer mastergrad; en kursbasert (course based) som er en kombinasjon av mye fag og litt forskning, og en oppgavebasert (thesis based) som er mer ren forskning med litt fag. I en kursbasert master har man tre semester der en tar 33 vekttall fag på høyeste nivå, og ett semester (12 vekttall) med forskningsprosjekt med en kort 15-siders oppgave. I en kursbasert master jobber du ikke for en spesifikk professor, du fordyper deg ikke i ett fagfelt men blir en mer generalist, og passer mest for studenter som ikke liker individuelt arbeid eller forskning. Jeg tok en oppgavebasert master, som er motsatt av den kursbaserte, der jeg hadde 33 vekttall forskning og 12 vekttall fag. Nivået på undervisningen er høy, og i de fagene som har krav om forkunn- dumpet bagasjen min, plukket opp et kart og forsvant ut for å kikke på byen og begynne å venne meg til tanken på å bo i en internasjonal metropolis. Montreal består av 19 såkalte arondissement (bydeler) som originalt sett var egenstyrte byer på samme øy. Byen blir fremdeles styrt på samme måte, noe som betyr utallige ruller rød tape, og som krever sitt av nordmenn som er vant til «sus og driv» der hjemme. Men politikk og byråkrati til side. Montreal er en fantastisk by med utrolig mangfold fra et kulturperspektiv, matperspektiv og opplevelsesperspektiv. Fra høye skyskrapere i Downtown, lave duplex og triplex med markeder av fransk karakterer i Plateau, store villaer i Outremont og Westmount, til urbane sovjet-lignende blokker i øst. Det ultra ortodokse jødiske kvarteret i Mile End, orientalske Chinatown, tradisjonsrike Little Italy, og det avant-garde homofile The Village, gjør Montreal til en storby med noe å tilby den mest kresne reisende eller blå-øyd student. Kardiovaskulær utvikling i et vaktel-embryo. Etter tillatelse av Dr. Jones. ANSANYTT 2_2012 | 30 Flotte skiforhold nord for Quebec City. skaper, forventer foreleseren at du kan dette til fingerspissene. Eksamensmetoden er noe annen enn hjemme i Norge – det å ha to eksamener samme dag, eller tre eksamener to dager på rad er IKKE uvanlig, men heldigvis mer unntaket enn regelen. De fleste fag har en eller flere eksamen midt i semesteret (midterms), ukentlige innleveringer, sluttprosjekt OG eksamen, noe som gjør at arbeidsmengden øker eksponentielt med antall fag du tar. En ekstra utfordring for meg var at min veileder var nyansatt, og i ferd med å sette opp laben sin. Hun hadde én iransk doktorgradsstudent i tillegg til meg, og vi hadde relativt frie tøyler med valg av prosjekt. Jeg forsket på hvordan karendotelceller kan føle mekaniske krefter, og hvilke gener som var involvert i denne prosessen, og resten av laben jobbet med utviklingen av det kardiovaskulære systemet under embryoutviklingen. Jeg måtte lese artikler, gå på seminarer og skrive et forslag til hvordan vi skulle løse problemstillingen, og fant fort ut at det å følge forelesninger hjemme og skrive oppgaver ikke forberedte meg godt nok på dette. Arbeidsspråket på skolen er engelsk, men de fleste snakker fransk med hverandre, så enten du liker det eller ei, blir det mye fransk, som er godt å ha med seg senere. Graden kulminerte i en 50 siders 31 masteroppgave, der deler av forskningen videreføres i doktorgraden min, en artikkel og nok resultater til andre forskningsartikler som er under utarbeidelse nå. Fra master til doktorgrad Jeg bestemte meg tidlig i løpet av mastergraden at forskning var noe jeg likte godt. Det å kunne jobbe selvstendig og løse livets gåter er noe jeg tror vil være en del av det perfekte liv for meg, og førte til at jeg søkte doktorgradsstudier i Biomedical Engineering. Doktorgradsstudier er annerledes enn mastergrad siden det generelt sett ikke er krav til å måtte ta fag (unntaket er om du kommer fra et annet fagfelt, eller om du søker deg til ingeniørfag). I tillegg må du ta kontakt med veiledere/professorer i fagfelt/disipliner som du har en interesse i, og søke direkte til dem før du søker om plass ved skolen. Dersom professoren gir deg tilbud om plass, vil professoren iverksette prosessen for å få deg inn på universitetet. De fleste studenter mottar arbeidsgodtgjørelse i form av stipend fra professoren, men dette dekker knapt husleien. Selv om jeg fortsatte på samme universitet med samme veileder, måtte jeg søke skolen på lik linje med alle andre studenter. Karakterkrav måtte følges og motivasjonsbrev og forslag om forskningsprosjekt måtte inkluderes i søknaden. Forskningsprosjekt er som oftest noe du og professoren finner ut av sammen før og etter du søker, og er mest en indikasjon til skolen at du har en idé om hva du vil bedrive de neste 3–5 årene. Videre måtte jeg søke om utvidet CAQ før jeg søkte om utvidet studievisum på samme måte som jeg gjorde tidligere. Fremtiden Arbeidsutsiktene etter endt mastergrad, eventuelt en doktorgrad, er veldig gode. McGill har et veldig godt renommé og nyutdannede får lett jobb, noe som gjør de ekstra utgiftene til Lånekassen vel verdt det hele. Av nyutdannede fra kullet mitt jobber flere for konsulentbransjen, oljebransjen, eller farmasøytiske firmaer, men de fleste jobber innen akademika som professorer eller post-doktorer. Selv ser jeg for meg en fremtid innen forskning, men grunnet størrelsen på studielånet etter endt utdanning, kan det hende at jeg søker meg til konsulentbransjen eller private firmaer for noen år, innen jeg returnerer til forskningen. MANGE HAR KANSKJE DRØMT OM Å GÅ PÅ MÅNEN, ELLER I DET MINSTE 6:GDHE68:>C<:C>¢G >;ADG>96/ Å VÆRE MED UT I VERDENSROMMET, ELLER »BARE» Å FLY RUNDT HER I ATMOSFÆREN. I ALLE FALL HAR ALT DETTE VÆRT I MINE DRØMMER HELT SIDEN JEG PÅ GUTTEROMMET LEKTE MED LEKEFLY OG LEKEROMSKIP. EN ANNEN AV MINE DRØMMER, OG ETT AV MINE MÅL, VAR Å UTFORSKE VERDEN, DERFOR VAR DET ALDRI TVIL OM AT JEG ØNSKET Å STUDERE I UTLANDET. MED EN SÅ INTERNASJONAL BRANSJE SOM LUFTFARTEN VAR DET OGSÅ NATURLIG Å SE UTENFOR LANDETS GRENSER ETTER ET PASSENDE STUDIE. LUFT- OG ROMFART, ELLER AEROSPACE SOM DET HETER INTERNASJONALT, BLE FASITEN. I FLORIDA. INTERNASJONAL UTDANNING EuL6@:" 7D6G9I>A BuC:C 1 Mange har kanskje drømt om å gå på månen, eller i det minste å være med ut i verdensrommet, eller «bare» å fly rundt her i atmosfæren. I alle fall har alt dette vært i mine drømmer helt siden jeg på gutterommet lekte med lekefly og lekeromskip. En annen av mine drømmer, og ett av mine mål, var å utforske verden, derfor var det aldri tvil om at jeg ønsket å studere i utlandet. Med en så internasjonal bransje som luftfarten, var det også naturlig å se utenfor landets grenser etter et passende studie. Luft- og romfart, eller aerospace som det heter internasjonalt, ble fasiten. I Florida. T E K S T O G F O T O : C H R I S T O F F E R L AU L U N D ANSANYTT 2_2012 | 32 Med forbilder som Neil Armstrong (første menneske på månen), Charles Lindbergh (den første til å krysse Atlanterhavet i fly) med flere, startet jeg på studier i Aerospace Engineering ved Embry-Riddle Aeronautical University i Daytona Beach i Florida. USA var et naturlig valg med tanke på at landet har vært primus motor innen luftfarten nesten uten opphold siden dens spede start tidlig på 1900-tallet. Om sant skal sies var navnet Daytona Beach lokkende og kravene for å komme inn på skolen heller moderate, noe som hjelper godt på selvtilliten når søknad skal sendes avgårde. Kravene til tross, bachelorgraden i aerospace ingeniør ved universitetet er en av de mest anerkjente i luftfartsindustrien, og fire astronauter er blant de tidligere uteksaminerte; god motivasjon for en som ser på månen og håper å kanskje kunne sette bena på den støvete overflaten en dag. I dagens økonomiske klima og med de siste års utvikling av NASAs finansiering, virker mulighetene forsvinnende små, men drømmer knuses ikke så enkelt. Og skulle det vise seg å bli for tøft er det jo et hav av andre interessante yrker både i og utenfor luftfart. 2 Store muligheter Studiet til aerospace ingeniør må kunne sies å være et utradisjonelt studium sett med norske øyne. Mulighetene man får med fullført grad er derimot mange, spesielt om man ser litt lenger enn det ganske lands grenser. Ingeniører generelt er veldig etterspurte og aerospace ingeniørkunsten, som kan sies å være en spesialisert gren av den mekaniske, er anvendelig selv om den er spesialisert: Aerodynamikk påvirker stort sett alt som beveger seg, og det rene mekaniske gunnlaget i graden er godt nok til at man skal kunne påta seg arbeide i enhver industri. Det er også flere likhetstrekk med marinteknikk, som er veldig stort i en sjøfartsnasjon som Norge. Ligger hjertet godt forankret i luftfart derimot, er resten av verden et mer aktuelt arbeidssted. Selv om mange store selskaper som Boeing og Lockheed Martin er amerikanske og veldig begrensede for andre enn amerikanere, er det nok av andre store og små aktører i luftfarten som er mer åpne. Og hvor spennende hadde det ikke vært å jobbe som flydesigner i Brasil, rakettforsker i European Space Agency, 33 3 aerodynamikkforsker for Ferrari, eller prosjektleder for en ny flytype hos Airbus? Selvfølgelig vil det kreve sin mann eller dame, men han eller hun kan jo godt være norsk. 1. Gøy på vannet! Wakesurfing med to på ett brett viste seg å være et i overkant optimistisk prosjekt. 2. Ut på (fly)tur, aldri sur. 3. Ingeniørbygningen: Et hjem utenfor hjemmet. Det krever en god dose disiplin, motivasjon og arbeid når man skal gjennom alt fra aerodynamiske prinsipper til satelitter i bane rundt fjerne måner. Da er det også godt å ha god tilgang til hjelp. Det som er spesielt med Embry-Riddle, som er et relativt lite universitet, er at kursene ikke har mer enn 32 studenter i hver klasse. Det fører til at man får veldig god kontakt med professorene, som vanligvis er mer enn villige til å hjelpe ivrige studenter. I tillegg er det lagt til rette for hjelp til selvhjelp via andre flinke studenter på tutoring-senteret som holder åpent hver kveld. Biblioteket er også en fin arena for å utveksle tanker og ideer, og det blir tilbakelagt mangfoldige timer og tomme kaffekopper ved bordene der. Heldigvis ligger Starbucks vegg i vegg. Som i Norge spenner fagene over et ganske vidt spekter og starter med basisfag i matematikk, fysikk og generelle studier, før det braker løs med de mer spesialiserte fagene. Selv er jeg så vidt igang med de spesialiserte fagene og kan ikke skrive stort mer utfyllende om dem enn det navnene av kursene selv forteller: Aerodynamics, Space Mechanics, Airplane Stability & Control, Aerospace Structures og Aircraft Design, for å nevne de mest sentrale innenfor min konsentrasjon. Studiet i Aerospace Engineering har nemlig tre konsentrasjoner: Aeronautics, som handler om flydesign og aerodynamikken rundt fly; Propulsion, hvor fokuset er rundt flymotorer; og Astronautics, hvor elevene lærer mer om konstruksjoner i verdensrommet og rakettdrevne fartøy. Flyving, vannsport og varme Embry-Riddle er et rent luft- og romfartsuniversitet. Det vil si at uansett hvilken grad man tar ved universitetet, det være seg ingeniør, business eller sikkerhet, er fokuset rettet mot luftfartsindustrien. Det er også til enhver tid rundt tusen piloter i trening ved universitetet. Dette skaper et unikt miljø hvor praten fort handler om flyving eller det som rører på seg innenfor bransjen. Det er heller ikke uvanlig å ta seg en liten flytur en helg, forutsatt at det er tilstrekkelig med midler «Det er heller ikke uvanlig å ta seg en liten f lytur en helg.» Tur/retur utlandet Foto: Qualisoft Det beste luft- og romfartsuniversitetet i verden JOBBMARKEDET Studietilværelsen som utenlandsstudent er preget av spennende opplevelser, møter med nye kulturer, økte språkkunnskaper og i det hele tatt en rekke nyttige erfaringer du kan ta med deg videre i arbeidslivet. Men én utfordring som kanskje er mer fremtredende som utenlandsstudent er mangel på nettverk når du kommer tilbake til Norge. T E K S T : M A R I A P H I L I P PA R O S S I igjen fra Lånekassen, eller hvor enn pengene måtte komme fra. Florida, med sitt varme klima, er også fantastisk for vannsport. Det er ikke uvanlig å kunne nyte en dag på båt eller i vannsportparken i Orlando i midten av desember uten å bli kald. Å studere i utlandet var alltid noe jeg hadde i tankene. Spennende utfordringer i fjerne(re) strøk lokket, og det er absolutt noe jeg kan anbefale. Å studere noe innen luftfart anbefales om mulig enda varmere. Studiet er interessant og mulighetene, i alle fall i drømmene, mer spennende enn noe annet jeg kan tenke meg. En drøm forblir akkurat dét om man ikke forsøker å gjøre noe ut av den. Trine Øen Rasmussen (27) fra Sandnes i Rogaland var en av de mange norske studentene som valgte å dra til Australia for å studere – først en bachelor og deretter en master. Men i motsetning til mange nordmenn som bare tar ett semester var Rasmussen innstilt på å ta hele graden sin i utlandet. – Det første året var utfordrende fordi de fleste var bare i Australia i ett semester, og jeg fant fort ut at jeg måtte få nye venner hvert semester dersom jeg bare skulle være med nordmenn. Jeg bestemte meg dermed for å oppsøke andre miljøer og bli en del av lokalmiljøet siden jeg tross alt skulle bo der de neste tre årene, forteller Trine Rasmussen. I tillegg til å få mest mulig ut av oppholdet ønsket hun å komme hjem med en annen opplevelse og erfaring fra utlandet. Rasmussen startet på en bachelor i International Relations ved Griffith University, men etter å ha sett litt på jobbmuligheter slo hun det fra seg, og begynte på International Business istedenfor. Hun fortsatte på en intensiv MBA ved James Cook University i Brisbane, og kom tilbake til Norge i 2009 full av lyst til å begynne i jobb. – Det var særlig det siste året som ga meg et innblikk i forretningsverdenen og hvor mange muligheter som fantes, sier Rasmussen. Men selv om Rasmussen kom hjem fast bestemt på å få seg en jobb, var overgangen fra studielivet til jobb i Norge utfordrende. – Jeg kom hjem uten et kontaktnettverk og med begrenset kjennskap til bedrifter. Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle starte eller hvordan jeg, som hadde begrenset relevant arbeidserfaring, kunne sikre meg drømmejobben, forteller hun. Vanskelig å få drømmejobben 4. Deler av skolens flyflåte, med Daytona International Speedway i bakgrunnen. ANSANYTT 2_2012 | 34 Rasmussen forteller at det var tøft å komme hjem og hun opplevde at arbeidsgiverne 35 stilte store krav og hadde høye forventninger. Hun opplevde at det var vanskelig å finne drømmejobben fordi hun ikke hadde «alt». – Jeg hadde utdannelsen, men manglet erfaringen og nettverket, og følte ofte at jeg falt mellom to stoler. Etter å ha lett noen måneder fikk hun en jobb med svært interessante oppgaver, men fant også ut av at det ikke var rett selskap for henne å jobbe i. – Gjennom den erfaringen fant jeg ut mer om meg selv, og blant annet hvilke verdier jeg ser etter i en jobb. Det er ikke bare interessante arbeidsoppgaver, men også et godt arbeidsmiljø som betyr noe og som er en viktig faktor, og jeg våget dermed å stille flere krav til min arbeidsgiver, sier hun. Nettverksbygging Rasmussen fikk seg ny jobb i rekrutteringsbransjen og gjennom den jobben møtte hun en rekke personer som var eller hadde vært i samme situasjon som henne, og hun fikk masse kontakter. Trine Rasmussen fikk komme tett på markedet, og ble bedre kjent med norske bedrifter og forstod hva de så etter i en kandidat. – Hvis man har studert i utlandet og hatt utenlandsk arbeidserfaring viser dette litt om hva slags type du er og at du har guts. Det å dra alene til utlandet uten et nettverk krever mot, styrke og gode evner til å tørre å ta kontakt med det ukjente, sier hun, og fortsetter med å skissere opp en del andre punkter hun mener er grunner til at utenlandsstudenter er en viktig ressurs for norske bedrifter: s De har utenlandsk erfaring og dermed erfaring med å jobbe med forskjellige typer folk og kulturer, og dette kommer godt med dersom en skal inn i store, og gjerne internasjonale bedrifter. s Utenlandsstudenter har lært og praktisert et annet språk, ofte engelsk. s s s Ved å studere i utlandet blir en tvunget til å bli mer selvstendig og ta flere avgjørelser på egenhånd uten familie og venner rundt seg, og man har dermed mer «pondus» og selvtillit når en kommer ut i arbeidslivet. Utenlandsstudenter tar med utenlandsk erfaring inn i norske bedrifter – dette kan igjen være med å endre måter en gjør business på og løfter kvaliteten. Utenlandsstudenter har ofte en større forståelse for andre faktorer som kan ha innvirkning i arbeidslivet – man tenker litt større enn bare Norge. Da Rasmussen jobbet med rekruttering forstod hun også at første prioritet for å gjøre jobbsøkingen enklere er å knytte nettverk. – Bli med på så mange arrangementer som mulig, vær synlig og ikke vær redd for å skille deg ut i mengden, sier hun. Gjennom rekrutteringsjobben fikk Trine god kontakt med kundene sine og fikk bygget gode relasjoner. Hun opplevde at hun fikk en del jobbtilbud, noe som til slutt endte med en jobb i Qualisoft. Her har hun fått en utrolig tillit og mulighet til å være med på å bygge og forme sin egen karriere. Rasmussen jobber i dag som prossessarkitekt for en av Qualisofts største kunder, Statoil. Hennes råd er klart: – Bruk alle nettverk for det det er verdt; faggrupper, LinkedIn, nettverksmøter og alumniarrangementer. Vær deg selv og ikke vær redd for å stå for det du er! Til studenter i utlandet anbefaler hun å engasjere seg i lokale grupper, få arbeidserfaring og gjerne internships der det er mulig. – Samtidig er det viktig å undersøke selskapenes profil på forhånd. Det er utrolig mye der ute, men det er viktig å tenke på hva de kan tilby deg, og om du kan identifisere deg med det de står og jobber for, avslutter hun. INTERNASJONAL UTDANNING TIL ITALIA FOR Å LÆRE OM HADL FOOD Martin Haaskjold Inderhaug er Norges eneste gastronomistudent på verdens eneste gastronomiske universitet. T E K S T O G F O T O : M A R T I N H A A S K J O L D I N D E R H AU G Grunnleggeren av Slow Food, Carlo Petrini. Foto: Kunal Chandra For noen år siden ble jeg gradvis mer og mer interessert i mat, ganske enkelt ved å begynne å innse hvor viktig det er for oss mennesker, for våre samfunn og jorden slik vi kjenner den. Når jeg gikk rundt og levde mitt vanlige liv i Bergen, innså jeg at mat er noe som blir spist, snakket om og tenkt på av hver enkelt person hver eneste dag. Men hvorfor visste jeg ikke mer om mat? Jeg visste ikke hvem som laget maten jeg spiste, hvordan den ble laget eller hvor den kom fra. Slik begynte mine tanker å spinne, og mat begynte å bli en personlig interesse som engasjerte meg. Jeg begynte å lese alt jeg kunne få fatt i. Spesielt var jeg interessert i effekten mat har på kroppen og helsen. Etter hvert innså jeg at mat var enda viktigere i vår menneskelige historie enn jeg trodde. I noen deler av verden tar vi det for gitt og finner det åpenbart at mat bare er å plukke opp på butikken, gatehjørnet eller supermarkedet. Jeg ble fascinert av dette, og lurte på om vi faktisk har grunn til å stole på det globale matvaresystemet, eller om det kanskje ikke er så trygt som vi tror. Mat for å overleve Vi trenger ikke å gå langt tilbake i tid for å finne en helt annen situasjon. Faktisk gjennom millioner av år med evolusjon har vi mennesker, som alle andre dyr, blitt formet og selektert i favør av to evner: Å være i stand til å reprodusere ved å finne en partner, og å skaffe energi fra mat for å overleve. Men evnen for å skaffe mat kan sies å være enda viktigere på grunn av det faktum at det er vanskeligere å skaffe. Sagt på en annen måte; potensielle partnere er ofte villig til å gjennomgå kompromisser, mens mat er kompromissløs. Med dette perspektivet forstår man at mat er veldig viktig. Vi kan ikke leve uten mat, men til tross for det vil jeg si at vi, kanskje spesielt i Norge, vet svært lite om mat. Så hva er egentlig mat? Jeg bestemte meg for å dra til Italia for å lære mer om dette. Universita di Scienze Gastronomiche er verdens eneste som ANSANYTT 2_2012 | 36 Ved Universita di Scienze Gastronomiche fokuseres det på alle aspekter av mat, og vinsmaking er et av dem. Foto: Kunal Chandra 37 «Slow Food er en organisasjon som ble startet i 1986 som en protest mot at det ble åpnet en McDonalds ved Spansketrappen i Roma.» fokuserer på alle aspekter av mat. Her lærer jeg om økonomi, biologi, mikrobiologi, ernæring, jordbruk, filosofi, molekylærvitenskap, smakfysiologi, plante- og dyreproduksjon, vin, smaksanalysering, matteknologi, mathistorie, markedsføring og antropologi. Ja, alt man kan tenke seg om mat. Universitetet blir også kalt «The Slow Food University» og ble opprettet i 2001, og er renovert opp av et gammelt Savoi-slott. I skolens kjeller finner man Italias største vinbank. Gastronomi betyr egentlig «finere kokkekunst», men universitetets president, Carlo Petrini, som også er grunnleggeren av Slow Food, foreslår at begrepet bør dekke et mye dypere område, og matlaging har vi faktisk minimalt av. Slow Food er en organisasjon som ble startet i 1986 som en protest mot at det ble åpnet en McDonalds ved Spansketrappen i Roma. Siden har bevegelsen økt og den har i dag over 100.000 medlemmer verden over. Slow Food jobber med å gjøre maten «Good, Clean and Fair», derav «Good» som betyr at maten bør smake godt og være god for helsen, «Clean» som i at den bør være produsert på en bærekraftig måte, med minst mulig miljømessige belastninger, og «Fair» som i at dem som lager maten får en rettferdig betaling. Best mat = dyr mat Problemet i dagens globaliserte og økonomiske verden er at det ikke er om å gjøre å lage best mulig produkter, men å tjene penger. Dessverre er det ikke lønnsomt å selge tradisjonell, bærekraftig og sunn mat. Det som er lønnsomt er å dyrke mest mulig mat, i en størst mulig skala og å selge den til forbrukere billigst mulig. Da kan man kanskje peke på at oss forbrukere er «synderne», ettersom de store bedriftene bare prøver å tilfredsstille oss. I midlertid spiller andre faktorer inn; enkelte av oss har rett og slett ikke råd til å gå til å kjøpe lokalt, økologisk og bærekraftig, mens andre av oss synes dette bare er noe hippie-greier. Det som skjer når man måler mat i kroner og ører er at det blir vanskelig å selge et produkt uten at det går ut over kvaliteten, ettersom bøndene blir økonomisk tvunget til å intensivere matproduksjonen, i stedet for å dyrke den med omsorg. Et tiltak mot dette har Slow Food gjort gjennom det som blir kalt «presidier». Dette går ut på å støtte småskalabønder som produserer produkter som tilfredsstiller Slow Foods kvalitetskrav, slik at de kan fortsette med dette og ikke bli skvist ut av andre. Dette gjør de ved å støtte dem økonomisk med markedsføring, men også ved å fortelle verdens matforbrukere at disse matproduktene, ved å oppdage, kjøpe og smake dem, også betyr å lære historie og tradisjoner i et område og å sikre dens kulturelle arv. I tillegg driver de med mange andre aktiviteter som for eksempel Terra Madre, som arrangeres hvert andre år i ulike deler av verden, hvor matprodusenter møtes fra hele verden for å dele kunnskap og erfaringer. I Norge er det daglig oppslag i magasiner og aviser om nye meninger om hva som er sunn. Globalt sett er dette et tema som på mange måter har en stor verdi, men som samtidig også er et paradoks ettersom det i store deler av verden er mennesker som ikke en gang får nok mat. Slow Food mener at helse er symptomatisk med «Good, Clean and Fair», og at dersom man spiser tradisjonell mat som er kulturelt utviklet gjennom århundrer vil man også oppnå god helse. Solo italiano Jeg går nå i andre året, og trives godt selv om jeg er den første og eneste nordmann som går her. Det som jeg synes er vrient, er italiensken. Jeg kom hit uten å kunne et ord utenom «ciao», og det var kanskje ikke så smart. I det første året går all undervisning på engelsk, men fra andre året av er alt på italiensk. Derfor anbefales det å ta et italiensk kurs på forhånd, spesielt dersom man ikke kan noen sydlige språk på forhånd. Å kunne fransk eller spansk gjør det mye enklere å lære seg italiensk, ettersom det ligner litt, mens nord-europeiske språk som norsk eller tysk er vidt forskjellige. Stor interesse for mat i Norge skaper jobbmuligheter I Norge tror jeg det er et enormt potensial for det man lærer om på dette universitet. Det er en svært økende interesse for mat i Norge, spesielt når det gjelder sunn mat, men folk begynner også å få øynene opp for at maten skal være god, ren og rettferdig. Dette vil si at maten bør være lokal, økologisk og rettferdig produsert. Og her tror jeg det er en stor jobb å gjøre i Norge. Med en utdanning innen gastronomi kan man jobbe innen forskjellige yrker; journalistikk, kokk, rådgiver – alt som har med mat å gjøre. Etter utdanningen ser jeg for meg å starte opp noe i Norge, det kan være en bedrift som selger kvalitetsmat, lokalmat og bærekraftig mat. 2_2012 | 38 7 8 3 Oljesmaking står på timeplanen. Foto: Kunal Chandra 4 Det gjør også prøvesmaking av spekemat. Foto: Kunal Chandra 5 Sammen med klassen har Martin besøkt gårder hvor det produseres oster. Foto: Kunal Chandra 6 Studentene lærer også om hva slags mat skogen har å by på. Foto: Kunal Chandra 7 Vinsmaking i klasserommet på Pollenzo Classroom. Foto: Kunal Chandra 8 Studentene sitter i båser under smaksanalysering. Foto: Kunal Chandra 9 Universita di Scienze Gastronomiche er verdens eneste som fokuserer på alle aspekter av mat. 10 Piknik i parken. Foto: Kunal Chandra ANSANYTT 6 39 10 9 STORE FREMTIDSPLANER, DRØMMER INNRAMMET I ROSA SKYLAG OG ET HÅP OG ØNSKE OM AT 9NGA:<:" DRØMMEN EN DAG VIL BLI VIRKELIG. BERIT9G¢BB:C STENSGÅRD FORTELLER HER OM SIN VEI TIL DRØMMEYRKET.. STORE FREMTIDSPLANER, DRØMMER INNRAMMET I ROSA SKYLAG OG ET HÅP OG ØNSKE OM AT DRØMMEN EN DAG VIL BLI VIRKELIG. BERIT STENSGÅRD FORTELLER HER OM SIN VEI TIL DRØMMEYRKET. INTERNASJONAL UTDANNING 1 Store fremtidsplaner, drømmer innrammet i rosa skylag og et håp og ønske om at drømmen en dag vil bli virkelig. Berit Stensgård forteller her om sin vei til drømmeyrket. : TEKST OG FOTO Min drøm var oppnåelig, jeg ville bli dyrlege. Men som så mange andre ting i livet vil en drøm svinne hen dersom du ikke holder den ved like. Det som begynner som store klare fremtidsvisjoner gjennom barndommen, kan fort visne bort gjennom ungdomsskolen. Da valget om videregående sto foran meg, var drømmen redusert til en stotrende liten usikker baktanke i underbevisstheten. Fra drøm til virkelighet Grunnen var ganske enkel. Det var en drøm. Det var tanken på at jeg skulle redde alle dyr i verden. Jeg skulle være dyrenes hverdagshelt, deres hemmelige våpen mot sykdom og død. 2 BERIT STENSGÅRD Ingen dyr skulle noensinne være utrygge, for mine dyrlegeevner skulle kunne gjøre dem friske igjen, alle! Så kommer realiteten. For hvis ikke dyrlegeyrket og studiet er en klisjeaktig suppe så vet ikke jeg. Sannheten er at det er beintungt, og ikke på langt nær den rosa skyen man lengter etter. Men hvis man vet hva man går til og er villig til å jobbe for å oppnå det, så vil belønningen være verdt alt du legger inn, og kanskje mer til. Selve historien begynner for alvor høsten 2007, da jeg hadde mitt første møte med veterinærstudiet i Tsjekkia. Etter en rekke kveldsstudier, allmenn påbygning og opptaksprøver hadde jeg nådd delmål nummer én; jeg var tatt opp ved studiet. Mange år var blitt surret bort på usikkerhet rundt studievalg og jobb, men nå sto jeg bokstavelig talt på 3 ny grunn. I et fremmed land, med en ukjent fremtid – men endelig målrettet og bestemt. Klassen vår besto av omtrent 25 elever i begynnelsen. Siden da har mange forlatt oss, og mange nye kommet til. Studiehverdagen kom fort innover oss, og sterke vennskap ble knyttet fra dag én. Noe som forsterket disse båndene var opplevelsen å bo på studenthjem. Plassert to og to sammen på 25 kvadratmeter, uten romdeler eller skillevegg i midten av de to enkeltsengene, og med skrivepultene på hver sin side av rommet. To slike rom delte et lite bad, kjøkkenkrok og toalett. Dermed var vi fire jenter tvunget til samarbeid om plass, tidsfordeling og manglende privatliv. Når jeg tenker tilbake på hvor trangt det egentlig var, er det fortsatt et overraskelsesmoment å vite hvor fint det ANSANYTT 2_2012 | 40 4 5 6 9 7 8 41 1 Medstudent Vilde Aasen i nærkontakt med kalv. Foto: Caroline Sjåvik Landmark 2 Full konsentrasjon når observerer leddbåndsoperasjon av hest. Fra v: Vilde Aasen, Berit Stensgård. Foto: Caroline Landmark 3 Nadav Lavy og Miles Breyer på jobb i grisehuset. Foto: Berit Stensgård 4 En velkjent del av dyrlegeyrket inneholder ikke fullt så innbydende arbeidsoppgaver. Berit Stensgård undersøker her en ku. Foto: Vilde Aasen 5 Nære møter med ville dyr kan også oppleves dersom man er heldig. Fra v: Berit Stensgård, Caroline Sjåvik Landmark, Vilde Aasen. Foto: Miles Breyer 6 Landbruksmesse med utstilling av kveg er inkludert i pensum. Fra v: Vilde Aasen, Berit Stensgård.Foto: Caroline Sjåvik Landmark 7 Laboratoriearbeid og forsøk er en velkjent hverdag på studiet. Medstudent Andreas Kouroushis gjør et biokjemisk eksperiment. Foto: Caroline Sjåvik Landmark 8 Artikkelforfatter og studiekamerat Andreas Kouroushis besøker kalvene i skolefjøset. Foto: Constantina Petrou 9 Nære vennskap dannes under studiet. Fra v: Vilde Aasen, Caroline Sjåvik Landmark, Berit Stensgård. Foto: Constantina Petrou faktisk fungerte. Man kunne forestilt seg scenarioer der fjærene fløy, men vi jentene er fortsatt den dag i dag en godt sammensmeltet norsk firkløver, som holder sammen i tykt og tynt. Møtet med den tsjekkiske studiehverdagen Veterinærstudiet i Tsjekkia er bygget opp rundt mye hard teori, samtidig som det også inkluderer veldig mye praksis. Selvfølgelig begynner man på alt det som virker kjedeligst og mest virkelighetsfjernt. Kjemi, biofysikk og statistikk er noen av fagene der man kun er forventet å pugge formler, kalkuleringer og tabeller. Det høres nok utrolig tørt ut, og ja – det er like tørt som det virker, om ikke ennå mer. Mang en student har nok tenkt at det kan virke mer innbydende å dryppe syre på øyeeplene sine, enn å pugge alle de kjemiske formlene man får «forklart» på tavla i et støvete auditorium, av en eldre professor med humørsvingninger og tsjekkisk-engelsk aksent. Likevel klarer man på en eller annen måte å komme seg gjennom disse fagene der det føles som tiden står stille. Man finner på ubeskrivelige måter motivasjon til å sette seg ned og lese. Med ett står ikke tiden stille lengere, den flyr forbi deg i en forferdelig fart, mens du streber etter å komme deg ajour til den store dagen. Eksamen. Eksamenene er bygget opp rundt lærere eller professorer i hvert fag. Du har ikke mulighet til å rette opp et skjevt inntrykk ved hjelp av en ekstern sensor, slik som i Norge. Noe av det viktigste man kan ta med seg, er dermed å være høflig og respektfull til enhver tid. Og hvorfor skulle man ikke være det uansett? Hvis du har hatt et horn i siden til læreren din, ja, da er du heldig hvis ikke det har noen innvirkning på eksamenskarakteren. Veldig heldig! Dessuten er de fleste eksamener muntlige. Mange synes kanskje at dette er skremmende. Jeg skal ikke prøve å lyve på meg at ikke jeg syntes det samme da jeg begynte på studiet. Noe av det verste jeg visste var muntlige eksamener. Tanken på å sitte formelt kledd foran disse professorene, som tilsynelatende kan alt om sitt fagområde, for å forsøke å forklare hva jeg har lært i løpet av en begrenset tidsperiode, kan beskrives med ett ord: fryktinngytende. Og hvorfor ikke gjøre ting ennå litt verre, noen ganger er det nemlig også andre folk tilstede. Elever eller lærere. Kanskje sitter det flere studenter og forbereder seg i det samme rommet du har eksamenen i. Eller man kan ha muntlige tester foran hele klassen, der læreren kaster ut tilfeldige spørsmål fra pensum. Hvor gøy er det ikke å stå stammende med jernteppe foran 30 par øyne som stirrer deg i senk. Praksis Som sagt er det også mye praksis, og denne er obligatorisk i de fleste fag. Det er selvsagt begrenset hvor mye man tenker på de praktiske timene som praksis de første årene på skolen. Selv om man gjør noe annet enn å høre på foredragsholdere, så er ikke alltid det å sitte med nesen ned i et mikroskop eller å blande syre med base, noe man ser på som veterinærrelatert praksis. Innimellom vil man få et glimt av hva man egentlig holder på med, når man får lov til å dra på tur med klassen på fuglekikking, eller i fjøset for å lytte på hjertelydene til kalver. Noe som for øvrig er en sjeldenhet de første par årene. Til tider er det nesten som lærerne har forhåndsberegnet hvor bristepunktet for stress og kjedsomhet befinner seg i en klasse, så like før man er på randen av katastrofe, legges det inn en koselig tur til grisene, der man igjen minnes på hvorfor man egentlig studerer. Først når man har vært gjennom et par år med basalfag, og tonnevis med teori, kommer den virkelige praksisen. Nå skal man endelig holde på med dyr i undervisningen, og ikke bare det – levende dyr! For det er utrolig hvor mange døde dyr, og ikke minst parerte kadaver-deler, du kommer i kontakt med gjennom de første årene. Man blir nesten full av skrekkblandet fryd når det fjerde undervisningsåret er halvveis, og nesten hver eneste praksistime inneholder ett eller flere «virkelige» dyr. Mål i sikte Selv går jeg nå mitt femte år på veterinærmedisin i Brno, Tsjekkia. Veien har vært lang og til tider smertefull, men samtidig full av opplevelser jeg aldri ville vært foruten. Jeg tror de fleste som går gjennom et seksårig studie, har perioder der de tenker «hvordan i alle dager skal dette gå?». Personlig kan jeg skrive under på at jeg har vært nettopp på det punktet opptil flere ganger. Men det som er nettopp så fantastisk med disse studiene er kontrastene og utfordringene som ligger i ens vei. Drømmen man starter opp med er ikke hvordan studiet eller yrkeslivet vil utvikle seg. Realiteten er rå og tøff, men studiet vil herde enhver som klarer seg gjennom det. Etter hvert ønsker man seg bare flere utfordringer, og man sprenger kontinuerlig egne grenser mens man oppnår mål etter mål. Og etterhvert som teorien blir innprentet ved hjelp av endeløse repetisjoner, begynner man å skjønne viktigheten av det man har lært. Plutselig begynner det å gå opp et lys for en mens man sitter krokbøyd over bøkene. Det er en belønning i seg selv når man innser hvor mye man egentlig kan om et emne. For selvfølelsen kan bety alfa-omega når utspørringen begynner på eksamen. Da kan man sette seg rakrygget foran professoren sin, og med urokkelig styrke i blikket bekrefte hvor mye tid og energi man har lagt i studeringen. Ikke mye kan måle seg med den fantastiske følelsen som sitrer gjennom kroppen etter en vellykket eksaminering. Når man vet med seg selv at man har fått full uttelling for kunnskapen man har tilegnet seg. I akkurat det øyeblikket er alt blodslit verdt hvert eneste sekund man har lagt ned. Til slutt er det jo en ting som slår enhver eksamenslykkerus. Den største klisjeen av dem alle er nemlig sann. Vissheten om at jeg kan redde dyrs liv, er større enn alt annet. ANSANYTT 2_2012 | 42 ANSA Veterinær inviterer til fagseminar Per dags dato er det 190 norske veterinærstudenter utenfor Norge, fordelt på 11 land. Den største andelen av disse studentene holder til i Budapest, Ungarn. Her går 91 norske studenter, og det er her ANSA Veterinær holder til. ANSA Veterinær – eller ANSA Vet som det kalles, er utvalget for alle norske veterinærstudenter i utlandet. : TEKST OG FOTO Hvert år siden 1997 har det blitt arrangert fagseminar i Budapest. Dette er et seminar for alle norske veterinærstudenter i utlandet, og det er åpent for alle som forstår norsk. Det kommer gjesteforelesere fra ulike fagområder innenfor veterinærmedisin, og det er et bredt spekter av foredragsholdere. Tidligere har blant annet mattilsynet, veterinærer innenfor produksjonsdyr og smådyr, veterinærinstituttet, dyrehagen og fiskeveterinærer besøkt fagseminaret. Det avholdes forelesninger innen forskjellige temaer, som for eksempel akupunktur på små og store dyr, kolikk på hest, ørehelse på hund, vaksinering og onkologi. På forelesningene får man innblikk i, og forståelse for, dagsaktuelle temaer og problemstillinger som veterinærer møter i sin hverdag – være seg moralske spørsmål, hvordan man forholder seg til media og 43 K I N E Ø S T E R A A S O G T O N J E H AT L A N D hvilke rettigheter nyutdannede veterinærer har. På fagseminaret kommer også fôrprodusent som forteller om ulike typer fôr, samt forebygging og behandling av ulike sykdommer ved hjelp av ernæring. I løpet av helgen får man informasjon og nyttig kunnskap om alle jobbmuligheter innen veterinærmedisin, og hvordan det er å komme tilbake til Norge som nyutdannet veterinær fra utlandet. Fagseminaret arrangeres i oktober hvert år og går over en helg. Lørdag og søndag er det forelesninger og lunsj, og lørdag kveld er det felles middag for studenter og forelesere. Dette gir en fin mulighet til å kunne snakke med fagpersoner i et uformelt og ledig miljø, og man knytter kontakter med veterinærmiljøet hjemme i Norge. Takket være sponsorene MSD Animal Health og Veterinærforeningen klarer ANSA Veterinær å arrangere et flott og inspirerende fagseminar med studentvennlige priser. ANSA Veterinær 2012 ledes av seks veterinærstudenter i Budapest som jobber med fagspesifikke problemstillinger og er en pådriver i faglige saker i ANSAs politiske arbeid. Styret til ANSA Veterinær fungerer som veiledere og kontaktpersoner for nåværende og fremtidige veterinærstudenter i utlandet. Alle norske veterinærstudenter som studerer i utlandet er velkommen til å delta på fagseminaret. Har du spørsmål angående fagseminaret, hvordan det er å studere i utlandet eller andre spørsmål, kan du sende mail til [email protected] eller se mer på www.ansa.no/vet. Vell møtt til fagseminar høsten 2012 i Budapest, Ungarn! INTERNASJONAL UTDANNING For noen er det å studere utenlands et enkelt valg, for andre er det kanskje litt vanskeligere. Enten det er familieanliggende eller sykdom. I mitt tilfelle er det en fortid med angst. Men jeg har lovet meg selv at det ikke skal hindre meg i å følge drømmene mine. Sannheten er jo at de fleste er litt nervøse første gangen de skal studere utenlands. Jeg velger å skrive om dette siden jeg vil at andre i samme situasjon skal vite at det finnes så uendelig mange muligheter der ute. Det gjelder bare å finne løsninger. Medlemskap i ANSA og en god forsikring er en god begynnelse. Byen er London Mariann har brukt mye tid på å utforske byen med kamera. Her fra Millennium Bridge med utsikt imot St Paul´s Cathedral. KUNSTEN Å LÆRE LIVET Mariann Lunde tok sats med begge beina for å følge drømmene sine. : TEKST OG FOTO MARIANN LUNDE For meg ble valget London, byen som nærmer seg åtte millioner innbyggere. Det er flere mennesker i denne byen enn det er totalt i Norge. Her studerer jeg til en Bachelor of Fine Arts ved London Metropolitan University, hvor jeg fordyper meg i fotografi. Valget mitt falt på London siden byen har mye å tilby når det gjelder kunst og kulturliv. Det skjer veldig mye hele tiden som gir inspirasjon. Det er mange fotoutstillinger hele tiden og siden jeg kom hit med en utdanning innen kommersiell fotografering, så var det også viktig for meg at London er en metropol for mote. Men viktigst av alt, det er et yrende musikkliv. Når du er litt usikker på om du skal ta steget å studere i utlandet, er det trygt og fint å velge et sted hvor venner og bekjente også studerer. Det er alltid godt å vite at du har noen å snakke med om det skulle være noe. I tillegg så kan det være bra å velge et land hvor du er trygg på språket. Et annet godt tips er å kombinere det å bo med en venn, i lag med fremmede studenter, og på denne måten blir engelsk det naturlige språket. Noe av det viktigste med å studere i et annet land er jo det at en kan lære seg språk og kultur. Jeg endte opp med å flytte inn i et varehus med min venninne Gunhild og seks andre personer fra England, Skottland og Irland. Dette var absolutt et kreativt miljø og vi er en 1 Studentlivet i London er yrende og områdene Shoreditch og Hoxton er fullt av hippe barer hvor studentene oppholder seg. 2 I London er det mange markeder hvor en kan kjøpe ferske råvarer fra nærliggende bønder. Her fra Hackney Market, et populært sted for byens nye bohemer. 3 I London skjer det noe hele tiden. Her fra en lokal festival hvor det blir servert og solgt mat i gaten. 1 2 3 ANSANYTT 2_2012 | 44 45 erfaring rikere, men det er så absolutt ikke det varmeste stedet. Dermed endte vi opp med å flytte til Dalston, et av byens hippeste områder med mange unge og kreative mennesker. Her trives vi utrolig godt med koselige kafeer og barer rett rundt hjørnet. Omstillingen fra å ha studert kommersiell reklame og motefotografering (i Norge), til å hoppe rett inn på tredjeåret på en kunstutdanning (i utlandet) var ikke det letteste. For det første så er man veldig låst i tanken om å ta et perfekt fotografi, i forhold til det å fokusere mer på tanken bak og selve ideen. Jeg ble også møtt med et helt annet arbeidsmiljø. Fra Norge var jeg vant til å få ukentlige og månedlige oppgaver, mens her i London jobber vi stort sett selvstendig og møtes for veiledning og gruppekritikk av prosjekter. Det har tatt meg et halvt år før jeg har følt at jeg har en oversikt over hvordan skolen fungerer og før jeg har forstått lærerens utsagn om å finne sin indre kunstner. Det handler om å slippe taket i det en har lært før og utforske. JEG DRO OPPRINNELIG TIL DEN ANDRE SIDEN AV JORDKLODEN AV HELT ;6CI6HI>H@: ANDRE GRUNNER ENN STUDIER, MEN ETTER Å HA OPPLEVD DET NEW HIJ9>:G>:IA6C9 ZEALAND HAR Å BY PÅ I FEM JOBBFRIE MÅNEDER, BESTEMTE JEG MEG FOR AT B:9;6CI6HI>H@ DETTE VAR ET STED JEG IKKE KUNNE FÅ C6IJG NOK AV. INTERNASJONAL UTDANNING Kunst. Brick Lane ligger like London Metropolitan University og er et ypperlig sted for å møte andre kreative mennesker eller shoppe i vintagebutikker. Jeg dro opprinnelig til den andre siden av jordkloden av helt andre grunner enn studier, men etter å ha opplevd det New Zealand har å by på i fem jobbfrie måneder, bestemte jeg meg for at dette var et sted jeg ikke kunne få nok av. : - Det finnes alltid en løsning Jeg angrer ikke på mitt valg. Kanskje jeg måtte velge annerledes enn andre, siden Storbritannia er nærmere Norge enn for eksempel Australia, men kunsten å leve handler om å finne løsninger og finne glede i det en gjør. Og ikke minst å tillate seg selv å feile. Jeg lovte meg selv før jeg reiste at jeg ikke skulle klandres om jeg måtte dra hjem. Men jeg skulle prøve og jeg skulle ha samme forutsetninger som andre. Dette valget har lært meg å stole på meg selv. Jeg har bevist at jeg klarer meg akkurat like bra som andre. I løpet av tiden i London har jeg så langt møtt mange nye mennesker som jeg håper jeg kan ha kontakt med resten av livet, og jeg håper på å få flere, siden jeg allerede er i gang med å planlegge nye reiser. Kanskje jeg denne gangen skal reise alene? TEKST OG FOTO London har mye å tilby når det kommer til kulturliv og er et ypperlig sted for deg som vil studere et kreativt fag. Som mange nordmenn liker Julie å gå toppturer. Her fra isbreen Franz Josef Glacier. ANSANYTT 2_2012 | 46 47 JULIE SCOTT HANSEN Jeg bega meg ut på et fire år langt ingeniørstudium ved University of Canterbury i Christchurch i februar 2011. Første året av studiet er et generelt innføringsår med emner på tvers av ingeniørfagene, før man spesialiserer seg i de tre siste årene. Man kan velge mellom syv studieretninger – fra de mer konvensjonelle som maskin- og sivilingeniør, til mer nymotens retninger som «mechatronics» og «natural resources». Jeg går på sistnevnte linje som er en underordnet del av sivilingeniørstudiet, men med mindre fokus på strukturelle aspekter og mer fokus på naturressurser og miljømessige løsninger. Ingeniørlinjen på Canterbury University er internasjonalt anerkjent og er den eldste av sin sort i New Zealand. Universitetet ble etablert i 1873 og har siden den gang vokst til en institusjon med rundt 15000 studenter og et dyktig undervisningspersonell bestående av både lokale og langveisreisende fagpersoner. Campus ligger 10 minutter utenfor sentrum og yrer av liv året rundt. Etter å ha flyttet fra 3 2. Flere områder i Christchurch er avsperret etter jordskjelvene og «Keep Out»-skiltene ser man flere steder, vanligvis pyntet med blomster eller annen dekor. 3. Byens ikon, Christchurch Cathedral, likte dessverre ikke jordskjelvene noe særlig godt. Katedralen ligger inne i området The Red Zone. 4. Etter jordskjelvet i februar 2011 ble det satt opp provisoriske forelesningssaler, slik som under store markiser på parkeringsplassen. 5. Opp fra ruinene vokser spennende nye prosjekter. Her det nyåpnede shoppingområdet hvor butikkene huses i fargerike containere. 6. Julie Scott-Hansen benytter enhver mulighet til å oppleve New Zealand. Her fra fjelltur og med det høyeste fjellet, Mt. Cook, i ryggen. som ikke lar seg vippe av pinnen så lett. Opp fra ruinene vokser spennende nye prosjekter som en container-shoppinggate og såkalte «GapFiller-prosjekter» (gapfiller.org.nz) som, enkelt og greit, går ut på å fylle hullene etter bygg som måtte rives. Alt i alt er New Zealand et fantastisk studieland som byr på mye mer enn lesesalliv. Christchurch er en by med en spennende fremtid, og som ingeniørstudenter blir vi daglig minnet på at vi har en gyllen mulighet til å være med på å skape og forme noe unikt her. Om man har litt mer tid til gode, er New Zealand et fantastisk land å reise rundt i, enten med buss, tog eller bil. New Zealand er kjent for sine fantastiske landskap og det finnes ikke mangel på aktiviteter man kan delta i helt gratis – eller man kan svi lommeboken på alt fra helikopterturer og strikkhopp til rafting og fallskjermhopping. «Etter min mening er noe av det beste med å studere i Christchurch alle aktivitetene man har adgang til rett utenfor dørterskelen.» 4 Livet som student etter «shaket» 2 5 sine opprinnelige bygninger i sentrum på 1970-tallet er campus nå som et lite sentrum i seg selv med gangveier og store gressplener innimellom bibliotek og forelesningssaler. Dessverre er ikke 70-tallet kjent for sin estetisk tiltalende byggestil, men med en blanding av moderne nybygg og store, skyggende trær er det lett å overse de store, kommunistblokkliknende betongklossene som utgjør ryggraden i bebyggelsen på campus. vinsmaking, klatring og motorsport. Mye av studentlivet på universitetet styres av UCSA (University of Canterbury Students Association – ucsa.org.nz) som fungerer som et selvstendig, studentstyrt talerør for studentene gjennom en konstitusjon og 12 valgte representanter. De gjør alt fra å arrangere forskjellige typer arrangementer til å tilby støtte og akademisk rådgivning. Etter min mening er noe av det beste med å studere i Christchurch alle aktivitetene man har adgang til rett utenfor dørterskelen. Skaffer man seg en bil, som er relativt billig, finnes det hundrevis av muligheter for å baske seg i naturen, kun en kort kjøretur fra skolen. Sykling, klatring, skikjøring, elvepadling, fjellturer, surfing, kiting og alt det andre som gjør studentlivet minneverdig (og utholdelig) finner du innenfor et par timers kjøretur hjemmefra. Enten du vil stikke en kjapp tur ut og sykle etter skolen eller komme deg ut av byen en helg, finnes det massevis av muligheter og enda flere likesinnede som gjerne henger seg på. Student i New Zealand Studentlivet på universitetet har noe for enhver smak med alt fra moteshow til store konserter og arrangementer. University of Canterbury er spesielt kjent for sine engasjerende studentklubber som hvem som helst kan melde seg inn i, uansett dyktighetsnivå. Det finnes ingen grenser for kreativiteten når det gjelder klubbsjangrene, og du kan involvere deg i alt fra sjakk til Relativt velkjent er også det tektoniske aktivitetsnivået i Christchurch de siste 18 månedene. Siden jordskjelvet som kom i september 2010 og som var 7,1 på Richters skala, har bakken fortsatt å bevege på seg i tide og utide. Vi trodde vi hadde sluppet billig unna i september 2010, uten tap av menneskeliv og med minimalt av skade på bygninger og infrastruktur, men da et nytt jordskjelv på størrelse 6,3 traff i februar 2011, var flaksen brukt opp. 186 mennesker mistet livet, og byen lå i ruiner. Det ble en spesiell studiesituasjon da universitetet åpnet igjen tre uker etter skjelvet, og vi hadde forelesninger under store markiser på parkeringsplassen eller gjennom elektroniske medier på dataen hjemme. Det ristet og rumlet i bakken stadig vekk, og situasjonen ble ikke enklere da vi opplevde gjentatte store jordskjelv fem dager før eksamensperioden braket løs i juni 2011. Nå, ett år senere kan man absolutt ikke si at det har gitt seg, og jordskjelv har på et eller annet vis blitt en del av hverdagen. Livet ruller og går videre, og mens man prøver å gjette på styrken på ristingen man nettopp følte, prøver man så godt man kan å leve normalt selv om sentrum av byen fortsatt består av et avsperret område kalt The Red Zone. På tross av alt har folk i Christchurch bevist at de er noen tøffinger ANSANYTT 2_2012 | 48 6 Skatteetaten Karriere i Skatteetaten Vi sikrer finansieringen av fellesskapet store fagmiljø for jurister, revisorer, økonomer, IT-spesialister, kommunikasjonsmedarbeidere og samfunnsvitere utfordrende og samfunnsaktuelle oppgaver fleksitid og betalt overtid kompetanseutvikling trening i arbeidstiden For mer informasjon se: skatteetaten.no/jobb 49 1SPGFTKPOFMMt*NUFLPNNFOEFt/ZUFOLFOEF ANSAS INFORMASJONSSENTER FOR STUDIER I UTLANDET TILBYR GRATIS OG NØYTRAL VEILEDNING TIL UNGDOM SOM VIL JIK:@HA>C<D< STUDERE I UTLANDET. JORGE MORENO JOBBER H6AH6>6C9:H" TIL DAGLIG SOM INFORMASJONSKONSULENT, ;?:AA:C: OG VEILEDER STUDENTER OM STUDIER I BLANT ANSAs informasjonssenter for studier i utlandet ANNET SØR-AMERIKA. JORGE HAR TATT tilbyr gratis og nøytral veiledning til ungdom som vilEN i utlandet. Jorge Moreno jobber til daglig som PRATstudere MED NALINI LØVER SOM TOK DELER AV informasjonskonsulent, og veileder studenter om studier i blant annetISør-Amerika. Jorge har tatt en SIN UTDANNELSE ECUADOR. prat med Nalini Løver som tok deler av sin utdannelse INTERNASJONAL UTDANNING Nalini Løver reiste først til Quito, Ecuador, i 2008 for å lære seg spansk og jobbe frivillig som assistentlærer på en lokal skole for barn med indianerbakgrunn, noe som i Ecuador vil si en fattig skole. – Praksisperioden ble arrangert gjennom Atlantis Utveksling i løpet av mitt tredje år på lærerutdanning på Blindern. Ecuador var et tilfeldig valg i første omgang, men da praksisperioden var over ville jeg ikke dra hjem, forteller Nalini. Som stort sett alle norske studenter som reiser til utlandet tok Nalini kontakt med ANSA. Her kom hun i kontakt med fire andre nordmenn som også skulle studere på Universidad Católica i Quito, på utveksling gjennom Universitet i Bergen. Nalini, som studerte ved UiO, var den eneste av de fem studentene som måtte organisere utvekslingsoppholdet sitt selv. Det var mye jobb med å skaffe pensumlister og fagbeskrivelser, samt å få alt på plass før hun kunne reise. – Jeg hadde fortløpende kontakt med universitetene i Ecuador og Norge pluss Lånekassen i mer enn et halvt år før jeg fikk reise ved semesterstart høsten 2009. Heldigvis er det fjerde året på lærerutdanningen på Universitet i Oslo lagt opp ganske fritt for elevene, så jeg tok ulike fag som var relatert til utdanningen i Ecuador, slik som blant annet spansk, filosofi, og historie, og jeg fikk forhåndsgodkjent studiene. Det var mye enklere for de andre nordmennene, som reiste til Ecuador gjennom en utvekslingsavtale via UiB, forteller Nalini. i Ecuador. TEKST: JORGE MORENO, INFORMASJONSKONSULENT I ANSA FOTO: NALINI LØVER Der det er hjerterom er det husrom Siden Nalini tidligere hadde bodd en kort periode i Quito, fikk hun leie et rom på sitt tidligere bosted: et pensjonat i nærheten av universitetet. – Det første halvåret bodde jeg i et stort kollektiv og delte kjøkken og bad med 15 andre utlendinger, studenter, backpackere og turister fra Europa og USA. Det andre halvåret ble det en stor forbedring da jeg flyttet til et annet pensjonat hvor jeg hadde eget bad. Selv om Nalini allerede kunne spansk etter ukene på språkskole i praksisperioden, tok hun spansktimer ved Universidad Católica. Dette er et anerkjent universitet i Ecuador og er regnet for å være et av de aller beste i landet. – I spanskundervisningen var jeg sammen med andre utlendinger fra hele ANSANYTT 2_2012 | 50 51 1 verden. Men senere, da jeg tok andre fag som filosofi, var jeg den eneste utlendingen i klassen. Man er nødt til å lære seg spansk fort, og jeg lærte mye i løpet av de første tre månedene. Folk er veldig vennlige og imøtekommende, og de prøver å forklare deg ting når det er noe du ikke forstår. Jeg fikk ikke alltid utrykt det jeg ønsket, men dette var ingen hindring i hverdagen, sier Nalini. På utveksling 2800 meter over havet Quito ligger 2800 meter over havet og er den nest høyeste hovedstaden i SørAmerika, etter La Paz i Bolivia. Her er det veldig populært å lære seg spansk ettersom innbyggerne snakker forholdsvis tydelig og rolig. Det er også mye å se i det lille landet da man kan reise fra Amazonasjungelen, over Andesfjellene og videre til Stillehavskysten på én og samme dag. Men Nalini brukte ikke mye av fritiden på reising, det var nemlig salsarytmene som lokket den unge norske kvinnen. – Jeg danset masse salsa i Ecuador, først på en salsaskole og etter hvert også i salsagruppen «Dancing Mood Estudio de Baile». Jeg var med i konkurranser, og vi holdt mange presentasjoner og shows i Quito og andre byer. Dette er et av de beste minnene jeg har fra min tid i Ecuador, mimrer den tidligere utvekslingsstudenten. Norsk hverdag Nalini er tilbake i Norge og jobber til daglig som lærer for en førsteklasse på Fjellhamar. Ved siden av undervisningen bruker hun fritiden til å undervise i salsa ved Salsakompaniet i Oslo. Selvfølgelig. 2 3 4 1. Ecuador har mye å tilby: forlokkende salsarytmer, Amazonasjungel, Andesfjellene og Stillehavskyst, for å nevne noe. 2. Universidad Católica er et anerkjent universitet i Ecuador og hit kommer studenter fra hele verden. 3. Nalini er en habil salsadanser, og har deltatt i konkurranser, shows og presentasjoner i Quito og andre byer. 4. Nalini og venner nyter livet i Quito. Jonathan Barfod Hjem til jobb JOBBMARKEDET Etter å ha inhalert utenlandsk kultur i flere år er det mange av oss som vender nesen hjem og velger å søke jobb i Norge. Men hvor godt forberedt er vi egentlig på dette? Gjør utenlandsoppholdet at vi stiller sterkere eller svakere : på det norske jobbmarkedet? TEKST Jeg hadde nettopp svettet meg gjennom eksamener og kunne feire at jeg endelig var ferdig med en Bachelor of Management ved University of York i England. Etter en lang sommerferie var det på’n igjen med en intensiv mastergrad i finans ved University of Nottingham. Ølsmaken i munnen ble raskt til et fjernt minne da jeg straks skjønte hvor mye arbeid jeg måtte legge inn i dette aller siste året. Nå var det bare å gi bånn gass... Men det som egentlig var mitt hovedfokus var selvsagt å få jobb. Slik jeg ser det er hele hensikten med en utdannelse å forberede seg på arbeidslivet. Det er din billett inn til en karrierestart. Problemet er bare at når du søker på de gode jobbene er du ikke alene. Køen er ofte lang og det er mange flinke folk der ute. Så vær for all del tidlig ute! Det holder ikke å begynne å tenke på jobbsøknader når du har én måned igjen til siste eksamen. Da bør fokuset være på skole og ikke på jobb! Kunsten å selge seg selv Den aller største utfordringen som utenlandsstudenten møter er mangelen på nettverk. Statoil og Telenor kommer ikke på besøk til all verdens utenlandske universiteter. Du må gjøre deg attraktiv og overbevise arbeidsgivere om at du har den rette bakgrunnen. Bli med på ANSAs karrieredag, arrangementer i regi av norske J O N AT H A N B A R F O D bedrifter og bli kjent med de menneskene som jobber aktivt med rekruttering. Det at du snakker flere språk kan være en fordel, men du får ikke drømmejobben slengt etter deg for det. Overbevis skeptikerne om at studiestedet ditt er anerkjent (de har som regel liten kjennskap til dette) og henvis gjerne til offisielle rangeringslister. Vær modig nok til å påstå at ditt studie kanskje var enda tøffere enn tilsvarende studie hjemme i Norge. I mitt tilfelle var det slik at jeg aldri kunne ta konteeksamen eller få en ny mulighet hvis det gikk dårlig (i motsetning til Norge der studenter forbedrer karakterer fra D til B gjennom flere forsøk). Det er også meget viktig at du forklarer hvordan karaktersystemet fungerer. Oversett direkte til norsk terminologi (A, B, C osv.) og presenter en gjennomsnittskarakter – det er lett å forholde seg til. Så snart du har fått somlet deg til å skrive en skikkelig CV må du finpusse på den. Jeg trenger ikke presisere at den skal være fri for språkfeil. Min erfaring er at de fleste arbeidsgivere (kanskje særlig de konservative) foretrekker informative en-siders CV’er uten bilde (det vil oftere virke negativt enn positivt). Ikke bare list opp hva du har av erfaring, men sett dette i sammenheng med hvilke ferdigheter du har opparbeidet deg. Gjennom hver enkelt jobbsøknad må du relatere det som står i CV’en med det stillingsannonsen etterlyser. Spranget ut i arbeidslivet Det var høsten 2008 da jeg begynte å søke. Lehman Brothers hadde akkurat gått ned i knestående og om et års tid skulle jeg stå med lua i hånda og en master i finans. Ikke akkurat den beste timingen... Jeg søkte jobb hos et titalls investeringsbanker fordi jeg hadde fått det for meg at det var investment banker jeg ville bli. Jeg gjennomførte utallige matematiske, språklige og logiske tester online og kom som regel videre til neste steg. Men det hjalp lite. Avslagene kom ofte underveis i prosessen og jeg fikk beskjed om at de hadde stanset all rekruttering på grunn av finanskrisen. Løsningen ble å sperre opp øynene og innse at sannsynligheten for å jobbe for en investeringsbank det neste året var minimal. Jeg måtte utvide horisonten min og begynne å søke på andre ting også. Dette er ekstremt viktig og derfor mitt neste tips: «When the shit hits the fan, don’t stand still but keep moving in a different direction». Tampen begynte å brenne og jeg hadde gjennomført en del andregangsintervjuer, panelintervjuer og assessment centres (case studies og andre tester). Jeg nærmet meg et jobbtilbud og tiden ville vise om jeg endte opp som revisor eller konsulent, og om jeg skulle jobbe i London eller Oslo (ja, jeg måtte jo utvide horisonten). Jeg ble tatt opp på et Finance Trainee program (økonomiavdeling) for et meglerhus i London ved navn ICAP plc. ANSANYTT 2_2012 | 52 Det ble et veldig spennende år der jeg fikk omstilt meg til det å være i fulltidsjobb kontra det å være student. Den største overgangen var ikke å stå opp tidligere om morgenen, men snarere å planlegge tiden bedre og bruke helgene for hva de er verdt. Ettersom traineeprogrammet inkluderte profesjonsstudier på kveldene og i helgene, ble det et veldig intensivt opplegg der mangfoldige helge- og kveldstimer ble tilbrakt i klasserom med kalkulator, penn og papir. I Storbritannia er det mye vanligere enn i Norge at folk tar ekstra utdannelse parallelt med jobb for å bli statsautorisert finansanalytiker, konsulent, revisor, HR medarbeider, regnskapsfører osv. Etter et års tid ønsket jeg nye utfordringer og jeg ville heller jobbe med finans enn regnskap. Jeg begynte igjen å finpusse søknader og endte til slutt opp som forvalter hos Pareto i Oslo. En utrolig spennende jobb der jeg virkelig får tatt i bruk finansteorien jeg lærte på skolebenken. Mitt siste tips er at det ofte kan være lurt å gjøre et taktisk bytte når muligheten byr seg. Venter man for lenge har man kanskje beveget seg for langt ned feil sti og da er det vanskeligere å endre karriereretning. 53 «Den største overgangen var ikke å stå opp tidligere om morgenen, men snarere å planlegge tiden bedre og bruke helgene for hva de er verdt.» Fordel å ha studert i utlandet? Det er mange som lurer på om erfaring fra utlandet kan være fordelaktig i jobbsøkerprosessen. Jeg tror svaret er todelt – mange norske bedrifter og næringslivsledere vet for lite om utenlandske læresteder til at de opplever utenlandsstudenten som sterkere stilt enn kandidater fra NHH, NTNU eller BI. Samtidig har norske arbeidsgivere fått et mye sterkere fokus på utenlandsstudenter enn tidligere, og mange rekrutterer aktivt mot utlandet. Men utenlandsstudenten må bli flinkere til å promotere seg selv. Dersom du i et jobbintervju klarer å fremheve den unike erfaringen utenlandsoppholdet har gitt deg og bruke forskjellene mellom norske og utenlandske læresteder til din fordel, ja da er du godt på vei. Muligheten er din, du må bare gripe den! KARRIERE ANSA-MEDLEMMERS VIKTIGSTE KARRIEREMÅL OG DRØMMEARBEIDSGIVER Analyse- og konsulentbyrået Universum sine årlige undersøkelser avdekker karrieremål og drømmearbeidsgivere blant studenter og yrkesaktive. Resultatene hjelper bedrifter med å forstå hvordan de skal tiltrekke og beholde talenter. 6718 studenter og 4453 yrkesaktive delte i 2011 sine karrierepreferanser med Universum i den norske undersøkelsen. Av disse var det 575 medlemmer av ANSA (studenter) og 272 medlemmer av ANSA Alumni (yrkesaktive) som besvarte undersøkelsen. TEKST: UNIVERSUM Statoil scorer høyt på listen over drømmearbeidsgivere blant både studentene og de yrkesaktive. Et fellestrekk for både medlemmer av ANSA og ANSA Alumni er at en høy grad av utenlandske bedrifter topper listen. De norske bedriftene som er representert blant drømmearbeidsgiverne er store bedrifter som gjør det godt internasjonalt. Topp fem for ANSA studenter og alumnier (yrkesaktive): HIJ9:CI:G McKinsey & Company Statoil PwC Innovasjon Norge BCG 6AJBC>:GNG@:H6@I>K Statoil Utenriksdepartementet Innovasjon Norge Google DNB «Et fellestrekk for både medlemmer av ANSA og ANSA Alumni er at en høy grad av utenlandske bedrifter topper listen.» Høy internasjonal orientering blant medlemmer av ANSA og ANSA Alumni Ikke overraskende sier hele 53% av ANSA-studentene at en internasjonal karriere er et viktig mål, mot 28% av de som studerer i Norge. Dette er også fremtredende blant de yrkesaktive som er medlem av ANSA Alumni – hele 40% ønsker en internasjonal karriere mot kun 14% blant de resterende yrkesaktive i undersøkelsen. Universum avdekker også hva som er viktige drivere ved valg av karriere; hvilke aspekt er viktig ved valg av arbeidssted? Blant ANSAs medlemmer kommer ledelse som støtter personlig utvikling, et kreativt og dynamisk arbeidsmiljø, og profesjonell trening og utvikling høyest. Det som skiller studentene i undersøkelsen, er at de som er medlem av ANSA setter muligheten for interaksjon med internasjonale klienter og kollegaer høyere enn de norske studentene som ikke drar til utlandet. Dette gjenspeiles i valg av drømmearbeidsgiver, og som tidligere nevnt har ANSAs medlemmer en høy grad av internasjonale bedrifter blant sine favoritter. De yrkesaktive som er medlem av ANSA Alumni setter utfordrende arbeid som den viktigste driveren i sitt karrierevalg. Sammenfallende med studentene kommer ledelse som støtter personlig utvikling og et kreativt og dynamisk arbeidsmiljø også høyt opp på listen. Undersøkelsen viser tydelig at medlemmene til ANSA og ANSA Alumni beholder sin internasjonale orientering fra studietiden når de entrer arbeidslivet. Med en stadig økende globalisering har ANSAs medlemmer derfor en ekstra fordel som næringslivet etterspør; internasjonal erfaring. ANSAs sommerseminar 2012 arrangeres helgen 3.–5. august på idylliske Hadeland. Sommerseminaret er ANSAs viktigste og hyggeligste møteplass for utenlandsstudenter med verv i ANSA. Allerede nå ønsker vi å minne våre medlemmer og tillitsvalgte om årets sommerseminar på Hadeland hotell 3.–5. august 2012. Seminaret vil være sponset av ANSA og vil maks beløpe seg til kr 200,– for hele helgen inkludert kost og losji. Alle medlemmer og tillitsvalgte i ANSA vil i juni få tilsendt invitasjon på e-post med påmeldingsinformasjon og agenda for seminaret. Hva er ANSAs sommerseminar og hvem kan delta? Sommersminaret er ANSAs viktigste og hyggeligste møteplass for utenlandsstudenter med verv i ANSA. Nye ideer blir sådd og nye vennskap etableres. Sommerseminaret er til for deg som vurderer å påta deg et verv i organisasjonen og/eller for deg som allerede har et verv. I løpet av seminarhelgen vil vi legge opp til at du blir ytterligere kjent med ANSAs velferd- og studentpolitiske arbeid, og ikke minst legger vi opp til erfaringsutveksling med andre engasjerte studenter i andre land. Vi håper du har lyst til å delta og allerede nå setter av datoen i kalenderen! Les mer om tillitsvervene i ANSA på: www.ansa.no/tillitsvalgte For mer informasjon og påmelding til ANSAs sommerseminar 2012, se www.ansa.no/ sommerseminar ANSANYTT 2_2012 | 54 55 @DBEu HDBB:G:CH K6@G:HI: EVENTYR! TEKST: BRITT YSTEBØ, RÅDGIVER I ANSA FOTO: ANSA Gjør Norge til et bedre land – studer økonomi i utlandet! Studerer du økonomiske og administrative fag i utlandet har Econa gode nyheter til deg: du er attraktiv. TEKST: MARIA ØSTERHUS LOBO, LEDER FAGTEAMET I ECONA Det er få ting som er sikkert her i livet, og valg av utdannelse kan ofte være preget av usikkerhet knyttet til om du får jobb når du er ferdig. Å spå om fremtiden er vanskelig, men når Statistisk sentralbyrå (SSB) og Kunnskapsdepartementet (KD) gjør det, og kommer frem til samme resultat, fjernes en del av usikkerheten. Velger du å ta en økonomisk og administrativ grad er sjansene store for at jobbmulighetene er gode når du er ferdig utdannet. Er du i tillegg så lur at du tar hele eller deler av utdannelsen utenfor Norges grenser er du sannsynligvis mer attraktiv enn de som kun har studert i Norge. ANSA i media 1. Drukner i studiegjeld – Dagbladet 2. Har 530.000 i studielån – Dagsavisen 3. Leder norske studenter i Kina – Stavanger Aftenblad 4. Holdes unna utlandet – Klassekampen 5. Student i ny storby – Romerikes Blad 6. Leger uten genser – Dagbladet Hva sier SSB og KD? SSB og KD gav i henholdsvis 2008 og 2010 ut to rapporter som så på tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning i 2025 og 2020. Hva sier så tallene? Jo, at en utdanning innen økonomiske og administrative fag vil være den utdanningen som øker mest i etterspørsel i årene som kommer. Bedriftsundersøkelsen til NAV fra 2009 viste at det var mangel på hele 1450 siviløkonomer, samfunnsøkonomer og revisorer. Hva har disse til felles? Økonomisk fagbakgrunn. ANSANYTT 2_2012 | 56 57 Homo Economicus? Hva kjennetegner så en økonomisk fagbakgrunn? Økonomene i Econa sier at de er som poteten; de kan brukes til det meste. Og det viser også oversikten over medlemmene våre – vi har medlemmer innenfor bransjer så forskjellige som bygg og anlegg til undervisning og forskning til finans. Du må med andre ord ikke bare arbeide i bank om du velger en utdanning innen økonomiske og administrative fag, men står veldig fritt til å velge både bransje og hva du ønsker å jobbe med. Dette er kvaliteter fremtidens næringsliv vil være opptatt av. Regjeringens satsinger vil fort få følger for næringslivet, og med et stadig mer elektronisk arbeidsmiljø er det all grunn til å tro at evnen til raske omstillinger både i forhold til tempoet i arbeidslivet, men også krav knyttet til klima, miljø og energi, vil gjøre at kompetansen til de økonomiutdannede vil bli verdsatt. Økonomer er dyktige på å prioritere. De fokuserer på effektivitet og maksimalt utbytte av begrensede ressurser. Det høres kanskje kynisk ut, men i en fremtid hvor for eksempel kravene til en mer miljøvennlig industri får mer fokus, vil blant annet behovet for dyktige økonomer være fremtredende fordi de er dyktige på å ta de gode ideene til markedet. En god løsning knyttet til lavere utslipp fra en bil for eksempel, vil kreve dyktige økonomer som kan si noe om hvordan dette vil påvirke prisen på bilen, hvordan den bør markedsføres og hvordan den påvirker inntjeningen til bedriften. Økonomer i en globalisert verden «Hvis økonomer er så generelle, hvorfor skal vi da dra ut i verden?» spør du kanskje? Jo, du skal dra ut i verden fordi verden blir mindre og mindre. Vi handler med flere og flere mennesker som sitter lengre og lengre unna. Mye kan gjøres med et tastetrykk, men har du hatt tre år i Brasil vet du noe om hvordan kulturen påvirker beslutningsprosesser, du kan språket (som inngir tillitt), og du skjønner de skjulte kodene som kun folk som har oppholdt seg i et land en stund forstår. Dette er ikke bare fordeler for deg, men også for bedriften du arbeider i. Når du i tillegg vet at kandidater med økonomisk og administrativ utdanning vil være attraktive i fremtiden, hvorfor ikke gjøre deg enda mer attraktiv ved å studere på et spennende universitet i utlandet? Lykke til! Econa er interesseorganisasjon for de med høyere utdanning innen økonomiske og administrative fag. Gjennom ANSAs avtale med Econa tilbys dobbeltmedlemskap for de som studerer økonomiske og administrative fag. Det betyr at du kan være gratis medlem i den ene organisasjonen så lenge du er betalende medlem av den andre. Les mer om dobbeltmedlemskap i ANSA og Econa på www.ansa.no/medlem. INTERNASJONAL UTDANNING Etter å ha vært i Israel på ferietur, meldte interessen seg for å tilbringe noe mer tid i landet. Som student ved UiO ville et utvekslingsopphold være mest aktuelt, men etter litt research viste det seg å bli vanskelig å finne emner, som ikke gikk på hebraisk, som kunne passe inn i min grad. Løsningen ble i stedet et mini-utvekslingsopphold på seks uker i desember og januar ved Universitetet i Tel Aviv. Her jeg fulgte undervisningen til et historiefag ved navnet The struggle for Palestine – the root to the arab-israeli conflict. Universitetet i Tel Aviv ble grunnlagt i 1956 og er Israels største og mest omfattende universitet. Det består av ni fakulteter, 106 avdelinger og 90 forskningsinstitusjoner, og er et stort senter for forskning og undervisning. Det palmebekledde universitetsområdet ligger idyllisk til – et kvarters busstur fra sentrum av Tel Aviv, hvor viktige stikkord er kilometerlange middelhavsstrender og et yrende byliv. Det kan selvfølgelig ikke sammenlignes med øvre Blinderns sjarmerende mursteinsblokker, men altså en helt grei avveksling. Møte med det ukjente De fleste av ANSAnytts lesere har nok kjent på den gode følelsen av glede og litt frykt for det ukjente som ligger foran. Blir jeg kjent med noen? Hvor skal jeg bo? Kommer savnet av pinnekjøtt og familie til å gjøre julefeiringen helt nitrist? Det var med stor spenning jeg ankom Ben Gurion Airport en dag i begynnelsen av desember, og ble møtt av en mild temperatur, men en noe streng sikkerhetssjekk: «Du har vært her for bare et år siden? Kjenner du noen her? Har du familie her? Venner? Hva jobber foreldrene dine med? Er navnet ditt norsk?». Etter å ha småpratet et par minutter og fått forklart hva jeg skal i landet, får jeg passet tilbake og et stort smil: «Enjoy Israel!». EKSPEDISJON FALAFEL Tiår med krig, konflikt, og dramatiske nyhetssendinger er kanskje assosiasjonene Israel vekker hos de fleste. Det lille geografiske området har allikevel mer å by på enn politisk uro – få land i verden kan vel skilte med like mye historie, variert natur og nydelig mat. Men er dette et sted å reise for en norsk student? : TEKST OG FOTO TONE SINDRE HOFF ANSANYTT 2_2012 | 58 1. Ramallah fremsto som noe mer avslappet enn Tel Aviv, og vi kunne se en og annen kvinne i jeans. 2. Er du glad i juledisco og turister er Betlehem stedet å feire jul. 3. Galilea gjøres best på sykkel. 59 Helgeutflukter på Vestbredden «Følelsen av å skille seg ut var definitivt til stede, men vennlige naboer som straks inviterte meg hjem på middag og viste stor gjestfrihet, fikk meg til å føle meg svært velkommen.» Tilfeldigheter gjorde at jeg fant et sted å bo i Rosh Ha’ayin, en liten by 20 minutter utenfor Tel Aviv. 99% er jødiske innbyggere, det er synagoge utenfor huset og koshermat i butikken. Følelsen av å skille seg ut var definitivt til stede, men vennlige naboer som straks inviterte meg hjem på middag og viste stor gjestfrihet, fikk meg til å føle meg svært velkommen. Og etter å ha gått til anskaffelse av månedskort på toget, og etter mye om og men funnet ut hvilken side av sporene som ledet inn til sentrum (hebraiske skilt er ikke så intuitive som man skulle tro), begynte selvtilliten å stige og jeg følte meg nesten lokalkjent. Månedskortet til tross, jeg skilte meg nok litt ut i mengden av religiøst antrukne menn med kippaer og korketrekkerkrøller, og uniformerte jenter og gutter i 18–20 årsalderen med et gevær henslengt over skulderen. Mer enn én gang begynte medpassasjerer å snakke til meg: «Hva gjør du her? Er du jødisk? ikke? Norsk?!? Og du bor i Rosh-Ha’ayin?». Det hele var meget mystisk. Etter å ha forklart at jeg var der for å studere, og syns det var et veldig spennende land, ble jeg møtt med mange smil og lykkeønskninger. Undervisningen foregikk mandag til onsdag, så langhelgene hadde jeg til rådighet for å utforske området. Jeg fikk selskap av venninner hjemmefra og vi reiste rundt på Vestbredden i de Palestinske selvstyreområdene. Forskjellene var store fra Tel Aviv, der vestlige shoppingsentre og yrende natteliv preget bybildet. For eksempel var kontrasten mellom kvinners hverdag stor. I Nablus var kvinner fraværende i bybildet – de tilbragte nok dagene hjemme. Ramallah fremsto som noe mer avslappet, der kunne en se en og annen kvinne i jeans. Vi møtte internasjonale voluntører som var bosatt på Vestbredden, med tydelige meninger om den politiske situasjonen. Den åtte meter høye betongmuren som en må reise gjennom for å komme inn på de palestinske områdene sier mye om det spente forholdet mellom palestinere og israelere, og har vært en kilde til stor forargelse hos mange. Tilbake i Rosh Ha’ayin ble mine helgeutflukter utgangspunkt for mange interessante samtaler over kaffekopper og kveldsmat hos naboer. Det er lett å ha sterke meninger om en konflikt trygt plassert foran Dagsrevyen hjemme i Norge. Når en sitter og snakker med mennesker som lever midt oppe i det, og som kanskje selv har mistet en venn eller et familiemedlem, blir det vanskelig å gjøre annet enn å lytte ydmykt. Historie på timeplanen Undervisningen ved Universitetet i Tel Aviv gjorde oppholdet svært interessant. Skal en forstå dagens situasjon i denne regionen kommer en ikke unna historielesing. Og uavhengig av hva man måtte mene om konflikten fra før, er det umulig å ikke bli utfordret. Å møte mennesker som lever oppe i det hele, som daglig preges av å være i verdens søkelys, har vært en meget lærerik opplevelse. Vennlig lokalbefolkning og en gjestfrihet jeg aldri har møtt maken til, gjorde oppholdet til en minnerik opplevelse, som bare kan anbefales på det varmeste. 7 ANSA-medlem - benytt deg av gratis studentmedlemskap i Samfunnsviterne, akademiker-foreningen for samfunnsvitere og humanister Les mer om studentmedlemskap og ANSA-fordeler på www.samfunnsviterne.no Bli medlem i Samfunnsviterne! 4. Maten i Israel er i følge Tone helt nydelig. Her får hun servert humus. 5. Fra der Tone bodde hadde hun utsikt over Dødehavet. 6. Kamelriding – en klassisk turistfelle. 7. Tone på kirkesafari i Galilea. ANSANYTT 2_2012 | 60 61 BRIKSSEMINAR MED ANSA ALUMNI ANSA WINTER GAMES ANSA ALUMNI Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika – fem store økonomier i rask vekst. Hvilke muligheter og utfordringer gir dette oss og hvordan kan vi gjøre noe med det? ANSA WINTER GAMES 2012 I midten av februar gjentok ANSA Canada og ANSA USA suksessen fra 2011 og arrangerte Winter Games i Whistler, Canada. Det var en formidabel suksess med nesten 50 norske studenter fra hele Nord-Amerika – mer enn dobbelt så mange som året før. T E K S T : H E L G A N Y R U D , L A N D S L E D E R I A N S A C A N A DA Samarbeid mellom USA & Canada TEKST OG FOTO: WIND ØYVIND AAMOT Rina Sunder og Henning Kristoffersen deltok med innlegg under ANSA Alumni sitt miniseminar om BRIKS-landene. «Det spiller ingen rolle om katten er svart eller hvit så lenge den spiser mus!» Med dette kjente sitatet fra Deng Xiao Ping, lederen som tok over kontrollen av Kina etter Mao Ze Dongs død i 1976, innledet antropolog og Kinaekspert Henning Kristoffersen første foredrag i ANSA Alumnis seminarserie om BRIKS-landene. Deng ville med dette uttrykket si noe om at effekten er det viktigste, ikke hvordan man gjør ting eller ser ut. I politisk forstand betydde det at å lykkes med å få Kina på beina igjen etter Mao var det viktigste, ikke hva slags system man lagde eller hvilke metoder man brukte. Resultatet er i Vesten kjent som «sosialisme med en kinesisk vri» – en blanding av ettpartistyre og turbokapitalisme. Kina og India er i vinden Til en fullsatt sal trakk Kristoffersen frem viktige punk- ter om Kinas utvikling som la grunnlaget for det enorme bykset i BNP og gjennomsnittlig levestandard landet har opplevd de siste 20–30 år. – Oppskriften, altså blandingen av ett parti og tilnærmet frie markedskrefter har nesten ført til et mirakel, sier antropologen og Kina-eksperten før han fortsetter: – Selv om det er mange utfordringer og sider som kan diskuteres og kritiseres, er det utrolig hva Kina har fått til, og vi i Norge har tjent godt på det! Utviklingen har gjort Kina svært attraktivt for oss, både som produksjonsland og eksportmarked. Viktigheten av kulturell forståelse ble også fremhevet som meget avgjørende for både muligheter og utfordringer ved Kinas vekst, og vårt forhold deretter. Norske ideer om likhet fungerer vel hjemme, men Kristoffersen påpekte at hierarkiet i Kina er sterkt gjeldende. Innlegget til Henning Kristoffersen ble etterfulgt av Rina Sunder, grunnlegger og CEO for EnteringIndia, et konsulentfirma med fokus på business i India, eller «India Inc.», som Sunder selv sa det. I likhet med Kina har India opplevd en eventyrlig vekst de siste årene og har seilt opp etter Kina på flere indekser og statistikker rundt omkring i verden. Blant annet når det gjelder investeringer utenfor egne grenser har India gått fra 15. til 2. plass i løpet av de siste 10 årene. Samtidig er India et land hvor korrupsjon er sterkt tilstede, og lokalkunnskap om politiske, økonomiske og sosiale forhold er avgjørende for hvordan en bør gå inn i India, samt det å kunne trekke seg ut. Rina Sunder, født i India og oppvokst i Norge, trakk frem uttrykk som «indovation», «reverse innovation» (varer utviklet og øremerket for marked i utviklingsland blir så populære at de eksporteres tilbake til hjemmemarkeder i vesten) og et mulig «clash of civilisations». Perspektivene hun delte stimulerte til en rekke spørsmål fra tilhørerne. (Sunder FOTO: STYRK NORSTRAND viste tydelig at hun var stolt av begge sine hjemland, både India og Norge.) Begge innlederne er enige om at man kan tenke stort i forhold til prosjekter i disse landene hvis man tør. Samtidig er det viktig å bygge tillitt på personlige plan, og å følge opp nøye for at ting skal utvikle seg som ønsket. 1 – Det var fjorårets svært vellykkede arrangement som inspirerte oss til å avholde Winter Games igjen, sier Helga Nyrud (nyvalgt landsleder i ANSA Canada). Det etter vært svært så populære arrangementet er resultatet av et veldig godt samarbeid mellom ANSA USA og ANSA Canada de siste årene. Avtroppende landsleder i USA, Andreas Fleischer, forteller at samarbeidet er en forlengelse av den mangeårige tradisjonen med å arrangere organisasjonskurs sammen. – Vi er to land, men ett kontinent. Det er bare grensen som skiller oss og det er svært naturlig at vi samarbeider om slike arrangement, sier Fleischer. Faglig og sosialt Etter foredragene var det duket for sosialisering. Dette er vanlig prosedyre for en del av arrangementene til ANSA Alumni, da organisasjonen fokuserer på å tilby både gode faglige og sosiale arrangementer. For mer informasjon om seminarserien «Business in the BRICS», se nettsidene til ANSA Alumni: www.ansa.no/alumni. 2 2_2012 | 62 I år hadde to gutter, eller fjellgeiter som de også ble kalt, som studerer i Vancouver tatt på seg å arrangere selve lekene. Det ble konkurrert i parallellslalåm i en selvlaget løype. Konkurransen var hard og løypen bratt. Etter semifinalen var det til slutt Mette Storm fra ANSA USA som gikk av med seieren. Det ble imidlertid også delt ut priser til de som ikke er født med ski på beina. «Best dressed» og «Best spirit» gikk til Joachim Sundbø og Christoffer Korvald – også de studenter fra USA. – ANSA Canada kommer sterkere tilbake neste år, sier Helga Nyrud med et smil om munnen. Kristiane Roe Hammer, president i ANSA, deltok sammen med Thomas Granrud, hovedstyremedlem i ANSA og student i Canada. Begge melder om fantastisk stemning, mye hygge og begge håper det utvikler seg til en årlig tradisjon å avvikle Winter Games i Whistler. Winter Games 2013 3 ANSANYTT Lekene 63 1. ANSAs president Kristiane Roe Hammer og Thomas Granrud, hovedstyrerepresentant, i bakken sammen med styret i ANSA Canada. 2. Sammen med representanter fra ANSA USA og ANSA Canada, var ANSAs president Kristiane Roe Hammer svært fornøyde med det flotte arrangementet. 3. Nesten 50 studenter hadde funnet veien til Whistler, Canada og ANSAs Winter Games. Datoen for neste års vinterleker er allerede satt. – Den 15.–17. februar 2013 møtes vi igjen til det vi forventer å være de beste vinterlekene så langt. Det er bare å gjøre seg klar, avslutter Nyrud. JUVENARTE LYST TIL Å ARRANGERE NOE HYGGELIG SAMMEN MED DINE VENNER? HVIS JA, KAN ANSA SPONSE ARRANGEMENTET DITT MED INNTIL KR. 350 PER ANSA-MEDLEM. GOODWILL DELTA PÅ ANSAS KUNSTUTSTILLING JUVENARTE 2012: «KUNST I TRANSITT» Transitt er det mellomstadiet man befinner seg i etter å ha oppholdt seg lengre tid i utlandet. «Kunst i transitt» er årets Juvenarte-utstilling for studenter med kunstfaglig bakgrunn utenfor Norge, på vei hjem for : å presentere resultatet. TEKST Et stort antall norske studenter velger å ta sin kunstfaglige utdanning utenfor Norges grenser. Flere norske kunstnere har gjennom tiden reist til de store kunstmetropolene Paris, Berlin eller New York i søken etter inspirasjon og kunnskap. Bevegelse på tvers av landegrenser og kontakt med utlandet har vært en berikelse for norsk kunstliv, der den nasjonale kunstscenen har blitt preget av internasjonale strømninger. Å reise ut for å studere kunst er et dristig valg som medfører å utfordre sine egne grenser og teste seg selv utover det vante. Som Ellen Lerberg, seniorkurator ved Nasjonalmuseet i Oslo har uttalt: «Det er temmelig modig å dra ut for å få seg en kunstutdanning, når en slik utdanning er såpass vågal fra før» (Universitas i 2009). Hva gjør man så når man skal tilbake til hjemlandet? Som nyutdannet eller student er man avhengig av et nettverk for å etablere seg, og mye kan være usikkert for de som vender tilbake etter en utdanning i A N E K AT R I N E Ø V E R S E T H O L S E N utlandet. For å gi nyutdannede og unge kunststudenter en sjanse til å ta opp igjen kontakten med Norge, arrangerer ANSA en årlig utstilling for alle som har studert kunst, arkitektur, mote, design, scene eller mediefag i utlandet. Juvenarte-utstillingen «Kunst i transitt» er den 15. i rekka og vil finne sted på Galleri Ramfjord i Oslo, 27.–30. september 2012. Visjonen til Juvenarte er å vise frem det store mangfoldet av dyktighet som finnes blant norske kunststudenter, som på utstillingen får en unik mulighet til å presentere sine arbeider i hjemlandet. Det norske kunstmiljøet får en utstilling av høy kvalitet, preget av internasjonale impulser og ung vitalitet. Juvenarte har i mange år vært et viktig startskudd for kunstnere i etableringsfasen. Den årlige utstillingen får stor oppmerksomhet av både presse og fagfolk. Tidligere års deltagere har i dag oppnådd stor suksess både hjemme i Norge og internasjonalt, blant dem musiker Jenny Hval, designer Daniel Sørensen og billedkunstner Kristian Evju som ble vinner av debutantprisen på Høstutstillingen i 2007. Flere av deltagerne har også blitt tatt inn i Galleri Ramfjords faste kunstnerstall. Utstillingen vil bli juryert i to omganger; først av en kunstfaglig ved ANSA, mens runde to foretas av en fagjury bestående av kunstnere med erfaring fra ulike kunstfelt og en kunsthistoriker eller kurator med bakgrunn fra museums- og gallerivirksomhet. Fotografene Morten Krogvold og Rune Johanssen, samt seniorkurator Ellen Lerberg ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, har tidligere deltatt i juryen. Årets jury er ikke nedsatt enda. Fagjuryens hovedoppgave er å nominere tre deltagere/kunstverk til en pris, der førsteplassen er 5000 kroner, heder og ære! Juvenarte – en mulig døråpner Juvenarte er en glimrende mulighet til å få vist frem det høye nivået og diversiteten i hva som skapes av unge norske kunstnere i utlandet, samt skape nettverk mellom studenter og fagfolk hjemme i Norge. Dersom du studerer kunstfag og har base utenfor Norge, eller er nyutdannet og tidligere har studert i utlandet, er du velkommen til å søke om utstillingsplass! Du kan bidra med verk fra alle kunstgenrer og kategorier: maleri, tegning, grafikk, tekstil, foto, grafisk design, skulptur, installasjon, smykker, klær og designobjekter. Vi tar også imot audiovisuelle verk som videoarbeider, performance, lyd og interaktive arbeider. Meld deg på Juvenarte! Send inn din påmelding i dag for å delta på Juvenarte 2012: «Kunst i transitt». Siste frist for å sende inn bidrag er 1. juni. Påmeldingsskjema med informasjon om deg og ditt prosjekt fyller du ut på www. ansa.no/juvenartepamelding, og bilder av prosjektet sendes som jpg eller pdf til juvenarte@ ansa.no. Audiovisuelle verk som videoarbeider og scenekunst kan sendes på en CD til ANSA (Juvenarte 2012), Storgata 19, 0184 Oslo. Les mer om Juvenarte på www.ansa.no/juvenarte ANSANYTT 2_2012 | 64 9:GHDBJ=:AA:I:GJI:/ Ring Sjømannskirkens beredskapstelefon, evt. også studentprest og/eller ANSAs president. Se telefonnumre på baksiden. Studentpresten kan komme raskt til stedet for å bistå med samtaler, kontakt med familie og evt. minnestund. Ring hjem til dine og si du har det bra. Nyheter spres raskt til Norge. Ved dødsfall: Ikke kontakt avdødes familie før de er blitt varslet av politi/prest. Vær varsom ved bruk av sosiale medier. Ikke benytt navn de første 24 timene. Media: Kontakt alltid ANSAs president før du lar deg intervjue. Hvis du er sterkt berørt av hendelsen bør du ikke uttale deg til media. Støtt hverandre og bearbeid opplevelsene sammen med dine medstudenter før du eventuelt reiser hjem. Ring ditt forsikringsselskap dersom du har behov for bistand fra lege eller sykehus. TEKST: BRITT YSTEBØ, RÅDGIVER I ANSA ANSA har nemlig et Goodwillfond og alle ANSAs medlemmer kan søke tilskudd til spesifikke arrangementer fra dette fondet. Goodwillfondet fungerer som en underskuddsgaranti, hvor man kan budsjettere med et underskudd for et gitt arrangement, for så å få underskuddet dekket av ANSA. Man kan få innvilget forskjellige beløp ut i fra hva slags arrangement det gjelder og hvor stort arrangementet er. Slik får man som ANSA-medlem muligheten til å arrangere rabatterte aktiviteter for studentene på sitt studiested. I 2011 fikk alle som søkte Goodwill innvilget støtte. I 2012 har Goodwill-komitéen kr. 375.000 til disposisjon. Formålet med Goodwill Goodwill skal virke som et velferdstilbud for norske studenter i utlandet og som en stimulans for presentasjon og markedsføring av ANSA. Innvilgning av Goodwillstøtte er en underskuddsgaranti som skal gi søkeren anledning til å avholde arrangement de ellers ikke ville hatt råd til å arrangere. 65 Maksimumsbeløp som innvilges Uavhengig av maksbeløpene som er nevnt under, gis det ikke mer i tilskudd enn kr. 350 per ANSA-medlem. Rekrutteringsarrangement (formål er å rekruttere flere ANSA-medlemmer): s øvre grense for tildeling er NOK 3.500. Små sosiale arrangement: s øvre grense for tildeling er NOK 5.750. Store sosiale arrangement*: s øvre grense for tildeling er NOK 11.500 (*minimum 50 forhåndspåmeldte medlemmer) Faglige arrangement: s øvre grense for tildeling er NOK 23.000. Større faglig- og sosiale arrangement i regi av flere ANSAland /grupper: s øvre grense for tildeling er NOK 35.000 Tips til arrangementer Arrangementene som arrangeres av våre medlemmer sprer seg over et vidt spekter av ulike typer aktiviteter. Noen eksempler er raftingturer, vinterleker, sommerleker, 17. mai-feiring, julebord, landskampvisninger på storskjerm, quiz-kvelder, vinsmakingsturer, middager, volleyballturneringer, konserter og større fagseminarer hvor studentgrupper samles for faglig påfyll og utveksling. Det er kun dine kreative begrensinger som setter en stopper for hva du kan invitere dine studievenner med på. Goodwillreglementet og søknadskjema i sin helhet finner du i høyre marg på ANSAs nettside: www.ansa.no/tillitsvalgte Søknad sendes til [email protected] PS! Det gis ikke støtte til alkohol og tobakk. fokus.no/ung INFO K>@I><:I:A:;DCCJBG:/ Sjømannskirkens beredskapstelefon: +47 95 11 91 81 ANSAs president: +47 90 65 11 56 Studentprest Bjørn Olav Bøe (Storbritannia, Irland, Frankrike, Sveits, Italia og Spania): +47 95 05 06 84 Studentprest Tim Georg Engelsvold (Danmark, Sverige, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Latvia, Østerrike, Tyskland, Belgia og Nederland ): + 45 28 28 66 34 Studentprest Lena Rebekka Risnes (Australia og New Zealand): +61 421 356 501 USA, Canada og Mexico: Ny studentprest begynner 1. august 2012. Se www.sjomannskirken.no for nærmeste sjømannskirke. Øvrige land, ring Sjømannskirkens beredskapstelefon: +47 95 11 91 81 Landsleder ANSA: Lokalt nødnummer: Ambassade: ANSA HAR GLEDEN AV Å INVITERE TIL ANSAS KARRIEREDAG 2012 I OSLO 20. desember arrangeres ANSAs karrieredag for 22. år på rad. Studenter Bedrifter ANSAs karrieredag gir bedrifter sjansen til å møte en attraktiv gruppe studenter som de ikke møter på andre karrieredager. Utlandsstudentene, og da særlig de som tar hele graden ute, er attraktive studenter det kan være vanskelig å nå ut til via andre kanaler. Disse studentene er arbeidssøkere med god språk- og kulturkompetanse i tillegg til høyere utdanning fra læresteder i utlandet. Dette er en kombinasjon som blir stadig mer etterspurt på det norske arbeidsmarkedet. På ANSAs karrieredag kan du som studerer i utlandet få muligheten til å treffe potensielle arbeidsgivere som er på jakt etter din internasjonale kompetanse. Ta gjerne med CV-en og åpen søknad, og finn ut hvilke jobbmuligheter som venter det etter studiene! Tid og sted Dato: 20. desember 2012 Sted: Oslo Kontaktperson Hege Kvam [email protected] Tlf.: 22 47 76 12 www.ansa.no/karrieredag A6C9HHING:DK:GH>@I På nettsidene til de forskjellige ANSA-landene vil du finne kontaktinformasjon til de som sitter i landsstyret i ditt studieland. Australia www.ansa.no/australia Benelux www.ansa.no/benelux Canada www.ansa.no/canada Danmark www.ansa.no/danmark Frankrike www.ansa.no/frankrike Irland www.ansa.no/irland Italia www.ansa.no/italia Kina www.ansa.no/kina Latvia www.ansa.no/latvia New Zealand www.ansa.no/nz Polen www.ansa.no/polen Singapore www.ansa.no/singapore Slovakia www.ansa.no/slovakia Spania www.ansa.no/spania Sveits www.ansa.no/sveits Sverige www.ansa.no/sverige Sør-Afrika www.ansa.no/sorafrika Tsjekkia www.ansa.no/tsjekkia Tyskland www.ansa.no/tyskland Storbritannia www.ansa.no/uk Ungarn www.ansa.no/ungarn USA www.ansa.no/usa Østerrike www.ansa.no/osterrike UTVALGSLEDERE På www.ansa.no/utvalgene vil du finne oppdatert informasjon om ANSAs utvalg og kontaktinformasjon til lederne av de forskjellige utvalgene. =K6H@?:G4 MILJØMERKER FOR ANSANYTT Se www.ansa.no/kalender for oppdatert oversikt over ANSAs aktiviteter i Norge og i utlandet. ANSA ER ET SERTIFISERT FYRTÅRN På nett kan du lese flere artikler og tidligere utgaver av ANSAnytt. K>A9JH@G>K:;DG 6CH6CNIICG#($'%&'4 Et lovende 1. kapittel til masteroppgaven? En provoserende konklusjon i bacheloroppgaven? Har du en god historie å fortelle? En spennende novelle å dele? Eller sitter du på en haug interessante bilder? En skuff full av dikt? Andre kommentarer eller spørsmål til ANSA? Tips og råd til andre utenlandsstudenter? Forslag til nye medlemsgoder? ANSAnytt trenger illustrasjonsbilder fra studiehverdagen rundt om. Send inn dine bilder fra studiestedet (merk: bruk originalformat, oppgi navn på fotograf ). DEL DET! Send en e-post til [email protected] eller ring: + 47 22 47 76 15 Dødlinje: 27. august 2012 DEE96I:G9>C@DCI6@I" >C;DGB6H?DC Du er kanskje i gang med et nytt semester i utlandet? Kanskje du har endret studieadresse eller e-postadresse? FEM GODE GRUNNER TIL Å OPPDATERE DIN KONTAKTINFORMASJON: Få ANSAnytt direkte til din studieadresse Følg med på medlemskapsperioden din Motta informasjon fra ANSA sentralt og lokalt Motta informasjon om stillingsannonser relevante for ditt fagfelt Ved beredskapssituasjoner. ANSAs beredskap gir trygghet under studieoppholdet i utlandet. I en beredskapssituasjon ønsker ANSA å bistå studentene på best mulig måte. Det er derfor avgjørende at ANSA har korrekte kontaktdetaljer. SLIK LOGGER DU PÅ DIN PROFIL: Gå til www.ansa.no Velg «logg inn» øverst på siden Brukernavn tilsvarer e-postadressen din Glemt passord? Velg «nytt passord» i menyen til venstre og følg instruksjonene. ANSANYTT 2_2012 | 66 Fokus 24/7 Ung er vårt kundeprogram for deg mellom 18 og 27 år som ønsker en enkel og gebyrfri bank! Det er ingen årsavgift knyttet til programmet, og både kort og nettbank er gebyrfritt å bruke i Norge og utlandet. 0,- Med kundeprogram hos oss kan du som ANSA-student søke om forskuttering av studielån dersom du får behov for det. Les mer på fokus.no/ung Fokus lønner seg Munch design. Foto: Kai Koehler / dreamstime.com Oj … Studerer du i utlandet, trenger du en forsikring som gir trygghet også i de situasjonene som NAV Internasjonalt ikke dekker. ANSA har over 50 års erfaring med å hjelpe norske studenter i utlandet. ANSAs studentforsikring Skreddersydd for deg som er utenlandsstudent www.ansa.no/forsikring, tlf. 67 11 24 57
© Copyright 2024