1. No category

T e m a b i l a g
u t g i tt
av
T e k n o l o g i b y e n
K o n g s b e r g
J U B E L Å RE T 2014
Teknologibyen Kongsberg
satser på realfag
Beste barne- og
ungdomskommune
SIDE 12
Spektakulært
åpningsshow
starter jubelåret
4
Fire dager med
folkefest under
Jazzfestivalen
10
Utvikler teknologi
fra havbunn til
verdensrom
24
JubelårET 2014
“Jubileene gir oss en
Samler og begeistrer
unik mulighet til å forene
alle gode krefter.”
VIDAR LANDE, ordfører i Kongsberg
Med feiring av Grunnlovens og Kongsbergindustriens 200-års jubileum, Jazzfestivalens
50 år og en rekke andre jubileer, blir 2014 et jubelår for Teknologibyen Kongsberg.
T e k s t : K a t h r i n e K i r k e va a g
J
F O T O : IRENE L I S L IEN
ubileene gir oss en unik
mulighet til å forene alle
gode krefter. Vi skal samle
og begeistre, og bruke felles historie
til å sette fokus på fremtiden og
utviklingen av Kongsbergsamfunnet
frem mot byens 400-års jubileum
i 2024, sier ordfører Vidar Lande,
leder av styringsgruppen for
jubileumsåret.
INNHOL D
Felles feiring
Kongsbergindustrien feirer sitt 200-års
jubileum med å gi noe tilbake til byen.
– Vi er avhengig av en livskraftig og
attraktiv by i kampen om fremtidens
arbeidskraft. I fellesskap bidrar derfor
industrien til mer enn en dobling av
støtten til byens festivaler og
Kongsbergskolens satsing på realfag
og teknologi i jubileumsåret, sier
28
Muligheter i
internasjonal by
Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg
Det er i Kongsberg det skjer
Johnny Løcka, konserndirektør
i Kongsberg Gruppen.
– Vi vil forsterke de eksisterende
arrangementene og aktørene, og
sørge for en bærekraftig utvikling
frem mot 2024, sier Lande og Løcka.
Sammen med Wivi-Ann Bamrud,
Kongsberg Næringsforum og Heidi
H. Løken, kommunalsjef for kultur og
oppvekst, utgjør de styringsgruppen.
10
Åpen og
inkluderende
jazzfestival
2
ALLE GODE KREFTER FORENES: F.v. Vidar Lande, Laila Irene Johansen, Johnny Løcka, Margit Åsarmoen, Inger Maren Fjeldheim, Irene Bjørnnes,
Bjørn Nordal, Wivi-Ann Bamrud, Hilde Johnsen, Jørn Thomas Hansen, Andreas H. Hatzikiriakidis, Sander Rosøy, Torkil Bjørnson, Heidi H. Løken,
Lars Ole Bjørnsrud, Janne Johansen, Kari Ann Hellingsrud og Olav Bjella Stavn.
Lys- og lydsti i
Kongsberg sentrum
Åpningsshowet for Glogerfestspillene,
markerer starten på jubelåret.
– Et spektakulært show gratis for
alle, sier Margit Åsarmoen, daglig
leder i Glogerakademiet.
Det fortsetter med Vinterfestival
med barneskirenn, Knuteløpet både
på ski og fatbike og en spenstig
hoppkonkurranse på brua over Lågen.
15
32
Kjøpesenter og
nisjebutikker side om side
20. mars åpner utstillingen om
Eidsvollmannen og industrigründeren Paul Steenstrup på Bergverksmuseet, og 17. mai markeres
Grunnlovens 200-års jubileum.
I uke 27 blir det fire dager med folkefest når den femtiende Jazzfestivalen
dras i gang. Kai Gustavsen, daglig
leder for Kongsberg Jazzfestival,
På lag med Zlatan
Stian kjempet seg tilbake til verdenstoppen
Ti dager med vinterglede
Godt å vokse opp i Kongsberg
Opplever realfag ute i verden
Sangskattekiste for hjerne og hjerte
Møter fremtiden i barnehagen
På søk etter fremtidens klasserom
Drømmestudie for ingeniører
Professor og ingeniør
Opplæringsbedrift for industrien
Forskning på tvers av bedriftene
Mangfoldig kompetanseindustri Utvikler teknologi fra havbunn til verdensrom
Begynnelsen på noe stort
Prosjekt som varmer
Mange vil jobbe med E134
Et bygg som er større enn seg selv
5
6
8
12
13
14
16
18
19
20
21
22
23
24
26
27
30
34
lover magiske øyeblikk og minst
én artist av internasjonal størrelse.
Før jubelåret er omme, kan du
oppleve nye grøss under Kongsberg
Krim, få bedre kjennskap til Kongsbergindustrien under “Åpen dag
i Teknologiparken” og bli med på
åpningen av lys- og lydstien.
Det er bare å glede seg!
Utgiver:
Teknologibyen Kongsberg AS
Ansvarlig redaktør:
Torkil Bjørnson, daglig leder i NCE Systems Engineering, tlf. 920 37 160
Redaktør:
Kathrine Kirkevaag, kommunikasjonsansvarlig i NCE Systems Engineering
Redaksjon:
Ronny Lie, Kongsberg Gruppen, Kjersti Løken, FMC Technologies,
Einar Christiansen, Dresser-Rand, Wivi-Ann Bamrud, Kongsberg
Næringsforum og Ragne Hvidsten, Kongsberg kommune
Tekst og design: Godt Sagt kommunikasjon, [email protected]
Trykk: Zoom Grafisk og Aktietrykkeriet
Opplag: 100.000 distribuert med Dagens Næringsliv,
Laagendalsposten og Posten
Forsidefoto: Irene Lislien, Fotokollektivet
kongsberg.no
Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg
3
Jubelåret 2014
KONGSBERGS OL-HÅP
Spektakulært
åpningsshow
Merk deg torsdag 23. januar kl 18.00. Da får du oppleve
noen uforglemmelige øyeblikk på Kirketorget i Kongsberg.
T e k s t : K a t h r i n e K i r k e va a g
K
F O T O : I r e n e l i sl i e n
irkefasaden endres til scene for showet. Med lys, fet lyd og bilder fra
ni projektorer skal vi fortelle en historie om Kongsbergs skatter; om
identitet, stolthet og stedstilhørighet, forteller Margit Åsarmoen,
daglig leder i Glogerakademiet og Kristin Bredal, regissør og kreativ leder
for åpningsshowet.
Både Kongsbergindustrien og GrunnloveN fyller 200 år
Showet er starten både på Glogerfestspillene og på jubelåret, og markerer
både Kongsbergindustriens og Grunnlovens 200-års jubileum i 2014.
– Fasademapping er en teknologi tidligere kun brukt i Trondheim og
Kristiansand her til lands. Teknikken går ut på at vi bygger en 3D-modell av
kirken og manipulerer modellen som gjør at bygget forandrer seg, forteller
Kristin entusiastisk. Historien showet skal fortelle vil bruke fasaden og tre
av sidene på kirketårnet som scene.
– Publikum får møte “Kongsbergsjela” gjennom intervjuer med ulike personer
fra bybildet. Bildene som vises er assosiasjoner til historiene. Det gir rom for
refleksjon og meddiktning, forklarer Kristin.
Åpningsshowet – gratis for alle
“Kirkefasaden
endres til scene for
åpningsshowet.”
Margit Åsarmoen
Nå håper de to at publikum kjenner sin besøkelsestid og går mann av
huse. – Vi håper folk strømmer til Kirketorget den 23. januar. De som
har sendt inn bilde av seg selv på bildedelingstjenesten Instagram
vil se seg selv i et digitalt mosaikkbilde i løpet av showet,
forteller Margit.
– Det halvtimes lange showet passer for liten og stor,
unge og gamle, menn og kvinner. Ta på deg varme klær
og gjør deg klar til en magisk utendørsopplevelse, oppfordrer
Margit og Kristin. Og husk; det blir kun denne ene muligheten
til å se showet!
Hun er på reklameoppdrag sammen med Zlatan
og skal til Sotsji for å kjempe om OL-gull, men når
karrieren er over vil Silje flytte hjem til Kongsberg.
T e k s t : P e r - J a n B r e kk e
Snowboard-profil: Silje Norendal fra Kongsberg
er med i TV2-serien “OL-drømmen”.
F O T O : O l e J o h n Hos t v e d t
S
nowboardforbundet har lenge
savnet en stor norsk profil på
kvinnesiden. Mye tyder nå på at
de har funnet det i Silje Norendal (20)
fra Kongsberg. I tillegg til å være
kandidat til å ta OL-gull i Sotsji, er hun
etterspurt blant sponsorer og media,
og er en stor profil internasjonalt.
20-åringen har i en rekke år vært
gigantselskapet Nikes eneste snowboard-kvinne i Europa. I fjor var hun
blant annet på fotoshoot sammen
med den svenske megastjernen
Zlatan Ibrahimovic.
Takker hjembyen
Nå begynner Kongsberg-jenta også å
komme skikkelig på kartet i Norge. I
disse dager er hun med i TV2-serien
“OL-drømmen”, og hun var også nylig
gjest i ”Senkveld”. Nå har 20-åringen
all fokus rettet mot OL, der hun er en
klar medaljekandidat.
– Målet mitt er å være best mulig
forberedt til å gjøre det så bra som
mulig. Jeg håper OL blir en fantastisk
opplevelse og erfaring som jeg kan ta
med meg videre, sier den jordnære
jenta som ikke er i tvil om at det er
oppveksten i Kongsberg og familiens støtte som er blant de viktigste
årsakene til at hun nå er i en så unik
posisjon.
– Hadde jeg ikke vokst opp i Kongsberg, som har et flott idrettsmiljø,
Født: Kongsberg, 1. september 1993
Bosted: Oslo
Interesser: Snowboard, moter, reise og håndball
Favorittskisted: Kongsberg skisenter
Aktuell som: OL-deltaker i snowboard (slopestyle)
Største meritter: Gull i Euro X Games, Tignes, Frankrike (2013),
Sted:
Kirketorget
Når:
Torsdag 23. januar kl. 18.00
Billetter:
Gratis
Passer for: Alle
Servering:
Varm gløgg
“Varmestue”: Kantina i Rådhuset
Foto: G lo g e r a k a d em i e t
På lag
med Zlatan
Silje Norendal
Huskeliste for Kongsbergs Skatter
4
S il j e N ore n dal :
”Rookie of the year” (2007), sølv i X Games, Tignes, Frankrike (2011),
3. plass Burton US Open, USA (2011)
landets beste snowboardklubb og eget
alpinanlegg, hadde jeg nok ikke endt
opp i bakken, forteller 20-åringen.
Når det gjelder fremtidige studier og
karriere, så har foreløpig ikke snowboard-profilen noen konkrete planer.
– Kongsberg har jo masse tilbud
når det gjelder studier og et veldig
spennende og internasjonalt
arbeidsmarked. Jeg ønsker å studere
markedsføring, men for å være helt
ærlig så er snowboard så å si det
eneste jeg fokuserer på for tiden.
Akkurat nå har jeg jo drømmejobben,
sier Silje som absolutt ser for seg at
hun flytter tilbake til Kongsberg
en dag.
“Oppveksten nær
Kongsberg skisenter
har vært avgjørende
for min karriere.”
Silje Norendal
Inviterer til åpningsshow: F.v. Kristin Bredal og Margit Åsarmoen.
Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg
5
KONGSBERGS OL-HÅP
Med Dresser -Rand som spons o r :
“Det var helt fantastisk
Stian kjempet
seg tilbake i
verdenstoppen
å vokse opp her. Jeg var i
bakken nesten hver eneste dag
da jeg var liten.”
Stian Sivertzen
Måtte lære seg å gå
I 2009 lå Stian Sivertzen i koma i fem døgn etter
en livstruende skade i forbindelse med prøve-OL.
Takket være en vilje av stål og sponsorhjelp fra
teknologibedriften Dresser-Rand, er 24-åringen
på nytt et medaljehåp i OL.
Hjemme i Norge oppstod det komplikasjoner.
– På grunn av slag mot hodet ble jeg lagt i kunstig koma.
Da jeg våknet fra komaen var det opptrening på Sunnaas
sykehus i nesten tre måneder. Jeg var der sammen med
pasienter som hadde langt større utfordringer enn meg.
Oppholdet ga meg et litt annerledes perspektiv på livet,
sier 24-åringen.
T e k s t : P e r - J a n B r e kk e
Omtrent fem måneder etter ulykken var Stian tilbake
på brettet igjen. Etter mye slit og motgang kunne han tre
år senere krone comeback-verket med å stå øverst på
verdenscup-pallen i Italia. Legene betegner han som
et medisinsk under.
F O T O : IRENE L I S L IEN
V
i har aldri tidligere sponset individuelle idrettsutøvere, men vi har vært på jakt etter et sponsorobjekt som Stian. Han er en friskus og atlet
som på mange måter representerer fremtiden
med høye mål og ungdommelig pågangsmot,
sier administrerende direktør i Dresser-Rand
på Kongsberg, Odd Guldsten.
Stian er opptatt av sikkerhet og kjører med
beskyttelsesplater både på bryst og rygg.
– Sikkerhet er vi i Dresser-Rand også opptatt
av, og før hvert renn bruker jeg å minne Stian
på at sikkerhet kommer først, sier Guldsten.
Lå fem dager i koma
For fire år siden gikk det skikkelig galt med
Stian som hovedsakelig kjører snowboardcross. Under trening i prøve-OL i Vancouver
ble Stian alvorlig skadet. Etter et 25 meter
langt hopp landet unggutten på fremkanten
og fikk slått brystkassa i bakken.
Først trodde man at det var kragebeinsbrudd og hjernerystelse, men etter hvert
viste det seg at skaden var livstruende
med hull på hovedpulsåren og
brist i nakken, ryggen og bekkenet. Stian fikk beskjed om at det
ikke var sikkert at han ville
overleve operasjonen.
6
Lokal sponsor-støtte
OL-HÅP: Stian Sivertzen betegnes som
et medisinsk under av legene. Nå satser
24-åringen på OL-medalje i Sotsji. OL-formen
finpusser han i Kongsberg skisenter.
– En medvirkende årsak til at det ble mulig å få til
et comeback, er den økonomiske støtten jeg fikk fra
Dresser-Rand. De valgte å satse på meg da Snowboardforbundet ikke lenger hadde penger til å støtte
utøverne godt nok økonomisk. Jeg var heller ikke
veldig etterspurt på sponsormarkedet, forteller
Sivertzen.
Odd Guldsten påpeker at valget av Stian var
veloverveid.
– Vi ønsker å profilere oss som en
moderne teknologibedrift og en attraktiv arbeidsplass også for unge arbeidstakere. Vi støtter allerede
mye barne- og ungdomsidrett, men ville også
SNOWBOARD-trio: Kongsbergs store OL-håp, Stian Sivertzen (24), er praktisk talt
vokst opp i Funkelia (Kongsberg skisenter). Han har også sin egen lokale sponsor,
Dresser-Rand, her representert ved administrerende direktør Odd Guldsten og
administrasjonssjef Ingunn Leander Letmolie.
sponse en ung, individuell utøver som kunne være vår
lokale idrettsstjerne, smiler Dresser-Rand-sjefen.
“Stian er en friskus og atlet
som representerer fremtiden.”
ODD guldsten
Går for OL-medalje
Det er en offensiv Sivertzen som har startet det nye
året med en rekke konkurranser og reisevirksomhet på
programmet. – Målet er å vinne medalje i OL, men mest
morsomt hadde det selvsagt vært om jeg tok gullet, smiler
den 194 centimeter høye snowboarderen som har vokst
opp like ved Kongsberg skisenter.
Stian Sivertzen
Født: Kongsberg, 28. mars 1989
Bosted: Oslo
Interesser: Snowboard, undervannsrugby, wakeboard og sport generelt
Favorittskisted: Kongsberg skisenter
Aktuell som: OL-deltaker i snowboardcross (boardercross)
Største meritter: Juniorverdensmester, Bad Gastein (2007),
2. plass totalt i verdenscupen (sesongen 2007/2008), 3. plass X Games,
USA (2009), 1. plass verdenscupen, Italia (2012), 3. plass VM, Canada (2013)
Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg
7
Kongsberg vINTERFESTIVAL
Sto r vinter fest ival i febr ua r :
Ti dager med vinterglede
Siste uken i februar kan du oppleve luftige svev, spektakulære skihopp,
alternative skikonkurranser, show og aktiviteter for enhver smak.
Tekst: ELI Th. Strindeberg
K
F O T O : IRENE L I S L IEN
Superhopp: Topp internasjonale kjørere fra snowboard- og freestylemiljøet skal prøve seg utfor dette hoppet på Nybrua i Kongsberg.
Det spektakulære showet sparker i gang vinterfestivalen.
Illustrasjon: Visual Garden. Kun en visualisering av stillas-hoppet.
ongsberg Vinterfestival blir ett av hovedarrangementene som skal feire
byens jubelår. Organisasjoner, foreninger og andre initiativtakere samler
seg om å skape aktiviteter ti dager til ende, fra 22. februar til 2. mars.
– Det blir så moro! Hele byen samarbeider om å gjøre dette til en vinterfestival
uten sidestykke. Foreninger og lag som vanligvis konkurrerer, samler seg om
å arrangere ulike aktiviteter. Det strømmer på med initiativer fra aktører som
ønsker å gjøre noe for å skape entusiasme rundt byen og festivalen. Alle bretter
opp ermene for å sette Kongsberg på kartet, forteller markedssjef i Kongsberg
Næringsforum, Wivi-Ann Bamrud. Hun presiserer at dette ikke hadde vært
mulig uten stor dugnads- og frivillighetsinnsats. Isachsen Entreprenør kjører
for eksempel hundrevis av lass med snø til sentrum helt kostnadsfritt.
Hun sier at målet er å lage en folkefest for alle og å skape aktiviteter i hele byen.
– Kom til Kongsberg og la oss begeistre deg, sier hun.
Fatbike-løp for
de spreke
21 meter høyt skihopp i sentrum
SnowStock er Kongsbergs egen skifestival for dem som er glad i å leke på snø,
og arrangeres i år for 14. gang på rad. Ildsjelene bak arrangementet lover høyere
hopp og mer spektakulære aktiviteter enn tidligere. Nytt av året blir blant annet
SnowStock InCity, med et 21 meter høyt stillas-hopp på Nybrua midt i Kongsberg sentrum.
Kongsberg-Marken
slår rekorder
“Hele byen bretter opp ermene for å skape
en folkefest. Vi lover en vinterferieuke helt
utenom det vanlige.”
Wivi-Ann Bamrud og Olav Bjella Stavn
– Dette blir noe av det største og mest spektakulære i bysammenheng for
snowboardere og freestyle-kjørere, forteller Olav Bjella Stavn. Han kan fortelle
at både lokale og topp internasjonale kjørere kommer til Kongsberg lørdag den
22. februar.
– Det er aldri laget til noe liknende på ei bru før. Hoppet skal bygges åtte meter
over brua, og vil ha et 15 meters gap og en 30 graders nedfart, sier han.
– Vi har lenge hatt en drøm om å få dette til. Ildsjeler i lokalmiljøet og bidrag fra
bedrifter gjør det mulig å realisere.
SnowStock fortsetter den påfølgende helgen i Kongsberg skisenter med et fullspekket program for skientusiaster i alle aldre. Fredag er ungdommens dag med
landets eneste freeski-renn for barn og eget rusfritt arrangement på kvelden.
Samler seg: Hele Kongsberg Resten av helgen blir det barnival i bakken, langrennssprint i oppoverbakke,
kåring av ”Bad Ass Of The Year”, Big Air Freeski-konkurranse som inngår i
byr opp til en vinterfestival uten
sidestykke i slutten av februar. Olav
AFP World Ranking, hvor kjørerne skal hoppe på Norges største freeski-hopp.
Bjella Stavn fra SnowStock og Wivi-Ann BamDet blir motorshow med ATVer og mange andre publikumsaktiviteter.
rud fra Kongsberg Næringsforum
– Vår hovedintensjon er å få folk ut og i aktivitet, sier Olav Bjella Stavn.
er kun to av dem.
8
Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg
Gratis utekonsert
Vinterfestivalen byr også
på musikkopplevelser.
Etter skihoppkonkurransen
på Nybrua lørdag 22. februar,
blir det gratis utekonsert
– også det midt i sentrum.
Dette sørger SpareBank 1
for. Byens scener og restauranter inviterer til mange
ulike musikkopplevelser
hele uka.
Kongsberg-Marken har
årelange tradisjoner, og i
år blir det enda flere boder,
utstillere og flere aktiviteter enn før. Det blir tivoli,
kulturarrangementer og
konserter. I år har også
Numedalskommunene
bedt om et eget Numedalstun, og Bondens
marked kan friste med
kortreist mat.
Søndag 23. februar kan
de sykkelglade bryne
seg på tre mil på sykkel
i skiløypene. Da blir det
Fatbike-løp i samme trasé
hvor det tradisjonelle
Knuteløpet arrangeres
søndagen etter. Traseen
går fra Bolkesjø til Kongsberg skisenter.
– En dristig utfordring!
Vi håper så mange som
mulig blir med på dette
unike Fatbike-rittet, sier
Jørn Thomas Hansen fra
KIF-sykkel.
Fokus på barn
og unge
Vinterfestivalen tilbyr
diverse aktiviteter for barn
og unge. Lørdag 1. mars
blir det kostymerenn for
barn i Kongsberg sentrum,
i tillegg til skisprint for
ungdom og showrenn med
laserskyting for de voksne.
I Magasinparken ved
Numedalslågen i sentrum,
vil det være skileik med
rails hele uken. Det blir
også skidag på Heistadmoen, søppelsekk-aking
i Kongsberg skisenter og
kjøring med hest og slede.
Barna kan også boltre seg
på tivoliet på KongsbergMarken.
9
Kongsberg jazzfestival
“N ye stemm er ”:
– En glede å gi dem en scene
Norge er stappfull av unge, knalldyktige musikere.
Kongsberg Jazzfestival føler at det er både
en plikt og en glede å kunne gi dem en scene.
T e k s t : E L IN S VI L AA S
K
F O T O : IRENE L I S L IEN
ongsberg Jazzfestival, som i år fyller 50 år, er kjent for å dra fram nye talenter og
gi dem en mulighet. Under årets festival skal de helt nye stemmene i Jazz-Norge
få vist seg. – For oss som arrangerer konserter og festivaler er det særdeles
tilfredsstillende å se den frodige etterveksten blant norske jazzmusikere, sier leder for
programkomiteen, Tor Dalaker Lund. – Det er ikke alltid like lett for disse musikerne å
bli lagt merke til i mylderet av de etablerte. Derfor er det ekstra viktig at en anerkjent
jazzfestival gir dem muligheten.
Jazzfestivalen har valgt ut Krokofant til å representere det ferskeste og råeste fra
Kongsberg. Gitarist i trioen, Tom Hasslan, kom på 2. plass i konkurransen om årets
beste, unge jazzgitarist i en av verdens største jazzkonkurranser i Montreux, 2013.
– Tom er et glimrende eksempel på en meget dyktig og proff musiker med
høyt potensial som det er viktig å fremme, sier festivalsjef Kai
Gustavsen. – Når vi samler mange av de unge, forholdsvis
uetablerte jazzmusikerne på ett sted, kan uventede
konstellasjoner oppstå.
“Festivalen viser
at de tar de
nye stemmene
på alvor.”
Tom Hasslan
Trioen Krokofant debuterte under
Kongsberg Jazzfestival i 2012. I år
kommer de tilbake for å spille på en
scene som er dedikert for nye talenter.
– Vi er takknemlige for muligheten til
å vise oss fram, og spesielt på en scene
dedikert til de “nye stemmene” i
norsk musikk. Dette viser at festivalen
tar nyetablerte artister på alvor, sier
medlemmene i Krokofant.
De “nye stemmene” skal spille i
kjelleren på Quality Hotel Grand
torsdag og fredag under
festivalen. Tre til fire band
vil bli presentert
hver dag.
Foto: Ste i n H ofv e
Vilt Fritt
Prisvinnerkonsert
Med “Vilt Fritt” blir publikum tatt med til
uventede steder som et svømmebasseng,
på et tak, hjem til folk – og de vet ikke
hvem som skal spille. Selv ikke utøverne
vet hva de går til. Målet er å skaffe nytt
publikum til det nyskapende, og kanskje
skremmende, innen jazz. Programkomiteen sier: – Forvent ingen som helst
ting! Oppgi egoet, og i det hele
tatt all forutinntatthet
om hva musikk er,
kan eller bør
være!
I 2013 ble Håkon Mjåset Johansen tildelt
Kongsberg Jazzfestivals store musikerpris: DNB-prisen. Trommeslageren er en
av landets dyktigste og mest stilistisk
allsidige, og i år kommer han tilbake til
festivalen med en takkekonsert. Med
seg har han et stjernelag bestående av
blant annet av verdensstjernen Chick
Corea. Corea har vært regnet som en
av jazzens toneangivende utøvere
siden slutten av 60-tallet, og har
alltid vært opptatt av å løfte frem
nye stemmer. Han var trekkplaster på
festivalen i 2009, og har stått på festivalledelsens ønskeliste siden den gang.
Til sommeren blir dette en realitet!
“Kom uvitende, med et barns
nysgjerrighet og en nybegynners sinn.”
Programkomiteen
GOD MULIGHET: Jazzgitarist i Krokofant,
Tom Hasslan, fra Kongsberg.
Delfinale Jazzintro
Fredagen under jazzfestivalen vil delfinalen
til musikk-konkurransen
Jazzintro holdes i kjelleren
på Grand. Jazzintro er for
unge, norske jazzmusikere
som holder et profesjonelt
nivå og har et klart potensial til å videreutvikle sine
musikalske ferdigheter og
ideer. Åtte utvalgte band vil
i løpet av 2014 spille under
landets største jazzfestivaler: Vossajazz, Maijazz,
Nattjazzen og Kongsberg
Jazzfestival. Finalen går
av stabelen på Moldejazz
hvor en fagjury utroper ett
av bandene til Årets unge
jazzmusikere.
10
Temabil ag utgitt av teknologibyen Kongsberg
NY STEMME: Tom Hasslan og Kai Gustavsen.
“Tom er et glimrende eksempel
på en meget dyktig og proff musiker
med høyt potensial.”
Kai Gustavsen
11
BESTE BARNE- OG UNGDOMSKOMMUNE
P rio riter er bar nas oppvekst v i lk å r :
Godt å vokse opp på Kongsberg
I Teknologibyen Kongsberg har politikerne gjennom mange år prioritert
gode oppvekstvilkår for barn og unge. Det gir resultater.
T e k s t : K ATHRINE K IR K EVAAG
K
Opplever arbeidslivet: Elever fra Kongsberg International School besøker Kongsberg Maritimes high-tech support senter.
ommunen har et godt skoletilbud. I en by med en internasjonal høyteknologiindustri
satses det på å fremme realfag og
teknologi hos barn og unge i samarbeid med næringlivet. Kongsberg
International School er viktig for
rekrutteringen av medarbeidere til
industriklyngen, og bredden i idrettsog kulturlivet får mange til å slå
rot i kommunen.
HONNØR TIL ALLE SOM JOBBER
MED BARN OG UNGE
Rådmann i Kongsberg kommune,
Wenche Grinderud, sier hun er kjempestolt av hvordan Kongsberg kommune bevisst har jobbet for å oppnå
disse resultatene. Hun gir honnør til
alle som jobber med barn og unge til
daglig, og til politikerne som gjennom
mange år har satset tungt og priorit-
ert gode oppvekstvilkår for de yngste
i kommunen.
På de neste sidene gir vi deg smakebiter av det som gjør Teknologibyen
Kongsberg til den beste barne- og
ungdomskommunen.
Kongsb e rg Int e rn at ion al S c h ool :
Opplever realfag ute i verden
Hva skjer når elever med en entusiastisk fagkoordinator får interesse
for koreansk pop? Papp- og spaghettibygging byttes ut med drillingsimulator,
bildelproduksjon og tekniske styringssystemer – i Sør-Korea.
T e k s t : E L IN S VI L AA S
Eget festivalprogram for barn
Beste barne- og ungdomskommune
Festivalene i Kongsberg har egne festivalprogram for barn
og unge. I jubelåret 2014 er tilbudet bedre enn noensinne.
På den årlige barne- og ungdomskonferansen i Stavanger ble
Kongsberg kåret til beste barne- og ungdomskommune i 2013.
D
F O T O : IRENE L I S L IEN
a hitten til den sørkoreanske rapperen Psy, “Gangnam Style”, herjet, stilte elever fra Kongsberg
International School (KIS) seg spørsmålet: Hva er
koblingen mellom Norge og Sør-Korea? Svaret fikk de
fra Kongsbergindustrien.
Elever i 14- og 15-års alderen fra KIS er i Kongsberg
Maritimes 360 graders high-tech support senter. De er
omgitt av glassvegger, kameraer og mikrofoner. Et verdenskart dekker store skjermer foran dem. Elevene er kull
nummer to som skal til Sør-Korea for å besøke norskeide
bedrifter.
Jazz Foto: Frøydis Asp Ormåsen.
Gloger Foto: Vidar Skaar Borgersen.
Glogerfestspillene
• Konserter av og med barn og unge
• Samarbeid med kulturskolen om forestillingen
“Ode til Gloger”
• Egen festival for de minste – “MiniGloger”
• “Masterclasses” for ungdom
Les mer på glogerfestspillene.no
Kongsberg Jazzfestival
•
•
•
Barnival som stimulerer til kreativ utfoldelse
Eget festivalområde for barn og unge i sentrum
Konserter, aktiviteter og “Masterclasses” for barn og unge
Les mer på kongsberg-jazzfestival.no
Krimfestivalen
• “Kongsberg-Grøssen” – et vandreteater for
ungdom mellom 13 og 19 år
Les mer på kongsbergkrim.no
12
Stolt ordfører: Vidar Lande mottok utmerkelsen fra barne-,
likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) på barneog ungdomskonferansen i Stavanger. Foto: Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet.
Her er utdrag fra juryens begrunnelse for kåringen:
• Fremmer gode oppvekstmiljøer for barn og unge
• Samarbeider med kultur- og næringsliv for å engasjere
og inkludere alle barn og unge
• Samarbeider med byens festivaler for å skape et eget
festivaltilbud for barn og unge
• Har et bredt barne- og ungdomstilbud med eget vitensenter,
kulturskole, ungdomskafé og ungdomsråd som jobber
aktivt for å fremme barn og unges interesser
• Er aktiv pådriver for utvikling av nye anlegg og områder
for fysisk aktivitet
• Fremmer barn og unges interesse for realfag og teknologi
• Jobber godt med integreringsarbeidet
Les hele juryens begrunnelse på kongsberg.kommune.no
i felten og forstå bredden av det som skjer i bedriftene. Vi
ser hvordan det som blir utviklet på Kongsberg fungerer i
produksjon i et land langt unna. Det er en del av den globale
forståelsen, sier fagkoordinator ved KIS, Hege Myhre.
“Jeg lærer om kulturen og skoleog arbeidslivet i Sør-Korea.”
Inka Ebner (15)
Til den andre siden av jorda
Elevene utvikler selv pensum og prosjektet.
– Det blir mye kvelds- og helgearbeid. Men det er spennende og morsomt, sier Inka Ebner (15).
Sveinar Soldal (14) peker på Busan i Sør-Korea hvor verdens
største verft ligger. – Dit skal vi. Til den andre siden av
jorda. Jeg får en smakebit på hva Teknologibyen vi bor i
gjør internasjonalt, sier Sveinar.
– For å skape bevissthet om hva realfag kan føre til, må vi ut
Skolen legger opp til innovasjon og kreativ tenkning.
– Elevene får muligheten til å lede undervisningen og vi
lærere blir med på veier vi ikke har vært før. Noen ganger
går de på trynet, men det lærer de av, sier Hege.
Vellykket prosjekt i 2013
Sommeren 2013 reiste åtte
elever og tre lærere på to
ukers studietur til Sør-Korea.
De besøkte blant annet Kongsberg Maritime, Kongsberg
Automotive, Aker Solutions,
Aker Drilling og ENI Norge. De
fikk også oppleve hvordan det
er å være elev ved internasjonale skoler i byene Seoul
og Busan, og gjennomførte
koreanske kulturstudier.
Studieturen er nå fast på
timeplanen for utvalgte elever
i 9. og 10. klasse ved skolen.
Pensumet elevene utviklet
brukes av elevene på
ungdomstrinnet ved skolen,
og deles nå videre til andre
skoler, både kommunale i
Norge og internasjonale
i utlandet.
Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg
13
BESTE BARNE- OG UNGDOMSKOMMUNE
Med tek nologi som t em a:
Sangskattekiste for hjerne og hjerte
“Det vi gjør er
– We all live in a yellow submarine, yellow submarine. Elevene i første klasse på
Gamlegrendåsen skole synger av full hals. De er godt i gang med øvingen til Sangskattekista.
T e k s t : K a t h r i n e K i r k e va a g
er et tilbud i den
kulturelle skole- og
barnehagesekken
på Kongsberg.”
Eldrid Ninive Andersen
SANGGLADE ELEVER: Elevene i 1. klasse ved Gamlegrendåsen
skole forbereder seg til årets Sangskattekiste sammen med
Eldrid Ninive Andersen og Irene Bjørnnes fra kulturskolen,
og lærer Tore Engen på gitar.
S
angskattekista er et tilbud i
“Sølvtråden – Den kulturelle
skole- og barnehagesekken”
ved kulturskolen i Kongsberg kommune. Alle barn som går siste året
i barnehagen og elevene i 1. klasse
tar del i arrangementet. Konseptet
går ut på at barna øver på de samme
sangene og møtes til en felles konsert
i Kongsberghallen.
morsomme og informative illustrasjoner og rekvisitter gir de barna innblikk i Kongsbergindustriens aktivitet
og teknologi.
– I år skal vi synge sanger fra hele
verden og se på hvordan vi bruker
teknologi til alt fra å få opp olje fra
havets bunn til kulturutveksling,
sier Eldrid Ninive Andersen og Irene
Bjørnnes fra Kongsberg kulturskole.
Temaet for årets Sangskattekiste er
teknologi, kommunikasjon og Kongsberg i verden. Gjennom sangtekster,
Irene Bjørnnes
14
til å begynne på skolen. I tillegg til
øvingen lar vi dem ta del i undervisningen, noe de synes er stor stas, sier
lærer Tore Engen.
SAmler 2.500 barn og voksne
Alle barna får hvert sitt hefte med
sangene, og klassen får en øvings-CD.
– Vi besøker alle klassene tre ganger
før konserten. Da øver vi sammen og
tar i bruk det vi har med av rekvisitter
i sangskattekista, forteller Eldrid.
teknologi – ÅRETS TEMA
konserten går til
SOS-barnebyer.”
jacob sand kruse
F O T O : IRENE L I S L IEN
“Sangskattekista
“Inntektene fra
realfag i praksis.”
Dagens skatt: Yellow Submarine
– Vi skal appellere til både hjerne og
hjerte. Gjennom videobrev på storskjerm under konserten i Kongsberghallen skal barna få være med på en
kulturutveksling, forteller Irene.
Barnehagebarna øver sammen med
elevene på skolen. Sangskattekista er
en brobygger i overgangen mellom
barnehage og skole.
– For dem er det en fin forberedelse
Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg
Barna inviterer familien med på konserten. Inntektene går til SOS-barnebyer. I fjor fikk de inn kr 65.000,-.
Totalt har Sangskattekista bidratt med
over kr 300.000,- til SOS-barnebyer.
I år arrangeres Sangskattekista for
11. gang. Totalt samler arrangementet
2.500 personer fordelt på to konserter.
– Vi trodde vel ikke at det skulle bli
et så stort og langvarig prosjekt da vi
startet opp, men når vi ser sanggleden
og responsen arrangementet gir, må
vi jo bare fortsette, smiler de
to ildsjelene.
Samarbeid på tvers: Jan Dyre fra Kongsberg Gruppen, Benedicte Moholth og Aurora Moholth fra Tislegård ungdomsskole,
Bjørn Nordal fra Kongsberg Vitensenter - devoteket og Jacob Sand Kruse fra Tislegård ungdomsskole.
R e al fag i p raks is :
Lys- og lydsti i Kongsberg sentrum
– Vi er med på å skape kunst og teknologi som er synlig i byen, sier 14 år gamle
Jacob Sand Kruse. Ungdomsskoleelever i Kongsberg skal lage en sti av lysende
skulpturer som forteller byens historie når noen går forbi.
T e k s t : E L IN S VI L AA S
D
F O T O : IRENE L I S L IEN
et vi gjør er realfag i praksis. Vi
lærer om lodding, kretskort,
programmering og praktiserer
det som er relevant for ingeniøryrket,
sier Jacob. – Det er lettere å lære faget
når vi gjør det og ikke bare leser.
Samarbeid på tvers
Kongsberg Vitensenter - devoteket
fikk kr 300.000 fra Kongsbergindustrien til å styrke satsingen på realfag
og teknologi i skolene. Veileder ved
Devoteket, Bjørn Nordal, tok initiativ
til å lage en lys- og lydsti. I tillegg til at
prosjektet øker elevenes ferdigheter
innen teknologi, historie og kultur, vil
lys- og lydstien være til glede for byens
innbyggere og besøkende.
– Skulpturene våkner til liv når sensorer registrerer bevegelse. Publikum får
høre historier som elevene har lest inn
samtidig som boksene lyser i forskjellige farger, forteller Bjørn.
Ingeniører fra Kongsberg Gruppen og
studenter ved Tinius Olsen fagskole
bistår, på frivillig basis, med sine
kunnskaper.
Kongsberg Vitensenter devoteket
Avslutter jubelåret
• Fremmer skaperevne, ferdigheter
og entreprenørskap blant de unge
Prosjektet følger opp fjorårets
realfagsprosjekt ved Devoteket,
Lysbroen, og går rett inn i Kongsberg
kommunes satsing på realfag og
teknologi i grunnskolen. Målet er å
bruke teknologi og samhandling med
næringslivet til å skape begeistring og
motivasjon for læring i realfag.
Den permanente lys- og lydstien
åpner i forbindelse med julegrantenningen og avslutter jubelåret.
• En alternativ, praktisk lærings- og fritidsarena for barn i barnehagen og elever fra
grunnskolen og videregående skole
• Gir læring i 3D-design, animasjon,
teknologi og praktisk realfagskompetanse
• Driftes av Kongsberg kommune,
Kultur og velferd
• Samarbeider med industrien, som gir de
unge relevant kunnskap fra næringslivet
• Samarbeidspartnere: Kongsberg
Devotek, Kongsberg Gruppen, Buskerud
fylkeskommune, Høgskolene i Buskerud
og Vestfold og Telemark, Vardar og
TATA Consultancy Services
Gjør skolebøkene levende med 3D-teknologi
– Hva synes dere om å gjøre
læreboka levende for elevene?
Hilde Johnsen hos Kongsberg
Vitensenter - devoteket stiller
spørsmålet til 25 lærere fra
Raumyr skole. De er invitert
til Devoteket for å bli inspirert
til å gi elevene en annerledes
måte å lære realfag på. Ved
hjelp av 3D-teknologi blir
lærerne ført ned en trang,
støvete trapp som fører til
Tut Ankh Amons gravkammer.
Gullet fra dødsmasken lyser
mot dem. De kan gå nærmere
inn på masken og annet
gravgods for å lære historien
om faraoen og Egypt.
– Når elevene deres skal ha
om for eksempel Egypt, kan
dere flytte klasserommet hit
til Devoteket og kjøre timen
her i 3D, tilbyr Hilde.
Levende bøker: Lærere fra Raumyr skole
opplever hvordan historietimen kan holdes
ved hjelp av 3D-teknologi.
15
BESTE BARNE- OG UNGDOMSKOMMUNE
“Barna får
språkopplevelser
gjennom informasjon
og teknologi.”
Tek no lo gi lek For de m inst e :
Ann Rigmor Smørgrav
Møter fremtiden i barnehagen
Beina til tre år gamle Wilma Sofie går som to trommestikker på setet i skinnsofaen.
Hun har en iPad på fanget og ser på et bilde av seg selv. – Det er Wiiiilmaaa! roper hun.
De andre barna lener seg over henne, ser og peker.
T e k s t : E L IN S VI L AA S
F O T O : IRENE L I S L IEN
iPad-prosjektet
• Barnehagebarn skal få kjennskap til iPad for
bruk innen informasjon og kommunikasjon
• Ny teknologi skal være et verktøy for samspill,
fellesskap og interaksjon mellom barna
• Barna engasjerer og begeistrer hverandre
med bilder og språk
T
o- og treåringene i Skavanger barnehage er med
i et iPad-prosjekt i regi av Kongsberg kommune.
Prosjektet skal lære barna å bruke teknologi
produktivt og kreativt.
Skeptiske voksne – nysgjerrige barn
– Barna er nysgjerrige og har allerede stor motivasjon til å
bruke teknologi. Deres nysgjerrighet er drivkraften til oss
voksne som kan være mer skeptiske, sier pedagogisk leder
i Skavanger barnehage, Ann Rigmor Smørgrav, som også
leder barnehagens iPad-prosjekt.
– Det barnehagene tar inn av teknologi er nøye vurdert. Vi
tar det inn som en del av våre pedagogiske verktøy. Da kan
vi hjelpe ungene til å bruke iPad på en fornuftig måte, slik
at den ikke bare blir konsumering av teknologi.
I første del av prosjektet skal barna oppleve hvordan
iPad´en kan brukes til å lære om kroppen. De skal få vite
hva de bruker de ulike kroppsdelene til, hvilken mat og
drikke som gir en sterk og sunn kropp, og om barns
rettigheter. Barna skal lage hver sin digitale bok med bilder
av seg selv, tegninger og lyd. Alt ved hjelp av forskjellige
apper.
Anton opp ned
– Ja, Wilmas nese, sier Ann Rigmor.
Treåringen henter en stol, trekker den bort til
veggen, klatrer opp og gir seg selv en klem.
Bildet skifter til to år gamle Anton. Han
er opp ned. Barna ler begeistret. Anton
planter hodet i gulvet og sier: – Sånn!
– Det er akkurat dette jeg vil skal skje!
hvisker Ann Rigmor stolt. – Ny teknologi
skal være et verktøy for samspill, fellesskap
og interaksjon mellom barna. Jeg ser at barna
fryder seg sammen og engasjerer seg i
hverandre. Kjempemorsomt!
“Kan du ta bilde av
meg? Jeg vil sende
det til mamma
på twitter.”
GUTT 5 år
• I Skavanger barnehage skal iPad brukes som
ett av flere virkemidler for å lære om kroppen
• Prosjektet ender opp i en egen bok som
barna lager på iPad
• Prosjektet er i regi av Kongsberg kommune
Appene barnehagen
bruker for å lage boka:
Andre apper
barnehagen bruker:
Book Creator for iPad
av Red Jumper Studio
Lag dine egne bøker
(Gratis/35 kr)
Build a Body
av Spongelab Interactive
Lær om kroppens store organsystemer ved å dra organer
til sitt rette sted
(Gratis)
GarageBand av Apple
Et komplett innspillingsstudio
med touchinstrumenter
(Gratis)
Documents av Readdle
Filbehandler, mediespiller,
fotoalbum og dokumentleser
(Gratis)
QuickVoice® Recorder
av nFinity Inc
Lydopptaker
(Gratis)
Hungry Fish av Motion Math
Et mattespill hvor fisker mates
med tall
(Gratis/14 kr)
Sound Touch av SoundTouch
180 lyder og bilder av dyr, fugler,
kjøretøy, musikkinstrumenter
og husholdningsartikler
(Gratis/29 kr)
På lekerommet har Ann Rigmor gjort klar en projektor.
Bildet Wilma ser av seg selv på iPad´en lyser stort på veggen.
Hun løper fram og peker på nesa si. – Wilma sin, sier hun.
16
Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg
17
Kåseri
På søk etter
fremtidens
klasserom
F O T O : IRENE L I S L IEN
Systems engineering
Konnichiwa. Jeg heter Josh og jeg er lærer for 6B på Kongsgårdmoen skole – verdens beste klasse! Det er i alle fall det elevene mine sier (og jeg er helt enig!). Jeg elsker jobben min akkurat
som sønnen min på 4 år elsker Ninja Turtles.
Jeg har jobbet som lærer i 6 år. Jeg er utdannet i USA, men
bor og jobber på Kongsberg. Men uansett hvor jeg er, har jeg
tilgang til en ENORM nettbasert ressurs der jeg kan diskutere, få
ideer, finne svar og bli inspirert. Pinterest, Flipboard, OneNote,
Twitter, YouTube, Skype, Google, Spotify, e-post og smarttelefoner er teknologi som elevene og jeg bruker både innenfor
og utenfor skolen. Teknologien har inspirert meg til å våge og
prøve nye ting, og har ført til at jeg har endret min praksis. Jeg
kan fremdeles ikke alt om barn eller pedagogikk, men nå har jeg
gode digitale verktøy til å hjelpe meg, og et ubegrenset nettverk
er ikke lenger enn et tastetrykk unna.
Elevene mine er smarte, reflekterte, motiverte, engasjerte. De
er rett og slett «awesome» mennesker! Jeg mener at mye av
skolehverdagen kan bli styrt av dem. For å sette i gang denne
prosessen er det bare å begynne med hvordan klasserommet
skal se ut. Det var det vi gjorde! Klasserommet vårt har fått en
sofa, kunstgress, puter, campingstoler, masse farger, planter, en
klatrevegg og selvsagt alt av tekniske dippedutter vi kan få tak
i. Sammen har vi bygget et læringsmiljø som dekker de behov
vi har i løpet av en skoledag. Da jeg gikk på skolen fikk jeg aldri
bestemme slike ting. Men hvorfor ikke?
Når elevene blir spurt om hva de synes og hvordan de tenker,
blir de engasjert i skolen. Jeg forstår dem bedre og da kan vi
sette i gang med spennende læring. Her er noen eksempler på
hva klassen min og jeg har gjort i det siste: Vi har snakket med
en klasse i Connecticut, USA via Skype (prosjektet heter Mystery
Skype Call). Vi har brukt lydopptak på mobiltelefonene i engelsk,
som er en fantastisk mulighet til å selv-regulere og dokumentere språkutvikling. Elevene har skrevet sanger og spilt inn ved
hjelp av en app som heter Garage Band i musikk-timen. Elevene
mine underviser 1. klasse i bruk av PC’er og 3. klasse i engelsk/
iPad. Vi har diskusjonsforum på nett, sms-meldinger som lekse
og mye annet.
Jeg har også fått en bedre dialog med foreldrene. Jeg sender
dem bilder, informasjon og artikler som de kan lese. De har mye
kompetanse, meninger og spørsmål som er viktige for videreutvikling. Støtte og oppmuntring fra både kollegaer, foreldre og
elever er helt avgjørende for å tenke nytt om skolen. Veien til
fremtidens klasserom trenger ikke være lang eller dyr.
Student og ingeniør: June Andersen
tar masterstudie samtidig som hun
jobber hos GKN Aerospace Norway.
5 0 p ros e n t st u d ie og 5 0 p ros e n t j obb:
Et drømmestudie for ingeniører
I en stor og ryddig produksjonshall, blant roboter, maskiner og flymotorkomponenter går
masterstudent June Andersen med verneutstyr. Hun ville jobbe med aerospace og lære
faget Systems Engineering. I Kongsberg fant hun studiet som ga henne begge deler.
T e k s t : E L IN S VI L AA S
N
F O T O : K RI S TIAN T O P P
å følger hun et treårig masterstudie på Høgskolen i Buskerud og Vestfold mens hun er
ansatt 50 prosent i favorittbedriften,
GKN Aerospace Norway på Kongsberg.
– Dette er drømmestudiet for meg.
Jeg får videreutviklet kompetansen
min, samtidig som jeg får jobbe, tjene
penger og en praktisk forståelse av
ingeniørfag. I løpet av studiet har vi et
semester i utlandet og får bygget
nettverk med andre studenter, forelesere og kanskje til og med andre
bedrifter. Jeg mener det er det beste
studiet for oss ingeniører, sier
studenten som har bachelorgrad
i luft- og romfartsteknologi fra
Kingston University i London.
– Bedriften har bruk for meg
Josh Roots Morland
18
June jobber på lik linje med de ansatte
hos GKN, mens hun praktiserer teorien hun lærer på høgskolen.
– Jeg merker at bedriften drar nytte
av meg. Jeg tar med meg teorien fra
skolen ut i arbeidslivet.
GKN Aerospace Norge (GKN) er en av
partnerbedriftene til masterprogrammet i Systems Engineering. Teknisk
“Professorene er
fra hele verden.
De har med seg sine
erfaringer.
Det er gull verdt.”
June Andersen
sjef i GKN, Ole Hoen, har hatt masterstudenter i bedriften i mange år.
– Studentene tilfører en arbeidsform
og kunnskap som bedriften har stor
nytte av innen mange arbeidsområder. Det er også en flott mulighet for
oss å bli kjent med potensielle arbeidstakere. Studentene som har blitt fast
ansatt etter endt studie, har praktisk
talt vært ferdig opplært og gjort en
fullverdig jobb fra dag én, sier Hoen.
Lederne i GKN gir studentene ansvar.
Fra første dag ble June involvert i visualiseringen av verdiflyten for et produkt, som er en del av et forbedringsprosjekt hos bedriften.
– For hver nye dag på jobb bygger
jeg på med kunnskap. Jeg lærer like
mye på jobb som på skolen. Studiet
gir meg en verdifull erfaring og et
fortrinn. I tillegg liker jeg Kongsberg
som sted. Byen har et litt lavere tempo
enn det jeg er vant til og det er fint,
smiler June.
DELER: June og tidligere masterstudent Espen
Polanscak. Espen har fått fast jobb i GKN.
Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg
19
Systems engineering
Kom biner er jo bb o g un d e rv i sn i ng:
Professor og ingeniør
Joao Pedro Goncalves kombinerer en interessant jobb som
ingeniørleder hos FMC Technologies med undervisning på masternivå
ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Tekst: ELI Th. Strindeberg
F O T O : IRENE L I S L IEN
D
en tette koblingen og korte avstanden mellom industrien og akademia, er et stort pluss. Undervisningen blir mer relevant for industrien og industrien får det nyeste av kunnskap, sier Goncalves.
Tok sjansen på Norge og Kongsberg
Portugiseren kom til Kongsberg i 2011. Det året hadde Universitetet i
Lisboa, hvor han jobbet som deltidsprofessor, karrieredag.
– Flere norske selskaper var representert, og FMC Technologies var ett
av dem. Bedriften oppfordret meg til å søke blant annet fordi de hadde
utviklingsprosjekter som passet meg. Jeg bestemte meg for å ta sjansen,
og én måned etter var jeg på plass i Norge, sier Goncalves.
Nå er Joao Pedro ansvarlig for ingeniøroppgavene i utviklingen av et nytt
produkt hos FMC Technologies. I 2012 kom han i kontakt med fagmiljøet
ved Norsk Institutt for Systems Engineering på Høgskolen i Buskerud
og Vestfold (HBV). Siden juni 2013 har han undervist 20 prosent i et av
fagene i masterprogrammet på HBV. Han trives godt med å ha en fot i
hver leir.
– Min praktiske erfaring er en fordel når jeg underviser. Kontakten med
akademia holder meg faglig oppdatert og er nyttig for arbeidet mitt. Jeg
lærer om nye fagområder og får følge utviklingen innen Systems
Engineering-faget, sier Joao Pedro.
Kombinasjonsrollen gir ham meningsfulle dager.
– Det å kunne videreformidle kunnskap gir meg mye glede. Samtidig
trives jeg med å løse praktiske utfordringer hos FMC Technologies.
Arbeidsmiljøet er svært bra, med åpne og vennlige kolleger fra alle
verdenshjørner, sier han.
Bygger opp
internasjonalt
institutt
Internasjonale kapasiteter vil til
Kongsberg. Oppbyggingen av et
institutt for forskning og undervisning
innen Systems Engineering er
i full gang.
Norsk Institutt for Systems Engineering
ble etablert på Høgskolen i Buskerud i
2012. Instituttet skal sikre at Kongsbergindustrien styrker sin globale posisjon.
Nærheten til industrien tiltrekker
fagressurser.
“Instituttet tilbyr
bedriftene spisskompetanse.”
Leif næss
– Gjennom samarbeid med internasjonalt
ledende forsknings- og utviklingsmiljøer
kan instituttet tilby bedriftene spisskompetanse og være partnere i bedriftenes FoU-prosjekter, sier Leif Næss, leder
ved Norsk Institutt for Systems Engineering.
Det internasjonale teamet består nå
av 16 personer fra Stevens Institute of
Technology og Stanford University i
USA, University of Twente i Nederland,
National University of Singapore, NTNU
og Chalmers for å nevne noen.
FMC Technologies
• Utvikler og produserer systemer og produkter
til olje- og gassindustrien
i h j e rt e t av T e k n olog ipark e n:
Opplæringsbedrift
for industrien
Midt i Kongsberg Teknologipark finner vi Norges mest
moderne opplæringsbedrift for industrien.
T e k s t : E L IN S VI L AA S
B
F O T O : K - TE C H
edriftene i Teknologiparken
hadde problemer med å skaffe
nok lærlinger. Derfor gikk de
tre største industribedriftene, FMC
Technologies, Kongsberg Defence
& Aerospace og GKN Aerospace,
sammen om å etablere Kongsberg
Technology Training Centre (K-Tech).
I en topp moderne utstyrspark
kan lærlinger og kursdeltakere få
praktisk trening, bli sertifisert eller
oppnå studiepoeng innen fagområder industrien på Kongsberg har
behov for. K-Tech har fått nasjonal og
internasjonal oppmerksomhet for sitt
spesielle opplæringstilbud.
• Hovedkontor i Houston, Texas, USA
• 19.000 ansatte fordelt på 30 lokasjoner i 16 land
• 3.800 ansatte i Norge, hvorav 2.300 på Kongsberg
Ingeniør og professor:
Joao Pedro Goncalves kom fra
Lisboa til Kongsberg i 2011.
– Begge arbeidsgiverne mine
drar fordel av at jeg har en
fot i hver leir, sier han.
20
• Har mer enn 60 nasjonaliteter ansatt i Norge
• Konsernets driftsinntekter i 2012 var 6,2 milliarder US Dollar
Temabil ag utgitt av teknologibyen Kongsberg
STYRKER MILJØET: Alberto Sols (t.v.) og Joao
Pedro Goncalves er to av professorene på
Norsk Institutt for Systems Engineering.
– Lærlingene har mulighet til å trene
ferdighetene sine til fagprøven i
verkstedet hos oss. Det er krevende å
være operatør i de høyteknologiske
bedriftene, så de trenger avanserte
maskiner å øve seg på. Dette har
vist seg å gi svært gode resultater på
fagprøvene. Lærlingene våre fikk sølv
i mekatronikk under “Worldskill” i
2013, sier fagopplæringsleder Svein
Erik Lurdalen stolt.
I tillegg til fagopplæring, etter- og
videreutdanner K-Tech de ansatte i
Teknologiparken innen flere områder.
Blant annet kan parkens mange
utenlandske medarbeidere få norskopplæring. I 2013 hadde K-Tech over
3.000 kursdeltakere.
Opplæringsbedriften K-Tech
• Etablert i 2008
• Norges eneste ISO-sertifiserte
opplæringsbedrift
• Lærlingene blir ansatt hos
K-Tech i opplæringsperioden
• Annenhver lærling får toppresultat
på fagprøven
• 400 søkere hvert år til 30 lærlingplasser
• Maskinpark til 25 millioner kroner
• 33 millioner kroner i omsetning i 2012
21
Forskning
Kongsbergindustrien
G lobal e k arrie re m u l igh e t e r:
Mangfoldig kompetanseindustri
For mange er Kongsbergs høyteknologiindustri en godt bevart hemmelighet.
Få vet at byen er vertskap for noen av verdens fremste teknologibedrifter. Det gir
mange spennende arbeidsplasser og globale karrieremuligheter.
Fakta om Kongsbergindustrien:
• Omsetter årlig for 40 milliarder kroner
S kal øke konkurranseevneN:
• 23.000 medarbeidere hvorav 8.000 jobber på Kongsberg
Forskning på tvers
av bedriftene
• Lokalisert 200 steder i 40 land Kongsberg automotive: F.v. Simen Skiaker,
R&D Manager i Driver Control Systemsdivisjonen, Hans Peder Havdal, konsernsjef
og Kåre Sande, leder for Programmes i
Driver Control Systems-divisjonen.
På Kongsberg samarbeider industribedriftene og akademia for å øke konkurranseevnen til norsk industri. De ser på hvilke metoder de kan bruke for å effektivisere
utviklingsprosessen. Forskningssamarbeidet er i ferd med å gi nyttige resultater.
T e k s t : E L IN S VI L AA S
K
F O T O : E va J e a n e t t e J o h n s e n
ongsberg Automotive (KA),
FMC Technologies, Kongsberg
Gruppen og Kongsberg Devotek
deltar sammen med Høgskolen i
Buskerud og Vestfold, NTNU og NCE
Systems Engineering i prosjektet.
Samarbeidet har en forskningsramme
på 30 millioner kroner. Metoden
deltakerne bruker, kunnskapsbasert
utvikling, ligger helt i forskningsfronten innen produktutvikling i dag.
“Utfordringen er å
snu tankesettet og
akseptere å bruke
mange ressurser i
begynnelsen.”
Kåre Sande
Tidlig forankring i toppledelsen
KA var tidlig ute med å forske på
hvordan de kunne effektivisere bedrif22
ten, og i løpet av kort tid vil de endre
prosjektstyringsverktøyet og tankesettet til 10.000 ansatte verden over.
Initiativet til prosjektet kom nedenfra
i organisasjonen og endringene ble
tidlig forankret i toppledelsen.
– Det har vært en viktig suksessfaktor,
sier Simen Skiaker.
Forskningsprosjektet
Snur tankesettet
• 19,5 millioner er egeninnsats
fra bedriftene
I praksis betyr forandringen at KA
setter inn mange ressurser i oppstarten av et nytt prosjekt for å se om det
er noen kunnskapsgap som må fylles.
De starter bredt med flere løsninger
og skiller ut etter hvert. Kunnskapen
systematiseres og dette høster de av
underveis i prosjektet. Risikoen for
store overraskelser sent i prosessen
reduseres betydelig.
– Det blir også mer fokus på tverrfaglig samarbeid når vi har mer
innsats i starten, sier Skiaker.
– Den største utfordringen er å snu
tankesettet og akseptere å bruke
Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg
• Gjør årlig innkjøp fra norske leverandører
for over 10 milliarder kroner
• Satt i gang av NCE Systems
Engineering i 2011 og varer ut 2014
• Skal øke norsk konkurranseevne
• Budsjett på 30 millioner kroner
• Fått 10,5 millioner fra
Forskningsrådets BIA-program
Ekspertisesenter: F.v. Johnny Løcka, konserndirektør i Kongsberg
Gruppen og styremedlem i NCE Systems Engineering og Torkil Bjørnson,
daglig leder av NCE Systems Engineering.
T e k s t : K a t h r i n e K i r k e va a g
V
F O T O : I r e n e L i sl i e n
isste du at Kongsberg har Norges største romfartsindustri? At du finner verdens fremste leverandør
av systemer og utstyr for produksjon av olje og gass
på havbunnen her? At de største kjøretøyprodusentene i
verden har deler utviklet på Kongsberg?
industrihistorie, og har utviklet seg til en kunnskapsindustri som leverer høyteknologi. I dag er flere av selskapene
globale markedsledere innen bransjer som bil, fly, energi,
maritim, forsvar og romfart, sier Torkil Bjørnson, daglig
leder i NCE Systems Engineering.
En av Norges viktigste industriklynger
“Ekspertisesenteret
Mange forbinder fortsatt Kongsbergindustrien med
Kongsberg Våpenfabrikk. Den ble omstrukturert i 1987, og
splittet opp i ulike selskaper. I dag utgjør disse selskapene
en av de viktigste industriklyngene i Norge.
– Kongsbergindustrien har spilt en sentral rolle i norsk
videreutvikler og styrker
konkurransekraften i klyngen.”
Torkil Bjørnson
Blant de største selskapene i kompetanseklyngen finner vi:
mange ressurser i begynnelsen, sier
Kåre Sande.
Spenningsmomentet var hvordan
det ville bli å implementere metoden
i forhold til de kulturelle forskjellene i noen av landene bedriften har
fabrikker.
– Vi har testet ut i blant annet Kina,
India, Canada, Sør-Amerika, USA og
Tyskland og har kun fått gode
tilbakemeldinger, sier konsernsjef
Hans Peter Havdal.
Dresser-Rand:
Prosjekterer, leverer og
vedlikeholder gassturbiner
og gassturbindrevne kompressor- og generatorsett til
olje- og gassindustrien og til
landbaserte installasjoner.
dresser-rand.com
Kongsberg Automotive:
Leverer setekomfortsystemer,
fører- og bevegelseskontrollsystemer, væskeoverføringssystemer og produkter for
grensesnittet mellom fører
og kjøretøy.
kongsbergautomotive.com
Kongsberg Gruppen:
Leverer systemer og løsninger til kunder innen oljeog gassindustrien, handelsflåten, forsvar og romfart.
kongsberg.com
GKN Aerospace Norway:
Produsent av komponenter
til flymotorer og gassturbiner for verdens ledende
flymotorprodusenter.
gkn.com/aerospace
FMC Technologies:
Leverandør av systemer,
produkter og tjenester til
den internasjonale olje- og
gassindustrien.
fmcti.com
23
KongsbergindustriEN
Foto : Ko ngsbergi ndu st ri en
FLYDELER
Hvert tredje sekund tar et fly av fra en
flyplass i verden med deler produsert
av GKN Aerospace Norway.
BILDELER OG BILSYSTEMER
Mer enn 50 bilprodusenter over hele
verden kjøper deler og systemer
for girkontroll, clutch og setekomfort
utviklet av Kongsberg Automotive.
SJØMÅLSMISSIL
Sjømålsmissilet fra Kongsberg Gruppen
flyr så lavt over havoverflaten at det
ikke lar seg oppdage på radar.
GASSTURBIN
Gassturbinen Dresser-Rand utviklet
på 60-tallet er fortsatt i produksjon,
over 40 år etter at den ble lansert.
Oljeplattformer og andre anlegg som
ikke har tilgang på elektrisk kraft fra
landnettet benytter gassturbiner
til kraftproduksjon.
Utvikler teknologi fra
havbunn til verdensrom
UTSTYR TIL ARIANERAKETTER
Alle Arianerakettene som frakter
satellitter ut i verdensrommet har
utstyr utviklet av Kongsberg
Defence Systems.
24
Temabil ag utgitt av teknologibyen Kongsberg
UNDERVANNSFARKOST
Kongsberg Maritimes selvgående undervannsfarkost, Hugin, kan både benyttes til minejakt og
sjøbunnskartlegging ned til 4.500 meters dyp.
Den ble blant annet brukt til å kartlegge havbunnen
før utbyggingen av gassfeltet Ormen Lange på
1.000 meters havdyp.
SUBSEA
FMC Technologies’ undervannsutstyr er utviklet til å
tåle ekstreme påkjenninger og kan stå på havdyp ned
mot 3.000 meter i opptil 25 år.
NEDLASTING AV SATELLITTDATA
Signalene fra værsatellittene som lastes
ned til satellittstasjonen til Kongsberg Satellite
Services på Svalbard, brukes som grunnlag
for værvarsler verden over.
DYNAMISK POSISJONERING
Det norske oljeeventyret i Nordsjøen hadde praktisk
talt ikke vært mulig uten Kongsberg Maritimes system
for dynamisk posisjonering. Systemet gjør det mulig
å holde et fartøy i samme optimale posisjon i sjøen
i all slags vind- og værpåvirkning.
25
innovasjon
VILL IDÉ: Kongsberg Devotek synliggjorde
at det som ble sett på som en vill idé kunne
realiseres. Solspeilet gir sollys til Rjukan
torg, en plass som vanligvis opplever
mørketid fra oktober til april.
Til Ko ngsb er g for å r ealise r e g o d i d é :
– Begynnelsen på noe stort
Tysk teknologi koblet med kompetanse fra Kongsberg kan være begynnelsen på
et revolusjonerende produkt for oljebransjen. – Det var Kongsberg eller ingenting,
sier Jørn Markar, daglig leder i det nyopprettede selskapet Kongsberg Cable Systems.
Tekst: ELI Th. Strindeberg
H
F O T O : IRENE L I S L IEN
an er full av lovord om Kongsbergmiljøet og bruker
et sitat fra Peer Gynt for å illustrere: – ”Ja, tenke
det; ønske det; ville det med; – men gjøre det!” På
Kongsberg gjør man det, forklarer Markar entusiastisk.
– Klyngen av teknologibedrifter og kompetansen her gjør
at dette er det perfekte sted for å industrialisere produktet,
sier han.
SOM HÅND I HANSKE
Teknologien han representerer kalles ”Z technology” og
er en ny type intervensjonskabel (se faktaboks). Prosjektet
passer som hånd i hanske for Kongsberg Innovasjon. De får
gjøre det de er best til: bidra med industriell ekspertise fra
verdensledende bedrifter, koble inn et verdifullt nettverk
og sørge for å strukturere selskapet.
– Vi er clutchen mellom selskapet og teknologi- og
markedskompetansen, sier Svein-Olav Torø, daglig leder
i Kongsberg Innovasjon. – Oljebransjen har høye ønsker
og krav til en ny intervensjonskabel. Vi skal bringe dagens
konseptuelle løsning frem til endelig produkt, sier han.
Dette vil kreve investeringer i 30–40 millionersklassen,
men Kongsberg Innovasjon er nå inne i gode prosesser
for å skaffe finansiering. Produktet har bedre egenskaper
enn eksisterende kabler. Det betyr at den kan gå dypere, og
kan brukes i de stadig mer utfordrende brønnene. Kabelen
representerer også en miljømessig gevinst, ved at behovet
for bruk av fett i kabeloperasjonene reduseres betydelig.
– Responsen fra markedsaktørene har vært svært god.
Dette kan være begynnelsen på noe stort, sier Torø.
S o lspei l et på R jukan :
Prosjekt som varmer
Teknologibedriften Kongsberg Devotek hadde et ord med i laget da Rjukan kunne skru
på sola – og det på en tid hvor det vanligvis er mørkt og kaldt på torget i Telemarksbyen.
T e k s t : El i T h . S t r i n d e b e r g
Full match: Jørn Markar (t.v.) ble koblet med Kongsberg Innovasjon for å realisere
en ny type intervensjonskabel som kan bli revolusjonerende for oljebransjen.
Bjørn Trygve Hansen (midten) og Svein-Olav Torø i Kongsberg Innovasjon
har tro på produktet.
D
FOTO: Marte Christensen
en lave vintersola når ikke ned
i den øst/vest-vendte dalen
som Rjukan ligger i. Derfor
opplever byen og bygda mørketid fem
måneder i året, fra slutten av oktober
til begynnelsen av april. Men takket
være en god idé, mye pågangsmot fra
ildsjeler, en innovativ kommune og
leverandører som Kongsberg Devotek,
kan innbyggere og turister nå slikke
sol på torget hele året.
Fant løsning på vill idé
Z technology:
• En ny type intervensjonskabel som brukes
for å overvåke, kontrollere, vedlikeholde eller
optimalisere produksjonen i oljebrønner
• Kabelen er sterkere, mer fleksibel og tåler mer
friksjon enn eksisterende kabler
• Utviklet i Tyskland og Sveits av gründeren
J.W. Führer
26
Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg
– Solspeilet på Rjukan er et eksempel
på et prosjekt litt utenom det vanlige
for oss, men som har vært morsomt
og motiverende å jobbe med. Vi er
glade for at vi kunne bidra til at det
som i starten ble sett på som en
vill idé, faktisk er blitt noe av, sier
teknologisjef i Kongsberg Devotek,
Bård Vestgård. Mange av Rjukans innbyggere var skeptiske til at det skulle
brukes penger på et solspeil og syntes
ideen var absurd. Men nå er folk i
Rjukan stolte over de tre reflekterende
speilene som står 450 meter opp i
fjellsiden.
Kongsberg Devotek beviste at prosjektet var gjennomførbart. De utarbeidet
først en konsept- og mulighetsstudie
som skisserte løsningen til punkt og
prikke. Deretter lagde de anbudsdokumentene som Tinn kommune brukte.
– Vår anbefaling dannet grunnlaget
for den jobben som er gjort. Mange
nøyaktige beregninger er gjennomført for å sørge for at speilet skal
reflektere sollyset på ett punkt og at
solflekken skal skinne stabilt, forklarer
Vestgård.
Blir ikke solbrent
Anbefalingen gikk blant annet ut på
å bruke såkalte kommersielle heliostater til å reflektere sollyset. Værsituasjonen der speilene er plassert, er
nøye analysert for at konstruksjonen
skal være tilpasset temperatur, vindstyrke og snølast. Solvinkler gjennom
hele året er nøye beregnet for at
solflekken skal treffe torget.
– Resultatet er opp mot direkte sollys
på Rjukan torg. Man kan føle varme,
men blir ikke solbrent, beroliger
Vestgård.
– Prosjektet bidrar til variasjon i
vår portefølje, og er et eksempel på
nyutvikling og det å sette nye ideer ut
i live. Vi håper at solflekken vil bli en
magnet på innbyggere og turister,
sier Vestgård.
Dette er Kongsberg Devotek:
• Teknologibedrift som driver avansert
produktutvikling innenfor mekanikk,
elektronikk og software integrert i
komplekse systemer
• Forretningsområdene er forsvar, olje og
gass, automotive, maritime og industri
• Har ca 100 medarbeidere fra 15 nasjoner
• 85 prosent er ingeniører som elsker
produktutvikling
27
Karrieremuligheter
Den brasili ans ke ar ki t ekt e n o g i ta li e ns k e i nge n i ø r e n :
Muligheter i internasjonal by
Mens italieneren var på intervju, gikk brasilianeren rundt i Kongsberg by.
– Jeg så veggen av regn som rant nedover ruta og tenkte: Å nei, nå kommer
Daniella til å løpe herfra.
T e k s t : E L IN S VI L AA S
P
F O T O : IRENE L I S L IEN
Etter flere runder med intervjuer hos bedriften, inkludert
en tidligere nevnt regntung dag, flyttet paret til Kongsberg.
Brikkene faller på plass
– Det er alltid skummelt med forandringer. Vi dro fra
mange venner i Pisa, men på Kongsberg er fremtiden
lysere . Jeg føler meg verdifull og det er motiverende å
være en del av det innovative miljøet i Teknologibyen,
sier Vincenzo.
Daniella har fått traineestilling hos Friis arkitekter på
Kongsberg. Det gjør at flere brikker begynner å falle på
plass for paret.
å hans tredje jobbintervju ville Kongsberg Maritime
at Vincenzo Calabrò skulle ta med seg samboeren,
Daniella Speziali, for å vise henne Kongsberg. – Jeg
var dryppende våt da jeg møtte Vincenzo i sentrum senere
på dagen. Han strålte som en sol, og jeg forstod at jeg
hadde tapt, sier hun og ler. – Heldigvis.
“Nå er jeg roligere.
Jeg lærer meg norsk og
har fått en fantastisk mulighet
til å jobbe som arkitekt igjen.”
Arkitekten og ingeniøren
De møttes som utvekslingsstudenter under en stor,
italiensk middag i Delft i Nederland i 2006. Hun var
arkitektstudent fra Sao Paolo, han ingeniørstudent fra Pisa.
– I Delft var italienske middagsselskaper møtestedet for
utvekslingsstudenter. Det var en herlig tid, sier Vincenzo.
– Men vi hadde ikke planlagt å bli forelsket så langt
hjemmefra, smiler Daniella. Etter et halvt år med studier
og uttallige middelhavsmåltider i den nederlandske byen,
dro paret til hvert sitt hjemland.
Daniella
– I begynnelsen var det vanskelig fordi jeg ikke kunne
norsk og jeg fikk ikke jobb. Etter at jeg hadde studert norsk
i ett år, fikk jeg en fantastisk mulighet hos arkitektkontoret. Jobben er interessant fordi den innebærer både
restaurering av historiske bygninger og design av nye,
moderne bygninger i Kongsberg – det er midt i blinken for
meg, sier arkitekten.
Da Daniella var ferdig utdannet i Sao Paolo, flyttet hun til
Vincenzo i Pisa og begynte å jobbe som arkitekt. Vincenzo
tok doktorgrad i undervannsteknologi og forsket
ved byens universitet.
– Etter seks år, mens vi vurderte våre fremtidige
muligheter i Italia, tipset en kamerat i USA meg om en
fantastisk jobb i Norge. Kongsberg Maritime hadde en
ledig stilling i forsknings- og utviklingsavdelingen.
“Jeg føler meg verdifull
i Kongsberg Maritime.
Det er motiverende å være en
del av det innovative miljøet
i Teknologiparken.”
Vincenzo
28
– Alle kriteriene i annonsen passet i forhold til utdannelsen
og erfaringen min, og jeg visste at Kongsberg Maritime var
verdensledende i mitt område, sier ingeniøren.
Hos Friis arkitekter: – Jeg er heldig som har fått muligheten til å jobbe
som arkitekt i Kongsberg sammen med dyktige kollegaer, sier Daniella.
Nære forhold på kongsberg
Gode kollegaer har vist Daniella og Vincenzo hvordan de
kan bruke Kongsberg og naturen rundt.
– I begynnelsen var de nok med oss av sympati, men nå
er vi gode venner. I år skal de lære oss forskjellige vinteraktiviteter i den vakre naturen i området.
Ingeniøren og arkitekten går en optimistisk fremtid
i møte.
– De som bor på Kongsberg smiler mye og er åpne. Jeg tror
størrelsen på byen gjør at vi får nære forhold, sier Daniella
og legger til:
– Kongsberg er et trygt og stabilt sted å stifte familie.
I tillegg har vi fått tilbake det sosiale og internasjonale
miljøet og nyter igjen store, italienske middager.
Kongsberg Gruppen
• Etablert i 1814 og er en av norges eldste
industribedrifter
• Leverer høyteknologiske systemer
og løsninger til kunder innen olje- og
gassindustrien, handelsflåten,
forsvar og romfart
• Har fire forretningsområder:
Kongsberg Maritime, Kongsberg Defence
Systems, Kongsberg Protech Systems,
Kongsberg Oil & Gas Technologies
• 7.400 medarbeidere i mer enn 25 land
• Omsetningen i 2012 var på 15,7 milliarder
kroner
Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg
29
samfunn
E134 Drammen
Statens vegvesen
Ansatte: 6.500
Visjon: “På veg for et bedre samfunn”
Et lø ft for hele Kongsber g :
Mange vil jobbe med ny E134
Det har vært stor pågang fra fagfolk som ønsker
å jobbe med E134-prosjektet Damåsen–Saggrenda.
Når prosjektet er ferdig, vil det bli 5–6.000 færre biler
som kjører gjennom Kongsberg i løpet av et døgn.
T e k s t : P ER - J AN B RE K K E
F
F O T O : IRENE L I S L IEN
Myntbrua
or det første så er dette et veldig ønsket og velkomment prosjekt her i
Kongsbergområdet. Vi har en entusiastisk heiagjeng i ryggen bestående
av næringslivet både lokalt og regionalt, i tillegg til kommunen.
Dette er jo også både et stort, spennende og ikke minst viktig prosjekt,
sier prosjektleder Tom Hedalen i Statens vegvesen.
Får jobbe bredt
På tross av stor pågang på Kongsberg så er det å rekruttere nye fagfolk en
generell utfordring også for Statens vegvesen. Kommunikasjonsrådgiver
Liv Bulling tror dette vil bedre seg etter hvert som stadig flere blir klar over
de mange mulighetene som åpner seg ved å jobbe i Vegvesenet.
– Fordelene med å jobbe i Vegvesenet er at du er med på å løse store
og små samfunnsmessige utfordringer, både lokalt, regionalt og
nasjonalt. I tillegg får du jobbe veldig bredt og bruke hele din
kompetanse. Mange får også tidlig mye ansvar, og du blir en del
av et veldig allsidig og ikke minst kunnskapsrikt arbeidsmiljø
med fagmiljøer i nasjonal toppklasse, påpeker Bulling.
ning, drift og vedlikehold av riks- og fylkesvegnettet, som
utgjør til sammen 54.600 kilometer. I tillegg
har Vegvesenet ansvar for blant annet fergetilbudet,
kontroll av kjøretøy og trafikkopplæring.
Kongsberg
grafikk: Ingrid Viddal
Mange, både internt i Statens vegvesen og eksternt, har henvendt
seg for å være med på prosjektet lenge før stillingene har blitt utlyst.
– På prosjektkontoret er vi nå 16 personer, og vi har allerede fire
nasjonaliteter på plass. Om ikke lenge vil vi doble staben, legger
prosjektlederen til.
Hovedoppgaver: Ansvar for planlegging, bygging, forvalt-
Dagens E134
Planlagt ny E134 trasé
Damåsen
Gamlegrendåsen-tunnelen
Teknologiparken
Tislegård
– E134 er den viktigeste øst-vest-passasjen sør for Dovre, og strekningen Damåsen–Saggrenda i Kongsbergområdet er i tillegg den mest
ulykkesbelastede på E134 i Buskerud. En utbedring av denne strekningen og bedre fordeling av trafikken, vil helt klart redusere antall
ulykker, sier han.
Han sammenligner det som nå skjer i Kongsberg med det som skjedde da trafikken ble ledet utenom Drammen sentrum via to tunneler.
Det ga Drammen som by et skikkelig oppsving, og Hedalen tror det
samme vil skje i Kongsberg.
UTENOM: Hovedformålet med prosjektet E134
Damåsen–Saggrenda er å lede mest mulig av
trafikken utenom Kongsberg sentrum. Dette
skjer blant annet ved å bygge en ny tunnel fra
Diseplass til Tislegård, vis a vis Teknologiparken.
Videre blir det blant annet en firefelts bru over
Numedalslågen. I tillegg er blant annet ny
nedfartsvei til Darbu og jernbaneundergang
ved Teigen en del av prosjektet.
Fornøyd pendler
En vesentlig del av rush-køen i Kongsberg består av arbeidstakere som skal til
Kongsberg Teknologipark. Når tunnelene
og de nye veiene står ferdig i oktober 2018,
vil disse pendlerne spare nærmere fem
minutter kjøretid på grunn av kortere
distanse. I tillegg vil det være tilnærmet
køfritt. Dermed vil reisende i rushtidene
spare ca en halvtime hver vei.
– Jeg ser fram til en kortere og mer
fleksibel jobbreise, sier Camilla Lagesen
(37) som jobber som Travel Manager i
Kongsberg Gruppen. 37-åringen, som
opprinnelig er fra Drammen, har pendlet
mellom boligen i Sandaker i Oslo og
Kongsberg i tre år.
– Jeg bruker totalt 2,5 timer i bil hver dag,
og skulle jeg ha brukt buss eller tog ville
det tatt dobbelt så lang tid. I tillegg til at
veien nå vil bli kortere vil det også gjøre
ting mer fleksibelt med tanke på når man
velger å reise til og fra jobb, sier Camilla.
Svartås-tunnelen
Gir Kongsberg et løft
At det er behov for det nye E134-prosjektet er det liten tvil om. Kongsberg har nemlig samme rushtrafikk-problematikk som flere av de
store norske byene. Det er ikke uvanlig med 25 til 30 minutter med kø
inn til byen om morgenen og ut av byen etter endt arbeidsdag.
Totalt passerer det 14–16.000 biler gjennom Kongsberg i løpet av
et døgn. Dette vil bli redusert betydelig når den nye traseen til
3,8 milliarder kroner forventes å åpne høsten 2018.
– Hovedhensikten med dette prosjektet er å lede mest mulig
av gjennomgangstrafikken utenom Kongsberg
sentrum, opplyser Hedalen.
E134 Haugesund
30
Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg
Trollerudmoen
FORVENTNINGER: Prosjektleder for E134
Damåsen–Saggrenda, Tom Hedalen og
pendler og Travel Manager i Kongsberg
Gruppen, Camilla Lagesen, ser begge
fram til at ny E134 skal gi mer effektiv
og miljøvennlig tilkomst blant annet
til Kongsberg Teknologipark.
31
Kjøpesenter og
nisjebutikker side om side
P
olitikerne vil ha et levende sentrum med både nisjebutikker og kjøpesentre, og en god bransjemiks.
Den tverrpolitiske enigheten har gitt Kongsberg
en kompakt sentrumshandel.
Handel skaper liv i byen
Petter Naper-Hansen, tidligere assisterende rådmann i
kommunen, roser politikerne for deres standhaftighet.
– Det er ikke få kjøpesenterplaner på utsiden av byen
de har sagt nei til gjennom årenes løp, bekrefter han.
Kjøpesentrenes beliggenhet med tilgang både til bygatene
og muligheter for parkering i underetasjen, har gjort
tilgjengeligheten meget god.
– Det tilrettelegger både for de som bor i byen og for
bilbasert handel, poengterer han.
Anne Lise Thoresen
Resepsjonist Kongsberg Teknologipark
“Den tverrpolitiske
enigheten har gitt
Kongsberg en
kompakt sentrumshandel.”
Petter Naper-Hansen
men som er mest opptatt av å gi
kundene lokalt hva de ønsker seg.
– Alle er dessuten å finne høyt oppe
på listen over de butikkene som
“folket” ønsket som nominerte til
årets Servicepris, forteller Bamrud.
Tipser om hverandre
GODT SAMARBEID: Bianca Løver, Godsaker, Kjersti Morseth, Forfengeligheten, Elin Røsholt, Name It, Catrine Nilsen, Harmonien Hus og Hage,
Jane Edvardsen, Claussen Match og Maiken Halvorsen Mømb, Parfymelle.
Gir kundene det de vil ha
Disse damene kjenner kundene sine
og gir dem det de vil ha. Resultat:
Trofaste kunder, langt utover Kongsbergs grenser.
– Ja, vi har kunder fra Oslo, Drammen,
Asker, Vikersund, Numedal og Notodden. De kommer igjen år etter år, sier
32
Elin Røsholt hos Name It som selger
barneklær.
På spørsmål om hvorfor, svarer
Maiken Halvorsen Mømb hos
Parfymelle kjapt:
– Vi har et annet forhold til kundene
våre. Vi vet hva de vil ha, og hva de
kjøpte til kjæresten og svigermor sist.
Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg
Det kan det være greit å holde styr på.
Svaret åpner latterdøren på vidt gap
hos alle damene.
For dette er damer med godt humør
og stort pågangsmot. Wivi-Ann
Bamrud, markedssjef i Kongsberg
Næringsforum forteller om butikker
som tilhører landsdekkende kjeder,
E
– Vi ligger sentralt til i hjertet av Østlandet omringet av flott
natur. Det er mange muligheter på Kongsberg og kulturlivet
blomstrer. Byen er ikke for stor; som besøkende har du
mulighet til å rekke over det meste. Jeg føler Kongsberg-folk
er flinke til å hjelpe til, det er mange som bryr seg. En hyggelig
by for de som er oppvokst her, så vel som innflyttere.
Kongsbergs politikere har stått sammen i handelspolitikken. Alle forsøk på å legge
kjøpesentre utenfor sentrum, har de stått imot. De vil ha liv i byen.
F O T O : IRENE L I S L IEN
GS
Karin Hansen
Frivillig på kjøkkenet til Kirkens Bymisjon
Ko mpa k t sent r u m shandel:
T e k s t : K a t h r i n e K i r k e va a g
ON
K
Hvorfor Kongberg?
B
3
samfunn
600
Damene har valgt å gjøre sitt for å
begeistre kundene, fremfor å sutre
over konkurransen fra kjøpesentrene i
byen. Det har gitt resultater.
– Det å ha kjøpesentrene i nærheten,
gjør at vi må være mer aktive og dyrke
frem vår personlighet. Vi inviterer til
kundekvelder og er aktive med å dele
nyheter på Facebook, forteller Jane
Edvardsen hos Claussen Match.
Damene tipser også om hverandre.
– Vi forteller kundene om nyheter fra
de andre butikkene og sender dem dit.
Det vet kundene å sette pris på, sier
Bianca Løver hos Godsaker.
– Kongsberg har det meste for de fleste. Sentralt og lettvint,
ikke for stort og ikke hektisk. Tror de fleste som er innom her
har et ganske godt inntrykk av byen. Hvis det er noen som
skal bo på hotell i et par uker, anbefaler jeg ofte en tur til
Knutefjell. Skulle de heller være mer interessert i storby enn
natur, så er Oslo bare en liten togtur unna.
Marit Næss
Frivillig på kjøkkenet under Glogerfestspillene
siden oppstarten i 2001
– Det er så trivelig her på Kongsberg, spesielt under
Glogeruka. Er vi ekstra heldige er det snø ute og det danner
et perfekt bakteppe når man går fra konsert til konsert.
Klassisk musikk, morsom musikk og glade mennesker – det
er fantastisk vakkert! Festspillene er en ypperlig anledning
til å se den flotte kirken vår.
Rolf Qvenild
Høgskolelektor på Høgskolen i Buskerud og Vestfold
– Du må ta turen til Kongsberg og bli her hvis du er interessert
i å bo, arbeide og lære på et sted med et spennende næringsliv. Det beste klasserommet finnes ute i industrien.
Eldbjørg Løwer
Styreleder for Fontenehuset, tidligere
forsvarsminister
– Jeg opplever at Kongsberg både har tradisjon, kultur,
fornyelse og framtid. Det er mye historie her, men vi er ikke
noe museum av den grunn; Kongsberg er framtidsrettet. 33
Samfunn
“Bygningens
magi ligger i mellomrommene
og det indre landskapet som vil glitre med
sammensmeltingen av Kongsbergs
nye sølv: kunnskap og kultur.”
Kunns ka ps- og ku lt u rtor ge t på Vests i da :
Et bygg som er mye
større enn seg selv
Code arkitektUR
– Kunnskaps- og kulturtorget på Vestsida handler om mer enn
et bygg. Det handler om en kraftsamling for å nyutruste et helt
samfunn, sier urbanisten og arkitekten Øystein Grønning.
Kunnskaps- og kulturtorgeT:
Perspektiv fra sørvest.
T e k s t : K a t h r i n e K i r k e va a g
K
I l l u s t r a s j o n : C O DE a r k i t e k t U R
unnskaps- og kulturtorget på
Vestsida skal bli et anlegg for
kunnskap, kultur og innovasjon, og en storstue for Kongsberg
og regionen. Nybygget skal romme
Høgskolen i Buskerud og Vestfold,
Fagskolen Tinius Olsen, Kongsberg
Norsksenter, Vitensenter, folkebibliotek og høgskolebibliotek,
tre kinosaler, Musikkteatret, Black
Box-teater, kontorer for Kongsberg
kommune og kafé.
Vil skape liv i den gamle bydelen
Utbyggingen er første skritt for å
gi nytt liv til den gamle bydelen på
Vestsida, og for å skape et mer samlet
bysentrum i Kongsberg.
– Vestsida er altfor flott til at bydelen
bare skal ligge og slumre. Kunnskapsog kulturtorget vil tilføre det den
trenger for å gjøre historien levende
for fremtiden. Vestsida får et fantastisk bygg som fint balanserer det
verneverdige med det nye. Det eneste
vi risikerer er å få en by med liv, sier
Grønning engasjert.
Som sekretær for arkitektkonkurransen for bygget, har han fulgt byutviklingsprosjektet på nært hold.
Nye møteplasser
arkitekt og Urbanist: Øystein Grønning
har fulgt utviklingen av Kunnskaps- og
kulturtorget på Vestsida på nært hold.
Han var sekretær i arkitektkonkurransen for
bygget. Til daglig jobber han i Migrant og
Rambøll med byutvikling både nasjonalt
og internasjonalt. Foto: Migrant
34
Med nybygget på Vestsida får Kongsbergs innbyggere møteplasser for
enhver anledning, enten det er for en
rolig kopp kaffe om morgenen eller
en åpen forelesning om kvelden.
– Nye, felles møteplasser skaper
positive spenninger og utløser
Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg
samhandling. I en livskraftig by som
Kongsberg er slike arenaer viktige for
nyskaping og innovasjon, poengterer
urbanisten Grønning.
Det er lagt vekt på å utnytte lokalene
i Kunnskaps- og kulturtorget maksimalt. Både høgskolen, kommunen,
kinoen og Fagskolen har behov for
auditorier og større møteplasser. For
eksempel skal auditoriene brukes av
høgskolen på dagtid, og som kino
“Kunnskaps- og
kulturtorget bidrar
til at flere får ta del i
den unike historien
til Kongsberg.”
Øystein Grønning
på kvelden. Musikkteatret vil også
fungere som konferansearena, og
Black Box-teateret skal brukes som
kommunestyresal. Dette er viktig for
økonomien, og det bidrar til å skape
verdifulle synergier.
Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark
Teknologiaksen – et magnetfelt
• Målsettingen er å utvikle Kongsberg til en kunnskaps- og kulturby
som er attraktiv for næringslivet og et sted folk ønsker å bo
Urbanisten tror teknologiaksen fra
Teknologiparken, via Kunnskaps- og
kulturtorget og frem til jernbanestasjonen kan vise seg å bli et høyteknologisk magnetfelt. Slike
elementer trekker erfaringsmessig
kloke hoder. Det er som arkitektene
bak vinnerutkastet til Kunnskaps- og
kulturtorget Vestsida skrev:
“Bygningens magi ligger i mellomrommene og det indre landskapet
som vil glitre med sammensmeltingen
av Kongsbergs nye sølv: kunnskap
og kultur.”
– Skal jeg spå om fremtiden, vil
kommende generasjoner trolig se på
vedtakene om bygging av Kunnskapsog kulturtorget Vestsida som modige,
en nyutrustning med avgjørende
betydning for byens utvikling,
sier Grønning.
• Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark er et byutviklingsprosjekt
som omfatter hele Kongsberg sentrum
Kunnskaps- og kulturtorget Vestsida
• Kunnskaps- og kulturtorget Vestsida er første skritt i
byutviklingsprosjektet. Bygget blir 24 .500 kvadratmeter stort
og skal stå klart til skolestart 2015
• KKP Eiendom AS er stiftet for å realisere Kunnskaps- og
kulturtorget Vestsida. Kongsberg kommune eier 40 prosent
og Bolten Eiendom AS 60 prosent av aksjene
Undervisningstorget Tinius
• På den andre siden av Numedalslågen skal det utvikles et Undervisningstorg med Kongsberg videregående skole og eventuelt en
av kommunens ungdomsskoler. Skolene skal ha felles auditorier,
spesialrom, kafé og møterom
35
Foto : Vi da r S k a a r B or g e r s e n
Opplev Kongsberg i jubelåret 2014
22.–26. januar
Glogerfestspillene – klassisk musikkfestival
23. januar
“Kongsbergs skatter”
22. februar–2. mars
Kongsberg Vinterfestival
20. mars
Åpning av Paul Steenstrup-utstillingen på Norsk Bergverksmuseum
Program: Billetter: glogerfestspillene.no
billettservice.no
Gratis show på Kirketorget med lys, lyd, bilde og 3D-mapping
Program: UTSTILLING: kongsberg.no
Åpent for publikum 21. mars–31. desember
Åpningstider, se norsk-bergverksmuseum.no
17. mai
Feiring av Grunnlovens 200-års jubileum
20.–22. juni
Kongsbergdagene
2.–5. juli
Kongsberg Jazzfestival
21.–26. oktober
Kongsberg Krim
3.–9. november
Teknologidagene 2014
8. november
Åpen dag i Kongsberg Teknologipark
30. november
Åpning av lys- og lydsti og julegrantenning på Kirketorget
Program: Program: Billetter: Program: kongsberg.no
kongsberg-jazzfestival.no
billettservice.no
teknologidagene.no
Last ned Kongsberg-appen og få full oversikt
over alt som skjer i 2014!
kongsberg.no/aktivitetskalender
Temabilag utgitt av teknologibyen Kongsberg