Sommer 2014 - Kirkeniland
MENIGHETSBLADET FOR SØNDRE LAND NR. 2, ÅRG. 75 SOMMER 2014 «Kom, så skal jeg blåse på!» «Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere. Som far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd.» Johannes 20, 21-22 Vi kjenner igjen situasjonen. Et barn som har falt og slått seg – det er skjedd noe med en finger eller en hånd. Det hjelper når mor eller far, eller en annen voksen trøster oss ved å blåse på det vonde stedet. «Kom, så skal jeg blåse på!» Det blir på en måte bra igjen. Hva det er ved en slik blåsing som skaper positiv virkning? Er det luftstrømmen mot det vonde såret? Noen mener at det i like stor grad er den oppmerksomhet vi gir barnet. Vi kommer nær barnet og det vonde stedet, vi bryr oss med hvordan barnet har det, viser vårt nærvær, bekrefter barnets vonde opplevelse. Vi uttrykker dette nærværet ved det som holder liv i oss – vårt åndedrett, vår pust. Teksten fra Johannesevangeliet handler om det samme. Jesu pust mot disiplene er et fysisk uttrykk for hans nærvær, hans tilstedeværelse. Pust og vind står så sentralt i pinsen fordi den er «livets høytid». Og liv og pust hører sammen. I en av skapelsesberetningene leser vi at Gud skapte mannen, Adam, ved å ta en jordklump som han blåste liv i. Adam begynte å puste. Feminister som irriteres over at kvinnen i neste runde ble skapt av mannens ribbein, har egentlig ikke så mye å klage over, etter mitt syn, når alternativet ville ha vært en jordklump. Når dere kvinner er skapt av mannens ribbein, kan det i alle fall tolkes som en videreforedling av et i utgangspunktet skrøpelig produkt! Når Johannesevangeliet tar opp tråden fra Moseboken – fra skapelsen- er det ikke tilfeldig: Her blåses det liv inn i den nye Adam – og den nye Eva. Den nye skapning i Kristus. Jesu død og oppstandelse gjenoppretter det ufullkomne skaperverket, gjør oss til nye skapninger. Og Johannes uttrykker dette ved at Jesus blåser Hellig Ånd på disiplene og ber dem ta i mot den. Pinsen er Den Hellige Ånds høytid og dåpens høytid. For det er i dåpen vi uttrykker at vi som ufullkomne mennesker – får del i det nye livet i Kristus. Det livet som aldri slutter – selv når vårt jordeliv ender. Dåpens lys forblir når livet slukner. Hva skal skolebarna tegne, hvis de skulle tegne et bilde av pinsen? ( Det er jo mye lettere å tegne Jul – og Påske ) 1: Tegn en kirke. Pinsen er kirkens fødselsdag – kirkens bursdag – gratulerer med 2014-årsdagen forresten! 2: Tegn en due! Duen som tegnet eller symbolet på den usynlige Hellige Ånd. 3: Tegn et barn som blir døpt. Da kobles både kirke, Hellig ånd, livspust, fred og glede : For oss «videregående»: Gå ut i naturen en dag det blåser – og film et tre som vaier i vinden. Da filmer vi egentlig noe usynlig – som samtidig resulterer i noe synlig. Vi filmer den usynlige vin- Menighetskontoret Oppistua, 2860 Hov Tlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71 Kontortid: Man.-fre. kl 10–14. Organist/korleder (deltidsstilling): Gerd Myklebust Wang, tlf: 61 12 66 76. Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: 61 12 66 62. E-post: [email protected] Kirketjener i Hov og Enger: Steinar Hagen, tlf: 922 57 734. Sogneprest Øystein Wang, tlf: 61 12 66 73. E-post: [email protected] Kirketjener i Skute: Ole Andreas Bredviken, tlf: 922 57 008. Fellesrådet: Kari Marie Hammerstad, leder 2860 Hov, tlf: 61 12 24 68. Fluberg menighetsråd Elsa Karin Brenden, leder. Søndre Land menighetsråd Mikal Myrland, leder. Skute menighetsråd Ann Jorunn Odden, leder. Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf: 61 12 66 74. E-post: [email protected]. no Kontortid: Hver dag 10.00–14.00 Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf: 61 12 66 70 E-post: arnhild.hagenborg@ sondre-land.kommune.no Organist Gudbrand Tandberg, tlf: 61 12 66 75. E-post: [email protected]. Mobil 980 13 117 2 Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda: Øistein Sveum, tlf: 920 28 711. Foto: Lene Ryghaug Noteng den som vi får øye på – bare indirekte – gjennom det som den utfører ved sin kraft. Kom ikke å si at det er vanskelig å tro på vinden selv om den er usynlig.! Den hellige Ånd er Guds usynlige ånd i blant oss. Vi ser den ikke, men vi ser dens resultater, der det skapes glede, fred, kjærlighet, godhet, rettferdighet. Det som også kalles «åndens frukter.» Den livgivende Gud er det som puster på oss – han gir oss ny kraft i pinsen. Empowerment, kan vi også kalle det. Så er det som om Guds pust også blåser på våre vonde og smertefulle steder. Han blåser på oss og trøster oss. For pinsen er først og fremst trøstens høytid – Der Gud trøster oss -som en mor eller far som bøyer seg ned til oss som blåser på og gir trøst. – som tilgir oss og gir oss et trygt nærvær, Det er kanskje det beste pinsebildet! Øystein Wang Priser for utleie av Hovland: inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500, For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300, For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,Kontakt Bjørg Solum, tlf: 61 12 23 74. Menighetsbladet er trykket hos Merkur Trykkeri, Oslo Redaksjonskomité: Harald Fremstad Runa Bjone Øyvind Sporild Solveig Sørbøen Gitte Bergstuen Øystein Wang Thor Johannes Wang (layout) Stoff til neste nummer må være levert innen 5. september Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2014 Forsidebilde: Pilegrimsvandring Marianne Konow Linda Grelland ansatt som ny trosopplærer I sitt møte tirsdag 10. juni vedtok Søndre Land Fellesråd å tilby en prosjektstilling i 40 prosent som trosopplærer i Søndre land til Linda Chalin Grelland. Stillingen er et to-årig engasjement i forbindelse med implementeringen av planen. Linda er født i flyttet til Søndre Land for tre år siden og kjøpte hus i Fall, sammen med Tom André Gudbrandsen, som kommer fra Gjøvik. Linda har vært hjemmeværende med datteren Tomine det siste året. Men mange kjenner henne som en populær musikklærer på Fryal, der hun arbeidet et års tid, før datteren Tomine ble født. Hun har også vært med som leder og dirigent i Søndre Land barnegospel det siste året. Sammen med Tom André driver hun også med babysvømming på Grimebakken og på Steffensrud i Vestre Toten. Sammen har de også et ønske om å utvikle menighetshuset Hovland til et aktivt sted, og de er i dialog med menighetsrådet om dette. Linda har en allsidig og bred kirkelig bakgrunn, og hun har mye erfaring fra arbeid med barn og unge gjennom mange år. Menighetene i Søndre Land tror Lina er rett kvinne på rett sted, og ønsker henne hjertelig velkommen til arbeidsfellesskapet i kirken i Søndre Land. «Jeg gleder meg veldig til å gå i gang med trosopplæringsarbeidet i de tre menighetene i Søndre Land», sier hun til menighetsbladet. «Jeg ser det som en spennende utfordring å få være med på å bygge opp dette arbeidet her, og jeg tror jeg har erfaringer og kompetanse som gjør meg i stand til å gå inn i denne oppgaven». Linda er en aktiv og engasjert person. I forbindelse med bygdefestivalen «Tid for tømmer», var hun med på å lede baby-sang i Hov sentrum. Et tiltak som ser ut til å bli bli et samarbeid mellom Frivilligsentralen, Helsestasjonen og kirken i Søndre Land. Vi ønsker Linda lykke til med arbeidet. Hun starter i stillingen rundt 15. august. Øystein Wang Lokal trosopplæringsplan Menighetene i Søndre Land vedtok en lokal trosopplæringsplan i 2011. Det var undervisningsutvalget som utformet forslag til plan, og de tre menighetsrådene vedtok planen. Fellesrådet og menighetsrådene ser det naturlig å gå igjennom planen på nytt for å foreta nødvendige justeringer og endringer. Den nye trosopplæreren vil ha en aktiv rolle i denne prosessen, sammen med trosopplæringsutvalget. (som har endret navn fra undervisningsutvalget.) Her er innledningen til planen, slik den foreligger i dag: Hovedmål for trosopplæringen Å gi barn og unge i Søndre Land – i alderen 0–18 år – mulighet til å oppleve menigheten og kirkene som et sted der de får næring til troslivet, tilhørighet, identitet - gjennom undervisning og deltagelse. Grunnlag og særpreg Våre fem kirker i Søndre Land er særpregede og forskjellige med historisk sus og stor symbolrikdom. De gir et naturlig utgangspunkt for å lære om Bibelens fortellinger og kristen tro. Trosuttrykkenes farger og former kan hjelpe de unge til å utvikle kunnskap, erkjennelse, fantasi og følelser. Vi ønsker også å gi de unge selv mulighet til å være skapende og kreative. Deltakelse i ritualer og små liturgier skaper trygghet, kristen identitet og tilhørighet. Sang og musikk blir en sentral formidlingsform. Her har vi en viktig kilde i vår lokale salme- og musikktradisjon, og vi vil legge vekt på øvelser, framføringer og konserter. Organisering, rammer og ansvar Menighetsrådene og de kirkelig ansatte har ansvar for gjennomføring av trosopplæringsplanen. Planen forutsetter Sommer 2014 | en ansatt trosopplærer i min. 50 % som leder arbeidet med å gjennomføre planen. Trosopplæringsutvalget, med representanter fra de tre menighetsrådene, følger opp arbeidet på vegne av menighetsrådene. Det frivillige kirkelige arbeidet med barnegospel og Ten Sing er å forstå som en integrert del av trosopplæringen, og ledere og medarbeidere er ressurser når det gjelder å gjennomføre planen. Administrasjonen på menighetskontoret er ansvarlig for bestilling og utsendelse av det materiell som skal benyttes. Prester og diakon er aktiver ressurser i planlegging av undervisningsopplegg og i deltagelse i undervisningen og i aktivitetene som planen legger opp til. Fellesrådet legger de økonomiske rammene, i samarbeid med menighetsrådene. Menighetsbladet for Søndre Land 3 HOV DEKKSERVICE I januar i år tok Martin Stavem og Johan Baardseth Narum over Hov Dekkservice, i Lausgardsveien i nærheten av Stadion i Hov og ble eiere og drivere av tomannsbedriften. Det var Harald Tåje og Svein Harald Ringstad som startet bedriften i 1999 og som har bygget den opp til en virksomhet med bra lønnsomhet.. Men de håpet nå at yngre krefter kunne ta over, og da Martin og Johan meldte sin interesse, ble det salg. Hvordan har det gått de første månedene? Jeg spør de to unge guttene etter å ha kjørt bilen inn i verkstedet. Nå er den heist opp mot taket og Johan er i ferd med å fjerne mutterne med en trykkluft-pistol. Jeg er som vanlig seint ute med å få skiftet til sommerdekk. Det gjelder uansett å få gjort det før høstmørket faller på… «Vi merket nok at det var litt stille her den første tiden over nyttår, men fra påsketider har det vært mye å gjøre», forteller Johan. Martin er i gang med å sette på de nye dekkene og avbalansere dem. Det virker som de samarbeider godt om oppgavene. 4 Begge er utdannet bilmekanikere og har jobbet ved andre verksteder fram til nå. De har tenkt å fortsette driften omtrent slik den er i dag, og det betyr at de skal tilby alle ulike tjenester som har med dekk å gjøre. De skal også videreføre service og salg av lette maskiner, slik som gressklippere, motorsager og snøfresere. Bedriften er ikke et autorisert verksted foreløpig, men siden vi begge er utdannet mekanikere, jobber vi med tanken på å få til dette til etter hvert, forteller de to unge eierne. De nye hjulene kommer på etter hvert, bilen vender tilbake til jordens overflate, og jeg blir med inn på kontoret for å gjøre opp. Dit kommer også en kunde som trenger hjelp til å få ordnet med starteren til motorgressklipperen. Guttene er raske til å hjelpe og får satt på ny trekksnor i en fart. Det virker som de tar nye utfordringer på strak arm. Det korte «hjulskift-intervjuet» er over, nesten før det er begynt. Nye kunder venter, men de tar seg tid til å blir med utenfor til et avsluttende bilde. Jeg er imponert Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2014 over det ungdommelige pågangsmotet mens jeg nyter den stillheten som plutselig er i til stede bilen og som bare en piggdekk-kjørende sjåfør vet å sette pris på. Endelig er den piggfrie sommeren kommet! – og jeg ønsker Johan og Martin alt godt og lykke til med bedriften! Øystein Wang Drømmekveld med Lewi, Fryal skolekor og Barnegospel Lewi Bergrud, Fryal skolekor og Søndre land Barnegospel i kombinasjon med et fantastisk sommervær var suksessfaktoren i Hov kirke søndag 1. juni. Et entusiastisk publikum satte stor pris på Lewis personlige og fine formidling, så vel overfor de medvirkende barna, som overfor publikum. Det ble skapt en lun og god stemning, med korenes egne avdelinger, og med Prøysenprogrammet som de hadde samarbeidet om. Da Lewi ble med som solist, falt brikkene på plass – og barna formidlet på en fullkommen måte. Lewis soloavdeling, sammen Sommer 2014 | med den dyktige pianisten Ronny Ødegaard, nådde også fram til det lyttende publikummet, Lewi Bergrud er blitt en erfaren og profesjonell musiker som når fram, med sitt håpspregede og troverdig budskap som Hov kirke tok vel i mot. Foreldre i barnegospel hadde bakt kaker og det ble en sjelden magisk stemning under serveringen ute på kirkebakken. Takket være det fantastiske sommerværet – og den fine opplevelsen vi hadde delt, ble det «an evening to be remembered» Menighetsbladet for Søndre Land Øystein Wang 5 Kari «tar til takke» med kjevle og hembakst Da Kari Snipstad takket av som avdelingsleder etter 23 år i omsorgstjenesten på Hovli, «tok hun ikke til takke» med pensjonisttilværelsen i godstolen. Med ungdommelig pågangsmot er hun nå i ferd med å kombinere en kjær hobby med næringsvirksomhet i garasjen – som er ombygd til formålet «hembakst». Vi hadde hørt «nyss om» dette, og jeg fikk i oppdrag å ta turen opp Skrukli vegen for å besøke Kari på det idylliske stedet som hun kjøpte for 25 år siden og som hun døpte for «Kosligheten». Bare navnet i seg sjøl pirret nysgjerrigheten min. Det var en av disse gode dagene tidlig i juni; nydelig sol og med villblomster i vegkanten; en velsignet stillhet, bare ispedd humlesus og kvitrende småfugl. Det er nesten så en kvier seg for å starte bilen; skulle heller tatt sekken og gått. Men likevel, turen opp lia blir med bil. Godt oppe i Skruklivegen oppdager jeg treskiltet, påmalt Kosligheten og med pil som viser veg nordover i solhellinga. Gjennom den nesten blendende kontrasten mellom lys og skygge som lauvskogen gir – ser jeg etter hvert mørke tømmervegger og nyslått grasvoll. En syrinbusk i full blomstring sender sin berusende parfyme inn gjennom vinduet i det jeg kjører inn på det idylliske tunet med panoramautsikt over Randsfjorden. Ingen tvil, dette må være «Koseligheten». –Velkommem inn, jeg har ferdig kaffe!, hører jeg inne fra kjøkkenet. Kari er på tur ut med hembakst, flatbrød med spekepølse og påsmurte lefser. Men, kanskje du har lyst til å sjå deg om litt før vi drekk kaffe?, sier Kari og tar meg med på en omvisning i de koselige rommene med tømmervegger og «sjel». – Du må sjå på dette fatet! Inne i gangen henger et håndmalt trefat som er en gave og hilsen fra kollegar på Hovli da hun pensjonerte seg. Motivet er ei bakstdame med sleiv og kjevle. (Jeg begynner å ane hvilken viktig hobby Kari har). Jeg merker meg hvor gjennomtenkt alt er – med å beholde den gamle stilen mellom den gamle delen av huset og tilbygget fra 1994. Hele huset og tunet er bevart med sitt opprinnelige, koselige 6 preg – uten synlige, moderne «inngrep». Ute på vestveggen er det en lun veranda med et frodig asketre like inntil. Her må det være fint å nyte utsikten mot fjorden og Synfjellet i nord, mener jeg. Ja, Kari er glad for den – og hun kan ikke få fullrost Grobøl på Nordre Halmrast for hans raushet og velvilje til å rydde et stykke av skogen nedenfor Karis eiendom. Et eksempel på god sambygding og nabo, mener Kari. Vi går ut og setter oss i sørveggen der det står en koselig rødmalt krakk og bord. «Hembaksten» og kaffen smaker kjempegodt, praten er i gang – mens humla «summer» i villblomma rundt veggene. Jeg forstår raskt at kunsten med å lage hembaka flatbrød og lefse er noe Kari kan – og ikke minst interesserer seg for. Jeg sitter og tenker på - hvor har hun bakeriet? Jeg glemmer nesten ærendet mitt; jeg er jo litt nysgjerrig på Karis nye «virksomhet», men også på hennes 43 år i omsorgsfaget, de siste 23 årene som avdelingsleder ved sykeavdelingen på Hovli. Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2014 Vi starter med å prate litt om starten, nemlig sykepleierutdannelsen som hun tok på Elverum – der hun også jobbet ved sykepleierskolen. Hun tok så tilleggsutdanning i pedagogikk og hovedfag i sosialpedagogikk. Hun jobbet også på Lillehammer (sykepl. skolen) og videre i Oslo på sykehusene Aker og Lovisenberg før hun i 1991 – og etter mange år i «utlendighet» lengtet tilbake Land og Randsfjorden. Hun fikk da jobb som avdelingsleder på Hovli, og bare avbrutt av ett år hvor hun deltok i et prosjekt ved stråleenheten på Gjøvik, så ble det 23 år som leder fram til hun nå pensjonerte seg. Men savner du ikke jobben din og kollegaene på Hovli? Jo, Kari savner mye ved jobben, og ikke minst gode kollegaer. Men hun savner nødvendigvis ikke alt som følger jobben – slik som langtidsplaner, budsjett og alle rapporteringer. Hva har vært viktige saker for deg i jobben – og som leder?, Kari forteller at hun har vært opptatt av «verdibasert ledelse», forpliktelsen til å ta vare på grunnleggende verdier. Hun har ønsket å være en rollemodell – samt være en tydelig leder, og at personalet hele tiden er opptatt av å være tilgjengelige og tilstede for pårørende og pasienter. Respekten for pasientene er viktig. Kari mener også at interessen for det mellom-menneskelige er vesentlig, nemlig å få fram det beste i andre, gjøre andre gode. – i garasjen Kari har også hatt fokus på det som kalles etisk refleksjon, nemlig det å være bevisst på de valgene en gjør; kunne stoppe opp og tenke på hva jeg gjorde bra i en (jobb-)situasjon, og hva jeg kunne vært bedre på. – Et godt arbeidsmiljø er viktig for å kunne trives og utvikle seg i jobben. En god leder jobber gjennom andre, og gjennom god ledelse, gode medarbeidere og kunnskap vil man over tid kunne bygge opp et godt omdømme, sier Kari. Inntil hun nå pensjonerte seg har hun hatt personalansvaret for 25 årsverk fordelt på 50 ansatte (heltid/deltid) i tillegg til økonomi- og fagansvar for sykeavdelingen ved Hovli. Men pensjonerte hun seg egentlig? Ville det ikke nå vært fristende å bare sette seg i godstolen og nyte utsikten? Nei, Kari hadde en drøm om å kunne videreutvikle en hobby hun lenge hadde vært lidenskapelig opptatt av, nemlig å bake. Som den yngste i en søskenflokk på seks på garden Gullerud i Halmrast, hadde hun lært å bake av sin mor og sin søster Aud. Men fram til nå har dette med bakst bare vært en kjær hobby for Kari som avkobling til en ansvarsfull stilling på Hovli. Som pensjonist kunne hun nå realisere drømmen om eget bakeri – der hun kunne videreutvikle sin hobby, men samtidig bestemme sitt eget tempo. Hun bestemte seg for å starte hjemmebakeri. – Bli med så skal jeg vise deg, smiler Kari og går foran meg opp mot garasjen oppe ved skogkanten. – Her er det, sier hun og åpner garasjeporten i den fine laftegarasjen. – Ser du skiltet på veggen? Jeg går nærmere; Takke meg til hembaka! Joda, det er firmanavnet mitt, sier hun litt fornøyd. Inne i bakstrommet er det rent og ryddig med fliser på golvet, takker og alt utstyr som hører til for å bake flatbrød og lefser. For lettere å holde rent er tømmerveggene kledd med pleksiglass, og på endeveggen er det montert en elegant avtrekksvifte. Under benken står store oppbevaringskasser for mjøl og ferdigpakkede flatbrød-poser, klare for salg og stemplet med holdbarhetsdato. Det lukter godt. Kari forteller at de forandringene som er gjort i garasjen er etter Mattilsynets anbefalinger. Hun har ingen planer om å drive stort, men hun liker tanken på å kunne ha en egen «virksomhet» som hun kan gå til når det passer henne. Og hun håper sjølsagt at folk vil like hjemmebaksten som kan bestilles direkte hos henne. Tida går fort i godt lag, og Kari har antydet at hun snart må gå og slå på pc’n. Hun har avtalt et tidspunkt for en prat «på Skype» med søstra si Marit som bor i Canada. Sammen planlegger de nemlig tur med Hurtigruta i sommer. Jeg takker for god servering – og for et fint og spennende møte med den ungdommelige og aktive pensjonisten. Og apropos takk: Kari forteller at ordet å takke er viktig for henne, og derfor er uttrykket takke meg til ikke tilfeldig valgt. Sommer 2014 | Jeg snur bilen mot bygda – og kjenner fortsatt den gode smaken av det sprøe flatbrødet. Det anbefales! Ja, takke meg tæl hembaka! (- sjøl om det går ut over den sølvgrå Subaru’n, som har måttet ta til takke med en tilværelse utendørs – i påvente av en planlagt carport ved garasjen). Turen opp til Kosligheten ble absolutt en «opptur», og vi ønsker Kari lykke til videre! Tekst og foto: Øyvind Sporild Menighetsbladet for Søndre Land 7 Et kunstverk blir til Det er det anerkjente arkitektkontoret «Rintala Eggertson Architects» fikk i oppdrag å lage en vedskulptur i Fall. Tone Myskja og Jon Balke ved Madstun AS er de som inviterte kunstnerne til å lage en ved-skulptur. «Oppgaven bestod i å ta utgangspunkt i Søndre Lands tradisjoner med ved og trevirke og skape en visuell tredimensjonal skulptur og konstruksjon på jordet nedenfor Øvre Fall gård. Stedet er valgt på grunn av at det her er mest tilgjengelig for gående og bilende publikummere, samt at jordet, fjorden og himmelen over, skaper en storslagen ramme om verket. Verket skal stå gjennom sommeren og tas ned 1. September. Vi takker Pål Odnes for generøs holdning til hele prosjektet, og for å ha stilt en del av jordet til disposisjon, samt Sølve AS for bidrag med ved» Dette står å lese på plakaten som er satt opp ved kunstverket. Der orienteres det også om at prosjektet er finansiert av Oppland fylkeskommune, 8 Sami Rintala f. 1969 er en er finsk arkitekt og kunstner som har en lang merit-liste etter å ha fullført studier i Helsinki, Finland i 1999. Han har produsert en rekke anerkjente arkitektoniske installasjoner i forskjellige deler av verden. Dagur Eggertsson f. 1965 kommer fra Island og er utdannet ved arkitekthøyskolen i Oslo og ved Helsinki University of Technology, der han startet med å eksperimentere med full-skala arkitektoniske objekter. Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2014 Den kulturelle skolesekken/kriblemidler hvor en klasse fra Søndre Land ungdomsskole deltar i utformingen og byggingen av skulpturen. Så ble vedskulpturen også en synlig markør inn mot bygdefestivalen «Tid for tømmer». Kunstverket sto også i sentrum ved åpningen av festivalen fredag den 13. juni. Arkitektene Sami Rintala og Dagur Eggertsson har begge arbeidet mye med forskjellige treskulpturer, men det er første gang de lager en skulptur av ved, forteller de. Hva er tanken med skulpturen?, spurte vi. «Vi tenker oss at vi vil understreke den viktige funksjonen veden har ved helt konkret å «opphøye» den, eller «løfte den opp», om du vil. Det tok en ukes tid å bygge skulpturen i Fall, og kunstnerne gav uttrykk for at de likte stedet og prosjektet de fikk jobbe med. Spennende var det også å samarbeide med elevene fra Ungdomsskolen, understreket de. Den sterke vinden i slutten av mai førte til at flere av «ved-tårnene» falt ned. Nå kan en spørre seg om dette også var noe av kunstnernes intensjon: Var fallet medregnet? Ved innkjøringen, rett ved skulpturen står jo skiltet der du svart på gult kan lese «Fall». Og det var jo det som også skjedde. Så kan en jo også undre seg om det er noe symbolsk ved at antallet «ved-tårn som står igjen er «tre». Når det gjelder navnet på kunstverket, hadde ikke arkitektene/kunstnerne helt bestemt seg… Noen foreslo «Fallos», og forslaget ble godt mottatt av kunstnerne. «Det er i alle fall tenkt som et kunstverk som står midt i det grønne, midt ute på et næringsrikt jorde, og det handler om fruktbarhet», svarte Dagur Eggertsson. Øystein Wang Musiker Kjell Samkopf og kunstneren Caroline Ho-Bich-Tuyen Dang ble interessert i kunstverket og kom bortom for å ta det i nærmere øyesyn. De har nylig flyttet til Fall og de er involvert i et annet kunstprosjekt denne sommeren. Sommer 2014 | Menighetsbladet for Søndre Land 9 Min salme Marit Jorunn Amlien utfordret meg i forrige nr av menighetsbladet til å fortelle hva som er min favorittsalme. Litt vanskelig å velge èn, da det er så mye å velge mellom både av gamle og nyere salmer. Ved forskjellige anledninger i familien, som dåp, konfirmasjon, bryllup og ved livets slutt, finner vi kjente og kjære salmer som gir gode opplevelser både musikalsk og i tekstene. I konfirmasjonstiden lærte/pugget vi masse salmer, vers på vers! Tekstene var ikke bestandig enkle og lette å forstå for en konfirmant. Siden det er 200 års jubilèum for grunnloven i år og vi nettopp har feiret en flott 17. mai, har jeg som min salme valgt «Gud signe vårt dyre fedreland» av Elias Blix. Salmen omtales ofte som Norges nasjonalsalme. Elias Blix, f. i 1836 i Gildeskål I Nordland, var fiskersønnen som ble teolog, salmedikter, forsker, vitenskapsmann og regjeringsmedlem. Han døde i 1902. Salmen passer så godt her jeg sitter i varm vårsol, ser på åkeren som gror og lytter til fuglesang. Vi er så utrolig heldige vi som bor i Norge, dette flotte landet vårt hvor vi har demokrati, lever i fred, har ytringsfrihet og trosfrihet. Rundt om i verden – vi får det daglig inn gjennom TV og aviser – er det krig, sult, nød, vold og terror. Vi derimot - lever godt, vi er frie til å tenkte, tro og mene, og vi kan heise flagget vårt, symbolet på at vi er frie. Denne friheten må vi takke for hver eneste dag, og da er er det så fint å kunne si: Gud signe vårt dyre fedreland. Friluftsgudstjeneste på Kula søndag 17. august kl 12. Nok en gang inviterer Søndre Land Jeger og fiskerforening, i samarbeid med Skute menighetsråd til Fiskegudstjeneste på Kula v/ Lomsjøen. Dette tradisjonelle friluftsarrangementet er kommet for å bli,. Det er en unik sammensatt helhetsopplevelse av ulike ingredienser som ikke kan beskrives, bare erfares. Hvor ellers i verden kan du sette deg utendørs en søndags morgen og lytte til vakkert pianospill, synge salmer, se en prest som står ved et gammelt kateter og 10 prediker, spise Peggys fiskesuppe, kjenne lukten av røkt ørret og så etter hvert få spise den, med flatbrød og andre gode ting, drikke kaffe av en stor bålsotet kaffekjele med nydelig menighetsrådskringle til, oppleve naturen og ha samtaler med kjente og ukjente. Det er bare ett sted i verden som gir denne totalopplevelsen: Kula ved Lomsjøen i Søndre Land, Norge en søndag på sensommeren. Har du ikke vært der sier du? Kom i år: søndag 17. august kl 12! Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2014 Gud signe vårt dyre fedreland Gud signe vårt dyre fedreland, og lat det som hagen bløma. Lat lysa din fred frå fjell til strand og vetter for vårsol røma. Lat folket som brøder saman bu, som kristne det kan seg søma. Vil Gud ikkje vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja. Vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja. So vakta oss Gud så me kan bu i heimen med fred og hyggja. No er det i Noreg atter dag med vårsol og song i skogen. Om sædet enn gror på ymist lag, det brydder då etter plogen. Så signe då Gud det gode såd til groren ein gong er mogen. Jeg utfordrer Merethe Gulbrandsen Struksnæs på Vestsida til å fortelle om sin favorittsalme i neste nr. av menighetsbladet. Liv Viik Wasenden Har du fyr? Dette spørsmålet har vi vel alle opplevd å få en eller flere ganger… Ola Bremnes skrev for en del år siden en sang med nettopp denne tittelen, «Har du fyr». Nå for tiden høres den ofte på radion i en nyinnspilling av den nordnorske visepopgruppa Hekla Stålstrenga. Teksten handler om noe helt annet enn det tittelen først gir assosiasjoner til. Enkelt fortalt handler teksten om fyrtårn, som helt siden oldtiden har vært en nødvendighet for at seilerne ute på havet skulle ha noe å navigere etter. Historien forteller at de første fyrene som var i bruk var bålfyr, og man har kjennskap til at dette har eksistert helt fra år 800 f.kr. Først i 1655 ble det første fyrlyset tent i Norge, og gjennom tiden har det vært arbeidet med å forenkle og automatisere driften av fyrlysene. Men sangteksten til Ola Bremnes sier også noe mer. Den forteller oss viktigheten av at vi alle har fyrtårn i våre liv. Noe å navigere etter. En ledetråd å følge. Et kompass som viser veg. For mange er det viktig å ha en tro. Dette kan være deres fyr. Deres ledetråd gjennom livet. Kartet man følger for å finne vei. Uavhengig av religion, vi har alle grunnleggende verdier og holdninger som er med på å forme oss på vår vei gjennom livet. Dette er også med på å bidra til hvordan vi møter utfordringer vi står overfor og hvordan vi kommer oss gjennom dem. «Har du fyr» er en svært personlig sangtekst. Det hører med til historien at den ble til mens tekstforfatteren lå alvorlig syk på et sykehus i USA. I noen sammenhenger er det vi mennesker som er fyrtårn. Som foreldre, som venner, som ektefeller, som søsken, og i yrkeslivet. Som lærere, som sykepleiere, som leger, som kollegaer eller som ledere av en bedrift. Vi er fyret det skal navigeres etter. Fyrets utforming, størrelse og plassering er med på å bestemme hvor synlig det er, og hvor langt det lyser. I kjent farvann kan fyrets betydning oppleves som unødvendig. Samtidig representerer det trygghet. Vi vet at det er der, men kanskje er vi ikke avhengige av det for å finne fram. Så fort man beveger seg i ukjent farvann, vil fyrets plassering være avgjørende, og gi oss en påminnelse om viktigheten av å ha noe å navigere etter for å finne frem. Kanskje er det nettopp det vi skal ta med oss gjennom då lytte til denne sangen. Viktigheten av å være fyrtårn for hverandre. Guro Nørstebøen Blikset Ytterst i verden Ytterst i vest Kan hende du seile di skute Kan hende du seile tilfeldig som gjest Kan hende du går der i rute Uansett treng du et punkt som e fast Der du frakte din skjøre last Det e nok at det står der å brenn En trofast gammel venn Har du fyr? Har du lykter langs din vei? Har du fyr? Et signal om riktig lei. Ei lampe som gløder i mørket Og loser deg ut og frem. Som tar deg bort og hjemmefra Men også tar deg hjem. Vår Herre han sa det da jorda vart te «La det bli lys,» Og det ble det. Så satte han sol og måne og stjerner Opp sånn at vi kunne se det. Men de som har glemt det i skapningens gry Og alle de som er dømt til å fly På havet i vær og vind Når skodde og mørket sett inn. Har du fyr? Har du lykter langs din vei? Har du fyr? Et signal om riktig lei. Ei lampe som gløder i mørket Og loser deg ut og frem. Som tar deg bort og hjemmefra Men også tar deg hjem. Ola Bremnes Sommer 2014 | Menighetsbladet for Søndre Land 11 Kirkevergen informerer Restaurering- og vedlikeholdsarbeid i kirker og på kirkegårder 2013 Fellesrådet som eiendomsforvalter av kirker og kirkegårder har et forvaltningsansvar på vegne av soknene. Bygningsmassen er spesiell og forholdsvis stor, med arbeidskrevende utearealer som den enkelte kirkegård er. Forvaltning av kirker og kirkegårder har i Norge alltid vært et lokalt ansvar knyttet til soknet. Dette prinsippet er videreført i dagens kirkelovgivning ved at fellesrådet er tillagt forvatningsansvaret på vegne av soknene, mens kommunen har et økonomisk ansvar. Kirker: Det er også i 2013 blitt utført store vedlikeholds- og utbedringsarbeider på de enkelte kirkene: ▶ ▶Automatisk ringeanlegg og nødvendig El.innstallasjoner i Hov kirke. ▶ ▶Nytt toalett for bevegelseshemmede i Hovkirke/universiell toalettløsning. (Et samarbeidsprosjekt mellom S. Land Menighetsråd og S. Land Kirkelige Fellesråd). ▶ ▶Kontroll/service og vedlikehold av automatisk brannvarslingssystem til brannalarmsentralen på Gjøvik, for Hov og Fluberg kirker. ▶ ▶Kontroll og vedlikehold av håndslukkere og slanger i kirken. ▶ ▶Reparasjon av lamper og feilsøk – lys i el.anlegg Hov kirke. ▶ ▶Reparasjon/vedlikehold utvendig vegg Fluberg kirke (hjørnekasser) og tetting av lakkasje ved vindu. ▶ ▶Stemming, reparasjon og service på kirkeorglene i Enger, Skute og Landåsbygda kirker. ▶ ▶Installasjon av ny varmtvannsbereder, varmepanel i gangen, prestesakristi, våpenhuset under orgelgalleriet i Hov kirke. ▶ ▶Reparasjon av varmluftvifta i Hov kirke. ▶ ▶Malt utvendig trapper og satt på skli lister på trapp v/ hovedinngangen Fluberg kirke.(samarbeid m/Fluberg menighetsråd). ▶ ▶Installasjon av innvendige persienner i Landåsbygda kirke. Kirkegårder: Hov kirkegård: Hovedservice på kirkegårdstraktor. Innkjøp av ny gressklipper (håndklipper). Div. reparasjonsarbeid på utstyr som sitteklipper, snøfreser/håndklipper. Reparasjon av ute vannkran. Innkjøp av div. håndredskap, pressenning og vintermatter. Enger kirkegård: Nytt servicebygg Enger kirkegård er oppført. Vanntilførsel ved borrevann til servicebygg og vanntilførsel til kirkegården. Nye kuletappekraner/vannkraner utvendig bruk v/Enger servicebygg/ vegg Enger kirke. Gammelt uthus sanert. Innkjøp av div. småutstyr, presenning, vintermatter m.m. Fluberg kirkegård: Ny gressklipper (håndklipper). Innkjøp av div. håndredskap, pressenning og vintermatter. Landåsbygda kirkegård: Lagt opp utv. heller ved inngangstrappa v/hovedinngangen. Div. reparasjonsarbeid – del av gjerde på kirkegården. Innkjøp av div. håndredskap, pressenning og vintermatter. Skute kirkegård: Div. reparasjon av gressklippere og øvrig utstyr. Innkjøp av div. håndredskap, pressenning og vintermatter. Som det vises til ovenfor er det blitt investert i en del nytt utstyr til de enkelte kirkegårdene. Noe som etter flere års bruk viser seg å være nødvendig for å kunne ivareta de daglige gjøremål og driften på kirkegårdene/ kirkene. Det vises til at det i forrige år ble tilrettelagt et konkret gravfelt på Hov kirkegård for å imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov for tilrettelagte graver. Det har ikke blitt foretatt utvidelser av kirkegårdene i 2013. Arbeidet med å holde kirkegårdene jevnt pene og godt vedlikeholdt pågår kontinuerlig. Vi har innleid sommervikarer til å være med å holde sommervedlikeholdet på kirkegårdene oppe. Det er med glede vi også i år kan se tilbake på det som er blitt utført i året som har gått. Med de økonomiske rammer og midler Søndre Land kirkelige fellesråd har til disposisjon i tillegg til å ivareta den daglige driften av kirkelig sektor. Det enkelte menighetsråd har også bidratt økonomisk i enkelte prosjekter og dugnader. Takk for godt samarbeid i året som har gått, med ønske om en riktig god sommer til dere alle! Kirkevergen 12 Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2014 Mot 100-årsjubileum i Skute kirke Neste år fyller Skute kirke 100 år. Det skal behørig feires! Det blir festgudstjeneste, konsert, loppemarked, utstillingen «dåpstradisjoner på Vestsida» og bok. I jubileumsåret ønsker vi å fokusere på dåp. Det hadde vært stor stas om vi kunne ha dåp på festgudstjenesten den 14.juni 2015! Så folkens, ikke ligg med ryggene mot hverandre i sommer! Sjuhundreogførtisju er døpt i Skute kirke. Det er nærliggende å tenke på Skute kirke som en dåpskirke. Motivet på altertavla er Jesus og barna og i våpenhuset henger dåpskjolen til den aller første som ble døpt i kirken. Det var Bjarne Gabriel Gabrielsen, broren til Arvid Gabrielsen som jobbet som kirketjener i Skute en periode. Faren deres var håndverker og deltok i byggingen av kirken. I løpet av kirkens historie har sjuhundreogførtisju blitt døpt i kirka. Håkon Johansen som bor på Vestsida har gått gjennom kirkebøkene og kartlagt dette. Han forteller at det var et krevende arbeid å tyde de forskjellige håndskrifter og ikke minst finne ut av dette med stedsnavn opp gjennom tidene. Hva skjer i dåpen? Jeg spurte konfirmantene om dette; «I dåpen gir en på en måte kristendommen til barnet.» «Jeg vet ikke hva som skjer i dåpen, men jeg tror det er noe positivt, det gir barnet en slags beskyttelse.» «Barnet må døpes for å bli medlem i kirka, hva som skjer i dåpen er det ingen som helt kan forstå.» Jeg synes disse svarene er veldig gode, og bedre enn mange av de andre teologiske forklaringer jeg har lest. Det er en stor hendelse at et nytt menneske ankommer jorda. Aller mest merkes dette i barnets nære krets, livet blir forandret. Noe djupt inne i menneskesjela berøres av det nye livet. En viktig og helt naturlig oppgave for kirka er da å være tilstede med sine ritualer og gi rom for takk, glede, bekymringer og bønn om hjelp. Min tro er at ethvert menneske kommer fra Gud, og en helt naturlig reaksjon på det er å komme til kirka med det nyfødte barnet. Jeg vet at det stadig er flere i samfunnet vårt som ikke tenker slik. En relevant og livskraftig kristendom «Jeg har meldt meg ut av kirken, og jeg lar ikke et medlemskap der være avgjørende for forholdet mellom meg og min skaper.» Mannen jeg snakket med meldte seg ut etter en episode hvor menneskeverdet ble krenket i en kirkelig sammenheng. Det var ikke vanskelig å forstå at han meldte seg ut. Kirka er ingen perfekt institusjon og har en historie som vi ikke bare kan være stolte av. Allikevel tror jeg at den har en livsviktig rolle i samfunnet vårt. På vektskåla veier det positive den bidrar med tyngre enn det negative. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har perioder hvor jeg har mine tvil. Når media stadig gir lyd og bilde til stemmene som fremmer en livsfjern og krenkende kristendom, da må jeg minne meg selv på at dette ikke er hele bildet. Jeg tror det er en liten del av det. kirka er full av mennesker som fremmer en relevant og livskraftig kristendom. Men, det er ikke godt stoff for media. Og det er en alvorlig utfordring at så få av kirkens medlemmer er aktive ved valg til menighetsråd og bispedømmeråd. Det gjør at resultatene fra avstemmingene på kirkemøte ikke alltid er representative for kirkens medlemmer. Gud er virksom. Søndag den 25. mai var det konfirmasjon i Skute kirke. Ellen Johanne Olsen, Thomas Nilsen Barlund, Even Gustav Struksnæs og Mari Engelien Flattum ble konfirmert. Alle fire er også døpt i Skute kirke. For anledningen var døpefonten i kirka pyntet, fire roser var plassert i dåpskanna som sto i døpefonten. I dåpen ble de medlemmer i kirka, men det handla om så mye mer enn et medlemskap. Med kjærlighet og omsorg ble de ble båret inn på helligstedet til salmesang og orgeltoner. Ved slike anledninger skjer det mye i og mellom mennesker og mellom Sommer 2014 | Foto: Guro Engelien Flattum mennesker og Gud. For menigheten er det tid og rom til å oppdage at Gud er virksom, for den lille er det tid og rom til å bli bekreftet som et Guds barn. Vi mennesker trenger slike anledninger. Vi er ikke bare kropp, vi er også ånd. Skute kirke bærer med seg mange flotte fortellinger. En av disse handler om dåpskanna, den er fra 1956 og ble gitt til kirken av kvinnene på Vestsida. De ga en krone hver til formålet. Dette er en fortelling som har blitt tatt vare på, og jeg sikker på at det finnes mange fortellinger som kunne ha vært delt. I denne omgang er vi først og fremst interessert i de som handler om dåp. For å lage utstillingen «dåpstradisjoner på Vestsida» trenger vi at dere kommer med fortellinger, dåpskjoler eller bilde av dåpskjoler ,bilder fra dåpsfeiring, gudstjenester o.l og gjentander eller bilder av gjenstander vi kan knytte til dåpsfeiring på Vestsida. Vi er interessert i alt og kan også komme til deg for å ta bilde og høre din fortelling! Send en mail til Gitte prest([email protected]) eller ta kontakt på telefon (917 36 352) Skute kirke er åpen fra kl.12-16: 1. juli, 1.august og 1. september. Kom og se den vakre 99 åringen vår! Menighetsbladet for Søndre Land Gitte Bergstuen 13 menighetsbladet – 1960-1963 Harald fremstad fortsetter å grave i menighetbladets «arkiver», det vil si: i tidligere utgivelser av bladet og i dette nummeret av «75-års jubilanten: Menighetsbladet for Søndre Land», gir han oss smakebiter på hva som stod i Menighetsbladet fra 1960-63. Bladets 75-års-jubileum vil bli markert i neste nummer av bladet. En sak som opptok mange i begynnelsen på 1960-tallet var forslaget fra kommuneinndelingskomiteen om fremtidig kommunestruktur i Norge. For våre områder var forslaget å «legge ned» Fluberg som egen kommune og dele den mellom Søndre og Nordre Land. Komiteens opprinnelige forslag slik vi leser det i februarnummeret av MB 1960 var at Tranlia, Odnes og Landåsen kretser skulle gå til Nordre Land, resten til Søndre Land. Det endelige fordelingsresultatet ble som vi vet noe annerledes. Menighetsrådene i berørte områder landet rundt skulle også gi uttalelser om kommunestruktur, og det ble avholdt menighetsmøter i kirkene i S.Land der det ble vedtatt uttalelser som via prostiet ble levert KUD. Organist Hjørdis Dyve blir intervjuet i februarnummeret om orgelet i Hov kirke. Orgelet har gjort sin tjeneste i snart 75 år, og instrumentet er nå i en svært dårlig forfatning. Hennes konklusjon er at Hov kirke trenger et nytt, større og mer tidsmessig orgel. Oppgaven å gi Hov et nytt orgel opptar og engasjerer mange i løpet av det kommende året. Pengeinnsamlinger og kommunalt 14 bidrag gjør at orgelbygger Berntsen kan levere instrumentet klart til bruk før jul 1961. Den høytidelige overrekkelse og innvielse av orgelet foregikk 17. desember 1961. 1960 var et olympisk år. Da som nå ble vinnere dyrket og rost i den tids medier, prestasjonene var fantastiske og overgikk det meste. I et innlegg i marsnummeret prøver M. N. å se dette fra et litt annet ståsted. Han fryder seg også over gullvinneres prestasjoner, men er samtidig opptatt av at vi i seiersrusen og - rosen lett glemmer alle de andre i vårt samfunn som gjennom et langt liv gjør en stor innsats på områder som betyr langt mer for langt flere mennesker. Der blir det ikke delt ut så mange gullmedaljer. Han spør: Står vi i fare for å ødelegge sansen for de rette dimensjoner ? Er dette et aktuelt spørsmål også i 2014 ? I MB for mai meldes det at organist Kari Michaelsen skal slutte og begynne som organist i Åmot i Østerdalen. Hun ble tilsatt i S. Land / Fluberg høsten 1956. I januar 1961 leser vi at arkitekt Per Nordan fra Oslo arbeider med tegninger til kapellet i Landåsbygda. Samtidig opplyser kapellkomiteen at det er nødvendig å fortsette pengeinnsamling for å løse den økonomiske delen av prosjektet. MB for april melder at vårens innsamling er i full gang, videre at det er levert beregninger over byggekostnader i samsvar med arkitektens tegninger. Det vil i følge disse koste ca. 75 000 kroner å få opp bygget. Inventar og utstyr for øvrig er ikke medregnet her. I oktobernummeret opplyses at planen er å Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2014 komme i gang med reisingen av bygget til våren. Vi leser også at det gamle orgelet i Hov kirke vil bli plassert i det nye kapellet etter overhaling og reparasjoner av instrumentet. Hov kammerkor feirer sitt 10-årsjubileum i 1961, og avholder konsert i den anledning. Marsnummeret 1961 minner om årskontingenten for MB. Den er nå på kr. 3,-. I august 1961 ble Bjørg Slaatto tilsatt som ny organist i Fluberg. Gudstjenesten søndag 18.mars 1962 i Hov kirke blir sendt i radio. MB oppfordrer Hov menighet å møte fram denne dagen, slik at lytterne kan få det beste inntrykk av menighetsaktiviteten, bl.a. ved en fyldig og god menighetssang under messen. En liten notis i MB for april 1963 forteller at kirkesøkningen i vårt prestegjeld ligger litt over gjennomsnittet for Østlandet, og at det er Skude kirke som har det beste kirkebesøk i vårt prestegjeld. I august 1963 melder MB at Marit Aurlien fra Fåberg er tilsatt som ny organist i Fluberg. Hun har de siste fem årene vært organist i Tinn i Telemark. Siste MB i 1963 har med en fyldig årsmelding fra S. Land menighetsråd. Her skriver formann Trygve Kleppen bl.a. at kjøpet av Hovland menighetshus nå er vel i havn. Fortsatt mangler det en del penger til oppussing og restaurering, men gaver til dette arbeidet tar menighetsrådet gjerne i mot. Harald Fremstad Elins siste badevakt «Etter 22 år som badevakt her, takker jeg for meg. Siste dagen min er nå i dag. God sommer! Hilsen fra Elin Einarsrud.» Dette stod skrevet på en liten plakat på «vaktbordet» i svømmehallen på Fryal/Ungdomsskolen fredag den 30. Mai. Elin takker av etter å ha brukt fredagene i sitt liv, fra oktober til mai, i 22 år i svømmehallen – som vakt for alle de som er innom på svømminga. Det snakkes en del om svømmedyktighet for tiden. Skoler som må legge ned tilbud om svømming på grunn av nedskjæringer og manglende økonomi. Dramatiske følger leser vi også om, der liv står på spill fordi barn ikke lenger mestrer det å svømme. Det fantastiske tilbudet som har vært i Søndre Land, hver fredag gjennom hele vinterhalvårets 8 måneder er nettopp med på å styrke svømmeevnen til den oppvoksende slekt. Men tilbudet er avhengig av ildsjeler som er villige til å bruke tid og krefter for andre. Badevakt-strukturen i Søndre Land var i mange år et frivillig arbeid, organisert gjennom Ungdommens Røde Kors. Heldigvis er det blitt godtgjøring i form av en liten lønn etter hvert, men betalingen står likevel ikke i forhold til den innsats som gjøres. Sommer 2014 | Derfor var det på sin plass at Elin ble hyllet for sin innsats ved en liten markering i svømmehallen på hennes siste dag. En kake var innkjøpt, og gruppen som var til stede var med på å feire Elin i takknemlighet for lang og trofast tjeneste. Nå må det også sies at det ikke var vanskelig å legge til rette for en liten feiring. For Elin, sammen med badevakt-kollega Morten Nereng, har allerede i mange år driftet det vi kan kalle «Bassengkanten café». Et sosialt miljø er det blitt ved at Elin og Morten sørger for kaffe, brus og kaker til de som kommer. Det har gjort «svømminga» til et sosialt møtested for mange. Et unikt tilbud i norsk sammenheng tror jeg det er. Nå hadde vi i «badstugjengen» med oss kake for å gi et symbolsk uttrykk for at vi verdsetter Elins lange og trofaste innsats. Takk for alt du har gjort og betydd for bademiljøet i Søndre Land. Morten Nereng begynner å få lang fartstid han også – og er ikke langt unna Elin. Morten fortsetter heldigvis – så derfor venter vi med hans hyllest. Sammen har de skapt et inkluderende, trygt og godt miljø i svømmehallen som fortjener oppmerksomhet og takk! Menighetsbladet for Søndre Land Øystein Wang 15 Aktivt vårhalvår En aktiv vår og før-sommer er i ferd med å gå over i høysommer med litt større hvilepuls. Men hvilket vårsemester vi har hatt i kirkene i Søndre Land! I begynnelsen februar var det Lys våken og rett etter: salmekveld i Landåsbygda kirke, så dro konfirmantene på konfirmantleir i Håkonshall, og senere i måneden feiret vi Grunnlovsjubileum i Fluberg kirke. Skute kirke arrangerte gudstjenesteverksted i mars, og det var årsmøter i alle tre menighetsråd. I Hov kirke var det mange konserter, bl. annet med Mattis Myrland og Kristin Fjellseth, før påskens gudstjenester slo inn med full tyngde. I Hov innledet pianist Kristin Brynjulvsrud Haug og koret «Dåm» påsken med Steve Dobrogosz' Requiem, før friluftsgudstjenesten i Landåsbygda på Palmesøndag. Så kom en fantastisk 17. maifeiring i alle kirker. Ett av høydepunktene ble salmeforedraget og konserten med Edvard Hoem som besøkte Hov kirke 18. mai sammen med sin datter Ine Hoem, akkompagnert av Ellen Andrea Wang. Kirkekoret var selve ryggmargen i arrangementet, og framførte Hoems sanger. Senere – i begynnelsen av juni dro til de til Granavollen med omvisning og konsert i Mariakirken, sammen med Vestre Gran blandede kor- før de avsluttet et aktivt korsemester under den vellykkede friluftsgudstjenesten i Kråkvika i forbindelse med festivalen «Tid for tømmer». Da hadde allerede våre 68 konfirmanter rukket å knele ned ved alteret i våre 5 kirker, fått med Guds forbønn og velsignelse, mens ca 1300 mennesker var til stede i kirkene bare ved den anledningen. Så har vi feiret Kristi Himmelfartsdag og Pinse nå nylig, men vi må ikke glemme å nevne konserten med Lewi Bergrud, Fryal skolekor og Søndre Land barnegospel søndag den 1. juni. Vi sikkert glemt å nevne andre viktige begivenheter, men sjelden begivenhetsrik vår må vi kunne si den har vært: den fantastiske våren 2014. Øystein Wang 16 Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2014 Betraktninger fra butråppa av Hans Ludvig Fredheim Du skulle hatt roser på grava di, mor Operameny i Møkkjellern på Ringelien Gård 2. mai i år ville mor, Helga Fredheim, blitt 90 år. Jeg satte blomster på grava og mintes henne med noen ord i takknemlighet. Du skulle hatt roser på grava di, mor, den are dagen i mai, raude roser før alt du gjorde, raude roser før alt du var, mæn natta har kuldegrader, og raude roser visner fort. Så vart det en bokett med hvitveis, du mor, hvitveis som du var så glad i, de som du plokke de aller fisste tell pynt på kjøkkenbordet. Lørdag 16 august, kl 19:00 Det er med stor glede vi igjen kan ønske de fire store, kjente artistene: Eli Kristin Hanssveen, Svein Erik Sagbråten, Kristin Fyrand Mikkelsen og Gunnar Flagstad velkommen til nok en operaopplevelse i Møkkjelleren på Ringelien gård. Det er sjuende året de besøker oss - og de ser som oss på denne kvelden som en av sine «sommergleder». Geir Otto Andersson kommer også i år med de gode smakene på en tapastallerken laget av lokale råvarer. Vasshjulet bar er selvsagt åpen og vi håper igjen å kunne fylle Møkkjelleren med et publikum som får oppleve musikalske høydepunkter. Billetter bestilles på e-post: [email protected] eller 917 04 114. Pris kr. 650,– inkl. konsert og mat, kun kontant. Velkommen nok en gang til Opera i møkkjelleren. Nå står de og lyser på grava di, mor, den are dagen i mai, de tåler som dæ, ei kald mai-natt, og når mårås-sola kommer att, vil hvitveisen skinne som dett gode minne, meir kjærlig enn raude roser. Sommer 2014 | Menighetsbladet for Søndre Land 17 Konfirmasjon Søndre Land 2014 Fluberg kirke, 1. juni. Foran fra venstre; Martine Buskum Gudbrandsen, Frida Strandum Wollheim, Eli Andrea Kjeldsrud Eide,May Linda Elton Nettum, Ingvild Megrund, Elise Smestad Hestnes ,Camilla Øverlier, Martine Rønningen, Elise Engelien, Bak fra venstre; Gitte Bergstuen (prest), Mina Mathilde Granum Odden, Vilde Lindhjem Stokke, Silje Narmo, Joachim Engeli, Sondre Olsen Simensen, Lars Varpstuen Evensen, Erik Stutlien, Markus Embergsrud, Magnus Raaum Langseth, Nikolai Bakken Halle, Henrik Nerli, Emil Nerli, Hans Andreas Småladen, Emma Caroline Gustavsen, Guro Granseth, Guri Nybakke. Fotograf: Lillian Kultum, Dokka Hov kirke, 24. og 25. mai. Nederst fra v: Sander Solhaug, Lisa Simensen, Elise Engelien, Rebekka Næss, Rikke Bekkelien Lomsdal, Victoria Hjørnevik Johansen, Katrine Sveen Rønstad, Kevin Berntsen, Ø. Wang. Rad 2: Christoffer Tvinnereim, Sven Sætra, Dag Pettersen, Magnus Avlestuen, Andreas Volden, Ida Vaslien, Siri Sterud, Emilie Hagen Haugen, Maria Somdalen, Ann Jeanette Aasen, Henriette Vaslien. Rad 3: Fredrik Volden, Henrik Kjønstad, Mads Midteng Vikersveen, Erik Viflat, Steffen Fuglerud, Mads Ingvaldsen, Richard Hjørnevik Johansen, Henrik Schjørlien Ingvaldsen, Maria Haug, Hermann Løken. Fotograf: Lillian Kultum, Dokka 18 Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2014 SLEKTERS GANG HOV OG ENGER Døpte: Mathilde Myrvang Nikolaisen Anna Mosether Adrian Sand Rebekka Næss Andrea Halmrast Isak Lier Reinsborg Oda-Oline Martinsen Skaufel Viljar Hultmann Nordsjø Døde: Den 8.juni ble disse konfirmert i Landåsbygda kirke. Fra venstre; Greta Emilie Nyseth Kanestrøm, Marius Hagaseth Lysen, Stian Myrvang, Jacob Børstad Husmo, Marcus Nyseth Kanestrøm, Henriette Rossing, Gitte Bergstuen (prest). Foto: Eli Vasenden. Jorund Sveen Jens Marius Østby Bjørg Petra Osflaten John Erling Schjetne Hilde Irene Nilsen Ole Sveen Berit Volden Leif Arnholdt Sætra Bjørn Erik Sveen Hjørdis Fuglerudsveen Borghild Kristine Volden FLUBERG OG LANDÅSBYGDA Døpte: Hanna Haugen Vestrum Døde: Oddmund Benth Gerd Haugen SKUTE Døde: Leif Georg Sørsveen Enger kirke, Søndag 1. juni : Fra v. Ø. Wang, Ole Kristian Fjellheim, Rikke Løvlihaugen, Carl Kristian Brænden, Ole Anders Sørum Brænden, Jone Hauan, Marte Hornsrud Olsen. Foto: Sattar Ghanemifard Skute kirke, Søndag 25. mai. Bak fra v: Thomas Nilsen Barlund, Even Gustav Struksnæs Foran fra v: Mari Engelien Flattum, Ellen Johanne Olsen, Gitte Bergstuen (prest) Foto: Guro Engelien Flattum Sommer 2014 | Menighetsbladet for Søndre Land 19 Pilgrimsvandring langs Ridevegen Landåsbygda - Fluberg. I biskop Jens Nilssøns fotspor. Fluberg menighet, i samarbeid med Bergegarda grendelag, inviterte til pilegrimsvandring lørdag den 31. mai. Vandringen skulle følge den gamle ruten som biskop Jens Nilssøn gikk noen år tidligere – fra Landåsbygda og ned til den gamle Fluberg kirke. Den historiske pilegrimsvandringen «Den 12. sebtemb. førend måltid var til ende steg bispen fra bordit och gich op på sit kammer. Och strax derefter drog han derfra til Byrj, och fulde hannem her Dirich och her Peder capellanen Christopher Jenssen, och Euert Jenssøn, och bispens eigit folk.» Biskop Jens Nilssøn, 1538–1590, foretok flere visitasreiser i sitt bispedømme. Denne reisen gjennom Hedmark og Vestoppland ble tatt høsten 1594. På reisene sine fikk han nedtegnet visi- 20 tasbøker og reiseopptegnelser, ganske nøyaktig med beskrivelse av kirker og prestegjeld samt geogafiske holdepunkter. Noen hendelser er også tatt med, ja til og med været beskrives. (Dette kan en lese om på internett ved å søke på Biskop Jens Nilssøn og reisen merket Hedmark.) Skriftspråket som ble brukt er interessant nok i seg selv. Bispefølget hadde dagen før ankommet Fluberg prestegård etter å ha besøkt Haug kirke i Vardal. De for da den gamle vegen forbi Seval der det var skysstasjon, og videre langs gammel ferdselsvei til Fluberg. Han deltok på gudstjenste i den gamle Flubergkirka ved fjorden før følget steg til hest. I Fluberg kirke hørte han presten Diricks prediken. (Portrett nr to fra prekestolen i Fluberg kirke). Bispen syntes presten tedde seg litt rart for han leste litt fra prekestolen, så stilte han seg på golvet ved døra og leste resten før han gikk på prekestolen og holdt preken. «Och der bispen formerchte at at han ey ville finere sin prediken, talede hand til hannem oc sagde: fac finem. Da suarede her Dirick, ia fac finem, ia, ia, det skal Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2014 Foto: Lars Harald Weydal blive finis, saa finerede han omsider.» En litt avansert måte å be noen om å holde munn… Deretter hadde biskopen formaning til almuen som han pleide. Følget steg så til hest og dro så den samme veien de var kommet dagen før til de kom opp på «Næreby engen, 2. pilskudd vestenfor husen», tok av veien og dro nordover til «Rodem» (Raaum), 1 fiering fra Fluberg. Så dro de 3 fjerdinger gjennom en skog og fjell som het «Hillestadskogen», ned en bratt bakke til «Hillestad vand (1 fiering langt og 4 eller 5 pilskudd bredt) der det renner en elv ut og hadde et kvernhus på venstrehånd. Så for de langs vatnet 1 pilskudd i nordøst og så 5 eller 6 pilskudd langs siden av vannet til en gård «heder Hillestd leggendis ved vandit och 1 miljj fra Landz prestegaard der boer en mand heder Oluff oc quinden Damøy.» Hun skjenkte bispen og følget hans med en pott øl. Christopher Jenssen fikk et par fingervanter og Euert et trådnøste. (En fjerding var 2,8 km og 1 mil ca 11,5 km. Betegnelsen pilskudd er det mer usikkerhet om, kan være fra 200 - 500 meter, ▲ På Haugstad ble vi tatt godt i mot av Elin. ◀ Ved Granum. Foto: Marianne Konow men antas å være ca 227 meter eller 4 steinkast. (Wikipedia). Bispefølget fortsatte langs Landåsvatnet og videre over til Snertingdalen, mens vi går motsatt vei. De hadde da besøkt det som i dag er Landaasen. Før lå husa ved vatnet. Hvorfor det på den tida het Hillestad er uvisst. AAss er det navnet som finnes i gamle matrikuler og andre skriv. Årets pilegrimsvandring Vår vandring startet i Landåsbygda kirke der vi hadde en liten samling. Rundt 20 vandrere møtte opp i kirka og de fleste var med på hele turen. Marianne Konow holdt en liten andakt og fortalte om pilgrimsvandringer. Vi sang et par salmer. Erland Jensen sang to Prøysenviser, fortalte litt om Ridevegen og refererte fra visitasnedtegnelsen til Biskop Jens Nilssøn. Det har vært arrangert turmarsjer langs ruta før, og i 1998 ble Ridevegen fram til Stenberg ryddet og merket av elever ved Landås skole. Ruta ble lagt om Stenberg og ned til Gamlevegen og fikk navnet «Bispestien». Men merkene er nok stort sett borte nå. Elever ved Odnes skole gikk ruta i mange år. Erland var guide første del av turen fram til Stenberg. Vi stoppet på Haugstad og så på utsikta, fikk se inn i det restaurerte gamle huset til Elin Aarum og fikk servert muffins. Så forsatte ferden ned til Langkloppmyra og passerte den delen av Ridevegen som er best bevart og framstår som en hulvei. Dessverre er mye av stien ødelagt av tømmerkjøring. Derfor er det viktig å ta vare på det som fremdeles er urørt. Neste stopp var på Stenberg der den nye eieren, Jan Hagen , vartet opp med kaffe, saft og hjemmebakst. Her ble også nista fortært. Fra Vestrumsbygda fulgte vi skogsbilvegen fram til Råum der vi ble møtt av Katarina Noreng som hadde ledsaget Marianne og Birgit fra Vestrumsbygda med hest. Fra Råum fulgte vi så leia Ridestien hadde gått ned til Granum. Der fikk vi en interessant orientering om gamle, verneverdige bygninger og kunne nyte den flotte utsikten. Sommer 2014 | Siste delen vandringen gikk ned til Brattlandsbakken. Vi fulgte den gamle kirkevegen til Fluberg kirke. Det var da langt på ettermiddagen og folk var godt fornøyde etter en opplevelsesrik og spennende tur å strålende vær. Etterhvert kan folk flest ta seg fram langs den gamle ridevegen på egen hånd. Bergegarda Vel har fått økonomiske midler til å rydde og merke gamle stier og veger i området, bl.a. Ridevegen. En komite er i full gang med å planlegge realiseringen av prosjektet som ventes ferdig neste sommer. Menighetsbladet for Søndre Land Erland Jensen 21 Gjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos: -TRENINGA www.treninga.no tlf:61123077 og omegn aVsPennInG –Hadeland TrIVsel Bistand ved dødsfall Gravstein, Gravlykter, Blomster Massasje – samtale Brødrene Ekeberg AS Vakttelefon 61 33 20 30 www.snekkerhaugen.no Mohagalia 3, Jaren Telefon: 61 12 68 55 – 950 www.jolstad.no 65 838 Begravelsesbyråkjeden Jølstad Snekkerhaugen i Landåsbygda sigrun Balavoine 2861 landåsbygda [email protected] Bergfossenteret har over 19 butikker du kan handle i. Joker Landåsbygda 61 12 68 22 AnnonsereTlf:her? Gjør handelen lokalt! Ta kontakt: [email protected] Møteplassen Møteplassenpå påDokka! Dokka! Malia Hov Tlf: 61 12 22 90 Åpent: Man–Fre 9–17 Lør 9–14 Gjølberg Bondlitorget – 2870 DOKKA Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69 El-forsyning og El-installasjon Advokat kNut erliNg Nyheim Tlf: 61 11 27 00 Dokka Medlem av den norske advokatforening Hunnsveien 5 Tlf: 61 18 04 16 2821 Gjøvik Faks:61 18 05 84 w w w.vok ks.no Tlf: 04 800 Søndre Land www.dnb.no 2829 ODNES – Norway Tlf. 61 12 97 00 – Fax 61 12 97 01 Din lokale tømmerkjøper Vi utfører leieskur – kort ventetid Landaasen Rehabiliteringssenter Landåsvegen 747 2861 Landåsbygda Sentralbord: 61 12 40 00 – Bøker – PaPir – Leker – Musikk – FiLM Tlf: 03 000 Åpningstid: 9 – 15.30 (9 - 15) AromAterApeut ritA NerAker Sentrumsveien 2, 2860 Hov Timebestilling: Mobilnr: 957 99 321 Mandager kl. 09–10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33 22 22 Menighetsbladet for Søndre | Høst Menighetsbladet for Søndre Land Land | Sommer 2014 2011 folkeuNiversitetet – program for HØsteN 2011 Konsert på Husodden 6. – 28. oktober: «HØSTUTSTILLINGEN 2011» – fotoutstilling . torsdag 31. juli kl. 20.30 Tema: Hverdagsliv i Land etter 1940 – «Det var den gang det og itte nå». Åpning og kåseri ved Hans Olav Brenner. Billetter kr 400,– f.o.m 7 år t.o.m 15 Land år kr Kunstforening. 100,–) Arrangør: Lands (barn Museum i samarbeid med Maks 2000 billetter. Tid : Torsdag 6.oktober kl. 19 Billetter kan forhåndskjøpes ,på Servicetorget Sted: Administrasjonsbygget Lands Museum. (Søndre Land) og Sentrumservice (Nordre Land). Billetter selges også på Billettservice og v/inngangen. 3.november – «Et muntert blikk på norsk skihistorie.» Innslipp på området fra kl. 17.00. Stort serveringstelt : Thor Gotaas – Foreleser Oppvarmingsband. Tid : Torsdag 3.november kl. 11.00 – 13.00 i Hov. – det er ikke organiTaSted: medKommunestyresalen stol eller sitterunderlag serte plasser. 5.november Arr: Hele Vestsida www.hele-vestsida.no Dagstur til Oslo med balletten SVANESJØEN i Operaen. Pris pr person kr. 1690,– Påmelding tf.: 61 11 62 10. Her er det venteliste. 24.november – Årets bøker. Foreleser: Bokhandler Kai Gjølberg og bibliotekar Lena Næsmo Tid: Torsdag 24.november kl 11.00 – 13.00 Sted: Nordre Land folkebibliotek, Dokka. LES OGSÅ PÅ NETT! Menighetsbladet for Søndre Land finnes også på våre nettsider: www.kirkeniland.no Land Begravelsesbyrå † Innehaver Norvald Åbø Ordner alt ved begravelser og kremasjoner – Gravmonumenter, skrifthugging, – Blomster og kranser, båredekorasjoner Også utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17 Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd 2864 Fall Dokka Begravelsesbyrå A/S Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss. Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner. Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi). Gravmonumenter Skrifthugging 61 11 20 00 Elin, Endre og Grethe Rudstaden 952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239 DokkA BilsAlg SØNES A/S Jevnakerveien 4, 2870 Dokka Tlf: 61 11 17 00 E-post:[email protected] Gull – Sølv – Gaver BONDLIDTORGET – TLF: 61 11 22 16 2870 DOKKa Din Suzuki-forhandler! Vi forhandler også BK-hengeren! Hos oss finner du alt du trenger av bo- og byggevarer til hjemmet ditt! HOV HOV DØGNVaKT 2870 DOKKa Sentrumsveien 18, 2860 Hov, 61 12 72 70 ReMA 1000 HOv Hovsbakken 2, 2860 Hov Tlf: 61 12 20 12 bare lave priser på varer du kjenner Høst 2011 | 2014 Menighetsbladet for Søndre Land Sommer | Menighetsbladet for Søndre Land 2323 GUDSTJENESTER Søndag 22.juni -2.søndag i treenighetstiden Odnesbakken kl. 11: Friluftsgudstjeneste – Skaperverkets dag. Prost Hans Erik Raustøl. Søndag 29.juni -3. søndag i treenighetstiden. Fluberg kirke kl. 11. Øystein Wang (ØW) Enger kirke kl. 13. ØW Søndag 6 .juli -4. søndag i treenighetstiden Hov kirke kl. 11. Dåp. ØW Søndag 13.juli -5. søndag i treenighetstiden Landåsbygda kirke kl. 11. ØW Søndag 20.juli -Ingen gudstjeneste i S. Land Søndag 27.juli -7. søndag i treenighetstiden Hov kirke kl. 11. Gitte Bergstuen (GB) Tirsdag 29 .juli -Olsok Gudstjeneste Kirkelandet Fluberg kl. 18. GB Søndag 3.august -8.søndag i treenighetstiden Hov kirke kl. 11. GB Søndag10. august -9. .søndag i treenighetstiden Fluberg kirke kl. 11. GB Søndag 17.august -10.søndag i treenighetstiden Kula Lomsjøen kl. 12. GB Søndag 24.august -11.søndag i treenighetstiden Hov kirke kl. 11. ØW Søndag 31.august -12.søndag i treenighetstiden Landåsbygda kirke kl.11. ØW Hov kirke kl. 13. Konfirmantpresentasjon. ØW Søndag 7. september -13.søndag i treenighetstiden Skute kirke kl. 11. Gullkonfirmanter. Presentasjon av nye konfirmanter. GB Søndag 14. september -14.søndag i treenighetstiden Fluberg kirke kl. 11. Gullkonfirmanter Presentasjon. GB Hov kirke kl. 11. Gullkonfirmanter ØW Søndag 21. september - 15.søndag i treenighetstiden Landåsbygda kirke kl. 11. Presentasjon av konfirmanter. GB Enger kirke kl. 13. GB Søndag 28. september - 16.søndag i treenighetstiden Hov kirke kl. 11. ØW Søndag 5. oktober - 17. Søndag i treenighetstiden Skute kirke kl. 11. GB Søndag 12. oktober - 18. søndag i treenighetstiden Hov kirke kl. 17. Familiegudstjeneste. Barnegospel deltar. Utdeling av barnas kirkebok til 4–åringer. ØW For eventuelle endringer, se fredagens OA. Kvittering Beløp Betalerens kontonummer Blankettnummer Innbetalt til konto 2075 08 21163 Klipp her Betalingsinformasjon Betalingsfrist GIRO Underskrift ved girering Frivillig kontingent for 2014, kr. 100,– Gi gjerne en gave i tillegg. Bruker du nettbank, kan du gjerne skrive «Abonnement 2014» i meldingsfeltet. Betalt av Betalt til Menighetsbladet for Søndre Land Oppistua 2860 Hov Kvittering tilbake Belast konto Kundeidentifikasjon (KID) H 24 Kroner Menighetsbladet for Søndre Land | Øre 0 Sommer < 2014 > T il k o n to B la n k e ttn u m m e r 2075 08 21163 < 6256051370 >
© Copyright 2024