1. No category

MENIGHETSBLADET
FOR SØNDRE LAND
0114_v3.indd 1
NR. 1, ÅRG. 75
PÅSKEN 2014
31.03.14 02:51
Kristus er oppstanden, og livet er levende
I det Jesus d øde på korset revnet
forhenget inn til det aller helligste i
tempelet. Slik understreker evangelisten at i dette dramatiske øyeblikket ble
tilgangen til det hellige åpnet for alle
mennesker. Fra korset og den tomme
graven strømmer livet ut, nåde over
nåde, uendelig.
«Kristus er oppstanden, og livet er
levende»
Det er patriarken Johannes Krysostomos som sier dette i en påskepreken på 300-tallet. Han ble kalt
Krysostomos, som betyr gullmunn,
på grunn av sine gode talegaver. Livet
er levende! Så meningsmettet kan
oppstandelsen beskrives: Alt liv, og
hele livet, omfattes av oppstandelsen.
Det var ikke bare Jesu død som hadde
kosmiske konsekvenser. Hans oppstandelse fra de døde forandret for all
tid livets mulighet. De begrensninger
som vi erfarer; livets forgjengelighet,
krenkbarhet og skyld, skal for all tid
ha en ende som står i håpets tegn. Når
vi ser stengte dører og endeløst mørke,
holdes vi oppe av den oppstandne
Kristus, som gjør livet levende.
Professor i bibelvitenskap, Jacob
Jervell, døde nylig. Også han var en
«gullmunn», en høyt skattet predikant. For en tid tilbake ble han
intervjuet på NRK. Der sier Jervell
at arbeidet med å studere hvordan
Bibelen ble til og hva som er viktig
og mindre viktig av det som står der,
har vært med å bevare hans tro. «Alle
under Jesus gjorde handler om at han
tar mennesker ut av håpløshet», sa
Jervell. «Når tanken om det evige liv
forsvinner, får mennesker et veldig
presset liv». Og han sa også: «Gud er
jo selve livet, og livet kan ikke dø».
Livet er levende. Livet kan ikke dø!
Det er den gaven Kristus ga sitt liv
for å gi til oss. Virkningen varer ved.
Jesus er ikke fjern fra verdens og menneskenes lidelse og smerte. Nei, han
var i alt dette og gikk inn i det ytterste
rommet. Men på forunderlig vis var
og er denne kjærligheten sterkere enn
døden. Kristus er oppstanden og livet
er levende!
God påske!
Solveig Fiske
Hamar biskop
Menighetene i Søndre Land arrangerer
aksjon tirsdag 8. april kl. 17–19.
Konfi mantene går rundt med bøsser.
Menighetskontoret Oppistua,
2860 Hov
Tlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71
Kontortid: Man.-fre. kl 10–14.
Organist/korleder (deltidsstilling):
Gerd Myklebust Wang, tlf: 61 12 66 76.
Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: 61 12 66 62.
E-post: [email protected]
Kirketjener i Hov og Enger:
Steinar Hagen, tlf: 922 57 734.
Sogneprest Øystein Wang,
tlf: 61 12 66 73. E-post: [email protected]
Kirketjener i Skute:
Ole Andreas Bredviken, tlf: 922 57 008.
Fellesrådet: Kari Marie Hammerstad, leder
2860 Hov, tlf: 61 12 24 68.
Fluberg menighetsråd
Elsa Karin Brenden, leder.
Søndre Land menighetsråd
Mikal Myrland, leder.
Skute menighetsråd
Ann Jorunn Odden, leder.
Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen,
tlf: 61 12 66 74. E-post:
[email protected]
Kontortid: Hver dag 10.00–14.00
Menighetssekretær Arnhild Hagenborg
tlf: 61 12 66 70 E-post: arnhild.hagenborg@
sondre-land.kommune.no
Organist Gudbrand Tandberg,
tlf: 61 12 66 75. E-post: gudbrand.tandberg@
sondre-land.kommune.no. Mobil 980 13 117
2
0114_v3.indd 2
Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda:
Øistein Sveum, tlf: 920 28 711.
Forsidebilde: Anthony Caldecourt i
aksjon. Foto: Ø. Wang
Menighetsbladet for Søndre Land | Priser for utleie av Hovland:
inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500,
For kjøkken og peisestuene
inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300,
For kjøkken og kaffestue
inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,Kontakt Bjørg Solum,
tlf: 61 12 23 74.
Menighetsbladet er trykket hos
Merkur Trykkeri, Oslo
Redaksjonskomité:
Harald Fremstad
Runa Bjone
Øyvind Sporild
Solveig Sørbøen
Morten Nereng
Gitte Bergstuen
Øystein Wang
Thor Johannes Wang (layout)
Stoff til neste nummer må være
levert innen 25. mai
Påske 2014
31.03.14 02:51
Trosopplærings­midler
-endelig vår tur. Hurra!
Her bygger gudstjenesteverkstedet en ny kirke for anledningen!
GUDSTJENESTEVERKSTED I SKUTE
Menighetsrådet i Skute er opptatt av å få folk til å komme i
kirka. I fjor bestemte rådet å kutte ut gudstjenesten i påsken
etter noen år med dårlig oppslutning. Et spørsmål som ble
aktuelt igjen da var: hvordan få fle e til å komme på de 12
gudstjenestene vi har igjen? Et mål er å slippe å kutte ytterligere ned på antall gudstjenester.
Et tiltak vi ble enige om var å invitere de eldste ungene
på gudstjenesteverksted etter skoletid, og fredag før 3.
søndag i fastetiden fikk vi det til. Vi begynte med å leke litt
før vi spiste den nydelige tomatsuppa som Jorunn og Runa
fra menighetsrådet hadde laget. Vi snakket om fortellingen
om Josef, som fle e av ungene kjente godt til og lagde preken. Vi øvde også på prosesjon og forbønn. Og så lekte vi
mer. Det kom ni unger til gudstjenesteverkstedet, ikke alle
hadde anledning til å være med på søndagen, men trivelig
at de kom og! Om du har noen ideer til hva vi kan gjøre for
å få folk til å komme til Skute kirke, tar menighetsrådet de
med glede imot!
«Åpen kirke» i Skute
kirke i sommer
Fra 1. april vil våre tre menigheter få trosopplæringsmidler fra staten. Stortinget har – etter en 10-årig
opptrappingsplan nå vedtatt å fullfi ansiere trosopplæring for hele kirken. Ca. 250 millioner kroner
bevilger Stortinget årlig til kirkens trosopplæring.
Summen er beregnet pr. døpte barn. 358 kroner bevilges til menigheten for hvert døpte barn fra 0–18 år.
Siden vi er 758 døpte barn i Søndre Land, vil vi motta
kr 271.000,– i årlig støtte. Vi håper og tror at dette
vil bidra positivt inn i barne- og ungdomsarbeidet i
kirken, og kan bidra til større satsning og mer arbeid
rettet mot barn og unge.
Menighetsrådene er likevel opptatt av å benytte
pengene på en kostnadseffektiv måte, uten for stor
administrasjon, der alle midler benyttes til ansettelser.
Vi er likevel blitt utfordret til samarbeid med Nordre
Land, for å drøfte en felles trosopplæringsstilling i
85–90%. I nær framtid må vi ta stilling til hvordan vi
vil organisere arbeidet. Her ligger det noen utfordringer, men først og fremst fantastiske muligheter for det
kirkelige arbeidet blant barn og unge.
Øystein Wang
Fra en øvelse med Barnegospel i Hov kirke før gudstjenesten
den 23. mars.
-Har du lyst å være kirkevert?
Den første søndagen i juni, juli, august og september er
Skute kirke åpen fra kl.1200-1600
Har du lyst å være med som kirkevert? Ta kontakt
med menighetsrådsleder Ann Jorunn Odden på mail;
­[email protected] – eller ring Per Lomsdalen tlf. 958
19 537.
Menighetsrådet og andre hører stadig om folk som
ønsker å komme for å se vakre og særegne Skute kirke, så
spre det gode budskapet om sommerens muligheter!
Påske 2014 | 0114_v3.indd 3
Over 60 av årets konfirma ter deltok på konfirma tweekend i
Håkons hall, med ca 1200 deltakere
Menighetsbladet for Søndre Land
3
31.03.14 02:51
10 grunner til å være kristen
2
Den kristne Gud er nådig og barmhjertig,
en kjærlighetens kriger. Gud er ikke en stiv
konsekvensmaker, som bare holder på sitt og
tvinger det igjennom. Den kristne Gud er en Gud
som med all sin makt kjemper mot det onde –
også det onde som er i meg – men med midler
som ikke øker ondskapen, men minsker den. Krig
og straff kan være nødvendig, men det er og blir
et onde som gjør ondskapen større. Kun kjærligheten kan gjøre ondskapen mindre. Men det sier
ikke seg selv. Det sier kristendommen.
3
Den kristne Gud er en tre-i-én-Gud, som
både er en opphøyet skaper av verden og
kilde til allting (Faderen), som i aller høyeste grad
er til stede i verden som medlidende og solidarisk
med sin skapning (Sønnen), og som i min hverdag merkes som en konkret, kjærlig og livgivende
energi (Helligånden).
4
Noen av prestene i Hadeland
og Land prosti, på studietur til
Løgum kloster på Sør-Jylland
23–26. mars, her sammen med
Povl Gøtke som ledet opplegget
for oss. (Nr 2 fra høyre)
Fra v. Stian André Roos,
Jevnaker, Gitte Bergstuen,
Povl Gøtke og Anne Hilde W.
Helland
Øystein og jeg har vært på studietur til
Løgum kloster i Danmark sammen med 11
av de 13 prestene i Hadeland og Land prosti.
Det var inspirerende dager med forelesninger og samtaler. Vi møtte blant annet den
danske teologen Povl Gøtke, som også er
lektor i religionspedagogikk. Han delte sin
tro med oss,og ga oss også lov til å dele den
videre med dere;
Jeg er kristen, fordi…
1
Den kristne Gud er født inn i verden og
kommer meg i møte som et ganske alminnelig skrøpelig menneskeliv. Som mitt eget liv.
Det betyr at Gud holder meg fast og går med meg
hele veien, både når turen går helt opp i himmelen og langt ned i helvete. For å kunne tro på at
Gud er med meg på oppturene og nedturene, går
jeg i kirken og markerer de viktigste begivenhetene i livet mitt med kirkens ritualer og sammen
med familie og venner. For jeg kan ikke tro det
hvis jeg ikke innimellom også merker det. Og det
gjør jeg gjennom gudstjenesten og fellesskapet.
4
0114_v3.indd 4
Menighetsbladet for Søndre Land | Den kristne tanke om at Gud er blitt menneske, trekker Gud ned på jorden. Gud
møter meg i mitt medmenneske, og jeg er skapt i
Guds bilde. Det setter meg fri og forplikter meg.
Kristendom er altså religion med et menneskelig
ansikt og humanisme med et guddommelig ansikt.
5
Kristendommens språk og bilder, bønner
og sanger er en ressurs når jeg forsøker å
fin e ut av hvem jeg er, hva som er meningen
med det hele, og hva jeg egentlig skal med min
tilværelse. Det er også her jeg prøver å forsone
meg med at jeg tilsynelatende ikke kan endre på
meg selv, at jeg eldes og blir gammel, og at det
kommer en dag da jeg skal dø. Men jeg vil ikke
dø. Jeg vil leve.
6
Jeg kan ikke leve uten troen på noe som ligger utenfor meg selv og som bærer meg,
både i hverdagen og når det hele spisser seg til.
Jeg har døpt mine barn og bedt Fadervår med
dem da de la seg for kvelden, for jeg vil gjerne at
de får en grunnleggende tro på livet og tillit til
sine medmennesker. Det kan godt være de på et
tidspunkt velger bort Gud fra livet sitt, men jeg
håper at troen på livet og tilliten til medmennesket blir hengende som en grunnstemning i dem.
Og det er denne grunnstemningen som kristendommens tale om å bli et Guds barn handler om.
Påske 2014
31.03.14 02:51
7
Jeg er nær ved å dø av skrekk ved tanken på
at jorda vi går rundt på, og som virker «solid
as a rock», her og nå og uten varsel kan forsvinne
under oss – sykdom, ulykke, tap av det umistelige
og de uerstattelige. Virkelig nær ved å dø av
skrekk! Men det roer nervene, det trøster og styrker meg, når jeg sitter i kirken og lar meg oppsluke
av den rituelle sammenheng av bønner, sanger og
velsignelser som er i gudstjenesten. Det gir meg en
fornemmelse av å være en del av en åndelig virkelighet som rekker ut over meg selv, og som jeg
fortsatt er en del av, også når jeg ikke er her mer.
8
Jeg er dessverre en klovn, og jeg svikter gang
på gang de menneskene som stoler på meg
og har bruk for meg. Hvis jeg ikke igjen og igjen
hører kirkens ord om tilgivelse og i gudstjenesten
gang på gang får fortalt om den kjærlighet som gir
mulighet for en ny begynnelse, ville skam – og
skyldfølelse sende meg direkte inn på «lukket avdeling.»
9
Det er så mye vondt i verden – løgn, hykleri,
fortrengning og falskhet – også, og ikke
minst blant oss kristne, så hvis ikke jeg trodde på
en guddommelig makt som står for noe annet og
vil noe annet med oss mennesker; nemlig kjærlighet, ærlighet og rettfærdighet, er jeg redd for at
hjerte mitt ville bli til en stein og jeg fullstendig
avstumpet og ufølsom av kulde og kynisme. Kristendom er kjærlighetsterapi for sinnet, en form for
åndelig «selvmedisinering».
vil sikkert tale om flukt, men jeg har
10 Noen
behov for mere enn en verden og mere enn
et rom for å kunne trekke pusten og en gang imellom fin e hvile. Kristendommen er langt fra den
eneste religionen som opererer med mere enn en
verden og mere enn et rom, men i kristendommen
er de forskjellige verdener og rom på en og samme
tid radikalt adskilte og intimt forbundne. Det er
akkurat denne dobbeltheten som kristendommens
tale om tro, håp og kjærlighet handler om. Tro,
håp og kjærlighet er av en annen verden – men de
bringer oss raskt tilbake til denne verden. Derfor
er det faktisk ikke tale om en flukt, men om en
gjenoppladning av mine sjelelige batterier som gir
meg krefter til å stå fast, være nærværende, elske
og la meg elske og forsøke å virke i verden til fordel for det gode, det sanne og det skjønne.
Povl Gøtke dansk teolog og kursleder på Løgum kloster
Lys Våken-gjengen deltok aktivt
under søndagens gudstjeneste
«Lys Våken»
i Landåsbygda
1-2 februar deltok 14 unger på LYS VÅKEN i Landåsbygda.
Det var stas! Elsa Karin og Elin fra menighetsrådet sørget
for at det ble servert god mat, velvillige foreldre satt nattevakt, Gitte prest sørget for programmet og konfi mant
Henriette hjalp til.
Ungene gikk på skattejakt, hadde sporlek, planla gudstjeneste, sang og lekte før det ble leggetid og «godnattahistorie» Tror dere det ble noe søvn den natta? De siste sovnet
ikke før i sekstida…. Søndag morgen måtte nattravnene
vekkes, men etter en liten stund var det full rulle igjen. Lysvåkendeltakerne deltok i gudstjenesten med tekstlesing,
lystenning, bønn og var med under preken. De hadde blant
annet laget plakater hvor de hadde svart på hva det er viktig
å være Lysvåken for. Her er noen av svarene de gav; kjærlighet, venner, jorda, Jesus, lyset, naboen, klassekameraten,
Gud. Under gudstjenesten fikk Anneli 4.årsboka si, og Margrete, datteren til organist Gudbrand, sang. Det var vakkert!
Menighetsrådet ønsker å arrangere Lysvåken i Landåsbygda tredje hvert år for 5, 6 og 7. trinn. På den måten får
alle ungene i Landåsbygda mulighet å være med på Lysvåken en gang i løpet av tida på barneskolen. Det er viktig at
ungene får et eierforhold til kirka si, dette er en super måte
å få det til på!
Anneli fikk «Min irkebok» under gudstjenesten
Påske 2014 | 0114_v3.indd 5
Menighetsbladet for Søndre Land
5
31.03.14 02:51
Galleri
syklus
– en oase for kunstopplevelse, helse og helhet
Svært få har unngått å oppdage det
koselige «rosa huset» når de har
kjørt fylkesveg 34 gjennom Halmrast i Søndre Land. Der bor ekteparet Ann og Anthony Caldecort – og
i snart 27 år har de vært «tilbydere»
av naturalistisk malekunst, salg og
produksjon av naturprodukter, kurs
og behandling innen natur-terapi.
Men hvor mange av oss har egentlig benyttet anledningen, utfordret
nysgjerrigheten og «banket på
døra» og latt seg inspirere av disse
to hyggelige ressurspersonene?
Det er menighetsbladets Harald
Fremstad og undertegnede som «banker på» denne dagen i mars. Og vi blir
varmt tatt imot av Ann og Anthony i de
trivelige lokalene der det tidligere landhandleriet P.M.Hoff og Skrukli poståpneri i sin tid holdt til.
Vi blir invitert til å sette oss i den
koselige sofakroken i rommet der postkontoret hadde vært, og hvor den høye
vedovnen nå velvillig «durer» - for å gi
rask varme i rommet.
- Vi kaller’n for «raketten», smiler
Ann mens hun serverer kaffe i fi e blå
kopper.
Det tar imidlertid litt tid før Anthony
og Harald får satt seg; de er allerede
oppslukt i gamle bilder og regnskapsbøker fra den tida det var landhandel i
huset. Ja, interessen rundt bygningen
som tidligere «huset» både samvirkelag, bakeri, skomaker og pensjonat før
postkontoret ble etablert der – var alt i
ferd med å ta fokuset bort fra hvorfor
vi var kommet. Men - nå var vi samlet
6
0114_v3.indd 6
rundt bordet og praten er i gang. Blikket
blir likevel til stadighet ledet over på de
nydelige landskapsbildene som henger
rundt alle steder på de gamle panelveggene. Vi føler en behagelig ro og en god
atmosfære i dette rommet.
Hvorfor Halmrast og nettopp «Hoff
butikken»?, ville vi gjerne vite.
Jo, Ann og Anthony prater villig om
tida før og etter de traff hverandre, og
som senere gjorde at de «sirklet» seg inn
mot Land og Hoff- ygningen som etter
hvert skulle bli Galleri Syklus.
Anthony, som vokste opp i Reigate
sør i England, var utdannet verktøymaker før han tok fatt på sin kunstnerutdannelse. Etter 4 års utdanning i «Fine
Art» fikk han jobbe hos en dyktig kunstmaler, som var spesielt fli k med farger
og fargeblanding. De jobbet sammen og
lagde og blandet farger til tegnefilmer i
fi maet Film Paints. Helt uten moderne,
tekniske hjelpemidler, men kun ved å
bruke blikket og sansene, blandet de
manuelt ca. 350 forskjellige farger - som
bla. ble brukt i filmer som «Astrix»,
«Lucky Luke», «Flukten til Watership»
og Pink Floyd: The Wall.
Og grunnen til at vi starter med Anthony først, er at det var nettopp hans
mentor og kunstnervenn i England som
først ble kjent med Ann - da han var en
tur i Norge. Og gjennom dette bekjentskapet traff Ann og Anthony hverandre
i 1977. Ann jobbet også en periode i
«kunstner-huset» i England før de flyttet
til Norge. Der flyttet de i 1980 til Ankalterud gård i Nordsinni, hvor de hadde
vevstue og atelier, samt felles kunst og
Menighetsbladet for Søndre Land | håndverks utsalg. De hadde fått datteren
Tanja. De bodde der i 2 år, og flyttet så
til Gjøvik ett år slik at Ann kunne gjøre
ferdig siste året på en treårig utdanning
som husfli sinstruktør på Lena.
Sommeren 1983 flytter de tilbake til
Land, denne gangen til Pigstad mellom
Odnes og Dokka. Der startet de opp
igjen med atelier, vevstue og galleri. Her
blir Maria født i 1984.
Anthony hadde hele tiden pendlet til
og fra England og Film Paints, og reiste
kort tid etter Maria`s ankomst til England for et lengre opphold på 6 måneder. Etter 3 måneder alene med barna,
uten bil og boende langt oppi skogen,
reiser Ann etter til England med barna,
og familien deler et knøttlite rom i England de siste tre månedene. Da var det
jobbing med Film Paints fra morgen
til kveld for begge to.De reiser så hjem
før jul og bosetter seg på Sørberg i Hov
hvor de igjen starter opp vevstue, atelier
og kursvirksomhet.
Ann begynner på Etablereskolen for
kvinner i Oppland (et toårig prosjekt)
og får gjennom bekjente «nyss om at Eli
og Pål Hoff hadde planer om å avvikle
virksomheten sin i Hoff- utikken. Og
dermed var interessen og spiren til å få
kjøpt dette gamle huset allerede skapt.
Planene og starten i Halmrast
Ann hadde mange planer, bl.a. om å
etablere egen virksomhet; kanskje var
Hoff stedet? Huset hadde «sjel», men
var i dårlig forfatning. Men Ann var
interessert, Anthony var litt mer skeptisk. Mye arbeid måtte nemlig gjøres
med oppussing, isolering, reparasjon av
Påske 2014
31.03.14 02:51
Dette bildet er et gammelt prospektkort fra Hoff-butikken
vinduer og piper. Men de så muligheter
i dette huset, og ble etter hvert enige om
en handel med Eli og Pål som nå ønsket
å pensjonere seg og flytte til et varmere
hus i Hov.
I 1986 kjøpte Ann og Anthony stedet
«Hoff». Nå kunne Anthony få sitt eget
atelier – og god plass for utstilling, og
Ann kunne få realisert sine planer om
egen virksomhet. Nå lå en spennende,
men arbeidskrevende tid foran dem.
Galleri Syklus slik vi kjenner det i dag. Ikke lenger rosa, men
nymalt i gult og blått
undervist i Helse og Helhet i 8 år ved
Folkehøgskolen på Hadeland, 6 år som
hovedlærer ved Helse og Helhet klassen.
Der organiserte og ledet hun også studiereiser til Kina for elevene hver vår.
Vi sitter å koser oss med kaffen og lar
oss begeistre over ideer og tiltak som er
gjort for å utvikle virksomheten i huset
«Syklus» – for å kunne etablere og drive
en ganske utradisjonell form for næringsvirksomhet i grenda Halmrast.
«Troen og viljen til å få etablert det vi har ønsket oss,
har vært drivkraften og inspi asjonen for å få det til...»
Oppussingen skulle koste mye tid og
penger. Mens han malte bilder og pusset
opp huset, vikarierte Ann litt på postkontoret for å «spe på» inntekten litt.
— Jeg fikk bare ei ukes opplæring før
jeg begynte som poststyrer, ler hun.
Utdannelse og etablering
Ann hadde stor interesse for kosthold
og naturmedisin. Derfor startet hun
med import av naturprodukter fra England og åpnet «Solkost Import» i det
gamle postlokalet i Hoff- ygningen. Her
laget hun bl.a. sin egen hudpleie-serie,
Solkost Hudpleie og importerte og solgte Naturkost, te og kinesisk porselen,
samt egne salver/kremer. Hun drev også
engros-virksomhet.
— Det gikk veldig bra noen år, men
vi måtte stenge Solkost i 2001 etter
sviktende salg, forteller Ann. Hun
begynte så på Sykepleieutdanning og
mangeårig utdanning i naturmedisin
og som Qigong-instruktør.I 1992 startet
hun «Syklus Naturterapi,» som i 2009
endret navn til «Senter for Helse og Helhet.» I disse årene har hun etterutdannet
seg og hun har arrangert kurs og tilbudt
behandling i lokalene i Syklus. I tillegg
har hun jobbet som sykepleier ved en
rekke sykehus og institusjoner – og
Men hvordan har dere fått tid til å drive
«næringsdelen»?, spør vi.
De forteller at samtidig som Anthony
startet sitt eget galleri (Galleri Syklus),
så har han også holdt på med oppussingen av huset de kjøpte.
—Anthony gjorde reparasjonsarbeidet og oppussingen i huset parallelt med
malingen, sier Ann.
—Ja, alt unntatt å være rørlegger og
Påske 2014 | 0114_v3.indd 7
elektriker, kommenterer ektemannen. I
over 35 år har han nå livnært seg som
kunstner, og han mener selv å ha laget
bortimot 1000 malerier i denne tida.
Dette er ganske imponerende - og særlig når vi vet og ser hvor nøyaktig han
er i arbeidet med sine bilder, både med
detaljer, lys og farger. Han understreker
også hvor viktig hans tekniske utdannelse har vært – både når det gjelder oppussingsarbeidet, men også som kunstmaler. Erfaring og blikk for «detaljer»
har vært svært nyttig, sier han.
— De første årene med etablering, små
barn og Ann sin utdannelse må da ha
vært krevende for dere begge. Har dere
fått nok «energi-påfyll»?
Troen og viljen til å få etablert det vi
har ønsket oss, har vært drivkraften og
inspirasjonen for å få det til, mener de.
Men det har også vært tyngre perioder
- som da jeg selv ble syk i 2008, forteller
Ann. Det viste seg etter hvert at hun var
rammet av Borrelliose, og vegen tilbake
har vært lang. Gjennom egen kunnskap
Menighetsbladet for Søndre Land
7
31.03.14 02:51
om kosthold, urtemedisin Qigong og
Mindfulness, føler hun at hun er på god
veg til å fungere i hverdagen. Selv om
aktivitetsnivået er lavere enn før.
— Og Anthony driver nok også mye
med mindfulness – uten egentlig helt å
vite om det, sier Ann og legger til at det
å male jo er defin tivt mindfulness, oppmerksomt nærvær. Det er også fisking
og musikk, og mange andre ting - der
du er fullstendig til stede i det du gjør,
sier hun.
Hvordan ble dere tatt imot av bygda og
søndrelandingene da dere kom hit?
— Jo, noen av de «eldre» damene i
bygda kom stadig innom og syntes det
var veldig spennende og koselig med ny
aktivitet i den tidligere landhandelen,
forteller de. Men naturlig nok var andre
mer usikre overfor den nye virksomheten i bygda, og har kanskje holdt litt
«avstand».
De første årene følte de også å bli
verdsatt og fikk en god oppfølging fra
kommunen – gjennom innkjøp av bilder og god omtale rundt etableringen
de hadde startet i bygda.
Anthony holdt fram med å male
bilder, og «Galleri Syklus» ble fort kjent
utenfor kommunens grenser.
Og
gjennom
NRK-reportasjen
«Norge rundt» i 1992, fikk folk over
hele landet «øynene opp» for Galleri
Syklus og Anthonys bilder. Folk kom
for å se – eller ringte og skulle bestille
malerier.
I dag vet vi at Antonys bilder henger
på fle e offentlige steder, restauranter og
i mange private hjem.
I tillegg til alle som har bestilt hans
malerier, har han også hatt utstillinger
i inn- og utland. Beitostølen har også
vært et viktig sted for å stille ut.
Bildene – og blikket for disse
Vi prater litt om løst og fast – mens
vi strekker på beina og går litt rundt i
det gamle butikk-lokalet og beundrer
alle bildene på veggene. Blant disse
merker vi oss ett - ikke helt ferdigmalt
maleri fra et kjent motiv, nemlig Erik
Werenskiolds bilde der Halvdan Svarte
går gjennom isen og drukner i Randsfjorden i år 860. Dette bildet i farger er
en bestilling.
— Det er alltid krevende å lage fargemalerier etter bilder i sort/hvitt. Jeg får
ofte spørsmål om å male relativt store
8
0114_v3.indd 8
fargebilder - kanskje fra et gammelt
og ørlite bilde I sort/hvitt – og uten å
kjenne stedet bildet er tatt, sier Anthony
og viser fram albumer med små fotos
og prospektkort han har malt etter. I
kafeen i Røykenvik har Anthony også
malt et 30 kvadratmeter veggmaleri av
Randsfjorden og Røykenvik, slik det var
for 100 år siden.
Bildene – en dokumentasjon fra ei
bestemt tid
I lagerrommet bak det gamle butikklokalet har Anthony sitt atelier – med
et stort vindu mot Randsfjorden. På
staffeliet ved vinduet er to malerier som
ennå ikke er helt ferdige. Vi kikker inn
i rommet for å se ut mot fjorden, men
dessverre stenger noen trær for den ellers så fi e utsikten.
— Trærne skulle gjerne vært borte,
men de er dessverre ikke mine, sier
Anthony litt bekymret. Vi lurer på om
han maler mange av sine bilder i atelieret? Joda, det gjør han, men de fle te
landskapsbildene er han avhengig av
å male «på stedet» der motivet er, sier
han. Men selv om han er på det aktuelle
stedet, så er det hele tida forandringer i
lyset, i været, tidspunktet på dagen og
i forhold til tida på året. Ja, så forskjellig og så krevende - å nettopp kunne
«fange» den ønskede «komposisjonen»
i det ferdige bildet - akkurat der og da.
Så fl tt og viktig å kunne «dokumentere» forskjellige geografiske steder – på
en utvalgt dag - i ei bestem årstid – i et
bestemt år, tenker vi. Faktisk er dette
en «levende» dokumentasjon. — Ja, for
Menighetsbladet for Søndre Land | «faktisk er vi et veldig godt
team som utfyller
hverandre...»
naturen og bygninger forandrer seg hele
tida; vegetasjon og trær vokser til – eller
forsvinner, og bygninger bygges, rives
eller males, forteller Anthony.
Hva med kirkene våre, har du malt bilder av disse?
Ja, jeg har malt bilder av fle e kirker i
Land-kommunene og på Hadeland, sier
han og forteller at han også har malt
den gamle Seegård kirke (i Snertingdal)
som brant ned i 1994. Dette store maleriet av kirken er også malt fra et lite
sort/hvitt bilde.
Bildene dine skiller seg ut fra mange
andre innen samme sjanger. Hva mener
du grunnen er til det?, spør Harald
— Det å male bilder handler mye om
å utvikle seg, sier Anthony. Jeg står mye
ute og maler, og jeg er opptatt av detaljer, lys og nyanser, derfor blander jeg
også oljemalingen selv. Dette får fram
de ønskede nyansene i bildene.
Men maler du aldri noe «abstrakt»?,
— Det gjør jeg innimellom, men
mest for å «bryte litt opp» i arbeidet
mitt. Tidligere malte jeg nok en del
surrealistiske bilder, svarer den blide
kunstneren.
Dere jobber jo ganske tett på hverandre.
Hvordan takler dere det?
— Vi har fått med oss nyttig erfaring,
og vi er ganske gode på å samarbeide,
ja faktisk er vi et veldig godt team som
utfyller hverandre, forteller Ann.
Påske 2014
31.03.14 02:51
— Men det er nok helt klart Ann som
er best på organisering, jeg må nok i noen
grad motiveres, smiler Anthony.
Selv om dere har fått utrettet mye, hva ønsker dere å gjøre videre framover?
Ekteparet ser på hverandre – og forteller at de har fått til mye, men har måttet
justere noe underveis. Anthonys kunstmaling har for lengst fått «fotfeste» i vide
kretser og Ann har utviklet sine kunnskaper gjennom sykepleierutdannelse og
mange års utdanning innenfor naturmedisin. Hun jobber nå mest som kursinstruktør og terapeut, og har egne kurs i
Qigong, Mindfulness og Meditasjon en
rekke steder. Hun jobber også som Biopat
og hjelper folk til å fin e ut bl. a. hva de
ikke tåler av matvarer og hva de mangler/
trenger av vitaminer og mineraler etc. I
tillegg jobber hun som Aromaterapeut,
fotsone­terapeut m.m. Det viktige er å
jobbe helhetlig, sier Ann. Med hele mennesket, ikke bare med et symptom.
De voksne døtrene Tanja og Maria har
for lengst flyttet ut og etablert seg Gjøvik
og Toten-området. Det har også blitt tre
barnebarn som nå er med på å berike
besteforeldre-rollen.
Møtested for kultur- og
helseopplevelser
Ann og Anthony ønsker fle e velkomne
til Galleri Syklus. Lokalene med sin unike
atmosfære er svært godt egnet til litt
mindre kulturarrangementer og møter.
Ekteparet Caldecourt har allerede arrangert en del slike treff, og de har forsøkt å
åpne kafé. Men skal det satses videre, er
de avhengige av at folk møter opp. Kanskje åpen kafé en helg i måneden med
akustisk musikk, god kaffe og hjemmelagede kaker er en realistisk start? Så kan vi
eventuelt utvide, hvis folk er interessert.
Det å leie inn musikere eller andre kulturformidlere – er viktige trekkplaster, men
også en økonomisk usikkerhet. Kanskje
vår egen kulturkommune kunne benytte
et slikt unikt sted?
Takk til Ann og Anthony for det trivelige møtet. Vi ønsker de lykke til videre
– og vi føler at i dette huset er det godt
å være. Vi drar hjemover med skuldrene
senket, og med en god følelse i kropp og
sinn.
Tekst og foto: Øyvind Sporild
«NO STIG VÅR SONG»
Konsert og foredrag i Hov kirke søndag 18. mai
Søndre Land kirkekor inviterer til
konsert og foredrag i Hov kirke
søndag 18. mai kl 19. Vi får besøk av
forfatteren Edvard Hoem som mange
er blitt kjent med fra tidligere besøk
på Rådhuset og på Schee. Edvard
Hoem kan vise til en stor produksjon av romaner, skuespill, dikt og
mye mer. Hans fi ebinds biografi om
Bjørnstjerne Bjørnson er et imponerende arbeid og solid dokumentasjon
av en av våre mest betydelige forfattere i Norge med nære bånd til Søndre
Land.
Hoem er også en svært viktig bidragsyter i vår nye salmebok. Vi har
invitert han til å holde et kåseri om
salmer.
Han har med seg sin datter Ine
som er musiker og sanger. Hun vil ha
en egen soloavdeling sammen med
Ellen Andrea Wang på kontrabass der
de framfører noen av hans sanger og
salmer.
Påske 2014 | 0114_v3.indd 9
Kirkekoret har plukket ut noen av
de nye salmene fra salmeboka som de
vil framføre; fle e skrevet av Hoem.
Velkommen til foredrag og en variert
konsertkveld i Hov kirke. Pris kr 150,–
Arr: Søndre Land Kirkekor og
Søndre Land Menighet.
Sangeren Ine Hoem kommer til Hov
kirke søndag 18. mai, sammen med
sin far, Edvard Hoem. Hun synger
også egne sanger i en egen avdeling,
sammen med vår egen Ellen Andrea
Wang, kontrabass.
Menighetsbladet for Søndre Land
9
31.03.14 02:51
Min salme
Jeg må få takke Guro for at hun har tatt
initiativet til et nytt og spennende innslag
i Menighetsbladet.
Dette bladet har utviklet seg til et kjært
lesestoff som rommer mye. Dette har blitt
et blad som forteller om alt som skjer
i bygda. Alt fra sammendrag fra gamle
menighetsblad til Pepperkakeoppskrift,
reportasje fra Treninga på Hov, intervju
med nye innbyggere i kommunen vår
og til «Slekters gang». Jeg må berømme
redaksjonen for mange gode reportasjer
og innlegg.
Og så tilbake til min salme; Dette er en
god og gammel adventssalme:
«Gjør døren høi, gjør porten vid»
Denne salmen er opprinnelig tysk og
kalles der « Macht hoch die Tur, die Tor
macht weit». Den ble skrevet av Georg
Weissel og ble offentliggjort i 1647, faktisk 12 år etter hans død. Den norske
versjonen er skrevet av Magnus Brostrup
Landstad. Denne salmen er også tatt med
i Norsk Salmebok 2013 hvor den fin es
som nr. 5.
Teksten er inspirert av det som står
i Salmenes bok 24;7. Teksten beskriver
Jesus som verdens konge og frelser. Salmen brukes mye til jul og i min gamle
salmebok, Landstads reviderte salmebok
fra 1962 er den oppført under 1.søndag i
advent og som nr. 76.
Gjør døren høy, gjør porten vid
Den ærens konge kommer hit
Han hersker over alle land
Og er all verdens Frelser sann.
Og hvorfor akkurat denne salmen
blant så mange andre fl tte salmer med et
betydningsfullt innhold?
Jo denne salmen minner meg om
min gamle lærer Edvin Røsåsen som jeg
hadde fra 4. til 7- klasse på Fryal skole
- fra 1960 til 1964. Hver gang jeg hører
denne synges, tenker jeg på fi e skoleår
på Fryal hvor en streng, men rettferdig
Røsåsen underviste oss i de fle te fag.
Hver morgen sto vi ved pultene våre og
sang: Gjør døren høy…….
Dette var ufravikelig, Røsåsen med
myndig stemme sa: Vi synger nummer
10
0114_v3.indd 10
76 i salmeboka og første vers. Han sto ved
skolens gamle tråkkeorgel (det var nok
ikke noe elektrisk orgel da nei) og spilte
med 1 fi ger og loste oss trygt igjennom.
Han var kanskje ikke den mest musikalske, men hvem brydde seg om det? Vi
sang med den stemmen vi hadde.
Vi var muligens lei av denne salmen,
men ingen motsatte seg dette eller fant på
noen ny.
Dette var en fin måte å starte dagen på,
den samlet oss og bevisstgjorde oss i den
kristne tro som jo var og er grunnlaget i
samfunnet vårt. Kanskje vi ikke var like
entusiastiske som barn og ungdom over
denne starten på dagen, men slik var det
og da ble det slik. Ingen av oss sa Røsåsen
i mot, han var LÆREREN og han bestemte. Men du verden hvor mye vi lærte
og hvor godt vi hadde det på Fryal.
Om vi ertet hverandre og det ble for
mye, ble det slått hardt ned på og da ble
det med det, vi turde ikke mer da.
Det var stor stas å få dra på skoleturer
med Røsåsen både i bygda og utafor. Den
store opplevelsen var vel avslutningsturen
til Trondheim med tog og hvor vi fra
Land antagelig så vår første mann med
mørk hudfarge. Derfra dro vi videre
med hurtigruta til Molde og hjem igjen
med buss og tog. Dette er blant de gode
minnene jeg har fra en sterk og rettferdig
lærer, men som forlangte respekt av oss.
Og hver gang jeg hører Gjør døren høy
tenker jeg på dette og skoletida på Fryal
og ikke minst lærer Røsåsen.
Ettersom dette setter mange tanker i
sving om nettopp folkeskoletida på Fryal
vil jeg hermed utfordre min tidligere lærerinne Liv Wasenden.
Gjør døren høy, gjør porten vid
Den ærens konge kommer hit
Han hersker over alle land
Og er all verdens Frelser sann.
2 Rettferdig kommer han her ned og byder salighet og fred,
saktmodig fremmer han sin akt og herske vil med miskunns makt.
3 Han roper ut et nådens år, vår nød ved ham en ende får
derfor av lengselsfulles tall
en gledesang ham møte skal.
4 Å, vel det land, det hus, den gård hvor denne mann for styre står! Å, vel det hjerte, sjel og sinn
hvor denne konge drager inn!
5 Han er den rette gledesol som lyser fra Guds nådestol. Ved ham, Guds Sønn, det lysne må i våre hjerters mørke vrå.
6 Gjør døren høy, riv stengsel ned, i hjertet rom for ham bered, Marit Jorun Amlien så kommer ærens konge sterk og fremmer i deg alt Guds verk.
Vi takker Marit hjertelig for bidraget.
Mange vil også kunne forbinde denne
salmen med påsketid. Vi synger den ofte
på Palmesøndag, siden teksten om Jesu
inntog i Jerusalem er tekst både 1. søndag
i advent og Palmesøndag. Derfor passet
teksten også ekstra godt i Menighetsbladets
påskenummeret. Red
Menighetsbladet for Søndre Land | 7 Mitt hjertes dør jeg åpner deg, o Jesus, kom hit inn til meg, og ved din nåde la det skje at jeg din vennlighet må se.
8 Ja, ved din hellig Ånd det gjør
vi daglig åpner deg vår dør,
og deg oss kun til frelse vet,
velsignet i all evighet!
Påske 2014
31.03.14 02:51
MOBILRE TUR 20 14
Ta en runde i skuffer og skap, finn fram alle brukte
telefoner, og se etter innsamlingsinformasjon i
løpet av våren!
Søndre Land fotball, yngres, ved
lagene G16 og J16, skal på Norway
Cup i sommer. I den forbindelse
har lagene fått muligheten til å
tjene penger gjennom å delta i
kampanjen Mobilretur, et samarbeidsprosjekt mellom Telenor
og Norges Idrettsforbund. Lagene
skal samle inn brukte mobiltelefoner og sende dem til gjenbruk
eller resirkulering. I tillegg til å
gi dugnadsinntekter til lokale
idrettslag, er dette et omfattende
miljøtiltak. Spesielt i Asia er det
et stort marked for gjenbruk av
brukte telefoner, og i de tilfellene
hvor telefonene må resirkuleres
så går hele 90 % av telefonen til
gjenvinning.
I løpet av våren kommer representanter for G16 og J16 til å legge
informasjon i postkasser over hele
kommunen om tiltaket, og i infor-
masjonen vil det ligge dato og tid
for når de vil komme tilbake for å
samle inn telefonene. Hvis du ikke
er hjemme på innsamlingstidspunktet, vil det bli muligheter for
å levere inn telefoner på nærmere
angitt sted i kommunen.
Hva kan du gjøre for å bidra?
Ta en runde i skuffer og skap, finn
fram alle brukte telefoner, og se
etter innsamlingsinformasjon i
løpet av våren! Her har du med
minimal innsats en mulighet til å
slå fle e fluer i en smekk; du bidrar
til lokalt idrettslag, og du opptrer
miljøvennlig! Ikke la sjansen gå
fra deg!
Erik og Andre Vifl t, og Dag Pettersen
Mvh
Søndre Land fotball, yngres
Lagledere J16 og G16
Berit Amlien Sterud og
Per Axel Pettersen
G-16 laget: Fra venstre bak: Jonas Hagen, Eirik Avlestuen, Jørgen Engebakken Bergli, Ådne Skogsbakken, Martin Hoff, Steffen Fuglerud,
Mads Ingvaldsen, Andre Vifl t fra venstre foran: Fredrik Hamre, Dag Pettersen, Lene Perstuen, Saymon Kibrom Zeru, Erik Vifl t, Mads
Vikersveen og Krister Bakken (Ikke til stede: Marius Lysen, Andre Skjølås, Richard Hjørnevik og Magnus Avlestuen.)
Påske 2014 | 0114_v3.indd 11
Menighetsbladet for Søndre Land
11
31.03.14 02:51
Gjertrudsfuglen
Har der e hø r t eller
les t det lille eventyret Jørgen Moe skrev om «Gjertrudsfuglen»? Jeg har en hilsen
til dere fra min gjertrudsfugl, den våryre svartspetten
som ivrig lager nytt reirhol i den gamle, tørre ospa like
ved veien. Det er et under at han har funnet på å bygge
reir akkurat der. Vanligvis er han sky og ensom og har
de store skogene som sitt virkefelt. Store barskoger
er det milevis av her rundt Trevatn – og så – en tidlig
morgen på min tur – satt en stor, svart, litt skummel fugl
med langt, kraftig gult nebb og en flammerød kalott og
prøvde å gjemme seg for meg bak den tørre ospestammen. Han var litt nyfiken – de stikkende gule øynene så
sint på meg og jeg fortet meg videre. Vel hjemme igjen
begynte jeg å tenke på fl shaugen i veikanten. Mon tro
om Vegvesenet hadde begynt å bruke «kvistspikker» til
å rydde grøftekanten med? Der lå masse fl ser større enn
lengden på ei fyrstikkeske. Det skulle nok pyntes til mai
– festmåneden – tenkte jeg.
Neste morgen tenkte jeg å droppe den fi e morgenturen som er så nødvendig for meg. Dyna var så trygg og
god – den skjermet for dumme tanker og samlet sinn og
tanker til bønn. Ute fl mmet sollyset mellom grantrærne
og morgensangen til fuglene lød i «villen sky». Oppdriften i meg seiret. Etter en god morgenkaffekopp befant
jeg meg på den helgestille veien. Flishaugen hadde økt
betraktelig og jeg hørte tromming som jevne hammerslag høyt over hodet mitt. Trommingen lød kraftigere
og virvlingen akselererte mot slutten. Da jeg stoppet og
kikket oppover ospa, fikk jeg se et romslig, ovalt hull. De
stirrende øyne under den røde toppen så olmt på meg
– han prøvde liksom å si meg noe – og vi småsnakket
litt. Hodet hans nikket besluttsomt i hullet – så forsvant
han. Plutselig fikk jeg en klyse med fl s over meg, så en
til og en til – hele fem «dusjer» før han fortsatte arbeidet
sitt. Du er nok en ensom men kontaktsøkende gammel
gubbe, tenkte jeg. Vi hadde stevnemøte fle e morgener
og jeg tenkte på eventyret:
«I de gamle, gode dager da Vårherre og St. Peder gikk
og vandret her på jorden, kom de engang inn til en kone
som satt og bakte. Hun hette Gjertrud, og hadde en rød
lue på hodet. Da de hadde gått lenge og var sultne begge,
ba Vårherre henne så vakkert om en lefse å smake på. Ja,
den skulle han da få. Men et bitte lite emne tok hun og
kjevlet ut; likevel ble det så stort at det fylte hele takka.
Nei, så ble den lefsa for stor; den kunne han ikke få. Hun
tok et enda mindre emne; men da hun hadde bakt det
ut og bredd det på takka, ble den lefsa også for stor, den
kunne han heller ikke få. Tredje gangen tok hun et enda
mindre emne, et ørende lite ett; men også denne gangen
ble lefsa altfor stor. «Så har jeg ikke noe å gi dere,» sa
Gjertrud. «Dere får like så godt gå igjen uten smakebit,
for lefsene blir for store alle sammen.»
Da ble Vårherre vred og sa: «Fordi du unte meg så ille,
skal du ha den straff at du skal bli til en fugl, og ta din
12
0114_v3.indd 12
Menighetsbladet for Søndre Land | tørre føde mellom bark og ved, og ikke få noe å drikke
oftere enn hver gang det regner.» Og ikke før hadde han
sagt det siste ordet, så ble hun til gjertrudsfuglen, og fl y
fra bakstefjøla opp gjennom pipa. Og ennå den dag i dag
kan en se henne fly omkring med sin røde lue og ganske
svart over hele kroppen, etter det at pipa svertet henne.»
En ny tidlig maidag med solglitter og «gjenglemte lysende snøfl kker» i det fjerne. Da jeg nærmet meg så jeg
«snøen» var sletter med stjerneformet hvitveis i hopetall.
Engfi l tittet opp av tørt gress langs veien og i myrkant
og bekkefar hadde Innlandets gylne maigult seiret over
fjorgammelt siv og lauv.
Tiurklokka lød i enstonig fl yt fra skogen og bokfi k,
linerle, dompapp, svarttrost og grønnsisik holdt morgenkonsert i fle tonig sang. Til og med skogdua med
sin kjente kurring føyde seg fi t inn i symfonien. Jeg var
eneste publikum til der de fl y over, rundt og foran meg
på min tidlige vandring. En rødvingetrost sluttet seg til
oss – litt tilbakeholden men absolutt til stede med sin
kvitring.
Jeg nærmet meg ospa med min gode venn. Han
hadde jobbet iherdig noen dager nå. Hvor lang tid ville
det ta før han fl y videre på sin hvileløse ferd? Et mørkt
litt mindre hode tittet ut av hullet i dag. Hadde han fått
seg dame? JO, en elegant sort stor fugl med rød hette
over bakhodet fl y noe nølende ut på seilende vinger. I
neste øyeblikk kom min venn flygende og satte seg en
meter under inngangen til reiret. Jeg gratulerte han med
ny kone og takket for alt han betød for meg. Vi småpratet litt og plutselig skulle han leke gjemsel igjen. Satt
bak stammen og gløttet fra høyre til venstre – dreide det
utrolig sterke hodet sitt og fortalte meg nok at nå hadde
han travle tider foran seg. Høyst sannsynlig ville små egg
i reiret etter hvert bli små spettebarn som trengte larver
og maur. Omsider smatt han hjem og den taktfaste jobbingen fortsatte kanskje en armslengde nede i stammen
Gjertrudsfuglen bygger nytt reir og fin er oftest ny
make hvert år. Han er etter eventyret å dømt til å fly rast-
Påske 2014
31.03.14 02:51
løs rundt på jakt «for å få sin tørre føde mellom bark og
ved og ikke få noe å drikke oftere enn hver gang det regner». Hans mollstemte lokkerop: «kliæ, kliæ, kliæ» vil
alltid være det første tegn på hans tilstedeværelse. Han
kjemper virkelig for tilværelsen! Med pågangsmot, styrke, utholdenhet og tålmodighet. Mot forsommeren vil
reire stå tomt og gjertrudsfuglen vil sky og mistenksom
søke mot øde skogsstrekninger der han plutselig med et
trompetstøt «kri, kri», nesten som han holder narr, vil
leke gjemsel mellom de store trærne. Det lange nebbet
hans er alltid like langt. Han vil stadig slite det med sitt
utrettelige arbeid – samtidig vil det vokse innenfra så
det holder lengden.
Det er vemodig – jeg innså at mitt eventyr med
gjertrudsfuglen snart var over.Med sitt valg av reirsted
hadde han gitt meg mye glede, håp og forventning. Nesten som et sendebud… Jeg lærte at med tillit og respekt
kan en alltid fin e en grunn for vennskap og fred. Ved
å nærme oss hverandre stille og forsiktig tok vi mål av
hverandre – det ga aksept. Om vi søker inn i oss selv og
tar lærdom av Guds skaperverk vil vi alltid fin e verdier
å bygge på. Hendelser og erfaringer som gir håp og tro
på at framtida blir så god som vi selv er villige til. Livet
vil alltid være et valg. La oss tro på ei framtid med håp
om fred for oss alle.
Etterord: Jeg trodde mine venner hadde forlatt reiret… men selvfølgelig… Mamma lå stille og ruget på
eggene og pappa var stadig på jakt etter stokkmaur og
insektmat. En tidlig morgen satt dere igjen på greina
stolte og tillitsfulle. I det ovale hullet så jeg gaven. Overraskelsen, tilliten dere ville gi meg. To små vakre sorte
hoder, to nyklekka svartspettkyllinger
tittet ut i en stor verden. Takk kjære gjertrudsfugler og lykke til videre på ferden.
Takk Herre, for naturens under!
Anne Sofie
søndag 1. juni kl. 18
Søndag 1. juni kl. 18 inviterer Fryal skolekor og Søndre
Land Barnegospel til konsert i Hov kirke. De har invitert musikeren og sangeren Lewi Bergerud til konserten. Han vil ha en solo­avdeling og han vil også synge
sammen med korene.
Fryal skolekor som består av elever fra 5.–7. trinn
framfører en avdeling med internasjonale sanger. Søndre
land Barne­gospel vil synger et knippe sanger fra sitt korrepertoar og sammen vil korene framføre et Prøysenprogram. De gleder seg til å synge et par sanger i samarbeid
med Lewi også!
Lewi Bergerud er en godt kjent utøver fra Toten som
spiller bass og synger. Han har spilt i ulike band gjennom årene, vært med Kurt Nilsen på konsertturneer,
mange har opplevd han på Urbane Totninger eller på
ulike konserter i kulturhus og i kirker.
Vi satser på en variert og hyggelig konsertkveld i Hov
kirke der vi serverer kake og drikke etter konserten.
Konserten er gratis! Alle er hjertelig velkommen!
Konserten arrangeres som et resultat av
«Ambassadør­penger» gitt fra Musikkregionen Gjøvik.
Fryal skolekor og Søndre Land barnegospel har øvd inn et
Prøysenprogram sammen, som de framfører under konserten
med Lewi Bergerud søndag 1. juni kl 18 i Hov kirke
eseth
­
Påske 2014 | 0114_v3.indd 13
Lewi Bergrud i Hov kirke
Menighetsbladet for Søndre Land
13
31.03.14 02:51
me nig h e t sbl a de t – 1957-1959
I Menighetsbladets utgave for august
1957 presenteres Peter Skaaras etterfølger som sokneprest i Søndre Land.
Soknerådenes innstilling ble fulgt, og
Wilhelm Arthur Aas ble den nye soknepresten. Aas var født i Vestre Toten i
1904, tok teologisk embetseksamen ved
Menighetsfakultetet i 1934. Han har
siden 1947 virket som sokneprest i Vang
i Valdres.
En liten notis på siste side i samme utgave opplyser at kirkedepartementet
i et skriv har uttalt at «…det ikkje er i
samsvar med taushetsplikten prestane
har, dersom dei let menighetsblada få
utskrift fr kyrkjebøkene om dåp, brurvigsler og jordfestingar». I de kommende års utgaver av vårt MB ser det ut til
at denne bestemmelsen har blitt tolket
relativt «smidig», eller kanskje forbudet
ble opphevet ganske raskt ? Det går ikke
lenge før vi igjen kan lese om slike begivenheter på samme måte som før.
Ved høymessen søndag 6. oktober
i Fluberg kirke ble sokneprest Arthur
Aas innsatt i sitt nye embete av prost
Klåstad. Samme dag ble den nye kirkegården i Landåsbygda innviet. Prost
Klåstad ledet handlingen, assistert
av prestene Skaara, Aas og Martinsen. Flubergs gamle kirketjener Olav
Torgrimstuen «…lot for første gang
kirkeklokkens toner bære bud utover
hele Landåsbygda.» Under seremonien kunne ellers kapellkomiteens
leder Arne Bergseng fortelle at på den
nye kirkegården eller like i nærheten
hadde det stått en kirke i gammel tid.
I desemberutgaven 1957 har J.K. en
liten artikkel ang. Hov kirkes historie.
14
0114_v3.indd 14
Kirken er nevnt i Diplomatariet i det
14. årh., i det 16. årh. nevnt «formentlig» som en stavkirke, vigslet til apostelen Andreas. Fluberg hovedkirke
var en Mariakirke. Hov kirke hadde
ved jordregisteret i 1574 sin landskyld
av Granum, Søndre Lomsdalen, Haraldsrud og Mo, i tillegg til utleie av
fi e kyr. Kyra ble leid ut til folk som
trengte dem, og brukeren eller leieren
var av loven forpliktet til å erstatte
kua / kyrne hvis de kom til skade eller
omkom. I kirkens inventar/prestegårdens innbo var det med tiden en mink
som i jordregisteret av og til er angitt
både her og der: Bortkommet under
hr. Jens eller hr. Jakob .. Leien for ei ku
tilsvarte ei avgift av 1 hud, i penger 12
shilling (et kyrlag).
I MB for november 1958 opplyses at
kallskapellan Martinsen har sagt ja til
stilling som småkirkeprest i Oslo. Han
skal tiltre stillingen 1. februar 1959.
Det blir avskjedsgudstjenester i alle
bygdas kirker i løpet av januar 1959,
dette blir farvel med Martinsen etter
hans nærmere 11 års virke i Søndre
Land.
I MB for april 1959 er en oversikt
over søkere til kallskapellanembetet
etter at Martinsen sluttet. Til sammen
er det 9 som søker stillingen.
I maiutgaven 1959 leser vi at Christian Martin Myhre-Nielsen den 15.
mai ble utnevnt til ny kallskapellan i
Søndre Land. Han var satt som nr. 1
i alle innstillinger, og departementet
sluttet seg til dette. Myhre-Nielsen ble
født i Oslo i 1917, cand. theol i 1942,
tok praktikum i 1943. Han har virket
Menighetsbladet for Søndre Land | som prest i Halden, Sarpsborg og Elverum, i Tysklandsbrigaden og som
sjømannsprest. Han kommer nå fra
stilling som anleggsprest ved Røssåga
kraftverk og i Mosjøen.
I dette nummer luftes også tanken
om å få et nytt orgel til Hov kirke, og
tanken om egen konfi masjon i Enger
legges fram. Dette siste vil det bli
anledning til å uttale seg om i menighetsmøter både i Enger og i Hov etter
gudstjenester i juni.
MB for juni 1959 forteller at Vølstad
kapell i Østsinniåsen skal innvies på St.
Hans-aften 23. juni. MB gratulerer og
berømmer den innsatsen som er gjort
for å få dette til i et relativt lite befolket
område. MB mener også at nå må det
snart bli et resultat av kapellarbeidet i
Landåsbygda, når Østsinniåsens innbyggere klarte det, må det også gå an i
Landåsbygda !
En minnerik dag i Fluberg kirke
- søndag 16.august 1959 ble kallskapellan Myhre-Nielsen innsatt i sitt
nye embete av sokneprest Aas. Mange
var møtt fram, Bergegarda Mannskor
deltok med vakker sang, det hele ble
avrundet med kirkekaffe og hyggelig
samvær i Fluberg forsamlingshus.
Vi avrunder denne gang med en
liten notis i desemberutgaven, om
hjemmehjelpen for eldre i Søndre
Land. Denne som nå har vært praktisert som en prøveordning et års tid,
skal fra 1. januar 1960 inn i fastere former. Alle som ønsker hjemmehjelp må
fra nevnte dato sende skriftlig søknad
til Søndre Land helselags styre i Hov.
Harald Fremstad
Påske 2014
31.03.14 02:51
Grunnlovsjubileumsgudstjeneste
i Fluberg kirke
Søndag 23. februar var det stor feiring av grunnloven
i Fluberg kirke. 200 deltagere fra alle 7 menighetene
i Nordre og Søndre Land var med i feiringen.
Fluberg kirke var «valgkirke» for hele Land og for
ganske nøyaktig 200 år siden ble valgmenn til Eidsvoll valgt her. Denne dagen ble grunnlovens 200 år
feiret i kirken.
Og festgudstjeneste ble det – med inngangsprosesjon
til trompet og orgel – Ole Kristian Nyhagen og Gudbrand
Tandberg ‐ konfi manter og dåpsfølge og hele 4 prester,
hvor gamlepresten Ole Kirsebom var iført gammel messehaggel! Søndre Land kirkekor under ledelse av Gerd Wang
– i festkledde i bunader og med vakker og jublende sang
– «Dere synger som engler, dere» utbrøt gamlepresten.
Teksten var «Forklarelsen på berget» – og ble lest av Dag
Magne Staurheim med stor innlevelse. Gitte Bergstuen –
prest i Fluberg – startet prekenen på prekestolen med å
fortelle om en topptur – hvor fl tt det er å nå toppen. Øystein Wang så Grunnloven som en del av Guds handling
i historien – selv om Eidsvollsmennene var like feilbarlige
som vi er, så vet vi at de begynte på en demokratiutvikling,
men det tok tid før alle fikk like rettigheter.
Berit Rinde var nær menigheten og nede på gulvet –
for å illustrere at utfordringene våre er i hverdagen. Etter
gudstjenesten sto Gunder Gulbrandsen Halmrast fram
i skikkelse av Trygve Ramnefjell og informerte om at
han var valgt til forsamlingen på Hunn gård i Vardal, der
representantene til riksforsamlingen på Eidsvoll skulle
velges. Med hans språk ble vi satt tilbake til 1814 – en fin
avslutning på gudstjenesten.
Under kirkekaffen førte Kari Nordal oss videre inn i
historien om 1814. også kakene var historiske – bakt av
menighetsrådene etter gamle oppskrifter – her var honningkake, pikekyss, vannbakkels, bronellkage, eplepai,
sitronpai osv.
Stor takk til alle som gjorde dette til en festdag! En
spennende og fl tt opptakt til 2014 årets markering av 200
års selvstendighet og demokratiseringsprosess.
Den 4. mars 1814 skrev 19 av bygdens menn under på
troskap til Prins Kristian Fredrik det var følgende:
Harald Berg, Lars Berg, Niels Brager,O. Brager, Hans
Frøslie, Christopher Gaarder, Niels Hougner, Peder Landaasen, H.Lie, Hans Lien, A.C. Nimb, Michael Nimb,
PederNæs, Østen Røen, Lars Schude, Søren Walhovd, O.
Wiger, pastor Niels Heyerdahl og Gunder Gulbrandsen
Halmrast.
De siste to ble valgt til å representere Land på Hunn
gård i Vardal, der Christians Amt valgte representanter til
Eidsvollforsamlingen: Sogneprest Hans Jacob Stabel fra
Søndre Aurdal og Sorenskriver Lauritz Weidemann fra
Toten.
Alle valgkirker i landet har fått et skilt som sier at her
var det valg i 1814.
Tekst: Aase Marie Rød
Foto: Trond Lønstad
Påske 2014 | 0114_v3.indd 15
Menighetsbladet for Søndre Land
15
31.03.14 02:51
70 års-jubileum for Osvaldgruppas
motstandskamp fra Sollia.
I år er det 70 års-jubileum for Osvaldgruppas motstandskamp fra Sollia.
I denne anledning har initiativtakerne Reidun og Øyvind
Hansen (eiere og ledere av Solliakollektivet, mottakere av
Kongens fortjenestemedalje i gull for ivaretakelsen av Sollia),
Morten Conradi (regissør av dokumentarfilmen «Sabotører i
mørke – strid i krig og fred», samarbeid m/NRK) og Søndre
Land kommune gått sammen om en offisiell, lokal markering, med bl.a. avdukning av minnestein.
Osvaldgruppa var den organisasjonen som sto for fle t
sabotasjeaksjoner frem til den ble avviklet i 1944. Av ulike
grunner fikk imidlertid ikke Osvaldgruppen nasjonal, offisiell anerkjennelse for sin enorme innsats før i ifjor. I år vil vi
synliggjøre denne viktige delen av motstandskampen under
2. verdenskrig som foregikk i vårt nærmiljø.
Følgende æresgjester er invitert og har bekreftet at de er
tilstede begge dagene: Signe Raassum, Harry Sønsterød og
Lars Bottolfs, samt slektninger av Harald Flaskerud.
Foreløpig program:
Torsdag 8. mai
– Rådhuset i Hov kl. 13–17.
Mottakelse, musikk og taler
Visning av dokumentarfilmen «Sabotører
i mørke» i kinoen (ca. kl. 15.00 – gratis
inngang)
Samtale mellom filmskaper og journalist
Morten Conradi og æresgjester.
Bilde- og lydutstilling i Foajé: Med bl.a.
radiodokumentar om hva som skjedde
med en av de sårede nordmennene.
Ordfører, Rådmann og andre politiske
folkevalgte til stede.
Lørdag 10. mai
kl. 12.30–16.00 på Sollia
Fallskjermoppvisning
Taler
Avduking av Minnestein
Musikk
Bevertning
Omvisning
16
0114_v3.indd 16
Menighetsbladet for Søndre Land | Veibeskrivelse til Sollia
Fra Oslo: Ta RV4 mot Gjøvik. Følg
RV4 i 104 km Etter å ha passert
Eina, ved Bruflat, ta av til venstre
Vestbakkeveien. Følg denne i ca. 4,5
km. Hold til høyre i første vegdele!!
Sving så til venstre inn på Trevassvegen (FV 114) i retning Fall. Etter ca.
6 km, ta til høyre Sollivegen, også
skiltet «Solliakollektivet». Etter 4 km
er du framme på tunet.
Fra Gjøvik: Følg RV4 i retning
Oslo. Ta første avkjørsel til høyre
i retning Raufoss N. Ta til venstre
i rundkjøring og rett fram i neste
rundkjøring. Passer lyskryss og ta
første til høyre Sagvollvegen og følg
denne i 14 km rett fram over på Trevassvegen (FV114) fortsett denne
videre i retning Fall. Etter ca. 14 km
sving til høyre Sollivegen, også skiltet «Solliakollektivet». Etter 4 km er
du framme på tunet.
Fra Hov: Ta RV34 mot syd. Etter
2,1 km sving til venstre Holmenveien og første til Venstre og så til
venstre igjen Stenersgata. Fortsett
videre på Trevassvegen (FV114) i
ca 12 km og sving til Venstre Sollivegen også skiltet «Solliakollektivet».
Etter 4 km er du framme på tunet.
God tur!
Påske 2014
31.03.14 02:51
Betraktninger
fra butråppa
av Hans Ludvig
Fredheim
Her i Nor d-Odal h ar vi tre kirker: på Sand, i Mo og på
Trautskogen. I år er det 150 år siden «Mokjærka» ble bygd. Det
skal markeres med bl.a. et vandrespill fra Jugramo, der Odalens
yngste stavkirke ble satt opp på 1100-tallet, til den nåværende
kirken.
Jeg fikk i oppdrag å skrive vandrespillet som avsluttes i
kirken med en sang / salme som det er satt melodi til av Kai
Johansen og Ronald Andersen. Sangen / Salmen skal arrangeres
for kor og blir urframført i for bindelse med vandrespillet som
har premiere pinseaften, lørdag 7. juni.
Legg gjerne pinseturen til Nord-Odal og Mo kirke denne
dagen! Velkommen!
Teksten, som avslutter spillet, tar utgangspunkt i Matt. 18,20.
God påske, - og etter hvert god pinse
Hans Ludvig Fredheim
Til deg, du kjære Mo kirke,
-gratulerer med 150 år!
Du høyreiste, stolte kirke,
du midtpunktet i mitt liv,
et anker for hele mitt virke,
du gir meg et nytt perspektiv.
Du kan åpne for meg en verden
med godhet og klarhet og håp
der vi samles på jorderiksferden
i bryllup, i gravferd og dåp.
I mørket jeg søkte og famlet
og tvilte: Hvor er du, min Gud?
I kirken der fle e var samlet,
fi k jeg svar med det hellige bud:
Der hvor to eller tre eller fle e
er samlet her i mitt navn,
vil jeg være midt iblant dere
og ta dere alle i favn.
Dine malmtunge klokker ringer
og kaller til høytid og fest,
men også til avskjed de bringer
oss sammen med deg og vår prest.
Da samles vi her i sorgen
og stanser opp litt på vår veg,
ser fram mot en gryende morgen
og en ny dag i sammen med deg.
Så takker vi deg, du vår kjære,
for at du er kirken vår,
og håper vi sammen får være
i år etter år etter år.
Påske 2014 | 0114_v3.indd 17
Menighetsbladet for Søndre Land
17
31.03.14 02:51
Kirkens Nødhjelps Fasteaksjon
– Godt å gjøre noe
Fasteaksjonen gir en mulighet til at vi i Norge kan
gjøre noe konkret med alt det vonde vi hører om
i nyhetene. Vi kan bidra. Hva vi gjør teller for at
hjelpen skal nå fle t mulig. Noe av det beste med
fasteaksjonen, som kommer hvert år, er at vi kan
gi menigheten en konkret oppgave som respons på
lidelsen vi ser i verden. Det er sunt for alle aldersgrupper, og gjør oss som kirke troverdig. Vi sier
ikke bare hvor ille det er, men vi gir anledning til
å handle, sier Elisabeth Kristiansen fra Lørenskog,
som har vært prest i Den norske kirke i 18 år, og
deltatt på like mange aksjoner.
Pengene vi samler inn til årets aksjon, går som
vanlig til hele Kirkens Nødhjelps arbeid. Akkurat
nå pågår et stort arbeid for syriske flyktninger, der
de leverer rent vann og trygge sanitære forhold, i
tillegg til annet nødhjelpsarbeid, i samarbeid med
kirkelige partnere som blant annet Det Lutherske
Verdensforbund.
Men Kirkens Nødhjelp arbeider også med gjenoppbygging og klimaforebyggende tiltak på Filippinene. Pengene som samles inn i fasteaksjonen,
gjør det mulig å handle raskt i katastrofer, som etter
tyfonen på Filippinene.
Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Anne-Marie
Helland ønsker å rette en stor takk til alle menigheter landet rundt som deltar, alle frivillige som går
med bøsse og alle som gir penger:
- Dere betyr en forskjell, og jeg er stolt og imponert over at så mange blir med på denne dugnaden
for rettferdighet. Deres innsats gjør det mulig for
oss å være tilstede i katastrofen, sier Helland.
Wejdan Jarrah i arbeid i flyktningleiren Zataari i Jordan.
Det er menigheter landet rundt som står for
gjennomføringen av Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Menighetene i Søndre Land arrangerer aksjon
tirsdag 8. april kl. 17–19. Konfi mantene går rundt
med bøsser.
Pengene som samles inn går til Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden.
Du kan også støtte aksjonen direkte ved å:
▶ ▶Benytte kontonummer 1594 22 87493
▶ ▶Sende GAVE på sms til 2468 (200 kroner)
▶ ▶Ringe givertelefon 820 44 088 (200 kroner)
For 200 kroner kan du gi et menneske
sikker tilgang til rent vann!
Rydding og merking av Ridestien
– Bli med på pilegrimsvandring
Bergegarda grendelag har planer om å rydde Ridestien, den gamle ferdselveien mellom fluberg kirke og
Landåsbygda. Britt Elin Røvik og Marianne Konow er
initiativtakere til dette. –I Vi har fått turstimidler fra
Den norske turistforening og har også søkt DNB om
støtte. Dette er et prosjekt hvor vi må fin e ut hvor
stien gikk, samarbeide med grunneiere, rydde stien
og sette opp tavler med informasjon om historie og
kultur, sier Marianne Konow. Følg med på prosjektet
og kom gjerne med innspill på vår facebookside (søk
på Søndre Land, ridestien, så kommer siden opp).
Bli med på pilgrimsvandring på den gamle
Ridestien!
Lørdag den 31.mai kl.11.30 går vi fra Landåsbygda
kirke og til Fluberg kirke. Vi begynner med en kort
samling i Landåsbygda kirke og avslutter med en kort
omvisning i Fluberg kirke for den som ønsker det. Ta
med matpakke! Om du ønsker å avtale samkjøring
eller trenger skyss, ta kontakt med Gitte Bergstuen
tlfnr: 917 36 352.
18
0114_v3.indd 18
Menighetsbladet for Søndre Land | Påske 2014
31.03.14 02:51
SLEKTERS
GANG
HOV OG ENGER
Konfirmasjon i Søndre Land
Våren 2014
Hov – lørdag 24. mai kl. 11
Magnus Avlestuen
Steffen Fuglerud
Maria Haug
Henrik Kjønstad
Rikke Bekkelien Lomsdal
Hermann Løken
Dag Pettersen
Katrine Sveen Rønstad
Henrik Schjørlien Ingvaldsen
Maria Somdalen
Siri Sterud
Christoffer Tvinnereim
Ida Vaslien
Erik Viflat
Andreas Volden
Hov – søndag 25. mai kl. 11
Ann Jeanette Aasen
Kevin Berntsen
Sander Solhaug Hagelund
Emilie Hagen Haugen
Mads Ingvaldsen
Richard Hjørnevik Johansen
Victoria Hjørnevik Johansen
Rebekka Næss
Lisa Simensen
Sven Sætra
Henriette Vaslien
Mads Midteng Vikersveen
Fredrik Volden
Skute – 25. mai kl. 11
Thomas Nilsen Barlund
Ellen Johanne Olsen
Even Gustav Struksnæs
Mari Engelien Flattum
Fluberg – 1. juni kl. 11
Eli Andrea Kjeldsrud Eide
Markus Embergsrud
Joachim Engeli
Elise Engelien
Lars Varpstuen Evensen
Guro Granseth
Martine Buskum Gudbrandsen
Nikolai Bakken Halle
Elise Smestad Hestnes
Magnus Raaum Langseth
Ingvild Megrund
Silje Narmo
Emil Nerli
Henrik Nerli
May Linda Elton Nettum
Guri Nybakke
Mina Mathilde Granum Odden
Martine Rønningen
Sondre Olsen Simensen
Hans Andreas Småladen
Emma Caroline Gustavsen Solum
Vilde Lindhjem Stokke
Erik Stutlien
Frida Strandum Wollheim
Camilla Øverlier
Mie Eline Thanem
Magnus Angen Michaelsen
Aasne Kjølseth Sand
Vigde:
Stian Bjerkvold og Irina Ivanova.
Elin Raaum og Espen Rino Magnussen.
Døde:
Arne Stavem
Per Kristian Haugen
Snefrid Synnøve Olufsen
Ingrid Bratvold
Jane Eriksen
Kåre Røste
Arve Holte
Reidun Syversen
Annie Neraker
Per Halmrast
Hans Kristian Stenerud
Svein Anders Vestby
Anne Marie Wiklund
Kai Magnussen
Karin Neraker
Lasse Svendsen
Jan Arne Meidel
Konrad Fremstad
FLUBERG OG
LANDÅSBYGDA
Dåp
Enger – 1. juni kl. 11
Carl Kristian Brænden
Ole Anders Sørum Brænden
Ole Kristian Fjellheim
Jone Hauan
Rikke Løvlihaugen
Marte Hornsrud Olsen
Adine Emilie Søndrol Nydal
Emil Roland Solum (Vardal kirke)
Øyan Nereng
Nils Albert Christian Wilberg Bråfelt
Storm Skartsetherbakken Weseth
Landåsbygda – 8. juni kl. 11
Jacob Børstad Husmo
Stian Myrvang
Henriette Rossing
Marius Hagaseth Lysen
Marcus Nyseth Kanestrøm
Greta Emilie Nyseth Kanestrøm
Adine Emilie Søndrol Nydal
Tore Vestby
Gerd Elvira Wattum
Finn Gudbrandsen
Solveig Evensen
Adine Emilie S. Nydal
Gerd Haldis Våtsveen
Ester Mary Bråten
Sigmund Lysen
(Raufoss kirke)
Olav Bull Rødseth
Døde
SKUTE
Døde
Bjørg Tomter
Kristen Knutsen
Martinius Lilleengen
Nils Holst
Aase Inngjerdingen
Jul Ulvesveen
Hans O. Engelien
Påske 2014 | 0114_v3.indd 19
Døpte:
Menighetsbladet for Søndre Land
19
31.03.14 02:51
Med døl
på pilegrimsferd
St. Jakob sto trygt spent fast bakpå Gullstjernes vogn. Han er pilegrimenes skytshelgen.
Våren 2012 fikk dølahestlaget i
Vestoppland en spesiell forespørsel: Kunne noen stille opp med
hester for en gruppe spanjoler på
pilegrims­vandring mot Nidaros?
I Spania fin es en organisasjon som
heter ACASAN; Foreningen for Venner
av Camino de Santiago. De arrangerer
hvert år ulike pilegrimsvandringer i
Spania og andre land i Europa. Målet for
vandringen i Norge var å bli bedre kjent
med pilegrimsleden til Nidaros, samt å
ivareta historiske bånd mellom Norge og
den spanske regionen Castilla y León.
Per Gunnar Hagelin ved Pilegrimsenteret i Gudbrandsdalen ringte på
vårparten, og lurte på om dølahestlagene kunne stille med hester. Det ville
komme ca 200 pilegrimer fra Spania,
den største enkeltvandringen som har
skjedd. Pilegrimssenteret på Granavol-
len var selvfølgelig også involvert, og
hadde representanter med.
Turen skulle gå fra Hadeland, via
Toten, krysse Mjøsa og gå over Hedemarken til Veldre. Deretter Fåvang og Ringebu, og videre nordover mot Trondheim.
Tanken var, at hestekjøringa skulle lokallagene i de ulike områdene ta seg av.
Vestoppland dølahestlag på Hadeland
og Toten, Hedemarken på Hamar og
Ringsaker, samt Gudbrandsdalen i deres
distrikt. For slutten på vandringen var
det ikke planlagt noe med hest.
Dermed, med litt hjelp utenfra, stilte
seks snille og trygge dølahester opp på
Dyste gård i Kolbu onsdag den 18. juli.
Med seg i store lastebiler hadde spanjolene både kjerrer og seletøy som de
ville skulle brukes på turen, noe de norske kuskene var en smule skeptiske til.
Det er nå engang forskjell på en elegant
andalusier og en grov døl…
Solide dølahester
dannet fortroppen.
20
0114_v3.indd 20
Menighetsbladet for Søndre Land | Skepsisen viste seg å være berettiget.
Selene var små, og dragene korte…
Men spanjolene insisterte på at utstyret skulle prøves. Vollaug Borken kikket
med skepsis på det uvante seletøyet som
ble lagt på ham. Den største bogringen
de hadde med, var på ca 20 tommer,
mest passe til en ponni. Men de fikk nå
holde på, og Borken ble spent for kjerra
som en liten demo på hvordan det (ikke)
fungerte.
– De dro frem det største de hadde av
seletøy, forteller Irene Skaugerud med
et smil. Det ble en lattermild affæ e. De
skjøtte bogringen med selvbindertråd
for å gjøre den større, og skjøtte på
trekklinene med det også... Hesten var
for stor, selen for liten, dragene på vogna
for korte. Uansett, spanjolene ville absolutt spenne for, og prøve å kjøre ham
med dette utstyret. Det var et syn. Borken med en altfor liten bogring et stykke
nedpå halsen, og ei vogn som bare så
vidt ikke nådde bort i baken på ham!
Likevel slo kusken talende ut med
hånda, som et: Ser dere, dette går jo
fl tt! Jeg tror ikke tanken streifet dem,
at dette utstyret ville gitt hesten gnagsår
på et blunk. Det er nok en viss forskjell i
kravene til dyrevelferd her og der.
De fikk valget: Enten ble det kjørt
med norsk seletøy og vogner, ellers ble
det ingen kjøring i det hele tatt. Så etter
en kort rådslagning i den spanske leiren,
ville de ha med hestene, - med norsk
utstyr.
I løpet av kvelden og natta klarte
ildsjelene å skaffe egnede vogner. Noen
Påske 2014
31.03.14 02:51
△Detalj fra Olavskorset
som var med på turen.
•Det ble langt å gå langs
asfalterte veger på Toten
lånt fra Norsk Hestesenter på Starum
og Landslaget for dølahest, i tillegg til et
par privat.
–Dagen etter ble vi møtt av en dansende og munter gjeng, fortsetter Irene
Skaugerud. Kanskje ikke helt hva vi
nordmenn forbinder med en pilegrimsferd?
Spanjolene hadde en utrolig livsglede
og entusiasme, smetter Sissel Røer Bjørnerud inn. De var kjempeinkluderende,
og det spilte ingen rolle om du kunne
språket. Det gikk med armer, bein og
tilfeldig tegnspråk! Nesten forstått ble vi
jo.
Ole-Johan Dyste og hoppa Økstras
Lina, sammen med medhjelper Linn
D. Aaslund, fikk oppdraget med å
frakte Olavskorset på sin vogn. Stein
Bentstuen og Gullstjerne, sammen med
medhjelper Einar Slettum, hadde en to
meter høy statue av Santiago/St. Jakob,
som også skulle være med på pilegrimsferd til Nidaros. (St. Jakob var en av Jesu
disipler, og er pilegrimenes skytshelgen.
Han skal etter sigende være begravd i
Santiago di Compostela i Spania.) Morten Skaugerud og Blesa Lill, sammen
med Terje Jørgensen, kjørte bagasje og
medhjelpere. Sissel Røer Bjørnerud med
Borg Stjerna, og Linn Waler Rønning
med Randtind kjørte hver sin kjøkkenvogn.
Vollaugborken og Irene Skaugerud,
med datter Linda som medhjelper,
fikk musikken i vogna. Den besto av
to muntre, vindrikkende karer som
sang og spilte høyt på skarptromme og
saksofon, samt ei livlig dame som smalt
med kastanjetter…
De fikk mange kilometer og mange
timer på veien, minnes Irene. Pilegrimene var fra åtte til 80 år, tjue av dem
over 65. Etter ei stund måtte kuskene
ta med enkelte passasjerer med vonde
bein, mens andre klorte seg fast i vogna
og lot hesten dra dem opp bakkene.
Men det var ingen som klaget. En munter gjeng!
Det ble en morsom tur fra Dyste,
med matstopp ved Kolbu Kirke, fram
til målet som var Hoffsv ngen på Lena,
like ved Hoff irke.
Musikk, latter og sang hele vegen.
Jeg tror vi alle lærte oss «Viva Espania».
Linda og jeg hørte ingenting annet enn
musikken, så vi kunne like gjerne synge
med, selv om det til tider var ganske
øredøvende...
Det stod folk langs veien og tok bilder, og vi hadde fle e små stopp for å la
pilegrimene få igjen pusten. Ved Gårder
gård i Lensbygda stilte familien der opp
med saft til alle pilegrimene og oss dølahestfolk. Snakk om service!
Ferden fortsatte til Hoffsv ngen. Der
ble vi møtt av både politikere og en
stor skare skuelystne. Ordfører Hans
Seierstad holdt en fin tale og ønsket
pilegrimene velkommen. Så ble det fest.
Vi kjørte hestene hjem, før vi ble med.
Han het Jesus, og etternavnet sa han ikke.
Men han ville gjerne ha en klem!
Påske 2014 | 0114_v3.indd 21
Her fikk vi servert spansk Serranoskinke og en nydelig ost som de hadde
med. Vi fikk også smake en slags
chorizo-pølse. Og vi må ikke glemme
vin, som er en stor del av Spanias kultur.
Det var smaksprøver til alle. Det ble en
hyggelig kveld. Praten gikk på engelsk,
spansk og tegnspråk. Og jammen ble vi
mette!
Neste morgen, fredag 20. juli, var
målet Kapp og Skibladnerbrygga. Vi
hadde en fin tur over Tømmerholshøgda. Spanjolene var veldig begeistret
over den fl tte utsikten da vi kom over
toppen og begynte nedstigingen til
Kapp. Da vi kom frem dit spente vi ifra
og lot hestene få hvile. Vi hadde fullført
vår etappe. Her skulle vi forlate våre nye
venner, etter at statsråd Rigmor Aaserud hadde holdt tale og offisielt åpnet
Skibladner som pilegrimsbåt.
Da Skibladner kom og følget gikk om
bord, var det nesten så tårene trillet. Jeg
visste at jeg kom til å savne mine hyggelige passasjerer og alle de andre, avslutter Irene Skaugerud litt vemodig.
På den andre sida av Mjøsa tok Hedemarken dølahestlag over oppdraget,
skjønt et par av de første kuskene og
hestene faktisk ble med helt fram til
Nidaros!
–Turen inn mot Nidarosdomen en
sen lørdagskveld i ti-tida var en svært
spesiell opplevelse, smiler Åge Øibakken fra Landslaget for dølahest. Ikke
minst å svinge opp foran domen, der
det ble spilt vakker musikk. Etter hvert
samlet det seg 5-600 personer som
skulle delta på Olavsvaka, natt til 29.
juli. Å stå foran den store katedralen
idet klokkene begynte å kime, var nesten ubeskrivelig.
Men jeg er imponert over dølahestene. De var dønn rolige, kvilte på et
bakbein og slappet fullstendig av. For
noen hester, avslutter Åge varmt.
Tekst og foto: Runa Bjone.
Menighetsbladet for Søndre Land
21
31.03.14 02:51
Gjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:
-TRENINGA
www.treninga.no
tlf:61123077
og omegn
a Vs Pen n In G –Hadeland
Tr IVse
l
Bistand ved dødsfall
Gravstein, Gravlykter, Blomster
Massasje – s amtale
Brødrene Ekeberg AS
Vakttelefon 61 33 20 30
www.snekkerhaugen.no
Mohagalia 3, Jaren
Telefon: 61 12 68 55 – 950 www.jolstad.no
65 838
Begravelsesbyråkjeden Jølstad
Snekkerhaugen i Landåsbygda
sigrun Balavoine
2861 l andåsbygda
[email protected]
Bergfossenteret
har over
19 butikker du
kan handle i.
Joker Landåsbygda
Tlf: 61 12 68 22
Gjør handelen lokalt!
Møteplassen
Møteplassenpå
påDokka!
Dokka!
Malia Hov
Tlf: 61 12 22 90
Åpent: Man–Fre 9–17
Lør 9–14
Gjølberg
Bondlitorget – 2870 DOKKA
Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69
El-forsyning og
El-installasjon
Advokat
kNut erliNg Nyheim
Tlf: 61 11 27 00 Dokka
Medlem av den norske advokatforening
Hunnsveien 5
Tlf: 61 18 04 16
2821 Gjøvik
Faks:61 18 05 84
• Kafeteria
• Selskapslokaler
A/S
• Catering
2829 ODNES – Norway
• Overnatting
Beka
Tlf. 61 12 97 00 – Fax 61 12 97 01
Din lokale tømmerkjøper
Tlf: 61 12 60 00
2863
Odnes
Vi
utfører
leieskur – kortwww.bjornen.no
ventetid
Landaasen Rehabiliteringssenter
Landåsvegen 747
2861 Landåsbygda
Sentralbord: 61 12 40 00
– Bøker
– PaPir
– Leker
– Musikk
– FiLM
w w w.vok ks.no
Tlf: 04 800
www .dnb.no
Søndre Land
Tlf: 03 000
Åpningstid: 9 – 15.30 (9 - 15)
AromAterApeut ritA NerAker
Sentrumsveien 2, 2860 Hov
Timebestilling:
Mobilnr: 957 99 321
Mandager kl. 09–10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33
22
22
0114_v3.indd 22
Menighetsbladet
forSøndre
Søndre
Land
| Høst
Menighetsbladet for
Land | Påske
20142011
31.03.14 02:51
fVelkommen
ol k eu Niv er s itetet
– pr o g r a m på
f o r kirkegården
HØst eN 2011
til dugnad
6. – 28. oktober: «HØSTUTSTILLINGEN 2011» – fotoutstilling .
Tema: Hverdagsliv i Land etter 1940 – «Det var den gang det og itte nå». Tirsdag 22. april kl 17: Hov kirkegård
Åpning og kåseri ved Hans Olav Brenner.
Torsdag 24. april kl 17: Enger kirkegård
Arrangør: Lands Museum i samarbeid med Land Kunstforening.
Tid : Torsdag 6.oktober kl. 19
Tirsdag 6. mai kl 17: Skute kirkegård.
Sted: Administrasjonsbygget , Lands Museum.
Ta med rive - Menighetsrådet serverer kaffe
Værforbehold
3.november – «Et muntert blikk på norsk skihistorie.»
Hilsen kirketjenerne
Foreleser : Thor Gotaas
Tid : Torsdag 3.november kl. 11.00 – 13.00
Sted: Kommunestyresalen i Hov.
5.november
Dagstur til Oslo med balletten SVANESJØEN i Operaen. Pris pr person kr. 1690,–
LES OGSÅ PÅ NETT!
Påmelding tf.: 61 11 62 10. Her er det venteliste.
Foto: Shelton Dunning, skdunning@fl ckr
24.november – Årets bøker.
Foreleser: Bokhandler Kai Gjølberg og bibliotekar Lena Næsmo
Tid: Torsdag 24.november kl 11.00 – 13.00
Sted: Nordre Land folkebibliotek, Dokka.
Menighetsbladet for Søndre Land
finn s også på våre ne sider:
www.kirkeniland.no
Land Begravelsesbyrå
†
Innehaver Norvald Åbø
Ordner alt ved begravelser og kremasjoner
– Gravmonumenter, skrifthugging,
– Blomster og kranser, båredekorasjoner
Også utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17
Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd
2864 Fall
Dokka Begravelsesbyrå A/S
Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss.
Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.
Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi).
Gravmonumenter Skrifthugging
61 11 20 00
Elin, Endre og Grethe Rudstaden
952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239
DokkA BilsAlg
SØNES A/S
Jevnakerveien 4, 2870 Dokka
Tlf: 61 11 17 00
E-post:[email protected]
Gull – Sølv – Gaver
BONDLIDTORGET – TLF: 61 11 22 16
2870 DOKKa
Din Suzuki-forhandler!
Vi forhandler også BK-hengeren!
Hos oss finner du alt
du trenger av bo- og
byggevarer til hjemmet
ditt!
HOV
HOV
Sentrumsveien 18,
2860 Hov, 61 12 72 70
ReMA 1000 HOv
Hovsbakken 2, 2860 Hov
Tlf: 61 12 20 12
bare lave priser på varer du kjenner
Høst 2011
| Menighetsbladet
forfor
Søndre
Påske 2014 | Menighetsbladet
SøndreLand
Land
0114_v3.indd 23
DØGNVaKT
2870 DOKKa
2323
31.03.14 02:51
GUDSTJENESTER
Søndag 13. april – Palmesøndag
Brennodden Landåsbygda kl. 11. Gitte Bergstuen (GB)
Søndag 18. mai
Hov kirke kl. 19: Konsert og foredrag ved Edvard Hoem,
Ine Hoem, Ellen Andrea Wang og Søndre Land kirkekor.
Torsdag 17. april – Skjærtorsdag
Hovli kl. 17. Øystein Wang (ØW)
Hov kirke kl. 19. ØW
Lørdag 24. mai
Hov kirke kl. 11. Konfirmasjon. ØW
Fredag 18. april – Langfredag
Fluberg kirke kl. 19. Pasjonsgudstjeneste. ØW
Søndag 25. mai
Skute kirke kl. 11. Konfirmasjon. GB
Hov kirke kl. 11. Konfirmasjon. ØW
Søndag 20. april -Påskedag
Fluberg kirke kl.11.
Høytidsgudstjeneste. GB
Hov kirke kl.11. ØW
Enger kirke kl. 13. ØW
Torsdag 29. mai – Kr. Himmelfartsdag
Solheim Halmrast kl. 11. ØW
Søndag 27. april -2. søndag i Påsketiden
Hov kirke kl. 11. Familiegudstjeneste.
Barnegospel. ØW
Søndag 1. juni – 2. søndag i treenighetstiden
Fluberg kirke kl. 11. Konfirmasjon. GB
Enger kirke kl. 11. Konfirmasjon. ØW
Hov kirke kl. 18. Konsert med Lewi Bergrud,
Fryal skolekor og Barnegospel
Torsdag 1. mai – Solidaritetsgudstjeneste
Solidaritetsgudstjeneste på Hovli,
i forbindelse med 1. mai-arrangementet. GB
Søndag 8. juni – 3. søndag i Treenighetstiden.
Landåsbygda kirke kl.11. Konfirmasjon. GB
Hov kirke kl. 13. Høytidsgudstjeneste. ØW
Søndag 15. juni – 4 s. i treenighetstiden
Kråkvika kl. 11. Friluftsgudstjeneste ØW
Søndag 4. mai – 3. s. i. påsketiden
Fluberg kirke kl.18. Konfirmantsamtale. GB
Hov kirke kl.18.00 Konfirmantsamtale. ØW
Søndag 22. juni – 5. søndag i Treenighetstiden
Odnesbakken kl. 11. Frilluftsgudstjeneste.
Prost Hans Erik Raustøl.
Søndag 11. mai
Fluberg kirke kl. 11. GB
Enger kirke kl. 13. Dåp
Lørdag 17. mai – Familiegudstjenester
Hov kirke kl. 09. ØW
Fluberg kirke kl. 08:45. GB
Landåsbygda kl. 11. GB
Enger kirke kl. 11. ØW
Skute kirke kl. 12:30. GB
Kvittering
For eventuelle endringer, se fredagens OA.
Beløp
Betalerens kontonummer
Blankettnummer
Innbetalt til konto 2075 08 21163
Klipp her
Betalingsinformasjon
Betalingsfrist
GIRO
Underskrift ved girering
Frivillig kontingent for 2014, kr. 100,–
Gi gjerne en gave i tillegg.
Bruker du nettbank, kan du gjerne skrive
«Abonnement 2014» i meldingsfeltet.
Betalt av
Betalt til
Menighetsbladet for Søndre Land
Oppistua
2860 Hov
Kvittering
tilbake
Belast
konto
Kundeidentifikasjon (KID)
H
0114_v3.indd 24
Kroner
Øre
< 0 >
T il k o n to
B la n k e ttn u m m e r
2075 08 21163
< 6256051370 >
31.03.14 02:51