Slik hindrer du spredning av Gyrodactylus salaris
Heining2012 2012 hHeining eining.no - 2014 Heining - 2008 Vi må holde laksedreperen vekk fra norske elver Vi elvarr Vi må halde laksedreparen vekk frå norske a v l e e k s r o n å r f k k e v n e r a p e r d e s k Fritt Fritt fram fram for for frisk frisk fisk fisk s i f SStatus tatus o ver r e v o over s u t a t S G yrodactylus ssalaris alariss i r a l a s Gyrodactylus s u l y t c a d o r y G in orske vvassdrag assdrag norske g a r d s s a v e k s r o n i 0 1 .6.2012 1.6.2008 01.06.2014 01.06.2012 1.6.20 1 18 2 B ehandla oog g Behandla ffriskmeldt riskmeldt eelv lv B ehandlaa eelv lv Behandl IInfisert nfisert eelv lv Skibotnelva Skibotnelva SSkibotnelva kibotnelva Skibotnelva Skibotnelva Skibotnelva Signalselva Signalselva SSignaldalselva ignaldalselva Signaldalselva Signaldalelva Signaldalselva Lakselva LLakselva akselva Lakselva Lakselva Lakselva Beiarelva BBeiarelva eiarelva Beiarelva Beiarelva Beiarelva Ranaelva Ranaelva H alsanelva Ranaelva Ranaelva Halsanelva Slettenelva Slettenelva Slettenelva H estdalselva Slettenelva Hestdalselva Bjerka RBjerka anaelva Bjerka Ranaelva Røssåga Røssåga S letten elva nnelva Røssåga Slette Bardalselva BBardalselva jerka Bardalselva Bjerka Sannaelva RSannaelva øssåga Sannaelva Røssåga Drevja BDrevja ardalselva Drevja Bardalselva Fusta Fusta S a nnaelva Fusta Sannaelva Vefsna Vefsna D revja Vefsna Drevja Halsanelva Halsanelva FHalsanelva usta Halsanelva Fusta Hestdalselva Hestdalselva Hestdalselva V efsna Hestdalselva Vefsna Leirelva L eirelva Leirelva Leirelva Leirelva Leirelva Hundåla H undåla Hundåla Hundåla Hundåla Hundåla Lundselva L undselva Lundselva Lundselva Lundselva Lundselva Steinkjervassdr. SSteinkjervassdr. teinkjervassd Steinkjervassdr. Steinkjervassdr. Steinkjervassdr. Figgja FFiggja igga Figgja Figgja Figga Fættenelva Fættenelva Fættenelva Langsteinelva LLangsteinelva angsteinelva Langsteinelva Langsteinelva Langsteinelva Driva D riva Driva Driva Driva Driva Liftedfalselva LLitledalselva itledalselva Liftedalselva Litledalselva Litledalselva Usma UUsma sma Usma Usma Batnfjordselva B æ vra Bævra Bævra Bævra Bævra Bævra SStorelva torelva Storelva Storelva Storelva Storelva BBatnfjordselva atnfjordselva Batnfjordselva Batnfjordselva Batnfjordselva Isa og Glutra IIsa sa og o g Glutra G lutra og Glutra og Isa Isa Glutra Isa og Glutra Skorga S k o r g a Skorga Skorga Skorga og Istra Skorga Rauma RRauma auma og oog g Istra IIstr sIstr tr og Rauma Rauma Istr Rauma og Istra Innfjordselva IInnfjordelva nnfjordelva Innfjordelva Innfjordelva Innfjordelva Måna M åna Måna Måna Måna Breivikselva V a lldalselva Valldalselva Valldalselva Valldalselva Valldalselva TTafjordelva afjordelva Tafjordelva Tafjordelva Tafjordelva Tafjordselva N orddalselva Norddalselva Norddalselva Norddalselva Norddalselva EEidsdalselva idsdalselva Eidsdalselva Eidsdalselva Eidsdalselva KKorsbrekkelva orsbrekkelva Korsbrekkelva Korsbrekkelva Korsbrekkelva AAurelva ureelva Aureelva Aurelva Aurelva VVikelva ikelva Vikelva Vikelva Viklelva VVikja ikja Vikja Vikja Vikja LLærdalselva ærdalselva Lærdalselva Lærdalselva Lærdalselva D rammenselva Drammenselva Drammenselva Drammenselva Drammenselva LLierelva ierelva Lierelva Lierelva Lierelva SSandelva andeelvaa Sandelva Sandeelv Sandelva Har du spørsmål om «Gyro» og smittespredning ta Har du spørsmål om «Gyro» og smittespreiing ta a t 06040 kontakt kontaktmed medMattilsynet Mattilsynetpå påtelefon telefon22 06040 40 00 00 www.mattilsynet.no www.mattilsynet.no g Slik Slik hindrer hindrar du du d spredning spreiing avav a Gyrodactylus Gyrodactylus s u salaris salaris i r a l a n i i e r p s e t t i m s g o » o Vi må holde laksedreperen vekk fra norske elver Hva er Gyrodactylus salaris? G. salaris er et bittelite dyr på under en halv millimeters størrelse. Med sine små klør setter den seg fast og spiser av laksungenes hud. G. salaris har stor formeringsevne og det kan bli opp til 10 000 stk av dem på en laksunge før denne dør. Parasitten kalles ofte for laksedreperen eller bare «Gyro». Hvorfor angår dette meg? Effekten av denne sykdommen er så alvorlig for laksen at den kan forsvinne helt fra de infiserte elvene. Hvis vi ikke gjør noe, kan fiske etter villaks i Norge bli historie. Derfor er det meget viktig at alle som ferdes ved elver og ferskvann vet hvordan de skal forholde seg. Vi må alle gjøre vårt for at parasitten ikke sprer seg til flere elver. Hvor kommer G. salaris fra? G. salaris har trolig forekommet lenge i baltiske elver i Finland og Russland, muligens også i Øst-Sverige. Det ser ut som den baltiske laksen tåler parasitten bedre enn vår. I Norge ble parasitten påvist første gang i 1975 etter import av settefisk fra Sverige. Dette understreker hvor nøye vi må være ved flytting og utsett av fisk. Kan laksen utvikle motstandsdyktighet? Den norske laksen har svært liten motstandsdyktighet mot parasitten. Det er usikkert hvor lang tid det vil ta å utvikle en motstandsdyktighet som er så god at parasitten ikke truer vår laksebestand. Erfaring fra norske vassdrag med «Gyro»-infeksjon, er at parasitten fører til bortimot total utryddelse av laksen. Vi må holde laksedreperen vekk fra norske elver Hvordan sprer parasitten seg? Parasitten kan spres med fisk, garn, utstyr og vann fra smittede vassdrag og anlegg. De fleste spredningene av parasitten til nye områder i Norge har kommet som følge av flytting og utsetting av smittet fisk, men den kan også spres med utstyr som brukes i flere vassdrag. G. salaris er i stand til å overleve i flere dager i fuktige omgivelser, f.eks. i plastikkposer, på død fisk, på annen emballasje og utstyr som vadere, garn, snører og håv. Det er ikke bare fiskeutstyr som kan føre med seg smitte, men alt vi bruker i og ved ferskvann: Gummibåter, madrasser, kanoer og kajakker. G. salaris er ikke så vanskelige å ta knekken på - bare man følger riktig prosedyre. DERFOR: • Ikke flytt eller sett ut fisk i naturen uten tillatelse fra fylkesmann. • Ikke vaske eller sløy fisk på andre steder enn der du fanget den. • Ikke flytte utstyr fra et vassdrag til et annet uten å tørke eller desinfisere det. • Ikke slå ut vann i et annet vassdrag enn der det er hentet. Pass på dette før du flytter utstyr mellom vassdrag: Besøk en desinfeksjonsstasjon og få utstyret desinfisert, eller Desinfiser selv med Virkon-S (kjøpes f.eks. på Felleskjøpet) eller et annet desinfeksjonsmiddel. Virkon-S løses opp i vann til 1% løsning, påføres utstyret og skylles av etter omtrent 15 minutter. Virkon-S skader erfaringsmessig ikke utstyret. Følg instruksjonene på pakken eller kontakt Mattilsynet for mer informasjon, eller Sørg for at alt utstyret er helt tørt før det flyttes til neste vassdrag. Dette gjelder fiskeutstyr, håver, båter, støvler og annet utstyr som har vært i kontakt med vann, eller Dypfrys alt utstyret i minst en dag. HUSK: All transport av vann og fisk mellom vassdrag fører til risiko for smitte. Ikke vask og sløy fisk andre steder enn der du fanget den. Ikke slå ut vann i et annet vassdrag enn der det er hentet.
© Copyright 2024