Hoffselven Lengde: 10 km. Nedbørsfelt: 14,63 km2 Gj. vannføring: 270 liter / sek. Dronningfossen ved Hoffselva fikk navn etter dronning Sophie som syntes den var så vakker! Hoffselven Hoffselvens utspring kommer fra bekker på Holmenkollens syd- og østsider, og fra Vettakollens vestside. Flere bekker blir til Holmenbekken, som renner inn i Holmendammen, og videre gjennom Smestaddammen og Bjørnebodammen til den blir den flotte Dronningfossen med et fall på 11 meter. Nedenfor fossen møter Holmenbekken Makrellbekken. Det er en bekk som starter på Holmenkollens sydside, renner forbi Holmen og Makrellbekken t-banestasjoner, under Ring 3 til nedenfor Dronningfossen. Herfra heter vassdraget Hoffselven, renner forbi gamle Hoff gård, slynger seg ned mot Skøyen, går i rør under jernbanebroen og trafikknutepunktet, til den renner ut i Bestumkilen. Elven er 10 km lang og nedbørsfeltet er 14,63 kvadratkilometer. Vannkvalitet annkvaliteten beregnes av kommunen til å være middels god. Dette skyldes i hovedsak at kloakkog avløpsnettet i området rundt og nord for Holmendammen er av Oslos eldste og dermed dårligste. Overvann renner inn i vassdraget. Holmendammen, Smestad-dammen, Bjørnebodammen og Hoffsdammen fungerer som naturlige rensedammer og vannkvaliteten er bedre i utløpet av dammene enn i innløpet. Vann har egne renseprosesser. Dammene og strykene i elven er viktige for elvens selvrensingsprosess. Planterester og annen forurensning synker ned i dammen og blir tatt opp som næring av planktonalger og planter. Stryk og fosser gir god tilgang på luft, noe som setter i gang bakterier som forsyner seg av organisk stoff i vannet. Uten disse prosessene hadde forurensningsnivået steget drastisk. For å bedre vannkvaliteten i vassdraget arbeider kommunen med å bedre tilstanden på avløpsnettet og utbedre feil på gamle ledninger. Hoffselven er lite forurenset av metaller, men kobber og jern er noe forhøyet. I nedbørsperiodene tilføres vannet en del sink og bly fra veiavrenning. Forurensing fra veirenning er vanlig i alle vassdragene i nedbørsperioder. Algene viser at vannkvaliteten forringes nedover i vassdraget. Imidlertid er ikke vannkvaliteten dårligere enn at elven har et godt artsmangfold nederst i vassdraget. Ledningsnettet har 24 overløp som kan gi kloakkutslipp til Hoffselven ved driftsfeil, eller når det regner så mye at ledningsnettet blir overbelastet. Ca 70 rør fører regnvann/overflatevann ut i bekken. Fisk Ørret lever langs hele vassdraget. Både laks, sjøørret og skrubbe vandrer opp i den nederste delen av elva. Holmendammen, Smestaddammen og Bjørnebodammen er gamle isdammer. Det er fisk i alle disse. Hoffsdammen var en gammel gårdsdam, og dessverre er den nå temmelig gjengrodd Natur/vegetasjon Dammene i elva er viktige er rasteplasser for vannfugl om våren og høsten. I flere av dammene er det registrert frosk. Dunkjevle er også utbredt rundt dammene. Det finnes også områder med gamle trær langs vassdraget. Her dominerer ask, alm og spisslønn. Ellers er annet edelløvskog dominerende i området som bjørk, gråor, hassel, hegg, rogn, sommereik og svartor. Den rødlista arten, ferskenpote, en skivesopp som bare er funnet fire ganger tidligere i Norge! Kulturminner Navnet Hoff i Hoffselven kommer etter gården Hoff, men det er spor av vikinger i gårdsnavnet: Det norrøne hof eller hov forteller at stedet var en offerplass, et gudehov, i førkristen tid og det er funnet gravhauger her med økser, sverd og skjold! Folk har bodd der det fantes vann og elven har vært brukt både av mennesker og dyr i alle år. Gårdene Vestre Holmen og Østre Holmen ligger på høyder på hver side av Holmendammen. Navnet er norrønt, sammensatt av Holmi (opphøyd plass på land) og vin (naturlig eng). Gårdene var blant de få som var selveid av bønder allerede på 1500-tallet. En av husmannsplassene under Holmengårdene var Besserud, der Makrellbekken har sin spede begynnelse. Det finnes ikke makrell i Makrellbekken! Derimot stammer navnet trolig fra at bekken var et markskille, mellom jordene til de gamle gårdene i distriktet. De eldste gårdene, som Hoff og Smestad, fantes for over 3000 år siden, regner vi med! levendevassdrag.no
© Copyright 2024