Nr 1 2014
KUBIKK ET MAGASIN FRA SB SKOG 1 • 14 TEMA • KLIMA OG MILJØ KUBIKK er et magasin fra SB SKOG, Nygård&Mælum og Broberg Skogs til skogeiere i våre skogstrøk. SB SKOG, Nygård&Mælum og Broberg Skogs forvalter, drifter og skjøtter skog for alle typer skogeiere i alle skogstrøk i Sør-og Midt-Norge samt Värmland • Utgiver: SB SKOG • Redaktør: Trond Svanøe-Hafstad • Redaksjonen: Jon Gultvedt, Vibeke Marnburg , Hilde Bringsli og Jannicke Fosheim • Design, layout og tekst: Itera Gazette AS • Forsidefoto: Istockimages • Trykk og distribusjon: RK Grafisk • Opplag: 15 000 • Redaksjonen ble avsluttet mai 2014 • SB SKOG • Fredensvoldvegen 2 • Postboks 11 • 2401 Elverum • Telefon: 46 83 33 33 • E-post: [email protected] ØMERKE ILJ T M 241 450 Trykksak SB SKOG, NYGÅRD&MÆLUM OG BROBERG SKOGS HOGGER OG OMSETTER EN MILLION KUBIKKMETER TØMMER. VI HAR FLERÅRIGE AVTALER MED SKOGSENTREPRENØRER. DETTE SIKRER EFFEKTIV OG MODERNE SKOGSDRIFT MED HØY KAPASITET. VI HAR SKOGFORVALTNING OG VIRKESFORSYNING SOM KJERNEVIRKSOMHET, OG TILBYR ALLE TJENESTER SOM HAR MED SKOGEN DIN Å GJØRE. HOGST • TYNNING • TØMMERKJØP • SKOGKULTUR • SKOGFORVALTNING • VEILEDNING TEMA SKOGNÆRINGENS FRAMTID SIDE 6-12 EFFEKTIVISERER KJØRINGEN SIDE 14-15 PORTRETTET GUNNAR OLOFSSON SIDE 20-23 2 • ET MAGASIN FRA SB SKOG INNHOLD STERK LERK ----- ----- INNHOLD 1 • 14 SIDE 4: SØR FØLSTAD GÅRD / SIDE 5: LEDER, FRODE HJORTH SIDE 6: TROR PÅ TRE / SIDE 12: SISTE NYTT / SIDE 14: EFFEKTIVISERER KJØRINGEN / SIDE 16: MM KARTON FOLLACELL/ SIDE 20: GUNNAR OLOFSSON / SIDE 24: SITKAGRANEN / SIDE 25: SKOGSPETITEN / SIDE 26: TØMMERMARKEDET / SIDE 28: MOELVEN VAN SEVEREN AS / SIDE 29 OM SB SKOG / Lerk (europeisk) er i slekt med furufamilien, men skiller seg fra de fleste andre bartrær ved at nålene faller av om høsten. Trærne kan bli opp mot 50 meter, har vannrett utstående eller hengende grener med kongler. Kronen er bred og konisk. Lerken trives best i lunere strøk i Sør-, Vestog Nord-Norge, men angripes lett av soppsykdom. Veden er sterk, hard og glatt. I Norge blir den ofte langkroket, hvilket begrenser anvendelsen. Rettvokst virke kan imidlertid anvendes til konstruksjoner tilknyttet vann; bruer, båter og master, men også til bruk i vinduer, dører, møbler m.m. Kilde: Norsk nettleksikon 14 16 20 28 Et nyttetre SKOGEIEREN I FOKUS SB SKOGS VISJON ER Å UTVIKLE KONKURRANSEN OG ØKE AKTIVITETEN I SKOGNÆRINGEN VED Å SETTE SKOGEIEREN I FOKUS! ----SB SKOGs forretningsidé er å organisere, lede og utvikle verdikjeden for tømmer – fra skog til industri. Et godt samspill mellom våre kunder, leverandører og ansatte skal øke verdiskapingen og lønnsomheten for partene. Foto: Istockphoto Skogforvaltning og virkesforsyning Skogforvaltning og virkesforsyning er vår kjernevirksomhet. Vi forvalter, drifter og skjøtter skog for private og offentlige skogeiere i alle skogstrøk i Sør- og Midt-Norge. Vi er leverandør av råstoff til sagbruk, treforedlingsindustri og bio-energianlegg, i inn- og utland. Årlig avvirker vi, kjøper og selger en million kubikkmeter tømmer. Gjennom utvikling og nyskaping, i samarbeid med entreprenører, sikrer vi effektiv og rasjonell skogbehandling av høy kvalitet. ET MAGASIN FRA SB SKOG • 3 SKOGEN MIN • OLE ANDERS IVERSEN OG MARIT FØLSTAD IVERSEN LEDER • FRODE HJORTH Livet etter Tofte Tilbake til røttene Mange har hatt glede av skogen til Ole Anders Iversen og Marit Følstad Iversen opp gjennom årene. Petter Northug er én av dem. I dag er skogen til glede for familien selv, turgåere og folk om søker fiskelykken. Bli med til Sør Følstad i Mosvik! tekst HILDE BRINGSLI/ANITA AALBY foto OLE MORTEN MELGÅRD ----- Ole Anders Iversen (44) Marit Følstad Iversen (43) ----- SKOGEIERE • F amilie: To sønner på 14 år • B osted: Sør Følstad gård, Mosvik • S kogen: 2100 dekar • T resort: 99 prosent gran • L evering til industrien: i årene 2000 og 2009: 400500 kubikkmeter, i 2013 ca. 5000 kubikkmeter 4 • ET MAGASIN FRA SB SKOG Ekteparet Følstad Iversen flyttet til Sør Følstad gård i 1997. Ole Anders startet da et sagbruk ved gården som han drev frem til Marits onkel pensjonerte seg i 2000. Da var tiden inne for å ta over driften av både skog og gård. Skogsdrifta var de første årene manuell, men ble etter hvert ineffektiv, og Ole Anders valgte å gå over til maskindrift. I fjor leverte han ca. 5000 kubikkmeter tømmer til industrien. Skog og kyr Mens Marit har sitt daglige virke som leder for regnskapsavdelingen i Inderøy kommune, bruker Ole Anders sine krefter i skogen og på gården. Selv om det er SB Skog som har hovedansvaret for å hugge og plante, er det er nok av oppgaver for Ole Anders også. – Årlig hugger jeg et par hundre kubikk, mest fordi jeg trives med det og fordi det er en fin måte å holde seg i form på. Jeg jobber også med tynning, og vi planter noen tusen planter selv, forteller Ole Anders. I tillegg til skogen på 2100 dekar, jobber han med melkeproduksjon. Foreløpig produserer de ca. 170 000 liter melk på samdriftsfjøset, men med en ny melkerobot og etter hvert flere kyr, regner Ole Anders med at melkekvoten vil øke til 300 000 liter. Skapt for rekreasjon Skogen handler om langt mer enn jobb og inntekter. Skogen på Sør Følstad er som skapt for rekreasjon, for familien selv, men også for lokalbefolkningen. Om sommeren er det mange som benytter seg av turterrenget hvor det er fine stier. Om vinteren er det gode skiforhold - én lysløype og én rundløype. Det var i disse skiløypene unge Petter Northug trente i og startet sin karriere. Ekteparets tvilling-gutter på 14 år er også aktive langrennsutøvere, og bruker løypene mye. – Skiløypene har vært i skogen siden 1982, men området hvor det er plass for skileik kom til senere. Vi tok initiativ til å lage dette området, både på grunn av guttenes ski-interesse, men også fordi det er hyggelig å bidra til aktivitet i grenda. Nå er det mulighet for både skileik, fisking og skyting her, sier Marit og legger til: - I skogens fiskevann, som har flere eiere, kan den som ønsker fiske fra båter som vi låner ut gratis. Knyttet til skogen Det er ingen tvil om at familien Følstad Iversen er knyttet til naturen og skogen. Det var derfor de flyttet hit. – Vi bruker naturen mye, og den opptar oss, sier Ole Anders som også er leder i hovedutvalg Natur i Inderøy kommune. - Før vi flyttet til Sør Følstad gård bodde vi i samme område, ikke langt unna, men jeg opplever at jeg har blitt sterkere knyttet til naturen nå. Jeg er veldig fornøyd med å være gårdbruker og trives godt med jobben. Det er variert og fritt. Det at jeg bestemmer over min egen arbeidstid gir mulighet til å være sammen med barna på morgenen, og at jeg kan stille opp for dem når det trengs. Jeg jobber mye, men synes likevel at jeg har stor frihet. Jeg trives godt med å være nær naturen, og jobben gjør det mulig å drive med noe som virkelig interesserer meg, sier Ole Anders. Selv om Marit ikke selv er gårdbruker, er hun glad for å kunne bo på familiegården. – Det er veldig hyggelig at vi kan bo her, og at vi kan drive familiegården videre på denne måten. Alle i familien trives ute i naturen, og vi bruker området aktivt både til rekreasjon og idrett. Samarbeidet med SB Skog har familien bare godt å si om. – Jeg er veldig fornøyd. Jeg er i utgangspunktet en samvirkemann, men synes det er viktig at det er konkurranse innen skogsdrift. Det er en fordel for alle. De tre siste årene har jeg kun samarbeidet med SB Skog, og det har vært veldig bra, sier Ole Anders Iversen. I løpet av de siste to årene har behovet for norsk massevirke til treforedlingsindustrien i Norge blitt halvert på grunn av konkurser og nedlegginger. Da Södra Cell stengte fabrikken sin på Tofte i august i fjor, var bekymringen for avsetningsmulighetene for massevirke stor. I følge Södra Cell er det etterspørsel etter de produktene Tofte produserte, men ikke til norske kostnader. De mest pessimistiske scenarier for «livet etter Tofte» har heldigvis ikke slått til. Gjennom å etablere nye markedskanaler for massevirke i utlandet, opplever vi at tømmeret vårt fortsatt er etterspurt, til akseptable priser. Men det er viktig å ikke slå seg til ro med at markedssituasjonen for øyeblikket er grei. Det å basere seg på å være en marginalleverandør av tømmer til et konjunkturpreget marked i utlandet med dertil krevende logistikk, lang transport og valutasvingninger, innebærer risiko. Derfor mener vi at bransjen bør være spesielt opptatt av å sikre grunnlaget for den trebaserte industrien vi tross alt har igjen i Norge. Dette krever først og fremst at myndighetene gir tilfredsstillende rammevilkår der det er mulig. Vi kan for eksempel ikke leve med at konkurrenter i naboland har en betydelig mer effektiv infrastruktur enn oss selv. At det nå er åpnet for 24 meters vogntog med 60 tonn totalvekt på norske veier er et godt bidrag, men ikke nok når mange veier og bruer ikke tåler slike vogntog. D et er viktig at vi har et blikk for å sikre tømmerforsyning til de sagbrukene vi ønsker skal overleve i en tøff, internasjonal konkurranse. Bransjen selv må også ta et ansvar. Vårt eget bidrag vil først og fremst være å utvikle en så effektiv drift og logistikk som mulig, samt å ha et fokus på våre kunder i begge ender. Skogeiere må oppnå en rotnetto som motiverer til hogst, mens industrien må ha råvarekostnader den kan leve med. Sammen med våre skogsentreprenører har derfor vi satt i gang prosjektet «Mer effektiv tømmerforsyning». Gjennom bedre planlegging, trening og dyktiggjøring av den enkelte maskinkjører og riktig innstilling av maskiner, skal vi øke effektiviteten og redusere energiforbruket og CO2-utslippet. I vinter har vi sett mange eksempler på at lokale sagbrukstomter har vært tomme for tømmer, mens sagtømmer transporteres forbi fabrikkporten til fjernere markeder som i øyeblikket betaler bedre. Ikke nødvendigvis fordi prisen på trelast gir grunnlag for en høyrere pris, men fordi det er en temporær mangel på råstoff i regionen. Vi skal selvsagt ikke støtte opp om en industri som ikke vil klare seg i konkurransen. Men vi må også passe på at iveren etter å ta kortsiktige gevinster ikke overskygger de lange og strategiske valgene. Sagbruk er avhengig av kontinuerlig drift året igjennom, på samme måte som entreprenører og transportører er det. De som tvinges i kne på grunn av sviktende tømmertilgang, vil ikke reise seg igjen den dagen markedet for tømmer kommer i balanse og etterspørselen fra utenlandske kjøpere avtar. Det er viktig at vi har et blikk for å sikre tømmerforsyning til de sagbrukene vi ønsker skal overleve i en tøff, internasjonal konkurranse. Derfor selger SB Skog det aller meste av sagtømmeret på langsiktige avtaler til lokale bruk. ET MAGASIN FRA SB SKOG • 5 TEMA • SKOGNÆRINGENS FRAMTID TEMA • SKOGNÆRINGENS FRAMTID TRO PÅ TRE Det var landbruket som dominerte nyhetsbildet i mai, men landbruksministeren er også ansvarlig for norsk skogbruk og legger føringer for næringens konkurransebetingelser i fremtiden. Midt oppi intense forhandlinger tok Sylvi Listhaug seg tid til å svare på Kubikks spørsmål. tekst JAN-SVERRE SYVERTSEN foto TOMAS MOSS ----Hva vil du si er de viktigste årsakene til at Norge skal satse på skogen og skogsindustri i fremtiden? – Vi har et unikt og underutnyttet ressurspotensial i skogen, og vi har et råstoff i form av tømmer som er av svært høy kvalitet. Dette er en næring som er i fri konkurranse. Å satse på skogen kan generere inntekter og arbeidsplasser i distriktene. Har Norge noen fortrinn i europeisk sammenheng, når det kommer til forvaltning, avhending og produktifisering av skogen? – Vi hogger under halvparten av tilveksten i skogen i Norge. Det er utvilsomt et ressursmessig potensial for økt avvirkning og ressursgrunnlaget er ikke noen begrensende faktor for vekst i skognæringen. Dette skiller Norge fra mange andre skogland, også i europeisk sammenheng. I Norge er det 125.000 skogeiendommer og mange av disse er så små at de betyr lite for eiers økonomi. Da er det utfordrende å drive rasjonell skogdrift. Ved å fjerne priskontrollen, som regjerin6 • ET MAGASIN FRA SB SKOG gen vil foreslå, kan man få økt omsetning av skogeiendommer og en mer rasjonell utnyttelse av skogen. Men vi har sterke kompetansemiljøer knyttet til foredling og produktutvikling knyttet til trefiber. Borregaard er et verdensledende bioraffineri, og et lysende eksempel på betydningen av kompetanse for innovativ produktutvikling med utgangspunkt i trefiberen. Innovasjon innenfor produktutvikling er åpenbart et fortrinn vi har overfor andre land. Utfordringen er ofte at det tar tid å gjøre nye produkter lønnsomme. Derfor er det viktig å satse på forskning og utvikling. Hva tror du er den viktigste enkeltfaktoren for å lykkes med skog og skogsindustri i fremtiden? Mennesker – som vil noe og som ser mulighetene for kommersialisering og produksjon av treprodukter i Norge med tilstrekkelig lønnsomhet og konkurransekraft. Initiativene må komme fra næringen selv som har et betydelig ansvar for egen framtid. Det er viktig å ta grep om kostnadsreduksjoner, økt produktivitet og gjennom dette, evne til å tiltrekke seg kapital for nødvendig omstilling og nyinvesteringer. Kan det være aktuelt å samarbeide med for eksempel Sverige og Finland om FoU for å øke effekten og avkastningen på investerte midler på dette området – samtidig som vi konkurrerer på like vilkår i markedet? – Man må kunne forvente at relevante forskningsmiljøer samarbeider der dette gir forskningsgevinster. For øvrig blir det spennende å se hvilke konklusjoner SKOG22 trekker på dette området. Norsk geografi er en utfordring for skogbruket på stokkens første etappe i verdikjeden – og vi konkurrerer ikke på like vilkår med for eksempel svenskene, som kan kjøre både lengre og tyngre laster. Bør det gjøres noe på dette området? – Mer og bedre veier og jernbane er avgjørende grep for å styrke konkurranseevnen til norsk næringsliv, også for skognæringen. Det er et stort vedlike- holdsetterslep både på privat og offentlig infrastruktur. Det er åpnet for større tømmervogntog på veier som tåler dette og Samferdsels myndighetene vil videre åpne for hyppigere oppdateringer av veilistene, slik at veistrekninger kan åpnes raskere for tømmervogntog etter at tåleevnen er sjekket. Det ligger an til at prøveordningen med modulvogntog vil bli permanent over sommeren. Dette vil være viktig også for transporten av flis- og treprodukter. Skogsveier og tømmerkaier er min hovedprioritering på infrastrukturområdet. Bevilgningen til skogsveier er økt med 30 prosent fra i fjor, til totalt 99 millioner kroner. Regjeringen har også bevilget 20 millioner kroner til videreutvikling av tømmerkaier langs kysten. Dette er målrettede tiltak for reduserte transportkostnader, for industriens virkesforsyning og konkurransekraft. I dag beskattes inntekt på skog på toppen av bøndenes ordinære inntekt. Kombinert med små marginer knyttet til avvirking av skog, fører dette til at både små og store skogeiere sitter igjen med relativt lite på bunnlinjen? Bør man se på disse skattereglene på nytt? – Regjeringen satser på skogbruket. Det har vi vist gjennom økt veiutbygging og økte bevilgninger til skogsbilveier. I statsbudsjettet senker vi også personbeskatningen og selskapsskatten. Vi har tro på at lavere skatter vil styrke næringslivets konkurransegrunnlag og dermed bidra til økt verdiskapning. I regjeringserklæringen er vi i tillegg klare på at vi ønsker å redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i skogbruket til ordinær kapitalbeskatning. Ellers har skogeierne i dag en meget gunstig skogfondsordning – og skatteregler for øvrig – som er innrettet for å påvirke bunnlinjen nettopp for å spare skatt. Bunnlinjen sier derfor ikke alt om lønnsomheten i skogbruket. Som kjent tilfaller ikke rentene fra skogeiernes skogfondskonti skogeieren selv, men trekkes inn av myndighetene. 30 prosent av disse rentene tildeles deretter skogeiersamvirket, begrunnet med at de driver informasjon og veiledning over- V i har et unikt og underutnyttet ressurspotensial i skogen, og vi har et råstoff i form av tømmer som er av svært høy kvalitet. Dette er en næring som er i fri konkurranse. Å satse på skogen kan generere inntekter og arbeidsplasser i distriktene, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. for skogeiere. SB Skog, som også driver informasjon og veiledning overfor skogeiere, oppfatter dette som en forfordeling av enkeltaktører og klart konkurransevridende. Det innebærer i praksis at sentralt inntrukne rentemidlene som SB Skog sine kunder bidrar med, tildeles SB Skog sine konkurrenter, og ingen ting til SB Skog. Er det aktuelt å se på disse reglene på nytt? § 14 i forskrift om skogfond heter det at «Departementet eller den det gir fullmakt kan vidare bestemme at ein del av rentemidlane kvart år skal overførast til skogeigarforeiningar eller andre som driv aktiv skogfagleg rettleiing til skogeigarar.» Jeg oppfatter derfor ikke at reglene er til hinder for at også SB Skog og andre som driver veiledning om overfor skogeiere, kan søke om midler. ET MAGASIN FRA SB SKOG • 7 TEMA • SKOGNÆRINGENS FRAMTID TEMA • SKOGNÆRINGENS FRAMTID Utenfor Karlstad ligger Skoghalls bruk, Stora Enso sin enorme væskekartongfabrikk, som et lysende eksempel på at nordisk fiber- og skogindustri har fremtiden foran seg. En strategisk riktig beslutning – eller et «lykketreff» som de selv kaller det – på begynnelsen av 80-tallet, har ført til at kartongfabrikken har blitt verdensledende i sin nisje. tekst JAN-SVERRE SYVERTSEN foto STORA ENSO ----– Det er selvfølgelig mye mer enn et lykketreff at vi er der vi er i dag, sier sjef for teknologi og investering på Skoghalls bruk, Peter Olsson, for det kunne også ha gått den andre veien. I 1977 startet vi produksjon av kartong i tillegg til papir. I 1981 bestemte vi oss for å satse utelukkende på drikkekartong og i 1996 investerte vi nærmere fire milliarder kroner i det som fortsatt er verdens største drikkekartongmaskin. F området, transportlinjen fra det nye renseriet eller av KM8, den nyeste kartongmaskinen som er nesten like lang som Eiffeltårnet. Entusiasmen er lett å forstå, for i et samfunn der stadig flere av oss sitter ved et skrivebord og produserer verdier på en skjerm, er det noe håndfast og virkelig over et flere kilometer langt og bredt område som ser ut som en blanding av et Mecano byggesett og et kjemieksperiment. or oss er dette litt som oljen og fisken i Norge, og skogen er kanskje i enda større grad enn hos dere, en del av den nasjonale identiteten. Samtidig har denne nisjen i markedet vokst enormt. Velstandsutviklingen i verden har ført til et økt forbruk i drikkevarer som er nødt til å pakkes i noe. Bare tenk på Kina, når milliarder av mennesker begynner å kjøpe drikkevarene sine på kartong i butikken. Og fordi vi har utviklet et overlegent produkt og tatt investeringene i teknologi, maskiner og kompetanse, er det svært kostbart å ta opp konkurransen med oss. Nesten ikke til å fatte Det er stort i fysisk størrelse og i volum. – Fotografer som kommer hit går nærmest i spinn, forteller Olsson, – når de tar oversiktsbilder fra toppen av 10 etasjer høye maskiner, av dampen som driver over 8 • ET MAGASIN FRA SB SKOG I den ene enden putter du hvert år inn 2,3 millioner kubikkmeter stokk. Den blir deretter til flis og papirmasse som fores inn i de to enorme kartongmaskinene. Der bygges kartongen før ruller på mellom 50 og 60 tonn, nok til 2,5 millioner enliterskartonger, kommer ut på den andre siden. Hver døgn tilsvarer produksjonen 100 millioner av disse enliters-kartongene og hvert år lages det nok kartong til at rullene ville nådd rundt jorden 10 ganger. Hele tiden produserer Skoghalls sin egen energi – og en del ekstra som blir til fjernvarme for Karlstads innbyggere. Og vannet som brukes i produksjonen renses i store bassenger før det slippes ut i Vänern og blir brukt på nytt. Paper Province – Det er bare å se deg rundt, fortsetter direktøren som siden 1990 har vært med på å investere nærmere 10 milliarder kroner i produksjonsutstyr og –forbedringer på fabrikken. – Skog er viktig for Sverige. Både næringslivet og myndighetene har hatt fokus på å stimulere til utvikling, legge til rette for at vi skal være konkurransedyktige og ved å stimulere en tro på at dette er noe Sverige og svensk industri kan være ledende på i verden. For oss er dette litt som oljen og fisken i Norge og skogen er kanskje i enda større grad enn hos dere en del av den nasjonale identiteten. – Det er ikke uten grunn at området rundt Karlstad kalles «The Paper Province». Her har vi fått testet ut økonomenes klusterteorier og nyter godt av samarbeidet med vårt eget Karlstad Reserach Center, fabrikken i Forshaga der vi legger belegg på en del av kartongen – og store aktører innen maskinproduksjon, kjemisk industri og konsulenter i verdensklasse som har spesialisert seg på prosessforbedringer i papirindustrien. Til sammen blir dette et levende miljø som befrukter hverandre og sørger for at ingen hviler på gårsdagens suksess. Vanskelig å ta opp kampen Dette forspranget som Skoghalls bruk har Den største kartongmaskinen på Skoghalls bruk er nesten like lang som Eiffeltårnet. Fra papirmasse i den ene enden til ferdig kartong i den andre, tar det 3 minutter. Rullene veier mellom 50 og 50 tonn hver og rekker til 2,5 millioner 1-liters væskekartonger. ET MAGASIN FRA SB SKOG • 9 TEMA • SKOGNÆRINGENS FRAMTID TEMA • I SKOGNÆRINGENS FRAMTID De ferdige rullene er 8 meter brede og kuttes ofte opp i mindre enheter. De støreste kundene er Elopak, Tetra Pak og SIG Combibloc. klart å skaffe seg, er også noe av forklaringen på hvorfor de beholder og styrker plassen som verdens ledende kartongprodusent. – Vi er på en måte inne i en oppadgående spiral, helt omvendt av hva for eksempel papirprodusentene har opplevd de siste 10 årene. Det startet med satsingen på 80-tallet, men skyldes også i stor grad at vi har forsket frem en kartongkvalitet som det er få i verden som kan gjøre etter oss. Vi bygger kartongen lag på lag med to kvaliteter; en kjemisk og en mekanisk. Disse har forskjellig funksjonalitet som til sammen gjør det mulig å lage den kartongen vi kjenner fra butikken. Den er solid, samtidig som den er lett og den setter ikke smak. – Men en ting er å utvikle et godt produkt, noe annet er å produsere det i konsistent kvalitet hver dag, hver uke gjennom hele året. Det er her de store kartongmaskinene kommer inn i bildet. Selv om de opprinnelig ble kjøpt inn i 1977 og 1996, har vi hele tiden jobbet med å gjøre dem enda bedre. Det er snakk om store investeringer og så mye tid at det nesten ikke lønner seg for andre fabrikker som ikke allerede har gjort grunninvesteringene, å ta opp kampen. – Vi har selvfølgelig konkurranse, og den er hard i en bransje der marginene er lave, men det dukker ikke opp nye aktører fra en dag til en annen. Det gir oss et fortrinn som vi vet å utnytte til bli enda bedre, mener Olsson. Denne høsten er et godt eksempel på hvordan det skjer. – En uke hvert år stopper hele produksjonen for at vi skal kunne 10 • ET MAGASIN FRA SB SKOG gjennomføre vedlikehold og montere nytt utstyr. Jeg tør ikke tenke på hva det koster oss i rent produksjonstap, jeg vet bare at alternativet – å ikke ta seg tid til dette – ville blitt mye dyrere i lengden. – Denne høsten skal vi gjøre mer enn vanlig, når vi forbedrer og øker masseproduksjonen i fiberlinjen. Fordi Stora Enso har tro på oss, får vi investere nesten en kvart milliard norske kroner i nytt utstyr og forbedringer. Ønsker nordisk suksess Ingen blir god alene, og for Skoghalls bruk er samarbeidet med leverandører og kunder noe av forklaringen på den oppadgående spiralen. – Tetra Pak og Elopak, som kjøper mesteparten av drikkekartongen vi produserer, har vi jobbet med i så mange tiår, at vi på mange måter fungerer som én aktør når vi utvikler nye egenskaper eller kvaliteter som kundene våre ser behovet for i markedet. – Men også når det gjelder leveranser av trevirke, er vi avhengig av gode relasjoner og forhandlinger som gjør at alle føler at de sitter igjen med noe av verdi. En av disse er selvfølgelig SB Skog, som leverer en del av det virke vi bruker gjennom et år. Og det er et viktig poeng for oss at ikke bare Sverige, men også Norge og Finland, har et sterkt skogbruk og en innovativ skogsindustri. Erfaringen fra The Paper Province viser at flere aktører sammen, stimulerer hverandre til utvikling og forbedringer. Og der bør det være en mulighet i Norden, ikke bare rundt Karlstad, avslutter en optimistisk Peter Olsson. SKOGHALLS BRUK I KARLSTAD ----• Verdens største produsent av drikkekartong, eies av Stora Enso, sysselsetter 8000 • Skoghalls omfatter også en fabrikk i Forshaga som videreforedler kartongen med belegg • Stora Enso har også et forskningssenter i Karlstad • F orbruker 2,3 millioner kubikkmeter tre hvert år • Lager 726 000 tonn drikkekartong i året, noe som tilsvarer 424 000 ruller med kartong som du kan rulle 10 ganger rundt jorden • Hver 6. drikkekartong i verden kommer fra Skoghalls bruk, hver hundrede er laget av tre levert av SB Skog • 85 prosent av kartongen går til eksport, de største kundene er Elopak, Tetra Pak og SIG Combibloc • Har siden 1990 investert 10 milliarder kroner i produksjons- og prosessutstyr og forbedringer • Høsten 2014 brenner Skoghalls bruk av 240 millioner kroner i løpet av én uke på forbedring av sulfatproduksjonen Fakta Norske sagbruk er inne i en vanskelig periode, med høye priser på tømmer, lavere etterspørsel etter flis og dårligere rammebetingelser enn konkurrenter i andre land. tekst JAN-SVERRE SYVERTSEN foto JON MARTIN GULLIKSEN ----– Det er utfordrende, sier Terje Brende, direktør for virke i Bergene Holm, – men det skal ikke få hindre oss i å satse fremover. – Jeg savner av og til kvae på hendene. Terje Brende serverer kaffe på avdelingskontoret til Bergene Holm på Fossum bruk i Bærum, der han jobber sammen med én kollega et par dager i uken. Brende kjøper inn en million kubikkmeter sagtømmer i året, og man skulle tro kvae var det siste han fikk for lite av. – Det meste skjer jo på telefonen, over møtebordet eller på epost. Sammenliknet med for ti år siden, tilbringer jeg nesten ingen tid i skogen. Men dette er jo mye mer effektivt, og effektivisering har vært et viktig fokus for hele bransjen i mange år. Utfordringer i kø – Det siste året har rett og slett var ganske utfordrende, forteller Brende, som forhandler med hver leverandør fire ganger gjennom året. – Samtidig som det pågår en slags borgerkrig mellom selskapene som forvalter og feller – alle vil bli store – så etterspør- selen fra utlandet har gått i været. Prisene vi må betale har selvfølgelig fulgt etter. Når du vet at 60 prosent av våre kostnader er innkjøp av stokken, så skjønner du også at det ikke skal så mye til før marginene ryker. Og selv om SB Skog ikke gjør som mange av de andre, nemlig eksporterer ut av landet, så skal jo de også betale skogeieren. Mitt budskap i den situasjonen er at det ikke lønner seg på lang sikt, bokstavelig talt, å glemme de norske sagbrukene. Den utenlandske etterspørselen kan snu på dagen – en svensk storm og hele Europa har det de trenger. Og hvem skal da kjøpe norsk tømmer, hvis sagbrukene er blitt lagt ned i mellomtiden. For å gjøre vondt verre, har også etterspørselen etter flis sunket dramatisk det siste året. – Med nedleggelsen av både Peterson, Follum og Tofte, forsvant kjøperne av mye av den flisen vi selger. Det dreier seg om en omsetning på rundt 150 millioner kroner i året, så det er ikke småpenger vi snakker om. Og for hver kilometer vi må transportere flisen, jo mindre verdt blir den for oss. Venter på start – Men jeg har ikke lyst til å svartmale, sier Terje Brende etter å ha gitt det som faktisk er en nøktern beskrivelse av dagens markedsituasjon. – Bergene Holm ble etablert som en familiebedrift i 1946. Akkurat nå er trelastprisene bedre enn på lenge, noe som gjør det lettere å håndtere den høye innkjøpsprisen på tømmer. Og vi satser i nedgangstider, blant annet på en kjempeinvestering i Åmli i Vest-Agder. Der holder vi akkurat på å kjøre inn Norges mest avanserte sag, en investering på 120 millioner kroner. Det kommer til å lønne seg fordi vi både kan øke volumet og effektivisere produksjonen. – Og så har vi selvfølgelig fått med oss at Statkraft og Södra skal satse på biobrensel på Tofte. Det er gode nyheter og kan kanskje være med på å snu stemningen i skogbransjen. For vi er klare –og det blir spennende å se om SKOG22 og anbefalingene der kan få fart på politikerne – og bransjen, avslutter direktør for virke i Bergene Holm, Terje Brende. ET MAGASIN FRA SB SKOG • 11 SISTE NYTT SISTE NYTT OM STATKRAFT ----- Statkraft er Europas største produsent av fornybar energi og det ledende kraftselskapet i Norge. Konsernet eier, produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme. Statkraft er en stor aktør i europeisk krafthandel og har 3700 medarbeidere i over 20 land. Ny giv for Tofte OM SÖDRA ----- Södra er et konsern med en omfattende skogbruksvirksomhet og er en av de ledende produsentene av papirmasse, trevarer og bioenergi. Bedriften, som eies av 50 000 sørsvenske skogseierene, har 3500 ansatte og omsetter for 17 milliarder kroner. Nytt selskap for fremtidig produksjon av biodrivstoff etableres på Tofte. Statkraft har kjøpt Södra Cell Tofte AS og inngått en intensjonsavtale om å danne et selskap for fremtidig produksjon av biodrivstoff basert på skogsråvare. Fakta tekst HILDE BRINGSLI foto TOMAS MOSS ----- Biodrivstoff er et viktig bidrag for å nå målene om reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren. – Statkraft ser på biodrivstoff som et interessant område innen fornybar energi. Jeg tror samarbeidet med Södra vil bli et godt fundament for utvikling av prosjektet, uttalte konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft i pressemeldingen som ble sendt ut 15. mai. Konsernsjef Lars Idermark i Södra ser fram til å forene de to selskapenes kompetanse. – Södra følger med stor interesse teknologiutviklingen og de forretningsmuligheter som ligger i utnyttelse av skogsråstoff til industriell produksjon av klimanøytralt drivstoff. Vi har også god erfaring fra tidligere samarbeid med Statkraft og ser frem til å forene de to selskapenes kompetanse og erfaring i dette prosjektet. Intensjonsavtalen innebærer at Statkraft overtar alle aksjene i Södra Cell Tofte AS og at Södra og Statkraft oppretter et nytt biodrivstoffselskap som skal eies 49 prosent av Södra og 51 prosent av Statkraft. Industriområdet på Tofte ligger godt til rette for en fremtidig biodrivstoffsatsing. Det har en etablert infrastruktur for å håndtere store mengder trevirke, og industriområdet ligger sentralt på Østlandet med en god dypvannskai for utskiping. Ny vekst i skogen Forsommer er tid for foryngelse og stell av ungskogarealene. Framtidig lønnsomhet og kvalitet i skogen sikres ved å etablere ny skog raskt etter avvirkning og sørge for at vi får en jevn og god foryngelse. Gjennom ungskogpleien former vi framtidsskogen og sikrer vekst og kvalitet. tekst TORKEL VINDEGG ----- UNGSKOGPLEIE ----- Ved ungskogpleie regulerer vi tettheten og treslagssammensetningen i ungskogen. Dette gjør vi ved å fjerne konkurrerende trær og sette igjen de beste stammene. Når framtidsstammene får god nok plass, vil de utvikle god krone og diameterveksten øker betraktelig. Slik vil tidlig ungskogpleie gi kortere omløpstid og bedre lønnsomhet ved tynning og sluttavvirkning. Ungskogpleie har størst effekt og utføres mest rasjonelt før trærne blir for høye. Mest rasjonell ungskogpleie utføres på trær mellom 1,3 og 4 meters høyde. Nyere forskning viser at det bør stå minst 200 stammer jevnt fordelt per dekar etter ungskogpleie. Det gir god vekst og Når det er utført ungskogpleie i rett tid blir det: • Lettere å vurdere behov og kvalitetsutvikling slik at vi får høy verdi i gammelskogen. effekt av tynning Skogfond og tilskudd gir lave kostnader Skogfondsordningen gir stor skatterabatt, og i mange områder er det i tillegg 30-50 prosent tilskudd til ungskogpleie. Dette gjør at skogeier bare må dekke en liten del av kostnadene selv. Hvis ungskogpleien koster 500 kroner per dekar og det gis 30 prosent tilskudd vil en skogeier med marginalskatt på 38,4 prosent bare dekke 20 prosent av investeringen selv. • E t åpnere skogbilde som er triveligere å ferdes i • B edre virkeskvalitet •M indre utsatt for snø- og stormskader • I varetatt krav til ressursut- nyttelse og treslagssammensetning Kilde: Skogkurs Fakta SKOGSARBEIDER SKOGSARBEIDER DRIFTSJEF/TØMMERKJØPER ØKONOMISJEF DRIFTSJEF/TØMMERKJØPER SKOGKULTURLEDER ----- ----- ----- ----- ----- ----- JAN OVE NARVERUD Jan Ove er ansatt som skogsarbeider og prosjektleder skogkulturoppdrag i Buskerud, Telemark og Vestfold. Jan Ove har solid bakgrunn som allsidig skogsarbeider og maskinfører fra tidligere og vi ønsker Jan Ove velkommen tilbake til SB Skog! 12 • ET MAGASIN FRA SB SKOG KJELL LANGFOSS Kjell er nyansatt skogsarbeider med base i Åbogen. Han var selvstendig næringsdrivende med rydding for Eidsiva i mange år før han begynte i SB Skog. Kjell er nøyaktig, ryddig og behersker de oppgaver som forventes av en solid skogskar. Han utfører alle typer arbeid knyttet til linjerydding, trefelling, skogkultur og hogst, og er arbeidsleder for de andre linjerydderne i regionen. GLENN IVAR DAMMEN Med base i Kongsvinger-Eidskog-regionen er Glenn ansvarlig for tømmerkjøp, skogsdrift og skogkultur i søndre deler av Hedmark og nordre deler av Akershus. Han er en utpreget sosial person med mange verv og roller i frivillige organisasjoner. Glenn er glad i bygda og skogen, og har bakgrunn fra ulike jobber i logistikk- og landbruksrelaterte næringer. ANNE KARIN WOLDMO Anne Karin er økonomisjef i SB Skog og ansvarlig for oppgaver knyttet til regnskapsførsel, inn- og utbetalinger og sørger for at rapportering blir utført til rett tid og med nødvendig presisjon. Med oppvekst på et småbruk i Sørskogbygda og som skogeier har hun god innsikt og et solid rotfeste i skogbruket. ARNE EGIL RETTERAASEN Arne Egil kjøper tømmer og organiserer skogsdrift og skogkultur i hele Glåmdalen. Som skogeier og tidligere skogsentreprenør har han betydelig innsikt i og kompetanse om operativt skogbruk. I tillegg har han en omfattende formell kompetanse. Dette gjør ham til en komplett rådgiver for skogeiere. FRANK RØNNINGEN Frank Rønningen fra Stor-Elvdal har inngått avtale med SB Skog hvor han i første omgang vil ha hovedfokus ungskogpleie og planting. Frank har lang fartstid i bransjen og sterk lokal tilknytning, han vil være en god samarbeidspartner for skogeierne. ET MAGASIN FRA SB SKOG • 13 KURS • FRA SB SKOG KURS • FRA SB SKOG Effektiviserer kjøringen SB Skog har etablert prosjektet «Mer effektiv tømmerforsyning» i samarbeid med Skogbrukets Kursinstitutt, og tilbyr kurs i effektiv kjøring av skogsmaskin. SB Skog satser på gode resultater i form av økt produksjon og redusert drivstofforbruk blant sine skogsmaskinførere. tekst HILDE BRINGSLI foto OLE WALTER JACOBSEN ----- Bjørnar Spiten (t.v.) er svært fornøyd med kurset «Mer effektiv tømmerforsyning» og instruktør Ole Bertil Reistad. Til tross for at han har jobbet som hogstmaskinfører i 14 år, er det fortsatt ting å lære. – Når man jobber alene hele dagen er det ikke så lett å komme på forbedringer på egenhånd. Til tross for 34 års arbeid i skauen, mener lassbærer Roar Kristiansen at kurset gir innspill til forbedringer. 14 • ET MAGASIN FRA SB SKOG Det forteller prosjektansvarlig i SB Skog og skogsjef Trond Svanøe-Hafstad. – Som skogsmaskinfører jobber man alene mesteparten av dagen. Da kan det være vanskelig å komme på forbedringer og se muligheter for å gjøre ting på nye måter. Derfor tilbyr vi kurset RECO – Rational Efficient Cost Optimization til våre skogsentreprenører. Dette skal bidra til at de organiserer arbeidet bedre, kjører mer effektivt, bruker mindre drivstoff, samtidig som de jobber roligere og mer rasjonelt, sier Svanøe-Hafstad. er veldig godt å få veiledning fra en erfaren instruktør som Ole Bertil Reistad. Jeg trenger tilbakemelding på den jobben jeg gjør, for når du jobber alene hele dagen er det ikke så lett å komme på forbedringer på egenhånd. Jeg trenger litt kritikk. Målet mitt er å jobbe mer effektivt og få gode bevegelser i maskinen, uten å stresse. I dag kjenner jeg litt på stressnivået i kroppen, sier Spiten, som er kjapp til å tilføye: – Jeg har verdens beste jobb. Jeg har stor grad av frihet og jeg får lov til å være ensom ute i naturen. Det trives jeg med. Forventede resultater Skogkurset er utviklet i Sverige, hvor studier viser at for en lassbærer vil det å «kjøre RECO» gi en gjennomsnittlig økning i produksjon på sju prosent, og tilsvarende sju prosent reduksjon i drivstofforbruket. SB Skog har forventninger til kurset. Tilbakemeldingene fra maskinførere i Norge, som har gjennomgått opplæringen, viser et redusert drivstofforbruk opp mot to liter i timen, forteller Svanøe-Hafstad. Han innrømmer at dette også er noe SB Skog gjør for egen del. – Vår jobb er å sørge for at SB Skog tilrettelegger for at entreprenørene kan produsere optimalt. Tilbakemeldinger fra entreprenørene viser at SB Skog må forbedre egne planleggingsprosedyrer for at entreprenørene skal kunne oppnå dette, og derigjennom en mer effektiv tømmerforsyning. Dette tar vi tak i gjennom prosjektet, sier Svanøe-Hafstad. En god læremester Det er ingen hvem som helst Spiten får veiledningen av. Ole Bertil Reistad har fagbrev som skogsmaskinfører og kjører selv til daglig hogstmaskin. Han er en av landets fremste og én av Skogkurs to instruktører i Norge som er utdannet for å lære opp andre skogsmaskinførere til å jobbe smartere. Reistad har vært instruktør for Skogkurs i RECO siden 2011. – Det som er så fint er at hver dag, når skogsmaskinførerne setter i gang dagens arbeid, får de en «ny start» og mulighet til å gjøre god jobb. Det handler om å være rolig, ikke stresse og bruke tiden best mulig, sier Reistad som understreker at for dagens skogsarbeidere handler mye om teknikk og finjustering av maskiner, i tillegg til det som alltid har hatt betydning – menneskelige egenskaper. Redusere stressnivået En av kursdeltakerne som setter stor pris på kurset er Bjørnar Spiten. Til tross for at han har vært hogstmaskinfører i 14 år, er det fortsatt ting å lære, mener han. – Det Arbeid i tospann God kommunikasjon og godt samarbeid mellom hogstmaskinfører og lassbærer er viktig. De to maskinførerne tilrettelegger for hverandres effektivitet og sluttresultat. Spiten er for tiden i skogen med Roar Kristiansen, som også deltar på RECO-kurset. DETTE ER RECO ----- • Et praktisk kurs i økonomisk kjøring og reduksjon av drivstofforbruk • Målgruppe: skogsmaskinførere, både hogstmaskin og lassbærer • Kurset er utviklet av SKOGFORSK i Sverige og består av én teori-dag innendørs og personlig oppfølging ute i maskinen • I Norge tilbys RECO av Skogkurs, som har videreutviklet og tilpasset kurset for norske forhold • Etter ca. et halvt år er det en oppfølgingsdag for repetisjon og videreutvikling av ferdighetene • For å oppnå varig forbedring gjentas opplegget året etter Nyhet Kristiansen har jobbet i skauen i 34 år, og de ti siste som lassbærersjåfør, men til tross for lang fartstid ser han at det er rom for forbedring. – Mitt mål er at krana skal gå enda bedre og at lossingen skal bli mer effektiv. Jeg synes derfor dette kurset er bra. Det er alltid noe å lære, avslutter Kristiansen. ET MAGASIN FRA SB SKOG • 15 FOTOREPORTASJE • MM KARTON FOLLACELL FOTOREPORTASJE • MM KARTON FOLLACELL Virkessjef Olav Vold står ved fabrikktaket og skuer ut over flis- og tømmerlageret. Røyken som kommer ut fra pipa er ren vanndamp fra tørkeprosessen. FOLLAFOSS ER ET TETTSTED I VERRAN KOMMUNE I NORD-TRØNDELAG, MED CA. 400 INNBYGGERE. DEN STØRSTE ARBEIDSPLASSEN ER MM KARTON FOLLACELL AS SOM DRIVER TREMASSEPRODUKSJON VED VAKRE BEITSTADFJORDEN. BLI MED KUBIKK TIL DEN 105 ÅR GAMLE FOLLAFOSS-FABRIKKEN! MM KARTON FOLLACELL • Produserer CTMP = Chemical Thermo-mechanical pulp, dvs kjemisk termomekanisk tremasse. MM Karon FollaCell er den eneste fabrikken i Norge som framstiller denne typen tremasse • Produksjonen går 360 døgn i 2014 • Totalt forbruk: 200 000 fm3 industriflis og 155 000 fm3 massevirke • Strategien er å øke massevirkeandelen i årene framover • 3-5 skipsanløp i uka med flis og virke inn – ferdigvare ut til terminal i Amsterdam • 50 ansatte 16 • ET MAGASIN FR A SB SKOG tekst HILDE BRINGSLI foto TOMAS MOSS ----- ET MAGASIN FRA SB SKOG • 17 FOTOREPORTASJE • MM KARTON FOLLACELL FOTOREPORTASJE • MM KARTON FOLLACELL På Follafoss har det vært tresliperi og tremasseproduksjon siden 1909. De første årene lå fabrikken som en naturlig del av Follafoss sentrum, og det var fri ferdsel gjennom anlegget. Det er ikke hver dag en treforedlingsbedrift blir lagt ned for å gjenoppstå kort tid etter, så gleden var stor da de ansatte, som var på jobbjakt, kunne vende tilbake til sin gamle arbeidsplass. Av 50 oppsagte, kom hele 45 tilbake. Historien om Follafoss-fabrikken kunne endt i 2012. Da bestemte Södra Cell, som kjøpte anlegget av Norske skog i 2000, å legge ned virksomheten. Daværende fabrikksjef, i dag virkessjef, Olav Vold fikk oppgaven med å gjennomføre nedleggelsen og skulle bli igjen for å selge og rive anlegget. Men slik gikk det ikke. Mangeårig kunde av Follafoss, Østerriske Mayr-Melnhof Karton (MM), kom på banen og reddet virksomheten. Etter en lang prosess signerte MM Karton FollaCell en avtale med Sødra Cell juli 2013, og fra september 2013 var det igjen drift ved anlegget. Produksjonsrekord. Produksjonen på Follafoss går til videreforedling hos papirprodusenter, hovedsakelig i Europa og i stor grad til MM’s egne fabrikker, men også noe til det fjerne Østen, som ingrediens i papir og emballasje, spesielt matemballasje. Tømmeret som bearbeides kommer fra Inn-Trøndelag, Fosen, Namdalen og Vestlandet, mens flis kommer fra Irland, Skottland, Danmark og Baltikum, samt noe lokalt. I år settes ny produksjonsrekord med 126 000 tonn CTMP. Den gamle rekorden var på 107 000 tonn. Men det stopper ikke her, det jobbes mot en utvidelse. Målet er å nå en produksjon 200 000 tonn i løpet av 5-6 år. SB Skog vil i 2014 levere ca. 35.000 kubikk m3 fordelt på lokalt tømmer og levert med båt. 18 • ET MAGASIN FRA SB SKOG ET MAGASIN FRA SB SKOG • 19 PORTRETTET • GUNNAR OLOFSSON TEMA • KLIMA OG MILJØ Gunnar Olofsson er svensken som leder arbeidet med SKOG22, den nasjonale skogstrategien, på oppdrag av den norske regjeringen. Han er mer enn gjennomsnittlig opptatt av nordisk trefiber, han tror at fisk kommer til å spise trær en gang i fremtiden – og at veien dit går gjennom tung satsing på forskning og utvikling, gjerne i et samarbeid mellom Norge, Sverige og Finland. GUNNAR OLOFSSON (58 ÅR) ----- STYREVERV OG RÅDGIVER, LEDER SKOG22 FOR DEN NORSKE REGJERINGEN, TIDLIGERE CEO I SVEASKOG OG INLANDSINOVATION. tekst JAN-SVERRE SYVERTSEN foto TINE POPPE ----- ----Og bare for å gjøre det unna med en gang; i en tid preget av fabrikknedleggelser, mye frustrasjon, sagbruk som sliter med inntjeningen og store doser bekymring for skogsindustriens fremtid, hvor står Sveaskogs tidligere CEO? Mannen som så ofte han kan bytter ut Excel med skogsredskap for å jobbe i egen skog – Først og fremst har jeg vokst opp med skog. På samme måte som mange nordmenn har et nært forhold til skogen, er den en viktig del av min identitet. Fra jeg var liten var jeg med faren min ut for å plante og rydde. Etter at de to brødrene mine og jeg arvet, har vi kjøpt mer skog – og det er jo selvfølgelig fordi jeg tror på potensialet i skogen, både industrielt og i et langsiktig klimaperspektiv. I en verden der miljøutfordringene står i kø, sitter vi på store og viktige verdier. – Og vi er unike her i Norden. Et kaldt klima gjør at de store beltene i den boreale skogen av gran og furu vokser sakte. Det gir en lang og sterk fiber i stokken som er spesielt godt egnet til papir og massive treprodukter og andre produkter som krever masse av høy kvalitet. Vi må la andre ta seg av lavkvalitetsproduktene og heller fokusere på for eksempel emballasje – et produkt det blir mer og mer behov for i en ver20 • ET MAGASIN FRA SB SKOG den der velstand og kjøpekraft øker nærmest fra måned til måned. Tror på en lang sommer Det er lett å bli revet med når Gunnar Olofsson blir engasjert. Kombinasjonen av merkantil bakgrunn og stor fagkunnskap, kontaktnett og erfaring fra mange deler av verdikjeden, er sannsynligvis en viktig grunn til at han nå er en av dem Sylvi Listhaug skal lytte til når hun, og regjeringen, utformer fremtidens politikk på dette området. Hvis hun lytter, skal det godt gjøres å ikke få tilbake litt av troen på «det grønne gullet». – Det er mange som har vært pessimistiske på skogens vegne lenge, fortsetter Olofsson. – Jeg sitter som styremedlem i Statskog og leste i den forbindelse en rapport som vi bestilte, der konsulentene skisserte tre fremtidsscenarier for norsk skogbruk og skogsindustri. Det ene het «Mørk vinternatt», det andre «Ny vår» og det tredje «Indian summer». Og det er vel liten tvil om at mange har følelsen av at vi har vært igjennom en lang vinter. Nedleggelsen av blant annet Peterson og Tofte vitner om at industrien sliter – og norske sagbruk merker konsekvensene av en økonomisk smell som har rammet hele Europa. • Er utdannet Jägmästare, tilsvarende en Master of Forestry • Familie: Tre døtre og en kone • Bosted: Sier selv Øst-Trøndelag, nærmere bestemt Östersund i Mellannorrland, i gangavstand fra skiterreng og bakker og med en flyplass innen rekkevidde • Vokst opp i hus, men med gård og skog i slekten. Var ofte i fjøset og med ut for å plante eller tynne. Jobber også i dag i skogen så ofte han kan • Begynte sin karriere i Skogsstyrelsen, så flere år i det privateide Pärsson Invest, deretter administrerende direktør i Sveaskog • Har de siste årene bygget opp investeringsselskapet Inlandsinovation • Leder i dag blant annet det regjeringsoppnevnte utvalget SKOG22 og sitter i styret i Statskog ET MAGASIN FRA SB SKOG • 21 PORTRETTET • GUNNAR OLOFSSON – Men jeg tror på våren – ikke bare fordi det er så fint utenfor vinduene her i dag – men fordi tidspunktet for å satse faller sammen med en tverrpolitisk enighet om at skogen skal være viktig i fremtiden. Og all erfaring tilsier at hvis man bestemmer seg for å satse – slik man har gjort både innen olje og havbruk i Norge – så venter det resultater i den andre enden. Da er det ikke umulig at en ny vår fort kan bli til en Indian summer. Men vi må unngå å snakke skogen ned, slik vi kanskje har gjort i noen år nå. All erfaring tilsier at profetier har en lei tendens til å bli selvoppfyllende. Det er helt unødvendig på et område med et så stort potensial og så mange muligheter. Fra grønn til blå frakk Det var ingen selvfølge at Gunnar Olofsson i en alder av 58 år skulle være en av Nordens ledende næringslivsledere innen skogbruk og skogsindustri. Ta for eksempel oppveksten, nært på skogen i Offerdal, eller utdannelsen og tittelen ”Jägmästare” – den oser skog og mark, lange dager utendørs, svette og praktisk arbeid. Og etter en ungdom med stor interesse for natur og vitenskap, militæret og reserveoffiserutdannelse og til slutt fem år lange studier, som i realiteten ga ham det som i dag er en ”Master of Forestry”, jobbet han for den svenske Skogsstyrelsen, med ”grønn frakk”, som han sier, nært på forvaltningen av skogen, tilsyn og det praktiske. – Etter fem år fikk jeg et tilbud som i realiteten gjorde at jeg byttet ut den grønne frakken med en blå; fra et stort, familieeid selskap i Jämtland som drev med alt fra skog og trelast, til omfattende bilsalg i Sverige og Norge. Jeg fikk ansvaret for skog og skogsindustri og dermed omfattende eksport, og det var nok årsaken til at jeg fikk tilbudet om først å bli skogsjef og så CEO i Sveaskog. Den viktigste oppgaven var å ta selskapet AssiDomän AB av børs, kjøpe det tilbake til den svenske staten og etablere Sveaskog. I jobben inngikk også oppdraget med å endre virksomheten fra å være en leverandør av virke til egen skogsindustri til å bli en stor, lønnsom og konkurranseutsatt markedsaktør. Så ledet jeg virksomheten, som er Europas største skogeiende selskap, i ti år, før 22 • ET MAGASIN FRA SB SKOG jeg følte at tiden var kommet for å gjøre noe annet. Jeg fikk oppdraget med å etablere investeringsselskapet Inlandsinovation, noe av det samme som Investinor. Og i dag jobber jeg mer prosjektbasert, med forskjellige oppdrag og styrerepresentasjon, blant annet i Norge med SKOG22 og Statskog. SKOG22 – en nasjonal strategi Kubikk treffer Gunnar Olofsson hos Innovasjon Norge, der han og SKOG22-sekreteriatet er lokalisert sentralt i Oslo. – I dag har vi klart å samle statssekre- D PORTRETTET • GUNNAR OLOFSSON større statlige overføringer eller økt støtte. Hele verdikjeden, fra skogen helt ut i det globale markedet på den andre siden, er nødt til få til en verdiskapning med det samme utgangspunktet som våre konkurrenter. Industrien er nødt til å investere i å utvikle nye produkter, samtidig som de går igjennom en modernisering. Norge er allerede ledende innen visse segmenter i denne sektoren, for eksempel innen tremekanisk industri og bioraffineri. Etterspørselen etter rent virke og foredlede produkter – for eksempel systemhus og ferdigmoduler – øker, på samme måte som e globale forbruksmønstrene er i endring, og det får konsekvenser for etterspørselen – som akkurat nå er preget av den økonomiske tilbakegangen i Europa. tærer fra flere forskjellige departementer for å gi dem en oppdatering på arbeidet vi holder på med. Det har jo kommet noen reaksjoner på at det er Landbruksdepartementet som holder i SKOG22, ikke Næringsdepartementet. Jeg tror eierskapet til denne prosessen er sterk på tvers av departementene. Problemstillingene vi jobber med hører hjemme i alt fra Næringsdepartementet, via Finansdepartementet og Statsministerens kontor, der de jobber med EU-spørsmål, til Landbruksdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Også Samferdselsdepartementet har en viktig rolle. Og ved å ha dialog på tvers av fagfeltene, har jeg stor tro på at vi skal klare å forankre denne nasjonale skogstrategien på en måte som gir et godt grunnlag for å bruke den i det videre arbeidet. Ett av budskapene Olofsson formidler til det politiske miljøet, er troen på fremtiden. Samtidig legger han ikke skjul på at vi står ovenfor stor utfordringer. – De globale forbruksmønstrene er i endring, og det får konsekvenser for etterspørselen – som akkurat nå er preget av den økonomiske tilbakegangen i Europa. Dette er ikke utelukkende en norsk utfordring, men en endring av etterspørsel på globalt nivå. Og selv om ikke jeg, eller noe andre for den sakens skyld, har noen fasit klar, er jeg veldig tydelig på at løsningen ikke ligger i for kartong, biokjemikalier og biodrivstoff. Staten har også ansvar – Det betyr imidlertid ikke på noen som helst måte at staten ikke er nødt til å ta sin del av ansvaret for at vi skal ha norsk – og nordisk – skogbruk og industri, også i fremtiden, understreker Olofsson. Han har flere eksempler på områder der norske myndigheter allerede nå kan begynne å tenke igjennom nye løsninger. – Vi har signalisert, i våre foreløpige anbefalinger, at skogen må få en større betydning for skogeieren. Da tenker vi særlig på den økonomiske avkastningen og det overskuddet en skogeier sitter igjen med etter en hogst. I Norge skattes denne inntekten på toppen av annen inntekt og resultatet er alt for ofte at det blir lite igjen. I både Sverige og Finland skattes disse inntektene på en måte som gjør at overskuddet både blir større, og enkelt kan pløyes tilbake i virksomheten i form av investeringer. – Transport og infrastruktur er et annet viktig område der vi må ha liv til å peke på politikerne. Det er helt nødvendig å senke transportkostnadene for på den måten å bedre mulighetene for øke avvirkningen. På like vilkår Myndighetene må, gjennom sin politikk og sine tiltak, sørge for at norske skogeiere og norsk industri har de samme rammebetingelsene som konkurrentene de møter i markedet. – Gjør de det, mener jeg bransjen har gode forutsetninger for å klare den neste etappen. Det handler om å styrke relasjonen mellom skogeierne og den første delen av verdikjeden, sagbrukene, der råvarene bør utvikles enda mer enn i dag. Vi må investere i den tremekaniske industrien, men også innen industri som fokuserer på masse- og fiberbaserte produkter som er unike for Norge og Norden. Borregaard er det beste eksemplet på dette i dag, men vi trenger flere. Og det er på dette området jeg ser potensialet i nye produkter. Den tradisjonelle skogindustrien har kunnskapen som trengs og evnen til å effektivisere seg. Samtidig klarer de å utvikle nye produkter innen tre, papir og forpakning – og å forske frem helt nye produkter med biomasse fra skogen som råvare. For ikke lenge siden traff jeg forskere som jobbet med å utvikle fiskemat basert på biomasse. Det finnes også prosjekter som utforsker muligheten for å lage batterier av råstoff fra trær. Og dette er bare to, av mange eksempler. – Forutsetningen for at dette skal skje, er blant annet en økt satsing på forskning og utvikling. Og selv om de nordiske landene må konkurrere seg imellom i markedet, er det ikke noe i veien for at denne FoU-virksomheten kan være et felles prosjekt, der alle land deltar og hver på sin måte bruker resultatene. Det er i det hele tatt mer som forener oss enn det som skiller oss, mener Olofsson, og argumenterer med at hver for seg er alle landene små i global sammenheng, men at vi sammen utgjør det som raskt kan bli en slagkraftig enhet med unik kompetanse på skog. Et annet område der vi imidlertid snart kommer til å skille oss fra naboene i øst, handler om strategi. Og det takket være svensken Gunnar Olofsson og SKOG22. – Jeg ser at politikere og fagfolk i Sverige begynner å argumentere for at vi også trenger en nasjonal skogstrategi. Men foreløpig har dere – eller kanskje jeg må si vi i Norge – et forsprang, smiler han. ET MAGASIN FRA SB SKOG • 23 KUNNSK APENS TRE • SITKAGRANEN SKOGSPETITEN • TROND WORMSTRAND TROND WORMSTRAND ER SKRIBENT OG RÅDGIVER I FRAMTIDEN I VÅRE HENDER som misforstått. – Kystlynghei er menneskeskapt, og et resultat av tidligere tiders sultproblematikk langs kysten. Bøndene brant arealene sine og hadde dyr på beite som holdt vegetasjonen nede. Dette er ikke en realitet i dag. Utfordringen i dag er at flere av disse arealene bare står og gror igjen, for det meste med uproduktiv bjerk. Et plantefelt med sitkagran vil være bedre for både økonomien og klimaet, sier Faye-Schjøll. Sitkagranen – BARE ET TRE? Sitkagranen har i senere tid fått bred omtale i norske medier, og uenigheten mellom forskere, skogbrukere og naturvernere er tilsynetalende stor. Hva er det med dette treet? tekst ANITA AALBY foto ISTOCKPHOTO ----- Sitkagran (Picea sitchensis) er en art i slekten gran i furufamilien. Treet har navnet sitt fra Sitka, den fjerde største byen i delstaten Alaska. Det vokser naturlig langs vestkysten av USA og Kanada, og finnes fra California i sør til Alaska i nord. Sitkagran er et etablert treslag i norsk skogbruk. – Vi har hatt sitkagran i Norge siden slutten av 1800-tallet. Treslaget har vist seg velegnet på Vestlandet og i Nord-Norge fordi det trives godt i det fuktige kystklimaet, og det tåler vind og saltholdig luft bedre enn vanlig gran. Langs store deler av kysten i Norge er sitka det best egnede treslaget til tømmerproduksjon, forteller økolog Erik Faye-Schjøll, daglig leder i Skogselskapet i Rogaland. Effektive klimaplanter Sitkagran vokser raskt, og har en høyere volumproduksjon enn vanlig gran under 24 • ET MAGASIN FRA SB SKOG samme vekstforhold. Det gjør sitkagranen til et økonomisk fordelaktig tre for kystens skogbrukere. – Sitkagranen vokser dobbelt så fort som vanlig gran. Et plantefelt med sitkagran binder dobbelt så mye karbon som vanlig gran, og trærne er dermed effektive klimaplanter. Det er økonomisk fordelaktig for skogbrukeren med trær som vokser fort og som krever lite vedlikehold. Sitkagranen trenger ikke tynning, og en etablert bestand styrer seg selv frem til sluttavvikling, sier Faye-Schjøll. Det er faktorer rundt miljø- og naturvern som bidrar til den til tider opphetede diskusjonen om sitkagranen. Artsdatabanken har klassifisert sitkaen som artsfremmed, og anbefaler kontroll og reduksjon av bestanden i Norge. Noen mener sitkagranen sprer seg ukontrollert, og fortrenger stedlige arter. – Det finnes om lag 500.000 dekar sitkagran langs den norske kysten, og det meste av dette ble plantet på 60- og 70-tallet. I Danmark og Skottland er det mye mer sitkagran, men der er det ikke konflikter knyttet til disse trærne. Man kan ikke snakke om «ukontrollert» spredning av planter som når frøsettingsalder etter 20-30 år. Nye trær er lette å se. Når sitkagranen forynger seg selv, sparer det skogbrukeren for mye arbeid. Den setter ikke rotskudd, og er enkel å kvitte seg med dersom man skulle ønske det. Med tanke på langsiktige klima- og miljøhensyn, og behovet for effektiv binding av karbon i atmosfæren, fremstår diskusjonen om sitkagranen som et mysterium for meg. Det er særlig beskyttelsen av kystlynghei som har fått naturvernere til å reagere på sitkagranen langs kysten, men FayeSchjøll opplever denne problemstillingen Svært godt virke I tillegg til å vokse dobbelt så fort som vanlig gran, har sitkagranen egenskaper som gjør den ettertraktet som trevirke. – Sitkagran er et glimrende treslag med unike egenskaper, og det er godkjent konstruksjonsvirke i Norge. Sitkagran er treslaget med det beste styrke/vekt-forholdet vi kjenner til, og det brukes i stor stil i resten av Europa. Norge eksporterer sitkavirke til Europa til greie priser, men det er synd for Norge at samfunnet går glipp av verdiskapingen som foregår i foredlingsdelen av næringskjeden. Det er per i dag ikke tilstrekkelig mange sagbruk som kan foredle dette kvalitetsvirket i stor skala. Etter at en ny forskrift (Klima- og miljødepartementet 2012) for utsetting av utenlandske treslag trådte i kraft i 2012, er søknadsprosessen for å plante sitkagran blitt mer omfattende. Det bekymrer Faye-Schjøll. – Sitkagranen er det treslaget som egner seg best langs store deler av den norske kysten, og det er miljømessig og økonomisk gunstig. I lys av dette, er det betenkelig at søknadsprosessen nå er så komplisert at mange skogbrukere i stedet planter vanlig gran som er mye mindre egnet. Det bidrar til mer arbeid og mindre lønnsomhet for skogbrukerne. Jeg mener vi i stedet kunne hatt en registreringsplikt for plantefelt med sitkagran. Slik får vi oversikt over bestandene, og myndighetene oppnår den kontrollen de ønsker. Langsiktig investering Skogbruk er en langsiktig investering, og det du planter høstes av barnebarna. I tidligere tider var tanker om barnebarnas velferd et viktig aspekt for skogbrukerne, men slik er det ikke nødvendigvis i dag. – Mange skoger skjøttes ikke lenger fordi skogbrukerne ikke ser lønnsomheten i det, og de har en annen fulltidsjobb. Samtidig er det viktig at vi opprettholder skogen som klimaressurs, og under de forhold som råder langs kysten i Norge, er sitkagranen det treet som har den mest effektive fotosyntesen. Det bør derfor gjøres enklere for kystskogbrukere å plante sitkagran. Det vil lønne seg både for dem og resten av befolkningen. Rotbløyte ----- Tor og jeg har søkt ly under en grov grans vide skjørt. Vi har nettopp dusjet med klærne på. Tjernet vi sitter ved ligner en het kokeplate der vanndråper preller av. På stien vi kom seiler brune barnåler i små bekker. – Vi lever på en vannstjerne, en blå planet, en gigantdråpe som spruter gjennom verdensrommet, sier Tor. – Flott sagt, sier jeg, med dugg på brillene og vann sigende nedover en solbrent nakke. – Det eviglange høytrykket ved Middelhavet er kjedelige, sier Tor. – Anne drar meg hvert år med til Hellas og gjett hva vi gjør der? Solkremluktende vandrer vi under livløse himler medbragt vannflasker fra landsbyens butikk. Damen vi kjøper vann av blir aldri lei av å fortelle at hun hater sommerens tørke. Styrtregnet avtar. En svarttrost synger gyngende fra på toppen av en gran. – Naturens stemme er alltid oppmuntrende, sier Tor, og vet du, akkurat nå kringkaster flere hundre tusen svarttrost-hanner budskapet sitt her i landet. Tenk hvilket mannskor, med et publikum av kritiske damer. Tor synger: “Morning has broken, like the first morning. Blackbird has spoken, like the first bird”. Vi henter termos og grovbrødskiver med brunost fra sekken og folder hendene rundt hver vår dampende kaffekopp. På Tors kopp står det skrevet: «Skikkelige menn veier over 100 kilo!». Skylaget sprekker, sola vinner – og varmer. Tjernet var grått, nå virrer hvite bjørkestammer på den blå overflaten. En sommerfugl er på vingene igjen. Svarttrosten tar sangpause, daler ned fra treet, hopper rundt, og blar i løv fra i fjor. Vi ser en mark kjempe for livet i fuglens gule nebb. – Regnvær er bare godt for én ting, sier jeg. – Jeg kan med god samvittighet holde meg innendørs med blikket mot en bok, en skjerm eller mot kvistene i panelet over senga. – Smaker ikke skogslufta best etter regn, sier Tor? Regn, dis og gråvær lukker dessuten skogen inne med tak og vegger og gjør at jeg blir mer oppmerksom på de nærmeste omgivelsene når jeg trasker langs sti og vei. Den skikkelige mannen, med forfedre nordfra, stabler seg på beina, stanger kapsen mot vått granbar, tar et magadrag og deklamerer: Koffør skal du klage i rægn? Du sku tenke som så: De e håp for kvert strå – i rægn. Rægn e et sommartægn. (Arvid Hanssen) ET MAGASIN FRA SB SKOG • 25 AKTUELT • TØMMERMARKEDET AKTUELT • TØMMERMARKEDET TØMMERMARKED I ENDRING tømmer på markedet i hele Nord-Europa. Bransjens utfordring ligger i at disse prisene ikke gir sagbrukene tilstrekkelig lønnsomhet til investering og fornyelse. Dette kan føre til at mulighetene for å gi en like god pris på sikt reduseres. I tiåret før 2007 var det svært stabile tømmerpriser med små endringer gjennom året, fra år til år. Vi ønsket oss bedre priser, men de var i alle fall forutsigbare og ga oss mulighet til å planlegge. De ga også skogeier trygghet for å gjøre riktig valg om når det skulle hogges, hva som skulle hogges og hvem det skulle selges til. tekst JON GULTVEDT foto OLE WALTER JACOBSEN ----- Siden 2007 har prisene for både massevirke og sagtømmer vært i konstant endring. Tidvis har prisene for massevirke og sagtømmer endret seg likt og tidvis motsatt. Det er sagt slik om den generelle utviklingen i næringslivet; «Gjennomsnittlig tid mellom hver overraskelse i markedet blir stadig kortere». Slik er det blitt i skogbruket også. Mye av forklaringen til dette ligger i at fram til 2007 var det et mer nasjonalt marked for tømmer og trelast, i dag er dette markedet blitt 100 prosent internasjonalisert. Før 2007 importerte Norge 3-4 millioner massevirke, i dag eksporterer vi 2-3 millioner. Andelen svensk trelast inn i Norge øker, samtidig som eksporten av trelast øker. Dette innebærer at vi selger tømmeret på en internasjonal arena. Konkurransedyktige vilkår Å bygge opp igjen nasjonal foredling av tømmerråstoffet sikrer vesentlig høyere nasjonal verdiskapning. Regional industri vil normalt også ha høyere betalingsevne over tid for tømmeret som følge av lavere transportkostnader. Men uansett om tømmeret selges til skogsindustri i nærområdet, til kontinentet eller til Østen, må det være til konkurransedyktige vilkår, både for skogeieren og for industrien. Det viktigste vi gjør for å sikre mest mulig penger for tømmeret til skogeieren er å ha lavest mulig kostnader i hele verdikjeden. Vi har verdensmesterskap hver dag, og vi må være verdensmestre skal tømmeret i et høykostland være konkurransedyktige i et internasjonalt marked. Mye av treforedlingsindustrien har blitt lagt ned fordi vi ikke har vært konkurransedyktige nok. Det har ført til lavere priser til skogeieren for massevirke. Dagens prisnivå for massevirke er kommet ned på et konkurransedyktig nivå, men er også så lavt at det begrenser hogsten. Parallelt har sagtømmerprisene steget med ca. 25 prosent siste året. Mye av denne prisøkningen skyldes at det har vært for lite sag- Prosent 220 210 200 190 180 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 mai 14 mars 14 jan. 14 nov. 13 sep. 13 juli 13 mai 13 mars 13 jan. 13 nov. 12 sep. 12 juli 12 mai 12 mars 12 jan. 12 nov. 01 sep. 11 juli 11 mai 11 mars 11 jan. 11 nov. 10 sep. 10 juli 10 mai 10 mars 10 jan. 10 nov. 09 sep. 09 juli 09 mai 09 mars 09 jan. 09 nov. 08 sep. 08 juli 08 mai 08 mars 08 jan. 08 nov. 07 sep. 07 juli 07 mai 07 mars 07 jan. 07 nov. 06 sep. 06 juli 06 mai 06 mars 06 jan. 06 nov. 05 sep. 05 juli 05 mai 05 mars 05 jan. 05 Skurtømmer 26 • ET MAGASIN FRA SB SKOG Gran slip Furu slip Energi Tømmer Sykliske tømmerpriser Tømmerprisen er sykliske, det vil si at de går i bølger. Nå har vi en lav pris på massevirke og en høy pris på sagtømmeret. Vår vurdering er at dette vil jevnes noe ut på litt sikt. Det gjelder derfor å benytte muligheten som ligger i dagens marked. Vår oppfordring er å hogge bestand med stor andel sagtømmer. Det er ingen garantier for at dagens priser for sagtømmer vil holde seg over tid. Samtidig er det farlig å se seg blind på høye priser. Som skogeier er det viktig å sikre at størst mulig andel av tømmeret blir levert som en del av sagtømmeret. Uten å justere for kronekursen er tømmerprisen fra en gjennomsnittlig tømmerdrift i Hedmark i dag ca. 20-25 prosent høyere enn nivået for 2005 og 2006. Dette var år som vi oppfattet tømmerprisen til å være på «normalnivå». Dersom du i dag hogger områder med noe mer sagtømmer enn normalt, får du mer igjen for tømmeret i dag enn du ville fått de få månedene høsten 2007 med topp-priser. I en del regioner tar vi ut enkelte sortimenter som embavirke og kort og langt pallevirke. I enkelte områder mer enn halveres andelen massevirke. Mange av disse sortimentene hadde vi ikke tilgang til tidligere, men kommet som en følge økt salg til kontinentet. Dette øker gjennomsnittsverdien for tømmeret ytterligere. Viktig med høyt aktivitetsnivå I påvente av at det bygges ut ny skogsindustri i Norge og i nærområdene i Sverige er det viktig å holde et høyest mulig aktivitetsnivå i skogen, både innen hogst og innen skogkultur. Det er vårt beste bidrag for å legge forholdene til rette for ny industri. Når prisene samtidig er på et historisk toppnivå så skal du bruke de fine, lyse forsommerkveldene til å finne områder for hogst og skogkultur – å ta med en av våre erfarne driftssjefer på befaring for å planlegge høstens drifter! ET MAGASIN FRA SB SKOG • 27 HISTORIE • MOELVEN VAN SEVEREN AS, NAMSOS OM SB SKOG • ANSATTE OG AVDELINGER SB SKOG PÅ 1-2-3 SB SKOG utvikler konkurransen og øker aktiviteten i skognæringen ved å sette skogeieren i fokus! Vi organiserer, leder og utvikler verdikjeden for tømmer fra skog til industri. Skogforvaltning og virkesforsyning er vår kjernevirksomhet. Kundene våre er både offentlig og private skogeiere i alle skogstrøk i Sør- og Midt-Norge. ----Dette er oss i tall: FAKTA ----- Moelven Van Severen er sagbruket, som i motsetning til svært mange andre i Namdalen, fortsatt er i drift. Da sagbruket ble etablert i 1849, omfattet det skogeiendommer og fire sagbruk i Namdalen, og var eid av Smith & Olsen. Moelven Van Severen AS ledes av Viggo Rasmussen. Denne «dirigentrollen» har han hatt i mer enn 20 år. Viggo er i tillegg aktivt med i næringsklyngene Skognæringa i Trøndelag og i Skognæringa Kyst. I alle sammenhenger maner han til samarbeid og at næringa må stå samlet for å oppnå de målene en har satt seg. tekst HILDE BRINGSLI ----En krise i finansmarkedet førte til eierskifte i 1885, og virksomheten ble overtatt av et konsortium bestående av åtte belgiere, en hollender og en tysker. Med dette kom det belgiske Van Severen-navnet til Namsos. En krumtapp En av de to belgiske interessentene overtok etter hvert alle eierandelene i selskapet, og da han døde i 1879, ble selskapet overtatt av J.B Havig i Namsos. Havig var dyktig og drev virksomheten godt. Noen år etter hans død ble virksomheten overtatt av seks menn fra Østlandet, som raskt også kjøpte opp Juell & Gulbranson med trelastbruk og store skogeiendommer i Namsos. Dermed ble Van Severens virksomhet fordoblet. Etter hvert overtok selskapet andre skogindustrielle virksomheter i Namdalen og ble med det en krumtapp i strukturutviklingen av skogindustrien i distriktet. 28 • ET MAGASIN FRA SB SKOG Kjøpt opp av Moelven I 1970 overtok Norske Skog hele 97 prosent av aksjene i Van Severen og med det var en ny epoke lagt. I årene 1973-75 ble hele trelastbruket flyttet og fornyet på industriområdet Tiendeholmen. I 1992 ble sagbruket totalfornyet. Endringer ble det også i 1997/98 da den trearbeidende industrien i Norske Skog ble utskilt som et egent selskap – Forestia AS. I 1999 var Forestia Van Severen ett av landets største og mest moderne trelastbruk med en årlig omsetning på 212 millioner kroner og 136 ansatte. Ett år senere ble selskapet overtatt Moelven, som i 2001 inngikk samarbeid med finske Finnforest. Samarbeidet varte fram til 2007, da solgte finnene seg ut, og Moelven ble helnorsk. Sagbruk med høvleri Dagens virksomhet, Moelven Van Severen, består av sagbruk med høvleri. Skurlasten leveres internt til høvleriet og selges på det norske og internasjonale markedet. Ferdig bearbeidet trelast leveres til kunder langs norskekysten og til kunder i Midt-Norge. I dag er det det 65 ansatte på Moelven Van Severen. Omsetningen ligger på rundt 205 millioner og tømmerforbruket er på 185 000 m3. • Omsetning: 600 mill. kr • Driftsresultat: 4,3 mill. kr • Salgsvolum: ca. 1,076 millioner m3 • Markedsandel: ca. 11,4 prosent Visste du at? • Vi gjennomførte mer enn 1300 skogsdrifter i 116 kommuner • Vi har mer enn 50 dyktige entreprenørlag som løser skogsdriftene for våre kunder • Med prosjektet «Mer effektiv tømmerforsyning» sørger vi for enda bedre planlegging, mer rasjonell skogsdrift, redusert dieselforbruk og redusert CO2 utslipp • Vi samhandler med fem transportselskap som har mer enn 120 transportører som kjører tømmer for oss •D et ble kjørt ca 27 000 tømmerlass med bil • Vi skipet ut 20 båtlaster, de fleste på eksport til Sverige og Tyskland, samt til kunder langs kysten • Vi har begynt å transportere tømmer selv på tog, 10 togsett • Vi satte ut 1,750 millioner planter • Vi drev ungskogpleie på 10 000 dekar, noe som tilsvarende ca. 1000 fotballbaner • Vi er landets største linjerydder, med oppdrag over hele landet • Vi har ryddet om lag 7000 km med kraftlinjetraseer Våre produkter og tjenester: • Tømmersalg • Skogsdrift; hogst og tynning • Skogkultur; planting og ungskogpleie, markberedning • Linjerydding Hos SB SKOG skal skogeieren være en kunde, ikke et medlem! Alle tall er basert på 2013 tall. SB SKOG ADMINISTRASJON FRODE HJORTH Adm. dir. Mobil: 909 17 788 [email protected] ANNE KARIN WOLDMO Økonomisjef Mobil: 940 18 378 [email protected] JON GULTVEDT Markedssjef Akershus/Østfold Mobil: 900 94 414 [email protected] BJARNE BERGERSEN Logistikkleder Mobil: 975 06 020 [email protected] GUNN TORILL NILSEN Økonomikonsulent Mobil: 951 27 630 [email protected] NICKLAS AVÉN Tømmerkonsulent Mobil: 907 54 490 [email protected] ISAK HASSELVOLD IT/GIS-konsulent Mobil: 917 54 725 [email protected] ET MAGASIN FRA SB SKOG • 29 SB SKOG • KONTAKTPERSONER TEMA • KLIMA OG MILJØ Lurer du på noe i forbindelse med skogen din? Vil du snakke med noen som gir deg skikkelige svar, kommer med forslag til løsninger og hjelper deg videre? Finn vår medarbeider i ditt distrikt og ta kontakt. TRØNDELAG ØSTERDALEN NYGÅRD&MÆLUM TROND SVANØE-HAFSTAD Skogsjef/MSK-leder Trøndelag Mobil: 915 67 079 [email protected] GJERMUND NYLØKKEN Driftssjef/tømmerkjøper Østerdalen Mobil: 404 95 122 [email protected] ARNE G. FOSS Daglig leder/tømmerkjøper Mobil: 916 22 611 [email protected] OLAV FJONE Driftssjef/tømmerkjøper Trøndelag Mobil: 971 50 190 [email protected] JOHN OLAV SUNDLI Driftssjef/tømmerkjøper Østerdalen Mobil: 952 20 192 [email protected] SVERRE NYGAARD Tømmerkjøper Mobil: 971 43 607 [email protected] TORE GRONGSTAD Driftssjef/tømmerkjøper Trøndelag Mobil: 926 85 232 [email protected] ARNE LØKÅS Driftssjef/tømmerkjøper Østerdalen Mobil: 951 52 764 [email protected] HALFDAN MÆLUM Tømmerkjøper Mobil: 971 19 325 [email protected] EINAR MARKUS SJØMARK Driftssjef/tømmerkjøper Trøndelag Mobil: 941 69 903 [email protected] ASBJØRN FLAAT Driftssjef/tømmerkjøper Sverige Mobil: 909 65 107 [email protected] SOLØR / GLÅMDALEN OSLOFJORDEN TORKEL VINDEGG Skogsjef Oslofjorden Mobil: 911 69 580 [email protected] ROGER RYPÅS Driftssjef/tømmerkjøper Buskerud og Oppland Mobil: 911 00 784 [email protected] ARNE G. FOSS Driftssjef/tømmerkjøper Solør/Glåmdalen Mobil: 916 22 611 [email protected] HANS JØRGEN AAS Driftssjef/tømmerkjøper Buskerud og Telemark Mobil: 975 83 465 [email protected] MARTIN HANESTAD Driftssjef/tømmerkjøper Solør/Glåmdalen Mobil: 915 69 301 [email protected] JENS ANDREAS RANDEM Driftssjef/tømmerkjøper Akershus/Østfold Mobil: 907 38 575 [email protected] LARS-OLA SVENNEBYE Driftssjef/tømmerkjøper Kongsvinger/Odalen Mobil: 977 00 669 [email protected] GEIR SANDBERG Driftssjef/tømmerkjøper Mobil: 472 84 239 [email protected] ARNE EGIL RETTERAASEN Driftssjef/tømmerkjøper Solør/Glåmdalen Mobil: 482 70575 [email protected] MORTEN ØDEMARK Driftssjef/tømmerkjøper Mobil: 906 41 938 E-post: [email protected] GLENN IVAR DAMMEN Driftssjef/tømmerkjøper Glåmdalen Mobil: 970 70 304 [email protected] SKOGRYDDING OG SKOGKULTUR KENNETH LANGSETHAGEN Avd. leder/Skogrydding og skogkultur Mobil: 992 47 231 [email protected] GRO BORG Økonomikonsulent Telefon: 629 55 300 [email protected] BROBERG SKOGS AB MATS BROBERG Vd / virkesinköpare +46(0)70 665 21 83 [email protected] PER AAS Virkesinköpare/ Skogsvårdsansvarig +46(0)70 263 01 55 [email protected] CONNY JONSSON Virkesinköpare +46 (0)70 589 35 62 [email protected] KRISTINA HENRIKSSON Administration +46(0)564 300 83 [email protected] MARKUS DANIELSSON Virkesinköpare +46 (0)722155150 [email protected] LINDA JOHANSSON Administrasjon +46(0)564 300 83 [email protected] BÖRJE BROBERG Transportansvarig +46(0)72 528 03 30 [email protected] 30 • ET MAGASIN FRA SB SKOG foto: gettyimages.com PATRIK AVERBORN Planeringsansvarig +45(0)70 228 70 82 [email protected] ET MAGASIN FRA SB SKOG • 31
© Copyright 2024