Tema - SB Skog
1 Ø M E R KE T ILJ 8 Trykksak 6 1 M 24 Kubikk er et magsin fra SB Skog, Nygård&Mælum og Broberg Skogs til skogeiere i våre skogstrøk. SB Skog, Nygård&Mælum og Broberg Skogs forvalter, drifter og skjøtter skog for alle typer skogeiere i alle skogstrøk i sør-og midt-Norge samt Värmland • Utgiver: SB Skog • Redaktør: Jon Gultvedt • Redaksjonen: Ida Halvorsen, Jan -Sverre Syvertsen, Vibeke Marnburg , Hilde Bringsli og Merete Brekke Skara • Design, layout og tekst: Itera Gazette AS • Forsidefoto: Hans Strand/Getty Images • Trykk og distribusjon: Rolf Ottesen Grafisk Produksjon • Opplag: 13 000 • Redaksjonen ble avsluttet 30. 06 2010. • SB Skog • Fredensvoldvegen 2 • Postboks 11 • 2401 Elverum • Telefon: 46 83 33 33 • E-post: [email protected] Kubikk ET magasin fra SB SKOG 1 • 10 SB SKOG, NYGÅRD&MÆLUM OG BROBERG SKOGs AVVIRKER OG OMSETTER NESTEN EN MILLION KUBIKKMETER TØMMER. VI HAR FLERÅRIGE AVTALER MED SKOGSENTREPRENØRER. DETTE SIKRER EFFEKTIV OG MODERNE SKOGSDRIFT MED HØY KAPASITET. SB SKOG, NYGÅRD&MÆLUM OG BROBERG SKOGS HAR SKOGFORVALTNING OG VIRKESFORYNING SOM KJERNEVIRKSOMHET, OG TILBYR ALLE TJENESTER SOM HAR MED SKOGEN DIN Å GJØRE. HOGST • TYNNING • TØMMERKJØP • SKOGKULTUR • SKOGFORVALTNING • VEILEDNING tema Skogsentreprenøren Side 6-13 skogsblikk Bli med til Fossum bruk Side 16-19 PORTRETTET Ola Mæle side 20-23 tema • skogsentreprenøren tema • skogsentreprenøren Rotfast relasjon gir trygg I en bransje der effektiv drift og smart planlegging ofte er en forutsetning for god økonomi, er SB Skog like avhengig av maskinentreprenøren som omvendt. Det gjelder i dag og det gjelder i fremtiden. Derfor satser SB Skog både på å utvikle nære relasjoner til de som hogger for dem i dag, samtidig som de samarbeider med bransjen om å utdanne neste generasjon tømmerhogger. 6 • et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog • 7 tema • skogsentreprenøren tema • skogsentreprenøren – Det har blitt sagt at hvis du setter passerspissen i Kongsvinger sentrum og slår en ring med 5 mils radius, så favner du de beste skogområdene i landet, sier Ove Nygaard (t.v) som har fått besøk av driftssjef og tømmerkjøper i SB Skog, Martin Hanestad. – Vi er på mange måter avhengig av et tillitsforhold til hverandre i forholdet til skogeieren, mener Ove Nygaard. Han er skogentreprenør på Gardvik i Odalen, og en av aktørene i området med mer enn èn hogstmaskin og èn lastbærer. tekst jan-sverre syvertsen foto Terje Borud ----Nygaard kjører utelukkende for SB Skog, en situasjon som er resultatet av en bevisst beslutning for noen år siden. – Det har blitt sagt at hvis du setter passerspissen i Kongsvinger sentrum og slår en ring med 5 mils radius, så favner du de beste skogområdene i landet. Da er det kanskje ikke så rart at konkurransen om virket i distriktet er stor og at verdien av en god relasjon mellom oss og SB Skog er høy. Samtidig har vi ikke tatt noen prinsipiell beslutning om aldri å kjøre for andre. Det blir bare ikke tid, så lenge SB Skog er flinke til å sysselsette oss året rundt, sier Ove Nygaard. Med maskiner for noen titalls millioner kroner, seks ansatte, lærling og innleid arbeidskraft, høres jobben til Ove Nygaard ut som en kontinuerlig kamp mot banken og de månedlige avdragene. Men det tar imidlertid ikke lang tid å forstå, at det 8 • et magasin fra sb skog faktisk er mulig å bygge opp en sunn virksomhet også i en bransje der marginene ofte er knappe, og drift og maskiner krever store investeringer. – En fast og stabil relasjon til en aktør som SB Skog gir rom for planlegging og en langsiktig horisont. Jeg vet hva de trenger og hvilke løfter de gir skogeierne som jeg så må oppfylle – og de vet hvordan driften min fungerer. Det gjør det mulig å planlegge i forhold til hverandre, og det gir en stabil hverdag, men for all del; vi er avhengig av jevn drift hele året og merker det raskt hvis maskinene står. Et gjensidig avhengighetsforhold Ove har tatt seg en drøy times fri fra hoggingen oppe ved Austvatn for å snakke med Kubikk. På kjøkkenet disker kona Hilde opp med lunsj, og det tar ikke lang tid før samtalen handler om livet på gården med skogen som viktigste næringsvei. – Det er vel ingen hemmelighet at dette ikke er en ni til fire-jobb, sier Hilde, men tilføyer at de vanligvis forsøker å spise middag sammen et stykke ut på ettermiddagen. – Og det hender vel faktisk også at vi får det til, ler Ove, og fortsetter: – Dagene begynner vanligvis rundt fem, og jeg tilbringer mesteparten av tiden ute i skogen. Der gjør jeg mye av administrasjonen på telefon fra hogstmaskinen. Det som må til av fakturering og annet papirarbeid, tar jeg om kvelden noen ganger i måneden. De andre kveldene går ofte med til å flytte maskiner fra et område til et annet. Det er til tider et ganske komplisert puslespill som skal gå opp, og da er jeg avhengig av at oppdragsgiveren også skjønner hvilke utfordringer jeg møter i det daglige. Ove Nygaard er opptatt av både jegere og turgåere skal finne fram i skogen når skogsentreprenørene er ferdige med arbeidet sitt. – Det var nok også noe av grunnen til at vi bestemte oss for å prioritere SB Skog i 2006. De driver en ryddig virksomhet og kjenner hverdagen min. Samtidig vet jeg hvor avhengig de er av å kunne love skogeierne absolutt optimal drift og hogst ute i skogen, kanskje spesielt fordi marginene i denne bransjen er relativt små. – Det er mange hensyn å ta når vi jobber i områder som brukes av flere grupper. Både jegere og turgåere skal finne frem etter at vi er ferdig, samtidig som vi skal ha klart å ta ut maksimalt av verdiene i skogen. I tillegg er både etterspørsel, og ikke minst været faktorer som det ikke er mulig å kontrollere. 2009 var for eksempel et utfordrende år, der det tidvis var for vått, så ble det for tørt og i andre perioder hadde vi leveringsproblemer. Det er med andre ord mange faktorer som skal stemme før vi oppnår god flyt, sier Nygaard. – SB Skog vet hvor avhengig jeg er av at de planlegger oppdragene på en hensiktsmessig måte, at Martin Hanestad i SB Skog og hans kollegaer forbereder jobben før vi starter, og at de tenker langsiktig når de legger opp arbeidet. Med mange maskiner og store investeringer er jeg selvfølgelig sårbar for opphold, både i for- hold til økonomi og ansatte. Jeg tror jeg er en av dem som best forstår hvordan flyselskapene har det akkurat nå, når flåten stadig står på bakken på grunn av aske fra Island, resonerer Nygaard. Og så er det selvfølgelig et poeng for effektiv drift, at Nygaard har faste avtaler E og Hilde gjør en del av det som kreves i forhold til gården vi driver, mens jeg jobber nesten fulltid med skogen. – Jeg startet min karriere da jeg ble med far ut i skogen, den gangen de brukte traktor og vinsj, mens trærne ble felt manuelt med motorsag. Mens jeg fortsatt n fast og stabil relasjon til en aktør som SB Skog gir rom for planlegging og en langsiktig horisont. Jeg vet hva de trenger og hvilke løfter de gir skogeierne som jeg så må oppfylle – og de vet hvordan driften min fungerer. og faste priser med oppdragsgiveren sin. – Skulle vi har kjørt frilans ville vi ha brukt uhensiktsmessig mye tid på å forhandle priser fra gang til gang. Nå ligger det en avtale i bunnen som vi reforhandler en gang i året. Da vet både vi og SB Skog hva vi har å forholde oss til, sier Nygaard. Erfaring som teller Både Ove og Hilde Nygaard har vokst opp på gård, og er overbevist om at det er en fordel for dem begge at den andre forstår at dette ikke er en jobb som tar slutt selv om solen går ned. – Vi har delt på arbeidet gikk på skolen kjøpte vi vår første lastbærer og leide inn to mann som hjalp til med hogsten. Etter militæret fikk jeg også anledning til å jobbe manuelt ett år i skogen. Det er en erfaring som kommer godt med i dag. Du får en forståelse for virket og for terrenget som de unge mangler, etter at de har gått på skogskole som i stor grad foregår bak en pult og i en maskinsimulator. Det ideelle hadde nok vært at de fikk enda mer praksis ute i skogen i løpet av utdanningen. Lærlingperioden blir jo en måte å dekke det praktiske behovet på. At variert og praktisk erfaring er viket magasin fra sb skog • 9 tema • skogsentreprenøren tema • skogsentreprenøren – God service og enkel tilgang på reservedeler, gjør John Deere til et naturlig valg. Og en skogsmaskin bør jo være grønn da, sier Ove Nygaard med et smil. tig, ser Ove Nygaard i det daglige. – Jeg har en meget dyktig gjeng medarbeidere med mye erfaring fra forskjellige deler av bransjen. Og jeg ser for eksempel at den av mine ansatte som har jobbet på sagbruk, mye lettere kan avgjøre hvilken kvalitet og lengde på stokkene som er nødvendig, for at virket skal kunne egne seg som plank. Det er på samme måte med erfaring fra manuelt skogsarbeid, og som det er viktig å prøve å gi videre til neste generasjon hoggere som vi utdanner akkurat nå. Glad i skog og maskiner En av de som sannsynligvis kommer til å føre tradisjonen videre, er Hilde og Oves sønn Lars. – Han har vært igjennom 2 år grunnkurs i mekanisk skogbruk på Sønsterud. Så har han vært utplassert for å få erfaring med å kjøre maskinene. SB Skog er en viktig samarbeidspartner når det gjelder å legge til rette for en eventuell lærlingperiode. – Dette er et viktig ansvar og en interesse vi i aller høyeste grad deler. SB Skog er avhengige av en ny generasjon skogsarbeidere slik jeg også er det i et firma som er adskillig større nå enn for 20 år siden. Det som begynte som en liten virksomhet, der far drev med anleggsarbeid om sommeren og kjørte vinsj 10 • et magasin fra sb skog og traktor om vinteren, mens mor gjorde regnskapene ved siden av sin fulltidsjobb, må i dag kunne karakteriseres som en mellomstor virksomhet, poengterer Nygaard. J i forhold til det Ove Nygaard bruker så mye av tiden sin på. Mens andre ser på tømmerhoggerjobben som en fin måte å få være ute i naturen på, en slags flukt fra eg trives selvfølgelig godt i skogen, men jeg driver for eksempel ikke med jakt.(..) Jeg har felt ett rådyr i mitt liv. – Nå er vi seks ansatte og to innleide, åtte maskiner og har full drift året rundt. Far er fortsatt en verdifull bidragsyter. Han kjører diesel og tar seg av mange løpende praktiske arbeidsoppgaver, mens mor fører regnskapet. Og selv i vinter, når det var som kaldest, klarte vi å drive hogst, bare vi kom litt opp i høyden, der temperaturen var høyere. I 20 og 30 minus er vi selvfølgelig avhengig av god tilgang på reservedeler og hydraulikkslanger, men med eget slangeverksted på gården og John Deere sitt hovedlager på Kongvinger, klarer vi vanligvis å få maskinene i gang igjen i rimelig tid. God service og enkel tilgang på reservedeler, gjør John Deere til et naturlig valg. Og en skogsmaskin bør jo være grønn da, ler Ove Nygaard. Og her er vi kanskje ved et kjernepunkt skrivebordet, er det nettopp maskiner, utstyr, drift og firmabygging som driver ham. – Jeg trives selvfølgelig godt i skogen, men jeg driver for eksempel ikke med jakt, slik Lars gjør. Jeg har felt ett rådyr i mitt liv, men jeg har vært med på mange forhåndsvisninger på John Deere sine skogmaskiner. Maskinene vi kjører i dag varierer fra en stor hogstmaskin og en stor lastbærer, til noen mellomstore kombimaskiner, og så lenge mesteparten av tiden min går med til å kjøre dem ute i skogen, er dette en jobb jeg ikke har noen planer om å slutte med. Men da blir det kanskje et poeng å ikke vokse seg så veldig mye større, avslutter en smilende Ove Nygaard, i det han forsvinner ut kjøkkendøren for å ta igjen det tapte – et sted ute i skogen. Driftssjef og tømmerkjøper Martin Hanestad i SB Skog har selv kjørt hogstmaskin og lastbærer i ti år. Han kjenner arbeidsdagen til Ove Nygaard godt. Den andre siden av bordet – Entreprenøren er vårt ansikt utad. Vi er like avhengig av ham som han er av oss og samarbeidet er nødt til å gå på skinner. Da oppnår begge parter best resultater – både for seg selv og for skogeieren. Det sier driftssjef og tømmerkjøper med ansvaret for Borregaard Skoger, 100 000 dekar i Kongsvinger, Grue og Odal kommuner, Martin Hanestad. Og Hanestad, med base på Kirkenær og bolig på Kongsvinger, vet hva han snakker om: – Jeg har kjørt hogstmaskin og lastbærer i ti år. Jeg kjenner utfordringene til entreprenører som Ove Nygaard veldig godt fra egen erfaring. Og ettersom SB Skog har en uttalt strategi som sier at vi skal ha entreprenøren i fokus, gir det meg et godt utgangspunkt for å finne gode, langsikte løsninger, både på entreprenørens behov og på SB Skog sine. Mellom barken og veden På mange måter befinner Martin Hanestad seg i den klassiske situasjonen – mellom barken og veden. – På den ene siden er jeg bindeleddet mot og ansvarlig for at kunden, som er skogeieren, får mest igjen for skogen sin. På den andre siden er jeg nødt til å ta hensyn til entreprenørenes behov, både med hensyn til langsiktighet, stabilitet i oppdragsmengden og at oppdragene er organisert på en fornuftig måte. Ideelt sett, hvis jeg får gjort jobben min så godt som jeg vil, skal det holde å overlevere kart og instruksjoet magasin fra sb skog • 11 tema • skogsentreprenøren tema • skogsentreprenøren Neste generasjon tømmerhogger Martin Savolainen er neste generasjon tømmerhogger, eller skogsentreprenør, som det strengt tatt heter. I samarbeid med tre entreprenører har SB Skog etablert en lærlingplassordning som kanskje kan bli permanent. Noe av utfordringen til Hanestad er at både vær, årstid og marked legger rammen for arbeidet. ner til entreprenøren, som så får jobben gjort. De kan også ta oppryddingen i etterkant av drifta ved behov. For å unngå at rolleblandingen skal bli vanskelig, er det ikke Martin Hanestad som tar seg av de årlige kontraktsforhandlingene med entreprenøren. – Det har vi løst ved at en annen i SB Skog, som ikke har den daglige kontakten, tar seg av forhandlingene. På den måten sparer vi relasjonen mellom meg og for eksempel Ove Nygaard, slik at vi sammen i stedet kan fokusere på å legge opp jobbene på en sånn måte at skogeier får rimelig drift, og entreprenør kan ha en sunn økonomi over tid. Ønsker varige relasjoner Noe av utfordringen til Hanestad er selvfølgelig at både vær, årstid og marked legger rammer for aktiviteten. – Mye kan vi planlegge på forhånd. Hvis vi vet når industrien trenger tømmer, legger vi opp til en hogst som produserer den mengden virke det er behov for. Men i perioder kan det plutselig være så kaldt at entreprenørene får gjort mindre, mens det andre ganger er markedet og etterspørselen 12 • et magasin fra sb skog som lager problemer. Hittil har vi klart å holde driften i gang, også gjennom 2009 da etterspørselen var lavere en kapasiteten, men i slike perioder er vi selvfølgelig nødt til å prioritere de entreprenørene H prosent på at de får maksimalt av verdier ut av skogen – og at opprydningen i kjøreskader og på hogstfeltet skjer på en skikkelig måte. Det er en trygghet som betyr mye når jeg gir løfter til skogeierne – som v is vi vet når industrien trenger tømmer, legger vi opp til en hogst som produserer den mengde virke det er behov for. som har valgt å være lojale til oss. Vi er avhengig av at de klarer seg gjennom nedgangsperioder, og verken får økonomiske problemer eller må si opp dyktige folk. Å samarbeide med færre entreprenører, som gjør mer av jobben, har flere fordeler for begge parter i relasjonen. – Det at vi blir kjent med hverandre, at jeg for eksempel vet hvor resultatfokusert og effektiv Ove Nygaard er, gjør det enklere for meg å planlegge på forhånd. Jeg vet hvordan han ønsker å ha det når de kommer til hogstplassen og jeg kan stole ett hundre Martin Hanestad. jo stoler på at SB Skog utnytter verdiene på eiendommen. – På samme måte vet entreprenørene at vi gjør det vi kan for at deres arbeidsdag skal bli så effektiv som mulig, og at de kan kontakte oss når de har behov for det. Hvis telefonen ringer en fredagskveld vet jeg at det er viktig, og svarer så sant det er mulig, avslutter driftssjef og tømmerkjøper i SB Skog Martin Hanestad. – Samarbeidet med entreprenørene om lærlingplassen til Martin er et godt bilde på situasjonen i bransjen i dag, sier Trond Svanøe-Hafstad, skogsjef i SB Skog Trøndelag og en av de ansvarlig for rekrutteringen i selskapet. – Vi er i aller høyeste grad i samme båt, mener han. – Gjennomsnittsalderen på maskinentreprenørene nærmer seg 50 år og en lang periode med svak rekruttering gjør at både vi og entreprenørbedriftene risikerer å gå på en smell hvis vi ikke tar tak i situasjonen. Ordningen SB Skog har etablert innebærer at tre entreprenører deler på Martin Savolaien i de to årene lærlingtiden varer. SB Skog er blant annet med på å legge til rette for den faglige biten. – Entreprenørene deler risikoen knyttet til det å ha en lærling, samtidig som de sikrer at Martin får den praksisen han skal ha, som en del av utdannelsen. For SB Skog er dette en slags prøveordning i denne omgang, men vi vurderer sterkt å gjøre dette til en strategisk satsning, sier Svanøe-Hafstad Nesten normal jobb Han mener det er flere grunner til den svake rekrutteringen til yrket, men at det spesielt er anleggsbransjen som har trukket det lengste strået i kampen om arbeidskraften. – På et anlegg jobber man i større team. Større grad av samarbeid gir mindre grad av direkte ansvar, samtidig som man ofte kan ha et mer normalt liv ved siden av, med tid til familie og fritidsaktiviteter, sier Svanøe-Hafstad og fortsetter: - I denne sammenhengen er vi delvis nødt til å nå frem med budskapet om at en jobb i skogen, som maskinentreprenør, egner seg godt for de som liker å jobbe selvstendig, som er bekvemme med å ta egne beslutninger gjennom dagen og som synes store skogsmaskiner – og selvfølgelig også skogen i seg selv – er en spennende ut- fordring. Istedenfor å fremheve dette som potensielle problemer, må vi kommunisere disse sidene ved jobben som noe positivt. – Samtidig har vi en utfordring i forhold til å forstå at maskinentreprenøren er som en hvilken som helst annen arbeidstaker, som ønsker en regulert jobb med rom for familie, venner og fritid ved siden av. Det kan vi bidra til, blant annet ved å være flinke med planleggingen av oppdragene på kort og lang sikt. skjønte egentlig ganske raskt at dette var noe som kunne passe for meg. Jeg har ikke noe i mot å jobbe alene og muligheten til å jobbe med så store maskiner virker ekstra forlokkende, sier Martin. Martin søkte seg til skogskolen på Sønsterud der han har tatt det første året, naturbruk, før han valgte skogbruk som spesialisering. – Det er Opplæringskontoret ved skolen som hjelper til å finne lærlingplasser. Selv om jeg var heldig og raskt fikk et sted å jobbe, var det medelever som ikke fikk lærlingplass i fjor, da jeg ble utplassert. Det er dumt, for det er den konkrete erfaringen ute i skogen, både manuelt og med maskiner, som gir kompetanse. Simulatoren på skolen, som er realistisk nok, brukte vi mest på fritiden, som et dataspill, ler han. Variert erfaring I august har han unnagjort det første av to år som lærling, og han har allerede variert erfaring fra både lastbærer og hogstmaskin. – SB Skog tar ansvar for at jeg alltid er på en jobb, og arbeidet varierer mellom hogst og transport og manuelle oppgaver S B Skog tar ansvar for at jeg alltid er på jobb, og arbeidet varierer mellom hogst og transport og manuelle oppgaver som linjerydding, nyplanting og skogpleie. - Drømmer om egen maskin På telefon fra skogen i Årnes-traktene forteller lærling, Martin Savolainen (18), at det nettopp var det selvstendige arbeidet og muligheten til å jobbe i skogen med store maskiner som trakk ham mot skogsentreprenøryrket. – I arbeidsuken på ungdomsskolen fikk jeg være med en venn av stefaren min på hogst ute i skogen. Jeg Lærling Martin Savolainen som linjerydding, nyplanting og skogpleie. Det er viktig å lære seg alt sammen, men det er maskinene som trigger, avslutter Martin Savolaien, før han avslører fremtidsdrømmen helt på tampen av samtalen: – Egen hogstmaskin og lastbærer og én ansatt – i hvert fall til å begynne med. Men jeg vet det er en stor investering, så det blir nok en del år som ansatt selv først. et magasin fra sb skog • 13
© Copyright 2024