Astafjordprosjektet søknad fase III endelig
ASTAFJORDPROSJEKTET UTVIDET PROSJEKTOMRÅDE, MARINE GRUNNKART OG STRØMMODELLERING SØKNAD ASTAFJORDPROSKJEKTET FASE III FIGUR 1: Bildet viser hvordan terrenget mellom Andørja og Sør-Senja ser ut SØKNAD – ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III INNHOLD BAKGRUNN FOR PROSJEKTET ..................................................................................................................... 3 HVORFOR GJØRE MER I KYSTSONEN I SØR-TROMS ? ......................................................................... 3 RIKE RESSURSER – I FREMTIDEN OGSÅ ?............................................................................................................... 3 KONFLIKTER OG AREALKNAPPHET .......................................................................................................................... 4 ASTAFJORDPROSJEKTET – EN MODELL FOR FREMTIDEN ....................................................................................... 5 KONKURRANSEFORDELER ...................................................................................................................................... 6 TROMS – ET PILOTFYLKE? ...................................................................................................................................... 6 FORMÅLET MED PROSJEKTET ...................................................................................................................... 7 OVERSIKT OVER DE ULIKE DELENE AV PROSJEKTET .......................................................................... 8 MARINE GRUNNKART ....................................................................................................................................... 9 STRØMMODELL SOM BESRKIVER SIRKULASKJONEN I OMRÅDET .................................................. 14 MARIN NÆRINGSUTVIKLING I SØR-TROMS ............................................................................................. 16 PROSJEKTEIERE/ ADMINISTRASJON ........................................................................................................ 18 BUDSJETT OG FINANSIERING ..................................................................................................................... 19 FREMDRIFTSPLAN .......................................................................................................................................... 20 2 SØKNAD – ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Sjøen vår er et levende økosystem hvor enhver endring enten fysisk eller biologisk vil påvirke systemet. Kommunene bak Astafjordprosjektet har tatt inn over seg at: En vanlig kystsoneplan med miljøundersøkelser er et statisk bilde på tilstanden til systemet på et gitt tidspunkt. Den tar ikke høyde for endringer i driftsmønster og lokaliteter som er en naturlig del av den driften som havbruksnæringen trenger å foreta seg over tid. I tillegg er det vanskelig å få oppdatert og hensynta endringer som skyldes naturlige svingninger og endringer som skjer over tid. For å forstå og forvalte området må vi ha nødvendig kunnskap om hvordan systemet fungerer og eventuelt endres av påvirkningene og ulike inngrep over tid For å oppnå dette trenger man et styringsverktøy som kan gi kommunene grunnlag for å foreta beslutninger basert på kunnskap om området og hvordan det fungerer. I denne sammenhengen kan man sammenligne med kommunenes forvaltningsansvar for sine landområder der det er en selvfølge at man trenger et kvalitetssikret økonomisk kartverk som basis i forvaltingsspørsmål. HVORFOR GJØRE MER I KYST SONEN I SØR-TROMS ? RIKE RESSURSER – I FREMTIDEN OGSÅ ? Troms har rike ressurser i kystsonen. Fra tidenes morgen har befolkningen levd av det man kunne hente fra havet. I fremtiden blir den vesentligste verdiskapningen knyttet til kystsonen – både tradisjonelle næringer som fiskeri og "nye" næringer som havbruk, men etter hvert også nye næringer knyttet til opplevelser og kultur. For å realisere verdiskapingspotensialet og sikre en bærekraftig forvaltning av naturressursene i vid betydning, er det helt nødvendig å øke kunnskapsnivået om hva som befinner seg i, og hvordan vår egen aktivitet påvirker livet i havet. 3 SØKNAD – ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III KONFLIKTER OG AREALK NAPPHET Interessen for bruken av kystsonen er økende og som en direkte konsekvens kan man forvente flere konflikter mellom kystbaserte næringer, fritidsinteressene og verneinteressene. Allerede i dag opplever vi konflikter mellom kystbaserte næringer, fritidsinteresser og verneinteressene. En av hovedutfordringene for oppdrettsnæringen i fremtiden - knapphet på og kamp om de mest velegnede områdene for oppdrett. Erfaringene fra HASUT viser at egnede lokaliteter kan spare næringen for millionsummer. En lokalitet som ble valgt ut såkalte marine grunnkart i Fosnes gir en årlig besparelse på 3.5 millioner kroner. Avgjørende for både miljøet og lønnsomheten i all næringsaktivitet at næringen spiler på lag med naturen, og det kan bare oppnås gjennom grundig og detaljert kunnskap om naturen, i et tverrfaglig samspill mellom fagfolk, forskere og brukere fra næring og forvaltning. For at man skal ha en vellykket forvaltning må man i forvaltningen også ta høyde for at man vil utvikle og kreve rom for nye næringer som nye oppdrettsarter, nye fangstbaserte næringer samt opplevelsesturisme. I tillegg skal forvaltningen ta hensyn til og verne sårbare områder for fremtidige generasjoner. Fiskerne etterspør også mer detaljert kunnskap om bunnforholdene, for å redusere skader på utstyr, og unngå å ødelegge områder med verdifulle naturtyper, som f.eks. korallrev. Forvaltningens oppgave er å legge til rette for utviklingen av både eksisterende næringer som fiskeri og havbruk samt verkstedsindustri og tradisjonell fisketurisme. Alt dette krever en god og langsiktig forvaltning av områdene. I utredninger og i politiske debatter snakkes det hele tiden om ”bærekraftig utvikling” innenfor både havbruks - og fiskerinæringen uten at noen egentlig har klart å definere hva som kreves av verktøy og kunnskap for å få til en slik ”bærekraftighet”. Flere av de foreslåtte nasjonale marine verneområdene ligger i Troms (bl.a. Lopphavet og Andfjorden). Detaljerte marine grunnkart vil gi godt grunnlag for en miljømessig god forvaltning av disse områdene, som samtidig gir tilstrekkelig kunnskap for forsvarlig næringsaktivitet. 4 SØKNAD – ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III ASTAFJORDPROSJEKTET – EN MODELL FOR FREMTIDEN Ofte er tilfellet at kommunene og Fiskeridirektoratet forvalter kystsonen uten å egentlig ha kunnskap om hva de egentlig forvalter. Dette skyldes at man tradisjonelt planlagt for havoverflaten (areal) men glemmer at man egentlig skal forvalte volum, vannkvalitet, artsmangfold og tildels komplekse økosystemer. For å kunne gjøre dette må en ha kart som viser hvordan ”terrenget” ser ut under vann, hvor stor volumet er, man må vite litt om hva slags bunntype og hvilke arter som er der og hva som påvirker systemet. Dette er vanskelig og krever tverrfaglig og systematisk arbeid over tid for å få på plass. Astafjord-prosjektet har vært et pilotprosjekt for å videreutvikle marine grunnkart, basert på erfaringer fra Trøndelag. I et tett samarbeid mellom ulike aktører er Astafjord-området i ferd med å få detaljerte marine grunnkart som nyttes til næringsutvikling og kystsoneplanlegging. Om man ønsker å få en kunnskapsbasert kystsoneforvaltning må man ta utfordringen nå. Eksisterende teknologi og standardiserte undersøkelser kan relativt enkelt og raskt fremstille nødvendige marine grunnkart (etter modell fra Mareano) samt dokumentere miljøstatus og tilstanden i kystsonen per i dag og over tid overvåke eventuell påvirkningen av for eksempel havbruksdrift eller mudring på dyrelivet og miljøet i fjordsystemene. Modellen for en slik dokumentasjon ligger allerede klar i Astafjordprosjektet (se vedlegg) som er et samarbeidsprosjekt mellom 6 kommuner i Sør-Troms, havbruksaktørene og Norges Geologiske Undersøkelser (i samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt). Den tekniske utviklingen gjør at detaljerte marine grunnkart kan lastes rett over i oppdretternes og fiskernes egne navigasjonssystemer, og anvendes i praktisk arbeid. NGU, OLEX og Astafjordprosjektet kjører et testprosjekt høsten 2007 med dette. For vanlig arbeid på land innen forvaltning etc. vil kartene være tilgjengelig gjennom karttjenestene innen Norge Digital og MAREANO, og evt. andre offentlig tilgjengelige portaler. 5 SØKNAD – ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III KONKURRANSEFORDELER Alle vil ha ren mat. Ren og bærekraftig produsert mat er i ferd med å bli viktigere enn pris for store grupper i markedet. Gjennom dokumentert bærekraftig bruk av kystsonen kan fiske og sjømat fra Troms oppnå bedre priser enn tilsvarende produkter fra andre områder. Dette vil gi kystnæringene i Troms en konkurransefordel i et konjukturbasert marked. Dokumentasjon av denne typen kan brukes som grunnlag for deltagelse i spesielle merkeordninger som for eksempel Fair Trade og Debio, som gir økt verdi til produktene i markedet. Vår kunnskap om og vår forvaltning av kystsonen i dag er grunnlaget for hva som er her i fremtiden. Vi trenger å få til en kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen snarest. Dette vil gjøre det mulig også for fremtidige generasjoner av Tromsværinger til å høste trygt og langsiktig av ressursene i vår rike kystsone. TROMS – ET PILOTFYLKE? Troms fylke er i den lykkelige situasjon at store deler av havbunnen innenfor grunnlinjen er ferdig kartlagt av Forsvaret, fordi slike data har hatt militærstrategisk betydning. Nå er det på tide å gi dataene en sivil anvendelse. Totalt er mer enn 100 millioner kroner brukt av Forsvaret for å kartlegge dybdeforholdene i Troms og Finnmark. Ved å supplere Forsvarets detaljerte data med målinger og prøvetaking kan Troms bli det første fylke i Norge som har en tilnærmet komplett kunnskap over havbunnen, til bruk innen næringsutvikling (havbruk, fiskeri, turisme), kystsoneplanlegging og miljøforvaltning (knyttet opp mot det nye nasjonale programmet for kartlegging av biologisk mangfold i kystsonen). Om en så systematisk samler sammen de eksisterende dataene og rapportene som er laget for alt fra kommuner til havbruksaktører vil en kunne lage en grunnlagsdokumentasjon som kan danne grunnlaget for en slik interaktiv planprosess. Havområdene utenfor Troms og Finnmark kartlegges nå av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk Sjø gjennom MAREANO - programmet, som er statens 6 SØKNAD – ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III redskap for å frembringe kunnskap om havbunnen for bruk i revisjon av forvaltningsplanen i 2010. Et pilotprogram i Troms vil gi sammenlignbare data fra kystsonen. Derfor bør Troms nå ta et viktig steg inn i fremtiden og bli et pilotfylke for en reell kunnskapsbasert kystsoneforvaltning i Troms. På denne måten vil Troms kunne bli først i verden til å ha mulighet til å dokumentere bærekraftig bruk og verdiskapning i kystsonen gjennom en kunnskapsbasert forvaltning. Vi har levd av havet i tusenvis av år, og ressursene i kystsonen er fornybare om vi forvalter de rett. Vi har kunnskapen, vi har teknologien, vi har de menneskelige ressursene og vi har evnen. - Er vi i vår oljerikdom villig til å bruke ressurser på å sikre livsgrunnlaget for kysten? Marine grunnkart med temakart og strømsimuleringer er først og fremst et viktig forvaltningsmessig redskap. Kommunene som er pålagt konsekvensutredninger og arealplanlegging får gjennom dette et fantastisk effektivt redskap for å fatte faglig begrunnede vedtak om bruk og vern. o Uvurderlig i utbedringstiltak for farleder og infrastrukturtiltak i strandsonen (kai/molo/havner). o Traseer for legging av sjøledninger og andre installasjoner på sjøbunnen. Som tilrettelegging for utvikling av eksisterende næringer som fiskeri og oppdrett, men også mot turisme både på kystkultur, fiske og opplevelser. Kartverk er essensielt for å kunne planlegge og iverksette tiltak for eksempel ved forurensing. FORMÅLET MED PROSJEKTET Målet er at Astafjordene skal bli et av de best dokumenterte kystsoneområdene i landet. Derfor er samarbeidet mellom kommunene og de næringsaktørene som bruker området viktig og sentral i prosjektet. Det forvaltningsmessige aspektet ved prosjektet skal ivareta alle interessene i kystsonen, spesielt med tanke på fiskeri-, havbruk-, turist- og friluftsinteressene. 7 SØKNAD – ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III Målet er å fremme en bærekraftig næringsutvikling basert på biologisk bruk av kystsonen i regionen. Dette skal så kunne brukes videre i for eksempel markedsføring av sjømat og andre produkter fra regionen. OVERSIKT OVER DE ULI KE DELENE AV PROSJEKTET Gjennom fase I fikk vi på plass et omfattende arbeid med standardisering og koordinering av todimensjonale kystsoneplaner for området. Bunnen under er imidlertid kartlagt i tre dimensjoner og viser terrenget under vann. Gjennom fase II fortsatte man med å videreutvikle tilgjengelig kartgrunnlag og oppmålinger slik reell tredimensjonal kartlegging og soneinndeling ved måling av bunnhardhet laget marine grunnkart som grunnlag for en mer kunnskapsbasert forvalting av områdene. Med bruk av disse kartene har vi utarbeidet marine temakart som viser både topografi og bunntyper i områdene (tareskog, leirsletter, korallrev, hardbunn - lier, sandbanker, rullesteinsfjærer etc.) samt hvilke områder som er regulert til hvilken virksomhet. I fase III er området tenkt utvidet til å omfatte hele Vågsfjord - bassenget med hensyn til opparbeiding av marine grunnkart og i tillegg legge til tiden i dimensjonene gjennom modellering av strømforholdene i hele området. Med dette arbeidet vil vi kunne fatte vedtak og vurdere konsekvensene bl.a. for hvordan man skal velge å håndtere utbrudd av smittsomme sykdommer som ILA (Infeksiøs lakseanemi) i oppdrettsnæringen og kanskje olje- eller kjemikalie - utslipp fra båter eller havneanlegg. Delprosjekt Astafjordprosjektet fase III: 1. Videre oppmåling og opparbeiding av komplette marine grunnkart for hele Vågsfjordbassenget. Ansvarlig: NGU 2. Modellering god kontroll av strømmodell for området. Med spesifikke modelleringer for beredskapskontroll. Ansvarlig: NIVA 8 SØKNAD – ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III MARINE GRUNNKART Norges geologiske undersøkelser har gjennomført to prosjektperioder i Astafjordene i tett samarbeid med prosjektet og i denne prosessen bidratt med sin unike faglige kompetanse og avanserte utstyr for å få på laget marine grunnkart for området. Deres holdning er at de gjennom aktiv deltagelse har tilegnet seg kunnskap om prosessen bak å få gjennomført slike interkommunale prosjekter på nye premisser i forhold til egen forsknings- og utviklingsaktivitet og gitt dem mulighet til få gjennomført en effektiv og kvalitetssikret kartleggingsprosess i egent pilotområde. Årsaken til at de finner Astafjordprosjekt egnet for å bruke tid og krefter på metodeutvikling er den sterke lokale forankringen prosjektet har i kommunene og i næringsaktørene i området. Praktiske gjennomføring vil skje på samme måte som tidligere med en intensiv oppmålings- og prøvetakingsperiode basert på feltarbeid med FF ”Seisma” og en opparbeiding- og analyseperiode der man også henter inn eksisterende oppmålingsdata fra Forsvaret og Sjøkartverket samt andre kilder for å ferdigstille de marine grunnkartene for området. De mener prosjektet er så interessant for intern utvikling at de vil bidra til finansieringen av sin del av prosjektet gjennomen betydelig egenandel. Resultatene fra NGUs innsats har allerede og vil også i fase III føre til publisering i internasjonale vitenskapelige tidskrifter. 9 SØKNAD – ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III Figur 2: Viser kartlagte dybdeforhold i Astafjordene og deler av Vågsfjordbassenget. Dette er grunnlagsdata som brukes for å lage marine grunnkart. 10 SØKNAD – ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III Figur 3: Viser helling av sjøbunn nær land som kan brukes til kartleggeing av forankings- eller kabetrasevalg langs land på Andørja. Figur 4: Bunnprøvetaking i Astafjordene med grabb. Brukes for å kartlegge sedimenttypen og kontrollene kornstørrelse opp mot bunnhardhetsmålingene. 11 SØKNAD – ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III Figur 5: Viser rester av fossilt korallrev fra en undersjøisk morenerygg utenfor Sørrollnes. Figur 6: Ulike sedimenter innholder ulike typer fauna. Kartlegging av dette er viktig for å kunne tegne temakart for området, da ulike dyr krever ulike substrater. 12 SØKNAD – ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III Figur 7: Temakart over fiskefelt og fauna i Astafjordområdet. NB! Ikke endelig versjon. Viktig for forvaltningen av områdene og konfliktkartlegging ved disponering og regulering av arealer. 13 SØKNAD – ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III STRØMMODELL SOM BESRKIVER SIRKULASKJONEN I OMR ÅDET Figur 8: Viser strømmodellering som viser strømretning og styrke på valgt dybde. Dette er en tilsvarende modell som den som vi skal få modellert for hele Vågsfjordbassenget. Da strøm er avhengig av vannsutskifting med kystvann er det viktig å få med hele området helt ut til Andfjorden for å sikre at modellene er robust nok til å være pålitelig. Vi har en rekke målinger liggende fra fase I og II som skal brukes til å kalibrere modellen og dermed gjøre den mer robust. 14 SØKNAD – ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III Figur 9: Viser partikkelspredning for eksempel for en sykdomspartikkel eller en forurensing mellom lokaliteter, man velger å kjøre et utslipp og kan da beregne hvor partikkelen vil havne innen en gitt tid som her for eksempel i forhold til 5 døgn fra utslipp. Niva’s egen tidsplan for sin del av prosjekter (må forskyves i henhold til at planen var planlagt oppstart høsten 2008): Aktivitet Beskrivelse 2008 Q3 Oppstart Utarbeidelse av konkret arbeidsplan og budsjett Innsamling og vurdering av eksisterende feltdata og AP1: Strømmodell Generelt modellarbeid Ttilrettelegging for modell Sammenligning av måledata og strømmodell Måling av strøm på utvalgte lokaliteter for kalibering Tilpasning og kalibrering av modell AP2: Smittemodell Generelt modellarbeid Databehandling Tilpasning og kalibrering AP3: Scenarioer Kjøring av scenarioer Prosjektmøter Sluttrapport 15 Q4 2009 Q1 Q2 Q3 2010 Q4 Q1 Q2 Q3 SØKNAD – ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III MARIN NÆRINGSUTVIKLIN G I SØR-TROMS Området er del av Nord Norges tettest befolkede område med ca 150 000 innbyggere. Sitat fra Harstad kommunes strategiske næringsplan: ”De siste par årene er det blitt mer fokus på samarbeid og felles næringsutvikling i Hålogalandsregionen. Det vil være av stor betydning for Harstad at Hålogalandsregionen utvikler seg og får en sterkere posisjon i forhold til andre regioner. Et samlet Hålogaland vil lettere kunne utnytte og utvikle egne ressurser, rekruttere nye næringer og kompetanse og få tilgang på offentlige midler til utvikling av viktig infrastruktur.” Området er svært vakkert og variert, fra skjærgård via gammelt kulturlandskap til innlandsklima med myr, furumoer og høyfjell. Biotopene på land er mange og både kystfuruskog, skjærgård og spesielle planter og dyr er vernet. Arealplanlegging og beredskapsplaner er en offentlig oppgave. I tilfelle kystsonen er alle kommunene pålagt å planlegge å dokumentere sine arealer, men det er vanskelig både fordi slik planlegging er svært ressurskrevende og krever spesialkompetanse. Gjennom Astafjordprosjektet fase I og II har man vist at det er mulig å få til en effektiv og fremtidsrettet planprosess som kan gå parallelt med næringsutviklingen for områdene. Når oppmålingen er ferdig prosessert har man like nøyaktige kart for havbunnen som for land. Med kunnskap om bæreevne og aktuelle problemstillinger vil en kunne lage en helhetlig plan for næringsutvikling basert på biologisk produksjon i området som kan dokumentere miljøbelastningen ved produksjonen. Dette vil gi store fordeler for de aktørene som er i området med hensyn til markedsføring av sine produkter. Men viktigst er det at vi kan få en forvaltning av tilgjengelige arealer basert på kunnskap og ikke antagelser. 16 SØKNAD – ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III I en videreføring av Astafjordprosjektet vil en prøve å få til en mer helhetlig tenking. Man ønsker å få kartlagt hele havbunnen med hensyn til høyoppløselige dybdekart som viser havbunnens topografi. Denne type kartlegging vil også kunne gi oss bunnhardhet og fortelle oss hvilke substrater som er i de ulike områdene, som igjen er bestemmende for hvilke organismer som lever hvor i kystsonen vår. Med en grunnleggende kartlegging av topografien vil en kunne lage en strømmodell for området som vil gi informasjon om ”vær”-forholdene under vannflaten og dette kan brukes i en rekke sammenhenger for å beregne for eksempel spredningen av et oljesøl, eller spredning/uttynning ved saksbehandling av utslippstillatelser. For fiskeriene, også turistfisket, kan en sammenstilling av bunntopografi og en god strømmodell vise oss hvor fisken lever, gyter og beiter. Den vil kunne gi oss bedre plassering av oppdrettsanlegg med hensyn til spredning av gjødselen og eventuelt smittepress fra disse, det vil også sikre at disse forankres forsvarlig og sikkert, noe som er viktig for å bevare naturgrunnlaget og villaksstammene. Prosjektering, strekking og kontroll av dyre sjøledninger for energi, strøm og kommuninkasjon vil forenkles. Leting etter vrak og planlegging av beredskap vil forenkles. Kunnskapen som vil opparbeides i prosjektet vil gi oss mulighet til forvalte de rike resurssene i det begrensende arealet i kystsonen vår basert på kunnskap. Næringsutviklingsaspekter: Fiskerinæringen kan bruke den til å få vernet viktige områder for fiske og fangst. Samt dokumentere bærekraftig fangstmetodikk. Oppdrettsnæringen kan bruke de til å finne gode lokaliteter med hensyn til utslipp, sikker forankring og fiskevelferd. Samt på sikt dokumentere bærekraftig bruk av områdene. Reiselivsbedrifter kan bruke det til å dokumentere og gi dimensjoner til eksiterende reiselivsprodukter som kystkultur, turistfiske og – opplevelser (dykking, ”safari” i kystlandskapet o.l) Tidevannskraftverk og utnyttelse av havstrømmene kan bli de nye ”kraftkommunene” i fremtidens energimarked. Forsøk er allerede i gang og Sør-Troms har en rekke gode lokaliteter for plassering av slike energiverk (Tjeldsundet, Mjøsundet, Dyrøysundet, 17 SØKNAD – ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III Sundsvoldsundet, Kvensundet, Straumen i Kvæfjord, Ibestad, Grovfjord, Årstein I Gratangen osv.). En kartlegging av havstrømmene i kommunen kan derfor være inngangsbilletten til å tilby arealer for utbygging. I tilegg eier jo kommunene i Sør-Troms sitt eget kraftselskap, Hålogaland Kraft AS, som de kan tilrettelegge for i den sammenhengen. PROSJEKTEIERE/ ADMINISTRASJON Astafjordprosjektet eies i dag av 6 kommuner i Sør-Troms; Dyrøy, Lavangen, Ibestad, Gratangen, Salangen og Skånland. Fase III er en direkte videreføring av prosjektets fase I og II, men i tilegg er det ønskelig å få med et større område rundt Vågsfjorden da det er ønskelig å få til en løsning med fullverdig strømmodellering. Sør Troms regionråd søker prosjektet finansiert på vegne av et interkommunalt samarbeid mellom eierkommunene og næringsaktørene i området. Der er interesse fra næringsaktører som ikke er hjemmehørende i kommunene, men som har lokaliteter i området om å være med i fiansieringen av strømmodellering for lokalitetene sine. Prosjektets styringsgruppe: Helge Eriksen, Ordfører i Harstad kommune, Svein Berg, ordfører i Skånland kommune og Marit Johansen ordfører i Ibestad kommune, Børge Arvesen, Kleiva Fiskefarm AS (prosjektleder) og en representant fra Troms Fylkeskommune. Arbeidsgruppe: Prosjektleder: Fiskerikandidat Børge Arvesen, Kleiva Fiskefarm AS [email protected] Senior geolog Oddvar Longva, Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) [email protected] Seniorforsker Henning Andre Urke, Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) [email protected] 18 SØKNAD – ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III BUDSJETT OG FINANSIE RING Fase III – Astafjordprosjektet som skissert ovenfor har en beregnet tidsperiode på 2 år og er kostnadsberegnet slik: Kostnader (fordelt over 2 år): Beskrivelse: Ansvarlig: Estimert kostnad: Marine grunnkart med temakart NGU Kr. 4 000.000 Strømmodellering NIVA Kr. 1 600.000 Prøvetaking - og analyser Diverse Kr. 1 000.000 Prosjektformidling og administrasjon Kr. Samlet 600.000 Kr. 7 200.000 Finansiering: Finansinstitusjon: Antall: Kostnad pr. år: NGU Total kostnad: % total: Kr. 1.000.000 Kr. 2 000.000 27,8 Nye kommuner 2 Kr. 150.000 Kr. 600.000 8,3 Gamle kommuner 6 Kr. 75.000 Kr. 900.000 12,5 20 lok Kr. 25.000 Kr. 500.000 6,9 Kr. 3 200.000 44,4 Kr. 7 200.000 100 Oppdrett, Troms Fylkeskomm./ Innovasjon Norge Kr. 1 600.000 Samlet Kommuner som er beregnet med er samtlige Sør-Troms Regionrådskommuner og Dyrøy. Det må forventes endringer i sammensetningen, men dette vil bli innrapportert ved prosjektstart. 19 SØKNAD – ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III FREMDRIFTSPLAN Prosjektet er planlagt oppstart på våren 2009 og skal vare ut på høsten 2010. Estimert tidsforbruk for de ulike fasene av prosjektet: AKTIVITET ANSVARLIG Prosjektforberedelse Sør- Troms Reg.råd Strømmodellering NIVA Oppmåling NGU Analyser bunnprøver, for marine grunnkart NGU Opparbeiding marine grunnkart NGU Strømsimulering forurensing- beredskap NGU Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår – som 08 08-09 09 09 09 09-10 10 Oppstart Status I Status III Staus IV Slutt Strømsimulering Oppdrett- beredskap NIVA Koordinering Kleiva Fiskefarm AS NGU/NIVA/ Rapportering Kleiva Fiskefarm AS Prosjektadministrasjon Ibestad kommune Status II Møter 20
© Copyright 2024