lassen i Karl Johan Forskningstorget på Universitetsp 09.00-16.00 Fredag 21. sept. kl. Lørdag 22. sept. kl. 10.00-17.00 Kari Toverud Jensen, HiOA Foto: Erik M. Sundt Hans Fredrik Hoen, UMB Foto: Håkon Sparre Ole Petter Ottersen, UiO Foto: Arthur Sand Velkommen til kunnskapsfest – Forskningstorget i Oslo! Har du en forsker i magen? Er du nysgjerrig av natur? Da kan du gjøre som tusenvis av andre vitebegjærlige i alle aldre. Besøk Forskningstorget og bli kjent med flere titalls ulike forskningsarbeider på en lettfattelig og underholdende måte! Forskningstorget er det største arrangementet under de landsomfattende Forskningsdagene i september. I år er «Samfunn» hovedtema. Kom til Universitetsplassen og opplev hvordan mennesker og forskning knyttes sammen. Det dreier seg om elektronikk i tekstiler som kan uttrykke følelser, nettquiz, debatter, teknologi og personvern i et fysisk twitter-studio – og mye mer. Gå fra telt til telt og delta i aktiviteter, morsomme eksperimenter, få ny lærdom og mye moro. Forskningstorget i Oslo arrangeres av Universitetsalliansen OSLO som består av Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Universitetet i Oslo. Vi gleder oss til å møte deg! Universitetsalliansen OSLO 1 Utgiver: Universitetsalliansen OSLO Ansvarlig redaktør: Christine Gulbrandsen Opplag: 10 000 Design og grafisk produksjon: 07 Gruppen AS 241 570 2 Innhold Kjemi, matematikk og natur Norsk Romsenter: 50 år i verdensrommet UMB, Universitetet for miljø- og biovitenskap: Blir vi energifattige uten oljen? UiO, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi Fornybar energi i dag og i morgen UiO, Biologisk Institutt: Fra jordet til matbordet Miniforsker‘n: Ingen framtid uten miniforskere Forskningsrådet: Hjemmet – samfunnets speil NR, Norsk Regnesentral: Hvor er bilen? HiOA, Høgskolen i Oslo og Akershus: Elektronikk og følelser i «Smarte tekstiler» Norges Veterinærhøgskole: Hva tenker kua? Bioforsk: La humla suse! CIENS: Flere tanker i hodet NILU, Norsk Institutt for luftforskning: Luften vi puster NIVA, Norsk institutt for vannforskning: Nytt liv på Operatrappen Meteorologisk institutt: Vær til å fly i? TØI, Transportøkonomisk institutt: Prøv deg som TØI-forsker! CICERO, Senter for klimaforskning: Våre handlinger påvirker klima NIBR, Norsk institutt for by- og regionforskning: Hva er et samfunn? Og hvordan endrer samfunn seg? 6 7 8 9 10 12 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 3 NINA, Norsk institutt for naturforskning: Oslo er full av arter – men vil vi ha dem alle sammen? Statoil: Hvorfor kan vi ikke bare slutte med olje? UiO, Senter for utvikling og miljø: Hvordan leve lykkelig og bærekraftig? UiO, Naturhistorisk museum: Fly, fugl og softis med stein 25 26 27 28 Historie, kultur, kunst og samfunn BI, Handelshøyskolen: BIs penge-quiz 29 UiO, Kultrans: Hva har Petter Solberg med globalisering å gjøre? 30 HiOA, Fakultet for samfunnsfag, Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag: Gå på digital oppdagelsesferd i norsk black metal 31 HiOA, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier: Migrasjon – før, nå og i fremtiden 32 HiOA, Fakultet for samfunnsfag, Institutt for journalistikk og mediefag: We want stories 33 Nasjonalmuseet: Krohg og Kristiania 34 UiO, Institutt for lingvistiske og norske studier: Kjenner du dialektene i Norge? 35 Nasjonalbiblioteket: – Bokstavterningspel! 36 UiO, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk: Var din oldefar eller grandtante i Latin-Amerika? 37 UiO, Det utdanningsvitenskapelige fakultet: Hva vet vi om universiteter og høyskoler? 38 UiO, Samfunnshuset, Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Det skjer i samfunnshuset! 39 UiO, Samfunnshuset, Det samfunnsvitenskapelige fakultet: i love groruddalen 40 4 UiO, Samfunnshuset, Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Hvem blir årets europaeksperter? UiO, Samfunnshuset, Institutt for soisologi og samfunnsgeografi. Å vokse opp i en moderne storby UiO, Samfunnshuset, Intitutt for statsvitenskap: Hvorfor er noen land rike og andre fattige? UiO, Samfunnshuset, Psykologisk institutt: Ta hukommelsen med på maraton! UiO, Samfunnshuset, Senter for teknologi, innovasjon og kultur: Du kan logge deg på Internett, men kan du logge deg av igjen? UiO, Samfunnshuset, Økonomisk institutt: Trekk et lodd i Livslotteriet! Helse og ernæring UiO, Det odontologiske fakultet: Hvem har minst hull i tennene? HiOA, Fakultet for helsefag, Institutt for helse, ernæring og ledelse: Avslør dine omgivelser! Kreftforeningen: Hvordan kan vi forstå kreft? HiOA, Fakultet for helsefag, Institutt for ergoterapi og ortopedingeniørfag: Et enklere hverdagsliv Norges idrettshøgskole: Ungdom, identitet og nye bevegelseskulturer 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 5 50 år i verdensrommet For 50 år siden tok den aller første raketten av fra Andøya i Nord-Norge. Om bord hadde den utstyr som skulle undersøke forholdene oppover i atmosfæren. I dag ligger det et stort rakettskytefelt der det bare sto noen brakker i 1962. Det har gått opp mer enn tusen forskningsraketter fra Andøya Rakettskytefelt siden den gang. De aller største når opp til 1500 km over bakken før de snur og faller ned i havet langt ute mellom Norge og Grønland. Underveis har de sendt tusenvis av viktige målinger til forskerne som sitter i kontrollrommet på Andøya. Mye annet har også skjedd i romlandet Norge siden Ferdinand-1 ble skutt opp 18. august 1962. På romstasjonen som går i bane rundt jorda 16 ganger i døgnet, forsker de på planter som vokser i helt spesielle blomsterpotter fra Bergen. I Horten lager de utstyr til satellittene som gir bredbånd og TV over hele verden. Og på Svalbard ligger verdens største stasjon for satellitter som går i bane over polene og skaffer oss informasjon om forholdene på jorda. Vi i Norsk Romsenter er stolte over at Norge feirer 50 år som romnasjon i år. Det blir feiring i boden på Forskningstorget også! 15 Foto: ESA Norsk Romsenter 6 Kontaktperson: Marianne Moen | Tlf. 480 63 743 E-post: [email protected] www.romsenter.no Foto: Håkon Sparre Blir vi energifattige uten oljen? Mer enn 40 prosent av vårt energiforbruk er fossil energi som olje og kull. Hva gjør vi den dagen oljen er borte? Forskerne våre arbeider hardt for å finne fornybare energikilder. Vinden som blåser og vannet som bruser ned fossene er bevegelser satt i gang av sollyset. Dette er ren energi som kan omdannes til elektrisitet. Kan forskerne klare å erstatte oljen? Besøk oss og lær om de fantastiske naturkreftene som får samfunnet til å fungere. Her kan du teste hvordan bevegelser blir elektrisk strøm. Klarer du å få racerbilen til å kjøre fortere enn naboens? 8 9 UMB – Universitetet for miljø- og biovitenskap Kontaktperson: Johan Berlin | Tlf. 64 96 59 57 E-post: [email protected] | www.umb.no 7 Fornybar energi i dag og i morgen I fremtidens samfunn skal energien vi produserer være fornybar og miljøvennlig. Slike systemer finnes og brukes til dels i dag, men det er fortsatt rom for store forbedringer. Nettopp slike problemstillinger opptar studenter og forskere ved Senter for materialvitenskap og nanoteknologi ved Universitetet i Oslo. Besøk boden vår og lær om hvordan sola kan gi oss strøm ved hjelp av både tradisjonelle og helt nye typer solceller. Du kan også få vite hvordan brenselsceller bruker hydrogen til å gi energi og drikkbar eksos, hvordan materialer kan omdanne varme til strøm, og hvordan batteriene blir bedre og bedre til å lagre slik energi. Møt studenter ved studieprogrammet MENA (materialer, energi og nanoteknologi) og få et inntrykk av hvordan det er å studere realfag i forskningsfronten. 30 Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, UiO Kontaktperson: Ola Nilsen | Tlf. 994 76 424 E-post: [email protected] | www.mn.uio.no/smn/ 8 Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen Fra jordet til matbordet Visste du at jordbær inneholder nøtter? Og at banan er et bær? Vi forteller deg hvorfor. Svarene tar oss tilbake til 1700-tallet og til Carl von Linné – den moderne taksonomiens far. Linné klassifiserte de fleste plante- og dyrearter som var kjent i løpet av hans tid. Systemet han utarbeidet er, med noen få unntak, fortsatt vidt brukt i biologien. Planter og dyr er klassifisert etter prinsipper som ikke alltid er like tydelige og intuitive i hverdagen. På vår stand får du sett hvordan hveten i hveteboller egentlig ser ut, og du kan lære mer om hvordan forskjellige planter er beslektet med hverandre. Vi streifer også innom temaer som involverer biodiversitet, og hvorfor det er viktig å verne utdøende arter og kultivere og videreutvikle arter man kjenner nytten av, slik som hvete. Arter er avhengige av hverandre, og ødelegger og utrydder vi én, står vi i fare for å utrydde flere. Dette kan til syvende og sist påvirke hva som står på bordet til folk flest i fremtiden. 28 Biologisk Institutt, Universitetet i Oslo Kontaktperson: Helen Sophie Haugen | Tlf. 22 85 66 32 E-post: [email protected] | www.mn.uio.no/bio/ 9 Ingen framtid uten miniforskere Skal vi fortsette å utvikle oss og klare å overleve må vi hele tiden stille spørsmål og lete etter nye svar. Vi må ha et åpent sinn og tørre å ta utfordringer! Hvem kan dette bedre enn nettopp barna? De er spontane, spørrende og skapende. I miniforskerteltet vil små forskere la idéene blomstre. Ved miniforskerbordet vrimler det av byggemateriell og verktøy hvor barna kan sette seg ned og designe sin egen skolegård, lekeplass eller andre små samfunn. Barna kan skape sine idéer ved tegnebordet. Det er fritt frem for fantasien! Små og store oppfinnelser og tegninger kan tas med hjem eller settes på utstillingsbordet i teltet. Vil du lage ditt eget dataspill? Hos Forsvarets forsknings institutt (FFI) kan du lære et programmeringsspråk (Scratch) tilpasset aldersgruppen. Der kan du være kreativ med grafikk, animasjoner og lyd. Foto: Norsk Teknisk Museum 10 VITENSENTERET Eksperimentér! Hos Teknisk museum kan du utføre eksperimenter med vann-, vind- og bølgekraft og ta en titt inn i ditt eget øye. Her vil du også finne mange morsomme installasjoner fra Vitensenteret. Kriminalteknikk på Forskerfabrikken Hvem er skurken? Lær hvordan etterforskere utforsker et åsted. Hos oss er det mange aktiviteter: • Hvordan kan man få informasjon fra blodspor? • Hvordan tar man fingeravtrykk? • Lær mer om DNA-molekylets «seige» koder! Bli med på konkurransen og finn skurken! Du kan vinne fine bokpremier! 34 Miniforsker’n Kontaktperson: Turid Guddingsmo | Tlf. 416 69 361 E-post: [email protected] 11 Hjemmet – samfunnets speil Har du tenkt på at hjemmet ditt forteller mye om samfunnet vårt? Eller at det foregår mye forskning på det som skjer hjemme? I årets forskningskampanje jobber hundrevis av elever med å måle innetemperatur, og å intervjue familien sin om energibruk. Besøk oss i Hjemmet på Forskningstorget, og prøv deg som forsker selv! I teltet vårt kan du også hjelpe forskere med andre spørsmål om hjemmene våre. Velg ditt drømmehjem Hva er det som gjør at vi synes et hjem er fint eller koselig? Forskere vil gjerne høre din mening! Du kan tegne, bygge eller stemme på ditt drømmehjem, og du får vite hvordan arkitekter jobber. Foto: Colourbox 12 Foto: Colourbox Hvor blir det av maten? Lurer du på hvor maten vår kommer fra, eller hva som skjer med den maten vi ikke spiser? På kjøkkenet vårt har vi noen av svarene. Her kan du delta på mat-quiz og smake på mat fra andre land. Kos med en robot Roboter er på full fart inn i hjemmene våre for å hjelpe oss. Du får møte noen slike roboter, og kanskje finner du en du kan kose med … Hvilken Facebook-type er du? På barnerommet kan du møte forskere som vil vite mer om hvordan du bruker mobil, dataspill og Facebook. Bli med på vår undersøkelse og finn ut hvilken mobil- eller Facebook-type du er! 33 Norges forskningsråd Kontaktperson: Karin Totland | Tlf. 920 85 402 E-post: [email protected] | www.forskningsradet.no 13 Hvor er bilen? Med matematisk og statistisk kunnskap øker du sjansen for å finne frem til riktig svar. Bak tre luker befinner det seg en bil og to bamser. Bak hvilken luke befinner bilen seg? I vårt telt kan du prøve gameshowet «Monty Hall», hvor matematisk og statistisk kunnskap kan hjelpe deg å forbedre sannsynligheten for å vinne. Test din intuisjon! Du kan også lære mer om andre kjente og ukjente sammenhenger i boden vår, og hvordan vi finner dem ved hjelp av statistiske metoder. 12 www.clipart.com Norsk Regnesentral Kontaktperson: Bård Storvik | Tlf. 913 93 762 E-post: [email protected] | www.nr.no 14 Elektronikk og følelser i «Smarte tekstiler» Ved hjelp av sensorer som trykk, temperatur og lys kan du visualisere forskjellige følelser og effekter i T-skjorter, vester eller smykker via et interaktivt bord. Prøv å kommunisere med Smarte tekstiler! Smarte tekstiler bygger på tverrfaglighet, kreativitet og ny teknologi – kort sagt et møte mellom elektronikk og estetikk. Mulighetene er mange innen utdanning og forskning. Smarte tekstiler er ikke bare visuelle. De påvirker også produktutvikling innen velferdsteknologi, helse, miljø og sikkerhet både innen privat og offentlig sektor. Overvåking av temperatur, blodtrykk og EKG er eksempler der bruk av tekstiler med integrerte sensorer gir gode løsninger. Kostymer, moter eller interiørdesign er andre eksempler. 4 Foto: HiOA Fakultet for teknologi, kunst og design: Institutt for industriell utvikling og Institutt for estetiske fag, HiOA Kontaktperson: Olav-Johan Øye | Tlf. 22 45 32 62 E-post: [email protected] | www.hioa.no 15 Hva tenker kua? Dyrevelferdsforskning handler om å finne ut hvordan dyrene opplever sin situasjon. God dyrevelferd er en av grunnpilarene innen veterinær medisin. Dyrevelferdsforskning handler kort sagt om å utvikle kunnskap om hvordan dyr påvirkes av miljøet og hvordan de opplever sin situasjon. Det jobber vi med på Norges Veterinærhøgskole. Ikke nok med det, veterinærmedisinsk kompetanse er uunnværlig i kampen mot de store epidemiene av betydning for dyr og mennesker. Influensa A-pandemien (H1N1) i 2009 var en tydelig demonstrasjon av hvor «liten» verden er blitt når det gjelder muligheter for spredning av infeksjonssykdommer. I løpet av de siste årene har tidsintervallet mellom hver gang en ny dyresykdom eller en ny variant av en kjent sykdom har opptrådt i Europa blitt vesentlig kortere. Klima- og strukturendringer er viktige faktorer som påvirker utviklingen, men å forutsi den eller de neste hendelsene er vanskelig. Den viktigste lærdommen vi kan trekke av utviklingen de siste år er at mange hendelser er uforutsigbare, at uforutsigbare hendelser vil skje hyppigere, og at ulike land og næringer vil rammes ulikt. 27 Foto: Knut Bry Norges Veterinærhøgskole Kontaktperson: Birgitte Bye | Tlf. 22 96 46 52 E-post: [email protected] | www.veths.no/ 16 La humla suse! Humler er sosiale insekter som lever i samfunn og fordeler arbeidsoppgavene mellom seg, akkurat som oss mennesker. Sammen med andre arter av bier og veps gjør humlene en svært viktig jobb med å bestøve kulturvekster som frukt- og bær. Humlene har også stor betydning for frøsetningen hos rødkløver. I landbruket er vi avhengige av kløverfrø for å få nok fôr til dyra som skal skaffe oss melk og kjøtt. Sommerens blomsterenger er ikke bare flotte å se på, de er også livsviktige. Færre blomster gir færre humler og bier. Dermed blir det også dårligere pollinering av kløver, frukt og bær. Intensivt landbruk og gjengroing av kulturlandskapet fører til at mange av humlenes leveområder forsvinner. I Norge har vi 34 forskjellige humlearter og flere av disse er truet av utryddelse. For det globale landbruket er verdien av den «jobben» de sosiale insektene gjør, anslått til 1300 milliarder norske kroner årlig. Det vil derfor være et alvorlig problem, også for oss mennesker, dersom biene og humlene skulle forsvinne. Kom innom boden vår og lær mer om hvordan de sosiale insektene lever og den viktige jobben de gjør. 21 Foto: Arnstein Staverløkk Bioforsk Kontaktperson: Morten Günther | Tlf. 419 09 837 E-post: [email protected] | www.bioforsk.no 17 Flere tanker i hodet I CIENS-teltet samarbeider 8 forskningsinstitutter om bymiljø – miljø i byen. CIENS er et samarbeid mellom selvstendige forskningsinstitutter og Universitetet i Oslo. Omkring 500 forskere er samlet under samme tak i Forskningsparken på Blindern. Ideen er at samarbeid på tvers av naturvitenskap og samfunnsvitenskap, med både grunnforskning og anvendt forskning, skal gi gode løsninger på mange av de problemene som samfunnet står overfor. I CIENS-instituttene har vi kunnskap om vann, natur, luft, klima, meteorologi, oseanografi og transport, byplanlegging og organisering av samfunnet. Vi samarbeider under mottoet: «Flere tanker i hodet». Disse er med i CIENS-samarbeidet: CICERO Senter for klimaforskning Meteorologisk institutt (met.no) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for luftforskning (NILU) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Transportøkonomisk institutt (TØI) Universitetet i Oslo Assosiert medlem: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 31 Norsk institutt for vannforskning Kontaktperson: Bjørn Faafeng | Tlf. 918 23 471 E-post: [email protected] | www.niva.no 18 Foto: CIENS Foto: CIENS Hvordan overlever skogen, og hvordan beholder vi luften frisk og vannet rent når byen vokser seg stor med veldig mange mennesker? Dagens miljøutfordringer krever at forskere med ulik bakgrunn samarbeider. Luften vi puster I byen vår blir vi daglig utsatt for en mengde stoffer og kjemikalier – synlige og usynlige. Luften vi puster utendørs er påvirket av utslipp fra trafikk, industri og bygninger. Men også luften innendørs, hvor vi oppholder oss det meste av dagen, inneholder ulike stoffer som kan påvirke helse og trivsel. Maling, lakker og rengjøringsmidler er noen få eksempler. Besøk oss i boden vår og lær om hvilke stoffer som omgir oss. Vi viser også litt av hva du kan gjøre for å unngå skadelige påvirkninger. 31 nø Foto: Stein Ma NILU, Norsk institutt for luftforskning Kontaktperson: Anne Nyeggen | Tlf. 907 76 232 E-post: [email protected] | www.nilu.no 19 Nytt liv på Operatrappen Vannet i Oslofjorden blir renere. Nå ser forskerne at stadig nye planter og dyr trives selv inne i Oslo havn. Og like utenfor Operatrappen finner vi nå både tang, ålegress, krabber, sjøanemoner og spøkelseskreps. Kanskje en og annen hummer finner veien dit også? Kom til NIVA i CIENS-teltet og se hva forskerne har funnet. 31 Foto: Jonas Thormar, UiO Norsk institutt for vannforskning Kontaktperson: Bjørn Faafeng | Tlf. 918 23 471 E-post: [email protected] | www.niva.no 20 Vær til å fly i? Gode værvarsler er helt nødvendig for å fly trygt. Ising og turbulens er de største problemene knyttet til været. Meteorologisk institutt utarbeider alle flyværvarslene i Norge. Vi overvåker kontinuerlig luftrommet og varsler for alle flyplasser hver 3. time. Alle som er nysgjerrige på ising, turbulens eller andre atmosfæriske fenomen, er spesielt velkommen til oss. 31 pa Foto: Pernille Tha Meteorologisk institutt Kontaktperson: Pernille Thapa | Tlf. 908 05 864 E-post: [email protected] | www.met.no 21 Prøv deg som TØI-forsker! Er det slik at folk på Forskningstorget som sier de er mest miljøvennlige, også er de som kjører minst bil? Bruker de for eksempel oftere kollektivtransport og sykkel enn de som sier de ikke er så opptatt av miljø? Dette er et av de spørsmålene som vi ønsker at du skal hjelpe oss med å få svar på. På TØIs stand i CIENS-teltet kan du forsøke deg som forsker. Med refleksvest og spørreskjema blir du sendt ut på torget som intervjuer. Tilbake på standen skriver du dataene inn på en PC og deretter viser vi hvordan du kan analysere dem. Kanskje dette gir deg lyst til å bli samfunnsforsker? På standen vår kan du også gjennom et enkelt PC-spill teste hvor god du er til å oppdage farer i trafikken. 31 Foto: TØI Transportøkonomisk institutt (TØI) Kontaktperson: Harald Aas | Tlf. 926 05 899 E-post: [email protected] | www.toi.no 22 Våre handlinger påvirker klima Drivhusgasser gjør at jorda kan holde på varme. Uten disse gassene ville det vært hele 33 grader kaldere enn i dag. Men siden menneskenes bruk av fossilt brensel økte raskt utover 1800-tallet, har mengden drivhusgasser i atmosfæren også økt. Våre handlinger har gjort det mellom 0,7 og 0,8 grader varmere, og enda varmere blir det om vi ikke gjør noe med forbruket vårt. På standen til CICERO Senter for klimaforskning får du vite mer om hvordan vi mennesker påvirker klimaet rundt oss, og hvorfor vi må begrense de menneskeskapte utslippene. 31 d Foto: Eilif Ursin Ree CICERO Senter for klimaforskning Kontaktperson: Siri Wendelborg | Tlf. 406 31 631 E-post: [email protected] | www.cicero.uio.no 23 Hva er et samfunn? Og hvordan endrer samfunn seg? Det er slike spørsmål vi i Norsk institutt for by- og region forskning (NIBR) studerer, både i små lokalsamfunn og i større regioner – i Norge og i andre land. I vår forskning er vi særlig opptatt av to ting: sted og styring. Sted er både geografiske områder, men også identitet og tilhørighet. Styring er politiske prosesser, forvaltning og verdier. NIBRs forskere kopler kunnskap om sted og styring til ulike politikkområder; bolig- og helsepolitikk, regional- og næringspolitikk og klima- og miljøspørsmål. Det betyr for eksempel at vi er opptatt av hvordan en reform i helsevesenet påvirker ansatte og beboere i norske kommuner, eller hvordan næringspolitikken påvirker bosettingsmønstre. Andre viktige forskningstema er: Hva skaper sosial og økonomisk utvikling i steder, byer og regioner? Hvorfor utvikler noen steder og regioner seg mye bedre enn andre? Hva gjør noen steder, byer og regioner mer attraktive som bo- og levesteder enn andre ? NIBR gjennomfører mange små og store prosjekter der flerfaglighet danner grunnlag for helhetlig og robuste analyser. Vi studerer for eksempel klimaendringer i små, norske kommuner – og i India! Stikk innom oss på forskningstorget i CIENS-teltet og se hvordan vi studere samfunnsmessige forhold i miljø- og klimaspørsmål. 31 Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Kontaktperson: Hilde Lorentzen | Tlf. 932 82 080 E-post: [email protected] | www.nibr.no/no/ 24 Oslo er full av arter – men vil vi ha dem alle sammen? Oslo og området rundt har flest ulike arter av planter og insekter i hele Norge. Mange av disse artene, som blomster og sommerfugler, gir oss hyggelige opplevelser i parker og hager og gjør byen vår bedre å leve i. Foto: Anders Often, NINA Samtidig har vi innført mange fremmede arter – noen som vi ønsker og andre som skaper problemer. Mange av de fremmede artene fører til at våre opprinnelige arter får det vanskeligere. Andre fremmede arter kan gi oss helseplager. Kom og besøk oss i boden vår. Her viser forskerne våre fram forskjellige arter som finnes i Oslo og svarer på spørsmål om: • Hvordan kan vi ta best vare på de opprinnelige artene som gjør Oslo til en bedre by? • Hvordan kan vi bestemme hvilke fremmede arter som er «gode» og hvilke som er «slemme»? • Kan vi greie å bli kvitt de «slemme» artene som skaper problemer? • Hvordan kan vi unngå å få inn flere «slemme» fremmede arter? 31 NINA – Norsk institutt for naturforskning Kontaktperson: Erik Framstad | Tlf. 406 31 752 E-post: [email protected] | www.nina.no 25 Foto: Helge Hansen Hvorfor kan vi ikke bare slutte med olje? Hva gjør vi når verden trenger mer energi, samtidig som vi må tenke på hva som skjer med miljøet? Og hva er egentlig olje? For veldig lenge siden fantes det noen små organismer som over millioner av år har blitt til olje. Olje er altså noe naturen har laget, og som vi bruker til å lage mange av de tingene du ser rundt deg daglig. Hver dag trenger verden ca. 80 millioner oljetønner til å lage strøm, produsere mat, bygge byer og frakte varer og mennesker. Det rare er at vi ikke ville ha klart å produsere vindmøller, vannturbiner eller solcellepaneler uten bruk av olje. Besøk oss og spør forskerne våre om det du lurer på om olje. – – – – Se fossiler, olje og stein fra langt under havbunnen Se hvordan vi får olje ut av stein Prøv å blande olje og vann Se hvordan vi kan fange CO2 Les mer om oss på www.statoil.com, eller besøk innovate. statoil.com for å lære mer om forskningsarbeidet vårt. 26 Statoil Kontaktperson: Anne-Berit Løken | Tlf. 414 10 310 E-post: [email protected] | www.statoil.com 26 Hvordan leve lykkelig og bærekraftig? Du har svaret. Del det med oss! Hva er din oppskrift på et lykkelig liv? Og hvordan kan du få et enda bedre liv og samtidig bidra til å skape et mer bærekraftig samfunn? I følge forskning på livskvalitet må ni behov dekkes for at et menneske skal være fornøyd: overlevelsesbehov, beskyttelse, kjærlighet, forståelse, deltagelse, hvile, identitet, frihet, kreativitet. Kunnskap om hvordan man kan tilfredsstille disse behovene på best mulig måte er essensielt dersom vi skal lykkes med å gjøre våre samfunn mer bærekraftige uten at dette går utover vår livskvalitet. Kom og fortell oss hvordan du best får dekket dine behov, og hva som står i veien for din ideelle tilværelse! 25 Foto: Martin Lee Mueller eller Mu Foto: Martin Lee Foto: Martin Lee Mueller Senter for utvikling og miljø, UiO Kontaktperson: Hilde Hartmann Holsten | Tlf: 22 85 89 04 E-post: [email protected] | www.sum.uio.no 27 Fly, fugl og softis med stein Visste du at sebrastriper på propellene kan hindre en flyulykke? Flysikkerhet er viktig for samfunnet. Gjennom Fly/fugl- prosjektet jobber Naturhistorisk museum med å redusere risikoen for sammenstøt mellom fly og fugler. I prosjektet forskes det blant annet på fuglenes adferd og effekten av nye skremmemetoder ved flyplasser. Visste du for eksempel at sebrastriper på propellene kan hindre en flyulykke? Videre kan du oppleve noe av mangfoldet av mineralene som er viktige som grunnlag for vårt moderne samfunn. For eksempel inneholder ting som softis, papir, trykksverte, plast og lakk betydelig mengder stein. Motorer ville også vært en umulighet uten mineraler. Og kan du tenke deg et liv uten mobiltelefon? Ett tonn med mobiltelefoner gir ca. 130 g. gull, mens en drivverdig gullgruve har ofte bare 3–4 gram gull pr. tonn stein. Se, lær og ta på hos Naturhistorisk museum! 16 Naturhistorisk museum, UiO Kontaktperson: Einar Jahn Strømnes | Tlf. 22 85 16 64 E-post: [email protected] | www.nhm.uio.no 28 BIs penge-quiz Hva vet du egentlig om penger? Prøv deg på BIs penge-quiz! Penger! Bare ordet får det til å krible i fingrende og sette ekstra fart på pulsen. Mange drømmer kan oppfylles om du bare snublet over en pengesekk – eller vant stort i lotto. Penger er viktig for samfunnet vårt, kanskje like viktig som hjulet. Alle har vi et forhold til penger, om vi liker det eller ei. Mange ønsker seg flere av dem, både de som har lite og de som har mer. Har du tenkt over hva penger er? Hva er det som gir penger verdi? Hvordan fungerer egentlig pengesystemet? Kan Norge trykke så mye penger vi vil? Kan vi ikke bare bruke mer oljepenger? Kan det være en idé å endre valuta fra kroner og øre til antall arbeidstimer? Handelshøyskolen BI har utviklet en pedagogisk test der du ganske sikkert vil lære noe nytt om penger. Faglig ansvarlig er professor Erling Røed Larsen ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. – Penger er, og skal være gøy, lover Erling Røed Larsen, en av Norges fremste eksperter på penger. BIs penge-quiz lanseres under Forskningsdagene 2012. 10 Foto: Expology Handelshøyskolen BI Kontaktperson: Audun Farbrot | Tlf: 464 10 230 E-post: [email protected] | www.bi.no/forskning 29 Hva har Petter Solberg med globalisering å gjøre? Er du interessert i gromme biler, eksotiske steder og mye action? Rally-VM er 13 motorsportløp som arrangeres over hele verden. Hvert år kommer mer enn én million tilskuere på løpene. De lager god stemning med grilling, musikk og moro mens de ser rallykjørere som Petter Solberg rase forbi. Men hvorfor er rally-VM blitt så populært over hele verden? Én forklaring er at Playstation-spillet World Rally Championship brukes som reklame for rally-VM. Det er med på å skape rallyinteresse mellom løpene. På vår stand får du et forskningsblikk på hva slags vekselvirkning det er mellom rally, Playstation-spill og globalisering. Dessuten kan du delta i en rally-quiz og vinne en flott rallypremie. 13 , CC Foto: Tuxofil BY-NC-SA 2.0 Kultrans, Universitetet i Oslo Kontaktperson: Hans Erik Næss | Tlf. 913 82 3 57 E-post: [email protected] | www.hanserikness.blogspot.com/ 30 Gå på digital oppdagelsesferd i norsk black metal Data om norsk black metal finnes i mange ulike digitale kilder. Kilder som NRK, Nasjonalbiblioteket og Rockheim sitter alle på deler av historien, men hva skjer når de kobles sammen? Kan vi oppdage nye sammenhenger? Ved bruk av lenkede data og semantisk web blir det enklere å finne, dele og koble sammen informasjon. Besøk oss på standen vår og lær om semantisk web. Du kan også prøve ut hvordan det fungerer i praksis! 3 Fakultet for samfunnsfag: Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag, HiOA Kontaktperson: Nils Pharo | Tlf. 905 15 862 E-post: [email protected] | www.hioa.no 31 Migrasjon – før, nå og i fremtiden Lag ditt eget flyttemønster på kart! Mennesker har alltid migrert, eller flyttet på seg. Gjennom historien har det vært ulike årsaker til hvorfor folk migrerer. Hvor folk migrerer, skifter også. Migrasjon kan bidra til et mangfoldig og spennende samfunn. Samtidig bidrar det også til endringer og utfordringer for samfunnet vårt. Dette er noen av temaene du kan diskutere med våre forskere. Finn ut om årsaker til migrasjon og migrasjonsmønstre gjennom historien og konsekvenser av migrasjon – for eksempel i utdanningssektoren eller på andre områder. Du kan også teste dine kunnskaper gjennom en avslørende quiz. 1 lci/HiOA Foto: Sonja Ba Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier: Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning, HiOA Kontaktperson: Halla B. Holmarsdottir | Tlf. 454 31 420 E-post: [email protected] | www.hioa.no 32 Foto: HiOA We want stories Lær å lage din egen digitale fortelling på PC-en, Mac-en eller smarttelefonen – og legg den ut på YouTube med det samme! Digitale historiefortellinger er korte historier fortalt med enkelt teknisk utstyr, personlig stemme, enkle bilder og musikk. Her får du et innblikk i hvilke læringsmuligheter den digitale fortellingen gir til å formidle personlig erfaring, informasjon og faglig refleksjon på en spennende, kreativ måte. Dette er aktuelt for barn, studenter, lærere, forskere, virksomheter, offentlige institusjoner og alle andre vitebegjærlige. 2 Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for samfunnsfag: Institutt for journalistikk og mediefag Kontaktperson: Åshild Losnegard | Tlf. 970 67 379 E-post: [email protected] | www.hioa.no 33 Krohg og Kristiania Den sammfunnsengasjerte maleren og forfatteren Christian Krohg (1852–1925) forteller gripende historier om hovedstadens mer ublide skjebner. I fortellingen om ungjenta Albertine viser Krohg i bok og bilder at han er opprørt over urettferdighet i samfunnet. Med stor sympati og medfølelse fortelles Albertines triste skjebne. Også i maleriet «Kampen for tilværelsen» viser Krohg oss en uverdig situasjon der mat deles ut til fattige. Det var viktig for Krohg å male det han hadde sett så sant som mulig, og at vi som ser kunstverkene, blir like grepet og opprørt som han selv ble. Møt Krohgs Kristiania i hans malerier og tekster. 18 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Kontaktperson: Birgitte Sauge | Tlf. 21 98 21 51 E-post: [email protected] | www.nasjonalmuseet.no 34 lmuseet 85–1887), Nasjona s venteværelse (18 en Albertine i politileg Christian Krohg: thion. La s ue cq Ja o: Fot Kjenner du dialektene i Norge? I Norge snakker vi mange dialekter. Vet du hvor de ulike dialektene kommer fra? Kom til boden vår og vær med på en interaktiv dialektkviss! Hør på lydopptak og klikk på kartet. Utfordre deg selv, vennene dine eller læreren og vinn premier! Du får også muligheten til å snakke med dialektforskere fra Universitetet i Oslo. Dialektkvissen foregår i Salaby, et digitalt læringsunivers for 1.–7. trinn, som mange elever kjenner fra før. Salabys nye dialektspill er utviklet med hjelp fra Tekstlaboratoriet, som står bak Nordisk dialektkorpus, en språkdatabase for forskere med lydopptak av mer enn 100 norske dialekter. 20 Tekstlaboratoriet Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO Kontaktperson: Kristin Hagen | Tlf. 922 03 733 E-post: [email protected] | www.hf.uio.no/tekstlab/ Salaby fra Gyldendal Undervisning Kontaktperson: Hege Lind | Tlf. 975 09 499 E-post: [email protected] | www.salaby.no 35 Norsk Ordbok 2014 – Bokstavterningspel! Kom og spel med bokstavterningar som i Amigo Grande! Kor mange ord klarar du? Med dagens språkteknologi er det lett å kåre vinnarane! – Snakk med auga! Språkteknologi hjelper til med å gje språk til dei som ikkje kan snakke. Hjelpemiddel for kommunikasjon kan styrast ved hjelp av tastar – men også med auga. Kom og prøv sjølv! – Lag di eiga ordbok! Bli med i den viktige dokumentasjonen av norske dialektar gjennom å levere ord frå eige talemål til språkforskarane. Vi legg inn orda dine i ordboksdatabasen, og du får med deg utskrift heim i ekte ordboksformat! 14 Språkbanken, Nasjonalbiblioteket Kontaktperson: Johanne Ostad | Tlf. 905 52 758 E-post: [email protected] | www.språkbanken.no Norsk Ordbok 2014 Kontaktperson: Andreas Tandberg | Tlf. 452 27 244 E-post: [email protected] | www.no2014.uio.no/ 36 Var din oldefar eller grandtante i LatinAmerika? Har du slektninger som dro til Latin-Amerika før 1940, er du ikke alene. Rundt 10 000 nordmenn søkte lykken i Argentina, Brasil, Chile, Cuba og andre latinamerikanske land mellom 1820 og 1940. På standen vår kan du søke opplysninger i databasen om de norske i Latin-Amerika. Du kan se bilder de tok, og lese utdrag fra brev og dagbøker de skrev om erfaringene sine. Vi viser deg hvor i Latin-Amerika nordmennene dro. Du kan snakke med forskere som forsøker å forstå hvorfor de dro dit og hvordan de levde der. 19 Nordmannen Kaare Gu tusener som søkte ldbransen (til høyre for ukjent ko llega) var en av et nytt liv Latin-Am erika. Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, UiO Kontaktperson: Steinar Sæther | Tlf. 22 85 82 46 E-post: [email protected] | www.hf.uio.no/ilos/ 37 Foto: Universitetet i Oslo Hva vet vi om universiteter og høyskoler? Universitetene er blant de eldste institusjonene og sentralt i nåtidens kunnskapssamfunn. Alle synes noe om høyere utdanning, men hva vet vi egentlig? • • • • vor er de beste universitetene i verden? Hva med Norge? H Hvordan velge hvor og hva du burde studere? Lønner det seg egentlig å ta høyere utdanning i Norge? Hvordan har universiteter bidratt til samfunnsutvikling? Kom innom boden vår og test hvilket studieprogram du burde velge. Hos oss kan du også lære interessante fakta om universiteter i Norge og verden. Dessuten har vi quiz med spennende premier og flere aktiviteter! 24 Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO Kontaktperson: Ulf T. Grefsgård | Tlf. 22 85 81 50 E-post: [email protected] | www.uv.uio.no 38 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det skjer i Samfunnshuset! Møt rappere fra Groruddalen, ta hukommelsen med på maraton, delta i Livslotteriet og lek med ny teknologi. I Samfunnshuset skjer dette og mye mer. Her kan du også teste kunnskapene dine om EU, oppleve hvordan det er å bo i blokk rundt om i verden, se graffitikunst bli til og diskutere hva som er et rettferdig samfunn. Bli med på spennende aktiviteter og snakk med flinke forskere om samfunnet vårt! Samfunnshuset samler forskning fra Norges største samfunnsvitenskapelige fagmiljø. Les mer om hva som skjer inni og utenfor Samfunnshuset på de neste sidene. 32 Annica Thomsson Illustrasjonsfoto: Det Samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO Kontaktperson: Synnøve Aasland | Tlf. 951 65 326 E-post: [email protected] | www.sv.uio.no 39 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Foto: Tommy Sp aberg i love groruddalen Groruddalen – et flerkulturelt paradis eller et ghettohelvete? Blomstrende symbol på det nye Norge eller bevis på at integreringen er mislykket? Opplev Groruddalen gjennom rap, graffiti og quiz. Før 1950-tallet var Groruddalen et frodig jordbruksområde. I dag bor 130 000 mennesker i dalens drabantbyer. Opplev dalens utvikling med Oppdag Groruddalen på storskjerm. I boden vår kan du lære mer om hva det er som bidrar til stedstilhørighet i «drabantbygder», og hva som motvirker det. Hør Breaknecks live! Rapmusikk setter ord på følelser og oppvekst, men kan også brukes til å beskrive et sted. Breaknecks’ tekster handler om livet og Groruddalen. Se en graffiti-artist lage en piece! Og finn ut hvor mye du vet om det nye Norge i vår quiz med premier! 32 Sosialantropologisk institutt, UiO Kontaktperson: Matthew Rix Whiting | Tlf. 414 79 402 E-post: [email protected] | www.sv.uio.no/sai/ 40 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Hvem blir årets europaeksperter? Hva er hovedstaden i EU? Hvilke land ligger i Europa? Hvem er sjef i EU? Hvordan er Norge tilknyttet EU? Test dine kunnskaper om våre europeiske naboer. På ARENAs stand kan du prøve kunnskapskonkurransen Europaeksperten. Det er en morsom quiz om europeiske forhold. Gjør du hele quizen får du premie! Fredag kl. 14.00 kan du se et direktesendt show der årets beste niendeklassinger braker sammen i kampen om Europaekspertens reisestipend! ARENA Senter for europaforskning forsker på integrasjonen av de politiske samfunnene i Europa. Kom og spør våre forskere om for eksempel de demokratiske utfordringene i et politisk samfunn som EU. 32 Foto: Sindre Hervig stellet 9B. Vinner ksperten 2011: Ka Vinnere Europae ? rad på år dje tre Kastellet Skole for ARENA Senter for europaforskning, UiO Kontaktperson: Sindre Hervig | Tlf. 900 17 463 www.arena.uio.no | www.europaeksperten.no 41 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Å vokse opp i en moderne storby Lurer du på hvordan det er å bo i en blokk i en drabantby i Havanna på Cuba? Lurer du på hvilken betydning sammen setningen av elever ved din skole har for karakterene du får? Mange av verdens barn vokser opp i drabantbyer. Groruddalen er et område med flere slike drabantbyer. Forskere fra mange land har laget en online-presentasjon av drabantbyer i ulike deler av verden. Her kan du klikke på ulike steder og mennesker, se hvordan de bor og høre deres fortellinger. Antall minoritetsspråklige elever i skolen har blitt mye diskutert i media. Forskere har samlet inn data fra alle skolene i Osloområdet, og her kan du se sammenhengen mellom antall minoritetsspråklige elever og karakterer ved ungdomsskoler i Oslo. 32 Foto: Stevecadm an on Flickr Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Kontaktperson: Lillian Baltzrud | Tlf. 958 69 333 www.sv.uio.no/iss/ 42 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Hvorfor er noen land rike og andre fattige? Hvorfor er det mer ulikhet i noen land enn i andre? Og, er egentlig ulikhet urettferdig? Statsvitenskap er studiet av politikk, og politikk dreier seg ofte om hvordan ressurser fordeles. Viktige spørsmål i statsvitenskap dreier seg derfor om hvordan og hvorfor politiske forhold påvirker ulikhet mellom enkeltmennesker, befolkningsgrupper og land. Eksempler på slike spørsmål er: Har demokratier lavere ulikhet enn diktaturer, og eventuelt hvorfor? Kan noen typer innvandrings- og integrerings politikk gi lavere ulikhet mellom grupper enn andre, og bør vi velge politikkforslaget som gir lavere ulikhet? Besøk Institutt for statsvitenskap i Samfunnshuset for å lære mer og snakke med oss om politikk og ulikhet. 32 ox.com Foto: www.colourb Institutt for statsvitenskap, UiO Kontaktperson: Guro Schmidt Øvregard | Tlf. 977 48 957 E-post: [email protected] | www.sv.uio.no/isv/ 43 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Test din hukommelse! La hukommelsen løpe løpsk i opplevelsesrommet og se hva du husker!. Forskningsprosjektet Barn som vitner ønsker å styrke barns rettsikkerhet i det norske samfunnet ved å undersøke hvordan barn gjenforteller informasjon fra hendelser de har opplevd. Dette har betydning for det praktiske arbeidet med avhør av barn, og hvordan man best mulig kan tilrettelegge for samtaler med barn som skal vitne i kriminal saker. Foto: Svein Harald Mil de/UiO. Ta turen til Psykologisk institutts opplevelsesrom og delta i fire spennende aktivitetsstasjoner – hvor du tar hukommelsen med på maraton! 32 Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP), Psykologisk institutt, UiO Kontaktperson: Stipendiat Miriam Sinkerud | Tlf. 22 84 51 45 E-post: [email protected] | www.sv.uio.no/psi/ 44 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Du kan logge deg på Internett, men kan du logge deg av igjen? Vi kjenner alle til ideen om kjøleskapet som snakker med mobilen om mat som må handles. I dag er det rundt 35 milliarder såkalte smarte objekter som snakker med oss og med hverandre, og deler informasjon om oss. Vi kobler oss ikke lenger bare på Internett, vi lever i Internett, det lite synlige fysisk-digitale nettverket som stadig fortettes rundt oss. TIK-senteret inviterer deg til å oppleve det voksende SamfunNETT. Her kan du koble deg til Internett ved hjelp av ting, og se hvordan bevegelsene dine spores. Du kan også diskutere hva som er et SamfunNETT – det nye samlivet mellom levende vesener, Internett og ting – i et fysisk Twitterstudio. 32 ox.com Foto: www.colourb TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO Kontaktperson: Tina Næss | Tlf. 22 84 16 00 E-post: [email protected] | www.sv.uio.no/tik/ 45 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Trekk et lodd i Livslotteriet! Hvem skal du bli? Loddet du trekker bestemmer hvor du skal bli født. Har du tenkt på hvor stor sannsynligheten er for at du hadde blitt født i et helt annet land, i et helt annet samfunn? Hvordan hadde livet ditt vært da? Sannsynligheten for å trekke et bestemt land i Livslotteriet er proporsjonalt med så mange som faktisk blir født i hvert enkelt land i dagens verden. Når du har trukket et fødested får du en utskrift der ditt nye land er markert på verdenskartet. Du vil også få informasjon om levevilkår, forventet utdannelse, levealder og fremtidig inntekt. Besøk Økonomisk institutt i Samfunnshuset og få tildelt et nytt lodd i livet. 32 lllustrasjonsfoto: www.colourbox.com Økonomisk institutt, UiO Kontaktperson: Rhiana Bergh-Seeley | Tlf. 980 78 940 www.sv.uio.no/econ/ 46 Hvem har minst hull i tennene sine? Alle vil beholde tennene sine, og alle vil ha friske tenner. Men hvordan står det egentlig til med tannhelsen i dagens norske samfunn? Hvem har de beste tennene? Vår forskning viser at: –Barn med innvandrerbakgrunn hadde litt flere hull i tennene enn etnisk norske barn både på øst- og vestsiden av Oslo. –Tannhelsen blant voksne har blitt mye bedre i løpet av de siste 30 årene. –Mange flere enn før har tennene i behold når de blir gamle. Kom til vår bod og finn ut mer! 22 rg, Foto: Jan Unnebe UiO Det Odontologiske fakultet, UiO Kontaktperson: Bjørn Øgaard | Tlf. 22 85 22 49 E-post: [email protected] | www.odont.uio.no/ 47 Foto: John Hughes ,HiOA Avslør dine omgivelser! Hver dag møter du flere tusen kollegaer på jobben – uten å vite det. Dette er «kollegaer» du ikke vil ha! Noen har evne til å true både liv og helse, og de representerer betydelige kostnader. Aktuelle oppholdssteder er barnehager, skoler og arbeidsplasser rundt omkring i Norge. De befinner seg også der du tror det er rent. Det dreier seg om smuss. Med nye og enkle metoder innen renholdsteknologi kan du nå heldigvis identifisere disse kollegaene. Se effektive metoder for renhold og få tips om hvordan du enkelt kan redusere risiko og kostnader knyttet til slike uønskede «kollegaer». Flotte renholdspremier venter barn og voksne som deltar i vår renholdskonkurranse. 7 Fakultet for helsefag: Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA Kontaktperson: Knut Boge | Tlf. 64 84 91 07 E-post: [email protected] | www.hioa.no/ 48 Hvordan kan vi forstå kreft? Hvordan kan man se på en celle at den er blitt til en kreftcelle? Alt liv er bygd opp av celler. Kreft er en sykdom som oppstår når noen av kroppens celler løper løpsk. Men hvordan ser dette egentlig ut? Hvordan kan man lese arvestoffene for å oppdage feil og mangler? Vil du se på og sammenligne friske og syke celler? Besøk oss på standen vår for å lære mer om kreft og hvordan man kan analysere og lese DNA i kreftceller i stor skala samt finne nye mutasjoner og behandlingsmetoder. På standen vil du få mulighet til å delta i konkurranser med premie, se kreftceller i et mikroskop, se DNA i kreftceller og lære mer om hvordan forskerne jobber for å forbedre behandlingen av kreftpasienter. Dr. Leonardo A. Meza-Zepeda er kreftforsker på Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet. På standen vil Dr. Meza-Zepeda og hans team være til stede. De studerer blant annet kreftsykdom hos barn og unge. 11 Kreftforeningen Kontaktperson: Ruth Ida Andreassen | Tlf. 415 61 365 E-post: [email protected] | www.kreftforeningen.no 49 Et enklere hverdagsliv Test funksjonen i hendene dine og sjekk hukommelsen, om du vil. De fleste av oss er vant til å bevege oss og gjøre hverdagslige aktiviteter med letthet. Dette kan endre seg hvis vi utsettes for en skade eller sykdom. Enkelte mennesker kan også ha begrensninger i dagliglivet fra fødselen av. Ergoterapeuter og ortopedi-ingeniører er noen av dem som kan hjelpe deg å komme tilbake til og takle hverdagen på en ny måte. Kom og se hva vi gjør! Prøv ut noen av teknikkene, hjelpemidlene og protesene vi har! Hos oss får du også tips om hvordan du skal ta vare på helsa. 5 6 Foto: HiOA Fakultet for helsefag: Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, HiOA Kontaktperson: Marit Christiansen | Tlf. 22 45 38 28 E-post: [email protected] | www.hioa.no/ 50 Foto: Morten Cor nel iussen Rustad Ungdom, identitet og nye bevegelseskulturer Hvordan skiller de moderne og alternative bevegelses kontekstene seg fra de velkjente og etablerte? Hvem er en ekte B-boy og hva skjer egentlig i hip-hop-kulturen? Hvorfor utsetter folk seg for fare, og hvorfor er dette så spennende for oss som ikke gjør det? På Norges idrettshøgskoles stand kan du finne ut mer om disse og andre spørsmål knyttet til ungdom og nye bevegelseskulturer. Du kan se trial-biking-, parkour-, tricking-, skateboardog hip-hop-utøvere i aksjon. Ikke nok med det, du kan selv prøve ut noen av aktivitetene. Vi arrangerer korte introduksjonstimer og det er mulig å få låne sykler og brett. Men ta gjerne med eget utstyr og vis oss og andre hva du driver med. 17 Norges idrettshøgskole Kontaktperson: Reidar Säfvenbom | Tlf: 930 39 506 E-post: [email protected] | www.nih.no 51 Explore the adventurous Oslo Science Fair Oslo Science Fair is part of the National Science Week, a nationwide event arranged annually to make science available to the public. Research and knowledge institutions throughout Norway can participate. This is a great opportunity to provide new insight and explain scientific approaches to the general public. The overall theme of this year’s Science Fair is « Society». Oslo Science Fair and the National Science Week are designed to: • f uel the public’s curiosity, interest and understanding of science • c onvey the importance of science and research in everyday life • h ighlight the connections between research, innovation, and industrial activity • e nhance media interest in science projects and scientific results • recruit young people to an academic career People of all ages can learn about and experience science through various events, many of which are held at venues that hardly resemble the traditional classrooms. The events range from science fairs, demonstrations, lectures, stand-up-scientists, exhibits, discussions, tours, information stands, and cultural activities. The National Science Week in Norway has become Scandinavia’s most prominent arena for public information about science and research activities, with events taking place at different locations throughout the entire country. 52 Notater 53 Notater 54 Notater 55 31 CIENS NILU NIVA Scene NIBR NINA TØI Met inst. UiO – Geo CICERO 16 UiO NHM 56 15 N.rom 14 N.bibl. 30 UiO, SMN 29 UiO IMBV 17 NIH 18 Nasj.mus 13 UiO, Kultrans 12 N. regn 32 UiO – SV-fak Universitetsplassen 28 UiO, Biol. inst 26 Statoil 27 NVH 19 UiO, ILOS 20 UiO, ILN 21 Bioforsk Karl Johans gate 11 Kreftf. 10 BI 9 UMB 8 UMB 7 HiOA HF 6 HiOA Erg/or 33 34 Forskningsrådet Miniforsker’n 25 UiO, SUM 24 UiO, UV 22 UiO, Odont. fak. 23 Infobod 5 HiOA Erg/or 4 HiOA TKD 3 HiOA Biblio 2 HiOA SAM 1 HiOA LUI Institusjon (sortert alfabetisk) Bod BI, Handelshøyskolen Bioforsk CICERO, Senter for klimaforskning CIENS Forskningsrådet HiOA, Fakultet for helsefag, Institutt for ergoterapi og ortopedingeniørfag HiOA, Fakultet for helsefag, Institutt for helse, ernæring og ledelse HiOA, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier HiOA, Fakultet for samfunnsfag, Institutt for arkiv, bibliotekog informasjonsfag HiOA, Fakultet for samfunnsfag, Institutt for journalistikk og mediefag HiOA, Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for teknologi, kunst og design Kreftforeningen Meteorologisk institutt Miniforsker‘n Nasjonalbiblioteket Nasjonalmuseet NIBR, Norsk institutt for by- og regionforskning NILU, Norsk Institutt for luftforskning NINA, Norsk institutt for naturforskning NIVA, Norsk institutt for vannforskning Norges idrettshøgskole Norges Veterinærhøgskole Norsk Romsenter NR, Norsk Regnesentral Statoil TØI, Transportøkonomisk institutt UiO, Biologisk Institutt UiO, Det odontologiske fakultet UiO, Det utdanningsvitenskapelige fakultet UiO, Institutt for lingvistiske og norske studier UiO, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk UiO, Kultrans UiO, Naturhistorisk museum UiO, Samfunnshuset, Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO, Samfunnshuset, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Sosialantropologisk institutt UiO, Samfunnshuset, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Arena, Europaelsperten UiO, Samfunnshuset, Institutt for soisologi og samfunnsgeografi. UiO, Samfunnshuset, Intitutt for statsvitenskap UiO, Samfunnshuset, Psykologisk institutt UiO, Samfunnshuset, Senter for teknologi, innovasjon og kultur UiO, Samfunnshuset, Økonomisk institutt UiO, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi UiO, Senter for utvikling og miljø UMB, Universitetet for miljø- og biovitenskap Side 10 29 2117 31 23 3118 3312 5+650 7 48 1 32 3 31 233 4 15 1149 31 21 3410 1436 1834 31 24 31 19 31 25 31 20 17 51 27 16 15 6 12 14 2626 31 22 28 9 22 47 24 38 20 35 19 37 13 30 16 28 32 39 32 40 32 32 32 32 32 32 30 25 8+9 41 42 43 44 45 46 8 27 7 Vertskap for Forskningstorget i Oslo 2012 er Universitetsalliansen Oslo, bestående av Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Universitetet i Oslo www.Forskningstorget.net