Magasinet Norden nr. 1 2012 - Forsiden

magasinet
NORDEN
Nr. 1 – 2012
Nordens dag:
Helsingforsavtalen
fyller 50 år!
Språk eller spjåk?
Om dubbing i NRK
Tema:
Norden i skolen
• Språkprisen 2011
1
• Kulturpris til Bjørg Celius
www.norden.no 01/2012
LEDER
Helsingforsavtalen 50 år!
DEN 23. MARS 1962 ble Helsingforsavtalen
undertegnet. Dermed var grunnlaget lagt
for de politiske organene i det nordiske samarbeidet slik vi kjenner det i dag. Det nordiske politiske samarbeidet er atskillig utviklet
siden det, og betydelige politiske resultater er
oppnådd. Det er altså god grunn til å feire når
Nordisk Råd nå samles til sesjon i Reykjavik.
Likevel må det være lov å si at det politiske
samarbeidet i Norden nå trenger en vitalisering. De enkleste politiske sakene er for lengst
ryddet av veien, og det er noe traurig over
at felles ønsker om å fjerne grensehindringer
står i politisk stampe. En viktig grunn er at de
endringene som nå trengs, butter mot store
tunge offentlige strukturer som trygdeordninger, avgiftssystemer osv. Skal vi komme
videre, kreves politisk handlekraft og vilje –
kort sagt mer energi i arbeidet!
NESTE NUMMER:
Norden nr. 2/2012
kommer ut i midten
av juni. Frist
for innlevering av
materiell er
30. april 2012.
PÅ FORSIDEN:
I dette nummeret av
Magasinet Norden
har vi satt fokus på
Norden i skolen.
Les mer fra side 12.
2
01/2012 www.norden.no
Foreningene Norden var en viktig drivkraft
på veien frem til undertegnelsen av Helsingforsavtalen. Vi har fortsatt et viktig ansvar i å
være utålmodige og kreve politisk fremdrift.
Jeg har tro på at det nordiske samarbeidet er
nøkkelen til å opprettholde vår konkurransekraft i en stadig mer globalisert verden. Det
gjelder kulturelt, kompetansemessig, politisk
og økonomisk. De politiske miljøene henger
etter i erkjennelsen av dette – og her ligger
Foreningen Nordens viktige oppgave! Vi må
være pådriveren, vise behovet og være utålmodige!
Bruk den 23. mars, Nordens dag, til markeringer og feiring – vi har mye å være stolte
av, og det er viktig å vise det frem!
OLEMIC THOMMESSEN
Styreleder
RIKTIG GOD NORDENS DAG!
UTGIVER:
ANSVARLIG UTGIVER:
INNLEGG:
ABONNEMENT:
Foreningen Norden
Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo
Telefon: (+47) 22 51 67 60
Telefax: (+47) 22 51 67 61
E-post: [email protected]
Nett: www.norden.no
Espen Stedje
E-post: [email protected]
Innlegg sendes på e-post
eller til Foreningen Norden
per post. Redaksjonen tar
ikke ansvar for materiell som
ikke er bestilt. Innsendte
artikler blir ikke returnert
dersom det ikke blir bedt
om det. Redaksjonen
forbeholder seg retten til
å redigere artikler og til å
bruke disse på Foreningen
Nordens internettsider:
www.norden.no
Dette får du gjennom et
medlemskap i Foreningen
Norden. Meld deg inn på
våre nettsider eller benytt
innmeldingsblanketten bak i
bladet. Du kan også melde deg
inn ved å sende en e-post til
ISSN:
1890-2103
REDAKTØR:
Kathrine H. Eriksen
E-post: [email protected]
DESIGN/LAYOUT:
Kathrine H. Eriksen
OPPLAG:
TRYKK:
12000
EcoPrint
[email protected]
Redaksjonen ble avsluttet
5. mars 2012.
INNHOLD
10
4
14
29
2 Leder
20 Elev- og lærerstipend
3 Innhold
23 Nordisk skolekryssord
4 Ja til norsk-svensk union!
24 Doftar och smakar av Norden
6 Kanelbullar i Hamburg
26 Den nordiske drømmen
7 Den nordiske våren
28 Et grenseløst nordisk samarbeid
8 Helsingforsavtalen 50 år!
29 Kulturpris til Bjørg
10 Mens vi dubber
30 Nytt fra våre lokallag
12 Ta Norden inn i skolen
32 Nordisk kryssord
13 Nytt liv i nordisk fortellertradisjon
33 Medlemsinfo/innmelding
14 Forfattere på skoleturné
34 Nordisk medlemsbutikk
16 Nordisk sommerleir
35 Nordisk medlemstilbud
18 Nordenkorrespondentene
36 Et dypdykk i Nordens arkiv
www.norden.no 01/2012
3
SPRÅK I NORDEN
Prisutdeler og skuespiller Lise Fjeldstad.
God stemning på utdelingen av Nordens språkpris.
Skånske Jason Diakité, bedre kjent som Timbuktu, mottok den 5. desember 2011 Nordens språkpris.
Prisen var et silketrykk av kunstneren Unni Askeland. Trykket, som er en del av Askelands Ikon-serie, viser
hennes tolkning av Edward Munch.
Skolekonsulent Heidi Lønne Grønseth (t.v) i samtale med sanger Guro Lødemel.
– Ja til norsk-svensk union!
Musikeren og rap-artisten Jason Diakité, bedre kjent som Timbuktu, ble tildelt Nordens
språkpris 2011. Diakité fikk prisen fordi han, med innlevelse og sosialt engasjement, medvirker til å styrke det skandinaviske språkfellesskapet. På sin skånske dialekt begeistrer han
tusenvis av mennesker på tvers av grensene i Norden. FOTO: STUDIO VEST/JOHAN
4
01/2012 www.norden.no
SPRÅK NORDEN
Foreningen Norden deler årlig ut
Nordens språkpris til “en person, institusjon, myndighet, organisasjon, bedrift
eller ildsjel som på en innovativ og god
måte bidrar til å styrke den nordiske språkforståelsen.” Prisen ble delt ut på et arrangement på Abbediengen hovedgård i desember 2011.
Årets priskunstner er Unni Askeland.
Hun er født i Bergen i 1962, og utdannet ved
Kunstskolen i Kabelvåg, Vestlandets Kunstakademi og Statens Kunstakademi under Per
Kleiva. Hennes kunst har vakt oppsikt ved
flere anledninger, og hun er innkjøpt av blant
annet Norsk kulturråd og Nasjonalmuseet.
Prisen ble delt ut av skuespiller Lise
Fjeldstad. Fjeldstad er født i Oslo i 1939, og
er en prisbelønnet norsk skuespillerinne og
instruktør. Lise Fjeldstad er i dag en av norsk
teaters ledende skikkelser, og hun har vært
ansatt ved Nationalteatret siden 1975. Hun
er kjent for sine mange tolkninger av Ibsens
kvinneskikkelser.
Generalsekretær Espen Stedje, priskunstner Unni Askeland, prisvinner Jason Diakité og Ari Behn.
LANDSTYRETS BEGRUNNELSE:
Jason Diakité, bedre kjent som Timbuktu,
har som artist oppnådd høy status innen
egen musikksjanger og bred kommersiell
suksess – og dette har han klart i hele Norden. Timbuktu har selv kommentert at det
er lettere å få kontakt med lytterne hvis han
synger på deres eget språk, men har vist at
rap-tekster på svensk kan reise på tvers av
de nordiske grensene. Gjennom samarbeid
med norske musikere har han også vist at
skandinaviske språk og musikalsk samarbeid kan skape spennende resultater.
Gjennom tekster og musikk som interesserer og engasjerer et bredt publikum
skaper Timbuktu vilje til, og glede over, å
utforske og bruke det svenske språket. Vi får
også øvelse i å forstå svensk når hans låter
spilles om og om igjen. Slik medvirker han
til å styrke det skandinaviske språkfellesskapet blant unge og voksne i Norge. Diakités dialekt, skånsk, er kjent som en av de
svenske dialektene som kan være vanskeligere å forstå for nordmenn. Timbuktu har,
med innlevelsesevne og sosialt engasjement,
likevel klart å begeistre ungdommer i Norge
til både å danse og synge med – på skånsk,
selvfølgelig.
JASON DIAKITÉ
Jason Diakité, født 11. januar 1975, er en
rap-artist fra Skåne i Sverige. Han er også
Danmarks ambassadør, Hugo Østergaard-Andersen
var til stede på utdelingen.
Jason Diakité og styreleder i Foreningen Norden,
Olemic Thommessen.
svært populær i Norge. Tekstene hans tar
ofte opp politiske eller samfunnsaktuelle
spørsmål, og han henter musikalsk inspirasjon fra folkemusikk, amerikansk blues
og musikk fra Vest-Afrika og Jamaica.
Først da han på 90-tallet gikk over til
å rappe på svensk, slo Timbuktu gjennom i Sverige, og etter albumet Alla vill
till himmelen men ingen vill dö (2005) var
suksessen et faktum også i Norge. Platen
solgte til gull både i Sverige og Norge, og
holdt seg på VG-lista i hele 37 uker. Tittelmelodien “Det Löser Sej” ble det mange vil
karakterisere som en landeplage. Timbuktu
har samarbeidet med store navn innen hiphop i Skandinavia, og på den siste utgivelsen
Sagolandet (2011) er en av låtene et samarbeid med norske Susanne Sundfør der begge
synger på sine lokale dialekter.
positiv til et tettere bånd mellom Norge og
Sverige.
– Jeg er absolutt for en norsk-svensk
union. De nordiske landene har langt mer til
felles enn for eksempel Sverige og Spania, og
jeg mener det ville vært svært hensiktsmessig for de nordiske landene å stå tettere sammen. Jeg pleier å spøke med at noe av det
første jeg ville gjort dersom jeg var svensk
statsminister, var å invadere Norge, uttalte
Diakité lattermildt i forbindelse med prisutdelingen.
NORDIST OG NORGESVENN
Diakité har hele tiden vært klar på at han er
for et økt nordisk samarbeid, og er spesielt
Språkprisen 2012
FORSLAG TIL mottagere av Språkprisen
2012, kan sendes til Foreningen Norden
på e-post: [email protected]
Se flere bilder på www.norden.no
www.norden.no 01/2012
5
MAT I NORDEN
Kanelbullar i Hamburg
Hamburgborna flockas till Annika Roschitz lilla kafé för att stilla sin längtan efter äkta Bullerbykänsla – och lindra suget efter svenska kanelbullar och rabarbersaft.
TEKST: EVA PAULSEN. FOTO: THOMAS OLSEN
En doft av nybakad kladdkaka får det
att vattnas i munnen och i kylskåpet
skymtar en smörgåstårta. Bredvid ett porträtt av det svenska kronprinsparet pratar
två nyblivna mammor lågmält över var sitt
glas rabarbersaft medan småbarnen sover
i vagnen bredvid. Med lite fantasi skulle vi
kunna befinna oss i vilken svensk småstad
som helst, om det inte vore för att den blonda servitrisens glada hälsning är ett mycket
tyskt “Hallo!”.
– Jag vill att mina gäster ska upptäcka
något nytt om Sverige som de trots IKEA
och Pippi Långstrump inte känner till, säger
Annika Roschitz, som i september förra året
öppnade svenska kafét Frau Larsson på en
liten sidogata till Hamburgs populära shoppingstråk Mühlenkamp.
SVENSKARE ÄN VÄNTAT
Annika växte upp i Tyskland med en tysk
pappa och en svensk mamma.
– Min mamma var nog väldigt typiskt
svensk på det viset att hon inte framhävde
sig själv, så jag växte inte upp tvåspråkig.
Ändå har Sverige på något vis verkligen
gjort intryck på mig – det visade sig att jag
är mycket svenskare än jag trodde! säger
Annika, som visar sig trots allt tala en
mycket god svenska.
Under barndomen åkte familjen varje år
till den svenska släkten och sommarhuset i
Östergötland, en miljö som gjorde stort intryck på Annika. Plötsligt försvinner hon
bakom kafédisken och dyker upp igen med
ett fotografi av ett vitt hus i trä med syrenbuskar och en blågul flagga utanför.
– Jag vill att min gäster ska känna sig
välkomna och berättar gärna om min
mors hemland, att min morfar arbetade för
Cloetta eller att handdukarna här har mormors monogram och var en del av hennes
hemgift, säger hon.
DEN LYCKLIGA BAGAREN
Frau Larsson blev till när Annika efter åratal
6
01/2012 www.norden.no
Annika har fört en liten bit av barndomens Östergötland till Hamburg.
med ett krävande jobb inom tv-produktion
började fundera på sitt yrkesval. Hon tog sin
tillflykt till det vita trähuset i Östergötland
under en vecka och skrev lista efter lista över
fördelar och nackdelar med olika jobb hon
haft.
– Jag ville få fram vad som egentligen gör
mig så lycklig att jag glömmer bort tid och
rum, berättar Annika.
Vid slutet av veckan hade hon ett solklart
svar: Att baka. När den första pusselbiten
hade fallit på plats tog idén snabbt form.
Att Annika ville knyta an till sitt svenska ursprung var lika självklart som att kafét skulle
döpas efter hennes mors flicknamn, Larsson.
– Det var en märklig känsla när kafét stod
klart, jag var så uppspelt att jag nästan inte
kunde tro att det var sant. Det galnaste av
allt var när folk kom in i kafét och högt sade
hur fint de tyckte att det var. Den sortens
spontana beröm kände jag ju inte alls till
från mitt förra jobb!
EXOTISKT SVENSKT
Frau Larsson lockar till sig en stadig ström
kunder som kommer för att äta lunch eller
helgfrukost, ta en fika eller fylla på godisförrådet med polkagrisar från Gränna och äkta
saltlakrits.
– Många av kunderna är Sverigefans
sedan länge och gärna vill visa upp sina
kunskaper om landet, eller så har de bott i
Sverige och längtar tillbaka. En hel del svenskar kommer hit, förvånande nog. Det är ju
inte som att jag skulle gå på tyskt kafé i utlandet, säger Annika.
När hon får frågan om vad som är mest
populärt bland kunderna blir listan lång.
– Köttbullarna är väldigt populära, börjar hon. Kanelbullarna och morotskakan
också. Och havrekexen. Och just det, saften!
Allt är hembakat. Kanelbullarna kommer folk långväga för att äta och de platta
kakorna utan bakpulver, som kladdkaka och
mandelkaka, är det många som är nyfikna
på.
– De är exotiska för tyskarna, som är
vana vid höga, luftiga och lite torra kakor. I
Sverige finns så många annorlunda bakverk
som man inte får tag i här annars, berättar
Annika.
AKTUELT I NORDEN
TEKST: GENERALSEKRETÆR ESPEN STEDJE
FOTO: STUDIO VEST / JOHAN
Den
nordiske
våren
NORDENS DAG 23. MARS feires på
den tiden av året da våren kommer til Norden. Nettene er like
lange som dagene, og naturen
våkner atter til liv. Vårjevndøgn
har blitt feiret til alle tider og
markerer likevekt og ny vår.
Vi har alltid hatt ulike vårfester
i Norden. Vårjevndøgn, vårfruemesse og sommermålsdag,
og da man slapp å tenne lys
innendørs, feiret man Gregorsmesse. I førkristen tid holdt
nordboerne helg når sommerhalvåret startet. Æsene hadde
vunnet over vinterens jotun
Tjatse.
Det var da våren kom til Norden i 1962 at nordiske politikere
skrev under Helsingforsavtalen,
Nordens grunnlov. Det nordiske samarbeidet fikk en ny giv.
Nå skulle nordboerne likebehandles, og både passfrihet
og det felles arbeidsmarkedet
skulle utvikles.
Denne våren feirer vi 50-årsjubileet for avtalen, og det er en
fornyet interesse å spore for nordisk samarbeid. De aller fleste av
oss i Norden vil ha mer samarbeid,
og stadig flere ser på nordiske løsninger for å møte de utfordringer vi
har i en globalisert verden. Tusenvis
av nordboere arbeider i et naboland, og mer enn 600 virksomheter
har de siste årene fusjonert nordisk. Vi tar i bruk de mulighetene
som finnes i Norden. Da må også
systemene tilpasses den nye virkeligheten. Vi vil ikke ha, og har heller
ikke råd til, hindringer mellom de
nordiske landene. Vi må følge opp
innholdet i Helsingforsavtalen.
Derfor tar vi frem de nordiske
flaggene på Nordens og holder
gjestebud. Kanskje med ny nordisk
mat. Vi feirer det nordiske fellesskapet
og håper på at vi neste vår skal ha et
enda bedre samarbeid i Norden.
Det er en ny vår for det nordiske
samarbeidet.
www.norden.no 01/2012
7
HISTORIE OG POLITIKK I NORDEN
Helsingforsavtalet 50 år!
Det nordiska samarbetets grundlag
Det nordiska samarbetet firar två jubileer i år, Nordiska rådet blir 60 år och Helsingforsavtalet fyller 50. Det senare slöts den 23:e mars 1962 och kom att bli grunden för det moderna Nordiska samarbetet. TEXT: CLAES WIKLUND, HUVUDREDAKTÖR FÖR NORDISK TIDSKRIFT FÖR VETENSKAP, KONST OCH
INDUSTRI OCH TIDIGARE UTSKOTTSSEKRETERARE OCH PARTIGRUPPSEKRETERARE I NORDISKA RÅDET.
När sexstatsmarknaden EEC bildades
1957 kontrade de så kallade ”yttre sju”
med att skapa frihandelsområdet EFTA.
Danmark, Norge och Sverige var med
från början. Sommaren 1961 beslutade
EFTA-medlemmen Storbritannien att söka
medlemskap i EEC. Kort därefter följde Danmark i britternas fotspår. Den marknadspolitiska splittring som riskerade att uppstå i
Norden lämnade inte Nordiska rådets svenske kanslichef Gustaf Petrén någon ro. Han
föreslog sin delegationsordförande Bertil
Ohlin en långsiktig nordisk handelspolitisk
uppgörelse och skissade också lämpliga former för en sådan. Folkpartiledaren nappade
på Petréns förslag och föreslog hösten 1961
att en bindande juridisk konvention om det
nordiska samarbetet skulle ingås.
Snabbt väcktes medlemsförslaget A 23
av Bertil Ohlin, finländske talmannen Karl
August Fagerholm och norske stortingsrepresentanten Finn Moe (A). Man ville slå fast
vad som redan uppnåtts inom nordiskt samarbete i form av passunion, gemensam arbetsmarknad, socialkonvention och mycket
annat. Trots upprepade påstötningar lyckades man inte få med någon från Danmark
på förslaget.
Nordiska rådets chefstjänstemän, med
Gustaf Petrén i spetsen, arbetade hårt med
att konkretisera vad som borde ingå i en
kommande nordisk överenskommelse.
Tre huvudskäl angavs för att ingå överenskommelsen:
1. Vid förhandlingar med EEC om en nordisk förbehållsklausul skulle man kunna hänvisa till ett samlat dokument.
2.Den tilltänkta nordiska överenskommelsen skulle göra det möjligt för de nordiska länderna att fortsätta sitt samarbete
inbördes utan att mötas av anklagelser från
8
01/2012 www.norden.no
Fra undertegnelsen av Helsingforsavtalen 23. mars 1962.
EEC:s sida om diskriminering utåt.
3. Den nordiska överenskommelsen skulle
göra det möjligt för Finland att fortsatt medverka i det nordiska samarbetet även om
man inte blev associerad medlem av EEC.
i Hangö i november 1961 om Finland ansåg det vara viktigt med en nordisk samarbetsöverenskommelse. När statsminister Miettunen intygade att så var fallet godtog också
Lyng konventionsförslaget.
Parallellt med de nordiska förhandlingarna blossade den s.k. notkrisen upp hösten
1961. Sovjetunionen hade i en diplomatisk
not till Finland aktualiserat militära konsultationer i enlighet med 1948 års vänskapsoch biståndspakt. Den sovjetiska framstöten
slog ned som en bomb inte bara i Helsingfors utan även i de övriga nordiska huvudstäderna. President Kekkonen begav sig till
Novosibirsk för att lugna de sovjetiska ledarna.
De tveksamheter som funnits inte bara
på dansk utan även norsk sida mot att ingå
en förpliktande nordisk samarbetsöverenskommelse tonade bort under intryck av notkrisen. Norska Høyres ledande politiker John
Lyng frågade vid det nordiska toppmötet
På vägen mot undertecknandet vid
Nordiska rådets 10:e session i Helsingfors
skedde betydande inskränkningar i den nordiska samarbetsöverenskommelsen. Regeringstjänstemännen ersatte systematiskt alla
förpliktande skall i konventionsutkastet med
det mera icke förpliktande bör. De finländska
kommunisterna med Aarne Saarinen i spetsen
lät sig ändå inte bevekas. Särskilt kritiska var
de mot det nordiska avtalets koppling till EEC.
Med 56 röster mot fyra antog Nordiska rådet
rekommendationen om att ingå den nordiska
samarbetsöverenskommelsen dvs. Helsingforsavtalet. Avtalet undertecknades av de fem
nordiska regeringarna den 23:e mars 1962.
Detta datum har framför allt i Finland använts
som tidpunkt för att fira Nordens Dag.
HISTORIE OG POLITIKK I NORDEN
Helsingforsavtalet har reviderats åtskilliga gånger. 1971 fördes bestämmelserna
om Nordiska rådet och Nordiska ministerrådet in i avtalet. 1974 lade man till artiklar
om miljön. 1983 fick de tre självstyrande
områdena sin förstärkta ställning. 1991 tog
statsministrarna ett fastare grepp om det
nordiska samarbetet. 1993 slogs det i avtalet
fast att det nordiska samarbetet skedde i ljuset av det europeiska.
Slutsatsen måste bli att ett i huvudsak informellt samarbete, som det nordiska, gagnats av att det finns en övergripande nordisk
överenskommelse att hänvisa till. Politik är
juridik också i Norden.
Nordens rättesnöre i skuggan av EU
I dagens europeiska turbulens hörs allt fler röster för ett starkare nordiskt samarbete. Därför kan
det vara intressant att titta tillbaka på hur Norden-tanken har utvecklats. Det är nu sextio år sedan Nordiska rådet bildades, medan det betydelsefulla Helsingforsavtalet firar femtioårsjubileum.
Detta avtal kan på många sätt ses som den verkliga startpunkten för det världsunika nordiska samarbetet. TEXT: KARIN ARVIDSSON, TIDIGARE KOMMUNIKATIONSCHEF I NORDISKA RÅDET/NORDISKA MINISTERRÅDET
TIDPUNKTEN ÄR MARS 1962. Ekonomin går i
rasande takt framåt, tidsandan präglas av
framtidstro och modernitetsiver och det
nordiska samarbetet tar ett jättekliv. Efter
år av förberedelser och nästan en veckas
intensiva slutförhandlingar, undertecknas
det så kallade Helsingforsavtalet den 23:e
mars i Helsingfors riksdagshus. (Avtalet
ska inte blandas ihop med det internationella säkerhetsavtalet från 1975 med
samma benämning.)
Avsikten med avtalet var att öka integrationen mellan de nordiska länderna genom
att formalisera det mellanstatliga samarbetet. Skrivningarna var av allmän karaktär
och omfattade bestämmelser – men ganska få förpliktelser – inom en rad områden.
Den ekonomiska politiken stod i högsätet
och värdet av en friare nordisk kapital- och
arbetsmarknad betonades särskilt. Samarbetet inom utbildning, forskning och kultur
intensifierades också. Överenskommelsen
var resultatet av en rad avtal och ansträngningar som pågått ända sen krigsslutet i
syfte att integrera Norden.
Framstegen inom det nordiska samarbetet löpte dock inte alldeles friktionsfritt.
Parallellt med framväxten grundlades
också fundamenten till den europeiska
gemenskapen. 1957 tecknades Romfördraget, första steget till dagens EU. Intensiva diskussioner kom att föras om hur det
nordiska samarbetet skulle förhålla sig till
de europeiska strävandena. Då som nu.
Ett annat problem var de globala maktstrukturerna. Kalla kriget dominerade
den politiska dagordningen och de nordiska länderna kom att inta skilda förhållningssätt: Danmark, Norge och Island anslöt sig till NATO 1949 medan Sverige var
neutralt och Finland hade sina besvärliga
band till Sovjetunionen att ta hänsyn till. Ett
närmare militärt samarbete blev omöjligt.
Åren gick och Helsingforsavtalet reviderades 1971 då Nordiska ministerrådet
bildades – ett regeringarnas samarbetsorgan som ytterligare förstärkte det nordiska samarbetet. Men då Danmark 1973
gick med i EG som första nordiska land och
sedan när även Sverige och Finland gick
med 1995 så ställdes frågan på sin spets:
Norden eller EU – eller både och? Det
nordiska samarbetet överlevde, men det
gick inte alldeles opåverkat ur denna kris.
Många ledande politiker satte inte längre
det nordiska projektet i första rummet.
I början av 2000-talet fick dock Nordentanken en förnyad vitalitet med globaliseringen som förtecken. I det utvidgade
EU har ju ett enskilt nordiskt land en ganska svag stämma. Däremot om Nordens
25 miljoner invånare talar med en röst, så
lyssnar fler på oss.
När EU idag skakas i sina grundvalar på
grund av eurokrisen har det på nytt uppstått rörelser för att stärka det nordiska
samarbetet.
Helsingforsavtalets texter, präntade för
50 år sedan, är i högsta grad aktuella än
idag – oberoende av EU:s framtida öden
kommer de nordiska länderna att vara tätt
knutna till varandra. Tage Erlander, svensk
statsminister när Nordiska rådet bildades
1952 och kanske inte någon hängiven
nordist, skrev så här i sina dagböcker om
det nordiska samarbetet: ’’Betydelselöst
om det realiseras. Livsfarligt om det inte
blir av!’’ Men så betydelselöst har nu inte
Norden visat sig vara, och oberoende av
politikernas skiftande inställningar så har
det folkliga stödet för det nordiska samarbetet alltid överglänst sympatierna för EU.
www.norden.no 01/2012
9
SPRÅK I NORDEN
Hva skulle vi gjort uten Pippis berømte sockerdricka? spør artikkelforfatteren.
Mens vi dubber
Hvem har sagt at det beste for barn er at alt skal være umiddelbart forståelig?
TEKST: SYNNØVE VINDHEIM SVARDAL
Våre barn og ungdommer lever i en
tid der de hver eneste dag blir eksponert for språk fra hele verden. I klassen, på
trening, på spillingen, blant venner, hjemme,
på Internett og mange andre steder. Derfor er
det et stort paradoks at en statlig finansiert
kanal som NRK serverer svenske og danske
dramaserier for barn og ungdom dubbet på
norsk.
Man kan undre seg over hvilke argumenter som ligger til grunn. Det kan virke
som en europeisk trend som skyller over
oss, der alt må være lettspydd for at det skal
10
01/2012 www.norden.no
være konkurransedyktig. Vil vi ende opp
som franskmennene som, da de dubbet
Allo Allo, ikke skjønte bæret? Her var parodien poenget. Humoren lå i språket, i dialektene og tonen. For å forstå var tolkning
nødvendig.
PILUTTA DEJ
Det er ikke et poeng å avskaffe dubbing. I
mange tilfeller er dubbing viktig og nødvendig. Det er også forskjell på dubbing av
animasjon og realistiske filmer og serier.
Barn under skolealder og på småtrinnet skal
selvsagt ha muligheten til å se utenlandsk
film på norsk. Det er også sentralt at eldre
unger og ungdommer skal ha denne muligheten.
Poenget er at barn også bør få anledning
til å se TV på andre språk enn norsk. Om
TV-serien om Pippi hadde blitt dubbet i sin
tid, hadde vi stått fattigere tilbake. Ingen
“sockerdricka” å få.
Når det er sagt, skal NRK ha skryt for sine
norskproduserte serier. For eksempel Vaffelhjarte og Linus i Svingen. Kvalitet i alle ledd.
Spørsmålet er hvorfor NRK ikke overfører
SPRÅK I NORDEN
denne kvaliteten til behandlingen av serier
fra våre naboland. Både den danske serien
Pakten og den svenske serien LasseMajas
detektivbyrå ble dubbet til norsk. Men, hvorfor dubber ikke NRK TV-seriene om Pippi
eller Emil, når de i disse dager dubber Barna
i Bakkebygrenda? Vi vet svaret på det. NRK
har ingen tydelig dubbe-profil. Det hele
virker tilfeldig og sørgelig inkonsekvent. Det
er realiteten.
Tror NRK at ungene i dag vil ha det sånn?
At de forventer at det skal være sånn? At de
ikke forstår?
I DET LILLA LANDET DÄR VI LEVER, KOMMER
DET FOLK FRÅN ÖVERALLT
At unger vil ha det enkelt og forståelig, er
en myte. Ingen liker å bli undervurdert, og
spesielt ikke unger. Da kjeder de seg. De har
en hjernekapasitet som vi ikke kommer i
nærheten av – de er kunnskapssvamper. Det
er nå de lærer språk best.
De har gjerne klassekompiser og venninner med et annet morsmål, og kan sannsynligvis lære deg ett og annet på arabisk, dari
eller engelsk. De hører på engelsk musikk.
De hører Lars Vaular spille med det danske
bandet Nephew og den danske rapperen
L.O.C. De hører Carpe Diem og svensken
Andreas Grega og synger høyt på svensk: Vi
retar me oss själva/ letar och förbättrar/ men
ingenting är värt det/ när leva blivit rädsla.
Jason Diakité, alias Timbuktu, har med sin
syngende skånske dialekt tusenvis av norske fans. Når det norske bandet Casiokids
turnerer i Japan, synger publikum med. På
norsk. I møte med musikk har vi få språklige
barrierer.
UTFORSKE, UNDRE, LEITE OG LÆRE
Å ikke forstå er ikke farlig. Men om vi blir så
vant til å forstå umiddelbart, at alt forventes å fordøyes fortere enn lysets hastighet
kan språklig motstand føles uoverkommelig. Vi stenger hjernesjappen i stedet
for å åpne for tolkning og undersøkelse.
Det samme gjelder når vi skal forstå kulturelle forskjeller, mattestykker, filosofi,
litteratur og religion. Men siden barn og
unge ikke stenger igjen på sosiale arenaer,
eller i møte med musikk, hvorfor skal de
gjøre det i møte med TV? NRK burde ta
konsekvensene av barn og unges hverdag
når de vurderer hva som skal dubbes – for
de er smartere og åpnere for fremmedspråk
enn vi tror.
NRK burde ta konsekvensene av barn og unges hverdag når de vurderer hva som skal dubbes. Dette
bildet er fra serien Barna i Bakkebygrenda som NRK nå sender i dubbet versjon.
SPRÅK ELLER SPJÅK?
Jeg foreslår at vi krever en tydeligere språklig
profil fra NRK. En profil som inkluderer dubbing. Hvor mye dubber vi, hva bør dubbes
og hvordan dubbes det? Det hjelper ikke på
kvaliteten om man bare slenger inn alle Norges dialekter i en og samme serie. Det fungerer
kun i Stompa – og ingen andre steder. Da er
det bedre om vi beholder originalen. Kanskje
er vi så heldige og lærer et ord eller to?
“ja säger
om vi bättre umgås bättre förstår
ju bättre de går desto bättre vi mår
om vi bättre glor o bättre tänker
bättre jag tror vi blir bättre männskor”
(Timbuktu, “Gott folk”, 2002)
Språk binder oss til kultur og folk. Sockerdricka til alla!
Artikkelen ble første gang trykket i Bergens
Tidende 15. november 2011.
Om forfatteren
SYNNØVE VINDHEIM SVARDAL er litteraturviter og daglig leder i tekst- og litteraturformidlingsbediriften Språkfolk. I tillegg til å utvikle Språkfolk arbeider hun
med tekster i alle formater, både som
skribent og konsulent.
www.norden.no 01/2012
11
TEMA: NORDEN I SKOLEN
Ta Norden inn i skolen
Barn og unge eksponeres i stadig mindre grad for nabospråkene og kultur og nyheter fra de nordiske landene. For at
oppvoksende generasjoner skal oppleve Norden som en relevant og spennende region og føle samhold og fellesskap
med hverandre, arbeider Foreningen Norden for at alle barn skal få en nordisk opplevelse i løpet av skolegangen. I
dette nummeret av Magasinet Norden setter vi fokus på hvordan foreningens aktiviteter og tilbud til bibliotek og
skoler kan gjøre Norden- og nabospråkundervisningen både enkel, spennende og lærerik.
God lesning!
Når Internett og billige flybilletter
legger hele verden for de unges føtter,
når norske aviser rapporterer fra delstatsvalg i USA fremfor det finske presidentvalget, når Astrid Lindgrens Barna i Bakkebygrenda dubbes til norsk i NRK, da er det
viktig at skolen står støtt og gir elevene den
kunnskap de trenger for å se Norden som en
spennende og relevant region.
For hvordan skal de unge ellers vite at de
kan søke studieplass i de nordiske landene
på lik linje med landets egne ungdommer?
Hvordan skal de ellers se verdien av at vi
med det skandinaviske språkfellesskapet
kan snakke norsk, ikke bare med 5 millioner
innbyggere i Norge, men med 20–25 millioner innbyggere i Norden? Hvordan skal de
ellers oppdage hvor mye vi har til felles med
menneskene i Danmark, Finland, Island og
Sverige – samtidig som de har en spennende
annerledeshet vi kan la oss fascinere av,
sammenlikne oss med og lære av?
Følelsen av nordisk samarbeid og identitet er ikke alltid så lett å forklare, men den
bygger på kunnskap om, og positive erfaringer fra de nordiske landene og menneskene som bor der – kunnskap og erfaring
også barn og unge skal få ta del i.
VENNSKAP OG ENGASJEMENT
Kontakt og vennskap med jevnaldrene fra de
nordiske landene er den beste måten å gjøre
Norden personlig relevant og spennende for
elevene på. Med en nordisk vennskapsklasse
kan elevene bli kjent gjennom brev, e-post
og sosiale medier, samtidig som de lærer
IKT og kommunikasjonsformer. Med samarbeid om utvalgte tema kan elevene lære av
hverandre og få øvelse i samarbeid og pre-
12
01/2012 www.norden.no
sentasjonsformer. Foreningen Norden bistår
skoler med å finne samarbeidsskoler og gir
råd om hvordan samarbeidet kan bygges
opp og gjennomføres.
Årlig reiser elever og lærere på tur for å
besøke sin nordiske vennskapsklasse med
stipend fra Foreningen Norden. Med en
reise å se fram mot, eller tilbake på, kan
Norden-arbeidet bli ekstra engasjerende.
Med en venn i Finland eller på Island får de
unge personlige referanser og erfaringer de
kan knytte kunnskapen til. I dette nummeret
av Magasinet Norden deler Smørås skole og
Arendal videregående skole sine erfaringer
med nordiske vennskapsklasser og besøksturer til Island og Danmark.
Med en venn i Danmark kommer nabospråkforståelse også godt med, og det er ikke
mye trening som skal til før kommunikasjonen går lett. Dette får vi årlig bevist på
Nordisk sommerleir, der barn og unge fra
Norden etter hvert prater i vei på de skandinaviske språkene, knytter vennskapsbånd og
leker seg gjennom en aktivitetsfylt uke.
HVORFOR UNDERVISE I NABOSPRÅK?
Nabospråkundervisning er en obligatorisk
del av læreplanen i norsk, med definerte
kompetansemål i norsk etter 4., 7. og 10.
trinn. Undersøkelser viser imidlertid at
unge forstår nabospråkene dårligere enn
tidligere, og at nabospråkundervisningen
ofte nedprioriteres i en hektisk skolehverdag. Foreningen Norden tilbyr skolebesøk av en nordisk forfatter for å gi legge til
rette for nabospråkundervisning.
NABOSPRÅK STYRKER NORSKFERDIGHETENE
I skolen legges det mye arbeid i å bedre elev-
enes grunnleggende norskkunnskaper, og
nabospråk kan være et morsomt og viktig
bidrag til dette. Dansk og svensk er så likt
norsk at vi med litt konsentrasjon kan knekker noen enkle språklige koder og forstå det
aller meste. Men forskjeller finnes selvfølgelig også, og disse kan ”speile” det norske
språket og tydeliggjøre dets former. Dansk
og svensk språk kan ikke minst by på mye
latter og moro, når man forsøker på å uttale setninger eller lære seg nye og rare ord.
Foreningen Norden kan tilby undervisningsmateriell med ferdigutviklede oppgaver, bøker og filmer som kan gjøre Norden og nabospråksundervisningen enkel og
morsom.
FELLESKAP OG STØRRE MULIGHETER
Det skandinaviske språkfellesskapet utgjør
et viktig grunnlag for felles identitet, vennskap og fellesskap i Norden. Det gir barn og
unge større muligheter både på fritiden, på
skolen og etter hvert i studie- og arbeidssammenheng. I dag ser vi hvordan svenske ungdommer kommer til Norge for å
arbeide, og hvordan norsk ungdom gauler
med til Timbuktus skånske rap-tekster og
biter negler til danske krimserier på tv.
Foreningen Norden legger til rette for at
norske skoler kan gjennomføre god undervisning om Norden og nabospråk, enten det
er gjennom vennskapsklasser, reisestøtte,
sommerleir, litteraturarrangementer eller
undervisningsmateriell. Vi håper dette nummeret av Magasinet Norden kan gi inspirasjon til å sette Norden i fokus i skolen!
FOR MER INFORMASJON, SE VÅRE NETTSIDER:
WWW.NORDEN.NO
TEMA: NORDEN I SKOLEN
Nordisk bibliotekuke –
nytt liv i nordisk fortellertradisjon
Når mørket legger seg over regionen og kulda begynner å gjøre sitt inntog, tennes det
stearinlys hver morgen og kveld i bibliotek og skoler i hele Norden. I skinnet fra lysene
leses utdrag fra utvalgte nordiske tekster høyt for barn, unge og voksne, til samme tid, i hele
regionen. TEKST: HEIDI LØNNE GRØNSETH
prosjektet har vart. Temaet og tekstene kan danne grunnlag for diskusjon, bibliotek og klasserom kan
dekoreres, og skoleundervisningen
kan ta opp relaterte temaer. Tekstutdragene finnes på prosjektets
nettside sammen med årets plakat,
postkort og idékatalog. Sistnevnte
inneholder inspirasjon og ideer til
hva man kan gjøre i løpet av uka
samt diskusjonstemaer og aktivitetsforslag. Tema for Nordisk bibliotekuke 2012 skal være “Mangfold i Norden”.
på biblioteket i Ørstad få høre utdrag av
Mikael Niemis Populærmusikk fra Vittula
lest høyt både på finsk og på norsk, etterfulgt av nordisk quiz med hovedfokus på
litteratur.
På Østre Toten bibliotek kunne fremmøtte
glede seg over historier og anekdoter fra
området, fortalt av en dyktig lokal historieforteller etter at årets tekst var lest høyt. På
biblioteket på Bekkestua ble lattermuskler
trimmet under foredrag av humoristen Knut
Nærum. Foreningene Norden bidrar til å gi
den gamle nordiske fortellertradisjonen nytt
liv.
MORGENGRY OG SKUMRINGSTIMEN
Nordisk bibliotekuke 2010.
Tema: “Det magiske Norden”
Norden har en viktig og sterk fortellertradisjon de er viktig å holde i hevd
og videreføre. Hvert år hedrer Foreningene
Norden denne muntlige og skriftlige fortellerkunsten med arrangementet Nordisk
bibliotekuke.
SAMLES OM UTVALGTE TEKSTER OG TEMA
Tekstene omhandler et nytt tema hvert år.
“Humor i Norden”, “Ord og toner i Norden”,
“Mordet i Norden” og “Kjærlighet i Norden”
er eksempler på temaer i løpet av de 15 årene
Høytlesningen på morgenen har
fått navnet “Morgengry” og finner
sted klokka ni om morgenen – et
egnet tidspunkt for å samle skoleelever i klasserom og skolebibliotek. Med tenning av stearinlys
og høytlesning av en barne- og
ungdomsbok kan Morgengry være
en rolig og fin stund der alle samles for å lytte til historier, kanskje
lese med i sitt eget eksemplar, og
reflektere sammen over temaet som tas opp
i litteraturen. Kveldsarrangementet klokka
19.00 kalles “Skumringstimen”. Da tennes
lys i biblioteker og samlingslokaler, og unge
og voksne samles til høytlesning.
ARRANGEMENTER OVER HELE NORDEN
I 2011 ble det holdt over 1000 lokale
arrangementer på skoler og bibliotek rundt
om i hele Norden, 150 av disse i Norge. Det
er helt gratis å delta, og det er opp til hver
enkelt deltaker hva man ønsker å gjøre ut av
arrangementet.
I 2011 kunne for eksempel tilhørere
Se www.bibliotek.org for mer informasjon, materiell og påmelding til
Nordisk bibliotekuke 2012.
Tema i 2012: “Mangfold i Norden”
Bibliotekmedlemskap i
Foreningen Norden
BÅDE SKOLE- OG FOLKEBIBLIOTEK kan
være medlem av Foreningen Norden.
Som medlem får biblioteket en årlig
medlemspakke med en nordisk bok/
lydbok på et skandinavisk språk og
informasjon om nordiske aktiviteter
for skole og bibliotek. Medlemsbladet Magasinet Norden utkommer
4 ganger i året, og oppdatert informasjon om Norden vil alltid ligge på
nettsiden www.norden.no.
www.norden.no 01/2012
13
TEMA: NORDEN I SKOLEN
Nordisk samarbeidsminister Rigmor Aasrud og Foreningen Nordens generalsekretær Espen Stedje ønsket forfatterne Per Nilsson og Nicole Boyle Rødtnes
lykke til på reisen med prosjektet Nordisk forfatterbesøk 2011 på åpningsarrangementet på Gamlebyen skole. Oslos ordfører Fabian Stang trakk frem vårt
positive mangfold i Norden og betydningen av soidaritet over de nordiske grensene.
Forfattere på turné
I løpet av en høstuke i november 2011 fikk 1700 grunnskoleelever i Norge møte en dansk
eller svensk forfatter gjennom Foreningen Nordens arrangement Nordisk Forfatterbesøk.
Fire profilerte forfattere reiste på turné til totalt 30 skoler i Hedmark, Oppland, Hordaland,
Sør- og Nord-Trøndelag og Troms for å fortelle om sine bøker og det å være forfatter. Dette
bød også på en anledning til å sette nordisk litteratur og nabospråk i sentrum i undervisningen. TEKST: PETTER KNUTSEN BJØRKELO. FOTO: MARTIN FOSSUM
14
01/2012 www.norden.no
TEMA: NORDEN I SKOLEN
Det var de svenske forfatterne Zulmir
Bečević, Per Nilsson og Jakob Wegelius, samt danske Nicole Boyle Rødtnes,
elevene fikk gleden av å møte. Alle forfatterne har gitt ut kritikerroste barne- og
ungdomsbøker med temaer som oppvekst,
vennskap og kjærlighet eller spenningseller fantasyfortellinger
ÅPNING AV STATSRÅD OG ORDFØRER
Turneen ble sparket i gang med storstilt
åpningsarrangement på Gamlebyen skole
i Oslo. Sammen med rektor Hanne Hauge
og 40 elever var nordisk samarbeidsminister Rigmor Aasrud og Oslos ordfører Fabian Stang til stede for å ønske Per Nilsson,
Nicole Boyle Rødtnes og de to andre forfatterne lykke til på reisen.
– Vi ønsker å vise de unge verdien av
og gleden ved å forstå dansk og svensk. Et
nordisk forfatterbesøk er et flott bidrag i
så måte, forteller Heidi Lønne Grønseth,
skolekonsulent og prosjektleder for Nordisk Forfatterbesøk 2011. Å bli kjent
med en nordisk forfatter gjør at de
unge ser større verdi av å forstå andre
skandinaviske språk, og dermed oppleves nabospråkundervisningen som mer
meningsfylt, fortsetter Lønne Grønseth.
KJÆRKOMMENT INNSLAG I UNDERVISNINGEN
Med hele 120 skoler som meldte sin interesse for å få besøk av en nordisk forfatter,
kan tilbudet sies å være populært. De heldige skolene som fikk besøk, beskriver forfatternes fordrag som “et friskt og kjærkomment innslag i norskundervisningen”.
Arrangementet er med på å lette norsklærernes arbeid med nabospråkundervisning og samtidig aktualisere denne delen av
norskfaget for elevene.
Undervisningsinspektør Ingrid Jacobsen ved Brandbu ungdomsskole, som hadde
besøk av Per Nilsson, påpeker at det til vanlig kan være utfordrende å nå lærerplanmålene tilknyttet svensk og dansk språk.
– Når både selve forfatterbesøket og forberedelsesmateriellet på denne måten kan
begrunnes direkte ut i fra kompetansemål i
læreplanen, føles det som et løft for lærerne
– og ikke noe ekstra, sier Jacobsen.
Lærere ved andre skoler trekker også
frem undervisnings- og forberedelsesmateriellet som fulgte med opplegget, som
spesielt verdifullt i denne sammenhengen.
Oppgavene beskrives blant annet som mor-
somme, lærerike og lette å administrere.
Lønne Grønseth vektlegger videre at det
er nettopp dette som er målet med å tilby
skolene besøk av en nordisk forfatter. – Hensikten er å stimulere til mer arbeid
med nabospråk i undervisningen og øke
forståelsen for svensk og dansk språk blant
norske elever. Dagens unge forstår dessverre
nabospråkene dårligere enn tidligere generasjoner, påpeker hun.
FÅ UTFORDRINGER
Bøkene til danske Nicole Boyle Rødtnes
er preget av spenning og magi, hvilket har
engasjert elevene spesielt mye. Skolebibliotekar Annbjørg Dalland ved Os skule sør
for Bergen forteller at de har tatt skrittet ut
og bestilt flere eksemplarer av bøkene – på
dansk – og det er allerede ventelister.
– Vi klarte å lage en god pakke rundt
selve forfatterbesøket, vi sang til og med
danske sanger i musikktimene, sier Dalland,
som forteller at elevene nå skriver egne fortellinger med forfatterbesøket som inspirasjon.
Fra de involverte skolene rapporteres det
om svært få utfordringer med å forstå forfatternes språk. Noen måtte nok konsentrere
seg litt ekstra for å forstå, men spennende
tema og engasjerende forfattere sørget for
at elevene lot seg rive med selv om de ikke
alltid forsto hvert eneste ord. Det var den
overordnede sammenhengen som var viktig.
– Nordiske Forfatterbesøk 2011 var et
svært vellykket tiltak som vi håper å kunne
videreføre i årene fremover, konkluderer
Foreningen Nordens generalsekretær Espen
Stedje.
Vil din skole ha
besøk av en nordisk
forfatter i 2012?
NORDISK FOFATTERBESØK 2012 er allerede
i planleggingsfasen. Dersom din skole
har lyst til å få besøk av en nordisk forfatter høsten 2012, ta kontakt allerede nå.
Kontakt skolekonsulent Heidi Lønne
Grønseth på e-post:
[email protected]
eller på telefon: 22 51 67 65
Forfatterne 2011
ZULMIR BEČEVIĆ er en feiret ung forfatter, omtalt som “den första egna
invandrarrösten i vår tid”. Han kom til
Sverige som krigsflyktning fra BosniaHercegovina som 10-åring, og har
studert statsvitenskap og freds- og
konfliktforskning. Med oppvekstromanen Svenhammeds journaler, som
var utgangspunkt for foredragene, ble
han nominert til Augustpriset i 2009.
Boken handler blant annet om hvordan det er å stå med føttene i to ulike
kulturer.
PER NILSSON har vært matte- og musikklærer, men er nå forfatter på heltid. Han er blant annet blitt hedret
med priser som Augustpriset, Astrid
Lindgren-priset og Expressens Heffaklumpen. Nilsson fortalte om The
Return of Hjärtans Fröjd og Extra – En
morgon stod hon bara där. Bøkene
tar opp den første kjærligheten
med påfølgende kjærlighetssorg, og
temaer som vennskap og oppvekst.
NICOLE BOYLE RØDTNES har publisert en
rekke bøker til tross for sin unge alder.
Hun er uteksaminert fra Forfatterskolen for Børnelitteratur. Hennes bøker kranser om magiske og spennende
tema og hendelser, og under norgesbesøket fortalte hun om fantasybøkene Den sorte skarabæ – Medaljonen og Dødsbørn – Skeletter i skabet.
JAKOB WEGELIUS skriver, illustrerer og
formgir sine fortellinger, og vever tekstlige og billedlige underfundigheter
sammen til en spennende helhet. Han
vant i 2009 Augustpriset for Legenden
om Sally Jones, boken foredragene
baserte seg på. Boken er inspirert av
legendeformen og handler om gorillaen Sally Jones som blant annet fanges av jegere, utnyttes av trollmenn og
sviktes av sin beste venn.
www.norden.no 01/2012
15
TEMA: NORDEN I SKOLEN
En hoppende glad gjeng etter en sommeruke full av aktivitet og nye venner fra hele Norden.
Nordisk sommerleir:
en uke full av aktivitet og nye venner
En solfylt sommerferiedag i 2011 står en spent gjeng med norske 11–14-åringer på Sentralbanestasjonen i Oslo. Turen går til Nordisk lejrskole i Hillerød, like utenfor København, der
barn og unge fra hele Norden har møttes hver eneste sommer siden slutten av 40-tallet.
25 norske barn og unge har en hel uke med sol, aktivitet, dansk mat og nye venner fra hele
Norden i vente. TEKST OG FOTO: THEA STEINERT
Med 25 nye jevnaldrende å bli kjent
med, samt dansk film, leker på rasteplassen, lunsj på McDonald’s, og ikke
minst quiz, går den ni timer lange bussturen
fra Oslo til Hillerød fort. Allerede under
quizen kommer det fram at årets unge deltakeres kunnskap om Norden ligger på et
høyt nivå – og det samme gjør kreativiteten.
To og to finner de på lagnavn og svarer så
godt de kan på alt fra fakta til oversetting av
nordisk språk.
80 BARN OG UNGE FRA HELE NORDEN
Hver sommer samles ca. 80 barn og unge
fra alle de nordiske landene på Nordisk
16
01/2012 www.norden.no
sommerlejr i Hillerød. Leirskolen ligger i
naturskjønne områder med sjøer og skoger
rundt, hvilket inviterer til alt fra roing og
ballspill til hinderløyper, klatring, dans og
maling. Med kort avstand til den danske
hovedstaden blir til og med en tur til Tivoli
i København mulig. Forholdene ligger med
andre ord til rette for en uke full av opplevelser og samvær med andre nordiske barn.
Ungene blir fordelt på tremannsrom. Det
kan være litt skummelt i starten, men det tar
ikke lange tiden før praten er i gang på skandinavisk (og engelsk for de som ikke snakker
dansk, norsk eller svensk). Med først de danske, svenske og norske barna på plass i leiren,
og snart de finske, islandske og færøyske
barna også, er det dette året, som tidligere,
mange spente barn som ikke har særlig lyst
til å legge seg når kvelden kommer.
NORDISK START PÅ DAGEN
Hver morgen, med nattens søvn fremdeles
sittende i kroppen, blir dagen hilst velkommen med heising av de nordiske flaggene,
akkompagnert av en nordisk nasjonalsang.
I løpet av en uke er alle landenes unge deltakere forsangere, mens resten følger med så
godt de kan, enten det er på dansk, færøysk
eller finsk. De sprekeste gir seg deretter ut på
en morgenjogg før dansk morgenmad, altså
TEMA: NORDEN I SKOLEN
frokost, settes til livs, og så er det klart for
dagens program.
LAGSPILL OG SAMARBEID
Leirskolen legger opp til et mangfold av
aktiviteter. En kan bli med på ballspill som
fotball og volleyball eller roing i robåter
og skyting med pil og bue. Noen deltar på
rebusløyper, tårnklatring og rappellering,
andre på danseverksted eller kanotur. De
aller fleste overnatter en natt i telt, etter å ha
grillet pølser og pinnebrød rundt bålet.
Mange av aktivitetene krever lagspill og
samarbeid. Inndelt i grupper, blandet med
barn fra alle de nordiske landene, tar det
ikke lang tid før det knyttes bånd og vennskap på tvers av landene. Når trestativet du
klatrer opp på holdes oppe av tau som de
andre må holde stramt, eller når du med
bind for øynene må følge lagkameratenes
kommandoer og retningsbeskjeder for så
å geleides gjennom et “minefelt” av tennisballer, er man simpelthen nødt til å samarbeide og stole på hverandre.
EKSKURSJONER
Fredriksborg slott er en av Hillerøds flotte
bygninger og turistattraksjoner, og et perfekt sted å lære om Danmarks historie. Blant
kongelige malerier og møbler får de unge
kle seg ut som grevinner og hertuger fra
1500-tallet. En av Danmarks deilige strender er heller ikke langt fra leirskolen og gir
mulighet for bading og lek. København ligger ikke langt unna, og hit blir det dagstur
med guidet tur i elvebåt, litt kikking i butikker og til slutt litt fart og spenning i Tivoli.
Ikke en eneste karusell blir utelatt, og voksne leirledere blir gjerne lurt til å være med
– med skrekkblandet fryd.
Hinderløype og pølsegrilling byr på lek, samarbeid og mye kos.
blitt en sammensveiset gjeng i løpet av en uke
på sommerleir kommer tydelig til syne når
tårene faller og mange gode klemmene deles
utover den siste kvelden. Flere skulle nok
aller helst ønske at sommerleiren ennå ikke
var slutt. På Nordisk sommerleir i Hillerød
skapes nordiske minner og vennskap som
kan var livet ut.
Nordiske sommerleirer i 2012
SKRIVELEIR PÅ BISKOPS-ARNÖ, SVERIGE
Tidspunkt: 8.–12. august 2012
Aldersgruppe: 12–15 år
På nordisk skriveleir skal skriveglade og kreative barn og unge utvikle sine skriveferdigheter gjennom skriveøvelser og diskusjon om litteratur. De vil oppdage likheter og forskjeller mellom de skandinaviske språkene i samarbeid og kommunikasjon med hverandre. Deltakerne reiser i fellesskap fra Oslo med en reiseleder fra Foreningen Norden.
SAMHOLD OG VENNSKAP
Leirens siste kveld byr på festmiddag og talentkonkurranse. Blant årets leirdeltagere
finnes talenter både innen beatboksing, sang,
turn og dans. Under premieutdelingen går
priser også til barn som har utmerket seg ved
å være en utpreget god venn. Og så kommer
kanskje kveldens høydepunkt: disco! Barna
styrer selv mye av musikken, og det danses
til langt på natt. Rørende er det når kveldens
siste sang annonseres, og alle samler seg i en
stor ring og holder rundt hverandre, vugger
i takt og synger med til Aerosmiths “I don’t
wanna miss a thing”. At en stor gjeng barn
og unge fra hele Norden har funnet tonen og
NORDISK SOMMERLEIR I OLAFSFJORDUR, ISLAND
Tidspunkt: 26. juli–1. august 2012
Aldersgruppe: 11–16 år
I 2012 arrangeres det nordisk sommerleir nord på Island. Her får barn og unge oppleve
spennende natur og aktiviteter med jevnaldrende fra hele Norden. Det vil bli mulighet
til å ri på islandshester og gå fotturer, dra på fisketur og hvalsafari og besøke spennende
Myvatn, Dimmuborgir og Den blå lagune. Deltakerne reiser i fellesskap fra Oslo med en
reiseleder fra Foreningen Norden.
Se mer informasjon og påmeldingsskjema på www.norden.no
www.norden.no 01/2012
17
TEMA: NORDEN I SKOLEN
Annika Rönnblad og Natalie Luukkonen fra Finland var to av til sammen 20 utsendte Nordenkorrespondenter som observerte på Nordisk Råds sesjon i København i november 2011. Under
følger deres artikkel:
Oroväckande okunskap om
nordiska frågor bland unga
”Jeg er en skandinav” sade H. C. Andersen. Så varför vet så få unga egentligen om det nordiska samarbetet, som i grund och botten utgör basen till vår nordiska identitet?
TEXT: ANNIKA RÖNNBLAD OCH NATALIE LUUKKONEN
Norden har alltid varit unikt när det
gäller samarbete länder emellan.
Tack vare den gemensamma historian har
vi stärkt vår nordiska identitet. Bristen på
kunskap om nordiskt samarbete bland de
unga är något Maarit Feldt-Ranta, viceordförande för nordiska socialdemokraterna, är
mycket oroad över. Hon anser att ungdomar
är så vana vid tanken om en gränslös värld
i och med internet, och att man inte inser
hur komplicerat det kan bli förrän man vuxit
upp och själv stött på gränshinder som försvårat vardagen.
Av dem vi frågade idag i Ørestads gymnasium i Köpenhamn visste väldigt få något om
Finland, antagligen för att de inte får undervisning om det landet i skolan.
På frågan hur det är att vara ung i Danmark fick vi ett ganska entydigt svar: det är
helt okej, men kan vara ganska vilt. Signe
Peluffo, 17 år, tycker att det är väldigt fritt
att växa upp i Danmark, men nämner också
danskarnas glädje för fester: enligt henne är
det inte ovanligt att man börjar festa redan
på onsdag, för att “imorgon är det ju torsdag och sedan är det redan fredag”. Vad
detta innebär i praktiken får man tolka själv,
men det finns kanske ett samband mellan festgladheten och den okoncentrerade
stämning som råder i danska skolor överlag.
Även om Danmark har satsat stora pengar
på skolan, så presterar danskarna sämre än
förväntat i internationella test. Jonathan Bak
18
01/2012 www.norden.no
Bristen på kunskap om nordiskt samarbete bland de unga är något Maarit Feldt-Ranta, viceordförande
för nordiska social-demokraterna, är mycket oroad över. (Foto: Magnus Fröderberg/norden.org )
Dragsted, 18 år, säger att “det är inte systemet det är fel på, utan på de okoncentrerade
eleverna”. Jonathan Bak Dragsted säger även
att det oftast förekommer småprat på lektionerna, men i och med att alla elever har
egna skoldatorer i Ørestads gymnasium,
sker mycket av småpratet via sajter som t.ex.
Skype och Facebook. Signe Peluffo tillägger
att arbetsron till stor del beror på läraren,
ämnet och gruppen.
Signe Peluffo och Jonathan Bak Dragsted säger även att det kan vara arbetsamt att vara ung i Danmark. De nämner
TEMA: NORDEN I SKOLEN
båda att många har ett deltidsjobb för att
finansiera sina studier. Till exempel Peluffo
jobbar på McDonald´s vid sidan om sina
gymnasiestudier.
Både Peluffo och Bak Dragsted säger sig
ha funderat på fortsatta studier utomlands,
men inte inom Norden, utan då eventuellt i
England. De anser båda två att de fortsatta
utbildningsmöjligheterna i Danmark är bra.
Det danska skolsystemet är annorlunda
från det finska på flera sätt. Själva gymnasiet är treårigt precis som i Finland, men
där slutar likheterna: inriktningarna är helt
annorlunda, likaså betygsättningen. Under
de senaste dagarna har det informerats om
att medan Danmark skapar allt fler studieplatser på tredje stadiet, skär Finland ner på
dessa studieplatser. Men enligt Maarit FeldtRanta, partikamrat till undervisningsminister Jukka Gustafsson, skärs det endast
ner studieplatsen inom de sektorer där det
inte behövs fler yrkeskunniga. På detta sätt
försöker man minimera arbetslösheten och
se till att det finns tillräckligt med utbildade
i varje bransch.
Enligt Maarit Feldt-Ranta är det alltid bra
att vara en del av Norden. Hon påpekar att
Nordenkorrespondentene besøker årlig Nordisk Råds sesjon og rapporterer hjem til sine respektive
lokallaviser og skoler. Dette bildet er fra Stortingssalen i Oslo, hvor Nordisk Råd avholdt sin sesjon i 2007.
(Foto: Magnus Fröderberg/norden.org)
genom att samarbeta som Norden, istället
för som enskilda länder, har vi bredare axlar,
och att det alltid är bra att ha en s.k. lökidentitet. Med det menar Feldt-Ranta att det är
bra att vara del av flera samhällsgrupper (ex.
Karisbo, Raseborgbo, västnylänning, finländsk, nordbo osv.). Feldt-Ranta anser att det
aldrig är dåligt att vara nordbo, eftersom folk
är positivt inriktade gentemot nordbor överlag. Hon påpekar även att tillsammans har vi
mera att säga till om i internationella frågor
när vi inte jobbar som enskilda land.
Förhoppningsvis ökar Nordenkorrespondentene 2011 medvetenheten bland ungdomar om nordiskt samarbete åtminstone i
våra hemkommuner, för om ingen ungdom
längre intresserar sig för nordiska frågor,
kommer det nordiska samarbetet inte kunna
fungera lika bra som idag länge till.
Nordenkorrespondentene
Nordisk ungdom rapporterer om samfunn og samarbeid i Norden
ÅRLIG INVITERER FORENINGEN NORDEN elever og lærere fra norske, svenske, danske og finske videregående skoler til å være “nordenkorrespondenter”. To andreårselever og en lærer fra hver skole får være med på en stipendiatreise med intensivt program som
omhandler politikk og samfunn i Norden. Elevene følger Nordisk Råds sesjon, og skal dekke begivenhetene som journalister ved
å intervjue politikere, følge deler av sesjonens program og diskusjoner, og deretter rapportere hjem til norske medier og skoler.
Disse unge Nordenkorrespondentene gjør med andre ord et viktig arbeid for å opplyse andre om hva som skjer innen nordisk
samarbeid på politisk plan og bedrer dermed medias dekning av regionen vi er en del av.
I tillegg til besøket på Nordisk Råds sesjon får elevene en innføring i artikkelproduksjon og journalistiske metoder, foredrag om
nordisk politikk og samfunn samt studiebesøk som gir innblikk i dagens situasjon i de nordiske landene. Skolene må ha inngått
avtaler med lokale medier allerede i forkant av reisen. Underveis produserer elevene artikler og reportasjer om temaene vi jobber
med, og får dermed innblikk i hvordan en ”ekte” korrespondent arbeider. Etter kort tid lærer nordiske ungdommer hverandre å
kjenne, de lærer om sine naboland og de knytter viktige kontakter og vennskap.
Les mer om Nordenkorrespondentene og påmelding på
www.norden.no
www.norden.no 01/2012
19
TEMA: NORDEN I SKOLEN
På besøk til den nordiske vennskapsklassen
KONTAKT OG SAMARBEID mellom nordiske vennskapsskoler er en morsom og engasjerende metode for å arbeide med Norden og
nabospråkene i undervisningen. Elever fra forskjellige nordiske skoler har samarbeidet om fag og skoleoppgaver, og har knyttet
vennskap på tvers av landegrensene. Med Foreningen Nordens elev- og lærerstipend har norske klasser og elevgrupper mulighet
til å forsterke samarbeidet og bekjentskapene mellom elevene gjennom økonomisk bidrag til utvekslings- og besøksreiser til
de nordiske vennskapsklassene. Under følger to eksempler på hvordan prosjekter mellom vennskapsklasser kan gjennomføres.
Begge skoler har fått støtte til sine turer gjennom Foreningen Norden
Smørås på vennskapstur
Det var på et kurs i Bergen i 2008 at lærere fra islandske Norðlingaskóli kom i kontakt med
kollegaer fra Smørås skole. Med klasse 6A og kontaktlærer Marius Minck i spissen, og med
hardt arbeid fra foreldre, lærere og administrasjonen fra begge skolene, var det ikke tvil om
at de skulle få til et samarbeidsprosjekt.
For elevene ved Smørås ble resultatet
en begivenhetsrik tur til Reykjavik og
Norðlingaskóli i november 2010, og gjenvisitt i mai 2011. Ekstra spennende og lærerikt var det å bli privat innkvartert under
besøkene.
FORBEREDELSER
Det var språk, kulturelle likheter og forskjeller, felles historie, naturfag og geografi
som fikk stå i sentrum for samarbeidet mellom Smørås og Norðlingaskóli. Med tett
kommunikasjon via e-post og blogg fortalte
elevene om sine egne familier, skoler og byer
og presenterte ulike forskningsoppgaver for
hverandre. Fagplaner og pensum fikk med
andre ord nye og spennende innfallsvinkler,
og verdifull engelsktrening kom godt i gang
allerede i forkant av reisen.
FLOTT MOTTAKELSE
Og så bar det endelig av sted. I Keflavik
ble elevene fra 7a på Smørås skole møtt av
lærere, elever og foreldre i den islandske
vennskapsklassen, og fikk raskt sin første
erfaring med Islandsk geotermiske forhold;
Mens minusgradene dominerte, kunne hele
gjengen bade i det rykende varme vannet i
Den blå lagune – en flott mottakelse på et
fantastisk sted.
Deretter fulgte fire intense dager med
et tettpakket program. Ekskursjon til Geysir, Gullfoss og Thingvellir. Museumsbesøk
20
01/2012 www.norden.no
Elevene fra smørås skole og Norðlingaskóli har knyttet varige vennskap gjennom faglig samarbeid og
besøksturer til Bergen og Reykjavík.
i Reykjavik, der vi fikk lære om vår felles
historie gjennom vikingtiden. Aktiviteter
som utvilsomt kommer til å huskes for livet.
På de daglige morgensamlingene på skolen
omhandlet undervisningen de steder og
ting som skulle oppleves seinere på dagen,
og attraksjonene fikk sin faglige og pensumrelaterte forankring. Sterkest inntrykk på
barna gjorde nok besøket til Árbæjarlaug,
et innendørs og utendørs badeområde. Det
er spesielt å sitte i 40 (behagelige) grader i
vannet mens snøen lavet ned over hodet.
LIK, MEN ULIK
I møte med Norðlinga-skole ble forskjeller
i skolehverdagen og hvor fin skolen var
TEMA: NORDEN I SKOLEN
raskt oppdaget og kommentert. “Marius! De
får lov til å tygge tyggegummi på skolen!”
kunne en elev påpeke for sin egen kontaktlærer. At det var lov til å gå med lue inne syntes elevene også var rart. Det var også stor
stas å spise varm skolelunsj i kantinen hver
dag.
Å bo hos en vertskapsfamilie kan være
både spennende og litt skummelt for en ung
elev. Men samtidig får man en sjelden mulighet til å se hvordan mennesker i en annen
kultur har det i hverdagen. Smøråselevenes
oppdagelse var imidlertid at mye var likt det
de er vant til hjemme. Mange av de samme
tingene som de kjente, eksisterte også i de
islandske hjemmene - lik musikk, de samme
spillene, samme type mat.
STYRKET SPRÅKFORSTÅELSE
På ”språk-laben”, der engelsk, norsk og islandsk ble sammenliknet, oppdaget elevene
at islandsk og norsk har mye til felles, selv
om enkelte ord og uttrykk var veldig rare.
Elevene fikk også trent seg mye i engelsk,
både i samvær med vertskapsfamiliene og
med hverandre.
Smøråselevene fant fort ut at de islandske elevenes dagligliv og interesser i grunnen var ganske like
deres egne.
GJENVISITT TIL BERGEN
Å få utenlandsbesøk er ofte like spennende
som å selv reise utenlands. Med by- og naturopplevelser skulle de islandske elevene få en
spennende opplevelse av Bergen og Norge.
På Skomakerdiket på Fløyen fikk de norske
og islandske elevene prøvd seg på kanopadling, for flesteparten, for første gang i
sitt liv. Opplevelsen av norsk skog og fjell
var stor, til tross for at ikke alle var like godt
skodd for det norske terrenget.
På Troldhaugen var det nok den islandske musikklæreren som var mest interessert,
men besøket ble på ingen måte begivenhetsløst. Det var imidlertid et lite ekorn som stjal
showet i Edvard Griegs hjem. Forundringen
var stor blant de norske elevene da de islandske elevene plutselig skrek og pekte da det
lille dyret hoppet, sin vane tro, fra tre til tre.
Dette var tydeligvis veldig eksotisk for islandske barn. Det samme viste også sneiler
å være, for de ble hyppig fotografert under
hele oppholdet.
Byvandring i Bergen, med stopp på Fisketorget og Rosenkrantztårnet og inntak av
skillingsboller og ekte bergenske fiskekaker
på bryggen endte opp på Brann stadion til
den tradisjonsrike 16. mai-kampen. Med islandske flagg heiet elevene fram et vinnende
På besøk i Bergen fikk noen av de islandske elevene prøve kanopadling for første gang.
Brannlag og stolte fikk de sin belønning da
Branns islandske høyreback kom løpende
mot dem da kampen ble blåst av.
17. MAI MED ISLANDSKE FLAGG
17. mai ble en ekte Bergens-opplevelse, med
øsende regn. Elevene gledet seg likevel over
å gå i tog lokalt på Nesttun, for deretter
å nyte en kjempelunsj med tradisjonsrik
norsk mat sammen med de norske elevenes
foreldre, besteforeldre og søsken.
Dagene gikk i et forrykende tempo, og på
avreisedagene var barna svært preget av at
det var siste gangen de skulle treffes. Tårene
satt løst, og det samme gjorde avskjedsklemmene. Mange i klasse 7A på Smørås
skole har i etterkant uttalt at de skulle overbevise familien til å velge Reykjavik som
neste feriedestinasjon. Klassen har gått videre til ungdomsskolen, men fremdeles
holder de kontakten med sine islandske
venner.
www.norden.no 01/2012
21
TEMA: NORDEN I SKOLEN
Viborgprosjektet
Arendal videregående skole er en av skolene som har fått innvilget utvekslingsstipend fra
Foreningen Norden. Helt siden 1999 har skolen deltatt i et samarbeidsprosjekt med Viborg
Amtsgymnasium i Danmark.
Hvert år samarbeider nye grunnkursklasser fra Arendal og Viborg over et
helt skoleår med prosjekter innen naturfag,
norsk/dansk, samfunnsfag og kroppsøving.
SOSIALT
Nye klasser starter med å skrive små portretter av seg selv, hvilket danner utgangspunktet for å sette to og to elever sammen.
Elevene kommuniserer videre på msn og
facebook, blir bedre kjent med hverandre
og lærer om hverandres familier og kultur.
Grunnlaget legges for at årets to ekskursjonsuker, den ene til Arendal og den andre
til Viborg, og innkvartering av elevene hos
hverandres familier, skal bli en positiv og
lærerik opplevelse. I tillegg til å gå på skole
sammen blir elevene kjent med livet til en
vanlig dansk/norsk familie.
NATURFAG
Naturfagsprosjektet har i hovedsak omhandlet de to lands ulike måter å skaffe energi på, de to lands ulike samfunnsforhold,
og alternativer som finnes for å redusere den
menneskeskapte drivhuseffekten.
I Danmark tilbringer elevene en dag på
Folkecenteret for Vedvarende Energi i Thy.
med omvisning blant vindmøller, hydrogenbiler, rapsoljebiler og energihus.
Også ved å bo hos en dansk familie får de
norske elevene nyttige erfaringer med tanke
på klima og miljø. Å slukke lyset når en ikke
lenger oppholder seg i et rom, for å begrense
familiens strømforbruk, er for danskene en
naturlig vane, mens den for mange norske
ungdommer er en ny og fjern tanke.
MORSMÅL
I dansk og norsk leser elevene litteratur fra
de to land, både klassikere og mer moderne litteratur. I 2011 sto f.eks. Erlend Loes
Naiv.super. i sentrum for et felles gruppearbeid om litteratur.
Elevene får også en innføring i film-analyse, og i 2011 tok de utgangspunkt i den
22
01/2012 www.norden.no
På gjenvisitt i Norge får de danske elevene prøvd
sine skiferdigheter.
Elever fra Arendal vgs besøker vennskapsklassen
i Viborg, Danmark.
danske actionkomedien Blinkende lygter, og
løste oppgaver knyttet til denne.
FRILUFT I NORGE
Under ekskursjonsturen til Norge er det
friluftsliv som står i sentrum, med skiopplevelser i det norske vinterfjellet. Innlosjert
på et hyttetun i Vierli turistsenter i Rauland
ligger forholdene til rette for matlaging, oppgaveløsing og høy sosial aktivitet. For danskene er det oftest en ny opplevelse å få på
seg langrennsski. Kjelkekjøring står også på
programmet, stort sett uten alvorlige skader.
Et minne for livet får de uansett.
POSITIVT OG POPULÆRT
Hvert år er det oversøking til å delta i prosjektet blant de norske klassene, og skolen
har fått meget positive tilbakemeldinger fra
elever og deres familier. For lærerne er det
også hyggelig når en yngre bror eller søster
til tidligere deltakende elever søker seg med
på prosjektet.
Elevene selv trekker fram bedret sosialt
miljø og samhold i klassen, samt vennskapet med de danske elevene som det mest
verdifulle ved prosjektet. De er svært ivrige
etter å bli kjent med hverandre, og har de
senere årene har de opprettet kontakt med
sine danske partnere lenge før lærere har
fått sjanse til å blande seg i noen større grad.
Noen elever får venner de holder kontakten
med flere år etter at de møttes gjennom dette
utvekslingsprosjektet, noen reiser på besøk
til hverandre. Dette er en sterk drivkraft til
å fortsette å gjennomføre prosjektet år etter
år. På Arendal videregående skole og Viborg
Amtsgymnasium ser de det å styrke kunnskapen og forståelsen mellom de nordiske
landene som svært viktig, og ingen steder er
vel dette bedre å gjøre enn hos de unge.
Stipender
FOR Å KUNNE søke stipend må vennskapsklassene ha kontakt før og etter utvekslingsreisen, og delta i felles
undervisnings- og fritidsaktiviteter
under besøket. Over 20 skoler ble
i løpet av 2011 tildelt stipend for å
reise på besøk til sin nordiske vennskapsklasse. 450 elever og lærere fikk
mulighet til å reise på tur for å lære
elever, skoler, språk og land i Norden
bedre å kjenne.
Søknadsfrister:
15. mai
(for reiser påfølgende høst)
15. november
(for reiser påfølgende vår).
TEMA: NORDEN I SKOLEN
Test dansk- og svenskkunnskapene og lær nye ord med
kryssord! Kopier gjerne opp så alle i klassen får ett hver.
(Se løsning på www.norden.no)
MELLOMTRINN: FINN UT HVA RUMPETROLL HETER PÅ DANSK
1
2
3
BARNETRINN: FINN UT HVA SVENSKE BARN SPISER I HELGEN
1
4
2
5
6
3
4
7
5
8
9
1.Pen på svensk 2. Gutt på svensk 3. Mat på dansk
4.Jente på dansk 5. Is på svensk
1.Efterår på norsk 2. Brus på dansk 3. Godteri på dansk
4.Uke på dansk 5. Kjedelig på svensk 6. Dreng på norsk
7. Ball på dansk 8. Ferie på svensk 9. Sint på dansk
UNGDOMSTRINN:
FINN UT HVA DAGENS FØRSTE MÅLTID HETER I DANMARK
1
VIDEREGÅENDE SKOLE:
FINN UT HVA DANSKENE HAR ISTEDEN FOR HYBELKANINER
1
2
2
3
3
4
4
5
5
!
6
6
7
7
8
8
9
9
10
1.Vakker på dansk 2. Moro på dansk 3. Søppel på dansk
4.Fugl på svensk 5. Uke på svensk 6. Le på dansk
7.Smake på dansk 8. Bringebær på svensk 9. Søt på dansk
1.Stump, bakende på dansk 2. Stygg på svensk 3. Briller på svensk
4. Lyn på svensk 5. Davs! på norsk 6. Sted på svensk 7. Kan på dansk
8.Fyrstikk på dansk 9. Etasje på svensk 10. Hage på svensk
www.norden.no 01/2012
23
NORDEN I VERDEN
För Stefan och Florence har sötsuget blivit en affärsidé.
Doftar och smakar av Norden
För skandinaver som söker lyckan i New York kan staden som aldrig sover kännas långt hemifrån. Men det finns de som vänder just sitt ursprung till en fördel i den hårda konkurrensen.
TEKST: EVA PAULSEN. FOTO: THOMAS OLSEN
Stefan Ernberg, Britt Hovde Ross och
Elisabeth Steen har medvetet valt att
bygga sina affärsidéer på sina nordiska rötter. Elisabeth och Britt från Oslo respektive
Kristiansand har båda levt länge i New York
och det var när de träffades på en butiksöppning i Soho för några år sedan som de
upptäckte att de hade en gemensam dröm:
– Jag studerade kosmetik och marknadsföring av dofter och Britt hade sedan barndomen velat skapa en egen parfym, berättar
Elisabeth.
Svenske Stefan på andra sidan är nykomling i New York. Hans dröm började i Spanien, där han arbetade tillsammans med sin
fru för ett företag som drev butiker med
24
01/2012 www.norden.no
svenskt godis. Snart bestämde de sig för att
köra sitt eget race, i ett nytt land och valet
föll på USA och New York. I våras öppnade
de äntligen New Yorks första lösgodisbutik,
Sockerbit, i West Village, med skinande vit
inredning och godis i frestande färger längs
väggarna.
OVERKLIGT ATT LYCKAS
Upplevelsen att faktiskt åstadkomma det
som de så länge drömt om beskriver alla tre
entreprenörerna som något overklig.
– Overkligt, men jättespännande. Jag och
min fru jobbar extremt mycket men ibland
på väg till butiken stannar vi till och inser
att vi faktiskt är här! säger Stefan. De norska
tjejerna instämmer: – Jag vet inte om det
helt har gått upp för mig ännu. Det är väldigt, väldigt spännande – och lite nervöst.
Det är en dröm som går i uppfyllelse.
Men drömmen har de jobbat hårt för att
uppnå. Under ovanligt lång tid, ett år, arbetade Britt och Elisabeth med att hitta fram
till den perfekta doften. Till sin hjälp hade
de parfymören Pierre-Constantin Gueros,
som arbetar åt några av branschens största.
Dessutom anlitade de en “näsa”, en professionell luktare som kommunicerade mellan
dem och parfymören för att se till att de fick
exakt vad de letade efter.
– Det tog extremt mycket tid och tålamod,
men vi ville ha en unik doft, berättar
NORDEN I VERDEN
Elisabeth. När vi väl hittade rätt var båda
omedelbart helt begeistrade!
EN DOFT AV PEPPAR FÖR NORGE
Parfymen, som lanseras som en herrdoft
men även kan bäras av kvinnor, skulle dofta
både som Norge och New York. Ingredienserna peppar, grönt och salvia fick representera den maskulina, råa och naturalistiska “norskheten” medan det sofistikerade,
eleganta New York tolkades genom dofter
som mysk, puder och ambra.
– Vår norska bakgrund är väldigt viktig
och det återspeglas i både doften och designen av flaskan med sina rena linjer. Och
så är ju produkten uppkallad efter min hemstad. säger Britt.
Även Stefans yrkesval har påverkats av
hans bakgrund. Med en far som arbetade för
svenska ambassaden växte han upp delvis i
länder som Turkiet, Nigeria, Malaysia och
Argentina, där tillgången till svenskt godis
var begränsad.
– Det första jag gjorde varje gång vi åkte
till Sverige på besök, det var att köpa smågodis!
STORA PLANER
Sockerbit har fått mycket uppmärksamhet
med artiklar i New York Times och flera
andra tidningar och bloggar. Till och med
TV-kanalen Fox News har gjort ett inslag
om den svenska godisbutiken.
De säljer alla de klassiska godissorterna,
men inte så mycket saltlakrits – ironiskt nog
inte på grund av att det är för annorlunda i
smaken utan för att USA har importrestriktioner som förbjuder ett naturligt färgämne
som finns i saltlakrits.
– Det är lustigt, för det amerikanska
godiset har ju extremt mycket färgmedel
i sig. Samtidigt är det väldigt smaklöst, så
när amerikanerna smakar på ett geléhallon
hos oss så tycker de att “Wow, det smakar ju
verkligen som hallon!” Fler och fler amerikaner börjar få upp ögonen för butiken,
berättar Stefan, från att kundkretsen till en
början varit till hälften svenskar. Efterfrågan
är även så stor från andra delar av landet att
de öppnat en webbutik och de planerar att
expandera ännu mer:
– Vi vill både öppna fler egna butiker
men även franchise, både i resten av USA, i
Europa och Asien. Vi tror på vårt koncept –
alla blir ju glada av godis.
Även Britt och Elisabeth har stora planer.
Hela världen ska dofta Kristiansand om Britt och Elisabeth får bestämma.
KRSNY, som parfymens namn förkortas,
finns redan att få tag på i USA, Norge, Tyskland och Ryssland. Den officiella Europalanseringen skedde i somras i samband med
en av väldens största lyxevents, Eccentric,
som arrangeras bland annat av Mercedes
Benz. Men slutmålet är ännu inte uppnått:
– Vi vill gärna ha en hel produktlinje,
berättar Britt. Målet är att Kristiansand New
York ska bli världskänt, en ny Prada. Vi vill
sätta Norge på kartan!
MER NORDISK I NEW YORK
För den som saknar lefse, raspeballer, surkål
eller knäckebröd gäller det att styra kosan
mot Brooklyn. På 6909 3rd Avenue ligger
Nordic Delicacies, som startades 1987 av
Helene Bakke i ett försök att hålla fast vid
det skandinaviska arvet i en stadsdel som
en gång huserade över 250,000 skandinaver,
den största andelen i hela USA.
Amerikanerne har låtit seg fascinere av
det finske designet helt siden Jackie O bar
Marimekkos kjoler på 60-tallet. I år, 50 år
senere, åpner Marimekko sin første flagship
store på adressen 200 Fifth Avenue på Manhattan.
Danska bageriet Leske’s är det sista skandinaviska bageriet som finns kvar i New
York City. Här, på 7612 5th Avenue i Brooklyn, är det enda stället i stan där du kan få
tag i en äkta dansk kringla fylld med mandelmassa.
Skandinavien är uppskattat utomlands
inte minst för sin design, med rena linjer,
ljusa färger och träinslag. Två svenskar som
har byggt sina företag på denna fascination för den nordiska stilen är svenskarna
Fredrik Wide och Ann Ljungberg, som driver var sin designbutik i New York. Fredriks
Scandinavian Design House som återfinns
på 167 N 9th Street i Brooklyn säljer huvudsakligen inredningsprylar med nordisk
touch, från lampor till vaser och smycken.
Hos Just Scandinavian på 161 Hudson Street
har Ann samlat skandinaviska designmöbler, böcker, accessoarer och tapeter.
White Slab Palace är Annika Sundviks
andra restaurang i New York. Den tidigare
galleristen och fotografen har även öppnat
butiken Fisk bredvid White Slab Palace, för att
ge New York-borna ett smakprov på bl.a. klassiska svenska läckerheter som rökt makrill och
fiskrom samt den norska lesken Solo.
www.norden.no 01/2012
25
SAMARBEID I NORDEN
Samarbeidsminister Rigmor Aasrud, leder i LO og NFS, Roar Flåthen, adm. dir. i NHO, John G. Bernander
og generalsekretær Espen Stedje.
Kveldens debattleder var tidligere utenriksreporter i NRK, Bjørn Hansen
Samarbeidsministerne Veronica Thörnroos fra Åland og Palle Christiansen fra Grønland.,
Sveriges samarbeidsminister Ewa Björling
Den nordiske drømmen
Nordiske løsninger på velferdsstatens utfordringer?
De nordiske samarbeidsministrene møttes til debatt med fullsatt sal på Litteraturhuset
tirsdag 21. februar med temaet ”Velferdsstatens utfordringer og nordiske løsninger”.
FOTO: JON MARIUS NILSSON
26
01/2012 www.norden.no
SAMARBEID I NORDEN
Samarbeidsministerne Katrín Jakobsdóttir fra Island og
Annika Olsen fra Færøyene.
Generalsekretær Espen Stedje og Danmarks samarbeidsminister Manu Sareen.
Stortingsrepresentant og styreleder i Foreningen Norden, Olemic Thommessen avsluttet debatten på Litteraturhuset.
Foreningen Norden og det norske
formannskapet i Nordisk ministerråd
inviterte til et åpent møte på Litteraturhuset tirsdag 21. februar 2012. LO-leder Roar
Flåthen, som også leder Nordens faglige
samorganisasjon i 2012, og adm. dir. i NHO
John G. Bernander holdt innledninger hvor
de begge pekte på partssamarbeidet i arbeidslivet som en felles nordisk verdi av betydning for utvikling av velferdsstaten.
Samarbeidsminister Rigmor Aasrud orienterte om det norske formannskapsprogrammet i Ministerrådet, der hovedtemaet er
den nordiske velferdsstaten og holdbar ut-
vikling. Hun fokuserte også på viktigheten
av arbeid i sitt innlegg, både det å sikre unges deltagelse i arbeidslivet og beholde eldre
arbeidstakere lenger i arbeid.
trene. Det ble også behovet for å fortsette
arbeidet med grensehinder. Grønn vekst,
utdanning og likestilling var andre områder
som ministerne løftet fram.
Deretter fulgte en debatt mellom de nordiske samarbeidsministrene: Manu Sareen
(DK), Annika Olsen (FO), Palle Christiansen (GL), Katrín Jakobsdóttir (IS), Rigmor
Aasrud (NO), Ewa Björling (SE) og Veronica Thörnroos (AX). Debatten ble ledet av
Bjørn Hansen, tidligere utenriksreporter i
NRK. Verdien av å ha et felles nordisk arbeidsmarked og betydningen av å opprettholde dette, ble understreket av alle minis-
Styreleder i Foreningen Norden, Olemic
Thommessen avsluttet ved å etterlyse mer
energi i det nordiske samarbeidet.
Bla om og les hva LO-leder Roar
Flåthen mener om det nordiske
samarbeidet ...
www.norden.no 01/2012
27
SAMARBEID I NORDEN
Et grenseløst
nordisk samarbeid
LO ønsker å styrke den nordiske modellen. Det er en forutsetning for at vi kan ha åpne
arbeidsmarkeder uten at viktige verdier svekkes. TEKST: ROAR FLÅTHEN, LEDER I LO OG NFS
Vi har sett hvordan friere flyt av arbeidskraft og tjenester setter våre
systemer på prøve. Derfor vil jeg gi noen
tydelige utfordringer til statsrådene Rigmor
Aasrud og Hanne Bjurstrøm som de kan ta
med seg i det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd.
Norsk og nordisk fagbevegelse har alltid,
gjennom ansvarlighet, dialog og lønnsdannelse, vært en sentral premissleverandør i
utformingen av vårt velferdssamfunn. Samtidig har vi alltid evnet å tenke nytt, for å
møte nye utfordringer. Akkurat derfor har
vi også klare strategier og målsettinger, både
for det nordiske arbeidsmarkedet og for velferdsstatens fremtid.
I Norge snakker vi gjerne om den norske modellen. Vi har lange tradisjoner for
en sterk dialog mellom arbeidsgivere, arbeidstagere og regjering. Om vi hever blikket til et europeisk eller globalt nivå, omtales
vår modell som den nordiske modellen. Årsaken til dette er en rekke likhetstrekk mellom måten de nordiske landene er organisert
på. Da snakker jeg ikke bare om forhandlingsstrukturer i arbeidslivet, jeg snakker
om helheten i velferdstenkningen. Kjennetegnene er mange. Det som oftest løftes frem
er at vi har klart å skape vekst og fleksibilitet
med trygghet og likhetstenkning. Kjerneverdiene er like muligheter, sosial solidaritet
og trygghet for alle.
Den nordiske modellen møter stadig nye
utfordringer. Klimatrusselen, demografiske
endringer, en aldrende befolkning, finanskrise, global konkurranse og ikke minst
den alltid overhengende trusselen om økt
arbeidsledighet. Nye utfordringer krever at
28
01/2012 www.norden.no
vi stiller oss en del grunnleggende spørsmål.
Hvordan vil Norden se ut i framtiden? Hvordan skal den nordiske modellen utvikles for
fremtidige generasjoner, og som ministrene
skal diskutere, hvordan ser den nordiske
drømmen ut?
Ikke alle svar er gitt. Men noe vet vi. Norden skal fortsatt være en dynamisk og
framtidsrettet region, der en skal ha fokus
på like muligheter for å nå sine mål. En
grunnleggende forutsetning for den velferdsutvikling Norden har hatt de seneste
50 årene, er høy organisasjonsgrad og samarbeid mellom partene og med myndighetene
på nasjonalt nivå. Den nordiske arbeidsmarkedsmodellen med sentrale beslutninger om rammer og fordelingsspørsmål,
innebærer at forhandlinger på foretaksnivå
blir mer letthåndterlige. Den innebærer også
at diskusjonene blir mer inrettet mot samarbeid om tilbudsrelaterte spørsmål (vanligvis
produktivitet, kompetanseutvikling og omorganisering av arbeidet og produksjonen)
enn i mer konfliktbaserte ettnivåsystemer.
Den gir også en bedre maktbalanse mellom
arbeid og kapital.
Samtidig vil jeg framheve det offentliges
satsning på barnepass, slik at både menn og
kvinner kan delta i arbeidslivet på en helt
annen måte enn det vi ser i resten av verden.
I tillegg til å stå støtt på disse grunnpillarene
må vi også evne å tenke nytt. Vi må satse på
forskningen, innovasjon og det viktigste av
alt, et godt utdanningssystem med muligheter for videreutdanning for mennesker i alle
aldrer. Klarer vi dette, rydder vi grunnen for
en sterk konkurransekraft og bærekraft for
næringslivet gjennom motiverte arbeidere
som trives i et langt og godt yrkesliv.
Roar Flåthen snakker varmt om det nordiske
samarbeidet.
En viktig hjørnestein i de nordiske arbeidsmarkedene er den nordiske kollektivavtalemodellen. Den må vernes og utvikles. Vårt
system med kollektivavtaler og lønnsdannelse gjør at man kan skreddersy ulike løsninger for ulike bransjer og endre avtalen
dersom forutseningene på arbeidsmarkedet
endrer seg. Selvstendige parter er kjernen i
den nordiske modellen.
I Norden har vi en avtale om et felles nordiske arbeidsmarked. Denne avtalen feirer
60-årsjubileum i 2014. Avtalen bærer preg av
at den er 58 år gammel, og LO er tydelige på
at denne må gjennomgås og moderniseres.
Kort fortalt må vi løse opp i de hindringer
som ligger på arbeidskraftområdet. Her
må nordisk ministerråd på banen så snart
som mulig. Rådet har allerede et forum for
”grensehinder”, og det er nå på sin plass at
det norske formannskapet setter arbeidsliv
på sin dagsorden. I LO håper vi å se konkret
endring innen 2014, da vil vi virkelig ha noe
å feire når avtalen om det nordiske arbeidsmarkedet fyller 60 år.
KULTUR I NORDEN
Kulturpris til Bjørg
– Jeg ble helt fortumlet av overraskelse og glede, forteller Bjørg Celius. Rett før jul mottok hun Øvre Eikers kulturpris for 2011, blant annet for sin mangeårige innsats i Foreningen
Norden. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE
Nå har Bjørg Celius en vakker
Nøstetangen glasspokal på hedersplass i huset hjemme i Øvre Eiker, og 30
000 kroner ekstra på kontoen. Viktigst er
nok likevel den gode følelsen av å bli satt ordentlig pris på! Bjørg Celius ble både glad
og rørt da hun omsider skjønte at hun skulle
få kulturprisen. Og omsider er en helt riktig
betegnelse, for prisvinneren kan fortelle at
hun ble lurt trill rundt den ettermiddagen
kulturprisen skulle deles ut.
– Jeg hadde fått en telefon fra kultursjefen i Øvre Eiker, Lidia Myhre, som ba meg
komme på det siste kommunestyremøtet før
jul for å orientere litt om Foreningen Norden.
Det passet ikke særlig bra, for jeg hadde en
tannlegetime samme ettermiddag. “Kan jeg
ikke orientere kommunestyret ved en annen
anledning?” spurte jeg, for hun ringte jo tross
alt bare noen dager før møtet, og jeg trengte
tannlegetimen før jul. Men Lidia maste videre.
Jeg ble nesten litt oppgitt, forteller Celius.
Så troppet hun opp i kommunestyret,
godt rustet med veska full av informasjonsmateriell om Foreningen Norden. Hun satte
seg bakerst i salen og var klar til å snakke
varmt om foreningens virksomhet. I stedet
var det Celius selv som fikk varme ord. Prisen
ble overrakt av stortingsrepresentant og leder
i Foreningen Norden, Olemic Thommessen.
MANGE TIÅR MED DANS
Kulturprisen er en kommunal takk til Bjørg
Celius for flere tiår med frivillig innsats i
hjembygda. Celius fikk prisen både for engasjementet sitt innen dans, og da særlig
folkedans, og for arbeidet i lokallaget av
Foreningen Norden. La oss ta dansen først.
Bjørg Celius har danset så lenge hun
kan huske. Familien var glad i både dansemusikk og visesang, og Bjørg skal ha vært
bare tre år da hun lærte seg sin første vals av
en danseglad nabo.
– Jeg var glad i alle typer dans, men etter hvert ble det mer og mer folkedans. Nå
har jeg vært aktiv folkedanser i over 60 år,
Bjørg Celius (Midten)
mottok rett før jul
Øvre Eikers kulturpris
for sitt mangeårige
engasjement i
kommunen. Her
står hun sammen
med styreleder i
Foreningen Norden,
Olemic Thommessen og ordfører Ann
Sire Fjerdingstad.
(Foto: Roys pressetjeneste)
forteller Bjørg, som blir 78 år til høsten og
fortsatt danser folkedans én gang i uka.
Men Bjørg har ikke bare danset for sin
egen del. Hun har vært en pådriver i den lokale leikaringen i 50 år – og i barneringen i
32 år. Nå har hun ansvar for Torsdagsdansen, et dansetilbud for de som er over 50.
NORDISKE VENNER
Det var også gjennom dansen at Bjørg Celius hadde sitt første møte med Foreningen Norden. På 60-tallet hadde Øvre Eiker
besøk fra den finske vennskapskommunen
Lempaala, og blant dem som kom på besøk,
var det også noen dansere.
– Jeg fikk veldig sansen for det nordiske fellesskapet og meldte meg inn i Foreningen Norden like etterpå. Det tok ikke lang tid før jeg var
med i styret i lokalavdelingen, sier Bjørg, som
nå har vært leder av avdelingen siden 1998.
Planen var at jeg skulle være styreleder et par år,
men så syntes jeg det var så artig. Dessuten har
jeg et kjempebra styre å jobbe sammen med.
Styremøtene er bare moro, mener hun.
VIKTIGE NABOER
Bjørg Celius og lokalavdelingen i Øvre Eiker
har blant annet dratt i gang prosjektet Barn
i Norden, et kulturprosjekt der barnekunst
ble sendt på rundgang mellom Øvre Eikers
vennskapskommuner i Norden. Prosjektet,
som rettet seg mot barn i 11–12-årsalderen,
ble gjennomført fire år på rad. De to første
årene handlet det om kunst og kunsthåndverk, det tredje om musikk, og deretter ble
Barn i Norden gjennomført som et fotoprosjekt der både barn og voksne hadde anledning til å delta.
– Oppmerksomhet om det nordiske er
mer sentralt enn noen gang. Vi har så lett for
å strekke oss så langt ut i verden, og dermed
glemmer vi naboene på den andre siden
av gjerdet. Det er jo disse ”naboene” det er
viktigst å ta vare på. Jeg har reist mye, både
i Norden og ellers, og jeg synes nordiske
reiser kan være vel så eksotiske og lærerike
som besøk på den andre siden av kloden,
mener Bjørg.
– Så kanskje blir det rundreise i Norden
for kulturprispengene?
– Ja, kanskje. Det første som slo meg, var
at jeg hadde lyst til å ta Hurtigruten hele
veien, men jeg tror ikke jeg rekker det denne
sommeren. En annen reisedrøm, som riktignok ligger litt utenfor Norden, er å besøke
verdensutstillingen Floriaden i Amsterdam.
Vi får se hva det blir til, sier kulturprisvinneren.
www.norden.no 01/2012
29
NYTT FRA VÅRE LOKALLAG
Norge leser
nordisk
2012-HEFTET i serien ”Norge leser nordisk” er ferdig. Det er en videreføring
av fjorårets tema og har fått tittelen
”Litteraturpriser i Norden”.
Høstkonsert og nordisk kulturkveld
HELLER IKKE HEDMARKINGENE unngikk besøk
av høststormen “Lille-Berit” første søndag
i advent i fjor, men dette forhindret ikke at
et tallrikt publikum hadde møtt opp i Minnekirka denne mørke og tunge høstkvelden.
Kirken var fullsatt da kveldens konferansier,
Per Idar Morken i Foreningen Norden Hamar,
ønsket velkommen.
Mangeårig musikalsk leder i Vallset
Trekkspellag, Jan Arne Berg, og hans musik-
ere fikk til slutt en lun og fin stemning i
Minnekirka sammen med gjesteartistene
Magnhild Lersveen (sang/gitar), Live Engen
Bjerke (fiolin) og Erik Bjerke (bass).
Konserten ble åpnet med “Høstvise”, og
deretter fulgte flere nordiske innslag, blant
annet “Calle Schevens vals” og “Jularbos julevals”. Kveldens diktleser var Hans Petter Korsveien, som leste dikt av Einar Skjæraasen,
Dan Andersson og Hans Børli.
Heftet omtaler 19 nordiske og
baltiske forfattere og bøkene de har
fått/blitt nominert til en nordisk litteraturpris for. Litteraturprisene omtales også, og du finner henvisninger
til bokomtaler på nett. Hvis du har
lyst til å starte en lesesirkel, vil du
finne nyttige tips her.
Heftet er skrevet spesielt med tanke
på bruk i lesesirkler, men fungerer
like bra om du foretrekker å lese på
egen hånd eller vil ha tips til god
nordisk litteratur. Det er utarbeidet
av Arendal bibliotek og Nordisk informasjonskontor Sør-Norge, og kan
bestilles fra informasjonskontoret på
telefon 37 02 59 33.
Du kan også laste det ned på
www.nordeninfo.no
Feiret 60 år med stil
“VI MÅ ALLE fornye Norden-samarbeidet”
var Olemic Thommessens budskap på jubileumsmøtet til Foreningen Norden i Ås.
“Foreningen Norden sentralt og politikerne på Stortinget har en sentral oppgave.
Men det viktigste er hva vi gjør i lokalsamfunnet. Det er kommunene, skolene, bibliotekene og andre lokale instanser som
må sette nordisk språk, kultur og litteratur
på dagsorden”, sa styreleder Thommessen.
Foreningen Norden i Ås feiret sitt 60 årsjubileum med foredrag og jubileumsmiddag
på Ås Rådhus 10. november 2011. Med et
godt besøkt arrangement viste Foreningen Norden i Ås seg som en aktiv og initiativrik jubilant med en lang historie og
framtida foran seg.
30
01/2012 www.norden.no
Foreningens leder, Ragnhild Lund, fortalte at det var formannskapet i Ås kommune som i 1950 nedsatte en nemnd
for å danne lokallag i Ås, og i 1952 kunne
foreningen formelt ha sitt konstituerende
møte med kallskapellan Ragnar Leivestad
som formann og fru professor Haugen
som viseformann.
Foreningen Norden i Ås har helt fra starten
av spilt en viktig rolle i vennskapsarbeidet
i Norden, med Tølløse i Danmark, Paimio
i Finland og Ljungby i Sverige, fortalte
Ragnhild Lund. Ved starten var vi 19 medlemmer. I dag er vi hele 80.
Vi har alltid samarbeidet godt med andre
foreninger i Ås, sa Ragnhild Lund. I høst
hadde vi felles møte med Studentsamfunnet i Ås der Thorvald Stoltenberg la
fram sine forslag om økt samarbeide om
utenriks- og sikkerhetspolitikken i Norden. Møtet ble arrangert i samarbeid med
Foreningen Norden sentralt.
På jubileumsmiddagen var det hilsener
fra ordfører Johan Alnes i Ås kommune
og Olemic Thommessen i Foreningen
Norden. Ulla Rahkonen hilste fra Paimio
og Marianne Lyngbye fra Tølløse. Det var
videre hilsener fra historielag, mållag og
biblioteket i Ås, og fra Elisabeth Tirkkonen
fra Foreningen Nordens distriktsorganisasjon i Akershus.
NYTT FRA VÅRE LOKALLAG
Charles Høvik er valgt til leder for et interimstyre som ønsker å blåse liv i Foreningen Norden i Kristiansund og på Nordmøre.
Vil blåse liv i lokallaget på Nordmøre
Foreningen Norden i Kristiansund og på Nordmøre har ligget brakk i over ti år. Det vil Charles Høvik gjøre noe med.
TEKST: JAN ØIVIND JENSEN. FOTO: BJØRN HANSEN
DE FLESTE AV oss kjenner til Krisiansunds
vennskapsbyer i Sverige, Finland og Danmark. Og vi vet at det med jevne mellomrom
arrangeres vennskapelige treff på rundgang
mellom byene Kokkola, Frederica, Härnösand
og Kristiansund. Men hva skjer ellers?
SAMKVEM
Høvik er opptatt av at vi må utvikle dette
nordiske vennskapet.
– Det finnes mange foreninger og treffplasser som samarbeider med mer fjerntliggende land. Jeg tror kanskje at våre nordiske naboer rett og slett ligger for nær oss. Vi
overser hverandre sier han.
Høvik minnes atskillig mer aktive dager
hvor nordisk kultur og samspill sto på dagsorden. Han vet det, for han har selv bodd
18 år i Sverige, og var også der medlem av
Foreningen Norden.
– Da jeg studerte i den svenske byen
Köping, var det hele 186 nordmenn som
gikk på Köping tekniske institutt, og nordmennene var aktivt med i kulturlivet. Jeg
føler meg derfor som nordisk med en fot
på hver side av kjølen, og jeg er sikker på
at mange flere enn meg føler seg nordiske.
Jeg tar gjerne imot henvendelser fra andre
som ønsker å puste liv i Foreningen Norden
Kristiansund og Nordmøre igjen, sier Høvik,
og legger til at det gjelder så vel svensker,
dansker og finner som nordmenn.
FYLKESLAG
dal, Asmund Kristoffersen fra Tingvoll og
Kenneth Kiplesund fra Aure.
– Som du ser, satser vi på et lokallag for
hele Nordmøre, sier Høvik.
Nå starter arbeidet fram mot et årsmøte i
vår.
– Vi håper å få til et samarbeid med
skoler hvor vi kan sette større fokus på det
som forener oss i Norden, som eksempelvis
kokkekunst, kultur og språk, sier Høvik.
– Vi synes spesielt det er viktig å gi de
unge mer kunnskap om Norden, sier Høvik,
og understreker betydningen av at vi kan
snakke med hverandre på et felles språk.
Det er distriktsstyret i Foreningen Norden
Møre og Romsdal som opprinnelig tok initiativ til å reorganisere lokalforeningen, og
i november ble det holdt et møte hvor et
interimstyre ble nedsatt. Med seg i interimstyret får Søvik også Eivind Hasle fra Surna-
Denne teksten sto på trykk i avisen Tidens Krav,
lokallavisen for Kristiansund og Nordmøre den
9. januar 2012.
www.norden.no 01/2012
31
KRYSSORD I NORDEN
Løsningssetning i forrige nummer: I år feires han med eget jubileum. Vinner ble Åse Irene Vestre fra Sykkylven. Vi gratulerer!
Løsning:________________________________________________________________
Navn:__________________________________________________________________
Adresse:________________________________________________________________
Postnr./sted:_____________________________________________________________
Sendes til Foreningen Norden, Abbediengen hovedgård, Harbitzalleen 24, 0275 Oslo
32
01/2012 www.norden.no
Det vil bli trukket ut én
vinner som vil få tilsendt
en flott Norden-sekk.
Frist for innsendelse er
1. mai 2012
Løsningen kan også leveres på
e-post til [email protected]
Merk e-posten: “Kryssord 0112”
VERV
NORDEN-MEDLEMMER!
Vi er mange som er opptatt av Norden og det nordiske samarbeidet – og vi skal bli enda flere!
I 2012 øker Foreningen Norden innsatsen for å verve nye medlemmer og bli en tydeligere
organisasjon. Det er viktig når vi skal vise nytten og viktigheten av det nordiske samarbeidet!
Verv nye medlemmer* og velg blant våre nye, flotte vervepremier:
1 medlem:
Velg mellom et Norden-krus (verdi kr 79,-)
eller et handlenett med Foreningen
Nordens logo (verdi kr 92,-)
4 medlemmer:
Sagaform
kaffekanne i stål
med Foreningen
Nordens logo
inngravert. (Verdi
kr 499,-)
2 medlemmer:
Flott sekk med Foreningen
Nordens logo (verdi kr 259,-)
Velg mellom rød eller sort.
Velg om du vil ha vervepremie nå eller samle poeng og ta ut
premien senere i år.
*Familie-, skole- og bibliotek-, samarbeidende og kommunemedlemsskap telles som ett medlemsskap.
Det vervede medlemmet regnes med når kontingenten er betalt.
Klipp av og send inn til Foreningen Norden, Harbitzalleen 24, 0275 Oslo
Navn:
Vervet av:
Navn:
Vennligst bruk blokkbokstaver
Hovedmedlem (kr. 300,–)
Adresse:
Familiemedlemskap (kr. 400,–)
Postnr.:
Medlemsnummer:
Sted:
Bostedskommune:
Vervepremier:
Jeg har vervet ett
medlem og ønsker:
E-post:
Norden-krus
Telefon:
Handlenett med
Norden-logo
Fødselsdato:
Jeg har vervet to
medlemmer og ønsker
Norden-sekk
Rød
Ungdomsmedlem, t.o.m. 30 år (kr. 100,–)
Pensjonistmedlem (kr. 200,–)
Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle
familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år.)
Signatur:
JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD
FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST.
Sort
Jeg har vervet fire
medlemmer og ønsker en
kaffekanne fra Sagaform.
VELG MEDLEMSKAPSTYPE:
Ja, jeg vil gjerne samle opp mine poeng
for å løse dem inn i premier senere.
Ved innmelding på nett, oppgi verver i “fritekst”-feltet.
www.norden.no 01/2012
33
MEDLEMSBUTIKK
Navn:
Antall:
MANSJETTKNAPPER
Pris pr. par: 210,–
Laget i stål og utformet
som Norden-logoen.
Leveres i gaveeske.
Antall:
SERVIETTER
Adresse:
Pris: 55,–
Servietter med de
nordiske flagg.
20 stk. i pakken.
Postnr.:
Fødselsdato:
Antall:
Antall:
Sted:
FANE
NORDEN-PIN
Pris: 45,–
Ca. 1,5 cm i diameter.
Pris: 950,–
Fane i tekstil med Nordenlogoen.
Str.: b150 x h108 cm.
Antall:
NORDEN-KLISTREMERKER
Telefonnr.:
E-post:
Signatur:
Pris: GRATIS
SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalleen 24, NO-0275 Oslo
FORENINGEN NORDEN
Svarsending 2001
0091 Oslo
34
01/2012 www.norden.no
NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen.
Nordisk medlemstilbud
Flott Norden-krus med påtrykket svanemotiv
og Norden-logo i krusets bunn.
Løper
48x150: 499,35x120: 375,-
Pris: 79,– for ett krus.
349,– for sett med seks stk.
Finnes i rød og hvit
For bestilling: Send en e-post med navn, adresse og ønsket
produkt til [email protected] eller ring oss på 22 51 67 60
(OBS! Porto tilkommer)
Våre samarbeidende medlemmer
K R I T I K E R L A G E T
NORWEGIAN
CRITICS`ASSOCIATION
Nordisk Informasjonskontor Sør-Norge
Coop Norge, Det Norske Totalavholdsselskap, Fellesrådet for kunstfagene i skolen, Festspillene i Nord-Norge, Finlands ambassade, Foreningen
Norge-Litauen, Idrettens Barentsutvalg, Industri Energi, Inter-Nordic Guide Club, Kulturveteranene i Norge, Kystsamene, Lilleborg, Nordisk
Kunstnersenter, Nordisk Råd, Nordisk Union för Musikutbildare, Noregs Ungdomslag, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norges
speiderforbund, Norsk audiovisuell oversetterforening, Norsk Bibliotekforening, Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, Norsk Skuespillerforbund, Norsk teaterråd, Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Viseforum, Norske Billedkunstnere, Norske
Kveners Forbund, Norsk-Finsk Forbund, Norsk-Færøysk Lag, Norskrommet, Senterpartiets hovedorganisasjon, Landsforbundet Teatrets Venner,
Voksenåsen, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS.
Boks 352 Sentrum 0101 Oslo tlf 22472430 fax 22418165
e-post [email protected] www.kritikerlaget.no
ØNSKER DIN VIRKSOMHET Å STØTTE DET NORDISKE SAMARBEIDET? BLI SAMARBEIDENDE MEDLEM I FORENINGEN NORDEN. WWW.NORDEN.NO
www.norden.no 01/2012
35
ET DYPDYKK I NORDENS ARKIV
Foreningen Nordens tradisjonelle Vinterstevne ble i 1961 arrangert på idylliske Voksenåsen. Her møttes unge gymnasiaster fra
Danmark, Finland, Norge og Sverige til lek og moro, men også til diskusjon og utveksling av erfaringer. Nordens nytt nummer 4 fra
1961 omtaler arrangementet slik:
Nordens vinterstevne på Voksenåsen
FORENINGEN NORDENS tradisjonelle vinterstevne for gymnasiaster ble i år arrangert på
Voksenåsen, Norges nasjonalgave til Sverige,
i dagene 29. desember til 4. januar. I alt 94
deltagere – 29 fra Danmark, 31 fra Finland,
14 fra Sverige og 20 fra Norge – var samlet til
en ukes vintersport, arbeid og fest.
I de vakre omgivelser på Voksenåsen og i
strålende vintervær hadde deltagerne en utbytterik uke, som ga rike impulser og hyggelige minner. Vi gjengir her noen uttalelser
om stevnet:
”Vi var sejlet fra Danmark i vort nationalvejr,
regn og slud. Og nu, ca. 15 timer efter, var
vi i sne. Måske knap så meget i Oslo, men
så til gengæld så meget desto mere nu,
hvor vi kørte gennem det åpne fri land, der
nærmest lignede en illustration til en ugebladsnovelle, og så de stigninger. For Norge,
Sverige og Finlands deltagere har der sikkert
ingenting spænende været deri, men for en
dansker, der intet kender til de højder, var de
meget store. (…)”
Jørgen Hvidtfelt Nielsen, København
”(… )Det var en givande tid. Av föredragen
och diskussionerna fick vi en god bild av det
nordiska samarbetet och blev orienterad
om de synspunkter som gymnasiaster från
de olika länderna anlägger på ungdomsfrågerna. (…) Då avskedets stund grydde,
hade alla tårar i ögonen och alla försäkrade
36
01/2012 www.norden.no
Nordisk ungdom på Vinterstevne. Fra venstre: Jørgen Hvidtfelt Nielsen (Danmark), Christina Lindström
(Sverige), Tove Aalerud (Norge) og Karl Erik Lenck (Finland).
att de ville komme på nytt, om det blott var
möjligt.”
Jussi Saarinen, Finland
”(…) Det fins ingen bedre måte å bli kjent
med andre land og andre folk på enn å møtes
ved slike stevner. (…) Ved å komme sammen
på denne måten, lærer vi hverandres seder
og skikker å kjenne, vi møtes på et plan hvor
vi alle forstår hverandre. (…) Ved å la gymnasiaster fra de nordiske land få møtes på denne
måten, til diskusjoner, idrett og hyggelig
samvær, har Foreningen Norden satt i gang
et meget positivt arbeid som absolutt bør
fortsette. Jo flere unge som lærer å forstå og
respektere hverandre, jo lettere blir mulighetene for nordisk samarbeid, som jo er en av
Foreningen Nordens hovedoppgaver.”
Tove Aalerud, Bærum
”(…) Det var en underbar vecka med skidsport, föredrag, diskussioner och nöjen. (…)
För mig och för de flesta, tror jag, var det
väsentligaste att få vara tillsammans med andra gymnasiaster från grannländerna. På så
sätt skapades många kontakter som har alla
möjligheter att utvecklas till verklig vänskap.”
Sverker Svensson, Stockholm