1. No category

Asbjørn Klaksvik – Aures egen Klakkrennveteran
Asbjørn Klaksvik er født i 1926 og har akkurat fylt 84 år. Han har deltatt 40 ganger i Klakkrennet og
stått over Klakkrennet bare 1 gang. I år kan Asbjørn dessverre ikke delta på turen over fjellet mellom
Hemne og Aure når Klakkrennet går av stabelen for 42. gang den 14. mars.
Det er ikke en hvilken som helst 84-åring vi har med å gjøre med her. Han har drevet med trening og
konkurranser stort sett hele livet og er fortsatt en aktiv kar. På sommeren er han ute og jogger og da
gjerne med staver. Han er også ofte og sjå på rulleski. Denne vinteren har vært litt kald seier Asbjørn
og han har ikke fått trent så mye ute som han hadde ønsket. Da er tredemølla og styrkeapparatene i
kjelleren god å ha.
Klakkrennet ble arrangert første gang 26. mars 1950. Asbjørn Klaksvik var denne tida leder i Aure IL
og var en av arkitektene bak Klakkrennet. Asbjørn sier at det hadde en stund vært snakk om å få til et
turrenn mellom Aure og Hemne. Samtidig la de planer for ny hoppbakke oppi Fagerhaugkollen samt
nytt idrettsanlegg som ble til Aure stadion slik vi kjenner det i dag.
Det første møtet angående Klakkrennet seier Asbjørn var i lugaren på Torsetbåten ”Tor”. Det var 3
karer fra Hemne; Henry Hansen, Severin Vitsøe og Nils Lien og 2 karer fra Aure; Lars F. Berg og
Asbjørn Klaksvik. Det blei starten for Klakkrennet.
Asbjørn husker godt hvordan de første rennene på 50-talet var.
Asbjørn forteller at det var lite med snøscooter og løypemaskiner til å lage løyper den tida. Det måtte
gjøres på gammelmåten. Det vart avtalt at Aurgjeldingene skulle trappe løypa fra Aure til Klakkan og
Hemnværingene skulle trappe løypa fra Hemne til Klakkan. For Aure sin del vart løypetrakking inndelt
i roder og hver rode hadde en rodesjef. Det måtte trappes 4 parallelle spor slik at stavene ikke skulle
gå fast i djupsnø.
Klakkrennet startet første året i Hemne og Asbjørn sier at innkomsten da var på Skogvang i Aure, via
Kvandeekra/Kuvegen. Ellers har traseen vært temmelig uforandret opp gjennom årene med noen
små variasjoner. I starten hadde Hemne start/målområde på en gammel idrettsplass forbi Stølan/ved
Haugen. Senere ble start/målarenaen flytta opp til det som i dag er skisenteret i Hemne.
Asbjørn var også med på å få deltakere til og fra Hemne, enten etter målgang i Hemne eller start i
Hemne. Det foregikk med båt fra Aure til Staurset i Vinjefjorden og busstransport derfra til Hemne.
En gang Asbjørn skulle på et hopprenn i Hemne, gikk han på hoppski til Todalen i Aure. Derfra med
båten til Kåre Engdal til Staurset, så med buss til Hemne. Etter hopprennet var det samme turen
tilbake.
Asbjørn forteller at i starten måtte alle deltakerne gå med turpakning på 5 kg. Det var reglene for
turrenn den tida. Det vanligste var å fylle denne sekken med ovnsringer, minnes Asbjørn.
Ovnsringene tok ikke på kroppen og lå ikke og slang i sekken. Vi vil tru at kjerringene hadde
problemer med varmmaten den helga, med alle de ovnsringene på veg over fjellet. Sekkene vart
nøye kontrollert både ved start og etter innkomst med en bismarvekt.
Det var hovedmatstasjon på Klakkansetra. Der måtte arrangørene opp med mat i god tid og det
måtte være folk til stede hele tida for de var mye plaget med mus. På matstasjonen blei det servert
tekake og boller og som regel kald saft. Det var ellers vanlig med drikkestasjon på Langdalskjølen. Det
var skralare med drikkestasjoner innover mot Hemne, sier Asbjørn.
Asbjørn forteller at det var skikkelig tidtakning helt fra starten. Det var urmaker Oskar L. Olsen og
John O. Berg som sto for tidtakinga og starten skjedde over telefon. Det var ingen speaker i starten,
sier Asbjørn. Starten foregikk med høylytt ”klar – gå”.
Klakkrennet i 1950 foregikk med fellesstart og det var kun turrennklasse fom 16 år og oppover. Det
betydde at ingen trimmere fikk gå. Det var heller ikke anledning for damer å stille.
Premieutdeling foregikk i ungdomshuset Skogvang kl 22.00 med påfølgende fest. Først var det
skiløperens vals og så var damenes vals, forteller Asbjørn.
Premiene var stort sett tinnpokaler, men det var også den gangen gavepremier fra lokalt næringsliv.
For Aure sin del var det da premier kun fra Snekvik, Samvirkelaget og Th Lindaas. Uti Hemne var det
flere premier for der var det mange flere butikker og bedrifter, forteller Asbjørn.
Etter festen var det ikke alltid alle som hadde med seg premiene sine. Det var da et svare strev med å
sende premier med bussjåfør og post til rette vedkommende. Det var et år at Kristian Rindal vann en
koffert og han hadde etter flere måneder ikke fått denne. Etter nærmere undersøkelse viste det seg
at kofferten sto på rutebilstasjonen i Kristiansund og endelig kunne den bringes til sin rettmessige
eier.
Skiutstyret på denne tiden var ikke som i dag. Skiene Asbjørn brukte var Landsem treski av den solide
sorten. Den tida smurte de hele skia med festesmurning, så det var så som så med glien.
Av tørrvoks skismøring var det stort sett bare 2 bokser tilgjengelig. Den ene hette Mix og var for tørr
nysnø. Den andre hette Medium. På den boksen minnes Asbjørn det sto:”så vel som tørr som kram
sne og kladdeføre 0 grader”. Det fantes også 2 typer klister, et for våt snø og et for skareføre.
Når det gjald skiantrekk i 1950 var det vanligst med nikkers og anorakk. Asbjørn forteller at han fikk
sydd seg sin egen skidress den tida. Den var som en slags kjeledress. Det var ikke mye kondomdrakt
den tida.
Når det gjelder trening og forberedelser til Klakkrennet var det vanlig praksis at man skulle gå minst 2
turer t/r Aure-Klakkan som trening, sier Absjørn. Ellers gikk de rolige langturer som trening om
vinteren. Da måtte de som regel gå å trakke opp spor selv i djupsnø.
Noe som var spesielt den tida var han alle som skulle gå Klakkrennet eller andre turrenn i 1950 måtte
ha legeerklæring. Alle måtte til doktorkontoret med en urinprøve. Allerede da gjaldt en
forsikringsordning for de som deltok og derfor var det påkrevd med legeerklæring.
Hvem var de store navnene lokalt på den tiden, Asbjørn?
I 1950 var de 3 beste på Klakkrennet disse:
1. Edvard Wæge, Hemne, tid: 2 timer 19 min 22 sek
2. Georg Krokli, Aure, tid: 2 timer 40 min 48 sek
3. Asbjørn Klaksvik, Aure, tid: 3 timer 07 min 12 sek,