SVEN IVAR DYSTHE DESIGN 1960 - 1970 Stolprototyper designet til Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden 1968. SVEN IVAR DYSTHE NORSK DESIGNER - INTERNASJONAL STIL Den norske designeren Sven Ivar Dysthe (f.1931) startet utdanningen sin på slutten av 1940-tallet, da han ønsket å bli møbelsnekker. Til tross foreldrenes skepsis, fikk han midler til å begynne i lære hos Edvard Erichsen i Trondheim. Dette var en hard skole hvor refs var en selvfølge, men hvor han også fikk bekreftelse for at han hadde både formsans og oppfinnsomhet for tekniske løsninger. Etter å ha tatt svennebrev i 1950 tok Dysthe farvel med trønderne og satte kursen mot London og Royal College of Art. Han hadde bestemt seg for å bli designer. Den to-årige skolegangen der borte ga ham impulser som hans samtidige studenter i Norge bare kunne drømme om. Han høstet førstehåndskunnskap om nye materialer og ikke minst fremstillingsmetoder for industriell produksjon. Med avlagt avgangsprøve med ”Honors”, hadde han knapt kommet hjem igjen før han ble rekruttert til arkitektene Hvidt & Mølgaards designkontor i København. Her arbeidet han i team med blant annet utformingen av den kjente ”Boomerang”-stolen utført i materialblandingen teak, skumplast og messing. Designet var gjort med tanke på flatpakking og eksport, slik kontoret hadde gjort seg kjent for helt siden den banebrytende ”AX”-stolen i 1947. Hos danskene befant Dysthe seg i sentrum for hva som foregikk innen skandinavisk formgiving og der fødtes idéer som skulle manifestere seg i et selvstendig utrykk. Tilbake i Oslo i 1956, giftet Dysthe seg med den unge interiørarkitekten Trinelise Houan. Han fikk jobb hos Hiort & Østlyngen Tegnekontor samtidig som han sammen med kona laget flere utstilinger. På én av disse, Foreningen Brukskunst sin høstmønstring 1957, viste de på overfor nevnte firmas standplass, et moderne Japan-inspirert interiør med en ny type lett stol i kombinasjonen stål, tre og skumplast. På tross av at den blir trukket frem som noe nytt og spennende i Bonytts dekning av arrangementet, blir stolen seinere produsert i en versjon i heltre av Hiort & Østlyngen. Den oppstrammede varianten med metallbein ble nok for vanskelig å svelge for det norske markedet. Etter å ha startet eget designkontor viste ekteparet Dysthe på Foreningen Brukskunst sin høstmønstring i 1958 et nytt interiør, denne gangen med en lav lenestol i sentrum med oval polstret rygg, brede teak-armlener og tynne stålbein. Dette var Dysthes førstepremie i Vikings nylig avholdte konkurranse for møbler med skumgummi, hvor han også vant med en sofamodell. Dysthe sendte etter mønstringen begge prototypene til Frode Braathen ved fabrikken Dokka Møbler, hvis første reaksjon ble formidlet med følgende uttalelse; Jeg liker ikke vinnerbidragene dine, men jeg ser du kan tegne møbler! Dette markerte begynnelsen på et årelangt samarbeid som startet i 1959 da Sven Ivar Dysthe begynte å tegne for Dokka. Utviklingen av en lenestol i overfor nevnte materialkombinasjon, resulterte snart i en lenestol som ingen hadde sett maken til; ”1001”. -Skjønt maken; det var noe kjent med strukturen. Sett fra siden minnet den litt om Gerrit Rietvelds klassiker ”Red-Blue Chair”: Rette vinkler, sarg av asymmetrisk plasserte planker som forbant stramme bein. Disse bar et ultratynt sete. Her stopper også sammenligningen mellom de to stolmodellene. Dysthes stol hadde ovalt avrundet sargtre i palisander. I motsetning til De Stijls hovedverk, var flere elementer organisk inspirert; setet var tynnpolstret med oksehud som besto i en svungen linje som både ga korsryggstøtte og bedre beinkomfort. Produsert med tanke på flatpakking ga innsenkede skruer i de matte stålbeina og de visuelt synlige og elegant innfelte mutterne i palisanderen designet sitt visuelle særpreg og signalement. ”1001” ble designet på tampen av 1950-tallet og pekte tydelig i retning av en ny tid for norsk møbeldesign. Da den for første gang ble presentert på Köln-messen i 1960, som også var Norges hittil største eksportfremstøt, skapte stolen furore. Dysthe hadde ikke selv råd til å reise ned, men fikk gjennom kona, som da arbeidet hos Dokkas konkurrenter Rastad & Relling, følgende beskjed: ”Deres mann har gjort stor suksess i Tyskland!” Så kom presseoppslagene, samtidig med ordrer til USA, Europa og Saudi-Arabia. Norske bestillinger var det foreløpig stille med, og det skyldtes kanskje prisen, som i 1960 var på omlag 1000,- kroner! Men i etterkant av ”1001”- stolens deltakelse på Triennalen i Milano samme år, kom et stort oppdrag fra Trondheim. Der holdt direktør Alf Müller på med å få sin store restaurant i Hotell Astorias andre etasje redesignet av dansk designs enfant terrible, Verner Panton. Müller ønsket seg noe annet til hotellets dagåpne lobbybar i første etasje som skulle åpne allerede i januar 1961 og var tenkt oppdelt i en dame- og en herreavdeling. Resultatet ble et interiør der damene satt i Pantons hjerteformede orange og grønne svingstoler på et teppegulv av geometriske mønstre i samme farger. En bardisk markerte grensen til herrenes avdeling, der Dysthes maskuline “1001”-stoler trukket i henholdsvis sort og lyst skinn, omkranset nyvinningen ”1001”-bordet. I årene rett etter dette kontrastfylte møtet presenterte Dokka stadig Dysthes møbler sammen med Verner Pantons Astoria tekstilmønster og lamper. Det var Frode Braathens datter, interiørarkitekten Mona Kinn og firmaets danske salgsrepresentant Mogens Biune som nå sto for annonsemateriell og messer. Som i Stavanger 1961 der Dokka viste Dysthes splitter nye koblingsbare venteromsmøbler, vist på et stort teppe i Pantons ”Geometri”-design. En liggestol i ”1001”-serien fulgte raskt, denne gangen i en regulerbar variant med hornlignende nakkestøtte og fothviler. De spisse ”hornene” hadde den svært originale og smarte løsningen at de kunne reguleres for nakken fra høy posisjon til en lavere ved simpelthen å snurre den én gang rundt. På denne måten slapp man et skjemmende oppheng utenpå den rene seteformen, mente Dysthe. Setereguleringen var også en av Dysthes mange oppfinnelser. Den kunne mekanisk styre den tilkoblede fothvileren slik at hele stolen ble til en kompleks liggeform. For kontraktmarkedet presenterte Dokka ”3001”-serien i 1961 av såkalt sjefs- og kontorinnredning hvor de ulike stolene hadde tykkere stopning enn forgjengeren. I salgsbrosjyren fikk stolene modellnummer, med eller uten A for armlener, og et etterslep i form av betegnelser som F eller X for å beskrive disse komfortvalgene. Den samme valgmuligheten resulterte noen få år etter at den visuelt lette forgjengeren ”1001-AF”, fikk en ”make-over” i form av tykke seter i såkalt pipestopning og ble til ”1001-AX”. En raffinert detalj i ”3001”-seriens sjefsskrivebord, var at de tynne beina ble adskilt fra sine to stabiliserende skuffeseksjoner ved hjelp av rektangulært innfelte klosser i det (hvertfall innen møbeldesign) uvanlige materialet plexiglass. Effekten av klossene ble at den store bordplaten visuelt svevde over sin tunge ballast. Dokka kunne også fra og med 1961 tilby alle Dysthes møbler utført i ullstoff med fabrikkmontert understell i heltre teak, eik eller palisander. Med disse seriene av kontor- og såkalte lounge-møbler traff Dysthe midt i blinken for 1960tallet stilrenessanse og nyorienterienteringen International Style; opprinnelig forbundet med den europeiske funksjonalismen med Bauhaus i spissen. Amerikanske Knoll hadde i en årrekke relansert klassikere fra de europeiske stjernearkitektene i mellomkrigstiden, myket opp med større komfort og eksklusiv materialbruk. Og stilen ble fra slutten av 1950-tallet ledsaget av nyere design som George Nelsons ”Modular”- og ”Action Office”-serier. “Flouline” for Dokka Møbler 1966 “4001 AF” stolsytem for Dokka Møbler 1961. “Konglependel” for Sønnico 1966 Sven Ivar Dysthes design gikk dermed rett hjem i kontorlandskaper og arkitekttegnede villaer i USA, og på toppen av dette ﬁkk han i 1961 tildelt en internasjonal pris fra The American Institute of Decorators. Selv reiste Dysthe til Statene sammen med Adolf Relling 1962. Anledningen var et ni ukers stipendopphold for å sondere det amerikanske markedets syn på norsk møbelformgiving. Hjemme i Norge gikk Dysthe stadig løs på nye oppgaver med industriell produksjon i baktankene. Det neste han designet var vegglampen ”Butterﬂy”. Den ble til av at Dysthe klippet ut papp av en skoeske, som han satte sammen og bøyde slik at han ﬁkk til en skjermform som også ble begrenset av målene på eska. Sett i snitt reﬂekterte de ulike lagene av skjermer den direkte belysningen på en korrekt måte i en vifteform, som gir assosiasjoner til sommerfuglvinger. Han sendte så de sammensatte delene til Arnold Wiigs Fabrikker i Halden, som straks kom med følgende tilbakemelding; - Send arbeidstegninger og vi starter produksjon! ”Butterﬂy” ble lansert i 1963 i matt, hvit utførelse og kunne også bestilles i messing. Nye stolmodeller fulgte også i ”1000”-serien, lenestolene 5001 der Dysthe prøvde ut en ny og mer kompakt kubisk eller rombeformet lenestoltype i pipestoppet skinn som hvilte på et lett rammeverk av stål, alt demonterbart og klart til eksport. Dette visuelle kjennetegnet ble brutt med ”7001”, lenestoler med enda mer komfort. En material og konstruksjonsmessig videreføring av de forrige Dokkamøblene. Med løse dunputer innenfor en trygt omsluttende skinnkledt struktur, og med det samme utvalget av understell som de foregående modellene. Et skille i Dysthes design kommer til utrykk da han innleder samarbeid med Møre Lenestolfabrikk. En mykere, nærmest Scandinavian Design-stil er tilstede i sjiktlimte ”Laminat” og seinere ”Laminette”. Førstnevnte var Dysthes førstepremieutkast ”Tema” til De Forenede Ullvarefabrikkers møbeltekstil- konkurranse i 1963: En sinnrikt konstruert lenestol med en lett sviktende bøyetreramme som kunne bekles med avtagbart ullstofftrekk og puter. Stablestolen i laminert tre, ”Laminette” 1965, ble en braksuksess som har solgt i over en million eksemplarer til private og offentlige rom. Om denne skal den allerede verdenskjente danske designeren Hans Wegner under møbelmessen i Fredericia ha sagt, - Se, Der har I lavet en god stol. Møre Lenestolfabrikk var også produsent da Dysthe i 1965 på initiativ fra en tekstilfabrikk ville prøve ut et elastisk møbelstoff på en form som egnet seg til dette. Denne ble til av at de hentet en garnblåse i gummi som hos Skodje Plastindustri ble pumpet opp til Dysthe ropte stopp. Så skar de et snitt i kula. Etter noen forsøk ble det laget en støpeform av den, og polyesterskallet ble så trukket med skumplast og møbelstoff. Raskeste veien til gulvet ble en sving- og regulerbar sentralfot med kryss i stål og elegant innfelte teakplanker mot gulvet. Seteskallets snitt gjorde at to stoler kunne settes oppi hverandre og på denne måten skape den opprinnelige kuleformen. - Og vips: ”Planet” var født. Svingstolen, som var et barn av sin tid, kunne snart også bestilles i det nyeste på markedet; Ambla skai fra engelske ICI. ”Planet” pekte i retning av popdesign, uten at Dysthe la noen særskilt vekt på akkurat dette. Det var materialets egenskaper som ble utnyttet og en lavere utsalgspris som var målet, ikke en tillagt estetisk retning. Han gjentok dette i ”Konglependelen” designet for Sønnico. Lampen besto av flere halvkuleformede skjermer med fire konkavt formede gripearmer som hektet neste skjerm og så videre, som i en kongle. Den rimelige lampen kunne bestilles i kobbereloksert aluminium eller spraylakkert, og var kanskje et lite nesepek til Poul Henningsens ti år eldre supereksklusive kobberlampe ”PH Artisjokk”, populært kalt ”Konglen”. I 1966 omtalte Dysthe i et intervju med bladet Bonytt sitt nyeste arbeidsprosjekt for Dokka; ”Flu-line”; nok en eksklusiv International Style møbeltype med rektangulær buet rygg på et frisvingende stålunderstell. Til serien kunne man også velge sofa og bord med rette bein. Dette ble hans foreløpig siste design for Frode Braathen, som på denne tiden ønsket å satse på datteren Mona Kinns, i tråd med tiden, rimeligere møbeldesign. Dokka fortsatte forøvrig å eksportere Dysthes populære ”1001”-serie et stykke inn på 1970-tallet. I 1967 setter Industridesigneren Sven Ivar Dysthe seg atter ned ved tegnebordet, og denne gangen blir resultatet det fleksible kjøkkenet ”Idebo” for Olav Revheim Møbelfabrikk i Ski. Med tidens økende fokus på effektivitet tegnet Dysthe en integrerbar serveringsvogn som kunne trekkes ut av kjøkkeninnredningen og som et selvstendig møbel trille inn varm mat og drikke i spiseområdet. Omtrent samtidig får han en telefon fra stiftelsen Henie Onstad med følgende spørsmål. Kunne Dysthe tenke seg å tegne møbler til arkitektene Jon Eikvar og Sven Erik Engebretsens snart ferdige Henie Onstad Kunstsenter? En behersket Dysthe, som sto i skitne arbeidsklær etter å ha revet en låve på tomten sin, svarte høflig ja, mens han tenkte at de skulle ha sett ham nå. Oppdraget besto i å designe stablebare stoler til senterets store ”Prisma”-saler, lenestoler til sjefskontoret samt en benk til å betrakte kunsten fra. Sistnevnte ble utformet i polyesterarmert plast med en lav trompetfot som gikk rett over i et rundt polstret sete på langt over en meter. Stablestolen ”Prisma” eller ”Popcorn” som den senere ble døpt, var utformet i samme materiale av Dysthes samarbeidspartnere på Mørekysten. Stolen hadde et pyramideformet frisvingende understell i forkrommet jernbolt. Sittedelen var et plastskall som, omvendt av i en plastbåt, ble glatt på innsiden og med den rue polyestersiden ut. Dette fordi Møre Lenestolfabrikk som skulle produsere 300 stykker ikke tok seg råd til en fullstendig støpeform; den skulle jo stables! Denne formen fikk så et avtagbart sete i henholdsvis brun og rød skai. I samme materiale designet Dysthe en nyskapende sylinderformet svingstol til sjefskontoret. Gjengitt i Bonytt 1968 foran et stort kinetisk arbeide av Op-Art kunstneren Julio Le Parc fremsto stolen som et grensesprengende design verdig et senter for moderne kunst. Men da stiftelsens mektige styreformann fikk se den, satte han foten ned. Kontoret ble likevel utstyrt med Dysthes stoler, nemlig ”1001”. Det nylig opprettede statlige Småindustriens produksjonsfond var oppdragsgiver til hans siste design på tampen av et begivenhetsrikt 1960-tall. “Tyritre” var et moderne gulvur utført i naturell eller beiset såkalt tyritre, den hardeste delen av gamle furutrær, lignende Oregon Pine. Med en åpen konstruksjon uten den tradisjonelle kassen som normalt huser pendler og urverk. Bedriften Ål Trevareindustri i Hallingdal som gjennom støttebevilgningen skulle produsere klokken, viste en motvilje til det kasseløse designet - en skepsis til nye tekniske løsninger Sven Ivar Dysthe hadde møtt gjentatte ganger gjennom karrieren. For å avslutte med den idag fortsatt aktive designerens egne ord: -Håndverkerne ved bedriftene har en konvensjonell tankegang og elsker å si at det og det ikke lar seg gjøre. Da er det godt at man er møbelsnekker-utdannet selv! Oslo, januar 2011 Thomas Flor SVEN IVAR DYSTHE - Design 1960-1970 Utstilling i Galleri Utopia Retro Modern 03.02 - 12.02 - 2011 1001 1001 AF Lenestol utført i Riopalisander, stål og oksehud. Produsert av Dokka Møbler fra 1960. Proveniens: Astoria Restaurant Trondheim. 1001 F Lenestol utført i valnøtt, stål og oksehud. Produsert av Dokka Møbler fra 1960. Proveniens: Miami, USA. 1001 1001 Sofa Sofa utført i palisander, stål og oksehud. Produsert av Dokka Møbler fra 1960. 1001 Sofabord Sofabord utført i palisander og stål. Produsert av Dokka Møbler fra 1960. 1001 Bord Lite bord utført i Riopalisander og stål. Produsert av Dokka Møbler fra 1960. 1001 1001 Recliner Justerbar liggestol med fotskammel utført i palisander, stål og oksehud. Produsert av Dokka Møbler fra 1961. 1001 AX Modulsystem Treseter sofa utført i palisander, stål og oksehud. Produsert av Dokka Møbler fra ca. 1963. 1001 AX Lenestoler utført i palisander, stål og oksehud. Produsert av Dokka Møbler fra ca. 1963. Proveniens: Hamburg, Tyskland. 1001 Recliner Justerbar liggestol med fotskammel utført i eik og stoff fra Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk. Produsert av Dokka Møbler fra 1960. 1001 Sofabord Sofabord utført i palisander. Produsert av Dokka Møbler fra 1960. 3001 Sjefskrivebord Skrivebord utført i Riopalisander, plexiglass og stål. Produsert av Dokka Møbler fra 1962. 3001 3001 Sjefstol Kontorstol utført i stål og oksehud. Produsert av Dokka Møbler fra 1962. 3001 AX Armstoler utført i palisander, stål og oksehud. Produsert av Dokka Møbler fra 1961. 3001 3001 X Stol utført i palisander og oksehud. Produsert av Dokka Møbler fra 1961. 3001 AX Armstoler utført i palisander og oksehud. Produsert av Dokka Møbler fra 1961. 3001 Sjefskrivebord Skrivebord med integrert arkivskap/ skjenk utført i Riopalisander og plexiglass. Plate trukket med oksehud. Produsert av Dokka Møbler fra 1962. 3001 Kontorskjenk Skjenk utført i Riopalisander og bøk. Produsert av Dokka Møbler fra 1962. BUTTERFLY Butterfly Vegglampe Vegglampe utført i messing. Produsert av Arnold Wiigs Fabrikker fra 1963. Butterfly Vegglampe Vegglampe utført i hvitlakkert metall. Produsert av Arnold Wiigs Fabrikker fra 1963. 5001 5001 Sofa Treseter sofa utført i stål og oksehud. Produsert av Dokka Møbler fra 1962. 5001 Lenestol Lenestoler utført i stål og oksehud. Produsert av Dokka Møbler fra 1962. LAMINAT Tema/ Laminat Lenestol Lenestoler utført i formbøyd tre og ullstoff fra De Forenede Ullvarefabrikker. Produsert av Møre Lenestolfabrikk fra 1964. Gullmedalje på Biennalen i Ljubliana 1964. 7001 7001 Hvilestol Lenestol med fotskammel utført i palisander og oksehud. Produsert av Dokka Møbler fra ca. 1965. 7001 Lenestol Lenestol utført i palisander og oksehud. Produsert av Dokka Møbler fra 1965. PLANET Planet Svingstol Dreibar stol med høydejustering utført i stål, teak og kunstskinn. Produsert av Møre Lenestolfabrikk fra 1964. IDEBO Idebo Serveringsvogn Integrerbar trillevogn til Idebo kjøkkensystem utført i teak. Produsert av Olav Revheim Møbelfabrikk 1967. POPCORN Popcorn/ Prisma Konferansestol Stablebare stoler utført i polyesterarmert glassfiber med avtagbart trekk i brun skai. Understell i forkrommet jernbolt. Popcorn/ Prisma Konferansestol Stablebare stoler utført i polyesterarmert glassfiber med avtagbart trekk i rød skai. Understell i svartlakkert jernbolt. Proveniens: spesialprodusert i ca. 300 eksemplarer av Møre Lenestolfabrikk til Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden 1968. TYRITRE Tyritre Gulvur Frittstående klokke utført i beiset Tyrifuru og messing. Produsert for Småindustrienes Produksjonsfond av Ål Treindustri 1967. Sven Ivar Dysthe (1931) Industridesigner Des. RCA-MNIL–MNID Ridder av 1. klasse i Den Kongelige St. Olavs Orden UTSTILLINGER (1960-70): 1960 Triennalen i Milano 1962 Vandreutstilling i regi av Eksportrådet med Dokkakolleksjonen 1964 Internasjonal Biennale for industridesign, Ljubliana 1968 – 1969 «Design in Scandinavia», vandreutstilling i Australia 1970-71 «Nordisk Industridesign», Røhsska Konstsløjdmuseum, Gøteborg. PRISER (1960-70): 1961 Design award citiation, USA 1963 1. premie De Forenede Ullvarefabrikkers møbelkonkurranse 1964 Gullmedalje på Biennalen i Ljubliana 1965 Merket for «God design« 1967 Merket for «God Design» Norsk designråd INNKJØPT: Victoria and Albert Museum, London Röhsska Konstslöydmuseet, Gøteborg Kunstindustrimuseet i Oslo Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim KILDER: Bonytt 1956-70 I.D Norwegian Industrial Design Erik Zahle, Brukskunst i Hjemmet Norwegian Furniture Norform 1-2 Eget Klipparkiv Alf Hugo Müller, 2001 Trinelise og Sven Ivar Dysthe, 2010 Astrid og Mauritz Fredriksen 2011 www.dysthedesign.no Utstillingkatalog trykt i 100 eksemplarer Nr........../ 100 © UTOPIA 2011 Tekst: Thomas Flor Foto: Fabio Carlesi