1. No category

Forord
Bokas formål og problemstillinger
Det overordnede formålet med denne boka er å fremme god undervisningspraksis. Hovedtemaet er dialogbasert undervisning og det
potensialet en slik pedagogikk gir for læring. Hensikten vår er å vise
hvordan dette kan praktiseres og utvikles.
Elever på vei inn i
Thorvaldsens Museum
5
Vi har tatt utgangspunkt i sju undervisningsforløp som alle er hentet
fra kunstmuseer. Disse casestudiene utgjør bokas empiriske kjerne.
Gjennom analysen av materialet ønsker vi å bidra til at kunstmuseene
skal kunne utfolde seg som de enestående læringsrom de potensielt
er, og at skolen skal kunne utnytte dette på en optimal måte. Samtidig
vil vi understreke at den dialogbaserte undervisningen i de museumspedagogiske eksemplene har overføringsverdi til undervisning i museer generelt og til skolens egne læringsrom – i alle fag.
Stikkordet er altså dialogbasert undervisning, men hva betyr nå
egentlig det? Jo, det er undervisning som bygger på en dialogisk
forståelse av meningsskaping og kommunikasjon, og der man tar
konsekvensen av at mening oppstår og blir utviklet gjennom interaksjon mellom mennesker. Da blir flerstemmighet en kjerneverdi i
undervisningen, og det legges vekt på muligheter for å lære gjennom å møte andres oppfatninger og syn. Det er altså ikke bruk av
dialog i den snevre betydningen ‘samtale’ som primært gjør undervisningen dialogbasert. I prinsippet kan alle undervisningsformer
fungere dialogisk eller monologisk, det vil si at de kan åpne eller
lukke for undring, motforestillinger og videre tenkning.
I boka går vi tett innpå undervisningen for å gi leseren innsikt i
hva dialogbasert undervisning kan bety i praksis. Det dreier seg om
å engasjere elevene som deltakere gjennom varierte undervisningsformer og å utnytte den flerstemmigheten som ligger latent i alle
klasser for å fremme forståelse, læring og demokratisk dannelse.
Dette er en felles utfordring for alle som underviser.
Samtlige undervisere i de sju casestudiene har vært bevisste
på å bryte med en ensidig monologiserende formidlingstradisjon
og har i stedet prøvd å få elevene på banen gjennom samtale og
andre undervisningsaktiviteter. De forholder seg på den ene siden
til skolens mål og læreplaner og på den andre siden til nettopp det
museumsrommet og -miljøet som undervisningen foregår i. Et undervisningsforløp på et kunstmuseum er langt på vei formell læring,
men det foregår i et spesielt læringsrom.
Følgende problemstillinger er sentrale i observasjonsstudien:
• Hvordan praktiseres dialogbasert undervisning?
• Hvordan skapes læringspotensial?
• Hvordan kombineres pedagogisk faglighet og fag-faglighet?
• Hvilken rolle spiller undervisningsdesign?
• Hvilke utfordringer møter underviserne, og hvordan takler de dem?
6
Dialogbasert unDervisning
Museumssamarbeid som bakgrunn for boka
Boksamarbeidet mellom oss tre forfattere, Olga Dysthe, Nana Bernhardt og Line Esbjørn, kom i stand gjennom prosjektet Museer som
rum for medborgerskab, initiert av en gruppe undervisningsansvarlige ved kunstinstitusjoner i Danmark. I tillegg til Statens Museum
for Kunst og Thorvaldsens Museum, hvor Bernhardt og Esbjørn
er Skoletjenestens respektive ledere, er ARKEN, Designmuseum
Danmark, J.F. Willumsens Museum, KØS Museum for kunst i det
offentlige rum, Nikolaj Kunsthal og Musikken i Skoletjenesten representert. Prosjektet hadde blant annet til formål å undersøke
museumsundervisningens dialogiske potensial, og derfor ble det
etablert et samarbeid med Olga Dysthe, professor ved Institutt for
pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Dysthes forskning og hennes arbeid med dialogiske perspektiver på undervisning går tett på
den pedagogiske praksisen, og hun har med bøkene Det flerstemmige klasserommet (1995) og Dialog, samspel og læring (2001) vist
hvordan dialogisk undervisning kan fungere i forskjellige kontekster.
Dysthe observerte og kommenterte undervisningen i alle institusjonene som deltok.
Olga Dysth e og
pr osje k tgr u ppe n ba k
Mu se e r som r u m for
me dbor ge r sk a b. I
ba k gr u n n e n k a n vi se
Bisoph e r e s a v Tomá s
Sa r a c e n o på Sta te n s
Mu se u m for Ku n st
f o r o r d 
7
Det finnes få teoribaserte empiriske studier som går tett på undervisningen på kunstmuseer i de nordiske landene, og derfor synes vi
det er viktig å gjøre dette materialet tilgjengelig i bokform.
De sju institusjonene som her stiller undervisningscasene sine
til rådighet, kan mest presist betegnes som ‘kunstinstitusjoner’.
Denne betegnelsen dekker både kunsthaller med skiftende utstillinger, men uten en samling, og kunstmuseer som er underlagt den
danske museumslovens forpliktelser til å samle, registrere, bevare,
forske og formidle. Vi velger likevel primært å bruke fellesbetegnelsene ‘kunstmuseer’ eller ‘museer’, da ordet ‘kunstinstitusjoner’
inkluderer kunstakademier og andre arenaer for kunstnerisk utfoldelse som ikke er relevante her.
Fellesskapet mellom institusjonene bak prosjektet består blant
annet i tilknytningen til Skoletjenesten på Sjælland. Skoletjenesten
samarbeider med en rekke museer, kulturinstitusjoner og læresteder i
Øst-Danmark om å tilrettelegge undervisning for skole og barnehage
innenfor de naturhistoriske, kulturhistoriske og estetiske fagområdene. Caseinstitusjonene opererer alle på det estetiske fagområdet,
men likheter til tross er det også en rekke forskjeller mellom dem,
blant annet innenfor gjenstandsområdet, som spenner fra klassisk
skulptur til samtidskunst og design. Vi har valgt ikke å trekke inn
casemateriale fra en dialogkonsert på konsertscenen Global. Dette
er fordi det øvrige materialet utgjør et mer sammenlignbart grunnlag
å diskutere kunstinstitusjonenes undervisningspraksis ut fra. Perspektiveringen til musikken som gjenstandsområde har imidlertid
vært vesentlig i utviklingsprosjektet og har vist at på tross av forskjellige praktiske og innholdsmessige utgangspunkter kan erfaringene
og konklusjonene i boka overføres til andre læringsrom – konsertsaler så vel som naturskoler, teatre, vitensentre osv.
Medborgerskap og museene som
demokratiske dannelsesinstitusjoner
Deltakerne i prosjektet har konsentrert seg om å utvikle den daglige
undervisningspraksisen, men ut fra en overordnet visjon om å gjentenke museene som demokratiske dannelsesrom med samfunnsmessige forpliktelser. Selv om bestrebelsene deres strekker seg ut
over undersøkelsesområdet for denne boka, ligger ambisjonen om
medborgerskapsrelevans bak de konkrete undervisningsforløpene
og bak målsettingen om å jobbe med en dialog- og samtalebasert
8
Dialogbasert unDervisning
undervisning. Spørsmålene under har derfor også dannet bakgrunn
for prosjektgruppens utviklingsarbeid og de konkrete casene som
beskrives i boka:
• Hvordan kan kunstmuseer engasjere barn og unge og fungere
som egne læringsrom som fremmer medborgerskap?
• Er den dialogbaserte undervisningen veien å gå hvis museet vil
fremme medborgerskap og potensielt inkluderer alle brukere?
Ordet ‘medborgerskap’ har hittil vært mer brukt i Danmark enn i
Norge, men innholdet er viktig også i norske læreplaner.1 Et annet
begrep, som delvis dekker det samme, er ‘demokratisk dannelse’.
Det dreier seg både om den objektive og den subjektive siden av
det å være medlem av et samfunnsfellesskap, hvordan identitet utvikles, og hvordan forskjellighet kan håndteres som en ressurs og
ikke som en trussel.
Prosjektgruppen har jobbet ut fra den forutsetning at det dialogiske er underforstått i medborgerskapstenkningen, og at den
autentiske dialogen i seg selv fremmer medborgerskap. Derfor er
dialogforskning og kunnskap om hvordan dialog og læring henger
sammen, avgjørende for en forståelse av hvordan man kan utvikle
museer og andre kulturinstitusjoner som rom for medborgerskap.
Prosjektgruppen har definert tre underbegreper som preger det
medborgerskapsbegrepet de står for. Det er flerstemmighet, deltakelse og selvrefleksjon. I denne boka er det særlig flerstemmighetsog deltakelsesperspektivet som omtales. Hvorvidt selvrefleksjonen
har økt hos de elevene som har deltatt i prosjektet, er noe vi kan
håpe på, men ikke kan bevise, for det har ikke blitt undersøkt. Refleksjonen på museene er imidlertid i full gang.
Bokas oppbygning
I kapittel 1 presenterer vi noen av de tradisjonene og metodene som
danner bakgrunnen for museumspedagogisk arbeid med kunst.
Dette feltet er påvirket av både læringsteoretiske, museologiske
1 Den norske pedagogen Janicke Heldal Stray har i boka Demokrati på timeplanen (Fagbokforlaget 2011) sett nærmere på hvordan skolens samfunnsmandat kommer til uttrykk i opplæringsloven og formålsparagrafen gjennom ulike
epoker og i læreplanverket «Kunnskapsløftet» fra 2006.
f o r o r d 
9
og kunstteoretiske diskurser samt mer generelle utviklingsforhold
i kunnskapssamfunnet. I kapittel 2 får leseren en introduksjon til
dialogpedagogikk og dialogisk teori. Dette danner utgangspunktet
for kapittel 3, som er en nærstudie av de sju undervisningsforløpene. Her beskrives og analyseres casene. I kapittel 4 diskuteres de
overordnede funnene i casematerialet, og teori og praksis koples
sammen. I det avsluttende kapittel 5 gir vi noen kortfattede råd og
utfordringer til undervisere som vil arbeide dialogisk.
Kapittel 1 er skrevet av Nana Bernhardt og Line Esbjørn, kapitlene 2 og 3 av Olga Dysthe, mens kapitlene 4 og 5 er skrevet av alle
tre forfatterne i fellesskap.
Takk
Vi som forfattere vil takke alle de sju erfarne underviserne som har
åpnet sine undervisningsrom og gjort dette prosjektet mulig. Det skal
trygghet og mot til å blottlegge seg i uforutsigbare undervisningssituasjoner. De involverte undervisnings- og utviklingsansvarlige
er, i tillegg til de to medforfatterne, Kirsten Hegener (KØS), Lisbeth
Lund (J.F. Willumsens Museum), Andreas Spinner Nilsen (ARKEN),
Rikke Rosenberg (Designmuseum Danmark) og Hilde Østergaard
(Nikolaj Kunsthal). Dessuten deltok Ulla Hahn Ranmar, Marianne
Grymer Bargeman, Lise Sattrup, Kit Lindved Sværke, Jane Bendix
og Jette Kofoed. Vi vil også takke elever og lærere som har latt oss
følge dem så tett. Mange har bidratt til at dette har blitt en bok, og
vi vil rette en takk til konsulentene Line Daatland, konservator ved
Kunstmuseene i Bergen, Ove Eide, utviklings- og fornyelsesleder
ved Firda videregående skole i Sandane, og Connie Stendal Rasmussen og Annelise Dahlbæk fra Forlaget Unge Pædagoger. En
spesiell takk går til Poul Vestergaard, leder av Skoletjenesten på
Sjælland, og forlagsredaktør Kristin Eliassen, Fagbokforlaget, for
deres tro på boken og uvurderlige bidrag til realiseringen av den.
Bergen og København, april 2012
Olga Dysthe, Nana Bernhardt, Line Esbjørn
10
Dialogbasert unDervisning