Telekompå dypt vann Før var de konger. Nå spises telekomselskapene opp av innovative it-bedrifter som er i ferd med å vinne slaget om utnyttelse av telenettene. Nye tjenester danker dem ut, mens de gamle melkekyrene deres skranter. Selv mobilt bredbånd er i ferd med å stagnere. AV BÅRD ANDERSSON 10 økonomisk rapport 1/2012 økonomisk rapport 1/2012 11 Bare hvert tredje telekom-selskap skaper verdier for sine aksjonærer. Det viser en analyse fra Salvador Baille i konsulentselskapet Core Group. Selskapene taper dessuten markedskampen mot innovative programvaresleksaper. Telekom utgjorde i 2005 nærmere 25 prosent av IKT-sektoren i Norge. I 2009 hadde dette tallet vokst til mer enn 40 prosent. Nå flater veksten ut. I 2010 opplevde hele IKTnæringen en omsetningsvekst på over fem prosent, mens telekom bare klarte to prosent, ifølge tall fra SSB, Post- og teletilsynet og IKT-Norge. Særlig er de tradisjonelle teleselskapene, det vil si de som har egne telenett, er ille ute. De skulle ha tjent penger på å levere innholdstjenester via disse nettene, men blir utkonkurrert av programvareselskaper. Når du taster på smarttelefonen din, kan du for eksempel laste ned musikk, lese bøker og spille Word Feud (Scrabble). Det samme kan du gjøre på PC-en eller lesebrettet. Dette kan du gjøre fordi programvareselskapene utvikler enorme mengder tjenester som vi kan bruke uansett plattform (lesebrett, mobil etc.). De tradisjonelle telekomm-selskapene faller igjennom når det gjelder innholdstjenester som dette. De er trengt opp i et hjørne. It-selskapenes seier. De nye tjenestene har gitt en eksplosiv vekst i datatrafikken. Paradoksalt nok er det slik at veksten i datatrafikk ikke øker inntektene til de tradisjonelle telekomselskapene i særlig grad. Tenk deg at du vil bruke smarttelefonen din til å sjekke flyavgangene, da velger du et tilgjengelig trådløst nettverk, og dermed blir internettsurfingen kostnadsfri. Den som eier det trådløse nettverket betaler en fast pris for det, mens det ikke betales for trafikken. Seniormanager Salvador Baille i Core Group fastslår at de billige, og i mange tilfeller kostnadsfrie kommunikasjonsformene, danker ut tradisjonell mobilbruk og fasttelefoni, som telekomselskapene tradisjonelt har tjent penger på. Nye kommunikasjonsformer. Infrastrukturen når det gjelder telekom blir i stadig større grad IP-basert (internettbasert), og programvareutviklerne, som Google og Facebook, gjør sine standarder åpne (tilgjengelig for alle) slik at datakyndige kan utvikle tjenester på eller til dem. Dette har gitt en global, internettbasert infrastruktur, som igjen har fått fram nye kommunikasjonstjenester, som Skype. Med Skype kan du sende meldinger, chatte og ringe kostnadsfritt. – Alt dette har satt telekombedriftene på sidelinjen, mener Salvador Baille. Mens e-post og SMS var enerådende før, kan du nå chatte, twittre, eller kommunisere via Facebook. Dessuten blir tradisjonell tale, både på fast- og mobiltelefon, i stadig større grad internettbasert, med alternative forretningsmodeller. Baille poengterer at disse forretningsmodellene, som Skype og Facebook, erstatter de tellerskrittbaserte modellene. Annonsørene betaler, brukeren får tjenesten gratis. «Vi tror at bakgrunnen for fallet i meldinger har sammenheng med utbredelsen av alternative tekstmeldingsteknologier, som instant messaging, Skype og Facebook på mobile plattformer» Salvador Baille 12 økonomisk rapport 1/2012 Videokonferansemarkedet og markedet for løsninger som binder ulike former for kommunikasjon sammen i én plattform, vokser også frem. – Denne utviklingen drives hovedsaklig av it-selskapene, som viser liten vilje til å dele inntektene med telekomoperatørene. Den siste gruppen mister derfor inntekter, men må likevel transportere stadig mer data. Internettrafikken øker, uten at telekomselskapene får glede av det. Dette har ført til en omveltning i den tradisjonelle telekombransjen, sier Baille. Nedgang. Gjennomsnittlig årsvekst for telekomoperatørene er to prosent i perioden 2003-2010, men veksten har avtatt kraftig de siste årene. Mens den var åtte og 13 prosent i 2005 og 2006, falt den kraftig i årene etter. For fast bredbånd, som i en årrekke har vært en nødvendighet i alle hjem, er festen over. Veksten flater ut. Baille påpeker at mens den årlig gjennomsnittlige veksten var oppe i 18 prosent i vekst, har vekstratene vært nedadgående siden 2003, da den lå på 72 prosent. I dag er veksten nede på syv prosent, forteller Baille. Core Group har foretatt en grundig analyse av telekombransjen. Rapporten viser at bruken av fasttelefoni er halvert i perioden, og vanlige kommunikasjonsformer som sms og mms har nådd toppen. FOTO: BÅRD ANDERSON STUPER: Ifølge Core Groups bransjeanalyse stuper telekombransjen. Salvador Baille har avdekket at det i dag bare er selskaper som tilbyr mobilt bredbånd som tjener penger. Siden 2003 har omsetningen i telekommarkedet hatt en årlig vekst på to prosent. Fasttelefoni Annen datacom CAGR= 2% 26,9 mrd 2003 Internett Mobile 2004 2005 2006 31,6 mrd 2007 2008 2009 2010 KILDE: CORE GROUP Omsetningsveksten for fast bredbånd synker som en stein. 72 % 58 % 35 % 26 % 12 % 2003 2004 2005 2006 2007 12 % 2008 8% 2009 7% 2010 KILDE: CORE GROUP I 2010 opplevde telekomoperatørene for første gang en nedgang i antall sendte sms-er i forhold til foregående år. Selv ferske tjenester som Mms (sending av bilder over mobilnettet) og innholdsmeldinger viste en nedadgående kurve allerede i 2008. – Vi tror at bakgrunnen for fallet i meldinger har sammenheng med utbredelsen av alternative tekstmeldingsteknologier, som im (instant messaging/chatting i sanntid, red. anm.), Skype og Facebook på mobile plattformer, sier Baille. Tapere og vinnere. En gjennomgang av aktørene i telekombransjen viser at taperne har store problemer. Etablerte firmaer som Hello Norway sliter med en resultatgrad på - 104,3 i 2010. Resultatgraden viser i hvilken grad selskapene har truffet med sine investeringer Telenor Norge har den beste resultatgraden med 28,4. Her er en oversikt over vinnerne og taperne blant de etablerte telekomselskapene (se tabell). Det store unntaket er de største telekomselskapene. Baille peker på at både TeliaSonera og Telenor klarer veldig høye driftsmarginer på godt over 20 prosent. Det samme gjelder for de største aktørene i programvarebransjen. – Når en viss kritisk kundemasse er nådd, er faktisk telekombransjen i snitt mer lønnsom enn it-bransjen, presiserer Baille. Han utdyper dette med at den marginale kostnaden per kunde da er nesten uvesentlig, mens omsetningen per kunde ivaretas når telekombedrifter når denne massen nås. Kunsten er altså å nå en viss kundemasse, men det klarer nesten ingen telekomselskaper. Mobilt bredbånd vil stagnere. I dag er det bare selskaper som leverer mobilt bredbånd som tjener penger. For få år siden virket en slik situasjon utenkelig. Det dystre bildet av telekombransjen bekreftes av bransjeanalysen fra Core Group. Ifølge Salvador Baille er det bare et tidsspørsmål før den siste melkekua, mobilt bredbånd, også vil stagnere. – Dersom telekomoperatørene ikke ser nærmere på hvor sårbare de er for den nye, konkurrerende teknologien, eller forbedrer kapasiteten sin, i form av samarbeid med andre aktører eller konsolidering, er de ferdige slik vi kjenner dem i dag, sier han. Baille forteller at Core Group i sin analyse har sett på 86 norske telekomselskaper, som alle har en omsetning på over 10 millioner kroner. Av disse skaper bare hvert tredje selskap verdier for sine aksjonærer. Han belegger det med at bare 28 av de 86 undersøkte selskapene har en ROIC (return on invested capital) på mer enn 10 prosent. 36 prosent av de analyserte selskapene har en negativ ROIC. Core Group har brukt Post- og Teletilsynets liste over norske telekomoperatører i analysen. ROIC for alle selskapene ligger bare på rundt 10 prosent, en grense som bransjen selv bruker som benchmark, ifølge Baille. En ROIC på under 10 prosent gir for lite avkastning i forhold til risiko og alternative investeringer, ifølge Core Group. – Hvis en bedrift ikke tjener mer, vil det være tap å investere i den fremfor å sette pengene andre steder, sier Baille. Han sier at analysen deres viser at driften og utnyttelse av investert kapital er ineffektiv. Hvordan tjene penger? Mobiloperatørene står overfor en stor utfordring; hvordan skal de tjene penger? – I dag taper de inntekter fra både trafikk og innholdsbaserte tjenester til it-selskapene som leverer alternative teknologier, sier Baille. Han forteller at utviklingen i både den internasjonale telekombransjen og i it-bransjen peker i retning av stadig mer samarbeid eller konsolidering i forbindelse med både utbygging og drift av infrastruktur. – Norske telekomoperatører må restrukturere virksomheten gjennom økonomisk rapport 1/2012 13 å konsolidere infrastruktur og driftsfunksjoner. De vil skape vekst ved å tilpasse innovasjonsprosessen til det internettbaserte økosystemet. Dessuten må de samarbeide mer dersom målet er å skape verdier for sine eiere, sier Baille. Ulike målinger. Tidligere BI-rektor, professor Torger Reve presenterte nylig, sammen med Amir Sasson, seks næringer det offentlige burde satse forsknings- og utviklingsmidler på, og presenterte samtidig boken «Et kunnskapsbasert Norge». Her nevner de nevner telekom spesielt som en bransje med høy verdiskaping per ansatt. I 2009 var det bare olje og gass samt finans som skåret høyere. Forskerne er derfor ikke bekymret for bransjen, men mener tvert i mot at den er attraktiv å satse på i fremtiden. Salvador Baille i Core Group kjøper ikke Reves metode for måling av lønnsomhet i bransjen. Han mener at lønnsomhet må måles uavhengig av antall ansatte i bransjen. – Generelt er lønnsomhet per ansatt en god måte å måle finansiell ratio på. Imidlertid er en stor del av produksjonen i denne bransjen flyttet eller outsourcet. Derfor mener vi at denne måten å måle lønnsomhet blir misvisende i forhold til hvilken bransje eller selskap som er mest lønnsom. Vi fokuserer på den helhetlige lønnsomheten, presiserer han. Han poengterer at telekombransjen er en kapitalintensiv bransje. Det betyr at det er få ansatte i forhold til investert kapital, og da blir nødvendigvis avkastningen mål per ansatt høy. Det kan den bli selv om lønnomheten ikke er høy. Baille forteller at Core Group også har gjort tilsvarende analyser av lønnsomheten i it-bransjen. Ifølge Baille er ikke telekombransjen mer lønnsom enn it-bransjen. Et gjennomsnitt NY MOTGANG: Toppen for SMS-trafikk ble nådd i 2009. Siden har det gått nedover. 6529 6290 6425 av driftsmarginen, som er forholdet mellom driftsresultat og omsetning, for bedrifter i telekombransjen ligger på mellom -9 % for bredbånd og 11 % for ip- og fasttelefoni (tall fra 2010). Driftsmarginen for bedrifter i itbransjen ligger derimot på rundt 20 prosent (tall fra 2009, red.anm.). – IT best egnet for innovasjon. – Store it-selskaper som Google, som også er cloudbasert (nettsky, red.anm.) og baserer sin virksomhet på plattform, har for lengst passert Vinnerne Firma TelenorNorge Lyse Get TeliaSonera Tele2Norge Regnskapsår 2010 2010 2010 2010 2010 Resultatgrad 28,4 27,2 27,0 24,7 5,5 Taperne 2008 2009 Kilde:Coregroup 14 økonomisk rapport 1/2012 2010 Firma HelloNorway Nordialog Mobildata- Kjeden LudoMobil VenteloPrivat Regnskapsår Resultatgrad 2010 -104,3 2010 -67,9 2010 2010 2010 Kilde:Brønnøysundregistrene -67,5 -19,3 -18,8 sin kritiske kundemasse, sier han. Baille understreker at Core Groups konklusjon er at de nye innovative og lønnsomme bedriftene er å finne i it-bransjen, ikke i telekombransjen. – Derimot vil det, i en langsiktig strategi, muligens være mest meningsfullt å satse forsknings- og utviklingsressurser på telekombransjen. Likevel er payback-horisonten vesentlig lengre siden bare store aktører med nødvendig kritisk kundemasse kan dra inn tilsvarende lønnsomhet som it-selskapene, og da må de attpå til ha gjennomgått en konsolidering. Det tar lengre tid for telekomoperatørene enn for it-selskaper å nå den kritiske massen, sier Baille. Han peker på at en sammenslåing av infrastruktur og driftsfunksjoner i telekomselskaper vil kunne få dem til å nå en kritisk masse raskere. – Vi ser at dette skjer akkurat nå med fiberoperatørene, sier han. Baille poengterer at det er viktig å initiere en dialog med de etablerte aktørene i begge bransjer hvis det skal satses FOU-midler på bedriftene, siden de store aktørene i bransjen har en tendens til å fokusere på lønnsomhet, og ikke på innovasjon. – Det er viktig å få kartlagt disse aktørenes holdning til innovasjon, og hvordan innovasjon kan bidra til deres bunnlinje i konkurransepregete miljøer, sier Baille. Han forteller at it-bransjen, i segmentet programvareutvikling mot telekom, har firedoblet seg i løpet av de siste 10 årene. UNNTAKET: Jon Fredrik Baksaas måtte finne seg i at indisk høyesterett tok fra Telenor mobillisensen i India. Satsingen her har så langt krevd en kontantstrøm på 15 milliarder kroner siden lansering, ifølge analytiker Thomas Heath i Handelsbanken Capital Markets, men Telenor er likevel unntaket blant telekom-selskapene. Selskapet går bra. Bare 28 av de 86 bedriftene som Core Group har analysert gir mer enn det som bransjen regner som nødvendig av verdier til sine eiere. 28 27 86 FOTO: SCANPIX 31 Bedrifter med Bedrifter med ROIC <0 % ROIC <0 % og <10 % Bedrifter med ROIC >10 % Totalt KILDE: CORE GROUP Salgsutstilling “Pictures in the Dark” Maleri og grafikk Åpner 11. februar Tom Erik Andersen Drammen Surrealistisk Filosofisk Humoristisk Forhåndstitt: www.galleripingvin.no “Try to read between the lines” Et av Skandinaviens største og mest internasjonale gallerier - etablert 1985 Galleri PinGvin Møllergata 13, Oslo Tlf: 2242 1222 E-post: [email protected] økonomisk rapport 1/2012 15 «Det har vært skriften på veggen de siste åtte årene» TRENDER: Truls Berg i Motivation sier at alle modne markeder i telekombransjen er i ferd med å bli borte. Truls Berg, styreleder i Innovation Forum Norway Økonomisk Rapport har snakket med nøkkelpersoner i telekombransjen. Noen mener at bransjen er et offer for sin egen suksess. Andre mener at bildet er mer nyansert, og at det fortsatt er store muligheter for suksess. AV BÅRD ANDERSSON Leder for Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Paul Chaffey, mener bransjen selv har bidratt til situasjonen. Likevel er han ikke pessimistisk på telekomnæringens vegne. – Telekombransjen er på sett og vis et offer for sin egen suksess, i den forstand at hovedgevinsten når det gjelder teknologiutvikling og innovasjon tilfaller kundene. Det er vel ingen andre bransjer der det du får igjen for pengene har økt så kraftig som i telekom. Jeg tror likevel ikke man skal svartmale situasjonen for bransjen selv. Den teknologiske utviklingen gjør at det stadig er rom for nye produkter og tjenester. I dag er det for eksempel flere mobiltelefoner med internettoppkobling enn pc-er i verden, og smarttelefonene er for mange brukere blitt det primære data- og kommunikasjonsverktøyet de bruker. Det gir masse nye muligheter for de som utvikler programvare og tjenester, sier han. Chaffey peker på at når et marked modnes vil det bli ubehagelig når man har vært vant til høy vekst i en lang periode. – I de delene av markedet der man når et tak, betyr det at det blir enda større fokus på effektivitetsforbedringer og stordriftsfordeler, og lavere priser til kundene. Men det er som nevnt rom for nye tjenester som kan bidra til å løfte veksten, ikke minst når det gjelder tjenester som forutsetter mer bruk av mobilt bredbånd, sier han. Nye spilleregler. Abelia-sjefen er optimistisk med tanke på næringens fremtid, men ikke nødvendigvis på alle aktørenes vegne. – Konvergensen mellom it, tele og media gjør også at spillereglene og mulighetene endres. Vi må også passe på ikke å låse oss inne i en forestilling om at dette handler om at vi alle har hver vår telefon og at det handler om å få oss til å bruke den mest mulig. Vi har nå en utvikling der hver av oss har flere ulike dingser som kan kobles til WiFi (tråløs nettverk, red.anm.) og eventuelt også til mobilnettet, inkludert nettbooks, iPad, Kindle, spillkonsoller, radioer, alarmer og lignende. Utfordringen er å utvikle forretningsmodeller og tjenester som gjør at veksten i antall enheter også blir en inntektsvekst, understreker Chaffey. Utnyttelse. Ifølge Chaffey ligger det store muligheter innen utvikling av teknologi, og spesielt utnyttelse av den nye teknologien. – Dagens smarttelefoner er i realiteten veldig forskjellige fra mobiltelefonene vi hadde bare for kort tid siden i den forstand at de i likhet med en PC kan programmeres til å gjøre det man ønsker, for eksempel å gjøre det samme som en PC. Det gir mange nye muligheter, også for aktører som utnytter det åpne nettet og de åpne standardene til å rulle ut disruptive (nyskapninger som forstyrrer et eksisterende marked, red.anm.) tjenester. Nå har telekombransjen, i motsetning til mange andre bransjer, opplevd at både operatørene og systemprodusentene, som dominerte fasttelefonplattformen, også har blitt med over til «Fokuset i bransjen har hele tiden vært på pris. Nå endres fokus, fra pris til restrukturering, nytenkning og utvikling» Per Morten Hoff 16 økonomisk rapport 1/2012 mobilplattformen, med stor suksess, sier han. Chaffey mener at suksessen her dels skyldes regulatoriske forhold, som har gjort det vanskeligere å være fullstendig disruptiv, men også at bransjen er preget av at det er mange innovative aktører som behersker raske endringer. – Disse endringene tar aldri slutt, og i neste fase – med økt konvergens mellom internett, it og telekom – vil vi se at flere nye aktører prøver seg med tjenester i tilgrensende bransjer, slik Apple allerede har gjort, da de beveget seg fra å lage pc-er, via forbrukerelektronikk og inn i telekomutstyr- og tjenester, sier han. Styreleder i Innovation Forum Norway, Truls Berg, er heller ikke bekymret for bransjens fremtid. – Det er riktig at bransjen ikke var brukerorientert eller innovativ, men denne utviklingen har snudd. I dag er bransjen både nytenkende og global, presiserer han. Han mener ikke at det er noe svakhetstegn FOTO: SCANPIX for bransjen at det i dag bare er en tredjedel av selskapene som skaper verdier for sine eiere. – Det betyr jo at resten lykkes. Det ser jeg som positivt, sier han. Telekomselskapene som smeltes sammen med it- og medieselskaper er heller ikke noe nytt, ifølge Berg. – Det har vært skriften på veggen de siste åtte årene. Bransjen så tidlig at man ville komme i en skvis. Operatørene måtte ta en kamp med leverandørene, legger han til. Struktur. Berg peker på at alle modne markeder i telekombransjen er i ferd med å bli borte. – De store selskapene må være flinke på struktur og orden, men behovet for gode vekstvilkår for bedriftene må innfris fra Innovasjon Norge og det øvrige virkemiddelapparatet for at det skal bli lettere å lykkes, sier han. Per Morten Hoff, som er leder av IKTNorge, IKT-næringens interesseorganisasjon, mener telekombransjen nå er inne i en fase der det foregår mye tankevirksomhet. – Fokuset i bransjen har hele tiden vært på pris. Nå endres fokus, fra pris til restrukturering, nytenkning og utvikling, sier han. Hoff mener bransjen har skutt seg selv i foten, ved å være for lite opptatt av utvikling. – Tjenestefokuset har vært mye større i andre land. Der har de ikke opplevd problemene i like stor grad. Hoff tror også at fi nanskrisene har vært STORE MULIGHETER: Paul Chaffey mener det er store muligheter i bransjen, knyttet til produktutvikling. VEKK FRA PRIS: IKT Norge-sjef Per Morten Hoff mener bransjen må flytte fokus fra pris til nytenkning. FOTO: ABELIA FOTO: IKT NORGE en årsak til dårlige tider for bransjen. – Jeg tror vi er på vei inn i en fase der det skjer mange oppkjøp og sammenslåinger. I fjor solgte Hafslund sin fiberdel til et private equity-selskap. Det kan sees på som et signal på at det er bevegelse i markedet. Det kommer oppkjøp og konsolideringer, sier han. Hoff tror ikke at hardwareoperatørene kan ta hele markedet fra telekomoperatørene. – Selv om vi kan si at det har skjedd en revolusjon, så vil hardware og telekom fortsatt være gjensidig avhengige av hverandre. Nå har dessuten telekombransjen nærmest blitt tvunget til nytenkning av hardwarebransjen, sier Hoff. Hoff presiserer at det i telekomselskapene også er gjennomført store investeringer, med tanke på fremtidige gevinster. Likevel mener han at det må ringe noen bjeller hvis det går for lang tid før det kommer synlige resultater. – Bransjen har hatt plass til mange aktører, og har levd godt i løpet av relativt kort tid. Nå er kvalitet og nye tjenester veien å gå, ikke fokus på pris, understreker han. økonomisk rapport 1/2012 17 Regjeringen har en plan for bransjen Regjeringen trodde at fiberproblematikken kunne løses raskt. – Vi tok feil, sier statssekretær Lars Erik Bartnes. AV BåRd AndERsson Arbeidet med å kunne tilby fast bredbånd til alle lager grå hår på regjeringen. Ulike bestemmelser og svært forskjellig praksis i kommunene gjør at Samferdselsdepartementet har store problemer med å få implementert arbeidet med graving og utvikling av fiberkabler over hele landet. Dette er en viktig del av vekstmulighetene i telekombransjen, medgir statssekretær Lars Erik Bartnes. – Uff, dette arbeidet har vært langt tøffere enn det vi forutså. Grunnene til dette er mange, men de mest utfordrende har vært å finne kompromisser mellom veimyndighetene og telekombransjen, sier han. Som ansvarlig for begge deler, må Samferdselsdepartementet dessuten bekle flere hatter. Det er også en utfordring, sier Bartnes. – Vi vil ha lave byggekostnader for vei, samtidig som vi ønsker likere standarder for fibergraving, men det har vist seg problematisk å få til dette tilfredsstillende så langt, sier han. Stein i glasshus. Per Morten Hoff i IKTNorge sier at han og bransjen ikke ønsker å fremstå som sutrete ved å be om subsidier. Likevel nevner han i klare ordelag at myndighetene snarest må få på plass felles bestemmelser for graving og utvikling av fibernett. Hvis ikke får det ytterligere økonomiske konsekvenser for bransjen. – Det er ubegripelige store forskjeller mellom kommunene. I Kragerø trenger man bare grave 10 centimeter for å legge fiberkabler, mens man må 120 cm ned i jorda i Skedsmo. Dette skaper problemer for bransjen. Kostnadene i Drammen har allerede økt med over 300 prosent, og der er den vedtatte fiberdybden 90 centimeter, sier han. Hoff mener Samferdselsdepartementet kaster stein i glasshus, siden de både har ansvaret for fiber og veibygging. – Det gjør ikke arbeidet noe enklere at det er den tidligere samferdselsministeren (Terje Moe Gustavsen, red.anm.) som i dag er leder i Veidirektoratet, legger han til. Til tross for at utbyggingen går sakte, tror Per Morten Hoff at veksten i markedet for høyhastighets bredbånd vil komme. – Spørsmålet er når den kommer, sier han. Nå beroliger Lars Erik Bartnes med at regjeringen har en plan som skal få fart på arbeidet med graving og utvikling av fibernettet. – Regjeringen jobber for tiden med å få på plass en avtale med en nøytral, privat aktør som skal fungere som et kompromiss mellom veimyndighetene og telekombransjen. Vi lover at vi skal rydde opp i dette, og få en løsning som alle er fornøyde med, sier han. Vil ha en tredje aktør. Ifølge Lars Erik Bartnes viser en fersk rapport fra Post- og Teletilsynet at det fortsatt er vekst i telekombransjen. – Rapporten viser at det fortsatt er vekst i både mobilt og fast bredbånd. Vi har tett kontakt med telekombransjen, og er klar over bransjens utfordringer. Vi har imidertid mest kontakt med de store selskapene, sier han. Han karakteriserer bransjen som offensiv, med stor investeringsvilje, og mener en annen av regjeringens viktigste oppgaver er å sørge for god og riktig konkurranse i bransjen. – Ekomloven (Lov om elektronisk kommunikasjon, red.anm.) korrigerer konkurransen. I tillegg til denne, ønsker regjeringen å legge til rette for at det kommer en ny, stor aktør på markedet, slik at vi har tre store telekom-selskaper. Det vil være bra for forbrukerne, sier han. Bartnes er ikke bekymret for telekombransjen, men mener den må satse mer på utvikling av nye produkter og tjenester. «Aktørene må investere mer i innovasjon og utvikling nå som konkurransen har blitt tøffere» Lars Erik Bartnes 18 økonomisk rapport 1/2012 PekefingeR: Myndighetene må snarest få på plass felles bestemmelser for graving og utvikling av fibernett. Hvis ikke får det ytterligere økonomiske konsekvenser for bransjen, mener Per Morten Hoff. – Aktørene må investere mer i innovasjon og utvikling nå som konkurransen har blitt tøffere, sier han. Rammebetingelser. Ifølge Paul Chaffey bør regjeringen legge til rette for bedre rammebetingelser, slik at telekomnæringen kan hevde seg internasjonalt. – Myndighetenes viktigste rolle er å sørge for at vi fortsatt har et regulatorisk regime som fremmer konkurranse og som gjør det lønnsomt å investere i infrastruktur og innovasjon. Vi må ha rammebetingelser for telekomaktørene som behandler dem som det de faktisk er – internasjonalt konkurranseutsatt næringsliv – og ikke som en form for offentlig infrastruktur, sier han. I tillegg mener han at må vi være opptatt av innovasjonsvirkemidlene i Norge, for Foto: DAg håkon hELLEvik Sofistikerte Mobiltelefoner n■ Bruksmønsteret for telekomtjenester er i ferd med å endres radikalt n■ telefonen er ikke lenger først og fremst forbeholdt tale n■ De siste års fremvekst av stadig mer avan- serte mobiltelefoner og andre mobile terminaler, koblet til høyhastighets datanettverk, skaper nye forretningsmuligheter n■ Denne endringen utfordrer de tradisjonelle telekomoperatørenes evne til å fange inntekter i en verden hvor det ikke lenger bare er abonnementet og sim-kortet som knytter kunden til tjenesten Åpne standarder og globale økosystemer n■ Den underliggende infrastrukturen blir i stadig større grad ip-basert n■ Dette åpner opp for mer innovasjon da den underliggende teknologien blir mer standardisert og åpen n■ i tillegg til dette globale ip-nettverket skjer det en enorm vekst i utvikling av globale økosystemer, med Apple, google, Amazon og Facebook i spissen n■ Utviklingen utfordrer i stadig større grad inntektsstrømmen til operatørene, i form av deres evne til å ta seg betalt for slike tjenester Økt konkurranse n■ Fremveksten av et globalt økosystem, basert på et globalt ip-nettverk, skaper muligheter for andre aktører å tilby telekomtjenester n■ Aktører som Apple, google, Facebook, Skype og Microsoft er i ferd med å spise av deler av markedet forbeholdt telekomoperatører, som telefoni og meldingsutveksling n■ Utviklingen utfordrer i stadig større grad den tradisjonelle telekommodellen, med å ta seg betalt for transport av tale og data, ved at tjenestetilbyderne opptrer som «free-riders», og ikke betaler for seg eksempel gjennom Innovasjon Norge. – Forskningsrådet og offentlig innkjøpspolitikk fremmer tjenesteinnovasjon. I tillegg må det legges til rette for økt bruk av helse- og omsorgsteknologi som gjør at flere eldre kan bo hjemme lenger på en trygg og god måte, legger han til. Kunnskapsteknologi. Truls Berg, mener regjeringen må innse at kommunikasjons- og UndervUrderte: Statssekretær Lars Erik Bartnes forteller at regjeringens arbeid med utvikling av fibernettet har vært langt tyngre enn antatt. Foto: REgjERingEn.no informasjonsteknologi er infrastrukturen for ethvert kunnskapssamfunn. – Samferdselsdepartementet må spørre seg selv om det ikke er like viktig med ikt som med bygging av vei og bane, sier han. Han er krystallklar på at kunnskapsteknologi må prioriteres i et kunnskapssamfunn, og mener at kompetansen om hva slags samfunn vi skal utvikle må inn i regjeringen. – Vi trenger et kollegium basert på sterke enkeltpersoner som alle vet at vi er på vei mot et digitalt kunnskapsbasert samfunn. Det handler om Norges konkurransekraft, og mer kunnskap om it og telekom i regjeringskontorene ville uten tvil bidratt til å forbedre kvaliteten på våre jobber, våre privatliv og våre liv, sier han. Berg mener at det må bli lettere å få støtte for gode ideer. – Det er dumt at virkemiddelapparatet ikke har definert ikt som et satsingsområde. Hvis vi ikke følger med på teknologien, stiller vi oss laglig til for hugg. De største aktørene i bransjen var ikke der for fire år siden. Ting skjer fort, og alle overlever ikke, sier han. I tillegg mener Berg at det må ryddes opp i strukturelle barrierer i departementene. – Det er i dag problemer i samarbeidet mellom departementene, siden en del av ansvaret for denne bransjen nylig ble overført til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Dette må det ryddes opp i, sier han. Truls Berg sier at det er fullt mulig å lykkes i bransjen, selv om bedriften ikke skulle få støtte fra det offentlige. – Bedrifter som Opera, Software Innovation og Fast fikk ingen støtte, avslutter han. n økonomisk rapport 1/2012 19
© Copyright 2024