Menighetsbladet nr 4 - 2012
Menighetsbladet Nr 4 / 2012 Ringebu prestegjeld 68. årgang Ringebu Fåvang Venabygd 2 RINGEBU MENIGHETSBLAD Fortsatt en kirke for folket Tekst: Av Solveig Fiske (biskop) og Ingrun Jule (leder Hamar bispedømmeråd) Hva betyr grunnlovsendringen som ble vedtatt 21. mai? Det er først og fremst staten som endres, ved at den ikke lenger er en statsreligion. Kirken får i tillegg en friere stilling som kirke. Dette blir mest synlig ved at kirkelige organer nå får utnevne kirkens ledere. Kirkerådet vil utnevne biskoper, og bispedømmerådene vil utnevne proster. Endringen innebærer ikke et skarpt skille, og vil løfte fram den betydningen statskirkeordningen har hatt for å forme den kirken vi er glad i – en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke. Kongen i statsråd har gitt Den norske kirke og Hamar bispedømme biskoper som har virket til positiv utvikling for kirken. I Hamar er vi glade for, og stolte av, biskoper som Kristian Schjeldrup og Rosemarie Köhn. Med disse fikk vi ledere som åpnet opp for kvinners prestetjeneste, og styrket homofile og lesbiskes stilling i kirken. Etter 21. mai vil denne makten ligge hos dem som blir valgt av kirkens medlemmer ved kirkevalg. I Den norske kirke her i Hamar bispedømme er det stor oppslutning om kirken. Folk bruker kirken sin til gudstjenester, ved høytider og ved livets merkedager – dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd. I Hamar bispedømme er det opp mot en million mennesker innom kirken hvert år. Kirken er også et naturlig sted å samles når større og mindre kriser rammer. Dette erfarte vi sist i tiden etter 22. juli. Det er denne nære relasjonen mellom folk og kirke som er grunnlaget for at vi kaller oss folkekirke – slik det også heter etter grunnlovsendringene; ”Den norske kirke forbliver Norges folkekirke.” Etter 22. juli vil vi fortsatt være en kirke for folket. Medlemmene vil merke liten forskjell i forhold til den kirke de er vant til å forholde seg til. Den mest markante endringen er at medlemmene får større innflytelse overfor kirkens ledelse gjennom kirkelige valg. Når kirkelige organ etter 21. mai har fått mer makt og innflytelse er det viktig å få etablert ordninger som sikrer direkte valg av Kirkemøtet. Fortsatt velges mange av Kirkemøtets leke delegater gjennom indirekte valg, dvs. at folket bare får velge halvparten av Kirkemøtets leke delegater. De resterende plassene blir valgt av menighetsrådene. Vi mener dette er en stor svakhet i dagens ordning. Valgordningen bør sikre at kirkens øverste organ er valgt direkte av folket. Ved forrige kirkevalg holdt Hamar bispedømme, sammen med fire andre bispedømmer, direkte valg. Også etter grunnlovsendringen vil det være nære relasjoner mellom Den norske kirke og staten. Staten er fortsatt arbeidsgiver for prestene. Stortinget vil senere måtte ta stilling til fremtidige endringer. På veg mot større selvstendighet verdsetter vi at Stortinget viser engasjement for å ivareta Den norske kirkes mål om å være en åpen, inkluderende og demoktarisk folkekirke. Min salme Som Min salme denne gang har vi valgt «La mæ gi dæ ei hand» av Hans Inge Fagervik. Fagervik er født i 1952 i Herøy i Nordland, og er en allsidig låtskriver og artist. Han har gitt ut 16 soloalbum, og har bl.a. hatt 15 låter på Norsktoppen. «La mæ gi dæ ei hand» ble brukt under TV-aksjonen Omsorg for hele mennesket i regi av Frelsesarmeen i 1995, og er av radioprogrammene Kveldsåpent og Musikkredaksjonen i NRK P1 kåret til tidenes veldedighetsmelodi eller hjelpelåt, foran bl.a. «Sammen for livet» som ble framført av Forente Artister i 1985. La mæ gi dæ ei hand, når du stræva, La mæ vær hos dæ, når du træng tid. Å kanskje vær vænnen din, når du ønske dæ, mer enn sympati. La mæ syng dæ nån sanga, når du træng te trøst, å, la mæ hoill ruindt dæ da. La mæ be dæ ei bønn førr i mårra, Med håp om ein lysere dag. La mæ gi dæ ei hand, når du stræva, La mæ vær hos dæ, når du træng tid. Å kanskje vær vænnen din, når du ønske dæ, mer enn sympati. La mæ syng dæ nån sanga, når du træng te trøst, å, la mæ hoill ruindt dæ da. La mæ be dæ ei bønn førr i mårra, Med håp om ein lysere dag. Vi lægge plana for daga å år, å håpe at aillt ska gå bra. Men det e sjelden at første pris går, dit som vi vil at deinn ska, Allikevel skal vi helst lykkes i alt, det e det minste vi kræv. E det så rart, du e sliten å føl, at du snart glæmme å le. Live har lært oss om vinning og tap, Nåkkå går opp, nåkka ned. Aillt blei nåkk ikkje som vi hadde tænkt, men vi ska nåkk få det te. Førr vi har vænna som bryr sæ å vil, vær med å ta i eit tak. Det som du føle du ikkje kainn klar, det kainn vi få te i lag. Forside: Kragerø Sportell. Foto: Ann Cathrin O. Tomten. Så, la mæ gi dæ ei hand, når du stræva, La mæ vær hos dæ, når du træng tid. Å kanskje vær vænnen din, når du ønske dæ, mer enn sympati. La mæ syng dæ nån sanga, når du træng te trøst, å, la mæ hoill ruindt dæ da. La mæ be dæ ei bønn førr i mårra, Med håp om ein lysere dag. RINGEBU MENIGHETSBLAD 3 Glasangfestivalen 11. og 12. august Den 14. Gla`sangfestivalen gikk av stabelen på Gullhaugen 11. og 12. august 2012. Arrangørene møtte tidlig for å koke kaffe, sette opp matteltet, og forberede vaffelsteiking og ikke minst grilling. De sprekeste tok turen til toppen for å prise skaperverket med opplesning, sang og musikk. Denne dagen var vi velsignet med godt vær, så vi andre koste oss i sola og fulgte med på musikernes forberedelser. Anton Rønningen blåste i gang festivalen kl. 13, slik han har gjort 13 ganger tidligere. Vi begynte med sangen O store Gud. Torbjørn Andersen er glad i countrymusikk og sang først en sang som handlet om fire mennesker på en busstur hvor en overlevde etter en kollisjon. Så sang han en sang som het En pilegrim som handler om at veien kan være vanskelig å gå, men pilegrimen er på vei til et bedre sted. Siste sangen var skrevet av en mann som levde på gata og sangen het Jesus saved. Marianne J. Sæbø med tonefølge av Terje Kleppe sang: Jag vil kjenna at jag lever. Mektig var det! Dessuten sang hun: Glem ikke at du er et vanlig menneske, Jesus det eneste, og til slutt: Å hvor salig det skal blive. Sambandskoret fra Lillehammer besto av både voksne og barn, og sang: Bestevennen, som handlet om at Jesus er den beste vennen. Dessuten sang de Behøver ikke være redd når jeg skal legge meg, For så har Gud elsket verden, og Tett ved sida mi går Jesus. Nestemann ut var Arne Pareli Pedersen. Han sang først en engelsk sang som handler om at Jesus skal komme og hente oss hjem. Han sang også Lær meg å kjenne Dine veier, og en av Ester Løsnesløkken Myhre sine store “hit “ nemlig Himmelen over mitt liv. Til slutt fikk vi høre Som ei bølge aldri stopper. Så kom en trio fra Øyer som sang Send bud på Ham, Det er nok det som Jesus gjorde, og Snart vår vandring er forbi. Da var det tid for pause med grillmat, kaffe og masse godt å bite i. Etter pausen sang Randi Marie, Inger og Lena Se der Guds lam og Go tell it on the mountain. Arne Pareli Pedersen. Tekst: Grete F. Brendhagen Foto: Ragnar Løsnesløkken Rune Larsen. Trekkplasteret på festivalen var Rune Larsen og hans motto var «Fra rockens konge til Kongenes konge». Han sang først en sang som handlet om å vandre gjennom år i tankene (60 åra). Så sang han Diana, Sing, og så en sang som de fleste av de som hørte på radio Luxembourg husker: Du appi dub i dub i. Så fulgte Can`t help falling in love, og selvfølgelig en sjømannsvise som handlet om mange jenter han ble forelsket i. Mens han var i gang med kjærligheten sang han Roses are red my love. Etter hvert gikk han over til norske sanger som for eksempel Den fyrste song og etter hvert kristne sanger. Senere på dagen holdt han et foredrag som handlet om det å være avholdende. Dette er jo et aktuelt tema, da en av festivalens arrangører er Blå Kors. Det var en fantastisk dag. Søndag 12. august. Gudstjenesten ble holdt i friluft og været var like fantastisk som dagen før. Arne Pareli Pedersen begynte med sangen Morgensangen stiger opp til Deg. Ragnar Løsnesløkken ledet gudstjenesten men valgte å kalle det for et sangmøte. Og det ble det. Vi begynte med fellessangen Si kjenner du det skjønne Jesunavnet. Trio fra Øyer sang Meg til frelse jeg intet vet, og Jeg arving er. Etter fellessangen Jeg skulle ei sørge var det andakt av Arne Pareli Pedersen som snakket om at det var verdt å bli kjent med Jesus. Viktig å legge av seg det som tynger i livet. Livet er ingen dans på roser og det vil fremdeles være bølgedaler men Han er med oss hver dag. Marianne med sitt tonefølge Terje sang så Jesus det eneste og Ved et alter. Mens vi felles sang Ja engang mine øyne skal se Kongen i Hans prakt ble det samlet inn kollekt. Ei lita jente som het Mina sang en sang som het Jeg har en engel som følger meg hver dag. Etter pause med god mat kom det fram noen søte små unger som "Anton Rønningen blåste i gang festivalen slik han har gjort 13 ganger tidligere". 4 RINGEBU MENIGHETSBLAD sang av hjertens lyst, Jeg vil fortelle, og Dette lille lyset mitt. Så var det Mina som sang Jesus kom inn og Han bevarer meg. Lena G. Løsnesløkken sang en sang som Ester hadde skrevet og som Ragnar hadde satt melodi til. Et nådeteppe het sangen. Nydelig tekst og melodi. Jorunn Løsnesløkken sang Veien til himlen. (Tekst Ester, melodi Ragnar.) Arne Pareli Pedersen sang så tre sanger Amasing grace (litt på engelsk, mest på norsk) Har du intet rom for Jesus, og Jesus Din søte forening å smake. Marianne med sin nydelige stemme sang No ser eg atter slike fjell og daler, Det er makt i de foldede hender, Lær meg å kjenne dine veier, og O bli hos meg. Hun avsluttet med den vakre sangen Jag vil kjenna at jag lever. Før vi avsluttet med fellessangen Det skal komme en dag, takket festivalsjef Ragnar de som har vært med på å lage i stand denne festivalen. Takk til artistene og til publikum og selvfølgelig takk til kjøkkengjengen. Det ble samlet inn nesten 15.000 kroner i kollekt og det ble solgt mat for 33.000 kroner. Marianne J. Sæbø. Takk for en koselig helg med mye god sang og musikk. Er du glad i sang, musikk, grillmat, og vafler så kom neste år. Du vil ikke angre. Nordre Fåvang Sjømannsmisjons forening har lagt ned årene. Tekst: Elna Nordrum En meget gammel kvinneforening, som nå ikke ser noen mulighet for å holde møtevirksomheten i gang lenger har avsluttet. For kort tid siden var 9 av de trofaste medlemmer samlet på Linåkertunet, for å få en hyggelig og verdig avslutning. Stedet var valgt for å få med de to eldste medlemmene, som nå er 95 og 99 år. Tidligere kretssekretær Leif Tore Briseid var også til stede. Hvor lenge foreningen har bestått, vet man ikke sikkert. Men den 5. mars 1946 var den gamle ”Tromsnes kvinneforening” samlet, for å gjenoppta møtevirksomheten etter opphold under 2. verdenskrig. Siden den gang er samtlige møteprotokoller og ”Det sosiale samværet var viktig." Fra Nordrum, mai 2005. Fra venstre: Morits Nordrum, Anna Jørstad, Anna Rønningen, Karen Sagstuen, Kjellaug Hanstad, Ellen Amrud, Anne Myhren, Margot Haugen, Elna Nordrum, Johanne Løsnesløkken, Ester L. Myhre, Olava Mork, Greta Olsen og Bernt Hanstad. Foto: Anton Rønningen regnskapsbøker tatt vare på. Hvordan virksomheten i foreningen foregikk før den tid, vet man lite om, men et bilde fra et møte av 14 staute ærverdige kvinner, med presten Kaurin, på Fåvang i 1880 forteller sitt. I protokollen i 1956 står det at foreningen nå skal arbeide for: Det norske Misjonsselskap og for Sjømannsmisjonen, og at inntektene skal deles mellom disse to. Inntektene var utelukkende fra møtene: kontingent, kaffe og utlodning. De første ti årene kom det inn ca 20 kr pr. møte og minus noen utgifter ble det sendt ca. 75 kr i året til hvert av selskapene. Møtene ble holdt på omgang hos medlemmene, man måtte betale til kassen for kaffen, sukker var medbragt og vertinna holdt kaker, men var det mer enn tre slag, var det kr 5 i mulkt. Av underholdning var det mest sognets prest som deltok, enkelte ganger var det besøk av en misjonær eller sjømannsprest. Ellers var det sosiale samværet viktig, pluss kaffeservering og utlodning. I 1950-åra begynte man å sende julegaver til sjømennene sammen med brev, til de som måtte feire jul i fremmed havn. Og stor var gleden når det kom takkekort tilbake som ble lest opp på møtene. Rundt 1970 ble det ansatt kretssekretær, det var Leif Tore Briseid, som bodde i Øyer. Han har gjennom mange år besøkt foreningen og vært til stor støtte og inspirasjon for oss. Ved årsskiftet 1984 – 85 ble det gjort avtale med en annen forening som også arbeidet for begge organisasjonene, at de valgte NMS og vi kun Sjømanns misjonen. På den tiden var årsinntekten ca. kr 3000 til fordeling. Dessuten deltok foreningen i loddsalg for Oppland krets, pluss salg av julehefter og -merker. RINGEBU MENIGHETSBLAD Siden har det gått jevnt og trutt med de samme trofaste kvinnene. Noen gamle har gått bort, men ingen nye kom til. Og nå er vi for Fåvangs del av Sjømannsmisjonen ved veis ende. Tidene skifter og pengeverdien er forandret. De siste ti åra har det vært sendt kr. 10 000 årlig fra foreningen. Det har vært et sosialt godt samhold blant medlemmene, god interesse for saken og stor offervilje, men rekrutteringen har uteblitt. Sjømannskirken er Den norske kirkes forlengede arm. Den har store utfordringer ikke bare til sjøfolk, Misjonskvinneforening på Åmodt seter hos Valborg og Ola Nordrum 1952. Foto: Morits Nordrum. 5 men også til oljeplattformene, studenter, turister, kort sagt til alle nordmenn som oppholder seg utenfor vårt lands grenser. "Rekrutteringen har uteblitt". Kvinneforening på Fåvang i 1880. Foran fra venstre: Anne Tromsnes, Kirsten Rørvik, Mari Rørvik, Agnethe Olstad, Mari Himrum. Andre rekke fra venstre: Ane Palden, Eli Seielstad, Anne Nordrum, Ingeborg Løsnes, (øvre). Bakerst fra venstre: Oline Lunde, Marit Lunde, Anne Opsahl (nord), Berthe Tromsnes (øvre), Anna Tromsnes, Ingeborg Tromsnes. Mannspersonen til høyre antas å være sokneprest Wilhelm Kaurin. (Foto fra Hemgrenda 1992). Prestegardshagen Ringebu kommune, Soknerådet og Historielaget kjøpte prestegarden fra Opplysningsvesenets fond i 2005. Da var hovedbygningen, stabburene og tunet fredet og hagen gjengrodd, men nå i sommer er prestegardshagen fantastisk flott!! Rosehagen i prestegarden har i sommer virkelig tatt form. Hvem i alle dager har æren for at vi har fått en slik attraksjon her i Ringebu? Det er mange forstår jeg - de damene jeg møtte i dag er Anne Aaby, Randi Blakarstuen og Else Nordberg. Slik jeg forstår det er det ca. 20 faste driftige damer – og noen spesielt kjære menn som er de beundringsverdige pådriverne her. I sørhellingen er det nå roser og georginer som møter de besøkende. Det er gjort et veldig stort dugnadsarbeid med å opparbeide jorda. Det er mye stein her i Vekkom, så utallige trillebårlass med stein er trilla bort og kompostjord er trilla på. I fjor sommer ble det satt poteter for å opparbeide jorda og få den ugrasfri. Beddene ble så i vår formet til og finske funnroser plantet. Hva er funnroser egentlig? Funnroser er gjennoppdagede gamle roser. De er vakre og de er hardføre. Etter to kalde vintre med lite snødekke vil det nå satses på planter som tåler en støyt. Fra venstre: Randi Blakarstuen, Else Nordberg og Anne Aaby. Høsten 2009 ble det plantet et femtitalls roser ovenfor steinmuren og singelgangen nærmest hovedbygningen, men storparten av disse tålte ikke de kalde vintrene, og bare Stanwell Perpetual og Celestial greide seg godt og har i år vært fulle av blomster. Nedover langs grusvegen er det opparbeidet flere små felt som er beplantet med funnroser fra vårt dis- Tekst og foto: Anny Langrusten Wålen 6 ”Det er ca 20 faste, driftige damer, og noen spesielt kjære menn". RINGEBU MENIGHETSBLAD trikt. Minette, Agatha, Nordens Dronning og Olivia er eksempler på funnroser fra Ringebu. Rosene er merket med navn og funnsted og skilt viser hvilke botaniske grupper rosene tilhører. Når startet alt dette arbeidet? Arbeidet i hagen begynte for 6-7 år siden. Landskapsarkitekt Ingeborg Mellgren Mathiesen fra Arkadia Landskap hadde utarbeidet en plan som passet til dagens bruk av prestegardshagen, men hagegjengen i dag står fritt til å gjøre forandringer. Hvordan begynte dere? Det første store prosjektet var å få en fin plass ved flaggstangen. Her har det tidligere vært en uteplass. Plassen er omkranset av spireahekk. Vi ville gjøre et sirkelrundt opphøyd blomsterbed, – et teppebed med grusgang rundt – slik det var vanlig sist på 1800-tallet. Jernringer til bedet ble innkjøpt, sekker med jord fylt på, grusganger gravd opp og istandgjort. Teppebedet er inndelt i ti «bløtkakebiter» som i dag er plantet med gul sedum, rød isbegonia, blå veronika og sølvkrans. Midt i bedet står en rosa pion som er hentet fra en hage i Vålebrua. Den er 100 år gammel og virkelig en hageantikvitet. Høst og vår settes det ned og taes opp igjen planter, bl.a. gule påskeliljer. Selv om det er satt ned stauder her, er det mye jobb med omplanting. ”Hagearbeid oppleves som trivelig". De gamle steinmurene måtte repareres og et par legges opp på nytt. Prestegardshagen ligger i skråning så for å få jord til å ligge på plass måtte det murer til. Dette imponerende arbeidet ble gjort av to dyktige karer fra Fåvang, Amund Moss og Magne Rønningen. Så startet plantingen i terassehagen mot sør-øst. Der er det stauder som var vanlige i hager på slutten av 1800-tallet. Blomstene her er gitt fra hager i Ringebu. Det er forskjellige iris, liljer, akeleier og hjelm – og disse er alle planter som ble dyrket i gamle hager. Noen av plantene i prestegarden har en historie knyttet til seg. Spennende historier... På sørsida er det fjellhagebed og et steinbed. Her er det plantet litt forskjellig fra dugnadsgjengens hager. Gul sedum lyser fint opp på sensommeren, ellers er det lave stauder og sommerblomster. Prestegards- jorda er steinrik, - noe en erfarer når en setter spaden i jorda, så hakke og spett er gode redskap. Et lite urtebed finner vi ved vognskjulet. Prestegardens gamle hønsehus er i dag fylt opp av titalls duftende vekster, som kamilleblomst, isop, karve, salvie, oregano og flere sorter løk. Dette må mange ha brukt voldsomt mye tid på? Ja, å få til et slik anlegg som prestegardshagen krever tid, penger og ikke minst arbeidskraft både av folk og maskiner. I anleggsfasen var det både traktorer og gravemaskiner i sving. Unge asylanter fra Ringebu asylmottak fikk også lov til å delta og likte å bruke hakke og spade. Hvor mange er det som deltar i denne dugnadsgjengen? Idag er det 40-50 stykker, kvinner og menn, som holder orden i hagen. I sommer har det vært 22 damer som har delt på med ei «vakt-uke» hver. For arbeidsmengden og trivselen arbeider to og to sammen etter oppsatt arbeidsplan. Da har damene plukket visne blomster, luka, vatna og stelt grusgangene. Karene har tatt seg av grasklipping, kant – og hekkeklipping – og de har sin egen vaktliste. Vår og høst – og ellers når det trengs større dugnader, kan det møte opp 10-15 personer som går løs på forskjellige oppgaver. Ringebu Rotary raker hagen om våren. Bo Grønt i Kvam og Viken gartneri i Fåvang har også bidratt med planter. I sommer er det også blitt solide benker å sitte på, snekringen er gjort av tre snekkerkyndige karer fra Fåvang, Knut Hilstad, Knut Kaurstad og Per Myhrsveen. Det er ikke vanskelig å forstå at det trengs mange frivillige for å holde en så stor hage i orden. Til hagegruppa ønskes spesielt menn, men også flere driftige damer, og ikke minst ungdom. Gartnerkunnskap er ikke nødvendig, for her vil det bli noe å gjøre for alle, og i tillegg kan alle lære noe av hverandre. Hagearbeid oppleves trivelig, det er fint å se at plantene trives og vokser og gir glede med stor blomsterprakt utover sommeren. Å arbeide i prestegardshagen er sosialt fordi her arbeider alle i grupper. Ellers treffer vi besøkende som er interessert i blomstene og arbeidet vårt, og da kan vi vise de rundt i anlegget eller slå av en prat. Så Prestegardshagen anbefales et besøk! RINGEBU MENIGHETSBLAD 7 TV-aksjonen 2012 - Amnesty International fritt vilt for soldater. Det gjelder å peke ut ansvarlige og kreve at overgriperne blir stilt for retten, styrke opplæring av menneskerettigheter for myndigheter og politi og jobbe for at parter i konflikt legger ned våpnene. 4. Bedriftenes samfunnsansvar: «Å leve i verdige omgivelser er en menneskerett». Amnesty er særlig opptatt av internasjonale selskaper som bryter menneske rettigheter og utnytter lokalbefolkningen og deres naturressurser, bl.a. at Shell rydder opp etter oljeutslipp i Nigerdeltaet, og at urfolk får mer informasjon og innflytelse når store selskaper etablerer seg. 5. Reformer i Midtøsten: «Å bli behandlet rettferdig er en menneskerett». Amnesty vil bidra til å bygge opp rettssystemer i Midtøsten og Nord-Afrika, etterforske og rapportere om menneskerettighetsbrudd og jobbe for at flere ulovlige fengslede blir løslatt. Jeg ber alle menighetsråd vurdere nøye om de kan støtte aksjonen med et offer eller en gave på aksjonsdagen 21.okt, eller en av de nærmeste søndagene, ta TV- aksjonen med i forbønnen og gjerne oppfordre folk til å være bøssebærere. Vær med og bidra til at TV-aksjonen Amnesty har valgt ut fem områder pengene fra TV- blir en nasjonal dugnad for menneskers frihet til å tenke, mene og si hva de mener uten frykt for ulovlig fengsling, aksjonen skal gå til: 1. Ytringsfrihet: «Å ytre seg er en menneskerett». Ret- overgrep eller forfølgelse. ten til å mene, tro og si hva de mener er Amnestys fundament. Etterforsking av menneskerettighets- Ta ellers kontakt med kommunenes aksjonskomite for brudd, støtte til menneskerettighetsforkjempere som nærmere informasjon, eller fylkesaksjonslederne i Hedforsvarer ytringsfriheten og press mot overgripere for mark og Oppland: å frigi samvittighetsfanger, bl.a. i Russland, Midtøsten Hedmark v/Tore Topp, tlf. 922 05 599. og Nord-Afrika står sentralt. E-post: [email protected]. 2. B ekjempe diskriminering: «Å elske er en menneskerett». Dette er blant Amnestys viktigste oppgaver, Oppland v/Wiggo Slåttsveen, tlf. 908 25 349. både når det gjelder homofiles situasjon i flere land E-post: [email protected]. og diskriminering av minoriteter, bl.a. romfolket i Mer informasjon: www.blimed.no og Europa. www.tvaksjonen.no. 3. K rigens bakgård: «Trygghet er en menneskerett». Her har Amnesty fokus på voldtekt og seksualisert Penger som gis i form av offer eller gaver betales inn vold mot kvinner., bl.a. i Kongo hvor kvinnene er på innsamlingskontoen: 8380.08.09005. Søndag 21.okt. går den årlige TV-aksjonen av stabelen. I år er det Amnesty International som skal få inntektene av aksjonen, ofte karakterisert som den årlige, landsomfattende dugnaden til beste for mennesker i utsatte situasjoner. Amnesty er verdens største menneskerettighetsorganisasjon, grunnlagt i London i 1961. Norske Amnesty ble etablert i 1963. «Verdens vaktbikkje» er et navn som dekker mye av virksomheten, der overvåkning av myndigheter, store selskaper og andre makthavere står i fokus når menneskers frihet, rettferdighet og verdighet er truet. Mange forbinder Amnesty med kampen mot dødsstraff og brev til samvittighetsfanger. Det er ikke alt... Midlene som kommer inn i år skal brukes til å lyse opp de mektiges mørke kroker, iflg. gen.sekr. John Peder Egenæs: «Der ytringer møtes med vold, der fredelig kamp for et verdig liv gir års fengsel, og der penger kan kjøpe statsledere på bekostning av vanlige folks liv. Vi skal forandre situasjonen for disse menneskene, og stanse overgrep.» Av biskop Solveig Fiske og rådgiver Bjørn Vilberg Foredrag med Einar Lunde Årets TV-aksjon gjennomføres søndag 21. oktober 2012, og er tildelt Amnesty - STÅ OPP MOT URETT. De innsamlede pengene går til Amnesty sitt arbeid med å styrke de grunnleggende menneskerettene til millioner av mennesker over hele verden. I anledning årets TV-aksjon har Amnesty i Ringebu og Ringebu folkebibliotek invitert Einar Lunde til å holde et foredrag. Onsdag 10.oktober kl.19.30 kommer han til Ringebu folkebibliotek for å fortelle om sine opplevelser og inntrykk gjennom en lang karriere som journalist og utenrikskorrespondent i Afrika for NRK. Han har kalt foredraget Fra undertrykkelse til forsoning og tilgivelse. Et møte med Nelson Mandela og Desmond Tutu. Der vil han belyse Sør-Afrikas oppgjør med en fortid fylt av undertrykkelse og konflikt, et oppgjør verden ikke har sett maken til. Einar Lunde er den norske journalisten som var mest inne i Sør-Afrika under den forferdelige apartheid-perioden. Han har med egne øyne sett undertrykkelsen, mishandlingen og fornedrelsen av millioner er mennesker, og han har intervjuet Nelson Mandela og Desmond Tutu opptil flere ganger. Han har mottatt flere priser for sin journalistiske innsats og skrevet to bøker om sine eventyrlige opplevelser. Arrangementet er gratis og det blir servering av kaffe og kaker. Ringebu folkebibliotek og Amnesty gruppe 170 Ringebu ønsker alle hjertelig velkommen! 8 RINGEBU MENIGHETSBLAD Årets konfirmanter Konfirmanter Ringebu stavkyrkje 27.05.2012 1. rad f.v.: Susann Steen, Martine Myhren Tofthagen, Anna Bårdsløkken, Sandra Melby, Tina Marie Vestad, Nina Bølien, Lene Berge, Inger Elise Sveen, Elise Rudi, Tuva Fæste Knudsen, Lene Hagen. 2. rad f.v.: Sogneprest Tor Holm, Astrid Sofie Listad, Anna Morken, Mette Steen, Anna Bø, Lena Venåsen Dalseghagen, Pål Aleksander Kvernes, Ole-Petter Furuli Høye, Espen Nøss Gryttingslien, Lars Bindingstad Nyløkken, Cecilie Kleven, Ane Emely Dalberg, Mari Odlo, Katrine Kinn Steen, Anette Kroken. 3. rad f.v.: Pål Anders Rønningen, Vegar Dalbak, Edvart Myrløkken, Bjørn Kampen, Vegar Odlo. 4. rad f.v.: Anton Rudi, Einar Høystad, Johan Bakken, Emil Vestad, Sivert Myhrhagen Åsly. Konfirmanter Venabygd kyrkje 10.06.2012 1.rad f.v.: Katrine Lunde, Hanne Marielle Linækkeren, Vibecke Tidemandsen. 2.rad f.v.: Simen Dokken, sokneprest Ann Cathrin Opsann Tomten, Jon Rudi. RINGEBU MENIGHETSBLAD 9 Konfirmanter Fåvang kirke 03.06.2012 1. rad f.v.: Lisbeth Welve Yttergård, Ingrid Moastuen, Ragnhild Kleven, Inga Haugum Smidesang, Vanja Ødegård Lundstuen, Julie Sønsteli. 2. rad f.v.: Sokneprest Ann Cathrin Opsann Tomten, Ida Bulling Godlien, Eirin Dalbakk, Susann Brendhaugen, Rikke Sønsteli Bredeveien, Ingrid Haugen. 3. rad f.v.: Edward Tofthagen, Kristian Kaurstad, Lars Lindvig, Espen Dalbakk. 4. rad f.v.: Stein-Timo Søreng, Christian Myhrhagen Nyborg, Andor Årnes. Alle foto: Inge Asphoug. Konfirmantleir 2012 Fredag 11.08.12 klokka 08.00, reiste 35 forventningsfulle konfirmanter av gårde til Kragerø. Vi kjørte av gårde i fin ny buss og med hyggelig sjåfør, hadde to stopp og ankom Kragerø etter ca. 7 timer. Været var varmt, med skyfri himmel og stekende sol, slik skulle det holde seg hele uken. Vi ankom Kragerø Sportell der konfirmantene skulle sove, spise og oppleve en mengde aktiviteter. I år var det over 400 konfirmanter, litt mer enn det pleier. Det skyldtes økonomiske årsaker, rett og slett for å få det til å gå rundt. Våre konfirmanter fra Fåvang, Ringebu og Venabygd, hadde tre rom å dele på. Det ble litt trangt, og gikk nok litt utover ro og søvn, men det gikk likevel forholdsvis greit. De aller fleste oppførte seg eksemplarisk, og jeg håper de aller fleste trivdes, det var i hvert fall det inntrykket jeg satt igjen med, i det store og hele. Det forekom dessverre tilfeller av mobbing. Åse Mari Kessel, øverste myndighet og drivkraften på dette stedet, praktiserte nulltoleranse på dette området og det ble raskt igangsatt tiltak som vil bli fulgt opp videre. Tekst og foto: Ann Cathrin O. Tomten. 10 ”En stor del av konfirmantundervisningen dekkes i løpet av denne uken." RINGEBU MENIGHETSBLAD Dagene var fylt med møter i det store teltet, andakter, sang, dans, talent-konkurranse, samtaler og bibellesning. Det var kveldsavlutninger i Kragerø kirke og pilgrimsvandringer. Ungdommene padlet i kajakk, de badet, kjørte vannski, tube, snorklet, fisket og dro på båt-turer i skjærgården. Vi hadde en herlig dag på Jomfruland med bading og grilling. Det ble avholdt globalmarked og konserter. Maten var et kapittel for seg, masse god mat fire ganger om dagen. Foreldre gikk nattevakt, sto for rengjøring og matlaging og de gjorde en utrolig jobb. Hele oppholdet var svært godt organisert og selv de voksne, foreldre og kirkelig ansatte hygget seg veldig. Hele arrangementet er i følge min mening gull verdt i lys av lite og svært mangelfull trosopplæring ellers, både hva kirke og skole angår. Vi har alle fått et minne for livet og jeg anbefaler ikke bare kommende konfirmanter, men også foreldre å bli med neste år. Til alle dere som ikke vil ha med foreldre deres neste år vil jeg bare si: dere ser dem nesten ikke, det er ansvarsfulle flotte ungdommer, såkalte rødskjorter og blåskjorter som tidligere selv har vært på leir, som følger dere ungdommer hele tiden. Et annet ”pluss” ved å reise dit er at en stor del av den undervisningen konfirmantene skal igjennom på et år, faktisk dekkes av denne uken, Alle lærer mye, på en morsom og levende måte, og i flotte omgivelser. I ettertid blir det gjensynstreff og muligheter til å henge seg på neste år, på Hekta leiren. Bussturen hjem var svært varm og midt i rushtiden, litt slitsomt, men hjem kom vi, den 17.08.12, fornøyde og trette. Takk til alle konfirmanter for hyggelig samvær og stor takk til Åse Mari Kessel som gjennom 16 år har arrangert denne leiren, uten henne ingen leir. Hun er en stor inspirasjonkilde for alle trosopplærere. VIKTIG! Nye konfirmanter (2013) møtes til registrering på Ringebu Ungdomssenter, torsdag 13.09.12, kl. 17.00. Viktig at alle kommer eller melder fra om dere ikke kan stille. Mvh. spr Ann Cathrin O. Tomten 11 RINGEBU MENIGHETSBLAD Intervju med OLE ROEN Ein svært regntung dag i juli, hadde eg gleda av å møte Ole Roen, som snart skulle fylle 100 år. Det var slett ingen ”olding”, men ein blid, triveleg kar, med tjukt hår og eit vakent blikk. Etter utsjånaden å dømme, kunne det likeså godt vore ein langt yngre kar! Det er verkeleg spanande å høyre litt om kva ein som har levd så lenge, har å fortelja. Det er litt av ei utvikling han har vore med på, og sett mange og store endringar i samfunnet oppigjennom alle desse åra. Det fyrste eg kom på eg skulle spørja om, var sjølvsagt veret… – Var det så gale med regn om somrane før i tida, eller er det berre vi som ikkje hugser anna enn finveret? – Å, det var nok noko før au, men ikkje så gale. Men veret, det er nå noko ein lyt finne seg i, seier den sindige hundreåringen. Ja, kankje er vi her allereie inne på oppskrifta på å bli gamal…, dette med å ”finne seg ti”. Det er ikkje sikkert vi er så flinke til det nå til dags, vi vil helst at alt skal vera på topp heile tida, og at vi kan rå over det meste. Ole vart født her i Roa, og her har han budd heile sitt liv. Bruket tok han over i 1944, og dreiv det til i 1984, altså vart det 40 år som småbrukar. Her var det både ku, hest, geit og nokre sauer, slik det var dei fleste plassar. Dei harde tredveåra, minnas Ole altfor godt. – Det var harde tider. Men med eit lite jordbruk, hadde vi i alle fall mat. Så kom krigen, og med den nye utfordringar. Da hadde Ole funne seg ei han ville gifte seg med! Men med rasjonering på det meste, lite av alt, var det ikkje så enkelt å stelle til gjestebud. – Vi ysta på setra, og av det prøvde vi heile tida å stjela unna så mykje som råd var. Så gøymde vi unna litt av rasjonane, både av mat og drikke, og slik greide vi au å få til eit lag da vi skulle gifte oss. Men sjølve ”giftinga”, var ikkje så enkel… – Her var det Lunke som var prest, men han var teken til fange, så vi kunne ikkje gifte oss i kyrkja her. Dessutan måtte vi til sorenskrivaren på Lillehammer for å få det godkjent. Oluf Dalberg køyrde oss med drosje, den fyra han med knott, som var vanleg drivstoff på bilane under krigen. På veg heim att, var vi innom kyrkja i Øyer, og fekk velsigning. Ho som vart kona til Ole, var E llen Dalbakk frå Vekkom. Dei fekk mange gode år i lag, og ei jente, Kari og ein gut, Per. Ellen døydde i 1998. Det vart slutt på krytyrhaldet når ho vart dårleg. I dag er det Per og kona Jorunn som bur på bruket, Ole bur i kjellarleilegheita. Det gjer det godt å bli gamal i Roa. – Ja, eg blir glad kvar gong dei i huset stikk innom. Ellers er det lite å sjå te anna folk, alle har nok med sitt. Men det er nok mange som har det verre enn eg, ja! Kanskje er det mykje den positive innstillinga til livet, som har gjort at Ole har halde seg så godt? Og hardt arbeid, kanskje? – Ja, det var da mykje slit. Så var eg med i fløtningen og anna skogsarbeid, arbeidde på sagbruk og var sveiser på Gunstad. Det var tronge tider i høve til i dag, men eg har aldri trengt å uroe meg for økonomien, og ikkje lånt meir enn totusen kroner i heile mitt liv. Det kan hende også er noko av oppskrifta… Ellers har sjølvsagt helsa mykje å seie, kanskje er han født ”Mercedes”? Det tjukke, fine håret, er ikkje er nemnande kvitt enda. Og det gode glimtet i auga, vitnar om ein ”glad gut”, vil eg tru…det har sikkert sitt å seia? – Jau, eg har hatt god helse. Berre nokre uhell når eg har skadd meg sjølv. Mykje fysisk arbeid, sunn kost og lite stress, er likevel hovudingrediensane for å få eit langt liv, trur Ole, når vi spør om korleis ein kan bli hundre år. Ja, visste vi det ikkje…. No er naturleg nok syn og hørsel noko redusert, men ikkje slik at det er noko problem å kommunisere med Ole, og ikkje har han problem med å følgje med i det som hender rundt omkring i verda heller. Sonen Per fortel, at når det var valg i Sverige, var faren svært spent på korleis det gjekk. Ellers sit han mykje ved fjernsynsskjermen, og følgjer med på nyheitene, sporten og debattprogramma. – Det er mykje urolegheit ute i verda. Ja, det kan den som følgjer med, skriva under på. Når det er sol, liker hundreåringen i Roa å sitja ute, og å gå ein tur bort til postkassa. Middagen kjem nokre dagar frå Eldresenteret, det er ei fin ordning, synes han. Ellers hender det ofte at svogeren Oluf Dalbak stikk innom, det er triveleg. Slik går dagane også for den som er hundre, om enn ikkje ”i hundre”. Det er godt, og moro for oss andre som ikkje har kome dit enda, å høyre om tidene som var, av ein som har opplevd det og enda kan fortelje om det. Takk for ei triveleg stund i lag med Ole! Tekst og foto: Fride Gunn Rudi "Ole vart fødd her i Roa, og her har han budd heile sitt liv" "Været, det er nå noko ein lyt finne seg i" 12 RINGEBU MENIGHETSBLAD Knappsetra i Fåvang Tekst og foto: Fride Gunn Rudi "Det er ein jentegard dette her" For ein seterfrelst skribent, er det ei ”gave” å få lov til å avleggje ekte budeier eit besøk. Det er ei stor glede å sjå setrer som enda er i drift, og få oppleva freden som rår der for folk og dyr. Så eg gav meg i veg oppover baksidevegen i Fåvang, med forventning og glede i mitt sinn, for å avleggje Aud Strangstadstuen Dalen eit besøk, på Knappsetra. ”White Mountain”, sto det å lesa på eit skilt etter vegen, men her var ikkje mange kvite fjell å sjå, som vi innfødte seier det, men ”bakom synger skogene”: Etter å ha køyrt gjennom frodig skog med mjuke grassletter innimellom, åpnar landskapet seg, og ein er på Veslesetra. Og her er det jammen både ku- og geitseter. Det pregar landskapet, eineren har geita teke knekken på mange stader, og råka ber preg av at her er det også tyngre dyr som ferdas. Ingen er som geita til å halde nede krattet, og ingen er som kua til å trø råka. Og på toppen av den idylliske seterstulen, ligg Knappsetra. Duren frå aggregatet, vitnar om at mjølkinga er i gang. Med rørmjølkeanlegg og tank, er det slik sett lettvint å vera budeie i våre dagar, ikkje så mange tunge løft slik som det var før i tida. Kua, kvigene og kalvane, ligg fredeleg og godt på kvar sin bås og yrtar. Dei har fått ”gronet” sitt (kraftfor), og synes tydeleg det er godt å få leggje seg, å veta at ein slepp ut att i det kjeie regnveret, som sommaren har hatt altfor mykje av. Over kyrne, heng fjøstavlene med fine navn på, både gamle, gode kunavn som Raudyr og Gorosa, Staslin og Heimgull, og meir moderne som Mamma Mø. Det er det forresten ein fin kukalv som ber, og eg spør Aud kvifor denne kalven også har bjølle? – Jau, det hender at kalvane blir att, særleg fyrst på sommaren, og da er det godt å ha bjølle på dei, så ein Aud Strangstadstuen Dalen. kan finne dei att lettare. Og så skal dei lære seg å bli ku da, vera med der beitet er og finne heim att til setra. Stort sett går det greit, men det hender at eg må gå å hente dei, dei ligg så godt og har det så fint oppi her. Aud tok over garden i 2003, saman med mannen sin, Per Anders. Med på lasset, var Silje, som da var eitt år, og i 2004 kom Hanne. Båe jentene er ivrige ”underbudeier” på setra, og synes livet her er fantastisk. Dei har fått seterlivet inn med morsmjølka, og er nok potensielle budeier i framtida. – Det er ein jentegard dette her, fortel Aud. Mor var gardjente, så vart det to jenter, eg og syster mi, og nå har eg to jenter att. Med på setra, er også føderådsfolket, mor og far til Aud, -Else og Ole Strangstadstuen. Slik sett, er dette ei uvanleg godt ”utrusta” seter, og det set heile familien stor pris på. Aud er av det heller ”sjeldne slaget”, som har valgt å ha arbeidsplassen sin på garden, kvinneleg bonde som det vel heiter i våre dagar. Som regel er gardkjerringa ute på anna arbeid, medan mannen er bonden, men her er det omvendt. - Men Per Anders er veldig flink til å stille opp og vera med på det praktiske arbeidet på fritida si, seier Aud. Som budeie går ho også andre vegar enn det mest vanlege, ho har åpna setra for andre, og har åpen seter to dagar i veka fram til skulen startar att i august. Dette byrja ho med i 2010. Da kan folk få vera med på mjølkinga, og etterpå sjå at Aud sit og spinn garn, som ho seinare strikkar dei finaste plagg av. Ulla kjem frå eigen sau, kvit eller svart, og noko av garnet kjem frå ”ulla” (fiberen) til mohairgeita Moa. Og på Knappsetra er det noko som ein mest kan kalle eit museum, nemleg det gamle fjøset som ligg under selet. -Kva er det som ”driv deg”? -Jau, eg synes det er moro å ta vare på gamle ting, og lære seg dei gamle teknikkane. Eg driv med pjoning, kontstrikk, dette har eg lært meg frå bøker, og så lagar eg soler av kurompehåra, dei blir vel kalla krøllhårsoler. Dei er veldig gode og varme. Ellers synes eg det er moro å formidle lærdom om matproduksjon og landbruk, det er mykje kunnskapsløyse blant folk. Mange av dei fine produkta, som Aud tryllar fram om kveldane på vinterstid mest, er til salgs i gammelfjøset, der ho også har stilt ut ymse gamle ting som har vore brukt på setra før. – Det er ei spesielt fjøs dette? – Ja, på desse kantar av landet, var det ikkje vanleg å mure fjøs og byggje sel over. Her var det slik, og det var i bruk heilt til i 1982, da nyfjøset vart bygd. Det står eit årstal her, som sikkert er det året fjøset vart mura, 1844. Ja, det var moro å sjå inn her, og det er det mange RINGEBU MENIGHETSBLAD 13 Bilde til venstre: Et utvalg av produkter og ting du kan kjøpe på Knappsetra. Bilde til høyre: To blide budeier, Hanne og Silje. bygdafolk som også synes er triveleg. Det å koma til seters att ikkje minst, for den som har vore vant til det. Kjenne på lukta av rein ku som kjem inn att frå utmarka, og kjenne den særeigne roa som rår slik på setra, der straumkablar og alt som det fører med seg, enda ikkje har funne vegen hit. Og kaffen og heimbaka lire og småkaker, smakar også ekstra godt, så her kan ordtaket ”til seters for å gjera seg feit”, kome til sin rett. Så eg vil få takke Aud så mykje for ei triveleg stund, og tilrå andre til å ta turen innom her, når setra er ope. Det er godt å sjå at det går an å drive på denne måten også i våre dagar, og eg trur mange vil ha godt av, å sjå kor godt både folk og dyr har det her. Kan prinser bli til frosker og prinser igjen? Kan kjærligheten forsvinne i hverdagen og finnes igjen? Per Arne Dahl, Modum kjent fra sin mange bøker om hva vi trenger i livet, fra sin kloke spalte i Aftenposten, fra radiogudstjenester og fra sjelesorginstituttet på Modum kommer til Otta mandag 24. september. Familievernkontoret Otta, Stiftelsen Kirkens Familievern er 25 år i år og for å feire dette har kontoret fått fatt i denne kjente foredragsholderen. Sammen med Mukampen spelemannslag og andre innslag borger dette for en svært interessant kveld. Hva er nødvendig for at kjærligheten skal kunne blomstre livet ut vil være et spørsmål de fleste kjenner seg igjen i. Mange kan oppleve en fantastisk start, men en mer middels og til tider dårlig fortsettelse. Hvordan dette endres så kjærligheten kan få ny kraft, vil være hovedtema denne kvelden. Derfor sett av dagen på kalenderen – her kan du få tak i livsviktige tanker pluss kaffe og kake. Geir Vik "Aud er av det heller sjeldne slaget" 14 RINGEBU MENIGHETSBLAD vi støtter menighetsbladet Har din bedrift lyst til å støtte menighetsbladet og samtidig få profilering på denne siden, har vi fortsatt noe ledig annonseplass. Ta i så fall kontakt med redaksjonen på telefon: 61 28 43 50 www.ge.no • Tlf. 61 29 46 00 www.jonnhalt.no • Tlf. 61 28 03 41 www.sg.no ❖ Tlf. 61 28 40 00 2634 Fåvang Tlf. 61 28 24 10 / mob 976 82 410 www.giax.no • Tlf. 61 28 42 00 2630 Ringebu • Tlf. 61 28 05 15 E-post: [email protected] 2630 Ringebu Tlf. 61 28 01 99 - [email protected] www.libris.no/ringebu www.ggh.no • Tlf. 61 28 48 00 Tlf. 61 21 80 00 www.gudbrandsdal.sparebank1.no www.venabu.no • Tlf. 61 29 32 00 Anne Kari's Gaver og Klær Tromsnesveien 34, 2634 Fåvang Tlf. 97 64 67 98 Planleggere og rådgivende ingeniører 2634 Fåvang - Tlf. 61 24 57 70 www.arealpluss.no EMMELAGET HJ S P E K E M AT Tlf. 61 24 57 80 www.bygg-plan.no 2634 Fåvang Tlf. 61 28 27 50 2634 Fåvang - Tlf. 61 28 44 00 2634 Fåvang - tlf. 61 28 46 02 www.vikengartneri.com KIWI Ringebu • 61 28 05 19 Vi selger ved! Øvre Borgen - 2634 Fåvang Tlf. 41 63 78 57 - E-post: [email protected] Husflidshåndverker www.husflid.no Marits fotterapi 2635 Tretten, tlf. 61 27 73 50 www.dg-trykk.no www.gei.no • www.elfag.no Bjørk og blandingsved Lunde på Fåvang Tlf. 61 28 28 61 Drømmen om det gode liv! Din lokale husog hytteleverandør! Bjørgemogata 11 2630 Ringebu • Tlf. 480 02 652 hortenhus.no Tlf. 61 28 43 00 Tannlege Jon Forr Toverud timotei data 2630 Ringebu • Tlf. 61 28 07 77 www.timotei.no • Tlf. 61 28 41 99 Verhelst Jostein Rudi Venabygd Dagligvarehandel Håndarbeidskroken 2632 Venabygd • Tlf. 61 28 41 80 2630 Ringebu • Tlf. 61 28 09 69 15 RINGEBU MENIGHETSBLAD Det skjer Heim og kyrkje Døpte SENIORNETT RINGEBU Seniornett Ringebu starter opp igjen i Kaupanger tirsdag 25. september. Gamle medlemmer varsles også med email. Nybegynnerkurs starter og denne dagen, med maks 10 deltagere. Påmelding til Johannes Ydse, tlf 916 76 918 eller Lauritz Kleven, tlf 952 05 546. Møtene er på dagtid. UTEGUDSTJENESTE VED STORFURUA PÅ LOSNA Det blir utegudstjeneste ved Storfurua på Losna, onsdag den 12. september kl. 1730. Værforbehold. Dette blir en gudstjeneste ute i Guds frie natur med en kaffekopp etterpå. Ta med deg en kopp og en stol, fyll opp bilen med venner og kjente, og kom til Losnas perle. Velkommen! Ann Cathrin og Liv Frivillig kontingent til Menighetsbladet Vedlagt dette nummeret av Menighetsbladet finner du innbetalingskort for frivillig kontingent til Menighetsbladet. Foreslått kontingentbeløp for 2012 er kr. 150,-. Det er imidlertid mulig å betale både mindre og større beløp, alle bidrag mottas med takk. Redaksjonens mål er at Menighetsbladet skal komme ut med 6 nummer i året. Hvert nummer koster ca. 20.000 kr i trykking og distribusjon, mens inntektene til bladet består av annonseinntekter og frivillig kontingent. I 2011 gikk Menighetsbladet med et forholdsvis stort underskudd. Dersom dette fortsetter, må vi redusere sideantall og antall utgivelser. Vi håper derfor at flest mulig betaler den frivillige kontingenten, slik at Menighetsbladet kan fortsette som i dag. Redaksjonen Guds fineste tid …Så, linerla, med nydelig fuglekvitring. Ga ubeskrivelig, nå Fange en sommerfugl, si, La oss få en solrik, tid. Sval, varm vind, er du min? Kos til langt på natt. Fantastisk skapt. Solen inni. Ungene kjennes nære, de lever. Var litt mørkt konstant, for, sjela, Tror det nesten ikke er sant, nå. Midt i blant blomsterinsekter. Religiøse sekter, javell, Men jeg fant meg en magisk sommerkveld, Med deg. Min tro i ro. Gud du er god, stor og fin…..! Egil Mjogdalen Ringebu: 20.05 Gaute Blytt Vestad 29.07 Marius Kaurstad Mathisen 29.07 Magnus Knuts Nedrud Fåvang: 17.06 Signe Rotås 26.08 Helena Gilleberg-Kleven VIELSER Ringebu: 23.06 Hilde Pedersen Midje og Per Jostein Kleiven 07.07 Mona Heggeslåen og Ole Gunnar Dokken 28.07 Solveig Birgitta Sigmond og Roar Ræstad 04.08 Gunn-Eva Dahl og Tore Korssletten 04.08Beate Børli Løkken og Eskil Midgard. Viet på Skjærdingfjell 11.08Gabrielle Orderløkken Bjerkeli og David Bjerkeli 18.08 Anne Dalbak og Hans Arne Evensen Fåvang: 26.05 Nina Larsen og Odd Rudrudjordet 07.07Rønnaug Løsnesløkken og Sivert Ose. Viet i Fåvangfjellet Sportskapell 04.08Kristin Elisabeth Skogeng og Einar Ole Smidesang Hansen Venabygd: 18.08Ane Kluften Stormorken og Per Edwin Larsen. Viet i Venabygd fjellkapell 25.08Mette Ingeborg Salomonsen og Bjørn Gunnar Ekren GRAVFERDER Ringebu: 16.05 Astrid Myhrmoen 01.06 Ivar Magne Broløkken 15.06 Hedvig Strandlien 06.07 Leif Dokken 20.07 Else Gilleberg 27.07 Aud Kvernflaten 03.08 Gerd Johanne Morken 23.08 Gunvor Green 24.08 Aud Margrete Hagen 28.08 Dagny Margrete Nybakken f. 1924 f. 1929 f. 1944 f. 1927 f. 1919 f. 1943 f. 1940 f. 1915 f. 1934 f. 1945 Fåvang: 30.05 08.06 11.07 24.07 f. 1940 f. 1916 f. 1922 f. 1956 Morits Nybakken Ellen Amrud Ragnhild Elvestad Heidi Kristin Svarverud Amrud Venabygd: 15.08 Inger Johanne Venåsen f. 1933 Klokkene kaller til messe September: 09.09 15. søndag etter pinse 1100 Venabygd kirke, Tomten. 1900 Fåvang kirke, Tomten. Ofring til Det norske bibelselskap 12.09Onsdag 1730Storfurua, Losna, Utendørsgudstjeneste, Tomten. Kaffeservering. Værforbehold. 16.09 16. søndag etter pinse 1100 Ringebu stavkirke, Tomten. Ofring til KFUM/KFUK. 23.09 17. søndag etter pinse 1100 Fåvang kirke, Holm. Høsttakkefest, bibler til 5. klasse-elever. Ofring til Kirkens Nødhjelp. 30.09 18. søndag etter pinse 1100 Ringebu stavkirke, Holm. Høsttakkefest, konfirmantpresentasjon. Bibler til 5. klasse-elever. Ofring til Menighetsarbeidet. Oktober: 07.10 19. søndag etter pinse 1100 Venabygd fjellkapell, Holm. 14.10 20. søndag etter pinse 1100Venabygd kirke, Tomten. Høsttakkefest. 1900 Ringebu stavkirke, Tomten. Ofring til TV-aksjonen. 21.10 21. søndag etter pinse 1100Fåvang kirke, Tomten. Konfirmantpresentasjon. 60-års konfirmantjubileum. Ofring til Det norske misjonsselskap. 1100Høgvang, Brekkom. Grendemesse, Holm. 28.10Bots- og bededag 1100 Ringebu stavkirke, Tomten. Ofring til Institutt for sjelesorg. 1100Fåvang barnehage, Grendemesse, Holm. November: 04.11Allehelgensdagen 1100 Ringebu stavkirke, Holm. Ofring til menighetsarbeidet. 1100 Venabygd kirke, Tomten. 1900 Fåvang kirke, Tomten. Ofring til Normisjon. 11.11 24. søndag etter pinse 1100Sør-Fåvang grendehus. Grendemesse, Tomten. Ofring til menighetsarbeidet. 18.11 25. søndag etter pinse 1100 Ringebu stavkirke, Tomten. Ofring til Misjonsalliansen. 25.11 26. søndag etter pinse 1100 Fåvang kirke, Holm. Ofring til Blå Kors. Forbehold om feil og endringer. Se annonsering i GD. Utleie av «FJELLTUN» Vi leier ut «Fjelltun» til barnedåp, konfirmasjoner, bryllup, fødselsdagsfeiringer, møter m.m. Vi har kapasitet for ca. 80 middagsgjester. Ta kontakt for nærmere info. Kontaktperson Lars Romsås, tlf. 6128 2079/415 42595 Neste nummer av Menighetsbladet kommer ut i midten av oktober. Frist for innlevering av stoff: 30.9 2012. Frelsesarmeen i Ringebu Festsamvær høsten 2012 Torsdag 27. sept kl. 1800. Festsamvær på Ringebu Eldresenter. Torsdag 25. okt kl. 1800. Festsamvær. Torsdag 22. nov. kl. 1800. Annonsering i avisen, følg med. (Det kan bli forandring). Majorene Brith-Mari Heggelund og Åsdis Karlsdottir Molvik blir med hver gang. Velkommen til festsamværene – ta gjerne noen med deg! DEN NORSKE KIRKE Ringebu prestegjeld Gateadresse Ringebu ungdomssenter Postadresse Postboks 150, 2631 Ringebu [email protected] Internettwww.stavechurch.no Kirkekontoret Mandag – fredag kl. 9 – 12 Telefaks Kirkeverge Lars Smestadmoen E-post: [email protected] Kontorsekretær Unni L. Tagestad E-post: [email protected] 61 28 43 50 61 28 43 51 61 28 43 50 907 38 508 61 28 43 50 Prestene tirsdag – fredag kl. 9 – 11 Sokneprest Tor Holm 61 28 43 57 Sokneprest Ann Cathrin Opsann Tomten 61 28 43 58 Privattelefoner Sokneprest Tor Holm 61 28 05 20 Sokneprest Ann Cathrin Opsann Tomten 995 71 552 Kirkeverge Lars Smestadmoen 907 38 508 Kirkene – kirketjenere Ringebu stavkirke Fåvang kirke Venabygd kirke 61 28 08 74 61 28 28 30 975 07 976 Fellesrådet Ragnar Løsnesløkken, leder 957 61 942 Soknerådene Ringebu: Bjørg D. Karlstad, leder 995 15 015 Fåvang: Ragnar Løsnesløkken, leder 957 61 942 Venabygd: Anne M. Jordbruen, f.leder 906 31 091 Menighetsbladet Grete F. Brendhagen, Fåvang, redaktør61 28 28 41 E-post: [email protected] Anny Langrusten Wålen, Ringebu E-post: [email protected] 926 00 692 Fride Gunn Rudi, Ringebu [email protected] 950 57 330 Postadresse: Postboks 150, 2631 Ringebu Bankkonto for bladpenger: 2095 19 54471 Grafisk produksjon: Dale-Gudbrands Trykkeri a.s, 2635 Tretten Tlf. 61 27 73 50 - www.dg-trykk.no
© Copyright 2024