1. No category

ARNE STOKKAN
ODD K. JENSSEN
TALETRENING FOR DØVE
OG STERKT TUNGHØRTE
ET OPPLEGG MED KOMMENTARER
DØVES FORLAG AS - BERGEN
LÆRERENS BOK
TALETRENING FOR DØVE OG
STERKT TUNGHØRTE
ET OPPLEGG MED KOMMENTARER
LÆRERENS BOK
ARNE STOKKAN
ODD K. JENSSEN
MØLLER KOMPETANSESENTER
A.C. Møller skole
© Døves Forlag As
Bergen, 1994
Utgitt med tilskudd fra
Nasjonalt læremiddelsenter
Trykk:
Døves Trykkeri As
Bergen
ISBN 82-7052-144-2
Forord
«Taletrening for døve og sterkt tunghørte» omfatter to bøker: «Elevens bok» og
«Lærerens bok».
«Elevens bok» er et enkelt opplegg med artikulasjonsrekker, en del ord med
bilder og setninger med forskjellige lydforbindeiser knyttet til rekkene. Det er
også lagt inn noen skriveøvelser.
«Lærerens bok» er tenkt som en veiledning til et opplegg i taletrening for
den tidligste opplæringen. Bøkene gir seg ikke ut for å gi noen uttømmende
framstilling av det omfattende temaet hørselshemmede og tale. De er tenkt som et
supplement til det som finnes på området fra før.
Den viktigste hensikten med bøkene er å gi et praktisk opplegg for den
første taleopplæringen. Vi håper at bøkene kan være til støtte for lærere som er
nye i faget.
Taletreningsopplegget er bare et eksempel på hvordan det kan gjøres. Det
er i hovedsak basert på et opplegg som tidligere døvelærer ved Skådalen skole,
Aslaug Langåker, har gitt utgiverne. Vi takker henne spesielt for hennes bidrag.
Opplegget er supplert med erfaringer fra andre døvelærere.
Vi håper også at deler av bøkene kan nyttes til taletrening for elever
på forskjellige klassetrinn, og at opplegget kan være til hjelp for elever med
lesevansker.
I tilknytning til bøkene er det laget et videoprogram med eksempler
på taletrening ved A. C. Møller skole. Aase Lyngvær Hansen har stått for
produksjonen.
I «Lærerens bok» har Birgit Karlstad skrevet om «Stemmetrening», Olle
Eriksen om «Tekniske hjelpemidler i taletrening» og Aase Lyngvær Hansen om
«Rytme».
Illustrasjonene er laget av Sylvi Anita Barman-Jenssen.
Vi takker A. C. Møller skole ved rektor Synnøve Utseth og Nasjonalt
Læremiddelsenter for støtten som har gjort det mulig å gi ut bøkene.
Til slutt en takk til professor Martin Kloster-Jensen, som har gått igjennom
manuskriptet, og til prosjektleder Bjørg K. Stålen for hennes initiativ og støtte i
forbindelse med utgivelsen.
Trondheim, september 1993
Ame Stokkan
Odd K. Jenssen
l. Innledning.................................................................................................................... 1
2. Forøvelser.................................................................................................................... 2
3. F -lyden (Se elevhefte side 1).................................................................................... 2
4. P-lyden (Side 2).......................................................................................................... 3
5. T -lyden (Side 3)......................................................................................................... 3
6. V-lyden (Side 4).......................................................................................................... 4
7. F, P og t i utlyd (Side 5 og 6)..................................................................................... 5
8. F, p, t og v i forlyd (Side 7)......................................................................................... 5
9. K-lyden (Side 8).......................................................................................................... 6
10. M-Iyden (Side 9)...................................................................................................... 7
11. N-Iyden (Side 10)..................................................................................................... 7
12. Ng-Iyden (Side 11)................................................................................................... 8
13. S-lyden (Side 15)...................................................................................................... 9
14. L-lyden (Side 16)...................................................................................................... 9
15. U-lyden (Side 18)................................................................................................... 11
16. I-lyden (Side 21)..................................................................................................... 12
17. O-lyden (Side 24)................................................................................................... 13
18. Æ-lyden (Side 26)................................................................................................... 13
19. A-lyden (Side 27).................................................................................................... 13
20. A-lyden (Side 35).................................................................................................... 15
21. Y-lyden (Side 39).................................................................................................... 16
i
22. R-Iyden (Side 41 og 42)......................................................................................... 16
23. E-lydene (Side 44 og 45)........................................................................................ 18
24. Ø-lyden (Side 46)................................................................................................... 19
25. H-lyden (Side 49)................................................................................................... 19
26. J-lyden (Side 52)..................................................................................................... 20
27. Sj-/skj-Iyden (Side 53)........................................................................................... 21
28. Kj-Iyden (Side 54).................................................................................................. 21
29. De retroflekse lydene rn rt rd rl........................................................................... 22
30. Stemmetrening ved Birgit Karlstad...................................................................... 23
31. Rytme ved Aase L. Hansen.................................................................................... 25
32. Tekniske hjelpemidler til bruk i taletrening ved Olle Eriksen......................... 27
Litteratur:....................................................................................................................... 30
ii
l. Innledning
Taletrening er en del av språkopplæringen i døveskolen. Det er viktig at elevene
har utviklet ferdigheter i forståelse og bruk av norsk skrift- og talespråk. Dette
språket vil, for de aller fleste av våre elever bli det språket de oftest møter i
arbeids- og samfunnsliv. Det er viktig at elevene stimuleres og kvalifiseres for å
bruke dette språket. Slik vil de unngå mange problemer i kontakt med andre som
ikke kan tegnspråk. Ferdigheter i norsk vil også lette leseforståelsen og tilgangen
til litteratur.
For døve barn er det ikke naturlig å utvikle et talespråk, og det kreves
spesielle tiltak og øvelse for å stimulere en heldig utvikling. Talespråket bør jo for
det første være forståelig. Dessuten er det ønskelig at det er mest mulig korrekt
og estetisk. Dette vil lette bruken og styrke brukerens sjøltillit.
For å oppnå dette trenger den døve eleven mye øving med rettledning i
bruk av tale-organene. På grunn av døvheten vil eleven ikke lett kunne tilpasse
og korrigere stemme og artikulasjon. Dette avhenger mye av en eventuell
hørerest.
Det blir oppgaven til hørende hjelpere å gi eleven feedback og stimulere
øving slik at stemmebruk og artikulasjon av lyder og lydforbindeiser blir
tilfredsstillende.
Mange øvinger vil være av mer teknisk karakter. På begynnertrinnet
må en ikke hindre elevens spontane språkbruk med stadige korrigeringer og
gjentakelser som vil hindre opplevelse av emne og innhold.
De taletekniske øvelsene med øving av lyder, lydforbindeiser, rytme og
stemmebruk er spesielle øvelser som krever spesiell konsentrasjon. Dette behøver
ikke være trivielle øvelser. Enhver fremgang bør få positiv belønning. Etter hvert
vil eleven stimuleres av å få bedre kontakt gjennom talespråk. En god atmosfære
under øvelsene er meget viktig på flere måter. Det vil lette innlæringen, og en
avslappet positiv holdning vil også bedre stemmens kvalitet.
Øvingsperiodene for hver enkelt elev bør ikke være lange, men det vil være
nødvendig med daglige øvelser og oppfølging for å få varige resultater.
Det kreves grunnleggende individuelle øvelser, men repetisjoner, rytme
og stemmeøvelser kan også foregå i gruppesituasjon. Det er viktig at hørende
kjenner til elevens standpunkt, slik at de kan stimulere til rett bruk av talen i
praktiske situasjoner.
1
2. Forøvelser
Tidlige forøvelser er viktig for å utvikle rett stemmebruk, rytme,
kroppsbeherskelse, balanse, pusteteknikk og mimikk. Barnet skal lære å søke
kontakt på en god måte, ikke ved uartikulerte tilrop. Det skal brukes tegn, lyder,
ord eller setninger, alt etter barnets forutsetninger.
Barnets oppmerksomhet må skjerpes. Det gjelder for mimikk og
munnbevegelser, skjelning av stemte og ustemte lyder og nasaler. Rytmeøvelser
vil forberede rytme i ord og setninger.
For å skape god etteraping er nærkontakt med læreren i speilet og bruk av
tilgjengelige sanseopplevelser viktig. Positiv og negativ respons må også brukes.
Det vil ofte være tjenlig med bruk av teknisk utstyr som indikatorer og taleskop.
Høreapparat må brukes flittig slik at en eventuell hørerest blir utnyttet
maksimalt.
Eleven må stimuleres til å etterape og gjenta munn- og tungestilling ved
hjelp av synssansen og speilet. Stemt lyd kan føles på halsen, og det skjelnes
mellom luftstrøm gjennom munn eller nese. Luftstrømmen kan føles som et støt
eller en jevn strøm (pust).
De systematiske lydøvelsene starter med lyder som er lett «synlige» og som
kan føles med handbaken foran munnen (f, p og t).
3. F -lyden (Se elevhefte side 1)1
Lyden dannes ved at underleppen trekkes litt tilbake og støttes mot fortennene i
overkjeven. Lufta presses ut gjennom åpning mellom fortennene og leppen.
Læreren viser munnstilling, gjerne med speil, og demonstrerer med barnets
håndbak foran lærerens munn. Eleven føler luftstrømmen og forsøker å si lyden
med håndbaken foran sin egen munn.
PASS PÅ!
1.Fortennenes stilling skal være omtrent midt på underleppa. Vansker under
tannfelling.
2. Tunga skal ligge i hvilestilling. Hvis den heves får vi overgang til s-lyd.
3.Lyden er ustemt. Forskjellen mellom stemte og ustemte lyder føles på halsen
(strupehodet).
Alle seinere henvisninger gjelder elevens arbeidshefte.
1
2
Stemmeøvelse:
En må ikke glemme den daglige stemmeøvelsen:
ba - ba - ba
Her vil en få mange nyanser med urene vokaler, nasalering og andre varianter.
Tunga skal være brei og lav, i hvilestilling, og kjeveåpningen ikke for stor. Dette
lykkes kanskje ikke i første omgang, men her er det stemmeøvelsen som er
viktigst. Vi vil seinere få øvelser med a-lyden. Vi merker oss at den ikke øves
alene, men sammen med konsonant.
En kan legge inn rytmeøvelser i øvelsene med ba.
4. P-lyden (Side 2)
Lyden dannes ved at leppene trykkes sammen og står i spenning mot hverandre.
Leppene åpnes brått, og vi får et luftstøt. Lyden demonstreres, og eleven føler
luftstøtet foran egen munn. En kan stimulere luftstøtet ved å bruke papirremser
eller små papirbiter på bordet, eller ved å slukke lys og lignende.
PASS PÅ!
1.Lyden er ustemt. Føl på halsen! Ikke pe!
2.Kinnene skal ikke blåses opp. Se i speilet.
3. Kjeven skal ikke beveges. Dette kan føre til mellomlyder. Øv med rolig
kjeveåpning.
4.Tunga ligger i hvilestilling. Urolig tunge fører til varianter med pt, ps og pk.
Stemmeøvelse:
En liten variasjon i øvelsene. Kanskje stemmen blir bedre?
ba - ba - ba
da - da - da
Øvelsene foregår foran speilet slik at eleven ser tungestillingen og forsøker og ta
etter. Enkelte får bedre stemme med da enn med ba. Dette må en merke seg og
benytte som utgangspunkt ved seinere øvelser.
5. T -lyden (Side 3)
Her kreves brei tunge som kan stenge for luftstrømmen bak tannfestet i
overkjeven. Dette må øves i speilet. Ved å presse lufta sammen og åpne ved å
trekke tungespissen plutselig ned og litt tilbake, får vi en t-Iyd ved eksplosjon.
3
PASS PÅ!
1.Tunga må være brei for å stenge helt for luftstrømmen. En må være nøye med
dette. Det er nødvendig også seinere under øvelser med k-Iyd og r.
2.Unngå at eleven sier te istedenfor t.
3.Vær på vakt mot nasalering. Ikke n-Iyd. Det er åpent for glottis og ganeseilet
slik at en får nok lufttrykk og unngår smattelyd.
4.Dersom en får stemt eller ustemt l-lyd er tunga for smal og lufta slipper ut på
tungas sidekanter.
5.Skulle eleven under øvelsene komme fram til en k-Iyd bør en sikre seg denne
og vente med t-Iyden. Nå er det tungeryggen som artikulerer mot ganen.
En kan nok få tilnærmet t-Iyd ved forskjellig tungefeste, men dersom en
ikke er nøye med plasseringen av t, vil en få problemer seinere ved innøving av
andre lyder, for eksempel r og k-Iyd.
Stemmeøvelse:
Etter øvinger med tunge fe ste for t-Iyden øver vi
da-da-da
Kanskje får en også
ga -ga -ga
Det kan lykkes å få ga på direkten, men vanligvis må en gå veien om k.
Innimellom tar en f-p-t og passer på at de er ustemte lyder.
Vurder hvor elevens stemme er best og bruk dette som grunnlag i videre
øvinger.
6. V-lyden (Side 4)
Dette er den stemte varianten av f-lyden. En fikk kanskje noen v-lyder under
øvelsene med f, men de ble bare avvist. En forutsetter at f-Iyden er bra festet, og
at eleven kan beherske stemt og ustemt lyd. Vi øver v sammen med vokallyd for å
få best mulig resultat.
PASS PÅ!
Enkelte elever får for høyt eller lavt stemmeleie ved øvelsene. Senere kan det være
nyttig å forsøke forskjellige vokalforbindelser for å korrigere dette. Utnytt også
hørerestene med høreapparat. Å få eleven til å føle på halsen og brystkassen kan
også være til hjelp.
4
Stemmeøvelser:
Nå har en en del variasjonsmuligheter:
ba - ba - ba
da - da - da
ga - ga - ga
va - va - va
Hvor mange greier eleven på en pust?
Holder eleven samme stemmeleie?
Kanskje klarer eleven:
ba - da - ga - va
7. F, P og t i utlyd (Side 5 og 6)
En har nå et bra lydforråd som en må repetere og utvikle under daglige
øvelser. F, p, t og b, d, g, v med vokalforbindelse.
Etter hvert går en over til å øve f, p og t i utlyd. Dette er viktig for å beholde
luftstøtet. La elevene gjenta rekkene uten å se på arket. Les både loddrett og
vannrett.
Enkelte elever vil få bedre og kraftigere artikulasjon når de øver bap - bat baf enn bare ba. Dette fordi eleven må sette mer kraft på for å få skikkelig utlyd.
PASS PÅ!
Unngå pe- og te-lyder og få en ren lufteksplosjon i øvelsene. Pass på at eleven
ikke beveger kjeven under eksplosjonen. Makter eleven overgang fra stemt til
ustemt lyd?
8. F, p, t og v i forlyd (Side 7)
Nå kreves et sikkert skille mellom stemte og ustemte lyder:
fat- vat
fap -vap
faf -vaf
Det er gjerne lettere å skille mellom f og v enn mellom b og p, og mellom
t og d i forlyd. Eleven vil gjeme miste eksplosjonen når en får p og t i forlyd.
Dermed går lyden over til b og d.
5
Ord:
Eleven har allerede en del ord med tilnærmet riktig uttale. Nå er tiden inne til å
øve med ord. Her kan en nytte tegninger, ordleker og spill samtidig som en øver
korrekt uttale. En del avlesningsøvelser kan komme etter hvert. Lese, forstå, tale,
skrive og avlese er en komplisert prosess som må utvikles over tid.
9. K-lyden (Side 8)
Denne lyden er vanskelig å «se» og demonstrere for eleven. Men luftstøtet mot
håndbaken kan føles.
Lyden artikuleres ved at tungeryggen spennes mot den harde ganen
og ganeseilet lukkes mot den bakre svelgvegg. Lufta presses mot ganen, og
tungeryggen åpner for luftstrømmen ved eksplosjon.
En demonstrerer dette i speilet på vanlig måte, og enkelte elever kan lykkes
med k-lyden uten problemer, mens mange trenger lang øving.
Dersom eleven har en skikkelig t-lyd kan denne nyttes som utgangspunkt.
En ber eleven si t, og så presser en ned barnets tungespiss med barnets
pekefinger. (En kan demonstrere dette først på seg sjøl.) Får barnet på denne
måten en skikkelig k-lyd, viser en eleven at dette er en fin, ny lyd.
Kan vi makte denne lyden uten hjelp av fingeren? Enkelte elever trenger
hjelp av fingeren fremdeles en tid.
PASS PÅ!
1.Eleven sier eh i stedet for k. Tunga er for slapp. Øv med utgangspunkt i t og
spent tunge. Bruk fingeren.
2.Med tungeryggen for langt bak blir lyden ubehagelig. Senere kan en rette på
dette med varierte lydforbindeiser: ek - ik.
3.Med tungeryggen for langt fram får en tilnærmet t-lyd.
4.Lyden kan bli stemt og en får g-lyd. Øv med og uten stemme.
Artikulasjonsstedet for k avhenger av hvilken vokal som kommer etter lyden.
Når vi sier ka-kæ-ke-ki, kjenner vi at tungeryggen flyttes framover i munnen.
Når det gjelder artikulasjonsrekkene her prøver en å sette k etter vokalen.
(Gak hopper en over dersom en ikke har ga.) K først i rekkene kan tas seinere
dersom det oppstår vanskeligheter.
6
10. M-Iyden (Side 9)
Dette er en nasal-lyd. Eleven kan føle dette på nesen, og det kan registreres på
nasalindikator.
Under artikulasjonen er ganeseilet senket, og luftstrømmen går, etter å
ha fylt munnhulen og blitt stengt av leppene, gjennom nesen. Tunga ligger i
hvilestilling.
En viser først at munnstillingen er den sammen som for b- og p-lydene,
og en lar eleven få føle på lærerens hals mens en svak m uttales. En skal ikke
konsentrere seg for mye om luftstrømmen gjennom nesen i første omgang. For å
få tunga i hvilestilling øver en med m bak vokaler i første omgang: bam - dam ...
PASS PÅ!
1.Eleven behersker ikke åpningen av ganeseilet, og en får b- og p-lyder. En må
øve med utpusting gjennom nesen og føle på nesevingen. Munnen må være
lukket.
2.Tunga er urolig og en får mellom lyder med d og g.
Øv med m bak vokal: fam.
3.Senker en ganeseilet for seint og danner støt gjennom nesen, får vi en pm-lyd.
Luftstrømmen gjennom nesen skal flyte jevnt uten støt.
Nasalering:
Nasalering av vokaler i forbindelse med m-lyd er en meget vanlig feil. Dette
må læreren være oppmerksom på og motarbeide. Særlig hyppig er dette hvis m
kommer foran vokalen, for eksempel mat. En må være påpasselig med slike ord
og øve m i utlyd, for eksempel pam, fam, tam.
11. N-Iyden (Side 10)
N-Iyden er en nasallyd, og luftstrømmen går gjennom nesen. Lyden har samme
tungestilling som d-t. Tunga er brei med feste bak fortennene i overkjeven. Det
lages et lukke for den orale luftstrømmen.
PASS PÅ!
l .Vi får d istedenfor n. Eleven senker ganeseilet for sent (madn - mann). Det
skal ikke være noe luftstøt i ordet. Prøv med ganeseilsøvinger2 før en fortsetter
med n.
2
Se annen litteratur.
7
2.Hvis vi får en palatal n (trøndersk n), må vi øve på å få tungespissen opp, som
d dog t.
3. Klem på kinnene hvis lufta går ut til sidene (over sidekantene av tunga).
4. Øv først n bak en vokal da det alltid er en fare for at nasaliteten kan overføres
til andre lyder.
12. Ng-Iyden (Side 11)
Ng-lyden kan øves inn etter at m og n er innlært. Vi tar utgangspunkt i m. La
eleven puste ut gjennom nesen som ved m. Gjør det samme med åpen munn.
Etterpå kan vi sette til stemme.
Lyden dannes ved at bakerste del av tungeryggen danner et lukke for
munnhulen mot velum (den bløte gane).
PASS PÅ
l.Pass på at kjevestillingen ikke forandres ved overgangen fra vokal til ng.
2.Ng-lyden må ikke være for sterk. Øv lyden bak en vokal (ang).
Tips!
Hvis det er vanskelig å øve inn ng med utgangspunkt i m, kan vi prøve med n. La
eleven si n og skyv tunga tilbake med en spatel (eller med elevens egen finger). Vi
kan da få en god ng-lyd.
Når ng øves i rekker er det lurt å starte med ban-dan og så gang. Det er for
først å bevisstgjøre elevene på at det er en nasallyd og deretter at tunga skal løftes
og danne lukke mot ganen.
Side 12
Rekkene er beregnet på å øve inn stemte konsonanter i slutten av ord (svak,
nesten stemmeløs).
Side 13
Innøving av lang vokal. Øving for pusten.
Side 14
Innøving av lang vokal
p-a, t-a, k-a
Denne rekka er nyttig med hensyn til å få bort nasalisering l l Pust - (h) - mellom
konsonant og vokal.
8
13. S-lyden (Side 15)
S har tungefeste bak tennene i underkjeven. (Tunga kan også ligge an mot
tennene i overkjeven.) Brei tunge som ligger langs jekslene i overkjeven. Tunga
danner ei smal renne. Eleven kan kjenne luftstrømmen med handa.
PASS PÅ!
1.Hvis eleven bruker for sterk luftstrøm, kan tunga komme for langt fram.
2. La eleven bite i ei fyrstikk hvis tunga kommer ut mellom tennene.
3. Øv med sugerør hvis tunga presses opp mot ganen.
4. Forsøk med ts eller st hvis lufta går ut over tung as sidekanter. En kan også gå
veien om interdental s (lesping).
5. Hvis vi får sj istedenfor s, er tungefestet for langt bak. Tunga kan da også være
bøyd oppover.
6. I begynnelsen er det lettest å øve s sammen med trange vokaler (si - se, is es).
Det er vanskelig å få en riktig s. S har et begrenset artikulasjons-leie, og
resonans-rommet er så lite at en liten forandring i tungestillingen forandrer
s-lyden. Det kreves påpasselighet i løpet av hele skoletiden for å beholde en riktig
s-lyd. S-lyden må stadig «kontrolleres». S-indikatoren kan være et meget godt
hjelpemiddel ved øving av s.
14. L-lyden (Side 16)
L-lyden dannes ved at tungespissen (tungebremmen) danner en sperring bak
fortennene i overkjeven. Luftstrømmen får da ikke gå ut over tungespissen, men
på grunn av sperringen føres lufta ut over tungas sidekanter. Stemmen settes til
og l får sin spesielle klang. L kan være vanskelig å lære. Det hender vi kan få den
gratis (dvs. uten noe spesielt forarbeid). Men vanligvis krever den atskillig arbeid
og nøyaktighet.
Først øver en l uten stemme. En må passe på at tunga er brei (og tynn) når
den løftes til sperring. Den vil gjerne bli for smal. En annen ting som en også
må passe på, er at trykket mot tennene (tannfestet) er i orden. Elevene kan føle
luftstrømmen som kommer ut på siden (særlig ved den ustemte 1). Å øve den
ustemte l først gjør det også lettere å unngå nasalering (på I) som kan være et
problem. Når eleven har godt og riktig trykk mot tennene med brei tunge og
luftstrømmen går som den skal, kan en begynne å sette stemme til. En kan starte
med å sette stemme på a-en i la og helt til slutt både på l og a.
9
Gode lalle-øvelser: lalalala.
Artikulasjonsrekker: falla - balla - palla - valla - salla (ikke galla i første
omgang). NB! Stemmen stiger ofte på l og denne rekken er fin for utjamning.
Neste skritt: ball- dall - ... Til slutt: l alene.
PASS PÅ!
1.Tunga kan bli for smal. Da får vi en vokal-liknende lyd. Det er meget viktig å
øve på å få tunga brei.
2.Tunga kan bli for tykk. Da mister l-en sin smidighet i lydforbindeiser.
3.L blir nasal. Tunga kan da ligge langs ganen og stenger for luftstrømmen.
Forøvelsene er ikke gjort riktig. Tunga kan stå i n-stilling. En må prøve på å
løse opp sidekantene. Bruk speilet, føl luftstrømmen.
4.Ganeseilet kan være stengt, men tunga er i n-stilling. Da får vi d.
5.Tungespissen slutter ikke helt til. Da får vi noe mot en frikativ-r (glidende r).
6.Tunga er for langt bak. Den settes an mot ganen og vi får en tykk l som ikke er
korrekt.
7.Mellom-lyd ved lydforbindeiser (for eksempel soel i stedet for sol og biel i
stedet for bil) kan være en nokså vanlig feil. Den kommer av feil leppe- og
kjevestilling som ikke må forandres ved overgangen fra vokal til l. Regelen er
at l skal uttales med samme leppe- og kjevestilling som vokalen foran.
N
B! Husk den breie, tynne tunga!
Sett ikke stemme på l før organstilligen er god.
Pass på trykket med tunga.
Kommentarer til art.rekker:(Side 16).
Rekkene falla, balla ... tas før ball, dall ... fordi stemmen har en tendens til å
stige på l. Vokalen a foran og etter l hjelper til å holde stemmen i riktig leie.
En venter med å ta galla inn i rekken. I motsetning til at tunga er nede på
f,b,p, v og som regel på s, er den oppe på g og kan dermed være vanskeligere å si.
Side 17
For elever som behersker disse lydene er det en nyttig repetisjonsøvelse. Alle
innlærte konsonanter foran a.
10
15. U-lyden (Side 18)
A sette opp en rekkefølge for de forskjellige lydene som den eneste gyldige i
artikulasjon er umulig. Når vi setter opp en rekkefølge, så er det fordi det kan
gjøres på denne måten, og fordi det er godt for nybegynnere å ha noe fast å holde
seg til.
Ofte tar en u som første vokal etter a. Når tunga er kommet fram, ligger
den så å si ferdig til u. U-lyden gir ikke så stor klang i begynnelsen, men den er
god å ty til når en har nasale stemmer. NB! Det blir sjelden nasalering på u!
Hvordan dannes u-en?
Leppene er noe framskutt og rundet, og munnåpningen er liten. Tunga er brei
og trykker noe mot kinntennene i overkjeven slik at lufta passerer i ei renne. Det
anbefales å øve u sammen med konsonant til å begynne med. Senere kan en ta u
alene.
U-en er ganske lett å få til, men krever påpasselighet for å holde seg ren.
Husk! Det er lærerens øre som «bestemmer» den rene vokalen.
PASS PÅ!
1.En må hele tida arbeide med at konsonanten tilpasser seg u-en, slik at det ikke
sniker seg inn mellom-lyd.
2.U-en rar ofte o-klang. Det kommer av at tunga trekkes noe tilbake og heves
på midten eller fordi leppeåpningen blir for stor og rund. Dette rettes ved å
få tunga fram og leppeåpningen riktig. Kan også ordnes ved å få et trykk mot
fortennene i underkjeven.
3.U-en kan få ø-klang. Det kan komme av at kjevevinkelen blir for stor.
4.Hvis munnåpningen blir for liten, kan u komme til å likne v.
5.Ofte kan u-en få en for svak klang i begynnelsen. Det kan jevnes ut etter hvert
med en vokal som klinger sterkere, for eksempel: badu, dadu, gagu ...
Tips!
Når vokalene er faste og uten nasalering, prøver vi å sette dem foran
konsonanten. Er stemmen ikke helt god, begynner vi med u. Det er da best å
sette eksplosivene (p,t,k) i utlyd. Husk nå fordrer vi ren vokal!
Side 19
Trelyds-kombinasjoner med u som vokal. Her prøver en f, p og t i utlyd.
Side 20
Her med k og s lagt til i utlyd.
11
16. I-lyden (Side 21)
Det hender iblant at stemmen ikke kommer videre på a. Den kan til og med bli
dårligere, og da blir det bare å innøve feil stemme. Vi rar skifte til andre vokaler.
U er tatt. Vi kan prøve for eksempel i. Den gir god klang, og vi har fremdeles
tunga framover mot tennene. Vibrasjonene av i-en kan barna føle. En riktig i er
ikke lett å miste! (Annerledes er det med for eksempel å).
Hvordan dannes i-en?
Tunga er brei, framskutt, hevet og spent på i. Den trykker med sidekanten mot
innsiden av kinntennene i overkjeven. Lufta går gjennom ei smal renne. For
lydforbindeiser er det best at kjeveåpningen ikke er for liten. (Tenk på l, bil kan
ofte bli til biel).
Som vanlig prøver vi å si i helt naturlig: bi, bi-bi-bi, (ba-i hvis den blir for
«trang»). Å sette s foran i-en (si) kan ofte gi bedre i. En må heller ikke være redd
for å prøve seg fram. Noen kan makte å få til i straks, andre må vi arbeide med
på lang sikt. Det er tunga som må komme i riktig stilling!
PASS PÅ!
l.I-en kan ofte få e-klang. Tunga må heves og spennes mer. Kjevevinkelen må
bli mindre.
2.I-en kan nærme seg j. Tunga er da hevet for mye. Kan arbeides bort med: bai. Denne feilen er ikke så farlig. Friksjonen forsvinner som oftest når talen blir
flytende.
3.Husk! I-en skal flyte fram. Ikke spenn, pass på halsmusklene!
4.Stemmen stiger ofte på i. Jevn den ut med i-a, i-a (a-i, a-i).
5.Pass på at munnvikene ikke dras for langt tilbake. Det er en misforståelse
å tro at i-en kommer bedre fram i slik stilling. For det første skjemmer det
utseendet, og for det andre gjør det talen mindre smidig.
6.Hvis leppene bare rundes en smule, blir det y-klang.
NB! Tips!
Et knep for å få i er å puste i-en ut og så sette stemme på!
Kommentarer til artikulasjonsrekker (side 21).
Vent med å sette i først til den klinger bra! S foran i (si) kan være til god hjelp for
å få bedre i.
Hvis spennet er for dårlig kan en trykke under elevens hake. (Husk! Men
ingen spente halsmuskler).
12
17. O-lyden (Side 24)
Ved o-lyden er leppene rundet, noe fremskutt og sluttet sammen slik at
åpningen blir liten. Tunga skal være trukket tilbake fra fortennene i underkjeven.
Samtidig skal den være hevet bak.
Det er best å gå ut fra g (go - go). Det lønner seg ofte å sette vokalen
mellom to konsonanter (gop, got, gok ... ). Det kan gi støtte for vokalen i
begynnelsen.
PASS PÅ!
1.Pass på at tungespissen ikke er for høy (eller for langt fram) fordi vi da får en
u-liknende lyd.
2.Husk rundingen med leppene!
3.Mellomlyd kan, som ved alle vokalene, snike seg inn i forbindelse med
konsonanter. Det gjelder så vidt mulig å få konsonantene i o-ens stilling.
4.Da resonansrommet ved o-lyden er stort kan den ofte bli for dyp og
underkomprimert. (Bruk stemmeøvelser med a, ba bo ba ).
18. Æ-lyden (Side 26)
Æ-lyden har omtrent samme kjeveåpning som a. Tunga ligger langt fram (like
bak tennene i underkjeven med tungefeste der). Leppene trekkes litt ut til sidene
(i forhold til a).
PASS PÅ!
1. Hvis æ-lyden likner for mye på a, er tunga for lav og for slapp.
2. Hvis tunga er for høy får vi en e-liknende lyd.
Æ-lyden er som regel lett å lære, og elevene lærer den oftest ved imitasjon.
Lyden kommer også ofte spontant.
19. A-lyden (Side 27)
En har øvd en del vokaler i forbindelse med stemmeøvelser, men trenger
kanskje videre øving for å få rene lyder. Noen vokallyder har lett for å gli over i
hverandre.
Døve har en del problemer med å kontrollere vokal-lydene, og det blir
lærerens øre som må være kontrollen. En øver i første omgang lange vokaler, og
vil seinere korte dem inn i passende lydforbindeiser. En minner om at vokalene
først brukes i lalle-øvelser som ba-da-ga.
En skal nå øve a-lyden som forlyd, og det kan være vanskelig å få til en myk
ansats.
13
PASS PÅ!
Tunga skal være flat og brei og ligge i hvilestilling. Svelghulen skal være vid.
Noen prøver å hjelpe på dette med tungespatel, men dette kan også føre til at
eleven sperrer i mot og løfter tunga. Kanskje det er bedre å vise i speilet?
Trekkes tunga for langt bak, :far vi en ubehagelig a-lyd.
Noen slike feil kan en rette på ved å sette forskjellige konsonanter foran
vokalen.
Med døve elever må lyden lenge øves i forbindelse med konsonant, men
elever med hørerester makter gjerne øvinger med lyden isolert.
Når en øver med a som forlyd, kan det være klokt å sette en eksplosiv lyd
bak slik at eleven har noe å holde seg til, og også for å unngå nasalering. En kan
også prøve å øve med va - va - va for å unngå nasalering.
Stemmen kan bli luftfylt. En kan prøve å få bort dette med korte lalleøvelser:
de - de - de - de
eller
be - be - be - be
En kan med enkelte konsonant-forbindelser få mellom-lyder: Feat i stedet
for fat. Da er tunga ikke innstilt fort nok.
Når en skal korte inn a-lyden kan en bruke lydforbindeiser som:
ba-ma, da-ma, ga-ma
og ord som:
takk, katt, vann
og lignende.
Side 29
K og t som mellomlyder etter s, for eksempel sko og stol får svekket eksplosjon
og tilnærmet stemt lyd.
En markerer gjerne denne uttalen slik:
(b)(g)(d)
sporsko stol
Rekkene tar sikte på å øve inn dette.
14
Side 30
Diftongen au uttales i de fleste dialekter æu.
Andre diftonger i samme forbindelse:
ei, ai, øy
Side 31, 32 og 33
ks ps sp st sk ms ns ngs
Her kan lett en av lydene forsvinne.
En øver disse rekkene for å unngå dette.
Side 34
Her øver en kort a.
20. A-lyden (Side 35)
Kjevevinkelen er noe mindre enn ved a og leppene er rundet. Tunga er brei, noe
hevet bak og tungespissen er trukket litt tilbake fra fortennene. Å er vanskelig
å få ren. Det er som ved o ingen faste holdepunkter for tunga, og det tar tid før
elevene får det riktige artikulasjonsfestet.
PASS PÅ!
1.Å-en får o-klang. Da er leppene for mye rundet. Kjevevinkelen kan være for
liten eller tunga er trukket for mye tilbake og hevet for mye.
2.Å-en får ø-klang. Da er tunga hevet framover og ikke bak.
3.Å-en får a-klang. Kjevevinkelen er for stor, og leppene er for lite rundet.
4.Å kan ofte ligge i et dypere stemmeleie enn a. øv: ba-bå-ba
Tips!
Hvis det er umulig å få å-en ren, prøv større kjevevinkel. Det er som om
baktunga heves ved en større kjevevinkel. I flytende tale jevnes dette ut. Noen
elever kan få en god å-lyd ved å sette den sammen med g (gås), andre i ord som:
båt, få ... Vi får prøve oss fram.
Øv gjeme å-en med konsonanter etter gå ... Det kan gi bedre støtte for å-en.
15
21. Y-lyden (Side 39)
Det er lett å få y fra en god i. Y-en har samme tungestilling og kjeveåpning som
i. Et unntak er hvis en elev har en i med svært liten kjevevinkel. Da må kjeven
senkes en smule. Leppene er framskutt i ytterste del - overleppen oppover og
underleppen nedover.
PASS PÅ!
1.Ingen stramming av halsmusklene.
2.Y-en kan få u-klang. Leppene er ikke rundet utover eller tunga er senket.
3.Y-en kan få en slags ø-klang. Kjevevinkelen er for stor, og det er gal runding.
4.Y-en får friksjonslyd. Da er den for «trang». Tunga er for høy.
Artikulasjonsrekker: (Side 39)
S foran y (sy) kan også her være fin å ty til.
22. R-Iyden (Side 41 og 42)
Det er mange varianter av r i norsk. I døveskolen har det vært vanlig å bruke
tungespiss-r. Tungerot-r trekker artikulasjonen bakover i munnen. Dessuten kan
en tungespiss-r delvis leses av. Hvis en først har fått tungespiss-r, kan klangløse
stemmer få fin klang.
Tungespiss-r-en dannes ved at tungas randparti legges opp mot ganen og
langs tennene i overkjeven og danner et rør eller ei renne langs tungeryggen.
Luftstrømmen presses gjennom renna og mot tungespissen som danner et
lukke bak framtennene. Tungespissen slynges framover, og på grunn av sin
elastisitet og den spenning den har spretter den tilbake til festet, presses ned
igjen og spretter tilbake. Tungeslagene følger tett inn på hverandre og vi får den
karakteristiske rullende tungespiss-r. Tallet på tungeslag kan variere fra ett til
fem/seks.
R-en kan en begynne med så snart t-en er godt festet. Først sier læreren r
helt naturlig slik som en gjør med alle lyder en starter med. (Her må vi også som
med andre lyder som kan høres, selvfølgelig nytte ut hørerestene.) Det går sjelden
å få r på denne måten. En kan gå ut fra t med noe større kjevevinkel og prøve å få
flere slag med tunga (ustemt, frikativ r - t-knepet). En kan også prøve å si t - t - t
i rask rekkefølge.
Husk brei tunge!
Når barna makter dette, kan de også øve på egen hånd uten fare for å øve
feil.
16
Det er ingen vanskelighet med å få tunga inn bak tennene selv om en kan få
den utenfor først.
Noen går ut fra «heste-r». (Det har vært vanlig i Sverige).
Noen prøver å sette i, p, f foran r-en. Den sikreste måten har vært å få r ut
fra i.
Hvordan få stemme på r-en ?
Det er lurt å vente med å sette stemme på r før tungeslagene er i orden. For
enkelte elever kan det ta lang tid å få stemme på r. Det kan være vanskelig å føle
forskjell på stemmeløs r og r med stemme. Men det kan registreres en forskjell
både på hals og bryst. Det er ikke vanlig at det lykkes å få stemme på r på denne
måten. Vi prøver da følgende måte. Vi setter r-en mellom to a-er, ara, rarara.
Her håper en at stemmeklangen fra a skal overføres til r. En kan også sette r
mellom andre vokaler eller ved siden av andre stemte lyder: ririri, dra, bra ...
Det er lurt å prøve seg litt fram.
PASS PÅ!
1.Noen elever kan spenne tunga for mye slik at de ikke får slag av den grunn.
Da er det best å gå fra r-en for ei tid, slik som en gjør med alle lyder som
mislykkes. Det er bedre å vente litt enn å innøve feil.
2.Tunga er for slapp, og vi får ikke vibrasjonene av den grunn. Gå ut fra
t-knepet, men t-en må være bra.
3.Tunga kan stikke ut over tennene. Som før nevnt er det lett å rette på med
større kjevevinkel. En kan prøve å hjelpe til med å presse elevens hake
forsiktig ned.
4.Tunga kan med tiden vise en tendens til å dra seg bakover fra tennene. Lett
å rette på på dette tidspunktet (i den tidlige innlæringen) ved å vise den rette
stillingen.
5.For mange og sterke slag med tungespissen. Når elevene har fått r, må en
prøve å få slagene svakere og kortere i lydforbindelsene.
NB! Tips!
Hvis det viser seg at r-en ikke er ferdig når en går over til mer språk, rar en ty
til frikativ stemt tungespiss-r. Tunga ligger i riktig stilling og talen blir ikke helt
uforståelig. Når en så får r-en, går det fort med lydforbindelsene. Det er nettopp
fordi tunga hele tida har hatt riktig leie.
Artikulasjonsrekker (side 41) :
Øving av r i lydforbindeiser: tr først, deretter tra. Det er lurt å øve på r i
framlyd før en går over til r sist i ordet.
17
Side 42:
Her har en satt r sist i rekka bæ, dæ,..... (bær, dær ..)
Det er lurt å starte med æ som vokal da den har den letteste kjevevinkel for riktig
r.
23. E-lydene (Side 44 og 45)
Vi har flere varianter av e-lyden i språket vårt, og vi må øve med flere av
disse. Først tar vi for oss den trange, spente lyden, seinere øver vi den korte, mer
åpne lyden og den nøytrale endevokalen i slutten av ord som komme og ville.
Ved innøvingen av e kan en gå ut fra en æ-lyd. Kjevevinkelen skal være
noe mindre og tunga er brei og mer hevet og spent. Den følger kinntennene i
overkjeven, mens spissen er senket og trykker mot fortennene i underkjeven.
Viktigst her er spenningen i tunga.
PASS PÅ!
1.Tunga kan bli for spent og hevet, og en nærmer seg ij. Vi viser i speilet at
tunga må senkes og spennes mindre.
2.Dersom tunga blir for lite spent, får en varianter fra a til æ. Ofte er da tunga
for smal og ikke hevet bak. Dette er vanlige feil.
3.Eleven kan spenne halsmusklene. Øv med avslapning.
4.En får mellomlyder ved lydforbindeiser: feærie i stedet for ferie.
Kjevevinkelen må ikke forandres før neste lyd settes inn.
5.Enkelte får en nasal e med halsklang. Prøv å puste e-Iyden fram og føl pusten
uten stemme. Etterpå kan en sette på stemme.
Det er den trange e-Iyden som skaffer mest arbeid. Når en øver kort vokal
kommer den åpne lett. Pass på at det ikke blir æ.
En må gjeme øve med den nøytrale, trykklette vokalen i slutten av ord. Det
gjelder om å få tunga fort nok i stilling for å unngå æ-lyd. En vanlig feil er at
lyden blir for lang og markert. Øv med ord som male og bake og marker tungt
og lett trykk.
18
24. Ø-lyden (Side 46)
Når den trange e-lyden er innøvd, kan en prøve ø-lyden ved å gå fra trang e og
runde leppene. Enkelte prøver å gå ut fra æ-lyd og runde leppene. Her kan det
være lurt å prøve seg fram. Et godt resultat får en som regel slik:
ep - øp
et - øt
ek - øk
ef - øf
es - øs
og så videre ...
PASS PÅ!
1.Lyden får å-klang. Tunga er for slapp og ligger langt bak. Den skal ligge i
stilling for e, og må heves og skyves fram.
2.Det samme er tilfelle hvis lyden farges av a eller o.
3.Hvis ø får y-klang er leppene rundet i framskutt stilling, eller tunga er for mye
hevet og spent.
Side 47 og 48
Pass på at det ikke blir mellomlyd når disse rekkene øves.
25. H-lyden (Side 49)
H er en aspirasjonslyd. Vi venter med h til stemmen er blitt forholdsvis fast.
Advarsel! Øv ikke inn h alene som en kort skarp utånding. Den skal øves
sammen med vokaler da den retter seg etter disse. Det viktigste er å få fram
en svak aspirasjon. Elevene skal bare føle h-en som en forholdsvis svak, varm
pust på handa. På denne måten unngår vi den vanligste feilen ved h-en, nemlig
innsnevringer i munnhulen.
Da h-en nøye følger stillingen til vokalene, må vi først sikre oss at tunge-,
kjeve- og leppestillingen er i orden før vi slipper h-en løs på vokalene.
Vi starter med a og æ. Så prøver vi de andre vokalene (unntatt i og y). Vi
må først sikre oss h-en uten for trang åpning før vi går løs på de to siste vokalene.
PASS PÅ!
l.Tungeryggen kan heves slik at det sniker seg inn en merkelig lyd (kjliknende). Dette er en nokså vanlig feil. Da er det bare å få tunga ned og gå løs
på ha igjen.
19
2.Hvis h-en ikke er artikulert nøye sammen med vokalene, får en gjeme en
mellomvokal (haus i stedet for hus).
3.Elevene bruker for mye luft på h-Iyden og må stoppe opp og ta innånding
før h inne i et ord eller en setning. Når h-en er øvet inn med svak
aspirasjon slipper vi som oftest dette. Men når stemmen enda kan være
underkomprimert, får vi se bort fra at en elev tilfeldig slipper opp for luft like
før h i en setning. (Altså bare foreløpig). Inne i et ord derimot skal h-en trenes
inn uten innånding foran. Dette er ikke. til å slå av på!!
NB! Tips!
Spesiell øvelse for å unngå «innånding: aha, æhæ, åhå, oho ...
26. J-lyden (Side 52)
J-lyden likner veldig på i, men tunga er mer hevet mot den forreste del av ganen
enn ved i og vi får friksjon.
Vi går ut fra i + vokal (iaiaia - hurtig: ja). Læreren må være lydhør her.
Vi skal ikke nøye oss med ia. Trekk ut j-en med tydelig friksjon til den lyder
overbevisende sammen med vokalene.
Ta ikke ji og jy i første omgang, men glem ikke å øve dette nøye senere. Det
er viktig å få fram en tydelig j foran i og y. Tenk på ordet gikk hvor i-en er kort
etter j. (Vi gikk - «vijik» ).
PASS PÅ!
1.Det kan bli for sterk friksjon. Den kan forsvinne når talen blir mer flytende.
2.For svak friksjon. Det følger ofte med for høy stemme. Da har vi nærmest i. I
og med at vi arbeider inn friksjon blir stemmen lavere.
3.Ofte ser vi at j foran alle vokalene er øvet inn med i-stilling. Det er feilaktig!
J-en følger vokalens munnåpning, og straks en har fått den rette friksjonen,
stiller vi inn på vokalen først.
Artikulasjonsrekker: (Side 52)
Vokalene etter j er tatt i den rekkefølgen en erfaringsmessig tror er best.
20
27. Sj-/skj-Iyden (Side 53)
Sj-Iyden har ikke noe tungefeste. Tungespissen er bøyd oppover mot ganen.
Tungeryggen er hevet og tunga er brei. Tungespissen er lett å se hvis en viser
dette i speilet.
PASS PÅ!
1.Hvis eleven har tungefeste bak tennene i underkjeven, får vi s istedenfor sjlyden.
2.Hvis tungespissen ikke kommer høyt nok opp, får vi en kj-liknende lyd. En
kan klemme på kinnene slik at leppene skyves fram. Tungespissen går da opp
og vi kan få en brukbar sj-Iyd. Altfor framskutte lepper kan imidlertid virke
skjemmende, og en bør derfor prøve andre metoder først.
Prøv hvilke vokaler sj klinger best sammen med. Det kan være å, o eller u.
28. Kj-Iyden (Side 54)
Kj-Iyden har tunge feste bak fortennene i underkjeven. Tungeryggen er høy. Kjlyden har samme organstilling som j, og vi kan øve inn lyden som en stemmeløs
j. (Vi kan også bruke en stemmeløs i).
PASS PÅ!
1.Hvis tunga er for lav, får vi en s-liknende lyd.
2.Det hender også at eleven bøyer tungespissen for mye opp og vi får da en
lyd som likner på sj-Iyden. Legg pekefingeren (elevens) på tungespissen og
lag et lett trykk. Baktunga vil da heve seg. Når eleven blåser, kan en få en
tilfredsstillende kj-Iyd.
Kj-Iyden kan være vanskelig å øve inn. Den krever mye øvelse, og stadig
kontroll i løpet av skoletida. Øv på rekker og ord med kj-Iyden.
Øv ikke inn kj samtidig med sj. De kan lett blandes sammen, og da vil det
ta lengre tid å feste dem.
21
29. De retroflekse lydene rn rt rd rl
Disse lydene øver en til vanlig ikke inn som en lydenhet hos alle elevene. Men for
en del elever går artikulasjonen lett, og de klarer også ofte disse lydene.
Vi må velge om vi vil uttale lydene som enkelt-lyder eller som en lydenhet
og gjennomføre det i alle ord av samme type.
Ved de retroflekse lydene rn, rt, rd forsvinner r-Iyden, tungespissen går
opp mot midten av ganen og uttales som en lyd:
barn - vært - fordi
Lyden uttales henholdsvis som en n, t og d, men med tungespissen bøyd oppover
og bakover i munnen (retrofleks).
Den retroflekse lyden rl dannes med tungespissen mot tannkammen:
Karl - perle -farlig
Noen setninger til øvelser med ord med retroflekse lyder finner en på
side 73.
22
30. Stemmetrening ved Birgit Karlstad
Mange døve og sterkt tunghørte som bruker talespråk utvikler avvikende
stemmer. Dette kan gjøre talen som helhet vanskeligere å forstå. Det er derfor
viktig at en hele tiden er oppmerksom på selve stemmedannelsen samtidig som
en trener artikulasjonen.
Barnets første bableperiode regnes for å være biologisk betinget. Utover
denne første perioden lærer det hørende barnet å snakke ved å imitere mottatte
lydinntrykk. Det døve barnet opplever ingen reaksjon på sin babling fordi
det ikke hører den voksnes tale. Det slutter å leke med taleorganene sine og
taleutviklingen stopper opp.
Det er viktig for utviklingen av en god stemme at en eventuell hørselsrest
blir diagnostisert så tidlig som mulig. Selv om hørselsresten er så liten at en
teknisk forsterkning av den ikke har noe å si for talespråket som sådant, kan den
ha mye å si for stemmen.
Intonasjon og rytme imiteres lettere enn artikulasjon. Ved seks måneders
alder kan melodien i omgivelsenes spesielle språk høres i bablingen. Det er
derfor viktig for den videre utvikling både av talen og av selve stemmen at
hørselstapet blir registrert så tidlig som mulig, slik at en eventuell hørselsrest kan
utnyttes i den videre språkutviklingen.
Noen har pekt på at åndedrettet ved tale er sterkt forstyrret hos
hørselshemmede. Artikulasjonen har lett for å bli anstrengt. Dette forårsaker
hyppige avbrudd i innåndingen og dermed hyppige innåndinger. Undersøkelser
har vist at bevegelsene i mellomgulvet er dårlig koordinerte, uregelmessige og
urytmiske.
Det er imidlertid umulig i en bok som denne å gi en fullstendig veiledning i
hvordan en kan hjelpe den hørselshemmede med å danne en så god stemme som
mulig. Det er nødvendig at lærere som skal arbeide med hørselshemmede får en
grundig teoretisk innføring i stemmedannelse og stemmebruk i sin utdannelse,
slik at utviklingen av gode stemmevaner kan gå hånd i hånd med utviklingen av
talespråket i sin helhet.
Under artikulasjonstreningen er det viktig å observere hvordan eleven
lager stemme. I mange tilfeller vil han anstrenge seg for å få til den riktige
artikulasjonsstillingen, han bruker mye kraft og spenner musklene unødig.
Resultatet er at det blir brukt for mye kraft også til stemmeproduksjonen, og vi
får en anstrengt stemme. Noen kan også bruke for lite kraft slikt at stemmen blir
luftfylt og svak.
23
Det kan være nødvendig å drive stemmetrening uavhengig av
artikulasjonstrening. Da bør en også bruke stavelser i kombinasjon med stemme,
men en kan slappe av litt på kravene til riktig munnstilling.
En kan ta utgangspunkt i grunnleggende stemmetrening med aktivisering
av nedre del av brystkassen og av bukmusklene, og tilsvarende avspenning
av øvre del av brystkassen og av halsregionen. Enkle stavelser med variert
fonasjonslengde og trykk kan brukes. Det har ofte vist seg at det er lurt å starte
med å sette h foran vokalene (bruk vokalrekka). Noen får det best til ved å lage
en lang Ha-lyd. Andre får lettere tak i bruken av bukmusklene ved å bruke korte
stavelser koordinert med bruk av bukmusklene:
Ha! Ha! Hal (nesten som når vi ler). En kan så bruke de andre konsonantene på
samme måten, selv om det med de fleste kanskje er lettest å lage lange stavelser.
En kan summe - på m - for å oppleve resonans på forskjellige måter,
f.eks. ved å legge fingrene løst mot kinn, strupe og brystben. Ved å la stemmen
gli oppover og nedover vil en kjenne sterkest vibrasjon ved det optimale
stemmeleiet. En annen metode er å la eleven stå foroverbøyd med overkropp og
armer hengende ned mens en banker ham lett med håndkantene øverst i ryggen.
Når eleven da produserer så mye stemme han greier, vil han få en opplevelse av
kroppsresonans.
Ved bruk av apparatur, f.eks. en grunntoneindikator, kan den
hørselshemmede selv avlese variasjoner i stemmeleiet. Enkle registerøvelser, ved
å la stemmen gli opp og ned, kan brukes for å illustrere hvordan stemmeleiet
forandrer seg. Eleven må prøve å kjenne hvordan han innstiller taleorganene for
å oppnå et godt stemmeleie, og så greie å gjenta dette uten å ha det visuelle bildet
foran seg.
Parallelt med de praktiske øvelsene bør de elevene som har nytte av det, få
en teoretisk innføring i stemmeapparatets funksjon i den utstrekning det passer
for den enkelte.
Etter de grunnleggende stemmeøvelsene må en prøve å overføre det lærte
til ord og setninger.
24
31. Rytme ved Aase L. Hansen
Rytme har mye å si for taleoppfattelse. Selv om ikke artikulasjonen er god
nok, kan riktig rytme i talespråket gjøre at en forstår det som blir sagt. Det er
derfor viktig å starte tidlig med rytmetrening, og la den gå parallelt med annen
taletrening.
Oppøving av kroppsrytme
En starter gjeme med oppøving av kroppsrytme via fri bevegelse, improvisasjon,
imitasjon og dans. Her kan en bruke instrumenter (trommer, pauker) og musikk,
gjeme forsterket via vibrasjon i gulv, vibrasjonskasse eller vibrasjonselement (se
avsnitt om tekniske hjelpemidler). En vil i denne sammenheng ikke gå inn for
spesifikke metoder til denne treningen.
Rytmetrening med instrument
Etter hvert går en over til trening av rytme ved hjelp av slaginstrument.
En bruker bongo-trommer (som holdes inn mot kroppen), eller pauker.
Instrumentene må være av en slik kvalitet at elevene kjenner vibrasjonene på
kroppen. Elevene får eksperimentere med rytmer og kan gjeme bruke stemme
samtidig.
Rytmediktat
En innfører rytmetegn, tegn for tung og lett,
eks. – og o.
Elevene får klappe, gå og spille rytmediktat. De får også improvisere og lage
egne rytmemønster som de spiller og skriver ned. Etter hvert kan man overføre
rytmetegnene til talespråk, først på enkeltord og så på hele setninger,
eks.Ola
– o
Per spiser
– – o
I dag er det mandag
o – oo – o
Hvis en spesielt skal trene rytmen i språket, kan en bruke rytmetegn til den
skrevne teksten over en periode. I høyere klasser kan en også bruke notetegn
som rytmeindikatorer. Målet er imidlertid at eleven skal få internalisert
talespråkrytmen og ikke være avhengig av hjelpetegn for å snakke rytmisk riktig.
25
Hjelpemidler
I tillegg til instrument og musikk kan andre hørselstekniske, taktile og visuelle
hjelpemidler brukes i forbindelse med talerytmetrening. En vil spesielt nevne
vibrasjonselement som et egnet teknisk hjelpemiddel i denne forbindelse. Det
holdes direkte på kroppen, gjeme på brystet og eleven får en meget god feedback
på sin egen stemme når han snakker i mikrofonen.
Det er viktig for forståelsen av talen at stemmeleiet er normalt. Klangstaver
er et spesielt egnet instrument til stemmetrening. Claus Bang, dansk døvelærer
og musikkpedagog, har utarbeidet et taletreningsprogram med klangstaver.
Instrumentet gir kroppen en viss resonansfølelse, og ved hjelp av vibrasjoner i
strupehodet kan hørselshemmede bedre kontrollere sin egen stemme.
For andre hjelpemidler i forbindelse med talerytmetrening, se avsnittet om
tekniske hjelpemidler.
26
32. Tekniske hjelpemidler til bruk i taletrening ved Olle Eriksen
Grunnen til at hørselshemmede trenger spesiell taletrening er naturligvis
at de har problemer med å høre både andres og sin egen stemme. Dette gjør det
vanskelig å for det første vite hvordan de ulike lydene skal høres ut og for det
andre å få tilbakemelding på hvordan de høres ut når man uttaler dem selv.
Dette problemet har man forsøkt å løse ved hjelp av tekniske hjelpemidler
på to ulike måter:
1. F
orbedre hørselen ved hjelp av forsterkerapparatur (hørselstekniske
hjelpemidler).
2. B
enytte erstatningssanser som vibrasjonsfølsomhet og syn (taktile og
visuelle hjelpemidler).
Det er kanskje spesielt visuelle hjelpemidler som har fått størst oppmerksomhet
i det siste (eks. taleskopet), men enkelte kjente talepedagoger hevder at man i
større grad må nytte nyere fonetisk viten og satse på hørselstekniske hjelpemidler
også for de som har store hørselstap. Kunnskap om fonetikk og akustikk er
imidlertid viktig uansett hvilket teknisk hjelpemiddel man velger å bruke - man
bør som pedagog ha inngående forståelse for hva de ulike apparatene «gjør» apparatenes muligheter og ikke minst deres begrensninger.
Hørselstekniske hjelpemidler
Det personlige høreapparatet er helt klart det viktigste hørselstekniske
hjelpemidlet. Høreapparater og ørepropper har blitt stadig forbedret, og også
døve vil i de de fleste tilfeller kunne ha nytte av et godt tilpasset høreapparat.
Det er imidlertid viktig at pedagogen får en forståelse av hva den enkelte elev
kan høre/ikke kan høre, og legger opp undervisningen deretter. Høreapparatet
er et av de få tekniske hjelpemidler som det er praktisk mulig å benytte
både i treningssituasjonen og i det daglige liv. Dette er en klar fordel for
undervisningens overføringsverdi. Det kan ellers være en ulempe om man
binder undervisningen for sterkt opp til selve treningssituasjonen og de spesielle
apparater som brukes der. Man lærer ikke taletrening for å bli flink til å snakke
til apparatene og læreren.
Det finnes også spesiell høreapparatur (med mikrofon, forsterker og
hodetelefoner) som i prinsippet gir bedre lydkvalitet enn høreapparatet. For
de fleste (spesielt de som har store hørselstap) er det likevel bedre å bruke
høreapparatet også i taletreningen.
27
Båndopptaker og kassettspiller har også blitt brukt i taletrening, og er
fortsatt aktuelt til opptak, analyse og dokumentasjon av elevens tale. I selve
øvingssituasjonen er det i dag kanskje mer aktuelt å bruke datamaskin som
«båndopptaker» (sampling). Lyden digitaliseres og lagres i datamaskinen, og kan
spilles av via høyttaler eller hodetelefoner.
Taktile hjelpemidler
Taktile hjelpemidler benytter kroppens følsomhet for vibrasjon. Ulike deler av
kroppen har varierende vibrasjonsfølsomhet, og fingertuppene er et av de mest
følsomme stedene (jfr. blindeskrift). Følsomheten er størst for bassen (de lave
frekvensene), og frekvenser over ca. 1000 Hz kan man ikke oppfatte via denne
sansen.
Tale mot en ballong som eleven holdt rundt var kanskje det første taktile
hjelpemidlet som ble benyttet. I dag brukes det ulike vibrasjonssytemer i
taletreningen, men i prinsippet er de bygd opp på samme måten: Mikrofon,
forsterker og vibrasjonstransducer (vibrator). De enkleste variantene er å benytte
et kroppsbåret høreapparat og bytte ut telefonen med en benleder som eleven
holder mellom fingrene, eller rett og slett la eleven holde hånden på/sitte på en
høyttaler. Det finnes imidlertid en rekke spesialutstyr for døve som analyserer,
modifiserer, transponerer og deler opp lyden i ulike frekvensbånd før signalet
presenteres taktilt ved hjelp av ulike vibrasjonssystem (vibrator til å holde i
hånden, ha rundt håndleddet, på hver fingertupp, på et magebelte, elektronisk
brailleelement osv.). Disse er lite brukt i Norge.
Mer aktuelt kan det være å benytte vibrasjonskasse eller vibrasjonselement
til å holde mot brystkassen. Disse kobles til en forsterker med mikrofon, og gir
god informasjon om talerytme. Det er også mulig å bygge vibrasjonselement
under gulvet, slik at rytmeinformasjon kan fanges opp over hele gulvflaten. Man
kan for øvrig også bruke alle disse vibrasjonssystemene til musikk.
Visuelle hjelpemidler
Visuelle hjelpemidler har også vært benyttet før elektronikkens tid. Man
benyttet talglys og papirstrimler som man holdt foran munnen for å
observere luftstrømmen. Etter hvert ble det tatt i bruk enkle indikatorer med
viserinstrument, lamper som lyste og oscilloskop-skjermer for å visualisere
lyden. En del av disse apparatene var svært nyttige nettopp fordi de hadde et
begrenset bruksområde - det var enkelt for læreren å vite hvilken funksjon
det enkelte apparatet hadde. Som eksempel på slike apparat kan nevnes
nivåindikator, rytmeindikator, S-indikator, nasalindikator og grunntone
indikator.
28
For små barn kan man koble leketøy til enkelte av disse indikatorene slik at
de blir morsommere å arbeide med. Det finnes også leketøy som reagerer på lyd
(ape som hopper, bamse med øyne som lyser osv.).
Etter hvert fikk man mer sofistikerte apparater som f.eks.
spektrumsanalysatorer, og apparater som viste flere funksjoner samtidig
(eks. frekvens og nivå). I dag er de fleste visuelle hjelpemidlene databaserte.
Man kopler en mikrofon til datamaskinen - lyden digitaliseres og analyseres
(og eventuelt lagres) i datamaskinen. Ulike funksjoner kan så presenteres
på skjermen i form av kurver og grafikk. Det mest vanlige er at man kan få
visualisert nivå (styrken på lyden - talerytme) og grunntone (stemmeleie), men
de fleste systemene har mer å by på: Spektrumsanalyse (formanter, overtoner
for forskjellige vokaler), skille mellom stemt og ustemt lyd, forskjellige spill som
har som formål at eleven skal kunne kontrollere lyd av/på, talerytmen, pusten,
stemmebåndsfrekvensen (grunntonen) og skille ulike talelyd fra hverandre.
Eksempel på slike systemer er Micro-Mike for BBC-maskiner og Taleskopet for
IBM-maskiner, men det finnes mange andre program/maskiner som kan ha litt
ulike funksjoner og presentasjonsformer.
Talematen fungerer litt ulikt de andre systemene. Her presenteres et
snittbilde av taleorganet når de ulike lydene uttales.
Generelt kan man si at talesignalet er meget komplekst og sammensatt,
og at det i dag ikke finnes teknisk utstyr som kan skille god/forståelig tale fra
dårlig/ uforståelig tale. Man skal derfor være kritisk til å la apparatene overta
talepedagogens rolle - «apparatet som lærer døve å tale» finnes fortsatt ikke.
Dersom man benytter systemer som baserer seg på at læreren først skal tale
inn et eksempel, og at eleven så skal etterligne eksempelet, er det viktig at man
kjenner til de individuelle variasjonene som kan forekomme (slik at man ikke
begynner å korrigere normale individuelle variasjoner i stedet for talefeil). Det er
vesentlig å ha kunnskap om fonetikk og akustikk for at man skal kunne kjenne
apparatenes muligheter og begrensninger. Velg heller et enkelt hjelpemiddel som
løser et konkret pedagogisk problem enn et komplekst dataprogram som man
ikke riktig forstår virkemåten til.
29
Litteratur:
Aslaug Langåker:
Et opplegg i artikulasjon.
(Upubl.)
Magne Sundsbø:
Artikulasjon. Håndbok for lærere.
Norsk audiopedagogisk forening, 1974.
Karlotte Sæbø:
Hørsel og tale.
Universitetsforlaget, 1987.
Kristin G. Gilje:
Hørselshemmede og musikk.
Oslo, 1984.
Martin Kloster-Jensen:
Språklydlære for spesialpedagoger.
Oslo: Universitetsforlaget, 1976.
30
31
TALETRENING FOR DØVE
OG STERKT TUNGHØRTE
Denne boken er en del av et undervisningsopplegg i taletrening for
døve og sterkt tunghørte.
Pakken består av:
l. Elevens bok
2. Lærerens bok
3. Videogram
Den viktigste hensikten med bøkene er å gi et praktisk opplegg for
den første taleopplæringen.
Vi håper også at deler av bøkene kan nyttes til taletrening for
elever på forskjellige klassetrinn, og at opplegget kan være til
hjelp for elever med lesevansker.
Undervisningsopplegget er utviklet ved
MØLLER KOMPETANSESENTER
A.C. Møller skole.
ISBN 82-7052-144-2