1. No category

SEPTEMBER 2013
LÆRERNES YRKESFORBUND
100-årsjubileum og Landsmøte 2013
LES OM: Artikler fra landsmøtet og lederen. Følgende viktige vedtak ble
gjort på Landsmøtet:
1. Elev/student og gratis medlemskap i LY.
2. Ny brosjyre for medlemsverving.
Innholdsfortegnelse
Lederen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2
Redaktøren har ordet . . . . . . . . . 3
Åpning av Landsmøte.2013 . . . . 4
Landsmøtedelegatene, nytt og
gammelt styre. . . . . . . . . . . . . . . 6
YS-leder gratulerer med vel overstått 100-år . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Intervju med avtroppende leder
i LY . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Gratulerer med de første 100 år. 14
Gull av gråstein. . . . . . . . . . . . . . 16
Arendals uka og LY . . . . . . . . . . 18
Maskinisten med bare en arm . . 20
Nordland OPUS
– En presentasjon . . . . . . . . . . . 21
Hvordan er relasjonene mellom
elev og lærer i YS?. . . . . . . . . . . 22
Offentlig tjenestepensjon for
folk flest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Arendals uken og politikernes
inntog av byen . . . . . . . . . . . . . . 24
Kamp om frafall i skolen . . . . . . . 26
Vil øke yrkesfagenes status . . . . 27
Klasseledelse i et
verdiperspektiv . . . . . . . . . . . . . . 28
YS om utdanningspolitikken. . . . 29
Aksjonslæring – ikke bare i
skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
Ungdom, narkotika, politi og
hunder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
Mest lykke med lav promille . . . . 32
Medlemsfordeler i YS . . . . . . . . . 33
HO får frem teoretiske flinke
ungdommer, men? . . . . . . . . . . . 34
Færre søker yrkesfag . . . . . . . . . 35
Intervju med tidl. leder
G. Grimen. . . . . . . . . . . . . . . . . . 36
LY-NYTT atter en gang. Intervju
av tidl. leder H. Sørensen. . . . . . 37
UiA – Lære å lære . . . . . . . . . . . 38
Det muntre hjørne og viktige
adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
Resolusjon: Pensjonistenes lønnsutvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
Redaktør: Idar R Andersen
Telf. 91566698
Email: [email protected]
Layout: Copyright Grafisk Design
Trykk: Kraft Digital print AS
Leder’n
Som leder for LY i to perioder er tiden kommet for å takke for meg. Det
har vært en interessant og lærerik tid hvor jeg har hatt anledning til å møte
mange gode og kunnskapsrike kollegaer innen fagbevegelsen.
Slik har det også vært i vårt eget forbund. Et støttende styre sammen
med mange av våre medlemmer og gode støttespillere har gitt råd og vink
på veien. I en hektisk hverdag har dette betydd mye for meg.
Det er gledelig å kunne se tilbake på en tid med samhold og respekt for
hverandre og det arbeidet vi har utført.
Jeg ønsker å rette en stor takk til YS lederen for hennes omtanke og
medfølelse som hun i flere anledninger har vist LY som et forbund tilknyttet YS.
En stor takk også til Lederne og medlemmene i Sektorstyrene i YS
for en gjennomgående respekt og forståelse som tydelig vises i diskusjoner og meningsytringer i våre møter. For mange og fine sosiale sammenkomster og felles utflukter som har funnet sted i hyggelige omgivelser.
Inntrykket av gode minner vil leve lenge.
I LY har vi hatt mange og hyggelige stunder. Et fantastisk samhold og
kameratskap som vil bli tatt godt vare på. Spesielt vil jeg fremheve de av
dere som uten å nøle påtar dere oppgaver som ligger langt på sidelinjen
av det som kan forventes.
Et spesielt godt forhold har jeg også hatt til regnskapsavdelingen/ regnskapsfører som har betydd mye for meg og for forbundet. Slike forhold
skaper pågangsmot og trygghet i arbeidet for meg som LY leder.
Over en periode på tre år har jeg hatt gleden av å samarbeide med våre
advokater i Grette DA. Et strålende forhold som har gitt LY en betydningsfull slagkraft som mange av våre medlemmer har hatt glede av. På vegne
av LY takker jeg for samarbeidet vi har hatt.
Til slutt vil jeg ønske påtroppende Leder og Sentralstyret lykke til med videre drift av LY.
En dans på roser kan jeg ikke love. Heller ikke en avslappet og tilbakelent hverdag. Men hardt arbeid og en arbeidsdag fylt med gjøremål uten tid
til fritid og bekymring for hva fritiden skal fylles med. Takk for meg!
Opplag: 700 eks.
Forsidefoto: Idar R Andersen
2
LY-NYTT September 2013
Ole Johnny Fagerlid
Forbundsleder
IDAR R. ANDERSEN
Redaktøren har ordet:.
LY-NYTT nr. 3 i 2013 er nå klar for trykking.
Nye inntak i vgs., universiteter og høgskoler er
gjort og kommet i gang. Hvor forberedt og bevisst er elevene/studentene på de valg som er
gjort?
I forrige nummer av LY-NYTT så vi bl.a. på
ny læringsmetode, skoleledelse, manglende
kunnskaper hos ledere, karrieredagene på
UiA, YS-fordeler, dysleksi, ny hovedavtale og
barn som ansetter lærere. I Denne utgaven av
«Redaktøren har ordet» vil jeg rette fokus mot
utfordringer i videregående skole(vgs). Med
frafall og om å ta de riktige yrkes og utdanningsvalg. Mitt syn på utfordringen er at mange
elever presses i vgs. gjennom et akademisk
løp i stedet for å kvalifisere seg til yrkeslivet.
Det vi ser i dagens samfunn etter «Reform
94» er at samfunnet vektlegger akademisk
kunnskap mer enn annen kompetanse og
30-35% av elevene dropper ut av skolen. I tillegg er det flere og flere som søker seg inn på
høyre utdanning, og kravene til formell kompetanse øker. For ungdom i vgs har dette konsekvenser for valgene de må ta.
Rengjøringspersonalet som vasker vegger,
gulv og pulter må ha fagbrev etter dagens krav.
Mange av disse har vært i rengjøringsbransjen
i 20-30 år og utført en utmerket jobb uten krav
til fagbrev. Hva var galt tidligere med reell kompetanse uten fagbrev?
Mange av elevene i vgs. tar p.g.a. kravet om
formell kompetanse grunnstudieforberedende
fag på tross av talent og interesse skulle tilsi at
de valgte mer praksisrettede fag.
Fra en skole jeg kjenner til slutter 50 % av
disse elevene. Likevel trenger Norge både teoretisk og praktisk kompetanse. Fra dagens
samfunn lykkes vi best med verdsetting av elevene som velger teoretisk kunnskap da det er
skrikende mangel på ingeniører. Likevel må vi
ha oppmerksomheten rettet mot yrkesfagenes
status i fremtiden. «Pøbelprosjektet» har et
slikt fokus og de lykkes med en gjennomføringsgard på 90 % av de elevene som har
falt fra i et teoretisk løp i videregående
skole(vgs).
Frafall innenfor yrkesfagene er alt for høyt,
mellom 30 til 50%. Det kan være mange grunner til dette. Jeg tror at det skyldes i første
rekke lav verdsetting av praktiske ferdigheter i
grunnskolen. Et annet problem er tilgang på
dyktige lærerkrefter. Dette gjelder både innenfor yrkesrettede fag og fag som skal kvalifisere
for høyre utdanninger.
En forutsetning for at elevene fullfører yrkesfaglige utdanningsprogrammer i vgs. er at de
har en lærekontrakt. Partene i arbeidslivet, sammen med kunnskapsministeren, har fått på plass
en samfunnskontrakt for flere læreplasser. Likevel er det viktig at denne følges opp slik at tilbudet av læreplasser møter etterspørselen. Her
ser vi igjen at «Pøbelprosjektet» ligger i forkant
av etterspørselen med skriftlige lærekontrakter.
Da må vi ha lov til å spørre oss: Hva gjør
skolene eller hva er det de ikke foretar seg
når de ikke lykkes og «Pøbelprosjektet» må
overta frafallet i vgs? Pøbelprosjektet har
7500 undertegnede kontrakter med aktuelle
bedrifter.
Et betydelig antall ungdommer vil hvert år
søke seg til påbygging for å få studiekompetanse istedenfor å søke seg til en læreplass.
Det alarmerende med dette er at ca. halvparten av disse stryker eller slutter. Resultatet er
at et stort antall ungdommer, nærmere 6000 i
2013, har brukt tre år på vgs. uten å oppnå
hverken studiekompetanse eller fagbrev. En
samfunnsmessig katastrofe.
Vi ser av dette at vektleggingen av akademisk
kunnskap svekker yrkesfagenes status. I et
fremtidig perspektiv blir det viktig å få unge til å
forstå verdien av fagbrev og mulighetene dette
gir i arbeidslivet. Satsing på yrkesfag handler om
satsing på kompetanse som er avgjørende for
arbeidslivet, motivasjon og norske virksomheter.
Hvordan kommuniserer dere som pedagoger
og veiledere med elevene for å få disse til å ta
riktige valg der de kan kombinere teori og praksis, slik at de ikke dropper ut av viktig kompetansebygging?
Tlf.nr 915 66 698 og mailadr: [email protected]
Nybygg – Tilbygg - Betongarbeider
www.keriksen.no – mobil 91 10 95 95
LY-NYTT September 2013
3
ÅPNING av Landsmøtet
Kjære alle sammen!
Ly har i siste perioden mistet mange betydningsfulle
medlemmer og medspiller over en årrekke. Jeg ber
derfor om at vi i respekt for de som har gått bort
reiser oss i ett minutt stillhet- fra nå
Kjære Landsmøte:
Æresmedlemmer, delegater og
gjester.
Det er gledelig og igjen kunne ønske velkommen til
Landsmøte 2013, selv om valgte dato falt på en etter
sigene - uheldig dag- nemlig fredag den 13.
Mye kan sies om fredag den 13. Men for å nevne noe
er denne fredagen fra Norrøne mytologi betegnet som
uheldig av den grunn at det i Valhall ble invitert til fest
for 12 deltagere. Den 13. (LUKE) Som ikke var invitert
dukket opp uanmeldt med den tragiske følge at Balder
ble tatt av dage.
Videre har vi jo FRØYA eller FRIGG derav FREDAG
som har betydning kjærlighet og fruktbarhet.
Kanskje kjenner vi til Kong Filip (keiser) av frankrike som på fredag den 13. i 1307 beordret alle tempelriddere arrestert fordi han ikke kunne tilbakebetale sin
gjeld til samme tempelriddere. I mer moderne tid – og
ut fra forskning - kan vi dokumentere at samtlige forsikringsforetak i gjennomsnitt har laveste statistikk for
uhell denne dagen. Samtidig med at våre naboer i
SPANIA og HELLAS har fredag den 13. som lykkedag.
Så tilbake til LY og Landsmøte. Landsmøtet 2013 er
en merkedag for LY. Vi markerer oss som 100 åring, og
har gjort det siden 2011 mars, som var det offisielle året
som 100 åring.
4
LY-NYTT September 2013
Siden vi ikke i tidligere markeringer har hatt gjester
har Sentralstyret besluttet å invitere noen spesielle i
forbindelse med Landsmøtet. En betydningsfull dag vil
det også bli for landsmøtet og de valg og beslutninger
som vedtas for den videre drift av LY.
Jeg kan med god samvittighet stå fremfor Landsmøtet og hevde å ha gjort mitt beste for LY i perioden vi
har tilbakelagt. Spørsmålet er om dette er godt nok.
I et arbeidsliv i stadig forandringer er det klart at
også vi som fagforbund og de gjøremål som her finner
sted må tilpasses. Nye utfordringer står nærmest i kø.
Og så kan vi stille spørsmålet om hvilken betydning
LY har i den sammenheng, hvilken rolle LY spiller i dagens samfunn. Ja visst, fremstår vi som en partipolitisk
uavhengig organisasjon, det gjør også YS, vår hovedsammenslutning, men la ikke det forstås dit hen at vi av
den grunn Ikke deltar i det politiske arbeidet.
Det er nettopp på den politiske arena at LY har en
jobb å gjøre i fremtiden.
Både på den politiske arenaen, men også inn mot YS
systemet her er det LY må nå frem med sine synspunkt
og muligheter til å påvirke der hvor beslutninger tas.
For meg er en parti politisk uavhengighet ensbetydende med at det i forkant av en beslutning foreligger
en grundig gjennomtenkt faglig vurdering. Og ikke en
politisk beslutning tatt på grunnlag av et bestemt partis
meninger.
Det blir en oppgave for LY i fremtiden å bli langt mer
synlig i råd og utvalg nedsatt i YS.
Det at LY må hevde seg politisk krever menneskelig
deltagelse og angasjemang. Det er her det er viktig og
nå frem til beslutningstager med det vi mener er vår
sak og våre meininger.
Poenget med det jeg viser til, er at det langt fra er en
enmannsjobb å bringe LY fremover i det arbeidet vi har
å gjøre. Ønsker vi LY som en selvstendig, samfunnsengasjert og profesjonell organisasjon må vi alle ta et
ansvar.
Ansvaret for deltagelse og medlemsvekst tilfaller
oss alle, der tillitsvalgte og fylkestillitsvalgte har en forpliktende jobb å gjøre i fremtiden. Og et økende medlemstall gir tryggere og bedre økonomisk ryggrad.
YS har i dag synlighet, vekst og politisk slagkraft
på dagsorden. Et glimrende tiltak hvor alle forbund er
tatt med. Hvor alle forbund får anledning til å utdype
sine kreative handlinger eller ideer. Og selvfølgelig er
dette med tanke på at YS vil vokse. LY er en del av
YS. Ly er en del av YS sitt tiltak for synlighet, vekst og
politisk slagkraft.
Foto: Idar R Andersen
Så jeg tillater meg kjære landsmøte å komme med
en liten utfordring både til landsmøtet og kan hende
YS! - når jeg hevder at LY som det eneste YS-forbund
som organiserer lærerkrefter p.t. har 5-6-700 medlemmer med stort og smått. Et anstendig antall burde være
flere tusen. Potensielle medlemmer er stort.
Hva gjør vi sammen?
LYs skjebne for fremtiden er lagt i Landsmøtets hender. Det er i dag Landsmøtet skal ta grep om fremtiden.
Det er i dag landsmøtet kan legge frem forslag og ideer
til synlighet, vekst og politisk slagkraft.
GODT LANDSMØTE!
Fire ledere som representerte hver sine 25 år.
Fra venstre Helge Sørensen, Gerhard Grimen, Kjell Brattli
Ødegaard og Ole Johnny Fagerlid.
Foto: Idar R Andersen
LY-NYTT Februar 2013
5
De fleste delegatene til Landsmøtet samlet.
Foto: Marianne Mysen
Landsmøte delegatene, nytt og
gammelt styre på Color Fantacy
Nytt styre og delegater staker ut kursen og navigerer LY videre
Det var påmeldt 69 personer inkl. ledsagere, innbudte til Landsmøte og markering av 100 års jubileet til LY. Totalt 56
møtte opp som avtalt. To delegater hadde
meldt avbud og 11 delegater hadde ikke
meldt avbud. For de som ikke hadde
meldt avbud i tide har dette kostet LY kr
38500,- som LY må betale. NB: En endring i de nye vedtektene vedtatt på
Landsmøtet 2013 vil resultere i at slike utgifter kommer til å bli belastet medlemmene selv dersom de ikke melder avbud i
tide.
Arrangementet forløp uten den store dramatikken i det valgstyret hadde gjort en
utmerket jobbe i forkant, slik at valg til de
6
LY-NYTT September 2013
forskjellige stillinger i sentralstyret forløp
smertefritt. En del viktige endringer i vedtektene ble gjort. Brosjyre for å verve elever/studenter og en brosjyre for å verve
medlemmer på aktuelle skoler ble lagt
frem på landsmøtet. Disse brosjyrene ble
vedtatt tatt i bruk og delegatene oppfordret til å legge seg i «delene» for å verve
nye medlemmer og elever/studenter inn i
LY.
For ytterligere informasjon om foreningens utvikling vises til Jubileumsskrivet for
LY, 90 år i 2001. Her vises en utmerket
foreningsperiode fra 1972 og frem til
2001.
Det nye sentralstyret fra
venstre: (vara) Trond Morten
Halvorsen, Einar Årsund,
Frank Markussen, (vara)
Ole Henri Danielsen, Geir
Johansen, (vara) Astrid
Kalvik og forbundsleder
Svein Erik Engebretsen.
(vara) Tove Lill Grefslie
møtte ikke opp.
Foto: Idar R Andersen.
Restene etter det gamle styret: Fra venstre Einar Årsund,
Frank Olsen, Geir Johansen og avgått forbundsleder
Ole Johnny Fagerlid.
Foto: Marianne Mysen
LY sin regnskapsfører foran inngangen til LY og Grette
reklame.
Foto: Idar R Andersen
Vår utmerkede toastmaster Oddmund Ruud forsøkte etter
beste evne å ta kontrollen, men hva skjedde når humoren tok
helt over?
Foto: Idar R Andersen.
Åse Marit Skorpen. Det startet med toastmasterens oppmuntring og fortsatte bare….
Foto: Idar R Andersen
LY-NYTT September 2013
7
Under middagen
ble det fortalt
historier til
brølende latter.
Foto: Kåre Ludvik
Andersen
Vår æresgjest
Helge Sørensen
fortalte noen
kraftige vitser til
latterbrøl fra medlemmer og ledsagere. Humor er
viktig også i en
slik seriøs forsamling.
Foto:
Idar R Andersen
Fra landsmøtet
Foto:
Idar R Andersen
8
LY-NYTT September 2013
Selvsagt var vår tidligere forbundsleder Kjell Brattli Ødegaard
(til venstre) og æresmedlem med oss. Foto: Idar R Andersen.
Her serveres kaffen og samtalene gikk livlig mellom de gode
historiene.
Foto: Idar R Andersen
Ledsagere til LY
delegater koser
seg med kaffe, prat
og strikketøy .
Kåre L. Andersen takket for maten og holdt damenes tale.
I tillegg kom det meget gode historier om både selfangst og
isbjørner. Latteren og humoren satt også her løst i salen etter
hvert.
Foto: Idar R Andersen
Våre nye forbundsleder Svein Erik Engebretsen gikk heller
ikke av veien for å sin noen kloke ord.
Foto: Idar R Andersen
LY-NYTT September 2013
9
Gratulerer
med vel
overstått
100-års
jubileum!
100 år er en stor milepæl. Det
står respekt av at dere gjennom
100 år har vist engasjement, pågangsmot og utholdenhet. Det får
dere til gjennom de dyktige tillitsvalgte dere har. Dere bygger organisasjonen deres på mangfold,
likeverd og respekt. Dette er flotte
verdier.
Dere sier selv at dere ikke er
størst, men at dere sammen med
de andre forbundene i YS-familien
har god gjennomslagskraft. YS er
preget av et stort mangfold. Store
forbund, små forbund, ulike næringer og vi dekker alle sektorer.
Jeg sa som nyvalgt YS leder at jeg
vil bygge opp om og styrke dette
mangfoldet. Mangfoldet skal sette
oss i stand til og bidra til at vi
evner å se helhetlig på det vi gjør.
Samtidig skal vi være bevisste
på at mangfoldet også kan bety
sprikende og ulike ønsker og meninger. Det må vi håndtere på en
fornuftig og god måte. Vi skal tåle
ulike meninger og vi skal ha stor
takhøyde. Diskusjonene er nettopp det som fører oss fremover
og gir oss dynamikk. Og av og til
skal YS kanskje ta noen standpunkter på overordnet nivå som
ikke nødvendigvis støttes av alle
forbund.
Synlighet, vekst og politisk
slagkraft er hovedsatsingsområde
nummer en for YS. Skal vi være
med å skape morgensdagens arbeidsliv må vi ha en sterk og slagkraftig organisasjon. Skal vi få vist
10
LY-NYTT Februar 2013
frem våre kjerneverdier og vår
styrke, må vi ha større synlighet.
Økt synlighet gir i seg selv politisk gjennomslagskraft, og er
også en viktig forutsetning for å rekruttere flere medlemmer. YS må
synes, høres og merkes og ta en
klar og tydelig rolle i mediebildet
og samfunnsdebatten.
YS skal være en synlig aktør.
Forbundene skal være synlige aktører. Igjen mener jeg det er denne
koblingen mellom forbund og YS
sentralt som er viktig. I enkelte
saker er det viktig at det er forbundene som setter dagsorden og har
medieutspillene. Mens det i andre
YS leder: Jorunn Berland
Foto: Marianne Mysen
saker er YS sentralt som skal
fronte sakene.
Jeg er også opptatt av at synligheten skal bære preg og styres av
kvalitet. Med det mener jeg at det
er viktigere at vi mener noe om de
riktige tingene basert på god og
gjennomtenkt argumentasjon enn
at vi mener noe om alt.
Vi skal være aktive, vi skal mene
noe om de riktige tingene, det vi
mener skal bære preg av god kvalitet. På den måten blir vi synlige.
Hvilken rolle bør YS ta som hovedorganisasjon og bindeledd for
forbundene? Hvilke tiltak bør vi
sette i gang for å gi forbundene et
skikkelig løft og samtidig øke vår
politiske gjennomslagskraft? Vi arbeider med å finne svarene på
disse spørsmålene nå.
YS har gjennomført undersøkelsen «YS sett utenfra».
Gjennom en omfattende spørreundersøkelse og fokusgrupper har vi
satt et kritisk søkelys på hvordan
vi oppfattes, på styrker og svakheter. Dette er en god plattform for å
arbeide mot et sterkere og mer
slagkraftig YS. Men skal vi lykkes,
kan vi ikke sentralt planlegge og
gjennomføre tiltak uten medvirkning fra dere. Vi må ta oss tid til
diskusjoner med sektorstyrer, forbundsledere og administrasjon i
forbundene. Undersøkelsen «YS
sett utenfra» fortalte oss at 20 prosent av medlemmene i forbundene
ikke var klar over at de også var
medlemmer i YS. Det må vi gjøre
noe med! Heldigvis viste undersøkelsen at både tillitsvalgte og medlemmer var positive til at deres
organisasjon er med i YS. Blant
fordeler med YS-medlemskap ble
det pekt på at det styrker forhandlingsevnen i forhold til rettigheter
og lønn, og at det øker tryggheten
for arbeidstakerne.
At YS er partipolitisk uavhengig
– noe jeg vet er viktig for veldig
mange forbund og medlemmer –
betyr ikke at vi ikke tar fagpolitiske
standpunkt. Vi er blant annet opptatt av viktige arbeidslivsspørsmål.
I vår inviterte vi blant annet alle
partiene på Stortinget til frokostmøter. Tema var bl.a. pensjon, utdanning, arbeidsmiljøloven
og frontfagsmodellen.
Partiene redegjorde for sine standpunkter, samtidig som YS’ tillitsvalgte fikk mulighet til å debattere
sakene direkte med partiene.
Vi snakker med alle partiene. Vi
søker allianser fra sak til sak med
de partiene som har samme mening som YS. YS tar ikke partipolitisk standpunkt. Vi tar fagpolitiske
standpunkt!
Hvor står YS i dag? Min opplevelse er at YS er en godt forankret og kjent hovedorganisasjon.
Sikkert ikke alle som er enige med
meg i det. Jeg har i tiden som YS
leder hatt gleden av å ha samtaler
med mange sentrale personer fra
det politiske Norge, både på høyre
og venstresiden. En ting har de
hatt felles i tilbakemeldingene, og
det er at de ønsker dialog med YS,
at de har respekt for oss og mener
vi er viktige bidragsytere.
De siste dagene har det vært
mye fokus på størrelse. Jeg blir
minnet på at LO er størst – og
nesten sånn at da kan vi ikke
vente oss mer innflytelse. Jeg har
vært tydelig på at partiene har
sagt at trepartssamarbeidet er viktig, og at hele arbeidslivet skal
være med. Størrelse har jeg sagt
vi ikke kan diskutere – LO er
størst! Men YS har kompetanse og
tør tenke annerledes! Det er vår
styrke! Den må vi viser frem! Vi
har mange store oppgaver foran
oss.
Arbeidslivsbarometeret Bakgrunnen for initiativet, som vi og
våre medlemsforbund tok i samarbeid med AFI, var et ønske om å
styrke vårt arbeid overfor medlemmer og arbeidstakere i norsk arbeidsliv. Vi så at det var behov for
å utvikle et verktøy som på en
enkel måte setter oss bedre i
stand til å forstå våre medlemmers
behov og virkelighet. Tanken var,
og er, at det skal fungere som et
supplement til det gode arbeidet
våre tillitsvalgte gjør hver eneste
dag i virksomhetene.
YS Arbeidslivsbarometer er blitt
et av de viktigste verktøyene for å
måle temperaturen i norsk arbeidsliv.
Interessen for barometeret og
analysene som gjøres er stigende, og det benyttes i økende
grad som informasjons- og kunnskapsgrunnlag i debatter og medieoppslag. Det har gitt YS og
forbundene mulighet til å være betydelige premissleverandører i den
offentlige debatten gjennom aktuell og etterrettelig informasjon. Arbeidslivsbarometeret gir oss
innsikt i hvordan situasjonen er for
arbeidstakere i norsk arbeidsliv i
dag og ikke minst hvordan situasjonen utvikler seg over tid, og således gir det oss et verdifullt
grunnlag for å videreutvikle og forbedre tjenestetilbudet til våre medlemmer.
IA-avtalen Vi er i gang med forhandlinger om ny IA avtale. Selv
om IA-avtalen ennå ikke fullt ut har
gitt ønsket resultat, er det likevel
viktig og riktig å videreføre denne.
IA-avtalen dreier seg ikke bare om
å redusere sykefraværet. Målene
er også å inkludere flere med
funksjonsnedsettelser, og sikre at
flere står lenger i arbeid. Et godt
og inkluderende arbeidsmiljø krever systematisk jobbing over tid,
og her har alle et felles ansvar både arbeidsgivere, arbeidstakere
og myndigheter. Tillitsvalgtes rolle
er et viktig moment når vi nå har
startet forhandlingene om ny avtale.
Kompetanse Kompetansepolitikk har vært og er en viktig sak
for YS. Det er kompetansen vår vi
lever av og det er kompetansen til
den enkelte som tilbys på arbeidsmarkedet. Derfor er dette viktig.
Kompetanse er det viktigste
grunnlaget for både verdiskapingen og videreutviklingen av velferdssamfunnet..
Fleksibilitet i arbeidslivet – for
hvem og til hvilken pris? Spørsmål om fleksibilitet har vært
gjenstand for diskusjon og forhandlinger i norsk arbeidsliv siden
tidenes morgen. Fleksibilitet handler om når, hvor og hvordan vi utfører vårt arbeid, og ikke minst
under hvilke rammer vi utfører
dette arbeidet. Det kan dreie seg
om fleksible arbeidstidsordninger,
deltidsarbeid, turnusordninger,
permisjon, hjemmearbeid, fjernarbeid, pensjon m.m.
Diskusjoner om behovet for mer
fleksible måter å organisere arbeidslivet har tiltatt som resultat
av store økonomiske, sosiale og
teknologiske endringer. Næringsstrukturen har endret seg, informasjons- og kommunikasjonsteknologi griper inn i alt vi gjør,
verden blir mer og mer internasjonal, produksjon mer og mer kunnskapsbasert, og arbeidstakeres
behov blir mer sammensatt og varierte.
Jeg vil bruke mye tid til å bli
kjent med, og lytte til dere. Vi
kjører en prosess der ideene skal
myldre. Arbeidsgrupper og referansegrupper skal forankre tiltakene godt.
Jeg ser frem til fortsatt godt
samarbeid med dere og uttalelsene om et stort engasjement i
YS ser jeg frem til. Sammen skal
vi få et sterkt og tydelig YS. Et YS
som alltid skal være å regne med.
Visjonen vår – vi skaper morgendagens arbeidsliv – forplikter.
– og igjen:
Gratulerer
med jubileet!
LY-NYTT Februar 2013
11
SLUTTINTERVJU MED LEDER
Ole Johnny
De største utfordringene og viktigste arbeidsoppgavene som
leder av LY?
Etter å ha sittet som leder i to
perioder er det riktig å begynne
med begynnelsen.
I den første perioden er det vel liten
tvil om at den største utfordringen
var å stabilisere LYs økonomi. Det å
få en stabil økonomi i forhold til utgifter og inntekter var et problem
som gjorde det nødvendig med
upopulære tiltak.
Som «førstereisgutt» i politisk
fagforeningsarbeid var det også
en utfordring med å sette seg inn i
de forskjellige sakene som skulle til
behandling, samtidig med at personalsaker og andre gjøremål skulle
utføres.
I andre periode var det å lede en
organisasjon gjennom det politiske landskapet en stor og viktig
oppgave. Sammen med det administrative arbeidet innad i organisasjonen, opplæring, tilrettelegging og
ikke minst saksbehandling mener
jeg å kunne hevde at dette sammen
med organiseringen av to streiker
har gitt uante utfordringer.
De viktigste oppgavene har jeg
allerede nevnt. Men en viktig oppgave for LY og LYs fremtid er nye
medlemmer etter som mange av
våre tilårskomne støttespillere har
gått over i pensjonistenes rekker.
Likevel må jeg si at arbeidet med å
verve har gått utrolig bra. LY vokser
jevnt over hvert år.
Hvordan fungerte styrets samarb., kommunikasjon og tildeling
av oppgaver?
Styrets sammensetting i første
periode var utmerket både i samarbeid og arbeidsfordeling. Ikke
12
LY-NYTT September 2013
minst skyldes dette min daværende
nestleder som alltid stilte opp når
det var behov. Ansvar er ikke noe
man får, men tar, gjennom å vise
initiativ til gjøremål i samarbeid med
andre. Et godt sammen spleiset
styre som gjorde vanskelige beslutninger lettere.
I andre periode var forholdet noe
annerledes. Et mer urolig styre
med enkelte soloutspill som førte til
ubehagelige episoder innad i styret.
Det er en lite ettertraktet situasjon
når styremedlemmer trekker sitt
verv og etterlater seg arbeid som
må overtas av de gjenværende. En
uprofesjonell holdning til et styreverv er vel mildt å uttale.
Hvilke utfordringer får LY i fremtidig arbeid i det nye styret?
For å nevne noe vil en omorganisering av LY bli en fremtidig oppgave dersom man ønsker LY en
fremtid som selvstendig organisasjon. Ansvaret for sektorinndeling
rettet mot YS må gjennomføres
allerede fra neste periode. Oppgavene må tillegges de enkelte
styremedlemmene med det ansvaret og ulempene dette må innebære
for LY. I tillegg må vi øke medlemsantallet betydelig får å kunne bygge
nødvendig ryggrad økonomisk.
Hvilken stilling går du over til
som pensjonist?
Som leder i LY i to perioder må
jeg si at en etterlengtet ferie er 1.
prioritet. Hva som deretter følger er
det for tidlig å utale seg om.
Hva får deg eventuelt til fortsatt
å være medlem av LY?
Med pensjonistinnbetaling til LY
og tilkomst til medlemsfordelene
slik de fremstår i dag, er valget med
å fortsette som LY medlem enkelt.
Hvorfor har du engasjer deg i
org.arb. og hvilke tillitsverv har
du hatt i din karriere?
Organisasjonsarbeidet er en viktig del av samfunnet vårt. Å kunne
delta i arbeidet med å videreutvikle
og endre de spillereglene som gjelder er et spennende og viktig
arbeid.
I tre år var jeg STV og har videre
vært styremedlem i LY siden
1999 og frem til 2007 hvor jeg overtok som leder.
Vil du fortsatt engasjere deg i
organisasjonsarbeid og hvorfor
er dette arbeidet viktig?
Dersom ledelsen i LY fortsatt kan
nyttiggjøre seg av min kompetanse
og jeg blir spurt er sjansen for at jeg
sier ja, til stede.
Som tidligere nevnt er organisasjonsarbeid en viktig del av vårt
samfunn.
I tidligere tider organiserte vi oss for
å begrense utnyttelsen av menneskelig arbeidskraft basert på enkeltindividers makt og økonomisk vinst.
Takket være organisasjonsarbeid er
dette redusert til nesten ingenting.
Men fremdeles kan vi registrere eksempler på at arbeidere utnyttes på
det groveste. Sosial dumping er blitt
et uttrykk for dette i moderne tid.
Ja, jeg tror organisasjonsarbeid i
fremtiden vil være nødvendig for å
bekjempe slike forhold. Men det vil
også være nødvendig for å «styre»
utviklingen i samfunnet.
Hvilke synspunkter har du på at
org.arb. opp gjennom tidene?
For å vise til organisering fra tidligere tider er det klart at organisasjonsarbeid har hatt en positiv
innvirkning på de aller fleste
arbeidstakere. Også i dag er dette
viktig med tanke på de problemer
som oppstår i arbeidslivet. Min
erfaring med støtte fra fagforeningen er meget god og uten tvil
er jeg sikker på at mange av våre
medlemmer er takknemlig for den
støtten LY har bidratt med.
Hvilke utfordringer mener du LY
står overfor p.g.a. endringer i
samfunnet?
LY er en liten organisasjon med
liten tyngde «kjøttvekt» i det politiske spillet. Dette i seg selv er en
utfordring for LY som en selvstendig organisasjon. Utviklingen i samfunnet går i retning av at størrelse
og makt er det som gjelder på
begge sider i arbeidslivet.
Er det saker som LY kan være
stolt av og har fått til i din periode
som leder?
Definitivt ja, Både i saker for de
enkelte medlemmer som har hatt
vanskeligheter i arbeidssammenheng og i de deler av samfunnet
som LY kan bidra med innspill, har
vi vist å stille med den rette kompetansen. LY stiller i dag med to representanter i utvalg som arbeider
med yrkesfaglig utdanning. Men her
har vi mye upløyd mark så muligheten for en langt større deltagelse
er i emne.
Hvilke satsingsområder har LY
lykkes med i disse to periodene?
Økonomisk har de siste periodene vært en suksess for LY. Vi
Forbundsleder Ole Johnny Fagerlid, selvsagt med siste LY-NYTT for hånden, på
omvisning på UiA. Foto: Idar R Andersen
har etablert et fond til dekning for
uforutsette utgifter, her kan nevnes
de to streikene LY har betalt seg ut
av. Vi har oppnådd å få et av vårt
medlem med i utvalgsarbeid i YS.
Og vi har etablert et sikkert og trygt
forhold til YS gjennom deltagelse i
YS sine satsnings områder: Synlighet vekst og politisk slagkraft. Forhandlings resultatene i perioden har
også vært tilfredsstillende og medlemstallet er stigende. Politisk har vi
markert oss, men her gjenstår mye
arbeid.
Tekst: Idar R Andersen
LY-NYTT September 2013
13
Gratulerer med de første 100 år
Vår hovedorganisasjon
For oss
selv!
Kjært barn har mange navn og
Lærernes Yrkesforbund er intet
unntak i så måte. Dette sa vi innledningsvis til vår 90 års dag og det
samme kan vi si ved våre passerte
100 år. Gjennom disse årene, har
navnendring funnet sted i takt med
fusjoner med andre organisasjoner
som illustrert på omslagsiden og
med det har også medlemsmangfoldet gjort seg gjeldene. I dag har
vi medlemmer fra utallige forskjellige skoleslag, både offentlige og
private. Valgspråket vårt: ” Vi gir
Norge Kompetanse”, virker fengende og logisk for en stab som skal
overføre kunnskap til andre menneskers handling.
Forbundets første navn var; Sjømandsskolernes Lærerforening.
Dens stifter og første formann, marinekaptein C.N. Stranger, bestyrer
av Tønsberg skole og kontor. Han
dannet samens med de øvrige lærere ved skolen, Chr. Horgen, H.
Berner og Alb. Kvaase dens første
styre 15. mars 1911.
Viktige saker allerede i starten var
som eksempel:
Lønninger
Pensjonssaken
Undervisningen /pensum
Feriespørsmål
Administrasjon
Stipendiesaken
Lover og reglementer
14
LY-NYTT September 2013
Kontingenten ble forhøyet på
landsmøtet i 1912 fra kr 4.00 til kr
5.00 og i 1919 til kr 20.00 pr faste
medlem pr år og kr 10.00 for timelærere.
Medlemstallet
1911 – 33, 1913 – 42,
1915 – 45, 1916 – 48,
1918 – 58, 1919 - 67,
sjon, med et navn som har høstet
medlemmer fra mange skoleslag
over hele landet.
Etter de forskjellige fusjoner med
andre foreninger er vi i dag ca 480
medlemmer.
Stifteren og foreningens første formann; Marinekaptein
1914 – 43
1917 – 46
1920 – 71
Som en kuriositet kan nevnes at
stifteren C.N. Stranger, kom tilbake
som formann i perioden 1927 –
1931. Det var under hans lederskap
1. januar 1928 at foreningen fikk
medlemskap i (STAFO) Statstjenestemannnsforbundet.
Forskjellen mellom dekk og maskin var ganske stor og gav utslag
på så mange vis i tidligere tider,
men selv om navnendringen til Navigasjonsskolenes Lærerforening
skulle markere et skille til maskinnistene, etter sammenslåingen
1972 med Maskinistskolelærernes
Forening, var medlemmene mer
framsynte og så styrken i samarbeid. Dette gjorde sitt til at Maritim
Lærerforening så dagens lys i
1972.
Så, i 1987 navnendringen igjen til;
”Lærernes Yrkesforbund” (LY),
dette åpnet også genialt for et
mangfold av lærere. Dette viste seg
å være ett godt og inkluderende
navn og var således spiselig for
siste skudd på stammen, Hotell- og
Næringsmiddelfagenes Læreforenings (HNML) tilslutning i 2000.
Da var et samfunn fra et lite
stykke Norge på havet (Nordal
Grig), samlet under en organisa-
C.N. Stranger
Tønsberg 1911 – 1913.
1913-1914
O.S. Gjertsen, Bergen
1914-1916
T. Jensen, Kristiansand
1916-1918
M. Larsen, Porsgrunn
1918-1921
K.S. Andorff, Trondheim
1921-1922
Melte, Sandefjord
1922-1923
Johannesen, Fredrikstad
1923-1927
Joh. Fossum, Oslo
1927-1931
C.N. Stranger, Tønsberg
1931-1933
Joh. Fossum, Oslo
1933-1935
K.S. Andorff, Trondheim
1935-1940
Nils C.H.R. Larvik, Bergen
1940-1945
Passiv Forening
1945-1951
Stranger Johansen, Oslo
1951-1957
Arne E. Erstad, Bergen
1957-1959
Odd Dahl-Hansen, Tønsberg
1959-1961
Ivar Berg, Sandefjord
1961-1969
Otto Stensrud, Kr.sund (Tromsø)
1969-1975
Leif Myhr, Trondheim
1975-1978
Gerhard Grimen, Bergen
1978-1981
Reidar Ditlefsen, Kristiansand
1981-1985
Helge Sørensen, Tønsberg
1985-1990
Odd Hagland, Borre Havariskole
1990-1992
Karl-Nico Haaland, Stavanger
1992-1994
Harry Karlsen, Ålesund
1994-1996
Ole A. Lynum, Tønsberg
1996-1998
Karl-Nico Haaland, Stavanger
1998-2007
Kjell Bratli-Ødegaard, Fredrikstad
Vi jubilerer
Sjømandsskolernes Lærerforening
Stiftet 15. mars 1911 i Tønsberg.
Navnendring1972
Navigasjonsskolenes Lærerforening
Dekk
Fusjon med Maskinistskolelærernes
forening1972
Maskin
Maritim Lærerforening
1972 - 1986
Navnendring 1987
Lærernes Yrkesforbund
Dagens logo
Fusjon med Hotell- og næringsmiddelfagenes
lærerforening 2000
HNML
2007-2013
Ole Johnny Fagerlid, Bergen
På vegne av LY, har jeg som
mangeårig medlem tatt meg den
frihet å korte ned litt av Foreningens lange historie. Det har
ikke vært det letteste i finne tilbake gjennom dokumentasjon,
men jeg har funnet en del. Dels
fra gamle dokumenter og dels
fra LY-NYTT, 90-års utgaven. Om
noe er glemt, så ha meg tilgitt.
Jeg ønsker alle et fint jubileum
og ønsker forening og medlemmer en fin fremtid.
Byssa
Beholdt navn og logo
Så var ringen sluttet alle i en forening,
alt gjort på
100 år! 1911 - 2011
Mye tyder på at tiden for Lærernes Yrkesforbund
som egen selvstendig fagforening er over. Det er
derfor viktig at Landsmøtet 2013 tilføres den reelle
informasjonen om forbundet slik at de riktige valgene kan gjøres og at LY – dersom dette skulle
skje – går over i historien med flagget til topps.
Det er ikke et nederlag for LY å takke for seg, det
er heller ikke et nederlag at LYs Landsmøte 2016
finner det riktig å inngå partnerskap sammen med
et annet YS forbund som råder over de resursene
som LY i dag ikke har. Slik kan LY leve videre i et
indre liv i et forbund som ønsker våre medlemmer
velkommen og som kan tilføre LY de tjenester som
er nødvendig for en videre eksistens av LY.
Ole Johnny Fagerlid
Forbundsleder
LY-NYTT September 2013
15
Gull av gråstein
Elevene er late, udugelige, til- skole som før var tildelt de ung- Vi kan videre lese i PØBELBOKA
taksløse, småkriminelle, dop-lang- dommene med relevant ferdighet til Eddi Eidsvåg:
ere, dropout, ramp, hasjrøykere, innen praktiske fag ble fjernet til forEddi som selv er uten formell
rusmisbrukere, Nav-ere og arbeids- del for en mere ren teoretisk linje.
utdanning, mener at det ikke er
skye pøbler. De velger bort vgs Etter dette har frafallet i vgs bare
ungdommen som slutter på skofordi de ikke vil gå denne teoretiske økt. Det skyldes på late og umotilen det er noe galt med, det er
linjen. Lange teoretiske dager for verte ungdommer, noe som blir tosystemet.
aktive ungdommer blir en plage talt feil.
I min ungdom kunne vi aruten mening.
Det er nå på tide å ta ungdombeide på fabrikken, i fiskevæPøbelprosjektet gjør tingene noe mene på alvor og stille relevante
rene, på gårdene, på båtene og
annerledes. De tar ungdommene
i butikker. Det å ta gymnaset var
på alvor og respekterer deres valg
ikke hovedregelen, derfor var
under slagordet: Eg e god nok. Pøikke frafallet fra skolen så stort
Tiltak for å
belprosjektet setter inn store respå 1960- og 70 tallet. I dag har
surser på å ta dem på alvor.
mange av disse mulighetene
redusere frafall i
Dette fordi de vet at frafallet i
forsvunnet.
videregående opplæring.
vgs koster det norske samfunDa yrkesskolen kom for fullt
net ca. 5 milliarder kroner i
Er det elevene Gudmund
med mange ulike linjer, fikk de
året. (I følge rapporten fra
«gråstein til gull»)
Hernes mener med når han som ønsket praktisk arbeidsHva vil det si å ta ungdomtrenings tilbud på skolen. Etter
bruker ordet gråstein i sin reformen
mene på alvor? Eddy spør
til daværende kunnom pøbelprosjektet tar dem på
skapsminister Gudmund HerFafo - rapport 2010:3?
alvor, hvis de får dem til å si ja til
nes i 1996, ble det større fokus
Hvem er gull?
det de nettopp har sagt nei til? Det
på allmennkunnskap, og mange
kan vel ikke handle om å få alle tilyrkesskoler falt bort. Etter kunnbake til den skolen de har valgt seg
skapsløftet i 2001 ble det enda
bort fra? Hvem er det som tar
verre for de skoletrøtte. Alle elever
hvem på alvor når så mange elever krav og lytte til deres drømmer og måtte nå ta et år med teori før de
slutter i vgs?
ønsker. Pøbelprosjektet legger på fikk komme seg ut i praksis.
Er det slik at ungdommene ven- en annen måte til rette for at de skal Skolen klarer ikke etter denne reter på en mulighet for å kunne ta kunne oppnå sine drømmer ved å formen å fange opp alle. Samfunigjen. Når en ung gutt spenner inn bruke sine egne ressurser – til sitt net har begynt å idealisere teoretisk
alle veggplatene inn til heisen opp eget og samfunnets beste. Av erfa- kunnskap så sterkt slik at vi mister
til Fløyheia. Etter dette ramponeres ring vet vi at dette skaper nye be- mange dyktige ungdommer på
selve heisen slik at denne blir drifter, nytt samfunnsengasjement veien. Læringsundersøkelser fra
stengt for godt. Er det slik at de må og dyktige samfunnsbyggere. Hva Dunn&Dunn, USA, viser da også at
brenne noen biler, knuse noen vind- er det da vi er så redde for? Her må den videregående skolen er tilpasuer, kaste noen flere brostein og yte skolene handle før ungdommene set analytisk tenkende elever.
noe mer vold mot politiet og med- med rette tar igjen.
Disse utgjør 20% av elevmassen.
borgere for å bli tatt på alvor?
Problemet er at når ungdom- Resten får i liten grad brukt eller utDette har skjedd i Frankrike, Spa- mene tar igjen, så gjør de det på viklet potensielle evner og anlegg.
nia, Hellas og nå skjer det i by- gatas språk, fordi de ikke har lært å Ungdommer som har det i hendene
deler i Sverige – sinte unge menn bruke de demokratiske virkemidler. og har praktisk legning, tilegner seg
tar igjen.
Og fordi skolene ikke har sett og gjerne både praktisk og teoretisk
forstått dem. Skolen har ikke for- kunnskap gjennom handling. For
Vi må nå forstå og handle mot stått ungdommens virkemidler, men disse er det vanskelig relatere teoden urettferdigheten som våre vi tar det som en selvfølge at de rien de møter i skolen gjennom
ungdommer blir utsatt for. Den skal forstå oss og ta oss på alvor.
blant annet bøker og forelesninger
16
LY-NYTT September 2013
til et praktisk yrke. Dermed ender
en god del opp som passive lyttere
og føler en liten grad av mestring.
Det er en forventning i dag både
fra skolen og foreldre om at alle
skal ta tre år på videregående skole
for å få seg en jobb, men mange
faller av underveis. De som slutter
blir kalt «tapere», eller vi sier at de
har falt utenfor. Utenfor hva? Hvem
har satt normen, og hvorfor er den
så smal.
Hvorfor skal ungdommer med
kreative evner eller nevenyttige
anlegg kalles «tapere» når de ikke
finner seg til rette i skolen? Rebeller
1244
VIOVER60
som egentlig skriker etter å bli sett
defineres som et problem, i stedet
for å bli møtt med respekt og konkrete praktiske tilrettelegginger.
Gi ungdommene en lærlingeplass eller en jobb. La dem som
trenger det få bruke seg i det virkelige livet, få virke praktisk, og bli
verdsatt som den de er.
Kilde: PØBELBOKA til Eddi Eidsvåg. (NB: Boka anbefales på det
sterkeste til alle politikere og lærere
i vgs.)
Hva behøver vi av endringer?
Først og fremst er det en mer praktisk retning i vgs. for de med evner
Eddy Eidsvåg presenterte «Pøbelprosjektet» under Arendals uken, og hadde
samlet politikere til debatt.
Foto: Idar R Andersen
og motivasjon i en slik læringsprosess. Så må vi stille krav og lytte til
elevenes drømmer og ønsker for
fremtiden. Skoletrøtte på 1950- og
60 tallet kunne reise til sjøs og lærte
å arbeide og etter noen år søke behovet for kunnskaper via styrmannsskole, maskinistskole og
kokkeskole. Stort sett falt skoletrøttheten vekk etter at behovet for
kunnskaper ble synliggjort.
Tekst: Idar R Andersen.
VIPTILBUD til deg som er LY-medlem:
-medlem:
24 RÅD
R
SIDE TIPS i
OG økonomr
,
Juss ttighete
og re
ARVESTRID
MAMMAS
Veien etter
FT
BRYSTKRE
COGNAC
VENEZIA
du
Slik unngår
er60.no
www.viov010 kr. 65,bc
0695
23010
Kun kr
359
E
INGERALLIS
D
RYP
BESTILLING:
S
Send
end SMS til
1901: 60A171
Du kan
kan også ringe
ringe
oss på 800 84 800.
VIOVER60
X
Spar enda mer
med våre mange
abonnentf
tfor
ordeler!
LY-NYTT September 2013
17
Arendals uka og LY
På Arendals uka i 2013 var 200 journalister til stede, 50 000
besøkte byen og 250 arrangementer ble gjennomført. Man
regner med at enda flere organisasjoner vil delta til neste år,
også fra YS-forbundene.
Er Arendals uka noe YS media ønsker å jobbe med? Hvis ja,
kan vi booke rom/felles redaksjonslokale under Arendals uka
neste år? Skal en egen arbeidsgruppe få ansvaret?
Foto: Idar R Andersen
På puben i Arendal ble det diskutert: Tigging, alkoholsalg, sexkjøp
og vannskutere. Det ble stillet
spørsmål ved om vi allerede hadde
for mange påbud. Spørsmålet ble
stillet på torsdags paneldebatt
mellom ungdomspolitikere under
Arendals uka. Det letteste å bli
enige om var forbudene man selv
ikke likte. Noen politikere hellet mer
mot reguleringer enn forbud.
Under debatten ble forbundene
utfordret på hvilket enkeltforbud de
ønsket fjernet, og dette ble svarene:
Å jobbe tre søndager på rad, Vannskuterreglene, Sexkjøpsloven og
forbud mot å sove ute.
Det gikk mange tvilsomme rykter
om politikere, men de drakk i alle
fall ikke. De hadde sine egne barer
med vin og ølglass på bordene,
På bildet leder av LY
Ole Johnny Fagerlid.
Foto: Idar R Andersen
18
LY-NYTT September 2013
men det ble med som politikere ellers. Det ble bare med praten til
tross for politikere som hadde stått
på talerstolen på stortinget å snøvlet i beruset tilstand. Og her dreiet
det seg tilsynelatende ikke om bare
lykkepromille, men bedøvelsespromille.
Arendals uken så ut til å bli en
suksess i et strålende vær med sol
fra en skyfri himmel med sprengte
hotellplasser i hele byen.
LY sto på stand sammen med YS
under Arendals uken. Byen myldret av engasjerte mennesker
som ønsket informasjon om organisasjoner og politikk.
Her fikk LY markedsføre seg sammen med YS på en synlig stand
mot Pollensiden. Ole Johnny fikk
mange spørsmål fra nyskjerrige om
hvem LY representerte. Det ble
også på denne stand vervet et nytt
medlem. Forkortelsen LY er for de
fleste utenforstående helt ukjent.
En rekke politikere og organisasjoner var representert og markedsførte seg under uken som
varte fra onsdag til onsdag.
Her er selvsagt LY representert
med sin leder OJF.
Foto: Idar R Andersen
Velkommen til Fagmøbler Grimstad
Vårt firma ble etablert i 1906, og er leverandør av kvalitetsmøbler og madrasser med stort utvalg til priser som lett kan
konkurrere. Vi holder til i Finsam storsenter sammen med
Euronics, Byggeriet, Felleskjøpet og Hageland.
Kom innom og besøk vår nye butikk med 1200 m2
utstilling.
Velkommen til en hyggelig møbelhandel hos oss.
Montering og levering
Fraktfritt levert. LY kunder får 10% på alle fullpris varer
Møbler til hele hjemmet
BERGEMOVEIEN 40, 4886 GRIMSTAD
TELEFON 37 04 11 40 FAX 37 04 16 34
www.fagmobler.no
LY-NYTT September 2013
19
Maskinisten med bare en
hand som ble forhandler
av Fagmøbler i Grimstad
Inge Herman Andersen er ma-
skinisten som ble vellykket møbelforhandler i stedet for å velge
sjølivet, men fortsatt medlem av
Grimstad sjømannsforening.
Andersen mistet den ene
hånden i en ulykke med traktorfresen hjemme, men som fortsatt driver sin butikk med bare
20
LY-NYTT September 2013
en hånd og i tillegg en kunstig
hånd. I hans hverdag har han
måttet lære seg å skrive med
venstre hand pluss en rekke
andre gjøremål. Inge Herman er
et typisk eksempel på at mange
ulykker skjer i hjemmet, men har
ikke gitt opp sin karriere som butikksjef. Hånden kostet han fire
dager vekk fra jobben.
Foto: Idar R Andersen.
I følge IFs tall skjer det hvert
år ca. 1000 dødsfall i Norge på
grunn av ulykker hjemme.
Fagmøbler er til tross
for bare en hand
Herman Andersens
varemerke.
Tekst: Idar R Andersen.
Vest-Lofoten
videregåendeskole
Lofoten fagskole
OPUS-Lofoten er en selvfinansiert
avdeling ved Vest-Lofoten videregående skole og ble formelt etablert 1. november 1990.
Avdelingen hadde i 2012:
37 ansatte med til sammen 19,55
årsverk. OPUS-Lofoten har i 2012
fortsatt arbeidet med økt bruk av
skolens egne personalressurser
og har lykkes med dette, men
innebærer mer langsiktig planlegging av behovet for personalressurser i vår virksomhet enn vi
tidligere har praktisert. For å
oppnå det, trenger vi flere langsiktige oppdrag, noe vi har gjort mye
med det siste året.
Avdelingen er en stor og betydelig del av skolens totale virksomhet. Ikke bare er avdelingen
en betydelig inntektskilde for
skolen, men også et nødvendig
kontaktledd mellom skole og arbeids-/næringsliv (privat og offentlig sektor). OPUS-Lofoten er
et viktig redskap for at skolen
skal kunne fylle sin rolle som regional utviklingsaktør i Lofoten.
Viktig pilotprosjekt
Høgskolestudiet «Metodeutvikling i språkopplæring med vekt
på suggestopedi». Startet 8.
mars 2012 med eksamen 24. og
25. januar 2013. Høgskolen i Bus-
kerud har hatt det faglige ansvaret
for studietilbudet. Deltakerne på
studiet har primært vært lærere
som jobber i Nordland fylkeskommune (fylkeskommunen finansiering av studiet), men i tillegg har
det deltatt noen studenter fra kommuner i landsdelen, fra Sør-Varanger i øst til Meløy i sør. 22
deltakere fullførte studiet.
Suggestopedi er en alternativ
undervisningsmetodikk i språk
for nybegynnere og egner seg
godt til førstegangsopplæring i
norsk for flyktninger, innvandrere
eller asylanter. OPUS-Lofoten
kjørte det første høgskolekurset i
landsdelen.
Interessant praksisprosjekt.
Praksisanlegget for næringsmiddelfag er nå i drift for andre året.
Dette er en ny type læringsarena
der målet er å gjøre elevene mer
motivert og faglig sterkere i teoretiske fag, mer bevisste på mulige
yrkesmuligheter og for å rekruttere
elever til skolen.
Vi har i 2012 hatt 6 grupper, tre
grupper fra norskopplæringen for
bosatte flykninger/innvandrere, en
gruppe fra naturbruk ved VLV, to
grupper fra henholdsvis 9. klasse,
Svarholt og Ballstad. Totalt har det
vært 118 elever i anlegget. Elevene
har vært fordelt mellom bakeri og
produksjonshall for fisk og kjøtt.
Vi påbegynte i 2012 arbeidet
med å få godkjenning for mottak
av fisk ved fiskemottaket og 30.
mai 2013 fikk vi dette. En god del
utstyr er kjøpt inn for å kunne ta i
bruk dette anlegget.
Kilde: Frank Olsen
Adresse: Postboks 23,
8376 Lofoten. Telefon 756-54500.
Email: [email protected]
LY-NYTT September 2013
21
Hvordan er relasjonene
mellom elev og lærere i LY?
På slike utsagn fra elevenes opplevelse av sin skolegang på videregående skole kan jeg godt forstå at
«Pøbelprosjektet» lukkes med sitt
arbeid med å skape nye og vellykkede ungdommer som i neste omgang er vår nasjons grundere.
Det å være lærer er en krevende
og særdeles viktig jobb i vårt samfunn. Måten læreren fungerer på får
betydning for elevenes liv på mange
ulike måter. Dette ser vi tydelig når
30 % dropper ut av vgs. Frafallet kan
skyldes både faglige og emosjonelle
faktorer. Av egen erfaring har jeg
opplevd at relasjonene har hatt stor
betydning for hvordan både jeg selv
og mine kollegaer har møtt elevene
på i den daglige hverdag. Som rådgiver i 5 år fikk jeg ytterligere bekreftet hvor viktig kommunikasjonen
mellom meg som rådgiver og eleven
var. Mange rådgivertimer gikk på et
misforhold mellom en eller annen
lærer og eleven som jeg fikk inn til
samtale. Det å ha en dårlig dag på
jobben kan bli ganske håpløst for en
lærer. Det kunne faktisk gå ut over
en eller annen av en elev.
I dagens samfunn er det mange
ulike krav som stilles til lærere, og
da kan det bli vanskelig å rette fokus
mot relasjons samspillet. Fordelen
med å ha fokus på relasjonene til
elevene er at gode relasjoner fremmer samarbeidsorienterte og sterkt
motiverte elever. Dette vil også bidra
til å gjøre jobben som lærer både
enklere og hyggeligere.
Ikke noe er viktigere for elevenes
trivsel og læring i skolen er læreren. Lærerens sosiale kompetanse
og væremåte for stor betydning på
kort og lang sikt for hver enkelt elev
som vedkommende lærer har.
Størst betydning har læreren for elever som har vansker på skolen og
ellers i livet.
Den beste læreren jeg noensinne
Med denne artikkelen vil jeg sette fokus på hvor
utrolig viktig det er med samspillet mellom lærer og
elev for at elevene skal trives og lære noe i skolen. Den viktigste faktoren i skolens hverdag er
hvordan samspillet er mellom lærer og elev.
Jeg treffer tidligere elever som kan fortelle meg
at de sluttet ved en bestemt skole p.g.a. dårlige
relasjoner med en bestemt lærer. På spørsmålet om
hva vedkommende elev jobber med nå kan svaret være:
Nå er jeg leder for denne bedriften uten å gjøre
ferdig videregående skole. Jeg slipper den drittsekken av en lærer.
22
LY-NYTT September 2013
har hatt er den læreren som motiverte meg til å jobbe med norskfaget
der karakteren økte fra ng til mg.
Uten denne dyktige læreren hadde
dette aldri skjedd.
Mange slike erfaringer er relatert
til en person, nemlig læreren.
Mange av oss har opplevd lærere
som har gjort et uutslettelig inntrykk
på oss enten som godt eller ondt.
Dette er lærere som vi vil huske livet
ut.
Det vi som regel husker dem for,
er den relasjonen eller det forholdet
vi hadde til dem. Jeg husker spesielt
at dette var en lærer som så meg,
som snakket til meg, og som var
interessert i meg og som gav oppmuntrende tilbakemeldinger på en
slik måte at jeg ble motivert. Kort
sagt var dette en lærer som jeg opplevde å bli likt av.
Elever blir motivert og inspirert av
lærere som respekterer dem, og
som legger vekt på å ha et positivt
forhold til dem. Den pedagogiske
konsekvensen av slike forskningsfunn bør være at lærerne legger vekt
på å etablere, opprettholde og
videreutvikle gode relasjoner til
Offentlig tjenestepensjon
- for folk flest
Av Pål N. Arnesen, leder for YS Stat
Å si noe kjapt og enkelt om offentlig
tjenestepensjon kan være utfordrende.
Selv for oss som kan og mener ganske
mye om temaet. Når et komplekst og nyansert tema skal tabloidiseres kan mye bli
vanskelig å forstå, motstridende og lite tilgjengelig. Det så vi sist da NRKs Aktuelt
lot to fagforeninger debattere temaet, og
selv måtte ha sin egen ekspert til å oversette partenes ståsted når disse var ferdig.
Jeg drister meg likevel til å komme med noen sannheter om offentlig tjenestepensjon. På bakgrunn av
disse fakta velger YS Stat å be om en ny forhandlingsrunde på hvordan den offentlige tjenestepensjonen skal se ut for fremtiden.
Yngre arbeidstakere i dag fortjener å få en tjenestepensjon som gir gevinst for å stå i arbeid, hvis ikke
kan vi ikke forvente at disse følger opp pensjonsreformens overordnede mål- å jobbe lenger enn tidligere
generasjoner.
For det første vil en videreføring av bruttordningen
i offentlig sektor føre til at de som jobber lengst får
minst.
Dagens offentlige tjenestepensjon teller 30 års
opptjening. Har du flere år enn dette før du fyller 67
år vil ikke disse regnes med. De bevarende krefter vil
nok si at slik har det alltid vært, og folk har likevel
vært fornøyd. Ja, det er sant. Men resultatet blir et
annet på grunn av at vi har innført levealdersjustering. Levealdersjustering betyr at folk må jobbe
elevene i klassen. Elever med et
godt forhold til læreren trives bedre
på skolen. Vi ser også at dagens
forskning viser tydelig at kvaliteten
mellom lærer og elev er avgjørende
i alle former for undervisning og læring. Vi vet også at en positiv relasjon
mellom elev og lærer har en stor effekt på elevenes læringsutbytte.
Pedagogikk er en mellommenneskelig aktivitet, og kjernen i læreryrket vil dreie seg om hvordan
læreren er i stand til å samhandle
lenger for å få tilsvarende pensjon som tidligere når
de er forventet å leve lenger. Dette aksepterer vi,
men vi vil at alle år teller med for å motvirke effekten
av dette.
For det andre gjør en videreføring av dagens bruttoordning i at ordningene blir billigere og billigere for
pensjonsleverandørene og arbeidsgiverne.
NHOs bekymring om finansiering er sterkt overdrevet. Våre medlemmer, som jobber lange karrierer og
har en gjennomsnittlig lønnsutvikling vil få mindre og
mindre andel av sin pensjon fra tjenestepensjonsordningen.
Dette var ikke hensikten. Offentlig tjenestepensjon
skal fortsatt være en del av den samlede pakken
lønns- og arbeidsvilkår offentlig sektor kan tilby, hvis
ikke vil en raskt tape kampen om de kloke hodene
som trengs for fremtiden. Fremtidens offentlig ansatte
vil ikke akseptere en utvikling hvor færre kvalifiserer
til å få tjenestepensjon.
Sist, men ikke minst, de som har opptjening i offentlig tjenestepensjon i dag må få med seg verdien av
denne i et nytt system. Hvilket årskull du tilhører er
irrelevant i forhold til hvor mange år du har vært innmeldt og betalt til en ordning som var ment å sikre
deg et gitt pensjonsnivå. Slik praksis er i privat sektor
må overgangsordninger sikre de oppsparte rettighetene som folk har når endringen innføres.
YS Stat ser frem til å utforme en offentlig tjenestepensjonsordning som sikrer yngre ansatte forutsigbarhet, fleksibilitet og pensjonsmessig belønning for
å jobbe i offentlig sektor.
Kilde: Leder YS stat Pål N. Arnesen
med elevene. Relasjonen mellom
elev og lærer har lenge vært et
underfokusert område i pedagogikken. Om du er dyktig faglig er det
ikke sikkert at du lykkes emosjonelt
på det personlige området.
Med relasjoner tenker jeg på hva
slags innstilling til eller oppfatning
du har av andre mennesker. Hva
betyr andre mennesker for deg. Relasjonen vil være påvirket av hvilke
oppfatninger andre har av deg som
lærer, og hvordan de forholder seg
til deg. Disse relasjonene er et
grunnlag for å inngå i kommunikasjonen eller den sosiale samhandlingen vi har av andre.
Så til slutt:
Hvilken relasjon har du som
lærer/pedagog til dine elever slik at
de ikke slutter på vgs?
Hva er det «Pøbelprosjektet» fortar seg rent menneskelig og pedagogisk som gjør at de fanger opp
disse 30% frafallet og lykkes med
ca. 90%?
LY-NYTT September 2013
23
Arendals uken
og politikernes
inntog av byen
PØBELPROSJEKTET INVITERTE TIL PLITISK SCENE
på langbrygga 3 i Arendal der alle politiske partier
skulle holde et innlegg på 10 minutter om hva deres
parti vil gjøre for å ta på alvor ungdom som velgte å
slutte videregående skole.
Mange var enige om at ungdommene måtte tas på
alvor og praksis måtte komme inn i skolene i større
grad igjen, men konkrete tiltak ble ikke aktualisert fra
noen av politikerne.
To personer så ut til å være enige om noen tiltak og
dette gjaldt «Pøbeprosjektet». Dette må det satses på
nasjonalt og også med øk.midler.
Et utgangspunkt i debatten var at
ca 35% av elevene i videregående
skole dropper ut av skolen eller
stryker.
Sitat Eddi Eidsvåg: Hva er det
som skjer med ungdommene når
de faller ut av den vanlige videregående skolen, men lykkes i Pøbelprosjektet? Skal de ikke få lov til
å være unge? Skal de dresseres og
manipuleres og kontrolleres og
videreformidles til noe de garantert
hopper ut av?
Ordet pøbel er nok noe negativt
ladet ord for mange, men opprinnelig kommer ordet fra det latinske «populus» og betyr» folkelig i
det brede lag av folket». Det er
denne forståelsen pøbelprosjektet
legger til grunn i «Pøbel».
I dag er pøbelprosjektet etablert
på følgende steder: Arendal, Grimstad, Lillesand, Søgne, Birkenes,
Kragerø, , Drangedal, Haugesund,
Stavanger,
Sannes,
Ryfylke,
Jæren, Sogndalen, Lier, Oslo og
Kongsvinger med ca. 1000 elever i
2012, og 3000 på venteliste.
Mange ungdommer faller utenfor
arbeidslivet, og det er i dag ca.
311000 mottakere av uførepensjon
og 170000 mottakere av arbeidsavklaringspenger i Norge. I tillegg til
dette kommer en stor andel sykemeldte. Til sammen står ca. 15% av
befolkningen i yrkesaktiv alder helt
eller delvis utenfor arbeidsmarkedet
p.g.a. helseproblemer. De direkte
utgiftene til livsoppholdsytelser for
disse gruppene legger nå beslag på
mer enn 5% av landets samlede
verdiskapning. (Holden et.al), 2012.
Pøbelprosjektets innsats for deltakerne i 2012, der kostnadene til
videre oppfølging er inkludert, er
beregnet til en nåverdi som ligger
mellom 1 og 2,1 mrd. Kroner. Disse
tallene tilsier at Pøbelprosjektet er
samfunnsøkonomisk
lønnsomt.
(Kilde: Forskningsrapport fra Pøbelprosjektet)
Hva er det som gjør at Pøbelprosjektet lykkes med en gjennomføringsgrad på ca 90 %?. Det viser
seg at pøblene er en drøm for næringslivet, og det er blant pøblene vi
Eddi Eidsvåg og Siv Jensen i hyggelig
diskusjon.
Foto: Idar R Andersen
24
LY-NYTT September 2013
Illustrasjonsbilde viser at også eldre i
en alder av 85 år viste interesse for
«Pøbelprosjektet», og tilstede registrerte
jeg blant de fremmøtte tre leger.
Lokalet var fylt opp til siste sitteplass.
Foto: Idar R Andersen
finner mange gryndere som skaper
sine egne virksomheter.
Sitat Eddi Eidsvåg: Det kan være
et rop om å bli sett og hørt. Ungdommen har ressurser som skriker
etter å bli brukt, men som skolesystemet sjelden evner å fange opp.
Antagelig lærer disse unge bedre
på andre måter enn ved å sitte
stille, lytte eller tilegne seg kunnskap ved å lese masse bøker.
Pøbelprosjektet har pr i dag
skriftlige kontrakter med 7500
bedrifter som ønsker ungdommene velkommen. I tillegg er det
2500 søknader med bedrifter som
ligger klar for underskrifter og samarbeid.
Hva fokuseres på i Pøbelprosjektet: At ungdommene er «Eg e god
nok» som jeg er. At de lærer å ta
ansvar for egne valg og handlinger.
At de lærer å se hvilke konsekvenser valgene kan ha for fremtiden.
Hva krever prosjektet av ung-
dommene? Vi krever at den enkelte er tilstede, og søker å være
ærlig i sin tilværelse. Jeg møter alltid en pøbel med krav om ærlighet.
Alt skal på bordet. Røyker du hasj
eller driver du med annen rus, så si
det. Vi kan ikke hjelpe deg uten viljen til å ta ansvar for ditt eget liv er
tilstede.
Det er videre to hovedregler: Du
må kunne klokka og du må være
rusfri. Bevisstgjøring er selve hjertet i Pøbelprosjektet.
Tekst: Idar R Andersen med
gjengivelse fra Pøbelboka og
Arendals uka.
Eddi styrer dialogen med profesjon på
møtet med politikerne.
Ambisiøse Baser/tømrere søkes
Ønskede kvalifikasjoner: Tømmersvenn – selvstendig –
høye krav til egne resultater – Ta gjerne kontakt med
avd. leder Asle Thorsen på tlf.: 404 02 960, eller epost:
[email protected] for mer informasjon eller en uforpliktende samtale om stillingen(e).
Byggmester Asle Thorsen AS, Asdal, 4824 Bjorbekk. Søknad sendes epost: [email protected]
Byggmester Asle Thorsen AS er et selskap i BETONMAST AS. Selskapet har et omsetningsmål i 2012 på 100 mill.
NoK. Asle Thorsen er i sterk vekst og har i en årrekke levert gode resultater og solid håndverk. Selskapet var i 2011
nominert til NHOs pris som Norges beste læringsbedrift.
Betonmast Bygg AS er et bygg-og eiendomskonsern med datterselskaper i Oslo, Bergen, Østfold, Arendal, Romerike
og i Mosjøregionen. Selskapet er i sterk vekst og forventet omsetning i 2012 er på 1,8 Mrd NoK.
LY-NYTT September 2013
25
Hva mener våre
medlemmer i LY
om frafallet i
VG-Skoler?
Ungdom som ikke benytter sine
rettigheter til ordinær opplæring,
skal ifølge meldingen få en mer
systematisk bruk av praksisnær
opplæringsrelatert aktivitet. Vi må
innse at ikke alle passer for skolebenken i ung alder. Men for de dette
gjelder er det følgelig svært viktig at
de får gode muligheter til etter- og
videreutdanning på et senere tidspunkt, mener YS-leder Tore Eugen
Kvalheim.
Ett tiltak for å få ned frafallet i
yrkesopplæringen er forslag om
"Praksisveien" som et ordinært,
men ikke søkbart, løp mot full fagutdanning. YS-leder Tore Eugen
Kvalheim er svært fornøyd med
dette, YS har vært med i utarbeidelsen av dette forslag helt fra starten av. De som velger denne
løsningen vil sitte igjen med noe formell kompetanse og muligheten til
å fullføre løpet i etterkant, sier Kvalheim.
YS er fornøyde over at arbeidet
for å heve kvaliteten på rådgivningstjenesten videreføres. Rådgivningstjenesten er en prosess som
skal gjøre den enkelte elev i stand
til å ta de rette valgene, og for å forhindre feilvalg. Men skal rådgivningstjenesten ha et helhetlig fokus,
må den starte på et lavere nivå enn
10.klasse. YS-lederen mener at
yrkesveiledning må innføres i
grunnskolen og tilpasses hvert
enkelt klassetrinn.
YS-lederen er også positiv til at
fylkeskommunene gis tilskudd for å
ha tettere oppfølging av elever som
sliter med grunnleggende ferdigheter og skårer lavt på kartleggingsprøver.
Retten til læreplass skal nå vurderes. Dette er i tråd med YS sitt
prinsipprogram der vi sier at vi skal
arbeide for læreplasser til alle som
ønsker det.
26
LY-NYTT September 2013
Kamp mot
frafall i skolen
Livslang læring- YS er glade for at
det nå skal settes i gang tiltak for å
få flere voksne til å ta utdanning.
Det skal også implementeres en ny
lov om voksenopplæring, her er vi
spente på innholdet, sier YS-leder
Tore Eugen Kvalheim. YS er meget
positive til at det skal etableres et
nasjonalt kompetanseforum med
deltakere fra nærings- og utdanningsmyndighetene, partene i arbeidslivet, kommunenes Sentralforbund, Universitets- og høgskolerådet og fagskolerådet. Kompetanseforumet skal blant annet
stimulere til læring i arbeidslivet og
diskutere rammevilkårene for etterog videreutdanning. YS-lederen
mener et slikt forum kan være medvirkende til at flere får reelle muligheter til etter- og videreutdanning.
YS er glad for at regjering foreslår tiltak som skal styrke samarbeidet mellom høyere utdanning og
arbeidslivet. Konkret tiltak som går
på egne råd for samarbeid med arbeidslivet som kan opprettes ved
hver institusjon hilses velkommen
av YS. Dette vil medføre at praksisen blir mest mulig tilpasset de en-
Statssekretær Åsa Elvik (SV) og YSleder Tore Eugen Kvalheim diskuterte
utfordringene i fremtidens utdanningssystem da YS arrangerte temadag om
utdanning og kompetanse.
Foto: Liv Hilde Hansen
kelte studiene og vil gi flere synergi
effekter som vil komme både studentene og næringslivet til gode.
Relevant praksis og erfaring kan
blant annet føre til mer forskningsvilje og bedre tilnærming til akademia mener YS-leder Tore Eugen
Kvalheim.
Like muligheter til høyere utdanning. I meldingen sies det at alle
skal ha like muligheter til høyere utdanning. YS savner derfor en ytterligere innsats for studenter med
nedsatt funksjonsevne. Vi tenker da
først og fremst på studiestøtteordningen og den universelle utformingen, sier YS-leder Tore Eugen
Kvalheim.
Spørsmålet nå i år 2013 er: Hva
har så skjedd med praksisdelen når
frafallet i vgs. fortsatt like høyt og
ekstremt høy på yrkesfaglig retning? (Se Pøbelprosjeltet).
F.v.: Krsitin Vik (Delta), Arild Løvaas
(Delta), Bente Søgaard (YS) og
kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
Foto: Audun Hopland
Vil øke yrkesfagenes status
Bente Søgaard, fagansvarlig for utdanning i
YS, var invitert til Kunnskapsdepartementets
konferanse for å svare
på hvordan yrkesfagene
skal få økt status.
– Vi må alle, enten vi jobber med
utdanningspolitikk, er lærere
eller rådgivere, foreldre, onkler
eller tanter, ta et ansvar og
slutte å snakke ned fag- og yrkesopplæringa, sa Søgaard.
Sammen med Arild Løvaas, tillitsvalgt fra Delta, var hun invitert til
Kunnskapsdepartementets konferanse for å svare på spørsmålet
om hvordan yrkesfagene skal få
økt status.
Les også hvordan Yrkes-NM er en
nyttig møteplass for ungdom
– I de fleste diskusjoner jeg har
vært med i de siste årene, der temaet har vært rekruttering til, eller
gjennomføring av, eller statusen til
fag- og yrkesopplæringen, kommer det opp argumenter om at vi
ikke må ha et system der fagopplæringa blir en blindvei, og mange
forslag til hvordan de med fagbrev
skal få tilgang til høyere utdanning, og hvordan vi skal tilrettelegge overgangen fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene til
generell studiekompetanse, sa
Søgaard.
– Jeg hører sjelden eller aldri
noen som snakker om hvordan vi
skal få til at de med generell studiekompetanse skal få mulighet til å
ta fagbrev. Indirekte sier vi da at
høyere utdanning bør være målet
for alle, at det er dette som er attraktivt, og at fagbrev ikke er godt
nok. Dette er feil, mente Søgaard.
– Et fagbrev har en verdi i seg
selv. Det er mer enn godt nok. Det
står på egne bein, og er ikke bare
en mellomstasjon til høyere utdanning. Mulighetene til høyere utdanning for de med fagbrev skal
absolutt være der, men det er ikke
det argumentet vi skal selge inn
overfor ungdommene når de som
ungdomsskoleelever står overfor
sine utdanningsvalg, sa hun.
– Vi må slutte å si: Hvis du ikke
vet hva du vil seinere i livet, så bør
du ta studieforberedende, for da er
alle muligheter åpne for deg og du
får tenke deg om i tre år til før du
bestemmer deg. Vi må slutte å si
dette fordi det faktisk ikke er sant,
mente Søgaard.
– Vi må begynne å si til ungdommen: Hvis du ikke vet hvilken
høyere utdanning du skal ta etter
videregående eller ikke er fast bestemt på at du skal ta høyere utdanning, så bør du velge
yrkesfaglig studieprogram. Da er
du ferdig utdannet etter fire år, er
godt rustet til å begynne å jobbe.
Og skulle du ha lyst til å ta mer utdanning seinere i livet, ligger alle
muligheter åpne for deg. Det er
dette som er sannheten, understreket Søgaard.
LY-NYTT September 2013
27
Foto: Idar R Andersen
Klasseledelse i et verdiperspektiv
Den inkluderende skolen.
• Skolen der alle elever, uansett
bakgrunn og forutsetninger, kan
føle tilhørighet og få faglig og
sosiale utviklingsmuligheter. Skolen som rommer mangfoldet
blant elevene. - Skolen er basert på demokrati og fellesskap.
Atferd.
• Lærerens grunnleggende menneskesyn styrer adferden
• Som du skriker i skogen får du
svar
• Dersom du ønsker å forandre et
annet menneske må du starte
med deg selv
• Tillit er noe du gjør deg fortjent
til.
Kvalitet
Kvalitet bygger på grunnleggende
gode relasjoner mellom lærere og
elever, og lærerrollen blir derfor
sentral.
Læringsresultatet avhenger av
28
LY-NYTT September 2013
undervisningsmetode og læringsresultat.
• I nyere teorier om læring er det
noe som står sentralt:
• Relasjoner – Samhandling - Dialog
• Det må være eleven som står i
sentrum, ikke faget eller læreboka, men hvordan er det i praksis?
• Læring i skolen bygger på et sosialt fundament som beskrives
med stikkord som: trygghet,
struktur og gode arbeidsvilkår.
• Effektiv ledelse forutsetter et
høyt bevissthetsnivå hos læreren om hva som skjer i klassen,
men også gode relasjoner
mellom elevene, og mellom læreren og elevgruppen.
Refleksjonsoppgave for deg
som lærer:
• Du skal tenke tilbake på en
lærer du hadde selv og som du
likte godt:
• Hva var det som gjorde at du
likte han/henne så godt?
• Hvordan likte du faget/fagene
han/hun underviste i?
• Skriv ned dine refleksjoner knyttet til punktene ovenfor. 3-4 minutter.
• Hva tenker du om deg selv som
lærer, og hvor godt tror du elevene liker deg?
Læreren ses som den viktigste
enkeltfaktoren som påvirker elevenes motivasjon, læring og atferd
i skolen
• Lærerens atferd i klasserommet
– Kommunikasjonsform
– Personlighet
– Faglige kunnskaper
– Bryr han/hun seg om oss?
– Kan vi stole på han/hun?
– Skjønner vi hva han/hun sier?
– Liker vi han/hun?
Tillit
• Tillit er en overordnet dimensjon
i en relasjon.
• Alle relasjoner starter og stanses ved tillitsrelasjonen.
• Tillit skapes når kontakt etableres.
• Det handler om å bli akseptert,
verdsatt, respektert og få positive tilbakemeldinger som lærer.
• Det handler om å bli sett og bli
anerkjent.
• Det skjer gjennom ros, støtte,
tilbakemeldinger og oppmuntring.
• Det å lede noen er å arbeide
med tillit hver dag.
• Tillit er noe du som lærer gjør
deg fortjent til.
YS om utdanningspolitikken
YS har lagt frem sitt syn på Stortingsmeldingen
«På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen»
for utdanningskomiteen i Stortinget.
YS er fornøyd med flere av de foreslåtte
tiltakene i denne stortingsmeldingen.
– Rett til påbygging etter fagbrev og innføring av flere veier inn i yrkesfagene er
gode tiltak for å sørge for at flere ungdommer gjennomfører videregående opplæring innen yrkesfagene, sier
seniorrådgiver Bente Søgaard.
Søgaard er fagansvarlig for YS' kompetanse- og utdanningspolitikk.
– YS er skeptisk til forslaget om å opprette en yrkesfaglig vei til studiekompetanse for helse- og oppvekstfagene. Vi
tror det vil redusere rekrutteringen til helsearbeiderfaget, forklarer hun.
YS' høringssvar om Meld. St. 20 "På rett
vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen"
<http://www.ys.no/kunder/ys/mm.nsf/lupgraphics/Stortingsmelding20.pdf/$file/
Stortingsmelding20.pdf>
YS møtte også for Stortingets Kirke-,
utdannings- og forskningskomite.
Da gjaldt det YS' synspunkter på
Stortingsmeldingen «Lange linjer
– Kunnskap gir muligheter».
– Vi deler i hovedsak beskrivelsen som
gis av situasjonen, samt holdningene
og synspunktene som ligger til grunn for
fremtidige valg for utdanningspolitikken.
Samtidig etterlyser vi klarere tiltak for å
skape bedre samsvar mellom det utdanningstilbudet og den kompetansen det er
behov for i arbeidslivet.
YS' høringssvar om Meld.St.18 "Lange
linjer – Kunnskap gir muligheter"
<http://www.ys.no/kunder/ys/mm.nsf/lupgraphics/Stortingsmelding18.pdf/$file/
Stortingsmelding18.pdf>
LY-NYTT September 2013
29
Aksjonslæring
– Ikke bare i skolen
Aksjonslæring er et begrep som
stadig oftere forekommer i forskjellige sammenheng. Metoden
baserer seg på sosiokulturell lærings- teori og man fremhever ofte
prinsippet med ”Learning by doing”
fra teorien til Dewey. I bedrifter og
organisasjoner brukes metoden for
å iverksette endring, men istedenfor å bruke tid og ressurser på kartlegging og rapportering av situasjonen, velger man et område hvor
man ønsker endring. Metoden forutsetter at en kjenner egen organisasjon godt.
Fordelen med å bruke slike
metoder er at endringer skjer
nedenfra og opp, dette fører lettere
til eierskap, motivasjon og engasjement slik at alle arbeider aktivt mot
nye løsninger.
Skolen som organisasjon er i stadig endring og utvikling, det er derfor viktig å ha gode strategier og
verktøy tilgjengelige. Vi må sikre at
endring skjer ut fra refleksjon og begrunnelser. Tom Tiller lanserte på
1990-tallet begrepet ”Kenguruskolen” hvor man hadde en tendens til
å kaste seg over nye metoder uten
å reflektere over hvorfor og uten å
ha en plan.
I St.meld. nr. 16 (2001-2002)
punkt 3.6 har man definert følgende fem kompetanser som skal
utvikles i lærerutdanningen.
• Faglig kompetanse
• Didaktisk kompetanse
• Sosial kompetanse • Yrkesetisk kompetanse
• Endrings- og utviklingskompetanse
Aksjonslæring er et godt redskap i utviklingen av endrings- og utviklingskompetansen. Postholm og Jacobsen lanserte i 2011 aksjons- læringssirkelen inspirert av Engeströms ekspansive læringssirkel fra 2001.
Aksjonslæringssirkelen (Postholm
& Jacobsen, 2011, s.18)
30
LY-NYTT September 2013
I denne modellen ser vi at det å
reflektere over egen praksis, stille
spørsmål og prøve ut ny teori er en
kontinuerlig prosess. Det forutsetter
også en åpenhet og vilje til å dele
sine erfaringer i klasserommet slik at
andre kan tilgodegjøre seg kunnskapen. Dette kan nok virke skremmende for noen, men hvis dette er
en naturlig del av en organisasjons
praksis vil det på sikt bli ufarliggjort.
Lesson study er en metode som
systematisk tar for seg endring av
praksis i klasserommet. I praktikken
er det slik vi arbeider når vi under utdanningen er ute i praksis. Planlegging av undervisningen skjer i
samråd med praksislærer som så
observerer undervisningsøkten, i
etterkant analyserer man hvilke konsekvenser de forskjellige valgene
hadde og kan komme med innspill til
forandringer. I praksis bruker vi egne
skjema for bevisstgjøring av de valgene vi tar, vi fokuserer på overganger og avslutninger, metodevalg,
elevenes forkunnskaper, tydeliggjøring av mål for økten og tidsbruk,
kort sagt vi strever etter den perfekte
undervisningsøkten.
Observasjonen av økten gjennomføres av praksislærer og eventuelle medstudenter. Etter økten analyserer man undervisningsøkten,
dokumenterer i en logg hva som fungerte og hva som kan gjøres bedre
og eventuelt hva som kan fungere.
Så fortsetter prosessen i planleggingen med en ny økt som da med
hjelp av erfaringene fra den forrige
skal gi oss et bedre resultat.
Når man er i en utdanningssituasjon er dette en naturlig måte å arbeide på, vi har en naturlig assymetri
mellom studenten og praksislæreren. Det er vanlig å hente in eksterne
fagspesialister hvis en skal benytte
seg av denne metoden på en skole.
Kilder:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/k
d/dok/regpubl/stmeld/20012002/st
meld-nr-16-2001-2002-/3/6.html?id
=326837 Postholm, M.B., og
Jacobsen, D.I. 2011, Læreren med
forskerblikk. En innføringsbok i
vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand, Høyskoleforlaget.
Ungdom, narkotika, politi og hunder
Den siste tiden har det vært enkelte kritiske oppslag i pressen om
politiets bruk av narkotikahund på
skoler. Det er tegnet et bilde av at
politiet uten lovhjemmel ransaker
skoleelever mot deres vilje. Det er
en lite treffende beskrivelse av politiets arbeid.
Ungdom og narkotika. Det er en
høyt prioritert oppgave for politiet å
bekjempe narkotikabruk blant ungdom. Det er en kjensgjerning at narkotikamisbruk er et stort samfunnsproblem og en betydelig risikofaktor
for den enkelte ungdom.
Politiet har ulike strategier for å
bekjempe narkotikabruk blant unge.
Det kanskje mest synlige og kjente
virkemiddelet er straffeforfølling. Vel
så viktig som straffeforfølling er
imidlertid politiets forebyggende arbeid. Dette arbeidet kommer ofte i
skyggen av straffeforfølling fordi det
er mindre kjent - kanskje fordi det
ikke oppleves som like spennende.
Overskriften ”17-åring i fengsel
for hasjsalg” selger trolig flere
aviser enn overskriften ”Petter
begynte ikke med hasj – fikk fagbrev i vår”. For oss er den siste
overskriften den viktigste.
Politiets forebyggende arbeid.
Plikten til å drive forebyggende arbeid kommer til uttrykk flere steder.
Norge som nasjon har gjennom
barnekonvensjonen artikkel 33 forpliktet seg til å ”treffe egnede tiltak
[...] for å beskytte barnet mot ulovlig
bruk av narkotiske eller psykotrope
stoffer”. For politiets del kommer
plikten til å forebygge til uttrykk i
politiloven § 2 nr. 2, og for skolens del vil opplæringsloven §
9a-3 om det psykososiale miljøet
naturlig omfatte det å forebygge
bruk av narkotika blant skolens
elever.
Politiets forebyggende verktøykasse er innholdsrik. I den finner vi
tradisjonelt politiarbeid som patruljering, men også holdningsskapende arbeid som besøk på skoler
og fritidsklubber. Noe av det viktigste forebyggende arbeidet politiet
gjør er å samarbeid med andre etater, som barnevernet og skolene.
Bruk av narkotikahund på skoler.
Forebyggende narkotikainnsats
med hund er en del av dette
tverrfaglige samarbeidet. Oslo
politidistrikt og Oslo kommune inngikk i år en avtale om narkotikaforebyggende innsats på de
videregående skolene i byen. I avtalen er det en målsetting å ha
minst ett årlig forebyggende besøk
med narkotikahund på alle videregående skoler i Oslo.
Hver enkelt besøk skjer etter
nærmere avtale med skolens
ledelse. Klasserommene som omfattes velges ut vilkårlig. Elevene får
tydelig og gjentatt informasjon om
at det er helt frivillig å delta. Politiet
anser det ikke som mistenkelig at
noen forlater klasserommet, og
spør heller ikke om årsaken til
dette.
Det finnes ikke noe skriftlig
regelverk om forebyggende innsats
med narkotikahund. Riksadvokaten
har uttalt seg om problemstillingen i
en sak fra 1996 (Vestby-saken), og
vår framgangsmåte bygger på Riksadvokatens uttalelser om hvilke
krav som stilles til slike innsatser.
Vestbysaken er nærmere omtalt i
Tidsskrift for Strafferett (TfS) nr.
2/2001 s. 128. Det er også en artikkel om emnet i TfS nr. 3/2011 s.
272.
Oppsummering. Bruk av narkotikahund på skoler er et effektivt
og skånsomt virkemiddel for å
forebygge narkotikabruk blant
ungdom. Skånsomt fordi det er
frivillig å delta og ikke bygger på
mistanke. Effektivt fordi vi får
vist ungdommen at vi tar narkotikaproblemet på alvor og har et
godt virkemiddel i narkotikahunden.
Tilbakemeldingene til oss fra
elevene er i all hovedsak at de er
glad for besøkene. Enkelte elever
har imidlertid fortalt oss at de opplevde møtet med oss som ubehagelig fordi de følte seg mistenkt.
Disse tilbakemeldingene har vi lyttet til, og vi har justert våre retningslinjer slik at vi nå gjør det
krystallklart overfor elevene at
ingen er mistenkt og at det er frivillig å delta.
Kilde: Kai Spurkland Bjørn Øvrum
Politiadvokat/Politioverbetjent
Strategisk stab Kriminalitetsforebyggende koordinator.
LY-NYTT September 2013
31
Mest lykke med lav promille
Prosjektet Lykkepromille forteller
studenter hvordan de
kan oppnå mest mulig
lykke når de for tiden
vandrer gatelangs i
alkoholrus.
BERGEN: – Man vil jo være lykkelig, vil man ikke? Hvis dette er
oppskriften, kan jeg gjerne prøve
den, sier student Nina Jansen
Wiig (22) tilbt.no.
Sammen med Marit Voll (19) får
hun stukket et Lykkepromillekort i hånden når de beveger seg
gjennom kantinen på NHH.
Tine Blomfeldt (27), som er prosjektleder for Lykkepromillen i
Bergen, deler ut kort hvor det står
hvor mye alkohol jenter og gutter
kan drikke for å holde en lav promille gjennom kvelden. Dette skal
ikke bare opprettholde, men også
øke lykkefølelsen.
Når man drikker alkohol, skiller
kroppen ut to stoffer, dopamin og
GABA. Dopamin virker stimulerende og skaper følelse av lykke og
tilfredsstillelse, mens GABA virker
bedøvende. Så lenge utskillelsen
32
LY-NYTT September 2013
av dopamin er større enn utskillelsen av GABA, har du «lykkepromille», ifølge prosjektets hjemmesider.
LYKKEN: Studentene Nina Jansen Wiig
(22) og Marit Voll (19) får stukket et Lykkepromille-kort i hånden av Tine Blomfeldt (27), som er prosjektleder for
Lykkepromillen i Bergen.
Foto: RUNE MEYER BERENTSEN/BT.no
Pliktfyll
– Hjernen er ikke lenger i stand til å
nyttiggjøre seg dopaminen etter 0,6
i promille, mens GABA fortsetter å
produseres. Mye av risikoen for
ulykker, skader og vold reduseres
så lenge man har under én i promille. Å drikke mindre er en fordel
for den enkelte student, men også
for samfunnet, sier Blomfeldt.
27-åringen forteller at hun selv var
en av dem som drakk mye.
– Jeg merket at det negative tok
over. Senere, da jeg hadde verv
som leder av Studentutvalget på
Psykologisk fakultet og da jeg var
leder av Studentparlamentet ved
Universitetet i Bergen, ble det
mange drikkeanledninger. Der kom
jeg i flere situasjoner hvor det føltes
som en forventning at jeg drakk alkohol. Andre studenter med verv
kaller det pliktfylla, sier 27-åringen.
Blomfeldt understreker at hun ikke
har et mål om at studenter skal
slutte å drikke.
– De som ikke drikker forteller
meg at det ikke er når medstuden-
ter tar én øl eller to at de føler seg
utenfor. Det er når dialogen går
over til monolog. Med lavere promille oppnår vi tryggere og sunnere
studentmiljøer, sier prosjektlederen.
Bort med vikingfylla
Kari Lossius, avdelingsdirektør
ved Bergensklinikkene, var en av
dem som utviklet og lanserte begrepet «lykkepromille» tidlig på
2000-tallet. Hun vil endre ungdommers holdning til alkohol. Målet er å
få vekk dritingskulturen i de nordiske landene.
– Det tar tid, men jeg har tro på at
den vikingfylla vi har i Norge i dag
kan erstattes med litt mer kultiverte
vikinger, sier Lossius.
– Dette er en utrolig flott kampanje som gjør at man når frem til
ungdom og kan diskutere ordentlig
med dem. Det er vanskelig å løfte
pekefingeren og si «slutt å drikke alkohol». Ungdom kommer til å fortsette å drikke alkohol, men vi
forteller dem hvordan man kan
unngå å bli dritings, sier hun.
Pål Henrik Kristiansen, prosjektleder for studentaktiviteter hos
Akan kompetansesenter, jobber
med å koordinere prosjektlederne
for Lykkepromillen i Bergen og
Trondheim. Han er glad for engasjementet de møter ved universitetene, og mener at mange
studentrådgivere og studentledere
ønsker å sette rusforebygging på
agendaen.
Tror på endring
– I Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2010 ser vi
at 40 prosent av studentene drikker risikofylt, sier han.
– Det virker som om et høyt alkoholkonsum er normalisert i Norge,
og da er det ikke det letteste i verden å få studentene til å drikke mindre. Vi vil likevel prøver å påvirke
dette tallet noe, og skape en kulturendring, sier Kristiansen.
Ole Trygve Stigen, avdelingsdirektør ved levekår og helse ved
Helsedirektoratet, mener det er
viktig å bevisstgjøre studentene om
deres alkoholbruk.
– Studentene er blinket ut som en
risikogruppe som det er viktig å ha
oppmerksomhet rundt. Uten at jeg
har vitenskapelig belegg, tror jeg en
Medlems-fordeler i
YS
Som medlem av LY har du mulighet til å bye ut di
ordinære medlemskort til et medlemskort med bankfordeler
– YS Medlemskort med MasterCard. På dee kortet får du
3% sparerente fra første krone, samt tilbud om kredi til
meget gode betingelser.
Den 23. november kan alle med YS Medlemskort med
MasterCard bruke kortet på XXL og få 25% raba på alle
varer, også kampanjevarer!
Det er forskjell på hvor mye jenter og gutter kan drikke for å ligge på et lykke nivå.
Kortene viser alternative drikkeplanleggere for gutter og jenter.
slik type påminnelse som Lykkepromillen har betydning for bevisstgjøringen, sier Stigen.
Kilde: Tillatelse for gjengivelse i LYNYTT av Tine Blomfeldt
Innmelding i :
Lærernes Yrkesforbund,
Lakkegata 3,
0187 Oslo.
Bruk skjemaet nedenfor for å
melde deg inn i LY.
Personalopplysning:
Fornavn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Etternavn. . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Postnr./sted . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fødselsdato . . . . . . . . . . . . . . . .
Telefon/Mobil. . . . . . . . . . . . . . . .
Mange nyttige fordeler
• 3 % sparerente fra første krone
• Lavere kredittrente enn vanlige
kredittkort, f.t. 12,25 %
• Gebyrfrie varekjøp i inn- og
utland
• Kredittreserve på inntil 75 000,• Gebyrfri nettbank
• Ingen årsavgift
• Kan brukes overalt
• 15 % rabatt på blomster]
• 15 % rabatt på sports- og
fritidsutstyr
• Opptil 30 % rabatt på reiser
Ordinær kredittvurdering
vil bli gjort.
Les mer og bestill her
Har du allerede dette kortet,
anbefaler vi SMS-tjenesten som
gjør at du alltid har oversikt over
kontoen. Denne kan du bestille
her , eller kontakte kundeservice i
DNB på telefon 815 22 040
E-postadresse. . . . . . . . . . . . . . .
Arbeidsgiver/trekksted:
Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Postnr./sted . . . . . . . . . . . . . . . . .
YS Medlemskort
med MasterCard
– et produkt fra DNB Bank ASA
– Foretaksregisteret
NO 984 851 006 MVA
– Eff. rente 17,5 % ved 15.000,–
o/12 mnd. Totalt 16.351,–.
Arbeidssted:
33
Navn på skole/bedrift . . . . . . . . .
Adresse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Postnr./sted . . . . . . . . . . . . . . . . .
Telefon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
LY-NYTT September 2013
33
NHO og utdanningsrådgiver Fred Skagestad
på stand under Arendals uken.
NHO får frem teoretisk flinke
ungdommer, men?????
Det skrives i artikkelen til NHO under utdanning at de får
frem flere flinke folk. Kunnskap skaper verdier. Derfor er
kompetanseut vikling i landsdelen ett av de strategiske
satsingsområdene for NHO Agder.
Tekst og foto: Idar R Andersen
Rekruttering av kompetent arbeidskraft er en forutsetning for
fortsatt økt verdiskapning i næringslivet i Agder-fylkene, sier utdanningsrådgiver Fred Skagestad i
NHO Agder.
I nært samarbeid med enkeltbedrifter, bransjer, opplæringskontorer, skoler og offentlige myndigheter i regionen, arbeider han mål- rettet
for å styrke grunnlaget for rekruttering
til næringslivet på Sørlandet.
Jenter og teknologi. Det er noen
hovedområder som har pekt seg ut,
sier Skagestad som mener det er
nødvendig å sette inn ressursene
på utvalgte sektorer dersom man
skal få målbare resultater. Derfor
har NHO Agder hatt et særlig engasjement for å styrke rekrutteringen til teknologifag, bl.a. gjen-
34
LY-NYTT September 2013
nom prosjektet «Jenter og teknologifag».
«Unge forbilder» er et annet prosjekt vi har tatt initiativ til. Her bruker
vi ungdom selv som forbilder for
andre ungdommer med sikte på å
bekjempe «drop out» problemene i
videregående skoler(vgs), sier Fred
Skagestad.
NHO har et tett samarbeid med
UiA, men har også lagt vekt på fagopplæring innenfor yrkesfagene.
Derfor er det gledelig at Agder i
2012 var en regionen i Norge med
flest lærlinger i forhold til folketallet.
Mat og restaurantfag er et av yrkesfagene vi har prioritert å satse
på spesielt. Også her er det gledelig å se resultater i form av økt satsing til disse utdanningene på
Sørlandet, sier Fred Skagestad.
Forbilde. NHOs adm. dir. Kristine
Skogen Lund, er en av dem som
har fremhevet NHO Agders målrettede satsing og tette samarbeid
med andre lokale aktører.
Dette har ført til en dobling av
jenter som valgte realfag på kun to
år, har hun påpekt i intervjuer og
mener andre kan lære av disse erfaringene. Bruk av unge rollemodeller i arrangementer som «Jenter
og teknologi» har økt søkningen til
teknologi og realfag i Agder, og vi
kan få flere slike tiltak, har Kristin
Skogen Lund fastslått.
Tekst: Etter tillatelse fra utdanningsrådgiver Fred Skagestad, NHO.
MEN: Som kontrast til det
gode arbeid i NHO kan vi
erfare en annen hverdag
for ungdommene i yrkesfagene.
Elever på yrkesfaglige linjer må
lære seg diktanalyse og engelsk litteratur før de kan få fagbrev. Det
virker ganske meningsløst at du må
ha engelsk litteratur for å mekke
biler eller for den del lage kjøtt kake.
Engelsk er viktig, men da i en setting dette hører hjemme i fagene de
skal lære. I engelsken bør de kunne
lese en bruksanvisning og ikke bare
Shakespeare.
I min tid på styrmannsskolen satt
læreren og leste fra boken: Tre
levende og en død i stedet for å arbeide med skipsrapporter på engelsk som vi hadde behov for å lære.
Da jeg la dette frem for vedkommende lærer ble jeg «uglesett» for
resten av året, men jeg fikk i alle fall
en fornuftig endring for hele klassen. Medelever satte i alle fall pris
på dette.
Elevene forventer at de skal lære
det som de trenger i jobben. Noen
elever sier at de har gått gjennom
Romeo og Julie i engelsken. På
sjømannsskolen skulle de i en periode lære nynorsk for å få et styrmannssertifikat. Forstå det den som
vil. Er det rart at ungdommene blir
skoletrøtte?
På yrkesfag som restaurant og
mat fag på en skole, er det under
halvparten som fullfører. Når vi ser
på hvor mange av disse som blir en
del av uførestatistikken, er dette tall
som burde bekymre oss. Det er
først og fremst en personlig tragedie for dem det gjelder, men også
et samfunns økonomisk spørsmål.
Undertegnede tror at elevene må
kunne gå rett inn i arbeidslivet fra
ungdomsskolen, slik at de skoletrøtte får en praktisk tilknytning tidlig. Et eksempel jeg også har er: En
elev slo ned læreren og fikk da
komme seg ut fra ungdomsskolen
og i arbeid. I dag er denne mannen
i fullt arbeid og har både hus, hytte,
båt, to biler, hjem, familie og er verdens snilleste person. Han startet
sin karriere etter slagsmålet med
læreren i tømmerlære og har i dag
egen virksomhet. Eddi Eidsvåg sier
at det er ikke teoretikerne som er
blitt gryndere, men de praktisk anlagte ungdommene.
Færre søker yrkesfag
YS er alvorlig bekymret for
den sviktende rekrutteringen
til yrkesfagene.
Færre søker yrkesfag, samtidig som frafallet er stort
blant de som begynner.
Andelen søkere til studiespesialisering fortsetter å øke, slik tilfellet har
vært i flere år. Det viser søkertallene
for videregående opplæring 2013/2014, Utdanningsdirektoratet nå har
offentliggjort.
Kombinasjonen redusert søking til
yrkesfagene og stort frafall blant de
som begynner vil forsterke underskuddet på tilgang til kompetanse på
fagbrevnivå.
Yrkesfaglig utdanning er ikke godt
nok solgt inn til ungdommene
I forrige uke la Kunnskapsdepartementet frem en ny Stortingsmelding om videregående opplæring,
med fokus på fag- og yrkesopplæringen. I meldingen er det mange forslag som til sammen kan bidra til å
styrke fag- og yrkesopplæringen.
- Vi har ikke vært flinke nok til å
selge inn de yrkesfaglige studieretningene til ungdommen, sier YSleder Jorunn Berland.
– Vi må synliggjøre de gode mulighetene som følger med et fagbrev i
lomma, både på arbeidsmarkedet og
til videre utdanning.
Halvparten av de som tar påbygning kommer til å stryke YS-lederen
peker på at det ligger en stor gevinst
i å få flere ungdommer til å gjennomføre yrkesutdanning.
– Vi kan ikke fortsette å ha en frafallsprosent på mange av yrkesfagene på mellom 30 og 50 prosent,
sier Berland.
Også i kommende skoleår vil et betydelig antall ungdommer søke seg
til påbygning på Vg3, istedenfor å
søke læreplass. Antallet søkere i år
er på drøye 12 000.
Tett oppunder halvparten av de
som begynner på påbygning stryker,
viser statistikkene fra de siste årene.
– Hvis fylkeskommunene ikke velger en annen retning, kan vi forvente
at vi også til neste år får 6000 ungdommer som har brukt tre år på
videregående skole uten å oppnå
verken studiekompetanse eller fagbrev, mener Berland.
– Fylkeskommunene må ta dette
på alvor, istedenfor å argumentere
med at det er viktig at ungdommen
får innfridd sitt første-ønske, sier Berland.
Ungdom bør ikke kunne velge utdanning vi vet de ikke vil lykkes med.
– Vi kan ikke legge til rette for valgmuligheter vi vet at ungdommen ikke
vil lykkes med. Da bidrar vi til at
mange tusen hvert år sitter igjen med
en kompetanse det er liten etterspørsel etter i arbeidslivet, sier hun.
I den nye stortingsmeldingen er
det foreslått en rett til påbygning etter
fagbrev. Dette tiltaket har YS ønsket
å innføre lenge. Slik kan ungdom
gjennomføre yrkesfaglige utdanning,
samtidig som de har alle muligheter
til å gå videre i universitets– og høyskolesystemet hvis de ønsker det.
YS vil begrense antall plasser på
påbygning YS oppfordrer fylkeskommunene til å begrense antall plasser
på påbygg til studiekompetanse.
Plassene bør bare tilbys elever som
har bestått teorifagene på Vg2, med
et karakternivå som er godt nok til å
bygge videre på for å lykkes med å
bestå på Vg3.
Jorunn Berland mener fylkeskommunene allerede nå kan legge til
rette for at de som gjennomfører til
fagbrev blir gitt mulighet til påbygning
senere i livet, selv om denne rettigheten enda ikke er lovfestet.
– Partene fortsetter arbeidet med å
nå målene i samfunnskontrakten, slik
at mangel på læreplasser ikke hindrer ungdom i å fullføre yrkesfaglige
utdanning, sier hun.
Tekst: Idar R Andersen
Kilde: Leder YS Jorunn Berland
LY-NYTT September 2013
35
Tilbakeblikk på 100-års jubileet.
Intervju med tidligere leder av
Maritim Lærerforbund (ML)
Gerhard Grimen, Bergen
sjømannsskole fra
1975 til 1978
Intervju med:
Gerhard Grimen på Color Magic
En meget sprek pensjonist
Gerhard Grimen er 80 år
og er fortsatt medlem av
LY. Grimen kan skilte med
medlemskap siden 1960
som tilsier 53 års medlemskap i foreningen.
Hvilke positive erfaringer hadde
du i din tid som leder av ML? På
dette spørsmålet svarte han at han
ikke hadde noen erfaring fra organisasjonsarbeid tidligere, og at
dette medbrakte utrolig mye arbeid.
Det utviklet seg et positivt samarbeid med departementet (KUD) og
da spesielt lønnskontoret og fagkontoret samt de øvrige lærerorganisasjonene. Da jeg også siden ble
rektor for en periode av 6,5 år kom
dette organisasjonsarbeidet til nytte
i den nye stillingen.
Kontorplassen for ML var en del
av mitt skrivebord på sjømannsskolen i Bergen.
Men livet i organisasjonen, både
sentralt og lokalt gav også
mange positive innslag. Et godt
styre å samarbeide med, kontakt
med mange kollegaer ved andre
skoler, fra andre organisasjoner
og fra arbeidsgivere gav nyttige
og gode kunnskaper. Problemer
som åpenbarte seg gjorde meg
mer og mer klar over hvor viktig
et organisasjonsarbeid for begge
sider i arbeidslivet var. Så variert
som kompetanse og kvalifikasjoner var i vår medlemsgruppe, var
solidariteten viktig for at vi skulle
ha noe «slagkraft». Det som få
tenker på er at de som kanskje er
mest interessert i ansvarlige og
ryddige organisasjoner er våre
arbeidsgivere
36
LY-NYTT September 2013
På spørsmålet om hvilke utfordringer ledervervet i ML hadde
for vedkommende svarte Grimen at
det ble mange søvnløse netter i
starten da det hele tiden var full
undervisning i tillegg til ledervervet.
Slik var det på denne tiden med et
utrolig høyt arbeidspress. Det var
ikke frigjort arbeidstid til ledervervet
for ML. Jeg hadde rett til å ta fri med
de konsekvenser dette fikk for elev
klassen og undervisning. Det måtte
bli bytting av timer og det å ta igjen
undervisning ved fravær som også
ble en ekstra belastning. Selvsagt
fikk dette også konsekvenser for
hele familien for øvrig med hyppige
reiser til møter i Oslo for så tilbake
på full jobb. En utrolig stressende
periode i tre år. Etter første året ble
arbeidsforholdene bedre med økt
kompetanse underveis, men fortsatt et meget stressende høyt arbeidstempo.
Det å gå av når Grimen var 65 år
å bli pensjonist hadde gitt han mye
fritid. Samtidig har det vært utfordringer å ikke gå av veien for å ta
på seg nye arbeidsoppgaver. Deriblant å også undervise på Sjøkrigsskolen. Som så mange andre
pensjonister har Grimen vært syk,
men operert og frisk. Dette er den
store fordelen ved å bo i Norge med
de mulighetene som ligger i vårt sykehusvesen å kunne få hjelp til å bli
frisk. Noen unntak finnes selvsagt.
Grimen kan se tilbake på et aktivt
medlemskap i ML/LY som sommeren 1975 skilte seg spesielt ut.
Sjokket ved å komme uforberedt
fra utsiden av organisasjonslivet
til å bli valgt til formann i ML var
ubeskrivelig. Fra å ikke vite hvilken lønnsklasse jeg var i til plutselig å få spørsmålet som:
Hva mener ML om dette?, var litt
av en overgang.
På spørsmålet om innspill til LYNYTT ville det være fint om det også
ble satt av plass til vilkårene for pensjonistene. Det kan bety noe for LY
at de tar vare på pensjonistene og
synliggjøre disse i LY-NYTT og LY
sin hjemmeside med aktuelle artikler
som angår pensjonisttilværelsen.
Det viser seg å være fortsatt mange
som velger å være medlemmer i LY
etter at de slutter i det yrkesaktive liv,
og går over i pen-©sjonistrekkene.
Det kan være mange grunner til
dette som f.eks. YS-fordeler som du
også har som medlem av LY.
På spørsmålet hva med vitsene i
LY-NYTT? Disse må du ikke kutte
ut. I en læringssituasjon mot ungdommene kan en god historie være
både motiverende og givende. Det
kan være en god historie i h.h. til en
aktuell sak, og gjerne skape litt
humor i en ellers for mange elever
grå hverdag. Selvsagt må en tilpasse historiene og vitsene til hvem
man underviser for. Det sies at en
god latter forlenger livet, og sykehusene er begynt å ta i bruk humor
for å få pasientene raskere på bena
og i godt humør.
Grimen er som kjent innbitt motstander av streik. Det har heler
ikke i hans tid vært noen ulempe for
han at motparten i forhandlinger har
kjent til denne holdningen. Grimen
håper at LY også i fremtiden vil
legge vekt på ryddige og ansvarlig
organisasjonsarbeid, til beste for
våre medlemmer og for å hindre
konflikter i arbeidslivet. Han ønsker
den nye ledelsen i LY lykke til videre.
Intervju, tekst og foto: Idar R Andersen
HELGE SØRENSEN
– spr ek pensjonist på 78 år
Intervju med Helge Sørensen om bord på Color
Magic.
Fortsatt en meget sprek pensjonist på 78 år og fortsatt medlem av LY. Sørensen har også vært redaktør
for LY-NYTT i en periode.
Det første nummer av LY-NYTT kom ut i 1913 og
hette den gang Navigatøren da medlemsmassen var
rekruttert fra navigatørene. Siden hette bladet Maritim
lærernytt.
Litt historikk om bakgrunnen til LY-NYTT. Etter stiftelsen av Sjømannsskolernes Læreforening 15.mars
1911, gikk det knappe to år før et framnsynt medlem,
senere formann K.S.Andorf fra Trondheim skriver som
følger:
Vi lever i avisens tid. En forening, den være stor eller
liten, vil ikke ha levet ret Længe, før den kommer på
det rene med, at en nødvendighet i foreningsarbeidet
er et organ, som er i stand til å bære frem tanker og
ideer.. Jeg fikk derfor en ettermiddag, 31.01, den ide
at stikke innom trykkeriet for at høre den omtrentlige
pris, kr 15,- pr nr og bestemte meg straks op på egen
bekostning at lave et prøvenummer. Dette kom ut i
februar 1913.
Andorf utga bladet i 16 påfølgende år. Neste fase
tok til etter etablering av Maritim lærerforening i 1972.
Medlemmene ble holdt orientert gjennom skriv til de
ulike skoler, men dette var ikke tilfredsstillende og på
landsmøtet i Bergen 1975 ble det vedtatt å starte opp
med bladet : Maritim lærernytt. På denne tiden var det
kun snakk om medlemmer ved de maritime skolene.
Fra 1977 kom det en stensilert utgave i samlokalisering med Norges handelslærerlag der vi i 1981 kom
med et innstikk i bladet Mercator som den gang var
Handelslærerenes fagblad. Etter to års samboerskap
med Handelslærerlaget under Freia reklamen i Øvre
Slottsgate 12 ble felleskontoret for lite og vi måtte på
flyttefot igjen.
Stafo stilte kontorer til disposisjon i Maridalsveien
og vi ble selvstendige med eget kontor, redaksjon og
Jytte ble ansatt i 1983. ML-NYTT kom nå ut i A-5 format og Sørensen sier i sitt intervju at vi greide oss rimelig godt med hjelp av et trykkeri i Larvik. Nå var vi
blitt proffe og jeg var redaktør for bladet i en periode.
I 1984 gikk flere YS-organisasjoner sammen om byg-
ging av et kontorkompleks i Lakkegt.3, og når STAFO
kjøpte seg inn her fulgte vi med som nissen på lasset,
og fra februar 1985 har redaksjonen holdt til her.
Navneendringen til LY-NYTT ble en naturlig konsekvens av at organisasjonene skiftet navn og fra februar
1988 har navnet vært LY-NYTT.
På spørsmålet om hvilke positive ting Sørensen opplevde under sin tid som leder av LY ble svaret at det å
være redaktør for LY gav mange positive opplevelser.
Han var redaktør for LY-NYTT to år før han ble leder
av LY. Sørensen tok over ledervervet etter Ditlevsen,
Kristiansand og fikk da eget kontor og kontortid i Oslo.
Vi delte da kontor med Handelslærerlaget inntil vi opprettet eget kontor for LY i Lakkegata 3 sammen med
andre organisasjoner. Da ble også Jytte ansatt på kontoret som var en stor belastningsreduksjon for meg
som leder.
Utfordringer som jeg som leder opplevde måtte
være lesepliktforhandlingene og leseplikt for sjøfartsfag. Det viser seg at kulturer overlever og har livets rett.
Av positive ting som pensjonist var at Sørensen fikk
en myk overgang til pensjonisttilværelsen. Han kjørte
buss for et eldresenter i 8,5 år, i tillegg kjørte han brød
bilen som pensjonist. Det må nevnes at Sørensen
13.mars 1982 ble tatt av et snøras på fjellet og lå begravet under snøen i 90 minutter, og av denne årsak
måtte ned i 50% stilling som lærer. En ufattelig historie
som det å komme tilbake til livet igjen, og fortsatt kunne
være med på å feire 100-års jubileet for LY må sies å
være en bragd og en lykkelig utfall til tross. Sørensen
har vært syk og operert, men frisk og en meget oppegående pensjonist i LY som kan være med å feire jubileet.
Sørensen har som ønske til LY videre å jobbe med
vedtatte resolusjon fra Landsmøtet da nåværende ordning for pensjonistene er ganske urettferdig.
På spørsmålet om vitsene i nåværende LY-NYTT
måtte fortsette svarte Sørensen konsekvent at disse
måtte fortsette, og han likte de som var litt på kanten.
Med dette ønsket Sørensen lykke til videre med både
LY-NYTT og styrets arbeid for LY-medlemmene og de
mange pensjonistene som fortsatt var loyal mot sin organisasjon.
Tekst, intervju og bilde: Idar R Andersen.
LY-NYTT September 2013
37
Lær å lære på UiA
Tekst og foto: Idar R Andersen
Foreleser Halvard Øysæd
Bildet viser noen av studentene klar til å
ta til seg kunnskaper i læring.
Dette sier Halvard Øysæd på
Universitetet i Agder (UiA) mens
han spiller passende musikk
mens studentene kommer på
plass i forelesningssalen:
«Lær å lære», hukommelsesteknikk, bruk av hjernekart og forståelse av hvordan hjernen fungerer er
noe av det viktigste dere som studenter kan få med dere i starten av
studiet.
Kunnskapsløftet fra 2006 definerer digitale ferdigheter som en av
fem grunnleggende ferdigheter for
barn og unge.
Det er helt utrolig at «lær å lære»
ikke var den 5 grunnleggende ferdigheten for barn og unge. Ja, digitale ferdigheter er viktig, men «lær
å lære» er viktigere. Mange tar det
som en selvfølge, men jeg tror ikke
mange har en bevist holdning til
det. Dette er noe som skolen skal
gjøre uten at noen faktisk sier at det
er en ekstremt viktig ferdighet!
Til klingende fin musikk møter
studentene foreleser Halvard
Øysæd godt forberedt til sin forelesninger med studentene. Som introduksjon spiller han en kort video
med fugler som forsøker å finne sin
plass i flokken der mobbing og tilpassing til hverandre skjer før alt
blir mye bedre. Slik er det også
blant oss mennesker i arbeidslivet
og ikke minst blant elever og
studenter. Halvard setter i gang en
refleksjon omkring kjørt video og
spør: Hva var det som skjedde
blant fuglene og hva kan vi lære av
38
LY-NYTT September 2013
dette? Det må være lov i studietiden å stikke fjærene frem uten å bli
mobbet for det.
Halvard viste videre til Belbins ni
roller der vi som studenter hadde
sterke og mindre sterke sider der
poenget i gruppene var å utnytte
hverandres sterke sider. Så hvorfor
ikke lære mer om hvordan vi lærer
og utnytter vår kapasitet i hjernen.
Det ble stilt en rekke spørsmål
som:
1. Hvorfor er dere her?
2. Hvilke grunner har du som student for å lære?
3. Hva er det du vil og trenger å
lære for å bli en bedre student?
4. Er det ikke du selv som er ansvarlig for det du skal lære?
5. Hva skjer når ditt behov for å
lære er kraftig?
6. Må ikke bedrifter som vil overleve
i dag øke sin kompetanse på alle
plan?
7. Hvor ofte bytter ansatte jobb i
dag i forhold til tidligere tider?
Du som student er fantastisk og
har fantastiske muligheter, er kreativ og har potensiale med en hjerne
Bildet viser høyre
og venstre
hjernehalvdel for
oss mennesker.
som suger til seg enorm informasjon hver dag.
MEN:
Vi behøver grunnleggende informasjon om kunnskaps gjenvinning,
tankens kraft, motivasjon, selvdisiplin m.m.
Hjerneforskning sier at vi bruker
bare 1% av vår hjerne, men stimulerer vi hjernen på riktig måte kan vi
lære raskere og mye mer på kortere
tid. Dumme mennesker finnes ikke,
men bare mennesker med forskjellig erfaringer. Mange kan ikke
snakke fransk, men de kan lære
det.
Halvard sier videre at vi har 100
millioner hjerneceller, og som
igjen har 20000 koblinger mellom
hjerneceller. Koblingen mellom
hjernecellene blir viktig. Hjernen
trenger trening for ikke å skrumpe
inn. Hjerne kan ikke bli for gammel
til å lagre informasjon; sykdom unntatt. Informasjonen forsvinner ikke,
men koblingen mellom cellene kan
forsvinne.
Positive følelser fører til bedre
forbindelser mellom hjernecellene. Negative følelser fører til at
hjernen slås av. Stress og frykt gjør
at vi faller til instinktet og får jernteppe. Hvorfor ikke utnytte denne
kunnskapen når vi skal lære?
Det som behøves er en positiv
innstilling, et sterkt ønske om å
lykkes, tid til rådighet, gode arbeidsvaner og studieteknikk for raskere læring ved bruk av hjernekart
og hurtiglesning. Hjernen kjeder
sek og flipper ut dersom vi leser for
sent.
Det muntre hjørne
Læreren: Hva forbinder du min kjære elev med splittede
følelser.
Eleven: Når jeg ser læreren min sykle utfor et svært stup med
min sykkel.
Læreren spurte klassen sin om de kunne forklare forskjellen på
ordene uhell og en ulykke.
Lille Per: Dersom en svenske faller på sjøen, kan det kalles et
uhell, men dersom han kommer seg opp igjen i livet, er det en
ulykke. Dette var det en historielærer som fortalte meg svarte
Per.
Mattelæreren: Denne klassen er utrolig dårlig i matte og minst
60 % vil komme til å stryke til eksamen. Da kom det lattermildt
fra den kloke Gunnar i klassen: He, he… så mange er vi ikke i
klassen pr i dag. Kan ikke du heller matte lærer?
Lille Fredrik satt ved kjøkkenbordet og gjorde lekser og syntes
all leksene var et slit og en slitsom jobb. Lille Fredrik spurte
faren om lærerne fikk betaling? Ja, selvsagt får lærerne betaling og lang ferie har de også. Det er utrolig urettferdig, for det
er da vi som elever som må sitte hjemme å jobbe og gjøre arbeidet for lærerne.
Det var en gang en gutt som skulle skrive en stil om en elg, en
hjort og en rein. Slik ble historien: det var en gang en elg som
skulle vaske seg. Da det var hjort ble han rein.
V I K T I G E N AV N
OG ADRESSER
Lærernes Yrkesforbund
LAKKEGATA 3, 0187 OSLO
Sentralbord: 21 01 36 00
LY direkte: 45 86 77 50
Telefax:.
21 01 39 43
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.ly.no
POLITISK LEDELSE
Svein Erik Engebretsen, forbundsleder
Dalefjerdingen 569, 1912 Enebakk.
Telf.91 82 63 06. [email protected] eller
[email protected]
Faren til sin sønn ved middagsbordet: Du spiser som et svin
min sønn. Ja, du vet vel hva et svin er? Sønnen ser med beundrende øyne på sin far og sier: Jeg er nok selvsagt sønnen til
en gammel gris som du kaller svin pappa.
Geir Johansen, nestleder
Langøyveien 49, 1679 Kråkerøy
Email: [email protected]
Mobil: 928 25 926.
Nye kjerringråd (Kjerringråd kan være visdom)
Frank Markussen, Sentralstyremedlem
Solbrekkveien 3, 1739 Borgenhaugen.
Tlf.: 97 52 03 79. Email: [email protected]
Kjerringråd og rødvinsflekker:
Rødvinsflekker er normalt ganske vanskelige å få bort på grunn
av at rødvin har mye fargestoff i seg. Et tips for å bli kvitt rødvinsflekker er å strø salt på flekken. Saltet absorberer som
kjent fuktighet og vil trekke ut rødvinsflekken. Når det har ligget
en stund så er det bare å bruke en støvsuger for å ta bort
saltet. Rødvinsflekker skal da være forsvunnet. Det er derfor et
kjent problem med flekker av rødvin på skjorter, bluser og gulvtepper.
Astrid Kalvik, Sentralstyremedlem
Nybyen 15, 8340 Stamsund.
Mobil: 480 38 791. Email: [email protected]
Einar Elias Aarsund, Sentralstyremedlem
og sekretær. Email: [email protected]
Mobil: 918 67 782 – Arb.33 01 62 52
Rødvinsflekker og hvitvin: Legg rødvinsflekken i hvitvin til den
er borte. Etterpå vasker du flekken på vanlig måte. Tøm derfor
ikke ut slantene du måtte ha av hvitvin, men spar på dem i en
flaske i kjøleskapet. Et annet godt råd er å drikke hvitvin i
stedet.
Tove Lill Grefslie, 1. vara
Vardeveien 73, 1850 Mysen.
Telf.: 93 69 68 96. Email: [email protected]
Rødvin og BioTex eller Vanish: Når man skal kose seg med et
glass vin hender det at uhellet er ute og man søler på klær eller
møbler. Det beste man kan gjøre er å fjerne flekken så raskt
som mulig, før den har tørket. Bland BioTex eller Vanish med
varmt vann og skum godt. Ha det på flekken, la det virke litt og
skyll deretter med vann.
Ole Henri Danielsen, 2.vara
Smålia 14, 8022 Bodø.
Telf: 90 66 63 29 – Email: [email protected]
Rødvinsflekker og sitronsaft: Rødvinsflekker på klærne kan
fjernes ved å gi den en enkel sprut med sitronsaft. Så lar du det
virke noen minutter, og skyll grundig med vann før plaggene
vaskes. Skyllingen er spesielt viktig dersom du venter med
vaskingen til senere. Sitronsaft som blir værende på stoffet,
kan bleke tøye og gi fargeforandringer.
Trond Morten Halvorsen, 3. vara
Bjørgebrekken 15, 5141 Fyllingsdalen.
Tlf.: 95 05 96 52. Email: [email protected]
FYLKESTILLITSVALGTE
Se oversikt på www.ly.no
LY-NYTT September 2013
39
B
PORTO BETALT
PORT PAY
NORGE / NOREG
RETURADRESSE:
Lærernes Yrkesforbund
Lakkegata 3
0187 Oslo
Bestill YS Medlemskort med MasterCard nå!
NYHET: Nå med reise-/avbestillingsforsikring
Betaler du minimum 50 % av reisen med YS Medlemskort med MasterCard,
er du og alle husstandsmedlemmer (eller inntil 3 medreisende) dekket av kortets reiseforsikring.
Ingen årsavgift
God sparerente og lav kredittkortrente
Bestill nå på ysmedlemskort.no
Gebyrfrie varekjøp og nettbank
Medlemsfordeler og rabatter
Kundeservice: 815 22 040
Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA.
Resolusjon: Pensjonistenes lønnsutvikling
Fra Lærernes Yrkesforbunds (LY) landsmøte 13.09.2013 ble følgende resolusjon vedtatt:
Tidligere vedtok regjeringen at pensjonistene i Norge skulle ha samme lønnsvekst som
arbeidstakere i samfunnet forøvrig. I pensjonsreformen gikk Stortinget tilbake på dette
prinsippet, og vedtok at pensjonistene skulle få et fratrekk på 0,75% i løpende pensjon.
På samme tid ble også skattetrykket for pensjonistene økt.
LY vil jobbe for å fjerne denne lovendringen som tar bort opparbeidede rettigheter, og gi
pensjonistene tilbake den samme lønnsutvikling som tidligere var vedtatt. Dette for å ivareta
pensjonistenes kjøpekraft. LY oppfordrer også YS til å jobbe mot det samme målet.
Resolusjonen sendes til alle partier på Stortinget.
Les flere nyheter fra YS på www.ys.no