Last ned Kirkens Nødhjelp-magasinet 1, 2014 som PDF

T e ma
Oljefondskampanjen
i fok us
Kirkens Nødhjelps Fasteaksjon
Nr 01 2014
Filippinene:
Ekstreme ødeleggelser
og fantastisk innsats
Portrett
Biskop Jo Seoka
Kirkens Nødhjelp kjemper sammen med
mennesker og organisasjoner over hele verden
for å avskaffe fattigdom og urettferdighet.
Vi gir nødhjelp i katastrofer og jobber
langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. For å
fjerne årsaker til fattigdom påvirker vi samtidig
myndigheter, næringsliv og religiøse ledere til å
ta riktige beslutninger.
Kirkens Nødhjelp er en felleskirkelig diakonal organisasjon for global rettferdighet. Vårt
arbeid utføres uten intensjon om å endre
menneskers religiøse tilhørighet.
For å sikre effektivitet og skape resultater er
Kirkens Nødhjelp medlem av ACT Alliance, en
av verdens største humanitære allianser. Alliansen består av kirkelige organisasjoner over hele
verden og samarbeider med organisasjoner
uavhengig av religiøs forankring.
Kirkens Nødhjelp - Sammen for en
rettferdig verden!
Kirkens Nødhjelp-magasinet
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Håkon
Haugsbø
Redaksjonsleder: Andreas van der Eynden
Kontaktinfo: [email protected]
I redaksjonen: Siv Holthe Krogh, Laurie
MacGregor, Stefan Storm Larsen, Ingrid
Stolpestad, Martin Berge.
Andre bidragsytere: Anne-Marie Helland,
Arne Grieg Riisnæs, Pio Ding, Linda Nordby,
Bente Hjertenæs, Liv Arnhild Romsaas, Nils
Harald Strøm, Camilla Grøtta, Bergit
Sønstebø Svendseid, Ida Thomassen, Jens
Aas-Hansen, Håkon Strøm, Sigurd Moskvil
Thorsen, Marit Fjalestad, Callisto Sekeleza,
Cathrine Bøe Gjesti, Ingrid Aas Borge,
Inger-Torunn Sjøtrø, Anne Vik Pettersson, Siv
Engebråten Bonde
Alle landdata er hentet fra siste utgave av
FNs ”Human Development Report".
E
LJØM RKET
MI
1
TRYK AK 7
KS
7
41
2
Redaksjon avsluttet: 02.12.2013
Grafisk design: Martin Berge
Trykk: JMS Mediasystem
ISSN: 1503-986
Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis.
Kirkens Nødhjelp-magasinet utgis fem ganger i
året i et opplag på cirka 60 000. Bladet er gratis
og sendes til alle givere og støttespillere.
Magasinet har lave produksjons- og
trykkekostnader og arbeidet støttes av Norad.
Ønsker du å motta Kirkens Nødhjelp-magasinet?
Send din postadresse til [email protected].
Oppgi dine endringer:
1. Skal du flytte eller endre adresse?
2. Ønsker du magasinet på e-post istedenfor
i postkassen?
3. Får du flere magasinet til samme husstand, men ønsker bare ett?
Send en e-post eller ring mellom
8.30 og 15.30
Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3
Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass,
0130 Oslo
Telefon: 22 09 27 00
E-post: [email protected]
Internett: www.kirkensnødhjelp.no
Gavekonto: 1594 22 87248
Norad støtter Kirkens Nødhjelps
arbeid for en rettferdig verden
Forsiden: 12 år gamle Angeline Moralde fyller
smilende sin tredje vannflaske etter å ha fått
besøk av Kirkens Nødhjelps vannteam. Bildet
er tatt på Filippinene etter tyfonen Haiyan.
Foto: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens Nødhjelp
kirkens nødhjelp magasinet
Generalsekretær i
Kirkens Nødhjelp
Når katastrofen rammer
D
e visste at den kom. Tyfonen med det
i utgangspunktet uskyldige navnet
Haiyan, eller Yolanda som den ble
hetende på Filippinene. Tyfoner og
ekstremvær rammer øyriket flere ganger
hvert eneste år, og folk er vant til å ta sine
forhåndsregler. Ikke noe folk eller samfunn
kunne forutsett eller forberedt seg på Haiyan
– den kraftigste tyfonen som noensinne er
registrert på land, noe sted i verden.
De fleste av oss husker bildene fra Tacloban.
Den totale ødeleggelsen. En levende by,
proppfull av levende mennesker, redusert til
et apokalyptisk ingenting. Situasjonen er den
samme i utallige landsbyer og byer. 14 millioner
mennesker er berørt, flere tusen har mistet
livet, og over 4 millioner er husløse.
To dager etter Haiyans nådeløse herjinger var
vi på bakken. Gjennom lokale partnere startet
vi matutdeling, og med ressurser hjemmefra
begynte vi arbeidet med å sikre de overlevende
livsviktig drikkevann. I skrivende stund har vi
distribuert mat til 35 000 husholdninger, og vi
sikrer drikkevann og gode hygieneforhold for
25 000 mennesker. Mennesker som har mistet
alt. Alt unntatt håpet om at det går an å reise
seg igjen, selv etter et slag av umenneskelig
styrke. Du kan lese mer om innsatsen der ute
og det fantastiske engasjementet vi opplevde
her hjemme på de følgende sidene av dette
magasinet.
Vi ser det igjen og igjen i vårt arbeid rundt i
verden: Klimaendringene rammer de fattigste
hardest. Verdenssamfunnet ser det skje, men
viser liten vilje og evne til å redusere utslipp
av klimagasser. Kirkens Nødhjelp arbeider
hver eneste dag for å få politikere til å forstå,
få dem til å handle – vise dem veien til en mer
rettferdig verden.
For å finne denne veien trengs mer enn
nødhjelp. Vi må endre holdninger og øke
forståelse. I denne utgaven av magasinet
kan du også lese om oljefondskampanjen
vår. For å få flere mennesker ut av fattigdom
trengs investeringer. Investeringer som gir
arbeidsplasser, som gir inntekter og som
gir fattige mennesker muligheten til å selv
arbeide seg ut av fattigdommen. Oljefondet er
Norges største verktøykasse når det kommer
til investeringer, og kun en liten del av det er
investert i fattige land. Vi vil at en større del av
oljefondet skal investeres i fattige land på en
måte som kommer fattige mennesker til gode.
Fordi det vil gi en mer rettferdig verden.
«I skrivende stund har vi distribuert mat til 35 000
husholdninger, og vi sikrer drikkevann og gode hygieneforhold
for 25 000 mennesker. Mennesker som har mistet alt. Alt
unntatt håpet om at det går an å reise seg igjen, selv etter et
slag av umenneskelig styrke.»
Kirkens Nødhjelp er medlem i
Innsamlingskontrollen
2
leder
Anne-Marie Helland
| 01 – 2014
Tusen takk til alle dere som har gitt en gave til Kirkens Nødhjelps arbeid i året som gikk!
Gaver mellom 500 og 12 000 kroner gir rett til skattefradrag.
Skattekvittering skal være i postkassene til våre givere innen 1. februar.
Les mer om skattekvitteringen på www.kirkensnødhjelp.no
innhold | 01 – 2014
»
2Leder
4 verden rundt
Se glimt fra Kirkens Nødhjelps arbeid
over hele verden.
6 AKTUELT: FILIPPINENE
Den kraftigste tyfonen som noensinne er
registrert på land rammet Filippinene i
november. Her kan du lese om tyfonen, om vår innsats, og om det fantastiske engasjementet her hjemme for å hjelpe tyfonofrene.
12 PORTRETT: JO SEOKA
Biskop Jo Seoka ble verdenskjent da han stod
opp for arbeiderne i Marikana-gruven i Sør Afrika, etter at 34 gruvearbeidere ble drept av
politiet. Han har aldri vært redd for å kjempe på deres side, selv om det har kostet.
16 TEMA: OLJEFONDET KAN FORANDRE
Kirkens Nødhjelps fasteaksjon nærmer seg, og kampanjen for å få oljefondet til å investere
mer i fattige land ruller videre. På disse sidene får du siste nytt om kampanjen, resultatene så langt og veien videre.
22I FOKUS: MARY FIKK ET LEVENDE BARN!
Før jul kunne du lese om Mary Mkandawire
som både gledet og gruet seg til å føde. I
Malawi er fødsel både vakkert og farlig. Mary
fikk føde på en klinikk vi støtter, og fikk en sunn og frisk jente!
24AKTUELT: VERVEKONKURRANSE!
Er du fast giver til Kirksen Nødhjelp?
Verv nye faste givere og vinn en reise!
26I FOKUS: FOTBALLFEST FOR FILIPPINENE
Fotball-Norge engasjerte seg for nødhjelpsinnsatsen for Filippinene.
27AKTUELT: ENGASJERTE ELEVER PÅ PROSJEKTBESØK
Flere skoleklasser viser hvert år et fantastisk
engasjement for våre prosjekter. Her møter du noen av dem.
28AKTUELT: COMMUNICATION FOR CHANGE
30AKTUELT: Changemaker
31AKTUELT: Presseklipp
32 I FOKUS: KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON
Årets aksjon nærmer seg med stormskritt, og oppkjøringen er i gang flere steder i landet.
34Norge rundt
Se glimt fra lokale aktiviteter
39Andakt
Av Siv Engebråten Bonde, nettverksleder i Kirkens Nødhjelp
6
filippinene:
Kort tid etter at tyfonen
rammet Filippinene var vi
på bakken. Våre partnere
var der fra første stund.
På disse sidene får du
glimt fra arbeidet og fra
engasjementet her hjemme.
12
»
Portrett:
Mannen i den lilla skjorten
er ikke redd for å kjempe på
de svakes side. Møt biskop
Jo Seoka.
16
»
tema: Oljefondet kan forandre:
Oljefondet kan løfte mange mennesker ut av
fattigdom ved å investere på en måte som
skaper gode jobber for fattige mennesker. Les
mer om kampanjen og om veien videre.
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 3
v e rd en ru ndt
Polen:
Rabalder på klimatoppmøtet
Sør-Afrika:
Nelson Mandela har gått bort
- En kjempe i verdenshistorien har gått bort, men Mandelas
livsverk vil leve videre, sier Anne-Marie Helland, generalsekretær i
Kirkens Nødhjelp.
Under apartheidregimet videreformidlet Kirkens Nødhjelp i all
hemmelighet penger fra Utenriksdepartementet og det norske
folk via bispekontoret i Botswana og inn i Sør-Afrika. Pengene ble
brukt til å styrke fagforeninger, utdanning, nødhjelp og rettshjelp til
politiske fanger og deres familier. Dette var viktige verktøy i kampen
mot apartheid. I dag har Kirkens Nødhjelp kontor i Sør-Afrika, hvor
vi støtter lokale partnerorganisasjoner og kirker i kampen for
økonomisk rettferdighet og for å styrke menneskers rettigheter i et
samfunn sterkt preget av enorme forskjeller.
Selv om det snart har gått 20 år siden apartheidregimet tok
slutt, og Sør-Afrika har opplevd en formidabel økonomisk vekst og
utvikling, står utfordringene i kø.
Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, som
jobbet for Kirkens Nødhjelp i Sør-Afrika fra 2008-2011, forteller:
- Mandelas bortgang kommer neppe til å utløse noe politisk skred
i Sør-Afrika. Sør afrikanerne har vært forberedt på hans død lenge,
og derfor vil vi ikke se umiddelbare endringer i sørafrikansk politikk.
Men hans død markerer likevel et vannskille i Sør-Afrikas historie,
noe som vil skape mye refleksjon blant sørafrikanere om hvilket SørAfrika folket ønsker seg, fortsetter Helland.
Få personer, om noen, har betydd like mye for frihet, forsoning og
antirasisme som Mandela. Mandela vil ikke bli glemt, verken i SørAfrika eller i resten av verden. Mandela var, og vil fortsette å være,
et globalt ikon.
 Klimatoppmøtet COP19 ble sterkt preget av tyfonen som rammet
Filippinene i november. De fleste som fulgte med på forhandlingene sitter
igjen med sterke inntrykk, spesielt fra appellen til Filippinenes utsending,
som brast i gråt på talerstolen og siden innledet en sultestreik for å få
fortgang i forhandlingene.
Flere hundre deltakere på klimatoppmøtet, Kirkens Nødhjelp
inkludert, leverte inn adgangskortene sine og forlot møtet i protest. Ingrid
Næss-Holm, klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp, kommenterer:
- Det er avgjørende for fattige land at vi får en god klimaavtale. Nå går
det alt for sakte fremover, og vi gikk ut av forhandlingene for å si tydelig
fra om at dette tempoet ikke kan fortsette. Vi håper landene som holder
forhandlingene tilbake skjønner alvoret og handler!
På bildet ser vi klimaminister Tine Sundtoft som på toppmøtet fikk
overrakt over 2200 underskrifter av representanter fra Kirkens Nødhjelp,
Changemaker og KFUK-KFUM Global. Hun svarte med å love 15 millioner
kroner til FNs grønne klimafond!
- Dette er en god start! På sikt er det behov for langt større bidrag,
men Sundtoft fortjener ros for dette første bidraget, sier klimarådgiver
Ingrid Næss-Holm Tusen takk til alle som skrev under!
Foto: Vilde Blix Huseby
Foto: Reuters
Verden:
Fairtrade 25 år
 Fairtrade, merkeordningen som skal sikre at produsenter får en rettferdig pris for
varene sine, fylte nylig 25 år. Det hele startet med en Mexico-produsert kaffe som ble
solgt i Nederland under navnet Max Havelaar. Siden den gang har Fairtrade vokst seg
til å bli verdens største merkeordning for rettferdig handel.
I starten omfattet merkeordningen kun kaffe, men det kommer stadig flere
produkter som er Fairtrade-merket. Globalt er det nå mer enn 30 000 produkter som
er Fairtrade-merket, og produktene selges i mer enn 125 land.
Også i Norge ser man at interessen for Fairtrade-merkede produkter øker. Tall fra
2012 viser at salget økte med hele 17%. Totalt brukte norske forbrukere nærmere en
halv milliard norske kroner på rettferdig handlete varer i 2012.
Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder
og arbeidere i fattige land. Med mer rettferdige handelsbetingelser kan de selv
bekjempe fattigdom. Kirkens Nødhjelp har vært med på dette arbeidet siden starten,
og ønsker jubilanten til lykke!
På bildet ser vi medlemmer av KCU, det første Fairtradekooperativet i Afrika.
Foto: Fairtrade International
4
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014
Laos:
20-årsjubileum for vårt
arbeid med etniske
minoriteter

Kirkens Nødhjelp Laos feiret nylig
20-årsjubileum for arbeid i Bokeo
og Luang Namtha, Laos. Norges
ambassadør i Laos, Ståle Risa, var
æresgjest og fikk muligheten til å se
arbeidet på nært hold i Ban Khang og
Siphoxay. Arbeidet i Siphoxay startet
for 20 år siden, og landsbyen har klart
å videreføre mange av prosjektene som
ble satt i gang selv etter at den eksterne
støtten til disse er avsluttet.
Feiringen ble avsluttet med middag
og en kulturforestilling for 150 gjester.
Områderepresentant Rolf Strand (bildet)
benyttet talen til å takke alle som har
bidratt til prosjektene rundt i landsbyene.
Han kommenterte også at målet om å
utrydde opiumsproduksjon i området i
stor grad er nådd, og at det nå dyrkes en
rekke andre avlinger. Vi gratulerer!
Pakistan:
Arbeidet med tvangsekteskap
skaper overskrifter

Vår gode kollega i Pakistan, Rabia Waqar, arbeider utrettelig
med å endre holdninger og lovgivning knyttet til tvangsekteskap.
En ny lovendring gir nå forhåpninger til at kulturen forbundet
med tvangsekteskap skal endre seg. Du kan se hele intervjuet på
YouTube: http://www.youtube.com/watch?v=KlCj9goF16Q (du kan
også søke på "Rabia Waqar BBC", så får du opp intervjuet øverst i
søkeresultatet – innslaget heter "BBC World TV – How the culture
of forced marriage in Pakistan is changing").
Foto: Kirkens Nødhjelp Laos
Foto: BBC/YouTube
Samhold
ANNONSE
Somalia:
Tyfon rammet Puntland
Mens verdens øyne er rettet mot Filippinene er det
viktig å huske at ekstremværet også rammer andre
steder og andre mennesker.
Den 9. november rammet en tropisk syklon både
kyst og innland i Puntlandregionen, Somalia. Den
etterlot død og ødeleggelse, spesielt i kystområdene.
En samkjørt internasjonal innsats er i skrivende stund
på vei for å nå de rammede.
Kirkens Nødhjelps team på bakken har utført en
rask kartlegging som avdekker store behov, og er
på stedet med vann, sanitær og hygieneutstyr for å
unngå utbrudd av diaré og kolera. Responsen settes
i verk i Puntland, og har som mål å nå ut til omtrent
3000 mennesker.
Foto: Kirkens Nødhjelp
Velkommen til Kristen-Norges eget
forsikringsselskap. Bestill forsikringene
dine direkte på www.kniftrygghet.no
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 5
aktuelt filippinene
Tyfonen Haiyan:
Ekstreme ødeleggelser
og fantastisk innsats
6
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014
I begynnelsen av november traff tyfonen Haiyan Filippinene og brakte med
seg enorme ødeleggelser. Tyfonen på Filippinene overgår det meste av hva
Kirkens Nødhjelp har vært involvert i på mange år. 14 millioner mennesker
er berørt, flere tusen har mistet livet, og over 4 millioner er husløse.
Situasjonen er ekstrem.
Foto: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens Nødhjelp
Kirkens Nødhjelps partnere på Filippinene har et nettverk og
en lokalkunnskap som gjør dem i stand til å reagere raskt og
effektivt når katastrofen rammer. Da tyfonen traff, stod våre
partnere klare og kunne blant annet begynne å distribuere
matvarer og hygieneartikler til 35 000 husholdninger og
utstyr til å bygge husly til 6000 husholdninger fra dag én.
Gjennom ACT Alliance har Kirkens Nødhjelp ti partnere
som gir nødhjelp i form av mat, vann og utstyr til å sikre
hygieniske toalettforhold – noe som er svært viktig for å
unngå smittefare. Totalt har vi som mål å nå ut til 235 900
mennesker fordelt på fem øyer i Visayasregionen: Samar,
Leyte, Bohol, Cebu og Iloilo.
»
Filippinene
Befolkning:
98,7 millioner
Hovedstad: Manila
Språk: Filippino/engelsk
Forventet levealder: 72 år
Fattigdom: Cirka 28 % av
befolkningen lever under
fattigdomsgrensen
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 7
aktuelt filippinene
Dette gjør Kirkens
Nødhjelp på
Filippinene:
•Et første katastrofeteam dro
fra Norge 12.11.
•Fra Kirkens Nødhjelps
hovedkontor er det sendt ut
tre vanneksperter
•Fra beredskapsgruppen
vår er det sendt ut fem
vanneksperter og to
hygieneeksperter.
•I tillegg planlegges det
å sende ytterligere fire
vanneksperter og to
hygieneeksperter i løpet av
januar.
•Flere vanneksperter
vil sendes fortløpende
fra Kirkens Nødhjelps
beredskapsgruppe ved behov.
•5 vannenheter bestående av
vannrenseanlegg, latriner og
hygieneutstyr ble sendt fra
lagre i Norge og fjernlagre
i området. Ett er satt opp i
Nord-Cebu, som er området
vi vil sette opp arbeidet i så
raskt som mulig. Vi vurderer
også arbeid i Leyte og Iloilo.
8
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014
Det første teamet fra Kirkens Nødhjelp ble sendt ut 12.11.13
Foto: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp
Det første Kirkens Nødhjelp gjorde fra Norge
var å sende et katastrofeteam til de nordlige
delene av øya Cebu. Teamene våre er i gang
med å få på plass helt nødvendige anlegg
for å unngå epidemier. Tilgangen til rent
vann er helt essensielt for å unngå smitte av
kolera, tyfoid og dysentri og for å kunne utøve
medisinsk behandling uten å gi infeksjoner. I
spissen for vårt første katastrofeteam reiste
vår vannekspert Manfred Arlt for å få rigget
utstyr og teknologi som sikret trygt vann til
befolkningen. Våre team skal blant annet
sette opp fem enheter med vannrenseanlegg,
latriner og hygieneutstyr, og de opplever stor
støtte fra lokalbefolkningen.
- Jeg er meget imponert over lokale
myndigheter, partnere og folk vi møter. På alle
nivåer møter vi myndigheter som beholder
kontrollen og er effektive i administrasjonen
av nødhjelp. Vi ser frivillige ungdommer som
jobber hele dagen med å pakke ris og olje til
familier og folk som koker digre gryter hele
natten og deler ut klokka fem hver morgen.
Dette gir håp og gjør det ytterst meningsfullt
å bidra, sier Manfred Arlt, Kirkens Nødhjelps
vannkoordinator på Filippinene.
Tilgang på rent vann og mat gir familier
muligheten til å samle krefter og fokusere
på å stable livet på beina igjen. I følge FN
skal rundt 12 millioner mennesker være
berørt av tyfonen, og av disse er nær to
millioner husløse. Dette fører med seg store
utfordringer, spesielt i dagene med pøsregn
som fulgte etter katastrofen. Nord på Cebu
gir matutdelingen en pustepause for de
mange familiene som er rammet.
- Det er første gang vi får en rasjon med
mat. Den skal vi dele med alle slektningene
våre. Den vil gi oss tid til å begynne arbeidet
med å bygge opp huset igjen, sier Alfreda (52).
Nå er også vannanlegg på plass på
Filippinene. Landsbyen Maharuay var en av
de som ble hardest rammet av tyfonen på
øya Cebu. I tre uker har de over fem tusen
innbyggerne vært uten vann og strøm. Nylig
kom vannet fra Kirkens Nødhjelp - til enorm
glede og lettelse.
- Vi kan bare tappe alt det vannet vi trenger
fra kranene, det er så fint, sier 12 år gamle
Angeline Moralde, og fyller sin tredje flaske
med rent og trygt drikkevann.
Tusen takk til alle dere her hjemme som
gjør dette mulig!
men fo
re
Sa m
n
re
erdig ver
t tf
de
Støtt kirkens
nødhjelps arbeid
Benytt kontonummer
1594.22.87248
n
Dette gjør våre
partnere på
Filippinene:
Gjennom ACT Alliance har
Kirkens Nødhjelp samarbeid
med lokale organisasjoner
på Filippinene, blant
annet Kirkerådet på
Filippinene og Det
lutherske verdensforbund.
Våre partnere har vært
til stede i en årrekke og
har opparbeidet seg en
lokalkunnskap og et nettverk
som vi nå drar nytte av når
det gjelder å handle raskt og
effektivt for å nå flest mulig
mennesker med nødhjelp på
kortest mulig tid.
Våre partnere er
blant annet i gang
med:
•Matvaredistribusjon til
35 000 husholdninger i
Leyte E. Samar, Samar,
Iloilo, Capiz og Bartad.
•Utdeling av
nødhjelpshuslypakker
til 6000 husholdninger
i E.Samar og Leyte.
Ytterligere 5500 slike
pakker er på vei.
•Utdeling av 35 000
hygienepakker til
husholdninger i Leyte
E.Samar, Samar, Iloilo
og Capiz.
•Husreparasjoner med
et mål om å hjelpe
5000 familier nord i
Cebu-provinsen. Å
reparere ett hus tar om
lag 3-4 dager, dermed
regner de med å nå ut
til og reparere 450 hus i
uka.
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 9
aktuelt filippinene
Fantastisk engasjement
for Filippinene
Vi har opplevd en fantastisk giverglede over det ganske land i forbindelse med vår innsats
på Filippinene. Det er vi utrolig takknemlige for! Vi har fått støtte fra privatpersoner,
skoleklasser, menigheter, næringsliv og foreninger, og det kommer utrolig godt
med når vi skal respondere raskt og effektivt på en katastrofe. Her kan du lese om
innsamlingsinitiativer, store som små, som har hjulpet oss i gang med livreddende arbeid.
Dugnad for Filippinene
Søndag 24. november ble det mobilisert til et stort
fakkeltog i Oslo og direktesendt konsert på NRK 1 fra
Nationaltheateret i Oslo med Norges fremste artister.
Dugnad for Filippinene ble arrangert i samarbeid
med NRK, Dinamo, Røde Kors, Redd Barna, Unicef
Norge og Streetlight samt en lang rekke av frivillige.
Denne kvelden viste det norske folk stor solidaritet
med de tyfonrammede på Filippinene, og mer enn
25 millioner kroner ble samlet inn. Kirkens Nødhjelp
ønsker spesielt å takke Hasse Lindmo, Paal Ritter
Scherven og Nadia Hasnaoui for et fantastisk
engasjement og en flott konsertproduksjon.
Cheerleading for Filippinene:
16-18/11 gikk Norwegian Open
av stabelen. Cheerleadere
fra hele landet var samlet til
konkurranse, og i år jublet de
litt ekstra for Kirkens Nødhjelp!
Styreleder i NRC Tigers, Geir
Halvorsen, er glad for at de også
kan bidra til katastrofeinnsatsen
på Filippinene ved å oppfordre
publikum og deltakere til å gi sin
støtte.
Norsk Sjømannsforbunds styre har vedtatt å gi
50 000 kroner til nødhjelpsarbeidet på Filippinene.
Beløpet blir delt likt mellom Kirkens Nødhjelp og
Norsk Folkehjelp.
Bøssebæring i Ørsta og Volda:
Lørdag 16/11 sto denne flotte
gjengen utenfor dagligvarebutikker og kjøpesentre i Ørsta og
Volda for å samle inn penger til
Filippinene. Mange fra det filippinske miljøet i området var
med på innsamlingen, som var
svært vellykket: 58 756 kroner lå
i bøssene etter opptelling! For en
fantastisk gjeng!
10
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014
Den Norske Legeforening har
støttet innsatsen med 20 000 kroner.
Generalsekretæren forteller:
- Vi står overfor en stor humanitær
katastrofe. Det er derfor viktig at vi alle
bidrar så godt vi kan for å avhjelpe den
prekære situasjonen.
Konsert i Ulstein Kirke: Søndag 17/11
var det konsert i Ulstein Kirke til inntekt
for vårt arbeid for de tyfonrammede på
Filippinene. Det kom inn 25 716 kroner.
De mange som møtte i kirken fikk en flott
musikalsk opplevelse fra lokale artister
som stilte opp gratis. Regionskonsulent
for Kirkens Nødhjelp i Møre og Romsdal,
Bente Hjertenæs, hadde appell.
Bøsseinnsamling i Os: Osingen
Øyvind Hægland tok initiativ til en lokal
innsamlingsaksjon for tyfonofrene
på Filippinene. Han tok kontakt med
kunstner Arne Mæland og flere andre
personer, som tirsdag kveld satte seg
ned og laget en aksjonsgruppe og la
en plan for en innsamlingsaksjon i Os.
Via lokale medier, kontaktpersoner
og Facebook, meldte folk seg til å
bære bøsser, og fredag og lørdag ble
innsamlingsaksjonen gjennomført.
- Det kom inn totalt 125 000 kroner
på bøsseinnsamlingen og et lotteri. I
tillegg gav Os kommune 5000 kroner,
sier distriktsleder for Kirkens Nødhjelp
i Midthordaland, Ivar August Bye til
NyttiOs.
Bøssebæring i Tromsø: Lørdag 16/11
var det innsamling på Nerstranda
senter til Kirkens Nødhjelps arbeid
for tyfonofre på Filippinene. Takket
være alle dere som bidro kan vi nå
sende 20.735 kroner som går til rent
vann og annen nødhjelp for dem som
er rammet. Tusen takk for fantastisk
giverglede! På bildet ser vi Ragnhild
Opsahl, distriktskontakt for Kirkens
Nødhjelp.
Arntzen de Besche er blant landets
ledende advokatfirmaer. De har
støttet Kirkens Nødhjelps arbeid
i flere år, og har nå i førjulstiden
bestemt seg for å gi 100 000 kroner
til vårt arbeid på Filippinene.
Aftenposten har gitt 150 000
kroner til vår innsats for de
tyfonrammede.
- De siste årene har vi i
Aftenposten valg å gi et større
beløp til nødhjelpsarbeid fremfor
å gi julegave til egne ansatte. I år
var det ingen tvil om at pengegaven
måtte gå til de nødstilte på
Filippinene, forteller sjefsredaktør
Hilde Haugsgjerd.
Foto: Øystein Lund/Kirkens Nødhjelp.
Førjulskonsert i Voll Kyrkje: Den 6/12 ble det
holdt førjulskonsert i Voll kirke. På scene stod
blant annet Måndalen skole- og ungdomskorps,
sanggruppa Jubel, Kirill og Paul Magne,
Shalom, Ingrid Sæbø og Nora Vold Hovde og Ole
Os. Inntektene fra konserten gikk til Kirkens
Nødhjelps arbeid for tyfonofrene på Filippinene.
Tusen takk for fantastisk engasjement! På bildet
ser vi sanggruppa Jubel.
Stavanger kommune gir 100 000
kroner til nødhjelpsarbeidet etter
naturkatastrofen på Filippinene.
Beløpet deles likt mellom Kirkens
Nødhjelp, Leger Uten Grenser, Røde
Kors og SOS Barnebyer. I Stavanger
har nærmere 1000 personer
bakgrunn fra eller tilknytning til
Filippinene.
Foto: Stein Siem/Åndalsnes Avis
Takk til alle dere som er med - alle bidrag, store som små, kommer godt med, og
gjør at vi kan hjelpe enda flere av de tyfonrammede. Vil du støtte dette arbeidet?
Sms NØDHJELP til 2468 (200,-), bruk kontonummer 1602 40 26535, ring givertelefon
820 44 004 eller gi online via våre nettsider.
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 11
po rtrett Biskop Jo Seoka
Mannen i den
lilla skjorta
Biskop Jo Seoka blei verdskjent då han stod opp for arbeidarane i Marikana-gruva i SørAfrika, etter at 34 gruvearbeidarar hadde blitt drepne av politiet. Han har aldri vore redd
for å kjempe på deira side, sjølv når det har kosta.
T ekst & Foto: B erg it Sø nstebø S vendseid
B
Like viktig, meiner biskopen, er det at selskapa forpliktar
seg på å behandle arbeidarane skikkeleg.
- Mange selskap seier dei tek sosialt ansvar, men det er
ikkje alltid slik i praksis, seier Seoka, og han veit kva han
snakkar om.
Høg arbeidsløyse
Seoka er styreleiar i Bench Marks Foundation, som er eigd av
kyrkjene i Sør-Afrika. Organisasjonen jobbar for å betre kåra
for arbeidarar i Sør-Afrika og med å overvake korleis sørafrikanske selskap går fram i andre afrikanske land. For mange
arbeidarar er draumen fyrst og fremst å få seg ei inntekt.
- Vi har nok av godt utdanna menneske i Sør-Afrika, men
dei manglar jobb, seier biskop Seoka.
Den offisielle arbeidsløysa i Sør-Afrika låg i fjor på
rundt 25 prosent, men fleire berekningar syner at det reelle
arbeidsløysa kan vere langt høgare. Særleg unge slit med å
finne seg jobb. 3,3 millionar av landets 10,4 millionar unge
mellom 15-24 år var verken i jobb eller under utdanning i
tredje kvartal 2013, ifølgje det sørafrikanske statistikkbyrået.
- Vi treng investeringar som skaper vekst og som gjer folk
i stand til sjølv å skape utvikling, slår Seoka fast.
Mannen med det grøne teppet
Biskop Seoka har lenge vore ein kjent - og kontroversiell figur i Sør-Afrika, men det var etter hendingane i Marikana at han fekk eit internasjonalt publikum. 16. august 2012
blei 34 gruvearbeidarar skotne og drepne av politiet i gruva
utanfor Johannesburg. To dagar før massakren hadde biskop
Seoka vore med på å legge fram ein rapport, skrive av Bench
Marks Foundation, som skildra uhaldbare forhold for gruvearbeidarane.
- Eg hadde høyrt om ropa til arbeidarane, og difor bestemte
eg meg for å reise dit sjølv for å lytte til dei, fortel Seoka, som
kjørte opp til Marikana tidlegare på dagen den 16.august.
Der møtte han ei gruppe gruvearbeidarar som ville snakke
med biskopen på vegne av arbeidarane. Ein av dei, ein mann
som bar eit grønt teppe rundt skuldrene, bad Seoka om å
skaffe dei mat og vatn, og om å be gruveselskapet om å kome
for å snakke med arbeidarane.
Like etter Seoka hadde køyrt frå Marikana, ringte telefonen. Det var ein av gruvearbeidarane som ringte, og i
bakgrunnen høyrde han skot. "Biskop, kor er du? Politiet
drep oss," sa stemma.
Denne telefonsamtala har gjensøkt biskopen i tida etter
massakren, fortel han. Han veit det ikkje sikkert, men trur
det var Mgcineni Noki - mannen med det grøne teppet- som
ringte. Seinare fekk Seoka vite at Noki var blant dei 34 som
hadde blitt drepne av politiet.
iskopens kontor ligg midt i Pretoria, hovudstaden i
Sør-Afrika. Utanfor på gata er kyrkjelyden hans. Dei
unge mennene som vinkar inn bilistar som leitar
etter parkeringsplass, kvinner med handleposar og
arbeidarar som ventar på ein minitaxi som kan ta dei heim
til townshipen.
Men bispedømet til Seoka rekk endå lengre. Heilt ned i
gruvegongane i den no berykta gruva i Marikana og til skura
der konene og borna til arbeidarane bur. Det var som ung
prest på 70-talet at han blei oppteken av levekåra til arbeidarar i Sør-Afrika, fortel Seoka.
- Folk flest i kyrkjelydane er frå arbeidarklassa. Eg ville
lære meir om kva draumane og utfordringane deira var, og
ikkje minst korleis kyrkja kunne hjelpe.
12
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014
»
«Det kostar å
jobbe for fred
og rettferd»
– Biskop jo seoka
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 13
po rtrett Biskop Jo Seoka
Makta midt imot
I etterkant av massakren har myndigheitene i Sør-Afrika
sett ned ein kommisjon som skal granske kva som skjedde.
Biskop Seoka er blant dei som har vitna for kommisjonen.
- Ikkje alle arbeidarar kan tale si eiga sak, anten fordi dei
ikkje har utdanninga eller kunnskapen til det, eller fordi dei
er redde. Men kyrkja kan vere stemma deira.
Då dei største gruveselskapa i verda var samla til kongress
i Cape Town i februar, var biskopen blant deltakarane på ein
motkonferanse organisert av fleire av partnarane til Kirkens
Nødhjelp. Demonstrantane blei nekta å overlevere sine krav
til gruveindustrien. Det stoppa ikkje Seoka som gjekk, iført
lilla bispeskjorte, gjennom politisperringane medan dei
andre demonstrantane ropa "Go bishop, go!".
I Sør-Afrika gir bispekappa respekt og tilgong til dei med
makt, og biskop Seoka veit å bruke den. Difor har han sitte
ved bordet og forhandla med gruveselskap som Lonmin på
arbeidaranes vegne. Til Marikana-kommisjonen sa han at ein
ikkje kan stole på politiet. Dette og andre sterke utsegn frå
biskopen har provosert mange.
Aktivist-biskopen
Johannes Thomas Seoka, som no er mest kjent som biskop
Jo, vaks opp i ein township i delstaten Kwazulu-Natal under
apartheid.
Foto: Bench Marks
kirkens nødhjelp magasinet
Truga på livet
Den framtredande rolla hans har kosta. I mars 2011 kom fem
væpna menn på døra til huset hans i Pretoria. Biskop Seoka
Seoka blei den
fyrste svarte angelikanske biskopen
av Pretoria då
apartheid tok slutt.
- Folk forventa at
eg skulle skape
endring, seier han.
Sørafrikanske
kyrkjeleiarar samla
på haugen ved
Marikana-gruva der 34
gruvearbeidarar blei
drepne av politiet. Seoka
hadde møtt arbeidarane
berre timar før det
skjedde
14
- Forholda var elendige. På mange måtar er det like ille i
dag, men på den tida var vi også heilt åtskilt frå dei kvite,
fortel han.
- Som ung blei eg arrestert og sett i varetekt for nærast
ingenting, medan kvite ungdommar kunne sei og gjere kva
dei ville utan at det fekk konsekvensar. Bakgrunnen min og
alt eg blei nekta då, er framleis ein viktig del av motivasjonen min. Eg ynskjer eit betre liv for generasjonane som veks
opp.
I dag er Seoka ein markant figur i Sør-Afrika og biskop
i hovudstaden. Då tidlegare president Nelson Mandela var
innlagt på sjukehus i juni, besøkte Seoka familien til Mandela på sjukehuset for å be saman med dei. Og då Mandela gjekk
bort i desember, overleverte Seoka personleg kondolanse frå
Kirkens Nødhjelp til Mandela-familien. Kvardagen handlar
likevel meir om politikk enn om seremonielle oppgåver for
han som etter apartheid blei Pretorias fyrste svarte biskop.
Planla du å bli ein "aktivist-biskop"?
- Nei, ikkje eigentleg, det skjedde bare, svarar Seoka. - Men
prestegjerninga tvingar deg til å involvere deg når menneskeverdet er truga.
| 01 – 2014
r en rettfe
rd
fo
ig
rden
ve
Gjør verden
mer rettfer
dig –
skriv under!
n
ht tp:// w w w.kirk
ensnødhjelp.no
/
kampanjenet tv
er k
- Still spørsmål til norske selskap
Biskop Seoka har stilt seg bak Kirkens
Nødhjelp si oljefondskampanje, sjølv om
han eigentleg burde ha fokusert meir på
oppgåvene som ventar i eige bispedøme.
Ein av årsakene er at Marikana-gruva er
eigd av det britiske selskapet Lonmin, som
det norske oljefondet eig aksjar i. Seoka
meiner Noreg og oljefondet har ei rolle å
spele i arbeidet for fleire arbeidsplassar og
betre levekår i sørlege Afrika.
- Vi vil ha bærekraftig utvikling, ikkje
filantropi og store donasjonar. Vi treng
investorar som respekterer menneskeverdet og Guds skaparverk.
Han meiner menneske i Noreg bør krevje
å få vite kva norske selskap gjer i andre
land, slik dei sjølv har gjort med sørafrikanske selskap.
- Når du, eller landet ditt, kjøper aksjar
i selskap som er dårleg på menneskerettar bør du spørje deg sjølv "bidrar eg no til
liding for menneske andre stader i verden
eller til øydelegging av miljøet?"
Biskopen meiner selskap har ansvar for
å tenke på meir enn korleis dei kan tene
mest mogleg pengar.
- Selskapa må ikkje berre vere opptekne
av eigen profitt, men også av korleis dei kan
betre liva til menneska i nærmiljøet der dei
opererer, avsluttar mannen i lilla.
Sa
m
me
var ikkje heime, men mennene, som også
kom tilbake seinare på dagen, gjorde det
klart at dei skulle drepe både biskopen og
kona.
- Det kostar å jobbe for fred og rettferd,
seier Seoka, og innrømmer at han har vore
redd for at noko skal skje med familien
hans. Han har også blitt skulda for pengerot av medlemmer i eigen kyrkjelyd, noko
han seinare har blitt reinvaska for.
Samstundes opplever han stadig at folk
kjem bort til han på gata av andre grunner.
- Her om dagen gjekk eg nedover gata då
ein mann på motorsykkel stoppa opp ved
sidan av meg. Det viste seg at han berre
ville takke for arbeidet vi gjer. "Vær så snill,
ikkje la oss kjempe åleine," sa han.
Johannes
Thomas Seoka
(65)

Sørafrikansk anglikansk
biskop.
 Biskop av Pretoria sidan
1998.
 Styreleiar i
Kirkens Nødhjelps
partnarorganisasjon
Bench Marks og leiar
av det sørafrikanske
kyrkjerådet.
 Sentral under meklinga
mellom gruvearbeidarar
og eigarane av Lonmingruva i Sør-Afrika etter
Marikana-massakren.
 Støttar krava i
Kirkens Nødhjelps
oljefondskampanje.
Biskop Jo Seoka
taler til eit telt
fullt av politikarar,
media, gruvearbeidarar og familiane deira under
minnemarkeringa
etter massakren i
Marikana-gruva.
Foto: Bench Marks
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 15
t e ma oljefondskampanjen
Kirkens Nødhjelps fasteaksjon
Sammen
or en ret
nf
tf
e
m
m
verden
g
i
d
er
Bli med på
underskriftskampanjer!
forandre
2013-2014
Sms DELTA + ditt navn
til 2468!
Sa
KIRKENS NØDHJELPS
OLJEFONDSKAMPANJE







16
Krever at en betydelig del av
Oljefondet skal investeres i
fattige land, på en måte som
kommer fattige mennesker til
gode. Målet er å skape gode
jobber for folk.
Ble sparket i gang under
Kirkens Nødhjelps fasteaksjon
i mars 2013, under
overskriften "Oljefondet kan
forandre."
Ble videreført med kampanjen
sendenvekker.no høsten 2013.
Filmen "Send en vekker"
har til nå blitt sett av 70.000
mennesker.
Kampanjen har samlet inn
over 13.000 underskrifter (per
desember 2013).
Under regjeringsforhandlingene mellom
FrP og Høyre overleverte
Changemaker og Kirkens
Nødhjelp underskriftene
som til da var samlet
inn til de påtroppende
regjeringspartiene. Partiene
kom kampanjen delvis i møte
med følgende formulering
i regjeringserklæringen:
Regjeringen vil opprette
et investeringsprogram
innen SPU, med samme
krav til forvaltning som
andre investeringer i SPU,
med formål å investere i
bærekraftige bedrifter og
prosjekter i fattige land og
fremvoksende markeder.
Kampanjen videreføres
i forbindelse med
fasteaksjonen 2014.
Les mer: www.nca.no/oljefond
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014
Tiden er inne for
rettferdig oljefond!
I fjor startet Kirkens Nødhjelp kampanjen for at mer av
oljefondet skal investeres i fattige land. Men hva nå? Vi
spør seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp, Kjetil Abildsnes.
– Kjetil, hva har dere oppnådd?
– Først skapte vi debatt om saken blant
politikere og i media. Deretter fikk vi flere
partier til å ta formuleringer om dette inn i
programmene sine. Og i høst nådde vi et stort
mål: regjeringserklæringen lovte å opprette
et mandat for at oljefondet kan investere mer
i fattige land.
til å vedta at de ville investere mer av oljefondet
i fattige land, på en måte som kommer fattige
til gode, i sine partiprogrammer. Våren 2013
fikk FrP, Venstre, KrF og SV inn liknende
formuleringer i programmene sine. Uten
dette hadde det vært vanskelig å få inn løftet
i regjeringserklæringen. Og ikke minst er det
en god idé!
– Er dere fornøyd med kampanjen til nå?
– Ja! Uten vårt arbeid for saken hadde vi ikke
sittet med et løfte i regjeringserklæringen om
dette, slik vi gjør nå. Vi har oppnådd mye på
kort tid.
– Har det vært gøy?
– Ja, absolutt! Det var fantastisk morsomt
å se generalsekretær Anne-Marie Helland
diskutere saken med regjeringen og selveste
Bill Gates. Det har også vært veldig gøy at
vi har fått mye oppmerksomhet for saken
utenfor Norge – det er ikke hverdagskost at
Kirkens Nødhjelp blir omtalt i Financial Times
og Economist!
– Hvordan har dere oppnådd dette?
– Det er en kombinasjon av kampanjearbeid
og at vi allerede i 2012 begynte å jobbe med
programmene til de politiske partiene. I 2012
deltok folk over hele Norge på regionale
seminarer. Disse hadde som mål å få partiene
Bill Gates:
- Invester mer av
oljefondet i fattige land!
Norge har både råd og mulighet til å
investere mer av oljefondet i fattige land,
og bør derfor gjøre det, mener verdens
rikeste mann.
Mer enn 300 personer hadde møtt frem på frokostmøtet for å høre
hva verdens rikeste mann hadde å si om verdens største sparegris,
det norske Oljefondet, en regntung fredag i november. I panelet
møtte Microsoft-grunnleggeren og filantropen Bill Gates Kirkens
Nødhjelps generalsekretær Anne-Marie Helland og statssekretær
i Finansdepartementet Jon Gunnar Pedersen (H).
Kjetil Abildsnes (til venstre) gjør seg her klar for aksjon for at
oljefondet skal skape jobber i utviklingsland.
– Hvordan skal Kirkens Nødhjelp jobbe videre med
Oljefondet?
– Først skal vi huske at mye av det som står i
regjeringserklæringen aldri kommer til å skje. Derfor må
vi jobbe for at løftet om investeringer i fattige land blir et av
løftene som holdes. Vi skal fortsette å skape oppmerksomhet
rundt saken slik at politikere og byråkrater fortsetter å jobbe
med dette. Det skal skje gjennom kampanje, seminarer, og
ved å bidra til mer kunnskap. Nå blir det spesielt viktig å vise
folk som følger kampanjen vår at dette kan føre til utvikling. Vi
vil vise hvordan oljefondet kan skape gode arbeidsplasser og
øke skatteinntekter i fattige land samtidig som det investerer
lønnsomt.
– Gleder du deg?
– Ja, vi i Norge eier jo verdens største statlige fond! Om vi
investerer det riktig, kan det bli vårt største avtrykk i verden.
Dette er inspirerende å jobbe med. Jeg gleder meg imidlertid
ikke til å lese flere tekniske rapporter om risikoanalyser,
avslutter Abildsnes med et smil.
– Som et av verdens rikeste land, har dere råd til å bruke noen av
pengene deres på å hjelpe mennesker andre steder. Norge bør sette
av en del av fondet til å investere i små bedrifter og infrastruktur i
Afrika Sør for Sahara og Asia, var Gates' budskap til de fremmøtte.
Microsoft-gründeren, som selv har investert rundt 18 milliarder
kroner i utviklingsland, tror imidlertid at investeringer i jordbruk og
infrastruktur i Afrika vil være godt både for Norge og for fattige land.
– Til tross for økt risiko er jeg sikker på at den norske regjeringen
kan tjene flere milliarder kroner på slike investeringer i tillegg til å
hjelpe fattige mennesker, fortsatte han.
Verken Helland eller Pedersen kunne være uenig i det. – Vi må huske at risiko ikke bare er knyttet til u-land. Det norske
oljefondet har tapt mer penger i USA enn i noe annet land, sa
statssekretær Pedersen.
Helland viste til at verden mangler mer enn 600 millioner jobber, og at
noe av det beste Norge kan gjøre er å investere pengene i prosjekter
som skaper gode arbeidsplasser – og dermed også økonomisk vekst
i det enkelte land og verden.
– Den viktigste verdien i alle land er arbeidsstyrken, sa Pedersen. – Å
sørge for at den overlever og utdannes er den viktigste investeringen
du kan gjøre i noe land.
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 17
t e ma oL J EFONDSKA M PAN JEN
Slik påvirker vi
norsk oljefondspolitikk
2007:
Kirkemøtet ber norske myndigheter om
å utvikle oljefondet i en slik retning at det
i større grad kan komme de fattigste i
verden til gode.
Januar-mars 2013
Flere enn 80 politikere mottar
brev fra Kirkens Nødhjelp og
engasjerte støttespillere i
Norge med innspill til partienes
politiske programmer for
2013–2017.
2012
Vi arrangerer seminarer i Molde,
Kristiansand, Oslo, Drammen, Bergen og
Hamar med engasjerte deltagere, som
utfordret fylkespolitikere til å foreslå
Oljefondskravet i arbeidet med partienes
politiske programmer for 2013-2017.
Start
mars 2013
Verden trenger jobber. Oljefondet
kan skape dem! var budskapet
da Kirkens Nødhjelp og
Changemaker møtte opp utenfor
Norges Bank i forbindelse med
fremleggingen av årsrapporten
for fondet. Oljefondssjefen Yngve
Slyngstad er positiv.
Februar 2013
Utviklingsminister Heikki Holmås
støtter vårt krav om å investere
mer av Oljefondet i fattige land i
Vårt Land.
Fasteaksjonen 2013: Vi påvirker partiprogrammene
2009:
Korsvei starter
arbeidet for å sette
halve oljeformuen
i omløp til beste
for de fattige og et
utarmet skaperverk.
Hele perioden:
10.000 konfirmanter og andre
i menigheter over hele landet
skriver under på kampanjen.
Februar 2013
Changemaker stiller opp i
verdens lengste jobbkø utenfor
NAV-kontorene i Hamar under
sitt vinterseminar Vinter-SNU.
Aksjonen blir dekket av Hamar
Arbeiderblad, lokalavisen til
daværende finansminister
Sigbjørn Johnsen.
18
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014
Mars 2013:
Vi arrangerer Utviklings-konferansen 2013,
og inviterer politikere, næringslivsledere
og organisasjoner til debatt om Oljefondet.
Kampanjen får samtidig omtale i
Aftenposten, og opposisjonen støtter
kampanjekravet.
Høsten 2012 startet Kirkens Nødhjelp arbeidet for å få oljefondet til å investere mer i
fattige land, på en måte som kommer fattige mennesker til gode. Høsten 2013 nådde
vi en viktig milepæl: den nye regjeringen lovet å investere mer av oljefondet i fattige
land. Slik gikk det til.
Mars/Fasteaksjonsdagen 2013
Utkledd som arbeidssøkende i ulike
yrkesgrupper, gjestet Kirkens Nødhjelp og
Changemaker God morgen Norge på TV2.
August – september 2013
Vi lanserer rapporten
"Investeringer for fremtiden"
skrevet av leder for
tenketanken ReDefine, Sony
Kapoor. Rapporten tar for
seg en rekke økonomiske
argumenter for at Oljefondet
bør investere betydelig mer
i fattige land, og høster
stor oppmerksomhet i
internasjonale medier.
valgkamp
september 2013
Vi vekker politikerne fra
Høyre, Fremskrittspartiet,
KrF og Venstre, som
sitter sammen i Nydalen
og forhandler om
regjeringssamarbeid, med
boller og kaffe og overleverer
vekkerklokker.
Regjeringsforhandlinger
april 2013:
Kirkemøtet uttaler at
10% av Oljefondet må
investeres i fattige land i
løpet av ti år, på en måte
som kommer fattige
mennesker til gode.
oktober 2013:
Vi får gjennomslag i
den nye regjeringserklæringen!
Regjeringen skriver
at den vil opprette et
investeringsprogram
innen Oljefondet,
med formål
å investere i
bærekraftige
bedrifter og
prosjekter i fattige
land.
Første mål er nådd!
fremover
våren 2014:
Sammen med menigheter over hele
landet fortsetter vi arbeidet med
kampanjen for å sikre at regjeringen
holder hva den har lovet, og at dette
vil skje på en måte som kommer
fattige mennesker til gode. Neste
milepæl er en ny stortingsmelding
om Oljefondet som kommer i april.
mars - mai 2013:
SV, KrF, Venstre og Fremskrittspartiet
vedtar ulike formuleringer om at
Oljefondet må investeres i fattige land i
sine politiske programmer for 2013–2017.
sEPTEMBER-OKTOBER 2013:
Om lag 75.000
nordmenn ser filmen om
vekkerklokkeentusiasten Mr
Nickens, som oppfordrer publikum
til å sende en vekker til politikerne
for å få dem til å investere mer av
Oljefondet i fattige land.
oktober 2013:
Erna Solberg og Siv Jensen,
som har blitt enige om å
danne regjering, mottar 12.634
underskrifter fra folk over
hele Norge mens de sitter i
regjeringsforhandlinger på
Sundvollen.
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 19
t e ma oL J EFONDSKA M PAN JEN
Veien videre for oljefondet
Det var stor jubel da den nye regjeringen i sin politiske erklæring lovet å jobbe for det
vi har kjempet for – en mer rettferdig fordeling av oljefondets investeringer. Men hva
skjer nå?
Regjeringen har lovet å jobbe for at Oljefondet skal gjøre
flere bærekraftige investeringer i fattige land. Vi spurte tre
innflytelsesrike personer om hva som nå blir neste skritt for
regjeringen, og hvordan man sikrer at investeringene kommer
fattige mennesker til gode.
Hans Olav Syversen (KrF),
leder i Stortingets finanskomité:
Dette er en viktig sak for KrF og en
enighet vi har hatt med Høyre, Frp og
Venstre de siste årene. Nå blir det viktig
å
etablere
investeringsprogrammet
med et mandat som både kan ivareta
fondets formål og gi reell utvikling til
beste for den enkelte. Jeg håper man
benytter kompetanse, både nasjonalt
og internasjonalt, som allerede finnes
for å identifisere gode investeringer.
Viktigere enn å sprøyte inn mye penger
raskt, er det å få et godt rammeverk som kan gi mulighet for å
utvide investeringsprogrammet på sikt.
Jonas Gahr Støre (Ap),
første nestleder i Stortingets
finanskomité:
Neste skritt for regjeringen er å
presentere sine planer for dette
programmet, slik at Stortinget kan ta
stilling til forslaget. Formuleringen
fra regjeringsplattformen er nokså
uklar. Programmets formål ser ut
til å vær nokså likt det vi dag har
gjennom Norfund. Hensikten til
Norfund er å bidra til økonomisk
vekst
og
fattigdomsreduksjon.
Målet med investeringene i Statens
pensjonsfond utland er imidlertid, som finansministeren skriver
i Dagens Næringsliv, «å oppnå høyest mulig avkastning innenfor
et moderat nivå på risiko». Regjeringen skriver at programmet
skal ha samme krav til forvaltning som andre investeringer i SPU.
Direkte investeringer i fattige land og fremvoksende markeder er
gjerne forbundet med høyere risiko. Vi imøteser derfor en grundig
redegjørelse for hva regjeringen egentlig mener med denne
programformuleringen.
20
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014
Kjell Roland, direktør i Norfund:
Det er særlig tre kapitalklasser som
har stort potensial for å bidra til vekst
og utvikling i fattige land: Infrastruktur
(veier, havner, kraftforsyning etc.),
«private equity fond» (lokale fond
som investerer i enkeltbedrifter) og
direkteinvesteringer i lokale bedrifter.
De to første kan være aktuelle for SPU,
men denne type investeringer skiller
seg veldig fra hva fondet gjør i dag, og
man må bygge opp en organisasjon
med
tilpasset
kompetanse
og
investeringsmandat. Gjennom å velge prosjekter med store
ringvirkninger for lokal sysselsetting og næringsutvikling
og følge opp som en aktiv eier, vil investeringer bidra til
fattigdomsreduksjon.
Regjeringen hadde ikke anledning til å svare på Kirkens Nødhjelpmagasinets spørsmål før vi gikk i trykken.
Dette sier regjeringserklæringen
om oljefondet: Regjeringen vil
opprette et investeringsprogram
innen SPU med samme krav til
forvaltning som andre investeringer
i SPU, med formål å investere i
bærekraftige bedrifter og prosjekter
i fattige land og fremvoksende
markeder.
Kirkens Nødhjelps fasteaksjon
Sammen
forandre
6.-8. april 2014
Send en vekker
til politikerne
600 millioner mennesker mangler en
skikkelig jobb å stå opp til. Det norske
oljefondet kan skape millioner av
jobber og bekjempe fattigdom, men vi
investerer kun 1 % der det trengs mest.
Kjære politikere, jeg vil at Norge skal
investere betydelig mer av oljefondet i
fattige land, på en måte som kommer
fattige mennesker til gode.
Er vi mange nok som viser at vi bryr oss,
kan vi skape forandring. Skriv under og
send politikerne en vekker!
Send sms ”OPPROP OLJEFOND, <ditt navn, din e-post>” til 2468
eller besøk www.kirkensnodhjelp.no/oljefond for å skrive under på kampanjen.
Kampanjen er en del av Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2014: Sammen forandre.
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 21
i foku s mary fikk et levende barn
Mary fikk
et levende
barn!
1
Mary Mkandawire (20) er blitt mamma til en frisk og fornøyd gutt! Gjennom Kirkens
Nødhjelps juleinnsamling har våre givere gitt mange flere kvinner og barn i Malawi
en trygg fødsel. Tusen takk!
Malawi
Befolkning:
15,9 millioner
Hovedstad: Lilongwe
Språk: Chichewa/engelsk
Forventet levealder: 54,2 år
Fattigdom: 73,9 % lever
under fattigdomsgrensen
Utdanning: 4,2 år
Mødredødelighet: 460 per
100 000 levendefødte barn.
Dette tallet er halvert siden
2004.
Sykepleiere: 1400 pasienter
per sykepleier. I 2004 var
tallet 3500.
– Jeg ønsker meg bare et levende barn, fortalte
Mary i forrige nummer av magasinet, kun en uke
før termin. I Malawi er fødsler fortsatt forbundet
med livsfare, både for mor og barn. En trygg fødsel
er ingen selvfølge, men på distriktssykehuset i
Rumphi var både mor og barn i de beste hender.
Glad i morsmelk
Callisto Sekeleza ved Kirkens Nødhjelp-kontoret i
Malawi har vært på besøk hos den nybakte moren.
Han melder om en glad og lettet Mary, en frisk og
fornøyd guttebaby, og ikke minst en stolt bestemor
Jane Thole.
– Det føltes rett og slett bare fint å holde mitt
eget barn i armene for første gang, sier Mary.
Med en fødselsvekt på 3,5 kilo var det en frisk
og robust gutt som kom til verden på Rumphi
distriktssykehus tidlig om morgenen den 6.
oktober i fjor. Mary kan også fortelle at gutten
sover mye og er glad i morsmelk.
Byggingen er i gang
Reisen i ambulansebåt og på buss fra Tcharo til
Rumphi ble lang for Mary. Hun fikk et anfall av
22
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014
malaria, og det kunne blitt skjebnesvangert.
Men takket være rask og god behandling på
sykehuset, tok hverken Mary eller barnet skade av
sykdommen.
– Jeg skulle ønske jeg kunne føde her i Tcharo,
sa Mary før fødselen. Nå er grunnmuren på en
ny, større og mer moderne klinikk allerede støpt,
og det ser ut til at den nye fødestua vil stå ferdig i
løpet av året. Med mer kapasitet, kompetanse og
utstyr vil klinikken kunne gi et fullverdig mødre- og
barnehelsetilbud til 44 små landsbyer i distriktet.
Gi en trygg fødsel hver måned!
Tusenvis av givere støttet vår juleaksjon og bidro
til å gi flere kvinner og barn i fattige land trygge
fødsler. Det vil vi først og fremst takke hjertelig
for!
Vil du være med på å gi en trygg fødsel hver
måned? Hvert år dør 300.000 kvinner og 2 millioner
barn i forbindelse med svangerskap og fødsel.
Som fast giver kan du redde liv og forandre liv året
rundt, med faste, månedlige trekk over AvtaleGiro.
Så kan flere foreldre få begynne å tenke på navn
og babyklær – også i Malawi.
T E M A ET B AR N ER FØ DT I M AL AW I
–Jeg ønsker
meg bare et
levende barn
STØT
T
VÅ
Send RT ARBE
GA
ID
til 24 VE på sm !
68 (2
00,-) s
Mary har båret på sin hemmelighet i snart ni måneder, slik
norske foreldre gjerne venter til tolvte uke med å fortelle.
I Malawi er fødsel og død så nært knyttet til hverandre at
ingen har råd til å legge planer. Men Mary håper.
TEKS T: Cathrine Bøe Gjesti/Stefan Storm Larsen FOTO: Greg Rødland Buick/Kirkens Nødhjelp
D
Det er noe vestlandsk over
landskapet her. Malawi-sjøen
føles som et helt hav under
ambulansebåten.
De
små
fiskeværene ligger isolert i
hver sin vik med det nesten
ufremkommelige fjellandskapet bak seg.
Landsbyen til Mary Mkandawire (20) ligger
rett bak den taggete horisonten et sted. Den
høygravide jenta har allerede gått i flere timer
på små stier til den lille klinikken i Tcharo. Vi blir
med henne videre på ferden til fødestua.
– Jeg blir så glad hver gang jeg kjenner
babyen bevege seg i magen, sier Mary. Livstegn
gir håp.
– Men jeg skulle ønske jeg kunne føde her i
Tcharo, at jeg slapp den lange reisen til et sted
jeg aldri har vært før, med bare fremmede
mennesker rundt meg.
2
12 KIRKENS NØDHJELP MAGASINET
–Jeg skulle ønske jeg kunne
føde her i Tcharo, at jeg slapp
den lange reisen til et sted jeg
aldri har vært før, med bare
fremmede mennesker rundt
meg, sier Mary Mkandawire (20).
MISTET FEM BARN
Mary har vært på flere svangerskapskontroller på
den lille klinikken, men som førstegangsfødende
må hun til et større sykehus nesten en dagsreise
unna. Moren hennes, Jane Thole (42), er med,
slik skikken er i Malawi. De har bestemt seg
for å dra til sykehuset i Chirumba, der Jane har
slektninger.
– Mary er egentlig det sjette barnet mitt,
men hun er det første som ble født på klinikken i
Tcharo. Og hun er også det første av barna mine
som vokste opp. Det jeg er mest redd for, er å
miste henne.
FÅR NY FØDEAVDELING
Klinikken i Tcharo er det eneste lokale
helsetilbudet for 4000 mennesker fordelt
på 44 små landsbyer i nærheten. Hver dag
blir det født ett til to barn her, og alle gravide
kvinner og nyfødte barn får tilbud om jevnlige
helsekontroller. Men for tiden mangler klinikken
både kapasitet, kompetanse og utstyr, så ved
tegn på komplikasjoner blir mødrene sendt med
ambulansebåten til et større sykehus.
Kirkens Nødhjelp støtter klinikken, og skal nå
i gang med å bygge ny fødestue og innkvartering
for pårørende. Når den nye avdelingen er ferdig,
slipper mange høygravide kvinner å legge ut på
| 05 – 2013
Malawi
Befolkning:
15,9 millioner
Hovedstad: Lilongwe
Språk: Chichewa/Engelsk
Forventet levealder: 54,2 år
Fattigdom: 73,9 % lever
under fattigdomsgrensen
Utdanning: 4,2 år
Mødredødelighet: 460 per
100 000 levendefødte barn.
Dette tallet er halvert siden
2004.
Sykepleiere: 1400 pasienter
per sykepleier. I 2004 var
tallet 3500.
KIRKENS NØDHJELP MAGASINET
| 05 – 2013 13
1. MORSLYKKE: Mary koser seg med
sin lille gutt, og hun er glad for at hun
slipper den lange reisen til fots, med
ambulansebåt og i buss neste gang.
Foto: Callisto Sekeleza/Kirkens Nødhjelp
2. HØYGRAVID: I forrige nummer av
Kirkens Nødhjelp-magasinet møtte vi
Mary Mkandawire (20), som ikke turte
å ønske seg mer enn et levende barn.
(Faksimile)
3. TRE GENERASJONER: Jane Thole
(42) fryktet at hun skulle miste også
sitt sjette barn – Mary var det første
av barna som overlevde barndommen.
Foto: Callistio Sekeleza/Kirkens Nødhjelp
4. GRUNNMUR: –Når vi får den nye
avdelingen på plass, kan vi redde enda
flere mødre og barn her i Tcharo, sa
jordmor Renson Mwanbanga i forrige
utgave av Kirkens Nødhjelp-magasinet.
Foto: Greg Rødland Buick/Kirkens Nødhjelp
3
4
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 23
aktuelt V ERVEKONKURRAN SE!
Verv en fast giver
– vinn feltreise til Etiopia!
Som fast giver er du med på å redde og forandre liv hver eneste måned. Verv en
eller flere nye faste givere og vinn en reise for to med Kirkens Nødhjelp til Etiopia!
Tekst: Siv Holte Krogh
Derfor er faste givere så
viktige for Kirkens Nødhjelp:
1.Fordi forutsigbare
inntekter gjør oss i stand
til å reagere raskt i
katastrofesituasjoner
2.Fordi forutsigbare inntekter
gir oss muligheten
til å drive langsiktige
utviklingsprosjekter
3.Fordi de faste
bidragene gir lavere
administrasjonskostnader
Derfor er det så bra for deg å
være fast giver:
1.Fordi mange små gaver er
like verdifulle som én stor,
men ikke merkes så godt
på lommeboka
2.Fordi AvtaleGiro går av seg
selv, samtidig som du har
full kontroll i nettbanken din
3.Fordi du vil at Kirkens
Nødhjelp skal slippe å
bruke annonsekroner på å
be deg om gaver
Illustrasjonsfoto: Shutterstock
24
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014
I fjor nådde vi 3 millioner mennesker
med livreddende nødhjelp, mødre- og
barnehelsetjenester, rent vann, grønne skoler
og mange andre tiltak i en rekke prosjekter i
35 land. I år skal vi nå ut til enda flere. Men da
trenger vi enda flere faste givere.
Sterke møter
I løpet av 2014 ønsker vi å ta med oss to av
våre faste givere på feltbesøk til Etiopia. Der
får du besøke flere av våre prosjekter og se
resultatene av det du er med på med egne
øyne. I tillegg får du oppleve noe av Etiopias
spektakulære natur, kultur og historie! Etiopia
er blant annet kjent for kaffe, kulinariske
opplevelser og kulturminner.
Den ene vinneren vil være den som har
vervet flest nye, faste givere. Den andre
vinneren vil bli trukket blant alle som har
vervet minst én ny, fast giver.
Barna gjorde størst inntrykk
Ida Wulff var med Kirkens Nødhjelp til Brasil
høsten 2012, etter å ha vervet flere hundre
nye medlemmer til vårt kampanjenettverk.
De sterke møtene ansporet til fortsatt
engasjement.
– Jeg vil takke Kirkens Nødhjelp for
en opplevelse som jeg aldri kommer til å
glemme. Christian og Henriette var de beste
reiselederne vi kunne hatt. De passet på oss,
svarte på spørsmål døgnet rundt og lærte oss
mye om alt vi så og opplevde. Jeg kommer
helt klart til å fortsette å engasjere meg for
Kirkens Nødhjelp etter å ha sett arbeidet dere
gjør med egne øyne, sier Ida.
Ville bare bli igjen
Stefan Storm reiste til Etiopia for Kirkens
Nødhjelp sommeren 2012 for å samle inn
fortellinger fra noen av våre prosjekter der.
Det ble et sterkt første møte med Etiopia og
arbeidet i felt for den ferske medarbeideren:
– Det var fantastisk å få reise rundt i landet
med kollegene fra vårt kontor i Addis Ababa.
Jeg fikk se masse storslått natur, spise deilig
mat og drikke den beste kaffen jeg noen gang
har smakt. Jeg møtte tidligere sexarbeidere
og ungdom som var foreldreløse på grunn
av hiv og aids. Men det som gjorde aller
sterkest inntrykk, var barna i landsbyen der
Kirkens Nødhjelp hadde bygget brønn. Vi
herjet sammen som om det ikke fantes sorger
i verden, og da vi skulle reise videre, ville jeg
bare bli igjen. Jeg glemte igjen en liten bit av
hjertet mitt i den landsbyen, forteller Stefan.
HJERTER: Idas venninne Ida Helene ble sjarmert i senk av
denne unge mannen i en favela i Rio de Janeiro.
SISTEN: Det ble også tid til en lek med litt uklare spilleregler da Stefan besøkte landsbyen Mten Gudichu i Etiopia.
Foto: Ida Wulff
Foto: Greg Rødland Buick
Vinn reise på en-to-tre!
1. Verv!
Be dine venner, familie og kolleger
om å bli faste givere! For 240 kroner
i måneden kan de også være med
på å gi ett menneske sikker og varig
tilgang til rent vann – hver eneste
måned! Bruk gjerne argumentene i
faktarammen på motstående side.
2. Registrér!
Den eller de du verver kan registrere
seg på www.kirkensnødhjelp.no eller
ringe giverservice på tlf. 22 09 27 00.
Hvis du verver flest nye faste givere,
vinner du automatisk, men selv om du
bare verver én, er du med i trekningen
av en reise. De to vinnerne vil bli kåret
1. mars.
3. Bli nominert!
Den eller de du verver kan
nominere deg til å vinne feltreisen
på kvitteringssiden etter at de
har registrert seg på www.
kirkensnødhjelp.no, eller på telefon til
giverservice.
Du finner alle regler og vilkår på www.kirkensnødhjelp.no/verv
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 25
i foku s Fotballfest for Filippinene
Fotballfest for Filippinene
Molde-spiller Vegard Forren, fotballpresident Yngve Hallén og RBK-kaptein Tore Reginiussen oppfordrer cupfinalelagene og
Ullevålpublikummet til å støtte Kirkens Nødhjelps innsamling til tyfonofrene på Filippinene.
Foto: Christer Madsen
Fotballfest med fokus på Filippinene ga 280 000 kroner til nødhjelpsarbeidet!
Kirkens Nødhjelp og Norges Fotballforbund samlet
troppene da tyfonen rammet Filippinene i november.
Fotballpresident Yngve Hallén gikk ut i media sammen med
Tore Reginiussen (Rosenborg) og Vegard Forren (Molde)
for å oppfordre publikum og finalelagenes supportere til å
mobilisere og engasjere seg i innsamlingen til tyfonofrene.
– Det vi kan bidra med, er penger til å finansiere Kirkens
Nødhjelps livbergende arbeid, sa president i Norges
Fotballforbund, Yngve Hallén.
– Vi som nasjon skal huske hvor heldige vi er som kan
bruke søndagen til å se god fotball og den spennende
kampen som utspiller seg på gressmatta. Men vi kan ikke
glemme den kampen våre medmennesker på Filippinene
kjemper for sine egne og sine barns liv, sier Hallén.
Generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp
var svært glad for at Norges Fotballforbund viet fotballfesten
til også å fokusere på katastrofen på Filippinene.
På den korte tiden vi hadde til rådighet, greide vi å få alle fire
cupfinalistene med på laget, inkludert supporterklubbene
Kjernen og Tornekrattet.
26
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014
112 bøssebærere stilte opp på kort varsel, og de samlet inn
97.535 kroner utenfor Ullevål stadion under herrefinalen.
Noen av fotballsponsorene stilte også opp med bidrag
til dugnaden; Adecco, Gjensidige, Tine og Riis Bilglass
ga tilsammen 140.000 kroner til Kirkens Nødhjelps
arbeid på Filippinene. Adecco bidro med 10.000 per mål i
herrekampen.
P4 auksjonerte bort signerte MFK- og RBK-trøyer med
Rune Bratseth i studio til to heldige kjøpere. Og i Molde var
det også bøsseinnsamling under cupfinalearrangementet
på Bjørnsonhuset.
Molde tok ikke bare cupfinaleseieren, men de greide også å
mobilisere flest supportere til å gi! Alle klubbene fikk egne
kodeord som de kunne bruke i innsamlingen og her ser du
resultatene:
NØDHJELP MFK 21 600,- NØDHJELP STABÆK 2400,NØDHJELP RBK 14 600,- NØDHJELP AIL 1200,Tusen, tusen takk til alle dere som engasjerte dere!
Engasjerte elever
på prosjektbesøk
To lærere og seks elever fra Asker, Dønski og Stabekk
videregående skoler reiste i høst til Zambia og Lukuludistriktet lengst vest i landet. Der besøkte de Anananga
School, som ble bygd for innsamlede midler for to år
siden, samt landsbyen Kaluwawa hvor vi nå bygger
skole og lagerhus for mat/mais og borer etter vann
for å bygge ut vannforsyning. De besøkende meldte at
det var flott å møte menneskene i området og se hva
endringene betydde for dem! Arbeidet med skolen
var godt i gang og blir ferdig før nyttår. Vannledninger
er lagt ut, og snart er vanntanken på plass så hele
landsbyen får tilgang til rent vann.
Samtidig reiste noen elever og lærere fra Akademiet
Sandnes og Nesbru videregående skole til Haiti. Der
støtter de de grønne skolene, som Kirkens Nødhjelp
bygger. Elevrådsleder på Nesbru, Solveig Bæra,
forteller: -Det var utrolig fint å se, høre og føle hvor
mye Kirkens Nødhjelps prosjekt blir satt pris på
av lokalbefolkningen. Mange områder på Haiti er
fremdeles sterkt preget av det enorme jordskjelvet
som inntraff i 2010, men nå begynner mange av Kirkens
Nødhjelps grønne skoler å bli ferdige, og mange, mange
barn får den skolegangen de fortjener!
Elevene fikk se alle stadier av byggingen av de grønne
skolene; fra planlegging til bygging og ferdige skoler,
bygging av biogass-systemer og hvordan skolene får
tilgang til rent vann.
De engasjerte elevene får også til fantastiske
resultater: det ligger an til å bli samlet inn over
400 000 kroner til de grønne skolene, og skolene i
Zambia får en årlig sum på over 400 000 de også. Tusen
takk for fantastisk innsats!
Takket være våre katastrofepartnere kan vi rykke raskt ut
når katastrofen rammer.
Din bedrift kan redde liv
- bli katastrofepartner i dag!
Besøk: www.kirkensnodhjelp.no/katastrofepartner
E-post: [email protected]
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 27
aktuelt communication for change
Isbading for forandring
2
| Nyheter |
tirsdag 19. mars 2013
Øyeblikk | Varme tanker - kaldt vann |
Hvem, hva, hvor?
a
AutomAtisk
servicetelefon
22 86 44 80
ved forsinket eller uteblitt avis.
Følg anvisningene og få øyeblikkelig
svar om det er problemer i dagens
distribusjon.
Phyllis Mwendwa (til venstre) Pernille Jovall og Kristin Skolt hoppet i sjøen for å skape oppmerksomhet om Kirkens Nødhjelps
Fasteaksjon. Pengene som samles inn går til prosjekter over hele verden.
aftenposten.no
vm-oppkjøring
kundesenteret
ABonnement
0 50 40
Telefax: 22 86 40 39
skattebråk
verdens beste?
Fakta om CFC:
Samarbeid mellom Kirkens
Nødhjelp,
KFUK-KFUM, og
22 86 30 00
Fredskorpset (FK).seremoni i roma
CFC er Kirkens Nødhjelps
0 22 86
utvekslingsprogram
og består av
4 hoveddeler gjennom ett skoleår:
1. Uteopphold ved en av
Kirkens Nødhjelps
partnerorganisasjoner i Sør.
2. Folkehøgskoleliv på
Sunnmøre Folkehøgskole.
3. Informasjonsarbeid i Norge.
4. God kjennskap til
Kirkens Nødhjelps
ungdomsbevegelse,
Changemaker, sitt
utviklingspolitiske arbeid.
Nasjonalforsamlingen på
Kypros stemmer i dag over den
omstridte bankskatten, som vil
gi blant andre rike utlendinger
høyere skatt enn i dag.
sentrAlBord
Oslo står igjen som eneste norske finalist i den globale klimakonkurransen Earth Hour City
Challenge. I dag blir det klart
om Oslo kåres til verdens beste
klimaby. Les mer på ap.no.
Besøksadr.: Biskop Gunnerus’ gt. 14.
Postadr.: Boks 1, 0051 Oslo.
[email protected]
tiPstelefon
redAksJonen
Telefax redaksjon: 22 86 43 60
[email protected]
I dag blir Frans I formelt innsatt som pave og som biskop
av Roma. Vi gir deg mer fra
innsettelsesmessen som holdes
i Peterskirken.
Vil du vite mer om CFC?
Se på www.nca.no/cfc eller send
gjerne e-post til [email protected]
Programmet er spesielt egnet for
personer mellom 18 og 23 år
Søknadsfrist i april 2014
28
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014
Tekst: Sigurd Moskvil Thorsen Foto:
[email protected]
Regjeringen åpner for «mogelegheit for fornøyelseskøyring med snøscooter i nokre
kommunar.» Man skal bo i et
svært kjedelig dalstrok innafor,
om det oppfattes som en fornøyelse å riste på en støyende
maskin i diverse kuldegrader.
På Sunnmøre blir det blant annet undervisning
litt å gjøre
og forberedelser
til den berømte turnéen,
som gjennomføres i forbindelse med Kirkens
Nødhjelps fasteaksjon
og dens politiske
ung og lovende
kampanje. I to uker skal CFC-deltakerne
reise til alle landets kriker og kroker og spre
Ønske innfriddog samle underskrifter for å få
engasjement
mer investeringer fra Oljefondet i Sør.
Drillos utvalgte forbereder
seg til VM-kvalifisering mot
Albania: Få siste nytt fra trening og pressetreffet på Åråsen
i ettermiddag.
Annonser
Etter nesten tre
måneder på utveksling
hos Kirkens Nødhjelps
partnerorganisasjoner i
Sør, har nå årets deltakere i
Communication for Change
(CFC) funnet seg til rette på
Sunnmøre Folkehøgskole,
hvor CFC-kontakten Lars
Erling Hovlid tar dem godt
imot.
kjempegøy
gir deg det vesentlige – og litt til
Selvbetjening:
Man.-fre. Kl. 08.00-16.00
Telefax: 22 86 40 98
Bestilling av dødsfallannonser:
Mandag-fredag før kl. 12.00
Tlf.: 22 86 33 90. Fax 22 33 27 78
[email protected]
Under streken
utenriks • politikk • debatt • sport
økonomi • kultur • underholdning
www.ap.no/kundesenter
[email protected]
815 000 15
Fotograf: Stig B. Hansen
«Hun har ikke fritidsproblemer,» skriver Aftenposten
om fruktdyrker Gerd Strande,
som ifølge avisen skal beskjære 35 000 epletrær. Bruker hun
en halv time på hvert tre, er det
ganske nøyaktig to års kontinuerlig beskjæring, forutsatt at
hun bruker fritid og arbeidstid,
samt hopper over skjønnhetssøvnen.
Vi ønsker lykke til.
Landets politi har utstyr for å
tvinge seg inn i låste rom. Derfor er det rart at politimestrene
nøyer seg med å slå inn åpne
dører. Til Aftenposten sier mestrene at de vil ha et register
over tiggere. Avisen forteller
også at da 69 tiggere nylig ble
undersøkt, var nesten alle registrert med straffbare forhold.
Med andre ord, politiet har
allerede det de ber om.
Senterpartipolitikere helt på
viddene, sånn for moro skyld.
Dagens Næringsliv har lenge
lurt leserne til å tro at Birkebeinerrennet er trendy, derfor er
det dårlig gjort av avisens kommentator Eva Grinde å bruke
første avis etter rennet til å fortelle at det egentlig er et umoderne barneskirenn.
Ikke alle ser det ikke slik.
VG snakket med rennets eldste deltager. 93 år gamle Tollef Sverdrup er imponert over
ungdommen, for eksempel Birger Brandsæter:
«Han går enormt hurtig
og slår meg opp og ned i hurtighet. Han blir en interessant løper å følge fremover.»
Brandsæter er ikke bare lovende, han er også 88 år ung.
Vilje og handling
Tidligere CFC-deltaker og nåværende leder i
Changemaker, Ingrid Aas Borge, har i mange
år vært svært aktiv i de politiske kampanjene.
Hun gleder seg til å følge årets CFC-kull
under deres turné og se engasjementet de
sprer til ungdom over hele landet.
– En slik politisk kampanje er viktig fordi
den tar tak i de grunnleggende årsakene
til urettferdighet og fattigdom. En politisk
kampanje rettet mot politikere eller andre
beslutningstakere legger press på dem for å
endre det Changemaker og Kirkens Nødhjelp
mener er de største hindringene for utvikling.
Kun med politisk vilje og handling kan de
virkelig store utfordringene i verden i dag
løses, forklarer Changemakerlederen.
To av fjorårets CFC-deltakere, Phyllis
Maria Mwendwa og Kristin Skolt, ser tilbake
på en læringsrik og engasjerende Kirkens
Nødhjelp-turné.
– Etter et langt uteopphold var det godt
å kunne gi noe tilbake gjennom å holde
foredrag for konfirmanter, inspirere dem
til å se litt utenfor Norges grenser og vise
dem at de faktisk kan være med på å gjøre
en forskjell, forteller en fortsatt engasjert
Kristin, og legger til:
– Jeg synes det er viktig at fasteaksjonen
også har en politisk del slik at man får fram
behovet for strukturendring og hvor viktig
politikk er for fattigdomsbekjempelse
Isbading
Phyllis, som var på turné sammen med
Pernille Jovall, møtte og inspirerte hundrevis
av ungdommer, men foredragene var ikke
nok for radarparet. De ville komme i avisa!
– Vi bestemte oss for at vi måtte finne en
kreativ måte å komme inn i avisene på slik
at vi kunne skape enda mer oppmerksomhet
rundt fasteaksjonen, og da kom vi på
badeaksjonen, forteller Phyllis.
Stuntet gikk ut på at jentene ringte pressen
og sa de skulle hoppe i iskaldt vintervann for
fasteaksjonen og økte oljeinvesteringer i Sør.
Pressen kom løpende, og de nådde ut med
budskapet sitt – til og med Aftenposten kom
da jentene hoppet fra Operaen og ut i den
iskalde Oslofjorden!
Reisebrev fra Kenya
Tekst og foto: Marit Fjalestad
Fattigdom er urettferdighet, undertrykkelse
og uverdighet. Det fører til manglende
kunnskap om sine rettigheter til et verdig
liv. Når man ikke vet om man kan brødfø
familien sin, blir alt annet uviktig. At
man kan ha påvirkningskraft på de som
bestemmer, kan være vanskelig å forstå når
all energi går med på å bli mett.
under ekstrem fattigdom (1, 25 dollar om
dagen). I Pumwani-slummen i Nairobi fikk
jeg møte mange inspirerende mennesker
som jobber hos St.Johns, en slags skole/
senter/møteplass for barn og ungdom.
Man kunne tydelig se at St.Johns bidro til å
lette en tøff hverdag for de unge i slummen.
Blant annet spiller de fotball, og har lag for
både jenter og gutter. Dette handler ikke
bare om skolegang og helse, men også
om lek og livsglede. Pal Omega Positive
Group jobber med hivpositive i den største
slummen i Kisumu. Deres arbeid går ut på
å hjelpe folk som er berørt av viruset både
direkte og indirekte. For eksempel støtter
de flere enker/enkemenn økonomisk og
sponser omtrent 100 foreldreløse barn
med skolegang. Det unike med disse to
prosjektene er at de startet relativt smått
og har vokst til å bli viktige arenaer for sitt
nærmiljø.
Under mitt opphold i Kenya har jeg møtt
mange spennende mennesker med
livshistorier helt annerledes enn meg selv.
Nesten halvparten av kenyanerne lever
Slik jeg ser det er politikere i hvert enkelt
land nødt til å ha en fordelingspolitikk som
bidrar til at alle innbyggere får muligheter
til å tjene sitt daglige brød. Selv om det ikke
I verdenserklæringen om menneskerettigheter som ble vedtatt i 1948, står det
at enhver har rett til et verdig liv. Et verdig
liv innebærer å ha nok mat, en plass å bo og
rett til å ta egne valg. Per dags dato lever
nesten tre milliarder mennesker for mindre
enn to dollar om dagen. Ingen av disse
menneskene har selv valgt å være fattig.
Deres liv er konsekvenser av uendelig
mange faktorer, som for eksempel krig,
korrupsjon, arbeidsledighet, klimaforhold
og sykdom.
er mulig å endre alt, har jeg sett at det er
mulig å endre litt med små midler. Kirkens
Nødhjelps partner her i Kenya har tatt
ansvar og bidratt til at mange mennesker
har fått en ny og bedre hverdag. Det er de
lokale i et samfunn som har best kunnskap
om hva som skal til for å endre og utvikle
nærmiljøet. Det sies ofte at fattigdom er
en ond sirkel som er umulig å komme
seg ut av. Det tror jeg er feil. Jeg har sett
pågangsmotet og entusiasmen til mange
unge mennesker som har et sterkt ønske
og en sterk vilje til å bryte sirkelen. Det
er inspirerende å være en del av et slikt
engasjement.
Fattigdom er skapt av mennesker og har
eksistert i alle tider på en eller annen
måte. Om fattigdom er skapt av mennesker,
betyr det at vi har muligheter til å endre og
redusere fattigdom. Målet må fortsatt være
slik som det ble bestemt i 1948: et verdig liv
som innebærer nok mat, en plass å bo og
rett til å ta egne valg.
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 29
Ikke tro at Billyhylla er svensk!
Ofte stilte spørsmål
til Changemaker
Har Changemaker oppnådd
noe?
-JA!

I 2013 fikk vi sammen
med
Kirkens
Nødhjelp
gjennomslag
i
ny
regjeringsplattform for å
investere mer av Oljefondet
i fattige land.

I 2012 fikk vi finansminister Sigbjørn "Siggy"
Johnsen til å jobbe for
land-for-land-rapportering
for norske selskap for å
sikre at selskapene ikke
snyter på skatten i fattige
land.
 I 2012 fikk vi gjennomslag
for en gjeldsrevisjon og
gjennomgang av alle norske
lån til utviklingsland. Slik
kan vi se om noen av lånene
er illegitime og aldri skulle
blitt gitt.
Hva gjør jeg som
medlem i Changemaker?
Etter å ha blitt medlem ved
å sende SMS "Changemaker
Navnet ditt + kontaktinfo"
til 2242 (50 kr.), så er det
egentlig opp til deg selv. Jo
flere medlemmer vi har, jo
større påvirkningskraft har
vi. Så det er nok å bare betale
medlemskontingenten, men
om du vil engasjere deg
mer, er det enda bedre!
Start eller bli med i en
lokalgruppe, eller still til
valg i et politisk utvalg eller
sentralstyret.
H
vis du gjør et kjapt googlesøk etter
verdens største veldedige stiftelse, vil
”The Bill Gates Foundation” dukke opp
øverst på rangeringen. Den vil også
rangere høyt på transparent-kåringer blant annet
på grunn av gjennomsiktig eierskapsstruktur.
Nummer to på dette google-søket er eieren
av IKEA, nemlig den veldedige stiftelsen
Stiching INGKA, som langt ifra er listet på noen
transparent-rangeringer.
Hvis du trodde det var forvirrende å finne veien
til kassene på IKEA eller å sette sammen de
flatpakkede hyllene, så prøv å forstå deg på
eierskapsstrukturen deres. De eies og styres av
en rekke ulike selskaper og organisasjoner. Noen
er veldedige organisasjoner, andre er selskaper i
normal forstand. Hvis du trodde IKEA var et svensk
selskap, tar du feil. IKEA har ikke vært svensk
på over tredve år. Den nederlandske stiftelsen
Stiching INGKA, som nevnt ovenfor, eier en annen
nederlandsk organisasjon, INGKA Holding, som
igjen eier IKEA. Selve butikkene og varemerket
”IKEA” eies av et annet selskap i Nederland, som
ligger under et selskap registrert i Luxembourg,
som eies av en stiftelse i Liechtenstein.
Hvorfor er den forvirrende selskapsstrukturen
til IKEA så viktig? For det første fordi konsernet
i sin helhet kun betalte ca. 3,5 % i skatt av
overskuddet sitt i 2004 (siste tilgjengelige tall.)
Til sammenligning er selskapsskattenivået
i verden på ca. 24 %, og det er medregnet
alle skatteparadisene som har lav eller ingen
selskapsskatt. Forvirrende struktur er i seg selv
en måte å unngå skatt på. For eksempel ved å ha
en veldedig organisasjon på toppen, som egentlig
ikke skal tjene penger og derfor er unntatt å
betale skatt.
For det andre, dersom man prøver å nøste opp i
denne forvirrende strukturen av datterselskaper
og veldedige stiftelser, ser man fort at det er
vanskelig å finne den faktiske personen av kjøtt og
blod som eier selskapet og kontrollerer konsernet.
Hvem skal vi holde ansvarlig dersom IKEA
ikke betaler den skatten de skal? Den svenske
pensjonerte gründeren? Sønnen hans, som har
tatt over som styreleder i Inter IKEA Holding SA,
ett av de mange leddene i selskapsstrukturen
registrert i Luxembourg?
IKEA er kun ett eksempel, og det er så godt som
umulig å finne et multinasjonalt konsern som ikke
har en link til stiftelser i Nederland, Luxembourg
eller Cayman Islands. Skatteparadiser hvor
skattenivået er nær ikkeeksisterende og der
det nærmest er umulig å få tak i informasjon
om eierskap. Årlig forsvinner 1260 milliarder
dollar ut fra utviklingsland på grunn av ulovlig
skatteunndragelse, mye på grunn av hemmelige
strukturer som skjuler skattepliktige penger.
Halvparten av alle transaksjoner i verdenshandelen
går gjennom skatteparadiser, og de rikeste 0,14
% av verdens befolkning har gjemt bort summer
i skatteparadiser som tilsvarer hele USA og
Japans økonomier sammenlagt. Skattesvindel er
et enormt hinder for utvikling, og resulterer i at
penger som skulle vært brukt på samfunnet, står
på private kontoer i skatteparadiser istedenfor.
Nesten ingen land stiller strenge nok krav til
å oppgi egentlig eier av et selskap. Norge er
intet unntak. Kun ved å kreve at selskap oppgir
en fysisk person i eierskapsregisteret, og ikke
en stiftelse eller et annet selskap, kan vi trenge
bak dette hemmeligholdet som muliggjør
skatteunndragelse fra utviklingsland.
Ingrid Aas Borge,
Leder i Changemaker
Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse, som jobber for å endre årsakene
til fattigdom og urettferdighet gjennom å påvirke beslutningene til politikere, bedrifter eller
enkeltpersoner. Organisasjonen så dagens lys som et prosjekt for å få unge mennesker til å
engasjere seg og bli givere til Kirkens Nødhjelp. Det var i 1992, og mottoet var ”global gerilja – for
deg som tør”. I dag har Changemaker ca. 2000 medlemmer i alderen tretten til tretti, fordelt over
hele Norge. Changemaker har også søsterbevegelser i andre land, som Finland og Kenya. Ingrid
Aas Borge er leder i Changemaker. www.changemaker.no
30
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014
Presseklipp
Kirkens Nødhjelp hadde i perioden fra oktober til
desember 73,6 millioner pressetreff. Det betyr at hver
nordmann i snitt ble eksponert for organisasjonen om lag
14 ganger gjennom pressen.
Oktober - desember 2013
DAGENS NÆRINGSLIV ONSDAG 27. NOVEMBER 2013
UTENRIKS
Filippinene
svekket av
skattejuks
FINANS
Årlig unndras det nær 100
milliarder kroner til
beskatning på Fillipinene.
Dette er 45 ganger mer
enn FN har bedt verdenssamfunnet stille opp med
for tyfonofrene, ifølge en
amerikansk tankesmie.
KENNETH LUND
OSLO
100
milliarder
kroner
unndras beskatning på
Filippinenene som følge av
ulovlig kapitalflukt og aggressiv
skatteplanlegging. Det mener
den Washington-baserte tankesmien Global Financial Integrity
(GFI), som kjemper mot ulovlige
pengestrømmer over landegrensene.
GFI slår i en rapport fast at
Filippinene i tiårsperioden
2000–2010 i snitt gikk glipp av et
skattegrunnlag på 13,8 milliarder
dollar (86 milliarder kroner)
årlig. Til sammenligning har FN
så langt bedt om vel 300 millioner dollar (1,87 milliarder
kroner) til ofrene etter tyfonen
Haiyan.
– Beløpet som trengs til
nødhjelp, er bare småpenger i
forhold til hva Filippinene taper
på internasjonale selskaper som
unndrar skatt, sier Kjetil G.
Abildsnes, seniorrådgiver for
økonomisk rettferdighet i
Kirkens Nødhjelp.
«Norge kan gjøre mye»
Filippinene er ifølge GFI blant de
landene i verden som rammes
hardest av at multinasjonale
selskaper og andre skatteplanleggere flytter penger ut av
landet. Bare fem land i verden
rammes hardere av at penger
flyttes og unndras beskatning,
ifølge GFI.
Sentralt i kampen mot ulovlige
pengestrømmer står såkalt land
for land-rapportering, som i
korthet går ut på at selskapene
må rapportere de viktigste regnskapstallene i hvert enkelt land
de arbeider i. Hensikten er økt
innsyn, mindre korrupsjon og
betaling av skatt der verdiskapingen finner sted.
Stortinget har i forbindelse
med revidert statsbudsjett bedt
regjeringen sikre innføring av en
slik lovgivning i Norge. Kirkens
Nødhjelp er fornøyd med dette,
og er spent på hvor streng loven
blir.
– Vi regner med at loven nå
også vil kreve at selskaper må
rapportere for sine datterselskaper i skatteparadiser, sier
35
Skattejuks på Filippinene:
Årlig unndras det over
100 milliarder kroner til
beskatning på Filippinene.
– Beløpet som trengs til
nødhjelp, er bare småpenger
i forhold til hva Filippinene
taper på internasjonale
selskaper som unndrar
skatt, sier Kjetil G. Abildsnes,
seniorrådgiver for
økonomisk rettferdighet i
Kirkens Nødhjelp til Dagens
Næringsliv.
Q TRAGEDIE. Ulovlig skat-
teflukt tapper Filippinene for
penger som kunne gått til å
bygge en mer robust infrastruktur for å stå imot
ekstremvær.
Foto: Luca Kleve-Ruud
Abildsnes, og understreker at det
er viktig at loven innføres fra
nyttår.
Mens organisasjoner som
Kirkens Nødhjelp vil ha full
åpenhet, stritter næringslivet
imot.
Hans Olav Syversen (KrF),
som leder Stortingets finanskomité, er klar over interessekonflikten.
– En lov som går et stykke på
vei, kan også være bra, sier han.
Det opprinnelige forslaget fra
den rødgrønne regjeringen var i
hovedsak rettet mot korrupsjon.
Men i budsjettforliket fikk KrF
og Venstre inn tiltak mot kapitalflukt i forslaget som finanskomiteen legger frem for Stortinget i
morgen.
– Norge kan gjøre mye mer for
å hindre internasjonalt skattejuks, hvis konsekvens er at skattepenger som er ment til fellesskapets gode i fattige land, for
eksempel i situasjoner som
denne, i stedet havner på skjulte
bankkonti i skatteparadiser, sier
Abildsnes.
Klappjakt på jukserne
Etter finanskrisen har særlig de
rike landene, med USA, EU og
Norden i spissen, intensivert
jakten på skattesnytere og
begrenset mulighetene for å
kanalisere penger til skatteparadiser. Foreløpig er det rikmannsklubben OECD som går i bresjen
for denne kampen. Sammen med
FN vil den sørge for at også
fattige land som Filippinene får
på plass en effektiv lovgivning.
– Dette er i alles interesse, for
både de fattige og de rike landene
trenger skatteinntektene. Det er
viktig at Norge setter en standard som resten av verden kan
strekke seg etter, uttalte Savior
Mwambwa i Tax Justice Network
Africa til DN nylig.
Svindeltoppen
Disse landene taper mest
Ulovlige pengestrømmer ut av landet i
milliarder dollar årlig, perioden 2000–2010.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
Kina (fastlandet)
Mexico
Malaysia
Saudi-Arabia
Russland
Filippinene
Nigeria
India
Indonesia
Forente arabiske emirater
Irak
Sør-Afrika
Thailand
Costa Rica
Qatar
274,2
47,6
28,5
21,0
15,2
13,8
12,9
12,3
10,9
10,7
10,6
8,4
6,4
6,4
5,6
Somalia:
Kirkens Nødhjelps piratprosjekt i Somalia
oppnår gode resultater. Et lengre innslag på
Dagsrevyen synliggjorde dette arbeidet som
utføres med støtte fra Rederiforbundet. Totalt
har over 600 pirater fått et nytt levebrød
gjennom dette arbeidet. Faksimile fra NRK
nett-TV.
20©13
grafikk/
Kilde: Global Financial Integrity
[email protected]
LEI AV Å10REISE?
ONSDAG 20. NOVEMBER 2013
Klar for innsats for tyfonofrene
Med Microsoft Lync integrert i vår telefonløsning, kan du nå ringe med
ditt mobilnummer fra både PC og nettbrett. Ha videokonferanse, del
skjermbilde og dokumenter med dine kollegaer. Uten å forlate kontoret.
Les mer på networknorway.no
Filippinene:
Tyfonen på Filippinene ble
dekket av alle medier, og
var midt i nyhetsbildet i
flere uker etter at den traff
land. Kirkens Nødhjelp og
vår innsats ble behørig
representert i flere aviser.
Her fra Lofotposten, som
trykket et intervju med
den ferske vanningeniøren
Jørgen Blindheim som
reiste til Filippinene på
sin første tur for Kirkens
Nødhjelp.
36 38
En familie i Tacloban på leting etter verdisaker der huset sto før tyfonen rammet. Jørgen Blindheim (innfelt) skal jobbe med å skaffe vann til tyfonrammede. Foto: ANB/privat
Tirsdag setter Jørgen Blindheim
fra Vestvågøy kursen mot Filippinene.
rammet for halvannen uke siden.
– Jeg er med i en beredskapsgruppe i Kirkens Nødhjelp, og skal
jobbe med å etablere vannforsyning, sier Blindheim, som har kompetanse på feltet med ingeniørutdannelse fra Høgskolen i Sør-Trøndelag.
– Har du vært ute på lignende
oppdrag tidligere?
– Nei. Men vi har vært på treningsoppdrag i Kirkens Nødhjelp
for å lære å bruke utstyret vi skal
Kari Frøyland
[email protected]
Jørgen Blindheim er født og oppvokst i Vestvågøy, mener bosatt i
Trondheim hvor han tar mastergrad
ved NTNU. Tirsdag reiser han til
Filippinene med Kirkens Nødhjelp
for å bistå ofre etter tyfonen som
Søndag 17. november 2013
Kongo:
SM S
Den beryktede
«sidet»
M23-geriljaen i Kongo har2200
lagt ned våpnene, men
fredsprosessen er satt på
vent. Nå finnes en mulighet
til å vise politisk vilje til å
prøve å løse konflikter som
har kostet altfor mange
menneskeliv og sendt
hundretusener på flukt.
Det er viktig at samtalene
kommer i gang igjen og
at det internasjonale
samfunnet, inkludert
Norge, støtter Kongo og de
regionale aktørene i denne
prosessen, kommenterer
Madel Rosland, (Kirkens
Nødhjelp) og Randi Solhjell,
(NUPI) i VG.
benytte – vannbehandlingsutstyr
med pumper og filtre, sier han.
Oppholdet på Filippinene skal
vare i to og en halv uke.
– Da blir vi avløst av en ny gruppe. Jeg skal dra sammen med en erfaren hjelpearbeider fra Kirkens
Nødhjelp, sier han.
30-åringen og kollegaen fra Kirkens Nødhjelp skal flys inn til
Cebu, en provins i Filippinene.
Blindheim vet foreløpig ikke hvor
han havner.
testvinner
Debattredaktør
Debattredigerer
Elisabeth
Skarsbø Moen
Knut Åge
Hansen
–Vi får en briefing på hovedkontoret i Oslo før vi reiser ut. Den første gruppen fra Kirkens Nødhjelp
kom til området i forrige uke, og de
jobber utstyret inn i kriseområdet,
sier han.
– Hvordan har du forberedt deg
til reisen?
– Det er for vanskelig, men jeg er
forberedt på at det er mange sterke
inntrykk å fordøye. Ingen situasjoner er like, men vi får god opplæring i beredskapsgruppen slik at vi
biler
pa lager
o
skal være best mulig forberedt for å
takle ulike situasjoner, sier han.
På skolen nærmer det seg eksamenstid.
– Det får gå som det går. Det blir
kort tid å lese på når jeg kommer
hjem, men man rår ikke over når
slike situasjoner oppstår. Så får det
heller gå på bekostning av noen karakterer, sier han.
I to av Europas største
bilnasjoner har Isuzu D-Max
Søndag 17. november 2013
nylig vunnet
”Årets Pick Up”
Fortsatt budsjett
for økte
utmerkelser.
forskjeller,
umoderne familiepolitikk
Auto
Allrad
og svekketBåde
innsats
forBild
miljø.
Brai Tyskat
noen kutt er
reversert.
land
og VansA2Z I England
Jonas Gahr Støre þ@jonasgahrstore
Hallvard Bakke, kronikk i Klassekampen.
sender Isuzu´s Pick Up rett
til topps!
Militær suksess – ingen fredsavtale
Send ditt innlegg med
kodeord
og din mening til:
Harry Houdini ble i sin
tid kalt 'utbryterkongen'.
På NRK Dagsnytt Atten har
de Sverre Tom 'unnskyld at
jeg avbryter deg' Radøy.
Han kan vel kalles 'avbryterkongen'?
Terje-Andreas, Akershus
Røkke har skjønt det igjen! Honningkrukka er
ikke tom enda.
Solveig, Oslo
Oddseksperten i VG
skriver at det har vært et
traust 2013 for landslaget.
Da tror jeg ikke at han vet
hva traust betyr.
Grethe, Ålesund
Honnør til NRK og de
dyktige sidekommentatorene under sendingene fra
sjakk-VM. Flott og godt gjort
å gjøre sjakk til en så spennende sport. Trodde ikke jeg
skulle sitte så lenge å følge
disse spennende partiene.
Oddvar, Reinsvoll
Det søkes om statsgaranti til OL på 34
milliarder. 10.000 pr lønnsmottaker i Norge. Av dette
går 3 milliarder til nye anlegg og 3,5 milliarder til
sikkerhet. Hva trenger man
de resterende 27,5 milliardene til? Og dette er bare
første runde. Sats heller på
EM og VM, og arranger det
på steder som allerede har
noen anlegg.
Kjell, Oslo
Den borgerlige regjeringen trekker den tidligere
Stoltenberg-regjeringen sitt
nei til EUs omstridte postdirektiv. Snakk om å legge
seg langflat for EU, og det
etter bare en måned i regjering. Dette lover godt for
alle dere EU-motstandere
som stemte på de borgerlige partiene i valget.
Odd Inge, Bergen
Morsomt at Per-Mathias
Høgmo skulle starte
med blanke ark, og vips var
Gamst tilbake. Godt vi ikke
har andre talenter her til
lands. Hva skulle vi brukt de
til? U-21 for evig?
● Kongolesiske myndigheter
har beseiret opprørsgruppen
M23 som har truet regimet i
over ett år.
● Myndighetene har brutt
samtalene om å underskrive
en fredsavtale og hevder en
bindene avtale ikke lenger er
3 tonn hengervekt
- lave driftskostnader lavt co2 utslipp - over 1 tonn nyttelast
nødvendig
for å få fred.
Nyhet!
Trooper Edition
EXCLUSIVE PAKKE 4 DØRS
Oslomann, Oslo
Heiki Holmås mener at
det er Norges skyld at
deler av Filippinene ble
rasert av orkan. Lurer på om
han er rett skrudd sammen
fra skuldrene og opp? I alle
debatter hvor klima er et
tema, skulle en tro at Norge,
en liten flekk på verdenskartet med en befolking på 5
millioner, står for all verdens
forurensing. Jøss.
Øystein, Skjervøy
E-POST
I en reportasje (12/11) skriver VG at
p-piller kan medføre blodpropp. En
ung jente ble utsatt for dette da hun
var 19 år gammel, og fikk diagnostisert en livsfarlig blodpropp i lungene. Hun hadde da gått på p-piller i
nesten ett år, men overlevde «bivirkningen», som representant for
produsenten kalte det!
I samme intervju hevder forannevnte at det benyttede prevensjonsmiddelet faktisk kan øke
risikoen for blodpropp, men at man
kan «reddes» av legen sin ved å
bruke et annet prevensjonsmiddel.
Produsenten kan ikke annet enn å
beklage, men det blir ingen «blodproppsikre» av! Det er også «farlig»
interessant at en representant for
Legemiddelverket faktisk «innrømmer» at man siden år 2000 har
registrert 135 kvinner med blodpropp i lungene, som jeg antar
sikter til brukere av «gale» p-piller?
Videre er 14 døde siden år 2000 av
samme, og 100–200 rammes årlig.
Brøt forhandlingene
En kort uke etter denne seieren
skulle det underskrives en fredsavtale mellom partene i Kampala,
Uganda.
Denne uken brøt imidlertid
Kongo samtalene med det
påskuddet at M23 nå er beseiret
og en bindene avtale er ikke
lenger nødvendig for å få fred.
Kongo ønsker i stedet å utstede en «erklæring» for å avslutte forhandlingene.
Til tross for at M23 er blitt
beseiret så er det fremdeles viktig
med en fredsavtale. Avtalen
handler i hovedsak om hva som
kommer til å skje med M23 soldatene etter at gruppen nå går i
oppløsning. De rundt 1500 soldatene i M23 er ikke en homogen
gruppe.
Av disse er noen under FNsanksjoner, andre er kongolesiske soldater som ønsker å bli
reintegrert i hæren, og andre
igjen ønsker å bli sivile og dra
hjem.
En gruppe frustrerte M23 på
frifot er som en tikkende bombe
KONGO
og truer sikkerheten til sivilbefolkningen i øst-Kongo. Dette var
også budskapet til Martin Kobler,
leder for FN styrken i Kongo, da
det ble kjent at Kongo ikke lenger
så nødvendigheten av en avtale.
Det helt elementært at Kinshasa
tar opp igjen reintegrerings- og
demilitaringseringsprogrammene i
Kongo. Det er viktig å gi menn og
kvinner og ikke minst barn og
unge som har vært involver i
militsgrupper et bærekraftig og
konstruktivt alternativ.
Ikke amnesti
En av flaskehalsene i fredssamtalene har vært å bestemme skjebnen til rundt 100 M23 offiserer
som har deltatt i flere opptøyer de
siste 15 årene, som regimet i
Kinshasa ikke ønsker å se reintegrert i militæret ei heller å gi
amnesti. Tidligere forsøk handlet
om å integrere kriminelle elementer i militære og i politiet som
igjen har undergravd troverdig-
Japansk kvalitet og tøffest i klassen
5 års garanti - isuzu.no
8370 LEKNES. Telefon: 76 05 42 00
har ikke opprørsgruppen M23 hatt en sjanse mot militært overlegne FN
Foto: AP
og regjeringshæren, skriver kronikkforfatterne.
heten og tilliten til sikkerhetsstyrkene og økt ustabiliteten i
øst-Kongo. En fredsavtale hvor
M23 ledelsen ikke får amnesti ville
sendt et signal om at det ikke blir
amnesti for krigsforbrytelser eller
forbrytelser mot menneskeheten.
Ny tillit
Da kongolesiske soldater nedkjempet M23 viste de seg fra sin
beste side og de har gjenvunnet
noe tillit blant sivilbefolkningen.
Regjeringshæren har det siste
året gjennomgått store strukturelle
omveltninger med ny kommandostruktur og ny regional general.
Dette viser hvor mye godt
lederskap har å si på strukturelle
endringer.
De militære utfordringene
stopper imidlertid ikke med M23;
Kongos regjeringshær må fortsette å kjempe en titalls andre væpnede grupper i øst, som igjen
krever disiplin, godt lederskap og
støtte. Andre militsgrupper i
området føler seg truet og venter
på Kabilas neste trekk. Dersom
Kongo velger å gå etter FDLR, en
hutu-ledet opprørsgruppe med
røtter i folkemordet i Rwanda,
sender dette også et positivt
signal til president Kagame i
nabostaten om at Kongo ønsker
fred. Men før dette kan skje, må
en avtale mellom Kongo og M23
på plass.
Seieren over M23 bør skape
mulighet for å ta tak i de grunnleggende årsakene til konflikten.
Arbeidstidsavtalen har ikke skylden
VG tar på lederplass onsdag 13. november opp arbeidstid og hvordan
norsk politi disponerer ressursene sine.
Avisen påstår at det er fagforeningenes skyld at politiet ikke
fungerer, fordi arbeidstidsavtalen i
politiet gjør at politifolk ikke er på
jobb da kriminaliteten skjer og at
de andre nordiske landene får
mer ut av færre politifolk.
VG bruker også andre yrkesgrupper innen sikkerhet og helse
Leserinnlegg sendes til
[email protected]
som eksempel på at det innenfor
dagens lovverk går an å finne
arbeidstidsløsninger som både
arbeidsgiver og arbeidstager bør
kunne leve med.
Politiets Fellesforbund kan
bekrefte denne påstanden. Det er
fullt mulig å finne gode løsninger
innenfor dagens regler for ar-
Kronikker og replikker til
[email protected]
beidstid. Vi mener vi, i samarbeid
med arbeidsgiver, fant gode
løsninger sist vi forhandlet arbeidstid.
Hovedproblemet, som begge
parter hadde med seg i forhandlingene i 2009, er at det i
Norge er for få politifolk i forhold
til arbeidsmengde og oppgaver
● Navn og adresse må oppgis på innsendte
innlegg, også når navnet ikke skal i avisen.
Sigve Bolstad,
forbundsleder
POLITIET
som skal løses. Derfor er politiet
avhengig av å ha svært omfattende unntak fra reglene i
arbeidsmiljøloven om hviletid.
● Innlegg med angrep på privatpersoner
må signeres med fullt navn.
A.K.,
Bergen
Arild H. Gjerde,
Harstad
Du kan også hjelpe
Joh. Vian AS
BESEIRET: Uten militære, økonomisk og politisk støtte fra Rwanda
Hvorfor har ikke den nevnte
statlige fagmyndigheten meddelt
«folk flest», eller egentlig jenter og
kvinner, om forannevnte risiko? Det
paradoksale med forebyggingen
mot blodpropp er at man skal
unngå pauser i bruken av de farligste p-pillene. Et siste – forhåpentlig
– medisinsk faktum er at jo yngre
p-pillebruker, jo mer utsatt for
blodpropp.
Glemt igjen
Grunnbeløpet for ektepar skulle reguleres med 5 prosent, sånn at det
skulle kun fratrekkes 10 prosent for
ektepar/samboere.
Dette var en viktig sak for Frp men
det ble ikke nevnt med et eneste ord
i forslaget til det nye budsjettet. Dette har Siv Jensen fastholdt flere ganger, men nå er det glemt.
Trygdeavgiften økes fra 4.7 prosent til 5.1 prosent. Dette krever en
forklaring når gruppen tok hele belastningen forrige gang den ble endret.
Stoltenberg ville gi et skattefradrag for pensjonister på kr. 31.200
mens det nå blir redusert til kr.
30.000. Skattelettelsen på 1 prosent
minus 0.4 prosent er 0.6 prosent
som er spist opp.
Det ser ut som om den nye regjeringen har glemt pensjonistene.
I lyset av det forferdelige som skjer på Filippinene nå, vil jeg gjerne si noe
om paradoksene i forholdet Norge og Filippinene.
NÅ KUN 10.000,-
Kinshasa må vise politisk vilje;
ikke bare akseptere kortsiktige
løsninger som tillater at konfliktene ligger latent i noen
måneder før den igjen gjenoppstår.
Dette er tidspunktet for å
sikre at Kongo gjennomfører
reformer som de har forpliktet seg til gjennom rammeavtalen for fred og sikkerhet som ble signert i Addis
Abeba tidligere i år.
Hva skjer?
Langsiktige løsninger innebærer en virkelig sikkerhetssektorreform, demilitariseringsprogrammer som tilbyr tidligere
soldater et virkelig alternativt til
våpen og et oppgjør med et av
Kongos største utfordringer
nemlig tilhørighet og rettigheter
til land.
Kinshasa og de regionale
aktørene som Uganda og
Rwanda har en viktig tid foran
seg. Fred i østlige Kongo
avhenger av dem. Det er flere
grunner til at regjeringshæren
klarte å bekjempe M23 denne
gangen, men kanskje det mest
avgjørende er Rwandas fravær.
Uten militære, økonomisk
og politisk støtte fra Rwanda
har ikke M23 hatt en sjanse
mot militært overlegne FN og
regjeringshæren.
Nå har de en mulighet til å
vise politisk vilje til å prøve å
løse konflikter som har kostet
altfor mange menneskeliv og
sendt hundretusener på flukt.
Det er viktig at samtalene
kommer i gang igjen og at det
internasjonale samfunnet,
inkludert Norge, støtter Kongo
og de regionale aktørene i
denne prosessen.
Børrert, Ski
Stakkars Guillou. Per slo
mens Anne Holt.
Prevensjon viktigere enn blodpropp?
elektrisk 4x4 innkobling med lavserie - velg mellom pick up eller trooper varebil
o
o
Kongolesiske myndigheter beseiret nylig
opprørsgruppen
alene
om M23
automatgir pa bade 2 d og 4 d - biler klare for rask levering
som har truet regimet i over ett
år. Dette er en historisk seier for
president Joseph Kabila som ikke
Verdi 30.000,har vunnet en eneste militær
kamp over det som trolig er
Rwanda (\[VTH[PZRRSPTH‹:[PN[YPUU‹:RPUUZL[LY‹9H[[IL[QLUPUNYHKPVJK‹(SHYT‹,SQ\Z[LYIHY[M¥YLYZL[L
influerte grupper i østKongo siden han kom til makten.
Det er også
enUp
seierfra
for den
Pick
kr.
TrooperRandi
fra
kr.
337.900,/ 5-seter
kr. 582.900,fra
kr.317.900,304.900,eks
mva)
/ Trooper
fra kr.fra
324.900,/ 5-seter fra kr. 569.900,Madel/(256.231,Rosland,
Solhjell,
internasjonale FN-styrken som
(Kirkens Nød(NUPI)
har stått på president Kabilas side hjelp)
i disse kampene.
39 37
Det er ikke helt lett å forstå
strategien bak Arbeiderpartiets
anklager mot regjeringen for allerede å
ha brutt sine valgløfter.
Politidirektoratet som arbeidsgiver fikk den gangen i 2009
gjennomslag for alle kravene
sine om unntak fra hviletidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Det betyr at dagens
arbeidstidsavtale fullt ut gir de
mulighetene man trenger for å
skreddersy polititjenesten.
Politiets Fellesforbund forstår
at det er lett å skylde på fagorganisasjonen og en konkret
avtale. Men VG, og alle andre
som skylder på politiets arbeidstidsbestemmelser, må
fortsette å lete. Problemet ligger
et annet sted.
● Vi forbeholder oss rett til
å kutte i manuskriptene.
POLITIDØGNET: For mye politi-
folk på jobb i rolige perioder i
uken, skrev VG.
Faksimile: VG
● Hovedkronikk: 4000 tegn.
● Replikk: 1500 tegn.
Det er et land så langt vekk som det
nesten er mulig å komme, men
allikevel en maritim kultur ganske så
nære oss. Sjøfolk fra Filippinene på
norske skip telles i mange tusen. De
ble i sin tid valgt ut av Norges Rederiforbund av grunner som lynne,
kultur, matvaner og arbeidsvilje.
Derfor har Rederiforbundet en kjempestor skole i Manila. For en som har
reist ut og inn i landet i 21 år, blir jeg
bitte litt fornærmet når generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland
på TV sier, «det vil komme barnebortføringer og overgrep mot kvinner
...» Filippinene er ikke Afrika, der
Egeland har brukt mesteparten av
tiden sin.
Slikt skapes et feil bilde av et folk
som hovedsakelig er kristne og fulle
av gode verdier. Det er ingen grunn
til å tro at det skjer mye annet der, en
det ville om tyfonen hadde truffet her
Faren min sa at Filippinene er så
i Norge. Kanskje bortsett fra mulige
snille at de ville smile om du stakk
væpnede ran av mattransporter om
fingeren i øyet deres, vel det må en
folk blir desperate nok, siden det er
ikke gjøre, men det er et fint folk
aldeles for mye våpen i omløp der.
som strever, jobber og gjør så godt
Og de åpenbare begrensninger fra
de kan. Om folk vil hjelpe på en
fattigere og enkle forhold.
Mer variasjon
Finnes det noe annet vestlig
media som har hatt innvandring/
asylsøkere som daglig tema ikke
bare det siste året, men det siste
tiåret, slik NRK har hatt og har? Det
finnes utallige skjebner rundt omkring som kunne trenge, men aldri
får oppmerksomheten. NRK promoterer utelukkende interessene til de
som har en annen hudfarge. Valgene baserer seg på journalistenes
egne prioriteringer. Det må selvfølgelig få betydning for folks oppfatning av lisensbetalingen. Folk
ønsker en variert samfunnspolitisk
dekning. Når det bare er ensidige
venstresideprioriteringer, setter folk
rimeligvis foten ned.
Svein Hanssen,
Oslo
tisk enig med! For sånn var det ikke
når SV hadde skattepengene våre?
SV-jenter fikk 154.00 til selvforsvarskurs av Lysbakken, uten å ha søkt!
Kristin Halvorsen ante ikke engang
hvor mange millioner som gikk til
prosjekter ledet av SV-ere. Da hun
ble avslørt var det slutt med «SVvenne-finansiering.»
Lysbakken
måtte som kjent gå av som statsråd.
Jo dårligere hukommelse jo større
frekkhet får SV på trykk i røde subsidieviser.
Borgerlig
eller annen måte, så kan de det.
Kanskje du kan gjøre din egen
lille ting for å dra øyriket enda litt
nærmere deg.
Helge Dahl,
Fana
lov fratatt retten til å i det hele tatt
få vite hvem far er før de fyller 18 år.
For dem er far merkelig nok helt
uvesentlig.
jasi
Dugnad for Filippinene:
Brun regjering?
Et fantastisk lag av arrangører, artister,
organisasjoner, frivillige og publikum stelte
Far uvesentlig?
i stand
en storstilt dugnad for Filippinene.
Konserten gikk direkte på NRK1, og ble
SV i glasshus
dekket av en rekke medier. Her fra Dagbladet.
.
Har SV – statsråder, etter å ha mistet sine svarte limousiner, også mistet hukommelsen? I Dagsavisen bebreider Solhjell regjeringen for å
støtte økonomisk dem man er poli-
● Alle innlegg blir vurdert
og alle får svar.
I den nye regjeringens statsbudsjett kan fedrekvoten bli redusert
fra 14 til 10 uker – og opposisjonen
protesterer. De holder fram hvor
viktig kontakten er mellom far og
barn. Nå frykter de at far får mindre
mulighet til å bli kjent med sine
barn. De tenker tydeligvis på noen
barns forhold til far, men farsforholdet er visst ikke like viktig for alle
barn. For barn født med hjelp av
ukjent sæddonor, de blir ved norsk
Det bør ikke forundre hverken VG,
Dagbladet eller for den saks skyld
NRKs ledelse at svenske medier har
dette feilaktige inntrykket av den
norske regjeringen. For med en så
massiv, unyansert, ukritisk, usaklig
og dels løgnaktig omtale som de
nevnte mediene har gitt Frp gjennom alle år, har de nå skutt seg selv i
foten, og må drive en brannslukning for forhindre en for negativ og
nedsettende karakteristikk av nordmenn generelt. Dette er jo noe som
slår tilbake på dem selv. Da er det jo
ganske betegnende at det meste av
Frps forslag i asyl- og innvandringspolitikken er blitt adoptert av Ap.
Men norske blinde journalister er
mer opptatt av partitilhørighet enn
innhold i politikken.
E. Karsrud, Oppland
● All kommunikasjon med redaksjonen
må foregå skriftlig via vår epostadresse.
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 31
i foku s Kirkens nødhjelps fasteaksjon
Fasteaksjonen 2014:
Klar, ferdig…
Flere voksne bøssebærere er en av satsingene i årets fasteaksjon. Her frivillige i Fjellhamar menighet sammen med konfirmanter.
Foto: Erlend Angelo/Kirkens Nødhjelp
– I år håper vi at flere menigheter inviterer voksne med på innsamlingsaksjonen.
Gjør denne dagen til en dugnad der en møtes på tvers av generasjonene! oppfordrer
Cathrine Haugeli Halvorsen. Hun er prosjektleder for fasteaksjonen og er i ferd med
å dra i gang sin andre aksjon.
Dette er Kirkens
Nødhjelps fasteaksjon:
• 6.-8. april 2014
• Norges største dør-tildør-aksjon etter
TV-aksjonen
• 1200 norske menigheter
deltar
• 40 000 bøssebærere er i
aktivitet
• Pengene går til alt
Kirkens Nødhjelps arbeid
• Samler inn rundt 30
millioner kroner
•Mobiliserer
underskrifter til en
beslutningspåvirkende
kampanje som setter
fokus på årsakene til
fattigdom.
•www.fasteaksjonen.no
32
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014
– Menighetene i Norge samler inn rundt 30
millioner kroner hvert år til Kirkens Nødhjelps
fasteaksjon – et fantastisk resultat! Vår jobb
er å forsøke å gjøre aksjonen og hverandre
bedre, slik at vi kan samle inn mest mulig
penger til de som trenger det mest. Ja, jeg har
tro på nye rekorder dersom alle som er med
på denne store aksjonen gjør som Aksel Lund
Svindal – ser i hvilken "sving" det er mulig å
få til en liten forbedring – eller som han sier –
knipe en hundredel, fortsetter Cathrine Haugeli
Halvorsen.
Tre satsingsområder
I år er det tre satsingsområder som er blinket ut.
I tillegg til det å verve flere voksne bøssebærere,
blir det utviklet en verktøykasse som skal gjøre
det enklere å gjennomføre en aksjon lokalt.
Dessuten har vi utviklet materiell som skal gi
menighetene mulighet til å gjøre internasjonal
diakoni konkret i de syv ukene fra askeonsdag til
påske. Vi håper at det vi jobber med og lager skal
gjøre det enklere og mer engasjerende å være
med på fasteaksjonen, en av Norges største
dugnader.
Informasjonsmateriellet til Kirkens Nødhjelps
fasteaksjon har et toårig sikte. Det betyr at
mye av det som ble sendt ut til menighetene til
fjorårets aksjon også skal brukes i år.
Nye og gamle hverdagshelter
– Men vi har også en del nytt materiell – og
her vil vi møte nye hverdagshelter, blant annet
biskop Jo Seoka fra Sør-Afrika og Wejdan Jarrah
som arbeider i en av de største leirene for
syriske flyktninger, fortsetter Cathrine Haugeli
Halvorsen.
Biskop Jo Seoka er sentral i den politiske
kampanjen, som også er en viktig del av Kirkens
Nødhjelps fasteaksjon. I 2013 ble det samlet inn
rundt 10 000 underskrifter fra norske menigheter
til støtte for at Oljefondet skal investere mer
i fattige land for å sikre arbeidsplasser og
utvikling.
En regnbue over fastetiden
Kirkens Nødhjelp har valgt regnbuen
som ramme for ressursmateriellet til
fastetiden.
– Vi håper dette materiellet vil inspirere menighetene til
å skape sine egne fastetradisjoner, sier Bente Hjertenæs,
regionskonsulent for Møre og Romsdal. Hun er en av de som
har hatt hovedansvar for utviklingen av menighetsmateriellet
til Kirkens Nødhjelp, og forteller om Kirklandet menighet i
Kristiansund der de sist faste hadde et bønnetre ved inngangen
til kirkerommet.
– Hver søndag i fastetiden ble gudstjenestens samlingsbønn
knyttet opp mot temaet i regnbuemateriellet. Fastelysene ble
tent under bønnen og folk i menigheten ble oppfordret til å henge
bønnetråder på treet enten før, under eller etter gudstjenesten,
forteller hun.
Enkle opplegg for barn og voksne
I fjor var det mange menigheter som brukte Regnbueplakaten og
tente fastelys. I år er materiellet videreutviklet og det er laget
enkle opplegg for både barn og voksne til hver uke fra askeonsdag
til påske. Sindre Skeies fastesang "Se mørket vinner aldri over
lyset", som var ny i fjor, er blitt oversatt til nynorsk.
Slipp fantasien løs
– Ikke alle steder er det mulig å sette opp et tre ved inngangen
til gudstjenesterommet, da kan en slippe fantasien løs og finne
egne lokale løsninger. I Alta planlegger de muligens å legge
perler i skåler istedenfor tråder på et tre. Det synes jeg er en
strålende idé, og ser at her kan det være muligheter for kopling
opp mot Kristuskransen, som mange menigheter allerede bruker
i gudstjenestene, fortsetter Bente Hjertenæs. Hun oppfordrer
menigheter til å sende tips og ideer til [email protected]
Passer også til hjemmebruk
– Men, legger hun til, – Fastelys og regnbuebønner er ikke bare
til bruk i kirkerommet eller menigheten. I familien vår hadde vi
sju lys på kjøkkenbordet og tente ett nytt lys hver uke i fastetiden,
på samme måte som i advent. Sammen med fortellingene om
personene fra Kirkens Nødhjelps verdensvide nettverk ble det en
ny og meningsfull påskeforberedelse.
Bruksanvisning
til
regnbuemateriellet
og
annet
fastetidsmateriell lastes ned på www.fasteaksjonen.no. Følg
også siden "Fastetid i menigheten" på Facebook. Der vil vi legge
ut tips og nyheter gjennom hele fastetiden.
Diakonistudent Kari Winger Oftebro og prost i Ytre Nordmøre prosti
Gerd Anne Aarseth kombinerte fastelysene med et bønnetre i fastetiden.
Foto: Privat
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 33
norge rundt
Molde:
Nye grønne menigheter
 Bolsøy menighet har allerede vært en "grønn
menighet" i noen år, og nå har også Molde menighet
gjort de grepene som skal til for å kunne kalle seg en
grønn kirke.
– I Molde domkirke ønsker vi å legge til rette
for at vi sammen kan bidra til å ta bedre vare på
skaperverket. Derfor har vi gått grundig til verks og
utarbeidet en plan som tar miljøhensyn i alle deler av
virksomheten vår, fra alt fra gudstjenestene til innkjøp
og avfallshåndtering, opplyser administrasjonsleder i
Molde menighet, Kjetil Sigerseth, og fortsetter:
– For eksempel skal vi på minst én gudstjeneste
i året sette fokus på miljø, forbruk og rettferd.
Når det gjelder innkjøp så er det så enkelt som
å være bevisste på å kjøpe minst mulig og velge
miljømerkede produkter når slike finnes.
Vi gratulerer med ny, grønn status!
Tekst: Anne Vik Pettersson
Flere steder:
Julesang for
trygge fødsler
 Helene Bøksle er kjent for
å trollbinde publikum med sin
spesielle og praktfulle stemme. Til
jul i fjor brukte hun også stemmen
sin til å gi mødre og barn en trygg
fødsel. På alle sine julekonserter
fortalte hun publikum om vårt
helsearbeid, for eksempel i Malawi
der vi utdanner jordmødre og
bygger klinikker, og oppfordret
folk til å støtte. Tusen takk for ditt
engasjement, Helene!
Oslo:
Ny bok av Kjell
Nordstokke
Åndalsnes:
Fasteaksjonsplanleggingen
er i gang
 – Det er kjekt å komme i gang tidlig, for da kan planene
ligge og "modne" litt før vi skal i gang, sier trosopplærer
Emy. Staben i Grytten, Åndalsnes, inviterte Kirkens
Nødhjelp til å være med på en planleggingsformiddag for
å få hjelp og inspirasjon i forbindelse med en omlegging av
planene for fastetid og fasteaksjon.
De ønsker å samle alle konfirmantene fra syv
menigheter til felles inspirasjon, opplæring og moro
før fasteaksjonen. De tenker også å utfordre det lokale
fotballaget til en "urettferdig kamp" mot konfirmant-laget.
– Da legger vi kampen rett før gudstjenesten,
averterer den i avisa og så kan alle bare gå rett inn til
solidaritetsgudstjeneste etterpå! foreslår sokneprest John
Sylte.Han får full støtte fra de andre.
Prost Lars Slettebø liker også godt ideen om å ta i bruk
materiellet knyttet til "Regnbuebønn" i gudstjenestene
gjennom hele fastetiden.
– Det tror jeg kan hjelpe oss til å holde fokus på
internasjonal diakoni gjennom fasten! sier han.
Vi ønsker lykke til med fortsatt planlegging og gleder
oss til å høre om fastetid og aksjon! På bildet ser vi staben i
Grytten: trosopplærer Emy Benjamins, prost Lars Slettebø,
sokneprest John Sylte og diakon Runde Singelstad.
34
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014
 Nylig utkom en ny bok av
Kjell Nordstokke, styreleder
i Kirkens Nødhjelp, på
Verbum forlag. Boken har
tittelen "Tegn – fortolkninger
til tegnfortellingene i
Johannesevangeliet", og tar
for seg den diakonale og
kontekstnære fortolkningen av
bibeltekstene. Boken egner seg
for bibellesere, bibelgrupper,
teologi- og diakonistudenter.
Geilo:
Kunstsalg for Kongo
 I sommer har Johan Wold deltatt på en
kunstutstilling i Geilo Kulturkirke. Han har
ved siden av sitt yrkesliv som lege drevet
med trearbeid, og har laget blant annet
krukker, boller og fat. På utstillingen ble
det solgt kunst for 16.000 kroner, som Wold
ønsker å donere til Dorcas hus i Kongo.
Dorcas Hus er en del av Panzi hospital i
Bukavu. Her får kvinner opplæring, psykisk
rehabilitering og lese- og skriveopplæring
etter nødvendig kirurgisk behandling. Johan
og Hinke Wold arbeidet tidligere for Kirkens
Nødhjelp i Mali og Kongo, og samarbeidet i
den forbindelse med Dr. Mukwege, som er
leder av sykehuset. De besøkte sykehuset
og Dorcas Hus i 2011.
Tusen takk for en fantastisk gave til et
viktig prosjekt – og tusen takk til alle som
bidro til utstilling og salg!
Molde:
Engasjerende
temakvelder
 I Molde Domkirkes
menighet satser en egen
gruppe på temakvelder et
par ganger i semesteret for å
spre informasjon om arbeidet
til Kirkens Nødhjelp. Denne
høsten har de samarbeidet med
diakoniutvalget i menigheten om to kvelder der internasjonal diakoni har stått på
programmet.
Første kveld i slutten av september hadde Israel og Palestina på programmet.
Distriktskontakt Sigurd Moltubak og regionkonsulent Bente Hjertenæs i Kirkens
Nødhjelp fortalte fra en studietur til dette området. De frammøtte fikk også
oppleve noe av matkulturen i Midtøsten. Andre kveld i november var Afrika
tema. Biskop Ingeborg Midttømme hadde på forsommeren studiepermisjon der
hun besøkte en rekke av Kirkens Nødhjelps prosjekter i flere afrikanske land.
Hun delte sine inntrykk fra denne turen og fortalte om mange av utfordringene
afrikanerne har i hverdagen. En gruppe fra Eritrea deltok med kirkesang fra sitt
hjemland.
– De som kommer er engasjerte mennesker som ønsker å få mer kunnskap,
og flere har blitt med i Kirkens Nødhjelps kampanjenettverk eller ønsker å gjøre
en innsats for organisasjonen i lokalmiljøet i etterkant av møtene forteller Frode
Rabbevåg i Kirkens Nødhjelp-gruppa i Molde.
På bildet ser vi Tone Hvidsten, Frode Rabbevåg og Sigurd Moltubak i Kirkens
Nødhjelp-gruppa i Molde Domkirke med mat fra Midtøsten under en tema-kveld.
Mysen:
Konsert for Syria
 Filadelfiamenighetens nye kirke i Mysen er et flott lokale med gode lydforhold
og god sittekomfort som stadig brukes til kulturarrangementer både som del
av og utenom menighetsarbeidet. I mars 2013 hadde menigheten og den lokale
kulturformidleren Erik Hageler et samarbeid om en konsert med flere lokale
artister, der overskuddet gikk til Kirkens Nødhjelps arbeid blant barn og unge på
flukt i Syria. Konserten ble omtalt i Kirkens Nødhjelps magasin. Artistene spilte
gratis.
Neste konsert etter samme mal fant sted tirsdag 24. september. «Honoraret»
var en liten kurv med epleprodukter til hver artist fra Askim Frukt- og
bærpresseri, og Eidsberg Sparebank sponset konserten. Formålet denne gangen
var, som sist, Kirkens Nødhjelps arbeid blant krigsrammede barn i Syria. 75
mennesker kjøpte billett denne kvelden.
Blant artistene var modne rockeband, unge gitarister, en fylkesvaraordfører
og et byorkester. Konferansier var Erik Hageler, som også innledet og avsluttet
konserten musikalsk. Det ble en fin høstkveld i Filadelfiakirken på Mysen, og den
brakte inn 4000 kroner – et flott bidrag til arbeidet for syriske flyktninger. Vi takker
for gjentakelsen og for det flotte initiativet og engasjementet!
Andakt
Av Siv Engebråten Bonde,
Nettverksleder i Kirkens Nødhjelp
Filippinene – navnet på den vakre øynasjonen gir meg
helt andre tanker idag enn de jeg hadde for noen
måneder siden. For nå har det skjedd igjen. De ble
rammet av uvær – voldsomt uvær – som gjør den
sårbare hjelpeløs. Uvær som rammer de fattigste så
hardt. Vi lever i en verden hvor naturen gir oss det
beste og det verste. Men at det verste skal ramme
de mest sårbare, er så urettferdig. En sannhet som
er vanskelig å ta inn over seg og leve med. Mødre
og fedre som mistet barna sine. Barn som har blitt
foreldreløse og er ytterst sårbare akkurat nå.
Midt i katastrofen skjer det noe godt. Vi må gjøre
noe, og vi gjør noe. Det kjennes godt å gjøre noe. Vi
sender katastrofepersonell og utstyr. Vi mobiliserer
folk til å samle inn penger til de nødlidende. Ved
siden av hjelp fra de mange trofaste støttespillerne
våre fikk vi denne gangen hjelp av ungdom og voksne
fra filippinske kirker og miljøer flere steder i landet.
Søndag 24. november stod vi skulder ved skulder på
bøssebæring og inviterte cupfinalens publikum til å
være med å gi. Det opplevde jeg som viktig. Det ble
et handlingsfellesskap som for meg ble mer enn "det
å gå med bøsse sammen". Jeg opplevde det som det
fikk en evig verdi.
En av de filippinske bøssebærerne skrev tilbake
til oss: "Godt å høre fra dere. På vegne av oss som
var med takker vi Gud og dere i Kirkens Nødhjelp
for den muligheten vi fikk til å kunne være med og
støtte innsamlingen og arbeidet på Filippinene. Vi
takker Gud for deres gode hjerter som vil hjelpe de
trengende i Filippinene. Måtte Gud fortsette å velsigne
dere og deres arbeid videre i fremtiden!"
Vi takker dem for at de ble med og de takker oss for at
de fikk være med. Sammen har vi utrettet noe viktig.
Vi var der og da et handlingsfellesskap som omsetter
nestekjærlighet i praktisk handling. Og levde akkurat
dette, som Jesus snakker om i Matt. 25, 35- 36:" For
jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og
dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok
imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg
var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere
besøkte meg."
Det gjør godt å gjøre Hans vilje…
Velsignet nyttår ønskes alle dere som er med i dette
store handlingsfelleskapet for en rettferdig verden!
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 35
A NNONSER
Initiativ for etisk handel (IEH) – fra ord til handling
Det er ikke ulovlig å importere varer til Norge som er laget ulovlig i andre land. Derfor jobber IEH
for gode etiske valg innen handel. Vi vet det tar tid og vi vet det nytter.
Etisk handel betyr å fremme utvikling i en global sammenheng. Ekstrem overtid, helsefarlige
omgivelser på arbeidsplassen og mangel på levelønn er hverdagen for millioner av arbeidere i
global handel og produksjon. Handel fører til utvikling, hvis arbeiderne får anstendige forhold og miljøskader minimeres i hele produksjonsprosessen.
Utfordringene står i kø, men det er mulig å skape endring i kampen mot tvangsarbeid, barnearbeid, helseødeleggende arbeidsplasser, grov diskriminering og lønn under fattigdomsgrensen.
IEH ble etablert av:
ORIENT IMPORT AS
Growing
together.™
www.stokke.com
36
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014
IT WAS THE GREATEST
ART HEIST IN HISTORY
BASERT PÅ EN SANN HISTORIE
KOMMER PÅ KINO 14. FEBRUAR
EXPECT mORE
NorwegiaN Hull CluB
er eN globalt ledeNde aktør iNNeN
maritim forsikriNg
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 37
A NNONSER
38
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014
DIGIPLEX NORWAY AS
Finance & Accounting | IT | Engineering | HR & Admin
HASLESTAD
REGNSKAP AS
JOSI TECH A/S
NORSK MEDISINSK
SYKLOTRONSENTER AS
FURUHOLMENINVEST AS
Nysgjerrig på hva din bolig er verdt?
Vi tilbyr gratis verdivurdering!
Aktiv Grønland – 23 08 07 00
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 39
A NNONSER
MOSKING BOLIG AS
DELTATEK AS
STANSEFABRIKKEN
FREDRIKSTAD AS
UDDEHOLM AS
FURNES HAMJERN
SCANDINAVIAN
CASTING COMPANIES AS
AUTO CARE
INTERNATIONAL AS
PLESNER-GRUPPEN AS
40
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014
IPARK EIENDOM AS
GROMSTAD
BIL & BÅT AS
VICO AS
DUPLO ELEMENT AS
MYLNA SPORT AS
ERGONOMIKONSULENTEN AS
MULTI PHASE
METERS AS
BRØDRENE
DAHLEN AS
FINNS EIENDOM AS
FMC KONGSBERG
METERING AS
I O S OFFSHORE AS
BYGGMESTER SLYK & ESPEVIK A/S
ADVOKAT BJØRN
TRYGVE NILSEN
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 41
A NNONSER
MEGLERHUSET
SÆDBERG AS
BYGG-ENGROS A/S
FBT VENTILASJON AS
HARDHAUS AS
NAPIER AS
ARENDAL
BOLIGBYGGELAG
KALIBER AS
KLEPSVIK & SØNN AS
ANKO AS
AVD BERGEN
42
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014
SLETTVOLL
MØBLER AS
BRØNNØY KALK AS
VATNE
AUTOSENTER AS
SIVILARKITEKT MNAL
KJELL B HAREIDE
MALERMESTRENE
BMV AS
DENINA AS
SELSØYVIK
HAVBRUK AS
STIFTELSEN
KOMMUNALE BOLIGER
FERROMETALL AS
AS HAVØYSUND
PATENTSLIPP
DYNAPLAN AS
kirkens nødhjelp magasinet
| 01 – 2014 43
Send en vekker
til politikerne
Går til formålet
Langsiktig utvikling
Administrasjon
Nødhjelp
Anskaffelse av midler
Beslutningspåvirkning
600 millioner mennesker mangler en
skikkelig jobb å stå opp til. Det norske
oljefondet kan skape millioner av
jobber og bekjempe fattigdom, men vi
investerer kun 1 % der det trengs mest.
Kjære politikere, jeg vil at Norge skal
investere betydelig mer av oljefondet i
fattige land, på en måte som kommer
fattige mennesker til gode.
Er vi mange nok som viser at vi bryr oss,
kan vi skape forandring. Skriv under og
send politikerne en vekker!
Send sms ”OPPROP OLJEFOND, <ditt navn, din e-post>” til 2468
Går til formålet
Langsiktig utvikling
Administrasjon
Nødhjelp
eller besøk
www.kirkensnodhjelp.no/oljefond
for å skrive under på kampanjen.
Anskaffelse
av midler
Beslutningspåvirkning
Kirkens Nødhjelps fasteaksjon
Sammen
forandre
6.-8. april 2014
Slik bruker vi pengene:
Slik jobber vi:
Går til formålet 90, 2 %
Langsiktig utviklingsarbeid 64,9 %
Administrasjon 6,5 %
Nødhjelp 24,3 %
Anskaffelse av midler 3,3 %
Beslutningspåvirkning 10,8 %
Telefonnummer: 22 09 27 00, e-post: [email protected], internett: www.kirkensnødhjelp.no