filmtidsskrift og programkatalog august
F I L M T I D S S K R I F T O G P R O G R A M K ATA L O G AUGUST - DESEMBER 2012 Crispin Hellion Glover's Big Slide Show Pt. 1 | Kon-Tiki (1950) | Raging Bull | Aske og diamanter | Funny Face | Two for the Road 2001: En romodyssé | Blikktrommen | Windjammer – Christian Radich | Bonjour Tristesse | Nashville | Vindu mot bakgården Mannen som visste for meget | The Firemen's Ball | High Noon | A Clockwork Orange | If.... | Gilda | It's a Wonderful Life Total Recall | Event Horizon | Roefangeren | Morvern Callar | Vi må snakke om Kevin | Lemonade Joe | Ravnen flyr Ravnens skygge | Walkabout | The Woman | The Stand | Avdøde advarer | Frenzy | Marnie | Southern Comfort | The Driver The Masque of Red Death | Sharktopus | Somers Town | Dead Man's Shoes | m.m. www.cinemateket-trondheim.no | www.trondheim-filmklubb.no DOKUMENTAR | DRAMA | KOMEDIE | MUSIKK | VIRKELIGE HISTORIER | DANS DOKUMENTAR | DRAMA | KOMEDIE | MUSIKK | VIRKELIGE HISTORIER | DANS En film av CHRISTIAN PETZOLD En film av CHRISTIAN PETZOLD LIVE LIVE PÅ PÅ TEATERHUSET TEATERHUSET AVANT AVANT GARDEN GARDEN HØSTEN HØSTEN 2012 2012 w w w. a v a n t g a r d e n . n o PÅ KINO 28. SEPTEMBER PÅ KINO 28. SEPTEMBER 1992–2012 www.arthaus.no www.facebook.com/arthaus.no 1992–2012 20 år med de beste filmene fra hele verden! www.arthaus.no www.facebook.com/arthaus.no 20 år med de beste filmene fra hele verden! NINGUN EXTREMO + VIB (NORGE) | BASTARD–TRONDHEIM INTERNASJONALE SCENEKUNSTFESTIVAL: TEA TUPAJIC & PETRA ZANKI (KROATIA) NINGUN EXTREMO + VIB (NORGE) | BASTARD–TRONDHEIM SCENEKUNSTFESTIVAL: TEA TUPAJIC PETRA ZANKI (KROATIA) HAPPY GORILLA DANCE COMPANY (NORGE) | JANEKINTERNASJONALE TURKOWSKI (POLEN) | PIETER DE BUYSSER & HANS OP&DE BEECK (BELGIA) HAPPY GORILLA DANCE COMPANY (NORGE) | JANEK TURKOWSKI DE BUYSSER & HANS OP DE BEECK (BELGIA) HEINE AVDAL & YUKIKO SHINOZAKI (NORGE/JAPAN) | HÅKKI(POLEN) & TURBO| PIETER (SVERIGE) | INSTITUTET (SVERIGE/TYSKLAND) HEINE AVDAL & YUKIKO SHINOZAKI (NORGE/JAPAN) | HÅKKI| TAITO & TURBO (SVERIGE) | INSTITUTET (SVERIGE/TYSKLAND) VERK PRODUKSJONER (NORGE) | OBLIVIA (FINLAND) HOFFRÉN & JUHA VALKEAPÄÄ (FINLAND) VERK PRODUKSJONER (NORGE) | OBLIVIA (FINLAND) | TAITO HOFFRÉN & JUHA VALKEAPÄÄ (FINLAND) THE END FOUNDATION (SVERIGE) | FIKSDAL/LANGGÅRD/BECKER (NORGE) | METTE EDVARDSEN (NORGE/BELGIA) THE END FOUNDATION (SVERIGE) | FIKSDAL/LANGGÅRD/BECKER (NORGE) | METTE EDVARDSEN (NORGE/BELGIA) + SEMINARER OG WORKSHOPS + SEMINARER OG WORKSHOPS FINDLAY//SANDSMARK (USA/NORGE) | NY MUSIKK TRONDHEIM - WORD EVENTS | KUNSTHUSET WRAP M/DIV. ARTISTER (NORGE) FINDLAY//SANDSMARK (USA/NORGE) | NY MUSIKK TRONDHEIM - WORD EVENTS | KUNSTHUSET WRAP ARTISTER (NORGE) NONCOMPANY (NORGE) | HANDELAND/DELLA MEA (NORGE/ARGENTINA) | KLASSIKERE FORM/DIV. KIDS (NORGE) NONCOMPANY (NORGE) | HANDELAND/DELLA MEA (NORGE/ARGENTINA) | KLASSIKERE FOR KIDS (NORGE) METODESEMINAR MED PROPELLEN TEATER (NORGE) | LANDING (NORGE) | COOPERTEST KOMPANIET (NORGE) METODESEMINAR MED PROPELLEN TEATER (NORGE) | LANDING (NORGE) | COOPERTEST KOMPANIET (NORGE) DVELL (SKOTTLAND/NORGE) | PANTER TANTER PRODUKSJONER (NORGE) DVELL (SKOTTLAND/NORGE) | PANTER TANTERENSEMBLE PRODUKSJONER (NORGE) JULEKONSERT MED DOG & SKY OG APLACA | SYMPOSIUM JULEKONSERT MED DOG & SKY OG APLACA ENSEMBLE | SYMPOSIUM CINEMATEKET & TRONDHEIM FILMKLUBB Post– og besøksadresse: Kjøpmannsgata 35, 7011 Trondheim [email protected] [email protected] Trondheim Filmklubb ble stiftet 17. oktober 1960 og er per i dag landets eldste filmklubb. Cinemateket Trondheim er drevet av Stiftelsen Cinemateket Trondheim (org.nr. 979553404MVA) som ble opprettet av Trondheim Filmklubb, Trondheim Kino,Trondheim Kommune, NTNU og Kunstakademiet i Trondheim den 29. juli 1993. Filmvisninger/visningssteder På Nova kinosenter viser vi film i digitalformat og på 35mm. Når lyset senker seg, kan du gjøre det samme i et komfortabelt sete og nyte solid bilde og lyd på bredt lerret. Nova sal 3 og sal 6 er Cinematekets faste visningssteder høsten 2012. BrukBar/SUPA er til vanlig et av Trondheims mest populære utesteder, men når Trondheim Filmklubb tar over, forvandles klubbkjelleren til en intim og koselig kinosal. Baren i første etasje er åpen og filmene utspiller seg på stort lerret. Filmene på SUPA vises på DVD og Blu-ray. Vi fortsetter med visninger i kinosalen til Kultursenteret ISAK. Her vil det bli mulig å se to filmer på rappen flere søndager dette semesteret, og vi kan også friste med Twin Peaks-maraton – hele første sesong på én dag! Filmene på ISAK vil vises på DVD og Blu-ray. I samarbeid med Ranheim frivillighetssentral vil vi vise film på Folkets Hus Ranheim. Her blir det fokus på klassiske filmer i en nostalgisk setting, og alle våre medlemmer får gratis inngang. Visningsformat blir DVD og Blu-ray. Cinemateket viser film for alle – helt gratis – i Vår Frue kirke. Filmer med dagsaktuelle tema både nasjonalt og globalt presenteres i en intim setting mens kaffen alltid står klar i varmestua under galleriet. Film i Vår Frue kirke vises i samarbeid med Kirkens bymisjon. Medlemskort Det obligatoriske medlemskortet gjelder for både Cinemateket og Filmklubben i tillegg til Barnefilmklubben samt de fleste andre filmklubber i Norge. Kortet koster 75,- per semester, inkluderer en fribillett, og selges i døra før visningene. Alle som har fylt 15 år kan bli medlem. A-medlemskap koster 500,- per semester og gir gratis adgang til alle visninger* hos Cinemateket, Filmklubben og Barnefilmklubben. Billettpris Filmklubben: 50,- (Medlemskort + billett koster 75,-) Billettpris Cinemateket: 50,- (Medlemskort + billett koster 75,-) Visningene på Folkets Hus Ranheim og i Vår Frue kirke krever ikke medlemskap. På Folkets Hus koster det normalt 20,- per film, men våre medlemmer kommer inn gratis. Visningene I Vår Frue kirke er gratis for alle. * På enkelte spesialarrangement tilbys A-medlemmer rabattert billett. CINEMATEKET & TRONDHEIM FILMKLUBB www.trondheim-filmklubb.no www.cinemateket-trondheim.no Trondheim Filmklubbs styre høsten 2012 Torbjørn Grav, Line Klungseth Johansen, Irene Størseth Knutzen, Endre Eidsaa Larsen, Mads Outzen, Sølvi Stokkeland, Vanja Ødegård Cinematekets styre høsten 2012 Marit Bakken, Dag Hoel, Irene Størseth Knutzen, Arild Kalkvik (styreleder), Asbjørn Tiller Cinematekets administrasjon Svein Inge Sæther (daglig leder og programansvarlig) Torbjørn Grav (teknisk ansvarlig) Filmklubbens redaksjon Torbjørn Grav, Irene Størseth Knutzen, Sølvi Stokkeland, Vanja Ødegård INNHOLD Omtaler og artikler Svein Inge Sæther, Sveinung Wålengen, Mads Outzen, Endre Eidsaa Larsen, Torbjørn Grav, Vanja Ødegård, Sølvi Stokkeland, Line Klungseth Johansen, Alse H. Kiran, Tom Hovinbøle, Andreas H. Schille, Marianne Stornes Layout og programdesign UREDD Internettutgave Rune Sandnes Trykk Skipnes SIDE 6 CRISPIN HELLION GLOVER - LIVE! SIDE 10 NICOLAS ROEG – BEVEGENDE BILDER, BEVEGELIG TID SIDE 14 WALTER HILL – MORAL OG MILJØ I HARDE TIDER SIDE 19 PROGRAM CINEMATEKET OG TRONDHEIM FILMKLUBB SIDE 20 FILMOMTALER CINEMATEKET SIDE 30 FILMOMTALER TRONDHEIM FILMKLUBB Filmklubben takker SUPA, Kultursenteret ISAK, Trondheim kommune Cinemateket takker Norsk Filminstitutt, Nasjonalbiblioteket, Cinematekene, Kosmorama, Trondheim Kino, Midtnorsk Filmsenter, Kirkens bymisjon, Meta.Morf 2012 v/Espen Gangvik og Martin Palmer, Trondheim Open, Pstereo, Nidaros Roller Derby, Indie Film AS KJØP A-KORTET! Som A-medlem hos Cinemateket og Trondheim Filmklubb får du gratisbillett til alle visninger hele semesteret, og vi kan nå også tilby eksklusive medlemsfordeler. Teaterbaren ved Teaterhuset AvantGarden er vår nye samarbeidspartner, og A-medlemmer får vennepriser i baren og spesialtilbud på utvalgte varer ved framvisning av A-kort. A-kortet koster 500,- pr semester. Cinematekets offisielle samarbeidspartnere er Film&Kino, Norsk Filminstitutt, Nasjonalbiblioteket, Trondheim kommune Både A-medlemmer og ordinære medlemmer får rabatter og spesialtilbud under filmquizene på Bær&Bar og filmvisningene på Supa. Ta med medlemskortene og møt opp! «BORDERS? I HAVE NEVER SEEN ONE. BUT I HAVE HEARD THEY EXIST IN THE MINDS OF SOME PEOPLE» Thor Heyerdahl Svanemerket trykksak fra Skipnes Kommunikasjon. 4 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 Lisensnr. 241 731 5 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 CRISPIN GLOVER CRISPIN GLOVER CRISPIN HELLION GLOVER - LIVE! av Birgitte Rustad Wegener, Cinemateket i Oslo Opplev Crispin Hellion Glover i levende live, når multikunstneren besøker Cinemateket med «Crispin Hellion Glover’s Big Slide Show Pt. 1» og filmen What Is It?. Ikke forvent en tørr innføring i skuespilleryrket eller anekdoter fra Charlie’s Angels-innspillingen: Det eneste forutsigbare med Glover, er at han er hundre prosent uforutsigbar. Tre år gammel skrur Crispin Glover på tv-en og får se faren sin bli skutt i baksetet av en jeep, rulle ut av bilen og smelle død i bakken. Gutten blir vettskremt, men det går ikke lang tid før han har vent seg til livet som sønn av en filmskuespiller. Åtte år gammel er han allerede vel bevandret i industriens hemmeligheter, og blir med til London for å besøke settet til Diamonds are Forever, der faren Bruce Glover spiller en homofil leiemorder. Crispin er også med på innspillingen av den klassiske westernserien Gunsmoke, og er alltid mer interessert i kulissene enn i å studere skuespillerne – og når han selv prøver seg på skuespilleryrket, bruker han sin sans for det bisarre for å gi karakterene liv. 6 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 «I’M YOUR DENSITY!» KULTFIGUREN GLOVER Crispin Hellion Glover er født i 1964, og fikk navnet sitt etter St. Crispin’s Day-talen i Shakespeares «Henry V». Sin første skuespillerjobb får han som 13-åring, og snart har han en rekke småroller i diverse tv-serier på cv-en. Det er i Tilbake til fremtiden (1985) at den da 21 år gamle Glover får sitt gjennombrudd. Glover spiller faren til Michael J. Fox’ karakter, som får beskjed av sin ennå ufødte sønn om å kurtisere sin mor slik at framtiden kan skride fram som planlagt. På papiret er George McFly en tradisjonell nerdekarakter, en snill og sjenert fyr som må konfrontere skolens bølle for å gjøre seg fortjent til dama. I Glovers skikkelse er George, til tross for sitt gode utseende, en eksentrisk snåling, på samme tid intens, distré og teatralsk. Når han seiler inn på dineren der hans framtidige kone Lorraine sitter, og avleverer den klassiske replikken «I am your density!», er han nesten skumlere enn sin muskuløse rival Biff. Da Glover takket nei til å spille George i oppfølgeren, ble han erstattet av en annen skuespiller som brukte plastproteser i ansiktet for å likne på Glover. Regissør Robert Zemeckis brukte også om igjen opptak fra den første filmen for å gi inntrykk av at det var samme skuespiller som spilte George. Glover saksøkte produksjonsselskapet og vant, og saken førte til justeringer i regelverket som regulerer skuespilleres rettigheter i USA. Det tok ikke Crispin Glover lang tid å bli en kultskuespiller, men en superstjerne blir han nok aldri. Mens han etter Tilbake til fremtiden fikk roller ved siden av stadig større stjerner, ble karakterene hans stadig mer eksentriske. Da Crispin Glover besøkte David Letterman i 1987 for å snakke om filmen Tause vitner (1986), var det med lang parykk og platåsko og en oppførsel som langt på vei matchet det pussige utseendet. Idet han utførte et karatespark som bommet på Letterman med noen millimeter, reiste sistnevnte seg og forlot rommet. Ryktene ville ha det til at Glover var dopet under innspillingen, men så dukket Letterman-personaen hans opp i Rubin & Ed (1991). Her spiller Glover en venneløs raring som reiser ut i ørkenen for å begrave en dypfryst katt. Filmen skulle få en kultstatus som Glover snart toppet på egen hånd. Blant hans spesielle vaner kan nevnes at han samler på antikt medisinsk utstyr. I 1989 ga han ut albumet «The Big Problem ≠ The Solution. The Solution = Let It Be», og la ved hjemmenummeret sitt så folk kunne ringe når de hadde pønsket ut hva «The Big Problem» var. Det var overraskende mange som ringte, ifølge ham selv. Glover har gitt ut en rekke bøker, samtidig som han kontinuerlig har spilt mindre, men alltid minneverdige filmroller, i blant annet Wild at Heart (1990), The Doors (1991, som Andy Warhol), Dead Man (1995) og The People vs. Larry Flynt (19 9 6). Han har også en ørliten rolle i Werner Herzogs sjøuhyre-mockumentary Incident at Loch Ness (2004). Ikke overraskende er Glover en stor Herzog-entusiast, og har blant annet gjort kommentarsporet til en dvd-utgivelse av Også dverger begynte i det små. 7 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 Crispin Glover CRISPIN GLOVER IT-TRILOGIEN Glover gikk for noen år tilbake til innkjøp av et slott i Praha, der han har planer om å spille inn framtidige filmer for å slippe å forholde seg til Hollywoodsystemet. Men han har på ingen måte tatt avstand fra den kommersielle filmindustrien – Glover ble sist sett på norske kinoer i Beowulf (2007), hans første samarbeid med regissør Robert Zemeckis siden Tilbake til fremtiden, og Tim Burtons Alice in Wonderland (2010). Glover har uttalt at han har et mer avslappet forhold til de kommersielle rollene sine enn før, ettersom de har gjort det mulig for ham å jobbe med sine egne prosjekter. Filmen It Is Fine! Everything is Fine! ble finansiert ved hjelp av pengene han tjente på rollen som «The Creepy Thin Man» i Charlie’s Angels, hans største rolle så langt. It Is Fine! Everything is Fine! er andre del av Glovers It-trilogi, som også består av What is It? og en tredje film som ikke er laget ennå. Glovers arbeider har blitt sammenliknet med filmene til Alejandro Jodorowsky, Tod Browning og Luís Buñuel, og er bare mulig å få sett på visningene Bilder fra filmen What is it? der han selv er til stede, ettersom han mener at det er nødvendig å la publikum få stille spørsmål etterpå. De siste årene har han brukt mye tid på å reise rundt med filmene sine, som han viser i kombinasjon med et bildeshow inspirert av de ulike bøkene han har gitt ut. I april 2009 presenterte Glover første del av dette bildeshowet til fullsatte saler i Oslo, Bergen og Trondheim, og publikum gikk hjem - med signerte Glover-bøker i bagasjen - merket for livet av denne ekspresjonistiske og eksentriske opptredenen, og av inntrykkene fra visningen av It Is Fine! Everything is Fine!. Nå er Crispin Glover tilbake i Norge, og han framfører del én av Crispin Hellion Glover’s Big Slide Show, før vi får se hans debutfilm som regissør, What Is It?. PROGRAM: 19:00 20:00 21:15 22:00 Crispin Hellion Glover’s Big Slide Show Pt. 1 What Is It? Q&A med Crispin Glover Boksignering i foajeen utenfor kinosalen En billett for hele programmet. 150,-/200,(Medlem/ikke-medlem) 8 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 NICOLAS ROEG NICOLAS ROEG Nicolas Roeg NICOLAS ROEG BEVEGENDE BILDER, BEVEGELIG TID av Sveinung Wålengen Som i en slags erkebritisk utgave av «rags to riches» startet Nicolas Roeg som tekoker i filmbransjen, før han klatret i gradene mot en status som hyllet filmregissør. At han gikk fra te til champagne er likevel en overdrivelse – til dét har han rett og slett vært for original. Så har da heller ikke alt han har gjort eldes lik burgunderrød vin, men blant hans verk skinner mange, klare som krystallglass. Hvis du ønsker å stifte bekjentskap med Roeg og ikke helt vet hvor du skal begynne, er det definitivt et par titler som bør prioriteres før andre. Men plukker du en film i blinde er sannsynligheten likevel stor for at noe fantastisk vil åpenbare seg umiddelbart – Roeg har nemlig et særdeles godt håndlag med åpningssekvenser. De første tjue minuttene av Eureka (1983) er for eksempel helt fantastiske, et kunstnerisk overflødighetshorn som syder av surrealisme og besettelse. Resten av filmen er stort sett bare tøv. Heldigvis er ikke dette en gjennomgående tendens hos Roeg – i Walkabout (1971) og Don’t Look Now (1973), regissørens to beste filmer, utvikler det suggerende anslaget seg til fullblods mesterverk. EN FORKYNNER AV FILMBILDET Det var som filmfotograf Roeg fikk sitt gjennombrudd, etter å ha arbeidet seg oppover på settet. Før han regi-debuterte med psykedeliske Performance (19 70) hadde han hatt ansvar for kameraet i blant annet Francois Truffauts første fargefilm Fahrenheit 451 (1966), samt i deler av klassikeren Lawrence of Arabia (Lean, 1962). Roegs inspirerte bruk av klare farger, uortodokse utsnitt og rare vinkler, som spiller en så framtredende rolle i hans egne verk, finner man også igjen i flere av filmene han fotograferte. I en film som Richard Lesters noe oversette, men lysende Petulia (1968), står Roegs kamerabruk helt sentralt i framstillingen av karakterenes følelsesliv. Samtidig handler det ikke bare om fotografi, det handler 10 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 om kinematografi, en forskjell Roeg selv framhever i et intervju med The Guardian fra 2005: «You make the movie through the cinematography - it sounds quite a simple idea, but it was like a huge revelation to me. Curiously, it sank for a while when video and commercials came in. Because they had very little story to tell and they just had one thing to sell, they could have magnificent photography but not great cinematography». Kort sagt har Roeg alltid vært en filmbildets mann. Flere av de mest sentrale scenene i Don’t Look Now og Walkabout foregår uten dialog, og når det framsies replikker drukner de ofte i omgivelsene. Dette enten som følge av det overveldende naturlige, som i den australske Walkabout-ørkenens ubarmhjertighet, eller det trykkende overnaturlige, som i Don’t Look Nows gåtefulle Venezia. I alle tilfeller trenger lydene rundt karakterene seg på og forsterkes, som små elementer ladet med energi oppå de allerede intense bildene. Ta for eksempel den nervepirrende jakten mot slutten i Don’t Look Now; idet John Baxter (Donald Sutherland) lukker en port opphører musikken, og hvert skritt, vindkast og åndedrag fylles med mening. Han befinner seg nå i hjertet av sorgen over datteren som døde i filmens begynnelse, fortapt i et forlokkende håp om at det er hun som løper omkring mellom Venezias kanaler. Det okkulte har vist seg i korte øyeblikk gjennom hele filmen – nå lar Roeg dette omslutte hovedrolleparet fullstendig, med snirklende tåke, urovekkende ul, overraskende kamerabevegelser. 11 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 NICOLAS ROEG NICOLAS ROEG Fra filmen Walkabout Fra filmen Don´t look now BORING I TIDENS TANN I fjor utarbeidet magasinet Time Out en liste over tidenes beste britiske filmer, der Don’t Look Now kapret førsteplassen, stemt fram av 150 profiler fra britisk og utenlandsk filmbransje. Slike lister gir selvsagt ingen fasit – likevel sier pallplasseringen noe om hvor anerkjent Roeg-mesterverket fortsatt er. Klippingen mellom tid og rom i filmens omstridte sex-scene var banebrytende da den kom, og er oppsiktsvekkende den dag i dag. Det samme kan sies om åpningen av Walkabout, der kontrasten mellom australsk bymiljø og ødemark raskt etableres gjennom overganger som oppleves som flytende og brå på samme tid. Roegs lek med filmmediet sammenfaller ofte med hans syn på nettopp tid – en styrende instans i våre liv som vi egentlig vet forsvinnende lite om og som vi aldri vil få kontroll over: «We divide it up between linear and lateral time and bang, maybe it all goes sideways - 12 who knows? We’re locked into it. We’re always saying ‘God, is that the time?’ That’s how rooted this thing is in our lives, this fucking mechanical clock that controls us. With The Man Who Fell to Earth I wanted to get rid of any sense of time, because it’s surprising how often we mention it in our lives» I flere intervjuer har Roeg uttrykt sin fascinasjon over datamaskiner og internett, og hvordan ny teknologi forandrer vår opplevelse av tid og rom. Filmskaperen er et godt eksempel på at for å gjøre noe nytt med filmmediet må man mestre det, utfordre det og utforske ny teknologi – selv om man ikke nødvendigvis ønsker den velkommen. Kanskje er man nødt til å hive seg på aktualitetens bølge for å skape noe relevant. I et annet intervju med The Guardian, dette fra 2011, sier Roeg blant annet at «youth is so exciting. It’ll take over. I don’t want to be swept away. I want to be with the taking-over people, right cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 to the end» og «I don’t want to be ahead of my time. This is my time». Likevel er det et faktum at Roeg måtte vente en stund før han fikk sin anerkjennelse. Dette er muligens noe å ha i bakhodet når man saumfarer hans merittliste – de siste årene har filmskaperen produsert lite, og det er enda lenger siden han gjorde noe som har blitt hyllet som skikkelig bra. Men hva er begreper som «stort» og «bra» i møte med Roeg? Han tar sjelden hensyn til om filmen og dens karakterer er «likandes». Til syvende og sist handler det om en nerve, noe gjennomborende som gjør filmen interessant. Til tross for at lyd og bilde er Roegs definerende uttrykksformer, passer det kanskje å oppsummere hans karriere med et sitat fra Jack McCann (Gene Hackman) i Eureka: «It isn’t the gold that I’m wanting, so much as just finding the gold». Det er mye gull hos Roeg, og der det ikke finnes, glimrer det i gråsteinen likevel. 13 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 WALTER HILL WALTER HILL WALTER HILL MORAL OG MILJØ I HARDE TIDER tegnes opp – begrenser ikke karakterenes selvkontroll, legger ingen bånd på deres mutte og målbestemte natur. Undisputed er overøst av sporadisk hip-hop-musikk på lydsporet, ivrige krankjøringer og skiftninger mellom farger og svart/hvitt. Men karakterene: de har én tone i seg. Om uttrykket og omgivelsene er skiftende, om det har skjedd noe fra 1970- til 2000-tallet, er det noe som består: kampklare never, svette ansikt og harde prinsipper i en hensynsløs verden, som spytter deg i trynet om ikke du gjør det først. .. av Endre Eidsaa Larsen Kampklare never, svette ansikt og harde prinsipper i en hensynsløs verden: Walter Hills verden er en maskulin verden. Det er en verden som nærmest virker å forutse eller be om voldelig konsekvenser. Og karakterene i denne verdenen er kropper og ansikt med uttrykk som vitner om prinsipper, valgte levemåter. Tittelen på hans første film er beskrivende: Hard Times. Den er fra 1975 og har en som vanlig mutt og stoisk Charles Bronson i hovedrollen, som slår fra seg når han må eller vil. Gjør ikke noe styr ut av det, bare noen bykst, ferdig snakka. Det er harde tider og nevene blir levebrødet. Det er også talende at en av Walter Hills siste filmer, Undisputed (2002), tar for seg det samme som denne første: boksing; menn som bruker nevene og ikke viker tilbake for en tomme. En mann må gjøre det en mann må gjøre. Her er det Wesley Snipes som inntar Bronsons steinharde antihelt-ansikt/knyttneve. En mann med få ord og mange slag, som vet sitt neste trekk, du trenger ikke å tvile. Walter Hill lager filmer med handling der mennesker handler. Hard Times og Undisputed er kanskje ikke blant Hills beste filmer – de er kanskje ikke særlig gode i det hele tatt – men det er så fristende å åpne med en kort, liten sammenlignende beskrivelse av disse to, fordi de så tydelig viser både Hills tematiske ensartethet og estetiske utvikling som regissør. Hard Times er rolig, like rolig og stoisk som sin hovedperson, med ryddige komposisjoner som utstråler selvbeherskelse og gir bud om en tilværelse som kanskje ikke er uproblematisk, men som iallefall forbereder en karakter på hans skjebne. En karakter i Hard Times 14 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 er i en hard tid, men den er ganske oversiktlig, den er ganske lite tvilrådig i sin råhet. Lydbruken uthever det klare, den klare råheten – en tyngende luft som ikke skjuler noe. Føtter på skorsteinen; de metalliske lydene fra et tog; en båt som legger til kai, klangen i en lagerhall, tilrop fra en folkemengde som overværer en slosskamp: enhver scene er prega av omgivelsene, både auditivt og romlig, men det skjer i det stille: det er nesten et totalt fravær av musikk eller lyder uten tydelig opprinnelse i bildet eller verdenen som blir gitt form til. Hill komponerer i det stille, stoisk, uten larm. En nøkternhet og hardhet som er like gjennomført som Bronsons; en stil som kan føre tankene til Jules Dassins noir-filmer. Undisputed, derimot, er alt annet enn stoisk; den er som en uironisk Natural Born Killers (Oliver Stone, 19 9 4) i estetikken. Å se Hills utvikling fra Hard Times til Undisputed minner meg litt om opplevelsen av å se John Carpenter gå fra Assault on Precinct 13 (1976) til Ghosts of Mars (2001). Jeg tenker f.eks. på bruken av dissolve og en form for klipping som først og fremst virker å skulle effektivisere framdriften i en sekvens eller historien (en form for dissolve-jump-cut?), men som også skaper et sensorisk uttrykk som formidler en virkelighet i ubalanse, en verden av stadig skiftende perspektiv (i Ghosts of Mars: mellom ulike vesener; i Undisputed: overvåking). Men det mer omskiftelige uttrykket – den mindre oversiktelige verdenen som La oss gå tilbake ved start: Hill følger opp sin debut med The Driver (1978). Med denne beveger han seg inn i sin egen tid, men lite er forandra fra Hard Times (som omhandler depresjonstida): hovedpersonen er like mutt og stoisk; bylandskapet like goldt, like sørgmodig; ensomheten ligger fortsatt i lufta, som en ustoppelig, kjølig bris som avventer en kommende (voldelig) reaksjon. Igjen fyller Hill karakterene med blyloddet som er omgivelsene. I The Driver er det ofte natt: den er rundt og i menneskene. Som nevnt er Hill flink til å la været, klimaet og omgivelsene – hvor i verden og når på døgnet og i året og århundret – prege en scene, en del, eller en hel film. Dette er et gjennomgående aspekt ved filmene hans. Sluttsekvensen i en av hans aller beste filmer, Extreme Prejudice (1987), der alle svetter som griser, f.eks., eller i Last Man Standing (1996), der det varme klima nærmest ser ut til å trykke på avtrekker’n for menneskene. Hjernen tenker ikke nødvendigvis så klart Walter Hill WALTER HILL når man får sola i trynet og svetten i øynene. På samme måte virker den kjølige urbaniteten å prege karakterenes tilstand og handlinger i nevnte Hard Times og The Driver. Mennesket er en kropp i et klima – Hill virker påståelig her. Denne kroppen har et sinn som ikke lever isolert i en platonsk ideverden, men slepes gjennom de slemme gatene, i samvær med et blodig ansikt og skarpe skuddsalver. Den stoiske karakteren, som så ofte dukker opp i Hills filmer, er ikke skjermet for uro, trykket fra en verbal eller kjemisk eksplosjon; han eller hun har bare sin måte å takle den på, å møte den. I Hills actionfilmer er det gjerne en moralsk kjerne. Hvordan være, hvordan handle, hvordan takle konsekvensene av hvem man er? I en grumsete verden der det ikke er plass til helter – er det plass til antihelter? Ja, for Hills filmer tar ofte for seg heltmodighet uten å ha rene helter. Han tegner kanskje ikke opp de mest nyanserte, komplekse psykologiske portrettene av mennesker, men han skaper tvil om karakterers edelmodighet, de er aldri uskyldige, edruelige engler i en helvetes verden. De er skrøpelige, dødelige skikkelser som prøver å holde ut og stå opp for seg selv i et hardt klima av motstridende, fiendtlige interesser. Jeg bruker bevisst ordet karakterer og ikke mennesker når jeg snakker om de avbilda menneskene i Hills filmer; han tar gjerne i bruk erketyper og sjangerkonvensjoner, og finner en dynamikk og et moralsk rom der WALTER HILL typer og holdninger får kjempe mot hverandre. Dette moralske rommet ligger, som allerede antyda, ikke først og fremst «mellom linjene» eller som «undertekst», men i omgivelsenes tykkhet og temperatur, i det fysiske rommet som blir formgitt av lyd og bilde. kommer slektskapet til Sam Peckinpah tydelig fram (det kan være verdt å nevne at Hill skrev manuset til The Getaway [1972]), men også til Howard Hawks: to andre filmskapere som har satt sitt merke i sjangeren, funnet et personlig uttrykk i den tradisjonsrike formen. Sammenligningen går både på konkrete visuelle løsninger og tematiske interesser: Extreme Prejudice åpner med en barscene som påkaller Rio Bravo (Hawks, 1959), og har en slutt som nærmest framstår som en nyinnspilling av den dødelige siste-dansen i The Wild Bunch (Peckinpah, 1969). Hills film har også et slektskap til Peckinpah i måten den tar for seg en voldelig konflikt mellom to gamle venner, splittet, stående på hver sin side av loven, med hjertet for vennskap men også rett og galt og makt og plikt. Filmen har iallefall en tone eller to fra klagesangen vi finner i Pat Garret and Billy the Kid (1973) og The Wild Bunch, og tar for seg (som øvrige Hill-filmer) velkjente westerntemaer som personlig frihet og egeninteresse versus sosialt ansvar; sivilisasjon versus villmark; og integritet versus kompromiss (for en komplett oversikt over det filmteoretikeren Jim Kitses har listet opp som westernsjangerens antinomier, sjekk ut boka «Horizons West»). Hills forståelse og bruk av miljø og moral i ofte spenningsmetta og dramatiske narrativ antyder at vi har å gjøre med en aldri så liten tradisjonalist. Med det mener jeg både at hans arbeid bevitner en filmhistorisk arv, og at regissøren Hill lengter tilbake til en enklere tid, med mer klare verdier. Denne lengelsen er nok ofte sammenblandet med resignasjon eller anerkjennelse av en verden uten klare spilleregler – en såra anerkjennelse som kanskje særlig radierer i noir-inspirerte filmer som The Driver og Johnny Handsome (1989), og Southern Comfort (1981). Den filmhistoriske arven kan vi blant annet se i westernsjangeren. Hill har selv uttalt at enhver av hans filmer er en western. Vi har de udiskutable westernfilmene: The Long Riders (1980), Geronimo (1993), Wild Bill (1995), og Broken Trail (2006). Og så har vi de som er tydelige westernfilmer i ånd og stil, som fører sjangerens antinomier inn i nyere tider: til forbudstida med Last Man Standing og 80-tallet og tunge automatvåpen med Extreme Prejudice. Førstnevnte er nok en versjon av Kurosawas Yojimbo (Livvakten; 1961) eller Leones A Fistful of Dollars (For en neve dollar; 19 64), med Bruce Willis med en gønner i hver hånd, John Woo-style, og et brummende, aggressivt lydspor som framstiller cowboyen som en skadeskutt bjørn av en antihelt. I Extreme Prejudice Bilder fra filmen Hard Times + The Driver Hill har fortalt at han ser seg selv i en tradisjon representerte av regissører som Anthony Mann, Robert Aldrich, Howard Hawks, Don Siegel, og Sam Fuller. De er alle sjangerregissører som lager voldelige filmer med en moralsk kjerne; studioregissører som finner personlige aforismer i etablerte anekdoter, og lar aforismene prege filmene som et klima. Filmer som The Warriors (1979) og Streets of Fire (1984) er kanskje ikke mest representative for denne tradisjonen, kanskje heller ikke de mer komiske 48 Hrs. (1982), Brewster’s Millions (1985), Red Heat (1988) eller Another 45 Hrs. (1990). Men i en film som nevnte Southern Comfort, der renner svetten som i Manns The Naked Spur, og i Hills Trespass (1992) befinner vi oss i hip-hop-villmarka, en urban lovløshet der gull jaktes som i en western. Men den mest definitive antihelten i Hills filmografi finner vi nok i Ryan O’Neals ’The Driver’ i filmen med samme navn: en ensom tiger i asfaltjungelen, som leiemorderen i Melvilles Le Samourai (1967), kjørende i et neo-noir-landskap dyppa i kulda fra det blåelige neonlyset. Det er langt unna det brennende ørkenlandskapet eller de fuktige skogene – men Hill kaller det en western. Vi får tro på ham. 16 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 17 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 PROGRAM AUGUST - DESEMBER 2012 CINEMATEKET En andalusisk hund Luis Buñuel 1929 - Pstereo Turning Charles Atlas, Antony Hegarty 2012 - Vår Frue kirke En andalusisk hund Luis Buñuel 1929 - Pstereo Crispin Hellion Glover’s Big Slide Show Pt. 1 What Is It? Crispin Hellion Glover 2005 - Nova 3 Kortfilm: Høydepunkter fra Kortfilmfestivalen 2012 - Nova 3 Blue Collar Paul Schrader 1978 - Nova 3 Raging Bull Martin Scorsese 1980 - Nova 6 Ons 22.08 kl 18.30 Beasts of the Southern Wild Benh Zeitlin 2012 – Nova 3 Man 03.09 kl Tors 06.09 kl Søn 09.09 kl Søn 09.09 kl Søn 16.09 kl Søn 16.09 kl Søn 16.09 kl Man 17.09 kl Tirs 04.09 kl 18.30 Ons 05.09 kl 18.30 Tors 06.09 kl 18.00 Tors 06.09 kl 21.00 Ons 12.09 kl 18.30 Tors 13.09 kl 18.00 Ons 19.09 kl 18.30 Tors 20.09 kl 18.00 Man 24.09 kl 18.30 Ons 26.09 kl 18.00 Tors 27.09 kl 18.00 Tors 27.09 kl 21.00 Raging Bull Martin Scorsese 1980 - Nova 6 Blue Collar Paul Schrader 1978 - Nova 3 Kon-Tiki (1950) Thor Heyerdahl 1950 - Nova 6 Lost Bohemia Josef Birdman Astor 2010 - Nova 6 Aske og diamanter Andrzej Wajda 1958 - Nova 6 Aske og diamanter Andrzej Wajda 1958 - Nova 6 Derby, Baby! Robin Bond, Dave Wruck 2012 - Nova 3 Funny Face Stanley Donen 1957 - Nova 6 Funny Face Stanley Donen 1957 - Nova 6 Two for the Road Stanley Donen 1967 - Nova 3 Nashville Robert Altman 1975 - Nova 6 The Punk Syndrome Jukka Kärkkäinen, Jani-Petteri Passi 2012 - Nova 6 Tirs 18.09 kl 18.30 Man 24.09 kl 21.00 Tirs 25.09 kl 17.00 FilmQuiz – bær&bar Youtube Showdown - SUPA Total Recall Paul Verhoeven 1990 - ISAK Event Horizon Paul W. S. Anderson 1997 - ISAK Rottefangeren Lynne Ramsay 1999 - ISAK Morvern Callar Lynne Ramsay 2002 - ISAK Vi må snakke om Kevin Lynne Ramsay 2012 - ISAK Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe… Knut Bohwim 1970 – Folkets Hus Ranheim Lemonade Joe Oldrich Lipský 1964 - Nova 3 FilmQuiz – bær&bar TBA Ny film fra Bollywood – Nova 6 Tirs 02.10 kl Ons 03.10 kl Tors 04.10 kl Tors 04.10 kl Tors 11.10 kl Ons 17.10 kl Tors 18.10 kl Two for the Road Stanley Donen 1967 - Nova 3 Nashville Robert Altman 1975 - Nova 6 2001: En romodyssé Stanley Kubrick 1968 - Nova 6 2001: En romodyssé Stanley Kubrick 1968 - Nova 6 Blikktrommen Volker Schlöndorff 1979 - Nova 6 Blikktrommen Volker Schlöndorff 1979 - Nova 6 Windjammer - Christian Radich Louis De Rochemont III 1958 - Nova 6 FLicKeR Nik Sheehan 2008 - Nova 6 The Ballad of Genesis And Lady Jaye Marie Losier 2011 - Nova 6 FLicKeR Nik Sheehan 2008 - Nova 6 The Ballad of Genesis And Lady Jaye Marie Losier 2011 - Nova 6 Bonjour Tristesse Otto Preminger 1958 - Nova 6 Bonjour Tristesse Otto Preminger 1958 - Nova 6 Fre 17.08 kl 21.00 Fre 17.08 kl 24.00 Lør 18.08 kl 21.00 Man 27.08 kl 19.00 Emne: Dato: Søknadsfrist 15/02 15/09 + Sted: kfilm.no www.midtnors Tirs 28.08 kl 18.00 Ons 29.08 kl 18.00 Tors 30.08 kl 18.00 18.30 18.00 18.00 21.00 18.00 18.00 18.00 Man 22.10 kl 18.30 Man 22.10 kl 21.00 Tirs 23.10 kl 18.30 Ons 24.10 kl 18.30 Tors 25.10 kl 18.00 Ons 31.10 kl 18.30 Tors 01.11 kl 18.00 Ons 07.11 kl 18.30 Tors 08.11 kl 18.00 Ons 14.11 kl 18.30 senter AS Midtnorsk Film 35 Kjøpmannsgata 7011 Trondheim 50 Tlf: +47 73 51 55 film.no post@midtnorsk film.no www.midtnorsk TRONDHEIM FILMKLUBB Tors 15.11 kl Ons 21.11 kl Tors 22.11 kl Man 26.11 kl Tirs 27.11 kl Ons 28.11 kl Tors 29.11 kl Fre 30.11 kl Lør 01.12 kl 18.00 18.30 18.00 18.30 18.30 17.00 17.00 17.00 12.00 Man 03.12 kl 18.30 Tirs 04.12 kl 18.30 Ons 05.12 kl 18.30 Tors 06.12 kl 18.00 Ons 12.12 kl 18.30 Tors 13.12 kl 18.00 19 Vindu mot bakgården Alfred Hitchcock 1954 - Nova 6 Vindu mot bakgården Alfred Hitchcock 1954 - Nova 6 Mannen som visste for meget Alfred Hitchcock 1956 - Nova 6 Mannen som visste for meget Alfred Hitchcock 1956 - Nova 6 The Firemen’s Ball Milos Forman 1967 - Nova 6 The Firemen’s Ball Milos Forman 1967 - Nova 6 High Noon Fred Zinneman 1952 - Nova 6 A Clockwork Orange Stanley Kubrick 1971 - Nova 3 If.... Lindsay Anderson 1968 - Nova 6 Trondheim Dokumentarfestival - Nova 3 Trondheim Dokumentarfestival - Nova 3 Trondheim Dokumentarfestival - Dokkhuset Trondheim Dokumentarfestival - Dokkhuset A Clockwork Orange Stanley Kubrick 1971 - Nova 3 If.... Lindsay Anderson 1968 - Nova 6 Studentfilmer fra Kunstakademiet i Trondheim Nova 3 Gilda Charles Vidor 1946 - Nova 6 Gilda Charles Vidor 1946 - Nova 6 It’s a Wonderful Life Frank Capra 1946 - Nova 6 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 21.00 20.00 18.00 20.30 17.00 19.00 21.00 14.00 Tors 03.10 kl 21.00 Søn 07.10 kl Søn 07.10 kl Søn 14.10 kl Man 15.10 kl 18.00 20.30 18.00 14.00 Tirs 16.10 kl Man 22.10 kl Søn 28.10 kl Tirs 30.10 kl 18.30 21.00 14.00 18.00 Søn 04.11 kl Søn 04.11 kl Man 12.11 kl Søn 18.11 kl Søn 18.11 kl Man 19.11 kl Søn 25.11 kl 18.00 20.30 14.00 18.00 20.30 21.00 18.00 Søn 25.11 kl 20.30 Søn 09.12 kl 18.00 Søn 09.12 kl 20.00 Man 09.12 kl 14.00 Indie Game the Movie Lisanne Pajot, James Swirsky 2012 SUPA Ravnen flyr Hrafn Gunnlaugsson 1984 - ISAK Ravnens skygge Hrafn Gunnlaugsson 1988 - ISAK Walkabout Nicolas Roeg 1971 - ISAK De dødes tjern Kåre Bergstrøm 1958 – Folkets Hus Ranheim The Woman Lucky McKee 2011 - Nova 6 FilmQuiz – bær&bar The Stand Mick Garris 1994 - ISAK Avdøde advarer Nicolas Roeg 1973 - Nova 3 Frenzy Alfred Hitchcock 1972 - ISAK Marnie Alfred Hitchcock 1964 - ISAK Jakten Erik Løchen 1963 – Folkets Hus Ranheim Southern Comfort Walter Hill 1981 - ISAK The Driver Walter Hill 1978 - ISAK FilmQuiz – bær&bar The Masque of Red Death Roger Corman 1964 - SUPA Sharktopus Declan O’Brien 2010 - SUPA Somers Town Shane Meadows 2008 - ISAK Dead Man’s Shoes Shane Meadows 2004 - ISAK Miracle on 34th Street George Seaton 1947 - Folkets Hus Ranheim CINEMATEKET AUGUST - DESEMBER 2012 CINEMATEKET AUGUST - DESEMBER 2012 PSTEREO EN ANDALUSISK HUND TURNING CRISPIN HELLION GLOVER’S BIG SLIDE SHOW PT. 1 + WHAT IS IT? KORTFILM: HØYDEPUNKTER FRA KORTFILMFESTIVALEN 2012 PROGRAM KORTFILMER (totalt 98 minutter): Det norske språk (Regi: Even Hafnor, 2 min) Å åpne, å se (Regi: Camilla Figenschou, 15 min) Fra tyggegummiens historie (Regi: Anja Breien, 24 min) Små episoder (Regi: Marte Vold, 8 min) Joyride (Regi: Shaun Higton, 8 min) Daemonium (Regi: Christer Steffensen, 5 min) Fredag 17.08 kl 21.00 Pstereo Lørdag 18.08 kl 21.00 Pstereo Fredag 17.08 kl 24.00 Vår Frue kirke Un chien andalou Frankrike 1929 Regi Luis Buñuel Manus Luis Buñuel, Salvador Dalí Foto Albert Duverger Med Simone Mareuil, Pierre Batcheff 16 min Blu-ray Stumfilm, franske og engelske mellomtekster Turning USA 2011 Regi Charles Atlas, Antony Hegarty Med Antony and the Johnsons 82 min Blu-ray Engelsk tale, utekstet What Is It? USA 2005 Regi og manus Crispin Hellion Glover Med Michael Blevis, John Insinna, Crispin Hellion Glover 72 min 35mm Engelsk tale, utekstet Hvert år på Pstereo viser Cinemateket den korte stumfilmen En andalusisk hund av Luis Buñuel og Salvador Dalí fra 1929, med livemusikk! Fra Datarocks hornblåser Kjetil Møster i 2008, via støygitarhelt Stian Westerhus og improkvartetten Lemur, til G.O.D.S. sitt fantastiske hiphop-score - med tekst! - i fjor, En andalusisk hund er alltid en vinner, for gamle og nye seere. I år slår vi på stortromma og viser filmen to ganger, fredag med Amish 82 som filmmusikk-makere, og lørdag Flashback Caruso. Se filmen både med synth-wave og psykedelia på lydsporet! En andalusisk hund vises på starten av konsertene til Amish 82 og Flashback Caruso, og den varer i 16 minutter. Pstereo og Cinemateket har den ære å presentere den helt nye filmen Turning, som tar oss med bak kulissene og opp på scenen med Antony and the Johnsons. I 2006 skapte Antony sceneproduksjonen Turning sammen med videokunstneren Charles Atlas, og sammen har de lagd denne filmen, som ved premieren i år vises på utvalgte musikkfestivaler som Primavera Sound, Meltdown, Roskilde og Pstereo. Vi har valgt å vise filmen i Vår Frue kirke ved midnatt, og vi lover en gripende, poetisk og sanselig musikk- og filmopplevelse på stort lerret i et fantastisk lokale. Snegler, salt, pornoskuespillere med dyremasker og en ung manns problematiske psyke er stikkord i Crispin Glovers regidebut What Is It?. Her får Glover også utløp for sin fascinasjon for Shirley Temple, og kritikerne har trukket fram Luis Buñuel, Salvador Dalí, David Lynch, Alejandro Jodorowsky, Jack Smiths Flaming Creatures og Werner Herzog i sine forsøk på å beskrive filmen. Det har også blitt behørig kommentert at Glover stort sett har valgt å bruke skuespillere med Downs syndrom. Glover har i et intervju sagt at han ser filmen som et streit drama, selv om det er et narrativ litt utenom det vanlige, der ømhet, vold, sex og det makabre settes opp mot hverandre. Luis Buñuels regidebut er en av 1920-tallets mest berømte filmer, og samtidig en av de mest uforståelige. Buñuel laget filmen sammen med Salvador Dalí. Sterkt inspirert av André Bretons surrealistiske manifest fra 1924 - det andre kom i 1930 - konstruerte de to unge kunstnerne et manus rundt prinsippet om psykisk automatisme. Buñuel og Dalí brukte bilder fra drømmer og underbevisstheten, og assosierte fritt rundt forholdet mann-kvinne. Forestillinger og hendelser som ikke kan forklares rasjonelt ble satt i fokus. Resultatet ble en suksesjon av drømmelignende episoder, inndelt med forvirrende undertitler som “åtte år senere”, “seksten år tidligere” og “om våren”. Med en viss forsiktighet kan en likevel antyde en prolog, en påfølgende lang sekvens med et ungt par som hovedfigurer og en konkluderende ironisk scene der paret er begravd opp til halsen i sand. Prologen inneholder en av filmhistoriens mest vidgjetne og sjokkerende scener: Buñuels drøm om øyet som snittes over med barberkniv. red Antony and the Johnsons ble ganske uventet blant de mest toneangivende artistene i populærmusikkens verden iløpet av det første tiåret på 2000-tallet. Etter å ha gjort seg bemerket på New York-undergrunnens musikk- og teaterscener, og som gjesteartist på plater av bl.a. Lou Reed, fikk Antony Hegarty og hans band et større gjennombrudd med andrealbumet «I Am a Bird Now» i 2005. I takt med økende suksess har gruppas ambisjoner og musikalske og visuelle uttrykk utviklet seg, og i Norge har Antony and the Johnsons allerede opptrådt sammen med KORK og Trondheimssolistene. sis Det er gratis inngang, og filmen starter presis kl 24.00. Filmen vises i samarbeid med Kirkens bymisjon og CPH:DOX. Man 27.08 kl 19.00 Nova 3 «Absolutely the most uncompromising and original thing I’ve seen. People try to compare it to the likes of surrealist hero Luis Buñuel and trailblazer Werner Herzog, but I say Glover has transcended even them.» - Kelly O, The Seattle Stranger Weekly. Cinemateket i Oslo NB! Mer info på side 4. Tirsdag 28.08 kl 18.30 Nova 3 NB! Gratis inngang I samarbeid med Midtnorsk Filmsenter inviterer Cinemateket til en kveld viet fiksjonskortfilmen, der vi viser ni av de beste filmene fra Kortfilmfestivalen i Grimstad i år. Utvalget er foretatt av Norsk Filmklubbforbund, som hvert år er tilstede med en rekke skribenter som dekker kortfilmfestivalen grundig for Z Filmtidsskrift. Blant de ni filmene finner selvsagt vi årets vinner av Gullstolen, festivalens hovedpris: Og leken er god er en vakker episodefilm om oppvekst, vennskap og skamfølelse, og regissør Vibeke Heide tok fortjent med seg prisen på 50 000 kroner hjem fra Grimstad. Og leken er god fikk også Filmforbundets fagpris, for Marte Volds filmfotografi. Vi finner flere av prisvinnerne blant de utlvagte filmene: The First Cut fikk kritikerprisen, mens Time is of the Essence vant prisen for beste musikkvideo. Den prestisjefylte Terje Vigen-prisen gikk til Camilla Figenschous Å åpne, å se. I tillegg til disse fire prisvinnerne er det plukket et lite, men variert utvalg, der vi bl.a. får se Anja Breiens fabulerende dokumentaressay Fra tyggegummiens historie og undertegnedes personlige favoritt, Små episoder av Marte Vold. sis PROGRAM: 19:00 Crispin Hellion Glover’s Big Slide Show Pt.1 20:00 What Is It? 21:15 Q&A med Crispin Glover 22:00 Boksignering i foajeen utenfor kinosalen En billett for hele programmet. 150,-/200,(Medlem/ikke-medlem) 20 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 21 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 Og leken er god (Regi: Vibeke Heide, 22 min) The First Cut (Regi: Tallulah H. Schwab, 10 min) Time is of the Essence (Regi: André Chocron, 4 min) CINEMATEKET AUGUST - DESEMBER 2012 BLUE COLLAR RAGING BULL KON-TIKI CINEMATEKET AUGUST - DESEMBER 2012 LOST BOHEMIA ASKE OG DIAMANTER DERBY, BABY! Onsdag 29.08 kl 18.00 Nova 3 Onsdag 05.09 kl 18.30 Nova 3 Torsdag 30.08 kl 18.00 Nova 6 Tirsdag 04.09 kl 18.30 Nova 6 Torsdag 06.09 kl 18.00 Nova 6 Torsdag 06.09 kl 20.00 Nova 6 Onsdag 12.09 kl 18.30 Nova 6 Torsdag 13.09 kl 18.00 Nova 6 Onsdag 19.09 kl 18.30 Nova 3 Blue Collar USA 1978 Regi Paul Schrader Manus Paul Schrader, Leonard Schrader Foto Bobby Byrne Musikk Jack Nietzche Med Harvey Keitel, Richard Pryor, Yaphet Cotto 114 min 35mm Engelsk tale, norsk tekst Raging Bull USA 19 80 Regi Martin Scorsese Manus Paul Schrader og Mardik Martin, basert på Jake LaMottas selvbiografi Foto Michael Chapman Musikk Pietro Mascagani Med Robert De Niro, Joe Pesci, Cathy Moriarty 128 min DCP engelsk tale, utekstet Kon-Tiki Norge/Sverige 1950 Manus og regi Thor Heyerdahl og Olle Nordemar Musikk Sune Waldimir Med Thor Heyerdahl og ekspedisjonens medlemmer 71 min DCP fra urestaurert kopi Norsk versjon Lost Bohemia USA 2010 Regi og foto Josef Astor Med Editta Sherman, Bill Cunningham, Andrew Bergman, John Turturro 77 min DigiBeta Engelsk tale, utekstet Aske og diamanter Polen 1958 Regi og manus Andrzej Wajda Foto Jerzy Wójcik Musikk Filip Nowak Med Zbigniew Cybulski, Ewa Krzyzanowska, Adam Pawlikowski 106 min DCP polsk tale, engelsk tekst Derby, Baby! USA 2011 Regi Robin Bond, Dave Wruck Med Juliette Lewis, Jerry Seltzer, Chuck Morris 95 min Blu-ray Engelsk tale, utekstet De tre arbeidskollegaene Harvey Keitel, Yaphet Cotto og Ricard Pryor jobber på gølvet i en bilfabrikk i Detroit. Lønna er elendig, arbeidsforholdene dårlige og Detroit et kapittel for seg selv. Og de hater selvfølgelig også firmaets administrasjon. Det er en nitrist virkelighet vi får se; griseprat, narkotika og alkohol, alt for å få dagene til å gå, for å glemme den ublu skjebne de slaver under. For å forsøke å spe på sine slunkne lønningsposer begår de tre kumpanene et innbrudd i fagforeningens safe. Men i stedet for penger finner de et detaljert regnskap over fagforeningens mange forbindelser med mafiaen. Det er ikke bare administrasjonen, men også deres egen fagforening som har forrådt dem. I stedet for å gå til politiet med informasjonen, prøver de selvfølgelig å gjøre penger på oppdagelsen. Men hvor lurt er det å prøve å presse penger av fagforening og mafia? Fagforeningen vil bestikke dem, mafiaen drepe dem. Under slikt press viser de tre musketerer hvor forskjellige de er. Basert på bokseren Jake La Mottas selvbiografi skapte Martin Scorsese i tett samarbeid med Robert De Niro - en av 1980-tallets beste filmer, en film der skuespillerprestasjoner, form og innhold, kontraster i svart og hvitt speiler hovedpersonens destruktive kamp med sine demoner. Filmen om Thor Heyerdahls eventyrlige ferd med Kon-Tiki på ni sammenbundne balsatrestokker tvers over Stillehavet på 101 dager, tåler et gjensyn. Nettopp det noe amatørmessige preget er med på å skape en fortelling som oppleves som svært virkelighetsnær. Wajdas glitrende fotograferte mesterverk om den desillusjonerte unge mann i krigens kjølvann. Filmen følger La Mottas boksekarriere over flere tiår. Etter å ha blitt kåret til verdens beste bokser i mellomvekt går han mer og mer i hundene. Han blir feit, og lider av en sykelig sjalusi og sitt voldelige temperament. Scorsese har lykkes i å skape et formspråk som underbygger de destruktive handlingsspiralene. Dramaturgisk er filmen strukturert rundt en rekke boksekamper. Kampene er gjennomkoreograferte konfrontasjoner mellom La Mottas psyke og all dritten rundt ham, representert ved motstanderen i ringen. Kameraet sirkler rundt bokserne, og fanger inn hver detalj i høykontrast nærbilder. Voldens destruktive kraft understrekes i sakte film: Vi ser hver svette- og bloddråpe fly gjennom lufta. Lyssettingene deler bildet i svart og hvitt med gråtoner, der bokseren i det ene øyeblikket framstår i lyset for så å forsvinne i sin egen skygge. Slik balanserer han mellom lys og mørke, mellom triumf og fiasko. Opptakene ble gjort mer som dokumentasjon enn for å lage en film noe som bidro til et mer autentisk preg enn tidens øvrige ekspedisjonsfilmer. Den kjente franske filmkritikeren André Bazin mente at filmen var den «vakreste av alle filmer selv om den ikke er en film i det hele tatt». At dette var en hasardiøs ekspedisjon med livet som innsats, kommer nettopp fram fordi tonen både i kommentar og bilder heller toner ned det dramatiske i mange situasjoner enn motsatt. Også det lå delvis i premissene: Når været sto på som verst, hadde ekspedisjonsdeltakerne viktigere ting å stelle med enn å gjøre filmopptak! Og når de til slutt vasser i land på en sydhavsøy etter at flåten så vidt har unngått å bli knust og lagt seg pent til ro på toppen av de livsfarlige revene, er det ikke vanskelig å skjønne at filmen kunne bli en Oscar verdt. Med sikker sans for fakta og med et stenk av underfundig humor er Kon-Tiki en film som leverer både spenning og underholdning den dag i dag. Derby, Baby! er en dokumentarfilm som setter seg som mål å vise hvorfor roller derby er den hurtigst voksende kvinneidretten i verden. Med over 1200 klubber på verdensbasis og verdenscup i 2011 er dette en sport som har kommet for å bli. Spillerne har ofte historier om at roller derby forandret livet deres, og hvordan de ikke kunne tenke seg livet uten. Roller derby har kommet til Norge, og det samme skjer her; kvinner møtes og lager det samme sterke samholdet som finnes i roller derbyklubber i resten av verden. Filmen kommenteres av skuespiller og musiker Juliette Lewis. Blue Collar gir et presist og hyperrealistisk bilde av arbeidsvilkår for «blue collar workers» innenfor amerikansk bilindustri. Et korrupt og råttent landskap utpensles på lerretet. Filmens handling utspiller seg hovedsaklig rundt samlebåndet, men vi får allikevel en dyp innsikt i arbeidernes drømmer og deres mareritt. I et slikt miljø, et korrupt og avhumanisert industrisamfunn, blir stolthet og integritet fundamentale egenskaper for å bevare en siste rest av menneskelighet. red Robert De Niros oscarbelønte innsats er legendarisk. Filmen var hans initiativ, og her spiller han sitt livs rolle. At han måtte feite seg opp 27 kilo under innspillingen, hører også historien til. cinematekene.no Innledning ved Halfdan Tangen fra Kon-Tikimuseet streames fra Oslo før visningen. cinematekene.no Loftet over berømte Carnegie Hall i New York var i over 100 år bosted og arbeidssted for en rekke kunstnere, musikere og dansere. Flere av det tyvende århundres mest kjente celebriteter har bodd og arbeidet der. Navn som Marilyn Monroe, Isadora Duncan, Barnett Newman, Norman Mailer og Marlon Brando har vært innom de unike 165 atelierene i øverste etasje på Carnegie Hall. I 2007 begynte the Carnegie Hall Corp. å systematisk kaste ut kunstnerne for å gjøre om atelierene til kontorplasser, mange av dem som ironisk nok hadde hatt en viktig rolle i å redde bygningen fra rivning på 1960-tallet. Josef Astor, fotograf og beboer i Carnegie Hall atelierene i over 20 år begynte å filme kunstnerne i naboatelierene. Resultatet ble over 100 timer med opptak gjennom åtte år som skildrer de gjenværende malerne, danseinstruktørene, forfatterne og sangernes kamp for å bevare loftsatelierene for kommende generasjoner. Lost Bohemia er Astors personlige og kjærlige portrett av disse enestående menneskene som deler sine gleder og sorger som arbeidende kunstnere i et New York som har blitt stadig mer ugjestmildt for dem. Kan en slik lomme av uforstyrret eksentrisitet fortelle oss noe om kvaliteter som er viktige å ta vare på i en by? Kan det være slike rom og personligheter som gir et sted særpreg og identitet? Lost Bohemia står som en påminnelse om gentrifiseringens bakside, og viser hvordan profitthensyn og rasjonalisering kan utradere et steds særpreg, identitet og unike historie. Lost Bohemia gir oss et utgangspunkt for å forstå hvordan byen kan sees gjennom kunstnerens prisme. Lost Bohemia vises i samarbeid med Trondheim Open 2012, Trondheims årlige mønstring av samtidskunst, som i år fokuserer på kunstneres medvirkning i byutviklingsprosesser. Aske og diamanter var Andrzej Wajdas gjennombruddsfilm også i vesten og var med og skapte den polske filmbølgen i tøværet i øst etter Stalins død. En formfullendt film der hovedpersonen Maciek spilt av den polske «James Dean», Zbigniew Cybulski, må forholde seg til et politisk begrunnet drapsoppdrag i timene før annen verdenskrig slutter. Mai 1945. Tyskerne er i ferd med å kapitulere i Polen, interne kamper blant motstandsfolk er i gang, og partisanen Macieks oppdrag om å drepe en kommunistisk leder mislykkes i første omgang og tilfeldige arbeidere dør i stedet. I møtet med barpiken Christina oppstår muligheten for et annet liv enn krig og drap. Wajda sier selv: «Til tonene av tango og blues leter filmens helt, Maciek, etter et svar på hvordan han skal leve videre, hvordan han skal legge fortiden bak seg og befri seg fra soldatens evige dilemma. Skal han ta ordrer eller tenke selv?» Filmen er et eksistensialistisk drama som også henter inspirasjon fra den amerikanske beatgenerasjonens frihetstrang i satt inn i en genuint polsk setting. Hamlet og James Dean, den tvilende, desillusjonerte, opprørske unge mann er aldri skildret bedre på film enn i dette formsikre mesterverket. Behandlingen av lys og skygge i en fotografering som overgår det meste, gjør dette til en av femtitallets store filmer. cinematekene.no Andreas Hansen Schille 22 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 23 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 Marianne Stornes, Nidaros Roller Derby CINEMATEKET AUGUST - DESEMBER 2012 FUNNY FACE TWO FOR THE ROAD NASHVILLE CINEMATEKET AUGUST - DESEMBER 2012 THE PUNK SYNDROME 2001: EN ROMODYSSÉ BLIKKTROMMEN Torsdag 20.09 kl 18.00 Nova 6 Mandag 24.09 kl 18.30 Nova 6 Torsdag 27.09 kl 18.00 Nova 6 Onsdag 03.10 kl 18.00 Nova 6 Torsdag 06.09 kl 18.00 Nova 6 Torsdag 27.09 kl 21.00 Nova 6 Torsdag 04.10 kl 18.00 Nova 6 Torsdag 04.10 kl 21.00 Nova 6 Torsdag 11.10 kl 18.00 Nova 6 Ondag 17.10 kl 18.00 Nova 6 Funny Face USA 1957 Regi Stanley Donen Foto Ray June Musikk Leonard Gershe Med Audrey Hepburn, Fred Astaire, Kay Thompson 103 min DCP engelsk tale, utekstet Two for the Road USA 1967 Regi Stanley Donnen Manus Frederic Raphael Foto Christopher Challis Musikk Henry Mancini Med Audrey Hepburn, Albert Finney, Eleanor Bron, William Daniels 110 min 35mm engelsk tale, norsk tekst Nashville USA 1975 Regi Robert Altman Manus Joan Tewkesbury Foto Paul Lohmann Med Karen Black, Geraldine Chaplin, Henry Gibson, David Akin, Barbara Baxley, Ned Beatty, Renee Blakely, Keith Harradine 161 min DCP engelsk tale, utekstet Kovasikajuttu Finland/Norge 2012 Regi Jukka Kärkkäinen, Jani-Petteri Passi Foto Jani-Petteri Passi Musikk Pertti Kurikan Nimipäivät Med Pertti Kurikka, Kari Aalto, Sami Helle, Toni Välitalo 85 min DCP Finsk tale, norsk tekst 2001 – A Space Odyssey USA 1968 Regi Stanley Kubrick Manus Stanley Kubrick og Arthur C. Clarke (etter Clarkes novelle) Foto Geoffrey Unsworth Med Keir Dullea, Gary Lockwood, William Sylvester 144 min DCP engelsk tale, utekstet Vakre scener, stor lystighet og en ukalkulert sjarme preger denne energiske musikalen med Audrey Hepburn i toppform sammen med Fred Astaire, som også holder koken. Funny Face er inspirert av og leker seg fritt med ulike kilder: Et sett gamle Gershwinsanger fra en teaterproduksjon med samme navn som filmen, var ett av utgangspunktene. Det var også den berømte mote- og kjendisfotografen Richard Avedon, som var modell den mannlige hovedpersonen, og som også tok noen berømte stillbilder til filmen. Filmen driver også lystig gjøn med tidens fasjonable eksistensialisme med Audrey i rollen som en intellektuell ung dame dypt interessert i «empatikalisme». Så oppdages hun naturligvis av motefotografen Richard Avery (Fred Astaire), og etter mye overtalelse og forviklinger bærer det avgårde til Paris for strigling, fotomodellering og gryende romanse… Stanley Donens tredje og siste film sammen med Audrey er også en komedie, men en som byr på mer tyngde enn man nok er vant til å se fra hennes side. Two for the Road er noe så sjeldent som en engasjerende road movie om ekteskapets gleder og sorger. Manuset ble da også nominert til en rekke priser, inkludert Oscar. Robert Altmans fabelaktige kollektivfilm rommer det meste: Musikal og konsertfilm, svart komedie og politisk satire, realisme og stilsikker fortellekunst – en film om den amerikanske drømmen, generøst morsom og bitende kritisk. Ikke rart at denne filmen slo an både hos kritikere og mange kinogjengere i et USA som feiret sitt 200 årsjubileum dette året, og som nettopp hadde kommet seg ut av Vietnam. Som kollektiv filmfortelling er den utvilsomt nyskapende og peker fram mot Altmans senere mesterverk Short Cuts (1993). Punken er slett ikke død. Den lever i beste velgående, midt i huttaheiti i Finland. Der har nemlig bandet Pertti Kurikan Nimipäivät, oppkalt etter gitarspiller Pertti, etablert seg. De regner seg som landets beste rockeband, selv uten å ha gitt ut en eneste plate. Men det nærmer seg faktisk utgivelse og det nærmer seg turné, og det blir lange dager i studio og øvingslokalet. Et visuelt mesterstykke som definerte science fiction på film. Die Blechtrommel Vest-Tyskland 1979/2011 Regi Volker Schlöndorff Manus Jean-Claude Carrière, Volker Schlöndorff, Franz Seitz og Günter Grass etter en roman av Günter Grass Foto Igor Luther Musikk Maurice Jarre Med David Bennent, Mario Adorf, Angela Winkler, Daniel Olbrychski, Berta Drews, Katharina Thalbach, Heinz Bennent, Andréa Ferréol, Charles Aznavour 142 min DCP tysk tale, engelsk tekst Som alltid når Stanley Donen og Audrey Hepburn samarbeidet, ble resultatet udiskutabelt forførende og gledespredende. Hepburns ikoniske kraft på foto og film fornekter seg aldri, og Avedon har sagt om henne som fotomodell: «I am, and forever will be, devastated by the gift of Audrey Hepburn before my camera. I cannot lift her to greater heights. She is already there. I can only record. I cannot interpret her. She has achieved in herself her ultimate portrait». Kjemien mellom Hepburn og Finney er et kapittel for seg. Vanligvis holdt Hepburn seg litt for seg selv under innspillinger, men denne gangen virket hun mye mer avslappet, og hun og motspiller Albert Finney ble svært gode venner. De utviklet sin egen interne humor, spiste gjerne middag sammen og hang til og med på nattklubber, noe som selvsagt ga grobunn for rykter om at noe var på gang mellom dem. Filmens hovedpersoner er Joanna og Mark. Tilfeldigheter bringer dem sammen, og deretter følger filmen dem gjennom livet – gjennom frieri og ekteskap, utroskap og tilværelsen som foreldre. Den røde tråden gjennom hele reisen er veien og bilene som frakter dem langs den. Cinemateket Oslo cinematekene.no Vi følger mange sammenvevde handlingstråder og hele 25 karakterer gjennom noen dager. I country og western-hovedstaden Nashville setter «The Deplasement Party» i gang sin presidentkampanje. De hyrer lokale artister til å opptre, noe som ikke viser seg å være altfor enkelt. Uten hovedperson og i en nesten dokumentarisk stil skildrer Altman sitt store persongalleri, som tilfeldigvis og med så ymse motiver befinner seg på samme sted til samme tid. Drømmer og illusjoner, hvordan de skapes og brister, og hva ydmykelse og svik betyr for karakterene i Nashville, beskrives med stor menneskekunnskap, men mest av alt er dette en sosiologisk studie. Sangstjerner dukker opp i rollen som seg selv og opptrer med egenkomponerte sanger. Oscar for beste originalsang gikk til filmen for Keith Carradines «IM Eas». cinematekene.no I The Punk Syndrome blir vi vitne til klassiske bandstridigheter, slik vi kjenner dem fra andre banddokumentarer. Samtidig vil du her få ta del i en del problemstillinger som du neppe har sett i en musikkdokumentar før. For bandmedlemmene i Pertti Kurikan Nimipäivät er utviklingshemmede og det gjør at livene deres til tider er nokså annerledes enn andre rockestjerners. Og det gjør faktisk musikken deres bedre. Opprøret er ekte, musikken inderlig! Sangeren Kari bruker musikken til å uttrykke følelsene sine. Han hater pedikyr, men som den kunstneren han er, lykkes han i overføre sin ekstremt dype frustrasjon over å måtte stelle tåneglene sine, til en ektefølt og drivende intens låt. Gitarspiller Pertti er adskillig mer introvert og sårbar, han pleier å si unnskyld dersom bandet spiller feil. Toni derimot trakterer trommer med jevnt godt humør, mens Sami på bass lar sitt politiske engasjement få like stor plass i hjerte og sinn som musikken. «Denne filmen forteller om bandet vårt, der en 'tilbakestående' synger og tre andre 'tilbakestående' spiller punk. Du burde se filmen, og tenke over om du burde mislike utviklingshemmede, eller om du burde elske og respektere dem», lyder sanger Karis sterke oppfordring. I høst er Pertti Kurikan Nimipäivät på norgesturné, og de spiller i Trondheim fredag 28. september. 2001: En romodyssé har alltid vært et omdiskutert filmverk. Kubrick ønsket da også lage en gåtefull film - filmen om alt, om menneskene, maskinene og mysteriet, om evolusjonen i tiden og reisen i rommet. Kritikerne delte seg fra første stund. Noen fant filmen pretensiøs og stillestående mens andre hyllet den som den beste filmen gjennom tidene. De visuelle effektene og fotograferingen satte en standard som kan gjenfinnes i mange senere science fiction-filmer – det kan likevel alle være enige om. Og at grepet med bruk av smektende straussk wienervals, pompøse Also sprach Zarathustra (brukt og misbrukt i utallige filmer etter dette) og Györgi Ligetis modernistiske mikrotonalitet, også kler filmen perfekt, er det heller ingen stor debatt om. Mer delt blir bildet når det gjelder den ofte kryptiske filosofien, symbolene, storyen og ikke minst datamaskinen HAL, som framstår som den mest menneskelige av alle på romfartøyet «Discovery One». Kubrick ønsket ikke å gi noen oppskrift på hvordan filmen skulle leses. At filmen ble oppfattet som tvetydig og debatteggende, må ha vært en triumf for ham. cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 25 Oskar har gjennomskuet de voksne, og bestemmer seg for å slutte å vokse. Med blikktrommen som kommunikasjonsmiddel og sin glassknusende stemme som våpen, observerer han med sitt infame blikk de voksne hykleri mens det tyske riket vokser seg sterkt på 1930-tallet. Stedet er Danzig, den tyske enklaven i øst, og miljøet er småborgerskapet der under nazismens frammarsj. Filmen var en kjempesuksess hos kritikere og publikum med Gullpalme, Oscar og 18 års aldersgrense i Norge. Den gikk også en liten evighet på kino i Oslo. Den kombinerer minneverdige skuespillerprestasjoner, ikke minst tolvåringen David Bennent som Oskar, med Grass’ og Schlöndorffs fantasifulle skråblikk på tysk historie i første halvdel av århundret. Og ikke minst – dette er stadig en svært underholdende film. 2001: En romodyssé er en film som du knapt opplevd før du har satt deg til rette i en kinosal og latt deg flyte bort i filmens visuelle kraft og langsomme rytme på det store lerretet. Denne digitale utgaven er nyrestaurert i 2010. Dette er også en film der enkeltscener sitter spikret i hodet når du har sett dem, og kan kalles fram på stikkord: unnfangelse på flukt under vide skjørt, nazimøte trommet til kaos, bruspulversex, ål i hestehode! cinematekene.no cinematekene.no Hege Jaer, Cinemateket i Oslo/red 24 Blikktrommen, fabelen etter Günter Grass’ roman om Oskar som tre år gammel beslutter å slutte å vokse, er en av de aller mest vellykkede romanfilmatiseringene i filmhistorien. Nå har Schlöndorff 30 år senere ferdiggjort filmen som den opprinnelig var tenkt, med 20 minutter ekstra, scener som var klippet bort i 1979. cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 CINEMATEKET AUGUST - DESEMBER 2012 WINDJAMMER CHRISTIAN RADICH FLICKER THE BALLAD OF GENESIS AND LADY JAYE CINEMATEKET AUGUST - DESEMBER 2012 BONJOUR TRISTESSE VINDU MOT BAKGÅRDEN MANNEN SOM VISSTE FOR MEGET Torsdag 18.10 kl 18.00 Nova 6 Mandag 22.10 kl 18.30 Nova 6 Tirsdag 23.10 kl 18.30 Nova 6 Mandag 22.10 kl 21.00 Nova 6 Onsdag 24.10 kl 18.30 Nova 6 Torsdag 25.10 kl 18.00 Nova 6 Onsdag 21.10 kl 18.30 Nova 6 Torsdag 01.11 kl 18.00 Nova 6 Onsdag 07.11 kl 18.30 Nova 6 Torsdag 08.11 kl 18.00 Nova 6 Onsdag 14.11 kl 18.30 Nova 6 Windjammer – The Voyage of Christian Radich USA 19 58 Regi Louis De Rochemont III, Bill Colleran Manus James L. Shute etter en bok av A.J. Villiers Foto Joseph C. Brun, Gayne Rescher Musikk Morton Gould Med Lasse Kolstad, Harald Tusberg, Kåre Terland, Svein Erik Libek 142 min DCP engelsk og norsk tale, utekstet FLicKeR Canada 2008 Regi og manus Nik Sheehan Foto Harald Bachman Med Iggy Pop, Marianne Faithfull, Genesis P-Orridge, John Giorno 75 min DigiBeta Engelsk tale, utekstet The Ballad of Genesis And Lady Jaye USA 2011 Regi og foto Marie Losier Musikk Bryin Dall Med Genesis Breyer P-Orridge, Lady Jaye Breyer P-Orridge 72 min DigiBeta Engelsk tale, utekstet Rear Window USA 1954 Regi Alfred Hitchcock Manus John Michael Hayes Foto Robert Burks Musikk Franz Waxman Med James Stewart, Grace Kelly, Raymond Burr, Thelma Ritter 112 min DCP Engelsk tale, utekstet Brion Gysin (1916-1986) var en britisk poet, lydkunstner, maler, forfatter og performanceartist som øvet stor innflytelse på en rekke mer kjente aktører i det siste halve århundrets avantgarde. Han påvirket William S. Burroughs til å bruke den karakteristiske cut up-stilen i sitt forfatterskap, og han ble en ledestjerne for esoterisk interesserte kunstnere som Genesis P-Orridge, Marianne Faithfull, Kenneth Anger og Kurt Cobain(!). Gysin, som i ungdommen var en del av det parisiske surrealistmiljøet, konstruerte i 1961 en drømmemaskin, Dreamachine, som han betegnet som det første kunstverk som skal oppleves med øynene lukket. Genesis P-Orridge (f. Neil Megson i 1950) var en grunnleggerne av Throbbing Gristle i 1975, bandet som egenhendig oppfant musikksjangeren «industrial», både gjennom musikken i seg selv - maskinmessig, støyende elektronisk avantgarderock - og en praksis og livsstil der Throbbing Gristle ble framstilt som et industriforetak som tilbød en lang rekke ulike produkter. Disse produktene kom i form av plater, konserter, kunstverk, performance og andre inngrep i det offentlige rom, og etterhvert også enkeltmennesker i gruppa, og da først og fremst Genesis P-Orridge. Hans transseksualitet og kjønnsmessige overskridelser førte til slutt til det diskutabelt mest ekstreme prosjektet i hans karriere så langt, forholdet til og samlivet med Jacqueline «Lady Jaye» Breyer og deres felles «pandrogynite». Bonjour Tristesse USA 1958 Regi Otto Preminger Manus Arthur Laurents etter en roman av Françoise Sagan Foto George Perinal Musikk Georges Auric Med Deborah Kerr, David Niven, Jean Seberg, Mylène Demongeot, Geoffrey Horne 93 min DCP engelsk tale, utekstet The Man Who Knew Too Much USA 1956 Regi Alfred Hitchcock Manus John Michael Hayes, basert på en historie av Charles Bennett Foto Robert Burks Musikk Bernard Herrmann Med James Stewart, Doris Day, Brenda De Banzie, Bernard Miles 120 min DCP Engelsk tale, utekstet «Plutselig glir teppet til side, bildet vokser og vokser, til det får slike dimensjoner at vi simpelthen ikke tror det vil stoppe!» Premieren på Windjammer på Colosseum i Oslo 25. april 1958 var en sensasjon. Kongen var til stede, pressefolk fra tolv land og hele mannskapet fra Christian Radich i glitrende matrosdrakter. Digital remastering av den eneste Cinemiracle-filmen i filmhistorien bringer nå filmen tilbake på kino i noe av sin gamle prakt. Et spesialdesignet kamera tok opp tre striper med film samtidig, som så ble vist ved hjelp av tre synkroniserte projektorer som dannet et gigantisk, buet kinobilde som nesten dekket synsranden. Med Windjammer i Cinemiracle skulle publikum bli med på en fantastisk seilas og vakle sjøsyke ut etterpå. 50 år senere var negativene på filmen i ferd med å gå tapt, og eierne, Pacific Theatres, har nå bekostet en ansiktsløfting av en sjelden 35mm-kopi funnet hos Svenska filminstitutet. Kopien har gjennomgått omfattende digitalt etterarbeid for å restaurere tapte farger, og den er også digitalt tilrettelagt for å skape et bilde av den opprinnelige Cinemiracle-effekten. Filmen er en dokumentarisk reisereportasje i tidens stil. Ikke mye handling, men våre norske gutter fyller bildet, og Lasse Kolstad synger om at «Kari, waits for me» der hjemme. Og skoleskipet Christian Radich, har ikke minst gjennom denne filmen vært med å definere hva det var å være norsk på femti-tallet. I dokumentarfilmen FLicKeR tar Nik Sheehan med seg en spesialkontruert Dreamachine (som generelt rett og slett består av en lyspære og en metallsylinder) på jakt etter historien om Brion Gysins liv, tanker og relasjoner til noen av de mest innflytelsesrike motkulturelle aktørene i den tjuende århundret. I filmen møter vi bl.a. Iggy Pop, Lee Ranaldo (Sonic Youth), P-Orridge, Faithfull og Burroughs (i arkivopptak). Andrew McKenzie, som er foredragsholder under Meta.Morf 2012, har befattet seg mye med Gysins arbeid, og McKenzies band The Hafler Trio har også laget et soundtrack til Dreamachine, i samarbeid med bl.a. Genesis P-Orridge. sis Filmen vises i samarbeid med Meta.Morf 2012. cinematekene.no 26 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 The Ballad of Genesis And Lady Jaye følger paret mens de arbeider for å bli mest mulig like hverandre, bl.a. ved hjelp av plastisk kirurgi. Målsetningen, som nærmest utelukkende var basert på kjærligheten de to imellom, var å bli to like deler av ett og samme vesen, en felles væren i to adskilte, men mest mulig identiske kropper. Denne fysiske og mentale overskridelsen pågikk fra de giftet seg i 1993 til Lady Jaye gikk bort i 2007, bare 44 år gammel. The Ballad of Genesis And Lady Jaye er en følsom kjærlighetshistorie, et åpenhjertig portrett av en banebrytende kunstner og provokatør, og en studie av følelsenes makt over materien. Otto Preminger var en regissør som ofte klarte å bryte ny mark innenfor studiosystemet i Hollywood, og som på en subtil måte maktet å eksperimentere med originale bildekomposisjoner, elegante kamerakjøringer og innovativ klipping og likevel gjøre filmen spiselig på et kommersielt marked. Bonjour Tristesse er en av hans beste filmer. Preminger benyttet seg av det da relativt nye bredformatet CinemaScope til å fortelle en historie som nesten er for et kammerspill å regne. I en tid da formatet mest ble benyttet i storslåtte drama, brukes det her i en intrikat og underholdende film om ambisiøse kjærlighetsforhold og konfliktfylte romanser. Den velstående playboyen Raymond (Niven) lever et sorgløst liv i en praktfull villa ved Rivieraen sammen med sin tenåringsdatter Cecile (Seberg) og sin unge elskerinne Elsa (Demongeot). Forholdet mellom far og datter er veldig nært, nesten på grensen til det incestuøse. Datteren har ingen problemer med farens mange nye, unge elskerinner, og er selv flink til å forsyne seg av Rivieraens mange velbygde, unge kjekkaser. Men en dag dukker seriøse Anne (Kerr) opp en gammel venn av Ceciles avdøde mor. Snart annonserer Raymond og Anne at de skal gifte seg, og dette blir en ganske annerledes trussel mot Ceciles sorgløse tilværelse. cinematekene.no sis Husker du gleden over å bli syk da du var liten? Du fikk ligge på sofaen under dyna, fullt oppvartet og, viktigst av alt, du fikk se på TV hele dagen! Den vanligvis så aktive nyhetsfotografen L.B. Jefferies er i en lignende situasjon. Han har brukket benet og er henvist til sin leilighet. Denne for ham uvante tilværelsen tærer på tålmodigheten, og siden han ikke har noen TV begynner han ved hjelp av kikkert heller å studere sine naboer på den andre siden av båkgården. Etter en del kjedsommelige, men innimellom kinky, iaktagelser får han etterhvert en mer spesiell interesse i leiligheten til Lars Thorwald; han mener nemlig bestemt at Thorwald har myrdet sin kone. Det hevdes ofte at Hitchcock aldri har røpet så klart et misantropisk grunnsyn som han gjør her. De historiene vi tar del i, ikke bare Thorwalds, men også de andre i blokkas, er for oss stumme. Kamera forlater aldri Jefferies leilighet, og vi henger med historiene kun som tilskuere, vi tar aldri del i det som sies, tenkes og føles over bakgården, vi er bare følelsesløst betraktende. Til og med når Jefferies oppdager saken med Thorwald blir det hele til et eventyr, noe å berike sin handlingslammede tilværelse på. Sammen med Michael Powells Peeping Tom regnes Vindu mot båkgården som «the voyeur-movie», noe som mange synes er ekstra artig da filmtitting ofte sammenlignes med voyeurisme. Asle H. Kiran Filmen vises i samarbeid med Meta.Morf 2012. 27 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 Et ektepar på ferie i Marokko blir viklet inn i en farlig konspirasjon når de ufrivillig og tilfeldig får vite om et drapskomplott. Doktor McKenna med kone og barn blir kjent med en mystisk franskmann som senere, forkledd som araber og livstruende skadet, forteller McKenna at en offentlig tjenestemann snart kommer til å bli drept i London. McKenna blir bedt om å informere myndighetene. Mens ekteparet blir avhørt av marokkansk politi blir sønnen fulgt hjem av et vennligsinnet engelsk ektepar, men så kommer telefonen: Gutten er kidnappet, og McKenna må tie om London-affæren. Mannen som visste for meget er en klassisk suspensefilm fra Alfred Hitchcock, og den tredje av fire nær-mesterverk med James Stewart i hovedrollen, Repet (1948), Vindu mot bakgården (1954) og Vertigo (1958) i tillegg til denne. Hos Hitchcock var Stewarts karakterer mer komplekse, mangefasetterte og innbyrdes ulike enn de var f.eks. i Capra-filmene han spilte i tidligere, og disse filmene er naturligvis helt der oppe blant de beste i Stewarts karriere. Mannen som visste for meget var en remake av Hitchcocks egen britiske produksjon fra 1934, en film som faktisk ikke står mye tilbake for denne mer kjente og iøyenfallende Hollywoodfilmen, som også er veldig kjent som filmen der Doris Day synger «Que Sera, Sera». sis CINEMATEKET AUGUST - DESEMBER 2012 THE FIREMEN’S BALL HIGH NOON A CLOCKWORK ORANGE CINEMATEKET AUGUST - DESEMBER 2012 IF.... GILDA IT’S A WONDERFUL LIFE Torsdag 15.11 kl 18.00 Nova 6 Onsdag 21.11 kl 18.30 Nova 6 Torsdag 22.11 kl 18.00 Nova 6 Mandag 26.11 kl 18.30 Nova 3 Mandag 03.12 kl 18.30 Nova 3 Tirsdag 26.11 kl 18.30 Nova 6 Tirsdag 04.12 kl 18.30 Nova 6 Torsdag 06.12 kl 18.00 Nova 6 Onsdag 12.12 kl 18.30 Nova 6 Torsdag 13.12 kl 18.00 Nova 6 Horí, má panenko Tsjekkoslovakia/Italia 1967 Regi Milos Forman Manus Milos Forman, Jaroslav Papousek, Ivan Passer Foto Miroslav Ondrícek Med Jan Vostrcil, Josef Sebánek, Josef Valnoha, Frantisek Debelka 71 min DCP Tsjekkisk tale, engelsk tekst High Noon USA 1952 Regi Fred Zinneman Manus Carl Foreman Foto Floyd Crosby Musikk Dimitri Tiomkin Med Gary Cooper, Grace Kelly, Lloyd Bridges 85 min DCP Engelsk tale, utekstet A Clockwork Orange Storbritannia 1971 Regi Stanley Kubrick Manus Stanley Kubrick etter en roman av Anthony Burges Foto John Alcott Musikk Walter Carlos Med Malcolm McDowell, Patrick Magee, Michael Bates, Warren Clark 136 min DCP Engelsk tale, utekstet If.... Storbritannia 1968 Regi Lindsay Anderson Manus David Sherwin Foto Miroslav Ondrícek Musikk Marc Wilkinson Med Malcolm McDowell, David Wood, Richard Warwick, Christine Noonan 111 min DCP Engelsk tale, utekstet Gilda USA 1946 Regi Charles Vidor Manus Maroin Parsonnet, Jo Eisinger Foto Rudolph Maté Med Rita Hayworth, Glenn Ford, George Macready, Joseph Calleia 110 min DCP Engelsk tale, utekstet It’s a Wonderful Life USA 1946 Regi Frank Capra Manus Frances Goodrich, Albert Hackett og Frank Capra Foto Joseph Walker, Joseph Biroc Musikk Dimitri Tiomkin Med James Stewart, Henry Travers, Donna Reed, Lionel Barrymore 129 min DCP engelsk tale, utekstet I en liten tsjekkisk by arrangerer brannvesenet en stor fest for å feire gamlebrannsjefens 86-årsdag. Hele byen er invitert, men ingenting går som det skal. De motvillige deltakerne i skjønnhetskonkurransen setter arrangøren i forlegenhet, og samtlige lotterigevinster blir stjålet. Det ble antatt at regissøren egentlig fortalte en historie om et hjelpeløst og inadekvat kommunistisk lederskap i Tsjekkoslovakia, og filmen rakk såvidt å ha premiere før den ble forbudt «for alltid» av regimet etter Sovjets invasjon i 1968. Milos Forman dro til USA og laget ikke film i hjemlandet igjen før i 2009, og The Firemen’s Ball ble ikke vist offentlig igjen før etter kommunismens fall. Som andre westerns fra 50-tallet, står også Fred Zinnemanns High Noon på grensen til å være noe annet enn en western. McCarthyheksejaktene var i full gang og Gary Coopers karriere på hell, da manusforfatter Carl Foreman fikk med seg den legendariske produsenten Stanley Kramer på et manus om en sheriff alene mot en gjeng pistolmenn. Kompromissløshet og svik blir her en bitende politisk allegori; mannen som sviktes av sine egne når oppgjørets time nærmer seg. I den porno-futuriske baren The Korova Milkbar treffer vi Alex og tre venner, hans «drooger». De lader opp til en natt i kjærlighetens klør, med litt god ultravold og «the good ol’ in and out». En ting Alex ikke kan utstå er skitne, gamle fylliker som uler på griseviser om fedrene sine, samtidig som de gurgler og raper. De møter en slik i en gangtunnel, og det utarter seg til det man kan kalle «en uheldig scene for seere under 15 år». Herfra drar de videre fra den ene voldsorgien til den andre. Voldstoktene munner ut i et impulsivt besøk hos The Cat Lady. De tre drugene føler de har gjort nok for en dag, og trekker seg unna. Alex, derimot, danser dødsdans med kvinnen og dreper henne med en stor plastpikk. Vi er på en britisk privatskole på 60-tallet, opprørets og revoltens tiår. Epoken nærmer seg slutten, og i virkeligheten såvel som i den metaforiske og allegoriske If.... trekkes konklusjonene tilslutt med vold. Lindsay Andersons film er ekstremversjonen av Jean Vigos klassiske skoleopprørsfilm Zéro de conduite (1933). De franske skoleguttene pepret lærerne med grønnsaker, men for Malcolm McDowells Mick og hans kumpaner er det blykuler som gjelder. Målene deres er også annerledes, det er ikke lærerne men en gruppe spesielt utvalgte sisteårselever som de facto styrer hele skolen, med jernhånd. Mick, Johnny og Wallace får regelmessig gjennomgå, gjerne med pisk, av ledergruppen som passende nok kalles Whips. Sammen med to nye medsammensvorne nærer de sine revolusjonære idéer mens angrepet planlegges. Det er vel egentlig ingen ting som er like kult som klassisk, 40-talls noir, eller hva? Forbrytelser i nattens mulm og mørke, enda dunklere formidlet i sort/hvitt, menn med hatt og stripete dress, lurvete men beundringsverdige privatdetektiver, korrupt politi og øvrighet, og ikke minst: En smellvakker, men livsfarlig kvinne, en ekte femme fatale. En god noir-film er som en vond drøm du ikke har lyst til å våkne fra, et eventyr med åpenbar tragisk utgang som du bare er nødt til å høre slutten på. Kvinnen er uimotståelig, mannen er hjelpeløs. Han VET at hun trekker han mot undergangen, men det får så være. Gangstere, lovmenn og besteborgere lar enkelt fornuften fare i møte med dette forførende vesenet. Den ultimate julefilmen – Torsdagsfilmens faste juletradisjon. Ingen kunne som Frank Capra fortelle historien om det hederlige, vanlige mennesket, og aldri gjorde han det vel bedre enn i It’s a Wonderful Life. Da filmen hadde premiere i julen 1946, syntes publikum den var deprimerende, og den ble ingen suksess. Nå regnes den som den kanskje største juleklassikeren av dem alle: en optimistisk hyllest til livet, vennskapet og kjærligheten. The Firemen’s Ball var Formans tredje film i hjemlandet, og den er blant høydepunktene fra den tsjekkiske nybølgen på 60-tallet. Etter gjennombruddsfilmen Loves of a Blonde (1965) flyttet Forman fra Praha til fjellandsbyen Vrchlabí. Sammen med kollegene Jaroslav Papousek og Ivan Passer var han tilstede på et brannmannsball som forløp akkurat så katastofalt som det gjør i filmen. De tre manusforfatterne la vekk alle sine prosjekter og startet samme natt å skrive The Firemen’s Ball. Filmen ble en fabelaktig satirisk komedie der den trauste naturalismen stilles opp mot en mørk deadpan-humor med et klart blikk på menneskelig dårskap. sis Handlingen utspiller seg i reell tid (85 minutter) i en liten by, i livet til den aldrende og nygifte sherrifen Will Kane. Nyheten kommer om at menn han har sendt i fengsel er på vei med toget; han skal drepes. Kane finner plutselig at byens innbyggere ikke lengre støtter ham; dørene lukkes i ansiktet hans når han ber om hjelp. Mye er sagt om filmens politiske motiv. Foreman var selv kommunist, og ble senere svartelistet av McCarthy-kommisjonen. Når sherrif Kane i siste scene slenger stjernen på bakken foran byens innbyggere, så mange dette som Foremans kommentar til den status lov og rett hadde fått i USA (som en anmerkning skal sies at Cooper, derimot, var svært konservativ, og vitnet for McCarthy-kommisjonen). Uansett hva man legger i de politiske aspektene, filmen er en sylskarp beretning om en manns oppgjør med seg selv – og det uungåelige. Helten her er ikke heroisk; Kane er åpenbart redd. Hvorfor drar du ikke bare? spør Kanes kone (Grace Kelly); han har ikke noe svar. Bildet av den ensomme Kane i byens folketomme gater, mens klokken tikker ubønnhørlig mot togets ankomsttid, er et av de mest kjente og minneverdige bilder i amerikansk filmhistorie. Utskjelt, misforstått, geniforklart og gjenstand for grenseløs kultdyrking. Det meste kan sies om A Clockwork Orange. Fra sine respektive ståsteder har de sannsynligvis rett alle sammen. Filmen har vært omstridt siden den kom og har fremdeles evnen til å provosere. Hva er det som gjør historien om den ultravoldelige snørrungen Alex og hans tre «droogs» så kontroversiell? Den mest høylydte kritikken har dreid seg om volden i filmen, og at denne skal være forherligende. Hovedbudskapet er imidlertid grunnleggende religiøst i tillegg til at det innebærer et etisk/moralsk dilemma: Menneskets frie valg mellom gode og onde handlinger. red If.... er en surrealistisk fantasi plassert i kjente omgivelser, og en åpenbar kommentar til det konservative Britannia. Men filmen griper også tidsånden på et mer universelt plan. I 19 68 var opprørets time for alvor kommet, og desperasjonen ga seg til kjenne i populærkulturen, i politikken, på universitetene og på gatene verden over. Samtidig handler If.... om den tidløse ungdommelige opprørstrangen som ofte - dessverre - har voldromantikken som følgesvenn. Lindsay Andersons banebrytende film sa noe om tingenes tilstand i 1968, og det gjør den også i 2012. sis I hele den filmatiske trenden, etterhvert utviklet til en gjennomgripende filmstil, som vi kaller noir (etablert og perfeksjonert på 40-tallet, revitalisert i det «nye Hollywood» på 70-tallet, og gjenoppgravd i indiefilmens glansdager på 90-tallet), står Rita Hayworths Gilda igjen som en av de mest definitive av disse kvinneskikkelsene. Posterbildet av henne, i trang, ermeløs kjole, med sigaretten mellom fingrene, og med taglinen «There NEVER was a woman like Gilda!» formelig melker imaget og forventningene til den onde kvinnen, og dét allerede i 1946, kun få år ut i noir-filmens levetid. For gambleren Johnny Farrell står nok Gilda som en av hans vanskeligste motspiller, men når det kommer til stykket er hun kanskje ikke så fæl likevel? sis Tom Hovinbøle 28 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 29 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 Pliktoppfyllende George Bailey har lagt sine egne drømmer til side for å drive videre familiens husbank etter farens død. Jobben og den beskjedne økonomiske avkastning gjør ham med årene desillusjonert, og i tillegg blir han uskyldig mistenkt for økonomisk kriminalitet. Skammen og fortvilelsen fører ham til randen av selvmord. Ikke bare venner må hjelpe til for å få ham på andre tanker, også engler må gripe inn for at han skal innse at livet er fantastisk, og at verden ville vært et fattigere sted uten hans bidrag. Capra tenkte aldri på filmen som en julefilm, og ble selv overrasket da denne tradisjonen utviklet seg på 60-tallet da tv-stasjonene begynte å vise den oppunder jul. For Capra var filmen først og fremst en videreføring av alle hans filmer om den lille, tapre mann, og også en kamp mot ateistiske holdninger. cinematekene.no TRONDHEIM FILMKLUBB FILMQUIZ YOUTUBE SHOWDOWN TRONDHEIM FILMKLUBB Mandag Mandag Mandag Mandag BEASTS OF THE SOUTHERN WILD Polene smelter. Havet stiger. En storm er på vei og verden vil aldri være den samme igjen. Dramatiske endringer truer tilværelsen til den seks år gamle jenta Hushpuppy. Hun er en av beboerne i «Bathtub» et lite, fattig samfunn ved kysten sør i Louisiana, avskåret fra resten av verden. Her bor hun alene med sin fordrukne far. Han har lært Hushpuppy å overleve på egen hånd, noe som snart blir viktig når han blir alvorlig syk. Samtidig setter en storm Bathtub under vann, og Hushpuppy legger ut på en ferd for å finne sin mor. Onsdag 22.08 kl 18.30 Nova 3 Beasts of the Southern Wild USA 2012 Regi Benh Zeitlin Manus Benh Zeitlin, Lucy Alibar Foto Ben Richardson Musikk Benh Zeitlin, Dan Romer Med Quvenzhane Wallis, Dwight Henry, Levy Easterly, Lowell Landes, Pamela Harper, Gina Montana, Nicholas Clark, Jovan Hathaway 91 min DCP Engelsk tale, norsk tekst 30 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 03.09 kl 24.09 kl 22.10 kl 19.11 kl 21.00 21.00 21.00 21.00 bær&bar bær&bar bær&bar bær&bar Vet du hvem som lurte Roger Rabbit? Kan du navnet på alle dvergene? Eller kanskje du sitter og verker etter å øse av din kunnskap om James Bond? Isåfall bør du delta på FilmQuiz! Still opp med ditt eget lag på bær&bar og kjemp om heder, ære og annet fint! Max fire filmglade venner/bekjente/tilfeldig forbipasserende på hvert lag! Vi kårer også en vinner sammenlagt gjennom hele semesteret så det lønner seg å delta på alle quizene! 10,- per person! Beasts Of The Southern Wild er et fyrverkeri av en film som handler om å finne sin plass i en verden som stadig er i endring. Et energisk og utemmet eventyr for et voksent publikum. Filmen vant prisen for beste film på Sundance filmfestival og fikk strålende mottagelse av pressen der. Det er spillefilmdebuten til Benh Zeitlin - et unikt, nytt talent i amerikansk film. Alle rollene i filmen spilles av amatører. I hovedrollen gjør Quvenzhané Wallis en utrolig innsats. Hun var seks år under innspillingen og har skapt en enestående filmhelt. Dette er en film som ikke ligner noe annet. Den må oppleves! Torsdag 06.09 kl 20.00 SUPA I YouTube Showdown er det om å gjøre å finne de morsomste, kuleste, søteste og særeste YouTube-klippene for å vinne publikums gunst. Få med deg en kompis, kollega eller tilfeldig forbipasserende, finn fram en bunke klipp som du tror vil slå an hos publikum, og meld dere på! Vi tar imot påmeldinger inntil en halvtime før konkurransen starter. Konkurransen fungerer som en fotballcup: først gruppespill og deretter finalerunder. I gruppespillet er det frie runder der lagene stiller med YouTube-klipp (linker) de har funnet fram på forhånd, mens finalerundene byr på overraskende oppgaver. Vi anbefaler fem forberedte klipp og en god dose impulsivitet i baklomma! Send en mail med lagnavn til [email protected]. Maks 2 personer per lag. Gratis inngang. Arthaus.no 31 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 TRONDHEIM FILMKLUBB TRONDHEIM FILMKLUBB SCI-FI LYNNE RAMSAY TOTAL RECALL EVENT HORIZON Søndag 09.09 kl 18.30 ISAK Søndag 09.09 kl 21.00 ISAK Total Recall USA 1990 Regi Paul Verhoeven Manus Ronald Shusett, Dan O’Bannon og Gary Goldman etter en novella av Philip K. Dick Foto Jost Vacano Musikk Jerry Goldsmith Med Arnold Schwarzenegger, Sharon Stone, Michael Ironside, Rachel Ticotin, Ronny Cox 113 min DVD Engelsk tale, norsk tekst Event Horizon USA, England 1997 Regi Paul W.S Anderson Manus Philip Eisner, Andrew Kevin Walker Foto Adrian Biddle Musikk Michael Kamen, Orbita Med Laurence Fishburne, Sam Neill, Kathleen Quinlan, Joely Richardson 96 min DVD Engelsk tale, norsk tekst Douglas Quid plages av et tilbakevennende mareritt hvor han er en spesialagent på planeten Mars, ute på oppdrag for å ta livet av en politisk leder. Drømmene er så livaktig at han blir usikker på om de bare er vonde drømmer. Etter en serie mystiske hendelser bestemmer han seg for å reise til Mars for å komme til bunns i saken. På Mars havner han i en suppe av voldelige forviklinger som alle ser ut til å ha sitt opphav i firmaet Recall. Forrige semester kunne du se Sam Neill kjempe mot sin egen forstand i Andrzei Zulawskis Possession. Dette semesteret kan du se ham i en lignende tilstand i Paul W.S. Andersons Event Horizon, en 90-talls-scifi-horror du ikke har sett makan til. Vel, det er kanskje en overdrivelse, for filmen slekter merkbart på en rekke tidligere filmer: Alien, Solaris og Hellraiser, for å nevne tre åpenbare eksempler. Men Event Horizon har en egen prangende ustabilitet og audiovisuell brask og bram som fører filmen inn i et fascinerende og unikt rom. Arnold Schwarzenegger var på slutten av 80-tallet blant Hollywoods store stjerner, og med suksessen til Total Recall og Terminator 2 på starten av 90-tallet var det ikke lenger noe tvil, Arnold var verdens desidert største actionstjerne. Det som gjør Total Recall så interessant er at den lykkes så til de grader i å kombinere action, sci-fi og humor. Arnold forsøkte seg på mange komedier, men aldri har det fungert så bra som det gjør her. Filmen står som en bauta i filmografien hans og hvis man skal snakke om 90-talls sci-fi kan man ikke unngå å trekke frem dette merkelige mesterverket. red Anderson er en regissør som har gjort mye rart: Mortal Combat, Soldier, Resident Evil, AVP: Alien vs. Predator, Death Race. Han er kanskje ikke den mest originale og raffinerte filmskaperen, og Event Horizon er ikke hylla overalt. Den kritiseres gjerne for å la effekter og visuelle sjokk gå på bekostning av historie og komplekse karakterer. Det er, sånn jeg ser det, å misforstå, for hva er det filmen uttrykker i all sin underholdende uintelligens? Verdensrommet er noe mer enn menneskete psykologi (og hva annet enn vår psykologi er det som presser historier ut av den?). Event Horizon er en hysterisk anerkjennelse av det som ligger utenfor menneskets kontroll i sin blodige, umenneskelige skrekk, og mest sannsynlig Andersons klart beste film. eel ROTTEFANGEREN MORVERN CALLAR Søndag 16.09 kl 17.00 ISAK Søndag 16.09 kl 19.00 ISAK Søndag 16.09 kl 21.00 ISAK Ratcather Storbritannia 1999 Regi og manus Lynne Ramsey Foto Alwin Kuchler Musikk Rachel Portman Med William Eadie, Tommie Flanagan, Mandy Matthews, Michelle Stewart, Lynne Ramsay Jr., Leanne Mullen, John Miller 94 min DVD Engelsk tale, norsk tekst Morvern Callar Storbritannia 2001 Regi Lynne Ramsey Manus Lynne Ramsey, Liana Dognini Foto Alwin Kuchler Med Samantha Morton, Kethleen McDermott, Jim Wilson, Dolly Welles 98 min DVD Engelsk tale, norsk tekst We Need To Talk About Kevin USA 2011 Regi Lynne Ramsey Manus Lynne Ramsey, Rory Kinnear Foto Seamus McGarvey Musikk Jonny Greenwood Med Tilda Swinton, John C. Reilly, Ezra Miller, Jasper Newell, Rock Duer, Ashley Gerasimovich, Siobhan Fallon Hogan 113 min BD Engelsk tale, norsk tekst Rottefangeren utspiller seg i Glasgow på 1970-tallet. Søppelstreik preger hverdagen til 12 år gamle James Gillespie og hans familie, som bor i en skitten, liten leilighet i byens fattigste strøk. Etter å ha vært involvert i en tragisk hendelse isolerer James seg fra sine nærmeste. Han beveger seg inn i en ensom fantasiverden, men utvikler underveis noen uvanlige vennskap. På samme tid drømmer han om en bedre fremtid for seg og sin familie. Hvis Rottefangeren (1999) var et løfte om et stort, nytt talent i europeisk film, er Morvern Callar den endelige forsikringen. Lynne Ramsay har med sitt faste team laget det hun selv kaller et mørkt eventyr om muligheten for transformasjon og flukt fra hverdagslivet. Å forsøke å sammenligne denne filmen med noe annet vil gi deg problemer, men de som prøver ender som regel opp med å nevne David Lynch, Michelangelo Antonioni og Robert Bresson. Filmen utforsker den unge guttens følelse av isolasjon og angst. Ramsey gir et realistisk bilde av den skotske arbeiderklassens liv, trist og usminket, og uten den sedvanlige sentimentaliteten slike filmer ofte har. Ramsays maleriske portrett av en tragisk oppvekst drar deg inn i historien, hvor hun skaper en egen blanding av sosial kommentar, slående bilder og robust humor. Gripende, mørk, intens og fæl, men samtidig øm, vakker og poetisk lysende. Rottefangeren er Ramseys spillefilmdebut. Før Rottefangeren var hun kjent for flere prisbelønte kortfilmer, som Kill the Day (1996), Small Deaths (1995) og Gasman (1997). De to sistnevnte vant begge juryprisen ved filmfestivalen i Cannes. lkj/red Morvern Callar (Samantha Morton) jobber på et supermarked i en liten by på den skotske vestkysten. Eventyrets gode fe er kjæresten hennes som ligger død i leiligheten. Han har lagt igjen noen små gaver til Morvern, og utkastet til en roman han har skrevet, som han i et brev ber Morvern om å utgi «I love you – Be brave – I wrote it for you.» Morvern tar dette bokstavelig - sletter navnet til kjæresten fra manuset, setter inn sitt eget og sender boka til et forlag. I dette øyeblikket starter hun sitt nye liv, og selv om hun kvitter seg med kjærestens lik, er han tilstede resten av filmen. Sammen med venninnen Lanna (Kathleen McDermott) går turen til Spania, hvor sorgarbeidet og flukten fra hverdagen gjennomføres i form av hemningsløs festing. Det er sjelden å se en film som i så stor grad som denne overlater tolkningen av handlingen til tilskueren. Gjennom nydelig fotoarbeid, et soundtrack fra himmelen, brilliante skuespillere og en selvsikker regi fortelles et eventyr som vil få deg til å ligge våken om natta i undring over hvem Morvern Callar egentlig er. red 32 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 33 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 VI MÅ SNAKKE OM KEVIN Eva (Tilda Swinton) må legge ambisjoner og karriereplaner på hylla når Kevin kommer til verden. Forholdet mellom mor og sønn er vanskelig fra første dag. Når Kevin kommer i tenårene begår han en grusom handling, og Eva blir nødt til å håndtere sine egne følelser i forhold til sorg og ansvar. Har hun noensinne elsket sønnen, og i hvilken grad kan hun beskyldes for det Kevin nå har gjort? Filmen hopper fram og tilbake i tid, mellom før og etter Kevins ugjerning. Det er en mørk historie som skildres. Eva og Kevin fremstår som ukomfortable i hverandres selskap, og Kevin fremstår som en kalkulererende djevelunge overfor sin mor, samtidig som han oppfører seg som en gullunge mot sin godtroende far. Regissør Lynne Ramsay håndterer flettingen av kronologi på en vellykket måte. Hun sikrer på denne måten en spenning og undring gjennom hele filmen, og et dvelende bildespråk, samt et illevarslende lydspor som bygger opp under filmens klaustrofobiske stemning. Filmens norske kinopremiere ble utsatt bl.a. grunnet et handlingsforløp som minnet for mye om hendelsene 22. juli, og det kan være vanskelig å se denne filmen uten å få assosiasjoner til hendelsene på Utøya. Likevel ligger ikke regissørens fokus på de ondskapsfulle handlingene, men på en mors distanserte forhold til sin sønn, og den avmakten og håpløsheten hun føler. lkj/red TRONDHEIM FILMKLUBB TRONDHEIM FILMKLUBB HRAFN GUNNLAUGSSON LEMONADE JOE BOLLYWOOD RAVNEN FLYR RAVNENS SKYGGE Tirsdag 18.09 kl 18.30 Nova 3 Tirsdag 25.09 kl 17.00 Nova 6 Søndag 07.10 kl 18.00 ISAK Søndag 07.10 kl 20.30 ISAK Limonádový Joe aneb Konská opera Tsjekkia 1964 Regi Oldrich Lipský Manus Oldrich Lipský, Jirí Brdecka Foto Vladimír Musikk Vlastimil Hála, Jan Rychlík Med Karel Fiala, Rudolf Deyl, Milos Kopecký, Kveta Fialová 99 min 35mm Tsjekkisk tale, engelsk tekst RYKENDE FERSK BOLLYWOODFILM! Hrafninn flýgur Island 1984 Regi Hrafn Gunnlaugsson Manus Hrafn Gunnlaugsson og Bo Jönsson Foto Tony Forsber Musikk Harry Manfredini, Hans-Erik Philip Med Jakob Þór Einarsson, Helgi Skúlason, Edda Björgvinsdóttir, Flosi Ólafsson 103 min DVD Islandsk tale, svensk tekst I skugga hrafnsins Island 1988 Regi og manus Hrafn Foto Esa Vuorinen Med Reine Brynolfsson, Tinna Gunnlaugsdóttir, Egill Ólafsson, Sune Mangs 105 min DVD Islandsk tale, svensk tekst En liten landsby i Irland blir angrepet av norske vikinger. Foreldrene til gutten Gest blir drept og vikingehøvdingen Thor brenner ned hjemmet hans og kidnapper hans søster. Tjue år senere kommer Gest til Island hvor Thor holder til for å kreve hevn. Problemet er at Thor har tatt søsteren til trell og har fått barn med henne. Søsteren slites dermed mellom kjærligheten til sin bror og lojaliteten til Thor, mannen som er far til hennes elskede barn. Det er uår på Island og skal man overleve må man være villig til å kjempe for maten, så idet en død hval blir skylt opp på stranden er det opptakten til en blodig familiefejde. Trausti, som har vært i Norge og studert kristendom, kommer tilbake og får vite at moren hans har blitt drept på grunn av hvalen. Da må Trausti legge kjærlighetsbudet på hylla og hente frem vikingen i seg. Fra nå av er det øye for øye som gjelder! De fleste forbinder westernsjangeren med noe tørt, langsomt, forelda, en hovmodig, gammel mann med leddgikt. Mange westernfilmer kan motbevise denne idéen, men få gjør det mer lettbeint og køddent enn Oldrich Lipský. Den tsjekkiske regissørens westernparodi leker med konvensjoner, lysfiltre og tid, som et pussig barn i en sandkasse. Antagonistens entré er uforglemmelig: han nøyer seg ikke med å drikke en stram drink; han spiser opp glasset. Og Protagonisten, den lemonadedrikkende cowboyen, er uslåelig: han skyter bankranere over skuldra mens han kysser sin mer fredelige halvdel. Dette er en opera av usannsynligheter og slapstick og godt humør. Alt annet enn en hovmodig, gammel mann med leddgikt. eel 34 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 I samarbeid med Cinema Bollywood i Oslo har vi gleden av å presentere en helt ny bollywoodfilm – den er så ny at produsentene fortsatt kan finne på å utsette premieredatoen. Vi har derfor valgt å vente med å annonsere filmtittelen til alt er spikra, men en fersk bollywoodfilm vil det uansett bli. Filmen vil bli annonsert på www.trondheim-filmklubb.no og vår facebookside, følg med! ss Denne filmen, som er den første i Hrafn Gunnlaugssons viking-triologi, er løst basert på Dashiell Hammetts bøker Red Harvest og The Glass Key. Nå er det nok mange som føler at denne filmen ser kjent ut, og det er kanskje ikke så rart siden filmene Yojimbo og For en neve dollar også er basert på de samme bøkene. Gunnlaugsson har gitt sin vikingfilm den samme mørke, kyniske og skittene stemningen som Leones western og Kurosawas samuraifilm. Det er primitivt, blodig og lavmælt. Sagatiden har aldri vært mørkere. Fire år har gått siden Ravnen flyr, og det er vel liten tvil om at Hrafn Gunnlaugsson har fått betraktelig mer penger å rutte med på innspillingen til Ravnens skygge. Både kostymer og kulisser ser mer påkostet ut, men også det filmatiske har et mye mer profesjonelt preg over seg. Heldigvis har Gunnlaugsson behold det fandenivoldske, dystre og kyniske som gjorde Ravnen flyr til den kultfilmen den er. Er Ravnens skygge en bedre film? Nei, den er vel ikke det, men den er ikke dårligere heller. Til sammen utgjør disse to filmene ryggraden i den moderne, nordiske sagafilmen. tg tg 35 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 TRONDHEIM FILMKLUBB TRONDHEIM FILMKLUBB NICOLAS ROEG WALKABOUT AVDØDE ADVARER THE WOMAN THE STAND Søndag 14.10 kl 18.00 ISAK Tirsdag 30.10 k 18.00 Nova 3 Tirsdag 16.10 kl 18.30 Nova 6 Søndag 28.10 kl 14.00 ISAK Walkabout Australia 1971 Regi og foto Nicolas Roeg Manus Edward Bond Musikk John Barry Med Jenny Agutter, Lucien John, David Gulpilil 100 min DVD Engelsk tale, norsk tekst Don’t Look Now Storbritannia, Itaia 1973 Regi Nicolas Roeg Manus Allan Scott, Chris Bryant Foto Anthony Richmond Musikk Pino Donnagio Med Donald Sutherland, Julie Christie, Hilary Mason 110 min 35mm engelsk tale, norsk tekst The Woman USA 2011 Regi Lucky McKee Manus Lucky McKee og Jack Ketchum Foto Alex Vendler Musikk Sean Spillane Med Pollyanna McIntosh, Sean Bridgers, Angela Bettis 101 min DCP engelsk tale The Stand USA 1994 Regi Mick Garris Manus Stephen King Foto Edward J. Pei Musikk W.G. Snuffy Walden Med Gary Sinise, Molly Ringwald, Rob Lowe 366 min DVD engelsk tale, norsk tekst Et ungt søskenpar fra sivilisasjonen etterlates i Australias villmark, etter at faren har forsøkt å ta livet av dem. De to er bortkomne der ute, men får hjelp av en aboriginsk gutt som er ute på en rituell «walkabout» der han skal vise at han kan klare seg på egen hånd. Selv om de ikke forstår hverandre verbalt utvikles en forståelse de tre imellom, og måten denne prøvende kommunikasjonen skildres på er blant det som gjør Walkabout så spennende. Livet ute i ørkenen er løsrevet fra alt annet, mellom to kulturer, der tid ikke lenger eksisterer. Avdøde advarer er en film gjennomtrukket av sorg, likevel er den en fryd å se, en av disse opplevelsene som rager høyt nettopp på grunn av sin tungsindighet. En «tung» film i den forstand at den er seig er den heller ikke – den er spennende, mystisk og kan med godvilje plasseres i skrekkfilmsjangeren. I filmens elektriske åpningssekvens drukner en liten jente, rett ved huset der foreldrene befinner seg. Faren hennes, John Baxter (Donald Sutherland), fornemmer at noe er galt, men er for sent ute, og med datteren i armene roper han desperat mot himmelen. Brennende sol, åpen ørken og vilt dyreliv vies mye tid – naturen er beinhard, men vakker gjennom Roegs kameralinse. Gjennom vage, ofte sensuelle bilder skildres også forholdet mellom den unge jenta og aborigineren, to mennesker med ulik bakgrunn, men med en felles dyrisk tiltrekning av hverandre. I håp om å komme over tapet reiser John og Laura Baxter (Julie Christie) til Venezia, der John skal arbeide med restaureringen av en gammel kirke. Kirken er bare ett av mange ladde elementer i filmen, som uttrykker en sviktende grense mellom det rasjonelle og det overnaturlige. Venezia er skildret utenfor turistsesongen – tåkete, dyster og grå, der den stikkende uroen gradvis forsterkes. Som oppvarming til årets Ramaskrik på Oppdal, viser vi en av publikumsfavorittene fra fjorårets festival! The Woman handler i korte trekk om en familiefar som holder en vill kvinne i fangenskap, og om hvordan dette påvirker familien hans når de etter hvert oppdager hva som foregår. Den er kanskje ikke alltid like godt filmhåndverk, men nettopp dette er med på å gjøre filmen enda mer interessant. De underlige grepene på klippesida gjør at vi sitter litt urolig i stolen – ikke bare er The Woman en dyster og voldelig film, men vi aner virkelig ikke hvor vi har regissøren. Her kan alt skje... The Stand er et postapokalyptisk epos i fire episoder, og Trondheim Filmklubb viser hele miniserien på én dag! Serien er basert på en murstein av ei bok skrevet av Stephen King; historien strekker seg over nesten 1500 sider i den nyeste utgaven. Det er undertegnedes oppfatning at en av Kings sterkeste sider er å skape interessante karakterer, og her er det plass til mange – noen av dem spilt av kjente navn som Gary Sinise, Molly Ringwald og Rob Lowe. Det er også verdt å nevne at det er i The Stand at Kings megaskurk med mange navn (her Randall Flagg) dukker opp for første gang, en fyr som kanskje er best kjent som Walter o’Dim fra The Dark Tower-universet. sw sw Regissør Lucky McKee står også bak den mer kjente horrorfilmen May fra 2002, og hovedrolleinnehaveren derfra, Angela Bettis, har fått bli med videre til The Woman. Historien er skrevet av McKee selv, sammen med forfatteren Jack Ketchum, som skal ha vært omtalt som «the scariest guy in America» av selveste Stephen King. Kom på Nova og bli skremt og kanskje en liten smule uvel, og dersom du fortsatt skulle være sulten på horror (og det er du jo selvfølgelig), anbefaler vi deg å ta turen til Oppdal 18.-20. oktober! Les mer på www.ramaskrik.net. ss Serien starter med et superinfluensavirus på frifot, og derfra går det hurtig nedover med verden. Som i mange andre endetidsfortellinger er det enkelte mennesker som viser seg å være immune mot viruset, og dermed er grunnlaget for historien lagt. Stephen King-filmatiseringer finnes det mange av, av varierende kvalitet, og The Stand er et av de mer vellykkede verkene. Selv om King er kjent som en horrorforfatter, er det i mange tilfeller snakk om mer spennende og interessante enn virkelig skumle historier, og det gjelder også her. Regissør Mick Garris er et navn som stadig dukker opp når man snakker om King-adapsjoner, og han vil kanskje også være kjent for horrorfans som mannen bak TV-serien Masters of Horror. Det vil bli pause med pizza og brus midt i serien, i tillegg til kortere luftepauser underveis. ss 36 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 37 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 TRONDHEIM FILMKLUBB TRONDHEIM FILMKLUBB ALFRED HITCHCOCK WALTER HILL FRENZY MARNIE SOUTHERN COMFORT THE DRIVER Søndag 04.11 kl 18.00 ISAK Søndag 04.11 kl 20.30 ISAK Søndag 18.11 kl 18.00 ISAK Søndag 18.11 kl 20.30 ISAK Frenzy Storbritannia 1972 Regi Alfred Hitchcock Manus Arthur La Bern & Anthony Shaffer Foto Gilbert Taylor Musikk Ron Goodwin Med Jon Finch, Alec McCowen, Barry Foster, Billie Whitelaw, Anna Massey 116 min DVD Engelsk tale, norsk tekst Marnie USA 1964 Regi Alfred Hitchcock Manus Winston Graham, Jay Presson Allen Foto Tippi Hedren, Sean Connery, Diane Baker, Louise Latham, Mariette Hartley 130min DVD Engelsk tale, norsk tekst Southern Comfort USA 1981 Regi Walter Hill Manus Walter Hill, David Giler, Mike Kane Foto Andrew Laszlo Musikk Ry Cooder Med Keith Carradine, Powers Boothe, Fred Ward, Franklyn Seales 106 min DVD Engelsk tale, norsk tekst The Driver USA 1978 Regi og manus Walter Hill Foto Philip H. Lathrop Musikk Michael Small Med Ryan O’Neal, Bruce Dern, Isabelle Adjani, Ronee Blakley 91 min DVD Engelsk tale, utekstet Vi må bare starte med starten. En seriemorder er på frifot i London, der han voldtar og kveler kvinner med et slips. Derimot er ikke dette en hvem-er-morderen-film, for det får vi vite ganske så umiddelbart, og blir på denne måten ikke bare involvert i jakta på en morder, eller en mann sin kamp for å bevise sin uskyld, men også drapsmannen sin psykotiske verden. Dette er Hitchcock på sitt groteske beste. Fra et kameraarbeid som omtrent aldri har vært like intrikat, detaljert og særegent, bruk av nærbilder som grenser til det forjævlige, og en lek med – og manipulasjon av – tilskueren som ikke har dempa seg det minste, men som bruker rytme og nerve for å skremme og sjokkere, på nytt og på nytt. Død og fordervelse… indeed. Marie sliter med sitt. Hun har en forvridd frykt for menn, torden, og blir hysterisk ved synet av rødt. Samtidig er hun både ekstremt seksuelt undertrykt og en tvangskleptoman. Hva skjer da når hun blir tatt og utpressa til å gifte seg? Det skal du få lov til å finne ut av selv. Med glimrende, dystert og atmosfærisk foto av Andrew Laszlo (fotograf på andre Hill-filmer som The Warriors [1979] og Streets of Fire [1984], samt en film som Rambo: First Blood [Ted Kotcheff, 1982]), og et merkelig foruroligende lyspor, skapes en film med en helt egen dramatisk puls. Walter Hills andre film følger i sporene til debuten, Hard Times (1975): en historie eller et portrett av en ensom skikkelse i en nattlig urbanitet som oser av asfalt, fortalt med stilfull nøkternhet. Ryan O’Neals ’The Driver’ (vi får aldri høre egentlige navn i filmen), en dyktig sjåfør hyrt av bankranere, er like taus og lakonisk som Charles Bronsons amatørbokser i Hard Times; dette er menn som gjør det de skal, gjør ikke noe mer ut av seg, stoiske, tilsynelatende tilfreds i sin ensomhet. The Driver er en film åpenbart inspirert av film noir og Jean-Pierre Melvilles Le Samourai (1967), som vi viste forrige semester, og en film som har inspirert mye i ettertid. Samuraier med bil – det går ikke av moten. Nicolas Winding Refns Drive (2011) viste vel det nylig? mo Derimot er det ikke historia som gjør Marnie til den brilliante filmen det er – og den kanskje mest undervurderte perla i Hitchcock sin filmografi – men dens annerledeshet generelt. Det er en mystisk film; ikke for å skape suspense eller for å skremme oss, men for å interessere oss for sjelelivet til en karakter, det psykologiske, det som rører seg under, og det som gjør oss til oss. Det er en pervers film òg; om besettelse, vold, sex, fetisjisme og trauma, der Hitchcock viser sin cinematiske eleganse gjennom å la kameraøyet både styre og penetrere vår reise inn i dette mørke og forvridde universet. Et univers der vi møter en av de kanskje mest komplekse kvinnelige karakterene som har eksistert innafor amerikansk film – den alltid finurlige skatten Tippi Hedren – vakker, smart, og grasiøs, men også ei destruktiv gåte. Hun er Marnie. En soldatgjeng havner i konflikt med lokale Cajuner i Lousiana, og trening forvandles til kamp for livet. Det er nesten så sump-omgivelsene, som konstant opptar filmens mise-en-scene, svelger mennene. Hill gjør en god jobb i å utheve naturens rolle, hvordan den utmatter karakterene, ikke gir dem pustepause. Walter Hill har selv motsatt seg idéen om at denne filmen nødvendigvis er en Vietnam-allegori, og vil heller se den som en mer universell historie. Uansett er det en interessant og spennende film som utstråler en seig desperasjon. eel eel mo 38 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 39 Dette er Walter Hill på topp og på sitt mest spartanske og harde. Det er asfaltpoesi med pokerfjes. cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 TRONDHEIM FILMKLUBB TRONDHEIM FILMKLUBB ROGER CORMAN SHANE MEADOWS THE MASQUE OF RED DEATH SHARKTOPUS SOMERS TOWN DEAD MAN´S SHOES Søndag 25.11 kl 18.00 SUPA Søndag 25.11 kl 20.30 SUPA Søndag 09.12 kl 18.00 ISAK Søndag 09.12 kl 20.00 ISAK The Masque of the Red Death Storbritannia 1964 Regi Roger Corman Manus Charles Beaumont og R. Wright Campbell etter noveller av Edgar Allan Poe Foto Nicolas Roeg Musikk David Lee Med Vincent Price, Hazel Court, Patrick Magee 89 min DVD Engelsk tale, utekstet Sharktopus USA 2010 Regi Declan O’Brian Manus Mike MacLean Foto Santiago Navarrete Musikk Tom Hiel Med Eric Roberts, Kerem Bursin, Sara Malakul Lane, Héctor Jiménez 89 min DVD Engelsk tale, utekstet Somers Town Storbritannia 2008 Regi Shane Meadows Manus Paul Fraser Foto Natasha Braier Musikk Gavin Clarke Med Thomas Turgoose, Ireneusz Czop, Piotr Jagiello, Elisa Lasowski 71 min DVD Engelsk tale, utekstet Dead Man’s Shoes Storbritannia 2004 Regi Shane Meadows Manus Paddy Considine, Shane Meadows Foto Danny Cohen Med Paddy Considine, Gary Stretch, Toby Kebbell, Stuart Wolfenden, Neil Bell 90 min DVD Engelsk tale, norsk tekst The Masque of the Red Death er den mest forseggjorte og kanskje den beste av filmene Roger Corman gjorde etter Edgar Allan Poes fortelinger. Den var hans første engelske film, med en innspillingstid på hele fem uker, to mer enn han var vant til i USA. Under en pest inviterer satanisten prins Prospero flere gjester til sitt slott, der han krever at gjestene deltar på et maskeball. Fråtsing, hedonisme og mystiske dødsfall er resultatet. Så dukker plutselig en uanmeldt gjest opp, kledd helt i rødt, og avslører seg som en helt annen enn den prinsen tror han er. 50 % hai. 50 % blekksprut. 100 % dødelig! Sharktopus er et mislykket eksperiment for det amerikanske militæret. De ville lage et drapsvåpen de kunne bruke til sin fordel, men de ante ikke hva de gjorde da de forente disse to havmonstrene. Konsekvensene er det noen stakkars lettekledde mennesker på en strand i Mexico som får erfare. Eric Roberts gjør «comeback» i sin rolle som den angrende forskeren som hjalp til med å lage dette monsteret. Han gjør det han kan for å stoppe beistet. Kan han lykkes, mot alle odds? Vi befinner oss i bydelen Somers Town i London. Tommo har rømt fra et ensomt og vanskelig liv i Nottingham til London. Der treffer han tilfeldigvis Marek, en polsk unggutt som bor i Somers Town sammen med sin far. Marek lar Tommo bo i leiligheten uten at faren vet om det, og de to guttene tilbringer sommeren sammen. Begge guttene blir betatt av en nydelig fransk servitrise ved navn Maria, noe som setter det ferske vennskapet på prøve. Til tonene av Bonnie Prince Billys «A King at Night» beveger en skikkelse i grønn anorakk over Derbyshires åsrygger. Richard er på vei hjem, og på jakt etter hevn. Iløpet av hans fravær, i årelang militærtjeneste, har hans yngre bror Anthony blitt grovt mishandlet av de lokale doplangerne og –brukerne som nå skal få betale for fortidens synder. Richard blit tatt for å være djevelen, eller ihvertfall noe uvirkelig, av mennene han en etter en oppsøker for å tilfredsstille sin egen hevnlyst og for å sørge for sin brors rettferdighet. Også for oss tilskuere er det en tvedydighet ved denne karakteren, som gjør at vi stiller spørsmål ved hans faktiske eksistens. Kanskje er det hans – og filmskaperens - gjennomførte og anti-ironiske dedikasjon til hevnakten som gjør at vi kanskje ønsker å «reddes» av en avsløring av at ondskapen ikke finnes på ordentlig? The Masque… er basert på Edgar Allan Poes noveller «The Masque of the Red Death» og «Hop-Frog». Den har klare surrealistiske innslag, og er rettmessig hyllet for sine fantastisk stiliserte og nifse bilder, utført av en ung Nicholas Roeg. Roeg skulle senere bli en betydelig regissør selv, med filmer som Avdøde advarer og The Man Who Fell To Earth. red Roger Corman står for produksjonen av denne filmen. Corman er kjent for å lage hinsides mange filmer, han har produsert rundt 400 (!) filmer og regissert ca. 60. Vi anbefaler dokumentaren Cormans World som ble vist på Kosmorama 2012. Der får man ikke bare et innblikk i hans utrolig produktive karriere, men også et glimt av en sjenerøs og ambisiøs mann. Flertallet av filmene hans kan vel sies å være sub par, om man vil være snobbete og kjip, men han glimter til med noe skikkelige perler en gang i blant. Om Sharktopus er en av de tør vi ikke påstå, men vi lover en god latter og kanskje litt grøss og gru? Spørs om du tør å svømme i Nidelven igjen etter å ha sett denne. Filmen slentrer av gårde i et rolig tempo og i små, nærmest episodiske øyeblikk forteller den en hyggelig og søt historie om vennskapet mellom de to guttene. Regissør Shane Meadows lar filmen bli båret frem av de to hovedrolleinnehaverne, og for et funn de to er! Det er et helt utrolig vittig og sjarmerende samspill som gjør hele filmen. Turgoose spilte forøvrig også hovedrollen i Meadows forrige film, This is England. red vø Dead Man’s Shoes er en ekstremt ubehagelig film, som henter inspirasjon fra bl.a. Death Wish, Picnic med døden og Straw Dogs i sin humorløse framstilling av hevn og vold. Sammen med det nedstrippede filmatiske uttrykket fungerer historiens råskap veldig bra, og selv om voldsfråtsingen er utfordrende er det også befriende at filmen tør å ta det ubehagelige på ramme alvor, og ikke bare le det bort før siste blodpøl har størknet. sis 40 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 41 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 Presenterer: n ’ r e k i s s a l k FILM RanheimFrivilligsentral byrpåFilmklassiker’n 2012,etsamarbeidmedFilm klubben omågidegetutvalgårgangsfilmerpågodtgammeldagskinovis.Visnurrerfilmiærverdige Folkets Hus Ranheimdennehøsten,oggjørhvavikanforåskapeektekinostemningilokalet. Kulturenheten - din kulturelle samarbeidspartner lik ... (1970) knivi e r e fl p p o e k k u lle det d direktørMartinsen,dødmeden aren u k S 0 :0 4 1 l. k er rbeidsgiver, forathanh 7.septemb ersina saken,tiltross lyHansenfinn reoverkerblirsattpå ak tB VaskehjelpLil en tj be lyHansenssto il g L to il al ,t lk te ti or r li tb ne tb like ryggen.Politie edrolleneiden meråstedeter ov m h er ko ll an pi n ls ha ah a ps a.D mmeskueannogArveO kraftiginfluens kkehvordesa AudSchønem ty e. rs ls te le ea vi tt rt e fo av g raskelseo filmatisering ediensomeren om k ke is er st hy rollene. spillernehadde es tjern (195o8)g d ø d e D 0 :0 4 1 15.oktober kl. påhytteturmidtimørkesteskauenfør. drar ogtoganger Envennegjeng stjernbådeen de dø e D tt se reenndenne. du arværtskumle je.Kanskjehar h sk å lm r fi ne på e yn ri eg fe peroppover hytte mystisketingb yggensomkry uogsåatingen uh e td nd ve a ke d ni s en M sersegtil. se;den andlingenspis h omerdensfor s om en s rt lm fi ve i h er en enedineett Deterstemning lettinakkehår ryggenogdrar ten (1959) skefilmvitereifjorkårettidenesbernst,e k a J 0 :0 4 1 l. k 12.november omvantensuverenseierdanor dennorskefjellheimennårBjø r s tspillersegi svinkel.Dete Detteerfilmen dramaetsomu ifterstadigsyn nt sk ka g re o .T is dv lm ud ofi ningenfor resbr norskekin somerforanled ejakt,presente m yp ve r h på er r ll ra e td va GuriogKnu esegfremtilh måprøveåtolk ku li ve.Hvem ub lp ti p op edfrafjelletili n er m om k m esåha atbaretoavde lerstemmensyn el rt fo v el s år n skaldustolepå a? nd ge a sinegen nhattan (1947) 1 Ma irakelet på Yorkblirfullogfår M 0 :0 4 1 l. k er b 10.desem tMacy’siNew til øt,eldremann påkjøpesentere n ertalerens pillerJulenisse på rstatningogov e en Mannensoms e n n nogbliransatt fi se å is n ed le m u J en b m b so jo får ngleog eltperfekt sparken.Doris heterKrisKri ersegåværeh an is h v at en t n u an er n M n . fi nissen! åfyllerollen fulltid.Doris rorhanerJule t sk ti k fa Kulturs enteret ISAK - for ungdom 16-25 år www.isak.no Kulturtilbud for barn og ungdom Fritidsklubber og kulturhus Ferieaktiviteter Arrangement og prosjekter Festival og arrang em ents kontoret Rådgivning og bistand til store og små arrangører. Medansvar for Ungdommens kulturmønstring. Kulturtilbud for s eniorer Den kulturelle spaserstokken. Samarbeid med kulturaktører og frivillige organisasjoner. Guide til kultur og fritidstilbud i Trondhei m www.trondheim.kommune.no/kulturogfritid www.trondheim.kommune.no/kulturenheten www.facebook.com/kulturenheten Folkets Hus, Ranheimsvegen 175 * Inngang én film kr. 20,- * Alle filmer 40,- Trikkestal l en Skatepark og øvingsrom www.trikkestallen.com www.ovingsrom.no Bl i støttekontakt el l er fritidsassistent! Tilrettelagte aktiviteter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. FRA REGISSØREN AV V I N T E R K YS S & U P P E R D O G Maria Bonnevie Kristoffer Joner David Dencik Maria Heiskanen En film av Sara Johnsen PÅ KINO 2. NOVEMBER Windelov/Lassen 44 cinemateket & trondheim filmklubb | august - desember 2012 FA C E B O O K . C O M / U S K Y L D F I L M E N
© Copyright 2024