Bistand og utvikling - manifest 2014

BISTAND OG UTVIKLING
Skrevet av AUF i Rogaland
Skrevet av: Rebecca Hjelmervik, Andreas Tharaldsen, Caroline Marie Enoksen, Tiril
Marie Espeland, Eirik Nøstvold, Christine Iversen og Eline Bruntveit
Innholdsfortegnelse
Bistand Forskjellige typer bistand Problemene med bistand Hjelp til selvhjelp Demokratiutvikling og statsbygning 3 3 6 7 7 Lokaldemokratiet 8 FNs tusenårsmål 10 Statens pensjonsfond utland Etiske retningslinjer Etikkrådet 13 13 15 En grønnere utvikling Avgjørende brobygging Grønn vekst Fornybar utvikling Klimatilpasset landbruk Vann til alle 17 17 17 17 18 18 Rettferdig handel En global handelsavtale Rettferdige handelsavtaler Land grabbing og skatteparadiser Valuta- og finanstransaksjoner Norsk import Norsk landbruk Fairtrade 20 20 21 21 23 23 23 23 Ordforklaringer 26 2 1 2 Bistand
3 Norge er et av de rikeste landene i verden, derfor har vi et spesielt ansvar for å bidra
4 til å gjøre verden mer rettferdig. AUF i Rogaland bygger sitt grunnsyn på den
5 demokratiske sosialismen, sosialdemokrati. Vi er for frihet, likhet og solidaritet også
6 utenfor Norges grenser. Vi vil kjempe for et mer rettferdig sosialdemokratisk
7 verdenssamfunn, hvor alle mennesker er frie, likestilte og er i stand til å utnytte sitt
8 potensiale.
9 Fra Norges side er det lagt stor vekt på at bistand skal bidra til sosial og økonomisk
10 utjevning innad i land og mellom utviklingsland og industriland, samtidig som å
11 fremme rettigheter og levekår til vanskeligstilte grupper. Vi ønsker at bistanden skal
12 bidra til en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser. Bistand er et virkemiddel
13 for å redusere fattigdom, men er likevel ikke den endelige løsningen for å utjevne den
14 urettferdige fordelingen i verden. Vi mener også det er viktig å styrke demokratiet,
15 slik at både stater og mennesker kan bli selvstendige. AUF i Rogaland støtter
16 prinsippet om ”hjelp til selvhjelp”, slik at befolkningen etter hvert skal klare å stå på
17 egne ben.
18 19 20 21 Forskjellige typer bistand
•
Nødhjelp blir brukt under kriser og akutte situasjoner. Fondet for nødhjelp
22 er en fast andel av statsbudsjettet. I 2013 gikk dette fondet tomt i juni. Dette
23 viser behovet for økningen i denne potten.
24 •
Hver fjerde norske bistandskrone går gjennom frivillige organisasjoner
25 som Norsk Folkehjelp, Amnesty International og Redd Barna. Frivillige
26 organisasjoner er viktig fordi de er uavhengige av offentlige myndigheter. Det
27 lokalet frivillige initiativet er en helt sentral del av et utviklet land.
28 •
Stat til stat - bistand blir gitt til statene selv, som igjen fordeler pengene
29 videre til lokalbefolkningene. Statene selv vet best hvordan pengene blir brukt
30 og prioriterer disse på best mulig måte.
31 •
Verdensbanken og FN er eksempler på multilaterale organisasjoner, hvor
32 flere land i verden er medlem. Problemet med verdensbanken er at de rike
33 landene har mest makt, og at de fører en nyliberalistisk økonomisk politikk.
34 Verdensbanken har blant annet stilt krav om privatisering av vannressursene
35 når de har gitt bistand, slik at multinasjonale selskaper har kunnet profittere
36 på det.
37 38 De 10 største enkeltmottakerne av bilateral norsk utviklingshjelp i
39 perioden 1960-2005. Vist i milliarder kroner:
40 41 Tanzania
11,31
Mosambik
7,95
Zambia
5,94
Bangladesh 5,92
India
3,74
Palestina
3,73
Etiopia
3,56
Sri Lanka
3,35
Sudan
3,09
Uganda
2,96
42 Den totale norske bistanden fra 1960 til 2005, fordelt i regioner:
43 Vist i milliarder kroner.
4 Afrika
67,94
Asia
31,50
Europa
10,59
Latin-Amerika
5,92
Midtøsten
6,60
Oseania
0,09
Globale tiltak
15,33
Totalt
141,62
Kilde: NORAD
44 Vi gir i dag 1 % av bruttonasjonalinntekt (BNI) til bistand, som tilsvarer 27,6
45 milliarder kroner. Vi i AUF i Rogaland vil øke denne prosenten til 3 % i 2030. Hvis
46 alle skulle hatt samme levestandard som Norge, måtte vi hatt 3,5 jordklode. Ved å
47 øke bistanden kan Norge bidra til å gjøre verden mer rettferdig
48 49 Av det norske bistandsbudsjettet går 10 % til nødhjelp for å redde menneskeliv og
50 lindre nød. Verden rammes i økende grav av katastrofer, og derfor blir antallet
51 mennesker som trenger humanitær bistand stadig større. Pga. et økende behov
52 mener vi at andelen av bistand som går til nødhjelp må økes.
53 Det finnes eksempler hvor humanitær nødhjelp har gått til fotball, jordbruksstøtte og
54 aksjer. Finansieringen av disse prosjektene skal ikke gå av den humanitære potten.
55 Det må stilles strengere krav til hva vi kategoriserer som humanitær nødhjelp
56 57 I 2014 var hele 14 % av det vi teller som bistand, egentlig administrasjonskostnader
58 til norske etater som forvalter bistand og utgifter til flyktninger i Norge. Dette gjelder
59 også penger som gikk til asylmottak. Det er slik at tiltak for å nå våre egne
60 klimaforpliktelser regnes som bistand og vi mener at dette ikke skal regnes som
61 bistand.
62 63 Det vi ikke må glemme når vi diskuterer bistand, er at vi selv en gang mottok disse
64 pengene. Etter andre verdenskrig mottok Norge nær 3 milliarder kroner i bistand fra
65 USA gjennom Marshallplanen fra 1948 til 1951. For AUF i Rogaland er solidaritet
66 utenfor våre egne landegrenser ekstremt viktig, vi vil derfor ha et internasjonalt
67 perspektiv på politikken fremover.
68 69 AUF i Rogaland vil
70 •
Øke bistandsprosenten til 3 % av BNI innen 2030.
71 •
At begrepet bistand kun skal gjelde det som forlater landegrensene.
72 •
At en større del av bistanden skal gå til nødhjelp.
73 •
Det må stilles strengere krav til hva som regnes som humanitær nødhjelp.
74 75 76 Problemene med bistand
77 I noen tilfeller kan bistandsprosjekter få negative utfall.. Norad har mange metoder
78 for å sjekke om bistanden har positive effekter, men ingen offisielle metoder for å
79 sjekke om bistanden skader lokalsamfunnet. Vi i AUF Rogaland vil at Norad skal
80 jobbe aktivt for å kartlegge og avvikle negative effekter av bistanden slik at hjelpen
81 blir mest mulig effektiv.
82 83 AUF i Rogaland vil
84 •
85 Jobbe for at bistanden skal virke mest mulig effektivt basert på disse
resultatene.
86 •
87 Norad må utvikle systemer som kartlegger negative konsekvenser knyttet til
bistand.
6 88 89 90 Hjelp til selvhjelp
91 stå på egne ben. Bistand må ikke skape et avhengighetsforhold mellom donorland og 92 mottakerland. Slik at lokalbefolkningen kan bli uavhengige av bistand. AUF i Rogaland 93 vil at bistand skal gå til å styrke landets egne offentlige tilbud og sivilsamfunn, slik at 94 landet selv kan styre sin egen utvikling. 95 96 97 AUF i Rogaland vil
98 Bistand må bygge på prinsippet om hjelp til selvhjelp, slik at befolkningen etterhvert kan •
99 Vil at bistand skal gå til å bygge opp offentlig tilbud og sivilsamfunn i
utviklingsland
100 101 102 103 Demokratiutvikling og statsbygning
104 offentlige tjenester. Deler av norske bistandspenger går til udemokratiske regjeringer.
105 Vi i AUF Rogaland vil ikke at Norge bare skal gi penger til statene men også hjelpe
106 dem til å bygge opp funksjonelle skattevesen osv.
Mange fattige land sliter i dag med mangel på fungerende demokrati og dårlige
107 108 109 AUF i Rogaland vil
•
110 111 112 113 Ha mer erfaringsbasert bistand, hvor vi både gir midler og kompetanse for å
bygge demokratiske stater i utviklingsland.
•
Jobbe aktivt for å engasjere befolkningen i den sosiale-, politiske- og
demokratiske utviklingen i lokal- og nasjonalsamfunnet.
114 Lokaldemokratiet
115 116 Et grunnleggende prinsipp i bistandspolitikken må være lokal selvbestemmelse, og
117 den må ikke være basert på at Norge er bedrevitende. Det er viktig å gi
118 mottakerlandene og mottakerorganisasjonene stor råderett over midlene de får
119 ettersom det er de som har kunnskap om de lokale utfordringene menneskene treffer
120 daglig. Vi må gi dem muligheten til å gjennomføre deres egne løsninger. Det er ikke
121 bare sett i et utviklingsperspektiv, men også sett i et demokratisk perspektiv ettersom
122 mottakerlandene får en eierfølelse til politikken. Dette skaper en større legitimitet til
123 prosjektene, og gir dem et bedre sluttresultat. Det er også svært viktig å ikke bare la
124 dem ta avgjørelsene, men også gi dem ansvar.
125 126 127 For AUF i Rogaland er det viktig å støtte de organisasjonene som jobber med å bygge
128 opp demokratiet, lokalsamfunnene og de lokale arbeidsplassene. Slik bygges sterke
129 land som etterhvert kan klare seg uten bistand utenifra.
130 131 132 AUF i Rogaland vil
133 •
134 At Norge skal støtte opp om organisasjoner, som jobber for å bygge demokrati,
lokalsamfunnene og lokale arbeidsplasser.
135 •
At lokal selvbestemmelse skal være et grunnleggende prinsipp i
136 bistandspolitikken og at mottakerlandene i størst mulig grad får disponere
137 bistanden selv
138 •
At norsk bistandspolitikk skal ha som prinsipp å støtte prosjekter hvor
139 mottakerlandene eller lokalsamfunn i mottakerlandene selv får ta del i
140 bestemmelsen om hva bistanden skal brukes til.
8 141 Urfolk og stammefolks rettigheter
142 143 I det moderne storsamfunnet er urfolk og stammefolk spesielt utsatte grupper. ILO-
144 konvensjonen nr.169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater inneholder
145 internasjonale standarder, og anerkjenner urfolks og stammefolks rett til å utøve
146 kontroll over sine egne institusjoner, sin livsform og økonomiske utvikling, og å
147 bevare og utvikle sin identitet, sitt språk og sin religion, og en ambisjon om å fjerne
148 assimileringsorienteringen. Urfolk og stammefolk bidrar til det kulturelle mangfoldet
149 og til sosiale og økologisk harmoniske forhold for menneskeheten.
150 151 152 AUF i Rogaland mener at:
•
153 154 155 156 Alle land må ratifisere ILO-konvensjonen nr.169 om urfolk og stammefolk i
selvstendige stater.
•
Det må sørges for at i de landene, hvor ILO-konvensjonen er ratifisert, får
urfolk og stammefolk reelt oppfylt sine rettigheter.
157 FNs tusenårsmål
158 Under de forente nasjoners(FN) toppmøte i år 2000, undertegnet 189 statsoverhoder
159 FNs tusenårserklæring. Norge var blant disse. Erklæringen består av 8 konkrete mål,
160 som skal nås innen 2015. Målene er konkrete i den forstand at de sier hva, når og
161 hvor mye. Nå som vi nærmer oss 2015 ser vi at er kommet godt på vei, men fortsatt
162 har et stykke igjen. Derfor ønsker vi å fortsette å arbeide videre med disse målene.
163 164 Dette er Tusenårsmålene:
165 1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult
166 2. Sikre grunnskoleutdanning for alle barn
167 3. Fremme likestilling og styrke kvinners stilling
168 4. Redusere barnedødelighet
169 5. Bedre helsen til gravide og fødende kvinner
170 6. Bekjempe hiv/aids, malaria og andre sykdommer
171 7. Sikre en miljømessig bærekraftig utvikling
172 8. Utvikle et globalt partnerskap for utvikling
173 174 Disse målene vil bidra til en bedre og mer rettferdig verden. Norge arbeider hardt for
175 å bidra med å nå disse målene. AUF i Rogaland mener at arbeidet med å nå
176 tusenårsmålene bør prioriteres høyere. Alle de åtte målene blir sett på som ekstremt
177 viktige, men vi mener at satsing på et spesifikk mål vil gi bedre resultater og gi positiv
178 virkning på de andre målene. Høyere satsing på Tusenårsmål 2, ”Sikre
179 grunnskoleutdanning for alle barn”, har vi tro på at vil gi alle bedre muligheter og et
180 bedre liv. Grunnutdanning og mer kunnskap vil blant annet føre til lavere
181 arbeidsledighet og mindre fattigdom. Dette vil videre føre til bedre helse for både
182 voksne og barn.
183 184 Undersøkelser viser at utdannede jenter og kvinner i større grad velger å bruke
185 prevensjon, får færre barn og har lavere risiko for å dø i forbindelse med graviditet og
186 fødsel. Statistikk viser også at barn av utdannede kvinner har lavere risiko for å dø i
187 løpet av de første leveårene og vil ha større sjanser for å bryte ut av fattigdommen.
188 Dette er et eksempel på langsiktige effekter av utdannelse som angår flere enn ett av
10 189 tusenårsmålene.
190 191 I Pakistan og Indonesia er det påvist at barnedødeligheten halveres hvis mødrene har
192 fire års grunnskole eller mer. I følge Oxford University hevdes det at mødrenes
193 utdanning i Bangladesh betyr mer for barnas overlevelsesevne enn tilgang på
194 helsetjeneste og medisiner. Dette viser oss nødvendigheten av satsing på utdanning i
195 utviklingsland.
196 197 Vi mener at utdanning er det viktigste nøkkelgode man kan få uansett opprinnelse,
198 bosted og levekår. Utdanning åpner muligheter til et bedre liv for enkeltmennesket og
199 dets familie. Utdanning er makt og frihet. Makt til å styre over eget liv og frihet til å ta
200 selvstendige og frivillige valg. Skole gir ikke bare barn beskyttelse, men også
201 kunnskapene til å unngå fattigdom, holde seg friske og for håp for fremtiden.
202 203 Grunnskolen i Mosambik
204 Mosambik ligger i Afrika og regnes som et av verdens aller fattigste land. Landet er
205 svært avhengig av utenlandsk bistand, og er en av hovedmottakerne av norsk
206 utviklingshjelp. I følge Globalis viser statistikk at 90,6% av barna i Mosambik i
207 grunnskolealder begynner på skolen. Dette er høye prosenter som AUF i Rogaland er
208 svært fornøyd med. Prosentandelen for barn som fullfører grunnskoleutdanningen er
209 derimot ekstremt lav. Kun 30,6% av barna fullfører skolegangen, dette er det viktig
210 for oss å forandre. Vi ønsker at flest mulig av barna, som begynner på en
211 grunnskoleutdanning, fullfører skolegangen.
212 213 Det er vanskelig å peke på den konkrete årsaken til at en høy prosent av fattige barn
214 avslutter skolegangen før den er fullført, men AUF i Rogaland mener at ved å gjøre
215 skolen til et tryggere sted, vil vi få flere til å fullføre den. Det er viktig å få barn til å
216 trives på skolen og oppmuntre dem til å fortsette. Dette er vanskelig å få til på en
217 skole hvor det er dårlige læringsforhold. Vi ønsker at en skole skal være en plass hvor
218 barn i tillegg til å lære også sosialiseres, trives og utvikler seg på flere områder. Vi
219 mener derfor at lærerne skal være skikket til jobben og være med på å gjøre skolen til
220 en trivelig plass. Barn skal ikke ha grunnlag for å frykte lærerne. I tillegg skal selve
221 skolebygget ikke forhindre trivsel eller læring, men være i god stand. Vi i AUF i
11 222 Rogaland ønsker satsing på økt sikkerhet rundt skolen for å gjøre skolen til en plass
223 for trivsel, glede og motivasjon.
224 Ofte ser vi at barn dropper ut av skolen på grunn av et stort behov for hjelp i familien;
225 hjelp grunnet sykdom og dårlig familieøkonomi. Barn ønsker naturligvis å gjøre det
226 som er best for familien og velger å støtte opp i hjemmet. Dette viser hvordan
227 Tusenårsmål 2 om utdanning ikke er like lett å gjennomføre dersom flere andre deler
228 i samfunnet ikke fungerer.
229 230 Fremtidens tusenårsmål
231 I 2015 skal FN samles og vedta nye mål tilsvarende tusenårsmålene. I denne
232 forbindelse er det viktig å tenke gjennom hvordan vi ønsker at de nye målene skal se
233 ut. Vi i AUF i Rogaland mener det er viktig å oppdatere målene etter dagens samfunn
234 og må se på hvilke resultater vi har oppnådd til nå. Fram til i dag ser vi at en større
235 andel barn begynner på skolen. I de nye målene må utdanning få en sentral plass,
236 spesielt må arbeidet med å få barn gjennom skoleløpet videreføres. Klimakrisen er
237 vår tids største utfordring, derfor mener vi at økologisk bærekraft må være inkludert i
238 de nye målene.
239 240 AUF i Rogaland vil
241 •
242 Styrke arbeidet rundt Tusenårsmål 2: “Sikre grunnskoleutdanning for alle
barn” .
243 •
244 At Norge skal arbeide mer aktivt med land og organisasjoner som ønsker å
styrke satsingen rundt dette tusenårsmålet.
245 •
Økologisk bærekraft må være inkludert i de nye målene.
246 •
Det må satses på utdanning og videreutdanning av lærere i utviklingsland.
247 12 248 Statens pensjonsfond utland
249 AUF i Rogaland har blant annet valgt å legge vekt på oljefondet i dette manifestet,
250 grunnet fondets investeringer bidrar og kan bidra i en større grad til utvikling i
251 utviklingsland.
252 253 Statens pensjonsfond utland, også kalt oljefondet, ble etablert i 1990 som et
254 finanspolitisk tiltak for å sikre langsiktige hensyn ved bruk av statens
255 petroleumsinntekter. Enklere sagt, oljefondet er i hovedsak til for å sikre Norges
256 fremtidige pensjoner. Det blir gjort gjennom investeringer i selskaper som igjen vil gi
257 oss god avkastning innenfor rammene som finansdepartementet har fastslått.
258 Fondet investerer i internasjonale aksjer, renteinstrumenter og eiendom. Fondet er
259 blant verdens største og eier aksjer i eller er långiver til mer en 7000 selskaper.
260 Fondets verdi ligger i dag på over 5000 milliarder kroner.
261 Norges Bank Invest Management, NBIM, forvalter fondet på vegne av
262 Finansdepartementet, som står som formell eier av fondet på vegne av det norske
263 folk. Departementet bestemmer fondets investeringsstrategi, etter råd fra blant annet
264 NBIM og etter diskusjoner i Stortinget.
265 266 For AUF i Rogaland er det viktig at oljefondets investeringer tar hensyn til
267 menneskerettigheter når de investerer. I alle tilfeller skal de etiske hensyn veie tyngre
268 enn de finansielle.
269 270 271 Etiske retningslinjer
272 Finansdepartementet kan etter råd fra Etikkrådet utelukke selskaper fra fondets
273 investeringsunivers der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til
274 eller selv er ansvarlige for:
275 276 a) grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene som for eksempel
277 drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, de verste former for barnearbeid.
278 b) alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner
279 c) alvorlig miljøskade
13 280 d) grov korrupsjon
281 e) andre sære grove brudd på grunnleggende etiske normer.
282 283 Regjeringen innførte etiske retningslinjer for oljefondet i 2004. Internasjonale
284 fondsforvaltere verden over har sett til Norge for god etisk investeringspraksis. En
285 rekke investorer har lagt seg på linje med oljefondet, blant annet ved å ekskludere de
286 samme våpen- og tobakkprodusentene som Norge. Derfor er det viktig at Norge er et
287 godt forbilde, og står i front når viktige investeringsavgjørelser skal tas.
288 289 Problemene med disse retningslinjene er at de er for vage. Hvor går grensen på hva
290 som er “de verste former for barnearbeid”, og hva går egentlig under beskrivelsen
291 “alvorlig miljøskade”?
292 293 Det faktum at oljefondet i et brev til OECD ber om å få slippe å følge de etiske
294 retningslinjene er skremmende. Oljefondet mener at der hvor de operer som en
295 minoritetsaksjonær, skal de slippe å følge de etiske retningslinjene. Med en fastsatt
296 øvre grense for eierandel i et selskap på 10 prosent er alltid oljefondet
297 minoritetsaksjonær. Det vil si at hvis de får det som de vil, vil de alltid slippe å følge
298 OECDs etiske retningslinjer.
299 300 Vi vil ha en grundig gjennomgang av oljefondets etiske retningslinjer, ettersom
301 oljefondets investeringer bidrar til svekket utvikling i flere utviklingsland. Dette er
302 mye på grunn av uklarheten rundt de etiske retningslinjene.
303 304 AUF i Rogaland vil
305 •
At Finansdepartementet skal gjøre en betydelig innstramming av oljefondets
306 etiske retningslinjer, hvor målet er å spesifisere reglene slik at det ikke kan
307 oppstå tvil.
308 •
309 At “de verste former for barnearbeid” skal endres til “alle former for
barnearbeid”.
310 •
At “alvorlig krenkelse av individets rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner”
311 endres til “all krenkelse av individets rettigheter i krig eller
312 konfliktsituasjoner”
313 •
At det skal utredes en plan for hvor grensen for alvorlig miljøskadning går.
14 314 •
At i enhver situasjon skal de etiske retningslinjene følges.
315 •
At oljefondet trekker seg ut av kull og gradvis trekker seg ut av alt fossil energi,
316 da dette hemmer utvikling.
317 318 319 320 Etikkrådet
321 med bekymring observert hvordan Finansdepartementet bruker stadig lengre tid på å
322 behandle tilrådninger om uttrekk fra Etikkrådet. Vi er sterkt kritiske til at
323 Finansdepartementet i 2011 avviste en konkret og grundig tilrådning om å kaste ut et
324 kinesisk selskap på grunn av menneskerettighetsbrudd i Burma.
For AUF i Rogaland er det viktig at etikkrådet har en større påvirkningskraft. Vi har
325 326 En rapport utarbeidet av strategirådet har fått i ansvar fra Finansdepartementet å se
327 på oljefondets strategi for ansvarlige investeringer. Strategirådet foreslår blant annet
328 å flytte ansvaret fra etikkrådet over til Norges Bank. Dermed vil Norges Bank både
329 være finansiell forvalter av Oljefondet, i tillegg til at banken tar viktige beslutninger
330 om hvilke selskaper som skal utelukkes eller ikke. Dette stiller vi i AUF i Rogaland oss
331 svært kritiske til. Vi har ikke tro på at Norges bank som har et stort fokus på det
332 finansielle innen oljefondet, vil klare å ha et objektivt syn på hvilke beslutninger som
333 skal tas. Vi vil heller styrke etikkrådets påvirkingskraft, og la etikkrådet ta viktige
334 beslutninger når det gjelder uttrekning eller investering i ulike selskaper.
335 336 AUF i Rogaland vil
337 •
338 At tilrådninger fra Etikkrådet skal ha høyrere prioritet hos
Finansdepartementet.
339 15 340 HELSE SOM BISTAND
341 En av de viktigste områdene for bistand og utvikling er helse. Helsetjenester kan redde flere
342 millioner liv hvert år. GAVI-prosjektet som alene vil redde over en million liv i Nigeria innen
343 2015, er et godt eksempel på helsearbeid som er forebyggende og redder mange liv. Slike
344 ordninger må vi fortsette å støtte økonomisk.
345 346 Barnedødeligheten er truende høy i mange u-land. I løpet av 20 år er barnedødeligheten
347 halvert, men likevel dør 18 000 barn hver dag. Gjennom enkle forebyggende tiltak, kan
348 mange barnedødsfall reduseres. I Tsjad dør hvert femte barn før han/hun fyller 5 år.
349 Dette er tiltak som vaksinasjon, rent vann og enkle medisiner kan forhindre.
350 I utviklingsland er komplikasjoner ved graviditet og fødsel den største dødsårsaken blant
351 kvinner i reproduktiv alder. Dødeligheten er størst i land med dårlige helsetjenester. Gravide
352 kvinner er lettere mottagelige for infeksjoner som malaria og hiv/aids. Kvinner som er
353 veksthemmet grunnet kronisk underernæring har også høy risiko for fødselskomplikasjoner.
354 355 I u-land dør mange mennesker av diaré, dette på grunn av at den lave tilgangen til vann
356 medfører dårlig håndhyggene. Det er også lite kunnskap om sykdommer som kommer av
357 bakteriell smitte. Å spre kunnskap om hygiene vil forhindre flere unødvendige dødsfall blant
358 barn og voksne. Enkle legemidler, som barnetilpasset antibiotika, sink og salt/sukker-blanding
359 kan gjøre barna friske igjen. Vi må stå på og redde enda flere. Det er ikke alltid så mye som
360 skal til. Et såpestykke, et nålestikk i armen og rent drikkevann kan avgjøre om et barn får
361 oppleve sin femte fødselsdag eller ikke.
362 363 I mange land er det en stor mangel av helsestasjoner, skal en ha hjelp må en ofte dra langt.
364 Dette er spesielt problematisk om du skal føde. For å kunne møte befolkningens behov er det
365 nødvendig med større personell og flere sentre. I den sentralafrikanske republikk er det kun
366 500 leger fordelt på 12 millioner innbyggere. Det er viktig å opprettholde fokus på
367 helsetjenester. Dette vil gi mange positive ringvirkninger i fattige land og bidra til økt
368 utvikling og velstand. AUF i Rogaland vil at Norge skal gå i spissen i å bygge flere
369 helsestasjoner, samt å bidra m. støtte til drift.
16 370 AUF i Rogaland vil:
371 372 •
Støtte tiltak om å spre kunnskap om hygiene, samt sykdommer.
373 •
Gå i spissen i å bygge flere helsestasjoner og bidra m. støtte til drift.
374 •
Støtte organisasjoner som arbeider med personlig hygiene.
375 376 En grønnere utvikling
377 378 Avgjørende brobygging
379 I dag står vi ovenfor to store internasjonale utfordringer: fattigdom og klimakrisen.
380 Vi i AUF i Rogaland mener at Norge må legge til rette for at det skal skje en grønnere
381 utvikling, også i utviklingsland. Derfor vil vi sikre at utviklingsbistanden bidrar til å
382 gjøre den økonomiske utviklingen i disse landene grønnere. På denne måten kan vi
383 bygge en bro mellom kampen for å utrydde fattigdom og kampen for å unngå global
384 oppvarming.
385 386 387 Grønn vekst
388 En av de største barrierene for å kunne bekjempe fattigdom er tilgang på energi. Per
389 dags dato er det hele 1,3 milliarder mennesker i verden som lever uten tilgang på lys.
390 Mangelen på elektrisitet er en alvorlig hindring for økonomisk- og sosialutvikling.
391 Her må Norge være et foregangsland. En av vår tids største utfordringer er for det
392 første å sørge for at disse menneskene får tilgang på energien de trenger, og for det
393 andre å gjøre det som står i vår makt slik at vi kan bekjempe klimakrisen. Da må vi
394 skape en grønn vekst, som tjener begge formålene til gode
395 396 397 Fornybar utvikling
398 Fattigdom i seg selv kan være en trussel for miljøet. For å få til en økonomisk vekst
399 kreves det mer energi. Løsningen må være å få en økonomisk vekst som i større grad
400 baserer seg på andre energikilder enn de fossile. Den største mengden
401 klimagassutslipp vil de kommende årene komme fra utviklingsland, og derfor må
402 også vår utviklingsbistand ha et stadig større fokus på å utvikle fornybare
403 energikilder som vannkraft, vindkraft, solcellepanel og energiøkonomisering der det
404 er hensiktsmessig effektivt. Man kan ikke på én side gi bistand for hjelpe nasjoner
405 utav fattigdom, og på en annen side la denne bistanden bli en ressurs som vil hjelpe
406 til å fortsatt heve klimagassnivået. Derfor vil AUF i Rogaland kunne gi klimabasert
407 bistand, spesielt rettet mot fattigdomsproblematikken.
408 409 Klimatilpasset landbruk
410 Det vil ikke hjelpe om bare vi i Norge gir bistand til land som trenger det. Vi trenger
411 også hjelp fra lokalbefolkningen, og politisk vilje. Totalt blir 1/3 av arealet i Afrika,
412 sør for Sahara, brukt til landbruk i en eller annen form. Hele 60% av befolkningen
413 blir regnet som sysselsatt innen selvbergingsjordbruk. Bøndene er derfor en viktig del
414 av arbeidskraften i Afrika, og kan også være en viktig faktor i den grønne
415 revolusjonen som fortsatt ventes i utviklingslandene.
416 Klimatilpasset landbruk, også kalt bevaringslandbruk, brukes til og gradvis øke
417 produktiviteten. Spesifikke dyrkingsmetoder hjelper til ved å gjøre landbruket mer
418 robust i møte med tørke og flom, som det nå kommer stadig mer av som følge av
419 klimaendringene. Norge har støttet utviklingen av klimatilpasset landbruk i Zambia
420 gjennom 12 år. AUF i Rogaland mener det er en selvfølge at vi skal fortsette og støtte
421 dette, også i fremtiden. Klimaendringene er med på å gjøre tilgangen til vann enda
422 mer usikker og uforutsigbar. Dette vil for landbruket kunne føre til en nedgang i
423 produksjon og matsikkerhet, om man ikke tar tak og sørger for tilstrekkelig
424 tilpasning.
425 426 427 Vann til alle
428 Rent drikkevann er en menneskerett. Likevel, er dagens vannforsyninger langt fra
429 rettferdige. I mange år har Norge deltatt aktivt for å styrke samarbeid om
430 grenseoverskridende vassdrag. Dette gjøres i stor grad gjennom multilaterale
431 organisasjoner og flergiversamarbeid. Noen eksempler på dette er Nilen, Zambezi og
432 vassdrag som finnes rundt Himalaya. Slike prosesser må Norge fortsette å involvere
433 seg i. Vi i AUF i Rogaland vil at det skal være særlig fokus på at klima skal veie tyngst,
18 434 og være en integrert del av vannressursforvaltningen av innsjøer, vassdrag,
435 våtmarker og grunnvann.
436 For og kunne unngå stridighet rundt de ulike vannressursene burde et internasjonalt
437 organ, en multilateral organisasjon, få ansvar og myndighet for datainnsamling,
438 overvåking og analyse av verdens vannressurser. Dette med hensyn til både
439 vannmengder og kvalitet. Denne organisasjonen kan være et rådgivende organ som
440 hjelper land med råd om vannforbruk.
441 442 443 AUF i Rogaland vil
444 •
445 Tydeliggjøre sammenhengen mellom fattigdom og klimakrisen, knyttet opp
om FNs tusenårsmål
446 •
Gi klimabasert bistand som skal ha fattigdom og fornybart som hovedfokus
447 •
Gi mer støtte til klimatilpasset landbruk
448 •
Fortsette å være en pådriver for og bevare økosystemene
449 •
Styrke vannressursfordelingen og bedre systemene for fordeling av vann
450 •
Videreføre arbeidet med forvaltning av grensekryssende vassdrag
451 •
Opprette en multilateral organisasjon som jobber med verdens vannressurser
452 og fordeling av disse.
453 19 454 Rettferdig handel
455 Dagens økonomiske system opprettholder skjevfordelingen i verden. Rettferdig
456 handel er den sosialdemokratiske løsningen på handelsubalansen mellom
457 industriland og utviklingsland. AUF i Rogaland er for et handelssystem som er
458 rettferdig og økologisk bærekraftig.
459 Det nyliberalistiske frihandelspolitikken vil ikke løfte folk ut av fattigdom eller
460 redusere skjevfordelingen mellom industriland og utviklingsland. Det er de store
461 multinasjonale selskapene som deltar i den internasjonale frihandelen. Frihandel
462 gjør det mulig for de industrialiserte landene å utbytte utviklingslandene, og for
463 storkapitalen å utbytte småbøndene og arbeidstakerne. AUF i Rogaland tar på
464 prinsipielt grunnlag avstand fra frihandel.
465 466 467 En global handelsavtale
468 Verdens handelsorganisasjon (WTO) ble opprettet i 1995, som en fortsettelse av
469 Generalavtalen om toll og handel (GATT). WTO har 159 medlemsland. Frihandel er
470 den multilaterale organisasjonens uttalte mål. Etter den såkalte ”utviklingsrunden” i
471 Doha i Qatar 2001 har det vært forhandlinger i regi av WTO for å komme frem til en
472 global handelsavtale. Avtalen skulle omhandle blant annet landbruk, tjenester og
473 markedsadgang for industrivarer. Etter 12 år med forhandlinger, ble
474 medlemslandene enige på den niende ministerkonferansen 3.-6. desember 2013 om
475 en handelsavtale, også omtalt som ”Bali-pakken”.
476 I den globaliserte verdensøkonomien er det helt nødvendig med en internasjonal
477 handelsavtale. AUF i Rogaland mener det er en stor svakhet ved WTO-avtalen i Bali
478 at den ikke sørger for matsikkerheten i utviklingsland, da det innføres restriksjoner
479 på matvarelagre og subsidier. WTO-landene har heller ikke avklart flere viktige
480 spørsmål og avtalen er også vag på flere punkter.
481 Norge skal være en pådriver for rettferdig handel i WTO. Norge må arbeide for at
482 utviklingsland får rett til å etablere matevarelagre og å subsidiere egen
483 matvareproduksjon. En global handelsavtale må stille krav om faglige og sosiale
484 rettigheter, demokrati og økologisk bærekraft. Flere industriland subsidierer
485 eksportvarer. Dette fortrenger utviklingslands tilgang på markedet. Arbeidet med å
20 486 avskaffe eksportsubsidier må videreføres. Det må innføres høy straffetoll på
487 subsidierte varer fra industriland.
488 489 490 Rettferdige handelsavtaler
491 AUF i Rogaland mener Norge skal inngå rettferdige handelsavtaler med andre land.
492 Faglige og sosiale rettigheter, demokrati og økologisk bærekraft skal ligge til grunn
493 for alle handelsavtaler.
494 EØS-avtalen er et felles regelverk for handel og økonomiske forbindelser, som
495 omfatter de 27 EU-landene, samt EFTA-landene Island, Sveits, Liechtenstein og
496 Norge. Norge har 22 ratifiserte frihandelsavtaler, ikke ratifiserte frihandelsavtaler
497 med Bosnia-Hercegovina, Colombia og Costa Rica og Panama og en bilateral
498 handelsavtale med Færøyene.
499 Norge har inngått og forhandler om frihandelsavtaler med land som har begått grove
500 brudd på folkeretten. Økonomisk boikott er en politisk sanksjon som kun skal
501 gjennomføres om andre virkemidler ikke har ført frem. Kina og Hviterussland er to
502 land som Norge er i forhandlinger om handelsavtaler med. De er begge
503 kommunistiske diktaturer som begår grove brudd på folkeretten. Norge bør ikke
504 inngå handelsavtaler med Kina og Hviterussland, om de ikke forplikter seg om
505 demokrati og menneskerettigheter. Israels bosetninger på okkuperte områder av
506 Palestina og muren på Vestbredden er i strid med folkeretten. Handelsavtalen med
507 Israel må suspenderes og Norge må gjennomføre økonomisk boikott av landet. Vest-
508 Sahara er Afrikas siste koloni og ligger under kolonimakten Marokko. Handelsavtalen
509 med Marokko må suspenderes og Norge må gjennomføre en økonomisk boikott av
510 landet.
511 Ideelle kooperativ er et godt alternativ til matvareproduksjon på plantasjer drevet av
512 multinasjonale selskaper. Norsk bistand må bidra til å bygge opp kooperativ i
513 utviklingsland. Norge må inngå handelsavtaler med kooperativ.
514 515 516 517 Land grabbing og skatteparadiser
518 globalisering hvor det å produsere billigst og raskest settes i første rekke. Dette har
519 ikke bare en konsekvens for miljøet, men også utviklingen i landene. Vi ser at
520 internasjonale bedrifter kjøper områder fra de fattigste landene slik at de selv skal
Etter industrialiseringen har det blitt mer internasjonal handel. Vi har fått en
21 521 kunne produsere sine varer billig. Dette kalles “land grabbing” eller på norsk,
522 “landran”. Landene selv mister da jord som de selv kunne dyrket matjord på eller
523 bygget infrastruktur og andre nødvendige tjenester. Dette stiller AUF i Rogaland seg
524 negative til.
525 526 Industriland og multinasjonale selskaper kjøper opp eller langtidsleier matjord i
527 utviklingsland. Selskapenes profittjag fører til at matjorda blir overutnyttet og
528 naturressursene ikke kommer lokalbefolkningen til gode. AUF i Rogaland stiller seg
529 kritisk til privatisering av matjord og naturressurser. Det må være et grunnleggende
530 prinsipp at matjorda og naturressursene forvaltes demokratisk, slik at de kommer
531 lokalbefolkningen til gode og forvaltes økologisk bærekraftig.
532 533 Et stort problem innenfor “land grabbing” er når bedriftene etablerer seg i
534 skatteparadiser.
535 OECD har lagd en “svarteliste” over skatteparadiser og definerer et skatteparadis
536 med disse nøkkelfaktorene:
537 538 1. Ingen skatt eller skatter kun i spesialtilfeller
539 2. Mangel på effektiv informasjonsdeling
540 3. Mangel på åpenhet
541 542 Når selskapene ikke betaler, eller kun betaler litt skatt til landet, tjener ikke landet
543 selv noe på å ha bedriftene der. Dette ønsker AUF i Rogaland at Norge skal kjempe
544 mot. Norge har allerede blitt omtalt fra en rekke nasjonale og internasjonale
545 organisasjoner for å være gode til å kjempe mot skatteparadiser, men vi ønsker å
546 gjøre mer. USA har vært et bedre eksempel på dette. De har laget en reform som gjør
547 at alle utenlandske banker som har amerikanske kunder skal videreføre
548 informasjonen, slik at de betaler skatt til USA. I denne reformen har de også sagt at
549 dersom en bedrift etablerer seg i et land uten å betale skatt til det respektive landet,
550 må de betale skatt til USA. Dette er noe Norge også burde se nærmere på for å finne
551 en måte å bekjempe skatteparadiser og ”land grabbing”.
22 552 553 Valuta- og finanstransaksjoner
554 Valuta- og finansspekulasjon går på bekostning av realøkonomien og skaper
555 usikkerhet og ustabilitet i utviklingsland. Det internasjonale finansmarkedet må
556 reguleres strengere, for å forhindre spekulasjon og utnytting av ustabilitet. AUF i
557 Rogaland krever at valuta- og finanstransaksjoner skattlegges. Vi støtter kravet om
558 Tobin-skatten, også omtalt som Robin Hood-skatten. Skatteinntektene skal gå til FNs
559 arbeid for fattigdomsbekjempelse.
560 561 Norsk import
562 Norge importerer det meste av handelsvarer fra industriland. Dette bidrar til å
563 opprettholde handelsubalansen i verdensøkonomien. Det er også slik at industriland i
564 hovedsak importerer råvarer fra utviklingsland og eksporterer foredlede varer. AUF i
565 Rogaland mener en større andel av Norges import skal være industriartikler fra
566 utviklingsland.
567 568 569 Norsk landbruk
570 Norsk landbruk konkurrerer i hovedsak med europeisk landbruk. Påstanden om at
571 kutt i subsidiene til landbruket er solidarisk mot småbønder i utviklingsland har ikke
572 rot i virkeligheten. AUF i Rogaland mener alle land har rett til matsuverenitet og
573 selvforsyning. Eksportrettede subsidier er derimot usolidarisk. Norge må avskaffe
574 alle eksportrettede subsidier og innføre høy straffetoll på subsidierte varer.
575 576 577 Fairtrade
578 Fairtrade Labelling Organizations International er en paraplyorganisasjon som
579 koordinerer en internasjonal merkeordning for etisk handel med landbruksvarer
580 mellom industriland og utviklingsland. AUF i Rogaland vil lovpålegge alle offentlige
581 innkjøp som er landbruksvarer fra utviklingsland til å være merket med Fairtrade, og
582 innføre det med full økonomisk kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner.
583 584 585 AUF i Rogaland vil
•
586 587 WTO.
•
588 589 At Norge skal være en pådriver for rettferdig handel i internasjonale fora som
At en internasjonal handelsavtale skal sørge for matvaresikkerheten i
utviklingsland.
•
590 At en internasjonal handelsavtale skal stille krav om faglige og sosiale
rettigheter, demokrati og økologisk bærekraft.
591 •
At en internasjonal handelsavtale skal avvikle eksportrettede subsidier.
592 •
At Norge skal avvikle eksportrettede subsidier og innføre høy straffetoll på
593 594 subsidierte varer.
•
595 596 varer fra industriland.
•
597 598 At Norge stiller krav om faglige og sosiale rettigheter, demokrati og økologisk
bærekraft i forhandlingene om handelsavtaler med andre land.
•
599 600 At en internasjonal handelsavtale skal innføre høy straffetoll på subsidierte
At Norge ikke inngår handelsavtaler med Kina og Hviterussland, med mindre
de blir med på forpliktelser om demokrati og menneskerettigheter.
•
601 At Norge suspenderer frihandelsavtalene med Marokko og Israel
gjennomfører en økonomisk boikott av landene.
602 •
at norsk bistand blant annet skal gå til å etablere kooperativ i utviklingsland.
603 •
At Norge inngår handelsavtaler med kooperativ i utviklingsland.
604 •
At Norge skal jobbe aktivt mot “land grabbing”
605 •
At demokratisk forvaltning av matjord og naturressurser blir et grunnleggende
606 607 prinsipp i utviklingspolitikken.
•
608 609 At matjorda og naturressursene kommer lokalbefolkningen til gode og
forvaltes økologisk bærekraftig.
•
610 Sikre at selskaper betaler skatt i skatteparadis ved å lage en reform lignende
USA.
611 •
At Norge skal jobbe sammen med OECD mot skatteparadiser.
612 •
At Tobin-skatten innføres og at skatteinntektene går til FNs arbeid for
613 614 615 fattigdomsbekjempelse.
•
At en større andel av Norges import skal være industriartikler fra
utviklingsland
616 •
Lovpålegge at alle offentlige innkjøp som er landbruksvarer fra utviklingsland
617 til å være merket med Fairtrade, og innføre det med full økonomisk
618 kompensasjon til kommuner og fylkeskommunen.
25 Ordforklaringer
UNICEF er FNs hjelpeorganisasjon for barn
Multinasjonale selskaper er selskaper som har virksomhet i flere land
Multilaterale organisasjoner er organisasjoner hvor flere land jobber sammen
innen et bestemt område, eller mot et bestemt mål
Multilateral bistand når flere land eller organisasjoner gir penger til et bestemt
formål
Profittere er å tjene penger på noe
Legitimere er å gjøre noe lovlig
Nyliberalistisk – Fra nyliberalisme, som er en politisk retning som baserer seg på
fritt marked.
Bruttonasjonalinntekt (BNI) - den samlede inntekten til en nasjon
Forente Nasjoner (FN) - FN er en internasjonal organisasjon som består av alle de
193 suverene statene i verden. Skal bevare verdensfreden.
Nøkkelgode er en gode som kan låse opp flere goder. (Har du utdanning, får du
lønn. Har du lønn, får du mat/hus osv.)
Utviklingsland er en betegnelse for land som ennå ikke har fått en
industrialisering.
Industriland er land som gjennom en sterk, mangfoldig og teknologisk avansert
økonomi har en forholdsvis høy levestandard.
Avkastning er et begrep som viser til vinning eller utbytte av et gjennomført arbeid.
Renteinstrument er bruk av renter som et økonomisk verktøy.
Investeringsunivers er den aktuelle gruppen for investeringer. Dette kan være
selskapene oljefondet investerer i.
Fondsforvalter administrasjon eller styring av et fond.
OECD er en internasjonal organisasjon av industriland.
minoritetsaksjonær er en organisasjon o.l som er i mindretall
Strategirådet – Et uavhengig og faglig, satt ned av Finansdepartementet, som skal
komme med anbefalinger om investeringspraksis til Statens pensjonsfond utland.
Flergiversamarbeid er når flere givere er med på samarbeidet
Handelsubalansen – Forskjellen mellom verdien av et lands import og eksport av
varer.
Frihandel er et økonomisk system hvor handelen mellom borgere fra ulike stater
foregår uten noen form for tollrestriksjoner eller andre hindringer
Storkapitalen kapital som eies av store konsern.
Utbytte er å ta ut en profitt eller å vinne på å ta ut noe
WTO er Verdens handelsorganisasjon
GATT var en internasjonal handelsavtale som omfattet handel med industrivarer, og
regulerte medlemslandenes bruk av handelspolitiske tiltak ut fra et hovedprinsipp
om at alle medlemsland skulle behandles likt.
Matsikkerhet er en situasjon der alle mennesker til en vær tid har tilgang til nok,
sikker, næringsrik og kulturelt akseptabel mat.
Bali-pakken en handelsavtale som gir særbehandling til utviklingsland
Restriksjoner hindrer deg i å bruke bestemte funksjoner og programmer.
Subsidiere er å hjelpe med økonomiske ressurser.
Høy straffetoll er når tollprisene blir høy på varer som man skal importere, oftest
brukt i sammenheng med varer landene også produserer selv.
EØS-avtalen er en samarbeidsavtale med EU om handel og lignende.
EU Forkortelse for den Europeiske Union, samarbeid mellom land i Europa.
EFTA Det europeiske frihandelsforbund, er en europeisk økonomisk
samarbeidsorganisasjon som består av Norge, Sveits, Island, Liechtenstein og Sveits
Ratifiserte er når et land endelig godkjenner en avtale, for eksempel en
konvensjon.
Politisk sanksjon (i dette tilfellet) en negativ reaksjon på uønsket atferd.
Suspenderes er en midlertidig opphevelse av en rettighet/avtale.
Boikott er det å hindre noen i å utføre sin virksomhet ved å avbryte forbindelsen
med vedkommende, særlig gjennom masseaksjoner.
Kooperativ en virksomhet som blir drevet ved kooperasjon (organisert økonomisk
aktivitet), samvirke (åpen sammenslutning av forbrukere) og forbrukerlag.
Valuta- og finanstransaksjon
Realøkonomi – En beskrivelse av sammenhengen mellom innsatsfaktorene i
produksjonen og verdiskapningen.
Tobin-skatten – Den nobelprisvinnende økonomen James Tobin (1918-2002)
forslo en skatt på valutatransaksjoner i 1978.
Foredlede – Potet er ikke foredlet, men chips er foredlet.
Matsuverenitet – Et lands rett til å være selvforsynt med mat.
27