Innkalling til AUF i Oslo sitt årsmøte for 2014
INNKALLING Mottaker: medlemmene i AUF i Oslo Kopi: fylkesstyret til AUF i Oslo Avsender: Ingelin Rendal, fylkessekretær Overleveringsdato: 06.01.14 Innkalling til AUF i Oslo sitt årsmøte for 2014 Organisering Møtetidspunkt: Møtested: Merknader: Fredag 7. februar 2014 til søndag 9. februar 2014 Stortinget 8-9. februar Detaljert kjøreplan kommer med infobrevet som sendes ut før søndag 02.02.14 Dagsorden 001 Godkjenning av innkalling (v) 002 Valg av ordstyrere og referenter (v) 003 Behandling av innkomne endringsforslag til AUF i Oslos vedtekter (v) 004 Årsberetningen fra 13/14(d) 005 Behandling av budsjett og regnskap(v) 006 Behandling av Miljømanifestet (v) 007 Behandling av Næringslivsmanifestet (v) 008 Behandling av Handelsmanifestet (v) 009 Behandling av innkomne politiske uttalelser (v) 0010 Behandling av mål for perioden 14/15(v) 0011 Valg av fylkesstyre for AUF i Oslo (v) 0012 Valg av kontrollkomité for AUF i Oslo (v) 0013 Eventuelt (o) Side 1 av 31 INNKALLING Uttalelser før frist Side 2 av 31 INNKALLING Uttalelse 1 - Forby atomvåpen Siden 1950 har USA mistet 11 atomvåpen, ingen vet hvor de er. Trusselen om atomkrig har blitt mindre, men risikoen for at et atomvåpen sprenger har blitt større. Det finnes et illegalt marked for handel med kjernefuysiske hemmeligheter, flere terrorister forsøker å skaffe seg våpen. Det er i dag 20 500 atomvåpen i verden fordelt mellom ni land. 2000 av dem står i høy beredskap og kan skytes ut i løpet av noen minutter, hver dag, hele året. Atomvåpen skiller ikke mellom sivile og militære, menneskelige uhell og svikt forekommer i hele samfunnet. Ett enkelt atomstridshode kan drepe millioner. Radioaktivt nedfall vil spre seg med været og kan få langvarige konsekvenser for mennesker og miljø langt fra detonasjonsnedslaget. Lederne av atomvåpenstatene har sagt seg enig i at atomvåpen burde forbys. Men så lenge de eksisterer må de bruke milliarder av kroner på modernisering som heller kunne blitt brukt på utdanning eller helse til befolkningen. Ikke-spredningsavtalen av atomvåpen fra 1968 har ikke fungert. Til tross for gjentatte forsøk har denne avtalen vist seg å mangle mekanismene for en atomvåpenfri verden. Skritt for skritt nedrustning har ikke gitt tilfredsstillende resultater. Det vil aldri kunne bygges opp beredskap for å takle de store humanitære konsekvensene ved bruk av atomvåpen. Den eneste garantien mot spredning og bruk av atomvåpen er at de totalforbys. Nå er det startet en internasonal prosess for en avtale og Norge har spilt en sentral rolle. Med denne unike muligheten med rom for norsk handlekraft må regjeringen gå i spissen for å inngå en internasjonal avtale om forbud av atomvåpen. AUF i Oslo krever: At atomvåpen forbys At den norske regjeringen tar en internasjonal lederrolle for å få en konvensjon for forbud Innflytternes AUF ved Mats Molland Haug FS innstilling: VEDTAS Side 3 av 31 INNKALLING Uttalelse 2 - Støtte til urfolk og afroetterkommere i Latin-Amerika Latin-Amerika er den regionen i verden med størst sosial, politisk og økonomisk ulikhet. Urfolk og afroetterkommere i Latin-Amerika befinner seg i mange tilfeller nederst på rangstigen i samfunnet, både økonomisk, sosialt og politisk. Derfor er det særlig viktig å fokusere på disse i norsk utviklingspolitikk. Afroetterkommere er etterkommere etter slavene som ble fraktet over til Latin-Amerika fra Afrika. Den historiske ekskluderingen av disse sårbare etniske gruppene har funnet sted helt fra den spanske og portugisiske koloniseringen av regionen, og blitt videreført under særs autoritære regimer. Mange av disse historiske strukturene henger igjen i latinamerikanske samfunn i dag, og bidrar til å ekskludere særlig urfolk og afroetterkommere fra å være deltakende i eget samfunn, og i eget liv. De er særlig utsatt for diskriminering fra statens side når det gjelder oppfyllelse av sentrale rettigheter knyttet til utdanning, helse og fattigdomsbekjempelse. Partiene i regjeringen har signalisert at de ønsker å kutte i bistanden til LatinAmerika. Samtidig har regjeringen gjennom sin regjeringsplattform ytret at de ønsker å vektlegge demokrati, styrking av menneskerettighetene og beskyttelse av minoriteter i sin utviklingspolitikk. Likevel nevnes ikke urfolk og afroetterkommere blant minoritetene de ønsker å beskytte. AUF i Oslo mener: At regjeringen må vektlegge demokrati, menneskerettigheter og minoriteter i sin utviklingspolitikk. Da må den arbeide for at historisk undertrykte grupper som urfolk og afroetterkommere får sine rettigheter oppfylt, slik at de kan ta større del i den demokratiske samfunnsutviklingen i Latin-Amerika. Innflytternes AUF ved Mats Molland Haug FS innstilling: VEDTAS Side 4 av 31 INNKALLING Uttalelse 3 - Veien til et røykfritt samfunn En sigarett inneholder rundt 4000 forskjellige kjemikalier og 50 av stoffene er beviselige kreftfremkallende. Blåsyre, kvikksølv og ammoniakk utgjør en håndfull av disse. Nikotin, et giftig og sterkt vanedannende stoff, gjør dessuten brukeren avhengig. De aller fleste er klar over sigarettens skadevirkninger. WHO fastslår at tobakksbruk er en av de største risikofaktorene for folkehelsen globalt. På verdensbasis dreper tobakksrelaterte sykdommer omlag 5 millioner mennesker hvert år. I Norge er tallet rundt 5000 og utgjør over 10 % av alle årlige dødsfall. I tillegg fører sigaretten til at flere tusen lever med redusert helsetilstand i flere år før de dør. Kols, lungekreft, hjerte- og karsykdommer og blodpropp er bare noen av sykdommene man risikerer å utsette seg for som røyker. Ikke bare skader røykeren seg selv, men det er overveldende forskning som viser at passiv røyking er skadelig for andre i miljøet rundt seg. Denne innsikten førte til at man i 2003 gjorde noe meget modig. Røykeloven ble vedtatt og det var ikke lenger lov å røyke innendørs på serveringssteder. AUF i Oslo mener det er på tide å være modig igjen. Vi må videre. På sikt ønsker vi et helt røykfritt samfunn og vi mener det er på tide å begynne dette arbeidet nå! AUF i ønsker at aldersgrensen på sigaretter skal øke med ett år per andre år. Noe som i praksis vil si at røyk som lovlig produkt utfases på lengere sikt. Ved å øke aldersgrensen hvert andre år vil dagens tobakkavhengige fortsatt kunne kjøpe sigaretter uten å gå til smuglervarer og illegal handel. AUF i Oslo ønsker: - at aldersgrensen på sigaretter øker med ett år per år, slik at sigaretter gradvis utfases som et lovlig produkt. Forslagstiller Håkon Sandbakken, sendt inn fra Peter Linge Hessen, Innflytternes AUF FS innstilling: VEDTAS Side 5 av 31 INNKALLING Uttalelse 4 - En tilfredsstillende seksualundervisning Dagens seksualundervisning er preget av tilfeldigheter og forskjellig praksis på forskjellige skoler. Få skoler har et generelt fokus på seksualundervisningen, og praksisen står og faller på enkeltpersoner. At seksualundervisningen er delt utover mange fag har både positive og negative sider. Det finnes mange sider ved seksualundervisningen som må belyses, om det er etikkdelen av det i RLE-faget eller om det er det biologiske perspektivet i naturfag. Da er det viktig at det er faglærere som tar seg av sine respektive fag. Likevel kan man med fordel samle seksualundervisningen mer enn man gjør i dag. Undersøkelser Helsedirektoratet selv refererer til i «Forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010-2015– strategier for bedre seksuell helse», viser at det bare er målrettede helhetlige programmer som kan vise til effekt. AUF i Oslo ønsker i lys av dette at skoleeier i større grad samkjører seksualundervisningen i de respektive fagene. At undervisningen er personavhengig, er et problem som stadig poengteres. Kompetansemålene i de respektive fagenes læreplaner er ofte vage, og gir lærerne valgfrihet i hvor god tid de vil vie til temaene. Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet må i større grad tilgjengeliggjøre og legge fokus på sine veiledere og andre klargjørende dokumenter for skoler og skoleeiere. Det må bestemmes et nedre timetall for seksualundervisningen og disse timene må finne sted regelmessig. Opplæring i seksualundervisning må også inkluderes i lærerutdanningen. Seksualundervisningen i seg oppleves som mest relevant for elevene når den ikke er moraliserende og når det finnes fokus på handlingskompetanse. Elever ønsker mer konkret kompetanse i å forebygge og handle i seksuelle risikosituasjoner. Denne undervisningen må i langt større grad finne sted før elever opplever situasjoner hvor handlingskompetanse er nødvendig. AUF i Oslo krever: - en nedre timetallsgrense for seksualundervisning. - at seksualundervisning blir en del av lærer- og lektorutdanningen i de fag det er relevant. - at seksualundervisning også blir en del av videregående opplæring. Forslagsstiller: Nicholas Solem, Frogner AUF FS innstilling: VEDTAS Side 6 av 31 INNKALLING Uttalelse 5 - ”Run, Forrest, Run!” Ikke fjern gymkarakteren! På årsmøtet i 2011 ble det vedtatt at det skulle innføres bestått/ikke bestått istedenfor karakter i gym. Ettersom medlemsmassen i organisasjonen er forandret, mener vi det er på tide med en ny debatt om temaet. AUF i Oslo mener det er best at det ordningen med tallkarakter i gymfaget videreføres. For det første mener vi at å få tallkarakter i fag, inkludert gym, gir elever motivasjon til å jobbe med faget. Dersom det er opplyst at for å få en god karakter må du jobbe hardt, er det sannsynlig at mange vil gjøre akkurat det. Derfor er det fornuftig med karakterer. For det andre, å få en god karakter i gym kan være god motivasjon for de som sliter med andre fag. For det tredje vil en fjerning av tallkarakteren muligens føre til at faget blir oppfattet som mer useriøst enn de andre fagene og at elever tror det er nok å bare møte opp til timen. Det vil være veldig uheldig. Vi mener videre at vurderingen burde være basert dels på innsats. Det er fordi innsats er noe som er viktig gjennom hele livet, særlig i fremtidig jobbsammenheng. Noen mener at tallkarakterer i gym vil føre til mindre motivasjon og negative assosiasjoner med fysisk aktiviteter. På andre siden vil en tallkarakter i gymfaget føre til at elever øver og forbereder seg til vurderingssituasjoner i gym; altså vil det kunne gi motivasjon til mer fysisk aktivitet i hverdagen også utenfor gymtimene. Derfor mener vi også at progresjonen til den enkelte eleven burde vektlegges tungt i vurderingen. Dette vil forhåpentligvis medføre at elevene får mer motivasjon til å øve på siden av gymtimene og forbedre seg. Altså gir dette mer fysisk aktivitet i hverdagen. Til slutt, AUF i Oslo mener tallkarakter i gymfaget er viktig fordi det alt i alt vil føre til mer fysisk aktivitet. Det overordnede målet er at skoleungdommer, og befolkningen generelt, skal bli stimulert til å bevege seg mer. Vi tror at å beholde gymkarakteren er den riktige måten å gjøre dette på. AUF i Oslo mener derfor at: - Tallkarakteren i gym skal opprettholdes slik som ordningen er i dag. Videre mener AUF i Oslo også at: - Elevers karakterer skal ikke være avhengig av de forskjellige skolene. Alle skal ha like vurderingskriterier for de samme karakterene. (Lignende punkt allerede vedtatt.) Innsats, progresjon og kompetanse (teori og praksis) skal være vurderingsgrunnlag. (Lignende punkt allerede vedtatt). Det skal bli mer fysisk aktivitet gjennom hele skoleløpet (lignende punkt allerede vedtatt). Side 7 av 31 INNKALLING Forslag fra Nordre Aker AUF v/Sigrid Lien og Juni Solbrække FS innstilling: AVISES Mindretall-dissens: Munir og Tore Side 8 av 31 INNKALLING Uttalelse 6 - Egenandeler i helsevesenet I dag er man ved fylte seksten år helsemessig myndig i helsevesenet, og en sekstenåring har ved det tidspunktet rett til å bestemme selv over egen helse, med noen unntak. AUF i Oslo mener det er viktig å opprettholde alderen slik den er i dag, men opplever en særlig utfordring med den helsemessige myndighetsalderen. Forskjellen på en sekstenåring og en attenåring er at en sekstenåring fortsatt ikke har rett til å bestemme over seg selv på noen områder; en sekstenåring er fortsatt ikke myndig. Det er fortsatt foreldrene som har det fullstendige ansvaret for sekstenåringen, deriblant også det økonomiske ansvaret. Når du fyller seksten år er du nødt til å betale egenandeler i helsevesenet, og AUF i Oslo mener det er problematisk at man skal kunne ha rett til å bestemme over egen helse, men at man som seksten år må betale full pris ved foreksempel legebesøk. Man har ikke samme mulighet til å tjene penger som en person ved myndighetsalder, og da ender man gjerne opp med at foreldrene betaler. For at en sekstenåring skal ha fullstendig helsemessig myndighet må man fjerne egenandelene fram til myndighetsalderen, slik at en sekstenåring kan kunne gå til legen uten at foreldrene trenger å vite det. Først da mener AUF i Oslo man er fullstendig helsemessig myndig. AUF i Oslo vil: - at man frem til fylte atten år skal være fritatt å betale egenandeler i helsevesenet Av: Agnes Nærland Viljugrein, Gamle Oslo AUF Jørgen Larsen, Blindern AUF FS innstilling: VEDTAS Side 9 av 31 INNKALLING Uttalelse 7 - Lovfestet forebyggende (kultur )tilbud ungdom Hvorfor er det viktig? i Norge i dag, spesielt i Oslo har vi hatt en økning av antall ran i de siste mnd.. En del av ranerene er ungdom. Det er vanskelig å si noe om bakgrunnen for at ungdom starter med kriminalitet, kanskje dropper de ut av skolen, kanskje lever de under vanskelige sosiale forhold som er grunnen til at de utvikler uønsket atferd. Hvordan kan vi forebygge dette? Hvordan kan AUF forebygge dette? Vi må jobbe for at det blir enklere for bydelene og skape en møteplass for ungdom en møteplass for alle ungdom. Jeg skal bruke Bydel Bjerke som et eksempel.For Bjerke har noen strategiske mål rettet mot barn og unge. De er: - Bydelenes tilbud, aktiviteter og tjenester som fremmer helse og livskvalitet. - Bydelen har gode oppvekst- og levekår for befolkningen. - Bydelen har et mangfoldig kultur, idretts og friluftsliv. Og for at bydelen og andre bydeler med lignende mål i Oslo skal klare dette her må man ha en et godt forebyggende arbeid rettet mot barn og unge og skape trygge, positive og mangfoldige møteplasser for ungdom. Tilbud til barn og unge utvikles fra kulturpolitiske og helse og sosialpolitiske føringer. De skapes også etter barn og ungdoms ønsker og medvirkninger. Mange barn og ungdom ønsker bare Et sted å være, noen andre Et sted å lære. For å sikre at møteplassene får det mangfold av tilbud som kreves i dagens ungdomsmiljø må vi sikre at det forebyggende tilbudet rettet mot barn og unge får nok penger. Fritidstilbudet til barn og unge, det forebyggende arbeidet er ikke lovpålagt. Barnehagetilbudet, helsestasjonstilbudet, barnevern osv er lovpålagte tjenester, som er kjempe bra, dette er vi for. Men vi mener at forebyggende tjenester som Kulturhuset på banen i bydel Bjerke og Hamna fritidsklubb i bydel Frogner skaper et trygt og positivt oppvekstmiljø for barn og unge. De gir et tilbud til alle og forebygger en eksludering av barn og unge som kanskje lever med fattigdomsproblematikk og vanskelig kan delta på andre fritids hobbyer der man må betale for deltakelse. Fattigdom er et stort hinder for deltakelse i samfunnet og er eksluderende for de som lever med det. Det er viktig at vi har et tilbud til barn og unge der alle uavhengig av sosial økonomisk status, uavhengig av bakgrunn kjønn og religion ivaretas. Og dette gjøres best ved at det i bydelens og kommunens budsjett er avsatt , lovpålagte midler. Fritidstilbud til barn og unge skal ikke behøve å ta til takke med det som er igjen etter barnehager og helsetjenester, barnevern og alle andre lovpålagte oppgaver etter at de har fått sitt. Fritidsklubber skal ikke behøve å være redde for at tilbudet blir kuttet ved budsjettfordelingene, de må få de samme mulighetene som barnhagene og skoler har. Side 10 av 31 INNKALLING Fordi det er et sted der ungdom treffes, sosialiserer seg, får venner, et sted der de møtes innenfor trygge rammer som gjør at det er større mulighet for positiv deltakelse i samfunnet som voksne. Et sted å være, et sted å lære - et sted som skaper integrering og skaper forståelse og respekt for hverandre Vi tror at dette vil forebygge uønsket atferd blant barn og unge, at det forebygger kriminalitet, som for eksempel barneran. Det finnes politikkere som sier at det er vanskelig å måle effekten av forebyggende arbeid og at man ikke kan vite om pengene gir god nok utteling , men hvor vanskelig kan det egentlig være: En ungdom som lever med sosiale utfordringer, med fattigdomsproblematikk, kanskje har ressurssvake foreldre, som ikke gir mulighet til deltakelse på andre arenaer - hva kan denne ungdommen få ved et ungdomstilbudene? Jo de kan få nye venner - en trygg og positiv sosial arena, et sted for mestring, et sted å møte trygge voksne som ser deg for den du er, et sted som gir deg bedre selvbilde. Et sted som gir deg tillit og respekt som skaper en sterk identitet. For meg høres det ut som at ungdomstilbudene er med på å skape gode ungdommer som tar ansvar, deltar og initiativ. AUF i Oslo krever at: Oslo kommune skal gjøre det lovpålagt å gi penger til fritidsklubber. Få flere tilbud for ungdom i bydeler som mangler et lavterskel ungdomstilbud. Det må være lovpålagt med minst to fritidsklubber i en bydel. Skrevet av Nickolai Arnesen-Halmrast på vegne av Bjerke AUF. FS innstilling: Ettersendes fredag 31. januar 2014 Side 11 av 31 INNKALLING Uttalelse 8 - Lokal medvirkning for unge Ungdomsrådet i Bydel Nordre Aker har 10 medlemmer og 4 vara medlemmer, valgt av bydelens ungdommer fra 13 til 18 år, men de har ikke en formell medvirkningsordning. For å gi unge en reell innflytelse der de bor vil det være avgjørende at de har medvirkningsordninger slik at deres rettigheter til å bli hørt gis dem. Unge mennesker i Nordre Aker så vel som i andre bydeler trenger en medvirkningsordning der de velges til ungdomsråd fra de er på ungdomsskolen til de fyller 18 med formell medvirkning i form av ett ungdomsutvalg òg fordi det vil gi dem tro på og forståelse for at de har en stemme og hjelpe dem til å definere hva som er avgjørende for dem. Det vil forebygge skulking og frafall i skolen fordi læringen virker mer hensiktsmessig når den kan forplantes i det reelle liv og kan springe ut i lokalt engasjement. Med ett ungdomsutvalg kan unge mennesker få oppfølging fra voksne mennesker hvis de deltar og er aktive og medvirkende i bydelen. Ett utvalg vil sikre at flest mulig interesser representeres slik at ulike instanser som skole, fritidsklubber, lag- og foreninger, osv, fremtrer samhandlende, og at det i de samtlige instanser også er lik kjønnsfordeling på tvers av diverse interesser av unge med forskjellige bakgrunner og tilhørlighet. I notatet for høringen om lovfesting av medvirkning for ungdom fra Bydel Nordre Aker, 18.10.2013, står det at ”Medvirkningsordninger for ungdom vil være en god skole i demokrati og gi ungdommen mulighet og troen på at det nytter å delta i politiske prosesser.” Der diskuteres det ordninger for alle kommuner der ungdommens rett til å bli hørt formaliseres slik at de kan ha reell innflytelse i disse prosessene. Nordre Aker Ungdomsråd svarer på høringsnotatet med ett ønske om at alternativ a blir valgt og at ungdomsrådene gis beslutningsmyndighet, forlagsog/eller instillingsrett i kommunens/bydelens fora. De ønsker selv å styre hvilke bydelskomiteer de vil møte i. AUF i Oslo vil at: - Ungdom under 18 som representeres i utvalget bør bo i den aktuelle kommunen eller bydelen, er valgbare for ett år av gangen når de først blir gitt beslutningsmyndighet, og at ordinært valgte representanter får sterkest rettigheter. - Utvalget forankres i lovfesting av en egen generell bestemmelse i lov 25. september 1992 nr. 107 Om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) om særlige medvirkningsorganer, men som pålegger kommunene å ha slike ordninger for unge, eldre, og personer med nedsatt funksjonsevne. -Bydelene tillegges stor frihet i valget rundt hvordan dette formes og forankres i kommunen fordi befolkningstall, areal, og befolkningskonsentrasjon varierer fra kommune til kommune. Nina Nedrebø, Nordre Aker AUF FS innstilling: Ettersendes fredag 31. januar 2014 Side 12 av 31 INNKALLING Uttalelse 9 - Avskaff nettolønnsordningen Nettolønnsordningen, som ble innført i 1996, er en subsidie med formål å motvirke at norske rederier (rederier som er registrerte i NOR - Norsk ordinært skipsregister) outsourcer virksomheten til land med lavere lønnskostnader. Nettolønnsordningen er utformet slik at inntektsskatten som betales av sjøfolk ansatt i rederiene, blir refundert til rederiene. Med andre ord betaler norske sjøfolk sin inntektsskatt til rederiet, istedenfor stat, kommune og fylkeskommune. Når nettolønnsordningen gjør at staten betaler betydelige deler av lønnskostnadene for sjøfolk, får rederiene atskillig lavere utgifter til lønn enn alle andre virksomheter i Norge. Samtidig ser man at mange av de aller største private formuene i Norge stammer fra aksjeutbytte fra rederier. AUF i Oslo har som prinsipp at alle skal bidra til fellesskapet. AUF i Oslo mener derfor det er uakseptabelt at enkeltnæringer, som sjøfartsnæringen, har privilegier som fritar dem å bidra. AUF i Oslo er bekymret for at den kunstig høye lønnsomheten som nettolønnsordningen skaper, øker de sosiale forskjellene i Norge, og fører til overinvesteringer i rederinæringen. AUF i Oslo mener dessuten at fellesskapets penger i hovedsak skal brukes på offentlig velferd, ikke subsidiering av private bedrifter. AUF i Oslo krever: - At Finansdepartementet utreder konsekvensene av å avvikle nettolønnsordningen, med sikte på å avskaffe den gradvis. Forslagstiller: Jørgen Larsen, Blindern AUF FS innstilling: Ettersendes fredag 31. januar 2014 Side 13 av 31 INNKALLING Uttalelse 10 - Bostedsfond I en hverdag hvor elevene sitter på skolen nesten hver dag, kan alternative metoder som utflukter bidra til bedre læring. Utflukter gir for det første et annet perspektiv på det man lærer og opplevelsen gjør det morsomt og interessant. Barn som for eksempel sliter med å lære på skolen vil dra nytte av utflukter hvor de vil lære mer. De fleste barn lærer også bedre hvis de har det gøy samtidig. I dag er det opp til hver enkelt skole hvor mange utflukter man kan ha, og denne skolens økonomi. Skoler med dårlig økonomi får dessverre ikke samme mulighet til et bedre læringstilbud som skoler med god økonomi. Og det er gjerne de skolene som har dårlig økonomi, som også har elever fra ressurssvake familier. Forskning viser at ressurssvake familier har mindre kapasitet til å hjelpe med skolearbeid og elevene får dårligere resultater enn de fra ressurssterke familier. Hvis skolene derimot kan søke om øremerkede midler fra et fond, vil det gi flere skoler muligheten til å kunne dra på utflukter. Disse pengene skal da bli brukt til museumsbesøk, aktiviteter og andre type utflukter som bidrar til læring av pensum. Pengene bør også gå til å dekke transport frem og tilbake, selv på videregående trinn. Dette vil komme elevene til gode, de vil lære bedre og ha det gøy mens de lærer. Det vil bli en mer tilpasset undervisning og en undervisning som alle drar nytte av. AUF i Oslo vil: • At alle Oslo kommune oppretter et fond, som er til formål for alternativ opplæring som utflukter i Osloskolen. • At 1/3 av Osloskolenes overskudd også settes inn i dette fondet. Nordstrand AUF, ved Ingrid Brustad. FS innstilling: Ettersendes fredag 31. januar 2014 Uttalelse 11 - Ja til hodeplagg og religiøse symboler! Side 14 av 31 INNKALLING Norge er i dag et mangfoldig og kulturrikt land. Mennesker med forskjellige religioner bidrar på forskjellige måter til at vi har det flerkulturelle samfunnet som vi har i Norge. Tross dette, kan dommere og politi fortsatt ikke bære hodeplagg. En regjering med Høyre og FrP vil føre til et enda mer kritisk syn på hodeplagg. I den nye regjeringsplattformen står det at de ønsker å: «La den enkelte skole fastsette regler for bruk av religiøse plagg og symboler der hvor skolen selv finner det nødvendig». AUF i Oslo stiller seg svært kritisk til dette- hodeplagg og religiøse symboler bør være noe som alle har rett til å bruke ut i fra deres kulturelle og religiøse syn. AUF kjemper for et flerkulturelt samfunn, og mener at kulepunkter som dette vil være med på å nøre opp under fremmedfrykt, i stedet for å bekjempe det. Et likestilt- og inkluderende samfunn skal være et samfunn uten fordommer. Et samfunn hvor du kan gå med hodeplagg, ha tatoveringer, piercinger eller bære religiøse symboler, helt fritt, uten å bli møtt med fordommer, er et likestilt samfunn. En jurist er en person med en utdannelse som fyller noen spesifikke krav for å eventuelt videre bli dommer eller advokat. I den utdanningen er det ingen krav om at du ikke kan bære et religiøst symbol og/eller hodeplagg. AUF i Oslo krever at: - Religiøse symboler og kulturelle hodeplagg skal være lovlig for dommere, advokater og i politiet. Det skal lages egne hodeplagg tilpasset politiuniform. Likestillings- og inkluderingsutvalget , ved Fatema Al-Musawi, Misam Hussain og Mari Morken FS innstilling: Ettersendes fredag 31. januar 2014 Side 15 av 31 INNKALLING Uttalelse 12 - Psykososialt helsetilbud Studietiden kan for mange oppleves som svært krevende. Hver fjerde student oppgir å føle seg ensom, og så mange som 17% av studentene sliter med psykiske problemer. Dette tallet er langt høyere enn for andre i samme aldersgruppe. 25% av studentene som kontakter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) psykososiale helsetjeneste søker hjelp for depresjon og angst.. I dag er ventetiden for et behandlingstilbud kort, men studentene vil i de aller fleste tilfeller kun få tilbud om korttidsbehandling. Det vil si fra 4-8 timer hos en terapeut eller gruppeterapi. Man vet at dette ofte ikke er tilstrekkelig, da psykiske lidelser er kompliserte og ofte tidkrevende å behandle. AUF i Oslo mener at det psykososiale helsetilbudet for studentene som er underlagt SiOs helsetjenester ikke er tilfredsstillende. Samskipnaden må innvilges mer økonomisk støtte, slik at et fullfinansiert tilbud med mulighet for langtidsbehandling av studenter, der dette er nødvendig, blir gitt. AUF i Oslo krever: At staten, gjennom studentsamskipnaden, skal fullfinansiere et psykososialt behandlingstilbud der langtidsbehandling for de vanligste psykiske lidelsene blant studenter er mulig. FS innstilling: Ettersendes fredag 31. januar 2014 Side 16 av 31 INNKALLING Uttalelse 13 - En digitalisert skolehverdag IKT er framtida Vi vet at fremtiden i stor grad vil bestå av digitale verktøy, enda større og sannsynligvis enda mer dominerende enn det gjør i dag. Datamaskiner dominerer allerede i stor grad, og både vil være, og er allerede, en viktig del av vår hverdag. Hvis Norge skal kunne være konkurransedyktige i framtida, må vi være de flinkeste på digital kompetanse. Dette krever en enda større satsning på IKT enn i dag. I tillegg er det viktig at digital kompetanse er et fellesgode og noe alle har tilgang på. Derfor er det ekstra viktig at man kan ta i bruk digitale verktøy i skolen, slik at alle har en lik mulighet til å tilnærme seg en så viktig del av kunnskapen vår. Teknologioptimisme AUF i Oslo mener ikke problemet først og fremst ligger i mangel på digitale verktøy i skolen i dag, men hvordan man kan bruke verktøyene på en måte som tilføyer undervisningen faglig verdi. Teknologioptimisme er viktig for at den norske skolen skal være framtidsretta, men det er viktig at de digitale verktøyene man innfører i skolen bidrar til enda høyere læringsutbytte, ikke skaper større utfordringer. Derfor kreves det et massivt løft av lærerens IKT-kunnskap, slik at læreren kan ligge på samme nivå som elevene i IKT-ferdighet. Digitale læringsplattformer AUF i Oslo mener konseptet for Fronter og Itslearning er veldig godt, men at de digitale læringsplattformene ikke fungerer optimalt per dags dato. Plattformene er klønete konstruert, og utnyttes ikke i den graden det bør. I tillegg er det en utfordring at Fronter, itslearning og andre digitale læringsplattformer blir brukt, i stedet for at hele Norge kan ta i bruk samme plattform. AUF i Oslo ønsker én nasjonal digital læringsplattform som er mer brukervennlig og mer oversiktlig enn dagens to plattformer. Dette vil gjøre det enklere å bruke for både elever, foreldre og lærere, og AUF i Oslo ønsker derfor å sette de eksisterende plattformene ut på anbud. Digitale verktøy i høyere utdanning I dag tas eksamen digitalt på grunnskole- og videregående nivå. Dette gjør eksamenen for en elev mye mer effektiv, og eleven kan bruke tid på å svare på oppgaven i stedet for å bruke tid på selve skrivingen. Likevel er det ikke mulighet for å ta eksamen digitalt ved norske universitet, og AUF i Oslo mener en innføring av dette vil hjelpe våre studenter med å være forberedt på en digital framtid og at det vil minske byråkratiet når eksamenen skal rettes. AUF i Oslo vil: at digital kompetanse skal være et fellesgode som alle skal ha mulighet til å få, hovedsakelig gjennom fellesskolen at man skal fortsette å satse på den generelle digitale kompetansen til norske elever. Side 17 av 31 INNKALLING Styrke lærerutdanningen i bruk av teknologi slik at flere lærere er i stand til å bruke teknologi i utdanningen. at det skal opprettes én nasjonal digital læringsplattform for alle norske elever og studenter ved at dagens plattformer settes ut på anbud. at det gradvis skal innføres digitale eksamener på norske universitet. Lange eksamener skal prioriteres før korte eksamner. Unntak skal kunne skje dersom det er mer hensiktsmessig med skriftlig eksamen i det enkelte emnet. Skrevet av: Agnes Nærland Viljugrein, Gamle Oslo AUF Mathilde Hyldal Eberholst, St. Hanshaugen AUF FS innstilling: Ettersendes fredag 31. januar 2014 Side 18 av 31 INNKALLING Uttalelse 14 - Likestilte utdanningsvalg Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. De samme tendensene ser man i valg av utdannelser, både i den videregående skole og på høyere utdanning. Videregående skole Elever velger i dag veldig kjønnstradisjonelt når de velger studieretninger på videregående skole. Vi må anerkjenne at dette er en utfordring som videreproduserer det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge. God rådgivning er avgjørende for å få elevene til å velge mer utradisjonelt og informasjon om alle yrkesretninger til alle elever er viktig. Det må drives aktiv rekrutering av det underrepresenterte kjønn til studier med stor kjønnsforskjell. På studieretninger med et veldig underrepresentert kjønn skal dette kjønnet få ekstra oppfølging, for å hindre frafall. Høyere utdanning Selv om flertallet av de som tar høyere utdanning i dag er kvinner, er kvinner fremdeles sterkt underrepresentert i akademia. Kun 20 prosent av lederne ved universiteter og høyskoler i Norge er kvinner. Dersom det gar i samme tempo som det har gjort til na, vil det ta 75 ar før det er 50 prosent kvinnelige (høyere) vitenskapelig ansatte. Nar det over sa mange ar har vært kjønnsforskjeller ved de norske vitenskapelige miljøene, er det pa tide a innføre radikal kjønnskvotering. Kjønnskvotering skal finne sted til universitetene har minst 40 % kvinner blant de vitenskapelige ansatte. Universitetene ma ogsa palegges a se pa hvilke strukturer som skaper disse kjønnsforskjellene. Det er en utfordring at et kjønn er sterkt underrepresentert pa en del studier. Universitetene og høgskolene har et samfunnsansvar for a utdanne det samfunnet etterspør. Eksempelvis er det oppmot 80% kvinnelige psykologistudenter, noe som betyr at vi om noen år vil møte på et stort underskudd av mannlige psykologer. AUF ønsker en sa representativ studentmasse som mulig, og vil derfor innføre kjønnspoeng og likestillingsstipend pa studier der et kjønn er representert med under 30 prosent. AUF krever: - At det skal drives aktiv rekruttering av underrepresentert kjønn på en rekke studieretninger i den videregående skolen - Innføre radikal kjønnskvotering ved ansettelser til vitenskapelige stillinger ved universitetene - At det innføres kjønnspoeng og likestillingsstipend på studier hvor et kjønn er representert med under 30 prosent FS innstilling: Ettersendes fredag 31. januar 2014 Side 19 av 31 INNKALLING Uttalelse 15 - Et håp for barna av Vest Sahara I Saharawiske flyktningsleirer i Algerie bor det omtrent 165.000 flyktninger som har levd der siden 1967 (like lenge som Norge har hatt olje). Nå som det er vinter gjør vind – og sandforholdene at barn blir syke og kulden irriterer slimhinnene, ørene, nese, og halsen til barn. Alle barn har universelle rettigheter, retten til helse, utdanning og beskyttelse. Forfedrene til disse barna opplevde bomber, skudd og forfølgelse i ørkenen da de flykter fra Vest Sahara, og traumer gjør at deres minner av tradisjon, kultur og kunnskap ikke blir overlevert til fremtidige generasjon. Barn i leirene får halsbetennelse, ørebetennelse og bronkitt. De lider av disse sykdommene på grunn av mangel på medisiner og dårlig hygiene. I det forurensede vannet er det iodin, ett metallstoff som gir folk struma og forårsaker hjerteproblemer. Forurenset vann fører også til at de får mange andre sykdommer som diaré og høy feber, og den samlede effekten av dette er at barna er i stor fare for å dø av disse sykdommene. Foreldrene er hjelpesløse og barna gråter fordi de har smerter, høy feber og hoste. Uten medisiner og smertelindring kan ikke leger og sykepleiere hjelpe dem. Alle barn har rett til å ha en god og stabil helse, samt retten til å gå på skole for å lære å lese og skrive. De skal få kunnskaper og forståelse for verden slik at grunnlaget er der for deres fremtid. Barna i flyktningsleirene kan verken lese eller skrive. De kan bli sett på som en tapt generasjon fordi forfedrene og foreldrene ikke har gitt dem det de trenger for å kunne lese og skrive. Fortsatt er saharawiene beduiner. Dette vil si, nomader, folk som flytter fra sted til sted. Nå er de flyktninger og har ikke lenger den muligheten fordi de ikke bor i ett fritt land. Vi i Norge reiser på ferie i Syden bare ett steinkast unna der de som kjemper for frihet i Vest Sahara drepes, tortureres, og kastes i fengsel av det marokkanske regimet. Faktisk så er det 25 Saharawiske fanger som demonstrerte for frihet i hjemlandet i 2010, Salé i Marokko. For dette blir de mishandlet på fengselet. Politiet blir oppfordret til å begrense bevegelsesfriheten til saharawiene i Vest Sahara og slår barn i skolegården hvis de uttrykker sin identitet. Det er en brutal krenkelse av ytringsfrihet. Det vi kan gjøre for å hjelpe saharawiene, er å reise situasjonen på den politiske dagsordenen vår. De barna i flyktningsleirene trenger medisiner til både å forebygge og kurere sykdommer. Barna trenger også skolebøker og skole utstyr slik at de får en fremtid. Sist, men ikke minst, trenger de beskyttelse. Alle barn har rettigheter over hele verden. AUF i Oslo krever: - At UD og Norad tar en mye mer aktiv rolle sammen med andre lokale og internasjonale bistandsorganisasjoner i flyktningsleirene, for å være en mye større pådriver. Side 20 av 31 INNKALLING - At det gis medisiner og andre forebyggende midler til å rense vannet i flyktningsleirene. Telt, tepper og annet lignende livsnødvendig utstyr. At det bistås med skolemidler som bøker og skrivesaker, for å kunne gi barna en midlertidig skolegang. At Norge anerkjenner Vest Sahara som ett fritt og selvstendig land. Forslagstillere: Misam Hussain, Nina Nedrebø, Amina Ibrahim og Montazar Al – Aboudi FS innstilling: Ettersendes fredag 31. januar 2014 Side 21 av 31 INNKALLING Uttalelse 16 - Asyl Vilkårene til flyktninger som søker asyl er ikke holdbare. Når de kommer til Norge fortjener de å bli møtt av et asylmottak som ivaretar dem, og tar hensyn til deres underliggende historie. Når et menneske har måttet flykte fra alt den kjenner og vet, signaliserer det at dette mennesket ikke ser noen annen utvei. Mange asylsøkere kommer fra krig, andre har har blitt forfulgt og/eller torturert av grunner som; religion, politisk ståsted, seksualitet eller funksjonshemming. De møter oss med grusomme opplevelser fra hjemlandet, og traumer som holder dem våkne om natten. Nå er det på tide at vi gir dem det hjemmet de fortjener. Aller verst er situasjonen for barn. Årene før seksårsalderen er svært definerende for den personen man blir, flyktningbarna bør derfor spesielt godt ivaretas. I tillegg har alle barn i følge FNs barnekonvensjon rett på skole, fritid, lek, hvile, og rett til å si sin mening i alt som angår dem selv. Det bør også nevnes at flyktningbarna føler seg utenfor på skolen, fordi de er fattigere enn de andre. De har for eksempel ikke like klær som de andre på skolen. Det bevilges alt for lite penger til asylmottakene. På Vestby var det for eksempel løse fliser på badet, ødelagte kjøleskap og mangel på strøm til tider. De få midlene har skapt situasjoner hvor asylsøkerne har måttet fungere som vedlikeholdspersonell. På Torshov transittmottak har det vært pålagte vaskejobber. Det har vært de ansatte som har tvunget asylsøkerne i arbeid, og det for å slippe å vaske selv, eller betale for ytterligere personell. Vestby statlige mottak for asylsøkere har også tatt i bruk metoder som å trekke i utbetaling hvis jobben ikke blir utført. Det er ikke galt å stille krav til asylsøkere, men å pålegge dem jobber som å vaske toalettene til de ansatte, er ikke greit. Også barna har blitt tvunget til dette, og de har heller ikke fått de riktig redskaper til å utføre jobben. For eksempel har de måttet vaske toalettene med hendene. Barnearbeid strider med rettighetene i barnekonvensjonen og tvang strider med demokratiets prinsipper. Bevilg penger og forbedre forholdene på asylmottak nå! AUF mener at: Barn har krav på at driften av asylmottak reguleres, for å sikre deres rett på omsorg og beskyttelse; da må barnekonvensjonen legges til grunn. Staten må lovregulere mottak, spesielt for å forsikre at det ikke forekommer uetisk atferd. Det skal stilles krav til de som driver asylmottak, spesielt for å ivareta ett minstekrav om barns rett til helsetjenester, skolegang, og fritidsaktivitet. Forslagstillere: Isa Shillington, Nina Nerbø og Andreas Vatne FS innstilling: Ettersendes fredag 31. januar 2014 Side 22 av 31 INNKALLING Uttalelse 17 - Fiskeri Fisken i havet utenfor kysten av Norge er en stor ressurs. Fiskeriene skaper arbeidsplasser langs kysten og bidrar til å skape bosetning Norsk fiske- og sjømateksport utgjorde i 2011 53 milliarder kroner og er et viktig bidrag til nasjonens samlede konkurransekraft og verdiskaping. Fiskerinæringen er en av de store og viktige eksportnæringene for Norge. Norsk fiskeripolitikk har utgangspunkt i råfiskloven og deltakerloven. AUF mener at disse lovene må ligge fast også i framtidig fiskeripolitikk. Regjeringas ferskfiskstrategi må videreføres. Norge er et høykostland og vi må utnytte våre konkurransefortrinn som er tilgjengelighet til fersk fisk av høy kvalitet fra et rent og kaldt hav. Bonussystem for leveranser av fersk fisk må videreutvikles, for å øke landingen og lønnsomheten for landing av mest mulig fersk råstoff. Rekrutteringen er viktig for næringen, og vi må satse mer på å skape rom for at unge kan etablere seg i fiskeryrket. Dette er vanskelig fordi kvotesystemet er privatisert, og det gjør at adgangen til å etablere seg betinger tilgang til betydelig kapital. Over en lang periode har retten til å fiske blitt begrenset, og det bidrar til at det er svært vanskelig for unge å komme inn i næringa. Det blir færre fiskere, færre båter, noe som leder til forgubbing og at store selskaper overtar kvotene. Disse har kapital, og vi ser en utvikling av en mer kapitalintensiv næring der fiskerettighetene sitter på færre hender. Dette hindrer innovasjon, og det hindrer unge til å skape sine egne arbeidsplasser i næringen. På mange områder ser vi at fiskerinæringen omdannes til en næring uten nødvendig lokal forankring. Det er også et stort problem at båter som har lokal leveringsplikt ikke overholder leveringsplikten. AUF mener at en ny regulering av fiskerinæringen er nødvendig. Vi må reversere privatiseringen og gi fiskere med lokal tilknytning rettigheter til fiske. Vi må kreve at leveringsplikten blir overholdt. Dersom dette ikke skjer må kvotene tilbakeføres til de samfunn som skulle nyte godt av leveringsplikten. AUF i Oslo krever - At det skal satse mer på rekruttering av unge fiskere ved å sikre gratis tildeling av rekrutteringskvoter. - At vi skal ha en bærekraftig fiskeripolitikk som sikrer at framtidige generasjoner kan nyttiggjøre seg av fisken - At vi skal reversere privatiseringen av fiskerinæringen. - At Fiskekvotene tilbakeføres fellesskapet - At kystfiskeutvalgets innstilling skal innføres - At fisken tilfaller det samfunnet som skulle nyte godt av leveringsplikten dersom leveringsplikten ikke overholdes. FS innstilling: Ettersendes fredag 31. januar 2014 Side 23 av 31 INNKALLING Uttalelse 18 – En ny ruspolitikk Oslo er en av byene i Europa med høyest andel overdosedødsfall. Dagens ruspolitikk byr på mange problemer. Den klarer ikke å tilby god nok hjelp til narkotikaavhengige og man ser at man trenger en radikal endring av politiske virkemiddler. AUF i Oslo mener at hovedmålet er å tilby den avhengige hjelp som fungerer og et mer verdig liv. Forebygging av rus i skolen Skolen er et sted hvor det lenge har vært holdningsskapende arbeid for forebygging av rusmisbruk, i form av enkeltforedrag og det kjente “Unge og Rus” prosjektet. “Unge og Rus” er et undervisningsprogram hvor hensikten er å forebygge bruk av alkohol og narkotika. Ungdomsskoleelever deltar i dette, hvor de i grupper selv skal bestemme hvordan de vil legge fram et emne, og hvorfor man ikke burde debutere tidlig med alkohol eller narkotika. Samtidig kan vi se at alkoholdebutsalderen for ungdom i Norge er veldig lav. I følge Blå kors i 2008 var gjennomsnittsalderen for å drikke øl 14,5 år. Dette forteller oss at det holdningsskapende arbeidet i skolen ikke fungerer optimalt. Vi må tenke nytt, og heller nå ut til ungdommen på en annen måte. I Stoltenbergutvalgets rapport foreslår de å knytte internettmobilisering sammen med holdningsarbeid i skolen. Når alkohol blir brukt i så mange sosiale sammenhenger som i dag, er det naturlig at barn og unge blir påvirket av dette. Det nytter ikke med et ukes langt prosjekt hvor voksne forteller hvorfor elever ikke bør drikke. Man må jobbe forebyggende på andre måter som appellerer mer til dagens unge. AUF I Oslo vil at: Unge og Rus avsluttes i Osloskolen, og heller erstattes av et mer virkelighetsnært prosjekt. Forebygging av rus i skolen bør knyttes opp mot en internettkampanje i regi av Kunnskaps og Helsedepartementet. Side 24 av 31 INNKALLING MO sentre Mange avhengige faller i dag mellom to stoler. Mens staten har ansvar for behandling gjennom tilbud som LAR har kommunen ansvar for oppølgningen, bosted, formidling av jobb o.l. Men på kommunalt nivå ser man stor variasjon i tilbud fra kommune til kommune og lite flyt mellom tiltakene. Man trenger en helhetlig oppølgningstjeneste uten oppsplittningen man i dag ser i rusomsorgen. Mange overdoser skjer faktisk rett etter at den avhengige har kommet ut av fengsel eller rehabilitering. Ved å sentralisere oppfølgningen og andre tilbud vil man få bedre flyt og motvirke dette. Når ett tiltak i behandlingen er avsluttet vil det neste starte umiddelbart. Stoltenberg-utvalget foreslår en ny ordning med mottaks og oppfølgningssentre. Disse skal være et statlig ansvar og på denne måten vil man slippe det store spriket i tilbudet man i dag ser på kommunalt nivå. Ved å opprette MO sentre vil man kunne samle alle tilbudene den avhengige i dag har behov for under samme tak. Sentrene skal fungere som lavterskeltilbud. De skal ta imot narkotikaavhengige som kommer alene, i følge med pårørende, etter henvisning fra fastlegen eller politiet. Ingen skal bli avvist. Det skal være et sted å få mat, dusj, omsorg og en seng om nødvendig. Den avhengige som ønsker hjelp skal på et MO senter få tildelt en egen koordinator. Denne skal da være en sentral person i den avhengiges rehabilitering. Koordinatoren skal sammen med den avhengige utarbeide en individuell plan for den avhengiges helingsprosess og oppfølgningen bør gå over flere år eller så lenge det er nødvendig. Han skal også ha ansvar for kontakten med NAV, spesialhelsetjenesten og andre instanser på vegne av den avhengige Det er viktig at koordinatoren har nok tid til å gi hver enkelt god nok oppfølgning. MO sentre må kunne tilby legemiddler man i dag får i LAR som et akutt lavterskeltilbud for de avhengige. I dag er metadon og subtex høyterskeltilbud som dessverre ikke når ut til nok mennesker. Unge rusavhengige er de som i størst grad faller utenfor. Som en del av MO sentrene må man lage et eget tilbud for unge med rusproblemer. I Sverige har man egne ungdomsmottak for ungdom opp til 20 år der de og familien møter gode tilbud i form av psykolog og helsehjelp. I Norge har man derimot ikke et eget landsdekkende tilbud med mottakssentre for ungdom, men mye tyder på at vi har det samme behovet som Sverige. Ungdomssentrene bør også være døgnåpne og trekke på kompetansen til MO-sentrene, men likevel være en fysisk separat del av dem. AUF i Oslo vil at: Det opprettes statlige mottaks og oppølgningssentre der akutthjelp og oppfølgningstjenesten samles MO sentrene skal være døgnåpne Man skal få sin egen koordinator som en del av oppølgningstilbudet på MO senteret. MO sentre skal under kontrollerte forhold kunne tilby metadon, subtex og suboxone som akuttlegemiddler til den avhengige MO sentrene skal tilby veiledning og støttetiltak til pårørende Det opprettes fysisk separate ungdomssentre som del av MO-sentrene Bosted Om lag 60 prosent av bostedsløse i Norge er rusavhengige. Et sted å bo er essensiellt i en helingsprosess og gir trygghet til den avhengige. Problemet i dag er at mange Side 25 av 31 INNKALLING kommuner ikke klarer å tilby nok kommunale bosteder og at formiddlingen av bosted tar for lang tid. Dessuten er det krevende å bo alene når man har kommet ut av rehabilitering. Man har ulike utordringer rundt hverdagslige ting som det å handle mat eller håndtere uønsket besøk. Mange ender opp med å bo i miljøer der de eksponeres for rus og ofte ødelegger dette for videre behandling. Her spiller oppfølgning fra MO-koordinatoren en stor rolle. Som en del av behandligen må man etablere en ordning med “Halvveishus” i Oslo. Disse vil fungere som midlertidig bolig der den avhengige får oppfølgning og hjelp frem til et varig bosted er på plass. Ordningen med halvveishus har blitt prøvd ut i Danmark og har gitt gode resultater når det kommer til overgangen mellom rehabilitering og det å bo for seg selv. AUF i Oslo vil at: MO-koordinatoren må ha ansvar for formidling av et permanent bosted til den avhengige. Dette legges inn under den individuelle oppfølgningsplanen. Oslo kommune skal sette i gang en ordning med “halvveishus” etter Århusmodellen LAR Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er et statlig tilbud. Dette tilbys rusavhengige med et dominerende og skadelig rusmisbruk. Pasientene skal også ha vurdert medikamentfrie tiltak. I dag er det mulig å henvises til LAR av fastlege eller sosialtjeneste. Denne henvisningen vurderes av en vurderingsenhet i spesialhelsetjenesten som avgjør om pasienten har rett på behandling eller ikke. Dette er en lang prosess med mye venting, særlig for å få selve LAR tilbudet. I dag er det mulig å få Subutex (første valget) eller Metadon igjennom LAR. Disse legemidlene fører til færre overdoser og gir pasienten et mer kontrollert liv med bedre livskvalitet. Disse legemidlene kurerer ikke avhengighet, men får bort suget etter narkotika. Side 26 av 31 INNKALLING Nye legemidler og Heroin i LAR Det forskes stadig på nye legemidler og vaksiner som skal hjelpe rusavhengige. Norge burde derfor hele tiden vurdere nye legemidler i LAR. I noen land tilbys heroin i tillegg til andre legemidler som behandling for rusmisbrukere. Dette har vist seg å ha en positiv effekt på pasienter som har vært rusavhengige over svært lang tid hvor andre behandlingsmetoder ikke har fungert. Dette burde også testes ut i Norge igjennom at Oslo søker om et prøveprosjekt i LAR i Oslo når oppfølgingen av behandlingen av rusmisbrukere er god nok i hele samfunnet. God nok vil si at man har en flyt i behandlingen der rusavhengige ikke opplever ventetid mellom behandlingstilbudene. Dette vil altså være et høyterskeltilbud for de tyngst belastede pasientene. Det er svært viktig å teste ut om dette kan være et tilbud som kan forbedre livskvaliteten og senke kriminaliteten blant disse pasientene, slik som det har gjort i andre land. Lavterskellegemidler Selv om det viktigste for behandlingen av rusavhengige er oppfølging hele veien gjennom avrusning, vil mange rusavhengige også ha en fordel av at Metadon og Subutex omgjøres til et lavterskel tilbud. Om man får pasienten over på et av disse legemidlene vil det blir lettere for pasienten å ta tak i problemet tidligere enn i dag. Dette kan altså føre til at færre utvikler et alvorlig problem som kan vedvare over mange år og i verste fall livet ut. En rusavhengig burde få tilbud om Metadon eller Subutex når den selv ønsker det. Dette må selvfølgelig gjøres under kontrollerte former ved å ta medisinen under oppsyn av helsepersonell i starten av behandlingen. Det må også kunne avdekkes eventuelle misbruk av andre narkotiske stoffer under behandlingstiden. I dag gjøres dette ved urinprøver. For mange kan en start med Metadon eller Subutex føre til en mer vellykket behandling på grunn av en myk start med pasientens egne rammer. Urinprøver kan oppfattes som undertrykkende og flaut for pasienten. Derfor burde man i større grad bruke spyttprøver i stedet for urinprøver. Dette er mindre ydmykende og i de fleste tilfeller kan man stole mer på resultatene av en slik prøve enn en urinprøve. For det andre er det vanskelig å manipulere en slik prøve. En spyttprøve vil trolig ha en lavere kostnad enn dagens urinprøver. AUF i Oslo vil at: Norge stadig skal vurder nye legemidler i LAR tilbudet. Det skal søkes om et høyterskel prøveprosjekt med heroin i LAR i Oslo til de tyngste rusmisbrukerne som dagens LAR ikke fungerer på. Dette skjer når oppfølgingen er god nok. Tilbudet av Metadon og Subutex skal omgjøres til et lavterskeltilbud med oppfølging til videre behandling og kontroll av pasienten. Urinprøver av rusmisbrukere erstattes med spyttprøver. Side 27 av 31 INNKALLING SPRØYTEROM Sprøyterommet i Oslo startet som et prøveprosjekt i 2005 for rusmisbrukere grunnet stor vekst i antall rusmisbrukere med HIV. Tilbudet skal også hindre overdoser og infeksjoner ved rusing. Her har rusmisbrukere mulighet til å komme mellom klokken 9 og 3 for å få hjelp til å sette en heroinsprøyte eller røyke heroin i et røykerom. Heroinen som blir brukt her er medbrakt av rusmisbrukerne selv og det kontrolleres at denne er helt ren når de kommer inn. Rusmisbrukerne får tilgang til rent brukerutstyr og får informasjon om hva de tar, bivirkninger og effekten rusmiddelet vil ha. Her legges det vekt på at rusmisbrukeren skal lære riktige og trygge injeksjonsteknikker og god hygiene. Dette er med på å hindre videre spredning av HIV og hepatitt C. Brukerne får også informasjon om behandlingstilbud og sprøyterommet er ment for å motivere flere til dette. Erfaringene så langt med sprøyterommet i Oslo er positive og mange brukere mener dette tilbudet øker deres verdighet. De slipper selv å sette sprøyter på gata og mennesker rundt slipper å være vitne til dette. Tilbudet må nå flere Dessverre er det i dag et fåtall av avhengige som kan benytte seg av tilbudet. Det er få som får tak i helt ren heroin og flere avhengige bruker andre stoffer. Selv om heroin som ikke er helt ren kan være dårlig for en avhengig er det bedre at man får hjelp og informasjon om narkotikaen man tar, istedenfor å måtte sette en sprøyte på utsiden av rommet. Dette fører til flere overdoser og mer sprøyteavfall i området. I tillegg går rusmisbrukeren glipp av verdifull informasjon. Derfor burde det åpnes for at alle skal kunne få hjelp til å sette et heroinskudd på sprøyterommet og at ordningen utvides til at det skal bli lov å bruke flere stoffer. Dette vil altså nå flere utsatte. I dag er det heldigvis blitt åpnet en egen del av sprøyterommet til folk som røyker heroin istedenfor å sette sprøyter. Røyking av heroin gir en mindre sannsynlighet for overdoser og infeksjoner. Derfor er det viktig at denne delen av sprøyterommet opprettholdes. Et permanent og langtidsåpent tilbud Siden erfaringene med sprøyterom har vært såpass positive burde det åpnes flere sprøyterom i Oslo slik at tilbudet når flere. Disse burde ha lengre åpningstider fordi det kan være vanskelig for rusmisbrukere å forholde seg til en så kort åpningstid i tillegg til at en rusmisbruker ofte setter flere sprøyter i løpet av en dag. Sprøyterom i Oslo burde også bli et permanent tilbud. Dette vil gi forutsigbarhet og en åpenhet til rusmisbrukerne. Her må det også etter hvert knyttes kontakt i større grad til de narkomane i tillegg til at det må bli tilstrekkelig kapasitet til å følge opp den enkelte. Sprøyterom er et kostbart tilbud, men samfunnet vil likevel spare på færre overdoser og innleggelser på sykehus. Tilbudet kan også bidra til at flere kommer i behandling slik at de kan fungere normalt i samfunnet igjen og begynne å jobbe. Sprøyterom vil også hjelpe, styrke og være positivt for rusmisbrukere noe som ikke man måles i penger. Side 28 av 31 INNKALLING AUF i Oslo vil at: Alle skal kunne benytte seg av sprøyterom, uavhengig av kvaliteten på heroinen. Det skal åpnes for bruk av flere stoffer på sprøyterommene. Røykedelen av sprøyterommet skal opprettholdes. Flere sprøyterom skal åpnes rundt om i Oslo. Åpningstidene på sprøyterom skal utvides. Sprøyterom i Oslo skal bli et permanent tilbud. Forebygging av sykdommer Hver dag deler Oslo kommune ut 6900 rene sprøyter til narkomane gjennom blant annet Sprøyteluka. Dette har vært til stor hjelp når det kommer til å holde spredningen av HIV og andre virus i sjakk. Hepatitt C sprer seg derimot stadig mer og mer blant sprøytenarkomane i Oslo. Anslag viser at mellom 75 og 90 prosent av sprøytenarkomane i Oslo er smittet. Hepatitt C er en veldig farlig sykdom som gjør at en får svakere organer og hvis en har dette viruset er sannsynligheten stor for at en kommer til å dø fordi det i dag ikke finnes noen måte å kurere på. Dette viruset sprer seg etter som heroinavhengige låner brukte sprøyter og kokekar av hverandre. Det er også derfor det sprer seg raskt. Men det kan stoppes med vaksinering og enkle tiltak som utdeling av rene kokekar og filtre. Det som vil hjelpe med denne vaksinen er at sykdommen ikke vil spre seg, og på langsikt vil man kunne få en nedgang i hepatitt C smittede. Fortsetter man i dagens spor vil mange rusavhengige dø tidlig og dette kommer til og koste samfunnet mye mer enn hvis vi rekker å rehabilitere dem og forebygge spredningen. AUF i Oslo vil at: Alle usmittede heroinavhengige i Oslo skal få tilbud om og ta en hepatitt C vaksine. Oslos heroinavhengige skal få utdelt rene filter og kokekar gjennom Sprøyteluka og på sprøyteromene. Forslagsstillere: Sigrid Elisabeth Lien Nordre Aker AUF Lennart Andre Tveita Stovner AUF Katarina Eisenstein Frogner AUF Miloš Radoš Grünerløkka AUF FS innstilling: Ettersendes fredag 31. januar 2014 Side 29 av 31 INNKALLING Uttalelse 19 - Gjør eksamen helt anonymt Ved eksamen på grunnskolen og på videregående skole skal man i dag vurderes anonymt. Dette gjøres ved at elevens navn byttes ut med en kode på eksamensbesvarelsen. Eksamen rettes av en sensor som i de aller fleste tilfeller er en lærer med utdannelse i faget. Prinsippet om anonymitet er viktig. Hvis eksamen skal fungere som et korrektur mot standpunktskarakteren er det viktig at sensor ikke kjenner elevens identitet eller lar fordommer og sympatier påvirke arbeidet. De fleste lærere og sensorer dømmer heldigvis ikke eksamensbesvarelser ut fra elevers navn, men som mennesker blir vi ofte underbevisst påvirket av inntrykk og fordommer. I dag står skolenavnet til eleven på eksamensbesvarelsen ved siden av elevens personlige kode. Dette er ikke en nødvendighet, men hjelper sensor i å holde orden i besvarelsene når det er mange eksamener å rette og sende tilbake til skolene. At sensor får se skolenavn på eksamensbesvarelsen kan på et vis påvirke arbeidet gjennom underbevisstheten til sensor. Enklere sagt, hvis sensor er soss og har fordommer mot Oslo Katedralskole, eller raddis med fordommer mot Oslo Handelsgym kan det påvirke karakteren man får. Vurdering er ingen enkel oppgave og små tilfeldigheter kan vippe en besvarelse opp eller ned med en karakter. Man bør likevel ved eksamen tilstrebe full anonymitet. AUF i Oslo mener at: - Skolenavn skal erstattes med en kode på lik linje med elevnavn på eksamensbesvarelser i grunnskolen og videregående skole Forslagsstiller: Milos Rados, Grünerløkka AUF FS innstilling: Ettersendes fredag 31. januar 2014 Side 30 av 31 INNKALLING Uttalelse 20 - Bosetting av flyktninger På norske asylmottak i dag venter mer enn 5000 flyktninger, som allerede har fått behandlet og innvilget sin asylsøknad, på å etablere seg og bidra i det norske samfunnet. Tallet vokser for hvert år ettersom norske kommuner tar i mot langt færre flyktninger enn hva det reelle behovet er. Dette har ført til at kapasiteten på norske asylmottak er sprengt, til unødvendig etablering av nye mottak, samt at kvaliteten på tilbudet blir lavere. Integrerings – og mangfoldsdirektoratet (IMDI) anmoder hver enkelt kommune om å bosette et gitt antall flyktninger beregnet ut fra kommunens folketall og kapasitet, men det er opp til hver enkelt kommune å selv fatte vedtak om hvor mange de ønsker å ta i mot. I 2013 anmodet IMDI om at kommune-Norge totalt skulle ta i mot 9765 flyktninger. 70 kommuner har sagt ja til hele anmodningen, 210 tar i mot færre enn anmodningen, 30 kommuner har nektet å ta i mot og 40 kommuner står uten et vedtak – noe som betyr at heller ikke de vil bosette noen. AUF mener at alle kommuner med forutsetninger for det skal bosette flyktninger, og at kommune skal følge anmodningen fra IMDI. Når kommunene år etter år tar i mot færre flyktninger enn IMDIs anmodning, vil antallet som venter i mottak øke for hvert år. Man har lenge forsøkt med belønning og økonomiske incentiver fra staten for å få kommunene til å ta i mot flyktninger, men man ser i dag at dette ikke holder. Derfor mener AUF at eneste løsning nå er tvungen bosetting – at staten bestemmer hvor mange hver enkelt kommune skal bosette. Kommunene skal tas med på råd i denne prosessen, men må følge IMDIs endelige avgjørelse. AUF i Oslo krever: - At staten (IMDI) skal avgjøre hvilke kommuner som skal bosette flyktninger, og hvor mange som skal bosettes i hver kommune. - At flyktninger som har fått oppholdstillatelse raskere må bosettes i en kommune. - At Oslo bosetter det antallet, eller flere, flyktninger IMDI anmoder Oslo om å ta i mot. FS innstilling: Ettersendes fredag 31. januar 2014 Side 31 av 31
© Copyright 2024