Tørråte i potet, 2013

Tørråte i potet, 2013
Endring i varsling av sprøytestart
Negativprognosen er fra og med i år forkastet som verktøy til å bestemme sprøytestart
for tørråtebekjemping. I år må vi derfor legge andre ting til grunn for å beregne dette.
Det er ingen nye tørråtemidler godkjent for 2013.
Settepotet produsert på Østlandet i 2012 forventes å ha en del tørråtesmitte, mens det er
noe mindre i potet fra Trøndelag. Husk at ny settepotet ikke er garantert fri for
tørråtesmitte. Følg godt med i åkeren.
Varsling av tørråte har til og med 2012 foregått ved hjelp av følgende prognoseverktøy;
Negativprognosen
Primærsmitte kommer fra settepoteten - egne eller statskontrollerte. Soppen vokser oppover i
plantene og vil etter hvert bryte ut i synlige flekker på stengel og på blad. For å beregne når dette
skjer følger vi Negativprognosen på www.vips-landbruk.no. Når Negativprognosen når en verdi på
150 vet vi at det er ”fare på ferde”, og ved første periode med tørråtevær etter dette vil det gå ut
tørråtevarsel. Prognoseberegninger blir satt i gang når poteten i området har 50 % spiring.
Førsund modell
Sekundærsmitte kommer først fra ris med primærsmitte. Det er derfor lite sannsynlig med
sekundærsmitte før Negativprognosen når en verdi på 150. Sekundærsmitte kan selvsagt oppstå
dersom soppsporer fra andre områder kommer ”seilende” med vinden. Soppsporene kan spres over
lange avstander.
Det er fare for sekundærsmitte når vi har såkalt ”tørråtevær”. Tørråtevær kjennetegnes ved;
 Maksimumstemperatur i døgnet : >=15oC
 Minimumstemperatur i døgnet : >= 8oC
 Sum nedbør i døgnet
: >= 0.2mm
 Relativ luftfuktighet kl.12.00 : >= 75 %
Tørråtevær varsles på Førsund modell på www.vips-landbruk.no. Når negativprognosen har nådd en
verdi på 150 så går vi altså over til å følge Førsund modell.
Ny tørråtemodell
New Light Blight modell (Nærstad modellen) er en ny varslingsmodell for tørråtespredning.
Modellen beregner risikoen for sporeproduksjon med påfølgende spredning og infeksjon på grunnlag
av de nevnte klimadata pluss bladfuktighet og globalstråling. For at en skal kunne sprøyte i forkant av
«tørråtevær» baserer varslene seg på bruk av værprognoser. Målet er at en skal finne riktig
sprøytetidspunkt ut fra behovet, det vil si tørråtesoppens infeksjonsmulighet, og derfor unngå
unødvendige behandlinger. Om det er aktuelt å sprøyte når varsel gis er i hovedsak avhengig av
smittepress, sort, potetens vekstfase samt tidspunkt og middelvalg ved forrige behandling. Denne
modellen vil etter hvert sannsynligvis erstatte Førsund modell.
Negativprognosen
Negativprognosen (se forklaring) har i mange år blitt brukt til å bestemme sprøytestart for
tørråtebekjemping. De siste årene har det vist seg at tørråte er registrert lenge før prognosen
har «slått inn». Mest tydelig har dette vært på Østlandet der det de siste årene har vært svært
vanskelige forhold med tanke på tørråte. Det ser ut til at prognoseverktøyet fungerer dårlig
ved temperaturer rundt 12-14 grader og mye fuktighet. Spriket mellom registrert tørråte i
åkeren og varsel på negativprognosen har vært svært stor. Det er derfor bestemt at denne
prognosen ikke lenger kan benyttes. For sesongen 2013 må vi derfor ta andre metoder i bruk
for å bestemme bekjemping av tørråte.
New Light Blight modell (Nærstad modellen) )
New Light Blight modell (se forklaring) varsler ikke sprøytestart. Dette er en relativ ny
varslingsmodell som beregner risikoen for sporeproduksjon med påfølgende spredning og infeksjon på
grunnlag av klimadata, bladfuktighet og globalstråling. For at en skal kunne sprøyte i forkant av
«tørråtevær» baserer varslene seg på bruk av værprognoser.
Modellen er utarbeidet av forsker Ragnhild Nærstad ved Bioforsk Plantehelse. Den har ikke fått norsk
navn enda, men blir antagelig hetende «Nærstad modellen». I år vil denne erstatte Førsund modellen.
Hvordan bestemme sprøytestart i 2013?
For å bestemme start for bekjempelse av tørråte i 2013, må vi legge flere vurderinger til grunn.
Under er listet opp viktige punkter å tenke på;




Omfang av tørråte
Det er stor avstand fra Helgeland til nord/øst i Finnmark. Det er derfor stor forskjell i
smittepresset av tørråte. Finnmark har lite eller ikke tørråte. I Troms har vi ikke registrert
tørråte hvert år, men når den «slår til» så er den registrert hovedsakelig de 3 siste ukene i
august. Nordre Nordland har samme «tørråtemønster som Troms. På Helgeland blir det stort
sett registrert tørråte hvert år og da i begynnelsen av august. Enkelte år også i siste halvdel av
juli. De lokale forholdene varierer sterkt, og det er viktig at det registreres data hvert år for
førstefunn i åker.
Settepotet
Dersom du har egne settepoteter, fra åker uten registrert tørråte, så er det lite sannsynlig at du
har smitte med settepoteten (primærsmitte). Har du nye settepoteter fra Østlandet er det
derimot større sjanse for primærsmitte.
Sorter
De ulike sortene har ulik resistens (motstandskraft) mot tørråte. Sorten Troll har for eksempel
middels god resistens, mens sortene Asterix og Van Gogh noe mindre. Mandel og Gulløye er
de desidert svakeste sortene. Den nye sorten Odinia er den sterkeste sorten mot tørråte som
produseres i Norge pr i dag. Får du derimot først et etablert angrep i åkeren hjelper resistensen
lite, og du må legge deg på faste sprøyteintervall fram mot høsting (væravhengig).
Spiring av potet, tørråtevær, sekundærsmitte
Tørråtesmitte fra settepoteten (primærsmitte) vil vokse opp gjennom riset, for etter ei tid å
bryte ut på stengel/blad. Når dette skjer vil selvsagt være avhengig av tidspunkt for spiring og
klimaet. Tidlig spiring samt mye tørråtevær (se omtale av Førsund modell) kan føre til at
tørråten bryter ut tidlig og vil deretter kunne føre til sekundærsmitte.
En bør også følge med på hvor tørråte er registrert (www.vips-landbruk.no). Er det funn av
tørråte i, for eksempel nabokommunen, så kan det ved riktig vær og vindretning være fare for
sekundærsmitte. Tørråtesporene kan følge opp mot 100 km med vinden.
Sprøytestart
Start forebyggende behandling når tidspunktet for normalt førstefunn nærmer seg, og bruk et
godt, rimelig middel ved første sprøyting på varsel (New Light Blight). Ved neste sprøyting i
åker i god vekst, vurder et systemisk middel med god forebyggende effekt dersom det er
mistanke om primærsmitte i egen åker. Vær spesielt obs i oppformeringsfeltene for nye
settepoteter og svake sorter. Produsenter som bruker duk skal være ekstra nøye med tidlig
kontroll i åkeren da klimaeffekten på poteten også virker fremmende på utvikling av eventuell
primærsmitte.
Valg av sprøytemiddel
De viktigste midlene i bekjempelse av tørråten er de systemiske midlene Ridomil Gold MZ Pepite og
Tyfon (skiftet navn til Consento SC 450) og kontaktmidlene Ranman og Revus. Kontaktmidlene er
billigst i bruk.
Ridomil Gold MZ Pepite er det middelet med best systemisk virkning. I forsøk ser vi at Ridomil gir
ca. 90 % beskyttelse ved sprøyting 14 dager før infeksjon og nesten 100 % ved sprøyting 8 dager før.
Viktig å huske på at det er funnet isolater av tørråte som både er helt resistent og som har redusert
følsomhet for Ridomil. Det er derfor kun tillatt å bruke 1 gang/sesong, og kun forebyggende.
Ranman og Revus gir beskyttelse på ca. 75 % ved sprøyting 14 dager før infeksjon og i underkant av
90 % ved sprøyting 8 dager før. Ved sprøyting 1 dag før infeksjon gir alle de nevnte midlene
100 % beskyttelse. Ranman har mer langvarig forebyggende effekt enn Tyfon, og er betydelig
billigere enn de systemiske midlene. Dett middelet gir også minst problem med
resistensutvikling.
Tyfon har en viss systemisk virkning. Forsøk viser at ved kurativ behandling to dager etter
infeksjon har midler med det virksomme stoffet propamokarb best effekt. Tyfon (Consento
SC 450) inneholder dette stoffet.
Omtale av de ulike tørråtemidlene:
Ridomil Gold MZ Pepite
Kan kun brukes en gang i løpet av sesongen. Ridomil består av 2 aktive midler, mancozeb og
metalaksyl. Det er kun metalaksyl som har systemisk virkning. Vær oppmerksom på at det er oppdaget
resistens mot matalaksyl i Norge. Ridomil kan brukes forebyggende ved første eller andre sprøyting
dersom man er redd for primærsmitte. Ridomil er regnfast etter 1 time. Ferdigblandet sprøytevæske
bør brukes samme dag. Behandlingsfrist 7 dager.
Ranman
Kontaktvirkende middel. God forebyggende effekt mot tørråte på blad og regnfast etter en
time. Kan beskytte ny tilvekst av eksisterende blad inntil 6-8 dager avhengig av forholdene.
Like god som Shirlan mot knollsmitte. Bør brukes i veksling med andre midler. Aktuelt ved
siste eller de to siste sprøytingene. Må brukes sammen med klebemiddelet Renol.
Behandlingsfrist 7 dager. Revus
Kontaktmiddel med translaminær effekt (noe dybdevirking i bladene ). Beskytter blad under
utvikling, stopper sporevekst, regnfast etter 0,5 – 1 time. Beskytter ny tilvekst av eksisterende
blad inntil 7-10 dager. Som Shirlan eller noe dårligere mot knollsmitte. Behandlingsfrist 3
dager. I Nord-Norge med svært rask ristilvekst i gode perioder vil tilveksten av nye blad være
så stor at dette intervallet kan bli for langt hvis det er observert angrep.
Acrobat WG
Systemisk og kontaktvirkende middel mot tørråte. Brukes med 8 - 14 dager mellomrom.
Behandlingsfrist 14 dager. Brukes maks 2 ganger pr. sesong.
Electis
Kontaktvirkende middel med forebyggende effekt. Electis har god regnfasthet og den egner
seg derfor godt hvor det vannes intensivt. Electis er også effektiv mot tørrflekksyke
(Alternaria). Behandlingsfrist 14 dager.
Sereno WG
Kontaktvirkende middel med forebyggende effekt. Behandlingsfrist 14 dager.
Tyfon /Consento SC 450
Har mye av de samme egenskapene mot tørråte som det gamle middelet Tattoo og er
systemisk (har kurativ effekt). Det inneholder to virksomme stoff, propamokarb (også i
Tattoo) og fenamidon (finnes i Sereno). Viktigste forbedring er at midlet ikke er så
tyktflytende som Tattoo og har bedre regnfasthet (1 time). Behandlingsfrist 7 dager.
Tabell 1. Effekt og virkemåte av godkjente tørråtemidler i potet 2013. Basert på oppfatninger
til Europeiske tørråteeksperter. http://www.euroblight.net
Preparat
Aktivt
Stoff1)
Effektivitet
Blad
Virkemåte
Nytilvekst
Sten
gler
Knoll
Forebyggende
Kurativ
2)
Antisporulerende
Regn
fasthet
++
++(+)
+
++
++(+)
Acrobat
WG
dimetomorf(t)
+ makozeb
3.1
?
+(+)
Sereno
WG
fenamidon(t)
+ mankozeb
2.6
?
+(+)
++
++(+)
0
+(+)
++
Electis
zoksamid(k)
+ mankozeb
2.8
?
+
3)
++
+++
0
0
++(+)
Tyfon/
Consento
SC 450
propamokarbHCL(s)
+ fenamidon
2.5
+(+)
++
++
++(+)
++
++
+++
Ridomil
Gold MZ
Pepite
metalaksyl-M(s)
++
++
Ikke
aktuell
++(+)
++(+)
++(+)
+++
Revus
mandipropamid
(t)
4.0
++
+(+)
++
3)
+++
+
+(+)
+++
Ranman
cyazofamid (k)
3.8
++
+
+++
+++
0
0
+++
3)
+ mankozeb
0 = ingen virkning, + = noe virkning, ++ = god virkning, +++ = svært god virkning
1. K=kontaktmiddel, t=translaminært middel, s=systemisk middel
2.
3.
Basert på EuroBlight feltforsøk i 2006-2009, 2-5 skala (5 er best). Data er bare oppgitt for de
preparatene som har vært med i feltforsøkene.
Basert på begrenset med data
Kilder:
Ragnhild Nærstad, 2013. Foredrag «Har vi gode nok verktøy mot tørråte?» Nasjonalt
potetseminar Sandefjord 2013
Telefonkontakt med Borghild Glorvigen, Ragnhild Nærstad og Kristin Sørensen.