Tørråte i potet, 2013
Tørråte i potet, 2013 Endring i varsling av sprøytestart Negativprognosen er fra og med i år forkastet som verktøy til å bestemme sprøytestart for tørråtebekjemping. I år må vi derfor legge andre ting til grunn for å beregne dette. Det er ingen nye tørråtemidler godkjent for 2013. Settepotet produsert på Østlandet i 2012 forventes å ha en del tørråtesmitte, mens det er noe mindre i potet fra Trøndelag. Husk at ny settepotet ikke er garantert fri for tørråtesmitte. Følg godt med i åkeren. Varsling av tørråte har til og med 2012 foregått ved hjelp av følgende prognoseverktøy; Negativprognosen Primærsmitte kommer fra settepoteten - egne eller statskontrollerte. Soppen vokser oppover i plantene og vil etter hvert bryte ut i synlige flekker på stengel og på blad. For å beregne når dette skjer følger vi Negativprognosen på www.vips-landbruk.no. Når Negativprognosen når en verdi på 150 vet vi at det er ”fare på ferde”, og ved første periode med tørråtevær etter dette vil det gå ut tørråtevarsel. Prognoseberegninger blir satt i gang når poteten i området har 50 % spiring. Førsund modell Sekundærsmitte kommer først fra ris med primærsmitte. Det er derfor lite sannsynlig med sekundærsmitte før Negativprognosen når en verdi på 150. Sekundærsmitte kan selvsagt oppstå dersom soppsporer fra andre områder kommer ”seilende” med vinden. Soppsporene kan spres over lange avstander. Det er fare for sekundærsmitte når vi har såkalt ”tørråtevær”. Tørråtevær kjennetegnes ved; Maksimumstemperatur i døgnet : >=15oC Minimumstemperatur i døgnet : >= 8oC Sum nedbør i døgnet : >= 0.2mm Relativ luftfuktighet kl.12.00 : >= 75 % Tørråtevær varsles på Førsund modell på www.vips-landbruk.no. Når negativprognosen har nådd en verdi på 150 så går vi altså over til å følge Førsund modell. Ny tørråtemodell New Light Blight modell (Nærstad modellen) er en ny varslingsmodell for tørråtespredning. Modellen beregner risikoen for sporeproduksjon med påfølgende spredning og infeksjon på grunnlag av de nevnte klimadata pluss bladfuktighet og globalstråling. For at en skal kunne sprøyte i forkant av «tørråtevær» baserer varslene seg på bruk av værprognoser. Målet er at en skal finne riktig sprøytetidspunkt ut fra behovet, det vil si tørråtesoppens infeksjonsmulighet, og derfor unngå unødvendige behandlinger. Om det er aktuelt å sprøyte når varsel gis er i hovedsak avhengig av smittepress, sort, potetens vekstfase samt tidspunkt og middelvalg ved forrige behandling. Denne modellen vil etter hvert sannsynligvis erstatte Førsund modell. Negativprognosen Negativprognosen (se forklaring) har i mange år blitt brukt til å bestemme sprøytestart for tørråtebekjemping. De siste årene har det vist seg at tørråte er registrert lenge før prognosen har «slått inn». Mest tydelig har dette vært på Østlandet der det de siste årene har vært svært vanskelige forhold med tanke på tørråte. Det ser ut til at prognoseverktøyet fungerer dårlig ved temperaturer rundt 12-14 grader og mye fuktighet. Spriket mellom registrert tørråte i åkeren og varsel på negativprognosen har vært svært stor. Det er derfor bestemt at denne prognosen ikke lenger kan benyttes. For sesongen 2013 må vi derfor ta andre metoder i bruk for å bestemme bekjemping av tørråte. New Light Blight modell (Nærstad modellen) ) New Light Blight modell (se forklaring) varsler ikke sprøytestart. Dette er en relativ ny varslingsmodell som beregner risikoen for sporeproduksjon med påfølgende spredning og infeksjon på grunnlag av klimadata, bladfuktighet og globalstråling. For at en skal kunne sprøyte i forkant av «tørråtevær» baserer varslene seg på bruk av værprognoser. Modellen er utarbeidet av forsker Ragnhild Nærstad ved Bioforsk Plantehelse. Den har ikke fått norsk navn enda, men blir antagelig hetende «Nærstad modellen». I år vil denne erstatte Førsund modellen. Hvordan bestemme sprøytestart i 2013? For å bestemme start for bekjempelse av tørråte i 2013, må vi legge flere vurderinger til grunn. Under er listet opp viktige punkter å tenke på; Omfang av tørråte Det er stor avstand fra Helgeland til nord/øst i Finnmark. Det er derfor stor forskjell i smittepresset av tørråte. Finnmark har lite eller ikke tørråte. I Troms har vi ikke registrert tørråte hvert år, men når den «slår til» så er den registrert hovedsakelig de 3 siste ukene i august. Nordre Nordland har samme «tørråtemønster som Troms. På Helgeland blir det stort sett registrert tørråte hvert år og da i begynnelsen av august. Enkelte år også i siste halvdel av juli. De lokale forholdene varierer sterkt, og det er viktig at det registreres data hvert år for førstefunn i åker. Settepotet Dersom du har egne settepoteter, fra åker uten registrert tørråte, så er det lite sannsynlig at du har smitte med settepoteten (primærsmitte). Har du nye settepoteter fra Østlandet er det derimot større sjanse for primærsmitte. Sorter De ulike sortene har ulik resistens (motstandskraft) mot tørråte. Sorten Troll har for eksempel middels god resistens, mens sortene Asterix og Van Gogh noe mindre. Mandel og Gulløye er de desidert svakeste sortene. Den nye sorten Odinia er den sterkeste sorten mot tørråte som produseres i Norge pr i dag. Får du derimot først et etablert angrep i åkeren hjelper resistensen lite, og du må legge deg på faste sprøyteintervall fram mot høsting (væravhengig). Spiring av potet, tørråtevær, sekundærsmitte Tørråtesmitte fra settepoteten (primærsmitte) vil vokse opp gjennom riset, for etter ei tid å bryte ut på stengel/blad. Når dette skjer vil selvsagt være avhengig av tidspunkt for spiring og klimaet. Tidlig spiring samt mye tørråtevær (se omtale av Førsund modell) kan føre til at tørråten bryter ut tidlig og vil deretter kunne føre til sekundærsmitte. En bør også følge med på hvor tørråte er registrert (www.vips-landbruk.no). Er det funn av tørråte i, for eksempel nabokommunen, så kan det ved riktig vær og vindretning være fare for sekundærsmitte. Tørråtesporene kan følge opp mot 100 km med vinden. Sprøytestart Start forebyggende behandling når tidspunktet for normalt førstefunn nærmer seg, og bruk et godt, rimelig middel ved første sprøyting på varsel (New Light Blight). Ved neste sprøyting i åker i god vekst, vurder et systemisk middel med god forebyggende effekt dersom det er mistanke om primærsmitte i egen åker. Vær spesielt obs i oppformeringsfeltene for nye settepoteter og svake sorter. Produsenter som bruker duk skal være ekstra nøye med tidlig kontroll i åkeren da klimaeffekten på poteten også virker fremmende på utvikling av eventuell primærsmitte. Valg av sprøytemiddel De viktigste midlene i bekjempelse av tørråten er de systemiske midlene Ridomil Gold MZ Pepite og Tyfon (skiftet navn til Consento SC 450) og kontaktmidlene Ranman og Revus. Kontaktmidlene er billigst i bruk. Ridomil Gold MZ Pepite er det middelet med best systemisk virkning. I forsøk ser vi at Ridomil gir ca. 90 % beskyttelse ved sprøyting 14 dager før infeksjon og nesten 100 % ved sprøyting 8 dager før. Viktig å huske på at det er funnet isolater av tørråte som både er helt resistent og som har redusert følsomhet for Ridomil. Det er derfor kun tillatt å bruke 1 gang/sesong, og kun forebyggende. Ranman og Revus gir beskyttelse på ca. 75 % ved sprøyting 14 dager før infeksjon og i underkant av 90 % ved sprøyting 8 dager før. Ved sprøyting 1 dag før infeksjon gir alle de nevnte midlene 100 % beskyttelse. Ranman har mer langvarig forebyggende effekt enn Tyfon, og er betydelig billigere enn de systemiske midlene. Dett middelet gir også minst problem med resistensutvikling. Tyfon har en viss systemisk virkning. Forsøk viser at ved kurativ behandling to dager etter infeksjon har midler med det virksomme stoffet propamokarb best effekt. Tyfon (Consento SC 450) inneholder dette stoffet. Omtale av de ulike tørråtemidlene: Ridomil Gold MZ Pepite Kan kun brukes en gang i løpet av sesongen. Ridomil består av 2 aktive midler, mancozeb og metalaksyl. Det er kun metalaksyl som har systemisk virkning. Vær oppmerksom på at det er oppdaget resistens mot matalaksyl i Norge. Ridomil kan brukes forebyggende ved første eller andre sprøyting dersom man er redd for primærsmitte. Ridomil er regnfast etter 1 time. Ferdigblandet sprøytevæske bør brukes samme dag. Behandlingsfrist 7 dager. Ranman Kontaktvirkende middel. God forebyggende effekt mot tørråte på blad og regnfast etter en time. Kan beskytte ny tilvekst av eksisterende blad inntil 6-8 dager avhengig av forholdene. Like god som Shirlan mot knollsmitte. Bør brukes i veksling med andre midler. Aktuelt ved siste eller de to siste sprøytingene. Må brukes sammen med klebemiddelet Renol. Behandlingsfrist 7 dager. Revus Kontaktmiddel med translaminær effekt (noe dybdevirking i bladene ). Beskytter blad under utvikling, stopper sporevekst, regnfast etter 0,5 – 1 time. Beskytter ny tilvekst av eksisterende blad inntil 7-10 dager. Som Shirlan eller noe dårligere mot knollsmitte. Behandlingsfrist 3 dager. I Nord-Norge med svært rask ristilvekst i gode perioder vil tilveksten av nye blad være så stor at dette intervallet kan bli for langt hvis det er observert angrep. Acrobat WG Systemisk og kontaktvirkende middel mot tørråte. Brukes med 8 - 14 dager mellomrom. Behandlingsfrist 14 dager. Brukes maks 2 ganger pr. sesong. Electis Kontaktvirkende middel med forebyggende effekt. Electis har god regnfasthet og den egner seg derfor godt hvor det vannes intensivt. Electis er også effektiv mot tørrflekksyke (Alternaria). Behandlingsfrist 14 dager. Sereno WG Kontaktvirkende middel med forebyggende effekt. Behandlingsfrist 14 dager. Tyfon /Consento SC 450 Har mye av de samme egenskapene mot tørråte som det gamle middelet Tattoo og er systemisk (har kurativ effekt). Det inneholder to virksomme stoff, propamokarb (også i Tattoo) og fenamidon (finnes i Sereno). Viktigste forbedring er at midlet ikke er så tyktflytende som Tattoo og har bedre regnfasthet (1 time). Behandlingsfrist 7 dager. Tabell 1. Effekt og virkemåte av godkjente tørråtemidler i potet 2013. Basert på oppfatninger til Europeiske tørråteeksperter. http://www.euroblight.net Preparat Aktivt Stoff1) Effektivitet Blad Virkemåte Nytilvekst Sten gler Knoll Forebyggende Kurativ 2) Antisporulerende Regn fasthet ++ ++(+) + ++ ++(+) Acrobat WG dimetomorf(t) + makozeb 3.1 ? +(+) Sereno WG fenamidon(t) + mankozeb 2.6 ? +(+) ++ ++(+) 0 +(+) ++ Electis zoksamid(k) + mankozeb 2.8 ? + 3) ++ +++ 0 0 ++(+) Tyfon/ Consento SC 450 propamokarbHCL(s) + fenamidon 2.5 +(+) ++ ++ ++(+) ++ ++ +++ Ridomil Gold MZ Pepite metalaksyl-M(s) ++ ++ Ikke aktuell ++(+) ++(+) ++(+) +++ Revus mandipropamid (t) 4.0 ++ +(+) ++ 3) +++ + +(+) +++ Ranman cyazofamid (k) 3.8 ++ + +++ +++ 0 0 +++ 3) + mankozeb 0 = ingen virkning, + = noe virkning, ++ = god virkning, +++ = svært god virkning 1. K=kontaktmiddel, t=translaminært middel, s=systemisk middel 2. 3. Basert på EuroBlight feltforsøk i 2006-2009, 2-5 skala (5 er best). Data er bare oppgitt for de preparatene som har vært med i feltforsøkene. Basert på begrenset med data Kilder: Ragnhild Nærstad, 2013. Foredrag «Har vi gode nok verktøy mot tørråte?» Nasjonalt potetseminar Sandefjord 2013 Telefonkontakt med Borghild Glorvigen, Ragnhild Nærstad og Kristin Sørensen.
© Copyright 2024