Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen

Norsk Gudbrandsdalen
Landbruksrådgiving
Medlemsskriv nr 3 - mai 2012 - Årgang 12
Innhald
Få talla i gang............................................ s 3
Ugras i eng.................................................. s 4
Mekanisk/økologisk ugraskamp .................. s 5
Sviskader av land på grasmark ................... s 5
Pløyemarkdager i høst ................................ s 5
Plantevern i korn......................................... s 7
Kvaliteten på flomfôret................................ s 8
Ny bonde - kurs 2012 .................................. s 9
Sprøyting i praksis .....................................s 11
Ugrasbekjempelse i potet .......................... s 12
Tørråtebekjempelse ................................... s 15
Dyrking av grovfôr til hest ........................ s 18
Erfaringer fra rundballeforsøk ................. s 19
Smørsyre og sporer i surfôr ...................... s 19
Utfordringer i ensileringsprosessen .......... s 20
Ensilering i rundballer.............................. s 21
Forsikring av skog .................................... s 21
Ikke pakk jorda .......................................... s 22
Nytt fleksibelt fjøs i Murudalen
Han ville ha et fjøs som ga god
dyrevelferd og lave kostnader. Med egen
flishogger utnytter han tynningsvirke
og bremser gjengroing av nærområdet.
Ole Kristian Lien og sauene hans i
Murudalen er tilfreds med sitt nye
uisolerte fjøs.
Vi kommer inn i et stort, lyst og luftig rom med
rolige, reine sauer. Sjeldent mange gårdbrukere har
funnet veien til NLR Gudbrandsdalen sin fagdag i
april med tema Tallefjøs med grovflis som strø. Det
er inspirerende å se at noen vil satse på sau og lokale
ressurser, og finner løsninger som ikke koster skjorta.
Denne typen fjøs er aktuell for økologiske og konvensjonelle bønder med både ku, sau og geit. Foreløpig er det ikke mer enn femti vinterfôra sauer her,
men det er plass til hundre til.
Enkel konstruksjon
Fjøset er bygd som en stor uisolert kasse på en fundamentert ramme. Ved inngangspartiet er det en romslig fôrsentral på 5 x 12 meter. Porten på fire meter
Ole Kristian Lien, t.v., er godt fornøyd med det nye
fleksible tallefjøset. Her i samtale med rådgiver Bjørn
Lilleeng, t.h. Foto: Hege Sundet
sen. Det har vært god temperatur i talla hele året som
har gått. Flislaget har halvert seg siden han starta,
og det har ikke vært behov for å ta ut talla ennå. Han
har tilført noe ny flis.
Dyrerommet deles inn med grinder. Opplegget er
enkelt og fleksibelt. Begge foto: Hege Sundet
gir rom for å kjøre inn rundballer med traktoren. I
fôrsentralen har Ole Kristian bygd et isolert vaktrom
med et stort vindu til dyrerommet. Her har han sikringsskap, medisin og vann. På sikt skal han få inn
en seng med tanke på lammingsperioden.
I motsatt ende av fjøset er det store porter som
gjør det enkelt å kjøre inn med traktor for å ta ut talle
og kjøre inn flis. Dyrerommet er på 20 x 12 meter og
lengden på hele fjøset 25 meter. Midt i rommet deler
fôrgangen fjøset i to. Den innerste delen er åpen mot
endeveggen og portene. Dette gir ett stort rom for
dyra som kan deles inn i avdelinger med delegrinder.
Godt fjøsmiljø
I stede for vinduer er det en sammenhengende åpning et stykke oppe på veggen med vindbremseduk i
nedkant. Dette gir rikelig med lys. Det er utlufting i
mønene med luftelyrer. Selv om Murudalen er blant
de kaldeste stedene i Gudbrandsdalen, har ikke kulda
vært noe problem i det nye fjøset. Så lenge sauene
kan legge seg ned på en lun, tørr talle som holder 40
°C, kan det være bitende kaldt i lufta. Væske som
fordamper ledes ut av fjøsrommet og innemiljøet er
tørt og godt.
Varmende liggeunderlag
Talla etableres rett på bakken. Ole Kristian har valgt
å ikke støpe gulv. Det gir god drenering og god lufttilgang, et viktig poeng for å få talla til å gå. Når han
tok fjøset i bruk for vel et år siden, starta han med å
fylle 60 – 70 cm med flis på jordgolvet. Han hogger
opp flis om høsten og bruker rått løvtrevirke.
Sauen flytta inn og sørget for å blande møkk og
urin inn i flisa. Det var ikke noe problem å få i gang
komposteringsprosessen. God varme i talla gjør at
mye av fuktigheten fordamper. Ole Kristian understreker betydningen av å bruke flis fra rått løvtrevirke. Dette gir i blanding med møkk og urin et bra
forhold mellom nitrogen og karbon. Den grove flisa
sørger for god drenering av fuktigheten. Innholdet av
luft og vann er avgjørende for komposteringsproses2
Genial innredning.
Ole Kristian har satset på Knarrhult innredning som
i følge han er den dyreste og beste i denne kategorien. Prinsippet er løse delegrinder som kan festes i
hverandre med ører. Noen har porter. Alle varianter
kan bygges sammen, som lego, uten verktøy. Opplegget er fleksibelt og enkelt. Lammeboksene er
også noe bonden slår et slag for. De består av plater i
kryssfiner og stålprofil som festes i langveggen. Det
er en bred front mellom skilleveggene som hindrer
lamma å gå ut, men som søya hopper over. Søyene
kan ete og drikke i fellesarealet uten lam. Opplegget
er arbeidsbesparende og bingene utnytter plassen
godt. Se bilde.
Fornøyd
Prislappen for nybygg, innredning og flishogger har
blitt på ca 800 000. Flishoggeren har kosta 100 000
og innredninga 150 000.
Alt i alt er den den framsynte bonden fornøyd.
Det har blitt et godt opplegg, som er praktisk,
arbeidsbesparende og som gir god velferd for dyra.
Med et sånt fjøs kan de møte framtida med en lettere hverdag og mulighetene åpne. Her er det ikke
noe i veien for å bytte ut sauene med ammeku eller
alpakka hvis neste generasjon skulle finne på det.
Hege Sundet
Få talla i gang
For å få komposteringsprosessen i
gang, må det være luft tilstede. Ved
etablering er det viktig med et tørt,
luftig og drenerende lag i bunnen. Er
det for fuktig, får du ikke varmgang.
Fordelen med å bruke grov løvtreflis er at materiale
drenerer godt, suger opp ammonium og omdannes
greit. Fullstendig omdanning kan ta tid, og minuset
kan bli mindre nitrogenvirkning. Foto: Hege Sundet
Det er ikke alltid enkelt å få komposteringsprosessen til å fungere optimalt. En god talle skal i tillegg
til å gi trivsel for dyra, konsentrere næringsstoffene
til jord og humus med minst mulig tap av nitrogen i
form av ammoniakk og lystgass. Tradisjonelt er halm
og torv mye brukt som strø fordi de er lett omsettelig. Halm regns som et svært godt strøslag, men er
ikke like tilgjengelig og kan bli dyrt i vårt distrikt.
Den store fordelen med grovflis er at den drenerer
godt. Forsøk i Aurland har også vist at gjødselvirkningen av kompostert sauetalle der løvtreflis ble
brukt som strø, var like god som sauegjødsel tilsatt
andre strømiddel.
Lammeboksene har en bred front mellom
skilleveggene som hindrer lamma å gå ut, men
som søya hopper over. Søyene kan gå fritt inn på
fellesarealet og forsyne seg med fôr og vann.
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
Må finne balansen
En velfungerende talle er et resultat av god balanse
i antall dyr, mengde og type strø og mengden tilført
nitrogen. Hvis talla slukner, er det som regel fordi
den har blitt for blaut og gjørmete. Det blir for lite
oksygen tilgjengelig for mikrobene som skal gjøre
jobben. Da må talla vendes og snus for å få inn mer
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
Karbon til nitrogen i ulike materialer
Materialer
C:Nforhold
Urin
1:1
Fastgjødsel storfe og småfe
15:1
Halm
80:1
Løvtre flis / ved
300:1
Bartre flis/ved
500:1
luft. Kanskje må det mer strø til hvis dyretettheten er
for stor. Om du fôrer med høy eller silo, har mye å si
for fuktigheten i talla. I forsøk har det vært behov for
dobbelt så mye strø i surfôrdominert fôring.
Unngå nitrogentap
Ammonium fra urinen er utsatt for lekkasje og det
må brukes tilstrekkelig med strø for å suge opp
urinen.
Det er viktig at talla er godt omdannet før den blir
spredd på jordet. Talla bør ettermodnes i minst ett år
og beskyttes mot utvasking. Når mikroorganismene
har dekt behovet sitt for næringsemner som nitrogen
og fosfor, får vi en netto frigjøring av disse næringsstoffa. Er det derimot underskudd i forhold til energi,
som i en talle som inneholder en del uomdanna flis,
vil mikroorganismene ta opp mineralsk næring fra
jorda og konkurrere med plantene om næringa. Det
er en situasjon vi ikke vil ha.
Når forholdet mellom karbon og nitrogen er på
20-25:1, stopper forbruket av nitrogen opp og ammonium spaltes av. Det vil si at nitrogen blir tilgjengelig for plantene.
Viktige faktorer for å få en vellykka talle
- Nok oksygen
- Næring og energi til mikroorganismene. C:N forholdet bør ligge på 25-30 for å gi en rask omdanning med lite tap av nitrogen.
- Fuktighet på rund 70 %. Når du klemmer materiale hardt i handa, skal du kunne presse ut noen
dråper.
- Temperatur mellom 55 og 65 °C utkonkurrerer
sykdomsfremkallende organismer og knekker
ugrasfrø.
Hege Sundet
Gikk du glipp av
fagdagen?
Ny omvisning og faglig påfyll hos Ole
Kristian Lien 13. juni. Tidspunkt og
program legges ut på hjemmesiden når det
er klart.
3
Høymol i eng og beite uten kløver
Mekanisk / økologisk ugraskamp
1.StaraneXL
Består av 100 ml fluroksypyr + 2,5 g florasulam pr
liter. Virker svært godt mot høymol, løvetann, marikåpe og hundekjeks. Pris: 36 kr/daa.
Landbruksrådgivinga for å ordne det formelle. Ally
er effektiv mot høymol og løvetann, men mindre
effektivt mot andre ugras. Kan med fordel brukes om
høsten. Pris: Under 10 kr/daa.
2.Tomahawk/Spitfire
Dette er to navn med samme innhold. Trolig et hakk
dårligere enn Starane XL, men best mot brennesle og
kratt. Pris: 36 kr/daa.
4.OpticaMeco
Midlet virker bra mot soleie og hundekjeks. Effekten
mot høymol er kanskje noe svakere enn Starane XL.
Pris: 52 kr/daa.
3.Ally50ST
Dette er et «utenom etikett»-middel. Midlet er svært
rimelig og du kan klare deg med 1 tablett til 15-20
dekar. Vil du prøve Ally 50 ST så kom innom oss i
NB:Tidspunktforsprøyting,vokseforholdfor
ugrasetosv.ertroligviktigereforresultatetenn
hvaensprøytermed.Deterviktigathøymolog
løvetannharstorerosetternårdusprøyter.
Dyp pløying på minst 20 cm er viktig for alt rotugras. Dyrking av grønfôr i 2-4 år kan hjelpe. Helbrakk med jordarbeiding hele sesongen kan fullstendig sanere de fleste rotugras, men det vil gi negative
effekter på jordstruktur, jord og næringstap.
Korttidsbrakking mot kveke vår og/eller høst kan
være effektivt dersom du harver to-tre ganger med
to-tre ukers mellomrom. Et godt resultat er avhengig
av at du avslutter med en dyp pløying og en konkurransesterk kultur til etterpå. Prinsippet ved mekanisk
brakking er å vente med å harve/frese ugraset til
planten har forbrukt mye av opplagsnæringa, men
før produksjonen blir større enn forbruket. For kveke
betyr dette at kveka bør slippes opp til 10-12 cm,
dvs. 3-4 bladstadiet og så harves jorda slik at det
blir svart. Dette må gjentas slik at ugraset sultes ut
Høymol i eng med
kløver
Mange midler mot høymol skader eller dreper kløveren. For å spare kløveren har du følgende valg:
Gratil
8 g Gratil og klebemidlet Renol eller DP klebemiddel. Brukes på store rosetter av høymol. Midlet er
det mest skånsomme mot kløveren og graset. Effekten mot høymol er noe svakere og mer kortvarig enn
andre midler. Pris: 67 kr/daa.
Harmony50SX
3,5 g Harmony blandes med DP-klebemiddel. Midlet
har minst så god effekt mot høymola som Gratil,
men er noe hardere mot engsvingelen. Pris: 44
kr/daa.
Bjørn Lilleeng
Bør vi ha en kampanje
mot hundekjeks?
Mange steder sprer hundekjeksen seg fra grøftekantene innover på den dyrka marka. Dette setter ned
avling og kvalitet på grovfôret. I mange bygder bør
faglag, Landbruksrådgivinga og andre starte en aktiv
kampanje mot hundekjeksen. I følge virketabellen
til Felleskjøpet, virker Harmony + klebemiddel best.
Optica Mecoprop og Starane XL virker også godt. Er
du i tvil om strategi så hjelper vi gjerne med råd.
Bjørn Lilleeng
Ugras i gjenlegg
De fleste ugras som spirer fra frø knekkes hvis en
sprøyter med 0,1 tablett Express + 50 ml MCPA.
Unntaket er grasugras slik som kveke, tunrapp, reverumpe osv. Også her er sprøytetid og vokseforhold
viktige faktorer. Husk at dersom planten vokser godt
uten tørkeproblemer, vil vokslaget på bladene være
tynt. Det er da lett å få god virkning sjøl med redusert dose.
Hva gjør jeg med høymol som spirer fra
rotbiter i gjenlegget?
Disse er svært vanskelig å ta etter at en har sådd.
Har du mye av slike «nygamle» planter, hadde det
vært bedre å sprøyte med Roundup før omlegging
av enga. Noen prøver å plukke slike småplanter. Rett
etter såing er disse lett å plukke. Etter hvert vil de slå
rot og de blir vanskeligere å lugge opp. Er antallet begrenset, kan en flekksprøyte med Starane XL.
Er hele jordet helt dekket med høymol, kan en bli
tvunget å sprøyte hele jordet. Prisen er at kløveren
kan ble drept.
Bjørn Lilleeng
Matsyre og småsyre
i eng
Disse syreartene har et voldsomt rotsystem som
er vanskelig å knekke. Av kjemiske midler vil 1,0
-1,25 g Express + 50 ml MCPA virke svært godt,
Tomahawk, Optica Mekoprop og Starane XL. Det er
viktig at ugraset ikke får lov til å sette spiredyktige
frø. Ren MCPA virker ikke godt mot matsyre.
Bjørn Lilleeng
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
og dør. Når det gjelder høymol og løvetann, er riktig
tidspunkt for harving «kompensasjonspunktet».
Dette faller sammen med «rotløsuka».
Grønngjødsel / grønnfôr og nedkapping er en effektiv metode mot mange ugras. Da kappes grønnfôret og ugraset ned flere ganger i løpet av sommeren
og ugraset tynes ut.
I en økologisk strategi må du jobbe på flere fronter. Hele veien må du tenke forebyggende tiltak og
gode vekstbetingelser for kulturplantene. Så må du
hindre ugraset i å etablere seg. Det er særlig viktig
å hindre ugraset å komme inn fra åkerkantene. Der
ugraset har etablert seg, må det møtes med dyp pløying, brakking, grønnfôr og nedkapping.
Hege Sundet
Sviskade av land eller urin på grasmark
En bonde i Midtdalen kjørte
på 3 kubikk land på grasmarka
først i mai. Normalt går dette
bra da det ofte er blanda inn
mye vatn i landet. Problemet
var bare at landet ble tappet ut
fra en ungdyrkjeller der det ikke
settes til vatn. For det andre var
det sol da landet ble spredd. Resultatet ble at graset ble svidd.
3 tonn land kan inneholde
over 20 kg kalium. Samme
Sviskade på eng av land. Foto: Bjørn Lilleeng
fenomen kan en få av pressaft. Trolig hadde det gått
bra hvis han hadde halvert
mengden. Hadde det regnet
under spredning, ville en
unngått sviskaden. I ettertid
har plantene kommet seg
og vi håper at sviskadene
ikke vil gå ut over avlingene.
Bjørn Lilleeng
Pløyemarkdager i høst
Vi annonserer allerede nå at det blir
pløyedag på Lesja 4. oktober, i Skjåk 5.
oktober og i Sel 8. oktober.
Detaljer om tid og sted kommer i seinere medlemsskriv og på sms, men merk datoene nå!
Veien til bedre pløying
All jordarbeiding skal ha som formål å bedre vekstforholda for kulturplantene. Rett utført jordarbeiding
er enormt viktig for å få optimal effekt mot rotugras.
Pløying legger grunnlag for såbedet og er i seg sjøl
et svært viktig ugrastiltak, vel å merke når plogen
har riktig utstyr og er riktig innstilt. De aller fleste
har en plog som kan innstilles litt bedre.
Riktig pløying, slik at det er fullstendig gjennomskjæring, at alle velter er like brede og høge, osv
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
er viktig for at alle etterfølgende arbeidsoperasjoner
som slodding, harving, såing og senere ugrasharving
og radrensing, skal bli optimal. Pløyinga må utføres
når jorda er lagelig for å redusere faren for jordpakking. Det er viktig å velge mellom høst- eller vårpløying ut i fra faren for erosjon.
Kjell Mangerud har skrevet et fyldig temahefte
om pløying. Han har holdt utallelige kurs for bønder og andre innen jordbruk. Kursene for praktiske
bønder har gitt erfaring i hvor det skorter for de som
skal få til en agronomisk riktig pløying.
Dette heftet bør kunne benyttes av alle fordi
utstyr, vedlikehold og innstilling i hovedsak er det
samme om en har stor eller liten plog.
Vi selger heftet for kr 60,- pr stk. Heftet kan også
kjøpes på pløyedagene i oktober.
Jan-Erik Mæhlum
Informasjon om
Medlemstilbod
2686 Lom
Telefon: 954 06 419
E-post: [email protected]
Heimeside: http://gudbrandsdalen.lr.no
Alle våre rådgivarar har grunnkunskap om plantedyrking. Fagområda som er sett opp nedanfor, er kvar
enkelt sitt spesialområde.
Som medlem i NLR Gudbrandsdalen, har du tilbod
om å kjøpe tenester av oss til medlemspris. Hugs,
det er pengar å spare på god rådgiving! Vi tek 400
kr/time, tida vi nyttar på reise er gratis. Ikkje-medlemmar betaler 700 kr/time.
Tenestertiltimepris
Økonomirådgiving, Miljøplan/Kulturlandskap, KSL,
Grøfteplanlegging, Søknader, Anna rådgiving etter
ønskje.
Bjørn Lilleeng; 975 68 008
grovfôr, gjødslingsplanlegging
[email protected]
Tenestertilfastprisformedlemmar
- Gjødslingsplan fakturerast etter bestillingsdato:
* før 1. desember:
200 kr + 25 kr/skifte
* 1. desember-31. januar: 300 kr + 25 kr/skifte
* etter 31. januar:
400 kr + 25 kr/skifte
- Uttak av fôrprøver, 1 gratis besøk, 400 kr for
neste besøk. Analysene kostar de sjølve. Vi kan
også veie ballene.
- Funksjonstesting av åkersprøyter, 1.700 kr
- Økologiske rådgivingstimar, 100 kr/time
Eivind Bergseth; 952 00 352
korn, teknikk
[email protected]
Økologiskførsteråd
Dette er ei uforpliktande vurdering av føresetnadane
for omlegging til økologisk drift på din gard.
Ingebjørg Ekre; 416 44 625
gjødslingsplan, miljøplan
[email protected]
Byggtekniskplanlegging
Landbruksrådgivinga har overteke denne tenesta frå
FMLA. Vi samarbeider med Hedmark Landbruksrådgiving om dette tilbodet.
Ring grønt nr 800 30 678.
Rønnaug Mona; 954 06 419
dagleg leiar
[email protected]
Leif Martin Svisdal; 917 84 188
grovfôr, vånd
[email protected]
Jan-Erik Mæhlum; 975 51 501
potet, grovfôr, økologisk landbruk
[email protected]
Sigurd Eggen; 922 41 345
gjødslingsplan, miljøplan, BSF, KSL, hest
[email protected]
Hege Sundet; 952 08 633
økologisk landbruk
[email protected]
Gudbrand Hyrve; 909 14 142
økonomi
[email protected]
Oddvar Eriksen; 970 84 251
innleid konsulent økonomi
[email protected]
E-postadresseogmobilnummer
Vi nyttar både e-post og sms for å få ut rask informasjon til våre medlemmar. Dersom du ønskjer å
motta slik informasjon og er usikker på om vi har
e-postadresse og mobilnummer, send e-post til
[email protected] eller sms til 909 14 142.
HegeSundetsluttar
20. juni er siste arbeidsdagen til Hege i NLR
Gudbrandsdalen. Da flyttar ho og familien heim
til Sandefjord. Vi takkar Hege for god øko-innsats
i tre og eit halvt år! Ho vil framleis bli å sjå som
redaktør i fagbladet Økologisk Landbruk.
Økorådgiving
Jan-Erik Mæhlum tek over hovudansvaret for den
økologiske rådgivinga no når Hege Sundet sluttar.
Jan-Erik treff du på mobil 975 51 501 eller på e-post
[email protected].
Redaktør/layout: Rønnaug Mona, tlf. 954 06 419
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
Årsmøte
Årsmøtet i Norsk Landbruksrådgiving
Gudbrandsdalen vart halde 29. mars
2012 på Felleskjøpet på Otta.
Det var 7 personar til stades på årsmøtet. Eivind
Bergseth heldt eit innlegg om grøfting og førebygging av flomskader. Årsmøtet handsama årsmøtesakene, det var ingen endringar i vedtak i høve til
innstilling.
Etter valet har NLR Gudbrandsdalen følgjande tillitsvalde:
Styret
Johan Brandstad, Vinstra,
Cecilie Asp, Sel,
Tore Rune Kummen, Skjåk,
Aasmund Kolstad, Lesja,
Eivind Bergseth, Sør-Fron,
Tommy Enersgård, Dovre,
Syver Veggum, Otta,
Amund Oden, Sør-Fron,
Styreleiar
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem (ny)
Tilsettrepresentant
1. varamedlem
2. varamedlem
3. varamedlem
Valnemnd
Anton Bakken, Fåvang
Ole Bjørner Flittie, Lora
Jonny Nerland, Dombås,
Sigurd Sveen, Skjåk,
Leiar
Representant
Representant (ny)
Varamedlem
Plantevern i korn sommaren 2012
Det har ikkje skjedd mykje nytt på
plantevernmiddelsida sidan i fjor.
Vi vil oppmode alle til å nytte dei gode katalogane
som Norgesfôr og Felleskjøpet gir ut for å bestemme
rett middel mot den aktuelle skadegjeraren viss ein
er i tvil. Elles er det berre å ta kontakt med Norsk
Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen pr. telefon eller
e-post for å få naudsynte råd. Ved førespurnad kjem
vi på besøk.
Elles vil vi som tidlegare somrar reise rundt og
vere kjent med utviklinga i åkrane. På bakgrunn av
dette sender vi ut sms-varsling med råd om tiltak
mot skadegjerarar som ugras, insekt og sopp.
Vi vil minne alle om å lese etiketten til plantevernmiddela godt! Det vil hindre at det blir brukt feil
middel mot skadegjerar, noko som kan ha katastrofale følgjer. Følg tilrådingane av dose og ta omsyn til
gode eller dårlege sprøytevilkår.
Følg nøye instruks om bruk av verneutstyr som
hanskar, overtrekkskleder og maske med rett filter
mm. For din eigen tryggleik og framtidig helse.
Eivind Bergseth
Markdag med VIPS
I samband med markvandring i korn
først på sommaren, vil vi samstundes
vise korleis vi som plantedyrkarar
kan gjere oss nytte av den nettbaserte
tenesta VIPS.
VIPS står for «Varsling Innen Plante Skadegjørerer».
Med denne tenesta kan vi bli flinkare til å kome
skadegjerarane tidlegare i møte, og vi kan oppnå
betre avling og kvalitet på produkta våre, ofte med
lågare dose plantevernmiddel. I VIPS ligg det også
ein ugrasnøkkel som kan hjelpe oss å bestemme kva
ugrasplante vi har framfor oss.
Markdagane vil bli annonsert på sms på førehand.
Eivind Bergseth
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
Kvaliteten på flomfôret
Landbruksrådgivinga og Tine tok ut i
alt 32 prøver at grovfôr som hadde stått
under vatn i flommen i 2011. Prøvene
ble tatt ut i Sel, Fronsbygdene og
Ringebu.
1 prøve var fra høy, 1 fra en tårnsilo og resten fra
rundballer. Prøvene ble analysert av Eurofins og 3
analysemetoder ble brukt: NIR, gjæringskvalitet og
hygienepakke med etanol. Prøvene er ferdig analysert og tabellen viser foreløpige resultater for noen
parametere.
Kommentarer
På kun 11 av prøvene var det brukt ensileringsmiddel. Mange regnet med at fôret var så forurenset at
de måtte kaste dette og de ville derfor ikke koste på
ensileringsmiddel. I etterkant ser en at for de som
hadde relativt lite forusenset fôr, hadde tilsetting av
ensileringsmiddel redusert sjansen for feilgjæring.
Dosene burde nok vært økt i forhold til anbefalt
dose. Når det gjelder analyseverdiene, har nok
jordforurensingene gjort at prøvene var vanskelig å
analysere. De første prøvene som ble analysert var
helt klart analysert feil. Tallene må derfor tas med en
klype salt.
Mange fikk tørket graset godt før det ble presset
og pakket. Dette gjorde at mye av fôret gjæret relativt bra. Dette reduserte faren for smørsyregjæring
og begrenset gjæringa generelt.
Askeinnholdet ligger normalt på 40-80 g/kg TS.
Er det mye kløver i enga, kan dette bli opp til 120 g.
Verdier over de nevnte grensene tyder på at graset
er forurenset med jord. Tine sa det var akseptabelt
med opp til 150 g aske/kg TS. Fôr med verdier over
dette, burde enten kasseres eller fortynnes med mye
rent for. Ulike dyreslag har trolig ulik toleransegrense. Grensa kan også variere gjennom året. Sau
og hest er trolig mer utsatt enn storfe. Tabellen viser
at den minst forurensete 4.parten av prøvene inneholdt overraskende lite jord. På den andre enden av
skalaen viste analysene et svært høyt innhold.
Sukkerinnholdet i flomgraset i 2011 var svært
lågt og mye lågere enn ønskelig. Sjøl den beste
4.parten hadde lågt innhold.
OMD og FEm/kg TS er 2 sider av samme sak.
Midlere fôrenhetskonsentrasjon i Gudbrandsdalen
ligger på 0,85. Midlet på flomprøvene i 2011 var på
kun 0,72 og den lågeste ¼-parten av prøvene var på
0,62. Dette er lågere enn ammoniakk-behandla halm!
Gjæringskvalitet
Det at mange fikk god fortørking av graset før pressing og pakking, gjorde at mange unngikk sterk og
uheldig gjæring. Likevel fikk noen uønsket eddikgjæring. Innholdet av smørsyre i surfôret bør
være så låg som mulig og ikke over 4,0. Midlet for
høyeste ¼-part av prøvene var på hele 9,0. Mye
smørsyre reduserer fôropptaket og er et klart uttrykk
for feilgjæring. Når det gjelder etanol, inneholdt kun
3 prøver av 18 høyere verdier enn grensa på 8. Så
langt vi har hørt har ikke etanol satt smak på mjølk i
vårt område.
Hygienisk kvalitet
Sammenstillinga av dette er ikke ferdig. Generelt
kan en si at det tørreste fôret inneholdt lite muggsopp, men uønsket mye gjærsopp. Antall entrobakterier, koliforme bakterier og bacillus-sporer var
lågt for de fleste prøvene. Om lag halvpartene av de
analyserte prøvene inneholdt litt for mange sporer
av smørsyre. Dette betyr mest for de som
Tabell. Gjennomsnittsverdier og midlere verdier
produserer mjølk.
or lågeste og høyeste ¼ av 32 fôrprøver.
Vi vil lage en mer fullstendig samMiddel
Middel for Middel for
menstilling av materialet senere.
lågeste ¼
høyeste 1/4
Tørrstoff-%
39,9
27,8
54,1
Sluttkommentar
Aske, g/kg TS
186
89
392
Risikoen for farlig forurensing av graset
Sukker, G/kg TS
30
2
68
avhenger av hvor forurenset flomvatnet
OMD, %
67,9
60,2
76,5
er og om vatnet står rolig i lang tid slik at
FEm/kg TS
0,72
0,62
0,82
silt og leirpartikler rekker å sedimentere
Opptaksindeks %
86
76
96
og avsettes på kulturplantene. Der vatnet
Mjølkesyre, g/kg TS
34
15
67
blir stående rolig i lang tid, er faren størst.
Eddiksyre, g/kg TS
11,2
4,4
22,4
På slike plasser består jorda ofte av silt
Smørsyre, g/kg TS
3
0
9
(=kvabb). På steder som f.eks. ved Frya,
Ammoniakk, g/kg TS
5,2
3,8
13,0
rant vatnet raskt over den dyrka marka helt
til vatnet trakk seg tilbake. Her var graset
Etanol, g/kg TS
5,3
3,3
7,9
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
overraskende lite forurenset.
På de verste plassene vardet opp til 100 kg jord
pr rundball. Vi så også at høymol, løvetann, kløver
og andre planter med brede blad var «effektive» til å
samle på mye jord. Erfaringene fra 2011-flommen
kan komme til nytte ved neste storflom. Håper at det
blir lenge til!
Sist vinter har en hatt noe økt dødelighet på
grunn av listeriose, hjernebetennelse og andre mer
uvisse årsaker. Det er derfor all grunn til å fokusere
på hygienisk kvalitet og om mer av flomfôret bør
kasseres. Tilrådingene bør gjennomgås av fagfolk
innen Mattilsynet.
Bjørn Lilleeng
Ny bonde – kurs 2012
Norsk Landbruksrådgiving
Gudbrandsdalen skal arrangere eit
kurs kalla for Ny bonde i 2012 som
skal gå over 3 kursdagar. Kurset kjem
til å gå to plassar i området vårt slik at
reiseavstand ikkje vert for stor.
Kurset er i utgangspunkt tenkt på nye gardbrukarar,
men vi har ikkje sett nokor frist for kor lengje ein
kan ha drevet for å verta med. Mange av dei som
overtek gard har lita eller inga landbruksfagleg utdanning, men har erfaring og kunnskap frå anna yrke
som kan vera relevant å ta med seg inn i næringa.
Dette er erfaring og kunnskap som også kan vera
grei å dele med andre. Innhaldet i kurset er tenkt
fordelt slik:
Dag1.
Møte med tema finansiering, driftsplanlegging og
økonomistyring. Kursdagen vil bli arrangert i lag
med lokale bankar.
Dag2.
Tema er større eigartilhøve til KSL, miljøplan og
gjødslingsplan. Det vil bli fokusert på nytteverdien
av desse både for miljø og ikkje minst økonomi.
Kursdeltakarane vil som ein del av kurset få hjelp til
å utarbeide eigne planar.
Dag3.
Møte med tema HMS og forsikring. HMS-rådgjevar
og forsikringsselskap vil delta.
Målet med kurset er at kvar enkelt skal få eit
innblikk i å vera driftsleiar for eiga verksemd og sjå
nytten av den hjelpa det kan vera i dei ulike planane som har komme som pålegg dei siste tiåra. For
mange har desse planane vore eit ork, men vi håpar
at vi i fellesskap skal finne verdiane i dei. Kurset
skal vera ein samlingsstad der det sosiale skal vera
ein del av opplegget. På den måten håpar vi å knyte
band mellom nystarta brukarar og kunne hauste erfaringa av kvarandre.
Sjølv om vi har eit kursopplegg skissert, er vi
opne for innspel om ting som kan takast med.
Frå NLR Gudbrandsdalen er det Gudbrand Hyrve
som er kontaktperson. Han er å treffe på tlf. 9091412
eller helst e-post [email protected].
Gudbrand Hyrve
Ønsker du å få analysert
husdyrgjødsla?
Dyrker du mathvete i
sommer?
Hvis dette er av interesse kan vi måle innholdet i
gjødsla med «Agros» N-måler. Vi få da sjekket hvor
mye lettløselig nitrogen den inneholder og ut fra
tørrstoffinnhold kan vi stipulere innholdet av P og K.
Er du interessert, så ta med deg ei 10-liters kanne med
godt omrørt møkk som er representativ for hele møkklageret ditt. I løpet av 10 minutter har du svaret.
Vi har mulighet for å måle klorofyll-innholdet i
hveten og ut fra det si noe om behovet for tilleggsgjødsling. Dette gjøres ved begynnende skyting.
Ring oss hvis du er interessert. Metoden er foreløpig
ikke utviklet i gras eller poteter.
Fagdag om jordpakking, dekkvalg og lufttrykk i traktorhjul
Vi håper på å få Kjell Mangerud oppover på en
fagdag på dette viktige temaet i løpet av sommeren
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
eller høsten. Medlemmene får beskjed pr SMS om
tid og sted.
Sprøyting i praksis
Store verdier kan gå tapt hvis
sprøytearbeidet blir feil utført,
enten det gjelder feil middel,
feil sprøytetidspunkt eller dårlig
vedlikeholdt sprøyte (herunder også
dårlig reingjort sprøyte).
Når tykk er bedre enn tynn
Moddus hindrer legde og sikrer avling og kvalitet i alle kornarter og
grasfrø. Moddus øker sikkerheten for en stående åker og reduserer
høste- og tørkekostnader. Moddus brukt tidlig styrker strået og øker
antall fine røtter som gir økt opptak av vann og næringsstoffer.
Hvis du vil vite mer er du velkommen på vår hjemmeside syngenta.no.
Komponenter for å oppnå 100 % effekt
Middel og dose
En ekspertgruppe har anslått at valg av rett middel
og dose betyr ca 50% av effekten for en vellykket
sprøyting, dyser og vannmengde 10%, tidspunkt for
sprøytingen 20%, mens bomvariasjon står for hele
20% av effekten.
De siste åra har det blitt gjort mye mht dyser, og
det blir også fra flere hold snakket mye om vannmengder. Det er da interessant å registrere at disse to
elementene kun står for 10% av effekten. Reduserte
vannmengder gir større kapasitet, men i flere tilfeller
viser danske forsøk at dette kan ved flere midler gå
sterkt ut over avlingen. Forsøkene viser at avlingsøkninger på 15 kg mer/daa ved akssprøyting i hvete
med 20 liter vann/daa enn ved 10 liter vann/daa.
Syngenta Crop Protection A/S
www.syngenta.no
Tlf: 41 93 44 43
Les alltid etiketten før bruk.
14587_Syngenta_Moddus_annonce_NO_188x193.indd 1
29/02/12 10.35
Norgesfôr Ottadalen Mølle, Lom,
tlf. 61 21 18 20
Norgesfôr Ottadalen Mølle, avd. Vågå, tlf. 61 23 70 72
Norgesfôr Vinstra Bruk, Vinstra,
tlf. 61 29 01 20
Strand Unikorn, Moelv,
tlf. 62 35 15 00
www.norgesfor.no
10
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
Kjørehastighet – bomvariasjon – bomhøyde
En annen faktor som betyr mye for kapasiteten, er
kjørehastighet. Ved økt kjørehastighet øker bevegelsene i bommen, og vi ser at 20 % av sluttresultatet
ligger i hvor stabil sprøytebommen er under arbeidet.
Videre minsker «nedtrengningsevnen» til sprøytevæska ved økt kjørehastighet. Dette kan sammenlignes med å spytte snus ut gjennom bilvindu i fart. Jo
høyere fart, desto mer kommer bakover bilen fremfor ut i grøfta.
Anbefalt kjørehastighet avhenger av forholdene,
men kjørehastigheter over 6 km/h kan redusere kvaliteten på sprøytearbeidet.
Ved bruk av flatdyser med spredevinkel på 110
grader med 50 cm avstand, gir 33cm bomhøyde full
overlapping. Da plantebestandet er ujevnt, anbefales 40 cm bomhøyde for å fange opp variasjonen i
bestandet. Økt bomhøyde utover 40 cm øker risikoen
for avdrift.
Vanlig flatdyse
Denne er de fleste kjent med,
og gir små dråper med meget
god dekking. De minste dysene
(eks 015 og 020) er dessverre
meget utsatt for avdrift.
Lavdriftsdyser –
refleksdyser
Har mellomstore dråper og
gir akseptabel dekking. Gir ca
50% mindre avdrift enn vanlig
flatdyse på samme størrelse.
Luftinjeksjonsdyser
Denne dysetypen gir
store dråper (70-90%
mindre avdrift enn vanlig flatdyse) og den gir
dårlig dekking. Derfor er
luftinjeksjonsdysene til
bruk kun i nødsfall. Tidligere bygde luftinjeksjonsdysene (blå) mye nedover, og det var lett å kjøre den
i stykker. I det siste har flere dyseprodusenter kommet med forbedrede utgaver. For eksempel har Beta
kommet med en relativt kort dyse. Videre har det
kommet en kompakt luftinjeksjonsdyse, og fordelen
med disse er at de brukes ved samme arbeidstrykk,
og det er da enkelt å «svitsje» over i en triplett. Hardi
har også kommet med en luftinjeksjonsdyse spesielt
for kantsprøyting.
Dyser
Det har nå kommet mange ulike dyser på markedet,
og det kan være vanskelig å vite hvilken som skal
brukes. Vi skal her gi en kort oversikt over noen av
de ulike typene.
Vinklede dyser
De siste åra har noen dyseprodusenter kommet med vinklede
dyser. Dette er dyser som fører
sprøytedusjen 30 grader framover eller bakover. I potet er
det noen interessante resultat med å ha annenhver
bak- og framover ved tørråtesprøyting. Ellers så
anbefales vinklede dyser ved sprøyting på ugras med
lite bladareal, f.eks linbendel og tunrapp.
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
11
Hold sprøyta i orden
Manometer
Sprøyter av nyere dato har ofte en eller annen form
for data/elektronisk styring hvor «flowmeter» angir
mengde. På eldre sprøyter er manometer det som
bestemmer væskemengden. Svært ofte er det store
variasjoner i nøyaktigheten på manometeret. For å
få god kvalitet på sprøytearbeidet, er det viktig at
manometeret viser rett.
Filter
Mange har erfart at dyser tetter seg, og at det kommer av forurensninger i sprøytevæska. Tetting av
dyser gir både feil dosering og medfører mye søl for
å få den tette dysa i funksjon igjen. For å unngå mest
mulig trøbbel med tette dyser, er det viktig at en har
rette filter/siler på sprøyta. En dansk maskinkonsulent kom med denne anbefalingen:
Sugefilter = 30/50 mesh (Hardi grønn/blå)
Selvrensende filter = 80 mesh (Hardi rød)
Linjefilter*) = 100 mesh (Hardi gul)
Dysefilter = 50 mesh (Hardi blå)
*)= linjefilter er den største oppfinnelsen etter selve
åkersprøyta! Det anbefales på det varmeste å montere dette hvis det ikke allerede er gjort.
Dyser
Tilstanden til dysene har alt å si for kvaliteten på
det sprøytearbeidet som gjøres. Normalt skal en
plastikk(syntal)dyse holde 10 000 dekar, men dette
avhenger av hvilket middel som brukes og hvordan
vannkvaliteten er. Derfor skal det hvert år foretas
kapasitetsmåling av samtlige dyser. Er variasjonen
mer enn 5-8%, bør dysa skiftes. Det er viktig å være
klar over at når dysa blir slitt, reduseres også spredevinkelen.
Husk:
Sprøytearbeidet er ikke avsluttet før åkersprøyta er vasket og klargjort for nye sprøyteoppgaver! Bruk vaskemiddel beregna på åkersprøyta
ved skifte mellom preparat og kultur.
Er sprøyta tett?
Lekkasjer på trykksiden synes ofte lett ved at sprøytevæske kommer ut, mens lekkasjer på sugesiden
ofte er vanskeligere å finne. Pulserende manometer
eller at trykket faller når væskemengden i tanken
minker, kan tyde på lekkasje på sugesiden. Her er det
ofte lekkasje som følge av defekt o-ring i overgangen tankslange årsaken.
Renhold
Enåkersprøyteskalikkegjøresren–denskal
holdesren!
Dessverre skjer det hvert år flere tilfeller av skade
på kulturveksten pga. dårlig reingjort åkersprøyte.
Spesielt er det rester av lavdosemiddel som sitter
igjen inne i sprøyta som løser seg opp ved bruk av
for eksempel kvekemiddel som Agil eller Focus
Ultra.
Men det skjer også skader pga. middelrester som
står igjen i slanger som ikke har blitt skylt igjennom
ved vaskeprosessen. Spesielt viktig er det her å få
reingjort slange på «overtrykksventilen». Ved rett
innstilling løser denne ut ved betydelig høyere trykk
enn arbeidstrykk, og det er ved sprøytevask viktig at
denne løses helt ut slik at vi får vasket og skylt igjennom denne slangen også.
Ole Morten Nyberg, medlemsskriv nr 4-2010,
Hedmark Landbruksrådgiving
Ugrasbekjempelse i potet
Potetene bruker relativt lang tid frem
til de dekker og tar opp konkurransen
med ugraset. Derfor er det svært viktig
at vi allerede fra starten og helt frem til
potetene dekker fåra, holder ugraset
under kontroll. Derfor betaler potetene
godt for en effektiv ugrasbekjempelse,
i form av meravling, bedre kvalitet og
lettere høsting med mindre spill og
større kapasitet.
12
Tilgangen av ugrasmidler i potet har i lengre tid
vært stabil, og med unntak for Afalon, som ble borte
for noen år siden, blir derfor anbefalingene fra de
siste sesongene stående. I tillegg har økt fokus på
«økologisering» ført til utvikling av maskinlinjer for
mekanisk ugrasbekjempelse i potet. Dette gjør at det
er gode muligheter for å få en optimal ugrasbekjempelse i potet.
Kjemisk ugrasbekjempelse
Med de midlene som er godkjent i potet pr. i dag, er
det kanskje to blandinger som er mest aktuelle for
Mjøsområdet. For siltjord i Østerdalen har mange
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
brukt Sencor alene, men erfaringene viser at man
da får dårlig effekt på meldestokken. Derfor blir vår
anbefaling at det alltid skal tilsettes en blandingspartner til Sencor. Se eget avsnitt om valg mellom
disse to midlene mht. kveke og rotugras.
Den første av blandingene som er aktuelle i
Mjøsområdet eller områder med allsidig ugrasflora
er Sencor og Titus. Denne blandingen har mange
benyttet. Kombinert med en ekstra sprøyting til med
Titus ca. 2 uker etter 1. sprøyting, gir det god effekt
mot klengemaure og moderate mengder med kveke
og annet grasugras. Blandingen er dessverre for svak
mot vindelslirekne, som kan være et problemugras i
poteter her i distriktet. Videre har denne blandingen
meget beskjeden jordherbicideffekt, som gjør at en
vil kunne få en del etterspiring av ugrasfrø etter at 1.
sprøyting er utført.
Den andre blandingen er Fenix og Sencor, som
sammen har god effekt på både vindelslirekne og
klengemaure, men de har ingen effekt på kveke eller
annet grasugras med unntak for tunrapp. Fenix er
et kombinert jord- og bladherbicid, men er ikke så
avhengig av fuktig jord som andre jordherbicider
for å ha spirehemmende virkning. Husk at Fenix må
sprøytes ut før potetene stikker. På grunn av jordherbicidvirkningen til Fenix, bør det ikke foregå jordarbeiding før en skal slutthyppe.
Husk:
Bruk større væskemengder ved bruk av
Fenix. Min. 15 liter vann pr dekar.
Når det gjelder valget mellom Fenix eller Titus i
blanding med Sencor må en vurdere:
1. Er det mye vindelslirekne velges Fenix.
2. Er det svært tørt på sprøytetidspunktet velges Fenix, da Titus har dårlig effekt på meldestokk med
tjukt vokslag.
3. Er det moderate mengder med kveke velges Titus.
Se forøvrig eget avsnitt om dette.
4. Sencor i blanding med Fenix er det beste alterna-
tivet mot vindelslirekne.
5. Ved bruk av Fenix må det brukes min. 15 liter
vann pr. dekar. Hvis dette ikke er mulig (avh.
Sprøyte) velg Titus i blanding med Sencor.
Hvordan velge strategi ved mye kveke i feltet
og evt. rotugras?
Titus ved to gangers behandling (1. gang i blanding
med Sencor) har god effekt på gras-ugrasarter og tofrøblada ugras som åkerdylle og åkertistel. I de tilfeller hvor en har både grasugras og dylle/tistel i feltet
sammen med en normal frøugrasflora, vil det være
naturlig å benytte en strategi med Titus. Er det grasugras sammen med vindelslirekne, bør det benyttes en
strategi med Fenix, for deretter å ta grasugraset med
et selektivt kvekemiddel som Agil eller Focus Ultra.
Prisen på midlene er derimot slik at Agil vil være
mest aktuell å bruke (FK Agri pris).
Mekanisk ugrasbekjempelse i potet
Potet er en av de radkulturene som er best egnet til
mekanisk ugrasbekjempelse. Til nå har det
vanlige hyppeutstyret vært det utstyret som vi har
snakket om når det gjelder mekanisk ugrasbekjempelse i potet, men den siste tiden har det kommet
mye ny teknologi på denne fronten.
Det som kan gjøre mekanisk ugrasbekjemping i
potet mer utbredt, er at vi får utstyr som har større
kapasitet enn dagens «2-rader» system. Vi tenker her
på ugrasharv som kan ha en arbeidsbredde på 6-15
meter. Forsøk viser at ugrasharver som ellers blir
brukt i korn, med noe innstilling, fint kan brukes i
radkulturer som potet.
Hovedoppgaven ved mekanisk ugrasbekjempelse
er å rive løs ugraset eller å dekke over det med jord.
Det siste like viktig som det første.
Mekanisk ugraskontroll kan gi et godt resultat
hvis følgende forutsetninger er til stede:
1. Ugrastrykket må ikke være for stort.
2. Det bør ikke være rotugras som kveke i åkeren. I
så fall bør det benyttes utstyr med for eksempel
stjerneruller, som leggerstenglene på overflaten.
3. Man må ha tid til å kjøre når de optimale forhold
Ugrasart(er)
Preparat
Mengde/daa
Sprøytetid
Merknader
Normalflora
Klengemaure,
vindelslirekne
Finale
250-300 ml
Før oppspiring av potetene
Ugras må ha spirt
Sencor
15-20 gr
Spirende og oppspirt ugras
Unngå sprøyting før store
+ Fenix
140-150 ml
før oppspiring av potetene
nedbørsmengder
1. Sencor
Klengemaure,
15-20 gr
Før oppspiring av potetene, 30 gram ved ugunstige
dylle, moderate + Titus1)
2-3 gr2)
på oppspirt ugras
forhold. Obs. etterkultur !!
1)
2)
mengder kveke 2. Titus
maks. 5 gr/daa/år
3-2 gr
10-14 dager etter 1. spr.
Kveke i voksen- Agil
100-150 ml
Kveka bør ha min. 4-5 blad Best virkning når kveka er
de kultur
i god vekst
Focus Ultra 400-600 ml
1)
Ved bruk av Titus skal det alltid tilsettes klebemiddel!
2)
Dosering av Titus: Ved stor klengemaure ved 1. gangs sprøyting - benytt 3 gram pr. dekar.
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
13
er til stede (smått ugras og tørt vær).
4. En må tilegne seg erfaring med innstilling av
utstyret. Viktig at potetene ikke skades!
5. En bør kunne ha mulighet for vatning, da mekanisk kjøring, spesielt på seinere stadier, vil rive
av en del røtter til potetplantene, og det er viktig
at potetplantene har så lett tilgang på vann som
mulig.
Hvordan planlegge mekanisk
ugrasbekjempelse
Demonstrasjon av
ugrasharv
Hos Anders Formo i juni. Mer info
kommer på hjemmesiden
http://gudbrandsdalen.lr.no
Metode 1 (store fårer etter setting):
Så snart man kan se frøbladene av de første ugrasplantene, harves drillene ned. Etter en dag eller to
med tørt vær, hyppes drillen opp igjen. Harven skal
ta ugraset på toppen, og hypperen skal ta ugraset i
bunn. Ved gjentatt behandling, må en påse at en ikke
skader potetspirene. Etter potetene har stukket, kan
en kun bruke utstyr som bearbeider jorden på siden
og i bunnen og sidene av raden.
Metode 2 (små fårer etter setting):
Ved setting lages kun små driller, og ved etterfølgende hyppinger legges mer og mer jord opp. En må
imidlertid påse at en ikke legger for mye jord opp de
første gangene, da det til sist blir vanskelig å få nok
jord til å dekke ugrasplantene.
Fordelen med denne metoden er at den kan
utføres med vanlig potethypper som allerede er på
gården og blir dermed billig, men metoden er til
gjengjeld svært arbeidsom.
Er mekanisk ugrasbekjempelse en fordel?
I forhold til kjemisk ugrasbekjempelse, må man
belage seg på flere kjøringer i åkeren. Med utstyr
som har en mindre arbeidsbredde enn åkersprøyta, er
det lite eller ikke noe å spare (i kroner pr. dekar) på
mekanisk ugrasbekjempelse.
Målt i effekt på ugraset, kan mekanisk ugrasbekjempelse kun klare seg på nivå med kjemisk hvis
arbeidet blir utført under optimale forhold. Hvis
målet imidlertid er å redusere bruken av kjemiske
plantevernmidler, er det gode mekaniske muligheter
i potet.
I tørre forsomre vil mange mekaniske behandlinger lett kunne føre til meget tørre driller, og det kan
igjen føre til økt angrep av flatskurv. Derfor vil jeg
fraråde mye hard mekanisk «kjøring» hvis en har
problemer med flatskurv. I tillegg må en påse at en
ikke skader groene til potetene, da skader på disse er
meget gode innfallsporter for ulike sjukdommer som
stengelråte og seinere blautråte.
Ref: Anette M. Sørensen – Midtjysk Landboforening, Gunnar Schmidt, egne erfaringer
Forsikringer for
landbruket
- litt bedre,
litt nærmere
Bank. Forsikring. Og deg.
Ole Morten Nyberg, medlemsskriv nr 4-2010,
Hedmark Landbruksrådgiving
1
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
Tørråtebekjempelse
Tørråte er en bladskimmelsopp som
spres raskt i varmt og fuktig vær.
Tørråte under kjølige forhold kan
assosieres til primærsmitte. Behovet
for sprøyting varierer i forhold til
smittepress (settepoteter, ugraspotet og
evt. jordsmitte), soppens aggressivitet,
klima, sortsvalg, middelvalg og kravet
hos grossist, fabrikk eller forbruker.
Smitteveier
Fra smittede settepoteter vokser tørråten opp i riset
(primærsmitte) og blir til en ny smittekilde. Sporene
fra smittet ris spres med vinden til friske planter og
infiserer de friske plantene. Sporene til en smittet
plante kan vaskes ned til
knollene i veksttida og videre smitte knollene. Vi kan
også få smitte under opptaking dersom det er frisk
smitte på riset.
Potetene smittes om sommeren og høsten ute på
jordet og under opptaking. Det kan også skje under
vasking. Tørråte kan vokse hvis det fins en vannfilm
på knollene etter vasking. Tørråtesoppen kan også
etablere seg hvis det fins en inngangsport (sår) i
potetskallet.
Det har blitt bekreftet at i vårt område fins tørråtesopp krysningstype A1 og krysningstype A2.
Mulighetene for at det dannes en hybrid tørråtesopp
A1+A2 er derfor til stede. Muligheter for jordsmitte
er derfor til stede. Godt reinhold ved flytting av
jordarbeidingsredskap reduserer risikoen for oppsmitting.
Tørråtesymptomer
De første symptomene sees som brune flekker på
blad og stengler. På undersiden av bladene vil det
dannes et hvitt belegg av sporer og sporebærere
rundt flekken. Bladene visner raskt dersom sykdommen får utvikle seg fritt under gunstige klimatiske
forhold for soppen.
Etter hvert som sykdommen utvikler seg, vil
etablerte flekker vokse og nye flekker dannes slik
at potetriset gradvis drepes og utviklingen av nye
poteter reduseres. For at sporene skal kunne trenge
inn i bladverket må det være en vannfilm på bladet i
3-5 timer. For at potetknoller skal
infiseres må det være fritt vann på knolloverflaten i
10-12 timer. Etter denne perioden er soppen etablert
i knollen, slik at en uttørking av knolloverflaten ikke
dreper soppen. En rask opptørking av knollene etter
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
Stol ikke blindt på varslingene! Bruk disse
hjelpemidlene kritisk, men godt! Det viktigste
er kunnskapen du selv har til ditt område. Følg
med i egen åker, ha kontakt med naboene rundt
deg, og selvfølgelig Landbruksrådgivingen!
opptaket er et veldig viktig tiltak for å unngå etablering av tørråtesoppen.
Tørråtevarsler i VIPS
VIPS er utviklet av Bioforsk Plantehelse i samarbeid
med Norsk Landbruksrådgiving og finnes på adressen: http://www.vips-landbruk.no. Tjenesten om
tørråtevarsler er operativ fra 1. juni. Landbruksrådgivingen oppdatert om varsling og bringer beskjed til
medlemmene gjennom e-post og SMS.
Forebyggende tiltak
Strategien mot tørråte begynner i god tid før våronna. En effektiv, økonomisk og miljømessig riktig
tørråtebekjempelse krever at en forener de ulike tiltakene. De mest aktuelle forebyggende tiltak nevnes
derfor her:
o Fjern smittekilder: Dekk til avfallshauger hvor det
er kastet potet. Svi ned eventuelt ris som kommer
opp. Overvintrede poteter i felt bør fjernes.
o Vekstskifte: Det er ønskelig å ha minst fire/fem
potetfrie år etter hverandre på skiftet.
o Riktig feltplassering i forhold til radavstand,
skyggefulle områder, plantetetthet og moderat Ngjødsling med hensyn til rask opptørking.
o Bruk friske settepoteter. Varmebehandling av settepotetene ved 45 °C i 1 time vil drepe soppsmitten uten å skade spireevne til poteten.
o Velg resistente/tolerante sorter så langt kontraktavtaler tillater valget.: Ta hensyn til at resistensen
både må gjelde riset og knollene for å kunne redusere bruken av soppmidler. I tabellen til venstre er
en oversikt over noen av sortenes motstandsevne
/toleranse mot tørråte. Kilde: Bioforsk Plantehelse.
o God hypping slik at en større del av sporene renner ned i bunnen av fårene og reduserer smittepress på knollene.
o Sprøyt på riktig tidspunkt: Midlene vi har er i
hovedsak forebyggende. Følg med på varsler!
o Risdreping før opptaket er viktig dersom potetriset er smittet. Drept ris før opptaket reduserer
smittemuligheter for knollene.
o Velg riktig høstetidspunkt: Opptak av poteter på
dager med god tørk reduserer muligheten for at
knollene smittes dersom det har vært tørråte i
riset.
o Tørk potetene raskt etter opptak: Rask tørking av
overflaten på potetene reduserer faren for knollin1
feksjoner.
o Unngå sprekk og sår på knollene under opptaket.
Åpen ”inngangsport” inviterer til etablering av
soppen i knollen.
o Lagringstemperatur bør være så lav som mulig,
og tilpasset potetsort og potetformål.
Potetsort
Motstandsevne Motstandsevne
påris*
påknoller*
Oleva
4
5
Saturna
5
6
Pimpernell
7
7
Kerrs Pink
6
3
Laila
4
4
Troll
6
8
Peik
7
7
Rutt
3
5
Mandel
2
2
Asterix
3
7
Folva
3
5
Aksel
3
6
*Sortenes grad av resistens (1=dårligst, 9=best)
Middelvalg
Med de endringene som har skjedd blant tørråtemidlene foran denne sesongen vil det bli relativt store
endringer mht middelvalg.
Med bakgrunn i den fuktige sommeren og høsten
2009 vet vi at det var en del tørråte i potetavlingene,
og det ble også registrert noe tørråte i frøåkerne.
Dette gjør at vi skal/bør benytte Ridomil Gold Pepite
ved 1. eller 2. Sprøyting. 2.sprøyting hvis plantebestandet er ujevnt ved 1. Sprøytetidspunktet.
Ved videre sprøytinger i sesongen bør det kjøres
en veksling mellom Ranman og Revus (merk: vær
obs på begrensninger på antall behanlinger med Ran-
man og Revus). Shirlan blir kun aktuelt på arealer
som kan ha smitte av Storknollet råtesopp (vekstskifte med erter eller korsblomstre vekster) eller for
å bruke opp et restlager. Skulle det være forhold som
gjør at sprøyteintervallet blir forlenget så brukes
Tyfon for å ta den smitten som kan ha etablert seg på
denne tiden. Derfor bør en ha Tyfon for en behandling hjemme på gårdslager.
Sprøyteintervall
Tidligere var vanlig behandlingsintervall 10 – 14
dager. Mye tyder på at tørråten de seinere årene har
blitt mer aggressiv, og at den kanskje opptrer ved
andre klimaforhold enn tidligere. Vi har også de siste
årene fått mer ”Trøndervær” i juli og
august, og vi ser helt klart at det er viktig å få plassert behandlingene mellom bygene.
Under lavrisikovær kan vi bruke de tidligere
anbefalingene med 10-12 dagers intervall mellom
sprøytingene, men intervallene må være kortere (7-8
dager) i perioder med stor ristilvekst og/eller i perioder med høyt smittepress og/eller mye nedbør.
Doser og væskemengder
Da vi nå har fått nye midler så er erfaringen med reduserte doser begrenset, og frem til vin vet mer vil vi
anbefale at det brukes fulldose av både Ranman og
Revus. Det samme gjelder for Ridomil Gold Pepite
og eller Tyfon. Dette for å få nok av det ”systemiske” delen av midlet.
Da det gjelder væskemengder må dette avpasses med bladmengde. Med dette menes at en tidlig i
sesongen med begrenset bladmengde kan bruk
ned mot 20 liter pr. dekar, mens seinere i sesongen økes vannmengden i takt med bladmassen.
For luftassisterte sprøyter kan en bruke noe lavere
vannmengder, men pass på å ikke gå for lavt! Vi
Tabell 1. Effekt av tørråtemidler i potet 2010. Basert på oppfatninger til Europeiske tørråteeksperter ved en
workshop i Frankrike i 2010. (Kilde: Arne Hermansen, Bioforsk)
Preparat
AktivtStoff1)
Effektivitet
Nytilvekst Stengler
Knoller
Dithane Newtec
mankozeb(k)
?
+
0
Shirlan
fluazinam(k)
?
+
++(+)
Acrobat WG
dimetomorf(t) + makozeb
?
+(+)
++
Tattoo
propamokarb-HCL(s) + mankozeb
+(+)
++
++
Sereno WG
fenamidon(t) + mankozeb
2,6
?
+(+)3)
++
Electis
zoksamid(k) + mankozeb
2,8
?
+3)
++
Tyfon
propamokarb-HCL(s) + fenamidon
2,5
+(+)
++
++
Ridomil Gold MZ Pepite metalaksyl-M(s) + mankozeb
++
++
Ikke aktuelt
Revus
mandipropamid
4,0
++
+(+)
++3)
Ranman
cyazofamid
3,8
++
+
+++
0 = ingen virkning, + = noe virkning, ++ = god virkning, +++ = svært god virkning
Blad2)
2,0
2,9
3,0
Tabell 2. Virkning og regnfasthet hos tørråtemidler i potet 2010. Basert på oppfatninger til Europeiske
tørråteeksperter ved en workshop i Frankrike i 2010. (Kilde: Arne Hermansen, Bioforsk)
Preparat
Virkning/Regnfasthet
Forebyggende
Kurativ
Antisporulerende
Dithane Newtec
++
0
0
Shirlan
+++
0
0
Acrobat WG
++(+)
+
++
Tattoo
++(+)
++
++
Sereno WG
++(+)
0
+(+)2)
Electis
+++
0
0
Tyfon
++(+)
++
++
Ridomil Gold MZ Pepite
++(+)
++(+)
++(+)
Revus
+++
+3)
+(+)
Ranman
+++
0
0
0 = ingen virkning , + = noe virkning, ++ = god virkning, +++ = svært god virkning
2)
Basert på begrenset med data, 3) I noen forsøk +(+)
ser fortsatt for mye tørråte i åkere som er sprøytet
med luftassistert i forhold til vanlige konvensjonelle
sprøyter.
Ha is i magen da det gjelder høsting etter
bruk av Reglone
Reglone blir brukt for å sikre avlingen mot tørråte, men dette betinger at en venter til riset er helt
nedsvidd før høsting. I tillegg har kravet til skallfaste
knoller medført at vi også av den grunn må bruke
Reglone for å avslutteveksten.
Reglone fikk for noen år siden 8 dagers behanlingsfrist, men en skal være klar over at effekten av
Reglone får man ført etter 12-14 dager. Derfor må
man ha is i magen da det gjelder oppstart av høsting
Andre skadegjørere i potet
Stengelråte
Svartskurv / blautråte
Y-virus
K=kontaktmiddel, t=translaminært middel, s=systemisk middel, 2) Basert på EuroBlight feltforsøk i 20062009, 2-5 skala (5 er best), 3) Basert på begrenset med data
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
etter Reglonesprøyting. Behandling med Reglone
koster fort 70-80 kr pr. dekar og det er viktig at en
får effekt av denne behandlingen.
Ved høsting grønt ris, må en være absolutt sikker på at riset ikke er smittet av tørråte, og samtidig
overholde sprøytefristene. Det bør ikke gå mer enn
maks. 7-9 dager fra siste sprøyting med Revus/Ranman til opptak. En oppdatert sprøyting med Revus
må derfor påregnes om opptakinga tar lang tid og
riset fortsatt er grønt. Revus har kun 3 dagers behandlingsfrist.
Ole Morten Nyberg, medlemsskriv nr 4-2010,
Hedmark Landbruksrådgiving
Ny potetgjødsel
6-5-20 mikro går ut av Yara sitt
sortiment og erstattes av 8-5-19.
1)
1
Regnfasthet
+(+)
++(+)
++(+)
+++
++
++(+)
+++
+++
+++
+++
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
8-5-19 vil kun bli tilbudt i storsekk. Det er fortsatt 40kg sekk igjen av 6-5-20 mikro, men det
er ikke mer storsekk å få kjøpt. Bruksområdet
vil være det samme som for 6-5-20 mikro, men
merk at den nye gjødsla inneholder 2 prosentpoeng mer nitrogen.
I vårt område dyrkes potet på arealer som
normalt har såpass gode fosforverdier at den andre klorfrie Fullgjødsla 12-4-18 er god nok. Det
er på arealer med ekstra lavt innhold av kalsium
(Ca) at 8-5-19 kan være aktuell i kombinasjon
med kalksalpeter.
Jan-Erik Mæhlum
1
Dyrking av grovfôr til hest
Erfaringer fra rundballforsøk
Det er pr. i dag om lag 50.000 hestar
i Norge. Eit enkelt overslag tilseier at
desse treng omlag 120.000 tonn grovfôr
årleg, til ein verdi på 300 millionar
kroner. Det meste av dette blir dyrka
i Norge, men vi veit det er ein del fôr
som og er importert, blant anna frå
Sverige. I og med at det er svært få
spesialiserte hestefôrprodusentar i
Norge, kan vi rekna med det blir levert
mange ulike typar og kvalitetar.
God fortørking, 25 kniver, sakte fart og
MPS innkoblet ga de beste ballene.
Grovfôr til hest er eigentleg ei samansett affære.
Ulike aldrar, ulike hestetypar og ulikt prestasjonsnivå krev ulikt grovfôr. Unghestar treng godt med
protein (g/kg TS) for vekst og låg energi (FEh/kg
TS). Prestasjonshestar treng låg protein og høg
energi. Vaksne, lite brukte hestar treng ikkje noko
av delane. Trenden innafor temaet fôring av hest er
likevel klar. Meir bruk av godt grovfôr er ynskjeleg.
Det gjev betre helse og færre sjukdomsproblem.
Landbruksuniversitetet i Ulltuna, Uppsala er for tida
i gang med eit forskingsprosjekt der 20 unghestar
skal fôrast fram til fullverdige travhestar utan bruk
av kraftfôr. Med i dette prosjektet er ein av Europas
mest kjende travtrenarar, Stig H. Johansson. Etter to
år er alle hestar bortsett frå ein framleis med og på
god veg mot kvalifisering. Den eine som er ute, vart
skada av ein annan hest.
Kan ete alle typar fôr
Når det gjeld den enkelte produsent av grovfôr til
hest, er det ein del grunnleggjande tilhøve som
må vera på plass. God agronomi er alfa og omega.
Hygienisk kvalitet skal vera på topp. Ikkje jordinnblanding, ikkje spor mugg og god gjæringskvalitet
dersom tørrstoffprosent tilseier det. Hest kan eta alle
typar fôr, frå tørrhøy til vanleg rundball med og utan
tilsetning, men rår likevel frå å bruka dei blautaste
fôrslaga, TS under 25 %.
• Høy over 85% TS: Skal vera fritt for støv og
muggdanning. Enkel transport i firkantbuntar.
• Høyensilage mellom 65-45% TS: Vanlegvis ikkje
tilsetting, men bør pakkast med 12 lag plast. Enda
meir, 16 lag dersom vara skal fraktast og så lagrast.
• Ensilage skal vera under 45% TS: Krev tilsetting
tilpassa TS og 6-8 lag plast. Ved frakt og deretter
lagring, bruk ekstra plast.
Uansett fôrtype er analyse absolutt å anbefale.
Alle skifter over 15-20 daa bør ha eigen analyse.
1
Foto: Hege Sundet
Ferdig vare må da merkast og sorterast. Hugs å
krysse av for analyse for hest ved bestilling.
Dyrkingsråd
Når det gjeld grasarter til hest, er timotei absolutt
å anbefale. Bladfaks får lett for grove og stive strå.
Engsvingel/raisvingel kan vera med i ei blanding,
men er ikkje så smakleg som timotei. Rapp er for
mjuk og bør ikkje vera med. Kan òg bli dominerande
i grasmarka etter kvart. Ei blanding av timotei Grindstad og timotei Vega pluss inntil 10% engsvingel er
eit godt utgangspunkt for hestefôr. Kløver kan vera
ein del av blandinga, men da blir det verre å styre
proteininnhald. Alsikekløverskalikkjebrukast.
Proteininnhald bør liggje rundt 80 gram fordøyeleg
råprotein pr FEh (fôrenhet hest). NDF (fiber) omlag
550-650 g/kg TS. Ein kan ikkje venta å få full klaff
alltid, og difor blir det så viktig med analyser slik
at ein kan anbefale ulike parti fôr til ulike hestar.
Ta gjerne kontakt med underteikna for vurdering av
analyser.
Gjødsling av eng til hestefôr bør vera forsiktig.
Som ein tommelfingerregel er 4 kg N/daa under
norm pr. slått høveleg. Ein del av gjødslinga kan
vera husdyrgjødsel, men da må ein kunne vera tidleg
ute slik at ein unngår forureining av planter. Ta dette
opp med gjødslingsplanleggjaren.
Saman med eit haustetidspunkt 1-1,5 veker etter skyting, skulle utgangspunktet for å treffe med
protein og fiber vera godt. Avslutningis; hugs at godt
oppkalka og drenert jord er viktig.
I kjølvannet av den store pressetesten på Jæren for et
par år siden, ble det gjort en ekstra undersøkelse for
å se hvordan antall kniver (uten, 12 og 25 kniver),
hastighet (3 og 6 km/t) og tørrstoffprosent (17% og
34%) påvirker ballevekta.
I denne testen ble Claas Rolland 455RC brukt,
for å få med en ekstra dimensjon, tidlig komprimering av ballen. Denne pressa kan presse inn tre av
rullene slik at komprimeringa av ballen starter før
kammeret er fullt. På Claas-språk heter løsningen
MPS. Denne testen ble utført i to omganger. Først
i Rogaland med gras på 17 % tørrstoff og deretter i
Trøndelag med 34 % tørrstoff, samt en ekstra sjekk
med 45% tørrstoff. Begge testene ble utført på blandingseng ved full skyting. Konklusjonen ble at god
fortørking, 25 kniver, sakte fart og MPS innkoblet ga
de beste ballene.
Siden det er kjørt på to ulike skifter, er ikke disse
direkte sammenlignbare, men sammensetningen av
grassorter og utviklingstrinn er så likt at tallmaterialet kan regnes som rimelig sikkert.
Kjørehastigheten
Kjørehastigheten betyr lite for vekta på ballene når
det jobbes effektivt i strengen og fyllinga av kammeret går jevnt. Ved 17% tørrstoff hadde hastigheten
ingen betydning, ved 34 % tørrstoff og 25 kniver var
ballene 3% tyngre for laveste kjørehastighet.
Knivtallet
Knivtallet har effekt på ballevekt, og effekten øker
med tørrstoffnivået. For rått gras øker vekta med 7%
for 25 kniver sammenligna med uten kniver. Ved
34% tørrstoff, som er mer normalt i Gudbrandsdalen,
ble det registrert 12 % høyere ballvekt ved 25 kniver.
Kvasse kniver er viktig. Blant annet forsøk fra
Sveits viser at skarpe kniver kan redusere drivstofforbruket med inntil 15 prosent.
MPS
MPS hadde ingen effekt på ballevekta med rått gras,
mens for gras fortørka til 34% tørrstoff økte ballevekta med 14%. Det tyder på at en tidlig koprimering av ballen, uansett teknisk løsning, har positiv
effekt.
Fortørking
Fortørking har veldig god effekt på innholdet i ballene. Forsøket omfatter gras med 17 og 34% tørrstoff. For 45% tørrstoff er det samme enga som ved
34% ts, men det er ytterskårer med mindre gras og
dermed bedre tørking og lenger kjøretid for å få full
ball. Dette vises igjen på ballevekta ved at pressa har
gitt like tunge baller med ekstra tørt gras som med
34% ts under ellers lik innstilling og samme kjørehastighet.
Det ble dobbelt så mye tørrstoff (og fôrenheter)
ved økning fra 17 til 34 % ts. Ved øking fra 17 til
45% ts er tørrstoffmengden 2,6 ganger større. Dette
bekreftes i andre forsøk. I praksis betyr dette halvering av plast og ensileringsmiddel. Med halvering
av antallet baller vil også alt som har med transport,
lagring og handtering under fôring bli halvert.
Kilde; Sverre Heggset, NLR
(artikkelen sto i Bedre Gardsdrift nr 6/2011)
Smørsyre og sporer i surfôr
Artikkelen er hentet fra et foredrag
Magne Mo hadde på Bioforskkonferansen i 2006, men den er like
aktuell i dag.
Sigurd Eggen
Smørsyrebakterier (Klostridier) og
tørrstoffinnhold
Smørsyrebakterier foretrekker et fuktig miljø, og
hvis en fortørker graset før ensilering, begrenser en
veksten sterkt. Hvis pH holder seg høyt, vil en få
en oppformering av smørsyrebakterier i siloen eller
rundballene helt opp til 40% tørrstoff. Ved høyere
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
Tabell. Samspill mellom pH og ts-innhold i
plantemassen og kritiske pH-verdier for å unngå
smørsyregjæring i surfôr med ulikt tørrstoffinnhold.
Tørrstoffinnhold
15
20
25
30
35
40
45
50
KritiskepHforåoppnå
smørsyrefrittsurfôr
4,10
4,20
4,35
4,45
4,60
4,75
4,85
5,00
1
tørrstoffinnhold vil veksten være så mye hemmet at
en ikke får noen oppformering. Sporeinnholdet i det
ferdige surfôret vil da være på samme nivå som i det
opprinnelige graset ved ensilering.
Det betyr at ved ensilering av sterkt fortørka,
men samtidig sterkt forurensa fôr, kan en ha så høyt
sporeinnhold at det gir redusert melkekvalitet, uten
at en kan registrere smørsyre i fôret. TS-innholdet
er så høyt at sporene ikke går over til bakterieform.
Denne formen for redusert melkekvalitet er blitt mer
vanlig i de senere åra. Tidligere var det en klar sammenheng mellom høyt innhold av smørsyre i fôret
og høyt sporeinnhold, men denne sammenhengen er
blitt mer utvisket de senere åra, spesielt i forbindelse
med rundballensilering.
Utfordringer i ensileringsprosessen
Her er et utdrag fra en artikkel skrevet
av Åshild T Randby, institutt for husdyr
og akvakulturvitenskap, UMB.
Utfordringene varierer med grasets tørrstoff- og
proteininnhold og med ensileringsteknikken. I første
rekke er målet å unngå feilgjæring (smørsyregjæring og omfattende proteinnedbryting). I tillegg er
det viktig å unngå at fôret mugner. Hvis vi ønsker
stor husdyrproduksjon med liten innsats av kraftfôr,
må vi i tillegg sikre at gjæringa (også den ønskede
mjølkesyregjæringa) ikke blir for kraftig. Det høge
syreinnholdet og det låge sukkerinnholdet i kraftig
gjæra surfôr kan nemlig gi stor reduksjon i fôropptaket. Jo fuktigere surfôret er, desto kraftigere kan
gjæringa bli hvis den ikke begrenses ved bruk av
ensileringsmidler. I tørt surfôr begrenses gjæringa
ved at bakteriene får mangel på vann, og i fuktig
surfôr ønsker vi at den uønskede smørsyregjæringa
skal begrenses ved låg pH.
Sopp (mugg og gjær) hemmes imidlertid verken
av høgt tørrstoff-nivå eller av låg pH. Utestenging
av luft er eneste sikre tiltak for å hindre muggsopp.
Gjærsoppen produserer etanol ved rikelig tilgang
på sukker og fravær av luft. Vi har ingen helt sikre
metoder for å hindre etanolgjæring i surfôr, men
noen ensileringsmidler hemmer gjærsopp under de
fleste forhold. Spesielt gjelder dette Kofasil Ultra, og
midler som inneholder propionsyre eller benzoesyre,
når de tilsettes i stor dose. Ensileringsmidlene har
ulike virkemåter, og en bør velge de midlene som er
best egnet i de ulike situasjoner.
Derfor gir vi Deg gratis
skogforsikring!
I 2012 fyller Skogbrand hundre år, og vil takke trofaste kunder og
medlemmer for godt samarbeid. Verdiene er forvaltet godt, og derfor vil
Skogbrand gi en nyttig jubileumsgave til alle landets skogeiere.
Gratis skogforsikring mot brann og storm i 12 måneder*
Samtidig ønsker vi nye skogeiere velkommen til fellesskapet. Anslag for skader etter stormen
Dagmar er 100 millioner kroner, og bare 35 % av skogen var forsikret. Flere kunder gir
grunnlag for enda bedre forsikringsordninger for alle skogeiere i årene som kommer.
Skogen er verdt en god forsikringsordning – nå er den attpåtil gratis i ett år.
Ta kontakt på tlf. 23 35 65 00
eller les mer på skogbrand.no
*Hvis du allerede har forsikret skogen din, gjelder ditt premiefritak i 12 måneder fra din faste forfallsdato.
20
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
Ensilering i rundballer
Bruk anbefalt dosering og fordel
ensileringsmiddelet jevnt i grasmassen.
Ensileringsmiddelet virker best der det treffer. Ujevn
fordeling vil gi ujevn effekt. På rundballpresser vil
de rette dysene for de fleste forhold være grå DT3
dyser (Serigstad doseringsutstyr). Avhengig av arrondering, avling og slåtteutstyr vil tida det tar å
presse en rundball variere fra under 2 minutter til
over 5 minutter. Da sier det seg sjøl at en bør ha kontroll på hvor mye væske som fordeles pr minutt.
De turkise/lyseblå DT5 dysene er i de aller fleste
tilfeller for store og vil gi ujevn fordeling og mengde. Bare der det skal til ekstra store væskemengder
pr minutt er de aktuelle. Sjekk ut på egen presse hvor
mange liter pr min som fordeles med dysene du har.
De f leste rundballpresser med doseringsutstyr
har en bom med to dyser. Bommen må monteres der
du får best fordeling av tilsetningsmiddelet og det vil
som oftest si over innmater-rotoren. Da vil dysene
fordele væska ned på graset som passerer over pickupen rett foran innmater-rotoren.
Bakterier vokser i små miljø, og hvis fordelingen
er for dårlig kan det lokalt oppstå feilgjæring selv
om det er brukt ensileringsmiddel. Arbeidet som
gjøres fra våronn til slåtten er over er det viktigste,
et effektivt ensileringsmiddel vil styre de siste 20-25
prosent av resultatet.
Bruk av ensileringsmiddel
2011 var for mange i Gudbrandsdalen et typisk år
hvor en hadde stor nytte av et effektivt ensileringsmiddel. Under slike forhold er det viktig å vite at du
har kontroll på mengde dosert væske, og at 5 liter pr
tonn gras virkelig ble tilsatt. Det tilsvarer 3-4 liter
pr rundball avhengig av vekt. Under slike forhold er
syremidlene og Kofasil Ultra til ekstra fortørka gras
mer «idiotsikre» enn inokulanter/bakteriemidler.
Det er mange ulike ensileringsmidler på markedet. Tilsetning av melkesyrebakterier med eller uten
enzymer kan sikkert gi godt surfôr når forholdene
ikke er for vanskelige, spesielt i rundballer og med
godt utført arbeid før og under slåtten. Hvis du satser
på å få så tørre rundballer som mulig (breispredning
og minst ett døgn tørketid), anbefales 10-12 lag plast
med god overdekning evt i kombinasjon med Kofasil
Ultra. Til moderat fortørking (30-35% tørrstoff) vil
et pluss middel fungere godt, og det kan også brukes
om alt skjærer seg og rundballene blir våtere enn
beregna. Det eneste er at du må øke doseringa og det
blir litt dyrere tilsetning.
Forsøk
NLR Gudbrandsdalen er i gang med rundballforsøk der vi tester forskjell mellom uten tilsetning,
Ensil pluss og Sil-all 4x4. De dypfryste prøvene
skal sendes inn til analyse i løpet av mai. Forsøkene
fortsetter i år og vi ønsker også å sammenligne sterk
fortørking uten tilsetning og med Kofasil Ultra. I
de tre åra forsøkene går, vil vi sette ekstra fokus på
rundballer og gjæringskvalitet.
Jan-Erik Mæhlum
Forsikring av skog
I julehelga fekk vi oppleva
naturkreftene utfolda seg. Mykje skog
vart øydelagt av stormen Dagmar.
Dette er skader som tek lang tid å retta
opp igjen og det vil virke inn på det
økonomiske resultatet av skogen for
generasjonar.
Statens naturskadefond dekkjer ikkje lenger skader etter storm så skogeigarane er avhengige av
forsikring av skogen. På landsbasis er omlag 60 %
av skogarealet brannforsikra medan berre 40 % er
forsikra mot storm. Variasjonane er store mellom
dei ulike områda av landet. For dei som ikkje har
forsikring, vert det kostbart å bli ramma av eit større
uhell i skogen.
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
Kva kostar forsikringa?
Det er mange som ser på forsikringane i kostnadsjakta. Skogforsikringa er enkel å rekne ut sjølv. Det
er berre å gå inn i skogbruksplan og sjå på arealfordelinga på dei ulike bonitetane av skogen. Dette gjer
litt variasjonar i prisen på polisen, men sidan mykje
av skogsarealet er av middels bonitet, kan ein grovt
rekne med rundt 1 kr/dekar for forsikring for både
brann og storm. For å rekne ut meir nøyaktig kor
mykje forsikringa vil koste deg, kan du gå inn på følgjande side: http://www.skogbrand.no/beregne.cfm.
Bruk av skogfond
Konto for skogfond er noko som alle skogeigarar
har. Summen som står inne varierar, men hos mange
er dette ein konto med liten aktivitet. Har du midlar
ståande på skogfond, vil det vera ein stor økonomisk
gevinst å få frigjeve midlar til dekning av forsik21
Tabell. Forsikringspremie for dei ulike bonitetane.
Forsikringspremierprår(kronerprdekar)
Brann
Storm
Bonitet Brann
Storm
storskade
storskade
H 26-23
0,85
0,51
1,83
0,73
H 20-17
0,60
0,36
1,04
0,42
H 14-11
0,39
0,23
0,65
0,26
H 8-6
0,18
0,11
0,21
0,08
ringa. Bruk av skogfond gjev 85 % skattefordel. I
tillegg vert resterande 15 % kostnadsført i rekneskapen og ein får skattereduksjon for den delen.
For å ta eit lite eksempel, så vil ei forsikring på
500 daa skog av bonitet H14-11 koste kr 521. Har
du skogfond til å betale den med, vil det stå igjen ein
rest på kr 78 som du får utgiftsført i rekneskapen.
Dersom du berre betaler kapitalskatt på skoginntekta, vil skattereduksjonen verta 21 kr og du betaler
rundt 57 kr for å forsikre 500 dekar skog av middels
bonitet.
I 2012 er skogforsikringa ekstra gunstig. I samband med at Skogbrand fyller 100 år gjev dei gratis
skogforsikring mot brann og storm i 12 månader
både for eksisterande og nye kundar. Dette er eit
tilbod som alle skogeigarar bør nytte seg av.
Meir informasjon finn du på heimesidene til
Skogbrand: http://www.skogbrand.no/.
Gudbrand Hyrve
– Ikke pakk jorda
Går det bra å la entreprenøren kjøre med
en 20 tonns gjødselsvogn over jorda?
– Nei, det går ikke greit, for vi trenger
hele jordprofilet i plantedyrkingen vår.
Professor Trond Børresen, landets største
kompetanse på jordfysiske forhold,
kunne fortelle at dype pakkeskader får
langsiktige konsekvenser.
Bioforsk Øst Apelsvoll på Toten gjør forsøk som måler trykkbelastningen fra kjøring med gjødselvogner
med både 10 og 20 tonn på tanken. De har gravd en
profil og lagt inn sensorer som måler trykkbelastning
på 20, 40 og 60 centimeters dybde. Grafene leses av
direkte på dataskjermer, og de ser at jordstrukturen
forandrer seg under belastningen. I tillegg bruker de
sylinderprøver på de samme dybdene før og etter
kjøring for å se hvordan jorda pakker seg. De har
funnet pakkeskader en meter ned i bakken. Dreneringsrøra knuses under så store belastninger.
Varige skader
Pakkeskader i dybden på grunn av for tungt utstyr
og kjøring under ugunstige forhold er særlig problematisk, da verken tele, planterøtter eller jordbearbeidingsredskaper går dypt nok til å rette opp
slike skader. De negative konsekvensene på avling
og miljø av jordpakking vil øke som følge av antatt
endring i klima.
Reduserte avlinger
Dårlig jordstruktur gir reduserte avlinger til tross for
bedre plantemateriale og gjødslingsopplegg. I tillegg
får vi gjerne større ugrasproblemer, siden mange
av disse konkurrerer bedre enn kulturplantene på
22
Hedmark Landbruksrådgiving
pakka jord. Mange har dårlig grøftetilstand og dårlig
drenert jord fra før. Effekten av bløt jord og tunge
maskiner er en ond sirkel av utfordringer.
Mer fuktighet, mindre bæreevne
Fuktig jord reduserer bæreevnen betydelig. Kjøring
med tung redskap på bløt jord er blant de viktigste årsakene til at jordstrukturen ødelegges. Med
tett jord blir vannet stående på overflaten og øker
dermed øker faren for erosjon og avrenning. Dårligere tilgang på oksygen reduserer mineraliseringen
av organisk materiale og mineralgjødsla blir mindre
tilgjengelig for plantene. Dårligere utnyttelse av
gjødsla gir igjen økt risiko for utslipp av lystgass
(N2O). Dårligere utnyttelse av gjødsla gir også høyere kostnader og redusert lønnsomhet.
Mål lufttrykket
Pakketrykket i de øverste 15 -20 cm er direkte
avhengig av lufttrykket i dekka. For å oppnå lavt
pakketrykk, må lufttrykket være lavt. For å redusere
pakkeskadene er det viktig at lufttrykk er tilpasset
hjullast og dekkdimensjon. Alle bør ha nøyaktig lufttrykksmåler og kompressor på garden.
Hovedpoenger fra Børresen
► Dårlig jordstruktur gir reduserte avlinger.
► Fuktig jord får lettere pakkeskader.
► Jo større last og tyngde på maskinen, dess dypere
pakkes jorda.
► Under samme last, vil breiere dekk og mindre
lufttrykk redusere pakkingen.
► Pakkeskader i det øvre laget på sand eller siltjord
kan repareres i løpet av et år. Det tar minst 10 år å
reparere skader under pløyedybden. Pakkeskader på
en halv meters dyp blir sannsynligvis varige.
• Norsk Landbruksrådgiving tilbyr det mest komplette miljø av
bygningsplanleggere for landbruket i hele landet
• Hedmark Landbruksrådgiving betjener fylkene Hedmark og Oppland
• Rådgivningstilbud før, under og etter byggefasen
Vi utarbeider tegninger, bygningsmessig beskrivelse og kostnadsoverslag.
Tegninger utarbeides i Archicad eller Autocad. Dette kan være idéskisser,
plan- og fasadetegninger med snitt, eller komplette konstruksjons- og
arbeidstegninger.
Hedmark Landbruksrådgiving har sentral godkjenning for ansvarsrett i
tiltaksklasse 2 som søker, prosjekterende og kontrollerende foretak.
Vi kan også utføre byggeplassoppfølging og byggeledelse.
Planleggere i din region:
Einar Dobloug, tlf.: 990 14 640, [email protected]
Blæstad, Høyvangvegen 40, 2322 Ridabu
Øyvind Schiager, tlf.: 416 71 138, [email protected]
Blæstad, Høyvangvegen 40, 2322 Ridabu
Grønt nummer: 800 30 678
For mer informasjon: http://hedmark.lr.no
Hege Sundet
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 3-2012
23
)BSNPOZ 1MVT
Ú
6OJLJW´SLPSOHPEUJMI“TULPSO
#MBOEJOHNFE4UBSBOFÚGPSFCZHHFSSFTJTUFOT
(PELKFOUUJMCSVLJBMMFLPSOBSUFS
7JSLFSFGGFLUJWUWFEUFNQFSBUVSFSPWFS„$
BOCFGBMJOHFSW´SLPSO
UBC)BSNPOZÚ1MVTNM4UBSBOFÚ
ãEPTF%1LMFCFNJEEFM
BOCFGBMJOHFSI“TULPSO
fffSd_^]cPVa^]^
UBC)BSNPOZÚ1MVT%1LMFCFNJEEFM
%V1POU/PSHF"45FM
#SVLQMBOUFWFSONJEMFSTJLLFSU-FTBMMUJEFUJLFUUFOG“SCSVL
Norgesfôr Ottadalen Mølle, Lom,
tlf. 61 21 18 20
Norgesfôr Ottadalen Mølle, avd. Vågå, tlf. 61 23 70 72
Norgesfôr Vinstra Bruk, Vinstra,
tlf. 61 29 01 20
Strand Unikorn, Moelv,
tlf. 62 35 15 00
DG-TRYKK, Tretten, tlf. 61 27 73 50
CSFEWJSLOJOH
)BSNPOZ1MVTIBSHPEWJSLOJOHQ´WJOEF
TMJSFLOFE´CBMEFSCS´NFMEFTUPLL
WBTTBSWFI“OTFHSBT
S“EUWFUBOOWBMNVF
PHNBOHFBOESF
GS“VHSBTBSUFS
3FHJTUSFUWBSFNFSLF%V1POU)BSNPOZ1MVT%PX"HSP4DJFODFT4UBSBOF
Ü%V1POU"MMSJHIUTSFTFSWFE%V1POU0WBM-PHP%V1POU—5IFNJSBDMFTPGTDJFODF—BOE)BSNPOZÚBSFUSBEFNBSLTPG%V1POUPSJUTBGmMJBUFT
Returogutgjevaradresse:
NLR Gudbrandsdalen, 2686 LOM