Utdrag av Castberg-slektstreet ID-kode i parentes er referanse i Castberg-boken Tyge Nielssøn Castberg 1610-1687 (I.1) Maren Knag 1626-1705 Christoffer Tygesen Castberg 1655-1692 (II.4) Catharina Alhed von Myhlenphort 1664-1756 Tyge Castberg 1685-1732 (III.1) Elisabeth Sophia Wessel 1694-1756 Isaac Wilhelm Castberg 1716-1767 (IV.3) Anna Christina Leganger Catharina Leganger 1724-1764 Metthe Dorothea Geelmuyden Tycho Didrik Castberg 1755-1801 (V.9) Helene Margrethe Calmeyer 1764-1830 Christopher Castberg 1789-1847 (VI.2) Johanne Sophie Berg 1799-1892 Tycho Didrik Castberg 1829-1897 (VII.6) Hella Bolette Krefting Amalie Stabell Elise Sophie Augusta Stabell 1849-1914 Aage Stabell Castberg 1874-1957 (VIII.7) Berna Larsen 1876-1938 Tycho Castberg 1872-1948 (VIII.6) Wilhelma Marie Støren 1875-1961 Sophie Castberg 1875-19?? (VIII.8) Johan Nicolai Støren 1871-1956 Tycho Didrik Støren Castberg 1900-1982 / Kaare Støren Castberg 1901-1902 / Wilhelm Støren Castberg 1902-1970 / Aase Støren Castberg 1904-19?? / Arnljot Støren Castberg 1906-1992 / Yngvar Støren Castberg 1908-19?? / Knut Støren Castberg 1912-19?? / Odd Støren Castberg 1913-19?? / Gerd Støren Castberg 1913-20?? / Sonja Støren Castberg 1914-20?? Castberg-slektstreet Side 1 GENERASJON I Tyge Nielssøn Castberg (1610-1687) Slekten er fra Jylland. Tyge Nielssøn ble født 1610 eller før på østkysten av Jylland. Foreldrenes navn er ikke kjent. Han slo seg ned i København som boktrykker trolig i 1631. Han hadde betydelig suksess til å begynne med og trykket for det meste religiøse skrifter. Han hadde oppdrag også fra Norge, bl.a flere for rikskansler Jens Bjelke til Østråt. Han fikk det vanskeligere med årene og klarte ikke holde det høye nivået. Omslaget på Tyge Nielssøns almanakk, hans viktigste trykk i Norge. Han kom i kontakt med presten Bang i Romedal (Hedmark) som ga han et så stort stort oppdrag at han tok med seg trykkeriet og flyttet til Christiania i 1642. Det var et kjempeverk, en katekismeforklaring i 8 bind. Det var uenighet om godtgjørelsen, og Tyge klarte ikke å holde avtalen om å levere første bind i 1943. Bang, som var kjent for sin stridighet og mange rettsaker, krevet erstatning. Det ble en rettsak med et geistlig dominert dommerpanel avgjorde saken til Bangs fordel. En mulig medvirkning til sakens utfall var at Tyge tidligere hadde trykket et angrep på kirken for en prest som ble regnet som en farlig avviker og som de etablerte geistlige mislikte sterkt. Tyge lå i utgangspunktet dårlig an. Han ble dømt til å betale erstatning men hadde ikke midler til å betale. Bang overtok da hele trykkeriet som pant Tyge ikke evnet å løse ut. Dermed sluttet Tyges boktrykkervirksomhet. Uten sitt trykkeri og uten kapital var det neppe lett å skaffe seg nytt. Men som Norges første boktrykker har han fått plass i historien som den som innførte boktrykkerkunsten i landet. Overbibliotekar Wilhelm Munthe (ved Universitetet i Oslo) sa i en tale: ”Tyge Nielssøns presse brøt vei for boktrykkerkunsten her hjemme. Det skjedde sent og det skjedde smått, men den la likevel den første sten i den grunnmur som nå bærer norsk åndsliv og opplysning, norsk kultur og fremskritt.” Intet mindre! Hans betydeligste trykksak er almanakken utgitt i 1644, i seg selv noe spesielt: I tiden fram til 1814 ble det utgitt en kalender bare én gang i tillegg. Se info om boktrykkeren Tyge og hans konflikt med Bang: http://www.typografi.org/dokum/tyge/tyge.html . Et sidesprang: Bang solgte tydeligvis trykkeriet til noen som etablerte et nytt trykkeri i 1646. Dette trykkeriet har vært i virksomhet i alle år siden, senere under navnet Enersens Trykkeri , men møtte sin skjebne i møtet med dataalderen og ble avviklet omkring år 2000. Tyge Nielssøns navn dukker opp igjen et par år senere i Bergen som fullmektig for stiftskriveren, litt senere som fullmektig for fogden på Sula i Sunnmøre. Han bosatte seg på gården Vågnes i Langenes sør for Ålesund. Ved siden av kontorarbeidet drev han handel frem til han 1656 ble sorenskriver og hadde denne stillingen frem til sin død i 1687. Han fortsatte å bo på Vågnes selv om sorenskrivergården stod til disposisjon. Han fikk aldri noen dom underkjent av høyere rett. I 1858 deltok Tyge i tilbakeerobringen av Trondhjems len. Han var regnskapsfører og utførte også en slags spion- eller speideraktivitet. Amtmannen kom senere med et meget anerkjennende utsagn om hans innsats. Castberg-slektstreet Side 2 Navnet Castberg tok han først på sine gamle dager, han valgte det trolig ut fra sitt hjemsted Kastbjerg på Jyllands østkyst. Han ble gift i 1649 med Maren Nielsdatter Knag. Også hun kom fra Danmark. De fikk 7 barn. At boktrykkeren Tyge Nielssøn er identisk med sorenskriveren Tyge Nielssøn er ikke bevist, heller ikke motbevist, men det er sterke indisier. Begge var i samme alder, kom fra samme sted (Jylland), begge hevder de arbeidet for ”de Bjelkers tjeneste” da de først kom til Norge. Vi hører ikke noe mer om boktrykkeren etter 1644, sorenskriveren dukker opp først kort tid etter. Det er derfor rimelig å slutte at de to er en og samme person. Se utfyllende info om boktrykkeren og sorenskriveren Tyge på internett: http://siec.winnem.com/ncastberg.htm . En ulykksalig hendelse i 1682 med tilknytning til Tyge Nielssøn: En jente Anne Omenås traff en soldat hjemme etter krigstjeneste i Danmark. Det endte med at Anne ble gravid, men en slik situasjon var ikke til å leve med, hun fødte en baby i skjul og kastet barnet i elven. Det ble senere funnet og Anne ble tiltalt for drap. Etter undersøkelser og forhør ble hun til slutt dømt av sorenskriver Tyge Nielssøn til å bli halshugget, i samsvar med tidens rettpraksis. Henrettelsen skjedde i januar 1683. Etter våre etiske standarder var samfunnets reaksjoner og rettergang på den tiden ganske brutal. (Les hele historien i Karsten Alnæs: Historien om Norge, bind II.) GENERASJON II: Christopher Tygesen Castberg (1655-1692) Christopher ble født i Vågnes og var nr 4 i rekken av 7 søsken. Han ble gift med Catharina Alhed von Mühlenphort (tyske foreldre) i 1684. De fikk 3 barn, Tyge, Didrick og Maren. Han fikk trolig en juridisk utdannelse og fikk stilling som rådstuskriver i Trondheim i 1683. Han døde allerede 37 år gammel i 1692. Hans enke Catharina ble senere gift med Robert Williams, engelsk kjøpmann i Kristiansund, og fikk 3 barn. GENERASJON III: Tyge Castberg (1685-1732) Tyge ble født i Trondheim som førstefødte av 3 søsken men vokste opp i Lillefosen (Kristiansund). Han ble gift med Elisabeth Sophie Wessel i 1712. De fikk 7 barn: Ingeborg Catharina, Christopher, Isaach Wilhelm, Anna Catharina Badenhaupt, Tychona Elisabeth, Catharina Alhet, Elisabeth Munthe. Han hadde sine første år det vi i dag ville kallt ”strøjobber” på Nord-Vestlandet og nordover. Etter 3 år i København forgjeves å ha forsøkt å få tildelt et embete, vendte han tilbake til Lille-Fosen og tok opp sakførervirksomhet og handel. Han ble også benyttet som settedommer. Han ble innblandet i en konflikt mellom Kristiansund og Trondheim ettersom det var forbudt å drive handel og losse kornskuter i Lillefosen. Det var krigsår og nøden var stor, Tyge Castberg skriver i 1920: ”Mange haver ikke haft andet til Brød end Bark af Fur- og Almetrær til deres hele Hus at underholde.” Han søkte om tillatelse til å losse kornskuter i Nord-Møre og Romsdalen og fikk etter lang ”saksbehandlertid” slik tillatelse. Etter det klaget Trondheim by over at et redusert antall Castberg-slektstreet Side 3 kornskuter ankom Trondheim som lossested. Han arbeidet fortsatt for at Lillefosen skulle bli kjøpstad, men det skjedde ikke før etter hans død. Det gikk etterhvert bedre med handelsvirksomheten og han kjøpte en del eiendommer, bl.a Kvernes hovedkirke med tilhørende annekskirker. GENERASJON IV: Isaach Wilhelm Castberg (1716-1767) Isaach Wilhelm Castberg ble født i Lillefosen i 1716 som nr 3 av 7 søsken. Han ble gift i 1743 med Anna Christina Leganger. Hun døde allerede etter to år barnløs. Han ble gift igjen med sin første hustrus tremenning, Catharina Leganger. Sammen fikk de 15 barn: Eric, Elisabeth Sophia, Tyge, Anna Christina, Karen Maria, Anna Christina Blixencrone, Peder Leganger, Catharina Wilhelmine, Tycho Didrik, Ingeborg Maria, Eric, Ulrich Friedrich, Sara Dorothea, Iver Leganger, Isaach Wilhelm. Catharina døde i barselseg i 1764. Han giftet seg for tredje gang med Metthe Dorothea Geelmuyden, kusine av hans 2. hustru. Bygdefolk mente ordtaket passet på presten: ”Prestadn har fleir bon hell bøk”. Han studerte teologi og ble kapellan i Veø utenfor Molde i 1739 og bestyrte soknet etter sokneprestens død kort tid etter. I 1743 ble han utnevnt til sokneprest i Vang i Valdres. Soknet var lite og ga lite lønn, prestegården var elendig vedlikeholdt. Til tross for et verdslig sett dårlig prestekall, ble han her resten av sitt liv. Karakteriseres som en av de betydeligste prester i Vang. Som meninghetsprest var han oppofrende og folkekjær. Under bispevisitas gis det bl.a rosende omtale om ungdommens kristendomskunnskaper. I Vang var det i bruk flere stavkirker fra 11-1200-tallet. Kirkene ble privatisert etter reformasjonen, og eierne var fristet til å ta store deler av inntektene til eget bruk fremfor vedlikehold. Høre stavkirke står fortsatt i dag, Vang stavkirke ble flyttet til Schlesien i Polen i 1842. Øye stavkirke ble revet i 1747 og ny kirke bygget. Hvorfor nevne dette her? Rivingen skjedde mens Isaach Wilhelm var sokneprest. Han hadde trolig stor forståelse for den gamle stavkirkens verdi. Den ble revet og ga plass for en ny, tidsmessig og større kirke. Da den nye kirken ble utbedret i 1935 fant en overraskende materialene fra den gamle stavkirken under kirkegulvet. Kirken ble bygget opp igjen i 1950-årene, riktignok supplert med noen nye materialer. Som sokneprest hadde Isaach Wilhelm trolig en avgjørende innflytelse på stavkirkens skjebne, og en kan med stor Den gjenreiste Øye stavkirke i Vang sannsynlighet hevde at han ble kirkens redningsmann som sørget for å ”gjemme” materialene slik at den nå er gjenreist og i bruk. St. Thomas-stavkirken på Filefjell ble av bispen (!) betraktet som unyttig og burde rives. Lars Lund, Isaach Wilhelms forgjenger i Vang, klarte å avverge tiltaket. Castberg var kirkeverge for kirken og kjempet for å bevare den, men den ble dessverre revet i 1808, men mange år etter hans død. En ny, moderne St. Thomas fjellkirke ble reist i 1971. Castberg-slektstreet Side 4 Isaach Wilhelm ble 49 år gammel gift med sin tredje, 23-år gamle hustru Metthe Dorothea Geelmuyden i 1765. De fikk ett barn sammen: Gerhard Geelmuyden. Bare 4 måneder etter bryllupet ble han rammet av slag og ble lam på ene siden. Han døde i 1767 og hans kapellan Ancher ble utnevnt til sokneprest. Castberg hadde etterhvert fått en betydelig formue trolig gjennom arv, men den dødssyke mannen opptok den siste tiden store lån til ukjente formål. Ved sin død var hele hans formue forsvunnet og hadde også opparbeidet en betydelig gjeld. Metthe Dorothea var en fargerik, foretaksom og beregnende person. Det ble spekulert om prestefruen stod bak forsvinningen av mannens formue. Etter Isaach Wilhelms død gikk hun inn for å kapre den nye soknepresten Ancher til tross for at han var forlovet med Isaach Wilhelms datter, som snart fant situasjonen så uholdbar at hun ”flyktet”. Mette Dorothea fortsatte å bo i prestegården. Forholdet til Ancher førte til at hun fødte en sønn 1773 utenfor ekteskap, men de giftet seg snart etter. Hun ble foraktet av bygdens folk og Ancher ble avsatt fra sitt embete i 1774. Historien om den fargerike Metthe Dorothea har lett for å overskygge Isaach Wilhelms betydningsfulle virke som sokneprest i Vang. (Les om Metthe Dorotheas meritter i dokumentarromanen ”Dorothea Anchers krønike” av Eiliv Odde Hauge, Dreyers forlag 1970. Underholdende lesning!) GENERASJON V: Tycho Didrik Castberg 1755-1801 Tycho Didrik ble født i Vang i 1755 og var bare 9 år gammel da faren Isaach Wilhelm døde. Presten Aric Ancher ble hans formyder og overtok forvatningen av hans arv etter mor og tante. I 1771 begynte han sin tjeneste ved Søndenfjeldske Dragonregiment og ble i 1777 utnevnt til secondløitnant. Han bosatte seg på gården Stensrud i Land. I 1781 ble han utsatt for en ulykke, hesten hans styrtet og han pådro seg et brokktilfelle som gjorde han uskikket til å tjene ved kavaleriet. Han måtte derfor søke avskjed og fikk den innvilget i 1785. Etter å ha søkt flere embeder ble han i 1786 utnevnt til kornmagasinforvalter ved Bergenhus festning. Han var åpenbart et sosialt vesen og deltok i selskapslivet i Bergen selv om han ikke hadde de midler som krevdes. Men hans venner, deriblant Johan Nordahl Brun, sendte ”kurver med vin og andre gode sak” når det var hans tur til å holde selskap i vennekretsen. Han opptrådte som sanger og amatørskuespiller og var blant stifterne av ”Det dramatiske Selskab” i Bergen. Han søkte flere embeder som kunne gitt høyere lønn, men lyktes ikke med det før i 1796 da han ble magasinforvalter ved Fredrikstens festning. Han døde i Larvik på en reise i 1801. Han ble i 1787 gift med Helene Margarethe Calmeyer, født 1764 i Biri. De fikk 9 barn: Wilhelmine Catharina, Christopher, Elisabeth, Wilhelm, Christina, Peter Harboe, Michael, Hanne Dynner, Christine. Castberg-slektstreet Side 5 Tycho Didrik var en ”god mann som var mere velgjørende enn han hadde leilighet til”. Hans hustru fortalte en gang han ville gi en tigger skjorten sin. Da hun gjorde oppmerksom på at han bare hadde tre, svarte han ”Men han har ingen, hustru!” GENERASJON VI: Christopher Castberg 1789 – 1847 Christopher ble født i Bergen i 1789 og valgte en militær karriere. Han tjenestegjorde i Østfoldtraktene under stridighetene med Sverige frem til disse opphørte i 1809. Fra 1810 utførte han oppmålinger for karttegning ulike steder på østlandet. Han kjøpte en gård i Søndre Land og bygde både ny hovedbygning og fjøs. I 1834 ble han forflyttet til Vestfold, han solgte gården i Søndre Land og bosatte seg på sin svogers gård i Botne. I 1841 ble han utnevnt til oberstløitnant og sjef for Stavangerske Musketerkorps. Da måtte han flytte til Mandal. Han fikk anerkjennelse for både administrativ og militær dyktighet. I 1843 ble han utnevnt til ridder av Sverdordenen. Ved kong Karl Johans død ble han beordret til å representere ved bisettelsen i Stockholm og gjennomførte da en rask, strabasiøs reise fra Mandal til Stockholm, ikke bare greit i vårløsningen (april) på den tiden. I 1844 ble han utnevnt til tollkasserer i Kragerø. Han fikk hjerteinfarkt og døde der i 1847. Christopher ble i 1821 gift med Johanne Sophie Berg, født 1799 på Kongsberg. De fikk 9 barn: Helene Margrethe, Hanna Sophie, Elisa, Henriette Didrika, Tycho Didrik (ble bare halvt år), Tycho Didrik, Wilhelmine Christine, Jensine Emilie, Marie Bolette. Christopher Castberg med hustru Johanne Sophie (med hodeplagg) og 5 døtre Castberg-slektstreet Side 6 GENERASJON VII: Tycho Didrik Castberg 1829-1897 Tycho Didrik ble født i Søndre Land i 1829 og døde i Meldalen 1897. Hans gravsted sees ved muren syd for kirken (støpejernplate). Han var gift 3 ganger, først med Hella Marie Bolette Krefting, født i 1834, død 1865. De fikk 5 barn: Christopher, Axel Krefting, Hella Krefting, Johannes Henrik Berg, og Carl Ludvig. Han giftet seg på nytt i 1867 med Anna Amalie Sophie Stabell, født i 1834, død 1871. De fikk ingen barn. Han giftet seg for tredje gang med Anna Amalies søster, Elise Sophie Augusta Stabell, født 1849, død 1914. De fikk 8 barn: Tycho, Aage Stabell, Sophie, Ragnvald, Trygve, Arne, Thoralf og Halfdan. Tycho Didrik ble ferdig på krigsskolen i 1850 og tjenestegjorde som offiser hele sitt liv i ulike Tycho Didrik og Elise Castberg militære enheter i Trøndelag. I 1858 ble han tilknyttet veianlegget Rennebu – Oppdal. Senere fikk han ansvar for veibygging omkring i hele Trøndelag. Den første tiden var det veianlegg ved Levanger, Namsos og Steinkjer, og bodde da i Levanger og Verdalen. I 1866 flyttet han til Soknedalen hvor han var prosjektleder for veianlegget Støren-Hovsbro, senere flyttet han til Rennebu. I det hele tatt var hans liv preget av stadig flytting for å være i nærheten av arbeidsstedet, likevel måtte han i perioder uke- og månedspendle og var følgelig lite hjemme. Det ble hjemmeværende kone som stod for det daglige. Elise var sterkt kristenkonservativ og dette preget familens barneoppdragelse av det andre barnekullet. I 1874 flyttet han til Buvika og Børsa ved veiprosjektet der, senere ledet han anlegget Heimdal – Selbusjøen. En tid var han bosatt i Trondheim, senere i Surnadal og Rindalen. Igjen flyttet han til Soknedalen. Hans 3-dagers flytteferd på vinterføre fra Rindalen er fargerikt beskrevet i sønnenTycho Castbergs livserindringer. De flyttet til samme hus han bodde i mange år tidligere men nå med ny kone og nye barn. Han var også en tid knyttet til veiprosjekter ved Røros. I 1887 flyttet familien til Trondhjem hvor han kjøpte en eiendom på Singsaker så barna kunne gå på skole der. Men i 1893 flyttet han til gården Syrstad i Meldal mens han ledet arbeidet med veien mellom Oranger og Rennebu. Han leide den tidligere sorenskrivergården på gården Syrstad. Huset, bygget 1819, er fredet og flyttet, og er nå en del av Gjevilvasshytta, turistforeningens eldste turisthytte, vel verdt et besøk i seg selv. På Syrstad gård er det et lysthus hvor gjestene i sølvbryllupet i 1896 skrev sine navn på veggen, navnetrekkene kan fortsatt i dag sees tydelig. Gjevilvasshyttta i dag. Den øverste, røde delen er fra Syrstad og var en gang oberstløytnantens bolig. Castberg-slektstreet Side 7 GENERASJON VIII: Tycho Castberg 1872 – 1948 Tycho ble født i Strinda i 1872 og valgte en teologisk utdannelse fremfor militær, men tok krigsskolen og ble vernepliktig sekondløitnant og tjenestegjorde en sommer i Alta. Han tok teologisk embedseksamen i 1897 og ble året etter personellkapellan hos sin svigerfar Abraham Wilhelm Støren i Meldal. I 1902 ble han sjømannsprest i Brooklyn, NY, og var der frem til 1909. Etter å ha vært tredjeprest i Grønland Tycho og Wilhelma Castberg menighet i Oslo og bodde på Nordstrand, ble han konstituert sogneprest i Strinda i 1911. Først i 1919 ble han utnevnt til prost i Strinda og var der til han ble pensjonert i 1942. Da flyttet han til Hamar og bodde der til sin død i 1948. Til tross for streng, konservativ oppdragelse i barndommen var Tycho liberal teolog. Han var svært aktiv både i sin embedstjeneste og ellers i samfunnslivet. En tid var han representant for Arbeiderpartiet i Strinda kommunestyre, men ble raskt kastet ut av partiet fordi han ikke ville følge partiets krav til full lojalitet uansett personlig mening. (Denne historien er en muntlig overlevering som ikke er verifisert.) Han var en markant og myndig person i lokalmiljøet og nøt stor anerkjennelse for sine administrative evner og var formann i skolestyret i mange år. Han hadde en sterk sosial medfølelse overfor svake grupper i samfunnet. Han hadde stor interesse for gårdsbruk og gjenreiste en forfallen Berg Prestegård, utvidet og effektiviserte gårdsdriften. Han stod for utparsellering av deler av prestegårdens jord til villaBerg Prestegård omkring 1950 tomter og stod personlig ansvarlig for legging av vann og avløp til tomtene. En gate gjennom området på nedsiden av prestegården har fått navnet ”Prost Castbergs vei”. (Se Tychos beskrivelse av Berg Prestegård i Strindas bygdebok, 1938) Tycho ble i 1899 gift med Wilhelma (Wilma) Marie Støren, født i Trysil 1875. De fikk 10 barn: Tycho Didrik, Kaare (ble bare 1 år), Wilhelm, Aase, Arnljot, Yngvar, Knut, Odd, Gerd og Sonja, alle med mellomnavn Støren. Familien bemerket seg i mellomkrigstiden ved at alle i søskenkullet tok eksamen artium. Tycho med alle barna som studenter Castberg-slektstreet Side 8 Skrevet av Kaare Støren Castberg som dokumentasjon til Castberg-Støren kusine/fetter-treff i Meldal 2010. Kilder: 1. Aage St. Castberg: ”Slekten Castberg gjennem 300 år”, 1938 2. Livserindringer av prost Tycho Castberg 3. Diverse internettkilder 4. Diverse brev og annen etterlatt dokumentasjon Castberg-slektstreet Side 9
© Copyright 2024