Utdrag av Castberg

Utdrag av Castberg-slektstreet
ID-kode i parentes
er referanse i Castberg-boken
Tyge Nielssøn Castberg
1610-1687 (I.1)
Maren Knag
1626-1705
Christoffer Tygesen Castberg
1655-1692 (II.4)
Catharina Alhed von
Myhlenphort 1664-1756
Tyge Castberg
1685-1732 (III.1)
Elisabeth Sophia Wessel
1694-1756
Isaac Wilhelm Castberg
1716-1767 (IV.3)
Anna Christina Leganger
Catharina Leganger 1724-1764
Metthe Dorothea Geelmuyden
Tycho Didrik Castberg
1755-1801 (V.9)
Helene Margrethe Calmeyer
1764-1830
Christopher Castberg
1789-1847 (VI.2)
Johanne Sophie Berg
1799-1892
Tycho Didrik Castberg
1829-1897 (VII.6)
Hella Bolette Krefting
Amalie Stabell
Elise Sophie Augusta Stabell
1849-1914
Aage Stabell Castberg
1874-1957 (VIII.7)
Berna Larsen
1876-1938
Tycho Castberg
1872-1948 (VIII.6)
Wilhelma Marie Støren
1875-1961
Sophie Castberg
1875-19?? (VIII.8)
Johan Nicolai Støren
1871-1956
Tycho Didrik Støren Castberg 1900-1982 / Kaare Støren Castberg 1901-1902 / Wilhelm Støren
Castberg 1902-1970 / Aase Støren Castberg 1904-19?? / Arnljot Støren Castberg 1906-1992 /
Yngvar Støren Castberg 1908-19?? / Knut Støren Castberg 1912-19?? / Odd Støren Castberg
1913-19?? / Gerd Støren Castberg 1913-20?? / Sonja Støren Castberg 1914-20??
Castberg-slektstreet
Side 1
GENERASJON I
Tyge Nielssøn Castberg (1610-1687)
Slekten er fra Jylland. Tyge Nielssøn ble født 1610 eller før på østkysten av Jylland. Foreldrenes navn
er ikke kjent. Han slo seg ned i København som boktrykker trolig i 1631. Han hadde betydelig suksess
til å begynne med og trykket for det meste religiøse skrifter. Han hadde oppdrag også fra Norge, bl.a
flere for rikskansler Jens Bjelke til Østråt. Han fikk det vanskeligere med årene og klarte ikke holde
det høye nivået.
Omslaget på Tyge Nielssøns
almanakk, hans viktigste trykk i
Norge.
Han kom i kontakt med presten Bang i Romedal (Hedmark) som
ga han et så stort stort oppdrag at han tok med seg trykkeriet og
flyttet til Christiania i 1642. Det var et kjempeverk, en katekismeforklaring i 8 bind. Det var uenighet om godtgjørelsen, og Tyge
klarte ikke å holde avtalen om å levere første bind i 1943. Bang,
som var kjent for sin stridighet og mange rettsaker, krevet
erstatning. Det ble en rettsak med et geistlig dominert dommerpanel avgjorde saken til Bangs fordel. En mulig medvirkning til
sakens utfall var at Tyge tidligere hadde trykket et angrep på
kirken for en prest som ble regnet som en farlig avviker og som
de etablerte geistlige mislikte sterkt. Tyge lå i utgangspunktet
dårlig an. Han ble dømt til å betale erstatning men hadde ikke
midler til å betale. Bang overtok da hele trykkeriet som pant Tyge
ikke evnet å løse ut.
Dermed sluttet Tyges boktrykkervirksomhet. Uten sitt trykkeri og
uten kapital var det neppe lett å skaffe seg nytt. Men som Norges første boktrykker har han fått plass
i historien som den som innførte boktrykkerkunsten i landet. Overbibliotekar Wilhelm Munthe (ved
Universitetet i Oslo) sa i en tale: ”Tyge Nielssøns presse brøt vei for boktrykkerkunsten her hjemme.
Det skjedde sent og det skjedde smått, men den la likevel den første sten i den grunnmur som nå
bærer norsk åndsliv og opplysning, norsk kultur og fremskritt.” Intet mindre!
Hans betydeligste trykksak er almanakken utgitt i 1644, i seg selv noe spesielt: I tiden fram til 1814
ble det utgitt en kalender bare én gang i tillegg. Se info om boktrykkeren Tyge og hans konflikt med
Bang: http://www.typografi.org/dokum/tyge/tyge.html .
Et sidesprang: Bang solgte tydeligvis trykkeriet til noen som etablerte et nytt trykkeri i 1646. Dette
trykkeriet har vært i virksomhet i alle år siden, senere under navnet Enersens Trykkeri , men møtte
sin skjebne i møtet med dataalderen og ble avviklet omkring år 2000.
Tyge Nielssøns navn dukker opp igjen et par år senere i Bergen som fullmektig for stiftskriveren, litt
senere som fullmektig for fogden på Sula i Sunnmøre. Han bosatte seg på gården Vågnes i Langenes
sør for Ålesund. Ved siden av kontorarbeidet drev han handel frem til han 1656 ble sorenskriver og
hadde denne stillingen frem til sin død i 1687. Han fortsatte å bo på Vågnes selv om sorenskrivergården stod til disposisjon. Han fikk aldri noen dom underkjent av høyere rett.
I 1858 deltok Tyge i tilbakeerobringen av Trondhjems len. Han var regnskapsfører og utførte også en
slags spion- eller speideraktivitet. Amtmannen kom senere med et meget anerkjennende utsagn om
hans innsats.
Castberg-slektstreet
Side 2
Navnet Castberg tok han først på sine gamle dager, han valgte det trolig ut fra sitt hjemsted Kastbjerg
på Jyllands østkyst.
Han ble gift i 1649 med Maren Nielsdatter Knag. Også hun kom fra Danmark. De fikk 7 barn.
At boktrykkeren Tyge Nielssøn er identisk med sorenskriveren Tyge Nielssøn er ikke bevist, heller ikke
motbevist, men det er sterke indisier. Begge var i samme alder, kom fra samme sted (Jylland), begge
hevder de arbeidet for ”de Bjelkers tjeneste” da de først kom til Norge. Vi hører ikke noe mer om
boktrykkeren etter 1644, sorenskriveren dukker opp først kort tid etter. Det er derfor rimelig å slutte
at de to er en og samme person.
Se utfyllende info om boktrykkeren og sorenskriveren Tyge på internett:
http://siec.winnem.com/ncastberg.htm .
En ulykksalig hendelse i 1682 med tilknytning til Tyge Nielssøn: En jente Anne Omenås traff en soldat
hjemme etter krigstjeneste i Danmark. Det endte med at Anne ble gravid, men en slik situasjon var
ikke til å leve med, hun fødte en baby i skjul og kastet barnet i elven. Det ble senere funnet og Anne
ble tiltalt for drap. Etter undersøkelser og forhør ble hun til slutt dømt av sorenskriver Tyge Nielssøn
til å bli halshugget, i samsvar med tidens rettpraksis. Henrettelsen skjedde i januar 1683. Etter våre
etiske standarder var samfunnets reaksjoner og rettergang på den tiden ganske brutal.
(Les hele historien i Karsten Alnæs: Historien om Norge, bind II.)
GENERASJON II:
Christopher Tygesen Castberg (1655-1692)
Christopher ble født i Vågnes og var nr 4 i rekken av 7 søsken. Han ble gift med Catharina Alhed von
Mühlenphort (tyske foreldre) i 1684. De fikk 3 barn, Tyge, Didrick og Maren.
Han fikk trolig en juridisk utdannelse og fikk stilling som rådstuskriver i Trondheim i 1683. Han døde
allerede 37 år gammel i 1692. Hans enke Catharina ble senere gift med Robert Williams, engelsk
kjøpmann i Kristiansund, og fikk 3 barn.
GENERASJON III:
Tyge Castberg (1685-1732)
Tyge ble født i Trondheim som førstefødte av 3 søsken men vokste opp i Lillefosen (Kristiansund).
Han ble gift med Elisabeth Sophie Wessel i 1712. De fikk 7 barn: Ingeborg Catharina, Christopher,
Isaach Wilhelm, Anna Catharina Badenhaupt, Tychona Elisabeth, Catharina Alhet, Elisabeth Munthe.
Han hadde sine første år det vi i dag ville kallt ”strøjobber” på Nord-Vestlandet og nordover. Etter 3
år i København forgjeves å ha forsøkt å få tildelt et embete, vendte han tilbake til Lille-Fosen og tok
opp sakførervirksomhet og handel. Han ble også benyttet som settedommer.
Han ble innblandet i en konflikt mellom Kristiansund og Trondheim ettersom det var forbudt å drive
handel og losse kornskuter i Lillefosen. Det var krigsår og nøden var stor, Tyge Castberg skriver i
1920: ”Mange haver ikke haft andet til Brød end Bark af Fur- og Almetrær til deres hele Hus at
underholde.” Han søkte om tillatelse til å losse kornskuter i Nord-Møre og Romsdalen og fikk etter
lang ”saksbehandlertid” slik tillatelse. Etter det klaget Trondheim by over at et redusert antall
Castberg-slektstreet
Side 3
kornskuter ankom Trondheim som lossested. Han arbeidet fortsatt for at Lillefosen skulle bli
kjøpstad, men det skjedde ikke før etter hans død.
Det gikk etterhvert bedre med handelsvirksomheten og han kjøpte en del eiendommer, bl.a Kvernes
hovedkirke med tilhørende annekskirker.
GENERASJON IV:
Isaach Wilhelm Castberg (1716-1767)
Isaach Wilhelm Castberg ble født i Lillefosen i 1716 som nr 3 av 7 søsken. Han ble gift i 1743 med
Anna Christina Leganger. Hun døde allerede etter to år barnløs. Han ble gift igjen med sin første
hustrus tremenning, Catharina Leganger. Sammen fikk de 15 barn: Eric, Elisabeth Sophia, Tyge, Anna
Christina, Karen Maria, Anna Christina Blixencrone, Peder Leganger, Catharina Wilhelmine, Tycho
Didrik, Ingeborg Maria, Eric, Ulrich Friedrich, Sara Dorothea, Iver Leganger, Isaach Wilhelm.
Catharina døde i barselseg i 1764. Han giftet seg for tredje gang med Metthe Dorothea Geelmuyden,
kusine av hans 2. hustru. Bygdefolk mente ordtaket passet på presten: ”Prestadn har fleir bon hell
bøk”.
Han studerte teologi og ble kapellan i Veø utenfor Molde i 1739 og bestyrte soknet etter sokneprestens død kort tid etter. I 1743 ble han utnevnt til sokneprest i Vang i Valdres. Soknet var lite og
ga lite lønn, prestegården var elendig vedlikeholdt. Til tross for et verdslig sett dårlig prestekall, ble
han her resten av sitt liv. Karakteriseres som en av de betydeligste prester i Vang. Som meninghetsprest var han oppofrende og folkekjær. Under bispevisitas gis det bl.a rosende omtale om ungdommens kristendomskunnskaper.
I Vang var det i bruk flere stavkirker fra 11-1200-tallet.
Kirkene ble privatisert etter reformasjonen, og eierne
var fristet til å ta store deler av inntektene til eget bruk
fremfor vedlikehold. Høre stavkirke står fortsatt i dag,
Vang stavkirke ble flyttet til Schlesien i Polen i 1842.
Øye stavkirke ble revet i 1747 og ny kirke bygget.
Hvorfor nevne dette her? Rivingen skjedde mens
Isaach Wilhelm var sokneprest. Han hadde trolig stor
forståelse for den gamle stavkirkens verdi. Den ble
revet og ga plass for en ny, tidsmessig og større kirke.
Da den nye kirken ble utbedret i 1935 fant en overraskende materialene fra den gamle stavkirken under
kirkegulvet. Kirken ble bygget opp igjen i 1950-årene,
riktignok supplert med noen nye materialer. Som
sokneprest hadde Isaach Wilhelm trolig en avgjørende
innflytelse på stavkirkens skjebne, og en kan med stor
Den gjenreiste Øye stavkirke i Vang
sannsynlighet hevde at han ble kirkens redningsmann
som sørget for å ”gjemme” materialene slik at den nå er gjenreist og i bruk.
St. Thomas-stavkirken på Filefjell ble av bispen (!) betraktet som unyttig og burde rives. Lars Lund,
Isaach Wilhelms forgjenger i Vang, klarte å avverge tiltaket. Castberg var kirkeverge for kirken og
kjempet for å bevare den, men den ble dessverre revet i 1808, men mange år etter hans død. En ny,
moderne St. Thomas fjellkirke ble reist i 1971.
Castberg-slektstreet
Side 4
Isaach Wilhelm ble 49 år gammel gift med sin tredje, 23-år gamle hustru Metthe Dorothea
Geelmuyden i 1765. De fikk ett barn sammen: Gerhard Geelmuyden. Bare 4 måneder etter bryllupet
ble han rammet av slag og ble lam på ene siden. Han døde i 1767 og hans kapellan Ancher ble
utnevnt til sokneprest. Castberg hadde etterhvert fått en betydelig formue trolig gjennom arv, men
den dødssyke mannen opptok den siste tiden store lån til ukjente formål. Ved sin død var hele hans
formue forsvunnet og hadde også opparbeidet en betydelig gjeld.
Metthe Dorothea var en fargerik, foretaksom og beregnende person.
Det ble spekulert om prestefruen stod bak forsvinningen av mannens
formue. Etter Isaach Wilhelms død gikk hun inn for å kapre den nye
soknepresten Ancher til tross for at han var forlovet med Isaach
Wilhelms datter, som snart fant situasjonen så uholdbar at hun
”flyktet”. Mette Dorothea fortsatte å bo i prestegården. Forholdet til
Ancher førte til at hun fødte en sønn 1773 utenfor ekteskap, men de
giftet seg snart etter. Hun ble foraktet av bygdens folk og Ancher ble
avsatt fra sitt embete i 1774. Historien om den fargerike Metthe
Dorothea har lett for å overskygge Isaach Wilhelms betydningsfulle
virke som sokneprest i Vang.
(Les om Metthe Dorotheas meritter i dokumentarromanen ”Dorothea Anchers krønike” av Eiliv Odde
Hauge, Dreyers forlag 1970. Underholdende lesning!)
GENERASJON V:
Tycho Didrik Castberg 1755-1801
Tycho Didrik ble født i Vang i 1755 og var bare 9 år gammel da faren Isaach Wilhelm døde. Presten
Aric Ancher ble hans formyder og overtok forvatningen av hans arv etter mor og tante. I 1771
begynte han sin tjeneste ved Søndenfjeldske Dragonregiment og ble i 1777 utnevnt til secondløitnant. Han bosatte seg på gården Stensrud i Land.
I 1781 ble han utsatt for en ulykke, hesten hans styrtet og han pådro seg et brokktilfelle som gjorde
han uskikket til å tjene ved kavaleriet. Han måtte derfor
søke avskjed og fikk den innvilget i 1785. Etter å ha søkt
flere embeder ble han i 1786 utnevnt til kornmagasinforvalter ved Bergenhus festning. Han var åpenbart et
sosialt vesen og deltok i selskapslivet i Bergen selv om
han ikke hadde de midler som krevdes. Men hans
venner, deriblant Johan Nordahl Brun, sendte ”kurver
med vin og andre gode sak” når det var hans tur til å
holde selskap i vennekretsen. Han opptrådte som sanger og amatørskuespiller og var blant stifterne
av ”Det dramatiske Selskab” i Bergen.
Han søkte flere embeder som kunne gitt høyere lønn, men lyktes ikke med det før i 1796 da han ble
magasinforvalter ved Fredrikstens festning. Han døde i Larvik på en reise i 1801.
Han ble i 1787 gift med Helene Margarethe Calmeyer, født 1764 i Biri. De fikk 9 barn: Wilhelmine
Catharina, Christopher, Elisabeth, Wilhelm, Christina, Peter Harboe, Michael, Hanne Dynner,
Christine.
Castberg-slektstreet
Side 5
Tycho Didrik var en ”god mann som var mere velgjørende enn han hadde leilighet til”. Hans hustru
fortalte en gang han ville gi en tigger skjorten sin. Da hun gjorde oppmerksom på at han bare hadde
tre, svarte han ”Men han har ingen, hustru!”
GENERASJON VI:
Christopher Castberg 1789 – 1847
Christopher ble født i Bergen i 1789 og valgte en militær karriere. Han tjenestegjorde i Østfoldtraktene under stridighetene med Sverige frem til disse opphørte i 1809. Fra 1810 utførte han
oppmålinger for karttegning ulike steder på østlandet. Han kjøpte en gård i Søndre Land og bygde
både ny hovedbygning og fjøs.
I 1834 ble han forflyttet til Vestfold, han solgte gården i
Søndre Land og bosatte seg på sin svogers gård i Botne. I
1841 ble han utnevnt til oberstløitnant og sjef for
Stavangerske Musketerkorps. Da måtte han flytte til
Mandal. Han fikk anerkjennelse for både administrativ og
militær dyktighet. I 1843 ble han utnevnt til ridder av
Sverdordenen.
Ved kong Karl Johans død ble han beordret til å
representere ved bisettelsen i Stockholm og gjennomførte
da en rask, strabasiøs reise fra Mandal til Stockholm, ikke bare greit i vårløsningen (april) på den
tiden.
I 1844 ble han utnevnt til tollkasserer i Kragerø. Han fikk hjerteinfarkt og døde der i 1847.
Christopher ble i 1821 gift med Johanne Sophie Berg, født 1799 på Kongsberg. De fikk 9 barn: Helene
Margrethe, Hanna Sophie, Elisa, Henriette Didrika, Tycho Didrik (ble bare halvt år), Tycho Didrik,
Wilhelmine Christine, Jensine Emilie, Marie Bolette.
Christopher Castberg
med hustru Johanne Sophie
(med hodeplagg) og 5 døtre
Castberg-slektstreet
Side 6
GENERASJON VII:
Tycho Didrik Castberg 1829-1897
Tycho Didrik ble født i Søndre Land i 1829 og døde i Meldalen 1897. Hans gravsted sees ved muren
syd for kirken (støpejernplate).
Han var gift 3 ganger, først med Hella Marie Bolette Krefting, født i 1834, død 1865. De fikk 5 barn:
Christopher, Axel Krefting, Hella Krefting, Johannes Henrik Berg, og Carl Ludvig.
Han giftet seg på nytt i 1867 med Anna Amalie
Sophie Stabell, født i 1834, død 1871. De fikk
ingen barn. Han giftet seg for tredje gang med
Anna Amalies søster, Elise Sophie Augusta Stabell,
født 1849, død 1914. De fikk 8 barn: Tycho, Aage
Stabell, Sophie, Ragnvald, Trygve, Arne, Thoralf og
Halfdan.
Tycho Didrik ble ferdig på krigsskolen i 1850 og
tjenestegjorde som offiser hele sitt liv i ulike
Tycho Didrik og Elise Castberg
militære enheter i Trøndelag. I 1858 ble han
tilknyttet veianlegget Rennebu – Oppdal. Senere fikk han ansvar for veibygging omkring i hele
Trøndelag. Den første tiden var det veianlegg ved Levanger, Namsos og Steinkjer, og bodde da i
Levanger og Verdalen. I 1866 flyttet han til Soknedalen hvor han var prosjektleder for veianlegget
Støren-Hovsbro, senere flyttet han til Rennebu. I det hele tatt var hans liv preget av stadig flytting for
å være i nærheten av arbeidsstedet, likevel måtte han i perioder uke- og månedspendle og var
følgelig lite hjemme. Det ble hjemmeværende kone som stod for det daglige. Elise var sterkt
kristenkonservativ og dette preget familens barneoppdragelse av det andre barnekullet.
I 1874 flyttet han til Buvika og Børsa ved veiprosjektet der, senere ledet han anlegget Heimdal –
Selbusjøen. En tid var han bosatt i Trondheim, senere i Surnadal og Rindalen. Igjen flyttet han til
Soknedalen. Hans 3-dagers flytteferd på vinterføre fra Rindalen er fargerikt beskrevet i sønnenTycho
Castbergs livserindringer. De flyttet til samme hus han bodde i mange år tidligere men nå med ny
kone og nye barn. Han var også en tid knyttet til veiprosjekter ved Røros.
I 1887 flyttet familien til Trondhjem hvor han kjøpte en eiendom på Singsaker så barna kunne gå på
skole der. Men i 1893 flyttet han til gården Syrstad i Meldal mens han ledet arbeidet med veien
mellom Oranger og Rennebu. Han leide den tidligere sorenskrivergården på gården Syrstad. Huset,
bygget 1819, er fredet og flyttet, og er nå en del av Gjevilvasshytta, turistforeningens eldste
turisthytte, vel verdt et besøk i seg selv. På Syrstad gård er det et lysthus hvor gjestene i sølvbryllupet
i 1896 skrev sine navn på veggen, navnetrekkene kan fortsatt i dag sees tydelig.
Gjevilvasshyttta i dag.
Den øverste, røde
delen er fra Syrstad og
var en gang oberstløytnantens bolig.
Castberg-slektstreet
Side 7
GENERASJON VIII:
Tycho Castberg 1872 – 1948
Tycho ble født i Strinda i 1872 og valgte en
teologisk utdannelse fremfor militær, men tok
krigsskolen og ble vernepliktig sekondløitnant og
tjenestegjorde en sommer i Alta. Han tok teologisk
embedseksamen i 1897 og ble året etter
personellkapellan hos sin svigerfar Abraham
Wilhelm Støren i Meldal. I 1902 ble han
sjømannsprest i Brooklyn, NY, og var der frem til
1909. Etter å ha vært tredjeprest i Grønland
Tycho og Wilhelma Castberg
menighet i Oslo og bodde på Nordstrand, ble han
konstituert sogneprest i Strinda i 1911. Først i 1919 ble han utnevnt til prost i Strinda og var der til
han ble pensjonert i 1942. Da flyttet han til Hamar og bodde der til sin død i 1948.
Til tross for streng, konservativ oppdragelse i barndommen var Tycho liberal teolog. Han var svært
aktiv både i sin embedstjeneste og ellers i samfunnslivet. En tid var han representant for Arbeiderpartiet i Strinda kommunestyre, men ble raskt kastet ut av partiet fordi han ikke ville følge partiets
krav til full lojalitet uansett personlig mening. (Denne historien er en muntlig overlevering som ikke er verifisert.)
Han var en markant og myndig person i lokalmiljøet
og nøt stor anerkjennelse for sine administrative
evner og var formann i skolestyret i mange år. Han
hadde en sterk sosial medfølelse overfor svake
grupper i samfunnet.
Han hadde stor interesse for gårdsbruk og gjenreiste en forfallen Berg Prestegård, utvidet og
effektiviserte gårdsdriften. Han stod for utparsellering av deler av prestegårdens jord til villaBerg Prestegård omkring 1950
tomter og stod personlig ansvarlig for legging av
vann og avløp til tomtene. En gate gjennom området på nedsiden av prestegården har fått navnet
”Prost Castbergs vei”. (Se Tychos beskrivelse av Berg Prestegård i Strindas bygdebok, 1938)
Tycho ble i 1899 gift med Wilhelma
(Wilma) Marie Støren, født i Trysil 1875.
De fikk 10 barn: Tycho Didrik, Kaare (ble
bare 1 år), Wilhelm, Aase, Arnljot, Yngvar,
Knut, Odd, Gerd og Sonja, alle med
mellomnavn Støren. Familien bemerket
seg i mellomkrigstiden ved at alle i
søskenkullet tok eksamen artium.
Tycho med alle barna som studenter
Castberg-slektstreet
Side 8
Skrevet av Kaare Støren Castberg som dokumentasjon til
Castberg-Støren kusine/fetter-treff i Meldal 2010.
Kilder:
1. Aage St. Castberg: ”Slekten Castberg gjennem 300 år”,
1938
2. Livserindringer av prost Tycho Castberg
3. Diverse internettkilder
4. Diverse brev og annen etterlatt dokumentasjon
Castberg-slektstreet
Side 9