Utdrag av Støren

Utdrag av Støren-slektstre
Johan Støren A2
Maren Sabina Wessel
16 barn
ID-kode etter navnet
refererer til Støren-slektsboken
Skraverte felt
Indikerer ekteskap
Abraham Wilhelm Støren B14
Johanne Cathrine Brandt
11 barn
Henrik Eilert Støren C16
Laura Sidonia Krefting
9 barn
Jakob Marius Eilert Johan
Støren D20
Thora Augusta Hartmann
4 barn
Henrik Marcus Hartmann
Støren E39
Reidar Hartmann Støren E40
Leif Hartmann Støren E41
Alison Laura Hartmann
Støren (Castberg) E42
Peter Johan Støren C13
Helene Andrea Aabel
11 barn
Abraham Wilhelm Støren D1
Lagertha Johanne Dircks
12 barn
Wilhelma Marie Støren
Tycho Castberg E10
10 barn
Tycho Støren Castberg
Kaare Støren Castberg
Wilhelm Støren Castberg
Aase Støren Castberg
(Krag-Rønne)
Christoffer Sabinus Jens
Jakob Støren D5
Sofie Jacobine Tøstie
8 barn
Sigurd Støren E14
Marie Nilsen
3 barn
Gudrun Sophie Støren
(Castberg) F3
Ingebjørg Marie Støren
(Bakke) F4
Arnljot Støren Castberg
Yngvar Støren Castberg
Knut Støren Castberg
Gerd Støren Castberg
(Støren)
Ragnar Christoffer Støren F5
Odd Støren Castberg
Sonja Støren Castberg
(Lie)
Utdrag av Støren-slektstreet
Kusine/fettertreffet Meldal 2010
Side 1
Den første Støren – Johan Støren 1715 – 1792
Johan Støren ble født 20. januar 1715 på en mensalgården Skålvoll i Soknedal (underbruk av
prestegården i Støren). Foreldre var Johan Johanson og Margrethe Olsdotter Steenbroen. Faren
sluttet som bonde og fikk arbeid på Løkken Verk i Meldalen men døde i 1718. Johan Størens tidlige
barndom var ganske dramatisk:
Det var tunge tider i Trøndelag og Norge på den tiden. Ikke bare uår 1717 – 1719, men krig med
Sverige gjorde tiden vanskelig. I august 1718 rykket den svenske generalen Armfelt inn i Trøndelag,
og fra september til bortimot årsskiftet herjet svenske hærflokker rundt omkring i Trøndelagsbygdene. En slik flokk kom også til Støren-området kort tid etter at farens død, enken Margrethes
gård ble også plyndret. Alenemoren hadde et svare strev med å forsørge den lille gutten og seg selv.
I 1726 ble Johan Støren pleiesønn hos presten Bendix Friis i Støren. Han fikk undervisning og sørget
for at han kunne begynne på katedralskolen i Trondheim året etter. Kvaliteten på skolen var tvilsom,
men det gikk etterhvert godt med Johan som i 1739 ble sendt til Universitetet i København (under
professor Ludvig Holberg) hvor han allerede året etter tok eksamen i filosofi. Det er der han bruker
navnet Størn (uten E) for første gang for å markere sin opprinnelse og at han var nordmann.
Han ble nødt til å reise tilbake til Norge, han var ikke i stand til å forsørge seg selv under studiene.
Han ble huslærer i Åfjord i 3 år og nye 3 år hos justisråd Hveding i Trondheim. Han dro så tilbake til
København og tok teologisk embetseksamen i 1745. I København møtte han Hans Egede, ”Grønlands
apostel”, han rådet Johan Støren til å dra til Grønland som misjonær, men senere frarådet han det
pga hans svake helse.
Han ble utnevnt til kapellan i Bjørnør (ytterst på Fosen-kysten) i 1746 hos sokneprest Christoffer
Wessel (bror til Peter Wessel Tordenskiold). Han giftet seg i 1747 med prestens datter, Maren Sabine
Wessel, født i 1725.
Da svigerfaren døde i 1754, ble Johan Støren sokneprest etter han og var der i 11 år. Da ble han
utnevt til sokneprest i Hitra og prost i Fosen prosti uten å ha søkt på embetet. Her utførte han et
bemerkelsesverdig arbeid spesielt for skole og fattigstell. På sine gamle dager var han prest i Stjørdal.
Johan og Maren Støren hadde 9 gutter og 7 jenter, 6 av dem døde som småbarn, 2 som studenter.
Det var nok både sorg og motgang i hjemmet, økonomien var også presset, spesielt i Fosen. 6 av
sønnene ble prester.
Johan Støren døde i 1792, tross svak helse ble han 77 år gammel. Hans ektefelle Maren døde i 1809 i
Stjørdal. Et samtidig maleri av han, malt i 1777, henger i Stjørdal kirke.
Johan Støren som skolemann og sosialarbeider
Skolestellet var på 1700-tallet svakt organisert og var i stor grad avhengig av prestens og særlig
prostens innsats. Der presten var likeglad kunne arbeidet for folkeopplysningen falle sammen, slik
var det i Fosen da Johan Støren kom dit. Med mange års erfaring som både lærer og prest i Bjørnør,
kjente han godt til problemene i sitt nye Fosen prosti. Han lyktes i stor grad å få opprettet et skolestell for almuen og et fattigstell. I en bispevisitasrapport til kanselliet (departementet) står det bl.a:
Utdrag av Støren-slektstreet
Kusine/fettertreffet Meldal 2010
Side 2
”I henseende til de fattiges Forsørgelse i Menighederne har man den duelige, aarvaagne og
nidkjære Provst over Fosen Prosti Hr. Johan Støren at takke for en meget god og nyttig
indrætning til fattiglægder, som ved hans gode og kloge bestræbelser strax blev istandsat og
indført i hans Provstie. I de andre Provstier, hvor man tillig har forsøgt at indføre samme, er
det gaaet mere langsomt frem.” (Legd = gammel ordning som gikk ut på at flere nabogårder
gikk sammen om og var ansvarlige for å fyllle sentrale samfunnsoppgaver.)
Bispen ber også i rapporten lønne prost Støren for hans resultatrike arbeid ved å la han få Stjørdal
soknekall. ”Støren har mange barn og sitter trangt i det.” Støren ble da også utnevnt til Stjørdal.
En avgjørende sak Støren lyktes med å innføre var finansiering av skolen. Fra før måtte lærerene
kreve inn egen lønn i befolkningen. Ettersom det var en alminnelig motvilje blant bøndene å yte noe
som helst til skolen, førte det til en dårlig avlønning av lærerne. Støren ville heller ha få lærere i gode
kår enn mange lærere i dårlige kår:
”20 Riksdaler aarlig løn kan nogenledes passere for en gemeen eller vanfør Bondekarl, som
for en tid lader seg bruge til skolemester. Men en bedre og dueligere skolemester kan man
ikke vente at erholde eller længe at beholde under 30 a 40 Riksdaler Aarlig Løn.”
Det ble besluttet at det skulle være særskilte innkasserere for skoleskatten. Men det møtte atskillig
motstand ifølge en resolusjon av amtmann og biskop:
”... i dette Fogderie jevnlig forefalder Disputer og Slagsmaal mellom Preæsterne og Almuen
lgnede og i de forhen af Stiftet approberede Indretninger fastsatte Skole Tolds Ydelse og
Inkassation.”
Den harde skolestriden i Fosen endte med full seier for prost Størens syn. Bøndenes motstand har
trolig sin årsak i de økonomisk vanskelige 1760—70 årene. Det VAR lite penger blant folk og alle
utlegg kjentes tunge. Men Johan Støren hadde tilstrekkelig vidsyn og styrke til i slike tider å få drive
prosjektet gjennom selv om det ikke ble helt fullført før etter at han forlot Fosen. Og en kan forstå
bruken av sterke ord i kampen om opplysningsarbeidet.
Men Støren hadde videre utsyn enn sitt eget prosti. Han fremsatte forslag for kanselliet (departementet) i 1773 om at ordningen skulle bli landsdekkende. Lærerene måtte få bedre kår, yrket skulle
ikke lenger vere siste utveien for en krøpling eller helseveik mann som ikke dugde til noe annet. Med
gode kår ville en tiltrekke seg dyktige folk til læreryrket, og skolen ville vinne i anseelse og verdi.
(Hører vi dette også i vår tid? Resonnans fra 1700-tallet?)
En heving av lærernes kompetanse og anseelse var nøkkelpunkt i Johan Størens arbeid med å heve
undervisningsnivået i omgangsskolen. Nøkkel til dette var en solid finansiering og en ordnet
rekruttering. Mange andre steder i landet tok det hundre år før lærerene fikk levevilkår han mente
var nødvendige. Det er dokumentert flere rosende utsagn om Størens innsats for skolestellet i Fosen.
Ikke bare skolestellet fikk prost Størens oppmerksomhet. Sokneprestene Johan Støren og Peder Bang
(etterfølgeren) var foregangsmenn for å få til et bedre fattigstell i 1770-årene, bl.a med å opprette en
bedre fattigkasse og få til en legdeordning, der fattige bodde en tid på hver gård i bygda og kunne få
litt hjelp fra hver. Prost Størens arbeid innledet en mer menneskelig tid når det gjaldt å hjelpe de
svake i samfunnet i en tid som var hardt rammet av en økonoisk bølgedal. Han glemte nok ikke sine
minner fra sin vanskelige barndom.
Utdrag av Støren-slektstreet
Kusine/fettertreffet Meldal 2010
Side 3
2. GENERASJON
Av Johan Størens 16 barn nevnes her:
Bendix Støren var nr 11 i barnerekken, født i 1760 i Bjørnør, Fosen, død i 1846. Oppkalt etter presten
i Støren, farens pleiefar og velgjører. Faren ønsket at han som sine brødre skulle studere teologi, men
han gikk inn som korporal ved det Stjørdalske dragonkompani. Han forstod raskt at han kunne oppnå
bedre stillinger som teolog og forandret karrierebane. Han tok teologisk embetseksamen i 1785,
samme år ble han kapellan hos faren i Stjørdal. Han bestyrte soknekallet etter farens død i 1792 og
ble utnevnt til prest ved Hospitalskirken i Trondheim. Han kjøpte en gård i Søndre gate der
brannstasjonen nå ligger. I 1815 ble han sokneprest i Vår Frue menighet i Trondheim.
Det sies om Bendix Støren i Trondheim: ”Var som Prædikant saare lidet anseet.” Dette utsagnet kan
ha sammenheng med hans sterkt rasjonalistiske prekener, han sto i sterk opposisjon til haugianerne.
Det var midt i opplysningstiden med tro på fornuften. Han var medlem av direksjonen for Det kgl.
Norske Videnskabers Selskab, en markant personlighet i Trondhjem, kjent for sitt rettsinn, sine
meningers mot, men også for sin stahet.
Han ble gift med Elen Margrethe Coldevin, sammen fikk de 3 barn.
Abraham Wilhelm Støren var nr 14 i barnerekken, født i 1764 i
Bjørnør, Fosen, død i 1841. Han tok teologisk embetseksamen i
1788 og ble kapellan i Nannestad året etter. Etter et år som
orlogsprest ble han kapellan i Eidsberg i 1795. I 1809 ble han
sokneprest i Nes i Hallingdal, senere, i 1820 ble han utnevnt til
sokneprest i Norderhov hvor han døde.
I 1795 giftet han seg med Johanne Cathrine Brandt, datter av
soknepresten i Ullensaker. De fikk tilsammen 11 barn.
(Norderhov prestegård ble i 1716 i krigen mot Sverige kjent
gjennom prestefruen Anna Colbjørnsdatter som overlistet en
svensk styrke som ble av norske soldater tilintetgjort i
prestegårdens stue, siden gått under navnet ”svenskestuen”.
Kulehuller fra kampene kan fortsatt sees i veggene.)
Abraham Wilhelms datter Marie Helene (gift Heffermehl) forteller fra sin barndom (beskrevet i
distriktslege Eilert Støren i Meldal sine erindringer):
De hjemmeværende sønner fik undertiden besøk af sine venner. En av disse var Henrik
Wergeland, som på Norderhov var stille og tilbaketrukken, tvært imod den forestilling man
gjør sig av ham. Han sværmede for vadmel og værken til klæder. Hans hustru, der var noksaa
forfængelig, greiede sagen. Hun føiede manden og fik sig værkens-kjoler; men saa anskaffede
hun sig en silkekaabe, der var saa sid, at den ganske dækkede kjolen. Da Wergeland fik den
kostbare kaabe at se, strøg han bare nedover den med haanden og sagde: ”Ja, silke er jo
meget penere end værken”.
Utdrag av Støren-slektstreet
Kusine/fettertreffet Meldal 2010
Side 4
Min far Abraham Wilhelm Støren havde ved siden av sit embedsstudium ogsaa lagt seg efter
det medicinske, hvilket kom hans egne og andre tilgode i den tid landet var saa lidet forsyned
med læger. Han var ogsaa af de første, der befattede seg med kokoppevaksinen og var heri
meget ivrig; saaledes fortælles der endnu i Eidsberg, at han altid havde vaxin med sig, naar
han reiste omkring i bygden, og traf han et barn eller en anden person, som han vidste ikke
var vaxineret, saa stod han af karjolen og vaxinerede på staaende fod.
Fra min tidlige barndom erindrer jeg en begivenhed ved det bekjendte opløp i 1818, da
bønderne fra forskjellige kanter på Østlandet samlede sig for at jage Storthinget. Min far,
som dengang var sognepræst i Næs i Hlalingdal begav seg ned på kirkevolden ved Næs for at
tale bønderne tilrette og advare dem mot at gaa videre. Enkelte fulgte hans raad, men den
største flok drog videre.
Han var en frygtløs mand, der altid udtalte frimodig sin mening enten det smagte eller ei.
Saaledes erindrer jeg engang paa Norderhov præstegaard, at statholder Platen med stort
følge av svenske herrer spiste middag i svenskestuen, fortalte han den begivenhet der havde
givet stuen sin navn og tilføiede, at man endu i bygden brugte udtrykket: ”Ja, dengang fik
svenskerne peber”.
Abraham Wilhelm Støren satte i gang en skole for å skaffe landsungdom lettere adgang til høyere
undervisning. Blant skolens elever var både Asbjørnsen og Moe. Skolen ble videreført gjennom
Ringerike Realskole på Hønefoss.
Et maleri av Abraham Wilhelm Støren henger i Norderhov kirke.
4. generasjon som fører til Wilhelma Støren og Sigurd Støren
Peter Johan Støren (3. generasjon)
Nr 5 i rekken av Abraham Wilhelm Størens 11 barn. Født i 1800 i Eidsberg, død i 1885. Gift i 1828
med Helene Andrea Aabel, de fikk 11 barn.
Peter Johan hadde en offiserkarriere i kavalleribrigaden. I tiden 1833 til 1854 hadde han parallelt en
poståpnerstilling på Ringerike. Han ble utnevnt til postmester i Fredrikstad og pensjonist i 1862.
På Ringerike kjøpte han gården Gile hvor han drev et ganske stort gårdsbruk. Han var en tid ordfører i
Norderhov og var meget aktiv i kommunepolitikken. Han var også varamann til Storinget i mange år.
Abraham Wilhelm Støren (4. generasjon)
Eldste
sønn av
Peter
Johan
Størens
11 barn.
Født i
1829 i
Kristiania, død i 1910. Gift i 1856 med Lagertha
Johanne Dircks. De fikk 12 barn.
Utdrag av Støren-slektstreet
Kusine/fettertreffet Meldal 2010
Side 5
Abraham Wilhelm tok teologisk embedseksamen i 1855 og ble kapellan i Øvre Borgarsyssel prosti, i
1867 sokneprest i Trysil. Her vant han stor popularitet. I 1880 ble han utnevnt til sokneprest i Meldal
hvor han skapte seg en solid posisjon i bygdens liv.
Abraham Wilhelm var en jovial og menneskeglad mann, alltid full av virkelyst. Men enkelte påsto at
det var hans hustru som gjorde det aller meste, til og med skrev hans prekener.
Christoffer Sabinus Jens Jakob Støren (4. generasjon)
Nr 5 i rekken av Peter Johan Størens 11 barn. Født 1835 på Ringerike, død 1884. Gift med Jofie
Jacobine Tøstie. De hadde 8 barn.
Christoffer Støren var telegrafbestyrer i Fredrikstad men drev etterhvert trelasthandel, sendere
jernvarehandel. Han var blant initiativtakerne ved stiftelsen av Fredrikstad Handelsstands Forening. I
1885 ble han direktør for Frerikstad Spareskillingsbank, og han var i mange år representant i
kommunestyre og formannskap.
Wilhelma Støren Castberg og hennes søsken
(5. generasjon)
Johanne (Janny) Cathrine Støren (5. generasjon)
Nr 6 i rekken av Abraham Wilhelms 12 barn. Født 1867 på Ås, død i ?. Gift med sorenskriver Markus
Rambech i 1894. Ingen barn men støttet i stor grad sin søster Wilhelma og hennes 9 barn.
Johan Nicolai Støren (5. generasjon)
Nr 8 i rekken av Abraham Wilhelms 12 barn. Født 1871 i Trysil, død i 1956. Gift med Sophie Castberg
(Tycho Castbergs søster). Ingen barn.
Johan Nicolai var artiums-preseterist på Krigsskolen og ble ”Kadett nr 1”
der. Ble beordret som sekondløytnant ved Trondhjems infanteribrigade.
Deretter studerte han teologi og tok anneneksamen med karakter
præceteris. I 1896 ble han kapellan i Meldal hos sin far. Han fikk i 1898
Universitetets stipendium og studerte i Tyskland. I 1899 ble han
konstituert sokneprest i Brønnøy og i 1901 sokneprest i Skjerstad. Han ble
ansatt som sjømannsprest i Leith, Skottland, i 1901. I 1908 ble han
kapellan i Biri og i 1913 sokneprest i Tynset. I 1918 ble han utnevnt til
biskop i Hålogaland og i 1928 i Nidaros bispedømme. Ridder av 1. klasse av
St Olavs Orden for sine embetsfortjenester. Ved nådd aldersgrense i 1942
flyttet han til Oslo og deltok aktivt i organiseringen av kirkens motstand mot nazistene.
Johan Støren var et sjeldent godt menneske, fremferd og skikkelse ga et umiddelbart inntrykk av
godhet, finhet og verdighet. I sitt virke forsøkte han alltid å dempe motsetninger innen kirkelivet, på
hans 70-års dag kalte senere biskop Arne Fjellbu han for ”Johan den fredsæle”.
Wilhelma (Wilma) Marie Støren (5. generasjon)
Nr 10 i rekken av Abraham Wilhelms 12 barn. Født i 1875 i Trysil, død i Hamar 1964? Gift i 1899 med
Tycho Castberg. 10 barn.
Utdrag av Støren-slektstreet
Kusine/fettertreffet Meldal 2010
Side 6
Wilhelma tok telegrafiutdannelse men gikk etter giftermålet inn i
oppgaven som mor og prestefrue, begge oppgaver med stor omsorg,
ansvarsfølelse og innsats. Hun var svært aktiv i menighetsarbeidet og
Sjømannsmisjonen.
Hennes mann Tycho Castberg, født i 1872, tok teologisk
embedseksamen i 1897 og ble året etter kapellan i Meldal hos
Wilhelmas far, sokneprest Abraham Wilhelm Støren. FraI 1902 var han
sjømannprest i New York frem til 1911 og markerte seg som
handlekraftig leder av sjømannskirken der. I Brooklyn hadde de en
vanskelige helsesituasjon spesielt pga dårlige boforhold og usunt sommerklima, sønnen Kaare døde
da også ett år gammel. Senere flyttet familien ”på landet” om sommeren for å unngå det farlige
klima.
Tycho returnerte til Norge i 1908 og vikarierte som sokneprest i Grønland menighet. Han ble
konstituert sokneprest i Strinda i 1909 og utnevnt til prost i 1919. I 1942 gikk han av for
aldersgrensen og de bosatte seg i Hamar, han døde i 1948.
Wilhelma Støren og Tycho Castbergs barn (6. generasjon)
1. Tycho Didrik Støren Castberg, født i Meldal 1900, død ?. Gift med Gudrun Støren (se ...).
Barn: Laila, Tycho, Tore, Ivar.
2. Kaare Støren Castberg, født i Meldal 1901, død i New York 1902.
3. Wilhelm Støren Castberg, født i New York 1902, død i Nøtterøy 1970. Gift med Alison
Støren (se nedenfor). Barn: Tora Wilhelma, Kaare.
4. Aase Støren Castberg, , født i New York 1904, død i Drøbak ? Gift med Viggo Krag-Rønne.
Barn: Karin, Harald, Knut Erling (adoptert)
5. Arnljot, født i New York 1906, død i Hamar ? Gift med Eileen Walsh.
Barn: Christoffer, Michael Robert Berryman (adoptert i Cape Town etter morens død).
6. Yngvar, født i New York, 1908, død i Høvåg ? Gift med Else Marie Ariansen.
Barn: Trygve, Rune.
7. Knut Støren Castberg, født i Strinda 1912, død i Lier Gift med Kristi Bakketun.
Barn: Ketil, Øyvind, Helge, Gunnar.
8. Odd Støren Castberg, født i Strinda 1913, død i Trondheim Gift med Aud Kjær.
Barn: Lise, Stig Johan, Kjell. Gift på nytt med Solveig Stabell etter Auds død.
9. Gerd Støren Castberg, tvillingsøster av Odd, død i Oslo. Gift med Ragnar Støren (se
nedenfor)
Barn: Tove, Sigurd, Ragnar, Vibeke , Ellen, Anne.
10. Sonja Støren Castberg, født i Strinda 1914, død i Oslo. Gift med Øystein Lie.
Barn: Wilma, Ragnhild.
Wilhelmina Lagertha Støren
Nr 11 og yngste datter i rekken av Abraham Wilhelms 12 barn. Født 1877 i Trysil, død på Nøtterøy
1943. Gift i 1901 med Mads le Maire. 9 barn, 6 av dem døde som babyer.
Utdrag av Støren-slektstreet
Kusine/fettertreffet Meldal 2010
Side 7
Mads le Maire var i tiden 1901 til 1918 sokneprest i Sør-Varanger.
Lagertha hadde en svært tung tid med dårlige boforhold og en ektemann
som var fraværende lange tider om gangen pga det store distriktet han
skulle betjene. Av hennes 9 fødte barn vokste bare 3 av dem opp, de
andre døde av sykdom gjerne kort tid etter fødselen. Hennes
korrespondanse med familien bærer preg av mye sykdom, sorg og store
bekymringer, hennes liv var preget av dette også etter finnmarkstiden.
I 1918 ble Mads sokneprest i Hole, i 1930 sokneprest i Nøtterøy.
Sigurd Støren (5. generasjon)
Nr 2 i rekken av Christoffer Sabinus Jens Jakob Størens 8
barn. Født i Fredrikstad i 1868, død 1919. Gift med Marie
Nilsen. De hadde 3 barn. (Iherdig beiler til Wilhelma
Støren, men tapte mot Tycho Castberg.)
Sigurd Støren gikk inn i sin fars forretning i Fredrikstad. I
1914 flyttet han til Hamar hvor han startet sin egen
jernvareforretning, men døde allerede i 1919.
Sigurd og Marie Størens barn (6. generasjon)
1. Gudrun Sophie Støren, født i Fredrikstad 1905, død i Trondheim ....
Gift med Tycho Didrik Støren Castberg. Barn: Laila, Tycho, Tore, Ivar.
2. Ingebjørg Marie Støren, født i Fredrikstad 1908, død ....
gift med Gunnar Backe. Barn: Terje, Sissel-Marie, Randi.
3. Ragnar Christoffer Støren, født i Fredrikstad 1912, død ....
Gift med Gerd Støren Castberg. Barn: Tove, Sigurd, Ragnar, Vibeke, Ellen og Anne.
Utdrag av Støren-slektstreet
Kusine/fettertreffet Meldal 2010
Side 8
Gren som fører til distriktslege Eilert Støren i Meldal
Henrik Eilert Støren (3. generasjon)
Nr 8 i rekken av Abraham Wilhelm Størens 11 barn. Født i Eidsberg 1807, død 1867.
Gift med Laura Ingara Sidonia Krefting. De fikk 9 barn.
Henrik Eilert Støren tok teologisk embedseksamen og ble kapellan hos sin far på Norderhov. I 1837
ble han utnevnt til sokneprest i Kolvereid i Namdal. Her støtte de på en særegen skikk som er
beskrevet slik av distr.lege Eilert Støren:
Under et julegjestebud hos godseier Sverdrup ble det redd opp til gjestene i store
himmelsenger, 4 – 5 i hvert rom. Damene skulle først gå til sengs, og så skulle herrene når de
var ferdige med aftenens punsj og toddy forsøke å finne sine respektive. Den nye sokneprestefruen nektet å være med på dette, og i løpet av sin 10 års tjenestid i soknet fikk Henrik Eilert
Støren gjort slutt på denne skikken.
I 1848 ble han utnevnt til sokneprest i Hoff i Solør og i 1860 i Enebakk. Her overtok han en forfallen
embedsgård hvor han tildels for egen regning måtte bygge nye uthus som slukte store deler av hans
hustrus formue. Livet på gården var langt fra luksusliv:
”Levemåten i prestegården var meget tarvelig. Grøt og sur melk hver aften undtagen onsdag
og søndag, da man fikk te og smørogbrød uten pålegg. Man levet overveiende av gårdens
produkter.”
Henrik Eilert Støren døde i 1867 og ble begravet like ved kirkedøren i Enebakk. Graven er fortsatt
synlig.
Jacob Marius Eilert Johan Støren (4. generasjon)
Nr 9 og yngste i rekken av Henrik Eilert Størens 9 barn. Født i Solør i 1860, død i Meldal 1929.
Gift med Thora Augusta Hartmann. De fikk 4 barn.
Eilert Støren tok medisinsk embedseksamen i 1887 og virket hos distrikslege Hartmann i Orkanger. I
1889 ble han kommunelege i Meldal hvor han kom til å prege helsespørsmål såvel som kultur i 40 år.
I 1909 ble han utnevnt til distriktslege i Orkdal som omfattet Meldal.
Han deltok ivrig i det offentlige liv i Meldal og Orkdal. Han var medlem av herredsstyret og formannskapet, formann i fabrikktilsynet, administrerende direktør og formann i direksjonen for Meldal
Sparebank som han var med å stifte i 1894. I perioden 1910 – 12 var han varamann til Stortinget.
Eilert Støren var svært interessert i samfunns- og kommunikasjonsspørsmål. Han var direktør i
Orkladalens telefonsamlag og formann i Orkladalens jernbanekomité som arbeidet for at jernbanen
skulle gå gjennom Orkladalen (dette mislyktes). I Meldalen undersøkte han handelen i bygda i 1896.
Da ble det solgt over 300 gram sukker, nesten 1,4 kg tobakk og 4,5 kg kaffe pr. meldaling. For å
finansiere disse kjøpene måtte bøndene øke salget av sine egne produkter. Dermed ble de trukket
mer og mer inn i markedsøkonomien.
Eilert Støren utrettet et stort arbeide for folkehelsen i Orkdal og studerte kostholdet der inngående.
Han var med i Søndre Trondhjems amts legeutvalg, tidvis som formann. Han var også formann i
amtets pleiehjemskomité og medlem av tilsynskomitéen for Trondhjems sykehus. Basert på eget
Utdrag av Støren-slektstreet
Kusine/fettertreffet Meldal 2010
Side 9
materiale presenterte han fire store medisinske arbeider, to om tuberkulose, ett om kosthold og ett
om syfilis.
Han drev også et utstrakt vitenskapelig arbeide i sitt distrikt når det gjaldt antropologi og folklore. I
1895 ble han innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim og fikk stipendium til
å drive antropologiske studier i Orkladalføret. Han var en foregangsmann i å ta vare på Meldals
kulturhistorie og skrev, med stort og smått, over 40 publikasjoner som omhandlet dette felt.
Dessuten samlet han inn fornsaker og gjorde på den måten sin eiendom ”Nordly” (nå revet) til et
bygdemuseum. Etter hans død ble de såkalte ”Dr. Størens samlinger” dels gitt, dels solgt til Meldal
kommune og dannet grunnlaget for bygdemuseet. Meldalsbunaden er rekonstruert ut fra Størens
registreringer av tekstiler i dalføret.
Han ble gift med Thora Hartmann, datter av distriktslegen i Orkdal. Hun var også en markant
personlighet i bygda og gikk etterhvert på folkemunne bare under navnet ”Frua” (med trøndersk
tonefall!). Hun var som sin mann sterkt sosialt interessert, deres hjem fungerte som et slags sosialkontor Sammen stiftet de den lokale sanitetsforening og fikk opprettet Meldal Sykehjem og Meldals
barnehjem for tuberkuloseutsatte. Tuberkulosen var på den tid en svøpe i bygda. Thora Støren ble
æresmedlem i Trøndelag krets av sanitetsforeningen og ble tildelt kongens fortjenstmedalje i gull.
Hun døde i 1936.
På Thora og Eilert Størens grav på Meldal kirkegård har kommunen reist en bauta som takk for og til
minne om deres innsats for bygdesamfunnet i Meldal.
Thora og Eilert Størens barn (5. generasjon):
1. Henrik Marcus Hartmann Støren, født i Meldal 1893, død ???.
Gift i 1921 med Ingeborg Ertesvog. 3 barn: Eilert Johan, Gunnar, Thora.
2. Reidar Hartmann Støren, født i Meldal 1894, død 1952. Ugift.
3. Leif Hartmann Støren, født 1898 i Meldal, død ???
Gift med Petrine (Tia) Antonie Stoesen Wirsching. 3 barn Alison, Louise Marie (Lise), Johan
Ludvig.
4. Alison Laura Hartmann, født 1905 i Meldal, død 1996.
Gift med Wilhelm Støren Castberg. 2 Barn Tora Wilhelma, Kaare.
Skrevet av Kaare Støren Castberg som dokumentasjon til Castberg-Støren kusine/fetter-treff i Meldal
2010.
Kilder:
1. Wilhelm K. Støren: ”Slekten Støren 1739 – 1959”, 1960
2. Henrik Sødal: ”Prost Johan Støren i Fosen 1765 – 74”, 1933
3. Diverse internettkilder
Utdrag av Støren-slektstreet
Kusine/fettertreffet Meldal 2010
Side 10
”Den gamle prestegård”
Forfatter: Lagertha Støren le Maire. Om prestegården, hennes barndomshjem.
Titt og ofte tanken går
til en gammel prestegård.
midt i dalen lå den vakker
mellem fjell og grønne bakker
fossens brus og skogens sus
lekte om det gamle hus.
Rødmalt, torvtekt, med sitt tun
Stor og festlig – lav og lun.
Høit på taket, vakkert formet
Stod det gamle klokketårnet.
Midt på tunet, hvit og ren,
Lå den gamle brudested.
Ni og nitti alens lengde,
Store saler, rum i mengde.
Svundne tiders fantasi
Fablet her om spøkeri.
Sagnet visstnok her har festet
Sig til bygdens gamle prester.
Stundom hørtes dunk og drønn
Lenkerasling – sukk og stønn –
Særlig skulle gråt og jammer
Høres ut fra bispens kammer –
Hvor i gulvet, så man, stod
Ennu merker etter blod!
Over havens mange trær
Raget asken bred og svær
Skjulte lysthus av syren,
hyll og hegg så hvit og pen.
Røde roser så man gløde
Hvite – gule – lyserøde –
blomster i all overflod
vakkert i rabatter stod.
Ned fra gården – tre ved tre
Dannet asp og rogn allé.
Bygdens prester til sitt virke
Vandret from den vei til kirke.
Slekt på slekt i mange ledd
under klokkeklang den skred.
Revet er det gamle hus,
kun tilbake sten og grus.
Tapt for dalen er en skatt
den i hundre år har hatt.
Mangt et øie der seg dugget
da det første hugg blev hugget.
Kun i minnet nu den står
M e l d a l s gamle prestegård.
Klokkestrengen midt på natten
Kimte kraftig – var det katten?
Sagn og skrømt om blodig død
Hadde aldrig dog formådd
Røve prestegårdens charme
Der den lå så lun og varm.
Utdrag av Støren-slektstreet
Kusine/fettertreffet Meldal 2010
Side 11