Utdrag av Støren
Utdrag av Støren-slektstre Johan Støren A2 Maren Sabina Wessel 16 barn ID-kode etter navnet refererer til Støren-slektsboken Skraverte felt Indikerer ekteskap Abraham Wilhelm Støren B14 Johanne Cathrine Brandt 11 barn Henrik Eilert Støren C16 Laura Sidonia Krefting 9 barn Jakob Marius Eilert Johan Støren D20 Thora Augusta Hartmann 4 barn Henrik Marcus Hartmann Støren E39 Reidar Hartmann Støren E40 Leif Hartmann Støren E41 Alison Laura Hartmann Støren (Castberg) E42 Peter Johan Støren C13 Helene Andrea Aabel 11 barn Abraham Wilhelm Støren D1 Lagertha Johanne Dircks 12 barn Wilhelma Marie Støren Tycho Castberg E10 10 barn Tycho Støren Castberg Kaare Støren Castberg Wilhelm Støren Castberg Aase Støren Castberg (Krag-Rønne) Christoffer Sabinus Jens Jakob Støren D5 Sofie Jacobine Tøstie 8 barn Sigurd Støren E14 Marie Nilsen 3 barn Gudrun Sophie Støren (Castberg) F3 Ingebjørg Marie Støren (Bakke) F4 Arnljot Støren Castberg Yngvar Støren Castberg Knut Støren Castberg Gerd Støren Castberg (Støren) Ragnar Christoffer Støren F5 Odd Støren Castberg Sonja Støren Castberg (Lie) Utdrag av Støren-slektstreet Kusine/fettertreffet Meldal 2010 Side 1 Den første Støren – Johan Støren 1715 – 1792 Johan Støren ble født 20. januar 1715 på en mensalgården Skålvoll i Soknedal (underbruk av prestegården i Støren). Foreldre var Johan Johanson og Margrethe Olsdotter Steenbroen. Faren sluttet som bonde og fikk arbeid på Løkken Verk i Meldalen men døde i 1718. Johan Størens tidlige barndom var ganske dramatisk: Det var tunge tider i Trøndelag og Norge på den tiden. Ikke bare uår 1717 – 1719, men krig med Sverige gjorde tiden vanskelig. I august 1718 rykket den svenske generalen Armfelt inn i Trøndelag, og fra september til bortimot årsskiftet herjet svenske hærflokker rundt omkring i Trøndelagsbygdene. En slik flokk kom også til Støren-området kort tid etter at farens død, enken Margrethes gård ble også plyndret. Alenemoren hadde et svare strev med å forsørge den lille gutten og seg selv. I 1726 ble Johan Støren pleiesønn hos presten Bendix Friis i Støren. Han fikk undervisning og sørget for at han kunne begynne på katedralskolen i Trondheim året etter. Kvaliteten på skolen var tvilsom, men det gikk etterhvert godt med Johan som i 1739 ble sendt til Universitetet i København (under professor Ludvig Holberg) hvor han allerede året etter tok eksamen i filosofi. Det er der han bruker navnet Størn (uten E) for første gang for å markere sin opprinnelse og at han var nordmann. Han ble nødt til å reise tilbake til Norge, han var ikke i stand til å forsørge seg selv under studiene. Han ble huslærer i Åfjord i 3 år og nye 3 år hos justisråd Hveding i Trondheim. Han dro så tilbake til København og tok teologisk embetseksamen i 1745. I København møtte han Hans Egede, ”Grønlands apostel”, han rådet Johan Støren til å dra til Grønland som misjonær, men senere frarådet han det pga hans svake helse. Han ble utnevnt til kapellan i Bjørnør (ytterst på Fosen-kysten) i 1746 hos sokneprest Christoffer Wessel (bror til Peter Wessel Tordenskiold). Han giftet seg i 1747 med prestens datter, Maren Sabine Wessel, født i 1725. Da svigerfaren døde i 1754, ble Johan Støren sokneprest etter han og var der i 11 år. Da ble han utnevt til sokneprest i Hitra og prost i Fosen prosti uten å ha søkt på embetet. Her utførte han et bemerkelsesverdig arbeid spesielt for skole og fattigstell. På sine gamle dager var han prest i Stjørdal. Johan og Maren Støren hadde 9 gutter og 7 jenter, 6 av dem døde som småbarn, 2 som studenter. Det var nok både sorg og motgang i hjemmet, økonomien var også presset, spesielt i Fosen. 6 av sønnene ble prester. Johan Støren døde i 1792, tross svak helse ble han 77 år gammel. Hans ektefelle Maren døde i 1809 i Stjørdal. Et samtidig maleri av han, malt i 1777, henger i Stjørdal kirke. Johan Støren som skolemann og sosialarbeider Skolestellet var på 1700-tallet svakt organisert og var i stor grad avhengig av prestens og særlig prostens innsats. Der presten var likeglad kunne arbeidet for folkeopplysningen falle sammen, slik var det i Fosen da Johan Støren kom dit. Med mange års erfaring som både lærer og prest i Bjørnør, kjente han godt til problemene i sitt nye Fosen prosti. Han lyktes i stor grad å få opprettet et skolestell for almuen og et fattigstell. I en bispevisitasrapport til kanselliet (departementet) står det bl.a: Utdrag av Støren-slektstreet Kusine/fettertreffet Meldal 2010 Side 2 ”I henseende til de fattiges Forsørgelse i Menighederne har man den duelige, aarvaagne og nidkjære Provst over Fosen Prosti Hr. Johan Støren at takke for en meget god og nyttig indrætning til fattiglægder, som ved hans gode og kloge bestræbelser strax blev istandsat og indført i hans Provstie. I de andre Provstier, hvor man tillig har forsøgt at indføre samme, er det gaaet mere langsomt frem.” (Legd = gammel ordning som gikk ut på at flere nabogårder gikk sammen om og var ansvarlige for å fyllle sentrale samfunnsoppgaver.) Bispen ber også i rapporten lønne prost Støren for hans resultatrike arbeid ved å la han få Stjørdal soknekall. ”Støren har mange barn og sitter trangt i det.” Støren ble da også utnevnt til Stjørdal. En avgjørende sak Støren lyktes med å innføre var finansiering av skolen. Fra før måtte lærerene kreve inn egen lønn i befolkningen. Ettersom det var en alminnelig motvilje blant bøndene å yte noe som helst til skolen, førte det til en dårlig avlønning av lærerne. Støren ville heller ha få lærere i gode kår enn mange lærere i dårlige kår: ”20 Riksdaler aarlig løn kan nogenledes passere for en gemeen eller vanfør Bondekarl, som for en tid lader seg bruge til skolemester. Men en bedre og dueligere skolemester kan man ikke vente at erholde eller længe at beholde under 30 a 40 Riksdaler Aarlig Løn.” Det ble besluttet at det skulle være særskilte innkasserere for skoleskatten. Men det møtte atskillig motstand ifølge en resolusjon av amtmann og biskop: ”... i dette Fogderie jevnlig forefalder Disputer og Slagsmaal mellom Preæsterne og Almuen lgnede og i de forhen af Stiftet approberede Indretninger fastsatte Skole Tolds Ydelse og Inkassation.” Den harde skolestriden i Fosen endte med full seier for prost Størens syn. Bøndenes motstand har trolig sin årsak i de økonomisk vanskelige 1760—70 årene. Det VAR lite penger blant folk og alle utlegg kjentes tunge. Men Johan Støren hadde tilstrekkelig vidsyn og styrke til i slike tider å få drive prosjektet gjennom selv om det ikke ble helt fullført før etter at han forlot Fosen. Og en kan forstå bruken av sterke ord i kampen om opplysningsarbeidet. Men Støren hadde videre utsyn enn sitt eget prosti. Han fremsatte forslag for kanselliet (departementet) i 1773 om at ordningen skulle bli landsdekkende. Lærerene måtte få bedre kår, yrket skulle ikke lenger vere siste utveien for en krøpling eller helseveik mann som ikke dugde til noe annet. Med gode kår ville en tiltrekke seg dyktige folk til læreryrket, og skolen ville vinne i anseelse og verdi. (Hører vi dette også i vår tid? Resonnans fra 1700-tallet?) En heving av lærernes kompetanse og anseelse var nøkkelpunkt i Johan Størens arbeid med å heve undervisningsnivået i omgangsskolen. Nøkkel til dette var en solid finansiering og en ordnet rekruttering. Mange andre steder i landet tok det hundre år før lærerene fikk levevilkår han mente var nødvendige. Det er dokumentert flere rosende utsagn om Størens innsats for skolestellet i Fosen. Ikke bare skolestellet fikk prost Størens oppmerksomhet. Sokneprestene Johan Støren og Peder Bang (etterfølgeren) var foregangsmenn for å få til et bedre fattigstell i 1770-årene, bl.a med å opprette en bedre fattigkasse og få til en legdeordning, der fattige bodde en tid på hver gård i bygda og kunne få litt hjelp fra hver. Prost Størens arbeid innledet en mer menneskelig tid når det gjaldt å hjelpe de svake i samfunnet i en tid som var hardt rammet av en økonoisk bølgedal. Han glemte nok ikke sine minner fra sin vanskelige barndom. Utdrag av Støren-slektstreet Kusine/fettertreffet Meldal 2010 Side 3 2. GENERASJON Av Johan Størens 16 barn nevnes her: Bendix Støren var nr 11 i barnerekken, født i 1760 i Bjørnør, Fosen, død i 1846. Oppkalt etter presten i Støren, farens pleiefar og velgjører. Faren ønsket at han som sine brødre skulle studere teologi, men han gikk inn som korporal ved det Stjørdalske dragonkompani. Han forstod raskt at han kunne oppnå bedre stillinger som teolog og forandret karrierebane. Han tok teologisk embetseksamen i 1785, samme år ble han kapellan hos faren i Stjørdal. Han bestyrte soknekallet etter farens død i 1792 og ble utnevnt til prest ved Hospitalskirken i Trondheim. Han kjøpte en gård i Søndre gate der brannstasjonen nå ligger. I 1815 ble han sokneprest i Vår Frue menighet i Trondheim. Det sies om Bendix Støren i Trondheim: ”Var som Prædikant saare lidet anseet.” Dette utsagnet kan ha sammenheng med hans sterkt rasjonalistiske prekener, han sto i sterk opposisjon til haugianerne. Det var midt i opplysningstiden med tro på fornuften. Han var medlem av direksjonen for Det kgl. Norske Videnskabers Selskab, en markant personlighet i Trondhjem, kjent for sitt rettsinn, sine meningers mot, men også for sin stahet. Han ble gift med Elen Margrethe Coldevin, sammen fikk de 3 barn. Abraham Wilhelm Støren var nr 14 i barnerekken, født i 1764 i Bjørnør, Fosen, død i 1841. Han tok teologisk embetseksamen i 1788 og ble kapellan i Nannestad året etter. Etter et år som orlogsprest ble han kapellan i Eidsberg i 1795. I 1809 ble han sokneprest i Nes i Hallingdal, senere, i 1820 ble han utnevnt til sokneprest i Norderhov hvor han døde. I 1795 giftet han seg med Johanne Cathrine Brandt, datter av soknepresten i Ullensaker. De fikk tilsammen 11 barn. (Norderhov prestegård ble i 1716 i krigen mot Sverige kjent gjennom prestefruen Anna Colbjørnsdatter som overlistet en svensk styrke som ble av norske soldater tilintetgjort i prestegårdens stue, siden gått under navnet ”svenskestuen”. Kulehuller fra kampene kan fortsatt sees i veggene.) Abraham Wilhelms datter Marie Helene (gift Heffermehl) forteller fra sin barndom (beskrevet i distriktslege Eilert Støren i Meldal sine erindringer): De hjemmeværende sønner fik undertiden besøk af sine venner. En av disse var Henrik Wergeland, som på Norderhov var stille og tilbaketrukken, tvært imod den forestilling man gjør sig av ham. Han sværmede for vadmel og værken til klæder. Hans hustru, der var noksaa forfængelig, greiede sagen. Hun føiede manden og fik sig værkens-kjoler; men saa anskaffede hun sig en silkekaabe, der var saa sid, at den ganske dækkede kjolen. Da Wergeland fik den kostbare kaabe at se, strøg han bare nedover den med haanden og sagde: ”Ja, silke er jo meget penere end værken”. Utdrag av Støren-slektstreet Kusine/fettertreffet Meldal 2010 Side 4 Min far Abraham Wilhelm Støren havde ved siden av sit embedsstudium ogsaa lagt seg efter det medicinske, hvilket kom hans egne og andre tilgode i den tid landet var saa lidet forsyned med læger. Han var ogsaa af de første, der befattede seg med kokoppevaksinen og var heri meget ivrig; saaledes fortælles der endnu i Eidsberg, at han altid havde vaxin med sig, naar han reiste omkring i bygden, og traf han et barn eller en anden person, som han vidste ikke var vaxineret, saa stod han af karjolen og vaxinerede på staaende fod. Fra min tidlige barndom erindrer jeg en begivenhed ved det bekjendte opløp i 1818, da bønderne fra forskjellige kanter på Østlandet samlede sig for at jage Storthinget. Min far, som dengang var sognepræst i Næs i Hlalingdal begav seg ned på kirkevolden ved Næs for at tale bønderne tilrette og advare dem mot at gaa videre. Enkelte fulgte hans raad, men den største flok drog videre. Han var en frygtløs mand, der altid udtalte frimodig sin mening enten det smagte eller ei. Saaledes erindrer jeg engang paa Norderhov præstegaard, at statholder Platen med stort følge av svenske herrer spiste middag i svenskestuen, fortalte han den begivenhet der havde givet stuen sin navn og tilføiede, at man endu i bygden brugte udtrykket: ”Ja, dengang fik svenskerne peber”. Abraham Wilhelm Støren satte i gang en skole for å skaffe landsungdom lettere adgang til høyere undervisning. Blant skolens elever var både Asbjørnsen og Moe. Skolen ble videreført gjennom Ringerike Realskole på Hønefoss. Et maleri av Abraham Wilhelm Støren henger i Norderhov kirke. 4. generasjon som fører til Wilhelma Støren og Sigurd Støren Peter Johan Støren (3. generasjon) Nr 5 i rekken av Abraham Wilhelm Størens 11 barn. Født i 1800 i Eidsberg, død i 1885. Gift i 1828 med Helene Andrea Aabel, de fikk 11 barn. Peter Johan hadde en offiserkarriere i kavalleribrigaden. I tiden 1833 til 1854 hadde han parallelt en poståpnerstilling på Ringerike. Han ble utnevnt til postmester i Fredrikstad og pensjonist i 1862. På Ringerike kjøpte han gården Gile hvor han drev et ganske stort gårdsbruk. Han var en tid ordfører i Norderhov og var meget aktiv i kommunepolitikken. Han var også varamann til Storinget i mange år. Abraham Wilhelm Støren (4. generasjon) Eldste sønn av Peter Johan Størens 11 barn. Født i 1829 i Kristiania, død i 1910. Gift i 1856 med Lagertha Johanne Dircks. De fikk 12 barn. Utdrag av Støren-slektstreet Kusine/fettertreffet Meldal 2010 Side 5 Abraham Wilhelm tok teologisk embedseksamen i 1855 og ble kapellan i Øvre Borgarsyssel prosti, i 1867 sokneprest i Trysil. Her vant han stor popularitet. I 1880 ble han utnevnt til sokneprest i Meldal hvor han skapte seg en solid posisjon i bygdens liv. Abraham Wilhelm var en jovial og menneskeglad mann, alltid full av virkelyst. Men enkelte påsto at det var hans hustru som gjorde det aller meste, til og med skrev hans prekener. Christoffer Sabinus Jens Jakob Støren (4. generasjon) Nr 5 i rekken av Peter Johan Størens 11 barn. Født 1835 på Ringerike, død 1884. Gift med Jofie Jacobine Tøstie. De hadde 8 barn. Christoffer Støren var telegrafbestyrer i Fredrikstad men drev etterhvert trelasthandel, sendere jernvarehandel. Han var blant initiativtakerne ved stiftelsen av Fredrikstad Handelsstands Forening. I 1885 ble han direktør for Frerikstad Spareskillingsbank, og han var i mange år representant i kommunestyre og formannskap. Wilhelma Støren Castberg og hennes søsken (5. generasjon) Johanne (Janny) Cathrine Støren (5. generasjon) Nr 6 i rekken av Abraham Wilhelms 12 barn. Født 1867 på Ås, død i ?. Gift med sorenskriver Markus Rambech i 1894. Ingen barn men støttet i stor grad sin søster Wilhelma og hennes 9 barn. Johan Nicolai Støren (5. generasjon) Nr 8 i rekken av Abraham Wilhelms 12 barn. Født 1871 i Trysil, død i 1956. Gift med Sophie Castberg (Tycho Castbergs søster). Ingen barn. Johan Nicolai var artiums-preseterist på Krigsskolen og ble ”Kadett nr 1” der. Ble beordret som sekondløytnant ved Trondhjems infanteribrigade. Deretter studerte han teologi og tok anneneksamen med karakter præceteris. I 1896 ble han kapellan i Meldal hos sin far. Han fikk i 1898 Universitetets stipendium og studerte i Tyskland. I 1899 ble han konstituert sokneprest i Brønnøy og i 1901 sokneprest i Skjerstad. Han ble ansatt som sjømannsprest i Leith, Skottland, i 1901. I 1908 ble han kapellan i Biri og i 1913 sokneprest i Tynset. I 1918 ble han utnevnt til biskop i Hålogaland og i 1928 i Nidaros bispedømme. Ridder av 1. klasse av St Olavs Orden for sine embetsfortjenester. Ved nådd aldersgrense i 1942 flyttet han til Oslo og deltok aktivt i organiseringen av kirkens motstand mot nazistene. Johan Støren var et sjeldent godt menneske, fremferd og skikkelse ga et umiddelbart inntrykk av godhet, finhet og verdighet. I sitt virke forsøkte han alltid å dempe motsetninger innen kirkelivet, på hans 70-års dag kalte senere biskop Arne Fjellbu han for ”Johan den fredsæle”. Wilhelma (Wilma) Marie Støren (5. generasjon) Nr 10 i rekken av Abraham Wilhelms 12 barn. Født i 1875 i Trysil, død i Hamar 1964? Gift i 1899 med Tycho Castberg. 10 barn. Utdrag av Støren-slektstreet Kusine/fettertreffet Meldal 2010 Side 6 Wilhelma tok telegrafiutdannelse men gikk etter giftermålet inn i oppgaven som mor og prestefrue, begge oppgaver med stor omsorg, ansvarsfølelse og innsats. Hun var svært aktiv i menighetsarbeidet og Sjømannsmisjonen. Hennes mann Tycho Castberg, født i 1872, tok teologisk embedseksamen i 1897 og ble året etter kapellan i Meldal hos Wilhelmas far, sokneprest Abraham Wilhelm Støren. FraI 1902 var han sjømannprest i New York frem til 1911 og markerte seg som handlekraftig leder av sjømannskirken der. I Brooklyn hadde de en vanskelige helsesituasjon spesielt pga dårlige boforhold og usunt sommerklima, sønnen Kaare døde da også ett år gammel. Senere flyttet familien ”på landet” om sommeren for å unngå det farlige klima. Tycho returnerte til Norge i 1908 og vikarierte som sokneprest i Grønland menighet. Han ble konstituert sokneprest i Strinda i 1909 og utnevnt til prost i 1919. I 1942 gikk han av for aldersgrensen og de bosatte seg i Hamar, han døde i 1948. Wilhelma Støren og Tycho Castbergs barn (6. generasjon) 1. Tycho Didrik Støren Castberg, født i Meldal 1900, død ?. Gift med Gudrun Støren (se ...). Barn: Laila, Tycho, Tore, Ivar. 2. Kaare Støren Castberg, født i Meldal 1901, død i New York 1902. 3. Wilhelm Støren Castberg, født i New York 1902, død i Nøtterøy 1970. Gift med Alison Støren (se nedenfor). Barn: Tora Wilhelma, Kaare. 4. Aase Støren Castberg, , født i New York 1904, død i Drøbak ? Gift med Viggo Krag-Rønne. Barn: Karin, Harald, Knut Erling (adoptert) 5. Arnljot, født i New York 1906, død i Hamar ? Gift med Eileen Walsh. Barn: Christoffer, Michael Robert Berryman (adoptert i Cape Town etter morens død). 6. Yngvar, født i New York, 1908, død i Høvåg ? Gift med Else Marie Ariansen. Barn: Trygve, Rune. 7. Knut Støren Castberg, født i Strinda 1912, død i Lier Gift med Kristi Bakketun. Barn: Ketil, Øyvind, Helge, Gunnar. 8. Odd Støren Castberg, født i Strinda 1913, død i Trondheim Gift med Aud Kjær. Barn: Lise, Stig Johan, Kjell. Gift på nytt med Solveig Stabell etter Auds død. 9. Gerd Støren Castberg, tvillingsøster av Odd, død i Oslo. Gift med Ragnar Støren (se nedenfor) Barn: Tove, Sigurd, Ragnar, Vibeke , Ellen, Anne. 10. Sonja Støren Castberg, født i Strinda 1914, død i Oslo. Gift med Øystein Lie. Barn: Wilma, Ragnhild. Wilhelmina Lagertha Støren Nr 11 og yngste datter i rekken av Abraham Wilhelms 12 barn. Født 1877 i Trysil, død på Nøtterøy 1943. Gift i 1901 med Mads le Maire. 9 barn, 6 av dem døde som babyer. Utdrag av Støren-slektstreet Kusine/fettertreffet Meldal 2010 Side 7 Mads le Maire var i tiden 1901 til 1918 sokneprest i Sør-Varanger. Lagertha hadde en svært tung tid med dårlige boforhold og en ektemann som var fraværende lange tider om gangen pga det store distriktet han skulle betjene. Av hennes 9 fødte barn vokste bare 3 av dem opp, de andre døde av sykdom gjerne kort tid etter fødselen. Hennes korrespondanse med familien bærer preg av mye sykdom, sorg og store bekymringer, hennes liv var preget av dette også etter finnmarkstiden. I 1918 ble Mads sokneprest i Hole, i 1930 sokneprest i Nøtterøy. Sigurd Støren (5. generasjon) Nr 2 i rekken av Christoffer Sabinus Jens Jakob Størens 8 barn. Født i Fredrikstad i 1868, død 1919. Gift med Marie Nilsen. De hadde 3 barn. (Iherdig beiler til Wilhelma Støren, men tapte mot Tycho Castberg.) Sigurd Støren gikk inn i sin fars forretning i Fredrikstad. I 1914 flyttet han til Hamar hvor han startet sin egen jernvareforretning, men døde allerede i 1919. Sigurd og Marie Størens barn (6. generasjon) 1. Gudrun Sophie Støren, født i Fredrikstad 1905, død i Trondheim .... Gift med Tycho Didrik Støren Castberg. Barn: Laila, Tycho, Tore, Ivar. 2. Ingebjørg Marie Støren, født i Fredrikstad 1908, død .... gift med Gunnar Backe. Barn: Terje, Sissel-Marie, Randi. 3. Ragnar Christoffer Støren, født i Fredrikstad 1912, død .... Gift med Gerd Støren Castberg. Barn: Tove, Sigurd, Ragnar, Vibeke, Ellen og Anne. Utdrag av Støren-slektstreet Kusine/fettertreffet Meldal 2010 Side 8 Gren som fører til distriktslege Eilert Støren i Meldal Henrik Eilert Støren (3. generasjon) Nr 8 i rekken av Abraham Wilhelm Størens 11 barn. Født i Eidsberg 1807, død 1867. Gift med Laura Ingara Sidonia Krefting. De fikk 9 barn. Henrik Eilert Støren tok teologisk embedseksamen og ble kapellan hos sin far på Norderhov. I 1837 ble han utnevnt til sokneprest i Kolvereid i Namdal. Her støtte de på en særegen skikk som er beskrevet slik av distr.lege Eilert Støren: Under et julegjestebud hos godseier Sverdrup ble det redd opp til gjestene i store himmelsenger, 4 – 5 i hvert rom. Damene skulle først gå til sengs, og så skulle herrene når de var ferdige med aftenens punsj og toddy forsøke å finne sine respektive. Den nye sokneprestefruen nektet å være med på dette, og i løpet av sin 10 års tjenestid i soknet fikk Henrik Eilert Støren gjort slutt på denne skikken. I 1848 ble han utnevnt til sokneprest i Hoff i Solør og i 1860 i Enebakk. Her overtok han en forfallen embedsgård hvor han tildels for egen regning måtte bygge nye uthus som slukte store deler av hans hustrus formue. Livet på gården var langt fra luksusliv: ”Levemåten i prestegården var meget tarvelig. Grøt og sur melk hver aften undtagen onsdag og søndag, da man fikk te og smørogbrød uten pålegg. Man levet overveiende av gårdens produkter.” Henrik Eilert Støren døde i 1867 og ble begravet like ved kirkedøren i Enebakk. Graven er fortsatt synlig. Jacob Marius Eilert Johan Støren (4. generasjon) Nr 9 og yngste i rekken av Henrik Eilert Størens 9 barn. Født i Solør i 1860, død i Meldal 1929. Gift med Thora Augusta Hartmann. De fikk 4 barn. Eilert Støren tok medisinsk embedseksamen i 1887 og virket hos distrikslege Hartmann i Orkanger. I 1889 ble han kommunelege i Meldal hvor han kom til å prege helsespørsmål såvel som kultur i 40 år. I 1909 ble han utnevnt til distriktslege i Orkdal som omfattet Meldal. Han deltok ivrig i det offentlige liv i Meldal og Orkdal. Han var medlem av herredsstyret og formannskapet, formann i fabrikktilsynet, administrerende direktør og formann i direksjonen for Meldal Sparebank som han var med å stifte i 1894. I perioden 1910 – 12 var han varamann til Stortinget. Eilert Støren var svært interessert i samfunns- og kommunikasjonsspørsmål. Han var direktør i Orkladalens telefonsamlag og formann i Orkladalens jernbanekomité som arbeidet for at jernbanen skulle gå gjennom Orkladalen (dette mislyktes). I Meldalen undersøkte han handelen i bygda i 1896. Da ble det solgt over 300 gram sukker, nesten 1,4 kg tobakk og 4,5 kg kaffe pr. meldaling. For å finansiere disse kjøpene måtte bøndene øke salget av sine egne produkter. Dermed ble de trukket mer og mer inn i markedsøkonomien. Eilert Støren utrettet et stort arbeide for folkehelsen i Orkdal og studerte kostholdet der inngående. Han var med i Søndre Trondhjems amts legeutvalg, tidvis som formann. Han var også formann i amtets pleiehjemskomité og medlem av tilsynskomitéen for Trondhjems sykehus. Basert på eget Utdrag av Støren-slektstreet Kusine/fettertreffet Meldal 2010 Side 9 materiale presenterte han fire store medisinske arbeider, to om tuberkulose, ett om kosthold og ett om syfilis. Han drev også et utstrakt vitenskapelig arbeide i sitt distrikt når det gjaldt antropologi og folklore. I 1895 ble han innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim og fikk stipendium til å drive antropologiske studier i Orkladalføret. Han var en foregangsmann i å ta vare på Meldals kulturhistorie og skrev, med stort og smått, over 40 publikasjoner som omhandlet dette felt. Dessuten samlet han inn fornsaker og gjorde på den måten sin eiendom ”Nordly” (nå revet) til et bygdemuseum. Etter hans død ble de såkalte ”Dr. Størens samlinger” dels gitt, dels solgt til Meldal kommune og dannet grunnlaget for bygdemuseet. Meldalsbunaden er rekonstruert ut fra Størens registreringer av tekstiler i dalføret. Han ble gift med Thora Hartmann, datter av distriktslegen i Orkdal. Hun var også en markant personlighet i bygda og gikk etterhvert på folkemunne bare under navnet ”Frua” (med trøndersk tonefall!). Hun var som sin mann sterkt sosialt interessert, deres hjem fungerte som et slags sosialkontor Sammen stiftet de den lokale sanitetsforening og fikk opprettet Meldal Sykehjem og Meldals barnehjem for tuberkuloseutsatte. Tuberkulosen var på den tid en svøpe i bygda. Thora Støren ble æresmedlem i Trøndelag krets av sanitetsforeningen og ble tildelt kongens fortjenstmedalje i gull. Hun døde i 1936. På Thora og Eilert Størens grav på Meldal kirkegård har kommunen reist en bauta som takk for og til minne om deres innsats for bygdesamfunnet i Meldal. Thora og Eilert Størens barn (5. generasjon): 1. Henrik Marcus Hartmann Støren, født i Meldal 1893, død ???. Gift i 1921 med Ingeborg Ertesvog. 3 barn: Eilert Johan, Gunnar, Thora. 2. Reidar Hartmann Støren, født i Meldal 1894, død 1952. Ugift. 3. Leif Hartmann Støren, født 1898 i Meldal, død ??? Gift med Petrine (Tia) Antonie Stoesen Wirsching. 3 barn Alison, Louise Marie (Lise), Johan Ludvig. 4. Alison Laura Hartmann, født 1905 i Meldal, død 1996. Gift med Wilhelm Støren Castberg. 2 Barn Tora Wilhelma, Kaare. Skrevet av Kaare Støren Castberg som dokumentasjon til Castberg-Støren kusine/fetter-treff i Meldal 2010. Kilder: 1. Wilhelm K. Støren: ”Slekten Støren 1739 – 1959”, 1960 2. Henrik Sødal: ”Prost Johan Støren i Fosen 1765 – 74”, 1933 3. Diverse internettkilder Utdrag av Støren-slektstreet Kusine/fettertreffet Meldal 2010 Side 10 ”Den gamle prestegård” Forfatter: Lagertha Støren le Maire. Om prestegården, hennes barndomshjem. Titt og ofte tanken går til en gammel prestegård. midt i dalen lå den vakker mellem fjell og grønne bakker fossens brus og skogens sus lekte om det gamle hus. Rødmalt, torvtekt, med sitt tun Stor og festlig – lav og lun. Høit på taket, vakkert formet Stod det gamle klokketårnet. Midt på tunet, hvit og ren, Lå den gamle brudested. Ni og nitti alens lengde, Store saler, rum i mengde. Svundne tiders fantasi Fablet her om spøkeri. Sagnet visstnok her har festet Sig til bygdens gamle prester. Stundom hørtes dunk og drønn Lenkerasling – sukk og stønn – Særlig skulle gråt og jammer Høres ut fra bispens kammer – Hvor i gulvet, så man, stod Ennu merker etter blod! Over havens mange trær Raget asken bred og svær Skjulte lysthus av syren, hyll og hegg så hvit og pen. Røde roser så man gløde Hvite – gule – lyserøde – blomster i all overflod vakkert i rabatter stod. Ned fra gården – tre ved tre Dannet asp og rogn allé. Bygdens prester til sitt virke Vandret from den vei til kirke. Slekt på slekt i mange ledd under klokkeklang den skred. Revet er det gamle hus, kun tilbake sten og grus. Tapt for dalen er en skatt den i hundre år har hatt. Mangt et øie der seg dugget da det første hugg blev hugget. Kun i minnet nu den står M e l d a l s gamle prestegård. Klokkestrengen midt på natten Kimte kraftig – var det katten? Sagn og skrømt om blodig død Hadde aldrig dog formådd Røve prestegårdens charme Der den lå så lun og varm. Utdrag av Støren-slektstreet Kusine/fettertreffet Meldal 2010 Side 11
© Copyright 2024