1. No category

Modum bad 2011
Innhold
2-5
Styret har ordet
6-9
Å gjøre noe meningsfylt i det meningsløse
10-11
Pasienter fra hele landet til Modum Bad
12
Papirløs journal
13
God styring på økonomien
14-15
Kildehuset - bygger for å forebygge
16-17
Pasientene har ordet
18
Wampold ny forskningsleder
20
Når barn lider overlast
21
Nesten 4500 pasientsamtaler
22
Hjelp til Malawi
23
Drømmen om Villa Cultura
HalfdanAass
Eivind Hansen
Kari Gran Bøe
leder
styremedlem
Ingunn D. Øderud
styremedlem
Berit Øksnes
styremedlem
Laila Halås
ansattrepresentant
2
nestleder
styremedlem
Styret har ordet:
Trond Tostrup
Visjonen er å være en kilde til liv.
Målet er å fremme psykisk helse
og livskvalitet, gode familierelasjoner og
samliv gjennom behandling, forskning
og forebygging. Det er en utfordrende
visjon og et ærgjerrig mål. Men likevel
oppnåelig når virksomheten bygger
på motiverte og dyktige medarbeidere, som innen et godt arbeidsmiljø
bidrar med det beste i seg selv for
å nå felles mål . Derfor er det også
i 2011 mange mennesker med tunge
belastninger som har fått et bedre
liv. Derfor er mye ny kunnskap vunnet. Derfor er det gitt mange
impulser for å forebygge problemer
og fremme livskvalitet.
Behandlingsvirksomheten, Modum Bads
hovedoppgave, har fulgt den utvikling og
retning som ligger i strategien for perioden,
men har også måttet tilpasse seg de føringer
og rammer Helse Sør-Øst la for avtaleperioden 2011-14. Forskningsinstituttet har hatt et
overgangsår, preget av lederskifte og reorientering etter 2010 – et jubileumsår med mange
doktorgrader. Forebygging har vært gjennom
et år preget av sterk oppgradering, omstrukturering og et møte med helt nye utfordringer.
Øyvind Ekeberg
styremedlem
Behandling – ytre krav, indre driv
Avtalen med Helse Sør-Øst innebar en reduksjon av tallet på behandlingsplasser fra 123
til 119, men styret valgte å utnytte kapasiteten og forsøke å selge fire plasser til andre
helseforetak. Videre innebar avtalen at HSØ
ikke forlenget støtten til Traumepoliklinikken i
Oslo, men styret ønsket heller ikke å redusere
dette behandlingstilbudet. HSØ revurderte
sitt avslag, og det ble gitt bevilgning fra 1.
mars. Salg av plasser lot seg ikke gjennomføre
i fullt monn. Det har likevel vært fullt belegg,
Kristin Hovland
ansattrepresentant
Ole Johan Sandvand
adm. direktør
Årsrapport 2011
noe som innebærer at det har vært
gitt gratis behandling for tre millioner
kroner. Dette er den vesentlige del av
forklaringen på underskuddet i 2011, og
styret vurderer det slik at institusjonens
økonomi er under kontroll og solid.
Etterspørselen er stor fra hele
landet. Fordelingen av tilbudet følger
fortsatt mønsteret med at ca 70 prosent
av behandlede pasienter kommer fra
HSØ, mens resten fordeler seg på de øvrige RHF-er. Modum Bads landsdekkende
funksjon opprettholdes – tilsynelatende
nokså uavhengig av finansieringsform.
HSØ erkjenner behandlingsbehovet, og
økte bevilgningen med to plasser for
2012. Sammen med en viss intern omfordeling av ressurser har dette i tråd
med etterspørselen ført til økt behandlingskapasitet for tunge depresjoner og
posttraumatisk stressyndrom, samt at
budsjettet for 2012 er brakt i balanse.
HSØ har også vist sin vilje til å satse på
Modum Bad ved å styrke bevilgningen
til Traumepoliklinikken i Oslo med over
20 prosent. Det bør og nevnes at Vestre
Viken HF åpenbart verdsetter Modum
Bads allmennpsykiatriske poliklinikk,
som har effektiv drift. Derimot er det
et problem at Helsedirektoratet ikke
har funnet grunnlag i forskriftene for
offentlig godkjenning av Traumepoliklinikken, til tross for høy faglig vurdering. Dette fører til store økonomiske
tap. Styret forutsetter at poliklinikken
godkjennes innen første halvår 2012.
Styret fremhever videre den indre
driven som preger virksomheten, med
vilje til å forfølge strategiske prioriteringer og med åpenhet for nytenkning.
Som eksempler på dette fremhever
styret:
- Den stadig sterkere integrasjonen av problemer knyttet til rus-/medikamentavhengighet i behandlingen.
- Prioritering av barn av psykisk syke med økende inkludering av barn som pårørende.
- Hel omlegging av strukturen i
Avdeling for spiseforstyrrelser.
- Utprøving av nye kulturbaserte tilbud til pasientene, spesielt sang og stemmebruk.
- Erfaring for at sjelesorg og kirke er ytterligere integrert i pasienttilbudet og er viktig for svært mange.
- Sterk vekt på kvalitetsarbeid for
å oppnå sikker og fagbasert
ressursbruk.
-
Arbeid med å styrke profesjonaliteten i søknadsbehandling på bakgrunn av økt antall klager og utfordringer knyttet til rettighetsvurdering.
- Innføring av papirløs journal på
bakgrunn av grundig planlegging.
Samlet sett konkluderer styret at selv
om behandlingsvirksomheten har vært
stilt overfor betydelige ytre utfordringer har en oppnådd god balanse i møtet
med indre styrke og kompetanse – slik
det blant annet kommer til uttrykk i
alle kliniske avdelingers inkluderende
holdning til forskning.
Forskning – et overgangsår
Ytre sett har 2011 vært et magrere år
enn 2010. En doktorgrad ble fullført.
Finn Magnus Borge disputerte ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Gry Stålsett fullførte også sin avhandling, men disputerte først i januar 2012
ved samme institutt. Dermed har også
Vita-behandlingen om eksistensielle og
åndelige temaer i psykoterapien fått et
akademisk stempel. Publiseringsaktiviteten er noe lavere enn året før, men
det har også å gjøre med litt tilfeldige
”sesongvariasjoner”. Hva som er noe
Årsrapport 2011
mer bekymringsfullt er at uttellingen
på søknader om eksterne forskningsmidler for 2012 ble mager, og ikke
minst: Forskningsinstituttet kom ikke
godt ut av evalueringen av helsefaglig
forskning som ble gjennomført av
Norges Forskningsråd. Selv om dette
delvis skyldes feilinformasjon, gjenstår
det likevel at Forskningsinstituttet
fremdeles har utfordringer når det gjelder å oppnå det kvalitative og kvantitative nivå vi ønsker.
Det var å vente at forskningsleder
Leigh McCulloughs alvorlige sykdom
og påfølgende fratreden ville medføre
problemer, ikke minst for instituttets
sårbarhet med hensyn til seniorkompetanse. Likevel har en rekke prosjekter
hatt fin progresjon. Det er etablert viktige samarbeidsavtaler med Psykologisk
institutt, Universitetet i Oslo og med
Høgskolen i Buskerud.
Leigh McCulloughs etterfølger, professor
Bruce Wampold, som har sin hovedstilling ved University of Wisconsin, US,
har med sin kompetanse innen hva som
virker i psykoterapien en unik bakgrunn
og posisjon for å være forskningsleder
på Modum Bad. Sammen med assisterende forskningsleder Terje Tilden har
han initiert en strategiprosess. I tillegg
til forskning på de ulike metoder vil den
fokusere på døgninstitusjonen Modum
Bad med sin fysiske, sosiale, kulturelle
og åndelige egenart, samt mål med
hensyn til opplevd helseeffekt og helseøkonomisk gevinst.
Forebygging – oppgradering og nye
utfordringer
Modum Bad har gode erfaringer med
forebyggende og helsefremmende
arbeid, spesielt knyttet til Ressurssenteret Villa Sana og til Senter for
familie og samliv. Ved Villa Sana har
3
aktiviteten vært høy spesielt med hensyn til leger,
takket være samarbeidet med Den Norske Legeforening. Siden starten i 1998 har over 2000 leger vært
på kurs eller rådgivning, og effekten er dokumentert
gjennom forskning. Det har vært vanskeligere å få
opp ønskelig kursdeltagelse fra sykepleiere etter at
Norsk Sykepleieforbund trakk seg ut av samarbeidet,
og det er derfor også iverksatt andre utadrettede
tilbud. Senter for familie og samliv når bredt ut med
PREP-kurs, som har hatt 30 000 deltakere, og bidrar
med fagkurs og annet innen programmet Fortsatt
Foreldre.
I løpet av 2011 vokste det fram en erkjennelse av
at Modum Bad burde bruke sin kompetanse og øvrige
ressurser til å satse vesentlig bredere på forebyggende arbeid, og at dette ville kreve en profesjonell
organisasjon. Styret gjorde i juni prinsippvedtak om
å etablere et kurs- og kompetansesenter, senere
kalt ”Kildehuset”. Det skal være et lavterskeltilbud
for de som opplever kriser og vanskelige livssituasjoner og et senter for formidling av kompetanse til
fagpersoner.
Så kom tragedien 22.07. og utløste en akutt og
vedvarende deltagelse i psykososial krisehåndtering og oppfølgende og forebyggende arbeid utover
høsten og inn i 2012. Dette har ført Modum Bad inn i
et nært samarbeid med Helsedirektoratet og Senter
for krisepsykologi. Styret vil fremheve Modum Bads
evne og vilje til å bidra, og takke de mange innen
personalgruppen som på ulike måter har stilt opp i
fremste rekke i dette krevende arbeidet. Styret vil
også fremheve informasjonsarbeidet som er utført
gjennom Badeliv og andre medier om dette og andre
viktige temaer.
Oppfølgingen etter 22.07. har vist at Modum Bad
kan omstille seg raskt, og at høy kompetanse fra
behandling og forskning kan omsettes til akutt og
oppfølgende forebyggende arbeid. Denne erfaringen
har ansporet til progresjon i arbeidet med å
etablere Kildehuset. Styret gjorde derfor vedtak
om å innlede samarbeid med lokale organer og sette
i gang en prosess for å planlegge og samle inn midler
til en trinnvis reising av Kildehuset som et sted å
komme til for allmennhet og fagpersoner. Bygging vil
fortsatt skje ved egne krefter, en modell som også
i 2011 har frembrakt ”best og billigst” løsninger og
som bekrefter erfaringen med at det er mye helse i
gode bygg.
Det vil kreve mot og dristighet å lykkes med å
etablere Kildehuset som et kraftsenter for forebygging og formidling. Styret er innstilt på å ta ansvaret
for at Kildehuset kan bli et etterlengtet og kompletterende bidrag til å realisere visjonen om Modum
Bad som en kilde til liv.
” I løpet av 2011 vokste det fram
en erkjennelse av at Modum Bad
burde bruke sin kompetanse og
øvrige ressurser til å satse vesentlig
bredere på forebyggende arbeid”
4
Årsrapport 2011
Ny styreleder
Trond Tostrup er ny styreleder for Modum Bad
Tostrup er tidligere administrerende direktør
for Sparebank Øst, har sittet i Modum Bads
styre siden 2007 og har tidligere vært
styreleder for blant annet sykehuset Buskerud
og nestleder i styret for Diakonhjemmet.
- Solid ledelse
Direktør Ole Johan Sandvand er meget
tilfreds med at Modum Bad får en så kompetent og motivert styreleder som Tostrup.
Med Halfdan Aas, fagdirektør ved Vestre
Viken, som nestleder, vil Modum Bads styre
få en solid ledelse.
– Modum Bad står overfor betydelige
utfordringer, ikke minst av økonomisk art,
derfor er det særdeles viktig å ha erfaren
styreledelse, sier Sandvand.
Nye styremedlemmer
To nye styremedlemmer føyer seg inn i
tradisjonen med å rekruttere dyktige
styremedlemmer. Det gjelder Eivind Hansen,
økonomidirektør i Helse Bergen, og Berit
Øksnes, som nå er prost i Asker, tidligere
statssekretær.
- Sterke pasientmøter
Tidligere styreleder, Gunnar Breivik og
styremedlem Idar Magne Holme ble takket
av i juni.
-Modum Bad vil alltid ha en plass i mitt
hjerte, sa Gunnar Breivik, som synes han har
opplevd og lært mye i løpet av årene som
styreleder.
-Samarbeidet med resten av styret har
vært et privilegium. Det samme har det vært
å møte medarbeidere på Modum Bad. Noe
av det sterkeste har likevel vært å møte
pasientene, sa Breivik.
Å r s r a p p o r t 2 0 1 1
5
Å gjøre noe meningsfylt i
det meningsløse
Psykologene Pål Ulvenes og Gry Stålsett
bestemte seg for å handle da de så
TV-bildene fra Utøya den 22. juli.
Det samme gjorde mange andre av deres kolleger fra Modum Bad.
Til sammen 16 ansatte deltok på Sundvollen hotell i de dramatiske
timene etter skuddene på Utøya. Leger, psykiatere, psykologer,
sykepleiere, sosionomer og prester. De var først og fremst medmennesker som lyttet, ga omsorg og sørget for at de rammede
fikk dekket sine behov.
Kaosledelse
Pål Ulvenes ankom i båt sammen med kollega Terje Tilden.
De tilbrakte natten på Sundvollen hotell i samtaler med ungdom
som hadde overlevd Utøya-tragedien. Gry Stålsett meldte seg til
tjeneste dagen etter.
- Jeg fikk ansvar i et team som skulle følge opp de frivillige,
særlig de som dro ut i båt og reddet ungdommer opp fra vannet,
forteller Stålsett.
Lege Anne-Petrine Spilling og psykiater Ingunn Amble var også
blant de første som ankom. De opplevde en noe kaotisk start
ved det provisoriske krisesenteret, men etter hvert kom en
organisering på plass. En krisepsykiatrisk base og en skadestue
ble opprettet og Ingunn Amble fikk medansvar i organiseringen
under ledelse av Hole kommunes kriseteam. Hjelpepersonell ble
registrert, delt i grupper og gitt oppgaver.
- Det var en utrolig samarbeidsånd og velvillighet, forteller
Amble.
Fakta om:
Psykologene Pål Ulvenes og Gry Stålsett meldte
seg til førstehjelpsarbeidet ved Sundvollen hotell
Modum
fagpersoner
på
Hole
rolle
etter
deltok
i
Sundvollen
–
kommune
bisto
i
22.
juli:
16
hjelpearbeidet
med
etterkant
–
hjelp
til
har
en
hovedrolle
i
oppfølginsarbeidet
av
overlevende
og
pårørende
30
fagpersoner
deltar
på
–
over
etterlatte-
samlinger - arrangerer samlinger for berørte
og
6
Bads
etterlatte
fra
Oversikt
I denne første fasen var det viktig å sørge for at alle overlevende
og pårørende ble sett, at de hadde folk rundt seg og at ingen satt
alene. De aller fleste opplevde at det var godt at noen så dem,
men noen var sinte og frustrerte. Andre hadde nok med seg selv.
- Som fagfolk er vi forberedt på dette. Vi kan ta imot smerten,
fortvilelsen og vet noe om krisereaksjoner. Det er normalt å
reagere med nesten alle slags følelser og adferd, sier Amble.
Regjeringskvartalet
Årsrapport 2011
Legeforeningens president Hege Gjessing
Takket de
ansatte
Legeforeningens
president Hege Gjessing
takket Modum Bads
ansatte for innsatsen
etter 22. juli.
22. juli 2011
Lege Anne-Petrine Spilling og psykiater Ingunn Amble var blant de første som ankom Sundvollen.
Profesjonelle hjelpere er trent i å holde sitt eget tilbake i
slike situasjoner.
- Mange kan i beste mening begynne å fortelle hva de selv har
opplevd, men det viktigste i en slik kritisk situasjon er å være der,
og kjenne og akseptere andres smerte.
Fulgte opp frivillige
Ulvenes og Stålsett ble i ukene etter tragedien engasjert av Hole
kommune til å følge opp de frivillige. Et møysommelig arbeid
startet med å spore opp alle de som hadde deltatt i redningsaksjonen rundt Utøya.
- Mange av dem handlet intuitivt og satte livet på spill. Flere
tenkte ikke over konsekvensene før etterpå – og noen kunne få
en etterreaksjon.
De som meldte behov fikk samtaleoppfølging både gruppevis
og enkeltvis.
- Etter en traumatisk hendelse som har involvert flere, kan det
være viktig å komme sammen for å få fakta om hendelsen på plass,
sier Ulvenes og Stålsett.
Sammen kan man komplettere fortellingene og unngå dannelse
av usammenhengende og kanskje kaotiske og uoversiktlige historier.
En felles bearbeiding kan også bidra til å redusere ensomhetsfølelsen
og den irrasjonelle skyldfølelsen.
Årsrapport 2011
- Vi har et sterkt behov for å takke
dere, både for det dere bidro med,
men også det dere bidrar med
etter tragedien den 22. juli,
sa Hege Gjessing da hun besøkte
Modum Bad 23. september 2011.
Lyttet
Den ferske lederen i Den norske
legeforening kom til Modum Bad
for å møte de over 20 ansatte
som deltok i førstehjelpsarbeidet
på Sundvollen hotell den 22. juli.
Mange meldte seg frivillig til tjeneste
umiddelbart etter at katastrofen
ble kjent, og bidro sterkt både i den
akutte fasen, men også etterpå.
-Vi ønsker å høre hvordan dere
opplevde situasjonen og hva vi
sammen kan lære av denne
hendelsen, sa Gjessing. I møtet fikk hun med seg flere
nyttige innspill fra de som var med
i arbeidet.
Legeforeningen spanderte
kake på alle ansatte i det etterpåfølgende informasjonsmøtet, hvor
Gjessing formidlet en takk til hele
kollegiet ved Modum Bad.
7
- De trenger å bli tatt vare på og få noen å snakke med.
Familie, venner og kolleger er viktig, men det er også viktig
at man får profesjonell hjelp.
Mistet sønnen
Trond Blattmann mistet sønnen sin Torjus (17) på Utøya. I
ettertid har han ledet den nasjonale støttegruppen for de
pårørende etter 22. juli. Han mener den viktigste hjelpen for
pårørende rett etter en katastrofe er informasjon.
- Pårørende vil vite mest mulig om hva som har skjedd.
Deretter er det viktig å få hjelp fra kyndig helsepersonell.
Hele familien bør få adekvat hjelp på sitt nivå.
- Hva slags oppfølging kan man trenge i tiden etterpå?
- Pårørende trenger løpende oppfølging. Behovet blir ikke
borte etter bare tre-fire måneder. Det er viktig at fastlegen
og andre i lokalt hjelpeapparat kobles inn. Etter en så stor
katastrofe som 22. juli har fellessamlinger vært nyttige. Der
har de etterlatte fått prate sammen og delt erfaringer. Det er
til stor hjelp å kjenne at man ikke er alene med sine følelser.
Mer proaktive
- Hva kan man lære av 22. juli?
- Helsevesenet bør være mer proaktive og bygge kompetanse
rundt om i landet. Det er fortsatt folk som ikke har fått hjelp.
Pårørende i en slik situasjon evner som regel ikke å ta kontakt
på egen hånd.
John Hestnes mener vi har mye å lære etter terrorangrepet.
- Å miste noen er en
katastrofe uansett
- Katastrofen er den samme for den enkelte om det
er én eller flere som blir rammet. De pårørende må få
god hjelp i etterkant, mener John Hestnes.
Hestnes er representant fra den lokale støttegruppen for
22. juli i Regjeringskvartalet. Han mener vi har mye å lære
av terrorangrepet.
- Det bør finnes prosedyrer, planer og punktvise sjekklister
som skal følges når kriser av dette omfanget inntreffer. Rask
oppfølging med både samtaler og informasjon til de pårørende
er også veldig viktig.
8
- Bør denne type krisehåndtering være en prosedyre
overfor pårørende uansett om det er én eller flere som
mister livet?
- Ja, det er uansett krise for dem det gjelder. Da må det
settes inn hjelp og hjelpen må vedvare, mener Blattmann.
- Mer systematisk oppfølging
Atle Dyregrov, leder ved Senter for Krisepsykologi i Bergen,
håper 22. juli kan bidra til en mer systematisk oppfølging av
pårørende. Ikke bare etter større katastrofer, men også etter
ulykker og andre plutselige dødsfall.
- Jeg har vært opptatt av dette i mange år, sier Dyregrov.
- Mitt håp er at helsedirektoratet ser behovet og kan
sette inn oppfølging av alle pårørende på en bedre måte. Vi
kan ikke ha en type oppfølging av de som rammes i større
katastrofer, og en annen type oppfølging av de som ellers
rammes av plutselige dødsfall. Det bør heller ikke være forskjell på oppfølgingen avhengig av hvor man bor i landet,
mener Dyregrov.
Årsrapport 2011
- Modum Bad har en hovedrolle
Mer enn 30 ansatte fra Modum Bad bidrar
i det pågående oppfølgingsarbeidet etter
22. juli. – Modum Bad har en hovedrolle i
oppfølgingen, sier psykolog Atle Dyregrov.
Dyregrov er leder ved Senter for Krisepsykologi i Bergen
som har det faglige ansvaret for oppfølgingen av de
berørte etter 22. juli. På oppdrag fra Helsedirektoratet
samarbeider senteret med Modum Bad, Seksjon for
sorgstøtte ved A-hus og Nasjonal kompetanseenhet for
minoritetshelse om oppfølgingsarbeidet.
Bredde i faggruppen
Modum Bad er den institusjon som har de fleste gruppeledere til stede under de tre helgene som arrangeres
for etterlatte. 27 av 40 fagpersoner er fra Modum Bad.
- De har derfor en hovedrolle i dette oppfølgingsarbeidet, sier Dyregrov.
- Modum Bad har en bredde i faggruppen som er av
uvurderlig betydning for samlingene. I tillegg har de
tatt ansvar for samlingene av etterlatte etter bomben i
regjeringskvartalet. Det betyr at også disse familiene vil
få gode muligheter for likemannsstøtte og faglig bistand
ut over den hjelp de får fra kriseteam og bedriftshelsetjeneste.
- Historisk
Dyregrov mener oppfølgingsarbeidet er historisk.
- For første gang har norsk helsevesen tatt et ansvar
for etterlatte etter en katastrofe. Tidligere har oppfølging vært overlatt til rammet selskap eller deres
forsikringsselskap. Det er også første gang at et
omfattende støttearbeid for så mange er igangsatt.
- Hvilken betydning kan arbeidet få for fremtiden?
-Jeg tror en bedre oppfølging av de som rammes av
enkeltdødsfall også vil presse seg fram. Norske kriseteam
kan ikke gi en type hjelp til de som rammes av store
ulykker og katastrofer, og en annen for de som opplever
enkeltdødsfall. Med de kollektive tilbudene, legges listen
høyere i fremtidig arbeid for kriserammede.
Årsrapport 2011
- Viktig å forebygge
Klinikkdirektør Tron Svagård har vært
sentral i oppfølgingsarbeidet etter 22. juli.
Han var en av de frivillige som meldte seg til
tjeneste på Sundvollen den dramatiske helgen.
Siden har han fulgt oppfølgingsarbeidet og
hatt tett kontakt med ekspertgruppen som
tidlig ble etablert av Helsedirektoratet.
Forebygger lidelser
Svagård er i likhet med Atle Dyregrov fornøyd
med måten Helsedirektoratet har tatt ansvar
etter 22. juli.
- Det er utrolig viktig at de overlevende og
etterlatte får oppfølging. De har opplevd store
traumer hvor risikoen er stor for psykiske
skader. At de får riktig hjelp til rett tid kan
forebygge sykdom.
Klinikkdirektøren var med i den store
gruppen av fagpersoner som deltok på den
første fellessamlingen for etterlatte i
november. To samlinger til er planlagt i
2012. I tillegg har mange vært involvert i
samlingene for de berørte og etterlatte fra
Regjeringskvartalet arrangert på Modum Bad.
Stolt
Svagård er stolt av sine ansatte, både av
hvordan de bidro i det frivillige arbeidet på
Sundvollen, men også av hva de bidrar med i
ettertid.
- Vi er en organisasjon som klarer å snu
oss rundt på kort tid. I dette arbeidet har vi
vist at vi kan benytte klinisk kompetanse til
forebyggende arbeid, sier Svagård.
9
Pasienter fra hele
landet til Modum Bad
Pasienter fra hele landet søker seg til Modum Bad.
Størst er tilstrømmingen av pasienter fra Helse
Sør-Østs område, men pasientene kommer fortsatt
fra Hammerfest i nord til Lindesnes i sør.
- Til enkelte avdelinger mottar vi tre - fire ganger så mange
søknader som det antall pasienter vi kan ta imot, sier klinikkdirektør Tron Svagård.
Rundt 70 prosent av Modum Bads pasienter kommer fra
Helse Sør-Østs område. Fordelingen mellom de ulike regionale
helseforetak har stort sett vært uendret gjennom en årrekke.
Fakta om:
Økte bevilgningen
I 2010 ble for første gang de private institusjonenes behandlingstilbud innen psykisk helsevern lagt ut på anbud. Avtalen som
Modum Bad fikk med Helse Sør-Øst innebar en reduksjon i tallet
på behandlingsplasser fra 123 til 119. I løpet av 2011 erkjente
imidlertid helseforetaket det store behandlingsbehovet og økte
bevilgningen med to plasser.
- Siden behandling av tunge depresjoner og posttraumatisk
stressyndrom er etterspurt, har vi foretatt en omfordeling av
ressurser og satset på økt behandlingskapasitet på disse
områdene, sier Svagård.
Helse Sør-Øst valgte også å styrke bevilgningen til Modum
Bads Oslo-avdelingen med over 20 prosent.
10
Modum Bads kliniske virksomhet består av:
Avdeling for angslidelser, 17 plasser - Avdeling
for spiseforstyrrelser, 19 plasser
for
traumebehandling
og
- Avdeling
interpersonlig
terapi, 21 plasser - Avdeling for depressive
lidelser
og
komplisert
sorg,
14
Omlegging
Avdeling for spiseforstyrrelser har i løpet av året foretatt en
stor omlegging av sine behandlingsmodeller. Funn i forskning,
kvalitetssikring og solide innspill fra pasientgrupper har vært
viktig for endringen. Et nytt behandlingsprogram for pasienter
med spiseforstyrrelser og relasjonstraumer er blant det som har
kommet på plass.
For å evaluere behandlingsprogrammene innførte avdelingen
også ukentlige målinger.
- På den måten kan man få viktige tilbakemeldinger som gjør
at man kan justere behandlingen. Ved hjelp av tilbakemeldinger
er det også lettere å skreddersy tilbudet for den enkelte, sier
leder Jorun Rosmer.
plasser
Vitaavdelingen, 16 plasser - Senter for familie
og samliv, 36 plasser - Poliklinikken, dagtilbud
Årsrapport 2011
Troms
28
Barnas plass
I 2011 var 113 barn innlagt som pårørende på Modum Bad.
- Vi har opplevd en dobling av antallet de siste fire
årene, sier klinikkdirektør Tron Svagård.
Selv om Modum Bad er en voksenpsykiatrisk institusjon,
mener han det å se barnas situasjon er svært viktig.
- Det har vært et viktig satsingsområde i vår
strategiplan. I 2010 kom det også et pålegg om dette i
helsepersonell- og spesialisthelsetjenesteloven. Vi
erfarer at noen pasienter er opptatt av og bekymret for
sin foreldrefunksjon. De opplever det derfor godt å få
støtte av fagpersoner til å ivareta sin funksjon som
mor eller far.
62
Nord-trøndelag
15
Sør-trøndelag
Henvisninger
fordelt på
fylker 2011
44
61
Hedmark
Sogn og
fjordane
Oppland
16
57
Hordaland
99
45
Nordland
Økt deltakelse
Mange pasienter som kommer til Modum Bad har tilleggsproblematikk relatert til avhengighetsskapende medikamenter, alkohol eller andre rusmidler. De senere årene
har et økende antall pasienter deltatt i behandlingsgruppen for rus og avhengighet. I 2008 dreide det seg
om 44 pasienter. I 2011 deltok 60 pasienter i
behandlingsopplegget.
- Flere pasienter og pårørende enn tidligere
benytter seg også av tilbudet om fagkafé
– hvor ulike temaer rundt rus og
avhengighet tas opp, sier Svagård.
Møre og
romsdal
Finnmark
56
Buskerud
152
Oslo/Akershus
186
158
Telemark
Rogaland
80
Østfold
105
85
Vestfold
Vest-Agder Aust-Agder
60
88
53 Å r s r a p p o r t 2 0 1 1
11
Innførte papirløs journal
Ved inngangen til 2012 innførte Modum Bad
papirløs journal.
Den gjennomgripende overgangen som ble gjennomført
ved årsskiftet krevde god planlegging og en betydelig
arbeidsinnsats.
- Det var på tide å få det på plass. Hele spesialisthelsetjenesten har ligget etter på dette området,
sier klinikkdirektør Tron Svagård.
Letter arbeidet
Svagård mener papirløs journal letter arbeidet betraktelig
og gjør arbeidsflyten mye bedre i klinikken. I tillegg er det
et mye sikrere system hvor papirer ikke kommer på avveie.
- Tidligere bar vi journalene rundt og flyttet dem fra
kontor til kontor. De måtte fysisk hentes opp fra arkivet for
å leses igjennom. Nå skal det bare et par tastetrykk til for
å få journalene opp.
Det nye systemet gjør det mye enklere å gi pasientene
utskrift av journalene. Det er også enkelt å spore hvem som
har vært inne og lest journalen.
Stor overgang
Systemansvarlig Kristin Hovland har ledet det omfattende
omleggingsarbeidet til papirløs journal. Med godt hjelp fra
Grete Hovde Bøe, samt Modum Bads IT-avdeling, kom de i
mål til nyttår – slik planen var. Hovland forteller at det var
en krevende prosess som hun er glad for å være i mål med.
- Det var mye som skulle forberedes før den papirløse
journalen var et faktum. I tillegg var det en stor overgang
for våre ledere å ikke skulle forholde seg til papirer og
pasientmapper. Men når man først kommer inn i de nye
rutinene, så er det en overgang til det bedre, sier Hovland.
Klinikkdirektør Tron Svagård sammen med systemansvarlig Kristin Hovland, som ledet overgangen
til papirløs journal.
Første steg
I dag har klinikken kun ett postmottak hvor pasientpost
registreres og skannes. Deretter sendes posten elektronisk
videre til aktuelle ledere og vurderingsteam.
- Informasjonsflyten går mye raskere og henvisninger
kommer mye fortere fram til rette instans, sier Hovland.
Papirløs journal er første steg i prosessen med å gå over
til papirløse systemer ved institusjonen. Neste steg er å
få alt av post-, sak- og arkivssystem over i elektroniske
løsninger.
12
Årsrapport 2011
Årsrapport 2010
13
God styring på økonomien
Fra et stort regnskapsmessig overskudd i 2010, ble regnskapet for
2011 avsluttet med et underskudd på i underkant av fem millioner
kroner.
Det er særlig to forhold som har påvirket regnskapet i negativ retning.
For det første innebar avtalen med Helse Sør-Øst for perioden 2011 –
2014 en reduksjon med fire behandlingsplasser innen psykisk helsevern.
Plassene ble forsøkt ”solgt” til andre helseforetak, men dette viste seg
å være vanskelig.
Det andre forholdet som bidro til underskuddet, er at inntektene
ved polikliniske tilbudet i Oslo ikke ble som forventet. Det gjaldt
tilskuddet fra Helse Sør-Øst som ble gitt for 10 måneder, og inntektene
fra salg av tjenester.
Usikkerhetsmoment
Pensjonskostnadene er alltid et usikkerhetsmoment på grunn av de
store svingningene. Kostnadene i 2011 ble noe lavere enn prognosene
tilsa, og er tilbake på normalt nivå sammenlignet med 2010.
Likviditeten var tilfredsstillende i 2011. Det ble investert 6,6 millioner
kroner uten opptak av nye lån.
Påbygget på administrasjonsfløyen ble fullført, og Villa Vita ble
rehabilitert med blant annet nye bad på alle de 16 pasientrommene.
Utviklingen innen IKT krever stadig nye løsninger, og i 2011 ble
investeringen i elektronisk pasientjournal fullført. De økonomiske
utsiktene for 2012 er jevnt over forutsigbare.
Likebehandling
Helse Sør-Øst har økt tilskuddet tilsvarende to plasser innen psykisk
helsevern, og bemanningen er tilpasset aktiviteten. Den polikliniske
virksomheten i Oslo driftes godt, og tilskuddet fra Helse Sør-Øst er økt.
Utfordringen er at den mangler offentlig godkjenning, noe som fører til
tap av inntekter.
For at driften skal gå i balanse, er det viktig at godkjenningen
kommer på plass så raskt som mulig. Usikkerhet om pensjonskostnadene
er fortsatt en utfordring, men det må forventes likebehandling av
private ideelle virksomheter og offentlige helseforetak når det gjelder
dekning av en eventuell økning i kostnadene.
Kildehuset kurs- og kompetansesenter er i etableringsfasen, og det
er forventninger om at senteret vil bidra til økning i inntektene. Det er
planlagt nytt konferansebygg med byggestart høsten 2012.
Årsrapport 2011
Økonomisjef Berit Baklid
Hovedtall 2011
(1000 kr)
Driftsregnskap
Driftsinntekter:
Salgsinntekter7.521
Andre driftsinntekter
170.467
Sum driftsinntekter
177.988
Driftskostnader:
Lønn og andre personalkostnader
Ordinære avskrivninger
Andre driftskostnader
Sum driftskostnader
148.064
4.525
29.108
181.697
Driftsresultat-3.709
Netto finansposter
-1.249
Årets resultat
-4.958
Netto avsetninger
75
Underskudd
-4.883
Balanse
Anleggsmidler102.294
Omløpsmidler9.891
Sum eiendeler
112.185
Egenkapital40.729
Langsiktig gjeld
39.318
Kortsiktig gjeld
32.138
Sum gjeld og egenkapital
112.185
13
Lav terskel – høy kompetanse
Modum Bad vil investere i forebygging
Slik skal det nye Kildehuset se ut.
Modum Bad vil investere 25 millioner kroner i det nye
Kildehuset, for å kunne gjøre en større innsats på det
forebyggende området.
Fakta om:
Gjennom Kildehuset ønsker Modum Bad å ta et større samfunnsansvar og
være med på å forebygge psykiske lidelser i større skala enn tidligere.
- Kildehuset skal være et lokalt og nasjonalt senter for helsefremmende
arbeid. Senteret skal ha lav terskel og høy kompetanse. Det skal være et
sted folk kan komme til når livet butter, men det skal samtidig være et
kurs- og kompetansesenter med tilbud for fagpersoner, sier Sandvand.
KILDEHUSET: Lokalt og nasjonalt senter
for helsefremmende arbeid - Kurs- og
kompetansesenter - Lavterskeltilbudet
-
sted
å
komme
til
uten
diagnose
eller henvisning fra lege - Bygget skal
inneholde:
Undervisningslokale/aula.
Prislapp: 7,5 millioner - Hybelbygg med
15 dobbeltrom - Prislapp: 12,5 millioner
Samlings/oppholdsrom. Prislapp: 5 millioner -
14
Totalpr i s 25 m i lli o n er kr o n er
Moderne fasiliteter
For å oppnå målene blir et godt og funksjonelt bygg viktig.
- Vi trenger moderne fasiliteter som er tilpasset kurs- og seminarvirksomhet, sier Kristin Tafjord Lærum, leder av Kildehuset.
Det nye bygget skal inneholde aula/undervisningslokale, overnattingsbygg med 15 dobbeltrom samt en kildestue med glassvegger.
Nylig vedtok Modum Bads styre å gå videre med byggeplanene estimert
til rundt 25 millioner kroner. For å få dette realisert vil Modum Bad trenge
ekstern støtte i størrelsesorden 12,5 millioner kroner. 2,5 millioner kroner
er mottatt i gaver. Nå jobbes det med å skaffe flere givere til prosjektet.
Dersom første byggetrinn kommer i gang i august 2012, vil det bli
åpning av Kildehusets aula/undervisningslokale et år senere.
Målet er full drift i det nye Kildehuset i 2014.
Nasjonal dugnad
Psykiske lidelser er utbredt i Norge og depresjon er blitt samfunnets
dyreste sykdom. Når kriser rammer kan det dessverre være vanskelig å få
hjelp. Klinikkdirektør Tron Svagård ved Modum Bad bekrefter at pågangen
av pasienter er større enn noen gang.
Årsrapport 2011
Leder av Kildehuset Kristin Tafjord Lærum i samtale
med Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og
leder av Frisklivssentralen Jorunn Killingstad.Bak
kommer ordfører Terje Bråthen.
- Vi har gode behandlingstilbud, men vi når på langt nær mange nok.
Det finnes ikke kapasitet til å behandle alle, derfor må det satses på mer
forebygging og lavterskelhjelp, sier Svagård.
Han viser til tankene rundt forebygging som kommer til uttrykk både i
folkehelseloven, samhandlingreformen og i Folkehelseinstituttets rapport
”Føre var…”.
- Folk må fanges opp før problemene blir alvorlige, først da blir det
samfunnsøkonomisk effektivt.
Lang erfaring.
Modum Bad har lang erfaring fra forebyggende virksomhet. I 13 år har leger
og sykepleiere fått hjelp til å forebygge utbrenthet ved Villa Sana. Modum Bad
har også hatt 15 000 par på forebyggende samlivskurs.
Gjennom Kildehuset ønsker Modum Bad å drive med forebyggende
virksomhet i større skala. - Kildehuset skal gi ulike lavterskeltilbud for de som opplever kriser eller
kommer i en vanskelig livssituasjon, sier Tafjord Lærum.
Høy kompetanse
Parallelt med utviklingen av et lavterskeltilbud, vil Modum Bad bygge opp
Kildehuset som et lokalt og nasjonalt kurs- og kompetansesenter. Den sterke
forankringen i klinisk praksis og forskning ved Modum Bad gir muligheter for
å lære i et levende og utøvende fagmiljø. - Hit kan fagpersoner komme for å utvikle og utveksle kunnskap om
psykisk helse, opplyser Tafjord Lærum.
Ved nyttår ga Modum Bad ut en kurskatalog som viser de foreløpige
tilbudene. På nettsidene ligger de oppdaterte kurstilbudene.
Årsrapport 2011
-Lavterskeltilbud
er viktig
Helseminister Anne-Grete
Strøm-Erichsen ble gjort kjent
med planene om da hun besøkte
Modum Bad 7. februar 2012.
- Det er et utrolig spennende
prosjekt, og et nydelig bygg, sa
Strøm-Erichsen.
Hun kunne ikke umiddelbart love
penger til det nye Kildehuset, men ser
det som svært viktig å skape lavterskeltilbud til folk som trenger hjelp til å ta
tak i livet sitt.
- Modum Bad har allerede god erfaring gjennom den forebyggende virksomheten som foregår på Ressurssenteret
Villa Sana. Der har leger og sykepleiere
i mange år har fått hjelp til å forebygge
utbrenthet. Parallellen som trekkes til
Frisklivssentralen i Modum liker jeg også
veldig godt. Arbeidet som drives der er
et eksempel til etterfølgelse, sa AnneGrete Strøm-Erichsen.
15
Lone ble seksuelt misbrukt i barndommen
Pasienten har ordet:
-Sliten av å skjule
Lone (46) har holdt masken i så mange år. Nå er
hun sliten av å skulle skjule og gjemme bort det
som har hendt henne. Hun vil være åpen.
- På Modum Bad har jeg lært at det ikke er jeg som har noe å
skamme meg over, sier Lone.
Fra før hun var to år til hun var 16 år opplevde hun å bli
seksuelt misbrukt. Overgriperen var først en person i nær
relasjon. Men det ble flere. Det forsvarsløse barnet ble viklet
inn i et pedofilt nettverk.
- Som barn kjente jeg ikke til noe annet liv. Jeg ble hjernevasket
til å tro at ting skulle være slik, og at min eksistens var verdiløs.
Tortur
Lone synes det er vanskelig å forklare hvorfor hun ikke sa nei og ikke
satte grenser for overgriperne.
- Hadde grensesetting og ordet nei vært en mulighet ville
overgrep ikke finnes. Overgrep og trusler gjorde at den muligheten
ble tatt fra meg. Og slik fortsatte det å være, også da jeg ble eldre.
Lone sammenlikner overgrepene med tortur. Det var årevis med
tortur. For henne handlet det kun om å overleve.
- Men var det ingen som så deg og skjønte hva som skjedde?
- Noen kan ha sett og forstått, men de verken sa eller
gjorde noen ting. Det var ikke vanlig å snakke om slikt på
60- og 70-tallet.
Lone er kunstnerisk og liker å holde på med kreative ting.
Hun lager smykker, strikker og hekler. – Det farger
hverdagen min, sier hun.
Begynte å forstå
Da hun var 30 år begynte Lone å huske. I terapi kom minnene opp
og mye falt på plass. Hun anmeldte de som misbrukte henne, men
sakene var foreldet.
Til Modum Bad kom hun i oktober 2010. Der fikk hun hjelp til å
bearbeide traumene, samt øve seg på å sette grenser, og det å
regulere avstand og nærhet.
-Tidligere har jeg latt mennesker få gå altfor nær meg, og til og
med tråkket over og utnyttet meg. Nå har jeg en kropp, en
konsistens - en eksistens. Jeg er meg - en voksen, sterk og hel
kvinne. Jeg ikke bare overlever, men lever! Det kan jeg takke
Modum Bad for, slår Lone ettertrykkelig fast.
Utdrag fra Badeliv nr 1/2011
Hva med barna når mor har spiseforstyrrelse?
16
Les mer på www.modum-bad.no
Kan endelig spise sammen med barna
Tacopizza er tradisjon hver fredagskveld. Her er Jane Merethe Røstgård sammen med barna Christine (13) og Thomas Røstgård Stenberg (9),
og mamma Randi Røstgård.
Etter flere år med spiseforstyrrelser kan Jane
Merethe Røstgård endelig spise sammen med
barna.
Jeg husker at du bare spiste yoghurt til hverdags, sier Thomas.
Praten går rundt fredagspizzaen om da mamma Jane hadde spiseforstyrrelser. Om den gangen hun lagde to middager, en til barna og en
til seg selv.
Folk med spiseforstyrrelser vet mye om ernæring. Den sunne
maten ga jeg til barna. Selv spiste jeg «lettere» mat. For oss var
dette normalt, jeg skjønte ikke at mamma var syk, sier datteren
Christine. Veien frem til fredagspizzaen har vært hard og lang.
En liten slankekur
Spiseforstyrrelsen startet med det som skulle være en liten slankekur
da Jane var 17 år. Etter hvert ble det tvangstanker og kontrollbehov,
hemmeligholdelse og skam, utsulting, overspising og oppkast.
Sommeren da Jane var 18 år veide hun kun 42 kilo og var veldig
redd og deprimert. Skammen og selvbebreidelsen var det verste.
Ønsket seg barn
Selv om begge Janes graviditeter gikk bra, fikk barna henne til å
våkne opp.
Jeg hadde nå to små som var avhengige av meg. Jeg ble redd
for å få tilbakefall, for at jeg aldri skulle bli frisk, og for å overføre
sykdommen til dem. Jeg trengte mer hjelp.
Tøff behandling
Jane ble søkt inn til Modum Bad og programmet som er spesielt
tilrettelagt for mødre med spiseforstyrrelser.
De to første ukene var et helvete! Jeg var redd, men visste at
det var nå eller aldri.
På Modum Bad måtte Jane gi fra seg avføringstablettene og spise
regelmessig. Etter måltidene hadde hun mest lyst til å kaste opp.
Jeg fikk en rus av å kaste opp. Programmet varte i seks måneder,
og la opp til sekvenser med én uke på Modum Bad og tre uker
hjemme. På den måten kunne hun opprettholde kontakten med
barna.
Hjemme gikk alt i stå. Likevel var det viktig med disse ukene hjemme
hvor jeg fikk trene på å klare meg selv. På Modum Bad var det godt å
treffe andre med samme sykdom.
Lot masken falle
På Modum Bad jobbet hun også med å venne seg av med tvangstankene. Etter hvert lærte hun at kroppen klarte å bearbeide maten.
Livet vendte sakte tilbake.
Jeg har glemt store deler av livet fra den tiden jeg var på mitt
verste. Nå var det som om jeg våknet opp, hodet falt på plass og den
indre uroen avtok, sier Jane.
For å bli frisk ble det viktig og ta av seg masken og la andre få se
baksiden av livet. Det inkluderte også barna, som da var seks og ti år.
Overfor dem la jeg vekt på at spiseforstyrrelser er en sykdom. Det
har bare vært positivt å inkludere dem. Det var til stor hjelp at de
pårørende fikk besøke meg på avdelingen.
Er du frisk i dag?
Jeg er frisk, men jeg bærer alltid sykdommen med meg. Jeg lever
med ettervirkninger hver dag. Men det fine er at jeg nå kan sitte
sammen med barna, spise pizza og snakke om sykdommen. Åpenheten
hjelper meg å være frisk. I dag kan jeg bruke energien på noe annet
enn spiseforstyrrelsen.
Tekst og foto: Torill Helene Heidal Landaasen
Mødre med spiseforstyrrelser er ofte plaget med skyld
utviklet et samtale- og undervisningsprogram for mødre
og skam. De er redde for å påføre barna de samme
med spiseforstyrrelser. Modum Bad tilbyr kurs i temaet og
problemene som de selv sliter med. Sissel Kaspersen
har også utformet en informasjonsbrosjyre i samarbeid
r a pInteressegruppa
p o r t 2 0 1 1 for Kvinner med Spiseforstyrrelse
ved Modum Bad har ledet prosjektet: ”Mor med anoreksi/ Å r smed
bulimi, hva med barna?” Gjennom prosjektet er det
og Rådgivning for Spiseforstyrrelser.
17
Wampold ny
forskningsleder
Bruce E. Wampold ble ansatt som ny forskningsleder ved
Modum Bad 1. juni 2011. Han overtok stillingen etter Leigh
McCullough. Assisterende forskningsleder er Terje Tilden.
Wampold er ansatt som professor
ved University of Wisconsin i Madison, USA, og er regnet som en av
de fremste psykoterapiforskerne i
verden.
- Hans tiltredelse som leder
ved Forskningsinstituttet har stor
betydning for Modum Bad, sier administrerende direktør Ole Johan
Sandvand.
Fakta om:
- Økt anerkjennelse
Sandvand mener forskningsaktiviteten på denne måten blir sikret
høyest mulige kvalitet, noe som
kan føre til at enda mer av instituttets kunnskapsproduksjon
formidles til anerkjente faglige
tidsskrifter og fagmiljøer. Han
mener også Wampolds posisjon ved
Forskningsinstituttet innebærer at
forskningen ved Modum Bad får økt
oppmerksomhet og anerkjennelse
nasjonalt og internasjonalt.
Bruce E. Wampold (62) - Professor ved
University of Wisconsin, Madison, USA.
Doktorgrad i veiledningspsykologi i 1981 Forfatter av flere bøker (Mest kjent: The
Great Psychotherapy Debate), bokkapitler
og artikler om psykoterapi og forskningsmetode - Har en framtredende internas-
- Imponert
Wampold, på sin side, sier at han
er blitt ”forelsket” i Modum Bad. I
et intervju med Tidsskrift for Norsk
Psykologforening forteller han at
han er imponert over den høye
kvaliteten ved behandlingen. Han
er også imponert over sykehusets
utforming med så stor vektlegging
av estetikk, kunst og kultur.
- Det gir klientene gode rammevilkår for behandling. Indirekte forteller det dem at de fortjener å ha
det best mulig rundt seg når de skal
gå inn i krevende endringsarbeid.
Det kan gi dem en opplevelse av å
bli verdsatt og trodd på.
jonal rolle innen psykoterapiforskning
- Aktuell som ny internasjonal veileder
ved Forskningsinstituttet, Modum Bad.
18
Årsrapport 2011
Terapeutens kvaliteter
Og det er nettopp hvilke komponenter som gjør psykoterapi
virksomt som Bruce E. Wampolds
forskning har dreid seg om. Han har
blant annet funnet at kvaliteter
ved terapeuten skiller seg ut som
sentrale. Konklusjonen er at terapeuten må ha et bredt kunnskapstilfang, slik at han kan variere og
skreddersy sin tilnærming til det
som er klientens behov og foretrukne endringsstil.
Lovende retning
Wampold mener at vi framover
kommer til å se nye måter å drive
klinisk forskning på.
- Det kan gjøre avstanden
mellom terapi og forskning mindre.
Et konkret eksempel er bruken
av tilbakemeldingssystemer, der
den informasjon som samles inn
til terapeutisk bruk er den samme
informasjon som brukes som forskningsdata.
Wampold mener at tilbakemeldingssystemer og stadig mer
avanserte analyseverktøy angir en
lovende retning for framtidas
terapi. Disse systemene styrker
brukermedvirkningen og øker
terapeutens kunnskap om hva som
er hjelpsomt. Det kan bidra til å
justere terapien underveis. Det
kan også redusere avstanden
mellom behandling og forskning
fordi den samme informasjon i
tilbakemeldingen også brukes til
forskningsformål.
-Vi vil nok også erfare økte
krav fra bevilgende myndigheter
på dokumentasjon av behandlingen
og hva som er virksomt. Forskningen har derfor en viktig funksjon,
mener Wampold.
Mer alvorlige
symptomer blant
innvandrere
Doktorgrad på
sosial fobi
HiBus rektor Kristin Ørmen Johnsen
og administrerende direktør ved
Modum Bad, Ole Johan Sandvand,
signerer samarbeidsavtalen.
Foto: Knut Jul Meland/HiBu
Modum Bad-psykolog Akiah Berg fant i sitt
doktorgradsarbeid at innvandrere med
psykoser har mer alvorlige symptomer enn
etniske nordmenn. Den 10. juni 2011
disputerte hun for sin doktorgrad.
Berg fant at innvandrere har mer alvorlige
symptomer enn etniske nordmenn, og at dette
kan ha sammenheng med miljøfaktorer. Hun
fant også at innvandrere med psykose har flere
symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger, i tillegg til mer depresjon enn etniske
nordmenn.
Alvorlighetsgraden hadde sammenheng med
grad av opplevd diskriminering. Vitamin D-mangel
Berg fant også lavt vitamin D-nivå hos over
80 prosent av innvandrere og 50 prosent etniske
nordmenn med psykose. Vitamin D-nivå hos
psykosepasienter viste seg å ha sammenheng
med vekttap, psykomotorisk treghet, somatiske
smerter og lite fysisk energi.
- Alle disse symptomer kan være tilstede ved
depresjon, en tilstand som forekom oftere hos
innvandrere med psykose.
Resultatene støtter dermed forskning fra
andre land, som tyder på at økt psykose hos
innvandrergrupper har sammenheng med deres
miljø og livssituasjon.
Sosial fobi er den mest utbredte av alle angstlidelsene. Den innebærer en frykt for å bli kritisk
gransket, dumme seg ut og ydmyket i møtet
med andre mennesker. Den 1. april 2011 tok
psykologspesialist Finn-Magnus Borge doktorgrad
på sosial fobi.
Sosial fobi gir store ringvirkninger for den som rammes
og fører til sterkt nedsatt livskvalitet, reduksjon i
arbeidsevne og økt risiko for tilleggslidelser som angst,
depresjon og rusavhengighet. Det er derfor viktig at det
utvikles effektive behandlingsmetoder som reduserer
plagene. Finn-Magnus Borge har forsket på hvordan
sosial angst endrer seg under behandling ved å sammenlikne to behandlingsmodeller benyttet ved Modum Bad;
kognitiv og interpersonlig terapi. - Begge behandlingene gir god effekt, slår Borge fast.
Robust bedring
- Selv om pasientene i gjennomsnitt hadde slitt med
angst i nesten 20 år, ble over halvparten betydelig bedre i løpet av behandlingen. Dette hadde økt til mer enn
to av tre ved ett års etterundersøkelse, forklarer Borge.
Mange får hjelp
Det ble ikke påvist vesentlige forskjeller når det gjelder
behandlingseffekt ved de to psykologiske behandlingsmetodene Borge sammenliknet.
Ikke medikamenter
Det ble ikke brukt medikamenter i behandlingen.
Pasienter som hadde brukt beroligende midler før
behandlingsstart fikk større reduksjon i avhengige og
unnvikende personlighetstrekk.
Fakta:
Navn: Akiah Ottesen Berg
Alder:36
Bosted:Oslo
Stilling:Psykolog
Avdeling:Modum Bad, Oslo
Fakta:
Navn: Finn-Magnus Borge
Alder: 60
Bosted: Hokksund
Stilling: Psykologspesialist/forsker
Avdeling: Avdeling for angstlidelser
Avhandlingens tittel: Psychosis in
Immigrants: A Cross-Sectional Study of
Symptom Profile and Environmental
Stressors
Doktorgrad: Residential cognitive and interpersonal
treatment for social phobia: Outcomes, predictors
and factors associated with in treatments changes
of social phobia.
Årsrapport 2011
Samarbeidsavtaler
Forskningsinstituttet har i løpet
av 2011 innledet samarbeid med
Høgskolen i Buskerud (HiBu) og
Psykologisk Institutt (UiO).
Forskningsinstituttet har
samarbeidsavtaler med Medisinsk
Fakultet og Psykologisk Institutt
ved UIO knyttet til pågående
prosjekter, noe som innebærer at
doktorgradsstipendiatene er tatt
opp på doktorgradsprogram og
mottar veiledning ved UIO.
I desember signerte Kristin
Ørmen Johnsen, rektor ved
Høgskolen i Buskerud (HiBu) og Ole
Johan Sandvand, administrerende
direktør ved Modum Bad, en
avtale som sikrer samarbeid på
forskningsfronten. De to lederne
mener avtalen mellom de to
institusjonene vil styrke og fremme
det felles faglige og vitenskapelige
miljøet.
- Forskningen hos oss foregår
på det praktiske. Dette samarbeidet vil gi nødvendige innspill
til akademia, sa Ørmen Johnsen
til avisen Drammens Tidende i
forbindelse med signeringen.
Stiller sterkere
Ørmen Johnsen har tro på at et
samarbeid med Modum Bad vil
styrke høgskolens helsefaglige
nettverk og at de vil stille sterkere
når det gjelder etableringen av
doktorgradsutdanning.
Modum Bad på sin side trenger å
vite hvordan pasientene opplever
behandlingen.
- Det kan fagmiljøet ved HiBu
hjelpe oss med, sier Sandvand.
19
Gordon Johnsens minneforelesning 2011
Når barn lider overlast
Anna Luise Kirkengen (midten) var takknemlig for anledningen til å fremføre sitt budskap og var dypt rørt av oppmerksomheten fra publikum i
den fullsatte Festsalen. Her etter forelesningen sammen med Gordon Johnsens barn (fra venstre): Irene Engelstad, Helen Christie, Einar og
Synnøve Johnsen (svigerdatter).
- Anna Luise Kirkengen ble invitert til å holde Gordon
Johnsens minneforelesning fordi hun har vært en
pioner, sa direktør Ole Johan Sandvand ved åpningen
av minneforelesningen.
-Kirkengen ser sammenhenger som forklarer hvordan
krenkede barn blir syke voksne. Hun har vært en pioner som
har kjempet for at det sentrale skillet mellom somatiske og
psykiske lidelser bygges ned, sa Sandvand.
Kraftfull formidler
Fra det øyeblikket Kirkengen inntok talerstolen i Festsalen,
inntok hun også hele salen med sin kraft.
- Jeg vet noe om følgene av krenkelser tidlig i livet. Det
har vært kjernen av mitt forsknings- og legearbeid de siste
tjue år. Min medisinsk orienterte utlegging er forankret i en
ikke-medisinsk dimensjon, nemlig menneskelig integritet,
sa Kirkengen.
Et nådens barn
Anna Luise Kirkengen ble født i et sønderbombet Tyskland i
1946 hvor barna vokste opp i en atmosfære av fortielse,
skam, sorg og uoppgjørbar skyld.
-Vi lærte oss å lytte etter hullene i de voksnes samtaler.
Hullene handlet om smerte og sannheter ingen kunne bære,
fortalte Kirkengen.
20
I sin legepraksis i norge fra 1995 møtte hun pasienter, som
sammen med medisinsk sett ubestemmelige plager, bar sine
egne hull med seg inn i konsultasjonene. Erkjennelsen av at
krenkende erfaringer etterlater varige spor, ansporet til en
doktorgradsavhandling i 1998.
Barndomsforgiftning
I løpet av siste tiår har en rekke studier gitt vitenskapelig
belegg til det Kirkengen hevder. Et liv i permanent alarmberedskap og fundamental utrygghet gjør at kroppens
vev og organer blir oversvømt med stresshormoner.
Langtidsvirkningene er alarmerende: Krenkende barndomsopplevelser kan føre til en lang rekke alvorlige sykdommer
som hjerte- og karsykdommer, lungekreft, leversykdommer,
angst, depresjon og psykoser.
Skaket inn i celler og vev
Samtaler med seksuelt misbrukte mennesker har lært
Kirkengen at den enkelte alltid vil ha sin egen erfaring med
seg.
-Det betyr at vi må erkjenne at hvert menneske må bli
møtt med forståelse for at de trenger noe særegent. Man må
lytte til fortellinger fra innsiden.
Ordet traume betegner en skakende erfaring. Vi er skaket
helt inn i våre celler og vev. Vi er i verden som kropper, og vi
kroppsliggjør vår livsverden uavlatelig, og så lenge vi lever.
Årsrapport 2011
Nesten 4500 pasientsamtaler
Sykehusprest Inger Ma Bjønnes har rundt 300 pasientsamtaler hvert år.
Inger Ma Bjønnes har vært sykehusprest ved Modum Bad i 15 år.
Med nærmere 300 pasientsamtaler hvert år, nærmer hun seg 4500.
- Det har vært mange givende samtaler, men også samtaler med mye smerte,
sier den erfarne sjelesørgeren.
Bjønnes utgjør sammen med ledende sykehusprest Jon-Erik Bråthen
sjelesorgsteamet ved Modum Bad. De mener det er viktig å tilby et trygt rom
hvor livets store spørsmål kan tas opp.
- Hva dreier samtalene seg om?
- De dreier seg ikke bare om Gud. De handler ofte om livet og døden,
om mening og meningsløshet, samvittighet, skyld og skam, forteller de
to prestene, som mener det er grunnleggende menneskelig å stille de
eksistensielle spørsmålene. Gud med liten g
Selv om mange andre av livets store spørsmål berøres, er det likevel naturlig
at flere av samtalene med sykehusprestene handler om det som har med tro og
Gud å gjøre.
- Noen er redd for hva Gud tenker om dem dersom de gjør feil. Denne
redselen gjør at de blir slitne og får dårlig samvittighet, sier sykehuspresten.
Sykehuspresten snakker ofte med pasientene om gud med liten g og Gud
med stor G.
- Gud med liten g er de gudsbilder som dannes i oss gjennom andre
mennesker eller forkynnelsen vi hører. Pasienten kan oppleve at det er lettere
og mer ufarlig å snakke med oss om gud med liten g, siden de vet at vi tror på
en Gud med stor G.
Årsrapport 2011
Ord for livsmot
og mot til tro
Sykehusprestene ga før jul ut boken
”Ord til deg” med korte tekster for
håp og mot på livsvandringen.
- Ord som tro, tvil, modning, mot og
mening er blitt overskrifter for noen
av de 18 tekstene.
- Dette er temaer vi ofte
kommer i berøring med, både i
sjelesorgsrommet og gjennom
forkynnelsen i Olavskirken, sier Inger
Ma Bjønnes og Jon-Erik Bråthen.
Et håndtrykk
De to prestene håper de reflekterende
tekstene kan være til inspirasjon,
glede og hjelp.
- Først og fremst som et håndtrykk
til pasientene som kommer for å få
hjelp med det de strever med. Men
det er også en bok for allmenheten
– en bok vi selv kjenner oss igjen i.
Ordene betyr noe for oss, og vi tror
de kan bety noe også for andre, sier
Bråthen.
21
En million til Malawi
Da en flerårig samarbeidsavtale med Kirkens Nødhjelp (KN)
gikk ut i oktober 2011, hadde Modum Bad gitt nesten én
million kroner til Malawi gjennom KN.
Pengene kom inn ved frivillig lønnstrekk hos de ansatte,
kollekter i Olavskirken og på andre måter. De siste tre årene
ble pengene formidlet til et område i Malawi sterkt preget
av fattigdom, utilfredsstillende vanntilførsel, dårlige
sanitærforhold og underernæring.
Rent vann til 844 familier
I februar kom prosjektets sluttrapport som forteller at midlene
fra Modum Bad har gitt 844 familier tilgang til rent vann. Rundt
30 forurensede og farlige vannhull har blitt erstattet med 16
vannpumper spredt rundt i fem nærliggende landsbyer. Rent
vann fører til bedre helse og sanitærforhold. Det er bygget
10 toaletter hos familier som er sterkt berørt av HIV/AIDS.
Over 300 trær er plantet for øke grunnvannsnivået og hindre
erosjon. Dette er noe av det som midlene har bidrat til.
Landsbyboerne medeiere i prosjektet
En viktig bestanddel i prosjektet har vært lokal medbestemmelse, ansvarliggjøring og involvering. I følge KN har dette
fungert svært godt. Landsbyboerne har fått et eieforhold til
prosjektet og vil følge det godt opp i tiden som kommer.
Ny avtale med CRN
Da avtaleperioden med Kirkens Nødhjelp gikk ut i oktober 2011,
ble det etablert et samarbeid med Christian Relief Network (fra
mai 2012 “Join good forces”) som arbeider blant voldtatte kvinner og foreldreløse barn i Kongo.
Modum Bad har bidratt til:
▪ 844 familier fikk rent vann
▪ 16 vannpumper i fem landsbyer
▪ 10 toaletter
▪ 300 nye trær
▪ Opplæring i lokal medbestemmelse
▪ Tilbud for foreldreløse barn
22
Årsrapport 2011
Villa Cultura
– pasientenes eget kulturhus
Villa Cultura er et etterlengtet tilskudd til kultursatsingen på Modum Bad. Det skal bli pasientenes
eget kulturhus hvor de kan boltre seg med
kreative, kulturelle aktiviteter.
Kulturopplevelser 2011
Kulturleder Helge Harila foran det som skal bli Villa Cultura.
Mange av brukerne på Modum Bad er kreative og ønsker å bruke
sin fritid til å dyrke hobbyer, som eksempelvis musikk, tegning
og maling. I 2010 endte prosessen i et vedtak om å lage et
kulturhus for pasientene.
Øvingsrom
En bolig på området blinket ut til formålet og Villa Cultura skal
bli en realitet.
- Planene ikke ferdiglagt ennå, men det vil med stor sikkerhet bli lagt til rette for øvingsrom, sier kulturleder Harila.
Det er også etterlyst muligheter for å spille i band, lage
musikk i et hjemmestudio og en mulighet for et lytterom
(audi/media-rom).
- Vi ser for oss en scene i første etasje hvor pasientene kan
arrangere intimkonserter, jamsession, kulturcafeer, bokcafeer
og så videre. Vi kan også tenke oss et rom for utfoldelse når det
gjelder tegning og maling, sier Harila.
Birgitte Grimstad og
Anders Clemens Øien
festsalen
Tirsdag 15. februar kl.19.30
Sigrid Moldestad
festsalen
Mandag 14. mars kl.19.30
Markblomster og potteplanter
festsalen
Onsdag 30. mars kl.19.30
Livets årstider
Ingunn Hiorth med venner
festsalen
Tirsdag 12. april kl.19.30
Henning Kraggerud
og Håvard Gimse
festsalen
Onsdag 4. mai kl.19.30
Narum
festsalen
Tirsdag 27. september kl. 19.30
Håvard Svendsrud og
Jon Inge Sigerland
festsalen
Tirsdag 11. oktober kl. 19.30
Susanne Lundeng
festsalen
Tirsdag 25. oktober kl. 19.30
Knut Anders Sørum
med musikere
festsalen
Onsdag 9. november kl. 19.30
Engegårdkvartetten
OLAVSKIRKEN
Mandag 28. november kl. 19.30
Solfrid Molland
med musikere
festsalen
Onsdag 14. desember kl. 19.30.
Investeringer
Kulturlederen er klar på at prosessen vil ta tid.
Det er snakk om investeringer og mye må gjøres før Villa
Cultura kan ferdigstilles.
Det gode er likevel at huset nå er til disposisjon for
brukerne, noe som virkelig gleder Harilas kulturhjerte.
festsalen
Tirsdag 25. januar kl.19.30
Årsrapport 2011
Årets julekonsert
Frøydis Grorud,Trond Lien,
Torun Eriksen og Mamas Garden
23
Redaksjon: Unni Tobiassen Lie, redaktør - Nina Teigen Olsen, grafisk design - Arena media as - Opplag 1000 stk.
Modum bad:
Modum Bad – Gordon Johnsens stiftelse er en økumenisk,
diakonal stiftelse. Siden Modum Bads Nervesanatorium­ble
etablert i 1957, har virksomheten blitt utvidet betydelig og består
i dag av til sammen fem enheter­. Modum Bad har et landsdekkende
behandlingstilbud for mennesker med psykiske lidelser.
Institusjonen har 122 pasientplasser, fordelt på seks avdelinger.
Behandlingsområdene er angst, spiseforstyrrelser, traumer,
eksistensielle spørsmål, alvorlige samlivsproblemer, familiebehandling, visse depressive lidelser og i noen tilfeller
”second opinion”-vurderinger. Pasienten må søkes inn fra
spesialisthelsetjenesten (DPS/psykiatrisk sykehus). Driften er
finansiert ved 80 prosent direkte tilskudd fra Helse Sør-Øst,
mens det enkelte helseforetak betaler de siste 20 prosentene.
Modum Bad - 3370 Vikersund - Tlf: 32 74 97 00 - Fax: 32 74 97 97
[email protected] - www.modum-bad.no
24
Årsrapport 2011