1. No category

Informasjon
Kirkebladet
Nr. 2 2014 - 15. årgang
Innhold bl.a:
– Den flotteste arbeidsplassen
– Barnesang i Harstad kirke
– Min salme
– Glimt fra Finnmarksskolen
– Ny organist i Kanebogen
side 3
side 4
side 5
side 7 - 9
side 11
l
u
J
d
r
o
G og t Å
t
y
N
t
d
o
G
Foto: Geir Gabrielsen
For Harstad
Kirkebladet for Harstad 2/2014
Andakt julen 2014
Kirkebladet
måned ser vi sola igjen. Vi tenner lys. Lysene
synes ekstra godt når det er mørkt rundt dem.
Utgitt av Harstad Kirkelige Fellesråd,
for menighetene i Harstad.
Jul er ei tid til å se det gode, midt oppe i det
som kan være vondt og vanskelig. Det er ei tid
til å se lyset, selv om det er mørkt rundt oss.
Redaksjon:
Englenes sang om fred skal lyde både som
et budskap, en proklamasjon, og som en
utfordring for alle mennesker. Gud vil fred.
Han bringer fred. Og vi utfordres til å skape
fred sammen med ham. Denne utfordringen
gjelder i alle sammenhenger: i familier, på
arbeidsplasser, i lokalsamfunn og storsamfunn.
Så lenge denne verden består, kommer dette
budskapet til å klinge, og like lenge kommer
utfordringen til å være der. Det gjelder også i
landet som hvert år deler ut Nobels fredspris.
Erik Vold
Tlf: 77016502
E-post: [email protected]
Lars Martin Skipevåg
Tlf: 95759523
[email protected]
Geir Gabrielsen
Tlf. 92013670
E-post: [email protected]
Det er sikkert mange årsaker til at det er så
mye ufred, og at det er så mange som ikke har
det bra. En slik årsak er pessimismen: man tror
ikke det går bra, og da blir det ikke bra. Det er
en sterk menneskelig egenskap å legge vekt på
det som ikke er bra, og å være skeptisk. Mange
mennesker er så opptatt av, og fastlåst i, onde
og trasige ting som har skjedd i fortida, at man
ikke er i stand til å se framover, og slett ikke til å
glede seg til framtida.
Henvendelser vedrørende
distribusjon og utgivelse rettes til kirkevergen i Harstad.
Tlf: 77016500
Biskop Olav Øygard
Stoff til bladet sendes til:
Kirkevergen i Harstad, E-post adr:
[email protected]
Tekst og bilder til bladet må være
redaksjonen i hende tre uker før
utgivelsesdato, som er ca. 20. mars,
20. juni, 20. sept. og 1. desember.
Bladet distribueres til alle husstander i
Harstad kommune i et opplag på 10.000
eksemplarer.
Adresse:
Alle menighetene i Harstad
Postboks 863, 9488 Harstad
Tlf: 77016500
Grafisk bearbeidelse:
Geir Gabrielsen
Trykk: Øystese Trykkeri A/S
Englene sang: fred på jorden!
Jul er ei veldig kontrastfylt tid:
Det kirkelige budskapet er et budskap om glede.
Gud kommer til jorden og blir menneske. Englene
synger om fred og glede.
Mange gleder seg til jul. Det er familiehygge. Det er
gaver og god mat.
Lysene tennes.
Og samtidig: der englene sang om fred, i Betlehem,
er fortsatt ikke freden kommet på plass. Også i 2014
har det vært krig og uro i Jesu fødeland. Selv om vi
også synger om fredsbudskapet, lever vi stadig i en
verden preget av ufred.
Mange familier sliter. Mange mennesker, også i
Nord-Hålogaland, gruer seg til jul. Kanskje fordi
man ikke har det så hyggelig hjemme, eller kanskje
fordi man ikke har noe sted man føler seg hjemme i
det hele tatt. Noen gruer seg til jul fordi da kjennes
det ekstra tydelig at en plass er tom, man har
mistet noen som man ikke kunne miste. Vi hører
om skoleskyting i USA, om uro i Syria og Ukraina.
Og hjemme i vårt eget lille land hører vi stadig om
fortvilte flyktninger og asylsøkere.
Det er en enkel sak å finne mye som er galt, og
tenke at situasjonen er håpløs. Men det hjelper lite
å tenke slik.
Sola snur. Vi feirer jul når det er på det aller
mørkeste, men: dagene blir lenger nå. Om en drøy
2
Engelens budskap er et optimistisk budskap.
Hele det kristne budskap er båret oppe av
optimisme og fremtidstro. Vi skal ikke glemme
og fortrenge det som har skjedd. Men: vi kan
se framover. Helt inn i evigheten. Vi bør hjelpe
hverandre til å glede oss til det som kommer.
Pessimisten får ofte rett, for hvis man ikke tror
at ting går bra, mangler man motivasjon til at
det skal bli bra, og da kan lett resultat bli slik.
Men: hvis vi er optimister, tror vi at det går bra,
og står på for at det skal bli bra. Derfor vil jeg
slå et slag for optimismen!
Julebudskapet er fylt av glede og optimisme.
Vi skal få ta imot det lille barnet, frelseren som
blir født. Vi skal la høytida få fylle oss med
glede og optimisme. Vi skal få leve våre liv fylt
av tro og håp – og av kjærlighet!
Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig Frelser født!
Velsignet jul til alle!
Biskop Olav Øygard
Kirkebladet for Harstad 2/2014
Den flotteste arbeidsplassen i Harstad
Bård Andreassen , som jobber på Trondenes
Historiske senter. Dessuten er jeg vokst opp på
nordsida av byen, og konfirmert i Trondenes
kirke. Slik var det flere faktorer som gjorde
at det hørtes spennende ut å jobbe nettopp i
Trondenes kirke. Så jeg søkte på stillingen, og
fikk jobben, forteller Gøran.
Gøran har en allsidig yrkeserfaring. I tillegg
til mange år som miljøterapeut, har han også
jobba som blikkenslager og kjørt drosje. Slik er
han vant til å møte mennesker, og han er vant
til å bruke hendene. Og denne breie erfaringa
kommer godt med i arbeidet som kirketjener.
Møte med mennesker
Jeg møter mange mennesker, og forskjellig
mennesker i mitt arbeid som kirketjener.
Nesten hver morgen kommer det turister fra
Hurtigruta. Mange enkeltpersoner kommer
innom kirka i løpet av dagen, og vil ofte prate
om kirka. Og så møter jeg alle som kommer til
gudstjenester, begravelser og vielser.
Gøran Simonsen
Den flotteste arbeidsplassen
i Harstad
Møt kirketjener Gøran Simonsen
Det er en torsdagsmorgen i midten av
november. Gøran går ”Stien langs sjøen” på
veg til arbeidsplassen sin på Trondenes. Det
er kaldt og klart, med snø på marka. Over
fjella på Andørja og Rolløya lyser himmelen i
rosa-lilla. Og over Trondeneskirka henger noen
tynne, rosa skyer.
Gøran kommer fram til Trondenes, går inn
i kirka ,tenner talgelysa, og starter en ny
arbeidsdag i Trondeneskirka. En halv time
senere er også de elektriske lysa tent, lyden
slått på og lesepulten satt fram. Kirka er gjort
klar til å ta imot mennesker nok en dag.
Denne dagen er jeg den første som får gå inn
i kirka – etter Gøran. Og jeg tenker i det jeg
kommer inn i kirka og møter Gøran: Han må ha
den flotteste arbeidsplassen i hele Harstad. Inne i
kirkerommet. På Trondenes.
Gøran Simonsen begynte som kirketjener i
Trondenes kirke den 1. september i år. Og han
angrer ikke på at han begynte i ny jobb.
Allsidig erfaring
Er utdanna barnevernspedagog, og jobba 14
år på en institusjon for ungdom. Nå hadde jeg
lyst å gjøre noe nytt i livet. De siste par åra
hadde vi vært innom kirka noen ganger – på
”Åpen kirke” og konserter. Jeg kjenner også godt
3
På forhånd var jeg kanskje mest spent på
begravelsene. Og det er sjølsagt trist med
begravelser. Men jeg kjenner også at det kan
være fint og berikende å delta i begravelser
for mennesker som har levd et langt liv. Når
jeg er i kirka i begravelser , får jeg del i mange
livshistorier i kortversjon. Og jeg treffer solister
og folk fra begravelsesbyråene, i tillegg til
medarbeiderne i kirka, sier Gøran.
Gjøre det fint i kirka
Noen dager er det mindre folk i kirka. Men
Gøran har nok å gjøre da også.
Jeg ønsker at det skal være så fint som mulig i
kirka. Og da er det nok å ta fatt på. Jeg pusser
lysestaker og lysekroner, og håper alt skal være
blankt og skinnende til advent og jul. Jeg har
også begynt å få ned støv av veggene, og ser at
det vil ta sin tid.
Det er flott å være i kirka, og prøve å gjøre den
så perfekt som mulig. Og så er jeg så heldig
å ha levende musikk til arbeidet. For ofte er
Harald (kantoren) i kirka og øver på orgelet,
forteller Gøran.
Jeg har mange ønsker og ideer både for kirka
og området omkring. Mye folk kommer til kirka
og til Trondenes i dag. Og jeg vil gjerne bidra
til at kirka og hele Trondenes kan bli enda mer
attraktivt, sier kirketjener Gøran Simonsen.
Lars Martin Skipevåg
Kirkebladet for Harstad 2/2014
Fullt hus på barnesang i Harstad kirke
Fullt hus på barnesang i
Harstad kirke
Tekst og bilder Stian Holtskog
Hver onsdag i november samles over 70 barn
til barnesang i Harstad kirke. Barnesangsamlingene fokuserer på å lære julesanger og
noen fortellinger som leder oss fram mot jul.
Lydnivået stiger. Over 70 barn med foreldre
er på vei inn dørene i Harstad kirke. 4-, 5og 6-åringer fra Trondenes, Kanebogen og
Harstad menigheter har blitt invitert med
brev i posten. Andre har fått invitasjon via
venner. Menighetssalen er fylt opp med
stoler og bord. Klokka er 16.30 og samlinga skal
begynne med et felles måltid. Sogneprest Ilse
de Raad ber om oppmerksomheten. Hun ønsker
velkommen og sier at vi skal synge bordverset
før vi får mat: Å du som metter liten fugl, velsign
vår mat, å Gud. Menighetssalen er så full av folk
at serveringsbordet har blitt flyttet ut i gangen.
Kirketjener May Britt Nilsen har fire store gryter
på komfyren. Alle skal få mat.
Når alle har fått litt mat i magen ber sogneprest
Ilse alle om å bli med inn i kirkerommet. Der får
barna sitte på gulvet foran i kirka, mens mange
av foreldrene foretrekker kirkebenkene. – Først
skal vi synge, forklarer Ilse. Nå er det snart
advent og da skal vi tenne fire lys. Så synger
barna adventssanger og julesanger. Etter å ha
sunget sanger både med og uten bevegelser
forklarer Ilse at det er tid for å høre en fortelling.
4
På de første samlingene har hun fortalt om de
bibelske personene Rut, Noomi og Samuel.
Denne gangen forteller hun legenden om Santa
Lucia. Barna følger nøye med mens filtfigurene
på flanellografen flyttes rundt.
Ilse avslutter fortellingen og sier at alle skal
stille seg i en ring. Barna holder hverandre i
hendene og synger : Vi tar hverandres hender
og setter oss i ring. Vi er en masse søsken,
oss skiller ingenting. For Gud er Far til alle og
jorden er vårt sted. Og alle verdens mennesker
de er vi venner med. Så går barna hjem, mens
noen av menighetens frivillige ungdomsledere
tar opprydninga i kirka. Neste gang, den
siste onsdagen i november, skal vi få høre
julefortellingen. Da er nok ikke julestemningen
så langt unna.
Kirkebladet for Harstad 2/2014
Min salme
Som kordirigent i mange år har jeg måtte
“satt meg inn” i sangene før
innøving i koret. Melodien må fenge,og
teksten bør følge melodien på en lett
måte. Nå som jula står for døra, er det
nærliggende å tenke på julesalmene.
Vi har så mange fine julesalmer som vi har
sunget siden vi var små. Mange av
de gamle salmene har flotte sangbare
melodier.
Men jeg velger Nordnorsk julesalme av
Trygve Hoff som min salme.
Teksten og melodien er genialt komponert.
Hoff har gjort Juleevangeliet nordnorsk det er mange nordlendinger som kjenner
seg igjen i den teksten.
Trygve Hoff skrev salmen til Barne-TV på
80-tallet. Etterpå har fler og fler
oppdaget denne fantastiske komposisjonen.
Utallige kor har den på programmet til jul,
og når jeg hører den med et godt kor, blir jeg
blank på øynene.
Hilsen Herstein Lunde
Nordnorsk julesalme
Velsigna du dag over fjordan.
Velsigna du lys over land.
Velsigna de evige ordan om håp
om ei utstrakt hand. Verg dette
lille du ga oss den dagen du fløtta
oss hit. Så vi kjenne du aldri vil la
oss forkomme i armod og slit.
5
Vi levde med hua i handa men
hadde så sterk ei tru. Og ett
har vi visselig sanna: Vi er
hardhausa vi som du. No har
vi den hardaste ria, vi slit med
å karre oss frem Mot lyset og
adventsti’a d’e langt sør te
Betlehem.
Guds fred over fjellet og åsen.
La det gro der vi bygge og bor.
Guds fred over dyran på båsen
og ei frossen og karrig jord. Du
ser oss i mørketidslandet, du
signe med evige ord. Husan og
fjellet og vannet og folket som
lever her nord.
Kirkebladet for Harstad 2/2014
Da Alice kom til Grytøya
70 år siden evakueringa
fra Nord-Troms og
Finnmark
Da jeg kom til Trondenes i 1991, var Alice
Antonsen en av de første jeg møtte og ble
kjent med. Hun deltok aktivt i menighetens
arbeid, bl.a. i Kirkeringen og i diakoniutvalget.
Hun hadde også lagt ned mye frivillig innsats
på Stiftsgården sammen med bl.a. Britt-Marie
Svartvasmo, Edith Toften og Margit Nilsen.
I dag, 23 år senere, er Alice fortsatt med
i Kirkeringen på Trondenes , og deltar på
møtene så sant hun kan.
Evakuert fra Nord-Troms
Alice er en av de mange som ble evakuert fra
Nord-Troms og Finnmark høsten 1944. Hun
vokste opp på Låvan, fem km fra handelsstedet
Alteidet. Faren hennes døde da Alice var
bare sju år. I oktober 1944 kom en ung norsk
nazisoldat med følgende beskjed til familien
hennes: Dere har to timer til å pakke sakene
deres. Hver familie få ta med seg fire kg, og
alle møter i Burfjord for transport sørover.
Alices familie blei i første omgang berga
av handelsmannen, som tok dem med til
Jøkelfjord. Det var et lite sted , hvor de trodde
de kunne være i fred . Men et par uker
senere kom tyskerne dit også, og nå måtte de
evakuere sørover.
og lurte seg ut likevel. Og da kunne de se døde
fra Tirpitz bli båret i land . Og det var en fæl
opplevelse, husker Alice.
Med kurs for Grytøya
Tidlig på morgenen den 14. november dro de
to Grytøy-båtene utfra Tromsø. Tyskerne hadde
bestemt at Alice og de andre ombord, skulle
evakueres til Helgeland. Men da båtene kom til
Finnsnes, tok de to skipperne en annen kurs,
og det ble avgjørende for Alice sin kurs i livet.
Båtene gikk til Grytøya, og alle blei først plassert
på skolen på Lundenes.
Alice forteller at de ble tatt godt imot av
bygdefolket, og fikk godt stell fra første dag. –
Vår familie kom etterhvert til Sofie og Kornelus
Nilsen på Bjørnerå. Det var en enestånde
familie, som virkelig viste nestekjærlighet og
hjertevarme. De delte alt med oss, og vi levde
sammen som en stor familie. De var seks og vi
var fem, så vi var til sammen 11 personer i huset.
Dattera i huset, ho Anna, var to år yngre enn
Alice, og de to ble gode venninner. Og de holdt
kontakten helt til Anna (g. Heide) døde for 3 år
siden.
I brakkeleiren på Trondenes
De to åra Alice bodde på Grytlandet, ble hun
også kjent med andre ungdommer, bl.a. han
Kåre Antonsen. Etter krigen giftet de seg på
Bethel. På den tida bodde Alice sin familie i ei
tyskerbrakke på Stangnes, og på bryllupsdagen
måtte de ta fløttmannsbåten til byen.
Senere flytta familien til ei brakke på Ringberg,
og deretter fikk Alice og Kåre tildelt ei brakke
like ved Laugen. De to eldste barna vokste opp
der ved Laugen , og de kunne gå til vannet og
se på endene og de andre fuglene, forteller
Alice.
Trondenesleiren var et helt samfunn den
gangen , med ca 2000 mennesker. Kokvik drev
butikk, og Saue hadde kjøttforretning. Og det
var både lege og skole i leiren, forteller Alice
Alice og familien bodde i brakka ved Laugen
helt til de bygde eget hus i Skjærveien på
Trondenes. Og der bor Alice den dag i dag.
Steller huset sjøl, og serverer heimebakt brød
til en sulten diakon. Ho har opplevd mye
gjennom et langt liv , og merker at synet svikter
og ryggen krangler. Men Alice klager ikke . Hun
er takknemlig og takker Gud for det gode livet
ho har levd.
Brakkene ved Laugen er borte, men murene
står der fortsatt og minner oss om ei tid da
mennesker var på flukt, men også ei tid da
mennesker møtte omsorg og fellesskap – både
på Grytøya og på Trondenes.
( Denne artikkelen om Alice Antonsen er bygt
på samtaler med Alice, samt artikkelen ”Fra
Alteidet til Grytøya med M/K Lina høsten
1944” i Årbok for Harstad 1994.)
Lars Martin Skipevåg
Tyskerne hadde rekvirert mange små skøyter
, og de plukka opp folk som var blitt igjen på
mindre steder. To skøyter var lagbåter fra
Grytøya , og Alice og familien hennes ble med
en båt som het M/K ”Lina”. Skipper på båten
var Meyer Tryggvang, og mannskapet var Arne
Arnesen, Julian Arnesen og Randor Pedersen.
I alt var de 20-25 mennesker på den lille båten.
Mora og yngstebroren fikk ligge i lugaren.
Men Alice og andre ungdommer blei stua inn
i lasterommet. Og der satt fiskelukta godt i
veggene, husker Alice. Det var heldigvis godt
vær disse novemberdagene, og etter et par
døgn kom M/K Lina til Tromsø. Alle evakuerte
måtte innom Tromsø for å bli registrert før de
drog videre sørover.
Akkurat da Alice kom til Tromsø, blei Tirpitz
bomba. Alle om bord i M/K Lina blei jagd i
land, og måtte søke tilflukt i Domkirka. Og der
måtte de bli i to døgn.
Det var strengt forbudt å gå ut . Men Alice
og noen andre ungdommer var nysgjerrige
Alice Antonsen er i dag aktivt med i kirkeringen på Trondenes. Kirkeringen arbeider for å samle inn penger
for vedlikehold og utsmykking av kirken o.a. Alice til venstre i bilde.
6
Kirkebladet for Harstad 2/2014
Glimt fra Finnmarksskolen og - leiren.
Glimt fra Finnmarksskolen og - leiren.
Intervju med
Ingeborg Steinholt Bergersen
Min første jobb var på Finnmarksskolen på
Trondenes. Dette var i 1946, og jeg var akkurat
ferdig på lærerskolen.
Det var 7-delt skole, men ingen skolebygning.
Hvert klasserom var ei lita brakke, ikke altfor
solid bygd. “Korridoren” var ute i en tidligere
potetåker. Vaktmesteren gjorde sitt beste for å
holde varmen ved like i den store ovnen,
og når strømmen gikk, og det gjorde den
ofte, kom han og tente petromaxen. Når vi
hadde strøm, måtte vi bruke båtpærer for å få
skikkelig lys, for spenningen var så dårlig.
Fasilitetene var, som en kanskje skjønner,
temmelig primitive, men jeg kan ikke huske at
noen klaget, eller noe protesttog.
Jeg tror ikke noen av lærerne var spesielt
utdannet for å ta seg av barn som hadde
gjennomgått store traumer. Det var kanskje
en hjelp at de andre også hadde gått igjennom
noe lignende, mista barndomshjemmet og alt
de hadde der, blitt jagd hjemme - fra, og hatt
en reise som ingen kunne misunne dem.
Endelig framme var det heller ikke alle som
ble godt mottatt. Så selv om boforholdene var
så som så, satte de pris på å ha fått sitt eget
krypinn, og først og fremst at det var fred og
frihet.
Beboerne i leiren lengtet etter å reise nordover,
selv om det ville bli store problemer den første
tida. Så hvert år trodde man skulle bli det siste
for leiren og dermed også for skolen.Derfor
ble alle lærerne bare konstituert for ett år om
gangen. Det førte til mye skifting av lærere fra år
til år. Etter ett år tok jeg videreutdanning
et år. Da jeg så kom tilbake , var det fremdeles
bruk for meg, og jeg ble da ett år til. Skolen
hadde tatt til høsten 1945, og da fikk
Benjamin Torbergsen permisjon fra folkeskolen i
Hammerfest for å være bestyrer her i to år. Han
var da også bestyrer for yrkesskolen, som holdt
til i Trondenes-kleiva og for biblioteket.
Leiren fikk etter hvert preg av et lite
samfunn. Kokvik hadde butikk der det nå er
parkeringsplass for kirka. Stormo var skomaker,
og dr, Schjelderup hadde sykestue, der det også
var flere nonner.
Ellers var det brannstasjon i fjøsets gjødselkjeller,
som tyskerne hadde hatt russefangene til å gjøre
rein for dem. Det var politi, postkontor, telefon og telegrafstasjon. Dessuten et sosialbygg,
der man prøvde å få til litt underholdning.
Lærer Kåre Åberg fikk i stand et lite kor, og det
var stor stas da vi fikk et svensk kor på besøk.Jeg
husker vi hadde dekket et festbord, og pynta
med gule og blå blomster, til ære for gjestene.
Vi opptrådte med sketsjer og viser, og vi tegna
og malte bakteppe til scenen.
På stabbursloftet var det også liv og røre. Der
underholdt ildsjeler av den yngre garde.
Folk i alle aldre strømmet på, så det ofte var
overfylt, og neppe noen brannforskrift. Etter
Torbergsen ble Bernhard Mehus bestyrer
ett år. Kåre Åberg var den siste bestyreren.
Skolen ble på en måte avviklet i 1950, da noen
ble overflytta til Harstad folkeskole og noen
til Sama. Ingrid Øvremoen var den eneste av
lærerne som var på Finnmarksskolen alle årene
den eksisterte. Hun var også kommet med
elevene fra Hammerfest, men var egentlig fra
Sandsøy. Hun ble med dem som flytta til Sama.
Det tydeligste minnet jeg har fra skolen for de
tvangsevakuerte på Trondenes, var en gutt som
hadde overvintra i flere år og ikke fått gå på
skole. Nå var han plassert sammen med andre
nybegynnere på småklassetrinnet. Det virket
som han godtok å være sammen med de små.
Han hadde mista så mye av barndommen og
var så innstilt på å lære, at aldersforskjellen var
underordnet. Han ville lære å lese og skrive og
regne. Han ville ta igjen det forsømte. Men mye
av barndomsårene ville han nok aldri få tatt
igjen.
Unggutter i Finnmarksleiren,
fotografert en gang mellom
1946-51. Fotograf: John H.
Berthung. Bilde er utlånt av
Sør-Troms Museum
7
Kirkebladet for Harstad 2/2014
Glimt fra Finnmarksskolen og - leiren forts.
Bilde til venstre viser elever og lærere ved grunnskolen i Finnmarksleiren. Den gikk under
navnet Finnmarks Folkeskolen og kom i gang høsten 1945. Bildet fra høsten 1946.
Det ryker fra pipa på lærerbrakka.
Det var en familie som bodde til venstre og høyre halvdel var lærerværelse.
Alle lærerene stå bakerst til høyre for lærerbrakka. På bilde ser vi bl.a:
Åse Kokvik, videre mot høyre lærerne: Gudrun Schwer Jacobsen, Tormod Nordeng, Peder
Sandbukt, Ingrid Øvremoen, Ingeborg Steinholt, Molla Åberg, Kåre Åberg, Elsa Elisæussen,
Benjamin Torbergsen (bestyrer). Foran til høyre for midten: Margot Alexandersen (i rutet
kjole). Fotograf: Bernhard Slagstad
Bilde under er fra Trondenes med Laugen i forgrunnen, bilde er tatt en gang mellom 1945 og
1951. Fotograf: Humphrey Holst-Roness
Begge bildene er utlånt av Sør-Troms Museum
8
Kirkebladet for Harstad 2/2014
Glimt fra Finnmarksskolen og - leiren forts.
9
Kirkebladet for Harstad 2/2014
Etter kirkemøtet 2014
Etter kirkemøtet 2014
Hva gjør vi nå?
- om eventuell forbønn for homofile par.
Selv om Kirkemøtet har avvist å lage en egen
liturgi for homofile og lesbiske par, så er kirken
fortsatt åpen. Også i situasjoner der det ikke er
mulighet for ”full pakke” vil en god del prester
likevel si: Dere er velkommen til kirken slik at vi
kan be for deres liv og fremtid. Blant prestene
i vårt prosti er det ulikt syn på dette; men det
er noen som er positive, og disse vil eventuelt
kunne stille til en forbønnshandling.
På årets kirkemøte var en av sakene: Skal
Den norske kirke lage liturgi for vigsel av
likekjønnede par? Dette ble avvist. Det ble
også nedstemt å lage en egen forbønnsliturgi
for likekjønnede par som er blitt vigd av
borgerlig myndighet.
Biskopen har bedt alle menighetsrådene ta
opp spørsmålet om de vil leie ut kirken til
en forbønnshandlig for homofile par. Alle 6
menighetsrådene i Harstad har behandlet
saken og sagt ja til dette.
Til nå er det ikke mange homofile eller lesbiske
par som har meldt sin interesse for en slik
handling. Her vil vi gjøre oppmerksom på at
muligheten finnes. Dersom man ønsker en
slik handling er det bare å ta kontakt med
kirkekontoret i Harstad.
Ove Kjelling, prost.
Prestemangelen melder seg
Prestemangelen melder seg
Siste: 12 utlyste stillinger i NordHålogaland bispedømme. 3 av dem er i
Trondenes prosti.
Denne nøkterne informasjonen er
sannelig ikke å spøke med. Ja, vi har
fått smake også i vårt område at det er
vanskelig å rekruttere til prestestillinger.
Det merkes faktisk over hele landet. De
store prestekullene som ble uteksaminert
på 70- og 80-tallet er i ferd med å nå
pensjonsalder og det er alt for få som
utdanner seg til prest i dag.
For oss i Harstadområdet har vi fått
kvalifiserte søkere til to av stillingene – det
gjelder stillingen som sokneprest i Sandtorg
og en prostipreststilling; mens den tredje
stillingen etter hvert vil bli lyst ut på nytt – for
7. gang. Det er Ibestad som har vært uten
fast prest i over ett år. Men folk på Ibestad
og Andørja og vi andre skal vite at det er
ikke bare her vi sliter med å få søkere. For
eksempel har Bardu stått ledig like lenge.
Treff
for evakuerte
For noen år siden var det visstnok et treff på
Stiftsgården for dem som blei evakuert fra
Finnmark og Nord-Troms i 1944. Trondenes
diakoniutvalg vil gjerne invitere dere som kom
til Harstad og Grytøy for 70 år siden, til et nytt
treff på Stiftsgården. Dersom du selv var blant de
evakuerte den gangen, eller kjenner noen, ber vi
deg ta kontakt med Torill Bille , tlf. 90 54 22 64,
eller Lars Martin Skipevåg, tlf 95 75 95 23.
Og situasjonen på stillingsmarkedet er
slik at dette kan vare ved og bli enda mer
krevende i tiden som kommer.
Dystre utsikter? Ja visst. Men slike
situasjoner er ikke ukjente i kirken. Og
dypest sett er det bare to typer ”medisin”
som Vårherre har angitt i slike situasjoner:
1) at vi skal be Han selv om å kalle
mennesker, og 2) at ”noen” må følge kallet.
Kanskje denne ”noen” er nærmere enn du
selv aner?
Nyttårsfest på
Trondenes
Trondenes diakoniutvalg inviterer også i år til
nyttårsfest på Trondenes. Det blir gudstjeneste
i Trondenes kirke kl. 19.00 og deretter fest på
Stiftsgården. Som vanlig blir det servert koldtbord
og dessert. De som vil være med på Nyttårsfesten,
kan kontakte diakon
Lars Martin Skipevåg, tlf. 95 75 95 23.
10
Kirkebladet for Harstad 2/2014
Marit Nygård
organist i Kanebogen
Marit Nygård (34) er fra oktober 2014 ansatt
som organist i 60 % stilling i Kanebogen
kirke. Hun har det siste året fungert som
organist i et vikariat i samme kirke. Marit er utdannet pianist og klaverpedagog
fra Norges Musikkhøgskole i Oslo. Hun
kommer opprinnelig fra Sortland, og har i
tillegg bodd mange år i Nyksund i Vesterålen.
Hun ble med på flyttelasset da mannen fikk
jobb i Harstad sommeren 2012, og familien
har etterhvert funnet seg godt tilrette. Marit
sier hun trives veldig godt både med byen og nå også med jobben i Kanebogen kirke.
I tillegg til musikken jobber Marit som
yogainstruktør, med kursvirksomhet
og undervisning i eget foretak. En flott
kombinasjon, ifølge den ferske organisten!
Marit gleder seg nå til å for alvor ta fatt
på jobben i Kanebogen, og være med å
videreutvikle det musikalske livet innenfor
kirka. Gravlys og
avfall
Litt informasjon om gravlys og avfall
av
Mary Iversen
Gravlykter fins til salgs i utallige varianter, og
store mengder kjøpes til Allehelgensdag og
julehøytiden, ja hele vinterhalvåret kjøpes lys i
mengder.
Men er vi forbrukere miljøbevisst når vi handler
inn? ”Kjøper” vi også et avfallsproblem, og
lukker øynene for tungmetaller på avveie?
Når lykta er brukt og ikke virker lenger, skal den
ikke plasseres i kirkegårdens avfallsbokser , og
heller ikke legges fra seg ved avfallsboksene.
Du som kjøper må selv ta ansvar for
resirkuleringen. Det er ikke kirkegårdsdriftens
ansvar å plukke fra hverandre glass, metall,
batterier, plast og stearin som lyktene er
sammensatt av.
Ta de med hjem og sorter som resten av
husholdningsavfallet. I avfallsboksene på
kirkegården skal det bare være brennbart avfall
og komposterbart avfall.
Lysråd for gravstedet
Ikke overdriv mengden lykter
Stearin i plastlykt er ok, grei resirkulering som
brennbart avfall, LED-lykt er ok, forbruker lite
batterier, men husk resirkulering som EE-avfall.
Ikke invester i dyrere lykt enn at du kan tolerere
at den kan skades, eller bli stjålet
Ikke plasser åpen fakkelboks nær gravstein, sot
og stearin misfarger stein.
Fjern brukte lys snarest etter høytiden, før de
snør ned.
Bilder: 1. Ta de med hjem og sorter som resten av
husholdningsavfallet.
2. Slik kan lykter og lys kan plasseres.
11
Kirkebladet for Harstad 2/2014
Gravminne, også et krigsminne.
Ragnvald Andreas Larssen`s gravminne, også et
krigsminne.
Et minnesmerke over en ung manns skjebne i krigstid,
men hvem var han? På hans grav står en stor gravstein av
polert sort granitt, med spesiell tekst og uvanlig dekor.
Student Ragnvald Andreas Larssen,
Honningsvåg, født 13.09.1924,
død 08.11.1944.
Manglet lægehjelp under tyskernes brenning
av Finnmark.
Hva symboliserer blomsterdekoren på steinen? Er
det konvaller som symbol på håp i en ny vår og Jesu
gjenkomst, eller er det tåre-blomst (gammelt navn på
fuksia) fra en familie i sorg og savn?
I gravprotokollen under opplysning siste stilling og siste
bosted, står han innskrevet som student og evakuert, og
gravlagt 3 dager etter sin død. Han ble bare 20 år, og døde
kanskje av sykdom som i dag regnes som en bagatell.
Mary
Lite kirkerom, stort hjerterom
Lite kirkerom, stort
hjerterom
Den minste kirka i Harstad er Gatekirka.
Du finner den midt i sentrum, like ved
Ungdommens hus og Harstad kino. Den er
åpen de fleste onsdager mellom 12 og 14,
og noen lørdager i samme tidsrom. Kirka er
åpen for alle som vil komme innom , få en
kopp kaffe, prate med et medmenneske,
eller bare være stille og tenne et lys.
Gatekirka er et lite rom, men den har
hjerterom til alle som kommer innom.
12
Kirkebladet for Harstad 2/2014
Gudstjenester
Søndag 16.11.2014 23.s.i tr.tiden
Søndag 14.12.2014 3. s. i adventstiden
HARSTAD KIRKE TRONDENES KIRKE SANDTORG KIRKE KANEBOGEN KIRKE kl. 11:00 Høymesse
kl. 11:00 Høymesse
kl. 12:00 Høymesse
kl. 17:00 Fam.gudstj.
KANEBOGEN KIRKE TRONDENES KIRKE SANDSØY KIRKE Søndag 23.11.2014 Siste søndag i kirkeåret
kl. 11:00 Høymesse
kl. 11:00 Høymesse
kl. 12:00
Søndag 21.12.2014 4.s. i adv.tiden
HARSTAD SYKEHJEM TRONDENES KIRKE SANDTORG KIRKE kl. 11:00 Forenklet høymesse
kl. 11:00
kl. 18:00
Onsdag 24.12.2014 Julaften
kl. 17:00
BJARKØY KIRKE GAUSVIK KAPELL HARSTAD KIRKE KANEBOGEN KIRKE TRONDENES KIRKE KANEBOGEN KIRKE LUNDENES KIRKE SANDTORG KIRKE TRONDENES KIRKE kl. 13:00
kl. 14:00 Fam.gudstj.
kl. 14:00 Fam.gudstj.
kl. 14:00 Fam.gudstj.
kl. 14:00 Høymesse
kl. 16:00 Fam.gudstj.
kl. 16:00
kl. 16:00 Fam.gudstj.
kl. 16:00 Høymesse
Søndag 07.12.2014 2.s. i adv.tiden
Torsdag 25.12.2014 Juledag
HARSTAD KIRKE TRONDENES KIRKE SANDTORG KIRKE kl. 11:00 Høymesse
kl. 11:00 Høymesse
kl. 18:00 Lysmesse
HARSTAD KIRKE KANEBOGEN KIRKE kl. 11:00 Høymesse
kl. 11:00 Høymesse
KANEBOGEN KIRKE TRONDENES KIRKE BJARKØY KIRKE HARSTAD KIRKE kl. 11:00 Høymesse
kl. 11:00 Høymesse
kl. 16:30
kl. 17:00 Høymesse
Søndag 30.11.2014 1.s. i adv.tiden
HARSTAD KIRKE Hm
SANDTORG KIRKE TRONDENES KIRKE BJARKØY KIRKE KANEBOGEN KIRKE Hm
LUNDENES KIRKE kl. 11:00 Forenklet
kl. 11:00 Høymesse
kl. 11:00 Høymesse
kl. 17:00
kl. 17:00 Forenklet
SANDTORG KIRKE TRONDENES KIRKE TRONDENES KIRKE kl. 11:00 Høymesse
kl. 12:00 Høymesse
kl. 13:00 Dåpsgudstj.
Fredag 26.12.2014 2. juledag
GRØTAVÆR KIRKE KANEBOGEN KIRKE kl. 11:00 Fam.gudstj.
kl. 11:00 Høymesse
Søndag 28.12.2014 Sønd.e. jul
HARSTAD KIRKE TRONDENES KIRKE SØRVIK BO OG
SERVICESENTER kl. 11:00 Høymesse
kl. 11:00 Høymesse
Onsdag 31.12.2014
TRONDENES KIRKE kl. 19:00 Høymesse
Torsdag 01.01.2015 Nyttårsdag
KANEBOGEN KIRKE kl. 12:00 Høymesse
Søndag 04.01.2015 Kr.åpb.dag
HARSTAD KIRKE TRONDENES KIRKE SANDTORG KIRKE kl. 11:00 Høymesse
kl. 11:00 Høymesse
kl. 17:00 Fam.gudstj.
Gi en gave til kirkebladet.
Gaven vi i sin helhet gå til trykking og distribusjon av kirkebladet.
4730.06.12012
Navn på betaler: (bruk blokkbokstaver)
Til Kirkebladet
Harstad kirkelige fellesråd
Postboks 863
9488 Harstad
4730.06.12012
13
kl. 17:00 Høymesse
Kirkebladet for Harstad 2/2014
Slekters gang
Døpte
Harstad kirke
25.05.2014 Henrik Jacobsen Flosand
01.06.2014
Colin Jensen Gabrielsen
01.06.2014
Frøydis Nermark
15.06.2014 Emilia Antonsen Thoresen
15.06.2014 Wilhelmine With Ludviksen
06.07.2014 Madeleine Fossen Erlandsen
06.07.2014 Iva Augusta Gyldenås Nymoen
06.07.2014
Matheus Mikalsen Høgaas
20.07.2014 Håvard Torvik
10.08.2014 Norah Stokkan Lunde
10.08.2014
Erik Normann Guttormsen
24.08.2014
Helene Hokland
24.08.2014
Benjamin Lopez Myrland
24.08.2014
Elias Andre Lossius Larssen
31.08.2014
Viviann Malit Martinussen
31.08.2014 Sverre Nikolai Bless
07.09.2014 Ingrid Granberg Kruse
07.09.2014
Mikal Ursin Aksberg
21.09.2014
Patrick Stornes Skoglund
21.09.2014
Jenny Kristine Eilertsen
21.09.2014
Sol Angelica Iversen
19.10.2014
Kaisa Forsell
19.10.2014
Fredrik Johnsen-Kræmer
19.10.2014
Ella Nygaard-Pedersen
19.10.2014
Erling Utvåg-Veimoen
16.11.2014
Thormod Lande Mortensen
16.11.2014 Leah Rebekka Al-Khatib Jakobsen
Kanebogen kirke
25.05.2014 Nora Olsen Hågensen
29.05.2014 Sigurd Eliassen Hauge
08.06.2014 Selma Saue
08.06.2014 Camilla Saue Winther
27.07.2014 Ronja Kristoffersen
Bjerklund
03.08.2014 Martine Lindfjeld Nilsen
10.08.2014 Elise Førli Bjøri
24.08.2014 Johanne Holm
24.08.2014 Tobias Hellefossmo
24.08.2014 Julia Larona Yttervik
24.08.2014 Steffen Johan Hansen
14.09.2014 Smilla Tomsdatter Markussen Lind
14.09.2014 Róar Stakksund 14.09.2014 Amund Bjørkås
14.09.2014 Emrik Tomsønn Markussen Lind 21.09.2014 Emma Viktoria Jensen
21.09.2014 Elin Helene Gabrielsen
28.09.2014 Ella Westvik Eidberg
23.03.2014 Sofie Aminda Pedersen
28.09.2014 Astrid Lynum
12.10.2014 Signe Blix Lilleeng
19.10.2014 Ines Lumb Sannum
19.10.2014
19.10.2014
19.10.2014
09.11.2014
09.11.2014
09.11.2014
Fredrik Johnsen-Kræmer
Linnéa Helen Munkvold Ingebrigtsen
Axel Fredriksen Seppola
Amadeus Aloyseous-Johansen
Aksel Fredheim
Mie Hansen Simonsen
Trondenes kirke
25.05.2014
Isak Olai Lockertsen Aas
25.05.2014
Frida Strøm-Kristoffersen
25.05.2014
Matheo Andre Eriksen
25.05.2014
Noah Johannessen - Evensen
01.06.2014
Saga-Amalie Isaksen Nilsen
01.06.2014
Johannes Bækkevoll Overgaard
01.06.2014
Amalie Høgmo- Fossum
08.06.2014
Gunn-Helene Eliseussen
08.06.2014
Emma Laukvik - Sarkani
08.06.2014
Sofie Lockert Balteskard
08.06.2014
Odin Berg Bakkehaug
29.06.2014
Max Salberg Rørvoll
29.06.2014
Mayleen Celina Li Pizarro
29.06.2014
Anna Karlsen-Sonnex
29.06.2014
Celine Ås Killi
29.06.2014
Ella Øien
03.07.2014
Elliot Larsen Mortensen
13.07.2014
Ida Katre
13.07.2014
Frida Marie Andreassen Leier
13.07.2014
Liam Stenberg
13.07.2014
Linnea Alice Isaksen
20.07.2014
Alma Lunde-Røkenes
03.08.2014
Benjamin Strand Amundsen
03.08.2014
Theo Veimoen-Bauer
03.08.2014
Tilde Marie Lande Karoliussen
10.08.2014
Brian Skoglund
10.08.2014
Elise Førli Bjøri
10.08.2014
Lilly Sofie Stornes
10.08.2014
Isak Haukebøe Vik
29.08.2014
Benedikte Bottolfsen
31.08.2014
Ann-Tone Margrete Grønvold Olsen
31.08.2014
Aurora Johanne Leier
31.08.2014
Elisif Kulseng-Storelv
31.08.2014
Henriette Marie Rørnes
Johansen
31.08.2014
Runa Christin Stangness Dahl Kjerngård Helgesen
28.09.2014
Charlotte Agersborg Johansen
28.09.2014
Filippa Gabrielle Mikkelsen O’Neil
28.09.2014
Jenny Berger
05.10.2014
Julian Fredly Eivik
05.10.2014
Maria Brekke Abrahamsen
05.10.2014
Mathilde Bergan
12.10.2014
Maja Klausen-Grav
12.10.2014
Håkon Ole Larssen
12.10.2014
Aksel Kristoffer Eidissen
26.10.2014
Lotte Holm-Olsen
14
Sandtorg kirke
20.04.2014 Hanne Holtås Rasmussen
20.04.2014 Sigurd Andrè Pettersen
17.05.2014 Sigurd Karlsen Kjellmo
29.05.2014 Ingrid Sebulonsen
08.06.2014 Mina Konstanse Skogstad Espejord
08.06.2014 Sander Andreassen
08.06.2014 Agnethe Kristine Marie Olsen
08.06.2014 Tonje Emelie Waage
08.06.2014 Martin Pedersen Liavik
15.06.2014 Synne Pedersen
10.08.2014 Linnea Vold Jakobsen
31.08.2014 Andreas Johnsen
07.09.2014 Nikolai Andrè Haukebøe
21.09.2014 Tony Andrè Ånesen Johansen
21.09.2014 Nathaniel Emiil Granli-Thesen
21.09.2014 Liam Ervik Risheim
28.09.2014 Linus Nathaniel Holst
05.10.2014 Elida Margrethe Nilsen
26.10.2014 Leone- Anette Olsen-Steinsvik
26.10.2014 Ebba Louise Floer-Nygård
Grøtavær kirke
22.06.2014
Birgitte Therese Jørgensen Lyng
Bjarkøy kirke
31.08.2014
05.10.2014 Marius Pedersen
Elias Akselsen Borgen
Vigde
Harstad kirke
28.05.2014
07.06.2014
28.06.2014
05.07.2014
08.08.2014
Bibbi Helene Berntzen og
Per-Stian Bendiksen
Tonje Syrstad Hansen og
Lars Inge Løvseth
Tine Benedicte Knutsen Heggelund Olsen og
Odd Harald Olsen
Lise Dybvik og
Roar Alfon Lange
Ragnhild Brodkorb-Myhrer og Bendik Brodkorb Myhrer
Kirkebladet for Harstad 2/2014
Slekters gang
Trondenes kirke
07.06.2014
Mariann Westvig Stormo og
Kjell Christian Westvig Stormo
07.06.2014
Hege Iren Hoel Johnsen og
Roger Johnsen
07.06.2014
Åse Margrete Pedersen og Gunnar Jørgen Stensholm
14.06.2014
Charlotte Engseth Iversen og Ronny Berg Iversen
14.06.2014
Anne Selma Gullholm og
Trond Reidar Holte
28.06.2014
Lisa Nygård Normann og
Andre Svanstrøm
28.06.2014
Anne Lund og
Vegard Dale Bergheim
05.07.2014
Anita Ada Helen Pedersen og Eirik Presthus Ingebrigtsen
05.07.2014
Vibeke Edvardsen og
Shaun Stephen Fennell
26.07.2014
Kristina Laila Lofsnes og
Pål Christian Dybvik
26.07.2014
Susanne Rolness og
Alexander James Bray
02.08.2014
Ida Slyngstad og
Thomas Andrè Torsteinsen
02.08.2014
Renate Andresen og
Kim Ståle Eriksen
02.08.2014
Lisa Kristin Nilsen og
Harald Andrè Mikalsen
09.08.2014
Karina Krokstrand og
Pål Jan Mc Ginnis
09.08.2014
Therese Sogge Røch og
Ørjan Isaksen
23.08.2014
Trude Lagesen og
Lars Mathisen
23.08.2014
Anette Lindell og
Michael Ernst Lindell
13.09.2014
Trine Lise Steen og
Kristoffer Steen
13.09.2014
Benedikte Bottolfsen og
Finn‑Ero Bustadmo
Sandtorg kirke
07.06.2014 Lill-May Henriksen og
Fritz Rudolf Rognan
12.07.2014 Tone Øvereng og
Kjetil Andrè Aksberg
09.08.2014 Nina Stensen og
Steffen Mannsåker
23.08.2014 Linn Kristìn Andreassen og
Jarle Warberg
20.09.2014 Lill Cathrine Ekra og
Lennard Andreassen
Grytøy menighet
05.07.2014
05.07.2014
Anita Hesjevik Norlunn og
Leif-Rune Hesjevik Norlunn
Ellen Johanne Tangen Veimoen og Einar Harry Veimoen
12.07.2014
23.08.2014
Ingvild Munkholm og
Daniel Fallmyr Jensen,
Liv Margrethe Ingebrigtsen Moss og Jan Magnus Mikalsen
08.07.2014
20.07.2014
16.08.2014
14.09.2014
18.09.2014
30.09.2014
03.10.2014
18.10.2014
Mery Hansen
Cate Ebeltoft
Harry Steffensen
Ottar Mikal Bergton Arnesen
Helge Richard Thomassen
Terje Kristian Mevold
Sverre Eivin Enoksen
Geir Magnus Skjelstad
Trondenes menighet
Døde
Harstad menighet
16.05.2014
09.06.2014
12.06.2014
12.06.2014
21.06.2014
25.06.2014
29.06.2014
03.07.2014
08.07.2014
16.07.2014
20.07.2014
06.08.2014
07.08.2014
11.08.2014
16.08.2014
20.08.2014
21.08.2014
25.08.2014
28.08.2014
01.09.2014
02.09.2014
08.09.2014
18.09.2014
23.09.2014
26.09.2014
06.10.2014
08.10.2014
13.10.2014
21.10.2014
30.10.2014
30.10.2014
10.11.2014
Aksel Nilsen
Ståle Sydow
Roald Johan Larssen
Ester Karoline Henriette Smedvik
Signy Kristine Hansen
Ingebrigt Marinius Heløe
Einar Wilhelm Strand
Ansgar Markus Helgesen
Kjell Arne Simonsen
Inger Torill Steen
Airen Evelyn Rolness
Alfrid Gerd Larsen
Peder Olai Hjelmfoss
Brit-Eli Malene Haugnes Lande
Marit Torgunn Skoglund
Margareth Marianne (Lillemor) Stordahl
Ola Nicolai Bruun
Werner Zakariassen
Rolf Hagerupsen
Reidun Bjørghild Mikkelsen
Solveig Anny Johansen
Hildur Ingvarda Karlsen
Synnøve Berntsen
Ingrid Helene Eilertsen
Sakkarias Johan Stordahl
Minda Nanna Birgitte Eltoft
Thor Aamot
Unni Oddveig Uri
Kitty Irene Jessie Eriksen
Aslaug Henriette Nyborg
Haldis Johanne Helene Pedersen
Dagmar Lillian Utz
Kanebogen menighet
04.05.2014
17.05.2014
22.05.2014
23.05.2014
26.05.2014
31.05.2014
12.06.2014
20.06.2014
30.06.2014
Laila Leonore Lian
Sverre Robertsen
Sverre Bergli
Liv Aleksandra Aamot Hansen
Odd Reidar Benjaminsen
Gulli Ellen Rognli
Gunnar Harald Hauge
Håkon Tande
Laila Johanne Pedersen
15
06.05.2014
Eva Johannessen
27.05.2014
Ragnhild Hansine Kilhus
30.05.2014
Randi Fernanda Høyning
06.06.2014
Ole-Fridtjof Ursin
19.06.2014
Martinus Johan Kaare Heide
22.07.2014
Bjarne Olsen
22.07.2014
Gyda Jakobine Skoglund
25.07.2014
May Lisa Mari Ket Michele
Jørgensen
01.08.2014
Edith Pauline Munkvold
19.08.2014
Edvard Andreas Tangen
29.08.2014
Aslaug Steinrud
03.09.2014
Bjørg Magnhild Sofie Dreiem
19.09.2014
Arne Andreas Kristiansen
24.09.2014
Ruth Elinor Olsen
25.09.2014
Olav Arthur Klausen
26.09.2014
Agnar Kristian Ringberg
30.09.2014
Svetlana Ivannovna Stellander
10.10.2014
Ivar Andreas Tennbakk
10.10.2014
Ester Hansine Pettersen
14.10.2014
Sigurd Johan Mikkelsen
04.11.2014
Henriette Lovise Simonsen
Sandtorg menighet
16.05.2014 27.05.2014 28.05.2014 11.06.2014 24.06.2014 18.07.2014 23.07.2014 04.08.2014 24.10.2014 07.11.2014 Laila Leonore Lian
Sverre Albert Robertsen
Per Almar Aas
Gulli Ellen Rognli
Roald Johan Larssen
Leif Magne Kampen
Marvin Petter Eilertsen
Terje Anders Haugen
Per Konrad Jørgensen
Per Mathisen
Bjarkøy og Sandsøy menigheter
04.07.2014
26.09.2014
Jorunn Pauline Larsen
Markus Johan Sakariassen
Grytøy menighet
21.05.2014
13.06.2014
25.06.2014
Per Norval Nilsen
Torbjørg Anna Kjelseth
Synnøve Marie Kolbeinsen
B
Kirkebladet for Harstad 2/2014
Marco Elsafadi
fra Harstad
– Et godt arbeid i en kirke kan
bety en stor forskjell for barn
For Marco Elsafadi ble en kristen
kirke i Berlin et viktig fristed da
han som liten muslimsk gutt kom
som flyktning til byen.
I dag er Marco veletablert i Norge. Han er kjent
som en av tidenes beste norske basketspillere.
Da han vant NRK-konkurransen«Mesternes
mester» var det mange utenfor basketmiljøet
som fikk øynene opp for den sympatiske
araberen. Med sine egne erfaringer fra kirken
i Berlin som bakteppe, snakker han varmt om
verdien av kristent barnearbeid.
– Jeg er overbevist om at et godt arbeid i
en kirke kan bety en stor forskjell for barn.
Lederne i et slikt arbeid kan være speilbilder
for gode verdier og holdninger. Kanskje er det
noen barn som ikke opplever slike verdier i
andre sammenhenger. For dem kan kontakten
med kirken bety at de senere kan hente fram de
positive speilbildene de husker fra kirken. – Vil muslimske foreldre i Norge i dag sende
sine barn til aktiviteter i en kristen kirke?
– Det tror jeg absolutt. Mine muslimske
foreldre så verdien av at jeg gikk i en kristen
kirke. Jeg oppfordrer flere til å tenke som dem.
Takker foreldrene
– På 1980-tallet var Berlin
et vanskelig sted å vokse opp. Nynazismen
blomstret opp, ulike innvandrergrupper
organiserte seg for å ta kampen opp, det
var mye vold og frykt, forteller Marco.
Tidligere i høst fortalte han deltagerne på
Trosopplæringskonferansen, Norges største
kirkelige fagkonferanse, om sine erfaringer blant annet med en menighet i Berlin.
Midt
i de vanskelige leveforholdene i Berlin
kunne Marco og andre unge fra den arabisk/
kurdiske ghettoen valgt konfrontasjonslinjen
mot de nazistiske gruppene. Men i stedet for
å søke mot det som han i dag kaller for «dårlige
rollemodeller», fant han et fristed i en kristen
kirke i byen.
– Mine muslimske foreldre var
opptatt av at jeg skulle få med meg positive
verdier og holdninger. Derfor hadde de ingenting
imot at jeg gikk i kirken. Det var tilbud for barn
gjennom hele året. Og om sommeren reiste vi
på leir med kirken. Takket være mine foreldre
fikk jeg muligheten til å få positive opplevelser
i en kirke, forteller Marco. 38-åringen forteller
videre at det etter hvert ble nære vennskapsbånd
mellom hans foreldre og de som jobbet med
barnearbeidet i kirken. Da familien skulle flytte
fra Berlin, var det en av de ansatte i kirken som
kjørte flyttelasset.
Kunnskap
Marco Elsafadi gremmes når han ser de mange
konfrontasjonene som oppstår mellom muslimer
og kristne i blant annet Norge. Han etterlyser
gjensidig respekt.
– Alt for ofte opplever vi harde fronter og
uvennlighet. Etter min mening bygger mye av
dette på manglende kunnskap. Hvis muslimer
skaffer seg kunnskap om kristendommen og
kristne om islam, vet jeg at mye av konflikten
ville forsvunnet. Som muslim er jeg opptatt av
å fortelle til muslimske foreldre at de ikke må
være engstelige for at deres egne barn skal lære
om kristendom og kristen tro, sier Marco. Han
snakker blant annet varmt om at også barn fra
muslimske familier må ta del i gudstjenester og
andre markeringer av den kristen julefeiringen.
– Islam, kristendommen og jødedommen
kommer historisk fra samme rot. I islam snakker
vi om at disse religionene er «bøkenes tro». Som
en god muslim må man kjenne til og respektere
de andre religionene, sier han.
Moské-besøk
Samtidig som Marco Elsafadi tar til orde for
muslimske kirkebesøk, vil han gjerne åpne
moskédørene for andre enn muslimer.
– Jeg tror flere nordmenn vil ha utbytte av besøk
i en moské. Der vil man møte mennesker og se
hva den muslimske trosutøvelsen går ut på. Også
norske barn vil ha glede av et moskébesøk, sier
Marco, som trekker fram fredagsbønnen som det
mest aktuelle tidspunkt for å besøke en moské.
– Da vil man treffe flest muslimer. Når
mennesker med ulik tro og bakgrunn møtes
ansikt til ansikt, forsvinner mye av frykten, sier
han.
(Artikkelen er hentet fra kirken.no)
16
Returadresse:
Postboks 863
9488 Harstad
Dikt av Ingeborg
Steinholt Bergersen
Hvem tok over styringa?
Jeg våkna ei natt av telefonen,
mens han sov godt, ifølge
snorketonen.
Jeg tok telefonen, men tenkte som så:
“ Hvem er det som ringer akkurat nå?”
Klokka var fire, det var vel en som
ringte i fylla nå igjen?
Men gjett hvem det var!
En ynkelig stemme fikk såvidt sagt:
“ Jeg tror jeg fryser i hjel i natt! “
Hun hadde hatt slag,
var blitt sendt hjem samme dag,
uten noen til stede, hvem nå det kunne
glede.
At det går an! Når den ene sida er lam,
og kroppen ikke snues kan.
Så ringte hun da på lykke og fromme i
håp om at noen ville komme.
Jeg kledde på meg og tok sparken fatt.
Det var sparkeføre og måneskinnsnatt.
Hun hadde så tydelig kunnet forklare
hvorhen hun bodde og hvor nøkkelen
var.
For heldigvis var hun fullstendig klar.
Hun lå der forkommen og kald,
men visste hvor alt var å finne.
Jeg fant varme klær til kroppen
og sørga for noe varmt i koppen.
Men hvordan kunne hun ringe meg?
Vi var jo fremmede for hverandre.
Hvem førte handa så støtt og stille,
så hun traff en som kunne og ville?
Hun kunne ha kommet til “ Hutaheien
“.
Nå kom hun nesten til naboveien.
Hvem hadde hjulpet i “ bare sorgen “
så hun fikk nødhjelp til neste morgen?
“ Tilfeldighet “ vil vel noen si?
Men ingen kan vel forklaring gi?