1. No category

Iinnasuolu
Hinnøya
Bømark, Gullesfjorden 7. juli 2015
Viesterálas
Naversbora, Romsetfjorden i Øksnes
Ei enkel inndeling
sjøsamer
historie i middelalderen
regionen eller eldre
markesamer
reindriftsamer
fra 1600-tallet
bosteder
sjønære
områder
markebygder
næringer
fiske/jordbruk/jakt/
fangst/handtverk
varierende
tamreindrift
 eller for enkel?
Næringer
og
ressurser
Matr.gårder med samisk bosetning
Matr.gårder med samisk bosetning
Nymatrikulerte gårder etter 1780
Matr.gårder med samisk bosetning
Nymatr. gårder etter 1780
Umatr. samiske bosetninger
Etterslekta til Sivert Olsen (1625?)
2 barn
6 barnebarn
18 oldebarn
56 tippoldebarn
87 2xtippoldebarn
125 3xtippoldebarn
220 4xtippoldebarn
324 5xtippoldebarn
Jens Steffensen
393 6xtippoldebarn
(i dag langt over tusen etterkommere)
Iinnasuolu
Regnskapet for Senjens fogderi 1634:
Finneodel var en juridisk institusjon
som fram til 1700-tallet ga sjøsamer
rett til å bruke offentlig eid jordegods
uten å betale bygselpenger eller landskyld
av det. De betalte kun en mindre skatt og
leidang hvert år, og disse avgiftene var
betydelig mindre enn de vanlige jordavgiftene.
Gårder og rydninger som var finneodel,
var som regel ikke inkludert i matriklene
ettersom det ikke ble skattet av dem
eller ble betalt bygsel og landskyld av dem
på vanlig måte.
Ei sjøsamisk slekt
Rasmus Jonsen (? – 1770), bosatt på Bø/Sortland,
gift m/Inger Hansdtr (1700-1781)
Peder Rasmussen (1732-1787), f. på Bø/Sortland,
gift m/Berit Larsdtr (f. 1742)
Peder Pedersen (1783-1832), f. i Gåsfj./Sortland,
gift m/Berit Olsdtr (1781-1851)
Anna Bergitte Pedersdtr (1815- ?), f. på Andenes,
barn m/Ole Olsen (1794-1847)
Pauline Jørgine Olsdtr (1834-1871), f. på Andenes,
gift m/Hans Jakobsen (1833-1914)
Helmer Julius Hansen (1870-1956), f. i
Bjørnskinn
(pluss vel fem hundre andre ca. 1900)
Hovednæringer:
Kvæfjord
båter/bruk
61% (båter opptil åttrings størrelse)
husdyr/redsk. 84% (sau, geit, kyr, noen med hest)
naust/fjøs
mange naust/sjøskjåer, høylaer
Trondenes
22% (en åttring, færinger)
78% (sau, geit, kyr, hest)
stabbur, ingen naust
Tall fra 51 skifter 1752 til 1790
Mannsverdenen:
Kvinneverdenen:
Verditall:
smie/redskaper
børse
husflidprodukter
husredskaper
andel fallitt
sølvting
bøker
Kvæfjord
Trondenes
35%
16%
28%
28%
Kvæfjord
Trondenes
23%
19%
11%
6%
Kvæfjord
68%
26%
6%
Trondenes
56%
17%
11%
Skifteprotokoll
143 for Senjens
Fogderi, s. 60
næringer
beskrivelse
sesongfiske på
yttersida/i Lofoten
tidsrom
etter 1100salgsfiske
tallet?
i den kjente
matfiske
fjordfiske, ferskv.fiske
historia
i den kjente
småfe/storfe kyr, sauer, geiter, hest
historia
melkerein
flokker på 10-30 dyr
til 1900-tallet
ekstensiv drift, mange
slakterein
etter 1850
dyr  100++
i den kjente
fangst/jakt
små-/storvilt i utmark
historia
smed/
mange små og
til 1800-tallet
båtbygger
spredte virksomheter
varebytte/
varer/tjenester til
i den kjente
handel
nordmenn
historia
Fogderegnskap
for Senjens
Fogderi 1687
Disse fieldfinner haver indfundet sig
indeværende Aar, og haver betalt
ovenindførte Skatter, hvorom jeg
underdanigst vil formode at staae
til Troende, saa som jeg ingen anden
Beviis om dem kand forskaffe til at
belegge mit Regnskab. […]
Enskiøndt der kunde være fleere af dem,
er det mig ubekiendt, og for mig umueligt
dem at opsøge, naar de icke vil self
indfinde sig, dette saaledes at være
i Sandhed bekræftes med egen Hand.
31 December 1717. Tønder.
Viesterálas
Iinnasuolu
Stuoranjárga
Øst/vest-aksen
fjellsamer
sjøsamer
markesamer
Åne Ånesen (f. 1737) og Anne Paulsdtr
9 barn
41 barnebarn
56 oldebarn
133 tippoldebarn
303 2xtippoldebarn
337 3xtippoldebarn
(i dag over 500
etterkommere)
Kilder
Lensregnskaper for
Nordlandenes len 1610-1660
Stiftsamtstueregnskaper for
Nordland amt 1670-1690
Fogderegnskaper for
Nord-Norge 1690-1811
Salten fogderi:
Lødingen, Tjeldsund
Lofoten fogderi: Vågan
Vesterålen/Andenes fogderi:
Hadsel, Sortland, Andøy
Senjens fogderi:
Kvæfjord, Fauskevåg, Sand
Prestegjeld
Dverberg
(Andøy)
Sortland
Hadsel
Vågan
Lødingen/
Tjeldsund
Trondenes
(Harstad)
Kvæfjord
Kirkebøker
1715-1727, 1788 →
1704 →
1693-1738, 1754 →
1843 →
1691-1697, 1714 →
1744 →
1751 →
Marainen, Johannes:
Jukkasjärvi samesläkter (del 1 og 2)
Karesuando samesläkter
Strømstad, Alf/Fors, Kristian:
Befolkningen i Indre Finnmark på 1700-tallet
Strømstad, Alf:
Slekter i Indre Finnmark del II
Olsen, Aslaug/Dynesius, Anna H./Skåden, A.:
Det grenseløse folket, bind 1 (slekten Svonni),
bind 2 (slekten Partapuoli)
Hjeltne, Gunnar: Ei slekts- og gårdshistorie for
Mattisjord i Håkvikdalen
Bjørkenes, Bergljot H./Jensen, Margareth:
Folk og slekt i gamle Trondenes, bd. 1 og 2 (1997)
Johansen, Tore Einar/Pedersen, Kjell Erland:
Et samisk samfunn på Hinnøya (2004)
Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok
Gårdshistorie for Sandtorg herred (1956)
Gårdshistorie for Trondenes herred (1956)
Naustvik, Konrad: Gårds- og slektshistorie
for Tjeldsund bind IIA og IIB (1994)
Fjordholm, Vivian: Gårds- og slektshistorie
for Lødingen I og II (1987)
Norman, Jac.: Kvæfjordboka bind II
Fra Kvæfjord bygdebok:
Langvassdalen
Så seint som i 1875 er Langvassdalen nemnt
som rydningsjord, statsalmenning, og ikke
skyldsatt.
Bømark
Bare en bruker der i 1701. I 1723, en oppsitter.
Etterpå kommer samer, men reiser frå stedet.
Våtvoll
Er ikke nevnt i offentlige dokumenter før under
manntallet i 1701. Da bur der «En find av ringe
tilstand».
Ole Paulsen (nevnt 1610-1628) * NN
Paul Olsen (f. 1610) * Marit Tomasdtr
Kristen Paulsen (f. 1648) * NN
Erik Kristensen (f. 1692) * NN
Kristen Eriksen (f. 1732) * Anne Paulsdtr
Paul Kristensen (1777-1825) * Inger Svendsdtr
Bergitte Paulsdtr f. 1815) * Ole Ingebrigtsen
Iver Andreas Olsen (f. 1849) * Anna Olsdtr
Oluf Bernhard Iversen (f. 1872) * Karoline Bendiksen
Malvin D. Bømark (f. 1916) * Charlotte Fagerås
Karlot Bømark