1. No category

Grønt lys for Eteliggebåsen som ny oppstallingsløsning for ungdyr?
v/Kjell Gustav Sørli

Norsk Landbruksrådgiving Agder har i disse dager avsluttet et prosjekt med å undersøke den nye bås- og
oppstallingsløsningen som er planlagt/utviklet og tatt i bruk av en håndfull husdyrbrukere i Vest Agder.
Tittelen på sluttrapporten som UMB v/Gry Færevik og Knut Egil Bøe har utarbeidet, er ”Eteliggebås – et
alternativ til tradisjonell oppstalling av ungdyr?”, datert 23.06.2010. En interessant rapport på oppdraget de
fikk med å registrere og vurdere dyrevelferden i to store fjøs som har valgt den såkalte eteliggebåsløsningen
(oppdrag nr 817153M/2010 ).

I tillegg til bøndenes egne erfaringer er rapporten et svært viktig bidrag som grunnlag for å vurdere om
basiskravene til dyrevelferd og praktiske funksjoner er tilfredsstillende.
Sluttrapporten fra UMB har følgende sammendrag:
Sammendrag
Nye forskrifter for hold av storfe krever at hunndyr skal oppstalles i binger med liggebåser eller liggeareal
med tett gulv der alle dyra kan ligge samtidig. Forskriften vil innebære store kostnader både ved ombygging
og ved nybygg, og på bakgrunn av dette er det blitt utviklet en mindre plasskrevende løsning til ungdyr,
såkalte eteliggebåser. Disse båsene er bredere og kortere enn tradisjonelle liggebåser, og hver eteliggebås
gir således tilstrekkelig eteplass til to dyr, mens den gir liggeplass til ett dyr. Systemet er imidlertid ikke
evaluert, og er heller ikke omtalt verken i forskrifter eller i retningslinjer. Denne rapporten er ment å danne
grunnlag for en vurdering av løsningen med tanke på dyrevelferd, samt eventuell videreutvikling av
systemet. Resultater fra forsøket viser at eteliggebåsene var mer møkkete enn de tradisjonelle liggebåsene,
og da spesielt i bingene for dyr i vektklasse 1 (150-250 kg). Resultatene indikerer at utformingen ikke er
optimal med hensyn til renhet. Observasjoner viste da også at dyrene totalt sett lå mindre på eteliggebåsene
enn på de tradisjonelle liggebåsene, hvilket indikerer at de tradisjonelle liggebåsene var mer attraktive. Det
var imidlertid kun for dyr i vektklasse 1 og 2 (150-250 kg og 250-350 kg) at vi så denne preferansen. For
dyr i vektklasse 3 (350-450 kg) var liggetiden tilnærmet lik på de ulike båstypene. Det var generelt lite
fortrengninger, men reduksjon av synkron ligge- og etetid ved fullt belegg i bingene kan tilsi en viss
konkurranse om fôr og attraktive liggeplasser. Resultatene indikerer at eteliggebåsen slik den fremstår i
disse to fjøsene ikke fungerer optimalt med hensyn til renhet, og da spesielt for de yngste dyrene (150-250
kg). Det bør diskuteres om dette er en aktuell løsning for de yngste dyrene. For de eldste dyrene later
imidlertid løsningen til å fungere nokså godt.

Det er også utført et interessant arbeid av student Ola Kjorstad v/ høgskolen i Nord- Trøndelag. Kjorstad
har vært engasjert i observasjonsarbeidet i de to fjøsene og har skrevet følgende sammendrag i sin
bacheloroppgave :
Samandrag
Eteliggjebåsen vart utvikla for å redusere areal og for å lette ombygging av eksisterande båsfjøs til
lausdrift, noko som er eit aktuelt tema med aukande byggjekostnadar og lågare lønnsemd. Bacheloroppgåva
vart skrive fordi det ikkje er gjort forsøk på denne type oppstalling tidlegare og fordi oppstallinga verkar
interessant. For at ei slik oppstalling kan anbefalas må ein del føresetnadar oppfyllas. Verken etetida eller
liggjetida skal reduseras. Det skal oppnåas god tilvekst og dyra skal ikkje utføre unormal åtferd pga type
oppstalling. Dyra skal av omsyn til hygiene og trivsel halde seg reine i systemet. Dette vart testa ved å ta ut
4 dyr frå halvparten av bingane, slik at om dyra ville det, kunne dei velje dei konvensjonelle liggjebåsane.
Alle bingane var berekna for 10 dyr.
Resultata viste at verken etetid eller liggjetid vart redusert ved å ha 10 dyr i bingen. Det vart observert få
bortjagingar. Dei fleste var bortjagingar frå fôr, som ikkje kan tilskrives systemet sidan det alltid var plass
til at alle dyra kunne ete samtidig. Det vart registrert ein nedgang i synkron aktivitet, noko som er negativt
ettersom storfe har ein sterk trong til å ete eller liggje samtidig.
Det vart påvist at eteliggjebåsane var meir møkkete enn dei konvensjonelle liggjebåsane, særleg hjå dei
minste dyra. Det kan derfor vera nødvendig å vidareutvikle systemet slik at eteliggjebåsane hjå dei minste
dyra held seg reinare. Dyra på det eine bruket var meir møkkete enn ønskjeleg, men det kan koma av ei
ulykke med gjødselhandteringa veka før forsøket starta. Dyra på det andre bruket var svært reine.
Ein kan konkludere med at dette forsøket viser at dyr i eteliggjebås oppnår like mykje ete- og liggjetid som
med konvensjonelle liggjebåsar i ei rekkje. Den synkrone aktiviteten går ned, mest truleg pga dårleg reinleik
i eteliggjebåsen slik at dyra ikkje vel å liggje der, men også fordi det var tendens til for smale etebåsar i
forhold til størrelsen på dyra. Seinare forsøk bør sjå på effekten av ulike lengder på eteliggjebåsen særleg
med tanke på reinlek. Det bør også sjås på om systemet påvirker tilveksten og fôrforbruket til dyra.

Mattilsynet har ingen godkjenningsordninger for båser eller oppstallingsløsninger.
Dyreholderen er ansvarlig for at dyrevelferden er tilfredsstillende! Dersom Mattilsynet ved inspeksjon finner
at dyrene ikke har det bra nok kan det være selve oppstallingen , stellet, eller begge deler som er årsaken.
Mattilsynet kan i en slik situasjon underkjenne oppstallingen dersom den ikke er i tråd med forskriftene eller
den beviselig ikke tilfredsstiller dyrevelferden. Bøndenes praktiske erfaringer og konklusjonen i rapporten
gir en klar pekepinne på at løsningen, har forbedringspotensial med hensyn til dyrevelferden og det
anbefales å satse på videre utvikling og testing.

De undersøkte fjøsene er de to første og de to eneste større fjøs som er bygd i Norge med denne
oppstallingen!
Jeg er ikke kjent med at løsningen er i bruk i andre land heller.Det er 6 år siden løsningen ble lansert i
Norturas konkurranse ”Biff 2004” – da for ammekyr. I dag har ca et titalls bønder satset på løsningen, både
til kviger, okser og ammekyr. Motivet for å utvikle løsningen ligger ikke i at jeg tror den er mer dyrevennlig
eller at den gir bedre produksjonsresultater enn andre løsninger men det er først og fremst lavere
investerings-, og driftskostnader. Ofte er også løsningen lettere å tilpasse ved ombygging av bestående
bygninger. Når nye bygninger kan bygges ca 3m smalere og ha plass til nøyaktig samme antall dyr som i en
to-rekkers liggebåsløsning, ja da er de økonomiske besparelsene så omfattende at det bør settes alt inn på å
sammenligne de praktiske sidene og driftsresultatene med konvensjonelle løsninger så snart det lar seg
gjøre! Det er allerede tatt i bruk, og er under bygging, så mange fjøs med denne løsningen at et
oppfølgingsprosjekt bør kunne startes opp umiddelbart.

Helt fra ideen ble født for 6 år siden har jeg stilt meg spørsmål om detaljutforminger samt praktiske
fordeler/ulemper ved løsningen. Jeg gjengir noen spørsmål/påstander her:
Hvordan tilfredstiller løsningen kravene til dyrevelferd og praktiske forhold?
1. Eteliggebåsen
a. Når bredden er 2x kravet til eteplassen vil da beste lengde være kortbås minus ca 5 cm?
b. Er utformingen av ny front med 2 eteplasser og åpning nederst tilfredsstillende?
c. Kan det brukes stengt front (fanggitter) når dyrene kan ligge diagonalt i den breie båsen?
d. Hvordan bør båseskillene utformes for best mulig reise/liggekomfort.
e. Hvordan utformes krybbekanten best?
f. Er kompakte gummimatter best kvalitet i eteliggebåsen?
g. Dyret står mykt og tørt når det eter – bedre klauvhelse, komfort og lenger etetid forventes !
h. Utjaging av dyr under eting minimeres pga at det er en eteplass pr dyr, båseskiller som
hindrer utjaging sideveis og 20-30 cm høydeforskjell mellom bås og gangareal hindrer
bevegelsen bakover.
i. Dyret står uforstyrret når skrapa går på gjødselarealet.
j. Hvordan er forspillet i båsen?
k. Er reinholdet tilfredsstillende?
l. Er utjaging av dyr et problem ved foring eller når alle ligger?
m. Kan drikkekar monteres i fremkant av bås – er drikkenippel eneste løsning?
2. Gjødselarealet – gangarealet
a. Kan min. bredden på gjødselarealet være identisk med gangbredde mellom 2 liggebåsrekker?
b. Er størrelsen på fritt areal gunstig i forhold til tilvekst og forutnyttelse?
c. Er utformingen av arealet gunstig i forhold til stress / konflikter?
d. Bingen har bare en skrapegang og 100% av gangarealet kan skrapes mekanisk – ingen
tverrganger som må skrapes manuelt.
e. Hva er konsekvensene av at gjødselarealet er bare ca 40% av arealet i løsningen med 2 rekker
liggebåser?
f. Må skrapeanlegget kjøres oftere, hvordan påvirkes ammoniakk og fuktproduksjon, hva med
klauvhelse ?
3. Liggebåser med drivgang
a. Vil madrasser i denne båsrekka gjør at dyrene foretrekker disse båsene?
b. Gunstig at binger med minst 10 dyr gir plass til en liggebås mer enn antall eteplasser.
c. Enkel port i fronten av en liggebås mot transportgang for dyr og personer er praktisk.
4. Praktiske forhold
a. Rengjøring og strø i liggebåsene kan lett utføres fra drivgang og forbrett uten å måtte inn i
bingen!
b. Rasjonell og sikker forflytning, inn og utlasting av dyr.
c. Gjødsel håndteringen ligger svært godt til rette for enkel utforming av flyterenner evt
utskraping.
d. Ulik lengde på eteliggebåsene vanskeliggjør rette linjer mot forbrett og gjødselgang.

Jeg har diskutert utforming med kollega, bønder, veterinærer i Mattilsynet, og utvikletv fronter/båsskiller
med Reime fabrikker men det gjenstår å verifisere en lang rekke påstander/antagelser!
Foreløpige anbefalinger for oppstallingen/eteliggebåsen har jeg samlet i en tabell der utgangspunktet er
norske og danske anbefalinger for konvensjonelle båser. Jeg ser frem til videreutvikling av oppstallingen og
at bøndene skal få et nytt alternativ å velge mellom. Med oppstallingene som brukes mest i dag erfarer vi
både fordeler og ulemper – alt etter driftsopplegg, stell, foring og lignende, men vi mangler nyere
forsøksresultater også for disse.

I Norge har vi nettopp avsluttet et stort arbeid med fokus på oppstalling av melkeku i løsdrift, nå er tiden
for et tilsvarende fokus på ungdyr og ammeku!
Dersom denne ideen var ”født” i Danmark tror jeg sikkert Dansk Landbruksrådgiving hadde iverksatt en
”Farm Test” umiddelbart! Hva med FoU – arbeidet til den nyoppretta bygningsrågivingen i Norsk
Landbruksrådgiving ? – Utfordringen er herved gitt !!

Til slutt vil jeg peke på det faktum at det bare er bøndenes interesser av økonomiske og praktiske art som
vil være grunn til å velge eteliggebåsløsningen! Planleggeren bruker den løsningen bonden ønsker og
innredningsleverandør får solgt tilnærmet samme innredning. Den som taper penger på at bonden velger
eteliggebåser er evt levrandøren av gjødselskraper/spaltegulv og bygningsentrepenøren!