1. No category

Status Presens 01-2012
2
TIL OPPLYSNING
Omlegging av turnustenesta siste innspurt
Turnusdebatten har vart i fleire år og det er ikkje lett alltid å halde oversikta
over kva som er dei siste forslaga til den nye tenesta. I dette innlegget får du
difor siste oppdatering om kva som kjem til å møte oss det neste året i den
nye, reformerte turnustenesta.
Framtidas ordning kjem fortsatt til å heite turnusteneste og innhaldet i sjølve
ordninga kjem også til å vidareførast. Tenesta vil framover bli fyrste delen av
eit spesialiseringsløp. Den vil bestå av 12 månadar i spesialisthelsetenesta og
6 månadar ved eit allmennlegekontor.
Hovudskilnaden mellom dei to ordningane ligg i korleis ein får stillinga. I
dag er det loddtrekning, medan frå februar 2013 vil det vere ein søknadsprosess som avgjer kven som får stillingane. Dette medfører også at ”retten
på ei turnusstilling” forsvinn. Alle som søkjer på stillinga vil måtte ha autorisasjon. I Noreg arbeider HOD (Helse- og Omsorgsdepartementet) med
å ferdigstille prosessen der studentar ved norske universitet får autorisasjon
etter fullførd studium.
Søknadsprosessen vil gjennomførast to gonger i året. Samstundes vil ein også
legge ut stillingsutlysingar til rekrutteringssvake områder ei tid før hovudopptaket, som eit insentiv for å sikre rekruttering til områder som statistisk
sett har problem med å få tilsett turnuslegar. På denne måten vil ein kunne
sikre seg ei stilling før hovudopptaket.
Staten vil også i framtida vere involvera i reguleringa av antal stillingar, samt
kvar desse stillingane skal opprettast/vidareførast. I åra framover vil antal
stillingar vere som dagens nivå og ikkje bli redusera som fyrst foreslått av
Helsedirektoratet. Korleis søknadsprosessen skal organiserast er enno ikkje
klart. Svært mange aspekt ved søknadsordninga, som systemet, tidsaspekt og
det juridiske aspektet er enno ikkje utarbeida. Dette er noko HOD og HDir
skal nytte tida framover på. Det er også her Nmf, Dnlf og ANSA vil vere
sterkt involvera.
Studentar som ventar på turnus eller som er ferdige i løpet av 2012 vil mest
sannsynleg bli dei fyrste som gjeng inn i ordninga. Dei som byrjar i turnus
i august vil få overført stillingane sine inn det nye systemet, men dei som
står på venteliste vil mest sannsynleg måtte søke på lik linje med andre, men
dette er ikkje endeleg avklara.
Hovudmålet til HOD er å gjere turnusordninga om til ei ordning som liknar
på det resten av arbeidslivet har å forhalde seg til. Det tyder i praksis at sjølve
søknadsprosessen vil vere svært open. Dei har signalisera at det kjem til å bli
utarbeida eit system lik Samordna opptak for å handsame alle søknadane.
Her vil det bli mogleg å legge inn så mange søknadar ein vil, med moglegheit
til å prioritere eit visst antal.
Søknadskriteriene er også like opne. Ein kan sjå for seg at ein må legge inn
eit minimum av opplysningar, med moglegheit for å velje i stor grad kva ein
vil legge inn. Sidan mesteparten av søkjarane ikkje har karakterar, så er dette
høgst frivillig om ein vil legge ved eller ikkje. Det vil bli søkjarane si avgjerd
kva dei vil legge inn i systemet.
Det er viktig å presisere at desse opplysningane ikkje har blitt vedteke, men
berre blitt referera i eit møte med HOD. Kva som skjer i løpet av året er vanskeleg å føresjå på dette tidspunktet. Difor må desse opplysningane tolkast
som midlertidig informasjon. Nmf har vidareformidla at det er svært viktig
at søknadsprosessen blir så standardisera som mogleg for å unngå nepotisme
og diskriminering.
Nmf arbeider også med å få til overgangsordningar for studentar som blir
ramma av at ein må ha autorisasjon for å få søkje på turnusstillingane. Tida
framover vil bli nytta til å arbeide opp mot HOD og HDir for å få til ei turnusteneste som kan tene oss alle, og som kan vere berekraftig i tida framover.
Nmf håpar alle som har innspel i debatten tek kontakt sentralt eller gjennom
lokallaget.
Bjørg Bakke
- leiar Norsk medisinstudentforeining (Nmf )
DU ER ØNSKET!
Vil DU engasjere deg?
Vi søker journalister, lay-out-arbeidere (opplæring
følger selvsagt med), fotografer og maskoter.
Send en mail til [email protected]
om du vil inn i det gode selskap.
Erfaring er overhode inget must har du interessen er du med!
Vi sees!
Status Presens 01-2012
3
REDAKSJONEN
Status presens er her velkommen skal du være!
Status presens er herved medisinstudiets forum for journalistikk
av ethvert kaliber. Etter et år uten Incisura, det tidligere magasinet
ved fakultetet, er altså det nye magasinet et faktum. Og det er vi
glade for; et så stort studieprogram som medisin er, med så mange
bra folk som det rommer, har så absolutt rom for et helt eget
magasin!
Anette Blakstad, kull 08A:
Redaksjonsassistent
Stian Iversen, kull 08A:
PR-ansvarlig
Ingrid Braathen, kull10:
Journalist og kryssorddame
Stian Iversen (nr.2), kull11:
Moromann
Ella Roksund, kull08A:
Korrekturleser
Geir Hermansen, kull11:
Moromann
Siv Mjøs, kull 10/11:
Journalist
Maria Lie Karlsen, kull 08A:
Kulturansvarlig
Marte Egeland, kull08A:
Sosial fakultetskontakt
Fredrik Kilander, kull07B:
Lay out og altmuligmann
Else Hansdatter Fjøsne, kull08A:
Fotosjef
Ingrid Ormåsen, kull08A:
Utenrikskorrespondent
Vi ønsker å være et magasin dere ønsker å lese, og som de
øvrige studentorganisasjonene her oppe på Haukis kan bruke
til å profilere seg selv og informere om sitt arbeid. Et fargerikt
fellesskap rett og slett.
I denne første utgaven kan du lese om alt fra turnustrekning og
utveksling til duellen mellom Haukeland og SiB-kantina, til Blot
og MILF, ja helt til MVL på Gol og tilbake til Norsk Folkehjelp.
Maria tar deg med på en reise gjennom vårlige Bergen, og i
portrettet har vi snakket med helsepønkerne i Biobastard, som
leverer sjokkerende nyheter om helsepønken (den er død!). Årets
foreleser Ole Frithjof Norheim har også fått noen ord med i laget,
og årets revy er selvsagt behørlig dokumentert på midtsidene.
Vi introduserer nye faste poster som Drypp og Dråpe;
spalten hvor redaksjonen tester byens vannhull, den nevnte
Duellen, samt Morosidene med quiz og annet ræl i regi av to
glade sjeler på kull11. Vi har til og med fått vår egen ekvivalent til
Morten M og Laffen, nærmere bestemt “Doktor Wiesner “, som
holder leir på Morosidene i tiden framover.
Vil du også lage magasin? Vi tar imot med åpne armer, og søker:
- deg som vil skrive, ytre meninger, ta bilder, tegne, være vittig,
gjøre lay out og bli kjent med flere mennesker.
- deg som vil kaste terning for Haukelandskaffe, musikk,
konserter, film, pensum, ikke-pensum, Blot, revyer, utveksling,
Bergen, politikere, medstudenter, festivaler, lesesalsmote, turnus,
filosofisk poliklinikk, mentorgrupper, kurs, fadderuker og
hverdagen i seg selv.
Send oss en mail og kom på et av våre særdeles hyggelige
redaksjonsmøter. Velkommen! Til både oss og dere!
Hjertelig hilsen Marianne,
redaktøren
Marianne Ask Torvik, kull08A:
Redaktør og lay out
Ikke tilstede på bildedagen, men så absolutt tilstede i
redaksjonen er også:
Anne Marit Særsten, kull07A: Faglig fakultetskontakt
Olga Angali, kull 07A: Økonomiansvarlig
Status Presens 01-2012
4
MENINGER
Alle som har åpnet studentmailen sin den siste tiden har fått med seg begrep som samvittighetsfrihet og reservasjonsrett.
Vi har valgt å gjengi to kronikker trykket i Bergens tidende hhv 6. og 11. februar, som presenterer to ulike sider i debatten om reservasjonsrett.
Legar med grenser
- Gud fri oss frå eit samfunn der folk let samvitet styra.
Tekst: Ingebjørn Bleie, turnuslege
Sjå for deg at du skal gifta deg,
men sorenskrivaren nektar å signera
ekteskapspapira fordi han ikkje trur
de giftar dykk av ekte kjærleik. Eller at
bankrådgjevaren ikkje vil gje deg lån fordi
den store SUV-en du har lyst på vil bidra
til å øydeleggja kloden for framtidige
generasjonar.
Me menneske er stadig vekk prisgitt
konkrete vurderingar gjort av
enkeltpersonar. For samfunnet er det
ein fordel at desse vurderingane er mest
mogeleg samstemte og føreseielege. Ikkje
minst gjeld dette offentlege tenester.
I overkant fintfølande
Fastlegane og professoranei
allmennmedisin, Edvin Schei og Eivind
Meland, tek i Bergens Tidende 06.02 opp
legar sin reservasjonsrett. Reservasjonen
mot å sjølv delta i inngrep som abort og
kunstig befrukting av lesbiske blir sett
på som greitt ivareteke i Norge i dag.
Ingen tvingar helsepersonell til å utføra
slike inngrep, dersom dei ikkje vil. Schei
og Meland meiner imidlertid at fastlegar
skal kunne reservera seg mot å henvisa til
inngrep dei har moralske problem med.
Dette er i overkant fintfølande, spesielt
med tanke på at portvaktarrolla inn mot
spesialisthelsetenesta er ein av fastlegens
desidert viktigaste funksjonar.
Som medisinstudent fekk eg undervisning
både av Schei og Meland. Ein sentral
tanke i deira undervising er at legen, i
tillegg til det reint medisinskfaglege, må
ta inn over seg pasientane sine "fire F-ar":
følelsar, forventningar, føresetnader og
forestillingar. Det er difor med undring eg
ser desse to ta til orde for at utvalde deler
av legestanden skal få lov til å setja sitt eige
kjensleliv over pasientane sine behov og
lovfesta rettar.
Inga innpakking
Ei kvinne som kjem til ein "reserverande"
fastlege angåande abort vil først få meir
eller mindre tydeleg beskjed om at ho
gjer noko moralsk og menneskeleg feil.
Ein skal vera svært naiv for å tru at denne
bodskapen let seg pakka fint inn, same kor
empatisk og velkommuniserande legen er.
Deretter må ho gjennom nokre ekstra
byråkratiske krumspring, i form
av å finna ein annan lege som kan
signera for ho. Likevel meiner Norges
Kristelege Legeforening (NKLF) at
"Reservasjonsmulighet handler ikke om å
felle en moralsk dom over pasientene eller
å legge hindringer for at pasientene skal få
oppfylt sin lovfestede rett til helsehjelp."
(Morgenbladet 01.12.11).
Krev legeshopping
For å hindra at ein endar opp med
desperate kvinner på resultatlaus
legeshopping i små distriktskommunar,
har NKLF følgjande løysing: "Noen
ganger er det alt/allereie flere leger i et
område som har reservert seg, eller det er
lang vei til annen lege. I slike tilfeller kan
gode lokale løsninger måtte innebære at
man går forbi den best kvalifiserte søkeren
til en fastlegehjemmel for at pasientene
i området uten urimelig byrde skal få
oppfylt sine lovfestede rettigheter."
Kommunane skal altså byrja å tilsetja folk
ut frå religiøs eller personleg overbevising.
Rådmannen får berre kryssa fingrane for
at ikkje legen plutseleg ser ljoset etter at
kontrakten er signert.
Diskriminering av livssyn
Schei og Meland hevdar at
reservasjonsretten gjeld så få legar at
me kan kosta på oss å vera storsinna.
Brukar ein imidlertid deira argument på
nær sagt alle andre yrkesgrupper og alle
andre personlege overbevisingar, vert det
umogelege i standpunktet deira tydeleg.
Kvifor skal ikkje blodraude
kommunistlegar få nekta å henvisa til
operasjonar på private sjukehus? Vitlaus
profittjakt har vitterleg skapt meir liding i
verda enn den norske abortlova.
"Men dette er fundamentale
moralske spørsmål. Desse sakene er
annleis", er omkvedet frå abort- og
homomotstandarane. Slike argument
byggjer på grov diskriminering av sekulære
haldningar til fordel for religiøse, og kan
ikkje takast seriøst.
La leva og la døy
Pasientane, legen og samfunnet har
ikkje alltid same syn på ting. Forbodet
mot dødshjelp kan i yttarste konsekvens
medføra at ein held døyande pasientar i
live nokre miserable dagar eller veker mot
deira ønskje, utan å vera i stand til å fullt
ut lindra smertene deira. Enkelte legar
vil oppleva dette som djupt traumatisk,
men lova er klar, dødshjelp er forboden/
forbode/forbodne.
Legar må også respektera Jehovas vitne
sine krav om å ikkje få blodoverføring.
Dette kan medføra at pasientar det
hadde vore trivielt å redda, dør unødig
i armane på legen. I slike perspektiv blir
det ein tanke sutrete å ikkje ville signera ei
tilvising.
Sjølvmartyrisering
Påstandane om "yrkesforbod" for
reservasjonslegar, luktar av falsk
sjølvmartyrisering. Helsedirektoratet har
presisert at det er mogeleg å praktisera
allmennmedisin utan å gå inn i den
offentleg og juridisk definerte rolla
"Fastlege". Litt tungvint er det, ja, men på
ingen måte eit uoverkomeleg prosjekt som
krev masse omskolering.
Legar er ikkje dei einaste som må ta
vanskelege avgjerder og tidvis gå på
akkord med seg sjølve i jobben. Ikkje
alle politifolk er like nøgde med å dra
asylfamiliar ut frå heimane sine og setja dei
på flyet sørover. Ikkje alle saksbehandlarar
i UDI er urørte av å senda fattige
flyktningar ut av verdas rikaste land heim
til utrygge tilhøve og uvisse. Ikkje alle
dommarar er komfortable med å senda
nittenårige småtjuvar på skurke- og
narkoskule i fengselet. Dei gjer alle jobben
sin ut av respekt for korleis me som eit
demokratisk samfunn har organisert oss.
Stor forskjell for pasienten
Me ønskjer alle til tider at verda var
annleis, at den var enklare, snillare, betre.
Men me lever i den verkelege verda, og
må inngå kompromiss med dei realitetar
som dukkar opp. Som moralsk bekymra
fastlege kan du skriva namnet til ein annan
lege på ein papirlapp og be kvinna gå dit i
staden for.
Eller du kan skriva namnet ditt på
henvisinga og senda den til sjukehuset.
Det kan knapt kallast eit stort offer for din
del. For pasienten kan det vera ei verd av
forskjell.
Førestellingar
Schei og Meland brukar store ord om
moralsk einsretting og ein totalitær stat
som angrip samvitet til helsepersonell.
Dei snur saka på hovudet. Det var kyrkja
og lovverket som sørgde for at homofili
var ulovleg fram til 70-talet. Det var
storsamfunnet som i alle år såg ned på og
fordømde lausaktige, skitne kvinner som
hadde hamna i ulukka og bar på eit uekte,
uønska barn.
Likestillinga i det norske samfunnet er
kjempa fram gjennom hardt arbeid over
mange tiår. Det er ingen grunn til å fira på
standarden no.
Faget og lova forpliktar
Moderne lover og haldningar gjev oss ikkje
rett til å trakka på dei som hentar sine
moralske prinsipp frå den tida Bibelen
framleis var prenta med gotiske skrifttypar.
Ingen krever at dei moralsk bekymra
fastlegane går gode for alt som skjer innan
det norske helsevesenet.
Men spesifikt i rolla som portvaktarar
må dei forhalda seg til medisinfaget
og Norges lover. Ikkje sine eigne
følelsar, forventningar, føresetnader og
forestillingar.
Status Presens 01-2012
5
MENINGER
Reservasjonsrett: Kommunen kan ikke frita fastlegene, heller ikke om de er selvstendig næringsdrivende, oppgaver de er pålagt ved lov eller forskrift. For leger
som utfører oppgaver på vegne av kommunen, og som ikke har listeansvar, kan kommunen velge å avtale at legen ikke skal utføre bestemte oppgaver.
Hvorfor ikke bare forby bakstreverske holdninger?
Tekst: Edvin Schei og Eivind Meland,
fastleger og professorer i allmennmedisin
Vi som skriver dette er fastleger og
undervisere ved universitetet. I vår
egen praksis henviser vi pasienter til
svangerskapsavbrudd eller til kunstig
inseminasjon av lesbiske. Selv om vi ser
de problematiske sidene ved abort og
det å vokse opp uten å vite identiteten
på sin biologiske far, har vi tvilt oss frem
til at vi skaper mer lidelse og problemer
ved å reservere oss enn ved å utføre disse
handlingene. Vi ser at kollegaer som
reserverer seg iblant skaper vansker for
pasienter som må søke andre leger for å få
hjelp, og som kan føle seg ydmyket ved å
bli avvist med sitt sårbare ærend.
Og så til det som er poenget i denne
artikkelen: Siden vi i denne saken synes vår
egen holdning er mer omsorgsfull og raus,
mer tolerant og mer i pakt med legeyrkets
samaritanprinsipper, samtidig som den
støttes av det store flertallet – skal vi ikke
da like godt forby de holdningene vi ikke
liker? Kan ikke «reservasjonslegene» bare
finne seg en annen jobb?
Staten, ved helse- og omsorgsdepartement
(HOD), har tenkt slik, og handlet deretter.
HOD har i 2011 bestemt at fastleger
ikke lenger har rett til å reservere seg. I
rundskriv nr I-4 slås det fast at det ikke er
hjemmel for kommunen «til å frita legen
for oppgaver som er pålagt ved lov eller
forskrift», herunder å avtale «at fastlegen av
samvittighetsgrunner ikke skal utføre visse
oppgaver».
Filosofen Voltaire har fått æren for et
berømt utsagnet om ytringsfrihet: «Jeg er
uenig i hva De sier, men vil inntil døden
forsvare Deres rett til å si det». Det er
denne posisjonen vi nå tvinges inn i fordi
staten tar seg til rette. Et engelsk ordtak
antyder problemet: «Where angels fear
to tread, fools rush in.» Staten «løser» et
lite problem og skaper et stort. Det store,
stygge problemet er moralsk ensretting
gjennom statlig maktbruk.
Legerollen, medisinsk profesjonalitet
Saken har betydning for hva som skal være
den alminnelige forståelse av legerollen
og av medisinsk profesjonalitet generelt i
vårt samfunn. At vi selv ikke rammes av de
nye innskrenkingene har ingen betydning
for argumentene eller vår posisjon i saken.
Vi skiller skarpt mellom to spørsmål som
lett kan blandes sammen i en diskusjon
som denne, nemlig 1) spørsmålet om hva
som er rett og galt å gjøre for leger når
det gjelder svangerskapsavbrudd o.l. og
2) spørsmålet om hvordan myndighetene
bør regulere legers praksis i saker hvor
enkeltleger av samvittighetsgrunner ønsker
å reservere seg, og hvor pasientene kan få
innfridd sine rettigheter ved andre legers
hjelp.
Etisk dilemma
Spørsmål 1 er et ekte dilemma, det
vil si et konkret handlingsfelt hvor to
goder står mot hverandre, slik at enhver
handling etterlater en «etisk rest». Den
som henviser til svangerskapsavbrudd
ivaretar mors valgfrihet og interesser, som
er et gode. Den etiske «resten» er at den
samme handlingen avbryter et spirende
menneskeliv. Ingen har kunnet fremføre
argumenter som på tvingende måte
tilsier at dette er etisk uproblematisk,
for eksempel ved å vise klare kvalitative
forskjeller mellom et foster og et nyfødt
barn. I vårt samfunn mener svært mange
som oss, at den etiske resten er til å leve
med, gitt godene ved tilgang til valgfri
medisinsk abort. Andre mener at de er
forpliktet av sin
legeetikk, eventuelt også av livssynsmessige
premisser, til å velge den andre siden i
dilemmaet, ved å reservere seg mot f. eks.
svangerskapsavbrudd eller henvisning
til slike. Dette synspunktet etterlater
den motsatte etiske rest, nemlig at mors
livskvalitet og helse kan bli forringet, og
at tilgangen til lovfestete helsetjenester
blir mer tungvint. Det er etter vårt skjønn
ikke mulig å gi en etisk begrunnelse for
at det ene eller det andre av disse synene
er prinsipielt feil, gitt grunnleggende
legeetikk eller menneskeretter. Tilsvarende
gjelder for de andre etiske dilemmaene
som fastleger har kunnet reservere seg mot.
Når reservasjonsretten tas bort
Spørsmål 2 er nettopp det spørsmålet som
får svar i rundskriv I-4/2011, og det nye
svaret fra myndighetene er at fastleger
ikke lenger kan lytte til sin samvittighet,
dvs selv avgjøre hvilken etisk rest de vil
leve med i sin legepraksis. Rundskrivet
løser ikke dilemmaet, men påtvinger alle
leger å handle på en bestemt måte, som
om dilemmaet ikke var et dilemma. Det
er tre tenkelige utfall av dette for de legers
vedkommende som til nå har brukt sin
reservasjonsrett: A. De kan omstille seg
og gå med på at den pålagte legepraksis
er etisk til å leve med, tross alt. B. De kan
trosse myndighetene og underhånden
veilede pasientene til andre leger, altså en
illegitim fortsettelse av dagens anerkjente
praksis. C. Eller de kan slutte som fastleger
for å leve i pakt med både loven og sin
etiske overbevisning.
Autoritær regulering
Vi ser den nye reguleringen som et slag i
ansiktet på samvittighetsfulle leger med et
reflektert og etisk velbegrunnet syn på sin
fagutøvelse. Praksis frem til i dag har gitt
rom for ulike syn og handlingsvalg uten
å ramme pasienter alvorlig, selv om det
kan ha skapt praktiske barrierer enkelte
steder og nok har gitt pasienter negative
opplevelser i møte med enkeltleger. Det
er derfor ikke slik at den nye reguleringen
tvinger seg frem på basis av alvorlige
eksempler på pasienter som har lidd
overlast. Det synes ikke å være rimelig
balanse mellom gevinsten for pasientene,
som er relativt liten, og omkostningene i
form av en yrkesetisk krenkelse som også
kan innebære yrkesforbud for etablerte
fastleger.
Trussel mot legeetikken
Saken kaster skygger over legeetikken
generelt, fordi den er et eksempel på
at staten ikke anerkjenner verdien av
å tillate at leger selv tviler seg frem til
individuelt akseptable vurderinger og
handlingsvalg på områder hvor medisinen
byr på dype menneskelige dilemmaer og
hvor pasientene kan få hjelp av andre.
Reservasjonsretten har fått klar støtte av
Rådet for legeetikk.
Totalitære vibrasjoner
Ensrettingen i rundskriv nr I-4/2011
minner om en type undertrykking av
etisk meningsmangfold som har foregått
og foregår i samfunn og regimer fjernt fra
norsk politisk tradisjon. Det skjer under
eksplisitt henvisning til omsorgen for
sårbare mennesker, og fremstår derved
som intoleranse i liberalitetens navn. Det
oppstår en åpenbar selvmotsigelse når
ønsket om å støtte menneskelig mangfold
og livsutfoldelse for undertrykte og svake
grupper gjennomføres ved å utradere
muligheten for mangfold og skjønn hos
yrkesutøvere i et arbeid som innebærer
dype profesjonsetiske dilemmaer. At
legeforeningens sentralstyre har vedtatt
støtte til rundskrivets syn er betenkelig
for legeforeningen og oss som dens
medlemmer. Foreningen har vist dårlig
skjønn og bør gjøre en ny vurdering. Langt
mer skremmende er det allikevel at staten
gjør autoritære fremrykk i etiske gråsoner.
Status Presens 01-2012
6
KULTUR
VÅR I BERGEN
Tekst: Maria Lie Karlsen
Vi går endelig lysere tider i møte. Etter
månedsvis med regn, snø, sludd og
enda mer regn er vi nå på vei inn i de
månedene hvor det statistisk sett regner
minst i Bergen. Mai måned er den
tørreste i året med bare i gjennomsnitt
106 mm nedbør, (mens september er
våtest med 283 mm...). Så nå er det
bare å pumpe opp sykkeldekkene, dra
frem vårskoene og glede seg til de beste
månedene på vestlandet.
For de av dere som enda har til gode å
oppleve hva våren i Bergen innebærer,
og for resten av oss som har glemt det
etter måneder med regntunge skyer og
mørke lesesaler: Her kommer en liten
påminnelse om hva som venter oss.
Et sikkert vårtegn i Bergen er lukten
av grillmat fra byens parker. Idet sola
kikker frem kan du være sikker på at
butikkene er utsolgt for engangsgriller
og pølser. Nordnes, Botanisk hage
og Nygårdsparken flommer over av
lettkledde, vårkåte studenter med
kubbespill og boccia. Det er for øvrig
helt legitimt å sole seg i bikini på alle
grønne flekker i sentrum, til fornøyelse
for skuelystne turister (og de er det en
del av når cruiseskip-sesongen setter
inn).
Verftet på Nordnes serverer utepils
med solnedgang i bakgrunnen og
for de av oss som liker kaldt vann er
dette også et bra badested. Det blir
sjelden over 20 grader i vannet, men
mulighetene er der om hodet skulle bli
for opphetet etter å ha sittet timevis på
dårlig ventilerte lesesaler. Ellers er både
Fløyen og Ulriken yndede områder for
medisinstudenter som trives i tights og
joggesko.
Mai og juni er også to måneder
med mange tradisjoner. Først ut
er nasjonaldagen. For mange av
oss innflyttere kan dette være en
overveldende opplevelse. Bergen
sentrum flommer over av bunader i alle
farger og fasonger, forent i et tidvis noe
kaotisk tog av barn, russ, studenter og
det som måtte finnes av organisasjoner. I
tillegg til de sedvanlige korpsene vrimler
det av masse små gutter med trommer,
sabler og uniform. Disse småguttene
er buekorpsgutter, som de fleste av oss
stifter bekjentskap med lenge før 17.
mai. Bergen er den eneste byen i Norge
som fortsatt har buekorps. Disse ble
dannet en gang på midten av 1800-tallet
som en imitasjonslek for gutter etter
mønster fra borgervernet. Korpsene
er uniformerte og har fanebærere,
offiserer, armbrøst- eller riflebærere og
trommeslagere, og bedriver marsjering,
eksersis og tromming i militære
formasjoner. De marsjerer og trommer
hele våren, gjerne i små smug og utenfor
lesesalene på høyden, før det hele
kulminerer den 17de. Det skal nevnes at
for mange små buekorpsbarn slutter det
Trenger du tidsfordriv? LØS KRYSSORDET av Ingrid Braathen:
ikke denne dagen, de kan gjerne høres
trommende til langt ut i juni...
Bergen er omringet av fjell og 3. juni
i år arrangerer Bergen Turlag for 58.
gang 7-fjellsturen fra Lyderhorn til
Sandviksfjellet. Dette passer for de som
liker å gå i kø og ønsker seg en t-skjorte
som bevis på at de har gjennomført den
ca. 3,5 mil lange turen med en total
oppstigning på 2.400 meter. Turen kan
selvfølgelig gås på egenhånd en hvilken
som helst annen dag da stiene ikke er
tettpakket.
For de som er glad i musikk er det
nesten i overkant mye som skjer om
våren, og dessverre er faren for at det
kræsjer med eksamen overhengende. 23.
mai starter både Nattjazz og Festspillene
og varer til hhv. 2. og 3. juni. I to
uker koker det på byens konsert- og
teaterscener. Om økonomien på dette
tidspunktet begynner å skrante er det
mulig å få med seg mye mot noen timers
frivillig arbeid. Bergenfest flyttes ut fra
de mange små, varme og tettpakkede
lokalene til Bergenhus festning. Dette
kan de av oss som ennå ikke har forlatt
byen få med seg fra 21.-24. juni.
Noe av det fineste med våren er allikevel
de små tingene som å kunne rusle
tørrskodd rundt i sentrum med en
is i hånda, kikke på alle de smilende
bergenserne og nyte at det nesten er
sommer.
Status Presens 01-2012
7
MILF 2012
Medisinernes Internasjonale lang -og kortfilmfestival, MILF, gikk av stabelen 6.mars. På de tre neste tre sidene gir vi deg det store MILF-bildet, enten du var
der eller bare skulle ønske at du var der.
En generals betraktninger
Årets MILF-generealer, fra venstre: lattermild Eirik, happy puppet Yngvar, fornøyd Vegar, dollarglis-Mathias og en headbangende Kristian
Årets MILF bød på mye nytt, både for arrangementkomiteen
og publikum. Festivalen ble flyttet fra trange kår på klubben
til Kvarterts storstue, Tivoli. Tivoli byr på bedre teknisk utstyr
samt et lokale som gjør det enda triveligere å være publikum.
Vi var lenge spente på om denne flyttingen var riktig, da
vi fryktet at folk da ville ha høyere terskel for å sende inn
film og at lokalet fort ville bli litt nakent hvis det dukket
opp få publikummere. Disse bekymringene viste seg å være
grunnløse: Aldri før har MILF fått inn så mange bidrag og
aldri før har så mange publikummere møtt opp. Salen var fyllt
til randen med over 140 gjester. MILF tok i år endelig steget
fra å være en festival for de eldste kullene (05B, 06A og 06B)
til å bli en festival for alle, da det i år deltok folk fra alle kull,
både som filmskapere og som publikum.
Vi ønsket å få filmfestivalen til å være en blanding av
filmfremvisning og et innholdsrikt show med premieutdeling.
Det stilte ganske strenge krav til tekninsk utstyr og en hel del
planlegging. Heldigvis spilte teknikken på lag med oss, og
det hele forløp ganske så knirkefritt. Det ble naturligvis noe
improvisering underveis, men vi tror at publikum alt i alt
opplevde det hele som rimelig velregissert. Nytt av året var en
ekstern jury, som kåret vinnere innenfor en rekke kategorier.
Juryen ble ledet av den alltid like entusiastisk Natt & Dagredaktøren, Håvard Nyhus. Publikum fikk også anledning til
å stemme på sin favorittfilm. Publikumsprisen er den gjeveste
kåringen, og vinneren fikk med seg en lekker gullforgylt pokal.
Flere av årets filmer holdt svært høyt nivå, og det var tydelig
at folk hadde lagt mye arbeid i planlegging og utførelse. Det
var svært stor variasjon blant filmene og flere nye filmsjangere
ble avdekket. “Epidemiologisk-zombie-katastrofefilm”,
“Ninja-extraordinaire” og “Lokalpolitisk thriller” var alle
nytilkommne stjerner på filmverdenens sjangerhimmel. Av
de 15 filmene som deltok på årets festival var det én film som
virkelig utmerket seg. Stjerneregissør Øyvind Sundal Holen
vant både publikumsprisen og juryens pris for beste film,
for sin unike animasjonsfilm “Druenes Hevn”. Ryktene vil
ha det til at filmgeniet la ned over 50 timers nitidig arbeid,
nærmere bestemt 20 min. per sekund film, for å ferdigstille
mesterverket. En tydelig rørt Sundal Holen mottok den
glinsende MILF-pokalen, og kunne fortelle et jublende
publikum at det var første gang i livet han hadde mottatt og
holdt et trofe.
Juryen kåret også vinnere i andre kategorier:
- Beste skuespiller: Else Hansdatter Fjøsne, for sin tolkning av
karakteren Elze i filmen “Post’n”
- Beste birolle: Eirik Tranvåg, for sin tolkning av
forskerlinjestudenten Jan-Oddvar i filmen “Lokket”
- Beste dokumentar: “Some kind of a bastard”, en åpen og
svært ærlig dokumentar om det indre livet i helsepunkbandet
Biobastard
- Beste nykommer: “En eventyrlig reise”, en feel-good-film
som tar publikum med på en vakker skinnegående reise fra
sentrum til Nesttun
For å gjøre ventetiden frem mot neste MILF så kort og
behagelig som mulig, er det besluttet å produsere en MILFDVD, som inneholder flere innslag fra selve arrangementet og
selvfølgelig samtlige filmer.
- På vegne av MILF-generalene: Yngvar, Vegar, Kristian, Mathias
og Eirik
Status Presens 01-2012
9
MILF 2012
På nachspiel med MILF
Etterfesten endte på Legal. Mitt første
oppdrag i feltet. Der det skjer, når det skjer.
Som lege tenker man at man har et unikt
yrke og man ikke kan være beruset på jobb.
En del /ALLE følgende sitat er notert ned
på 2 x A4-ark, brettet ned i en liten og
utrolig upraktisk veske, sammen med diverse
kvitteringer på øl, vin og pizzastykker
fra 7/11. Jeg er nå ganske sikker på at
journalister ikke drikker på jobb. Med
tanke på injuriesøksmål, kan jeg på forhånd
informere om at jeg snart bikker studielån
på ca 300 000 og har ingen midler.
Mannen alle prater om: Øivind Holen, og
filmen som er på alles lepper : «Druenes
Marsj».
- Både juryens pris for beste film og
publikumsprisen. Alle var enige om at din
film var den beste. Hvordan føles det?
Veldig glad. Har jobbet mye med filmen.
Startet veldig optimistisk, ble fort lei. Så
ble jeg gira igjen. Gikk litt slik frem og
tilbake underveis.
- Du har vunnet publikumsprisen
tidligere?
Ja, i 2010. Filmen «Skuespill» med OleThomas.
- Bruddet har jo blitt nevnt, hvordan var
det å jobbe uten han underveis?
Ja, når alt kom til alt, så kom jo jeg veldig
godt ut av det. Men jeg må si at jeg savnet
Ole-Thomas underveis i produksjonen...
- En del av juryens begrunnelse var at
din film «var teknisk sett på et helt annet
faglig nivå». Har du jobbet med film
tidligere eller er det bare interesse for film
som har gjort det?
Har to år med visuell kulturell
kommunikasjon, men der lager vi ikke
film. Det er nok interessen som har drevet
det meste.
- Det ble gjentatte ganger sagt druenes
HEVN, men du klarte i seierstalen å
påpeke «Druenes Marsj» som du hadde
tenkt som eit pun på «Pingvinenes marsj».
Men hvordan får man egentlig ideén om
at onde druer tar over verden?
Det bare ble sånn. Druer er enkle å
animere og relativt billige. Det var 6
bilder i sekundet, vanligvis er det ca 24.
Budsjettet ble til slutt 3 bokser med druer
og to med rosiner, fordi de ble dårlige.
- Rosiner blir vel ikke dårlige?
Nei, jeg spiste vel en del av rosinene.
- Du sa før filmen at bak hvert sekund lå
det 20 minutter med arbeid, hvor lenge
varte filmen?
3 min og 49 sekund. Det var verdt det,
uavhengig av bekreftelsen.
Ole-Thomas Steiro, regissør av filmen
«Antichrist» - og vinner av diplom for
«Beste nakenscene» og eneste bidrag i
kategorien «Erotisk horror».
- Ole-Thomas! Kjapt spørsmål - hvordan
føler du deg nå?
Bittert. Men følte filmen hans (Øivind)
rørte deg, du ble dasket ned. Hendelsen
får jeg vel ta i selvterapi. Stemmer uansett
for mer nakenhet i film, det var det eneste
som manglet i druefilmen.
Else Hansdatter Fjøsne, hovedrollen i
skrekkfilmen «Post´n». Vår egen Greta
Garbo.
- Hvordan føles det å bli årets skuespiller?
Overvelmende. Helt fantastisk. Totalt
overrasket. Samtidig helt forferdelig, jeg
ble så forfjamset at jeg glemte helt å takke
mine to fantastiske samarbeidspartnere
Stian Iversen og Bjarte Justad (SKRIV
DETTE NED!). Stian som har fått meg
til å se ut på mitt beste og Bjarte som
har filmet meg, med et skarpt blikk for
detaljer. Vi er de 3 musketerer, og neste år,
skal vi bli enda bedre, på enda kortere tid.
(I programmet står det om «Post´n»:
«Filmen er ment som et forsøk på kritikk
av samtidens trend til å formidle klager
på medmennesker via post-it lapper på
vår kjære lesesal, formidlet gjennom
Elzes mareritt på lesesalen». Og til alles
info startet innspillingen av «Post´n»
fredagskveld/natt, siden det var nettopp
horror på lesesalen som var tematikken,
altså kun 4 dager før selve arrangementet.
Produksjonen ble ytterligere forsinket pga
2 stk medstudenter som oppholdt seg på
lesesalen til 04:30 søndagskveld).
Bjørn Bergene, oppført som regissør av
«Some kind of bastard». I programmet
står det om musikkdokuen «men hva vet
du om de dype konfliktene som har herjet
BIOBASTARD? Hvilke dunkle fetisjer
som har holdt gruppen sammen? Filmen
går bak kulissene til Haukelands aller
største rockeband gjennom tidene, og viser
deg mørk, mørk dysfunksjonalitet».
- Hvordan føler du på seieren «Årets beste
dokumentar»?
Veldig glad og veldig pinlig berørt. Todelt.
Men det var fint å lufte alle skjelettene ut
av skapet. Vi hadde såpass mye grums.
Filmen var mye selvterapi og vi står
nå sterkere sammen som band. Nå er
nedturen vist på film, så da er det bare på
vei opp.
Vil forresten gi et Big-Up til Ole-Thomas.
Skuffet over at «Antichrist» ikke vant, det
var et sterkt bidrag.
- Det var noen scener i filmen, hvor alle
plutselig var kledd i dameklær og alle
virket veldig, veldig fornøyd med det. Var
det reelt bildemateriale?
Ja. Har masse oppbygget feminisitet, det
blir som Houdini bare sprenger seg ut.
- Er det litt Morten Harket i deg?
Morten krangler ikke, og jeg hakker på
bandmedlem. Men der stopper nok også
ulikhetene.
Øivind Strand, trommis og ansvarlig
regissør (?) for filmen «Some kind of
Bastard»
- Hørte du var mesterhjernen bak filmen,
Bjørn sa på scenen at han tok ære for ditt
arbeid?
Njeeeeei, alle sammen står bak filmen.
Materialet er sanket inn over flere år.
Studiomaterialet er faktisk fra 2007.
- Var det litt Spinal Tap i filmen?
Ja, litt Spinal Tap. Men dokumentaren
er inspirert av filmen om Metallica, med
«Some kind of monster». Filmen er som
psykoterapi. Det er masse gnisninger i
bandet som ikke når overflaten fordi vi er
så ekstremt hyggelige mot hverandre.
- Det var noen bilder av deg i kjole,
hvor du faktisk brukte tamponger som
øredobber? Hvordan artet det seg?
Vi var i Polen og det hadde nettopp vært
kvinnedagen og så bare ble det sånn.
Kunne hatt jentefest oftere, viss det kun
var gutter tilstede.
- Hørte at Biobastards er ferdig på studiet
til sommeren? Skal dere spille sammen
etterpå?
Ja, det skal vi. Vi har også tenkt å ha en
avskjedskonsert snart så det blir veldig bra.
Andreas Benneche, bassist i Biobastards
og leder av film-klubben KUTT. (Off the
record)
- Vet ikke om du vet det, men
dokumentaren bryter med det siste tabu i
film. Har du sett filmen «Superbad»?
Nei.
- Sjelden menstruasjonsblod blir brukt i
spøker eller som humor i film. I deres film
ble det faktisk vist frem en brukt tampong,
og det har jeg aldri sett på lerretet før.
(Ref. filmen «Superbad», hvor en dame
danser tett inntil hovedrolledeltakeren
Jonah Hill og menser på buksen hans.
Utenom det har undertegnede ikke sett
filmer eller komedie generelt hvor blodige
tamponger er blitt vist foran kamera.
Interessant parallell er at sæd kan bli brukt
som hårgelé og være toppen av humor).
Kult.
Kl 02:00
-Andreas, heter pappaen din Stellan?
Nei.
- Ånei. Tenkte bare at pappaen din var
herr Skarsgård.
Nei.
Status Presens 01-2012
10
UTENRIKS
Global helse i Pakistan
Tekst: Saima Akhtar
Da valgterminavgjørelsen skulle tas var
det for meg ikke noe spørsmål om hva
jeg skulle velge. Jeg ville ha et frisemester
hvor jeg kunne reise og samtidig få en
faglig forankring, og en ny innsikt i
mangfoldet og utfordringene medisinen
har globalt. Jeg ville studere global helse
ved universitetet og reise til India.
Dessverre er det ikke alltid slik at
virkeligheten alltid korrelerer med
mine ideer og fremtidsutsikter. 5
dager før studiestart troppet jeg
for tredje gang opp på den indiske
ambassaden for å se hvordan det
gikk med min sikkerhetsklarering.
Ja, det er nemlig slik, har jeg lært nå,
at dersom en av foreldrene dine har
tilknytning til Pakistan, så må du
gjennom en sikkerhetsklarering for å
få reise dit. Dette på tross av at du er
født i Norge, ikke selv har pakistansk
statsborgerskap, og faktisk skal på
utveksling gjennom UiB sammen med
flere andre medstudenter. Heldigvis
for meg var resepsjonisten en veldig
hyggelig dame, som pent hintet om at
jeg mest sannsynlig (les aldri) kom til å
få innvilget visum til India.
Hva gjør en da? Når alle dine
fremtidsplaner blir lagt i grus, fordi det
er en spent politisk situasjon mellom to
land? Du legger en plan B; dersom India
ikke vil ha deg fordi du har pakistanske
aner så dra til Pakistan, da vel! Sven
Gudmund Hinderaker er heldigvis en
veldig behjelpelig mann, og sammen
begynte vi raskt å planlegge hvordan vi
kunne få ordnet et nytt opplegg. Med
knappe 6 ukers planleggingstid klarte vi
nesten mirakuløst å trekke i så mange
snorer, han gjennom sine kollegaer og
jeg gjennom mine bekjente, at da jeg
stod på Gardermoen i begynnelsen av
oktober hadde vi ihvertfall en grov skisse
for reisen klar.
En bekymret mor og en spent far stod
igjen på Gardermoen, og vinket febrilsk
til sin datter som skulle “tilbake til sine
røtter”. Far var litt bekymret; hvordan
skulle hans datter som han har oppdratt
til å være en så selvstendig jente klare
seg? For det er vel ingen hemmelighet
at kvinnerollen ikke står like sterkt i
Pakistan som i Norge. Det er som om
rødstrømpene ga seg et sted på veien
sørover, og aldri helt nådde Pakistan.
Heldigvis har mine foreldre også lært
meg å være kulturrelativistisk. Ja, er det
ikke greit å gå på gaten alene, så må
jeg vel ikke på død og liv gjøre det bare
for å provosere? På tross av dette så jeg
hvilken integritet de kvinnelige legene
hadde på sykehuset i Pakistan; dette var
utdannede kvinner som virkelig stod
i respekt hos sine mannlige kollegaer
og sine pasienter. Fra flere uoffisielle
kilder har jeg hørt at det per i dag, slik
som i Norge, er flere jenter enn gutter
på medisinstudiet. Dette er ett steg i
rett retning og poengterer bare hvor
viktig det er at jenter får muligheten til
å studere slik at kjønnsforskjellene kan
utlignes.
Jeg ankom Pakistan knappe to måneder
etter at den forferdelige flommen hadde
rammet landet. Flommen som ifølge
WHO rammet 20 millioner mennesker
la circa en femtedel av landet under vann
og tok direkte livet av 2000 mennesker.
Jeg bodde en mange timers kjøretur
unna de rammede områdene, da Punjabelven som flommet over sine grenser
går lenger vest. Likevel så jeg hver dag
hvordan flommen indirekte påvirket
alle pakistanernes liv. Det var den
store snakkisen, alle spurte seg selv og
hverandre hvordan dette kunne skje og
ikke minst hvordan de kunne hjelpe.
På sykehusene så jeg de mer direkte
konsekvensene. Hva gjør du som
sykehusledelse når alle pengene du
hadde budsjettert til å kjøpe inn
medisiner for det neste året blir
relokalisert til flomområdet? Hvordan
takler du et dengueutbrudd som ikke
har noen medisinsk behandling foruten
om rehydrering og blodtransfusjon?
Det finnes per i dag verken vaksine eller
medisin mot denguefeber.
All teorien jeg hadde lært i løpet av de
seks undervisningsukene i Bergen ble
raskt overført til praksis. Her stod jeg
som jente fra ett av verdens rikeste og
beste land og fikk lov til å observere
hvordan medisinsk hjelp blir tilbudt når
ressursene er knappe. Det imponerte
meg stort hvor utrolig god du blir på ren
klinisk diagnostikk når du har ekstremt
få hjelpemidler og bildediagnostiske
undersøkelser å bruke.
Det er én enkelt hendelse som kanskje ga
meg flest søvnløse netter, jeg har fått av
pasienten lov til å gjenfortelle historien.
Dersom du takler sterke historier dårlig
bør du kanskje hoppe til neste avsnitt.
Det lå en enke på operasjonsbordet, hun
hadde gangren i venstre fot. Den høyre
foten hadde hun måttet amputere under
kneet kun to år i forveien, også grunnet
gangren. Denne gangen var det den
venstre foten som stod for tur. Kirurgen
sa at han skulle prøve å redde kneet, men
han kunne ikke love noe. Noen minutter
inn i inngrepet forstod kirurgene at
kneet dessverre ikke var til å redde.
Pasientens eneste pårørende, hennes
sønn på knappe 15 år, ble ropt inn slik
at han kunne være delaktig i avgjørelsen.
Hans svar var: “Så lenge dere redder
Status Presens 01-2012
11
UTENRIKS
“Plutselig ble all statistikken jeg hadde lest presentert for meg som et ekte kasus;
virkeligheten er brutal, og hver dag er det mennesker som står midt opp i all
elendigheten og må leve med den.
min mor, spiller det ingen rolle, du er
legen - jeg stoler på din avgjørelse”.
Urettferdigheten slo meg i mellomgulvet
som et skikkelig spark. Hvordan skulle
en så ung gutt, ikke engang myndig, nå
ta vare på sin mor? Hvordan ble verden
et så urettferdig sted å oppholde seg?
Visste han at han nå måtte bære sin
mor til toalettet flere ganger hver dag?
Sannsynligheten for at hun hadde råd til
en protese var minimal. Ikke bare det,
men hvordan skulle denne unge gutten
nå kunne klare seg? Hvordan skulle han
klare å skaffe seg og sin mor mat hver
dag? Plutselig ble all statistikken jeg
hadde lest presentert for meg som et ekte
kasus; virkeligheten er brutal, og hver
dag er det mennesker som står midt opp
i all elendigheten og må leve med den.
Mitt opphold i Pakistan gjorde stort
inntrykk på meg. Det å se så mange
enkeltskjebner som ikke har gjort
noe annet “galt” enn å bli født inn
i feil familie, på feil kontinent, har
satt dype spor. Så uavhengig av om
flommen skyldes naturlige svingninger
i temperaturen, eller om det er grunnet
menneskeskapte klimaendringer, så
skal jeg kutte ned på mitt CO2-utslipp.
Jeg skal ikke klage når sykehuskøene er
lange, fordi jeg får faktisk behandling.
Aldri mer skal jeg klage over dårlige
forelesere, fordi jeg får i det minste
studere. Kanskje viktigst for min egen
del: Jeg skal aldri mer bli provosert når
jeg blir referert til som norsk-pakistaner,
fordi som den indiske ambassaden
poengterte så godt, så kan du ikke
fornekte opphavet ditt.
Post-Stockholm-beruselse
Høsten 2011 var vi fire studenter
som dro på utveksling til fantastiske
Stockholm. Vi hadde et ønske om å
oppleve noe nytt og spennende og, om
mulig, en høst uten regnjakke og paraply
i sekken.
Planleggingen begynte allerede åtte
måneder tidligere; søknader om inntak,
boligjakt og det beryktede «hudproblemet»: nemlig at man går glipp av
hudfaget dersom man drar (det ordner
seg, så ingen grunn til panikk). Det skal
ikke bare være lett, men tro oss - det
er verdt det. Vi endte opp med å bo
på studentbolig, noe som er prismessig
veldig(!) gunstig. Man må imidlertid tåle
å dele kjøkken med 12 andre, og det er
dessverre en liten risiko for å få besøk
av «bed bugs» (noe vi ble advart mot og
som enkelte venner fikk erfare).
Byen tok oss med storm fra først stund,
og vi kunne ha skrevet side opp og
side ned om vår nye yndlingsby. Vi
er verken gode til å steke eller spesielt
fan av Stureplan, men det finnes mer i
svensker enn et pent ytre og et behov
for å vaske champagne. For å gjøre en
lang kjærlighetshistorie til den svenske
hovedstaden kort; den er urban, vakker
og variert.
På Karolinska tok vi fagene ØNH, øye,
nevro og psykiatri. Mange på kull 08A
er nok rimelig lei av å høre hvordan
ting ble gjort i Stockholm («Disse
gentranslasjonsmutasjonene hadde vi
aldri måttet pugge der», «hvor er alle
pasientene?» og «hvor er det gratis
kaffe?»).
For oss var undervisningsopplegget
på Karolinska forbilledlig og i postStockholmsberuselsens ånd er det
vanskelig ikke å la seg bli litt frustrert av
det til tider lite klinisk orienterte og noe
overdrevet detaljerte studiet i Bergen.
Vi ble i alle fall veldig fan av lange dager
med klinikk, færre forelesninger og et
allmennlegeperspektiv på det faglige. De
fleste ukene hadde vi fire dager klinisk
tjeneste og en dag med forelesninger
eller seminarer. Vi ble kastet ut i en
relativt ukjent hverdag med masse
pasientkontakt og med et fokus på å
tenke differensialdiagnostisk, gi forslag
til videre utredning og behandling samt
å skille de akutte tilfellene ut fra resten.
Skummelt? Ja, vi var rimelig stressa
de første ukene, men takket være tett
oppfølging fra dyktige og engasjerte
leger gikk det fort over til skrekkblandet
fryd og en følelse av å fikse hverdagen
som «liksom-lege». Mesteparten av tiden
var vi i små grupper eller alene med
veileder, noe som ga oss god mulighet
til å få tilbakemeldinger og veiledning.
Legene presenterte oss som ”våre
blivende kollegaer” ovenfor pasienter og
det kjentes bra!
Et godt eksempel er uken med
allmennpraksis der vi fikk et eget kontor
og egne pasienter for så å gå igjennom
våre diagnose- og behandlingsforslag
med legen. Det ble ikke forventet at vi
skulle ha rett (takk og lov!), men det var
utrolig lærerikt å få sjansen til å prøve
seg.
Vi ble kjent med flere
utvekslingsstudenter som gikk morbarn-terminen på Karolinska og de var
minst like fornøyde som oss. Dessuten er
en høst/vår uten behov for gummistøvler
og regntøy ikke noe å kimse av. Ta gjerne
kontakt om du skal på utveksling til
Stockholm og trenger flere tips!
Janne Amdrea Nicolaysen og Idun Bærug,
kull 08A
Velkommen til Sverige!
Status Presens 01-2012
12
PORTRETTET: Biobastard
HELSEPØNKEN ER DØD
Tekst: Marianne Ask Torvik og Ingrid Braathen
6. mars 2012 skriver seg inn i medisinsk historie som den kvelden
helsepønkernes grunnleggere satte punktum for sjangeren, etter
seks trofaste år i dens tjeneste. Begivenheten fant sted på Hulen:
Det var varmt, det var trangt, det var flørt, det var sent. Det
var berusende stemning og siste konsert fra bandet bak låter som
Motherfucker at the Hospital, Rectal Examintaion og Rock’n’Roll
Med School. De er Biobastard – uten s på slutten, eller “the”
foran, og de eier Blot.
Status Presens møter tre av de fire i medlemmene, da vokalist
Erlend er i utplassering, under langt mer skikkede forhold;
mandag ettermiddag i Haukelandskantina.
Slayer og sitronsyresyklus
Biobastard så dagens lys for seks år siden, da Erlend, Bjørn,
Andreas og Øyvind fant hverandre som medisinske ferskinger
på kull 06. Det var Andreas og Bjørn (red.anm: Bjørn
Bergene, tidligere gitarist i Briskeby, også kalt Rockebjørn
på fakultetsmunne) som først snakket om å starte band. En
Slayer t-skjorte førte til at de raskt så seg ut Øyvind som
trommeslager, og disse tre startet sammen jakten på en
vokalist. Etter å ha profilert i kortermet hvit t-skjorte og fyldig
skjeggvekst, ble Pål på kullet en hot kandidat:
- Hadde han barbert av skjegget og latt barten være, hadde
han vært som snytt ut av nesen på Freddy Mercury, forteller
Bjørn.
Erlend var dog den høyeste av kandidatene, og fikk jobben –
til tross for sin bløte oppvekst på Sørlandet. Han måtte formes
gjennom en rock’n’roll-skole, hvor Elton John måtte vike for
den nye lære. Biobastard og helsepønken var herved et faktum;
Urkonserten fant sted på maibloten i 2007.
Hvordan blir en typisk Biobastardlåt til?
- Slå opp en hvilken som helst setning i en hvilken som helst
pensumbok i et hvilket som helst kapittel, og hør om det høres
tøft ut på engelsk, sier Bjørn, mens han illustrerer hvordan
han spiller flere luftinstrumenter på lesesalen, mens han leser
og skriver låter. Den ultimate lesesalssymbiose, med andre ord.
Det kan til og med gi faglig utbytte, som for eksempel låta
som tar deg gjennom hele sitronsyresyklus:
- Glucosis is broken down to pyruvate, nynner Øyvind med
lett headbang attåt.
Det er et viktig poeng å få utløp for innestengte følelser i
musikken: Øyvinds etter hvert berømte trommesoloer hadde
sitt utgangspunkt i en alvorlig histofrustrasjon (men å knuse et
mikroskop på scenen ble med planen.)
- Vi er så snille i hvitt. Som medisinstudent er det fint å ha noe
å speile all godheten i. Som helsepønker gjennomgår man en
metamorfose, eller en metaplasi; den såkalte pønkoneogenese.
Man kan kalle det en slags syrepåvirkning, forklarer Bjørn.
Status Presens 01-2012
13
PORTRETTET: Biobastard
Misjonen, døden og aerobicmusikk fra SiB
Hva er egentlg helsepønk?, tenker du kankskje.
Biobastards opprinnelige misjon var å følge Georg Brandes’
filosofi om å sette problemer under debatt, gjennom
musikken. På sin myspaceside sammenligner de seg blant
annet med Daniel Cohn-Bendit, og har hatt samme mål for
sitt musikkvirke som Bendit hadde med ‘68-studentopptøyene
i Paris:
- Pønk har alltid vært i opposisjon mot det etablerte, forteller
Bjørn. Da vi startet, så vi mange relevante problemstillinger
i helsevesenet vi ville ta tak i. Men vi har ikke stormet denne
Bastillen. Vi har feilet totalt. Ingenting har skjedd. Og nå
har samhandlingsreformen kommet som spikeren i kista: der
nevnes ikke helsepønken med ett ord. Helsepønken er død.
Til yngre studenter har de desillusjonerte pønkerne bare én
ting å si: start et band! Gjerne et jenteband. Eller gutteband.
Eller blandet band. Det viktigste er å gjøre det, og det finnes
absolutt tid til det på medisinstudiet, forsikrer de. Ellers
må vi leve med coverband resten av studentlivet, skal vi tro
bastardene.
- Dette er en reell trussel, sier en alvorlig Andreas.
Aerobicmusikk fra SiB som eneste musikalske input kan bli
virkeligheten for mange medisinstudenter.
Bjørn legger til at dersom de yngre kullene har lyst på mer
helsepønk, finnes det fortsatt noen små, små glør de kan blåse
liv i. Dette er eneste mulighet for helsepønkens overlevelse.
- Ellers vet vi jo hva resultatet blir: Coverband. For. Alltid.
Det er hans fine bein, sparsommelige kroppsbehåring og ikke
minst hans evner i å «kjøkkenprate» som gjør ham til den
beste kvinnen. Kjøkkenprateren får fram de feminine sidene
hos både mann og kvinne; han er en mange betror seg til i
de sene nattetimer. Erlend er den som sørger for å ta med
ansiktsmaling på fest - og han er også den mest etablerte i
gjengen, ifølge de andre. Det er for øvrig mest hans dype
røtter i Sørlandsregionen som gir ham sistnevnte utmerkelse.
Men det er ikke bare på den «myke» siden Erlend skiller seg
ut: Bandet vedtar enstemmig at Erlend er den som er mest
bastard av de fire. Bjørn mener selv at han er minst bastard.
Groupies og eksportartikkelen Biobastard
Apropos bastarder: hvordan har livet som kjendis på medisinsk
fakultet vært (egentlig)?
- Det er først og fremst post BLOT-timene i mørket på
Hulen vi har levd for. Neste dag på skolen er som før igjen,
konstaterer Øyvind.
Det høres riktignok litt hvisking og tisking på lesesalen, noe
i hvert fall Bjørn tolker som beundrende virksomhet. Om
det finnes groupies på fakultetet vil de helst ikke gå videre
inn på, men jo: det har vært noen. Når vi trekker fram den
selverklærte kristne groupien fra MILF-filmen, kan det også
bekreftes at hun fikk spesialbehandling til slutt.
Det finnes altså ikke håp om et Biobastard-comeback?
- Den eneste grunnen til comeback er jo penger, fortsetter
Bjørn, så det er usannsynlig. Vi har aldri gjort dette for penger,
kan dere hilse BLOT-styret og si. Sex pistols spilte to låter på
sin siste konsert, og så var det slutt. Slik føles det for oss nå.
Og det er ikke bare på Haukeland bandet har fått profilert seg
overfor det stadig økende antallet kvinnelige medisinstudenter
og prøvd å spre helsepønkens budskap. 2 EP-er er spilt inn
(én kjøpt av Reidar Myklebust) og konserter har funnet sted
for medisinerspirer i både Oslo, Tromsø, Warsawa, Zakopane,
Szeczin og Berlin.
- I all beskjedenhet: Vi har vært Haukelands største kulturelle
eksportartikkel, sier Bjørn.
- I hvertfall til Øst-Europa, skyter Øyvind inn med et smil.
Andreas er mer optimistisk, og maler et bilde av et modifisert
Biobastard som gjester på Filosofisk poliklinikk, med majakkorder og jazztoner. Helsejazz altså.
Så kanskje helsepønken lever videre i utlandet?
Bjørn lyser opp som selve appelsinen han sitter og skreller:
- Det rumler nok i polsk undergrunn!
Some kind of bastard
På MILF i februar fikk publikum se filmen Some kind of
bastard: en selvbiografisk dokumentar om Biobastard, inspirert
av dokumentaren om Metallica. Filmen leder oss gjennom et
stille mytteri mot Bjørns angivelige jerngrep rundt bandet,
men ender lykkelig i en slags transefest på turné i Polen, hvor
bandmedlemmene går damene på Toten en høy gang.
Hvor sann er egentlig historien?
- Helt sann, starter Øyvind, før Bjørn overtar: - MYE skjer i
redigering. Nå skjønner jeg hvordan Robinsondeltakerne har
det. Man klippes til en bestemt rolle. Filmen gir en ganske
skjev framstilling.
Gud og jentekor
Vi er i ferd med å si takk for oss, intervjuet og
pønkekaffepausen, da Bjørn spør om vi kan spørre dem om
hva de ville at Gud skulle sagt til dem, dersom de kom til
himmelen. Og det vil vi jo gjerne –
så hva hadde sjæfen sjøl sagt?
- Da vil jeg gjerne svare for Erlend, sier en sedvanlig svært
engasjert Bjørn, for han vil at Gud skal si: Fuck you, du ska’
ned!
Men tilbake til avslutningsbildene - hvilket kjønn ville dere valgt
om dere fikk velge om igjen?
- Jeg kunne gjerne tenke seg å skifte kjønn nå: Det er jo så gøy
å kle seg opp - å være jente på fest, ler Bjørn.
Men han ville aldri gått gjennom ungdomstiden som jente.
Andreas og Øyvind er enige i at det er stas å kle seg opp som
kvinne - en helligdagsfølelse, mener Andreas. Øyvind syns det
kunne holdt å være kvinne to-tre ganger i året.
Øyvind håper på sin side at Gud vil kommentere Slayer
t-skjorten hans, mens Andreas ønsker seg en kjempeharpe, en
kontraharpe, og kunne få akkompagnere medisinjentekoret
(Plica Vocalis, red.anm) inn i evigheten.
Mannen som kan kjøkkenprate
De tre er forøvrig enige om at Erlend er den peneste damen i
bandet.
- Han er sikkert hjemme og sminker seg akkurat nå, ler
Øyvind.
Hva ville du hørt da Bjørn?:
- Blæ hæ du tok feil! Jeg finnes likevel!
Og med dette lar vi pønkerne gå tilbake til lesesalen for siste
innspurt.
Takk for alt, Biobastard. Hvil i fred. Så er det bare å vente på
dagen bandet gjester Filosofisk Poliklinikk, eventuelt når
Blot-komiteen klarer å hoste opp litt mer cash.
Mer om Biobastard på neste side!
Status Presens 01-2012
14
PORTRETTET: Biobastard
NICE TO KNOW:
BIOBASTARD
Den nevnte Pål var ikke helt ute av dansen selv om
Erlend ble vokalist i Biobastard. Pål ble senere vokalist i
satsingen «Tse tse top», som var et resultat av utveksling
til Uganda. Den ugandiske rumperytmen inspirerte til en
blanding av boogie rock og afrikanske beats, og nok en
maiblotkonsert.
Sierra Leonekassen var en annen musikalsk storsatsing
med guttene fra Biobastard og Yeehas Skranglekøntry
(det andre bandet på kull 06). De spilte én konsert på
Verftet til inntekt for Medhum.
Det er Lise Karlsnes som synger det yndige 3.verset på
Motherfucker At The Hospital. Og Mariann fra Surferosa
som skriker “Do you wanna explore - 1, 2, 3, 4!!!” på
Rectal Examination. Men ingen Linnea, dessverre...
Av idoler vil Andreas vil gjerne trekke fram og
sammenlignes med Korotkoff; mannen som beskrev de
dype hjertetonene i stetoskopet. Andreas er bassisten, ja.
Bandets sceneantrekk, de sorte kjeledressene, stammer
fra Forsvarets etterretningstjeneste. De ble etter sigende
gitt i gave som «takk for innsatsen», og har røtter helt fra
fangetjenesten i Afghanistan. Målet for uniformeringen
var først og fremst å ikke ha frakk som alle andre
medisinbaserte band. Og så spiller det selvsagt på
Biohazardprofilen bandet hadde som utgangspunkt.
Øyvind spilte tidligere trommer i hardbandet Avienda, og
delte i starten tiden mellom de to bandene. Til tross for
noe surmulig fra Avienda, ble det altså Biobastard som til
slutt vant Øyvinds fulle oppmerksomhet.
Vokalist Erlend
Syv kjappe med BIOBASTARD
1. Hvorfor valgte dere å studere medisin?
Ø: For å spille i band. Da trengte jeg et
langt studium, og valgte det lengste.
B: For å strekke studenttilværelsen så
langt som mulig,
egentlig.
A: For å bli bedre kjent med egen kropp.
Kjenn deg selv!
2. Nå er dere på vei ut i turnus (foruten
Erlend som kan satse solo siste semester). Er
dere voksne?
A: Om to måneder er vi det.
Øyvind synes han er litt voksen. Bjørn er
usikker.
3. Hva kommer dere til å savne mest når
dere nå trer inn i legestanden?
Alle: BLOT! (Post Blot-timene? Red.
anm.)
4. Har dere opplevd noen nedturer?
B: I Tromsø fikk vi ikke lov å ha med øl
back stage.
Ø: Vi hadde handlet masse øl til å ta med
inn.
A: Den frøs i bilen..
Ø: Et annet stort nederlag var da Erlend
mistet kjeledressen sin på Fotballpuben.
Tottenham må ha tapt.
A: Det finnes altså en femte bastard der
ute et sted, en falsk biobastard! I str XL,
hvis du skulle møte på ham/henne.
5. Er det noe dere angrer på?
B: Vi skulle kanskje ha sunget på norsk?
Ø: Vanskelig med sørlandskdialekt, da.
A: Jeg mener det er bedre med
engelsk - spesielt medisinengelsk.
Pancreatitis er mer anvendelig enn
bukspyttkjertelbetennelse, liksom. Alt
måtte ha rimt på -else. Vanskelig.
B: Da vi var i studio første gang jobbet
Donkeyboy med debutalbumet samme
sted (helt sant!). Dårlig skjult himlet
vi med øynene og fniste “for et teit
navn, hihi”. Sånn sett i ettertid ler nok
eselguttene mer. Skulle ønske vi hadde latt
hun Linnea synge på en låt, vi også. Vi
hadde feil “Ambitions” med helsepønk.
6. Hva bringer framtiden?
Ø: Subbe rundt i gangene på HUS,
gå på histosalen, mimre og henge opp
klistremerker, legge objektglass ut i
kantina..
7. Kunne dere tenke dere å bli patologer,
med tanke på potensiell kantinetid?
A: Absolutt, det blir en profesjonell jakt
på pønkoblasten!
Status Presens 01-2012
15
AKTUELT
Heimlaus i Stavanger
Tekst: Anne Marit Særsten
Som medisinstudentar er me privilegert i
å få prøve ut faget vårt i praksis i mange
år før avsluttande eksamen. Dette er
for mange mogleg i form av frivillige
og ufrivillige verv i organisasjonar med
namn som er så lange at dei blir forkorta
til trebokstavsord, og det er ikkje minst
mogleg via obligatorisk utplassering til
mindre sjukehus. Her legg heldigvis
fakultetet til rette for at utbyttet blir best
mogleg for dei utreisande. Eller?
UiB har avtalar med regionssjukehusa
i Hordaland, Rogaland og Sogn
og Fjordane for desentralisering av
medisinstudentar. Stavanger Sjukehus
er størst av desse, og tar dermed
unna hovudvekta av studentane. Ved
praksisutplassering frå Det medisinskodontologiske fakultet og ut i distriktet
legges det til rette hyblar for studentane.
Dette med unntak av dei som skal på fire
God gli med
MSO på radio
Tekst og foto: Anette Hole Blakstad
Nå har MSO endelig
kommet på Studentradioen
i Bergen! Etter forespørsel
fra radiokanalen, har seks
medlemmer i MSO sendinger
hver torsdag klokken 10.00.
Programmet «God gli med
MSO» har som formål å
drive seksualopplysning for
studentmassene i Bergen.
Hver uke snakker MSOgjengen om aktuelle temaer
innenfor seksualopplysning.
Programmet har et variert
innhold, med alt fra
konkurranser, spørsmål fra
lytterne og musikalske innslag.
Selv om MSO tar sikte på å
opplyse, er det også rom for
underholdning og humor.
MSO Bergen er en
selvstendig organisasjon av
legestudenter, som siden 1973
har drevet med oppsøkende
seksualopplysning for
ungdom. Organisasjonen
er partipolitisk og religiøst
uavhengig, og har som sitt
hovedformål å redusere antall
uønskede svangerskap ved
hjelp av holdningsskapende
vekers utplassering i psykiatri i Stavanger.
Her må nemleg studentane skaffe bustad
sjølv sidan fakultetshyblane ikkje har
kapasitet. Prisramme; 3200 kroner. Er
det å skaffe eigen bustad i obligatorisk
utplassering eit pålegg fakultetet kan
legge på studentane? Og er det i det heile
overkommerlig med ei så latterlig låg
prisramme?
Nyleg publiserte Aftenbladet data på
at snittleigeprisen i Stavanger ligg på
12.920 kroner i månaden for ein toroms. Desse tala frå Utleiemegleren
- landets største meklerføretak for
utleige – plasserer oljebyen som den
dyraste utleigebyen i Noreg. Vår erfaring
seier at det ikkje nyttar å komme med
monopolpengar og tru ein skal vinne
budrundar på korttidsleige når ein
konkurrerer mot forvaltarar av vårt
svarte gull.
Før jul var kull 07A i Stavanger.
Historiane om vanskar med å skaffe seg
bustad er mange. Ei av studentane frå
07A fortel om korleis ho enda opp hos
seksualundervisning og
prevensjonsveiledning,
og dessuten hindre
spredningen av seksuelt
overførbare infeksjoner, som
klamydia. MSO Bergen
driver seksualundervisning
blant annet i grunnskolen,
på folkehøgskoler og på
asylmottak.
Stemningen i Studio 1 er
til å ta og føle på. De tre
MSOerne i studio ler og
tuller. «Fader, det er vanskelig
å multitaske!» Anette er synlig
frustrert over de utallige
spakene og oppgavene som
programlederen må mestre.
De to andre, Hans Kristian
og Henriette, begynner å bli
litt irriterte, men lar det gli
forbi med God gli! «Anette,
no må du skjerpe deg», ler
Hans Kristian når panelet
må repetere introen for fjerde
gang. Latteren ligger løst, og
kamuflerer misnøyen som er
i ferd med å bryte løs. Etter
fjerde forsøk sitter introen
som et skudd, og sendingen
går sin gang. Det hele starter
med innslaget «Sex på
gaten», der reporterne Silje
Modell og Marianne Ask
Torvik hører hva studentene
på Studentsenteret kan om
prevensjon. Sex på gaten er
en fast spalte, som dukker
”venninna-til-tanta-til-kjæresten” - ei
fullstendig ukjent kvinne. Den heldige
studenten fekk låne soverommet til
dottera i heimen, og måtte dele bad,
kjøkken og stove med husvertinna.
Dottera måtte forøvrig flytte ut av
huset for å gjere plass til omstreifaren
frå Bergen. Denne historien er ikkje
unik. Fleire studentar fortel om daglig
å bli forvist frå kjøkken og fellesareal
der dei leiger, då husvert sjølv vil
benytte området utan forstyrring frå dei
heimlause. Dette gjer tida før og under
utplasseringsperioden svært utrivleg for
studentane.
Sjølv om problemet har vedvart for fleire
kull, vitnar lite om at det blir betre for
kull 07B. Facebookstatusoppdatering
observert i februar: ”Hjeeelp! Kan nokon
hjelpe med bustad i Stavanger etter
påske. Er redd for å vere heimlaus ein
månad i oljebyen”. Status Presens lurer
på det same. Er det nokon som kan
hjelpe studentar i obligatorisk praksis?
Kanskje fakultetet skulle dra ut på
tiggerferd i Noregs dyraste by?
opp hver torsdag, men
som omhandler forskjellige
emner hver gang. Her får vi
et innblikk i hva studentene
kan og ikke kan om diverse
spørsmål. «Dette gir oss en
mulighet til å bekrefte og/
eller verifisere hypoteser som
florerer blant studentene»,
forklarer Henriette.
Hans Kristian påpeker at
radioprogrammet ikke har til
hensikt å belære studentene
i å bli bedre elskere, men å
opplyse om det medisinske
omkring seksualitet og
kjønn. «Vi er medisinere
og ikke sexologer». Etter en
time med underholdning,
med blant annet spaltene
«Freidige fakta feud» og
Hans Kristian og Henriette i studio
«Ukens spørsmål», avsluttes
sendingen med et hørespill.
Siv Mjøs og Henriette
Pisani Sundhagen, også
kjent som, Gon og Orrhé
runder av det hele med et
forrykende nummer fra
Medisinerrevyen 2012.
«Phuu, jeg trodde aldri
denne tiden skulle komme,
da jeg rotet så fælt med
introen», puster Anette lettet
ut etter vel en time bak
kontrollbordet. Henriette
ler, mens Hans Kristian
leker med kondomen fra
sendingen. «Haha, det tok
sin tid, Anette» - Hans
Kristian, den jævelen!
19
Status Presens 01-2012
Ein dag i kunstnerisk leiars liv
Tekst: Anne Marit Særsten
Kl 04.50
Vaknar av min eigen geniale ide. ”Kvifor har eg ikkje tenkt på DET før?”
Bruker nokre sekund på å innsjå at det dei siste minutta av mitt liv faktisk
var ein draum og at potensialet for realisering er minimalt med mindre
revystyret auker budsjett for spesialeffektar betraktelig. Stadfester òg for meg
sjølv at eg har tendens til Donald Duck humor i djup REM. Bananskall og
underbuksevitsar er ikkje alltid like lett å formidle på scenen. For det er det
det handlar om. Kva vil publikum like? Det er mitt ansvar å snekre saman
ein ferdig revy, og akkurat det er utruleg skummelt å tenke på.
Kl 04.57
”…vi står her om og om og om igjen. – FRIHET PÅ BYEN, vil ikkje stå i
en ny en”. Fengjande song den der! Fester seg på hjernen og rykker tak i den
velkjente dansefotnerva. Ligg ein augneblink og kjenner kor stolt eg er av
resultatet og på korleis ideen kom til på ein av våre aller første øvingar. DEN
kjem folk til å like, det er eg sikker på! Alle skodespelarane har bidratt med
sine vers, men Bjørn har gjort ein heilt suveren jobb med å skrive refrenget!
Bjørnen søv ikkje – han har skrive mykje bra forslag til revyen. Eg må hugse
å lese gjennom den sketsjen han gav meg i går. Kan den jobbast vidare med?
Kl 05.05
”Lurer på om parykkane til “Kjærleiksspelet” kom i går? Må hugse å spørje
Ida og Ingvild, men veit jo eigentleg at dei har full kontroll på kostymene”
Kl 05.07
”-avskaff køene nåååå. Frihet. FRIHET!”
Kl 05.16
”Grubler litt. Kanskje me skal kutte sangen på slutten av sketsjen om “Gon
og Orrhoe”? Den er veldig lang slik den er no. Karius og Baktus i ny drakt,
så genial idè. Eit eventyr alle kjenner seg igjen i med skodespel på høgaste
nivå - Suksessoppskrifta på eit godt revynummer. Tenk at Siv og Henriette
skreiv denne opprinneleg på innføringshelga til MSO! Dei er så utruleg
talentfulle! (Glad for at Mathias frå skrivegruppa tipsa meg om potensialet i
denne sketsjen altså.)
og dei deiligaste rettar. Kva er det i dag? Nam, lasagne! Set meg ned med
skodespelarane. Erlend underheld. Erlend underheld alltid. Fy søren for ein
jovial fin type!
16.18
Agnes har komt inn og tar kontroll over ukontrollerte danseløver. Ho kan
lage gull av gråstein. Det er få studentrevyar forunt å ha ein så profesjonell
medarbeider og koreograf. No spikrar ho koreografien på Kjærleiksspelet.
Lisa står på scenen. Ho går frå hysterisk morosam ”fråskild tigermor i
førtiåra” i ein sketsj, til ein glimrande spak Knut Arild Hareide. Snakk om
spekter å spele på!
19.12
”Me tar den ein siste gong for å sjå at teksten sit”, det er Vibeke eg jobbar
med no. Ho skal bli sørlending. Vibeke er genial på dialekter, og tolkinga av
Signe frå Sørlandet som ønsker å sjokkere er så nydelig. Det er ikkje mange
dagar sidan Signe frå Sørlandet var ei rappkjefta fjortis-jente. Det er det som
er kjekkast med jobben min. Å lese ein sketsj og å tenke alternativt. Kan den
potensielt nå enda betre fram til publikum? Sketsjen blir revidert. Litt av
meg. Litt av Vibeke. Litt av ekstern instruktør. Resultat – perfeksjon.
22.35
Går heim for dagen i følgje med Marius. Turnuslege, revyentusiast og god
venn. Han har tatt avspasering for å komme og hjelpe meg i innspurten av
revyen. Han har lang fartstid frå Medisinerrevyen i Bergen som skodespelar
og instruktør. No innleigd som ekstern instruktør. Me skal heim og
planlegge morgondagens øving og diskutere dagens endringar. Det er heime
- akkurat no snakkar me om heilt andre ting. Marius har lagt ned forbod om
revysnakk i denne halvtimen på veg heim. Slik at me ikkje gløymer at det
finst eit liv etter teppefall og…
Kl 08.15
Forelesing. Gjesp. Nok ei natt har eg brukt meir tid på planlegging og
tankekaos enn soving. Var det trygdelære me hadde no? Shit, så trøytt eg er.
Bitesegsjølvitunga for å holde seg våken. (Sjekker mailen. Fredrik har sendt
eit utkast til brosjyren. Bra jobba! Gjer eit par notat og sender tilbake.)
Kl 08.23
”Lo eg høgt?” Eit par av dei som sit rundt meg snur seg i det eg humrar for
meg sjølv. Såg plutselig for meg Gunhild i lattersketsjen. Eg er ein av dei som
ler av at andre ler. Elsker det nummeret! Denne sketsjen var i originalmanus
skrive for to personar, men med ein gong Gunhild vart prøvd i rolla visste eg
ho skulle stå der åleine. Ler litt meir, men inni meg denne gongen.
Kl 09.00
Kaffepause
Kl 12.08
Venter på bussen. Klarte ikkje å konsentrere meg om forelesing, så tok siste
time fri. Må ”heim” til Kvarteret og treffe resten av gjengen - ”Familien”.
Kl 14.32
Er nett ferdig med ein runde øving på ”Mr Smør”. Eller øving og øving?
Ruben er jo eit naturtalent, så det er lite å pirke på. Men me må gjere
sketsjen publikumsvennlig. Me har gått eit par rundar no, men den nermar
seg eit veldig godt resultat. Han starta som Dr. Mjølk, var ei lita stund Mr.
Rømme, men no er han der han skal vera – Mr. Smør. Passe vulgær og
motbydelig, med eit lite stikk i sida til lavkarbohysteriet. Ja!
15.03
Matpause. Ingvild og resten av kosegruppa passar på at me får i oss mat
gjennom dagane. Dei dekkar opp ein oase med sterainlys, frukt, godter
Venstre side: Bak scenen på medisinerrevyen. Over: Kunstnerisk leder Anne
Marit sammen med Marius og skuespiller Gunhild.
20
Status Presens 01-2012
DET SKJER PÅ FAKULTETET
Barely Legal på Hulen
Blot in retrospective studies
Verdens beste blot. Tidenes opplevelse. Hvordan rapportere for noe man egentlig
ikke husker?
Det handler om Hangover 3, the Blot-version og om angst. Mye angst. Først
og fremst skal man alltid vite i tunge tider at man aldri er alene. Alle har
mistet den, den famøse BLOT-jomfrudommen: Hvor du var den som sovna
på do, du klina midt på dansegulvet i alles åsyn, du kranglet med dørvakten
eller eventuelt flørtet pinlig mye med bartenderen. BlotBlackout. Det blir
som filmen Memento (minus død kone og tattiser): Man limer sammen vage
minner, sjekker sendte meldinger, samt utgående/inngående samtaler, ser
på nettbank og teller antall transaksjoner. Er ting fortsatt uklart, ringer du
alle som du vet ihvertfall var vennene dine kvelden før, kl 08.00 en onsdag
morgen.
Første band ut var Barely Legal, og ifølge programmet: “Vi gleder oss til
gjenhør, for å ikke snakke om gjensyn. Håper på like mye nakenhet og like
god stemning som sist.”
Et fantastisk coverband, som ifølge facebook består nesten utelukkende
av jusstudenter, våget seg til Hulen en tirsdag, for å spille for nesten
utelukkende medisinstudenter. Flere hits fra konserten blir oppramset
fortløpende, det ble skråla til Blink182 og Gabrielle med “Ring meg” på
trøndersk satte spor. Lille Pille får et drømmende blikk når det blir pratet
om hvordan vokalisten rev av seg skjorta og viste fram en brystkasse dekket
av gullsmykker. Det er på nåværende tidspunkt uvisst om det ble litt
interstudielle-hook ups utover kvelden. Idet vår stuntreporter Pervo Pelle
sprang på toalettet, gikk det for publikum i form av allsang med Veronica
Maggio/Fredrik Reinsborg og “Jag kommer”.
Så kan Status Presens friste med noe saftig sladder? Noen Blotbabyer på
gang? HMS-regler for Blot burde henges opp på veggene. Store mengder
Kvelden ble innledet med et særdeles hyggelig tverrkulling-vors. Brutal
virkelighet slo meg, alle som går kull 11 er født i -92. Han ene var ETT ÅR da øl på dansegolvet kan gi fatale utfall og arr for livet, sier Bambi. Men til
gjengjeld var det en fantastisk DJ. Lille Pille mener å ha sett flere klinings i
det var OL i Lillehammer. Det skal nevnest at OL i Lillehammer faktisk ikke
hadde egen nettside, men da det ble påpekt at folk som er født i -96 er lovlige, løpet av kvelden, stjålne kyss, glefsende munn mot munn, til så vidt lovlig
musikk. I frykt for represalier blir ingen navn nevnt. Alle har sine svin på
ble rammene for resten av kvelden satt. -Hadde jeg blitt for gammel for
skogen. Man kaster ikke sten i glasshus.
blot? Denne fantastiske medisinerfesten, hvor alle danser med alle, hvor alle
som vil får, hvor det ikke eksisterer kullrasisme og hvor det er legitimt å like
Band nummer 2 trenger kanskje ingen presentasjon, men det vises til
coverbandet best. - Holdt sanden på å renne ut fra mitt aldrende timeglass?
Bra man er gammel nok til å kjøpe sprit ihvertfall som plaster på det aldrende programmet: Biobastards, “Rockelegendene skal atter en gang få oss til å
hyle som småjenter til helsepunken som aldri går av moten. Vi gleder oss”
såret). Planen var en à la 24-reportasje frå Blot, minutt for minutt, time for
time, dans for dans.
BB (les Bjørn Bergene) briljerte på gitar, Benneche hadde en stø hånd på
bass og Erlend tok helt av med “rectalexploration” og gummihansker på
Likevel kan man ikke alltid planlegge alt i det man kaller LIVET. Følgende
scenen. Det var en trommesolo av herr Strand som visstnok fikk Lille Pille
begivenheter tirsdag 6 mars. 22:15-03:45 vil bli rapportert av Status
til å revurdere sin framtidige karriere opp imot å bli groupie livet ut. Som
Presens fyrtårn i mørke tider: Lille Pille, Pervo Pelle, og Bambi. (I disse
avslutning hoppet en haug av førstekullinger opp på scenen. Mulig det var
søkemotortider og for framtidige jobbsøknader, foretrekkes pseudonym).
en ren desperat handling over at de hadde gått glipp av gullåra og ikke kom
til å oppleve flere biobastiske opplevelser på Blot, men det tok like fullt av.
Det var et vakkert Blot. Ikke så stappfullt og derfor lite kø i baren. Noe som
igjen satte spor med at man fikk veldig fort tak i øl og følgende promillehopp. “MedSchool rock´n´roll” for siste gang, lurer vi alle på? I tro helsepønkånd
ble det ropt fra scenen: “Vi har alle sammen på ett eller annet tidspunkt
Det må gis ros til kull 06A, og noteres ned at det forventes at de tar en siste
tur i mai, da de alltid er store pådrivere for god stemning og liv. Ryktene tilsier kjent på et lite hat mot studiet“. Så gikk vi ut sammen i nattens mørke og
mot et sant medisineranarki! Og til den obligatoriske delen av programmet:
at kull 11 ble rammet av en Saraste-forelesing onsdag morgen 08:15, derfor
skal det heder og ære til de som kom og danset ut i sene nattetimer, dere andre HotDog på seven.
får sverge på død og liv at dere møter i mai.
Det søkes nye blot-reportere til neste nummer. Det blir ikke som å hoppe etter
Wirkola, vennlig hilsen redaktøren.
Status Presens 01-2012
21
DET SKJER PÅ FAKULTETET
Hva legger du vekt på når du planlegger en
forelesning?
Først bestemmer jeg hva som skal være
hovedbudskapet, gjerne et viktig teoretisk faglig
poeng. Så finner jeg et dagsaktuelt eksempel
som jeg håper vil skape debatt, men som også
belyser etisk teori på en god måte. Etikk handler
om enkeltmennesker. Så planlegger jeg pauser
og mellomrom hvor det er plass til refleksjon og
diskusjon.
Du underviser i medisinsk etikk, hvordan ble dette
ditt område?
Filosofi har alltid interessert meg, og jeg var så
heldig å være av de første som fikk en doktorgrad
i medisinsk etikk i Norge. Forskningsrådet
investerte midler til dette området slik at hvert
universitet skulle kunne tilby kompetanse
og undervisning. Vi som fikk stipend fikk
gode veiledere og kurs med verdensledende
internasjonale forelesere. Dette er en av grunnene
til at jeg hvert år henter inn en internasjonal
foreleser til dere.
Synes du det er nok fokus på etikk i medisinstudiet?
Årets foreleser
Vi har snakket med årets foreleser:
Ole Frithjof Norheim, underviser i medisinsk etikk.
Tekst: Marianne Ask Torvik
Vi har ønsket å gi mer undervisning og har
opplevd anerkjennelse for at medisinsk etikk er et
viktig fag hvor det foregår spennende forskning
og metodeutvikling. Fakultetet støtter oss på det
og har nettopp styrket faget med en ny stilling.
Nå blir det enda bedre undervisning!
Hva arbeider du med når du ikke underviser?
Gratulerer som årets foreleser!
Hvordan føles det å motta denne gjeve tittelen?
Jeg ble først og fremst glad. Jeg tenker at dette
betyr at studentene synes faget medisinsk etikk
og klinikk er spennende og relevant. Mitt mål
er at dere senere – enten dere sitter på en lab,
rykker ut i ambulansehelikopter, jobber med en
selvmordskandidat, eller deler ut medisiner i en
flyktningleir – kan bruke det dere har lært til å ta
bedre valg.
Du var i New Delhi da ditt foredrag om et valgfritt
tema skulle finne sted, hva ville du ha snakket om?
Konferansen i Delhi handlet om prioritering i
global helse: Hvordan kan urettferdig fordeling
av helse måles og rettes opp? Jeg ville snakket
om det samme for dere. På hvert kull er det
en stor gruppe som er opptatt av helse og
menneskerettigheter, ulikhet og rettferdighet.
Den interessen bør ikke få dø ut i løpet av studiet.
Jeg jobber som lege på indremedisinsk avdeling
og som forskningsleder for to prosjekter: Ett som
ser på rettferdig prioritering på tvers av kliniske
fagmiljø i Norge, og ett som ser på prioritering i
global helse. Vi har nå en stor forskningsgruppe
som har det utrolig gøy sammen.
Hvordan var du selv som medisinstudent?
Jeg var stille, beskjeden og usikker. Hadde vært
en av de ”flinke” elevene på videregående, men
selvtilliten fikk et skudd for baugen når jeg møtte
så mange som var mye flinkere enn meg. Dette er
et tema vi burde jobbe mer med.
Har du avslutningsvis noen visdomsord til dine
vordende kolleger?
Egentlig ikke. Men Sokrates sa at ”The
unexamined life is not worth living”. Det er verdt
litt ettertanke.
Hva synes du kjennetegner en god foreleser?
En god foreleser bringer fram den kunnskapen
som studentene allerede har og gir dem noe nytt.
En god foreleser gjør det komplekse enkelt og
stimulerer nysgjerrigheten til å lære mer. En god
foreleser i etikk må gi rom for uenighet og vise
respekt for ulike synspunkt. En god foreleser
prater ikke hele tiden.
“På hvert kull er det en stor
gruppe som er opptatt av helse og
menneskerettigheter, ulikhet og
rettferdighet. Den interessen bør
ikke få dø ut i løpet av studiet.
Fagkritisk dag 1. mars
Fagkritisk dag 1. mars ble en suksess spør du
meg! Mulig dette ikke er en veldig objektiv
oppsummering av dagen, men jeg synes
dagen ble flott og det er takket være flinke,
engasjerende foredragsholdere og alle dere
interesserte studenter som møtte opp!
Det hele startet med” vår egen
psykiater” og hypokonderlegen Ingvard
Wilhelmsen. Han kom for å snakke om
den nye boken sin om offerrollen mange
pasienter kan ha, og hvordan vi som leger
kan forholde oss til det (var det vennlig
konfrontering?) Det er få andre som kan
snakke sammenhengende uten manus i over
en time, samt få folk til å le i annenhver
setning. Han var som vanlig opptatt av folks
holdninger og om de var verdt å samle på. Vi
kjente oss vel alle igjen og det er sikkert flere
som kunne hatt en boks med interessante,
men ubesvarlige spørmål på hyllen (eller i
konvolutter), og ikke i hodet. Det er fint å
kunne rykke ut på kort varsel i fin form som
han sier, og det er fint å bli minnet på hva
man skal bruke energien sin på. Nemlig det
som kan kontrolleres.
Anestesi- og militærlege Geir
Strandenes kunne dessverre ikke komme,
men vi kommer nok til å spørre han igjen,
for vi vil gjerne se en walking-blood-bank i
aksjon!
Etter Wilhelmsens mange ord kom
overlege i medisinsk genetikk Ellen Økland
Blinkenberg og snakket om tradisjonell
fosterdiagnostikk versus PGD og etiske
utfordringer knyttet til dette. Dette er viktige
temaer som vi har godt av å kunne mer om.
Vi har undervisning i tre uker i dette faget, så
det var veldig fint med en oppfriskning. Og
Blinkenberg er alltid fin å høre på!
Samfunnsmedisiner Birgit Lie ledet oss
gjennom et stort og omfattende tema, nemlig
“Migrasjonshelse". Den økte migrasjonen
og globaliseringen har gitt helsevesenet nye
og spennende oppgaver i Norge. Dette var
enormt spennende å høre om, og virkelig noe
vi trengte en liten innføring i! Jeg snakker
neppe kun for meg selv når jeg sier jeg gjerne
skulle vært med Lie på kontoret en dag eller
ti. Hun ga oss også god informasjon om hvor
vi kan søke hjelp når vi plutselig står ovenfor
en asylsøker som trenger nettopp vår hjelp.
Hennes forelesning vil bli sendt ut på mail.
Dagen avsluttet med psykiater
Ole Jan Røvikfra Instiutt for Psykoterapi i
Oslo. Han kom for å snakke om legers egen
psykiske helse og utbrenthet blant leger.
Han presenterte noe skremmende fakta vil
jeg si, men det er kanskje nettopp derfor
disse temaene (depresjon, utbrenthet, angst
og selvmordsrater blant leger) var viktig å få
frem? Konklusjonen tror jeg var at vi bør bli
flinkere til å be om hjelp og ikke behandle
oss selv. Eller som kanskje Wilhelmsen ville
sagt:“Livet er et usikkert prosjekt?”
Takk for en strålende dag!
Ingrid Neteland, MFU
Status Presens 01-2012
22
DET SKJER PÅ FAKULTETET
Stikkekurs på Ferdighetssenteret
Det stikkes på Ferdighetssenterets venflonskurs
Tekst og foto: Fredrik Kilander
Ferdighetssenteret er en liten gruppe studenter i klinikken som er
ansatt av fakultetet for å holde kurs for sine medstudenter. Nå i
vinter har det blitt arrangert kurs i å legge inn perifert venekateter,
populært kalt “veneflonkurs”. Kursene er rettet mot første- og
andreårsstudenter, og er helt perfekt for de som har lyst til å gjøre
noe med kroppen utover å lese om den.
PS: Du må ha ID-kort fra kortsenteret til sykehuset (“Haukelandskortet”) for å
komme inn på rommene. Det får du ved å henvende deg i 1. etasje i Verkstedsbygget,
som ligger under gangbroen mellom BBB og Sentralblokken. Husk studentkortet
ditt for å vise at du faktisk er stud.med.!
På dagens kurs er det Mathias Melberg på kull 08A som er
instruktør. Han forteller at alle kursene i vinter har vært fulle. Hvis
tid og budsjett strekker til blir det flere kurs senere i semesteret.
Ellers kan man selvfølgelig bruke Ferdighetssenteret til trening når
man vil. Om du ikke vet hvordan man gjør ting bør du spørre om
hjelp, enten fra en av de som er ansatt ved Ferdighetssenteret eller
medstudenter som har vært på kurs.
På “Kirurgirommet” utenfor lesesalen i 3. etasje i Sentralblokken
kan man stikke både hverandre og dukker med venekateter. Det
går også an å ta blodprøver, både venøst og arterielt, og man kan
også sy. I tillegg er det modeller av ryggen, hvor man kan øve
på spinalpunksjon (ikke prøv på hverandre). I 2. etasje ligger
Akuttlaben (mellom ekspedisjonen til Medisinsk poliklinikk og
heisene i Syd). Her kan man øve på hjerte-lunge-redning, både med
og uten hjertestarter. I tillegg er det en del andre muligheter der,
blant annet utstyr for avansert luftveishåndtering.
Det blir en mer utfyllende reportasje om Ferdighetssenteret i et
senere nummer av Status Presens!
Mathias instruerer i venekateterets mystiske og fantastiske oppbygging.
TEASER:
Ny spalte i neste nummer:
BBBloggen, bloggen om livet, altså livet på BBB og omegn.
Gled deg!
Status Presens 01-2012
23
Øvingsrommet – eit tilbod for alle og
einkvar
Eureka! – en sosial arena for
forskerlinjen
Nedenfor følger en beskrivelse av øvingsrommet for medisinstudenter og
odontologistudenter.
Elementære kunnskaper om øvingsrommet:
Spatialt: Årstadveien 21, 5009 Bergen.
Temporalt: Kl. 17:00-20:00 og kl. 20:00-23:00 fra mandag til fredag.
«Førstemann til mølla får mele»-prinsippet i helgene.
Kapital: 0 kr per mnd. Totalpris per år: 0 kr. Med andre ord er det
gratis. Ingen bindingstid. Altså, free of charge. Det er sluttsummen på
kassalappen som teller.
Eureka! er organisasjonen som jobber for å opprettholde et godt sosialt liv
for de vel 70 forskerlinjestudentene på medisin og odontologi ved UiB. Det
kan være skremmende for noen studenter å forlate et kull man er blitt glad
i, og det er lett å frykte sosial ensomhet på et laboratorium med reagensglass
og pipetter. Heldigvis er realiteten noe annet!
Inventarliste:
I øvingslokalet (heretter benevnt kompartmentet) finner man «alt man
trenger for en vellykket øving», men jeg fører opp inventarliste likevel.
Mest fordi jeg kan og litt fordi jeg må fylle opp et gitt antall ord for å få
denne artikkelen godkjent av Redaksjonen:
PA-anlegg (noob dictionary: Sanganlegg, ultra-noob dictionary: Anlegg
for sang): PA står for «public announcement».
Gitarforsterkere: To stykk. Bør skiftes innen fem år.
Bassforsterkere: Tre stykk. Du skal ha en monstruøs dårlig dag om alle
ryker.
Elektrisk piano (med klistremerke av datteren til Jan Garbarek, ganske
sweet)
Takst (takstmannen er ikke foreleser Torfinn Taxt, men det hadde vært
tilfredsstillende om så var tilfelle) – konstruksjoner og innvendige
forhold:
Kledning: Eggekartonger for å gi den riktige akustikken i rommet.
Veggen som eggekartongene hviler på er trolig mur.
Gulv: Et teppe som burde vært renset for snusbleier og støv
Belysning: Elektrisk
Oppvarming: Trolig elektrisk, men undertegnede kan ikke love noe
Ventilasjon: Tilsynelatende meget god
Vinduer: Ingen
Jacuzzi/hot tub/boblebad/dusj: Ingen eller ikke-funksjonell
Toalett: Dysfunksjonell. Be pent om å få låne et toalett på Alrek like ved.
Livets skole - hvordan får leseren vedtak på øvingstid?
1. Kontakt forvaltningsenheten (FVE). I dette tilfellet er det ingen FVE
og man ringer simpelthen øvingsrommets kontaktperson og presenterer
seg selv og sine ønsker.
Telefonnummer til kontaktperson ved navn Øyvind: 416 80 684.
2. Nærmere instruksjon følger. Muhaha!
Referanser:
Livet.
Takksigelser:
Det er en stor ære for meg både personlig og upersonlig å bli invitert til
å skrive dette ettbindsverket om øvingsrommets vinkelkroker (gjesp).
Derfor vil jeg benytte anledningen til å takke mine venner i Redaksjonen.
Som vi sier på Oscar-utdelingen: «You know who you are!». Om det bare
er én tredjedel av en halvdel så fornøyelig for leseren å lese dette som det
var å skrive teksten så er mitt mål oppnådd.
Kjærlig hilsen,
Marius
PS: For spesielt interesserte stod det «Overlege Danielsens hus» på bygningens
skilt i gamle dager. Av effekt av en epokegjørende Språkspalte i Tidsskriftet
som dokumenterte at navnet til den salige overlege er feil er navnet nå rettet,
til alles lettelse, til «Overlege Danielssens hus». Én ekstra –s var alt som skulle
til der altså.
De fleste blir en del av et forskningsmiljø med muligheter for sosialt samvær
og kontakt med andre som er i forskningspermisjon. Eureka! gjør også sitt
for at forskerlinjestudenter både før, i og etter permisjon skal ha en arena der
de kan møtes.
I løpet av et år har Eureka! flere faste arrangement. Studentene som jobber
med forskning gjennom sommeren får tilbud om sosiale aktiviteter i den
perioden. Den siste onsdagen i hver måned arrangeres ”onsdagspils”, der
alle forskerlinjestudenter er invitert til Det Akademiske Kvarter klokken
20:00 for å sosialisere over drikke av valgfritt slag. Vi har sommer- og
juleavslutninger, og vår nyeste tradisjonen er besøk hos Hansa Bryggerier noe som har vist seg å være meget populært!
Vi tilbyr også faglige seminar med forskjellige fokus, også annonsert som
”forskning og fenalår”. Dette har vi hatt både som lunsjmøte og på kafé om
kvelden. For 2012 er det flere gode planer, med tema som: Hvordan gjøre
bedrift av forskningen, dannelse i forskning og forskningsformidling. 19.21. oktober i år arrangerer også forskerlinjestudenter i Bergen Frampeik – en
egen konferanse for forskerlinjestudenter over hele Norge.
Eureka! er fremdeles en ung organisasjon, men den begynner å få godt
innarbeidete tradisjoner. Vi har et viktig ansvar for å tilby både en faglig
og sosial arena for forskerlinjestudenter på alle kull, slik at de som ønsker
det kan møtes både for det sosiale og for diskusjonens skyld. Vi jobber alle
videre for at Eureka! skal fortsette å spille en rolle i forskerlinjestudentenes
hverdag.
Er du interessert i forskerlinjen vil vi oppfordre deg til å komme på en av
våre ”onsdagspils”-arrangement. Besøk gjerne vår hjemmeside www.eurekafl.no eller send spørsmål på [email protected].
Eivind Valestrand, leder Eureka!
Biblioteket
Pasientbiblioteket på Haukeland Universitetssykehus (HUS) har lenge vært
til stor glede både for pasienter, pårørende, studenter og andre ansatte på
HUS. I vinter ble det bestemt at biblioteket skal være forbeholdt pasienter og pårørende. Som student synes jeg det har vært et fint fristed med
skjønnlitteratur og filmutleie. Torsdagene har vært et lystig filmhøydepunkt
i en ellers travel studenthverdag – og det er synd at vi nå har mistet dette
tilbudet.
De kan fortelle at så mye som 70% av utlånet tidligere gikk til ansatte og
studenter. Dette krevde mye tid og ressurser, og når disse ressursene nå er
frigitt kan de blant annet gå med boktralle til langt flere avdelinger enn
tidligere.
Jeg har selvfølgelig full forståelse for at biblioteket først og fremst er for
pasientene, men det betyr ikke nødvendigvis at det ikke også kan være et
bra tilbud for studenter og ansatte. Eksempelvis kan studenter og ansatte få
visse begrensninger blant annet i utleie og tidsrom for bruk av biblioteket.
Jeg tenker det at et bra bibliotek er et bibliotek som gjør seg attraktiv og
brukervennlig og dermed blir mye brukt. Ved å fjerne oss studenter og andre
ansatte mister de en stor brukergruppe som jeg tror til nå har vært med på å
skape liv og god stemning på biblioteket.
….med ønske om at Pasientbiblioteket igjen skal åpnes for studenter og
ansatte – samtidig som selvfølgelig pasientene skal være i fokus; Send gjerne
en mail til [email protected] for å vise ditt engasjement!
- Ella Roksund
Status Presens 01-2012
28
MORO MED GEIR OG STIAN
Førti kjappe
Musikk
1. Hvilken låt ble spilt mest på norsk radio i
henholdsvis 2008 og 2009?
2. Snoop Dogg, 2-Pac, Eminem, Jay-Z og
Dr. Dre. Deres egentlige navn, takk.
3. Denne New York-gjengen har gitt ut de
moderne album-klassikerne som «Is This
It?» og «Room On Fire». I fjor var de
aktuelle med sin fjerde plate. Hvilket band,
og hva het platen?
4. Ron McGovney spilte bass i Metallica i
1982. Etter den tid har bandet hatt 3 andre
bassister. Navnene, takk!
5. Hvilket skremmende godt album er
verdens mest solgte?
6. I dag kjenner vi Jarle Bernhoft best som
soul-artisten «Bernhoft». Men i hvilket
hardtslående rockeband hadde Bernhoft
suksess på tidlig 2000-tall, blant annet med
singler som «Found» og «Don't Think The
Way They Do»?
7. Vokalisten i Queen, med sitt
kvikksølvske etternavn, het hva? Og hva
het den morkne vokalisten i Sex Pistols?
8. Nirvana oppnådde nærmest legendestatus
med sine bidrag til grungesjangeren.
Trommisen oppnår nå nesten det samme,
men med et nytt band og i annen posisjon.
Hvilket band?
9. Hva kalles den nå populariserte
elektroniske sjangeren, som ofte er
karakterisert av såkalt «wobble-bass» og
skarptrommeslag på tredjeslaget?
10. Alexander Rybak har 395 784 fans på
Facebook, Kings of Convenience 241 218
og Donkeyboy har 111 488 stykker. Men et
norsk band med islandsk navn har flest
likes - hele 780 338. Hvilket?
Geografi og andre ting enn geografi
1. Ranger disse fra nord til sør: Beijing, Los
Angeles, New York, Roma og Tokyo.
2. Hvor mange land skjæres av ekvator?
3. Hvilke seks kommuner i Norge har
dyrenavn?
4. Norges 6. og 7. største byer målt i
folketall ligger ca. 170 000 000 000 mm fra
hverandre. Vi skal ha byenes navn.
5. Verdens laveste mann noensinne ble
nylig kåret (han er jævlig lav). Hvor lever
han, og klarer du høyden hans?
6. Så litt J.R.R. Tolkien-geografi. I hvilket
fjell holder dragen Smaug til?
7. Her kommer en gammel quiz-sviske.
Kan du gi oss navnene på Bergens «syv
fjell»? Det råder uenighet om hvilke fjell
som skal inngå blant «de syv», men vi tar
utgangspunkt i de som skal bestiges under
Bergen Turlags årlige «7-fjellstur».
8. Trondheim, Bergen og Oslo er Norges tre
største byer. Hvilke navn har de hatt før?
9. Hva heter basilikaen, ferdig i 1914, som
ligger på Montmartre i Paris?
10 .Hvilke åtte administrative bydeler er
Bergen per i dag delt inn i? Hvilken bydel
har flest innbyggere, og hvilken er størst
(målt i areal)?
Film
1. Hvilken Ben, som hadde en sentral rolle i
«Pearl Harbour», tenker vi på? Og hva
heter
hans
bror, kjent fra filmer
som «Morder på Jesse James av den feige
Robert Ford» og «The
Killer
Inside
Me»?
2. Hva er navnet på neste film i Batmanserien, som kommer i år? Og hvem spilte
Batman før Christian Bale?
3. Woody Allen har regissert tre filmer med
en by i tittelen. Hvilke? Han regisserte også
segmentet «Oedipus Wrecks» i en film, der
Francis Ford Coppola og Martin Scorsese
hadde ansvaret for resten av regissørjobben,
denne også med en by i tittelen. Hva het
den?
4. Han er kjent for sine tolkninger av Jeppe
på Bjerget og som stemmegiver til krabben
Sebastian i den norske versjonen av
Disney's Den Lille Havfruen. Navnet på
den folkekjære bergenseren, takk!
5. På hvilken ørkenplanet med to soler og
tre måner har protagonisten i den originale
Star Wars-trilogien, Luke Skywalker, vokst
opp? Og hva heter de to robotene som
trofast følger ham gjennom de tre filmene?
6. Al Pacino og Robert de Niro er begge
kjente skuespillere, spesielt fra mafia,- og
actionfilmer. I hvilke tre filmer har de spilt
sammen?
7. En norsk film regissert av Hallvard
Witzø ble nominert til beste kortfilm under
Oscar-utdelingen i år. Hva heter filmen, og
hvorfor ville Oscar-komiteen ha trukket
tilbake prisen dersom det hadde blitt norsk
seier?
8. «Frat Pack» er et kallenavn på en gruppe
mannlige Hollywood-skuespillere som har
spilt mange av de mest inntektsbringende
komediene på denne siden av år 2000. Wes
Anderson, Judd Apatow og Todd Philips
har regissert og skrevet mange av «frat
pack»-filmene. Kan du nevne 3 av disse
skuespillerne?
9. Vi skal frem til grunnleggeren av bandet
Nine Inch Nails, som i de siste årene har
begynt å fokusere mer på å komponere
filmmusikk. Blant annet skrev han
musikken til «The Social Network», som
han vant Oscar for. Hva er hans navn?
10. Hvilke 3 filmer er verdens dyreste (ikke
justert for inflasjon)?
Vanskelig blanding
1. Disse tegneseriefigurene er best kjent
som Hulken, Spider-Man, Batman,
Superman og The Mask. Men hva heter de
når «masken faller»?
2. Hvilket forfatterpar har fått gater oppkalt
etter seg på Kronstad?
3. Fariseerne og sadduseerne er eksempler
på jødiske sekter fra det første århundret.
Hvilken annen samtidig jødisk sekt
tilskrives som regel Dødehavsrullene?
4. Morgenbladet var den avisen med mest
prosentvis økning i opplag i 2011. Men
hvem eier den fritt-talende blekka, og hva
heter redaktøren?
5. Innenfor plattformspillverdenen er Sonic
og Crash Bandicoot blant de mest kjente
figurene. Men hvilke dyr skal de forestille?
6. Politiet og media omtaler i USA det å
stjele et motorkjøretøy med hvilket uttrykk?
Utviklerne i firmaet Rockstar har stjålet
uttrykket som merkenavn på sin
hovedinntektskilde.
7. Lester William Polsfuss var en velkjent
amerikansk jazz- og countrygitarist. Men
mest kjent er han nok for sin utvikling av
elektriske gitarer, spesielt en modell for
gitarprodusenten Gibson. Under hvilket
navn kjenner vi han best?
8. Hvilken av de såkalte «beatpoetene»
skrev klassikerne «On The Road», «The
Dharma Bums» og «Big Sur»?
9. Murerpils var en folkelig betegnelse på
brune 0,7 l ølflasker av glass som nå er gått
ut av produksjon. Det het seg nemlig at
bayerøl var «anbefalt av 400 norske
murere». På nitti-tallet kom en plastvariant
som arvet navnet og som fremdeles er i
salg. Det vi lurer på er: hvor mange liter
pils rommer denne?
10.
En
tidligere
østtysk
borgerrettighetsforkjemper ble nylig valgt
til ny president i Tyskland. Navnet, takk!
Og klarer du hans dyriske forgjenger får du
et bonuspoeng.
Svar:
Musikk: 1. A-Ha: «Foot Of The Mountain»,
Madcon: «Glow» 2. Calvin Cordozar Broadus
Jr., Tupac Amaru Shakur, Marshall Bruce
Mathers III, Shawn Corey Carter og Andre
Romelle Young. 3. The Strokes, Angles. 4. Cliff
Burton, Jason Newsted og Robert Trujillo. 5.
Michael Jackson - «Thriller» 6. SPAN 7. Freddie
Mercury, Johnny Rotten 8. Foo Fighters 9.
Dubstep 10. Dimmu Borgir Geografi og annet:
1. Roma, New York, Beijing, Tokyo, Los
Angeles. 2. 13 3. Hvaler, Lom, Sel, Ål, Torsken,
Loppa 4. Tromsø og Fredrikstad 5. Nepal og 54,6
cm. 6. Ensomfjellet (Erebor). 7. Sandviksfjellet,
Fløyfjellet, Rundemannen, Ulriken, Løvstakken,
Damsgårdsfjellet og Lyderhorn. 8. Nidaros,
Bjørgvin og Kristiania. 9. Sacré-Coeur 10. Arna,
Bergenhus, Fana, Fyllingsdalen, Laksevåg,
Ytrebygda, Årstad og Åsane. Åsane har flest
innbyggere, 39 730. Fana er størst, med sine
150,99 km2. Film: 1. Ben og Casey Affleck 2.
The Dark Night Rises, George Clooney 3.
Midnight in Paris, Vicky Christina Barcelona og
The Purple Rose of Cairo. New York Stories. 4.
Helge Jordal 5. Tatooine, C3PO og R2D2. 6.
Gudfaren II, Heat og Righteous Kill. 7. Tuba
Atlantic. Filmen ble vist på TV (NRK) før
prisutdelingen var ferdig. 8. Jack Black, Ben
Stiller, Luke Wilson, Owen Wilson, Vince
Vaughn, Will Ferrell og Steve Carell. 9. Trent
Reznor 10. Pirates of the Caribbean: At World's
End, Tangled og Spider-Man 3. Vanskelig
blanding: Bruce Banner, Peter Parker, Bruce
Wayne, Clark Kent og Stanley Ipkiss. 2. Arne og
Hulda Garborg. 3. Esseerne. 4. Fritt Ord og Alf
van der Hagen. 5. Pinnsvin og punggrevling. 6.
Grand Theft Auto 7. Les Paul 8. Jack Kerouac 9.
1,25 l. 10. Joachim Gauck, Christian Wulff.
30
Din utelivsguide
DRYPP OG DRÅPE
Jovial mikromandag
Tekst: Else H. Fjøsne
Det Akademiske Kvarter, Grøndahl Flygel- og Pianolager.
Olav Kyrres gate 49
5015 Bergen
Vår nye utelivsspalte fikk kledelig nok sin dåp en regnfull mandagskveld.
Og hvilket sted var vel mer naturlig enn å innvie den på Det Akademiske
Kvarter (Kvarteret blant venner). Der bestemte vi oss for å utforske deres nye
konsept: Mikromandag. Tanken bak denne brilliante idé er å gjøre mikrobrygget øl tilgjengelig for studenter. En god tanke, var vi enige om da vi
kjempet oss gjennom vannmassene.
En sur eim av gammel øl pirret neseborene da vi tråkket over Grøndahls
dørterskel. De kommunistrøde murveggene legger rammen for interiøret,
som ellers er preget av sittegrupper i diverse former og vinylplater hengende
fra taket. ”Hvis flyalarmen gikk ville jeg søkt tilflukt her” sier Drypp. Dette
utsagn føles relativt oppsummerende for Grøndahls interiørprofil, selv om
de skal få skryt for flotte vinduer. Vi tok plass i en romslig, svart skinnsofa.
Drypp kunne fortelle det fascinerende faktum at definisjonen på et mikrobryggeri er et bryggeri som produserer under 15 000 liter øl per år. Vi fant
raskt ut at lydnivået på kveldens intetsigende musikk var noen desibel for
høyt for vår smak, hvilket viste seg å være uproblematisk å gjøre noe med.
Pluss for medgjørlig personale.
Vi tok turen bort til baren. Bak den var begge kjønn representert, noe som
jo tilfredsstiller både studenter og studiner. Barens mannlige representant var
både hyggelig og kunnskapsrik hva gjelder øl. Drypp sto for kveldens første
bestilling: en Slåtteøl fra Kinn Bryggeri til hele 115 kr. Størrelsen på denne
øl veier noe opp for den hasardiøse prisen, hele 0,75 L får man å leske seg
på. Alkoholprosenten var også noe høyere enn vanlig, en lekker 5,8%. Ifølge
produsenten selv; ”ein lett, smakskraftig øl som smaker særleg godt etter
ei hard økt med ljå, plenklyppar, slåmaskin eller fôrhaustar”. Den gyldne
væsken er kobberfarget, lett blakket, omtrent som en urinprøve med 3+
leukocytter. En god, lettdrikkelig øl med en kraftig ettersmak som henger i
en stund.
Dråpe startet kvelden forsiktig med den klassiske 0,4 L fra Hansa Bryggerier,
4,5%. Klar, strågul farge gir en medisinstudent assosiasjoner til frisk og sunn
morgenurin. Den smakte dog noe utvannet, og skummet lå som en tynn,
ufresh rand på toppen. I dette tilfellet kunne det virke som at pris var direkte
proporsjonal med kvalitet. Ikke et like tilfredsstillende kjøp som Drypps,
men på en annen side så har man ikke tapt så mye med en studentlommebokvennlig pris på 33 kr.
En drøy halvtime ut i vårt besøk sniker en svartkledt skikkelse seg lydløst
innpå vårt selskap. ”Legitimasjon, takk.” Et tveegget sverd, dette utsagn, som
kan få selv en 50 år gammel mann til å skjelve i buksene. Hvilket annet utested i Bergen kan skilte med å ha skjenkekontroll klokken åtte en vilkårlig
mandag? For Dråpe, som snart stirrer the big 3-0 i hvitøyet, var dette likevel
en utelukkende positiv opplevelse. Andre har kanskje en mindre eksaltert
tilnærming til henvendelsen, det kan jo føles litt overvåkende når man som
voksent, ansvarlig menneske skal ut og kose seg. Men Drypp og Dråpe
hadde ingenting å skjule denne gang, og flere øl kunne fortæres.
Konrad’s Stout var nestemann ut. ”Hoi, dette er en spreking!” utbryter
Dråpe ved første slurk. Russiskimportert 0,33 L til en pris på 54 kr. Her får
man valuta for pengene: Hele 10,4%! En stout er en mørk, langgjæret øl, og
dette merker vi på smaken. ”Mørk og fyldig, som en Dostovjevskiroman”,
sier Dråpe. Drypp stemmer i: ”Med et hint av lakris!”. Fargen er nattsvart,
og vi ble enige om at en kraftig hematemese kanskje er det nærmeste vi
kommer om man ønsker kroppsvæskesammenlikning. Dette ølet kan få selv
en kosakk til å falle av hesten.
Status Presens 01-2012
Fra den fyrige russer gikk vi rett til et annet ytterpunkt: Punk Ipa er en
indian pale ale 5,6%, 54 kr for 0,33 L. ”En fruktig smak som leker på tunga.
Typisk jenteøl?” lurer Drypp. Dråpe poengterer at ”jenteøl” kanskje ikke er
et politisk korrekt uttrykk i 2012, og i alle fall ikke i disse akademiske kretser. Men sier seg enig i at den nok kunne passe godt for de som foretrekker
rusbrus foran øl. Dette betyr likevel ikke at den ikke også kan falle i smak
hos en øl-connaisseur.
Vi hadde nå kommet et stykke ut i vår ølsmaking, og det var dags for
kveldens første toalettbesøk. I den forbindelse oppdaget vi en arkitektonisk
genistrek: Det er nemlig svært kort avstand til toalettene. Dette er ikke til å
kimse av når hele konseptet baserer seg på å drikke mye øl. De ligger akkurat
langt nok unna til at man ikke sjeneres av do-lukt, og utseendet gjorde det
nødvendige ærend til en hyggelig opplevelse.
Vel tilbake i det røde rom la vi merke til at lokalet hadde fylt seg imponerende raskt opp, tatt i betraktning at det var en regnfull mandag. Klientellet
preges av mye lammekjøtt, man får ny forståelse for skjenkekontrollene.
Dråpe satte tenna i en 0,33 L Trashy Blonde til 49 kr. Med slagord som ”you
know you shouldn’t”, og ”what would your mother say?” var forventningene
høye til hva denne ”nevrotiske pale ale” kunne by på. ”Søt, men med fylde.
Som et minne langt bak.” sier Dråpe med et drømmende blikk. Med en
alkoholprosent på 4,1 er vi dog usikker på hvor mye ”trouble” denne frekke
blondinen kan få oss i.
Vi fulgte opp med en Witkap Pater, enda en pale ale 0,33 L til 54 kr. Bartenderen lovet oss ”stimulus” av denne, hva nå enn det skulle bety. Etiketten på
flasken er litt pussig med noe som kan likne på en julenisse, og Drypp lurte
på om vi hadde kommet i skade for å kjøpe en juleøl midt i mars måned.
Det som slo Dråpe først er at hun trodde hun drakk alkoholfri øl. Selvsagt
en ekstremt traumatisk opplevelse når man har punget ut med en halv hundrings. Det viste seg heldigvis å være feil, tvert imot en hyggelig 6,0%. ”Den
er lett og god, men har ikke satt sine spor.” sier Drypp. Dråpe stemmer i:
”Jeg ble lovet stimulus, men det gikk ikke for meg.”
Vi ristet av oss skuffelsen og slo et slag for kortreist øl. Drypp gjøv løs på en
Ægir Porter 0,5 L til 69 kr. Den skummet godt, og fargen er mørk. ”Som
en alvorlig nyresvikt eller grov makroskopisk hematuri?” lurer Dråpe. Dette
er ikke for deg som drikker Corona og Tuborg lime! Smaken er kraftig og
aromatisk, med et hint av puffet ris og kaffe. Drypp var godt fornøyd: ”Det
leskende, mørke gullet glir fløyelsmykt over tungen.”
Ved hjelp av det maskuline alibi bak baren gikk Dråpe til innkjøp av en
Tripel Karmeliet 0,33 L til 59 kr. Den ble av førstnevnte karakterisert som
en ”morsom øl”, en belgisk ”3 grain beer” på hele 8,4%. ”Søt og god, som
en bestemor i ølfamilien”, sa vi.
Som kveldens grande finale valgte Drypp å sette pengene sine på Nøgne Ø,
en slags mjødens Jaguar. Bryggeriets navn legger lista høyt: Det Kompromissløse Bryggeri. Dessverre bærer minnene fra denne smakingen preg av at
vi på dette tidspunkt allerede hadde inntatt en del øl. Det er dog notert at
den er ”generøs i smaken”. Nøgne Ø er jo uansett en kritikerfavoritt som har
vunnet priser i både inn- og utland, så det er vel på det rene at det smakte
godt.
Oppsummert kan vi si at Mikromandag på Kvarteret er vel verdt besøket.
Prisnivået er overkommelig om man ønsker å utforske ølens verden, og atmosfæren er kledelig avslappet. Kunnskapsrikt personale, umiddelbar nærhet
til delikate toaletter samt sentral beliggenhet er heller ikke feil. Det ligger
en del potensiale i den uavklarte musikkprofilen. Kanskje kunne man bygd
videre på de flyvende vinylplatene i taket og spilt 50- og 60-talls musikk? Vi
registrerte i løpet av kvelden mye knusing av glass, noe som muligens kan
henge sammen med det noe yngre klientellet. For noen kan nok dette medføre visse begrensninger med tanke på kvarteret som sjekkearena, så ønsker
man et mer erfarent individ bør man ta turen noen hundre meter bort i gata.
På den annen side så er jo de unge både energiske og lærevillige, og om man
er åpen for dette så kan nok Kvarteret by på mange hyggelige bekjentskaper.
Bergen er relativt bortskjemt på sjarmerende vannhull, og denne puben er
kanskje ikke av de mest fascinerende når det gjelder verken interiør eller
klientell. Men prisen og konseptet gir stedet godvilje. Kvarteret fungerer
også som en arena hvor studenter fra ulike fagområder kan møtes, og for oss