Studentorganisasjoner Veien videre fra
Kenyaprosjektet Verdensmester! Studentengasjement STATUS PRESENS Magasinet ved det medisinsk-odontologiske fakultet #022013 Ny spørrespalte! Veien videre fra medisinstudiet Debatt Kynikere på Homecoming Å omfavne sin indre nerd Student med lisens - en skrekkblandet fryd? Studentorganisasjoner 2 Status Presens 02-2013 SPs lettbeinte andreside: LEGESERIER Legeserier er i vinden. Hver eneste kanal bugner av hvite frakker i beste sendetid. Før var det advokater som trakk TV-seere, idag er det leger, Ally McBeal kan gå og legge seg! Før håret ble grått var Clooney lege i Akutten. Alle husker serien om den fabelaktige Dr Quinn, med det altfor lange håret og hennes altfor kjekke kjæreste, Sully. Hun hadde en kreativ løsning på det meste og kan beskrives som damenes svar på Mc Gyver. Samtidig som dette gikk Akutten, drama fra et sykehusmiljø i Chicago. Serien kan skilte med at det er den lengstlevende sykehusserien i amerikansk historie, hele 15 år! Verdt å nevne at det var her George Clooney for alvor ble kjent. Etter dette har det kommet mange nye skildringer fra sykehuset, som velkjente Greys anatomy. Dramaet har flyttet seg til Seattle og legene har byttet navn til Mc Steamy og Mc Dreamy. Håpet er å møte en av disse på Haukeland! Mye drama og kjærlighet, noe medisin. Spenningsnivået kan sammenlignes med Glamour og Dallas, det er alltid en fengende sesongavslutning, skytedrama eller flykræsj. For en mer humoristisk vri har vi Scrubs, samme poeng, men her kommer vi inn i hjernen og tankene til turnuslegene. Noe forvirrende! Sverige har prøvd seg og laget serien Skjærgårdsdoktoren. Lege Johan Steen tar med seg tenåringsdatteren og flytter til en idyllisk øy i Stockholms skjærgård. Mye hverdagsdrama, ikke nødvendigvis det medisinske som står i sentrum. Sveriges svar på vår egen Hvaler? Awkward family photos? Legeserienes spede start ved Skjærgårdsdoktoren og Dr. quinn, medicine woman. House M.D. Everybody lies. Dr House derimot, er nerdenes våte drøm. Det vanligste er ikke det vanligste og kun det med liten skrift i leksikonet kommer inn sykehusdøren. Mannen burde helt klart vært på kommunikasjonskurset på Haraldsplass. Arrogant og pilleavhengig, men alltid den store helten. Skulle det friste å være mer i den virkelige verden, vekk fra fiksjon og drømmer, er det flere realityserier som er aktuelle. Blant annet Sykehuset, som i sesong 2 filmer fra vårt kjære Haukeland. Flere av de sentrale skikkelsene kan jevnlig sees i kantinen! I Beretninger om begynnelser møter vi fødende kvinner på obs-posten på Ullevål. Serien er spekket Scrubs gir deg den mer komiske varianten av med tårevåte øyeblikk, og overlegen kan godt få tittelen legeserien årets kvinne! I Turnuslegene på møter vi 5 ungfugler som kommer rett fra skolebenken. Seerne får følge turnuslegene gjennom dere nye hverdag. De møter stadig problemer av ulik art, hvordan skal de overleve månedene i distriktet og vil de noen gang bli kvitt bilsyken ved utrykning? Utvalget er stort, så bare å velge. Anbefaler dog å være noe kritisk til det faglige, alt er mulig på TV. Neesten som på HUS Haukelands egne kan du stifte nærmere bekjentskap med i TV3s Sykehuset. 3 REDAKSJONEN ØNSKET: REDAKTØR OG REDAKSJON Kjære ALLE Da vi i redaksjonen nærmer oss slutten av studiet, ønsker vi så inderlig at noen har lyst å ta over avisen. Hvorfor skal du gjøre det, tenker du? Her er mulighetene ubegrenset! Vi har kontor i kjelleren på BBB, inkludert to PC-er med installert Adobe designpakke, speilreflekskamera og ikke minst kaffetrakter. Som redaksjon kan man selv velge hva man vil skrive om, intervjue hvem man vil, sette dagsorden rett og slett. Tidligere har vi vært med både sykehusklovnene og sykehusprestene på jobb, intervjuet både forelesere og musikere. Det beste: Ingen forkunnskaper er nødvendig, all opplæring vil bli gitt - det eneste du trenger er initiativ og godt humør! Send en mail til [email protected] for å melde din interesse! I denne utgaven er det viet plass til at studentorganisasjonene ved fakultetet får presentere seg. Her kan du i ro og mak lese om hva de ulike gruppene driver med, og hvorfor akkurat du bør bli med! Vi har snakket med Nils Jakob Hoff - medisinstudent og nylig verdensmester- og forsøkt å kartlegge veien videre fra medisinstudiet. Ulike spesialister ved Haukeland har svart på hvordan nettoppp deres arbeidshverdag ser ut, og kommet med råd til oss studenter. De ferske studentene med lisens gir rapport fra sommerjobb som turnuslegevikar, som vanlig har vi fått brev fra utveksling, og en lege ved KK har valgt å bruke Status Presens som debattforum. Vi har selvsagt vært på Homecoming, og Marte slår et slag for vår alles indre nerd. God lesing, og for all del: Du er ønsket i redaksjonen. (Nevnte jeg julebordet?) Hjertelig hilsen Marianne Marianne Ask Torvik, kull 08B Redaktør og lay out Marte Egeland, kull 08A Journalist og duellmester Maria Lie Karlsen, kull 08B Kultursjef Ella Roksund, kull 08A Korrekturleser (i mammaperm) Fredrik Kilander, kull 07B Altmuligmann på siste semester Else H. Fjøsne, kull 08A Journalist Ingrid Ormåsen, kull08A Journalist Geir Hermansen, kull 11B Moromann på permisjon Stian Iversen, kull 11B Moromann på permisjon Stian Iversen, kull 08A Korrespondent med mange jern i ilden LAG AVIS ! 4 Status Presens 02-2013 HVEM SKREMMER HVEM I BERGEN? Lege ved KK Gabriele Leonie Schwarz har sendt et debattinnlegg til Status Presens, som svar på Bjørg Bakkes tekst i BT 18.05 i år: ”BT skremmar dei fødande”. Bakkes innlegg kan du lese i sin helhet på bt.no Tekst: Gabriele Leonie Schwarz Hvem skremmer hvem, spør lege ved KK. Bakke ønsket ikke sitt innlegg gjengitt i denne utgaven av SP. 18. mai skrev Bjørg Bakke som medisinerstudent og leder for Norsk medisinerstudentforening (Nmf ) et debattinnlegg i Bergens Tidende under overskriften «BT skremmer dei fødande». Jeg har lenge gått og tenkt på hvordan jeg kan nå ut til flest mulig medisinerstudenter med mitt motsvar, uten at det jeg skriver blir tatt til inntekt for noen av sidene i sakene mellom KK og enkelte pasienter som har blitt presentert i media den senere tid. Jeg har vært anestesilege på KK i mange år, og vil presisere at jeg ikke skriver dette for å gi utrykk for min mening i disse omtalte enkeltsakene. Hvorfor vil jeg da svare i det hele tatt? Jo, fordi Bjørg Bakke skriver som leder for Nmf, og dermed som representant for en hel generasjon framtidige norske leger, og fordi hennes debattinnlegg har bekymret meg. Det mest påfallende er manglende innsikt i medisinsk-etiske dilemma. Dessuten reagerer jeg på fravær av empati, samt upassende generalisering av tilstander, diagnoser og enkeltskjebner på tvers av generasjoner og verdensdeler. Jeg mener også at hun angriper BT på feil grunnlag. Mange av KK-sakene som har fått mye oppmerksomhet i media har et fellestrekk; at det ikke var enighet mellom den gravide og legene på KK, og så endte det på et eller annet vis med et tragisk utfall. Det er ikke sikkert det ble gjort feil i det hele tatt. Poenget er at noen har lidd et stort tap i forbindelse med helsehjelp, og det har vært uenighet på forhånd eller underveis i prosessen. La oss se på følgende eksempel: En frisk førstegangsgravid kvinne med foster i hodeleie ønsker et planlagt keisersnitt. Det er ingen medisinsk indikasjon for det, og legene mener at en vanlig fødsel vil være best både for henne og for barnet. Hvilke etiske verdier står i konflikt her, og hvordan vektlegger man disse? Dette er en typisk medisinsk-etisk konflikt der pasientens autonomi og legens faglige integritet ikke kan ivaretas samtidig. I et offentlig helsevesen er også rettferdighetsprinsippet berørt. Verdien av pasientens rett til å bestemme over egen kropp og sjel er stadig styrket de siste årene, både innenfor medisinsk etikk og ved norsk lov. Den står i dag som en av de sentrale etiske, moralske og juridiske verdiene som helsehjelp i Norge reguleres av. Paternalistiske tradisjoner og holdninger er mindre velkomne hos yngre pasienter enn hos tidligere generasjoner, som nok i større grad forventet at legen skulle vite best. Pasientens rett til å nekte helsehjelp er nesten universell, og begrenses bare i situasjoner hvor det foreligger tvangsvedtak eller behov for akutt livreddende behandling. Pasientens rett til å kreve helsehjelp er derimot begrenset i større omfang av andre verdier, for eksempel hensyn til legenes faglige integritet, eller hensyn til rettferdig ressursfordeling. I et offentlig helsevesen handler helseøkonomi ikke bare om kost-nytte-kalkulasjoner med tanke på overskudd eller tap av penger, men også om rettferdig fordeling av et begrenset budsjett. Det vil si at pasienten bare kan velge mellom to medisinsk sett DEBATT 5 likeverdige behandlingsalternativer så lenge det ene ikke er vesentlig mer ressurskrevende enn det andre. Når legen avslår pasientens ønske om en bestemt behandling skal dette være tuftet på brede faglige vurderinger; personlige preferanser er ikke tungtveiende nok i denne sammenhengen. For å være sikker på at enbehandling er bedre enn en annen, må man kunne vise til vitenskapelig evidens. Evidensen må i så fall både være sterk, det vil si at det foreligger statistisk robuste tall, og den må være valid, det vil si at forskjellen mellom de to behandlingsalternativene er av betydning for den aktuelle pasienten. En kan for eksempel ha veldig robuste tall, men forskjellen gjelder en konsekvens som inntreffer ekstremt sjeldent, slik at NNT (numbers needed to treat) blir veldig høy, og dermed blir det lite relevant for den enkelte pasient. Tallene kan også være robuste, og frekvensen høy, men konsekvensen så lite dramatisk, at pasienten velger å akseptere denne risikoen. Her er det åpenbart rom for individuelle vurderinger, og en felles forståelse av begrepet «rimelighet» vil være av stor betydning for å kunne løse en situasjon der pasientens autonomi står i konflikt med legens faglige integritet. Konflikten i vårt eksempel med ønske om planlagt keisersnitt er illustrert i figur 1. I de fleste vestlige land mener man at vektskålene står omtrent likt. Det anerkjennes at det er sterk evidens for at fødsel er bedre for mor og barn enn keisersnitt uten medisinsk indikasjon, men man mener at forventet gevinst ikke gir stor nok tyngde til den høyre vektskålen, det vil si at kvinnen har anledning til å be om keisersnitt (maternal request). I Norge skal kvinnen bli informert og hørt, men den endelige avgjørelsen om kirurgi skal tas av legen på grunnlag av faglige forsvarlighetsvurderinger (Helsedirektoratets veileder for fødselsomsorgen IS-1877, 2010). Den norske styringsmakten styrker altså i nettopp denne konflikten verdien av legens faglige integritet, og siden det ikke finnes et privat fødetilbud, har norske kvinner i praksis ikke tilgang til planlagt keisersnitt på indikasjon «maternal request». Vi kan nå se på variasjoner i vårt eksempel ved å legge til faktorer som får venstre eller høyre vektskål til å bli tyngre. Pasientens autonomi er nok en ganske konstant størrelse i konflikter mellom friske, opplyste, gravide kvinner og deres fødselshjelpere. Men situasjonen skiller seg fra konflikter der det står mellom to ulike behandlingsalternativer, siden «fødsel» er naturens gang, og forutsetter i utgangspunktet ikke noe aktivt inngrep fra helsepersonell. Kvinnen kan ikke nekte å føde, dette er noe som vanligvis bare kommer til å skje. Derimot er tilstander som påvirker høyre vektskål ganske hyppige i fødselshjelp. F.eks. maternelle faktorer som øker risikoen ved kirurgi eller anestesi, som da vil øke tyngden av legens faglige vurdering til fordel for vaginal fødsel. Det finnes også tilstander der forventet gevinst ved vaginal fødsel i forhold til keisersnitt er redusert, for eksempel ved seteleie, og da vil høyre siden av vekten bevege seg oppover. Uansett er det helsevesenets oppgave å styre kommunikasjonen mot konsens, og å unngå konfliktfulle lege-pasient-relasjoner i størst mulig grad. Mangel på tillitt og uenighet med pasienten og / eller innad i behandlingsteamet gjør mye vanskeligere å leve med tragiske utfall for alle involverte, og vi må gjøre vårt ytterste for å løse slike konflikter - helst mens det er stille før stormen. Lege-pasient forholdet er et mellommenneskelig forhold som preges av en svært stor ubalanse – alltid når det gjelder handlingsrom, men ofte også når det gjelder både kunnskap, fysiske og psykiske ressurser. For noen pasienter kan det fortone seg som en skjevfordeling av makt, der han eller hun står i fare for å oppleve avmakt i forhold til egen fysisk og psykisk integritet. Vi leger har opp gjennom tiden ofte ikke kunnet kurere sykdom, vi har Keisersnitt Fødsel Pasientens autonomi Rettferdig ressursfordeling Faglig integritet Figur 1: Vektlegging av etiske verdier når kvinners ønske om keisersnitt står i konflikt med legenes vurdering som favoriserer fødsel. På venstre side tynger pasientens autonomi, til høyre rettferdig ressursfordeling og legens faglige integritet. Bla om: Innlegget fortsetter på neste side! 6 Status Presens 02-2013 heller ikke alltid kunnet lindre plagene, og til tross for alle er av allmenn interesse, og de kan selvfølgelig bruke de medisinske framskritt er det dessverre fremdeles slikt. Det kildene de får tak i, også våre pasienter. Media har sine egne vi derimot alltid har mulighet til er å lytte og vise empati. etiske retningslinjer som beskytter blant annet barn. Men Empati er en egenskap man kan pleie, dyrke, og lære til en hvorfor skulle de beskytte leger, som jo vanligvis framstår viss grad. Men det er også en rekke faktorer som kommer som den «sterke parten»? Og hvorfor skulle ikke BT skrive i veien for legenes empati i et moderne helsevesen. Skalaen om saker der de mener de kan avdekke kritikkverdige strekker seg fra ensidig fokus på vitenskapelig forhold? Hva skulle de ellers skrevet om – alt som går som problemløsing, lite pasientkontakt og berøringsangst med det skal på Haukeland? Vil vi lese om alle tog som er i rute, det som er vondt og vanskelig, til bitterhet og kynisme i alle fly som ikke faller ned, og alle andre samfunnsandre ytterkant. Men jeg mener at vi ikke kan overlate institusjoner som bruker våre skattepenger på en utmerket kompetansen for empati til andre yrkesgrupper. Det er et måte? Jeg mener det er medias oppgave å ta for seg saker der vesentlig trekk ved en god lege og kliniker å kunne vise god de berørte sitter med en opplevelse av å ha blitt sviktet i sitt empati. Vi må jobbe fortløpende med oss selv, med våre møte med helsevesenet. Så er det igjen helsevesenets holdninger og mot våre fordommer, og vi er bare egnet til å oppgave å kommunisere på en god måte hvorfor vi ikke utøve yrket vårt som klinikere når vi er genuint interessert klarte å hjelpe, hva vi har tenkt å gjøre med eventuelle i mennesker og deres skjebner. Jeg synes ikke det er greit å systemfeil, og hvilken oppfølging vi kan tilby. Helsevesenet skrive at vi må akseptere tap i svangerskap og fødsel fordi må gå aktivt inn for å opparbeide tillitt, og ikke framstå det var mer vanlig før som et ugjennomi tiden, og fremdeles ”Lege-pasient forholdet er et mellommenneskelig trengelig brorskap der er det i andre land. forhold som preges av en svært stor ubalanse – man dekker over Dette er ubestridte alltid når det gjelder handlingsrom, men ofte også hverandres svikt. fakta de fleste vet når det gjelder både kunnskap, fysiske og psykiske I Norge er vi leger om, men det ligger ressurser.” veldig heldige som ingen trøst i det for kan utøve yrket vårt noen som har lidd et stort tap. Det går rett og slett ikke an i et ikke-straffende system. I mange tilfeller kan vi vise til å bagatellisere andres bunnløse smerte, sorg og fortvilelse Norsk Pasientskadeerstatning som gir de berørte en unik på denne måten. Vi kan ikke forvente av våre pasienter og mulighet til å få saken sin belyst, få innhentet en uavhengig pårørende at de skal vende blikket til den fattige delen av vurdering, og få tilkjent erstatning for sine økonomiske tap. verden og ta seg litt sammen i lyset av all elendighet, sult og død der ute. Det er vi helsepersonell som må anerkjenne at Det siste store KK-oppslaget i BT forut for Bjørg Bakkes det finnes en rekke tilstander vi ikke har noe forklaring eller innlegg var i forbindelse med en tilsynsrapport som er et behandlingstilbud for, selv i vestlige land med et moderne offentlig dokument, og kan leses på www.helsetilsynet.no. helsevesen. Og det er vårt ansvar å kommunisere dette på Dette er etter min mening helt klart av allmenn interesse, en god måte både til pasienten og i media. Det er ærlighet og det er drøyt å kalle en nøktern omtale av en angående våre begrensninger som teller i denne sammentilsynsrapport «skremselspropaganda». KK fikk i denne hengen, ikke informasjon om at andre har det verre. Folk anledningen, som i alle forgående, rikelig spalteplass til å i Norge vet at det heller ikke i dag finnes noe garanti for komme med sine kommentarer. Og når det gjelder et lykkelig utfall selv ved en forventet ukomplisert fødsel. tilsynsrapporten var KK ikke bundet av taushetsplikten, Derfor er det jo farens første oppgave å sende meldinger til som i de tidligere enkeltsakene. Så her var det fritt fram for familie og venner om at «alt er vel med mor og barn» når KK å framstille seg selv i best mulig lys. Når leseren sitter fødselen er overstått. Men alle håper og forventer og gleder igjen med et ufordelaktig inntrykk av KK likevel, så finnes seg selvfølgelig, og det er det eneste rette for vordende det to mulige forklaringer: Enten har tilsynsrapporten gitt foreldre. Man må bare prøve å forestille seg et foreldrepar berettiget kritikk, eller at tilsynsrapporten tar feil, og KK som ikke gjør det – det blir jo helt feil! I de sjeldne tilfellene ikke har vært god nok til å kommunisere sitt forsvar. med tragiske utfall er det et stort håp som blir knust, og en familie kan være traumatisert i lang tid framover. Ingen Konflikter mellom pasienter, pårørende og helsevesenet er andre enn de berørte selv kan virkelig forstå hvor vondt de komplekse situasjoner man skal sette seg grundig inn i før har det. Hadde jeg vært en av de kvinnene som mistet sitt man mener noe i det hele tatt. Hvis man så velger å gå ut i barn på KK den senere tid, hadde jeg blitt veldig såret av media med meningen sin, bør man besvare følgende å lese Bjørg Bakkes innlegg, av å bli omtalt sammen med spørsmål: Hva vil jeg oppnå med å offentliggjøre min «flått, ME og kronisk borreliose», med «problem som sitt i personlige mening? Hvis man opptrer som representant topplokket», og med konflikter som oppstår fordi « alt for en gruppe bør man i tillegg ha et mandat til å ytre seg. pasienten seier ikke stemmer alltid». Og jeg hadde blitt Bjørg Bakkes motiv for å publisere en slik omfattende skremt av de holdningene jeg risikerer å møte blant unge kritikk av BT, forsvar av KK, og angrep på pasienters leger ved neste sykehusinnleggelse. troverdighet er uforståelig, og innlegget hennes gir BT-leserne grunn til bekymring over medisinerstudentenes Hva er så medias oppgave, når lege-pasient forholdet er holdninger. konfliktfylt, når pasienten opplever at ting ikke er som de burde være, at det foreligger kritikkverdige forhold, at det kanskje til og med ble handlet direkte feil? Media i et fritt land kan innhente informasjon og skrive om hva de mener Del dine tanker og refleksjoner med oss! HVA MENER DU? 7 KULTUR Sett på Homecoming Mer om den store festen på neste side! Intimdans Ida sofie med kavalér x 3 Fine damer i finstas All we want for christmas.. Status Presens ønsker seg DEG! Vi søker nye flittige maur spesielt noen som vil drive med layout! Interessert? Send oss epost: [email protected] Minimale forkunnskaper kreves, opplæring blir gitt! (Du bør klare å skru på en datamaskin). 8 Status Presens 02-2013 Homecoming 2013 - kynismens tidsalder Velkommen hjem! Status Presenss selvutnevnte festreporter tok motet til seg for å skildre den siste festen for noen, men ikke minst den første for mange; medisinstudentenes hjemkomst-fest. Med vemod, vin og danseglede bar det ivei mot aller siste Homecoming for undertegnede og en god del medkullinger. Hva kan man si til slikt: du må forlate festen, du får ikke mer servering, livet som stud. med. nærmer seg faretruende slutten. Vorspielet dro ut. På vår første Homecoming (i 2008..) var vi der nesten når det åpnet, fadderen vår hadde sagt at ellers ble det fort fullt. Dog vi har LEVD og lært. Vi diskuterte høylytt over prisen i forkant, i gode gamle tider kostet det kun 100 i døra og 80 om du kjøpte på forhånd. Alt var bedre før. Men som en bedreviter påpekte så går det jo til revyen, som igjen går til Medhum, som igjen går til sultende barn i Afrika (eller et eller annet), så vi ble enige om at det var verdt blodprisen, siden vi tross alt er født i Norge. Men utover kvelden, da vi beveget oss fritt i de ulike sosiale sfærer, ble alt med ett klart, som ved en åpenbaring. Det finnes ingen krig oss imellom, vi er jo kollegaer - tross alt. Ønsket om å begynne på ny og være ung igjen ligger ikke så dypt i oss, avgangsdiplomet er jo rett rundt hjørnet! Inn i nattens magiske timer ble skepsisen (midlertidig) lagt på hylla, vi utvekslet råd om sommerjobb, snakket varmt om noen forelesere og ikke fullt så godhjertet om andre.. Vennskapsbånd på tvers av kull skjøt fart utover kvelden og det samme gjorde utveksling av kroppsvæsker på dansegulvet. Prisdebatt til side, masse ros tildeles herved arrangørkomitéen for sitt arbeid og valg av band. Det kom coverlåt etter coverlåt, det gikk vinglass etter vinglass og etterhvert forsvant alle forestillinger om ulikhet. Vi kastet hemninger og hev oss inn i dansen, side om side med kull 13. Det var et kumbaya-øyeblikk, moment of zen, vi var alle barn av regnbuen én augustaften i 2013. Vi tok mot til oss, tørket tårene og gikk fra vorspiel til Homecoming for siste gang, vi gikk mot solnedgangen. Som livets sirkel møtte vi førstekullinger overalt, og ble sjokkert av synet. Så unge de var. Så vakre, så fulle av liv. Vi blir stående der som hauker. Vi observerer nye, friske ansikter i ballkjoler løpe fordi oss, som tiden har løpt forbi oss selv. De små har ingen grå hår, bleke ansikter eller eksamenskvisearr. Ikke har de jobbet i sommer med midlertidig lisens og kontinuerlig angst, de var solbrune og uten magesår. Selvsagt så vi strålende ut, top chic, med cocktailkjoler og det rette accessorariet, men Sherlock Holmes ville plukket oss ut, én etter én, ved å telle rynkene under øynene våre. Som vampyren lukter ferskt blod, ser vi drømmene deres. De har planer om å redde verden, bli verdens beste leger og ser med glede og livslyst for seg alt det spennende de kommer til å lære i årene som kommer. De har verden for sine føtter. Kynismen har tatt oss. Vi har pugget genkoder, syre-base-likevekt og sett i mikroskopet for lenge. Håpene om en bedre verden har møtt den harde virkelighet. Vi skal spisse albuene til turnussøknader og fullføre dette martonløpet av 6 år i turbofart mot lisensen; vi har ikke tid til idealisme lenger. Vi humrer, om bare livet var så lett som de tror. Siste dans for Bjarne og Stian på 08A: Nostalgien råder i natten ved Lunggårdsvannet KULTUR 9 5 (6) på Homecoming om: Fadderveka, kjærleik og klinings Tekst: Marte Egeland + ElsePartnerInCrimeFjøsne I eit ønske om å kartleggja ståa blant våre medstudentar om kvaliteten på fadderveka, medkullingar og klinekriterier blei 5 spørsmål stilt; 1) Korleis var fadderveka? 2) Er du singel? Dersom ja; 3) Har du tenkt å få deg kjæraste iløpet av studietida ? 4) Kvaliteten på det motsatte kjønn ? 5) Kunne du tenkt deg å kline med ein førsteårs/ sisteårsstudent? Elisabeth: 94-modell (til høgre eller omvendt), kull 13 Maren: 94-modell (til venstre eller omvendt), kull 13 Snorre: 89- modell, kull 12 1) Slitsomme, men fantastiske 2) Singel 3) Ja 4) Over all forventning 5) Kline med ein sisteårsstudent? Ja (*Underteikna må halde clutchveska som skjold pga. nokon trudde dette var ein stående invitasjon) Solveig: 90-modell, kull 08A 1) Ikke deltatt 2) Singel 3) Trodde det, nå begynner jeg å miste troen.. 4) Noen 10ere, veldig mange 5ere. (*O-U-C-H) 5) Kline med ein førsteårsstudent? Må være minst like gammel som meg og ha en VELDIG god forklaring på hvorfor han har ventet så lenge med å begynne på studiet. 1) Kjempebra! 2) Single 3) Har ikke tenkt så langt 4) Interessante og sosiale og smarte 5) Kline med ein sisteårsstudent sa du? Ikke idag (*Javel, så ikkje eit endeleg nei her gutta boys på eldre kull ;) Bjarne: 85-modell, kull 08B (på bilete med SP sin eigen utsendte Else) 1) Det var helt fantastisk bra, den beste fadderuka noen sinne. 2) Singel 3) Ja (*vil påpeke at tidspresset her er overveiande Bjarne..) 4) Alt for lite jenter 5) Kline med førsteårsstudent? NEI (kort og kontant svar) (*Men ta det med ro jenter, skuta Bjarne har ikkje segla heilt endå, fordi når gravende journalistar går djupt nok viser det seg å vera aldersberettiga, ikkje grunna i dykkar utsjånad) Magnus: 93-modell, kull 13 1) Jækli bra 2) Har kjæreste (*eit sukk kjem deretter frå salen..) 3) Utgår... 4) Veldig bra, mange søte jenter (*kjem spm.3 tilbake igjen på banen igjen eit seinare tidspunkt Magnus?) 5) Kline med en sisteårsstudent? Njaaa, viss jeg ikke hadde hatt kjæreste * Ei frekk, matchende clutch-veske som skriveunderlag og litt manglande presseerfaring gjer at ovanfor sitater ikkje nødvendigvis er korrekt sitert. PFU har foreløpig ingen interesse av Status Presens mediedekning på medisinstudiet, men Vær Varsom-plakaten tas til ettertanke i ettertid. 10 Å omfavne sin indre nerd Tekst: Marte Egeland, bilder fra verdensveven “Kall meg snerpete, men jeg syns at stratosreklamen med madcon gutta er så sykt provoserende. Hvorfor sier han "nørd" i samme mening som "dust"? Baaaaaah.” Facebooksitat fra Selda Ekiz, som er tidligere programleder i Newton og en særdeles fresh riksnerd. Dama har en master i fysikk og har gjennom hele fjoråret vekket barn og ungdoms interesse for vitenskap på NRK. Ekiz fikk også gullruten for årets beste kvinnelig programleder 2013. Hun har et godt poeng, hvorfor skal man frykte nerdestempelet? Burde ikke alle omfavne sin indre nerd? Ifølge Norsk språkråd og ordboka er tolkningen entydig: nerd m1 (eng.) intelligent, men ensporet og usosial person han er en n- som alltid sitter med nesa i en bok / datanArtikkelforfatteren mener definisjonen har gått ut på dato, og bygger på gamle amerikanske holdninger. Det blir slått ned på å være skolesmart, i et ønske om å lett kunne sette folk i bås. Idag er nerdene i medvind; The Big Bang Theory, nerdorama, har skyhøye seertall. En viktig forskjell her er jo at Sheldon Cooper ikke bare er den ultimate nerd, med to doktorgrader, tegneseriesamlinger og Star Trek-fetisj, men også befinner seg et eller annet sted i autismespekteret. Leonard derimot, er en likandes nerd som delvis møter kriteriet. Smart, med briller, men definitivt sosial. På et tidspunkt får han også den blonde populære nabojenta, som viser oss at nerder definitivt kan få en lykkelig slutt, Brillefrans kan få puppedama. Amerikansk tv forsøker altså å lære oss at nerder har følelser, er morsomme og blir forelsket på samme måte som alle oss andre. Er vi virkelig så lettlurte at vi skal stemple folk med et ord for å plassere dem på et utseendemessig og personlig plan? Status Presens 02-2013 viss grad. Folk leser masse (og de som sier de ikke gjør det, gjør det hjemme), noen mangler sosiale antenner og vi er strebere. Vi streber for å være flinke i faget, forstå pensum, være dyktige i det vi gjør - og bli gode leger. Jeg gir med dette opp det å undervurdere min egen innsats i frykt for å bli oppfattet som nerd, så kan resten av gjengen sitte på gjerdet. Jeg skal nerde stolt hele veien mot lisensen. Jeg husker stand up-komikeren som holdt tale på velkomstdagen til En stk nerd takk medisinstudiet. Han studerte i Oslo og harselerte med at det gikk kamp i å ha lest minst til eksamen: - jeg begynte ikke før sist måned - jeg kjøpte først boka i sist uke - jeg leste oppsummeringen på vei til eksamenslokalet Lite visste jeg hva som ventet meg på studiet, men har oppdaget at det blir slått ned på å være en flittig student. Selvfølgelig henger det ikke bare sammen med frykten for nerdestempelet, men logikken at dersom man leser minimalt og fortsatt gjør det bra på eksamen, er man jo et mye smartere enn de som leste masse og gjorde det like bra?! Dette er faktisk et eksepsjonelt dårlig attribusjonsmønster for framtiden : - lest minimalt og gjør det bra = supersmart - lest minimalt og gjør det dårlig = ikke dum, du har bare lest lite Attribusjonsteori går ut på hvordan man tillegger en handling mening. Det nevnte eksempelet er et dårlig utgangspunkt, fordi ingen av delene fører nødvendigvis til at du leser mer til neste gang. Det å være inneboende smart er noe alle ønsker å være, men det er faktisk helt totalt umulig å kunne bøye latinske verb uten å ha åpnet boken. Du kan ikke et språk du ikke har lest eller hørt før. Selvsagt har noen bedre husketeknikker Det finnes ikke tall for antall enn andre, og oppnår raskere en ganger jeg har blitt spurt følgende forståelse for pensum, som gjør at om medisinstudenter: “Mangler det trenger å lese mindre. Ved å de sosiale antenner?” “Er dere bare underestimere sin egen lesing for å en gjeng med strebere?” “Leser ikke skille seg ut i en gruppe hvor dere hele tiden?”. Så må jeg påpeke Sheldon Cooper setter Rihanna på plass INGEN andre heller leser, støtter man opp at mange av mine medstudenter er om denne feilslåtte idéen om at de smarte ekstremt kule og oppegående folk. Men strengt tatt kunne er de som leser minst. Artikkelforfatteren har tidligere spilt man like godt sagt ja til alt, fordi det stemmer jo til en en del sjakk og er vant til at sjakkfolk til de grader prøver å MENINGER motsette seg nerdestempelet. Andre tar det derimot med ro og nyter høy popularitet som riksnerd, eksempelvis Hans Olav Lahlum; sjakkdommer, historiker, krimforfatter og blant annet “typen til” Live Nelvik. Det slår meg likevel som Selda Ekiz vant Gullruten for sin jobb snodig at det i Newton bare er én gruppe som går hardere til verks enn sjakkligaen for å jobbe mot nerdebetegnelsen, og dette er medisinstudentene. Jada, vi er vellykkede mennesker alle mann, vi er moteriktige, går på spinning x 5 i uka, springer maraton, blogger osv osv. Men vi er nerder alle som én, og det er ikke negativt. Kanskje ulmer latente minner fra ungdomsskolen eller andre situasjoner hvor man til tider kunne bli hengt ut for å være smart og flink, men nå burde vi droppe slik billig retorikk. Vi er dyktige i det vi gjør, vi har gjort det bra på skolen og jobber målrettet. 11 Mens Norsk språkråd må ha tusen møter før å inkludere ord som alfakrøll og cd, fornyer Urban Dictionary seg selv kontinuerlig. Internettsiden tegner følgende bilde av nerden: 1.One whose IQ exceeds his weight. 2.An individual persecuted for his superior skills or intellect, most often by people who fear and envy him. 3.An 'individual', i.e. a person who does not conform to society's beliefs that all people should follow trends and do what their peers do. Often highly intelligent but socially rejected because of their obesssion with a given subject, usually computers. Unfortunately, nerds seem to have problems breeding, to the detriment of mankind as a whole. "Nerds are clearly superior to us in every way.. Let's worship them as our Gods" Line Jansrud: Tidligere medisinstudent ved UiB, nå ny programleder for Newton Hans Olav Lahlum: Populær riksnerd Den gamle betegnelsen nerd “smart, men keitete med briller” har definivt gått ut på dato. En av verdens rikeste menn Bill Gates skal ha sagt følgende: “be nice to nerds, some day they might be your boss”. Kort oppsummert støtter undertegnede sistnevnte og gir sin indre nerd en klem. Den nye programlederen i Newton er tidligere medisinstudent frå UiB og nå ferdigutdannet lege. Jeg tviler på at hun satt på intervju og skrøt om hvor lite hun leste til eksamen og jobbet med skolen. Ellers anbefales “Nerdenes hevn”, en film fra det elskverdige 80-tallet. Her får man både rendyrke fordommer og kose seg med at nerdene som oftest vinner til slutt i livet, fordi de besitter et hemmelig våpen i form av sitt intellekt... ”Bare er én gruppe går hardere til verks enn sjakkligaen for å jobbe mot nerdebetegnelsen, og dette er medisinstudentene.” Filmnostalgisk? Sjekk ut Nerdenes hevn fra det glade 80-tallet 12 Status Presens 02-2013 VERDENSMESTER! Tekst og bilder: Andreas Dulsrud, sportsredaktør Det er søndag 1. september. Klokken er 0800. Det er lenge siden jeg har vært så tidlig oppe på en søndag. Spesielt dagen etter jeg har vært ute. Det er en sedvanlig dårlig Bergensdag. Høsten har begynt, men mine tanker forsvinner raskt vekk fra Bergen. Dette er nemlig dagen bergensstudent Nils Jakob Hoff og makker Kjetil Borch skal ro finale i 2000 meter dobbeltsculler. Det er ikke hverdagskost at en medstudent deltar i et verdensmesterskap. Og har gullmulighet. Jeg benker meg foran TV´en. De norske gutta går hardt ut, og det er aldri noen tvil om hvor seieren skal gå. 6:09,51 er tiden det tar å ro 2000 meter. Nærmeste konkurrent er nesten 1,5 sekunder bak. Nils Jakob Hoff og Kjetil Borch har blitt verdensmestere. - Det er en helt rå følelse! Det var en vanvittig lettelse, og utrolig deilig. Endelig klarte vi å slå de andre. Under løpet var jeg egentlig ikke i tvil om at vi skulle klare det. Det var bare å holde fullt fokus på det vi gjorde. Underveis prøvde jeg å tenke at det var et vanlig treningsløp. Vi leder vanligvis i de løpene, og i dette løpet var det bare å gjøre akkurat det samme. Det siste døgnet før finalen var ifølge Nils «det verste han har opplevd». Dagen før finalen vant Norges lettvekt dobbeltsculler også gull. Gleden over Norges første gull var kortvarig. For å bli verdensmester er man avhengig av støtte fra folk rundt seg. For Nils sin del har foreldrene alltid vært en viktig støttespiller. Allikevel var det en annen person som kanskje var den viktigste i døgnet før finalen. Britt Tajet-Foxell er mentaltrener. Hun bor i England, men holdt kontakt med de norske rogutta ved hjelp av tekstmeldinger i dagene og timene før finalen. Tekstmeldinger med motiverende ord som var viktige for det endelige resultatet. - Det er dette jeg har drømt om i 13 år. Nå er det nesten helt absurd. Å vinne var et mål som så lenge virket helt uoverkommelig. Nå når det er gjort virker det så lett. Først nå begynner det å gå opp for meg at vi faktisk klarte det. Det er en annen virkelighet Nils er tilbake til nå. Avslappet, men allikevel høyt tilstedeværende. På et grupperom på AHH forteller Nils om hvor deilig det var å komme hjem. Og om klassen som hadde stelt i stand med kaker og ballonger da han kom tilbake. Bedre velkomst kan ikke en verdensmester be om. Nils begynte på kull 08. Han valgte B-kull, men i stedet for reising og festing valgte Nils å trene. Etter desentral søkte han om permisjon. Det store målet var OL i London. Noe skuffet etter OL begynte Nils igjen med studier, denne gang på kull 10A. Tilsynelatende uten at det har hatt negativ GULL! effekt på hans idrettsresultater. Selv hevder Nils at kombinasjonen studier og toppidrettskarriere går «kjempebra». - Det krever mye planlegging. Jeg er strukturert. Det var jeg ikke tidligere, men har lært å bli i løpet av studietiden. Jeg planlegger dagene baklengs ved alltid å spørre meg selv om hva jeg skal ha gjort i dag. Selv om det blir mye trening, har selv Nils fritid iblant. - Jeg kjeder meg aldri, og når jeg har fritid gjør jeg kun ting jeg virkelig har lyst til. Å være toppidrettsutøver og fulltidsstudent krever mye tilrettelegging. Både fra fakultetet, og ikke minst fra roforbundet. Han sier at dette stort sett går veldig fint, og har ikke noe å utsette på tilpasningen fra fakultetet sin side. Han er riktignok avhengig av velvilje fra undervisere og emneansvarlige for å få kabalen til å gå opp. Til tider blir det mange fraværsdager. Men han allikevel en seriøs student, og sluntrer ikke unna det som skal gjøres. - Når jeg må ta igjen arbeid passer jeg på å gjøre det skikkelig, slik at folk ser at jeg ikke er en som prøver så snike seg unna. Mye trening ligger bak en verdensmestertittel. Mellom 15 og 30 treningstimer i uka. Nils sykler ca 10 mil i uka bare i restitusjon i sommerhalvåret. Treningen er til tider veldig tøff. Da hjelper det å se på treningen som arbeid. Nils bedyrer dog at han ikke ville klart å trene så mye dersom det ikke hadde vært for at han elsket å holde på med det. Som han selv sier «det er hobbyen som har blitt en jobb». Til tross for mye roing kan allikevel Nils hyppig observeres i Svartediket på tirsdager, sammen med medisinstudentenes løpegruppe. Det er den svenske treneren Johan Flodin som står for treningsprogrammet. Han legger opp treningen slik at den kan kombineres med skole og eksamener. Forrige semester 13 INTERVJUET var det kun 2 samlinger på 14 dager, noe som er lite for en topproer. Når det er eksamensperioder legges gjerne treningen opp som en morgenøkt, slik at resten av dagen er fri til lesing. Nils har etter hvert blitt godt vant med å stille opp i aviser og på TV. Gjennom hyppige avisoppslag, og ikke minst NRK programmet «Min idrett» har han blitt en profilert idrettsutøver. - Det er hyggelig å stille opp i media. Og som idrettsutøver er man helt avhengig av publisiteten for å skaffe sponsorinntekter. Nils er det mange vil kalle et multitalent. Idrettstalent, skoleflink og musikalsk. Harpespillingen har riktignok blitt lagt litt på hylla de siste årene. Nå er det andre mål Nils har satt seg fore. Om en uke er det NM. Deretter er det hud- og nevroeksamen som gjelder. Avslutningsvis er det et spørsmål jeg stiller på vegne av 70 prosent av Bergens medisinstudenter; «Har du kjæreste?» Nils smiler lett før han svarer; - Nei. KULTURTIPS PÅ LAVBUDSJETT Det er søndag, det regner og det er enda lenge til eksamen? What to do? Gå på museum da vel! Alle museum i Bergen har gode studentrabatter, mange er gratis og de som krever inngang lopper deg for maksimum 50 kr. Hvis du heller foretrekker en lang frokost med papiravis har både BT, BA, Dagens Næringsliv og de fleste andre aviser i Norge gode rabatter til studentene. Med abonnement på BT følger også et BT-kort som gir avslag på endel konserter og teaterstykker. Både Den Nasjonale Scene og Bergen Filharmoniske Orkerster har i tillegg studentrabatt på alle sine forestillinger, det trenger ikke koste mer enn en kinobillett å få med seg noe av det som skjer på de ulike scenene i byen. For de som liker andre former for kunst som opera, jazz, og dans har Den Nye Opera, BIT teatergarasjen og Carte Blanch billetter fra omlag 100 kr. I tillegg har Litteraturhuset flere ukentlige arrangementer til under 50-lappen eller fri entre. Så ta deg en pause fra lesesalen, berik sinnet, utvid horisonten og tilfør noen nye samtaleemner rundt lunsjbordet, det blir garantert nok medisinsnakk i løpet av studiet! Nils Jakob Hoff er medisinstudent og verdensmester! Kultur fra verdensveven 14 Status Presens 02-2013 STUDENTENGASJEMENT KJÆRE NYE ELLER GAMLE (MEDISIN-) STUDENT Studietiden trenger ikke bare å være tykke bøker og makrell i tomat. Edgar B. Schieldrop, mannen som en gang var formann for Studentersamfundet i Trondheim sa: ”Høiskolen vil gjøre dere til studerende. Vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter.” Med dette oppfordrer vi i redaksjonen til studentengasjement! Her på fakultetet og i det øvrige studentmiljøet i Bergen kan man drive med akkurat hva man vil, sammen med likesinnede. Det finnes et blomstrende mangfold av organisasjoner som driver med alt fra idrett til internasjonalt helse arbeid og klimakamp til musikk og revy. På de følgende sidene har gruppene ved Medisinsk fakultet fått mulighet presentere seg for nettopp deg! Og dersom det er noe du har lyst å drive med, som du ikke finner her eller andre steder- så kan du jo starte en egen organisasjon? Kanskje savner du en bokklubb eller en filmentusiastgjeng? Dansegruppe eller keramikk-forum? Basketlag eller noe heeelt annet? Vi lover deg (nesten) fornøyd-garanti; dersom det er noe du brenner for, er det stor sannsynlighet for at noen andre også gjør det. Ta i bruk fellesmail eller jungeltelefonen, og gjør det beste ut av DIN studietid! Organisasjonene som følger har svart på følgende spørsmål: HVEM er de? HVA gjør de? HVORDAN kan du bli med? HVORFOR skal du bli med? PLANER for høsten? SLAGORD på lager? Medisinstudentenes humanitæraksjon (MedHum) arrangerer aksjoner annet hvert år til forskjellige humanitære formål, denne gangen i samarbeid med Leger Uten Grenser. Vi er en gladgjeng som fortsatt har troen på en bedre verden og at alle monner drar – derfor bidrar vi i en aksjon for å samle inn midler til gratis mor-barn-helse i Sierra Leone, landet med høyest barnedødelighet i verden. MedHum og Leger Uten Grenser jobber med å minke barnedødeligheten i Sierra Leone, en av verdens ti glemte kriser (Rostrup). Vi i Bergen forbereder og organiserer for den innholdsrike aksjonsuken til MedHum 2014. I tillegg skal ulike arrangement og happenings planlegges og gjennomføres til inntekt for MedHum som opptakt til aksjonsuken. Send en mail til: [email protected] Kom og snakk med oss der vi er, lik oss på facebook og les gjerne mer på websiden: www.medhum.no Det er spennende, sosialt og bra å engasjere seg for andre. MedHum-styret består av 10 personer med forskjellige verv. Men én person gjør sjelden en god jobb alene. Derfor ønsker vi å danne undergrupper til flere av vervene, blant annet PR, arrangement, bøssebærer og en gruppe til å skape et morsomt og bra bamsesykehus. Engasjer deg i global helse og støtt en verdensaktuell helsesak! Program: Hyttetur på Kramboden, kick-off for Bergens MedHum’ere 18. - 20. oktober Foredragsturné med Leger Uten Grenser Kick-off fest for aksjonsåret 2014 AKSJONSUKEN 2014! Vær en helt, støtt en helt! Vær en helt med MedHum! 15 HVEM? HVA? HVORDAN? HVORFOR? PROGRAM? SLAGORD! Klima=Helse Klima=Helse er en gruppe under Norsk medisinstudentforening som fokuserer på helsekonsekvener av klimaendringene og hva vi som helsepersonell burde vite om og gjøre med dette. Vi jobber en del med å spre informasjon til medstudenter ved å arrangere seminarer, filmkvelder, forelesninger og lignende. I tillegg har vi et god t samarbeid med HUS for å gjøre sykehuset mer miljøvenning – blant annet har vi i sommer opprettet en urtehage utenfor kantina! Det er bare å sende en mail til [email protected] med navn og kull. Du bør bli med for å lære noe om framtidens største helseutfordring og være med på å gjøre noe med dette! Her møter du hyggelige medstudenter på tvers av kullene. Vi har som regel et møte hver tredje uke hjemme hos en av oss, og i fjor arrangerte vi blant annet inspirasjonshelg, filmkveld, opprettet urtehage i tillegg til intern opplæring. Siden klimaforandringene er en global utfordring drar noen av oss på nasjonale og internasjonale konferenser hvert år. Klimaforandringene påvirker menneskers helse og det bør vi som framtidens leger kunne gjøre noe med! Vi er Universities Allied for Essential Medicines (UAEM) - studentorganisasjonen som jobber for global tilgang til medisiner! For å få til dette må vi å endre dagens system hvor økonomisk vinning er viktigste insentiv for forskning og utvikling av legemidler. Gruppen i Norge er både underlagt Nmf og internasjonale UAEM. Lokalt har vi f.eks. sammen med universitetet fått gjennom nye retningslinjer for lisensiering av ” oppfinnelser” ved UiB for å sikre tilgjengeligheten for lav- og mellominntektsland, samtidig som vi ofte arrangerer foredrag, debatter, filmkvelder osv! Nasjonalt jobber vi opp mot norske myndigheter, f.eks. ved Twitter-kampanjer før møter i WHO. Internasjonalt deltar vi i nettverk og stiller med representanter på viktige, internasjonale møter. Kom på møte og/eller send en e-post til [email protected]! Du bør bli med fordi det er viktig at du har et bevisst forhold til hvordan legemidler produseres og distribueres. Du plikter som medisinstudent å engasjere deg for andres helse. Hvorfor skulle dette bare gjelde behandlingen du som lege gir pasienten din? Hvert år dør 10 millioner mennesker fordi de ikke har tilgang til medisiner ? Du kan gjøre noe med det! Møter, internopplæring og sosialt hver måned, nasjonalt møte i Oslo 27-29.sept., filmvisning og debatt - mer info kommer! We have a drug problem... HJELP! Bruk hodet, vi har bare en klode! 16 STUDENTENGASJEMENT Status Presens 02-2013 Spørsmål kan rettes til [email protected] eller [email protected]. Vi representerer medisinstudenter i Bergens interesse i Norsk medisinstudentforening, Nmf. Nmf er en underforening av Den norske Legeforening og medlem av den internasjonale medisinstudentforeningen (IFMSA). Fagforeningsarbeid, prosjektarbeid, global helse, klinisk utveksling, forskningsutveksling, prosjektutveksling. Hvis du ikke var på vårt årsmøte 29 august, kan du fortsatt engasjere deg i våre underforeninger. Les mer om oss på www.nmfbergen.no eller ta kontakt på [email protected]. Vi er en stor organisasjon med mange ulike arbeidsoppgaver, så det burde finnes noe for enhver smak. Du trenger ikke å ha erfaring fra organisasjonsarbeid. Vi tilbyr grundig opplæring, og vi investerer i våre tillitsvalgte. Det er i tillegg mulig å delta på kurs i presentasjonsteknikk, prosjektutvikling osv. Se vårt arbeidsprogram på vår nettside www.nmfbergen.no Vi jobber for dine interesser! Vi er Kenyaprosjektet, et Nmf-prosjekt som drives av medisinstudenter fra UiB. Vi gir helsefagstudenter fra hele Norden muligheten til å hospitere på fem klinikker drevet av Provide International i Nairobi, Kenya. I tillegg samler vi inn penger for å støtte klinikkene. Alle som vil engasjere seg i prosjektet er velkomne på møtene våre. Mer info kommer på mail. Ellers kan alle søke om å hospitere med Kenyaprosjektet. Se nettsidene våre: http://kenya-project.org. Har du en liten lege uten grenser i deg og interesserer deg for global helse? Eller har du bare lyst til å engasjere deg i noe? Blir du med i Kenyaprosjektet møter du hyggelige folk fra alle kull og du er med på å støtte opp om en god sak. Hvert år drar også noen fra styret på tilsynsreise til Nairobi, en unik opplevelse! Det er møter ca. hver måned. Det blir også en innsamlingsaksjon i løpet av høsten og juleavslutning i desember. Lyst på nye utfordringer og interessert i global helse? Engasjer deg i Kenyaprosjektet! 17 HVEM? HVA? HVORDAN? HVORFOR? PROGRAM? SLAGORD! Medisinernes SeksualOpplysning MEDFRED Seksualopplysning! Vi undervis på skular og asylmottak, arrangerar klamydiadagen på Studentsenteret, russerebusløp osv. Vi er Medisinstudenter for fred og sosialt ansvar (MedFred), studentorganisasjonen til Norske leger mot atomvåpen (NLA). Delta på innføringskveldar i september og bli med på studiets kjekkaste hyttetur; Kattsem(27.-29.september), ei opplæringshelg for nye medlem. Ta kontakt for meir info; [email protected] Vi mener at atomvåpen er en helsefare og at nedrustning er et samfunnsmedisinsk spørsmål. Vi bruker vår kunnskap og inflytelse som leger og studenter til å jobbe for atomvåpennedrustning, men også andre humanitære/ folkehelsemessige spørsmål som håndvåpen, humanitær hjelp til krigsområder, konsekvensene krig har på miljø og helse og internasjonal humanitærrett. Du kan vere med å gjere ein særs viktig jobb. -Noko å sette på cv-en, kanskje det kan hjelpe deg til turnus? -Litt ekstra mynt i ei slanten studentkasse. -Du får delta på studiets kulaste happenings! -Bli trygg på å undervise og snakke om kropp. -Du får venar for livet på eige kull og andre kull. Det er svært lav terskel for å bli med oss! Du gjør bare så mye du selv har mulighet til, og det er bare å stille opp på ett av møtene våre. Vi setter også veldig pris på det hvis du vil melde deg inn i NLA. Innføringskveldar i september, bli-kjent-rødvinskollokvie, oppgølgingskveldar, gutt/jente-fest (JA, dette er årets happening!), Klamydiadag, rødvinskollokviar, Seminar for medisinstudentar, russerebusløp. Vi har fast møte den første mandagen i hver måned. I tillegg planlegger vi en endagskonferanse sammen med Solidaritetsungdommen den 12. oktober. ALT ER NORMALT! En atomvåpenfri verden i vår livstid! Klamydia anyone? MSO tar ansvar for Bergensstudentenes eventuelle krumspring 18 STUDENTENGASJEMENT Status Presens 02-2013 MANNSKORET LAUDES Laudes er mannskoret ved det medisinskodontologiske fakultet. Koret ble opprettet i 2007, og består av rundt 15-20 aktive medlemmer. Men vi trenger flere - og vi ønsker nettopp DEG! Laudes er for det første en arena for å ha det gøy ved siden av studiene. I tillegg til øvinger hver mandag kl. 16.15 i Store Auditorium, har vi konserter, fester, hytteturer, julebord, 17.mai-frokost, tradisjonsrik generalforsamling, grilling, bryggeribesøk og mye, mye mer. OBS: Åpen øving har allerede vært. Ta kontakt hvis du ikke fikk det med deg. Og er du bekymret fordi den eneste erfaringen du har er dusj- og festsynging? Slapp av – der har alle i Laudes også vært. Å være med i Laudes gir deg en fantastisk mulighet til å bli kjent med studenter fra alle kull. Siden Laudes legger minst like mye vekt på det som skjer utenfor øvingslokalet, vil du bli del av en sammensveiset gjeng. Erfaringer utveksles, historier fortelles, sanger læres. Og i tillegg gir det deg en god grunn for å la dama ta oppvasken hver mandag. Sjekk ut laudes.no for oppdateringer etterhvert. Lær dine drikkeviser, og kan du de ikke – syng likevel. Det Medicinske Blæse- et Spadserensemble er hovedstaden Bjørgvins eldste og mest sofistikerte studentorkester. Vi møtes til spill og sosialt samvær hver mandag på Studenthuset Gade, kl. 19.57 (presis). Her er det alltid god stemning og høy flaskeføring! Ensemblet ønsker å fremme folkehelsen gjennom musikk og god stemning. Vi har konserter, spontankonserter, geriljaspillinger, grillinger, høytidlige sermonier, turer og andre sosiale arrangement i låpet av året. Ensemblet er kanskje den organisasjonen på fakultetet med de lengste og dypeste tradisjonene, noe som gjør det å være medlem i Ensemblet til noe helt unikt. Du blir i tillegg kjent med studenter på tvers av kullene, med alle fordelene det innebærer. Hvis du shar spilt i korps før, er det naturligvis også selvsagt at du blir med i Ensemblet. Det er bare å møte opp på Studenthuset Gade Mandag kl 19:57 (presis). Hvis man trenger instrument eller har andre spørsmål, kan man kontakte Hr Cunstnerisch på forhånd på tlf 90794162. Vi har ingen opptaksprøve. Det viktigste for oss er spilleglede og engasjement, og du er hjertelig velkommen om du har spilt mye eller lite tidligere; og også dersom du ønsker å prøve noe helt nytt! Som ensemblist har har du mye å glede deg til! Blant våre faste tradisjoner er årlig adventstur til Hansataden Lübeck, en sentral posisjon i Hovedprosesjonen 17. mai, kvalitetskontroll hos Hansa Bryggerier samt mange spilleoppdrag og sosiale arrangementer. Lenge leve, Lenge blæse! Vårt Ensemble! Vil du synge med livets glade gutter? 19 HVEM? HVA? HVORDAN? HVORFOR? PROGRAM? SLAGORD! Medisinerforeningen i Bergen er linjeforeningen til medisinstudentene ved UiB. MiB er delt opp i 5 understyrer med ulike oppgaver: Idretts-, Klubb-, Impuls-, Kultur- og Hyttestyret. Foreningens øverste formål er å skape trivsel og danne grunnlag for et allsidig og godt sosialt tilbud for medisinstudenter i Bergen. Dette gjøres ved å gi medisinstudentene et kulturelt, sportslig og sosialt tilbud, både i hverdagen, og gjennom større arrangementer. Blir du med i et av MiBs understyrer får du muligheten til å påvirke den sosiale hverdagen og den generelle trivselen blant medisinstudentene i Bergen. Engasjement i foreningen danner grunnlag for nye spennende bekjentskaper og gir deg erfaringer som kan være gode å ha senere i livet. I høst rekrutterer MiB nye medlemmer til understyrene. Send oss en mail på [email protected]. no om du har lyst til å være med! KRIMS er en studentorganisasjon for kristne medisinstudenter. Vi skal være med på å danne et godt kristent miljø, bevare og utruste kristne til studiet og legeyrket, bidra til diskusjoner og debatter og sette fokus på skjæringspunktet mellom legeyrket og tro. Cirka hver måned har vi Lege-Student-grupper der vi tar opp ulike tema. Cirka hver uke har vi bønnemøter. Vi arrangerer også turer og spillekvelder og vi er med på Konferansen for medisin og kristen tro. Vi har også et arbeid i Nepal blant kristne medisinstudenter der. Ved å møte opp på arrangementene våre. Se også nettsiden krimsb.blogspot.no Fordi man blir med i et stort og godt kristent medisinermiljø. Man får hjelp til å bevare troen. Man får knyttet tette kontakter med ferdigutdannede leger. Man kan engasjere seg i saker som kommer til å prege vår fremtidige legehverdag. Man vil lære mye om skjæringspunktet tro og fag. MIB arrangerer fadderukene, BLOT to ganger i semesteret, eksamensfester, idrettsarrangementer, hytteturer, quizer på Overlegen og juleverksted på Barneklinikken for å nevne noe. Program: 1/10 LS-gruppe med sykehuspresten på Haraldsplass, 17/10-20/10 Konferansen for medisin og kristen tro på Hermon konferansen.com, 30/10 LS-gruppe om hvordan bevare troen, 22/11-24/11 Helsemisjonskonferanse, 26/11 Juleavslutning Det å være student handler om mer enn å studere! Se krimsb.blogspot.no eller søk oss opp på facebook for mer info. Det er MiB som arrangerer BLOT - her er redaksjonens egen Marte sitt band Tåit foreviget sammen med jentekoret Plica Vocalis Kristent medisinermiljø i KRIMS 20 STUDENTENGASJEMENT VOLLEYBALL Vi er volleyballgruppa til BMI (Bergenmedisinerenes idrettslag) og HSI (Haukeland sykehus idrettslag). Gruppa består av medisinstudenter fra alle kull, noen odontologistudenter og ansatte på sykehuset. Vi har volleyballtrening en gang i uka og er med i 1.divisjon i bedriftsserien. I tillegg deltar vi også på cuper. Møt opp på trening for å bli med: mandager 20:00 i kjelleren på Haukeland, evt. send mail til [email protected]. Fordi volleyball er gøy! Og det er en god anledning til å bli kjent med studenter fra andre kull. Program: Kamper høst 2013 og vår 2014 i 1.divisjon. Julebord. De nordiske hospitalleker Gøteborg mai 2014. Ao ao ao! Status Presens 02-2013 MEDISINSK ROKLUBB Vi er Medisinsk Roklubb! I Medisinsk Roklubb er vi både gutter og jenter som ror i 8’er-båt med styrmann (eller styrdame). Om våren og høsten ror vi på Nordåsvannet en gang i uken, og når det går mot vinter trekker vi inn og ror på rorommet på studentsenteret. Jentene og guttene ror til forskjellige tidspunkt inne, mens vi både ror sammen og hver for oss ute på vannet. Vi har stort fokus på å ha det gøy og være sosiale på treninger, og fest, så her er det åpent for alle. Vi er også stolte av å være den eneste roklubben i Bergen der det å være ”kul” ikke er et opptakskrav. Her er både folk med sleik og skinheads, feite og tynne, de med raske briller og de med treige briller, hjertelig velkomne! Du ønsker å bli med i Medisinsk Roklubb fordi: - Det er gøy å ro. - Det er en meget god treningsform. - Du ønsker å bli kjent med gutter og jenter på alle kull. - Du liker en god fest. - Du ønsker å bli med på regatta i mai hvor vi skal knuse NHH, Jus og Medisin Krakow. - Det er gøy, gøy, gøy! Introduksjonsroing for nye medlemmer vil bli gjennomført så ofte som mulig utover høsten. De som ønsker å være med får mulighet til å melde seg på i god tid. Vi kommer sannsynligvis til å trene inne fra oktober på onsdager fra 19-21, hvor jentene trener fra 19-20 og gutta fra 20-21. Hvis du ønsker å være med, send en mail til [email protected], vi ønsker flere medlemmer!! Ro, ro, ro din båt, ta din åre fatt! Har du en roer i deg? Arrangementet er åpent for medisinstudenter på alle kull. Fjorårets MVL på Gol var en stor suksess, og vi ønsker å gjøre årets MVL-opplevelse enda bedre. I år tar vi inn to nye medlemmer, én av dem kan bli deg! Hvorfor bli med i MVL: -Hvis du synes det høres morsomt ut å bli kjent med nye mennesker på tvers av kull og på tvers av landet -Få innflytelse på hvordan arrangementet gjennomføres 21 -Bli med på planleggingstur og få gratis MVL-billett Hvis du allerede nå vet at du ønsker å bli med i komiteen, eller dersom du har spørsmål kan du sende en mail, avtaler vi tidspunkt for et uoffisielt og uhøytidelig intervju. [email protected]. -Bli med på årets sprell og join MVL!! HVEM? HVA? HVORDAN? HVORFOR? PROGRAM? SLAGORD! BSI - Bergen Studentidrettslag Medicinske Vinterleker, MVL Førstehjelp og redningstjeneste Tillbyr deltagande i 27 olika idrotter. Vi i MVL-komiteen arrangerer Medicinske vinterleker som skjer hvert år rundt begynnelsen av mars. Happeningen skjer i samarbeid med Medisin Oslo. Totalt er vi 13 i komiteen, derav 6 fra Bergen. Arrangementet er åpent for medisinstudenter på alle kull. Fjorårets MVL på Gol var en stor suksess, og vi ønsker å gjøre årets MVL-opplevelse enda bedre. I år tar vi inn to nye medlemmer, én av dem kan bli deg! NFSH er en organisasjon for alle medisinstudenter som er interesserte i akuttmedisin, førstehjelp og redningstjeneste. Besök bsi.no för kontaktinfo till olika BSI-klubbar. Idrott är hälsosamt om riktigt trevligt tillsammans med andra studenter i Bergen by. Seriespel, turneringar, andra sociala sportsliga och ikke sportsliga arrangemang. Strävar efter att engagera studenter i idrottsliga aktiviteter! Hvorfor bli med i MVL: - Hvis du synes det høres morsomt ut å bli kjent med nye mennesker på tvers av kull og på tvers av landet - Få innflytelse på hvordan arrangementet gjennomføres - Bli med på planleggingstur og få gratis MVL-billett Hvis du allerede nå vet at du ønsker å bli med i komiteen, eller har spørsmål kan du sende en mail, så avtaler vi tidspunkt for et uoffisielt og uhøytidelig intervju: [email protected] De har 528 medlemmer fordelt på alle kull. Medlemmer kan delta på kurs eller som mannskap på sanitetsvakter. NFSH utdanner også førstehjelpsinstruktører og selger førstehjelpskurs til eksterne bedrifter. Studentgruppen har en beredskapsgruppe på ca 50 mannskap, som bistår politiet i søk etter savnede i Bergen. I tillegg til kurs og utdanning for egne medlemmer, arrangerer NFSH temakvelder i akuttmedisin for alle interesserte. Første temakveld er onsdag 30. oktober. I samarbeid med Bergen Akuttmedisinske Studentforening arrangerer Norsk Folkehjelp Sanitet Haukeland ”Akuttmedisinsk Fagdag”. Alle akuttmedisin-entusiaster ønskes velkommen til årets fagdag: onsdag 9. oktober! Bli med på årets sprell og join MVL! BSI engasjerer til aktivitet! Triks på lur til MVL? I skog og mark med NFSH 22 Status Presens 02-2013 Reisebrev Et annerledes helsevesen og en annerledes ferie 1.juli reiste vi, Tony (kull 12) og Elise (kull 11) fra Kenya-prosjektet, på tur til, ja nettopp, Kenya. Et land vi skulle tilbringe 14 dager i, uten å vite så altfor mye på forhånd, men vi pakket sekkene i godt mot og fløy forbi ekvator for første gang! Kenya-prosjektet er drevet av medisinstudenter i Bergen (Nmf ) og sender alle slags helsefagstudenter til Kenya. Vi samarbeider tett med Provide Interntional, en organisasjon som driver primærhelsetjenester i utkanten av hovedstaden Nairobi. I disse slumområdene tilbyr klinikkene gratis medisinsk hjelp til den fattige befolkningen, og her har studentene muligheten til å se, lære og delta - etter kunnskap og evner. Selv om vi ikke hadde hatt farmakologi og obstetrikk, lærte vi mye bare ved å observere helsepersonellets innsats under de spartanske forholdene. Mange inntrykk Hele tiden var det nye inntrykk å ta innover seg. Standarden på bygg og medisinsk utstyr kan ikke sammenliknes med forholdene hjemme i Norge, men det hadde vi heller ikke forventet. Likevel var det imponerende å se hva man kunne få til med så begrensede ressurser. Her var pasienten i fokus! Som relativt ferske (PREKLINISKE) medisinere var det ganske utrolig å kunne oppleve det vi eksempelvis fikk på fødselssykehuset. Vi hadde verken sett fødsler eller keisersnitt før – nå har vi sett begge! Og forresten, det er mye mer spennende å undersøke placentaen du selv har tatt imot, enn den du har snitt av i histologiskuffen din. Vi observerte mange konsultasjoner, det vanligste var henvendelser til lege med bekymring for barnas influensasymptomer og ernæringsstatus, eller deres egen status for HIV og malaria. Vi deltok også aktivt under klinikkrutiner, som vaksinasjons- og ernæringsdag hvor vi kunne bidra ved veiing og måling av barna. Vi lærte mye på kort tid, og ville absolutt gjort gjentatt denne reisen som gav oss mange erfaringer og refleksjoner. Helsevesenet er ikke bare er et produkt av hvor mange penger man har tilgjengelig, men også av menneskene, kunnskapen og verdiene det er basert på. Andre uken hadde vi helt ferie. Og man kan ikke reise på ferie til Kenya midt i høysesong og dyremigrering uten å reise på safari. Det var en fantastisk avveksling fra uken i klinikkene. Sjiraffer, elefanter og løver – for ikke å snakke om et forstyrrende stort antall gnuer. Spennende var det også å besøke Mombasa, den store flerkulturelle byen på Kenyas kyst. Tenker du på å reise med Kenya-prosjektet? Hold på den tanken! Det fine med programmet er at du kan reise hele året – akkurat når det måtte passe DEG. På sommeren er det selvfølgelig størst pågang. Kanskje har du tre uker ledig i slutten av høstsemester? Kanskje du har et veldig rolig semester nå? Ellers har du jo tross alt to-tre uker påskeferie? Kanskje du tar B-kull? På flere av klinikkene hadde de tannlege og apotek også. Husk at Kenya-prosjektet ikke bare passer ypperlig for medisinere – men absolutt appellerer til ernæringsstudenter, tannlegestudenter og farmasistudenter, så vel som sykepleiere. Så det er bare å spre ordet! Tony Elvegaard og Elise Leiten, tekst og bilder 23 FILOSOFISK POLIKLINIKK Kjære medstudenter, høstens program for Filpol er klart. Temaet for høsten er: Medisinsk profesjonalitet hva er det og kan det læres på universitetet? Gode leger vokser ikke på trær. De dannes gjennom mange års studier. Utdanningen skal gi dem faktakunnskap, praktisk trening, dømmekraft og et blikk for menneskelig sårbarhet. Profesjonalitet er å mestre legerollen slik at pasientene ivaretas som enkeltindivider og som samfunn. Er dagens legeutdanning i stand til det? Har vi ved universitetet forståelse av hvordan «karakter» og medmenneskelighet læres sammen med faktakunnskap? Hold av følgende datoer: 9.10, 20.11, 4.12. Sted: Litteraturhuset i Bergen, kl. 19-21 • 9.10: ”Hjelp, jeg studerer medisin!” ved studentene Ingrid Neteland, Eivind Valestrand og Karl Erik Müller (UiB) • 20.11: ”The healing function of doctors” ved professor Eric Cassell (Cornell University, USA) • 4.12: ”Profesjonell modning. Behandlerens utvikling fra student til veteran” ved professor Michael Helge Rønnestad (UiO) Filosofisk poliklinikks programerklæring Vi henvender oss til: Alle som har erfart at moderne medisinsk tenkning og praksis rommer paradokser, dilemmaer og etiske utfordringer Alle som interesserer seg for: - medisinens betydning for enkeltmennesker og samfunn - medisinens vekst i omfang, handlekraft og bivirkninger - medisinens forsknings- og utdanningstradisjoner Vi vil: Sette lys på medisinens humanistiske aspekter Bidra positivt til medisinens selvrefleksjon Lete etter forståelser, kunnskap og samarbeidsformer som kan føre til en bedre medisinsk praksis Filosofisk poliklinikk arrangerer åpne debattmøter om medisinsk-filosofiske spørsmål. Poliklinikken utgjøres av en gruppe leger ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Bergen, som ønsker å skape en arena for høyttenkning og intellektuell dugnad. Vi vil ha større takhøyde og mer undring i medisinsk og helsefaglig virksomhet, og ønsker å påvirke medisin og samfunn på den beste måten vi kjenner: gjennom samarbeid, debatt og dialog. Vi er opptatt av medisinsk filosofi, og med det mener vi: - medisinens virkelighetsforståelse - medisinens selvforståelse - medisinens menneskesyn - medisinens vitenskapsteori - medisin og politikk - medisin og religion - medisin og rettferdighet - medisinens kolonialisering av hverdagslivet til n e m m o k l Ve Filosofisk ki polikllinik høst! 24 Status Presens 02-2013 På utveksling - i Bergen Jeg hedder Rikke og er en 27-årig medicinstuderende fra Danmark. Jeg er her i Bergen på et halvt års Erasmus-studieophold. Hvorfor har jeg valgt et studieophold i Bergen? Helt oprindeligt, så er årsagen egentlig ikke særlig spændende. I Danmark studerer jeg på Syddansk Universitet (SDU), hvor medicinstudiet har en ret speciel opbygning. Vores fag er opbygget i blokke, så nogle fag varer kanskje bare 3 uger med efterfølgende eksamen. Af den grund kan vi have mange forskellige fag på bare ét semester, hvilket gør det vanskeligt, at finde et universitet, hvor man kan læse de samme fag. MEDPED/MEDFØD på UIB svarer til 9. semester på SDU, hvor det da hedder Mor & Barn. Der var derfor endelig en mulighed for at komme på længerevarende udveksling, hvilket jeg længe har ønsket. Jeg vil vældig gerne lære at forstå og tale norsk, og der er jo ingen bedre måde for dette, end hvis man opholder sig i landet. Jeg har en del medstuderende i Odense fra både Norge og Sverige, som potentielt bliver kommende kollegaer, og selvom de efterhånden snakker godt dansk, så er det jo aldrig en ulempe, at lære sig svensk eller norsk. Jeg vil heller ikke udelukke kanskje at jobbe i Norge som lege efter studiet såfremt dette er muligt, og da er det jo også en fordel af have lært sig sproget inden. Tror bare jeg må gå mere i fjeldene og drikke lidt mindre alkohol mens jeg er her, hvilket jo egentlig ikke er helt så dårlig en ide! ;) Jeg har været i byen et par gange i helgene nu, og synes også dette skiller sig lidt ud fra bylivet i Danmark. Selvom her er forholdsvis mange steder at gå ud, så er der altid så ekstremt mange mennesker, at man nærmest giver op, inden man kommer ind. Man kan jo ikke danse der, men bare stå der, og så blive skubbet rundt på dansegulvet i stedet. Og stederne lukker kl. 02.30!!! Dét må I få ændret! i Danmark fester vi til kl. 5-7 på morgenen, og tager derefter på morgen-værtshus. Dét kan anbefales. Men vi har også øl til 20 kr. ;) Jeg har fra starten været veldig glad for at være her og jeg er faldet skikkelig godt til! Jeg har fået en god flok venner gennem Erasmus men vil også mye gjerne lære nogle flere norske studerende at kende. Man har jo fået fortalt, at nordmænd kan være ret generte og helst ikke snakker med ”fremmede”, men jeg synes dog, at I har været veldig flinke til at komme og snakke trods det, og fortsæt endelig med dette. Jeg er mye fascineret af den fantastisk smukke natur, fjordene og fjeldene. Man kan jo kun få lyst til at komme ud og bevæge sig, når omgivelserne er så smukke! Selvfølgelig skal jeg til de 7 fjelde, er godt i gang med dette, og har desuden været ved Folgafonna Gletsjeren og ved Trolltunga. Dette her kunne jeg godt blive vant till og føler Mine første indtryk og de største forskelle mellem Norge og mig efterhånden mere og mere norsk, når jeg går rundt Danmark i mit sportstøj, spiser knækkebrød med brunost, drikker Nogle af de indtryk jeg har gjort mig her den første måneds spandevis af kaffe og tager på fjeldet i helgene. tid er bl.a. at byen, på trods af dens størrelse, er så deilig overskuelig og nem at finde rundt i! Jeg bliver stadig overrasket når jeg går rundt over hvor tæt tingene ligger på hinanden, og desuden så er det jo en flot oplevelse at gå rundt i de hyggelige gader med de fine træhuse og med de små brostensgader. I Danmark er alt jo så fladt, og vi har stort set ingen træhuse. Der udover så bemærker man hurtigt, hvor sporty og aktive nordmænd er og det er ganske vanligt at gå rundt i fitness-/ løbe-/hiking-tøj i byen og med bussen. I Danmark betragter vi os ellers som ret aktive, men det er jo intet sammenlignet med i Norge. Dog har vi en helt anden og mere udbredt cykelkultur i Danmark, hvilket jeg godt kan savne her. Jeg er stadig mye forvirret over folk der cykler hvor de vil, og at der ikke er egentlige cykelveje, som vi har i Danmark. Jeg bor på Alrek studentboliger, hvilket jeg er ret glad for, grundet beliggelsen tæt på Haukeland. Dog har jeg bemærket en ting, en holdning, som jeg ikke ved om er gennemgående blandt nordmænd eller om det mest hører til i studieboligerne, men det adskiller sig lidt fra hvad jeg er vant til fra Danmark: Det er ganske vanligt at lade lyset i rommet være på, lade vandet løpe ved oppvask, børster tænder etc, og at lade radiatoren varme, selvom man åbner vinduet. Hvad med miljøet? Selvfølgelig så må jeg jo også nævne priserne. Især på alkohol! Uhh…. Rikke fra Danmark tilbringer høsten på utveksling i Bergen REISEBREV 25 Kvar skal du jobbe i sommar a? Det vanlege spørsmålet før alle sommarferiar. Samstundes, visste eg at denne sommaren kom ikkje til å bli som dei andre. Eg skulle ikkje arbeide som pleiemedhjelpar eller sjukepleiar i helsevesenet. Eg skulle jobbe i landets største avis. Vrææl. Kva har eg gjort nå.. På sentrale kurs med NFSH 7 instruktører fra Norsk Folkehjelp sanitet Haukeland (NFSH) startet sommerferien sin på Høvringen, Rondane. Et rekordantall fra NFSH, skal man tro historiebøkene, men nå har jo aldri førstehjelp og akuttmedisin vært mer i fokus! Sentrale kurs er et tilbud Norsk Folkehjelp har til sine medlemmer som har tatt instruktørkurset Norsk Grunnkurs Førstehjelp (NGF), og som vil bli tryggere i rollen som instruktør. Opplegget i Rondane varer en hel uke, og arrangeres i slutten juni hvert år. Det er beregnet at 80 arbeidstimer går med denne uken, så det er et tungt løp. Men så absolutt verdt det, i følge deltakerne. Under årets sentrale kurs fikk vi besøk av Grete Faremo, justis -og beredskapsminister, der hun holdt en appell til alle «folkehjelperne» om hvor viktig det er med rett kunnskap på rett sted. Særlig trakk hun frem NFSH, som består utelukkende av medisinstudenter, om hvor viktig det er med tidlig læring av slike tiltak. Eriksen er selv gammel folkehjelper, da hun tidligere satt som generalsekretær for Norsk Folkehjelp. I løpet av uka trener man på pedagogikk og førstehjelpsteknikk, og man får stadige oppdateringer på de nyeste retningslinjene. Deltakerne holder undervisningstimer for hverandre, og gir konstruktive tilbakemeldinger på prestasjon og faglig kunnskap, slik at man hele tiden har noe å strekke seg etter. NFSH fullførte og stod på eksamen - og er nå klare for å undervise nye og gamle studenter i førstehjelp på høstens 24-timers kurs. Kanskje sees vi på kurs? Tony Elvegaard, tekst og bilder Eg hadde ikkje nokon erfaring innanfor journalistikken. Men kanskje eg kunne tilby fagkunnskap? Andre perspektiv? Det skada ikkje å sende inn ein søknad. Verste som kunne skje var eit nei. Og det var trass alt ikkje verdas undergang. Vips. Plutseleg hadde eg fått jobb i VG. Og eg hadde ikkje peiling på kva eg gjorde der. Men på mange måtar var det akkurat denne kjensla eg leita etter. Utfordringar på rekke og rad. Hovudet akkurat over overflata. Sommaren i VG har kasta meg ut i mykje rart. Alt frå saker i helsevesenet til gardsfruer som har starta blogg. Jenter som heller vil ha antibiotika enn eit dårleg ligg. Det er ingen tvil om at som sommarvikar i VG har du ansvar for hummar og kanari. Men det har vore morosamt. Utfordrande. Fint. Trist. På mange måtar er det som legebransjen. Ein møter folk i sine verste og beste stunder. Ein får høyre historier som aldri før har blitt fortald. Det kan vere vanskeleg for både den som høyer på og den som fortel. Eg har fått mange nye vener. Ny kunnskap. Ny erfaring. Mange har lura på om eg ikkje vil bli lege likevel. Mange har heva eit augnebryn og mange har ledd. Men eg har funne ut at du treng ikkje alltid gjere det alle andre gjer. Det gjeld både som journalist og som lege. Kanskje er det lurt å gjere litt andre ting. Sjå andre system. Møte andre folk. Få perspektiv på kva me faktisk skal gjere, og kven me vil vere. Søk på det du har lyst til. Sjølv om det kan virke skummelt, så vil det gje deg så mykje meir enn det trygge valet du alltid tek. Bjørg Bakke (Bilder kun som illustrasjon. PS: På de neste sidene kan du lese flere erfaringer fra årets sommerjobber! Red.anm) 26 Status Presens 02-2013 Veien videre Hva skal du bli når du blir stor? Hvor går veien videre? Du skal bli lege, men mer enn det, du skal velge en spesialitet. Spekteret er bredt, og hverdagen ser nok ganske forskjellig ut for en kirurg og en allmennpraktiker, en psykiater eller en anestesilege. Kanskje vet du allerede hva du vil gjøre, kanskje er du like blank (eller blankere) som da du begynte på studiet - og mange har nettopp begynt. Status Presens sonderer terrenget og har denne gangen spurt spesialister på Haukeland følgende spørsmål: 1. Hvilken spesialisering har du/ hva er din stilling? 2. Hvorfor valgte du denne retningen? 3. Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut? 4. Det beste og det verste ved ditt fagfelt? 5. Dine råd til de unge håpefulle medisinerstudenter? Kanskje blir du litt klokere på livet som lege, kanskje ikke. Velmenende råd fra erfarne fjellfolk er likevel alltid god ballast! Og på de neste fire sidene kan du lese om hverdagen som student med lisens for aller første gang, og de erfaringene (på godt og vondt) det bringer med seg. God lesing, og god studiehøst! - Redaktøren Anne Berit Guttormsen, intensivmedisin: 1. Intensivlege og professor. 2. Ingen spesiell grunn- syntes det så spennende ut med litt "actionmedisin". 3. Jeg jobber på intensivavdelingen - dagen starter med et felles morgenmøte med undervisning for alle avdelingens leger. Så er det nytt morgenmøte på intensiv hvor vi går igjennom hva som i løpet av de siste timene har skjedd med pasientene der. Arbeidet fordeles. Siden jeg også har en universitetsstilling brukes mye av tiden til å undervise - pasientnær undervisning og forelesninger. 4. Det beste er at arbeidet er variert og at det gjør en forskjell at du er der og jobber. Det verste er at tiden ikke strekker til i forhold til alle de arbeidsoppgavene som skal gjennomføres. Dagene kan bli veldig lange. 5. Lær deg de basale håndgrepene. Vær aktiv når du har uketjeneste på sykehuset. Lær deg å snakke med pasienter og pårørende. Vis empati. VEIEN VIDERE Ole Bjørn Tysnes, nevrologi: 1. Nevrologi. Stillingen er "avdelingssjef". 2. Nevrologi fremstod som spennende når jeg studerte (Oslo) og jeg likte den analytiske måten å tenke på i faget. 3. Jeg er i lederstilling og arbeider også klinisk og med studenter/forskning. Dagen starter med å lede avdelingens morgenmøte hvor vi går gjennom alle innlagte pasienter. Jeg kan deretter enten ha poliklinikk (2 dager per uke) eller jeg har ledermøter i avdelingen. Noen dager har jeg pasienter for second opinion innlagt i avdelingens sengeposter, eller jeg har studentundervisning. Jeg har også et større forskningsprosjekt på Parkinson som jeg bruker mye tid på. 4. Det beste er pasientene. De lærer meg noe hele tiden. Medisinskfaglig eller menneskelig. Det verste i mitt arbeid er budsjettinnskrenkninger, hvor vi av økonomiske årsaker må redusere driften slik at det går ut over det vi synes er viktige oppgaver. 5.Vær åpne og villige til å lære/arbeide. Dere kommer til å oppleve mye gøy i årene som kommer! Per Eystein Lønning, onkologi: 1. Professor og overlege. Kreftbehandling. 2. Kom egentlig tilfeldig inn i det; drevet med kreftforskning i studietiden, og så forskningsmuligheter ved siden av klinikk her. 3. Relativt lang, men med betydelig frihet mht disposisjon. Domineres av forskning, administrasjon og undervisning, men også pasitentbehandling (har hovedstilling ved Universitetet). 4. Beste; mange faktorer. Pasientbehandlingen oppleves som svært meningsfyllt. Samtidig ser vi at feltet går framover pga forskningen; det skjer stadig bedringer i behandling. Og som forskningsfelt; utrolig spennende. Bl.a. betyr implementering av nye genteknologier at vi sannsynligvis i årene framover vil få store gjennombrudd. Negativt; dette er en jobb som krever mye tid og innsats av deg med til tider svært lange dager. 5. Ønsker du en spennende og givende jobb, klinisk og vitenskapelig, kan dette være jobben for deg. Du får utrolig mye tilbake. Men den stiller krav; du får ikke en 8 - 16 arbeidsdag. Ingvard Wilhelmsen, psykosomatikk, blant annet: 1. Spesialist i indremedisin, fordøyelsessykdommer og psykiatri. 2. Jeg ville bli psykosomatiker, jeg liker å gå på tvers og tenkte at jeg ville få større gjennomslag dersom det formelle var på plass med både god somatisk og psykiatrisk utdannelse. 3. Jeg har fra 1996 hatt 100% stilling ved UiB og 20% ved Medisinsk Klinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus. Hverdagene er varierte med mye undervisning av legestudentene, en dag i uken med Hypokonderklinikk og en god del foredrag i forskjellige sammenhenger. 4. Innen gastroenterologien er det beste den store teknologiske utviklingen med tynnere og bedre skop, ultralydapparater etc. Det har også vært en del store medisinske gjennombrudd med Helicobacter-behandling 27 for magesår og TNF-alfa hemmer ved inflammatorisk tarmsykdom. Jeg har jobbet lite innen institusjonspsykiatrien og vet ikke hva som er best eller verst der. 5. Finn ut hva du liker best, hva som er din gave og hovedinteresse, og la den veilede deg i valg av spesialitet. Ikke vær redd for å starte på et langt løp; du tjener penger underveis, du har god tid og livet går utrolig fort uansett hva du driver på med. Asgaut Viste, kirurgi: 1. Generell kirurgi og gastroenterologisk kirurgi, med hovedansvar for øsofagus / ventrikkel. Jeg er i hovedstilling professor i gastroenterologisk kirurgi med bistilling på sykehuset. 2. Jeg tror med er mye tilfeldigheter som avgjør hvilken spesialisering man velger. Jeg kunne tenke meg noe med litt action, og valget sto mellom indremedisin, kirurgi og allmenmedisin. Jeg kunne sikkert også valgt andre spesialiteter, (bortsett fra psykiatri, hud, øye, nevrologi). 3. Jeg arbeider 50 % på sykehuset og 50% ved UiB. På sykehuset er det møter, rutinearbeid, operasjoner og skopier, på universitetet mest undervisning. 4. Det beste med faget er følelsen av å kunne gjøre nytte, samt treffe mange hyggelige mennesker. I tillegg er selve faget svært utfordrende. For min del har det også medført mange reiser til inn- og utland, samt lengre opphold i utlandet. Jeg er også ansvarlig for et utdanningsopplegg for kirurger i Malawi. Det verste med faget er de ganger hvor man ikke kan gjøre noe for pasienten, samt når man må fortelle pasienten at det dessverre ikke blir noen operasjon i dag heller. 5. Mitt råd til nye studenter: Følg magefølelsen i valg av spesialitet. Det meste vil bli interessant når du engasjerer deg. Og fremfor alt: vær engasjert! Erling Tjora, pediatri: 1. Jeg er spesialist i barnesykdommer, og jobber som overlege ved seksjon for gastroenterologi og ernæring på barneklinikken ved Haukeland Universitetssjukehus. 2. Jeg likte faget veldig godt da jeg var student. Undervisningen vi fikk på Ullevål sykehus var veldig bra, og det var mange leger som var gode rollemodeller der. Jeg likte også å ha barn som pasienter når jeg var i turnus. 3. Strukturen på en typisk arbeidsdag ligner nok mange andre sykehusavdelinger, med visitter og medisinske prosedyrer. Det er også mye polikliniske konsultasjoner. 4. Barnesykdommer er et flott og variert fag. Det er morsomt og spennende å være lege for barn. På den annen side er det vanskelig å være lege for barn som har det vondt. En annen utfordring med faget barnesykdommer er at man må regne med et helt yrkesliv i vakt. 5. Ikke vær redd for å velge barnesykdommer! 28 Status Presens 02-2013 Stud.med med lisens: en skrekkblandet fryd? Som en del av Status Presens kartlegging av den kommende jobbhverdagen, har de ferskeste av de ferske med gyldig lisens for legevirksomhet i Norge svart på følgende spørsmål: - Hvor jobbet du i sommer? - Hvordan og når fikk du jobben? - Hvordan ble du tatt i mot på arbeidsstedet? - Hva var dine arbeidsoppgaver? - Best og verst med din første sommerjobb som "lege"? - Var det skummelt? - Tips til de neste som har sin første sommerjobb? Psykiatri Hanne 08A Jeg jobbet på Psyk.Klinikk i Stavanger på avdeling for sikkerhetspsykiatri,og var i tillegg en del av forvaktlaget i psykiatrisk akuttmottak. Jeg søkte på jobben i januar, og fikk beskjed om at jeg hadde fått den i februar. Jeg leverte en åpen søknad til alle avdelingene på klinikken, og fikk jobb som legevikar på samme avdeling som jeg hadde jobbet flere somre som assistent. Jeg ble tatt veldig godt imot på arbeidsstedet. Jeg kjente personalet og pasientene godt etter å ha jobbet der flere år tidligere som assistent. Det var aldri noe problem å komme tilbake i ”ny” rolle, fra å ha vært assistent til å være på behandlersiden. Jeg jobbet parallelt med overlegen på avdelingen og fikk god opplæring av henne. Vi hadde og fast veiledning hver uke. I akuttmottak ble vi også tatt godt imot og personalet der viste stor tålmodighet og forståelse for at vi var ferske. Det var dessverre ikke satt opp opplæringsvakter i mottak, og man måtte på eget initiativ følge en annen lege noen vakter for å sette seg inn i arb.oppgavene i mottaket. Dette ble ledelsen på sykehuset gjort oppmerksom på og forhåpentligvis blir det bedre til neste år. Mine dager startet kl 08. Da hadde jeg en halvtime til å lese rapport om alle pasientene fra det siste døgnet, før det var morgenmøte kl 08.30-09.30. Noen dager var det flere møter etter dette, for eksempel inntaksmøter og utvidete behandlingsmøter. Etter de faste møtene jobbet jeg resten av dagen som behandler for flere pasienter, dette innebar å ha samtaler med de, bruke ulike utredningsverktøy, fikse praktiske ting, samarbeidsmøter, rapportskriving, planlegge ”veien videre” osv. I tillegg til postarbeidet gikk jeg vakt en gang i uken. Vaktene varte enten fra 08-21, eller fra 20-09. Da hadde man ansvar for tilsyn på somatisk avdeling, telefoner med spørsmål om innleggelser fra fastlege/legevakt, samt å ta innkomster i akuttmottaket og eventuelle ting på alle avdelingene på huset som måtte fikses opp i etter legene der var gått hjem. På dagvaktene er man to forvakter, på nattevakten er man alene. Det beste var å endelig få lov til å prøve seg litt i rollen som lege og jobbe mer selvstendig enn vi har gjort i praksis. Det var kjekt å få lov til å ta litt mer ansvar og å bli tatt på alvor. Det verste var definitivt vaktene og det å gå alene på huset som eneste lege hele natten. Da var pulsen høy og callingen kjentes som en tikkende bombe. Vakt var skummelt, mens hverdagen med postarbeid var ikke skummel. For meg var det en perfekt kombinasjon- litt høy puls på vakt, blandet med fine hverdager på avdelingen der man jobbet tverrfaglig og fikk tid til å diskutere pasienter og få veiledning. Alt i alt var det mest kjekt og en kjempebra erfaring! Det eneste tipset jeg vil gi er å prøve å ikke la seg stresse i januar når søknadssnakket begynner. I vår klasse (og for tidligere kull!) ordner det seg med jobb for de aller eller fleste. Er man litt kreativ og fleksibel så blir det jobb! Jeg forberedte meg ikke så mye, men leste litt underveis når det var ting jeg lurte på og trengte å lære meg. Skaff deg metodebok. Og ikke bruk for mye tid på å grue deg eller høre på skrekkfortellinger fra ”min første vakt”. Det ordner seg! Kirurgi Else 08A Jeg jobbet på karkirurgen på St. Olavs Hospital i Trondheim. Jobben var utlyst på jobbsøkersidene til helse midt-norge, og jeg søkte der elektronisk i januar en gang. Jeg reiste så på desentral 2 til Haugesund. I slutten av februar hadde jeg fått avslag på to jobbsøknader, og det hadde sakte, men VEIEN VIDERE sikkert begynt å gå opp for meg at jeg ikke kom til å få jobb (jeg var en av de få som på forhånd av en eller annen grunn hadde vært overbevist om at jeg kom til å få meg jobb). Jeg hadde praksis på føden da jeg fikk en telefon fra St. Olavs om at de ønsket å tilby meg jobb. Jeg hylte ja og hoppet av glede. Dette var for øvrig før jeg innså at jeg skulle jobbe konstant hele ferien uten én dag fri og nesten få ME. Vi var 4 turnuslegevikarer som fikk jobb på kirurgen, 2 gutter og 2 jenter. Ingen av de andre var fra Trondheim eller studerte der. Da vi møtte opp første dag fikk vi en halv dag med innføring i journalsystemet, en kjapp omvisning, utdeling av adgangskort og gjennomgang for å sjekke at alle koder og tilganger fungerte. Deretter ble vi sendt opp på hver vår avdeling, hvor det bar rett i jobb. Det var ingen opplæring, men jeg kunne ”spørre så mye jeg ville”. Jeg hadde en følgevakt med en annen turnuslege, ellers bar det i grunnen rett inn i løvens hule. Det at jeg ikke hadde noen opplæring var ikke veldig problematisk, i og med at mine arbeidsoppgaver for det aller meste besto i ting jeg hadde gjort før på studiet. På en vanlig dag på avdelingen skulle jeg ta imot elektive pasienter som kom inn til planlagt operasjon, skrive epikriser, resepter, sykemeldinger og pasientorienteringer. Dessuten skrive på kurven/ ordinere medisiner hvis sykepleierne trengte dette, og gjøre mitt beste for å besvare eventuelle spørsmål. Jeg gikk ikke visitt alene, men det var flere av de andre turnuslegevikarene som gjorde det på sine avdelinger. Når jeg hadde gjort det jeg skulle kunne jeg være med og assistere på operasjoner eller observere på poliklinikk. Jeg kunne også gå ned og hjelpe til i mottak om det var behov for det. Ellers hadde jeg vakt ca. 1 gang i uka. Da tok jeg imot alle kirurgiske pasienter som kom inn i akuttmottak. Turnuslegene på St. Olavs går ikke nattevakt, de går kun fra 08-21. Det beste med sommerjobben var at jeg fikk gå i grønt hver dag. Neida. Det beste var at jeg følte jeg hadde ganske stor grad av frihet. Jeg har jobbet som pleiemedhjelper alle årene jeg har gått medisin, og selv om det var veldig travelt og til tider stressende så var det en merkbar forskjell. Jeg styrte dagen mer eller mindre selv, ingen rynka på nesa om jeg satte meg ut i sola i 30 min for en lunsjpause. Kollegene var superhyggelig, vi hadde ukentlig kakefredag og når jeg hadde vakt fikk jeg være med i traumeteam. Etter hvert fikk jeg en veldig god rutine på innkomster og undersøkelse, det var fint å se at man ikke for alltid kommer til å bruke én time på en pasient. Det verste var en opplevelse av å stå i mottak med en pasient med Hb på 5,2 mens bakvakten sto i operasjon, sykepleierne så på meg med desperate blikk og jeg fikk ut et unormalt EKG som jeg ikke ante hva jeg skulle gjøre 29 med. Det endte med at jeg (etter jeg hadde tynnet ut blodet hennes til saft ved å klemme inn en hel del ringer) i panikk bestilte to poser med katastrofeblod, som senere ble sendt tilbake da medisinsk bakvakt kom og avdramatiserte det hele. De fleste vaktene mine var preget av en relativt kronisk IBD, og jeg var først og fremst stressa for at det skulle hope seg veldig opp i mottak pga min ineffektivitet og inkompetanse. Det viste seg at kirurgiske pasienter er blant de snilleste (minst alvorlig syke) man kan ha å gjøre med, så selve pasientgruppen var veldig fin å ha som 5. årsstudent. Jeg hadde to bakvakter som nesten uten unntak alltid tok telefonen, og samtlige var blide, hyggelige og hjelpsomme. Noen av dem var også ganske kjekke. Jeg kan absolutt anbefale St. Olavs og kirurgen som første sommerjobb. Selve sykehuset er flunkendes nytt, og fantastisk vakkert å se på for øyne som er vant til den grå betongklossen vi har i Bergen. Dessuten har de mange bra kantiner, fredags taco og mye kulere frakker enn på haukis (uten de stygge kinakragene). Det viste seg også at alle de kjekke legene som jeg har lurt veldig på hvor i alledager befinner seg, jobber på St. Olavs. Noen av de er til og med single, så en tur dit kan anbefales for de som måtte finne dette interessant. Fra spøk til alvor så anbefaler jeg alle å bare hoppe i det. Ikke gruble for mye på forhånd. Ingen kan noe særlig når de starter uansett, og alle er klar over det. Jeg leste ingenting kirurgi før jeg begynte, jeg hospiterte ikke, jeg har ikke toppkarakterer, og det gikk veldig fint med meg likevel. Jeg tror til og med at karkirurgene syntes jeg var ganske dugandes. Alle i min klasse overlevde sin sommerjobb, og pasientene også tror jeg. Vær hyggelig, vær på tilbudssiden (faglig altså) og behandle sykepleierne pent, så vil det gå deg vel, kjære kollega. Indremedisin Maria 08B Etter to søvnløse måneder og utallige tanker om å frasi meg jobben, var dagen tilslutt kommet og jeg stod som et nervøst skolebarn og svettet utenfor medisinsk ekspedisjon på Sørlandet Sykehus. Med katastrofetanker i hodet og selvtillit på null var jeg klar for første jobb som stud.med med lisens. 7 uker med blodslit, lange vakter, vanskelige pasienter og skumle overleger på medisinsk avdeling var det jeg trodde ventet meg. 30 Jeg fikk tidlig beskjed om at jeg hadde fått sommerjobb, det var med andre ord lang, lang tid til å grue meg. Følelsen av ikke å kunne tilstrekkelig medisin tror jeg vi alle satt med i vår. Utallige lunsjpauser ble brukt til å psyke hverandre opp og ned, i takt med at panikken spredte seg hos de som enda ikke hadde hørt noe om søkandene sine. Frytkten var heldigvis ubegrunnet. Vi ble tatt godt i mot, hadde første dag med opplæring i datasystem, AHLR og omvisning på sykehuset, Vi fikk også to vakter sammen med allerede erfarne turnusleger før vi ble kastet ut vaktrullering på egenhånd. En typisk hverdag som turnuslegevikar på sykehuset i Kristiansand starter med morgenmøte kl 0800. Tips: Kjenn din plass, kun overlegene sitter rundt bordet! Hierarkiet lever i beste velgående! Etter kort rapport fra natten og litt overlegediskusjon rundt bordet forsvinnner alle til sine respektive poster hvor det er nok et møte hvor pasienter gjennomgås og arbeidsoppgaver fordeles. Så er det previsitt med sykepleier, visitt hos pasienter og deretter venter en endeløs rekke av papiroppgaver. Som turnusvikar følger du pent etter, skriver notater og epikriser og drikker store mengder kaffe for å komme deg gjennom dagen. Vakt er derimot helt annerledes. Etter morgenmøte er det rett ned i akuttmottaket. Der er man gjerne et par turnusleger og en ass.lege. Jobben går stort sett i å ta i mot pasienter, gjøre kliniske vurderinger, konfererere med bakvakt og enten legge pasienten inn eller sende dem hjem. Dette var kanskje det jeg grudde meg mest til, og tenkte at jeg nå kom til å bli gjenomskuet som fullstendig inkompetent. Men realiteten var heldigvis at vi faktisk har lært grådig mye på dette studiet. Merkelig nok gikk det stort sett ganske greit. Uten å skryte på meg de store diagnostiske triumfer eller et sylskarpt klinisk blikk, gikk det fint. Ingen døde, ingen store flauser og ingen reprimander fra overlegen! Men vaktene er lange, og særlig om nettene kjente jeg meg liten og utilstrekkelig. Akutte situasjoner oppstår ofte, og i mottak står du gjerne som eneste lege før bakvakt kommer. Det var kanskje noe av det skumleste, men sykepleierne vet som regel hva som skal gjøres. Konklusjonen etter en lang sommer som turnuslegevikar: det er ikke så skummelt som jeg trodde! Du blir passet ekstremt godt på, er egentlig aldri helt alene og du tar få beslutninger på egenhånd. Vi kan ekstremt mye mer enn vi tror (med mindre du føler deg utlært etter fem år). Ikke minst er det er utrolig gøy og spennende å endelig kunne praktisere litt på egenhånd. Tips: Søk tidlig, ta gjerne direkte kontakt, ikke vær redd for Status Presens 02-2013 å bruke de kontakter du har, søk bredt, ikke glem sykehjem, DPS og psykiatriske avdelinger. Ikke ligg søvnløs i månedsvis, les gjerne indremedisin, men det akuttte lærer du fort - og resten har du alltid tid til å slå opp. Og ikke minst, ikke få panikk om sommerjobben ikke er spikret i januar, det order seg stort sett for de aller fleste uansett. Legevakt Ingebjørg 08A Første sommeren med lisens. Sommeren man har tenkt på med skrekk og gru på siden tidenes morgen. Eventuelt starten av studiet. Undertegnede og Marte (L)Egeland satt godt plassert i Danmark under søknadsperioden, og jeg skal vel være ærlig om at temaet ”sommerjobb” ofte kom opp som et tema. Vi hadde begge søkt mange jobber. Ettersom tiden gikk uten napp, og frustrasjonen vokste i takt med antallet vindunker konsumert i løpet av uken, begynte tanken på en siste sommer med fullstendig fri å vokse i hodet mitt. Men så kom dagen. Telefonen fra legevakten. Eller rettere sagt, telefonen Marte tok til legevakten. Vi satt i kantina og fikk vite at vi skulle få lov å titulere oss som stud. med. m/ lisens på Bergen Legevakt i sommer. Følelsen av skrekkblandet fryd ble ett faktum, og dette høylytte øyeblikket var selvsagt mulig å feire med Ø-L fra brusautomaten (les: dra på utveksling)! Ansettelsesprosedyren ved legevakten var ganske grei, det gikk på ansennitet som sykepleierassistent der. Siden vi kjente de fleste av de som jobbet der var ikke det å komme inn i miljøet noen utfordring. Derimot gjorde det frykten for å vise sin inkompetanse mye større. Frykten for å drite seg helt og holdent ut for kollegaene, sykepleiere som leger, du har jobbet med halvannet år var oppe på nivå med frykten for å ta livet av pasienter. Nå som sommeren er over innser jeg jo at dette var vanlig stud. med.katastrofetenkning, bare på et litt høyere nivå. Det er tre forskjellige avdelinger på BLV; røntgen, medisin og sår. Flis i fingeren til fingre som nesten ikke sitter på, overtråkk til hoftebrudd, urinveisinfeksjon til tung psykiatri, rus og mer akutte saker som spørsmål om hjerteinfarkt og slag. Dette er deler av smørbrødlista som skrives inn hver dag. Studentene, som de ”ekte” legene, tar den pasienten som er prioritert høyest av sykepleierne. Med andre ord er dagene mildt sagt forskjellige, og nye problemstillinger får hjernen til å gå på høygir det meste av tiden. De ulike casene, bredden av hva du lærer, og de gode kollegaene er det er det som gjør denne jobben genial. I tillegg er det alltid noen å konferere med. Det verste med VEIEN VIDERE min første jobb som lege er at du blir så sliten når dagen er omme at du er sikker på at diagnosen ME lurer like rundt døra. Var det skummelt? JA! Men det var også veldig gøy. Til de neste som skal ut i sommerjobb må jeg få komme med en vanlig klisjé: du kan/husker mer enn du tror. Og når ikke det stemmer har man alltids internett. Og til sist, du skal jobbe som lege for første gang. Og ja, du har vokst siden latin på 1. året. Men vær litt ydmyk ovenfor de du jobber sammen med. 31 Tips til kommende stud.med med lisens: smil og vær grei, uten å smiske. Kom på tiden. Ta ansvar, men kjenn dine begrensninger. Spør heller 50 ganger for mye enn en gang for lite. Alle tåler mas, det er naturlig å være usikker i begynnelsen. Rehabilitering Karen 08A Min første sommer som turnuslegevikar var på Egersund sykehus, på en rehabiliteringspost tilknyttet Stavanger Universitetssykehus. Ble tipset av en venn som studerer i utlandet som har vært der i praksis i Norge. Ringte overlegen på avdelingen i begynnelsen av februar, og fikk jobben ganske raskt. Jeg var den eneste ferievikaren på stedet, og ble tatt meget godt i mot. Hverdagen min var preget av postarbeid. Egentlig ganske likt som å være student under desentral utplassering – bare mye mer selvstendig og høyere tempo. Jeg gikk visitt (i begynnelsen med overlegen, etter hvert alene), tok innkomster, skrev epikriser, og var med på tverrfaglige møter med fysioterapeuter, ergoterapeut og sykepleiere. En del praktiske ting som blodgasser, tolkning av EKG, røntgen osv fikk jeg trening i. Pasientene kom både fra medisinske og kirurgiske avdelinger, og diagnosene og tilstandene spente fra KOLS-forverring, hjertesvikt, og pneumoni, via rus, HIV-rehabilitering, og kreft, til hoftebrudd og proteseopererte. Noe for enhver smak! Ble med andre ord ikke kjempeflink på noe som helst – men fikk sett mye forskjellig. Det beste med å jobbe var å endelig få følge pasientene over lenger tid – fra de kom inn og du tok i mot de, til du skrev de ut igjen. Og på veien mellom de to lære gangen i ting. Hvordan ulike systemer fungerer. Du kan alltid ringe en spesialist om du er usikker (og risikerer å treffe en kullvenn på telefonen). At apoteket ringer deg når du skriver feil på resepten (”mente du virkelig reit 4 på 100 tbl Zopiclone” – ”eeeeh, nei??”). At ja, jeg kan ganske lite, men mer enn jeg trodde. Og at man kommer ganske langt bare med å være hyggelig, blid og lyttende. Det verste: å føle seg usikker, ofte. Man tar vurderinger og beslutninger som angår andre mennesker. Medisiner, utskrivelser, oppfølgingsopplegg – jeg lå våken noen kvelder og lurte på om jeg hadde gjort feil med medisinlistene og dosert Marevan riktig. Om noen ville være døde neste dag, pga meg. Men med god veiledning og noen ukers erfaring ble det bedre. Det var skummelt før jobben begynte, men mindre å grue seg til enn jeg trodde. Man kan mer enn man tror, og kan ikke forutse alt som kan komme til å skje uansett. Sykehjem Ingrid 08A Jobbet i sommer som legevikar ved et sykehjem i hjembyen min. Jeg fikk jobben rundt påsketider, hadde da sendt en mail til kommuneoverlegen i byen om det var noen stillinger ledig, jeg visste at de pleide å ansette et par studenter med lisens hver sommer. Jeg valgte å hospitere frivillig et par dager på vårparten, syntes selv det var greit å vite hva jeg gikk til. Mottagelsen første dagen var veldig god. Jeg var heldig og fikk gå med de andre faste legene i ca 1,5 uke før de tok ferie, en myk og trygg start! Var innom tre forskjellige sykehjem i løpet av en uke. Avdelingene varierte veldig, langtids vs korttid, demens og somatisk sykdom. Gikk mye i urinveisinfeksjoner, pneumoni, KOLS, sårbehandling, diabetes, hjertesvikt, slag og smertebehandling, med andre ord masse indremedisin! Jobben var variert. Startet som regel dagen med en previsitt, og deretter var jeg innom de pasientene som trengte tilsyn. Var en del innkomst/epikriser, henvisninger, oppfølging av behandling, samtale med pårørende osv. Oppdaget jo selvfølgelig alt jeg ikke kan om kroppen, behandling og undersøkelser, noe som til tider kunne gi deg høy puls! Var en del alene, og måtte stole på egne funn, det var uvant og litt skummelt! Men sammen med gode bakvakter og flinke sykepleiere ordnet det seg alltid og jeg fikk god hjelp. Jeg lærte masse denne sommeren, både faglig og rollen som lege. Jobben var utfordrende, men alt i alt var jeg fornøyd når sommeren var over. Den første jobben vil alltid være skummel, bare å hoppe i det, ordner seg alltid! Synes det er en veldig god erfaring å ha med videre, og forhåpentligvis gir det litt mer ro når en skal begynne i turnus. Vil anbefale å søke tidlig på jobber, vær aktiv og oppsøk arbeidsplassen, det er mange søkere! Medaljens bakside Kjære Status Presens’ Postkassedame Jeg er 27 år og har vært singel i 5 år. Jeg er kultivert, smart, pen og kul på en ikke-påtrengende måte. Hva skal jeg gjøre for å få meg kjæreste? Hilsen frustrert sørlending. Kjære frustrert sørlending. Jeg kan forstå din frustrasjon. Spesielt med dine gode forutsetninger kan det være vanskelig å se hva det er som har gått galt her. Vi trenger noen rammer å gå ut i fra, så la oss først anta at det er deg det er noe galt med, og ikke alle de andre. Hva slags forhold har du til menn? Kan du ha blitt mannevond på dine fem ensomme år? Husk at jo eldre du blir, jo smalere blir det tilgjengelige utvalget på markedet. Jeg vil ikke anbefale deg å forsøke å kapre en mann som allerede er opptatt, historien er full av bevis på at dette ikke har noe for seg. Tenk bare på Tiger Woods og de 120 kvinnene: du vil med andre ord sannsynligvis ikke være den eneste. Og David Beckham forlot aldri Victoria uansett. Den beste muligheten jeg kan se for deg er enten å finne de som er mellom to forhold, evt. de nyskilte. Forskning viser at menn som resirkuleres faktisk er de mest attraktive. Eventuelt kan du fire på aldersgrensene. En velutprøvd regel sier at din egen alder delt på 2 + 7 er helt akseptabelt. Altså kan du gå for en 20 år gammel ungfole uten å plages av moralske kvaler. Det vil da med ett åpne seg en helt ny populasjon for deg å ta for seg i. Basert på egen empiri kan jeg eksempelvis anbefale -89 årgangen. En annen mulighet er selvsagt at du ikke er så fantastisk som du innbiller deg. Kanskje burde du senke forventningene i forhold til hvilke menn du kan få? Det er viktig at man legger seg på den nisjen som man tilhører, hvis ikke kan man lett ende opp med å bli kvinnen som bor alene med ti katter. Som lege vil jeg også minne om viktigheten av å stakes opp i ny og ne. Rent teoretisk sett kan man tenke seg at det er mulig å bli revirginisert ved lange perioder med avholdenhet. Du blir ikke mer attraktiv med årene, så hva med å ta det første (ikke tenk så mye på beste) som kommer din vei neste lørdag, før håret er helgrått og du kan bruke puppen som skjerf? Lykke til! NY SPALTE! Lurer du på noe? Send spørmsål av enhver art til Status Presens’ Postkassedame. Hva skal du bli når du blir stor? I dette nummeret vier vi 6 sider til å utforske veien videre fra medisinstudiet, her får du derimot hurtigguiden til din spesialisering! (Først publisert i British Medical Journal i 2005). Er du fornøyd med denne, eller vil du vite mer? Kos deg med høstens første ferske SP! MEDISINSTUDENT Koko (Rimelig) normal Oppmerksomhetsbredde Fantastisk Arbeidslyst? Ikke-eksisterende Hardtarbeidende Ikke overdrevent AKUTTMEDISIN PSYKIATRI Holdning? Snill Snill schmill Hater voksne Hater barn PEDIATRI INDREMED. Sovende pasient ANESTESI Lyssky Slem Død pasient PATOLOGI Mørkredd Tenker stort KIRURGI RØNTGEN HUD Tenker smått ØYE
© Copyright 2024