1. No category

St. Olavsgate 21
St. Olavs gate 21 består av tre murgårder fra omkring 1870. Gaten er preget av de ledende arkitekter
fra den tiden den ble anlagt. Gatens mest betydningsfulle arkitekt er Wilhelm von Hanno, som kom fra
Hamburg for å lede arbeidet med byggingen av Trefoldighetskirken. Von Hanno var også en meget dyktig
stenhugger, med gotikken som spesialfelt. Hanbodde selv i en villa i St. Olavs gate 30, og tegnet foruten
sine egne leiegårder i gaten også Norges Geografiske Oppmåling (senere Kunstakademiet), leiegården
i St. Olavs gate 3, samt Gjertsens skole på St. Olavs plass (revet) og en leiegård for Gjertsen vis-a-vis
gårdene i nr. 21. Enda flere av gatens bygninger er tilskrevet von Hanno, som i nr. 30 hadde tegneskole i
en egen bygning. Da villaen ble revet, ble hans atelier og skulpturer flyttet til bakgården i St. Olavs gate
7-9. I gårdene i. nr. 21 har det blant annet vært mange kunstneratelierer.
St. Olavsgate 21 a
Denne gården er kanskje den mest iøyenfallende i St. Olavs gate, og en sjeldenhet i norsk sammenheng.
Ved tomtesalg i 1860-årene sikret den innvandrede tyske arkitekten seg flere byggetomter i gaten:
St. Olavs gate 7, 9, 21a og 21b. Nr. 21a ble bygget for arkitektens egen regning i 1871-72, og oppført
samtidig med hans gård i nr. 7. Bestillingstegninger av vinduer og dører viser at materialer til de to
bygningene ble levert samtidig, fra samme sted, og dørene i hovedoppgangene i de to gårdene er også
svært like. Både nr. 21a og nr. 7 er oppført i nygotikk av høy klasse, og begge gårdene bærer arkitektens
signatur. I nr. 21a er denne utført i smijernsfeltet over inngangsporten: På venstre side «(v)H», og på
høyre «1872».
St. Olavs gate 21a er en leiegård oppført i pusset tegl over tre etasjer. Gatefasadens komposisjon
er symmetrisk, med unntak av portrommets plassering. Første etasje har en nøktern utforming, med
kvaderpuss i grunt relieff. Her utmerker portrommet seg, med en spissbuet overdekning prydet av
meget artikulert planteronamentikk i smijern. Annen og tredje etasje har kraftig markert midtparti, med
avrundede pilarer og spissbuede overdekninger. Fasadens hovedmotiv er skulpturen av gatens egen
helgen, St. Olav. I brystningsfeltene til tredje etasje finner man en tekst gjengitt i gotiske bokstaver:
«Deus est mea Spes» (Gud er mitt håp).
Familien von Hanno var i mange år eiere av gården, før de i 1915 solgte den til Aksel og Olav
Sendstad. Olav Sendstad var amtsagronom og grunnla i 1886, sammen med Bastian Reinholdt Larsen,
Vinterlandbruksskolen i Kristiania. Omkring 1930 ble gården overtatt av Trefoldighets Menighet.
St. Olavsgate 21 b
Denne eiendommen tilhørte først arkitekt Wilhelm von Hanno. Huset som står her ble imidlertid byggemeldt
av arkitekt Olaf Unger, som lot oppføre flere gårder i nabolaget, blant andre St. Olavs gate 21c. Gården er
likevel tegnet av von Hanno, og tross de store stilistiske ulikheter med nr. 21a, er fasadekomposisjonen
ganske lik, men speilvendt. Bygningen tilhørte også i lengre tid arkitekt von Hannos enke, Therese.
Som nabobygningene er denne også bygget i pusset tegl over tre fulle etasjer, og oppført 1870-71.
Første etasje hadde opprinnelig rustikert kvaderpuss i første etasje, men her er overflaten forenklet
med tiden. Midtpartiet anes som en svakt fremskutt midtrisalitt. Denne er markant artikulert i annen og
tredje etasje. Her understøtter buede konsoller tre sett med pilastre. Sideflankene har meget sparsom
artikulasjon. Stiluttrykket er en stram nyrenessanse.
Blant gårdens beboere ved folketellinigen 1875 var Kristianias borgermester Christian Jensen, og ved
folketellingen anno 1900 bodde blant andre sunnhetsinspektør Yngvar Ustvedt her. Gården hadde i 1960og -70-årene en lysreklame i gesimsen med teksten «LILLAGÅRDEN». Her lå lenge Lilla frisørsalong, som
var landets største. Tross navnet ble gården av de ansatte ved salongen like gjerne kalt «Det hvite hus».
I 1973 kom en ny leietager, med tilhørende neonskilt «ELKJØPSENTERET».
St. Olavsgate 21 c
I 1869 lot arkitekt Olaf Unger oppføre to leiegårder på tomten i Pilestredet 28. Den største av disse
gårdene var en stor hjørnegård mot Pilestredet. Denne er senere revet. Den mindre gården er dagens
St. Olavs gate 21c.
De to bygningene var begge oppført i pusset tegl over tre fulle etasjer. Begge gatefasadene hadde
en regelmessig komposisjon, med et markert midtparti hvor det sentrale motiv var en inngang med
rundbuet overdekning under pilastre som strekker seg over to etasjer. Ettersom deler av fasaden mot St.
Olavs gate er borte, er den gjenværende fasaden asymmetrisk, med hovedmotivet som sideakse.
Første etasje i gatefasaden er sirlig kvaderpusset i grunt relieff. Her er vinduene stikkbuede med enkel
belistning. I annen og tredje etasje er fasaden oppdelt av horisontale gesimsbånd, mens vindusaksene
er knyttet sammen vertikalt. I annen etasje omrammes vinduene av elegant artikulert belistning og
flate, konsollbårne overdekninger. I tredje etasje er vinduene flankert av kanellerte korintiske pilastre.
Stiluttrykket er nyrenessanse.
Ved folketellingen anno 1875 var den mest fremtredende av beboerne Statsråd og sjef for
Revisjonsdepartementet Jacob Aall. På den tiden var fru Rebekka Dorothea Strøm gårdeier her.
Eiendommen tilhørte i 1890-årene professor Johan Hjorth, og ved folketellingen anno 1900 bodde
Rikshospitalets overlege Peter Holst her.