Tragedie ispedd rå komedie

vårt land
fredag 16. januar 2015
33
i håpløsheten skinner betydningen av stykkets nydelige tittel igjennom. «Natten er dagens mor».
U Midt
Dagen som vikles ut av nattens kokong, og som flyr som en sommerfugl mot lyset.
Kjersti Juul i sin anmeldelse
HåpLøSHEt:
Regissør Kjersti Horn evner
å se lys i den
dystre historien, skriver
vår anmelder.
Terje Strømdahl
imponerer som
den alkoholiserte faren.
Foto: Dag Jenssen/
Nationaltheatret
Tragedie ispedd
rå komedie
Familiedrama: Fra familiesfærens innerste mørke, trår National-
theatret til med en høyst seerverdig storsatsing.
anMELDELSE
Kjersti juul
[email protected]
Hvor skal man begynne? Et sammendrag kunne
lyde omtrent slik: Fyll og spetakkel. Alkoholisert
far kjører familiebedriften i grøfta. Mor vil gå, men
blir. Barna lider.
Virkningene av en fars fall har vært skildret utal­
lige ganger før. At vi likevel sitter som fengslet på
Nationaltheatret nesten tre timer lange forestilling
(uten pause!), ligger nettopp i kvaliteten av Lars
Noréns ordrike drama. Her er hver replikk som
et skarpladd våpen, mens den psykologiske ana­
lysen hele tiden ligger under som en klangbunn
for faenskapen. Tragedien er hele tiden ispedd rå
komedie, som for at vi skal holde det ut.
Europa-turné: Katzenjammer er klare for nye konserter på de store
konsertarenaene i Europa. Fra venstre Solveig Heilo, Marianne Sveen,
Turid Jørgensen og Anne Marit Bergheim.
Foto: Paal Audestad
humøret oppe og beina på jorda,
supplerer venninnen.
Bryter med mønsteret. Mens
det ene guttebandet etter det an­
dre har satt sitt preg på rocke­
musikken de siste 60 år, har det
vært lenge mellom de gode jente­
bandene.
– Tradisjonen med menn i or­
kesteret eller bandet, og syngeda­
ma foran ved mikrofonen, henger
i. Begge kjønn blir preget av det,
også fordi vi er vokst opp med det.
Selv ble jeg tidlig preget av Aretha
Franklin, Mariah Carey og Whit­
ney Houston, mens mannlige mu­
sikerkollegaer har fortalt om sine
forhold til Red Hot Chili Peppers
og andre band. Kult at Katzenjam­
mer har greid å bryte med møn­
steret, sier Marianne Sveen.
Teater
NatioNaltheatret
hovedscenen
NatteN er dageNs mor
Av Lars Norén
Oversatt av Arne Lygre
Regi: Kjersti Horn
Skuespillere: Terje Strømdahl, Ellen
Horn, Emil Johnsen, Glenn André
Kaada
Hudløs intensitet
Mye grums. Scenograf Sven Haraldsson har gjort
Nationaltheatret om til et hjem med jammer i veg­
gene og juggel og hjortehoder som dekorasjon.
De fire som kaver rundt scenens sentrum er Lars
Noréns favorittmateriale: Kjernefamilien. De skulle
gjerne satt sjøbein i et høyere samfunnssjikt, men
hotelldriften går dårlig og demonene banker på
både innenfra og utenfor.
Med Noréns gjennombruddstykke Natten er dagens mor borer regissør Kjersti Horn sitt drama­
tiske blikk inn i familiesfærens innerste mørke hvor
grums, alkoholisme, løgner og galskap kjemper om
plassen. Med sans for personinstruksjon og sømløs
dialog fanger hun den klaustrofobiske fortvilel­
sen som kan råde når alkoholmisbruk og familie­
konstellasjoner tvinnes i hop. Midt i realismen,
bryter hun opp med en kameramann til stede på
scenen. Slik får vi også nærbilder av situasjonene,
vist på skjermer over hjemmets tak. Et forsterkende
grep som fungerer i den sceniske skildringen av en
familie som forsøker å stable et liv på beina.
Til sammen blir de som en slags
Kain og Abel, stadig i konflikt
med hverandre, fastlåste i sine
hierarkiske søskenroller. Bare i
et kort øyeblikk, der de forenes
over saksofonspillet, skimter vi
kameratskapen, glimt av ømhet.
Terje Strømdahl imponerer
som den alkoholiserte faren,
uhåndterlig i sin spritstinken­
de vrede og ynkelig som edru.
Men der snevet av menneske­
lighet aldri forsvinner, og nett­
opp slik truer med å vekke pu­
blikums sympati. Slik den vekkes
hos moren i familien, som aldri
klarer å gi slipp. Ellen Horn unn­
later å spille på den sentimentali­
tet rollen kunne fristet til. I stedet
skaper hun en nådeløs troverdig­
het i morsrollen, der hun vakler
rundt i sin egen dobbeltmoral,
ute av stand til å beskytte søn­
nene fra farens alkoholisme.
Skummel sympati. Stykket må være en gave for
skuespillerne. Samtidig krever det tempo og nyan­
sering, pauser fra raseriet som råder i Noréns tekst.
Skuespiller Emil Johnsen kaver seg uttrykksfullt
fram i rollen som den identitetssøkende tenåringen
David, med en anspenthet som er til å ta og føle på,
noen ganger nesten i overkant mye. Han kler seg
naken foran speilet og låner sin mors leppestift,
eller siterer vanskelige ting han har lest for sine
uforstående omgivelser. Med et barnlig uttrykk
og i febrilsk opposisjon, lengter han etter å slippe
løs fra familiens fastlåste situasjon.
Glenn André Kaada, som den eldre broren Georg,
er sterk i sin motstand, sammenbitt i sin ensomhet.
Bare i sin håndtering av saksofonen, lar han tryk­
ket lette og behandler instrumentet med ømhet.
Lyspunkter. Midt i håpløsheten
skinner betydningen av stykkets
nydelige tittel igjennom. «Nat­
ten er dagens mor». Dagen som
vikles ut av nattens kokong, og
som flyr som en sommerfugl
mot lyset. Regissør Kjersti Horn
evner å se lys i den dystre his­
torien. Jovisst klarer hun å be­
røre med sitt blikk for stykkets
smertepunkter. Men kanskje mer
viktig. Hun viser at selv om det
er nådeløst kammerspill på me­
nyen, kan det gjøres med humor.
At munterheten er midt i mørket,
er noe av nøkkelen.