Tragedie ispedd rå komedie
vårt land fredag 16. januar 2015 33 i håpløsheten skinner betydningen av stykkets nydelige tittel igjennom. «Natten er dagens mor». U Midt Dagen som vikles ut av nattens kokong, og som flyr som en sommerfugl mot lyset. Kjersti Juul i sin anmeldelse HåpLøSHEt: Regissør Kjersti Horn evner å se lys i den dystre historien, skriver vår anmelder. Terje Strømdahl imponerer som den alkoholiserte faren. Foto: Dag Jenssen/ Nationaltheatret Tragedie ispedd rå komedie Familiedrama: Fra familiesfærens innerste mørke, trår National- theatret til med en høyst seerverdig storsatsing. anMELDELSE Kjersti juul [email protected] Hvor skal man begynne? Et sammendrag kunne lyde omtrent slik: Fyll og spetakkel. Alkoholisert far kjører familiebedriften i grøfta. Mor vil gå, men blir. Barna lider. Virkningene av en fars fall har vært skildret utal lige ganger før. At vi likevel sitter som fengslet på Nationaltheatret nesten tre timer lange forestilling (uten pause!), ligger nettopp i kvaliteten av Lars Noréns ordrike drama. Her er hver replikk som et skarpladd våpen, mens den psykologiske ana lysen hele tiden ligger under som en klangbunn for faenskapen. Tragedien er hele tiden ispedd rå komedie, som for at vi skal holde det ut. Europa-turné: Katzenjammer er klare for nye konserter på de store konsertarenaene i Europa. Fra venstre Solveig Heilo, Marianne Sveen, Turid Jørgensen og Anne Marit Bergheim. Foto: Paal Audestad humøret oppe og beina på jorda, supplerer venninnen. Bryter med mønsteret. Mens det ene guttebandet etter det an dre har satt sitt preg på rocke musikken de siste 60 år, har det vært lenge mellom de gode jente bandene. – Tradisjonen med menn i or kesteret eller bandet, og syngeda ma foran ved mikrofonen, henger i. Begge kjønn blir preget av det, også fordi vi er vokst opp med det. Selv ble jeg tidlig preget av Aretha Franklin, Mariah Carey og Whit ney Houston, mens mannlige mu sikerkollegaer har fortalt om sine forhold til Red Hot Chili Peppers og andre band. Kult at Katzenjam mer har greid å bryte med møn steret, sier Marianne Sveen. Teater NatioNaltheatret hovedscenen NatteN er dageNs mor Av Lars Norén Oversatt av Arne Lygre Regi: Kjersti Horn Skuespillere: Terje Strømdahl, Ellen Horn, Emil Johnsen, Glenn André Kaada Hudløs intensitet Mye grums. Scenograf Sven Haraldsson har gjort Nationaltheatret om til et hjem med jammer i veg gene og juggel og hjortehoder som dekorasjon. De fire som kaver rundt scenens sentrum er Lars Noréns favorittmateriale: Kjernefamilien. De skulle gjerne satt sjøbein i et høyere samfunnssjikt, men hotelldriften går dårlig og demonene banker på både innenfra og utenfor. Med Noréns gjennombruddstykke Natten er dagens mor borer regissør Kjersti Horn sitt drama tiske blikk inn i familiesfærens innerste mørke hvor grums, alkoholisme, løgner og galskap kjemper om plassen. Med sans for personinstruksjon og sømløs dialog fanger hun den klaustrofobiske fortvilel sen som kan råde når alkoholmisbruk og familie konstellasjoner tvinnes i hop. Midt i realismen, bryter hun opp med en kameramann til stede på scenen. Slik får vi også nærbilder av situasjonene, vist på skjermer over hjemmets tak. Et forsterkende grep som fungerer i den sceniske skildringen av en familie som forsøker å stable et liv på beina. Til sammen blir de som en slags Kain og Abel, stadig i konflikt med hverandre, fastlåste i sine hierarkiske søskenroller. Bare i et kort øyeblikk, der de forenes over saksofonspillet, skimter vi kameratskapen, glimt av ømhet. Terje Strømdahl imponerer som den alkoholiserte faren, uhåndterlig i sin spritstinken de vrede og ynkelig som edru. Men der snevet av menneske lighet aldri forsvinner, og nett opp slik truer med å vekke pu blikums sympati. Slik den vekkes hos moren i familien, som aldri klarer å gi slipp. Ellen Horn unn later å spille på den sentimentali tet rollen kunne fristet til. I stedet skaper hun en nådeløs troverdig het i morsrollen, der hun vakler rundt i sin egen dobbeltmoral, ute av stand til å beskytte søn nene fra farens alkoholisme. Skummel sympati. Stykket må være en gave for skuespillerne. Samtidig krever det tempo og nyan sering, pauser fra raseriet som råder i Noréns tekst. Skuespiller Emil Johnsen kaver seg uttrykksfullt fram i rollen som den identitetssøkende tenåringen David, med en anspenthet som er til å ta og føle på, noen ganger nesten i overkant mye. Han kler seg naken foran speilet og låner sin mors leppestift, eller siterer vanskelige ting han har lest for sine uforstående omgivelser. Med et barnlig uttrykk og i febrilsk opposisjon, lengter han etter å slippe løs fra familiens fastlåste situasjon. Glenn André Kaada, som den eldre broren Georg, er sterk i sin motstand, sammenbitt i sin ensomhet. Bare i sin håndtering av saksofonen, lar han tryk ket lette og behandler instrumentet med ømhet. Lyspunkter. Midt i håpløsheten skinner betydningen av stykkets nydelige tittel igjennom. «Nat ten er dagens mor». Dagen som vikles ut av nattens kokong, og som flyr som en sommerfugl mot lyset. Regissør Kjersti Horn evner å se lys i den dystre his torien. Jovisst klarer hun å be røre med sitt blikk for stykkets smertepunkter. Men kanskje mer viktig. Hun viser at selv om det er nådeløst kammerspill på me nyen, kan det gjøres med humor. At munterheten er midt i mørket, er noe av nøkkelen.
© Copyright 2024