1. No category

Vindkraft i Norge
Støy fra Vindturbiner
Juni 2013
Kan man stole på at myndigheter og utbyggere
forteller hele sannheten om støy fra vindturbiner?
Midtfjellet, Foto: S. Vågene
Agenda
• Generelt om støyforplantning fra vindturbiner
• Betraktninger om støy ved et fremtidig vindkraftverk på Tonstad
Lista Vindkraftverk
Foto S. Vågene
Norske støygrenser innebærer at mange vil plages
Støygrensen for vindturbiner i Norge er satt til
Lden 45 dB(A) *
(Dette er et gjennomsnitts-estimat for hele året
og beskriver ikke hva folk opplever i perioder)
Myndighetene aksepterer at ved grensen på 45 dBA
vil 25% av befolkningen oppleve plager og 10% vil
oppleve sterke plager fra støy
Kilde: Truls Gjestland, Akustiker ved SINTEF
*45 dB(A) er støynivået på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk
Sverige: 32% plages mye av lyd over 40 dB(A)
Av dem som stördes av ljud från vindkraftverk var det 85 % som angav att de stördes av den
svischande karaktären i ljudet, 72 % av vinande, 57 % av rungande och 55 % av den
pulserande karaktären.
Vindval, 2009: Människors upplevelser av ljud från vindkraftverk
Forplantning av støy fra vindturbiner I
Lydbanen krummes oppover
og lyden «forsvinner»
Økende vindhastighet >>
Lydbanen krummes nedover og noe
av lyden blir fanget i et lag ved bakken
Markoverflate
Lydbanen krummes ned mot bakken i nedvind retning
•
•
•
•
•
Når vindstyrken øker med høyden påvirker det spredningsmønsteret til støyen
En del av lyden fanges i et lag av stillere luft nede ved bakken
Lavfrekvent lyd bærer vesentlig lenger i slike lag langs bakken
Samme effekt oppstår når temperaturen øker med høyden - spesielt over vann
Over 10 m/s vind avtar støyen i de fleste tilfeller pga. vindstøy og turbulens
Forplantning av støy fra vindturbiner II
Lydbanen krummes nedover og lyden blir
fanget i et stille luftlag ved bakken i dalen
Økende vindhastighet
Lydbanen krummes oppover
og lyden «forsvinner»
Markoverflate
Fjellplatå
Man er ikke trygg for støy om man bor
nede i en dal ved et vindkraftverk
• Vanligst om kvelden og om natten
• Mye av lyden fanges i et lag av stille luft nede i dalen
• Lyden kan bære langt langs bakken nede i dalen
Dal
Lavfrekvent støy blir ikke registrert i målinger
Den lavfrekvente lyden registreres nesten ikke og blir dermed ikke tilstrekkelig
vurdert i støystudiene
Infralyd
Støyutredninger baseres på
A-vektede støy-estimater. Det
innebærer at et lydfilter
begynner å virke fra 500 Hz
Lavfrekvent Lyd
Hørbar Lyd
20 Hz
Lavfrekvent lyd filtreres ut og
registreres ikke
LF Støy fra vindturbin
(Van den Berg 2006)
All lydenergien i det gule
området filtreres bort ved
A-vektede lydmålinger
•
Tanken bak anvendelse av
A-vektet filter er at det skal
følge det bildet øret er i
stand å høre
•
Flere spesialister på hørsel
og akustikk mener dette gir
et uriktig bilde av hva folk
faktisk erfarer
dB
Effekt av A-vektet lydnivå på
støymåling
Frekvens-Hertz
10
20
20.000
200
A-vektet lydmåling (dBA)
registrerer lite lavfrekvent lyd
Kilder: Dr Alec Salt, Professor, Dpt of
Otolaryngology, Washington University;
En typisk mannlig stemme har et frekvensspektrum på 85 – 180 Hz
Professor Henrik Møller, Ålborg Universitet
Støy fra større turbiner
•
Størrelsen på vindturbiner øker for
hvert år
o 3MW er vanlig for dagens
konsesjonssøknader
o Lite erfaring med støy fra 3MW turbiner i
Norge
•
Dess større vindturbiner blir dess mer
lavfrekvent støy produserer de
Professor Henrik Møller, Univ. Århus
2.5 MW Vindturbin på Midtfjellet
Foto S. Vågene
Støy fra vindturbiner er forskjellig fra andre typer støy
•
Støyen er ofte kontinuerlig over lengre perioder
o Kveld/natt i opptil uker om gangen
•
Lavfrekvent
•
Svisjende og pulserende med jevn rytme
o Pulsene kan sammenfalle med hjerterytmen
•
Ofte mest fremtredende om kvelden og natten når man
trenger ro
Selv om lydstyrken ikke alltid er så høy kan slik pulserende
støy resultere i stress
Noen er mer utsatt for lavfrekvent støy enn andre
•
Erfaringer fra mange land viser at lavfrekvent lyd
kan være svært plagsom for mange
EPAW (European Platform Against Windpower)
•
I følge Dr Nina Pierpoint er personer med
balanseproblemer mest utsatt for store plager
o
Migrene og Bevegelsessyke
o
Skader på det indre øre (eksponering for sterk støy
over tid eller har hode og nakkeskader)
o
Alder – det indre øre svekkes ofte etter 50 år
o
Små barn har et underutviklet balansesystem og kan
også være utsatt
Dr. Nina Pierpoint, 2009: The Wind Turbine Syndrome
•
Stress fra langvarig eksponering mot vindturbinstøy
kan medføre hjertekarsykdommer
(Professor Gøran Holm, Sahlgrenska Sjukhuset)
Vi vet alt for lite om effekten av lavfrekvent støy.
Ny forskning uteblir dessverre her i Norge
Nytter det å isolere seg ute fra lavfrekvent støy?
Infralyd
Lavfrekvent lyd
Man kan også prøve å
etterisolere ytterveggene
med gipsplater slik denne
vindkraftnaboen gjør her
Lydisolasjon i typiske danske hus
Siponen, 2011 _VTT_Noise annoyance of wind turbines
http://www.vtt.fi/inf/julkaisut/muut/2011/VTT-R-00951-11.pdf
Fra Fitjar
Tonstad Vindkraftverk - Støysoner
Figur 6. Vinddata brukt til vurderinger av
fremherskende vindretning
Langtidskorrigert vindrose for sydligste punkt.
(Kjeller Vindteknikk, 2011)
Figur 26. Beregnet støynivå for alternativ V2.
Det er tatt hensyn til fremherskende
vindretning.
(Tonstad Vindkraftverk: Støy, skyggekast og annen forurensning)
Trafostasjoner produserer også støy
Trafostasjon, Midtfjellet
Foto S. Vågene
Noen erfaringer fra de som har vært igjennom dette før
• «Vær veldig kritisk til det som kommer fra utbygger og myndigheter. Vår erfaring er
at mye ikke stemmer.»
Einar Haahr, Kontaktperson Svåheia
• «Hadde jeg visst at det ble så mye støy skulle jeg ha leid inn advokat»
Else Bukkøy, Nabo til Midtfjellet på Fitjar
• «Angrer på at vi ikke har vært mer nede på kontoret på kommunen og hos
utbygger. Det er for seint å rette på det etterpå.»
Else og Harald Bukkøy, Naboer til Midtfjellet på Fitjar
• «Det er før vindkraftverket bygges det må stoppes. Etterpå er det for seint. Vi
hadde "verdens beste" plass å bo. Stå på og kjemp kampen mot den
unødvendige vindkraftutbyggingen. Vi tapte, håper dere vinner.»
Hanne og Jan Bredo Våland, Naboer til Høgjæren
•
«Vindmøllene svisjer ustanselig, med både svisj og gearstøy i valør etter vindstyrke
og retning. Vi har allerede begrunnet mistanke om vindmøllenes uheldige
innvirkning på natur og fugleliv.»
Elsa og Per Inge Almås, "Den himmelske Freds plass", Heskestad, Lista.
(men hvor ble det av freden?)
Kildehenvisninger
Kildehenvisninger
Støy
Naturvårdsverket, 2010: Ljud från vindkraftverk:
http://www.nordiskvindkraft.se/admin/bildbank/uploads/Dokument/Lankar/Ljud_fran_vindkraftverk.pdf
Vindval, 2009: Människors upplevelser av ljud från vindkraftverk:
http://www.naturvardsverket.se/Documents/publikationer/978-91-620-5956-9.pdf
Dr. Nina Pierpoint, 2009: Boken «The Wind Turbine Syndrome»
Professor og Overlege Gøran Holm, Sahlgrenska Sjukhuset:
http://www.vindbrukdalsland.se/Vindkraft-och-haelsoeffekter-av-professor-och-oeverlaekare-goeran-holm-2012-06-01.pdf
Dr. Alec Salt, Professor, Dpt of Otolaryngology, Washington University, School of Medicine:
http://ent.wustl.edu/oto/otoweb.nsf/RC/28817C798ADCB4DA8625734C006914DF?OpenDocument&C=Research
http://docs.wind-watch.org/WTPicton_salt_final.pdf
Truls Gjestland, SINTEF, Personlig kommunikasjon
Falmouth høringen Mai 2012 (start videoen på 7 min 30 sec): http://www.fctv.org/ts/node/2383
Lisa Linowes , Problemer med støymålemetodene:
http://fiwn.wordpress.com/2012/09/20/excellent-report-by-lisa-linowes-the-deceit-of-turbine-noise-models/
Wondollek, 2009: Sound from wind turbines in forest areas: http://www.utn.uu.se/sts/cms/filarea/0901_wondollek.pdf
Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen):
http://www.klif.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner/2005/August/Veileder-til-Miljoverndepartementets-retningslinje-for-behandlingav-stoy-i-arealplanlegging-stoyretningslinjen/
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging: http://www.regjeringen.no/upload/MD/Vedlegg/Retningslinjer/T-1442.pdf