Kulturminner og kulturmiljø
NIKU Oppdragsrapport nr. 123/2011 KU Bremangerlandet Vindkraftverk, Bremanger kommune Tema: Kulturminner og kulturmiljø Kristin Os 1 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Forside: Foto: Setertufter ved Steinfjellet NIKU v/Kristin Os KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 2 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Forord I forbindelse med at Bremangerlandet Vindpark AS planlegger å etablere vindkraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane, har NIKU utarbeidet konsekvensutredning for deltema kulturminner og kulturmiljø. Formålet med rapporten er å belyse hvilke konsekvenser det planlagte tiltaket (med foreliggende planløsning) vil få for kulturminner og kulturmiljø som blir berørt. Rapporten omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner og kulturmiljø. Prosjektleder Kristin Os har hatt ansvar for feltarbeid, lokalitetsbeskrivelsene, vurdering av nyere tids og automatisk fredete kulturminner og rapportskriving. Temakart er utarbeidet av Kristin Os. Kari Larsen har kvalitetssikret rapporten. Det gjøres oppmerksom på at rapporten må betraktes som en grunnlagsrapport ut fra foreliggende planløsning. Eventuelle endringer i planlagt utbyggingsløsning vil kunne medføre endringer i konsekvensvurderingene. Oslo, 30.06.2011 Kristin Os KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 3 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 1 Sammendrag 1.1 Kulturminner og kulturmiljø 1.1.1 Statusbeskrivelse og verdivurdering Sett i en større geografisk ramme ligger planområdet i et område med en rik kulturhistorie hvor vi kjenner til automatisk fredete og nyere tids kulturminner som vitner om bosetning fra eldre steinalder og frem til i dag. Kulturhistorien avspeiles blant annet gjennom bosetningsspor, graver, helleristninger, stående bygninger og skriftlige kilder. Enkelte av kulturminnene i området har stor tidsdybde. Utenom tettstedene er området i hovedsak lite preget av moderne inngrep. Det representerer et åpent kystmiljø med sterk profil og stor tidsdybde Innenfor planområdets influenssone er det registrert varierte kulturminner, både med hensyn til alder og type. Det er gjort funn av graver, boplasser og aktivitetsområder fra steinalderen og frem til middelalderen. Mer eller mindre godt bevarte bygningsmiljøer fra 1700-, 1800-og 1900- tallet, herunder setrer. Et av de mest verdifulle kulturmiljøene i nærområdet til vindparken er Vågsberget (4). Handelsstedet Vågsberget er et av de best bevarte i området og ligger nord for planområdet, på Vågsøy. Kulturmiljøet er vurdert til stor verdi. Husevåg (8) ligger nord for vindparkområdet. Kulturmiljøet består av et havneområde, naustmiljø, boplasser fra steinalderen, heller, klebersteinsbrudd og helleristninger. Kulturmiljøet vil bli visuelt påvirket på sørsiden av øya, der et av klebersteinsbruddene, helleristningen og helleren ligger. Kulturmiljøet er vurdert til lite – middels verdi. Kulturmiljøet Varpestølen og Koppane (18) er et setermiljø som ligger delvis i planområdet. I skriftlig materiale er denne fra 1920-tallet, men kan være eldre. Setermiljøet består av stående seterbygninger og ruiner, se Figur 1-2. Stedet er gitt middels - stor verdi. Gårdmiljøene langs Dalevatnet (19) ligger rett sør for vindparkområdet. Det er et gårdsmiljø som synes å være inntakt, men med noe fragmentarisk bygningsmiljø. Kulturmiljøet er gitt liten verdi. Kulturmiljøet Bremanger (20) er et tettsted preget av et godt bevart sjøhusmiljø, og ligger sør-sørvest for vindparkområdet. Deler av kulturmiljøet vil bli visuelt påvirket av vindkraftverket. Kulturmiljøet er vurdert til liten – middels verdi. Grotle kirkegård (21) ligger sørvest for vindparken. Kirkegården er datert til middelalderen, og det skal ha stått en middelalderkirke som det er synlige spor etter. Kirkegården vil ikke bli visuelt påvirket av vindkraftverket, og er gitt stor verdi. Øst for vinparkområdet ligger Skatestraumen (9) med tallrike funn av boplasser og aktivitetsområder fra steinalder og frem til middelalder langs sundet. Deler av området vil bli visuelt påvirket av vindkraftverket, men avstanden mellom kulturmiljøet og vindkraftverket vil dempe påvirkningen. Kulturmiljøet er gitt middels – stor verdi. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 4 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 1-1 Temakart kulturminner og kulturmiljø. Kulturmiljøene markert med rødt har stor verdi, oransje har middels verdi og gult har liten verdi. Skravuren markerer mellomkategoriene middels/stor og liten/middels. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 5 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Kulturmiljø med stor verdi som ikke ligger i nærområdet til vindparken er Ulvesundet (1), Torskangerpollen (6), Rugsundet (10), Vingen (11), Botnane (14), Kalvåg (16) og Liset (17). Disse kulturmiljøene er viktige kulturminner av nasjonal verdi, men som ikke vil bli visuelt påvirket av vindkraftverket. Enten fordi de ligger utenfor synssonen eller ligger for langt unna til at vindparken vil forstyrre visuelt. Det samme gjelder for kulturmiljøet Gravminner langs sørsiden av Frøysjøen (13), som er vurdert til middels – stor verdi. Figur 1-2 Varpestølen, setermiljøet som ligger innenfor vindparkområdet 1.1.2 Konsekvensvurdering Sett bort i fra seterområdet Varpestølen, ligger vindparkområdet i et tilnærmet uberørt område. Innenfor planområdet er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner, ifølge Askeladden. Vindparken vil derfor ikke komme i direkte konflikt med kjente automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer, men vil komme i visuell konflikt med et nyere tids kulturmiljø: Varpestølen og Koppen (18). Viktige kulturmiljøer i influenssonen som vil bli noe visuelt berørt er Vågsberget (4), Husevåg (8), Varpestølen og Koppen (18) og Bygdene langs Dalevatnet (19), jf temakartet i 1. Av de i alt 22 kulturmiljøene som er dokumentert, vil utbygging av det planlagte vindkraftverket på Bremangerlandet kunne ha stor negativ konsekvens for et kulturmiljø (Varpestølen og Koppen). Fra dette kulturmiljøet vil vindkraftverket dels ligge i naturlig utsynsretning fra kulturmiljøene og turbinene vil kunne oppleves som dominerende elementer i omgivelsene. Konsekvensene for tre av de andre kulturmiljøene (Vågsberget, Husevåg og Bygdene langs Dalevatnet) vurderes som liten negativ. For de øvrige kulturmiljøene er konsekvensen vurdert til ubetydelig. Atkomsttraseen og internveiene kommer ikke i konflikt med kjente automatisk fredete kulturminner. Internveien vil synes fra setermiljøet Varpestølen (18), men vil ikke komme i direkte berøring med kulturmiljøet. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 6 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 1-3 Visualiserng fra Varpe, en av bygdene ved Dalevatnet 1.1.3 Avbøtende tiltak Kulturmiljø 18 Varpestølen ved Steinfjellet vil være svært eksponert visuelt for turbiner og internveier, kulturmiljøet består av et setermiljø med seterbygninger, gjenbruk av ruiner til nye hytter og ruiner. Aktuelle avbøtende tiltak kan være å fjerne eller flytte de nærmeste vindturbinene og terrengtilpasse internveier For flere av kulturmiljøene som blir berørt av Bremangerlandet Vindkraftverk, er det ofte et større antall turbiner som er synlige Dette gjelder for kulturmiljøene 3 Vågsberget, 8 Husevåg, 18 Varpestølen og Koppen og 19 Bygdene langs Dalevatnet. Flytting eller fjerning av enkelt-turbiner, vil derfor ha liten betydning for effekt og konsekvensvurderinger. 1.1.4 Oppfølgende undersøkelser Potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet regnes for å være lavt, noe høyere er potensialet for funn av nyere tids kulturminner knyttet til setringen. Sogn og Fjordane fylkeskommune har ikke utført registreringer etter kulturminneloven § 9 i vindparkområdet eller langs veitraseene til vindkraftverket. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 7 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Innhold 1 Sammendrag.................................................................................................................. 4 1.1 2 3 4 5 6 Kulturminner og kulturmiljø ...................................................................................... 4 1.1.1 Statusbeskrivelse og verdivurdering ................................................................. 4 1.1.2 Konsekvensvurdering ....................................................................................... 6 1.1.3 Avbøtende tiltak ............................................................................................... 7 1.1.4 Oppfølgende undersøkelser ............................................................................. 7 Innledning .....................................................................................................................11 2.1 Bakgrunn og formål ................................................................................................11 2.2 Definisjoner av kulturminner og kulturmiljø .............................................................11 2.3 Forholdet til andre planer .......................................................................................12 Utbyggingsplanene........................................................................................................14 3.1 Vindturbiner og utbyggingsløsning .........................................................................14 3.2 Atkomstveier og interne veier .................................................................................14 3.3 Kabling og koblingsstasjon .....................................................................................15 3.4 Tilknytning til regionalnettet ....................................................................................15 3.5 Permanent og midlertidig arealbehov .....................................................................15 3.6 El-produksjon og kostnader ....................................................................................16 3.7 Anleggsgjennomføring og transport........................................................................16 3.8 Nedlegging av anlegget ..........................................................................................16 Arbeidsopplegg og metode............................................................................................17 4.1 Metode ...................................................................................................................17 4.2 Grunnlagsmaterialet ...............................................................................................17 4.3 Befaringer og registeringer .....................................................................................17 4.4 Avgrensning av influensområdet ............................................................................18 4.5 0-alternativet ..........................................................................................................18 4.6 Verdivurderinger.....................................................................................................18 4.7 Vurdering av omfang ..............................................................................................19 4.8 Konsekvensvurderinger ..........................................................................................21 Områdebeskrivelse .......................................................................................................23 5.1 Beliggenhet ............................................................................................................23 5.2 Geologi og landskap...............................................................................................23 5.3 Tekniske inngrep ....................................................................................................23 Kulturminner og kulturmiljøer .........................................................................................25 6.1 Kulturhistorisk bakgrunn .........................................................................................25 6.2 Potensial for funn av uregistrerte kulturminner innenfor planområdet for vindkraftverket ..................................................................................................................27 6.3 Kulturminner langs traseer for atkomstveier ...........................................................28 6.4 Kulturmiljøliste - verdivurdering ..............................................................................28 KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 8 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 7 Omfang og konsekvenser..............................................................................................53 7.1 Vindkraftverket .......................................................................................................53 7.1.1 Vurdering av omfang .......................................................................................56 7.1.2 Vurdering av konsekvens ................................................................................63 7.2 Konsekvenser for atkomstveier ..............................................................................63 7.3 Samlet vurdering av tiltaket ....................................................................................64 8 Tidligere vurderte løsninger ...........................................................................................65 8.1 9 Konsekvenser som følge av endret planløsning .....................................................65 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser ............................................................66 9.1 Avbøtende tiltak .....................................................................................................66 9.2 Oppfølgende tiltak ..................................................................................................66 10 Referanseliste ............................................................................................................67 Figurliste Figur 1-1 Temakart kulturminner og kulturmiljø. Kulturmiljøene markert med rødt har stor verdi, oransje har middels verdi og gult har liten verdi. Skravuren markerer mellomkategoriene middels/stor og liten/middels................................................................... 5 Figur 1-2 Varpestølen, setermiljøet som ligger innenfor vindparkområdet ............................. 6 Figur 1-3 Visualiserng fra Varpe, en av bygdene ved Dalevatnet .......................................... 7 Figur 3-1Teknisk plan med 26 turbiner, totalt 78 MW ...........................................................15 Figur 4-1 Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø (Håndbok 140, Statens vegvesen 2006) ....................................................................................................................19 Figur 4-2 Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006). ...................................................................................................................................20 Figur 4-3 Omfang (effekt) som en funksjon av avstanden mellom turbin og betraktningssted (fra Inter Pares AS). .............................................................................................................21 Figur 4-4 Kriterier ved vurdering av visuell innvirkning (fra NVE veileder 3/2008: Visuell innvirkning av vindkraftanlegg og kraftledninger på kulturminner og kulturmiljø). ..................21 Figur 4-5 Konsekvens for kulturminner og kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006) ...............22 Figur 5-1 Oversiktskart som viser plasseringen av Bremangerlandet vindkraftverk i regionen. .............................................................................................................................................23 Figur 6-1Kulturminner og historiske steder nevnt i kulturhistorisk oversikt ............................26 Figur 6-2 Kart som viser potensialanslag for funn av automatisk fredete kulturminner. .........28 Figur 6-3 Kartfremstilling med kulturmiljøenes lokalisering. ..................................................29 Figur 6-4 Ulvesundet, kulturminner registrert i Askeladden og i Sefrakregisteret er markert .30 Figur 6-6 Handelsstedet Vågsberget ....................................................................................32 Figur 6-7 Hageanlegget på Vågsberget ...............................................................................33 Figur 6-8 Vågsvåg sett mot nordvest ....................................................................................34 Figur 6-9 Vågsvåg sett mot sørøst .......................................................................................34 Figur 6-10 Torskangerpollen ................................................................................................35 Figur 6-11 Torskangerpollen ................................................................................................35 Figur 6-12 Oppedal ..............................................................................................................36 Figur 6-13 Husevåg ..............................................................................................................36 Figur 6-14 Husevåg ..............................................................................................................37 Figur 6-15 Husevåg ..............................................................................................................37 Figur 6-16 Skatestraumen ....................................................................................................38 KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 9 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 6-17 Handels- og gjestgiverstedet ved Rugsund .........................................................39 Figur 6-18 Rugsundet, med Hornelen i bakgrunnen .............................................................39 Figur 6-19 Utsnitt fra helleristningene i Vingen. Foto: sffarkiv.no ..........................................40 Figur 6-20 Vingen. Foto: sffarkiv.no ......................................................................................40 Figur 6-21 Gravrøys på Botnane. Foto: fjordkysten.no .........................................................41 Figur 6-22 Kalvåg .................................................................................................................42 Figur 6-23 Kalvåg .................................................................................................................42 Figur 6-24 Kalvåg .................................................................................................................43 Figur 6-25 Nybygde hytter på grunnmur fra tidligere seterbygninger på Varpestølen. ..........44 Figur 6-26 Vannkilde i seterområdet på Varpestølen. ...........................................................44 Figur 6-27 Rester etter fundamenter etter torvhus ved Koppen. ...........................................45 Figur 6-28 Tufter etter setre på Varpestølen. ........................................................................45 Figur 6-29 Stien mellom Varpestølen og Koppen er delvis hellelagt. ....................................46 Figur 6-30 Deler av stien er hellelagt mellom Varpestølen og Koppen..................................46 Figur 6-31 Gårdsmiljø ved Dalevatnet ..................................................................................47 Figur 6-32 Gårdsmiljø ved Dalevatnet ..................................................................................48 Figur 6-33 Sjøbuer ved Dalevatnet .......................................................................................48 Figur 6-34 Kanalen mellom Dalevatnet og Bremangerpollen ................................................49 Figur 6-35 Hauge med Steinfjellet i bakgrunnen ...................................................................50 Figur 6-36 Hauge .................................................................................................................50 Figur 6-37 Sjøhus ved Hauge ...............................................................................................50 Figur 6-38 Sjøhus i Iglandsvik i Bremanger ..........................................................................51 Figur 6-39 Kirkegården fra middelalderen på Grotle. Foto: flickr.com ...................................51 Figur 6-40 Verdikart for kulturminner og kulturmiljø ..............................................................52 Figur 7-1 Synlighetskart inntil 20 km fra vindparken .............................................................54 Figur 7-2 Synlighetskart inntil 10 km fra vindparken .............................................................55 Figur 7-3 Visualisering av vindmølleparken fra Vågsberget ..................................................57 Figur 7-4 Visualisering av vindparken sett fra Skatestraumen ..............................................59 Figur 7-5 Visualisering av vindparken fra Varpe ...................................................................61 Figur 7-6 Visualisering fra Bremanger, med Dalevatnet i forgrunnen ....................................62 Figur 7-7 Samlet oversikt over konsekvenser Bremangerlandet vindkraftverk ......................63 Figur 8-1 Gammel turbinløsning markert med blått, gjeldende turbinløsning markert med grønt.....................................................................................................................................65 KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 10 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Bakgrunnen for denne utredningen er Bremangerlandet Vindpark AS’ planer om etablering av et vindkraftverk øst for Steinfjellet på Bremangerlandet i Bremanger kommune. Her planlegges det å sette opp 20–26 turbiner på 2-5 MW. Videre planlegges en transformatorstasjon i vindparken, et servicebygg og internveger i planområdet. Nettilknytning planlegges av SFE-Nett og vil omfattes av en egen konsekvensutredning. Formålet med utredningen er å belyse hvilke konsekvenser det planlagte tiltaket vil få for kulturminner og kulturmiljø som blir berørt. Rapporten omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Samiske kulturminner og kulturmiljøer er ikke aktuelt utredningstema her ettersom det ikke er kjent kulturminner eller historier knyttet til samisk bosetting, bruk eller annet tilhold i det aktuelle området. I utredningsprogrammet fastsatt av NVE 02. juli 2009 heter det: Kjente automatisk fredete kulturminner/kulturmiljø, vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innenfor planområdet skal beskrives og vises på kart. Potensialet for funn av automatiske fredete kulturminner skal angis. Kulturminnenes og kulturmiljøenes verdi skal vurderes. Direkte virkninger av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes. Fremgangsmåte: Relevant dokumentasjon skal gjennomgås, og kulturminnemyndigheter skal kontaktes. Den regionale kulturminnemyndighet er fylkeskommunen, og for områder med samiske interesser er det Sametinget. For å få nødvendig kunnskap om forholdet til automatisk fredete kulturminner skal det foretas befaring av person med kulturminnefaglig kompetanse. Undersøkelser som innebærer inngrep i naturen kan kun foretas av fylkeskommunen, Sametinget, NIKU, de arkeologiske museene og sjøfartsmuseene innenfor deres gitte ansvarsområder. Riksantikvarens “Rettleiar: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar” (2003) og “Askeladden kulturminnedatabase” (www.ra.no) som inneholder oversikt over fredete kulturminner – og miljøer, kan benyttes i utredningen. Når det gjelder visuelle virkninger, sies det i utredningsprogrammet under tema Landskap at: “Det skal vurderes hvordan tiltaket vil påvirke oppfatningen av landskapet og kulturminner/kulturmiljø.” Visuelle virkninger på kulturminner og kulturmiljøer slik de er beskrevet i foreliggende temarapport for kulturminner, vil være et viktig innspill disse vurderingene i landskapsrapporten og i den endelige KU, og koordineres mot disse. 2.2 Definisjoner av kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljø defineres av lov om kulturminner av 1978 (kulturminneloven). Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Kulturminner eldre enn 1537, erklærte stående byggverk fra perioden 1537 – 1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet (§ 4). Fredingen omfatter en sikringssone på 5 meter (§ 6). Skipsfunn eldre enn 100 år er også gitt automatisk vern (§ 14). Slike kulturminner benevnes i det følgende som automatisk fredete kulturminner. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 11 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Kulturminner (ikke samiske) som er yngre enn 1537 og samiske kulturminner yngre enn 100 år er følgelig ikke fredet ved lov og omtales som etterreformatoriske eller nyere tids kulturminner. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng, som f.eks et naustmiljø, stølsområde eller bykvartal. Kulturminner hvis Id-nummer oppgis i teksten, refererer til Askeladdens1 og bygningsregisteret SEFRAK Id-nummer. SEFRAK er en forkortelse for Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge og henviser til en landsomfattende registrering av eldre bygninger som ble gjennomført fra 1970-tallet og utover. Grensen for hva som skulle registreres, ble satt til år 1900 (med enkelte unntak). SEFRAK-registreringen innebærer ikke at disse bygningene er vernet, det dreier seg kun om en registrering på grunnlag av alder. 2.3 Forholdet til andre planer Riksantikvaren har i rapporten “Kulturminneinteresser og vindkraftutbygging” (2005) trukket frem området omkring Vingen - Rugsundet – Skatestraumen som særlig sårbart for vindkraftutbygging. I rapporten presenteres en foreløpig oversikt over sårbare områder for utbygging av vindkraftverk langs kysten fra Vest-Agder til Finnmark. Rapporten er ment å bidra til en mer samlet og forutsigbar beslutningsprosess for etablering av vindkraftverk samt å gi fremtidige utbyggere en klar pekepinn på hvilke områder det kan bli konfliktfylt å etablere vindkraftverk. For området Vingen – Rugsundet – Skatestraumen trekker Riksantikvaren frem følgende som viktige kulturhistoriske strukturer og elementer: Gjennom historien har området fra Frøysjøen med kyststrekningene nord for fjorden Gulen til og med Hornelen, Rugsundøy med Rugsundet og Skatestraumen vært en viktig farlei på innsiden av Bremangerlandet. Området har mange kulturminner av stor nasjonal betydning. Bergkunstfeltet i Vingen er det største i Sør-Norge med over 2000 figurer. Skatestraumen er et av de rikeste arkeologiske funnområdene på Vestlandet med en stor konsentrasjon av boplasspor fra eldre steinalder gjennom bronsealder fram til jernalderen. Rugsundet har vært viktig for handel og ferdsel langt tilbake i tid, og her har vært kirkested siden middelalderen. Rugsund handelssted har historie tilbake til tidlig 1600-tall og ble fredet allerede i 1924. Kulturminnene i området har stor tidsdybde. Området er i hovedsak lite preget av moderne inngrep. Det representerer et åpent kystmiljø med kraftig profil og stor tidsdybde (Riksantikvaren 2005:24). I fylkesdelplan for vindkraft (Regional plan for vindkraft. Høyringsframlegg vedteke av Fylkesutvalet sak nr. 059/10 (25. mai 2010) Sogn og fjordane fylkeskommune) er det pekt på følgende områder: 1 Området Vingen-Rugsundet-Skatestraumen som er et område med stort konfliktpotensial, i forhold til nasjonale kulturminneverdiar. Området VingenRugsundet-Skatestraumen omfatter fjordlandskapet på østsiden av Bremangerlandet. Det vil blant annet si Berlepollen, Hennøya, Marøya, Vingen, Lofnes, Rugsundøya, Skatestraumen og Lågeidet. På Bremangerlandet og fastlandssida, på begge sider av farleia og knyttet til denne, ligger det enkeltliggende store gravrøyser av bronsealdertype. Den nasjonale kulturminnedatabasen KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 12 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 I fjellområda er det potensiale for aktivitetssteder og leirsteder fra steinalder, det vil være kulturminner av nasjonal verdi. Her er også potensiale for kulturminne knyttet til bruk av utmarksressurser fra jernalder og fram til våre dager. Fiske, jordbruk og handel har vært sentrale næringsveiar. Området er lite preget av moderne tekniske inngrep. Innenfor delområdet Bremangerlandet-Ålfoten finn vi øya Frøya med tettstedet Kalvåg. Kalvåg har et bygningsmiljø med stor verdi frå nyere tid. Stedet vokste frem som følge av det store vintersildefisket på midten av 1800-talet. For Bremanger kommune er det også utarbeidd en verneplan for bygg (Tyssen 1993). Innenfor delområdet finner en, i tillegg til den freda handelsstaden Rugsund, tre bygningsmiljø i høgaste verneklasse (A.). Det er gardfjøsmiljø ved Hessevågbakken/Straumen, stølsmiljø på Myklebustsætra og naustmiljø på Igland. I Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvarens tematiske konfliktvurdering er Bremangerlandet vurdert til C-D. Kategori C er antatt middels konflikt, mens kategori D er antatt stor konflikt. Konfliktvurderingen er basert på tilgjengelig kunnskap på meldingstidspunktet i forhold til nasjonale miljømål. Vurderingen kan bli endret når økt kunnskapsgrunnlag foreligger i en konsesjonssøknad/konsekvensutredning/undersøkelse etter kulturminnelovens § 9. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 13 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 3 Utbyggingsplanene Planområdet for vindparken omfatter ca 7 km² og ligger i Bremanger kommune. Høyeste topp innenfor planområdet er Steinfjellet på 637 moh. Området ligger innenfor høydeintervallet 260 til 637 moh, se også Figur 3-1. 3.1 Vindturbiner og utbyggingsløsning Det planlegges bygget en vindpark med samlet installert omkring 80 MW i området. Det er ved konsekvensutredningene lagt til grunn en eksempelløsning basert på 26 stk 3 MW turbiner. Utbyggingsløsningen må betraktes som en foreløpig eksempelløsning innenfor angitt område. Siemens SWT 3.0 med navhøyde 80 m og rotordiameter på 101 m er benyttet som eksempelturbin for utredningsarbeidet. Total høyde fra bakken til topp av vingespiss blir da 130,5 m. Vindturbinene vil ha en tilnærmet hvit overflate. Hver vindturbin fundamenteres til fjell via et betongfundament i kombinasjon med fjellbolter/stag eller med gravitasjonsfundament. Det alt vesentlige av turbinfundamentene vil ligge under bakkenivå og vil dermed bli svært lite synlige. Hvordan utbyggingsløsningen eventuelt vil bli til slutt vil ikke bli klarlagt før etter at eventuell konsesjon er gitt og en har gjennomført grundigere vindanalyser og en anbudsrunde der turbinleverandør og turbintype blir valgt. 3.2 Atkomstveier og interne veier Det må bygges vei fra eksisterende vei og inn i vindparken. Veiene bygges med en bredde på ca 5,5 m. Det er planlagt veier fram til hver enkelt vindturbin, se Figur 3-1Error! Reference source not found.. Atkomstvegen vil ha en lengde på ca 1,5 km. Lengden på de interne vegene er ca. 15,5 km, Error! Reference source not found. 3-1, totalt i underkant av 17 km veg. Vegstandarden vil være den samme for atkomst- og internvegene. Ved hver vindturbin vil det bli opparbeidet montasjeplasser til bruk for store mobilkraner under montasjearbeidet. Plassen vil bli detaljutformet i samarbeid med leverandør, dvs. avhengig av vindturbinens monteringsmetode. Arealbehovet til oppstillingsplassene er 1 – 1,5 da pr. vindturbin. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 14 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 3-1Teknisk plan med 26 turbiner, totalt 78 MW 3.3 Kabling og koblingsstasjon Vindturbinene vil knyttes til en transformatorstasjon sentralt i vindparken med 22 kVkraftkabler som legges i veigrøft, se foreløpig plassering av stasjon (svart trekant) i Figur 3-1. Det planlegges også et driftsbygg i tilknytning til koblingsstasjonen. Selve stasjonen med driftsbygg vil ha en grunnflate på 200 m2. Samlet arealbehov med opparbeidet tomt vil være ca 2 daa. 3.4 Tilknytning til regionalnettet SFE-Nett planlegger felles nettilknytning for Bremangerlandet vindpark og andre vindparker i området. Melding med forlag til utredningsprogram for nettløsningen ble sendt NVE i juni 2011. Det vil bli utarbeidet en egen konsekvensutredning for nettløsningen i regi av SFENett. 3.5 Permanent og midlertidig arealbehov Planområdet for Bremangerlandet vindpark er ca 7 km2. Bare en liten del av dette arealet blir bebygd. I tabellen under er det vist et anslag over arealer som blir direkte berørt av de ulike komponentene i vindparken. Det er lagt til grunn at veiene i gjennomsnitt har en totalbredde inklusive grøfter, fylling og skjæringsutslag på 8 m og at vindturbin med kranoppstillingsplass krever et areal på ca 1,5 daa pr turbin. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 15 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Tabell 1 Arealbeslag i vindparken oppgitt i dekar Arealbeslag daa Areal atkomstvei 12 Areal interne veier 124 Areal kranoppstillingsplasser og turbinfundamenter 39 Massetak, mellomlager 2 Transformatorstasjon/driftsbygg inkl tomt med P-plass 2 SUM da 179 daa Arealet som vil bli direkte berørt av veier, turbiner etc. utgjør altså om lag 2,5 % av selve vindparkområdet. Under anleggsarbeidet vil det bli behov for uttak av stein og masser til veibygging. Ved bygging av interne veier er det mest sannsynlig at masse hentes internt fra vindparkområdet. Dette kan skje ved at en tar ned koller i og nær veitraseene. Det kan bli behov for et sentralt massetak innenfor planområdet i tillegg. 3.6 El-produksjon og kostnader Det planlagte vindkraftverket vil ved full utbygging produsere anslagsvis 250 GWh/år. Dette tilsvarer elektrisitetsforbruket til 12500 eneboliger, basert på et årsforbruk på 20 000 kWh. Utbyggingskostnaden anslås til 1020 mill NOK. 3.7 Anleggsgjennomføring og transport Anleggsarbeidet vil gjennomføres i løpet av 1,5 - 2 år. Det synes mest aktuelt å ta i land komponentene til vindkraftverket ved kai i Leirgulen og transportere komponentene på bil langs eksisterende veg til vindparken. Det vil være behov for utvidelse av svinger opp fra Oldeide. 3.8 Nedlegging av anlegget Ved nedleggelse av vindkraftanlegget vil NVE stille krav til fjerning av vindturbinene og andre synlige installasjoner. Det stilles også krav om opprydding og istandsetting. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 16 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 4 Arbeidsopplegg og metode 4.1 Metode Utredningen er utarbeidet i henhold til gjeldende lovverk for konsekvensutredninger, og metode jf. Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006), Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren 2003), NVEs veileder: hensynet til kulturminner og kulturmiljø ved etablering av energi- og vassdragsanlegg (2004) samt NVE veileder 3/2008: Visuell innvirkning av vindkraftanlegg og kraftledninger på kulturminner og kulturmiljø.. Metodisk tar utredningen utgangspunkt i definering av kulturmiljøer. Miljøene som blir avgrenset, har vesentlige kulturminneverdier som kan være sårbare i forhold til tiltaket. Å avgrense kulturmiljøer er en metode for tydelig å vise hvilke områder som er av særlig stor viktighet eller betydning. En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og tidsdybde danner grunnlag for definisjon og avgrensing av kulturmiljøer. Størrelsen på kulturmiljøer kan variere. De kan bestå av mindre felt med fornminner (for eksempel et gravfelt) eller av større landskapsrom (for eksempel en større avgrensing i et dalføre som er avgjørende for forståelse og opplevelse av et fangstanleggs funksjon). I Norge har det vært vanlig forvaltningspraksis å forholde seg til landskapet som fysiske rom, med stor grad av ekspertstyrt landskapskategorisering. De senere årene har forvaltningen endret fokus, og landskapets ulike særtrekk og kvaliteter anses i dag som en viktig del av kulturhistorien. Landskap skal ikke kun forstås som fysiske rom (materielle strukturer og betingelser), men også som en del av det mentale rom (kulturelle og psykologiske oppfatninger og fortolkninger) og sosiale rom (samfunnsmessige og politiske strukturer og relasjoner). Landskapet er en del av kulturen og det er viktig at fokus ikke bare rettes mot enkeltpunkter i landskapet, men mot landskapet som helhet. 4.2 Grunnlagsmaterialet Datagrunnlaget bygger primært på følgende: Askeladden kulturminnedatabase Sefrak-registeret over bygninger eldre enn 1900 NIKUs befaringer i utvalgte områder Litteraturstudier Kontakt med nøkkelpersoner i fylkeskommunen og kommunen Opplysninger fra lokale informanter Internett Lokale og regionale planer Datagrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for denne konsekvensutredningen. 4.3 Befaringer og registeringer Det ble foretatt befaring i mai 2011. Befaringen omfattet tettsteder, bygder og noen utvalgte fornminner innenfor en avstand på 10 km fra vindkraftverket. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet for vindkraftverket. NIKU har valgt å ikke befare hele planområdet, bla ut fra en vurdering av områdets totale kulturhistorie og topografi. Når det gjelder influensområdet, har vi, av ressurshensyn, valgt å konsentrere befaringene til der det er kjente kulturminneregistreringer KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 17 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 fra tidligere (Askeladden, Sefrak, samt lokalhistorisk litteratur), og har i tillegg innhentet opplysninger gjennom samtaler med kjentmenn og annen informasjon, som litteratur og brosjyrer. 4.4 Avgrensning av influensområdet Det er vanskelig å gi presise avgrensninger av influensområder. For temaet kulturminner og kulturmiljø er det formålstjenlig å bygge på generelle landskapsanalyser som tar for seg visuell influens. Etableringen av yttergrenser for influens, avhenger av visse visuelle faktorer som blant annet styres av turbinenes konkrete størrelse og plassering. Vi siterer landskapsarkitekt Einar Berg (1999), Inter Pares AS: ”Med bakgrunn i svenske og norske utredninger har NVE (1998) konkludert med at vindmøller opp til de aktuelle størrelser i dagens situasjon sjelden vil være særlig fremtredende på avstander over ca. 6 km. Miljø & Energiministeriet i Danmark (1996) opererer med fjernvirkningssoner også utover dette på opptil 10-12 km og mer. Disse verdiene må ikke oppfattes som absolutte størrelser – de modifiseres av faktorer som grad av kontrast med omgivelsene, terrengmessig plassering, eksponering og lysforhold samt størrelse og utforming av vindparken osv.” NIKU har valgt å avgrense influenssonen i denne utredningen til 10 km på bakgrunn av en vurdering av de topografiske forhold i området ved Bremangerlandet Vindkraftverk. Influensområdet er avgrenset ut fra planenes omfang, landskapets topografiske karakter og visuelle inntrykk under befaringene. Området er dermed ikke avgrenset på systematisk vis eller etter konkrete linjer. Grovt sett omfatter undersøkelsesområdet de deler som ligger i en avstand på 10 km eller mindre fra vindkraftverket, det vil si fra Ulvsundet på Vågsøy i nord, Rugsundet i øst, den sørlige del av Bremangerlandet i sør og den vestlige del av Bremangerlandet og havet ut i vest. Kulturmiljøer som ligger på grensen til 10-kilometersradiusen, er tatt med dersom de er vurdert å ha en viss kulturhistorisk verdi. Graden av påvirkning utenfor en 10kilometersgrense må regnes som relativt beskjeden. 4.5 0-alternativet 0-alternativet er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (herunder vedtatte planer). 4.6 Verdivurderinger Ved verdivurdering av kulturminner legges det, foruten generelle kriterier, vekt på den enkelte fylkeskommunes spesielle vernekriterier og satsingsplaner/satsingsområder. I konsekvensvurderingen er det anvendt en tredelt skala for verdisetting, hvor høyeste karakter ikke nødvendigvis bare gis til kulturminner og miljøer av nasjonal verdi. Lokale og regionale minner kan gis stor verdi ut fra blant annet lokalbefolkningens opplevelse og tilknytning til dem, basert i all hovedsak på foreliggende dokumentasjon. Det enkelte kulturminnet eller kulturmiljøet er beskrevet ved et utvalg av elementer som skal illustrere dets kulturhistoriske verdi, blant annet pedagogisk verdi, kildeverdi og opplevelsesverdi, om de representerer noe særegent eller om de representerer overordnete forhold. Ved verdivurdering av kulturmiljø ligger følgende matrise som basis: KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 18 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/ samiske kulturminner (automatisk fredet) Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng Representative for epoken/funksjonen og inngår i en kontekst eller i et miljø med noe tidsdybde. Steder det knytter seg tro/tradisjon til Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde. Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til Kulturmiljøer knyttet til primærnæringene (gårdsmiljøer/fiskebruk/småbruk og lignende) Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst. Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen. Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning. Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst. Enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart. Inneholder bygninger med kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning. Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst. Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken/funksjonen og hvor tunformen er bevart. Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning. Kulturmiljøer i bebygde områder (bymiljøer, boligområder) Miljøet er vanlig forekommende eller er fragmentert. Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning. Enhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig. Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning. Enhetlig miljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken. Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/eller av svært stor kulturhistorisk betydning. Tekniske og industrielle kulturmiljøer og rester etter slike (industri, samferdsel) Miljøet er vanlig forekommende. Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter. Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig. Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter. Miljøet er sjeldent og spesielt godt eksempel på epoken. Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter. Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende) Miljøet er vanlig forekommende og/eller er fragmentert. Bygninger uten spesielle kvaliteter. Vanlig kulturlandskap med endret topografi. Miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig. Bygninger/objekter med arkitektoniske/ kunstneriske kvaliteter. Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi. Miljø som er sjeldent og/eller særlig godt eksempel på epoken. Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/ kunstnerisk kvalitet. Sjeldent/gammelt kulturlandskap. Figur 4-1 Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø (Håndbok 140, Statens vegvesen 2006) 4.7 Vurdering av omfang Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene. Omfang vurderes for de samme områder som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til 0- alternativet. Kriterier for fastsettelse av omfang er gitt i Statens vegvesen Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006), og er gjengitt i Figur 3-2 under. Omfanget vurderes med utgangspunkt i kriteriene, og angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 19 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Ved vurdering av omfang skal det redegjøres for hvordan det konkrete tiltaket vil påvirke kulturminner og kulturmiljøer. For kulturmiljøet vil forholdet mellom årsak og virkning kunne variere. De direkte virkninger er enkle å vurdere, mens de mer indirekte kan være kompliserte. Generelt kan etablering av vindkraftverk innvirke på kulturminner og kulturmiljø på to ulike måter. Direkte innvirkning kan skje i form av: Skade, fjerning, ødeleggelse og tildekking av kulturminner. Oppstykking, etablering av barrierer innen kulturmiljøer, mellom elementer innenfor et kulturmiljø eller mellom miljøet og omgivelsene. Direkte innvirkning vil stort sett være knyttet opp mot anleggsfasen. Indirekte innvirkning kan skje ved at: Kulturminner og kulturmiljø blir liggende i et område som utseendemessig er fjernt fra det miljøet som kulturminnet eller kulturmiljøet opprinnelig var en del av. Ved etablering av boplasser, gravplasser, ferdselsveier med mer har ofte utsyn og innsyn vært viktige lokaliseringsfaktorer. Innenfor kulturminneforvaltningen er man opptatt av at man i fremtiden skal ha muligheter til å forstå og oppleve slike sammenhenger. Opplevelser og stemninger blir forstyrret av støy, refleks, bevegelse og skyggevirkning. Visuelle og funksjonelle sammenhenger brytes – hvilket kan påvirke lesbarhet, forståelse og opplevelse av kulturmiljøer Viktige utsiktslinjer eller utsiktsretninger fra kulturminner og kulturmiljøer kan bli brutt eller ødelagt Tiltakets skala, synlighet, dominans og moderne karakter kan virke dominerende ifht kulturminner og kulturmiljøer som har stor grad av autentisitet og sårbarhet og påvirke lesbarhet, forståelse og opplevelse av kulturmiljøer Indirekte innvirkning er i hovedsak knyttet opp mot driftsfasen. Kulturminner og –miljøers endring og lesbarhet Historisk sammenheng og struktur Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Tiltaket vil i stor grad bedre forholdene for kulturminner/ miljøer Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/ miljøer Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/ miljøer Tiltaket vil medføre at kulturminner/ miljøer blir skadet Tiltaket vil ødelegge kulturminner/ miljøer Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer Tiltaket vil forsterke historiske strukturer Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer Tiltaket vil redusere historiske strukturer Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer Figur 4-2 Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006). KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 20 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Den visuelle innvirkningsgraden (indirekte innvirkning) på et kulturmiljø vurderes etter avstand vindkraftverket samt etter synlighetskart. I Figur 3-3 nedenfor er det gitt en oppsummert effektbeskrivelse som funksjon av avstand mellom turbin og betraktningssted. Oppsummeringen må ses på som veiledende. Omfang (effekt) Avstand fra kulturmiljø til turbiner Beskrivelse Stort negativt Avstander inntil 10 til 12 ganger høyde vingespiss ( ca 1 km) Turbinene dominerer mye av synsbildet Middels negativt Avstander 3 km fra turbinene Turbinene preger omgivelsene en god del Lite negativt Avstander 3 6 km fra turbinene Vanskelig å oppfatte størrelsen på turbinene Intet Avstander 6 km fra turbinene Turbinene vil sjelden være særlig fremtredende Figur 4-3 Omfang (effekt) som en funksjon av avstanden mellom turbin og betraktningssted (fra Inter Pares AS). Andre faktorer som er viktig ved vurdering av påvirkning er gjengitt i Figur 3-4 nedenfor. Disse vurderes opp mot kriteriene i Figur 3-2. Figur 4-4 Kriterier ved vurdering av visuell innvirkning (fra NVE veileder 3/2008: Visuell innvirkning av vindkraftanlegg og kraftledninger på kulturminner og kulturmiljø). 4.8 Konsekvensvurderinger Konsekvensgraden bestemmes ut fra matrise i Håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006) og fastsettes ved en sammenstiling av verdi og omfang, jf figur 4-5. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 21 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 4-5 Konsekvens for kulturminner og kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006) KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 22 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 5 Områdebeskrivelse 5.1 Beliggenhet Bremangerlandet Vindkraftverk ligger i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Planområdet, som ligger på øya Bremangerlandet, ligger på 200 – 637 moh. Landskapet er relativt åpent, planområdet er lagt mellom fjelltoppene Steinfjellet, Nysvora, Gamlehaugen, Blåfjellet, Oldeidsmannen, Knutsnakken og Dyrehalsen. Det er flere mindre vann innenfor planområdet, i nord ligger et vann vest for Dyrehalsen, øst for Steinfjellet ligger Steinfjellvatnet og øst i planområdet ligger flere vann der de største er Blandevatnet, Tverrelvvatnet, Blåfjellvatnet. Kommunene Bremanger og Vågsøy inngår i vindkraftverkets influensområde. Figur 5-1 Oversiktskart som viser plasseringen av Bremangerlandet vindkraftverk i regionen. 5.2 Geologi og landskap Bremanger vindkraftverk ligger hovedsakelig innenfor landskapsregion nr. 20 Kystbygdene på Vestlandet (NIJOS). Langs kysten av Sogn og Fjordane gir høyreiste og nakne fjellformasjoner, og kysten fremstår her som et ugjestmildt land med lite løsmasser og vegetasjon. Langs ytre Nordfjord ses fjellplatå med høye stup helt ut i havgapet. Her mangler skjærgård. Klimaet er sterkt oseanisk med milde vintre. Her vokser flere arter som ikke tåler vinterkulde, men det regionale preget er snaut og karrig, spesielt ved ytterkysten. Lyngheier, fukthei og myr dominerer, med lite eller ingen trær. Området har tradisjonelt sett vært fiskerbondebruk med mest små bruk. Her fantes også gilde gårder, både innenfor en lunende skjærgård eller ut mot storhavet. 5.3 Tekniske inngrep Det står en 150 m høy mast (fjernsynssender) på Steinsfjellet. Det er også anlagt en vei fra Svarstad, opp Svarstaddalen og Steinsfjellet til denne masten. Det er bygd traktorvei fra KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 23 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 denne driftsveien og frem til Varpestøylen. Det er bygget noen hytter ved veien opp til Steinfjellet. Ellers er planområdet lite påvirket av tekniske inngrep. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 24 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 6 Kulturminner og kulturmiljøer 6.1 Kulturhistorisk bakgrunn Bremanger kommune i Sogn og Fjordane grenser til kommunene Vågsøy, Eid, Gloppen og Flora. Kommunen har tre store øyer; Bremangerlandet, Rugsundøy og Frøya. De største tettstedene er Bremanger, Kalvåg og Svelgen som er kommunesenteret. Kommunen har en svært variert natur, fra det golde kystlandskapet til frodige landbruksbygder og høye fjell og breer i indre del av kommunen. Fjellet Hornelen på Bremangerlandet er med sine 890 m.o.h. den høyeste sjøklippen i Nord-Europa. Topografisk og geografisk er flere områder i kommunen typisk for steinalderbosetting. I eldre steinalder levde folk av jakt, fangst og fiske, sannsynligvis i en nomadisk livsførsel. I Bremanger er det ved Skatestraumen registrert og gravd ut boplasser fra eldre steinalder og frem til eldre jernalder. I yngre steinalder var fortsatt fangst og fiske den viktigste næringsveien, men i løpet av siste del av yngre steinalder ble jordbruk og fehold innført i Norge. Dette medførte gradvis en mer fast bosetning. Helleristningsfeltet på Vingen er ut i fra form og funn sannsynligvis fra steinalderen, og antas å være laget i forbindelse med kult- eller religionsutøvelse. Helleristningsfeltet på Vingen inneholder veideristninger og er et av de største helleristningsfelt i Skandinavia. I bronsealderen etablerer jordbruket seg som et viktig næringsgrunnlag, der fast bosetning følger naturlig. Typisk for epoken er de store gravrøysene av jord eller stein, disse røysene ble gjerne plassert godt synlig langs ferdselsårer. I Bremanger finnes slike røyser blant annet på Nordbotnane og Sørbotnane. I løpet av eldre jernalder ble jernutvinning og jernutvikling et viktig fremskritt, som blant annet synes i funn av forskjellige redskaper og våpen. Bosetningsarkeologisk ser vi en utvikling der husene blir bedre. De døde blir ofte gravlagt i hauger nær tunet på gården. Gravfunn fra eldre jernalder finnes blant annet i form av en mannsgrav på et gravfelt i Grotle. I løpet av yngre jernalder skjer en folkeøkning og intensivering av jordbruket. Nye og bedre redskaper ble produsert og utmarka og fjellet tas i bruk til beiting. I denne perioden skjer en utvikling av bedre båter, som førte til lengre seilas blant annet over Nordsjøen og lenger sør i Europa. Kontakt og handel over landegrensene. Grunnlaget for fiske utenfor kysten ble også endret med bedre båtkonstruksjoner. Det antas at befolkningen i området har vært fiskerbønder. På Liset finnes et felt med til sammen 15 hustufter som sannsynligvis er spor etter fiskebuer fra yngre jernalder. I KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 25 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 tilknytning til tuftene ble det i tillegg funnet tre innhegninger, syv båtopptrekk og to moloer. På Grotle ble det i 1875 gravd ut et gravfelt med graver fra både eldre og yngre jernalder. På Igle i Bremanger er det funnet to mannsgraver fra yngre jernalder. Langs begge sider av Frøysjøen ligger gravrøyser og gravhauger fra eldre og yngre jernalder. Figur 6-1Kulturminner og historiske steder nevnt i kulturhistorisk oversikt I løpet av vikingtiden gikk Norge fra å være et land med småkongedømmer til å bli samlet under en konge. Kristendommen ble innført med en endring i folks tro og religiøse praksis. Kirker og klostre ble etablert mange steder. Vi vet at det i Bremanger ble bygd kirke i Grotle, Ålfoten, Davik og Rugsund i middelalderen. med kirkene kom også det latinske alfabetet, det meste av middelalder litteraturen er skrevet av prester og munker. Rikssamlingen og oppbyggingen av en kirkelig organisasjon er nært knyttet til hverandre. Kongene var aktive i kristningen av Norge og benyttet kirken til å styrke sin makt. Kirken på sin side fikk større påvirkning på politikken, og utad fikk prester og munker etter hvert større myndighet og påvirkningskraft. Kongene overførte gods til kirken som de av ulike grunner hadde konfiskert. Dermed knyttet kongene de geistlige tettere til seg. Befolkningsøkningen hadde fortsatt inn i middelalderen, gamle gårder ble delt og nye gårder ble ryddet. Bøndene gikk fra å være selveiere til å bli leilendinger under kongen, kirken og adelen. Samtidig vokste de første varige byene frem. Sjøen og fjorden har vært den naturlige ferdselsveien, der det var flere alternative leier avhengig av størrelsen på båten, været og reisemålet. Forbi Bremanger var den mest benyttede kystleia Frøysjøen, gjennom Skatestraumen til Måløy. Inn Nordfjorden var Rugsundstraumen en snarvei. Langs leia vokste det frem handels- og gjestgiversteder, som hadde gode havner og enkelt tilgjengelig fra leia. I 1757 er Rugsund, Holmen/Grotleberget og Smørhamn nevnt som kremmerleie, som er kombinert kremmerhandel og gjestgiversted. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 26 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 I historisk tid – fra middelalderen og opp til våre dager, har jordbruk og fiske vært den viktigste næringen i kommunen. Silde og torskefisket var de viktigste fiskeriene, der både nordfjordinger og sunnfjordinger søkte seg ut til Bremanger og Frøya i fiskesesongene. De bygde seg gjerne egne sjøbuer, som de bodde i under fisket. Fiskeværet Kalvåg lå sentralt til i forhold til både sildefisket og torskefisket. Frem til 1900-tallet var jordbruk og fiske hovednæringen, i dag er industri er den viktigste næringsveien i Bremanger kommune, med smelteverket Elkem Bremanger i Svelgen som dominerende bedrift. Grindkonstruksjonen er typisk for Vestlandet og det antas at den har vært brukt nærmest uendret i 4000 år. Konstruksjonen er hovedsakelig brukt i løer, utløer og naust. Byggeskikken og tunutformingen endret seg lite over lange tidsrom. På 1800- tallet kom utskiftingslovene som førte til at de opprinnelige fellestunene ble oppløst og nye tun etablert. Impulser fra omverdenen og økonomisk oppgang gjorde at det kom inn nye stilarter, blant annet sveitserstilen. I de nye tunene ble det derfor bygd store og velformete hus, både boliger og driftsbygninger. Disse bygningene dominerer fremdeles kulturlandskapet. 6.2 Potensial for funn av uregistrerte kulturminner innenfor planområdet for vindkraftverket Sett i en større geografisk ramme ligger planområdet i et område med en rik kulturhistorie hvor vi kjenner til automatisk fredete og nyere tids kulturminner som vitner om bosetning fra eldre steinalder og frem til i dag. Denne kulturhistorien avspeiles blant annet gjennom bosetningsspor, graver, stående bygninger og skriftlige kilder. Vindparkområdet ligger i et tilnærmet uberørt område. Innenfor planområdet er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner, ifølge Askeladden. Det har ikke vært gjennomført arkeologiske undersøkelser som ledd i oppfyllelsen av undersøkelsesplikten jf. kulturminnelovens § 9. Man har likevel kjennskap til kulturminner i nærområdet som avspeiler ulike aspekt ved områdets kulturhistorie. Dette medfører muligheter for at eventuelle hittil ukjente kulturminner kan finnes. Prognoser for funn av automatisk fredete kulturminner bygger både på intervjuer, samt vurdering av blant annet topografi, tidligere funn og generell funndistribusjon. Prognoseanslag er illustrert på vedlagt kart, figur 6-2. Følgende skala er benyttet: Lite/intet potensial (Meget liten sannsynlighet for at det påvises automatisk fredete kulturminner i området) Middels potensial (Sjanser for å påvise automatisk fredete kulturminner i området) Stort potensial (Stor sannsynlighet for at det påvises automatisk fredete kulturminner i området). Kulturminner fra bronse/jernalder som graver, boplasser er registrert i de strandnære områdene rundt planområdet. På begge sider av Skatestraumen øst for planområdet er det registrert flere boplasser fra steinalder, bronsealder og jernalder. Det er registrert gravhauger og gravrøyser med datering til jernalder og bronsealder langs strandsonen i på begge sider av Frøysjøen. Fra middelalder er det i nærheten registrert kirkegård i Grotle og det skal ha stått en kirke fra middelalderen i Bremanger som er fjernet. Utmarksminner som for eksempel er knyttet til jakt og fangst er lite trolig, det er ikke kjent fangstanlegg i tilstøtende områder. Det er generelt sett få registreringer fra kystnære fjellområder i Sogn og Fjordane, noe som gjør det vanskelig å fastsette graden av potensiale i slike områder. Fjellområdene langs kysten kan ha potensiale for fangstboplasser fra KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 27 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 steinalderen fordi fjellområdene i perioder kan ha vært tilholdsted for rein og annet jaktvilt. Kulturminner knyttet til setring og beiting kan finnes i planområdet. Alderen til setrene ved Varpestølen og Koppen er uviss, og eldre spor etter denne driften kan finnes i planområdet. Undersøkelser av andre seterområder i Sogn og Fjordane har vist at seterdriften kan gå tilbake til middelalder. Potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet regnes for å være lite. Potensial for funn fra nyere tids kulturminner regnes å være middels. Figur 6-2 Kart som viser potensialanslag for funn av automatisk fredete kulturminner. 6.3 Kulturminner langs traseer for atkomstveier Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner eller kulturmiljøer langs traseen for atkomstvei. Det er lite potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner og middels potensial for funn av hittil ukjente nyere tids kulturminner knyttet til eldre seterdrift i planområdet. 6.4 Kulturmiljøliste - verdivurdering Oversikten over kjente kulturminner og kulturmiljø utenfor vindkraftverket er etablert ved hjelp av tilgjengelige registre over kjente kulturminner, skriftlige kilder, informantopplysninger samt NIKUs befaringer. Avgrensingen er dels gjort ved hjelp av visuelle betraktninger i felt og dels ut fra kart. Avgrensningen av kulturmiljøene må derfor ikke oppfattes som absolutte. Heller ikke størrelsen på miljøene er nødvendigvis ideelle. Likevel vil vi hevde at denne grove inndelingsmåten er tilstrekkelig med hensyn til verdi, omfangs- og konsekvensvurderinger. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 28 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 6-3 Kartfremstilling med kulturmiljøenes lokalisering. Foto er tatt av Kristin Os der ikke annet er nevnt. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 29 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 1. Ulvesundet Kulturminner langs sundet Langs Ulvesundet ligger kulturminner fra nyere tid og tilbake til eldre tid. I Deknepollen er det registrert en boplass fra bronsealder (Id 115200). På Kapellneset er det registrert en kirkegård fra middelalderen (Id 60477), et gravfelt (Id 6087) og en gravrøys (Id 55331) fra jernalder, alle er automatisk fredete kulturminner. Hagevik Tønnefabrikk er vedtaksfredet (Id 87377). Det er registrert to enkeltstående gravrøyser datert til jernalder (Id 6088 og 66543) på Raudeberg, samt et gravfelt fra vikingtid (Id 45580). Det er flere marine kulturminner registrert i Ulvesundet, ingen av disse kulturminnene er fredet. I sundet er det to fyr ; Ulvesundet fyr og Hjartaneset fyr. Hjartaneset fyr er i Vågsøy kommunes verneplan for bygninger vurdert til verneklasse A, det vil si av nasjonal verdi (Høyvik 1998). I 1707 ble det etablert et handelssted ytterst i Ulvesundet, Osmundsvåg handelssted. I forhold til utviklingen av samferdselen i området, ble lokaliseringen av Osmundsvåg handelssted etter hvert mindre gunstig. Aktiviteten ble derfor gradvis avviklet, og i 1956 brant bygningene ned. I tillegg til handelsstedet er det i Osmundsvåg rester av bunkerser, kanonstillinger og lignende fra andre verdenskrig. I tillegg til en trapp hogd i fjell opp til Storehaugen. Figur 6-4 Ulvesundet, kulturminner registrert i Askeladden og i Sefrakregisteret er markert KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 30 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Kvalitet: Mange av kulturminnene i Ulvesundet er representative for ulike epoker og inngår i en kontekst med stor tidsdybde. Her finnes også enkelte objekter og -miljøer med stor kulturhistorisk betydning. Miljøet er sammensatt av både unike og representative objekter fra flere perioden, og av ulik type (som representerer ulike virksomheter ….) Verdi: Stor 2. Måløy Tettsted Måløy ligger på sørsiden av øya Vågsøy. Måløy er det største tettstedet i ytre Nordfjord og kommunesenteret for Vågsøy. Måløybrua sto ferdig i 1974 og forbinder øya Vågsøy med fastlandet. Hovednæringen i byen er handel, fiske og fiskeprodukter. Måløy er kjent fra Måløyraidet i 1941 der allierte styrker angrep tyske. Kaptein Martin Linge falt under dette raidet som eneste nordmann. Det er reist et monument i Måløy til minne om Linge og Måløyraidet. Måløynavnet kommer fra øya Måløyna som ligger i Ulvesundet. Det gamle navnet var Málstefna (som betyr målstova eller stemnestova) men ble senere endret til Moldøen. Det skal ha vært tingsted på øya, blant annet går et sagn der Magnus den gode kalte bøndene i Nordfjord til tings her i 1035. Bøndene i Nordfjord var mektige sett under tidens forhold, og øya ligger strategisk og oversiktlig til, eventuelle overraskende angrep ville være vanskelig. Grunnen til tinget var trolig at Magnus ville bli hyllet til norsk konge av nordfjordingene. Faren, Olav den hellige, hadde i lengre tid vært i konflikt med nordfjordingene. Magnus ønsket forsoning og lovde bøndene bedre lover og mer frihet. I 1692 ble det etablert et handels- og gjestgiversted på Moldøen. Da utbyggingen av Måløy som det ledende fiskerisenteret startet på slutten av 1800-tallet, mistet handelsstedet gradvis sin betydning. De fleste av bygningene, brant ned under Måløyraidet i 1941. Opprinnelig var Måløy et område med fem gårder, der hovednæringsveien var basert på den tradisjonelle kombinasjonen jordbruk og fiske. Etter hvert er det disse fem gårdene som i dag er Måløy sentrum, handelen flyttet over til dette området, og utviklet seg etter hvert til tettstedet Måløy. På slutten av 1800-tallet medførte de gode fiskeriene rundt Vågsøy en utvikling av Måløy, som har fortsatt frem til i dag. Denne utviklingen medførte blant annet at Måløy fikk bystatus i 1997. Gatestrukturen i Måløy er særpreget, der gatene er delt i i gate1, gate 2 og så videre. Gatene ligger som et amfi oppover fjellsiden I verneplan for bygninger i Vågsøy er to bygninger klassifisert i verneklasse A: en bolig, kalt Strandhuset og administrasjonsbygget, Heradsheim. Strandhuset er bygd i en nøktern sveitserstil og er satt opp i tidsrommet 1907 – 1910. Huset har en høy identitetsverdi som en del av “Det gamle Måløy”. Heradsheimen har vært administrasjonsbygg for Vågsøy kommune siden huset ble bygd, i 1916. I tillegg til å være en arkitektonisk godt bevart bygning er den en representant for den enkle klassisismen som er karakteristisk for tidsperioden. Den er også en del av det bygningsmiljøet som gir sentrumsgaten i Måløy et karakteristisk “bypreg”. Gjennom de sentrale funksjonene bygningen har hatt, i tillegg til en rent estetisk verdi vil denne bygningen ha en svært høy verdi. Det er i tillegg fremhevet to tettstedsmiljø i Måløy som er klassifisert i verneklasse B, samt et gårdstun; Skram Nedre. Kvalitet: Bygningsmiljøet i byen er fragmentert, men inneholder bygninger med arkitektonisk og kulturhistorisk betydning. Verdi: Liten - middels KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 31 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 3. Holvik Bygd Holvik er en tidligere landbruksbygd, som i dag er regulert og bygd ut til boligformål. I bygda Holvik var laksefiske den opprinnelige hovednæringsvei, men etter hvert ble også her kombinasjonen jordbruk og fiske den viktigste levemåten. Det var få gårdsbruk i bygda, men i løpet av det siste århundret har bygda gjennomgått en boligfortetning. Kvalitet: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Verdi: Liten 4. Vågsberget Handels- og gjestgiversted Bergensborgere begynte med handel på Vågsberget på 1600-talet, og er det eldste handelsstedet i Ytre Nordfjord. Vågsberget er i dag av de mest intakte handelsstedene på Vestlandet frå 1800-talet. Opprinnelig lå Vågsberget under gården Våge, men ble på 1700talet skilt ut som egen matrikkelgård. Stedet ligger ute ved havet og beleilig til for handel slik forholdene var på 1700- og 1800-tallet. Handelsstedet var viktig blant annet fordi den lå i nærheten til de rike fiskefeltene rundt Vågsvåg og Torskangerpollen. På Vågsberget står det i dag syv bygninger. Våningshuset er en stor bygning i halvannen etasje med spissark og symmetrisk fasade, bygd i 1810. Huset fungerte som bolig for eieren frem til 1959. Foran våningshuset står ei sjøbu, en krambu, en drengestue og et eldhus. Drengestua er på to og en halv etasje og noen deler av bygningen skal være fra 1772. Krambua hadde også funksjon som båthus, verksted, lager og arrest. Den har en laftet ramme med svalgang på begge langsidene. Sjøbua er bygd i bindingsverk og har deler av eine veggen felles med krambua. På østre siden av våningshuset ligg en rektangulær hage med steingjerde rundt, og bak huset står stabburet og løa. Bygningen er regnet som nasjonal verdi, med verneklasse A i verneplanen for Vågsøy kommune. Bygningsmiljøet er under fredning. Kvalitet: Handelsstedet med gjestgiveri ligger vakkert til ved leia, og forteller om store ressurser og virksomhet langs kysten i tidligere tider. Dette gir stedet en stor kulturhistorisk verdi. Handelsstedet Vågsberget er et særlig godt eksempel for epoken og funksjonen. Bygningene har stor kulturhistorisk betydning. Hageanlegget er intakt og ikke lenger vanlig. Verdi: Stor Figur 6-5 Handelsstedet Vågsberget KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 32 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 6-6 Hageanlegget på Vågsberget 5. Vågsvåg Bygd Vågsvåg ligger rundt en liten vik som går inn fra Vågsfjorden og danner en naturlig havn. Tradisjonelt var den viktigste leveveien i Vågsvåg jordbruk og fiske i kombinasjon. Gården Våge er en av de eldste gårdene på Vågsøya, gården lå under Apostelkirken i Bjørgvin i middelalderen. Det er registrert to boplasser fra yngre steinalder i Vågsvåg. Den ene ligger på vestsiden av vågen (Id 95086), mens den andre ligger på Vombaneset (Id 25650). Boplassen på Vombaneset er synlig over markoverflaten. I tillegg er det registrert en gravrøys fra bronsealderen i Buvik nordvest for Vombaneset (Id 15913). I løpet av våren 2011 ble det i forbindelse med en kirkegårdsutvidelse registrert kokegroper med datering tilbake til jernalderen. Kokegropene er ikke synlig over markoverflaten. (Registreringen er foreløpig ikke oppført i Askeladden. Pers. med Berit Gjerland, Sogn og Fjordane Fylkeskommune). I dag er det etablert industri med blant annet Vågsøy Ferdigbetong og jordbruket er stort sett lagt ned i bygda. Nye boliger er i dag satt opp på tidligere jordbruksmark Kvalitet: Bygningsmiljøet i Vågsvåg er vanlig forekommende og inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. Kulturminnene i området er representative for epoken og inngår i et miljø med stor tidsdybde. Verdi: Liten - Middels KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 33 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 6-7 Vågsvåg sett mot nordvest Figur 6-8 Vågsvåg sett mot sørøst 6. Torskangerpollen Fiskevær Torskangerpollen er en liten bygd som har et særpreget bygningsmiljø knyttet til sjøen. Bygda ligger i ly for storhavet. Innerst i pollen er det en stor samling av sjøhus som ligger tett sammen. Mange av sjøhusene ble brukt til husvære i fiskesesongen i tillegg som sjøbod. Boliger og driftsbygninger i det samme miljøet avspeiler fiskerbonden. Kvalheimsvika og Torskangerpollen var de beste fiskeplassene for vintertorskefisket i distriktet. I fiskesesongen hadde mange båtlag fra indre deler av Nordfjord fast tilhold i Vågsvåg og Torskangerpollen. Det eldste bygselbrevet vi kjenner fra Vågsøy er skrevet ut av Peder P. Bang 6. september 1756 og gjaldt hus, båtnaust og et stykke utmark i gården Våge, der Torskangerpollen er en del av gården Våge. De yngste bygselbrevene er skrevet ut så sent som 1914-15. I perioden mellom 1890 og 1920 foregikk et eventyrlig torskefiske i Torskangerpollen og Kvalheimsvika. Tallet på havstuer økte kraftig i denne perioden, og i begynnelsen av 1920-tallet stod det 46 sjøbuer, åtte båtnaust og 20 boliger med uthus i Torskangerpollen. På 1920-talet minket det årvisse torskefisket og tallet på tilreisende fiskere gikk sterkt tilbake. Etter denne tiden har det ikke vært noe storfiske i Pollen. Det er flere sjøbruksmiljø i Torskangerpollen, der et av miljøene er regnet som nasjonalt viktig med verneverdige bygninger vurdert til klasse A. Kvalitet: Torskangerpollen ligger i en opprinnelig kontekst med enhetlig bygningsmiljø som er representativ for regionen, men ikke lenger vanlig. Fiskeværet inneholder bygninger med kulturhistorisk betydning. Kulturmiljøet er i Regional plan for vindkraft vurdert til regional verdi. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 34 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Verdi: Stor Figur 6-9 Torskangerpollen Figur 6-10 Torskangerpollen 7. Oppedal Bygd Oppedal består av to små bygder som ligger mellom Torskangerpollen og Kvalheimsvika. Nordre Oppedal er et åpent og frodig landskap som strekker seg innover dalen, i Søre Oppedal ligger gårdene ved veien, her er det trangt mellom strandområdet og fjellfoten. Fra Søre Oppedal går en sti opp til en støl. Stølen ligger fritt til med utsyn over havet. Det står igjen et stølshus, og fortsatt kan en se rester etter flere fjøsbygninger. Ovenfor gårdene i Nordre Oppedal ligger tufter etter en liten gård, Oppedalsfield. Gården ble lagt øde etter 1618. I dag er det bare tuftene etter to bygninger som er synlige. Gården Oppedal er nevnt i eldre kilder fra 1300-tallet, da både Nordre og Søre Oppedal var en gårdsenhet. Det er i dag blandet bebyggelse av eldre og nyere bygninger i begge bygdene, og avspeiler den tradisjonelle næringsveien med kombinasjon av jordbruk og fiske. På gården Oppedal Nordre, på grensen mellom innmark og utmark, ligger et inntakt fjøs der alle veggene er tørrmurt, og taksperrene med torvtekke ligger direkte på steinen. I verneplan for bygninger er denne bygningen vurdert til verneklasse A. Kvalitet: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende, men inneholder bygninger med arkitektoniske og kulturhistorisk betydning. Verdi: Liten - middels KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 35 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 6-11 Oppedal 8. Husevåg Bygd Husevåg er den største øya i Vågsøy kommune. Husevåg hadde bosetning allerede før 1600 og tradisjonelt har en livnært seg av en kombinasjon av fiske og jordbruk. I Tytingvåg står et naustmiljø som er vurdert til verneklasse B i verneplan for bygninger i Vågsøy kommune. Husevågøy har flere kjente lokaliteter med kulturminner. Lengst sør-vest på øya finnes Trollhola (Id 6086). Den er omlag 10 meter dyp og er datert til førreformatorisk tid. Lenger øst finnes et helleristningsfelt fra bronsealderen og et klebersteinsbrudd (Id 35550). I Ramsevik er det registrert nok et klebersteinsbrudd, i form av en stor flyttblokk (Id 66542). I Tytingvåg er det registrert to boplasser fra yngre steinalder (Id 25649 og 66544). Kvalitet: Bygningsmiljøet i Husevåg er vanlig forekommende, men inneholder bygninger med arkitektonisk og kulturhistorisk betydning. Kulturminnene på øya er representative for epoken og inngår i et miljø med stor tidsdybde. Verdi: Liten - middels Figur 6-12 Husevåg KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 36 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 6-13 Husevåg Figur 6-14 Husevåg 9. Skatestraumen Automatisk fredete kulturminner På 1960-tallet og i forbindelse med byggingen av Bremangerforbindelsen på 1990-tallet ble det foretatt utgravninger og registreringer av boplasser rundt og i Skatestraumen. De fant 151 boplasser fra stein-, bronse- og jernalder under registreringen. Noen av disse gjennomgikk en arkeologisk utgravning, på grunn av at veiutbyggingen ville ødelegge disse. De eldste boplassene som ble funnet ble datert til eldre steinalder (ca 5 500 f.Kr), og de yngste ble datert til folkevandringstid (ca 400 e.Kr). Bremanger kommune valgte boplassen på Gloføyke i Skatestraumen som tusenårssted, fordi sundet var et viktig senter i steinalderen. Her er satt opp informasjonstavler om boplassene. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 37 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Kvalitet: Bosetningssporene er representativ for epokene og inngår i en viktig kontekst med stor tidsdybde. Beliggenheten kan sannsynligvis knyttes til helleristningsfeltene på Vingen. Verdi: Middels-stor Figur 6-15 Skatestraumen 10. Rugsundet Handel- og gjestgiversted Rugsundet har vært seilingsled i uminnelige tider. Sundet er trangt og full av skjær, men var den korteste veien fra Nordfjord til Bergen. Rugsund har vært handelsplass fra tidlig 1600tallet. Den første tiden var det frihandel, men etter hvert ble handelen regulert av faste handelsmenn med privilegium og borgerbrev fra Bergen. Den første tiden var handelsplassen på østsiden av sundet, men i 1666 ble handel og gjestgiveri flyttet til Rugsundøya. Hovedhuset ble flyttet til Rugsund i 1836 og er fra 1700-talet, samtidig med flyttingen av hovedhuset ble andre etasje påbygd. Deler av en av sjøbuene er fra 1600-talet. Samtidig med utvidelsen av hovedhuset ble det bygd sjøbod og krambod. Handelsstedet med ti bygninger ble fredet i 1924. De fredede bygningene ligger nokså samlet i sjøkanten, med unntak av ”Bakeriet” som ligger et lite stykke opp i bakken mot øst. Rugsund var kirkested fra middelalderen, det har tidligere stått en stavkirke her som nå er revet. Dagens kirke som er den tredje kirken i Rugsund, er fra 1838 og er listeført. Et sagn forteller om Dronning Ingrid som rundt 1200 ble overfalt av birkebeinere på vei hjem til Stårheim. Både dronningen og mannskapet om bord druknet da skipet ble senket. Kvalitet: Kulturmiljøet er et særlig godt eksempel på epoken og inneholder bygninger med kulturhistoriske kvaliteter. Kulturmiljøet ligger i et område med både sjeldent og gammelt kulturlandskap. Verdi: Stor KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 38 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 6-16 Handels- og gjestgiverstedet ved Rugsund Figur 6-17 Rugsundet, med Hornelen i bakgrunnen 11. Vingen Automatisk fredete kulturminner Vingen er det nest største helleristningsfeltet i Norge, med rundt 2000 figurer. Arkeologisk forskning viser til at helleristningene på Vingen kan ha blitt til over et tidsrom på 2000 år, fra rundt 3-4000 år f.Kr. Motivene er dominert av ulike hjortefigurer, men også andre dyr er representert, i tillegg til menneskefigurer og abstrakte fremstillinger av våpen og redskaper. En tolkning av Vingen er som seremonielt senter – et kultsted. I 1980 ble Vingen Landskapsvernområde opprettet. Området er på 5000 dekar og omfatter i tillegg til hele Vingen, deler av nabogården Vingelven. Ulike sikringstiltak er blitt satt i verk for å verne helleristningene mot natur- og menneskeskapt påvirkning. Fra 1996 ble området integrert i Riksantikvarens nasjonale bergkunstprosjekt. Kvalitet: Vingen er et sjeldent godt eksempel på både epoken og funksjonen. Vingen inngår i en svært viktig kontekst og i et miljø med for eksempel bosetningene i Skatestraumen med stor tidsdybde. Vingen er dessuten et spesielt viktig sted som det knytter seg både tro og tradisjon til. Verdi: Stor KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 39 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 6-18 Utsnitt fra helleristningene i Vingen. Foto: sffarkiv.no Figur 6-19 Vingen. Foto: sffarkiv.no 12. Berle Automatisk fredete kulturminner Berle har en rik historie som går langt tilbake i tid. Gården Berle er nevnt i Egilssaga, der en mektig viking kalt Berle Kåre (840 – 900), skal ha bodd. Gården ligger på vestsiden av Berlepollen. Det har vært aktivitet på Berle i lang tid tilbake, noe de mange gravhaugene og gravrøysene vitner om. Det er registrert syv gravhauger og en bautastein fra jernalder og to gravrøyser fra vikingtid på Berle. Gravminnene fra jernalder ligger ved Berle kirke bygd i 1977. Kirken er registrert i Askeladden, men er ikke fredet. I Plan for vern av kulturminne i Bremanger kommune (Tyssen 1993) er et kvernhusanlegg foreslått vernet, kvernhusanlegg er sjeldne og kvernhusanlegget i Berle er godt bevart. Kvernhusene representerer ei næring som har vært svært viktig, og fordi de viser et visst teknologisk nivå. Berle er en bygd der kombinasjonen jordbruk og fiske har vært hovednæringsvei. Gårdsbosetningen ligger på rekke over strandsonen, med naust langs sjøen. Kvalitet: Kulturmiljøet er sammensatt av ulike objekter fra ulike epoker, som i hovedsak er representative for epoken og funksjonen, og inngår i en kontekst med stor tidsdybde. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 40 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Verdi: Middels 13. Gravminner langs sørsiden av Frøysjøen Automatisk fredete kulturminner Langs sørsiden av Frøysjøen der også Hennøya regnes som en del av kulturmiljøet, er det registrert gravhauger og gravrøyser fra jernalder. Alle ligger godt synlig ut mot Frøysjøen, som har vært en viktig ferdselsvei tilbake til steinalder. Kvalitet: Kulturmiljøet er representativ for epoken og funksjonen. Kulturminnene inngår i et miljø med stor tidsdybde. Verdi: Middels-stor 14. Botnane Automatisk fredete kulturminner På gårdane Sørbotten, Øvrebotten og Nordbotten i Botnane ligger er det registrert syv gravrøyser datert til perioden mellom vikingtid og bronsealder. Den største gravrøysa har et tverrmål på 36 meter, den minste er på 14 meter. Gravrøysene på Botnane er åpnet, der hellekisten hvor den døde ble lagt, er synlig. Det er funnet potteskår og biter av bein i kistene. Beliggenheten og størrelsen til røysene er ment for å synes fra sjøsiden, av tolkninger rundt slike kystrøyser er blant annet at disse markerer grenser og/eller symboliserer makt. En boplass fra steinalder er også registrert i området. Kvalitet: Kulturminnene er et spesielt godt eksempel på både epoken og funksjonen. Kulturmiljøet inngår i en svært viktig kontekst og miljø med stor tidsdybde. Verdi: Stor Figur 6-20 Gravrøys på Botnane. Foto: fjordkysten.no 15. Smørhamn Handelssted Handelsstedet Smørhamn fikk handelsprivilegium og ble skysstasjon fra rundt 1680. I 1755 stod det 33 bygninger i Smørhamn. Her sto det handelsbu, brennevinsutsalg, gjestgiveri og store saltbuer. Mange av de gamle bygningene står fortsatt og er restaurerte. Kvalitet: Handelsstedet inneholder bygninger med kulturhistorisk og arkitektonisk betydning. Verdi: Middels KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 41 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 16. Kalvåg Fiskevær I 1860-årene var det en vekstperiode i fiskeriene som la grunnlaget for tettstedet Kalvåg, stedet lå strategisk viktig til og ble en av de største fiskeværene langs kysten. I fiskesesongen kunne befolkningen i Kalvåg telle opp mot 11 000 mennesker. Langs vågen vokste det opp en tettbebyggelse, med salteri, losjihus, forretninger, handelsvirksomhet og annen bosetting. Under de mest aktive periodene var her også sykehus, bedehus, kirke, lensmannsgård og skolehus. Da Bremanger ble egen kommune i 1866, ble Kalvåg administrasjonsstedet. Kalvåg var kommunesenteret fram til kommunereguleringa i 1964, da en stor del av Davik kommune ble lagt til Bremanger kommune, og Svelgen ble det nye kommunesenteret. Det gamle sjøhusmiljøet i Kalvåg går for å være det største og best vernede sjøhusmiljøet i Sogn og fjordane. Sjøhusene ble bygget i perioden 1860 – 1920tallet, etter dette er det ikke satt opp flere sjøhus rundt havnen. Sjøhusmiljøet i Kalvåg er i verneplanen for bygninger i Bremanger vurdert til verneklasse B Kvalitet: Kalvåg har et bygningsmiljø med stor verdi frå nyere tid. Stedet vokste frem som følge av det store vintersildefisket på midten av 1800-talet. Kulturmiljøet er et spesielt godt eksempel på både epoken og funksjonen og inngår i en viktig kontekst. Verdi: Stor Figur 6-21 Kalvåg Figur 6-22 Kalvåg KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 42 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 6-23 Kalvåg 17. Liset Automatisk fredete kulturminner På sørsiden av Frøya ligger gårdene Liset, som det er kjent skriftlige kilder fra tilbake til 1520 og 1563. Her finnes et felt med tretten hustufter, to mulige tufter, tre innhegninger, syv båtopptrekk og to moloer i samme området (Id 6290). Det er trolig ulik alder på disse, men det er sannsynlig at de eldste går tilbake til tidlig middelalder eller yngre jernalder. Det er i tillegg registrert et gravfelt med tre gravrøyser i Lisetvikja (Id 6289). Kvalitet: Kulturmiljøet er sjeldent og inngår i en kontekst med stor tidsdybde. Verdi: Middels - stor 18. Varpestølen og Koppen Setermiljø I årene rundt 1920 etablerte gårdene ved Varpe setre oppe ved Steinfjellet, et område kalt Varpestølen ca 490 moh. Det ble satset på melkeproduksjon og store steinmurte fjøs ble satt opp. Karakteristisk for stølshusene i ytre kyststrøk i lengst nord i Sogn og Fjordane, var en høy grunnmur av stein og en utpreget spiss takvinkel. Kjelleren ble vanligvis benyttet som fjøs, mens loftet ble benyttet som husvære til budeia. Bølgeblikk ble benyttet både som veggog takdekke, og malt i ulike farger. Det står flere ruiner i området, noen få nye hytter er bygd oppå de gamle fundamenter, og enkelte av de gamle seterbygninger er holdt i god stand. De fleste stølshusene ligger i fjellskråningen opp mot Steinfjellet, men noen ligger lunere til i et mindre dalsøkk. Det var ikke vanlig for kystgårdene å ha egne støler, og flere av stølene på Bremangerlandet er grunnlagt i nyere tid. Nord for Varpe og sør for Varpestølen ligger Koppen, som er en dalbunn 200-300 moh. Området ble benyttet til torving for gårdene på Varpe. Torven ble lagret i torvhus ved utgangen av dalen og senere ført ned til gårdene. I utkanten av dalbunnen ligger ruiner etter syv gamle torvhus, som har vært murt opp i stein. De fleste ligger i munningen av dalen ned mot Varpe. Det går en sti fra Varpe, forbi Koppen og opp til Varpestølen. Stien er stedvis hellelagt i den bratte stigningen mellom Koppen og Varpestølen. Kvalitet: I en periode var stølsdriften på Bremangerlandet svært utbredt, og det finnes mange spor i fjellet etter seterdriften. Arkeologiske undersøkelser andre steder i Sogn og Fjordane og skriftlige kilder viser til at setringen har lang tradisjon og kan ha høy alder. Stedsnavnet KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 43 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Gammelhaugen antyder at området har vært i bruk i lang tid tilbake. Stølsområder er et viktig kulturminne, der alderen kan være høyere enn 1920-tallet. Kulturmiljøet er representativt for epoken, men er ikke lenger vanlig forekommende. Området rundt Koppen med spor etter torvtekking og torvhus, viser til en kulturtradisjon som ikke lenger er vanlig. Terrengavgrensede torvtak med så mange torvhus som det er i Koppen er sjeldent i dagens kystkulturlandskap. Verdi: Middels - stor Figur 6-24 Nybygde hytter på grunnmur fra tidligere seterbygninger på Varpestølen. Figur 6-25 Vannkilde i seterområdet på Varpestølen. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 44 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 6-26 Rester etter fundamenter etter torvhus ved Koppen. Figur 6-27 Tufter etter setre på Varpestølen. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 45 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 6-28 Stien mellom Varpestølen og Koppen er delvis hellelagt. Figur 6-29 Deler av stien er hellelagt mellom Varpestølen og Koppen. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 46 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 19. Bygdene langs Dalevatnet Bygd Langs nordsiden av Dalevatnet ligger bygdene Dale, Svarstad og Klungreset. Gårdene ligger i parallelle striper langs vannet oppdelt av steingjerder. Det drives aktivt jordbruk i de tre bygdene, der produksjon av gress og beiting hovedsakelig av sau dominerer. Det er sjøbuer langs Dalevatnet og ved enden i Hauge er det laget en kanal, som binder Dalevatnet med sjøen. Dalevatnet er omtalt i verneplanen for bygninger i Bremanger som et godt eksempel på et kulturlandskap med store steingjerder som markerte grensen mellom innmark og utmark. Tidligere var bygningene lagt i fellestun, men etter utskiftningene rundt 1900 ble bygningene lagt i mindre enheter langs stranden adskilt av steingjerder. Nede ved sjøen ligger sjøhusene mens gårdsbygningene ligger i bakkant av innmarken. En bolig på Varpe er vurdert til verneklasse A (gnr. 18, bnr 1). Huset var på det tidspunktet verneplanen ble utgitt i svært dårlig stand. Huset er opprinnelig satt opp som en treromsstue, deretter er den påbygd. På grunn av mangelen på trevirke var det tidligere vanlig å kjøpe stue en annen plass og sette opp som tilbygg til stående stue. Huset har bevart den murte leveggen på den ene gavlen, som har hatt som funksjon å beskytte mot været. Kvalitet: Kulturmiljøet er vanlig forekommende, generelt sett inneholder miljøet bygninger uten spesielle kvaliteter. En bygning har definert kulturhistorisk betydning, men tilstanden til bygningen er ukjent. Verdi: Liten Figur 6-30 Gårdsmiljø ved Dalevatnet KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 47 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 6-31 Gårdsmiljø ved Dalevatnet Figur 6-32 Sjøbuer ved Dalevatnet KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 48 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 6-33 Kanalen mellom Dalevatnet og Bremangerpollen 20. Bremanger Tettsted Bremanger er sentrum for grendene på Bremangerlandet. Kombinasjonen jordbruk og i stor grad fiske har tradisjonelt vært hovednæringsvei. Noe som de mange naust og sjøhus vitner om. Det er mye eldre bygningsmasse i Bremanger, som er registrert i Sefrak-registeret. Mange av bygningene har gjennomgått endringer og moderniseringer, i tillegg har det vært en boligfortettning i senere tid. I Plan for vern av kulturminne i Bremanger kommune (Tyssen 1993) er kulturlandskapet på nordsiden av Bremangerpollen nevnt, på grunn av kulturlandskapet med store steingjerder som markerer grensen mellom innmark og utmark, og deler inn gårdsenhetene. På Iglandsvik er et sjøbruksmiljø vurdert til verneklasse A i verneplanen for bygninger. På nordsiden av Bremangerpollen ligger flere havner med gamle og tradisjonelle bygningsmiljø med høy autentisitetsverdi. I den gamle havna i Iglandsvik er sjøhusmiljøet vurdert til på en god måte å representere bygnings- og næringshistorien. Kvalitet: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende, men inneholder et sjøhusmiljø med kulturhistorisk betydning som viser til fisket som en historisk betydelig næringsvei. Verdi: Lite - middels KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 49 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 6-34 Hauge med Steinfjellet i bakgrunnen Figur 6-35 Hauge Figur 6-36 Sjøhus ved Hauge KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 50 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 6-37 Sjøhus i Iglandsvik i Bremanger 21. Grotle kirkegård Kulturmiljø På Grotle har det vært kirke siden middelalderen. Kirken på Grotle ble revet og erstattet av en ny kirke i 1695, som ble lagt ned i 1866. Årsaken var at kirkesognet fikk ny kirke ved Kalvåg. Gravplassen som går tilbake til middelalderen er omkranset av en mur, der også den gamle Grotlekirken har stått. Den gamle gravplassen er automatisk fredet. Mange gravsteiner står og ligger utover kirkegården, de fleste er fra 1800-tallet. Kvalitet: Kulturmiljøet er sjeldent godt eksempel på funksjonen og inngår i et miljø med stor tidsdybde..Kirkegården er inntakt og har stor opplevelsesverdi. Verdi: Stor Figur 6-38 Kirkegården fra middelalderen på Grotle. Foto: flickr.com 22. Nødset Bygd Nødset har vært en tradisjonell fisker-bondebygd. I tillegg til eldre bygningsmasse er det i senere tid blitt bygd nye boliger i Nøtset. Bygningsmiljøet er fragmentert Kvalitet: Kulturmiljøet er vanlig forekommende og inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. Verdi: Liten KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 51 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 6-39 Verdikart for kulturminner og kulturmiljø KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 52 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 7 Omfang og konsekvenser 7.1 Vindkraftverket Omfang og konsekvenser av tiltaket går mest på de visuelle konsekvensene vindkraftverket vil ha for flere av de registrerte kulturmiljøene. Til grunn for vurderinger av omfang og konsekvenser ligger også synlighetskart utarbeidet av ASK Rådgivning, jf Figurene 6 - 1 og 6 -2. Synlighetskartet viser en analyse over hvilke områder og kulturminner/ kulturmiljøer vindparken vil være synlig fra ved optimale siktforhold. Analysen tar kun utgangspunkt i overordnet topografi, og tar ikke hensyn til vegetasjon, bebyggelse eller småskala topografiske forhold. Synligheten vil variere med værforhold, sikt og lysforhold (årstider og tid på døgnet), standpunkt i høyde over havet og hva slags bakgrunn og forgrunn man ser vindparken mot. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 53 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 7-1 Synlighetskart inntil 20 km fra vindparken KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 54 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 7-2 Synlighetskart inntil 10 km fra vindparken KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 55 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Utbyggingsplanene for Bremanger vindpark er nærmere beskrevet i kapittel 2 om utbyggingsplanene. Alternativet sammenlignes med alternativ 0 som er referansealternativet (dvs ingen utbygging). Konsekvensene av vindkraftverket vurderes ut fra en sammenstilling av verdi- og omfangsvurderingene. 7.1.1 Vurdering av omfang 1. Ulvesundet Verdi: Stor Avstand til turbiner: 10 km Synlige turbiner: 0 - 26 Fra vestsiden av Ulvesundet vil vindturbinene være lite eller ikke synlig. Fra østsiden vil turbinene være synlig. Avstanden er rundt 10 km fra planområdet og vil sannsynligvis ikke være fremtredende. Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig 2. Måløy Verdi: Liten - middels Avstand til turbiner: > 3 km Synlige turbiner: 0 - 10 Turbiner vil kun være synlig fra Måløy bys nordlige del. Omfang: Lite negativt Konsekvens: Ubetydelig 3. Holvika Verdi: Liten Avstand til turbiner: > 3 km Synlige turbiner: 11 - 20 Turbiner vil være synlig fra Holvika, men det vil være vanskelig å oppfatte størrelsen på turbinene. Omfang: Lite negativt Konsekvens: Ubetydelig 4. Vågsberget Verdi: Stor Avstand til turbiner: > 3 km Synlige turbiner: 11 - 20 Turbiner vil være synlig fra miljøet, på grunn av avstanden vil det være vanskelig å oppfatte størrelsen på turbinene. Omfang: Lite negativt Konsekvens: Liten negativ KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 56 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 7-3 Visualisering av vindmølleparken fra Vågsberget 5. Vågsvåg Verdi: Liten - middels Avstand til turbiner: > 3 km Synlige turbiner: 11-26 Turbiner vil være synlig fra miljøet, på grunn av avstanden vil det være vanskelig å oppfatte størrelsen på turbinene. Omfang: Lite negativt Konsekvens: Ubetydelig 6. Torskangerpollen Verdi: Stor Avstand til turbiner: > 6 km Synlige turbiner: 0 Ingen turbiner vil være synlig fra kulturmiljøet Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig 7. Oppedal Verdi: Liten - middels Avstand til turbiner: 10 km Synlige turbiner: 0 - 26 Turbinene vil være synlige fra den nordlige del av Oppedal. Avstanden til turbinene gjør at de ikke vil være fremtredende. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 57 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig 8. Husevåg Verdi: Liten - middels Avstand til turbiner: ?3 km Synlige turbiner: 0 - 26 Fra Husevåg vil 0 – 5 turbiner synes, topografien og bebyggelsen vil dempe den visuelle dominansen av turbinene. Fra steinalderboplassene vil 6 – 10 turbiner synes, men fra disse kulturminnene vil siktlinjen være mot Vågsfjorden i motsatt retning av vindmølleparken. Ingen turbiner vil være synlig fra klebersteinsbruddet på nordsiden av øya. 11 – 20 turbiner vil være synlig fra helleristningen, klebersteinsbruddet og Trollhola. Utsikten fra huleåpningen til Trollhola er mot sørvest og går dermed utenfor vindkraftområdet. Fra Tytingvågen vil 21 – 26 turbiner synes. Turbinene vil prege omgivelsene en god del for den sørlige del av øya, mens det vil kunne være vanskelig å kunne oppfatte størrelsen på turbinene fra nordsiden. Omfang: Lite - middels negativt Konsekvens: Liten negativ konsekvens 9. Skatestraumen Verdi: Middels - stor Avstand til turbiner: > 6 km Synlige turbiner: 6 - 20 Turbiner vil være synlig, spesielt fra nordlig side av Skatestraumen. Avstanden til miljøet gjør at turbinene ikke vil være særlig fremtredende. Omfang: Lite negativt - intet Konsekvens: Ubetydelig KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 58 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Figur 7-4 Visualisering av vindparken sett fra Skatestraumen 10. Rugsundet Verdi: Stor Avstand til turbiner: > 10 km Synlige turbiner: 0 Ingen turbiner vil være synlig fra kulturmiljøet ved Rugsundet. Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig 11. Vingen Verdi: Stor Avstand til turbiner: > 10 km Synlige turbiner: 0 Ingen turbiner vil være synlig fra kulturmiljøet på Vingen. Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig 12. Berle Verdi: Middels Avstand til turbiner: > 3 km Synlige turbiner: 0 Ingen turbiner vil være synlig fra kulturmiljøet på Berle. Omfang: Intet KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 59 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Konsekvens: Ubetydelig 13. Gravminner langs sørsiden av Frøysjøen Verdi: Middels - stor Avstand til turbiner: > 6 km Synlige turbiner: 0 - 5 Turbiner vil i stor grad ikke synes fra kulturmiljøet. Unntaket er i et mindre område vest for Hennøya. Avstanden mellom kulturmiljøet og turbinene vil være så stor at turbinene sannsynligvis ikke vil være særlig fremtredende. Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig 14. Botnane Verdi: Stor Avstand til turbiner: > 10 km Synlige turbiner: 0 Ingen turbiner vil være synlig fra Botnane. Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig 15. Smørhamn Verdi: Middels Avstand til turbiner: > 10 km Synlige turbiner: 0 Ingen turbiner vil være synlig fra Smørhamn handelssted. Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig 16. Kalvåg Verdi: Stor Avstand til turbiner: > 10 km Synlige turbiner: 0- 20 Turbiner vil synes fra Djupholmen og Kalvøya, inne i vågen ved sjøhusbebyggelsen vil 0 – 5 turbiner være synlig. Sjøhusene vil stenge for en stor del av utsynet mot vindparken, dessuten vil avstanden mellom kulturmiljøet og turbinene vil være så stor at turbinene ikke vil være særlig fremtredende. Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig 17. Liset Verdi: Middels - stor Avstand til turbiner: > 10 km Synlige turbiner: 0 Ingen turbiner vil være synlig fra kulturmiljøet på Liset. Omfang: Intet KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 60 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Konsekvens: Ubetydelig 18. Varpestølen og Koppen Verdi: Middels - stor Avstand til turbiner: < 1 km Synlige turbiner: 1 - 26 Turbiner vil være godt synlig fra setermiljøet. De høyest liggende deler av setermiljøet vil ha utsynsretning mot turbinene. For miljøet lenger ned på Koppen vil utsynsretningen være ut mot Dalevatnet, i motsatt retning av turbinene. Omfang: Stort negativt Konsekvens: Stor negativ 19. Bygdene langs Dalevatnet Verdi: Liten Avstand til turbiner: < 1,5 km Synlige turbiner: 1 - 5 Turbiner vil være synlig fra kulturmiljøet, spesielt fra Varpe. Siktlinjen for alle bygdene henvender seg imidlertid i motsatt retning av turbinene, ut mot Dalevatnet. Omfang: Lite negativ Konsekvens: Liten negativ Figur 7-5 Visualisering av vindparken fra Varpe 20. Bremanger Verdi: Liten - middels Avstand til turbiner: 3 og > 3 km KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 61 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Synlige turbiner: 0 – 10 Turbiner vil være synlig spesielt fra østlig del av Bremanger og i strandsonen. Avstanden fra turbinene gjør at det kan være vanskelig å oppfatte størrelsen på turbinene. Hovedsynsfeltet fra Bremanger retter seg ut mot Bremangerpollen, i motsatt retning av turbinene. Omfang: Lite negativt Konsekvens: Ubetydelig Figur 7-6 Visualisering fra Bremanger, med Dalevatnet i forgrunnen 21. Grotle kirkegård Verdi: Stor Avstand til turbiner: > 3 km Synlige turbiner: 0 Ingen turbiner vil være synlig fra kulturmiljøet på Grotle. Omfang: Intet Konsekvens: Ubetydelig 22. Nødset Verdi: Liten Avstand til turbiner: > 6 km Synlige turbiner: 11 – 20 Turbiner vil være synlig fra Nøtset, der også synsfeltet retter seg ut mot Bremangerpollen, Bremanger og i bakkant av Bremanger, mot planområdet. På grunn av avstanden mellom turbinene og Nødset vil ikke turbinene være særlig fremtredende. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 62 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 Omfang: Lite negativt Konsekvens: Ubetydelig 7.1.2 Vurdering av konsekvens Kulturmiljø Verdi omfang Konsekvens 1 Ulvesundet 2 Måløy 3 Holvika 4 Vågsberget 5 Vågsvåg 6 Torskangerpollen 7 Oppedal 8 Husevåg Stor Liten - middels Liten Stor Liten - middels Stor Liten - middels Liten - middels Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Liten negativ Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Liten negativ 9 Skatestraumen 10 Rugsundet 11 Vingen 12 Berle 13 Gravminner langs sørsiden av Frøysjøen 14 Botnane 15 Smørhamn 16 Kalvåg 17 Liset 18 Varpestølen og Koppen 19 Bygdene langs Dalevatnet 20 Bremanger 21 Grotle kirkegård 22 Nødset Middels - stor Stor Stor Middels Middels - stor Intet Lite negativt Lite negativt Lite negativt Lite negativt Intet Intet Lite – middels negativt Lite negativt - intet Intet Intet Intet Intet Stor Middels Stor Stor Middels - stor Intet Intet Intet Intet Stort negativt Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Stor negativ Liten Lite negativt Liten negativ Liten - middels Stor Liten Lite negativt Intet Lite negativt Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Figur 7-7 Samlet oversikt over konsekvenser Bremangerlandet vindkraftverk En utbygging vil innebære stor negativ konsekvens for kulturmiljø 18 Varpestølen og Koppen. For tre kulturmiljø: 4 Vågsberget og 8 Husevåg og 19 Bygdene langs Dalevatnet vil en utbygging innebære liten negativ konsekvens. Det vil ha ubetydelig konsekvens for de øvrige kulturmiljø: 1 Ulvesundet, 2 Måløy, 3 Holvika, 5 Vågsvåg, 6 Torskangerpollen, 7 Oppedal, 9 Skatestraumen, 10 Rugsundet, 11 Vingen, 12 Berle, 13 Gravminner langs sørsiden av Frøysjøen, 14 Botnane, 15 Smørhamn, 16 Kalvåg, 17 Liset, 20 Bremanger, 21 Grotle kirkegård og 22 Nøtset. 7.2 Konsekvenser for atkomstveier Det er ingen kjente kulturminner langs adkomstveien eller internveiene. Interne veier kan komme i visuell konflikt med øvre del av seterområdet Varpestølen. Omfang: Lite negativt Konsekvens: Liten negativ KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 63 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 7.3 Samlet vurdering av tiltaket I utredningen er kjente automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljø med bevaringsverdi kartfestet og verdivurdert. Innenfor planområdet er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner, ifølge Askeladden. Det ligger imidlertid et setermiljø i planområdet ved Steinfjellet, som kan være av eldre dato enn oppgitt i skriftlige kilder. NIKU har gjort en vurdering av potensial for funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Potensialet anslås til lite – middels sannsynlighet for at det påvises automatisk fredete kulturminner i området). Det er videre gjort en vurdering av direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø for både anleggs- og driftsfasen. Ved en utbygging av Bremangerlandet vindkraftverk med atkomstveger er det den visuelle influensen som vil gi de største negative konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø. Turbinene vil være synlige fra flere av kulturmiljøene, men vil i varierende grad negativt påvirke opplevelse og lesbarhet av historiske sammenhenger og strukturer. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 64 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 8 Tidligere vurderte løsninger Planløsningen for Bremangerlandet er blitt endret underveis som følge av tekniske vurderinger, innspill i samrådsprosesser og konsekvensutredninger. Det ble i en tidligere fase vurdert en basisløsning med en noe annerledes plassering av vindturbinene. Basisløsningen er vist på kart i Figur 7-1 med blå punkter sammen med hovedløsningen. Antall turbiner og samlet installert effekt er den samme for begge løsningene, 80 MW. Som det framgår av kartene er utbyggingsløsningen som ligger til grunn for konsekvensutredningene, mer kompakt og arealeffektiv enn basisløsningen. Nord i planområdet er turbinpunktene (7, 8, 9, 10, 11, 23, 12, 22 og 26) langs fjellkanten ned mot Fåfjorden flyttet litt lenger sør og inn i vindparkområdet. Ved Melane er de tre turbinpunktene (1, 2 og 21) trukket lenger mot nord og inn i vindparkområdet. Ved Steinfjellet er turbinpunktene 3, 4 og 5 trukket lenger mot nord og øst. Turbinpunkt 24 er flyttet over anleggsveien til masten, mot nord- nordøst. Ved Gamlehaugen er turbinpunkt 13 og 14 flyttet mot nord. Øst i planområdet er turbinpunktene ved Tverrelv (15, 16, 18 og 25) flyttet hovedsakelig mot vest og ved Blåfjellet er de ( 17, 19 og 20) flyttet noe mot øst. Figur 8-1 Gammel turbinløsning markert med blått, gjeldende turbinløsning markert med grønt. 8.1 Konsekvenser som følge av endret planløsning Det tidligere vurderte planløsningene ville hatt noe større negativ effekt på miljøet 19 Bygdene langs Dalevatnet (liten negativ) ettersom det i dette alternativet var planlagt 6 turbiner litt lenger sør i planområdet - på Melane og Blåfjellet. For disse miljøene ville disse turbinene litt mer fremtredende. For de øvrige miljøene ville konsekvensen vært uendret ettersom det for disse miljøene er mer den totale mengden av turbiner (tiltakets størrelse) i kombinasjon med avstand som virker inn på opplevelsesverdier, historisk lesbarhet og forståelse enn plasseringen av dem. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 65 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 9 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser 9.1 Avbøtende tiltak For flere av kulturmiljøene som blir berørt av Bremangerlandet Vindkraftverk, er det ofte et større antall turbiner som er synlige, slik at det vil ha liten effekt å fjerne eller flytte enkelte turbiner. Dette gjelder for kulturmiljøene 3 Vågsberget, 8 Husevåg, 18 Varpestølen og Koppen og 19 Bygdene langs Dalevatnet. Kulturmiljø 18 Varpestølen ved Steinfjellet vil være svært eksponert visuelt for turbiner og internveier, kulturmiljøet består av et setermiljø med seterbygninger, gjenbruk av ruiner til nye hytter og ruiner. Aktuelle avbøtende tiltak kan være å fjerne eller flytte de nærmeste vindturbinene og terrengtilpasse internveier. Det er ikke kjente automatisk fredete kulturminner i planområdet. Ved registreringer etter kml § 9 innenfor planområdet, er det imidlertid et lite - middels potensial for funn av slike kulturminner. Det vil ofte være mulig å justere plassering av veier og turbiner for å unngå direkte konflikt med slike kulturminner. Det samme gjelder ulike tiltak for å unngå utilbørlig skjemming av slike kulturminner, jf kml § 3,4. Aktuelle avbøtende tiltak kan være ulike landskapspleietiltak for å tilpasse terrenginngrep lokalt slik at skjemmende trekk ved inngrepet i størst mulig grad underordnes terrengegenskapene forøvrig. Dette vil særlig være aktuelt i forbindelse med anleggelse av atkomstveier til vindparken, internveier og oppstillingsplasser ved turbinene. Slike tiltak vil ofte være knyttet opp mot driftsfasen. 9.2 Oppfølgende tiltak Det er derfor behov for registrering etter kulturminnelovens § 9 innenfor planområdet for vindkraftverket. Sogn og fjordane fylkeskommune er ansvarlig myndighet for dette. Når det gjelder omfanget av slike undersøkelser, er det vår anbefaling at de i særlig grad konsentreres om vindparkområdet – dvs områder for turbinplassering, internveger og transformatorstasjon. Det bør være tilstrekkelig med en oversiktsbefaring, eventuelt med enkelte prøvestikk. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 66 NIKU Oppdragsrapport – 123/2011 10 Referanseliste Kilder Lov av 9 juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) Riksantikvaren 2003: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Rettleiar. Riksantikvaren rapportar nr 31, 2003. Riksantikvaren 2005: Kulturminneinteresser og vindkraftutbygging. Statens vegvesen Håndbok 140. Konsekvensanalyser. Oslo 2006. Elgersma, Anne og Asheim, Vidar 1998: Landskapsregioner i Norge, NIJOS rapport 2/98 NVE 2008: Visuell innvirkning av vindkraftanlegg og kraftledninger på kulturminner og kulturmiljø, NVE veileder 3/2008 Helle, Turid 1990. Kulturlandskap og kulturmarkstyper i Bremanger kommune. Sogn og fjordane Distriktshøgskule Skrifter 1990:2. Høyvik, Berit 1998. Verneplan for Vågsøy kommune, evaluering av bygningar bygde føre 1900. Kulturavdelinga i Sogn og Fjordane fylkeskommune, april 1998 Tyssen, Asbjørn 1993. Plan for vern av kulturminne i Bremanger kommune. Bygningsvern. Fylkeskultursjefen i Sogn og fjordane Februar 1993. Internett Askeladden kulturminnedatabase: http://askeladden.ra.no SEFRAK-registeret.: http://www.riksantikvaren.no/ KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 67
© Copyright 2024