Et helhetlig rehabiliteringstilbud for hørselshemmede
HLF Briskeby kompetansesenter Et helhetlig rehabiliteringstilbud for hørselshemmede Prosjektbeskrivelse om utvikling av HLF – Briskeby kompetansesenter Realisering av nye bygninger til rehabilitering av hørselshemmede “I overgangen fra dobbeltsidig døvhet til et hørende liv med CI, har kurset på Briskeby vært til uvurderlig hjelp”, Arne om HLF Briskeby For mer informasjon kontakt prosjektleder Merete J. Orholm på [email protected] eller mobil 91628776 HLF Briskeby kompetansesenter Sammendrag HLF Briskeby er en videregående skole og kompetansesenter for hørselshemmede. Kompetansesenterdelen driver i dag rehabiliteringskurs for voksne tinnitusrammede, tunghørte og døvblitte i yrkesaktiv alder, voksne med morbus meniere og voksne som venter på og/eller har fått cochlea implantat-operasjon. HLF Briskeby ligger i Lier kommune i Buskerud, men har navnet sitt fra bydelen i Oslo hvor skolen opprinnelig lå. ”HLF Briskeby kompetansesenter – et helhetlig rehabiliteringstilbud for hørselshemmede” er et prosjekt for å imøtekomme de behovene og kravene hørselshemmede i Norge har i forhold til rehabilitering. Målet er at hørselshemmede i Norge skal få økt mestring i hverdagen. Prosjektet eies av brukerorganisasjonen HLF – Hørselshemmedes Landsforbund og skal realiseres på HLF Briskeby kompetansesenter (HLF Briskeby). I Norge er det rundt 700 000 hørselshemmede. Rundt 14,5 % av befolkningen har en hørselshemming som påvirker hverdagen, som sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv. En del av disse har behov for omfattende rehabilitering, mens andre trenger tilrettelegging, hjelpemidler og kunnskap i å mestre sin hverdag som hørselshemmet. Gruppen hørselshemmede er mangfoldig og stadig flere rammes av hørselsnedsettelse. Forskning viser at det i 2020 vil være om lag 25 % av befolkningen i Norge som vil ha en hørselshemming1. Fravær av en helhetlig hørselsomsorg og mangel på rehabiliteringstilbud var avgjørende for at HLFs landsmøte i 2009 vedtok å etablere et helhetlig rehabiliteringstilbud for hørselshemmede. Hørselsomsorgen er fragmentert både med hensyn til organisering hvor tjenestene er spredt på flere forvaltningsnivåer og at den er tverrsektoriell. Den rettslige reguleringen av hørselsomsorgen følger av forskjellig lovverk og forskrifter med uklare grensesnitt, noe som lett fører til at brukerne blir kasteball i systemet. Kunnskapen om hørselshemming og hørselsrehabilitering er også mangelfull. HLF Briskeby har landets ledende fagmiljø og er et arnested innen hørselsrehabilitering og har i dag et godt utviklet tilbud. Tilsøkningen til tilbudene som gis viser at behovet er langt større. På grunn av fysiske begrensninger i bygningsmassen kan ikke HLF Briskeby i dag tilby rehabiliteringstilbud til alle som ønsker det. Derfor arbeides det for å samle inn penger for å realisere nybygg og oppgradere eksisterende bygg. Høsten 2011 ble fase I i prosjektet, nytt hybelbygg for elevene med 24 boenheter ferdigstilt. Fra samme tidspunkt kunne elever, personer på rehabilitering og andre ta i bruk landets (muligens også verdens?) eneste ballbinge med innlagt teleslynge. HLF og HLF Briskeby vil bidra med solid kunnskap om hørselshemmedes rehabiliteringsbehov og utforming av tilbud. Dette omfatter så vel rehabiliteringstilbud, utadrettet virksomhet, kompetansespredning som samhandling med ulike aktører. Videreutviklingen vil skje i nært samarbeid med den øvrige delen av den offentlige helsetjenesten For å nå dette målet om en helhetlig hørselsomsorg må nybygg realiseres og eksisterende byggmasse oppgraderes. Byggene skal være universelt utformet og spesialtilpasset rehabilitering av hørselshemmede. “Jeg opplever Briskeby som den perfekte vei til videre utdanning og jobb”, sagt av Fredrik om HLF Briskeby. 1 Hearing impairment among adults – a report of a joint project, 2001. 2 HLF Briskeby kompetansesenter Innholdsfortegnelse Sammendrag ............................................................................................................................................ 2 Hvem er vi? ............................................................................................................................................. 4 HLF Briskeby kompetansesenter (HLF Briskeby) .............................................................................. 4 HLF – Hørselshemmedes Landsforbund ............................................................................................. 4 Finansiering og fremdrift / utviklingsplan for HLF Briskeby ................................................................. 5 Prosjektets ulike byggetrinn ................................................................................................................ 5 Finansiering av byggeprosjektet .......................................................................................................... 6 Finansiering av rehabiliteringstilbudet ................................................................................................ 7 Hva er dagens situasjon for HLF Briskeby kompetansesenter? .............................................................. 8 Hva er konkurransesituasjonen for BBY? ........................................................................................... 9 Hva er hovedinnholdet for rehabiliteringskursene?............................................................................. 9 Hvem er deltaker på rehabiliteringskursene? ...................................................................................... 9 Hvilken utvikling har HLF Briskeby behov for i forhold til å betjene etterspørselen? ..................... 10 Om hørselshemming.............................................................................................................................. 11 Prosjektinformasjon............................................................................................................................... 13 “Jeg var svært fortvilet da jeg startet på kurset, kunne ikke lenger fortsette i jobb som lærer. Kurset har vært en stor opptur. Fra å være langt nede har jeg begynt å le igjen! Jeg ser muligheter. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært uten Briskeby”, Katrine om HLF Briskeby. 3 HLF Briskeby kompetansesenter Hvem er vi? HLF Briskeby kompetansesenter (HLF Briskeby) HLF Briskeby er en videregående skole og kompetansesenter for hørselshemmede og er eid av brukerorganisasjonen HLF – Hørselshemmedes Landsforbund. Navnet kommer fra området Briskeby i Oslo, hvor skolen i 1956 opprinnelig ble etablert. Siden den gang har HLF Briskeby tilbudt videregående opplæring og ulike rehabiliteringskurs for voksne hørselshemmede . Tilbudet som gis i dag ved HLF Briskeby kan deles inn i tre hovedområder og har alle offentlige avtaler. Det er en erfaren stab bestående av audiopedagoger og andre faggrupper som sikrer høy kvalitet: 1) Videregående skole: En landsdekkende videregående skole som tilbyr en særskilt tilrettelagt undervisning for hørselshemmede og som bygger på talespråket. Undervisningen skjer i tilpassede lokaler, utstyrt med moderne hørselstekniske hjelpemidler. HLF Briskeby er den eneste skolen i Norden som benytter denne undervisningsmetoden. Frem til høsten 2012 har skoletilbudet vært en del av Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped). Etter omleggingen av Statped videreføres dette tilbudet under privatskolelovgivningen. Et samlet Storting har påpekt viktigheten av at skoletilbudet fortsetter og at det gis finansiering utover ordinær privatskolefinansiering. 2) Utadrettede tjenester: Lærer- og elevkurs samt rådgivning ut mot videregående skoler hvor hørselshemmede er integrert og er finansiert av utdanningsdirektoratet ved statlig spesialpedagogisk støttesystem. Dette for å heve kompetansen og utvikle tilbudet til tunghørte elever ved knutepunktskolene for videregående opplæring. 3) Tilpasningskurs: Rehabiliteringstilbud for voksne hørselshemmede for å styrke den enkeltes evne til å klare seg i dagliglivet eller i arbeidslivet. Tilbyr rehabilitering innen tinnitus, cochlea implantat, morbus ménières sykdom og hørselshemmede i yrkeslivet. Dette er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet ved NAV. Kursene er en rettighetsbasert tjeneste hjemlet i folketrygdlovens § 10-7. Kurs i Norsk med tegnstøtte og kurs for personell som jobber med hørselshemmede i pleie- og omsorgssektoren tilbys også. HLF – Hørselshemmedes Landsforbund HLF er Norges største interesseorganisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser med rundt 53 000 medlemmer. Medlemmene er personer som er døvblitte, tunghørte, har tinnitus (øresus), morbus meniere eller har fått operert cochlea implantat. De alle fleste er høreapparatbrukere og mange 4 HLF Briskeby kompetansesenter befinner seg i yrkesaktiv alder I tillegg har HLF egne barn/foreldre grupper og en egen ungdomsorganisasjon (HLFU). HLF har aktive lag i alle landets fylker. 500 likemenn, 2000 frivillige og 200 lag i ulike kommuner arbeider for å bedre hverdagen for landets hørselshemmede. HLF arbeider gjennom verdiene engasjement, kunnskap og omsorg. For HLF er det viktig at hørselshemmede får et individuelt tilpasset rehabiliteringstilbud etter sitt behov, uavhengig av diagnose og bosted. I vårt arbeid har vi tett dialog med politikere og andre beslutningstakere i statlige, kommunale og andre offentlige instanser og etater. Vi samarbeider også med andre frivillige organisasjoner for at frivilligheten skal få bedre rammevilkår og på andre områder som er relevant for de hørselshemmede, særlig innen helse, arbeid- og velferdsfeltet HLF bygger rehabilitering dag for dag i samarbeid med det offentlige. Det dreier seg om å samarbeide om å styrke den kommune hørselsomsorgen gjennom våre likemenn (hørselshjelpere), øke de kommunale hørselskontaktenes fagkompetanse, øke antall mestringskurs med finansiering i folketrygden, fremme forskning og kunnskapsutvikling samt forebygge hørselsskader. Dette for at hørselshemmede skal kunne stå lenger i utdanning og arbeid, få nødvendige hjelpemidler samt få den opplæring og kunnskap de har behov for. Finansiering og fremdrift / utviklingsplan for HLF Briskeby Da forprosjektet ble utarbeidet på forsommeren 2010 hadde det en totalentreprise på 88,7 millioner kroner eks mva. Construction Management som har foretatt forprosjektet har tatt forbehold om at eventuelle spesielle usikkerhetsmarginer må diskuteres nærmere. Prosjektet lar seg realiseres i ulike byggetrinn, og det er stipulert ulike kostnader til hvert enkelt byggetrinn. Den prosjekterte totale bygningsmassen er på 7541 kvadratmeter, hvorav eksisterende bygg utgjør ca 3100 m2 brutto areal. I forbindelse med utarbeidelse av forprosjektet ble det utarbeidet en fremdriftsplan. Oppstarttidspunkt av de ulike delprosjektene er avhengig av blant annet fremtidig finansiering. Prosjektets ulike byggetrinn De eksisterende bygningene på senteret er fra 1959, men gjennomgikk en betydelig rehabilitering i 1998. De nye byggene og tilbyggene ligger innenfor reguleringen for tomten. Prosjektet kan ferdigstilles gjennom flere delutbygginger. En avgjørende faktor er finansieringen. Det som er viktigst og mest prekært i forhold til å tilby de hørselshemmede et best mulig tilbud ønskes realisert først. Fase I: Bygging av nytt hybelbygg til elevene ved den videregående skolen. Dette bygget er ferdigstilt. Det samme gjelder noe oppgradering av uteområde og adkomstvei. Totalt har dette hatt en pris på rundt 20 millioner kroner. I tillegg er det bygget en ballbinge med innlagt teleslynge på uteområdet med midler finansiert fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Denne utbyggingen ble finansiert gjennom låneopptak, innsamlede midler i egen organisasjon og økonomiske midler til etablering av ballbinge innvilget etter søknad fra EkstraStiftelsen Helse og Rehabilitering. 5 HLF Briskeby kompetansesenter Fase II: Ny rehabiliterings-/konferanseavdeling: Utgjør ca 1100 m2 BTA Beregnet kostnadsbudsjett: 23,4 millioner kroner eks mva ( moms utgjør rundt 5,8 millioner) Fase III:: Ny rehabiliterings-/konferanseavdeling og starte utbygging av hotellfløy (12 rom, 6 i hver etasje). Utgjør ca 1600 m2 BTA Beregnet kostnadsbudsjett: 31 millioner kroner eks mva ( moms utgjør rundt 7,8 millioner) I beregningen av kostnadene skissert i de ulike alternativene er det ikke medregnet utgifter til møbler, AV-utstyr og annen løs innredning. Grensesnittet på den planlagte hotellfløyen kan forskyves etter ønsket minimum hotellromkapasitet. Utvidelse i lengderetningen kan kobles inntil på et senere tidspunkt. Fase IV: De øvrige bygningene og tilbyggene som er skissert i forprosjektet ønskes også realisert, men dette ser vi i denne fasen av prosjektet vil komme lenger frem i tid. Dette gjelder en utvidelse av skoledelen med kontorer, grupperom og gymsal samt sluttføring av hotelldelen. I tillegg vil det være rehabilitering av nåværende byggmasse som skal beholdes. Finansiering av byggeprosjektet I 2011 ble, fase I, nytt hybelbygg med 24 hybler til skoleelevene ferdigstilt. Det kostet rundt 20 millioner kroner. 5 av disse millionene kom fra Briskebys egenkapital og 5 millioner kom fra HLFs egen kapital. De resterende 10 millionene ble finansiert gjennom eksternt låneopptak. Vi har et sterkt ønske om å gi et fullgodt rehabiliteringstilbud til landets hørselshemmede og derfor er det særdeles ønskelig å kunne fortsette å utviklingen med å bygge ut HLF Briskeby. Neste trinn som vil være realistisk å gjennomføre er prosjektets fase II. Utviklingen av kurstilbud og gjennomføringen av disse vil sikre driften, men det gir ikke nok midler til å bygge ut rehabiliteringssenteret. For å kunne gjennomføre fase II trenger vi et bredt samarbeid med flere aktører. I dag bevilger HLFs organisasjonsledd og medlemmer penger til prosjektet. Alle innsamlende midler går uavkortet til prosjektet. Næringsliv og offentlige instanser er aktører som det vil bli satt inn ressurser på å få med. Blant annet ved å utarbeide skreddersydde rehabiliterings- og forebyggingstilbud som et tjenestetilbud for aktuelle bedrifter og offentlige instanser som enten arbeider med hørselshemmede eller som har sin produksjon i støyete omgivelser. . Et godt samarbeid med Lions og en innsamlingsaksjon gjennom Røde Fjær, vil være en særdeles viktig og avgjørende samarbeidspartner for å realisere byggeprosjektet. Med skole/hybelbygg og rehabiliteringsbygg vil vi ha hovedelementene på plass i vårt store prosjekt for opplæring, kompetanseheving, habilitering og rehabilitering av alle grupper hørselshemmede i Norge. Vi har også prosjektert for hotellrom og gymsal, fase III og IV. Disse elementene i prosjektet vil vi søke realisert enten gjennom næringslivssamarbeid og/eller samarbeid med (lokale) myndigheter. Det kan også bli aktuelt å organisere egne innsamlinger på et senere stadium for å få fullført alle fasene i prosjektet. 6 HLF Briskeby kompetansesenter Hvis utbyggingen av HLF Briskeby er det prosjektet som får Lions Røde Fjær aksjon i 2015, ønsker vi å komme tilbake til hvordan utbyggingen best mulig skal finansieres utover hva innsamlingen bringer inn. HLF er en frivillig organisasjon med begrensede midler for denne type investering. Endelig finansiering er ikke avklart på søknadstidspunktet, men HLF ser for seg en finansiering som er tredelt for fase II: 1. Hva kan vi bidra med av egne midler? a. Dette er vanskelig å si noe om per dags dato, men estimert kroner 5 millioner. Denne innsamlingen er startet og det er per august 2012 samlet inn cirka 2,8 millioner. Noe av disse midlene er allerede bevilget til HLF Briskeby i realiseringen av fase i, nytt hybelbygg. Det vil være et veldig stort løft for hele organisasjonen hvis Lions stiller seg bak BBY-prosjektet med en landsomfattende og anerkjent innsamlingsaksjon som Røde Fjær. «Drahjelpen» for våre tillitsvalgte vil være enorm og inspirere til ytterligere innsats og bidrag for å kunne realisere prosjektet. I tillegg til å samle inn egne penger vil også våre medlemmer og tillitsvalgte være delaktig sammen med Lions ved Røde-Fjær aksjonen. 2. Eget låneopptak i bank a. Estimert kroner 10 millioner 3. Innsamling gjennom Røde Fjær a. Hva en Røde Fjær-aksjon vil innbringe er det vanskelig å estimere. Vi har valgt å legge oss noe under det som ble samlet inn ved siste gjennomførte aksjon. Estimert kroner 15 millioner. Alle innsamlede midler, både fra egen organisasjon og det som en eventuelt Røde Fjær-aksjon ville måtte innbringe vil uavkortet gå til HLF Briskeby og til realisering av nye bygg til rehabilitering av hørselshemmede. Finansiering av rehabiliteringstilbudet Det er viktig at HLF Briskeby er offentlig forankret. I dag er det tett dialog og kontakt med det offentlige på flere plan. På systemnivå jobbes det med å få i stand avtaler om finansiering av tjenester. Dette gjelder spesielt avtaler med Helse Sør-Øst. På regionalt nivå jobbes det tett sammen med NAV Buskerud og i enkeltsaker samarbeider vi med andre aktuelle lokale instanser. Briskeby har et godt og positivt samarbeid med alle offentlige samarbeidspartene. HLF Briskeby skal fortsette å avholde tilpasningskurs med finansiering over folketrygden, søke ulike offentlige prosjektmidler, samarbeide med offentlige institusjoner og tilby kompetanseoverføring til offentlige instanser. Videre skal HLF Briskeby utnytte mulighetene som ligger i samhandlingsreformen når det gjelder samhandling mellom offentlig og frivillig sektor, spesielt i forhold til den kommunale hørselsrehabiliteringen. Sammen med det offentlige skal HLF Briskeby bidra til å utvikle et helhetlig rehabiliteringstilbud for hørselshemmede og fortsett å være et arnested innen hørselsrehabilitering. 7 HLF Briskeby kompetansesenter HLF Briskeby er en kunnskapsbedrift med mange års erfaring. Vi bygger tilbudene på best praksis og er opptatt av kontinuerlig kompetanseheving. Når det gjelder å bygge kompetanse ”mot å bli et rehabiliteringssenter” jobbes det mot å oppfylle kravene i Lov om spesialisthelsetjenesten slik at Briskeby kan bli en aktuell tilbyder ved neste anbudsrunde i Helse Sør-Øst om hørselsrehabilitering i 2015. “HLF og Briskeby åpnet en ny verden for meg. På Briskeby møtte jeg likesinnede og et personell med engasjement, kompetanse og omsorg. De tekniske hjelpemidlene på kurset gjordet at jeg for første gang hørte det som ble sagt, og ble mer avslappet”, Laila om HLF Briskeby. Hva er dagens situasjon for HLF Briskeby kompetansesenter? Vi sier at vi bygger rehabilitering dag for dag. Nye konsept og tilbud utvikles og settes i drift, antall kursdeltakere høynes og HLF Briskeby når stadig nye mål. Aktiviteten er som tidligere omtalt høy på HLF Briskeby. Tilbudet er nærmest på sitt høyeste i forhold til den kapasiteten som er mulig i eksisterende bygg. En eskalering av tilbudet slik etterspørselen tilsier forutsetter en utvidelse av bygningsmassen. Stadig flere etterspør hørselsfaglig kompetanse samt vil ha rådgivning og samarbeid om ulike prosjekt. Dette er med på å styrke den utadrettete delen av prosjektet og at HLF Briskeby skal være et arnested for at hørselshemmede uansett bosted og diagnose skal få en bedre hverdag. Målet er ikke at alle hørselshemmede i Norge skal få tilbud om rehabilitering på HLF Briskeby, snarere tvert i mot. På HLF Briskeby skal de som trenger det mest få et tilbud og så skal HLF Briskeby være med på å styrke den hørselsfaglige kompetansen i samhandling med det offentlige, slik at alle som trenger oppfølging skal få det i nærhet til sitt bosted. Slik er HLF Briskeby delaktig å gi et landsdekkende tilbud i hørselsomsorgen. HLF Briskeby har over mange år utviklet og drevet kurstilbud for voksne hørselshemmede og er landets ledende fagmiljø innen hørselsområdet hvor rehabilitering av voksne med hørselshemming står i fokus. Denne kompetansen skal videreutvikles og i samhandling med det offentlige skal det sikres en kompetanseoverføring fra HLF Briskeby til blant annet hørselssentralene, lærings- og mestringssentrene og kommunene. I 2001 ba Stortinget daværende Helsedepartement om å sette i gang et utprøvingsprosjekt for å styrke rehabiliteringstilbudet til døvblitte /sterkt tunghørtblitte og deres nærpersoner. Prosjektet ble gjennomført med HLF Briskeby som en sentral enhet. Også prosjekt ”Behold jobben – et helhetlig kursopplegg med hørselshemmede arbeidstakere” har medvirket til grunnlaget for dagens tilpasningskurs på HLF Briskeby. 8 HLF Briskeby kompetansesenter Tilpasningskurs gis etter § 10-7 i Folketrygdloven og er en individuell rettighet for brukerne. Den økonomiske tildelingen gis av Arbeidsdepartementet. I 2010 hadde HLF Briskeby en ramme på ca 400 kursdøgn. For 2011 var rammen 1000 kursdøgn og for 2012 arrangerer HLF Briskeby 26 kurs à 3 dager og har en ramme på 1300 kursdøgn. Siden 2010 har etterspørselen på kurs økt drastisk og det er i dag lange ventelister. På flere av kursene er det opp til et års ventetid. Dette er også årsaken til at det er søkt Arbeidsdepartementet og NAV om økte rammer for 2013. For å imøtekomme den økte etterspørselen og økningen i antall kurs er det nødvendig å bygge ut eksisterende byggmasse. Hva er konkurransesituasjonen for BBY? Når det gjelder tilpasningskurs for hørselshemmede er det i dag kun Møller kompetansesenter i Trondheim og Briskeby som avholder disse. Møller arrangerer i 2012 6 kurssamlinger, mens HLF Briskeby arrangerer 36 samlinger. I tillegg avholder Ål Folkehøyskole kurs for døve. Briskeby har i dag opp til ett års venteliste på kursene, og det er uten annonsering og markedsføring. Når det gjelder rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten er Landaasen eneste aktør i Helse SørØst, de tilbyr 3 ukers døgnopphold for de med tinnitus og morbus mènière. I Helse Nord har Nordtun HelseRehab et lignende tilbud og i Helse Vest tilbyr Haugland Rehabiliteringssenter gruppeopphold til personer med tinnitus. Helse Midt har inngått privat avtale om dagrehabilitering innen tinnitus med Coperiosenteret. HLF Briskeby vil også inneha en unik posisjon i opplæring av ansatte i den kommunale helse- og omsorgssektoren som omgås hørselshemmede, særlig de kommunale hørselskontaktene. Denne utadrettet virksomheten er i tråd med samhandlingsreformen og det offentliges samhandling med frivillig sektor innenfor helse- og sosiale tjenester. Dette er et tjenestetilbud som ikke tilbys i dag og det offentlige har ved flere anledninger påpekt at kunnskapen om hørsel er mangelfull. Hva er hovedinnholdet for rehabiliteringskursene? Rehabiliteringskursene på HLF Briskeby avholdes i all hovedsak i tre bolker à tre dagers samlinger, med oppgaver som det arbeides med når deltakeren er hjemme. Det gis et tverrfaglig tilbud og samlingene er prosessorienterte. Erfaringsutveksling, læring av mestringsstrategier, innsikt i hjelpemidler og ikke minst kunnskap om sin egen hørselshemming samt hvilke rettigheter en har som hørselshemmet er sentrale elementer på kursene. HLF Briskeby rådgir også arbeidsgiverne til brukerne ved behov. Hvem er deltaker på rehabiliteringskursene? Ser man bort fra det videregående skoletilbudet ved HLF Briskeby og den utadrettede virksomheten som kommer i kjølevannet av den så retter rehabiliteringstilbudet seg mot voksne med 9 HLF Briskeby kompetansesenter hørselshemming. De aller fleste er i yrkesaktiv alder og det er egne kurs for de med tinnitus, menieres sykdom, tunghørte og døvblitte samt de som venter på eller har fått CI. Personer som kommer inn under disse gruppene og som trenger rehabilitering vil kunne søke seg til HLF Briskeby, uansett bosted. Deltakerne søker NAV, blir deretter henvist til HLF Briskeby og blir tildelt plass når det er ledig kapasitet. Utgiftene til kursene dekkes via folketrygden. Ved utganen av 2011 var det opp mot et års ventetid på enkelte av kursene. I 2011 deltok det 169 personer fra hele landet, enten på en, to eller tre samlinger. Aldersmessig sprer deltakerne seg hovedsakelig fra 30-69, men hovedvekten i aldersgruppen 40-59. De fleste deltakerne var kvinner. Mange arbeidet i helse- og omsorgsyrker eller i utdanningssektoren. Men yrkessjåfører, økonomer, bygningsingeniører, elektrikere og IT-ansatte var også deltakere. De fleste var enten tilknyttet arbeidslivet, holdt på å falle ut eller var under omskolering, mens noen allerede hadde stått utenfor arbeidslivet en stund og ønsket seg tilbake Hvilken utvikling har HLF Briskeby behov for i forhold til å betjene etterspørselen? Nye krav og forutsetninger fra myndigheter og brukere, så vel til faglig innhold som til byggmassen ved et kurssenter endres kontinuerlig. Derfor er det viktig at HLF Briskeby forbedrer samt utvikler fasilitetene og tilbudet ved kursene. Erfaringer og brukerevalueringer på tilpasningskursene tilsier at en del av brukerne trenger mer enn et 3 x 3 dagers rehabiliteringsforløp, som er det HLF Briskeby tilbyr i dag. Samhandlingsreformen kan gi muligheter, men også skape usikkerhet i forhold hvor brukeren kan forvente å finne den hjelpen som han eller hun har behov for. HLF Briskeby ser det som naturlig at senteret blir en del av et helhetlig rehabiliteringstilbud for de som har behov for dette. Dette gjelder både for den enkelte hørselshemmet, men også i form av opplæring til ansatte i kommuner, NAV og andre instanser som skal yte tjenester til hørselshemmede. Briskeby jobber allerede nå målrettet mot å kunne tilby tjenester til spesialisthelsetjenesten. Konkret innebærer det at det skal inngås avtale med Helse Sør-Øst på hørselsrehabilitering. Neste mulighet for kontrakt er avtalen som starter opp 1.1. 2015 med levering av anbud vår/sommer 2014. For å kunne komme i betraktning der er det flere tiltak som må iverksettes. Personalet må utvides og kompetansen må bli noe mer tverrfaglig sammensatt. Lov om Spesialisthelsetjenesten krever bl.a. at det er ansatt helsepersonell i institusjonen. På HLF Briskeby har de aller fleste hørselsfaglig utdanning og bakgrunn. HLF Briskeby ønsker å kunne tilby et mer individuelt tilbud enn det som gis på dagens kurs. Blant annet er det stor etterspørsel på oppfølging og hjelp til kontakt/dialog opp imot arbeidsgivere og lokale hjelpeinstanser. Også oppfølging av pårørende er en viktig del av et helhetlig rehabiliteringsforløp. For å kunne gi det ønskede tilbud vil det være behov for overnattingsplasser. Helseforetakene krever i dag at institusjonene kan tilby enkeltrom med eget bad/toalett og bygningene skal oppfylle kravene til universell utforming. For å imøtekomme fremtidens behov er det nødvendig at HLF Briskeby oppgraderer eksisterende byggmasse samt etablere nybygg. Et kursopphold på HLF Briskeby skal bidra til å hjelpe hørselshemmede til å leve med sitt sansetap og funksjonshemming. Da må vi forsterke de tingene som hjelper, samtidig som det forstyrrende tas bort. Et universelt utformet bygg, spesielt tilrettelagt for hørselshemmede står i høysete for HLF Briskeby. Det gjelder så vel teknisk utstyr som utforming av rom og byggemateriale. Elementer som er viktig for at hørselshemmede skal 10 HLF Briskeby kompetansesenter kunne delta på lik linje med andre. Om hørselshemming Om lag 14,5 prosent av Norges befolkning har en betydelig hørselshemming. Det utgjør rundt 700 000 personer2. Forskning viser at det i 2020 vil være omtrent 1 million nordmenn som har denne funksjonshemmingen3. Hørselstap kan være særlig problematisk i en arbeidssituasjon. Å ha en hørselshemming innebærer for mange arbeidstakere at de må kompensere ekstra for sine funksjonsutfordringer for å utføre jobben som forventet. Dette ”dobbeltarbeidet" fører til at mange opplever sine jobber som både mentalt og fysisk anstrengende. En dansk undersøkelse viser at nedsatt hørsel har en negativ effekt i forhold til arbeidsmarkedstilknytningen. Sannsynligheten for arbeidsløshet, førtids- og uførepensjonering samt etterlønn øker i takt med hørselstap. En person med hørselstap er også mer psykisk utmattet etter endt arbeidsdag enn andre. Undersøkelsen har beregnet at hørselsproblemer i den danske befolkningen i aldersgruppen 50-64 år har et årlig tap i arbeidsproduksjonen på cirka 2,7 milliarder4. Dette viser at hørselstap har klare samfunnsmessige omkostninger. 700 000 nordmenn har en betydelig hørselshemming 70 000 har så store hørselsplager at det går utover dagliglivet Arbeidsledigheten er høyere blant hørselshemmede enn hos normalt hørende Hørselshemmede er mer utsatt for langtids sykefravær enn normalt hørende Hørselshemmede har høyere forekomst av sosial isolasjon og av psykiske lidelser enn normalt hørende Til tross for ulike tilbud er et helhetlig og tilfredsstillende rehabiliteringstilbud for høreapparatbrukere mangelfullt. Rehabiliteringen må være individuelt tilpasset og det psykososiale vektlegges. For at alle skal ha god nytte av høreapparatene sine, må de også tilbys god opplæring og oppfølging som ledd i rehabiliteringsprosessen. 200 000 nordmenn bruker høreapparat 100 000 yrkesaktive burde ha brukt høreapparat Tinnitus er den medisinske betegnelsen for øresus. Vedkommende som er rammet av symptomet oppfatter en lyd uten at det foreligger noen ekstern lydkilde. Lyden kan ha forskjellig karakter og intensitet, avhengig av årsaken. Tinnitus kan føre til søvnproblemer, hukommelsessvikt, lydvarhet og ikke minst konsentrasjonsproblemer. At hørselen også kan bli svekket fører til problemer med å følge en samtale med bakgrunnsstøy, og mange isolerer seg for andre mennesker. Frafall fra arbeidslivet kan også være en konsekvens. Rundt 720 000 nordmenn opplever tinnitus fra tid til annen 2 Hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Folkehelseinstituttet. http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,2336:1:0:0:::0: 0&MainLeft_5565=5544:50246::1:5689:5:::0:0 3 Hearing impairment among adults (HIA). Oslo: Senter for medisinsk metodevurdering, Sintef, 2001. 4 Uhørt? Betydningen af nedsat hørelse for arbejdsmarkedstilknytning og arbejdsliv. København 2006, Socialforkningsinstituttet 11 HLF Briskeby kompetansesenter 72 000 tinnitusrammede vil utifra plagenes alvorlighetsgrad være aktuelle for rehabiliteringstilbud. Av disse har 48 000 nordmenn alvorlig nedsatt livskvalitet på grunn av tinnitus og 24 000 nordmenn har alvorlig nedsatt evne til et normalt liv på grunn av tinnitus Tinnitusrammede har ikke et tilfredsstillende tilbud i dag. Med et godt tverrfaglig rehabiliteringstilbud kan de lære å mestre sin hverdag på tross av tinnitus, samt delta i arbeidslivet. I 2007 gav helseministeren beskjed om å bygge opp behandlings- og rehabiliteringskompetansen på tinnitus. HLFs tinnitusundersøkelse i 20085 og de regionale helseforetakenes egen rapportering viser at det ikke har lykkes å gi tinnitusrammede et fullverdig behandlings- og rehabiliteringstilbud. Nær tre av fire hørselssentraler har ikke etablert nye rehabiliteringstilbud Nær to av fem hørselssentraler har en gjennomsnittlig ventetid på mellom fem og åtte måneder fra henvisning til første konsultasjon. To av fem hørselssentraler tilbyr tinnituspasientene audiopedagogkonsultasjon En av fem tilbyr fysioterapeutkonsultasjon En av fem tilbyr psykologkonsultasjon En av fire hørselssentraler informerer aldri pasientene om NAV arbeidsrådgivningskontor. Døvblitte er mennesker som har et omfattende rehabiliteringsbehov hvor det i stor grad handler om å mestre kommunikasjons- og informasjonssituasjoner. Tap av hørsel i voksen alder rammer mulighetene for kommunikasjon og deltakelse, og er en omveltning som kan få store konsekvenser både i og for samværet med familien, på arbeidsplassen, med slekt og venner og ute i samfunnet. 12 000 nordmenn er døvblitte, av disse er cirka 2/3 over pensjonsalder. Cochleaimplantater (CI) gir effekt når høreapparater ikke er tilstrekkelig for å oppnå tale- og kommunikasjonsforståelse. Et cochleaimplantat er et høreapparat som opereres inn i det indre øret. Kostnyttestudier i USA viser at det er bare hjerteoperasjoner hos barn og voksne som har større samfunnsmessig kostnytteeffekt. Det er viktig å være oppmerksom på at gruppen er svært mangfoldig og består av individer med svært ulikt utgangspunkt. Når og hvilken alder en har når man får et hørselstap er viktig i forhold til hvilket funksjonsnivå som kan oppnås. CI-opererte må få tilbud om rehabilitering tilpasset egne forutsetninger og behov. For CI-opererte innebærer dette et fysiologisk, psykososialt og kommunikativt perspektiv i tillegg til språklydtrening og opptrening hos logoped / audiopedagog. Pr 2011 er det 856 voksne som har fått CI fordelt på operasjonsstedene Rikshospitalet, Haukeland og St. Olavs Hospital. Hovedsakelig ensidig CI, da voksne ikke har rett på CI på begge ørene. Pr 2011 er det 500 barn som har fått ensidig eller bilateralt CI. Alle operert på Rikshospitalet. I følge Rikshospitalets tall fra 2005 er det omlag 4 000 til 5 000 på landsbasis som vil ha nytte av og behov for CI. Ménières sykdom er en kronisk sykdom i labyrinten i det indre øret. Sykdommen er anfallspreget og den kan være vanskelig å leve med. Symptomene på ménières sykdom er svimmelhet, øyeflakking, lydforvrenging og tinnitus. Ménières kan la seg mildne ved riktig medisinering, men denne er ulik fra individ til individ. Dersom medisinering ikke virker, kan operative inngrep være mulig. På bakgrunn 5 HLFs tinnitusundersøkelse, 2008 http://www.hlf.no/Aktuelt/Nyhetsliste/Nyheter/-For-darlig-tilbud-tiltinnituspasienter-/ 12 HLF Briskeby kompetansesenter av diagnosens karakter og dets følgesymptomer bør et tverrfaglig og helhetlig rehabiliteringstilbud inneholde tema som mental helse, avspenning og psykomotorisk fysioterapi, rettigheter og muligheter, likemannsarbeid, familie og kolleger, ernæring og fysisk helse. Det finnes få faste rehabiliteringstilbud til de med Ménières, også på kommunalt nivå. 1 prosent av Norges befolkning har ménières sykdom og ménières lignende tilstander. Gruppen hørselshemmede barn består av ulike undergrupper som opplever enten hørselstap eller hørselsforstyrrelser. De største gruppene av hørselshemmede barn er tunghørte, tinnitusrammede og CI-opererte. Tunghørte barn utgjør den største gruppen med behov for habilitering. Over 90 % av døve barn har normalt hørende foreldre, som ønsker at deres barn skal tilhøre en talespråklig kultur. I et samfunn som i økende grad preges av språklig kommunikasjon og kulturelle symboler, vil utilstrekkelige språkferdigheter føre til mangelfull sosial integrering. Det er et økende behov for ytterligere å løfte tilbudet om et talespråklig pedagogisk habiliteringstilbud gjennom støttesystemene Statped og PPT. Behovet omfatter både en styrking av den helhetlige habiliteringskompetansen og en styrking av tilbudet ute til de mange som etterspør nettopp talespråklig utvikling for sine barn. Et helhetlig habiliteringstilbud må evne og sette pedagogisk habilitering i sammenheng med psykososial habilitering. God habilitering og kognitiv utvikling for hørselshemmede finner sted når språkutvikling og sosial tilpassning kan foregå samtidig. Rundt 3000 hørselshemmede barn i Norge Den årlige tilveksten av barn med hørselstap i Norge er med en forekomst på 1-2 per 1000 nyfødt eller opp mot 120 barn i året. Rundt 60 barn fødes årlig med sterk hørselshemming Rikshospitalet hadde en tilvekst på rundt 20 CI-opererte barn i 2009 9 av 10 døve barn får CI-operasjon, de fleste av disse får en funksjon som tunghørte Prosjektinformasjon Byggherre: HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) Driftselskap: Briskeby skole og kompetansesenter Sted: Briskeby skole og kompetansesenter, Lier kommune Prosjekttype: Rehabilitering og nybygg Bruttoareal: 7541 m2 (eksisterende bygg og nybygg) Premissgivende selskap: Universell Utforming AS Prosjektledelse og byggeadministrasjon: CM Construction Management Arkitekt: Skaara ved arkitekt Ingrid Lavik 13
© Copyright 2024