”Jeg blir så sliten i
kroppen av å høre hva
du sier……”
Senterleder/fysioterapeut Elin Jæger
Spesialpedagogisk senter i Nordland
•Kompetansesenter i Bodø som eies og
drives av Nordland fylkeskommune
•Arbeider etter Opplæringsloven
•Bistår barnehager/skoler i forhold til
barn/unge voksne med synsvansker,
hørselsvansker og/eller omfattende
språk/kommunikasjonsvansker
•Lokal pedagogisk/psykologisk tjeneste
er henvisende instans
•Hjemmeside: ssn.nfk.no
s. 2
Helseplager og mestringsstrategier hos
ungdommer med hørselshemming
•
•
•
•
Mitt hovedfagsarbeid i 2001 ved Universitetet i Oslo/seksjon for
helsefag/artikkel skrevet i 2008
En fenomenologisk undersøkelse i forhold til helseplager og
mestringsstrategier hos tunghørte elever i videregående skole
Samtale med 14 elever i videregående skoler i Nordland med
moderat til alvorlig hørselshemming. Elevene brukte eller burde
brukt høreapparat eller annen lydforsterking. De hadde ikke
andre kjente funksjonshemminger eller sykdommer
I analysearbeidet brukte jeg Amadeo Giorgis metode om
fenomenologisk meningsfortetting
s. 3
Hovedoverskrifter i foredraget:
•
Særdeles lite om hørselshemming
•
Kroppsforståelse og kroppslige plager
•
Tre-deling og dualisme i informantgruppa
•
Elevenes kroppslige plager/belastningsplager
•
Hva gir kroppslige plager/belastninger
Fysiske og mentale belastninger
•
Mestringsstrategier
s. 4
Hørselshemming
• Hørselstap er et alvorlig kommunikasjons- og
informasjonshandikap i en verden som er tilpasset de
som hører.
• Tunghørte barn og unge ofte hører mindre enn det
omgivelsene tror, og at de derfor utsettes for
urealistiske forventninger både til språkforståelse,
innlæringsevne og sosialt liv.
• Hørselshemmede ungdommer har den høyeste
gjennomsnittsskåren på rapportert ensomhet.
• Relativt like hørselstap kan oppleves helt forskjellig
fra person til person og fra miljø til miljø
s. 5
Kroppsforståelse og kroppslige plager
•
•
•
Ved å rette oppmerksomheten mot at kroppen bærer i seg
kunnskap og erfaring, kan vi få mer forståelse av hvordan
livserfaringer kroppsliggjøres. Det er et komplisert samspill
mellom belastninger som kroppen utsettes for og indre
kroppslige reaksjoner.
Kroppslige plager kommer ikke bare av fysiske belastninger,
men like mye av psykiske påkjenninger. Fysiske belastninger
forsvinner når du kan slappe av. Mentale belastninger er der
hele tiden.
”Du blir ikke fysisk sliten. Det er mer psykisk liksom. Du blir tung
i hodet og går bare rundt og eksisterer. Du føler deg veldig
uopplagt. Til slutt når du blir ordentlig sliten så kutter du ut på en
måte. Men så prøver du å konsentrere deg de siste timene
….for at du skal få med deg alt sammen. Jeg er så sta at jeg tar
meg selv i nakken. Men jeg må mange ganger yte mer enn jeg
orker”
s. 6
”Det er ikke så lett å være tunghørt, men
egentlig så går det jo greit…”
•
”Jeg skjuler ikke at jeg bruker høreapparat, og har som regel
håret i hestehale. Mange tunghørte jenter har langt hår foran
ørene for å skjule apparatene.”
•
”Jeg får i alle fall med meg det jeg vil ha med meg. Det jeg ikke
vil høre, det lukker jeg igjen ørene for. Men det er ganske flaut
når man må spørre flere ganger om hva de sier, så til slutt blir
man så lei at man bare svarer ja og nei og sånn i hytt og vær.”
•
”Jeg har ikke sagt til noen her på skolen at jeg hører dårlig. Men
det har vært slitsomt mange ganger. Før satt jeg bakerst i
klasserommet slik som de andre. Da hørte jeg nesten ikke hva
læreren sa. Men jeg ville ikke bli stengt ute på grunn av
hørselshemningen. Jeg er ikke blitt stengt ute, for jeg har alltid
prøvd å være som de andre. Jeg vil være normal.”
s. 7
”Jeg har vondt i nakken og i hodet hver dag,
men jeg ignorerer det bare…”
•
Hodepine
”Jeg har, og har hatt, mye hodepine og er sliten og har vondt i
nakke og rygg. Ofte har jeg slik hodepine at jeg må gå ned på
kontoret. Der har de en eske med navnet mitt med Paracet”
•
Nakke/skulder/ryggsmerter
”Jeg er plaga med ryggen. Men hvorfor vet jeg egentlig ikke. Jeg
har gått sammensunket i ryggen i mange år…… Jeg sier jo til
meg selv at jeg må rette opp ryggen. Men jeg har alltid hatt det
for meg at jeg har så dårlig selvtillit at det er derfor at jeg prøver
å gjemme meg eller noe”
•
Svie i øynene
”Jeg bruker mye energi på alt jeg ser….. Jeg bruker øynene sykt
mye, liksom. Det å høre dårlig er veldig energikrevende.”
s. 8
•
Trøtthet/slitenhet
”Egentlig blir jeg så sliten av skolen at det går ut over
fritidsaktivitetene. Jeg kunne vært med på en masse hvis jeg
ikke hadde vært så jækla trøtt!”
”Jeg vil si at jeg har mye hodepine, og er sliten i kroppen hver
dag. Det er slitsomt å være hørselshemmet”.
•
Mageplager
”Det var bare jeg som var hørselshemma på barne- og
ungdomsskolen så jeg følte meg veldig annerledes. Jeg var en
del plaget med magen, og jeg fikk sikkert vondt i magen for jeg
grudde meg til å gå på skolen.”.
•
Plager fra selve ørene
Kløe, svie, væskedannelse osv.
s. 9
Hva gir fysiske plager?
Fysiske belastninger
•
Statisk bruk av muskler i nakke/skuldre rygg når elevene
anstrenger seg for å oppfatte hva som sier. Mister informasjon
hvis du ”slapper av”.
•
Holder blikket festet på den som snakker uten å få hvilepauser
•
Anstrengende å bruke høreapparat
s. 10
Psykiske/mentale belastninger
•
Føler seg ensomme/utenfor/lavt selvbilde
”Når vennene mine sitter og prater har jeg ofte mest lyst til å
sette meg med en bok….”
•
Redde for å misforstå
”Jeg kan tro at jeg oppfatter riktig, men så ser jeg reaksjonene
på de andre og så, nei, der misoppfatta jeg igjen! Jeg blir flau i
sånne situasjoner. Det blir jo egentlig alle. Men jeg har prøvd å
bare flire av det. Før ble jeg sint når jeg misforsto, men nå kan
jeg mer beherske meg”
s. 11
•
Opplevelsene av å ikke bli forstått
”Men når jeg sier at jeg hører dårlig så er det ingen som tror på
meg. Kanskje det er fordi jeg er veldig flink til å lyve, altså sånn
at jeg later som jeg hører hva de sier…..”
”Foreldrene mine blir også lei av at jeg sier ”hæ”. Mamma sier:
Du hører jo hva vi sier! Og jeg hører hva de sier, men jeg er
redd for om jeg har hørt riktig. Det er derfor jeg spør om igjen,
som en sikkerhet”
•
Om det å være redd
- redd for å bli mobbet
- redd for brann
- redd for at hørselshemmingen blir større/bli døv
s. 12
•
Om å ta seg sammen
”Jeg har ingen voksne som har forståelse for hvor vanskelig det
er å høre dårlig. Jeg kan like godt snakke til blomstene og
katten. Mamma sier at jeg sutrer. Hvis jeg klager så sier de at
jeg må ta meg sammen. Så når jeg vil snakke med noen så
snakker jeg med speilet! Og da sier jeg til meg selv at jeg ikke
må sutre”
•
”Jeg vil være helt normal og gjøre akkurat sånn som de andre.
For det er ikke noe galt med meg, det er bare det at jeg hører litt
mindre bra enn de andre. Så jeg har rett og slett tilpasset meg
de andre”
•
” ….. Men jeg må mange ganger yte mer enn jeg orker”
s. 13
”Det er på skolen det meste skjer”
•
Lærerne får mye skryt, men det er alltid unntak….
”Noen lærere mumler fælt. Selv om jeg sier i fra hjelper det lite.
Men noen er jo gamle og snakker lavt…. Og så er det jo lett å
glemme. Til en lærer måtte jeg si at du vet at jeg hører dårlig.
Nei, sa han, han hadde ikke fått det med seg i det hele tatt. Han
visste ikke engang at det var en elev i klassen som hørte dårlig.
Da hadde jeg gått i klassen i over ett år og alle lærerne har fått
informasjon…. Jeg blir lei av å si: Kan du snakke litt høyere?
Kan du gjenta det? Kan du se hit?”
•
Betegnede sitat om skoletilbudet
”Lærerne gjør sitt beste, jeg kan ikke be de gjøre noe mer. Det
er begrenset hva som kan legges til rette for en liten elev. Jeg
har det bra slik som jeg har det nå”
s. 14
”Når du hører dårlig må du finne løsninger
og tilpasse deg de som hører”
•
Leser på munnen
”Jeg har alltid brukt munnavlesning som strategi for å høre bedre helt
fra jeg var liten. Før så jeg på munnen til folk når jeg prata med de,
men nå se jeg de mer i øynene. For når jeg ser deg i øynene så ser jeg
også at du beveger munnen. Jeg har funnet en måte å overleve på
med hørselen. Jeg blir litt sliten i øynene men jeg er vant til å bruke de
mye”
•
Kunne spørre andre/ha venner
”Det er ganske effektivt å ha vennene rundt seg når du har problemer
med hørselen”
•
Koble ut
”Når jeg blir sliten og får hodepine da sitter jeg bare der. Jeg vet ikke
hvordan jeg skal si det men jeg drømmer meg bort. Da hører jeg ingen
ting, jeg blokkerer alt. Jeg bare sitter der og hører ikke noen ting. Jeg
går jo glipp av mye. Det var det jeg gjorde på barneskolen, for da ble
jeg så sliten og lei og da kobla jeg bare ut”.
s. 15
•
Fysisk aktivitet : Alt liv er, som vannet, blant annet avhengig av
bevegelse for å bevare sin friskhet (kinesisk ordspråk)
”Det hadde vært mye verre hvis jeg ikke hadde holdt på med
fysisk aktivitet, det kan jeg garantere. Jeg kjenner det jo bare jeg
har vært og spilt en fotballkamp eller vært i slalombakken eller
noe. Når jeg da kommer hjem og legger meg ned og slapper av,
da forsvinner jo alt av smerter. Da tåler du mye mer……”
”Jeg er i god fysisk form, og det kan nok hende at de som er i
god fysisk form har mindre plager. Etter min mening vil
muskulaturen bli veldig slapp hvis du ikke er aktiv og trener. Og
når du sitter på skolen vil du anspenne deg i nakke og skuldre,
og da blir du mindre utslitt hvis du holder kroppen i form”.
”Etter 4. time er jeg helt utslitt. Da får jeg ikke med meg nor
resten av dagen. Bortsett fra de to dagene da vi har gymnastikk
midt på dagen, det hjelper. Da blir jeg på en måte oppkvikket”.
s. 16
”Det hjelper at noen gjør noe for å lette
hverdagen for oss”
•
Massasje
”Jeg blir ofte stiv og sliten i nakken når jeg sitter på skolen og
anstrenger meg. Da hjelper det å ha en mamma som masserer!”
•
Plassering i klasserommet
”Tidligere satt jeg nesten helt fremme for at jeg skulle høre
læreren. Det var nesten det som var viktigst, men det var
irriterende å ikke høre hva medelevene sa. Jeg fikk mye kjeft for
at jeg satt og snudde meg, men det var jo for å høre de andre”.
•
Tekniske hjelpemidler og medisinsk oppfølging
”Jeg går til kontroll på høresentralen 2 ganger i året, hvis de
husker på å innkalle meg. Og så har jeg en del utstyr fra
Hjelpemiddelsentralen som er ødelagt. Men ingen spør etter
det”
s. 17
•
Samvær med andre som hører dårlig
Det er viktig å treffe andre hørselshemmede. Det var det som
hjalp meg i hvert fall. En må være klar over at en kan føle seg
veldig alene og annerledes når en er den eneste i nærmiljøet
som hører dårlig og har sånne problemer, så da er det veldig
viktig å få treffe andre og få snakke om det. Og få høre hvordan
andre har det også. At det ikke bare er du som er alene og har
slike problemer”
•
Informasjon til lærere/medelever
s. 18
”Av og til tenker jeg på hvordan det måtte være å
høre fra begge sidene sånn ordentlig slik at jeg
Kunne fått med meg det de andre sier og at jeg
slapp å sitte der som et stort spørsmålstegn”
”Jeg synes det er viktig å si til alle andre som er
tunghørte: Samme hvor ille ting synes så blir det
bedre. Vi blir eldre og tør mer å si i fra, og det blir
bedre kunnskaper om hørselshemming og sånn
ute i samfunnet. Og tekniske hjelpemidler blir
også bedre, tror jeg da….”
s. 19