lørdag 16. februar 2013 14 SONER: Ruta til Kilimanjaro er en tur gjennom ulike terreng- og klimasoner, og krever en pust i bakken. SUPERGUTTA: Øyvind sammen med «supergutta» på barafo camp 4620 moh. Dagen etter toppstøtet. ÅPENT LANDSKAP: Øyvind og Ellin sgrensa. Turen til magisk Øyvind Vadla og Ellinor Mjøen Vadla fra Ålvundeid er nettopp kommet tilbake fra en ekspedisjon til verdens høyeste frittstående fjell, Kilimanjaro i Tanzania. Turen var arrangert av firmaet Natur og Utfordring AS, som har hovedkontor i Tromsø. Øyvind Vadlas firma Eventyr Natur i Sunndal er blitt en del av dette firmaet, etter at de to firmaene slo seg sammen i 2010. På turen til Kilimanjaro deltok 20 personer fra hele Norge, og to av dem var altså fra Sunndal. Her følger Øyvind Vadlas beretning fra turen: Turen gikk over ti dager, med sju dagers fjellvandring til toppen av Kilimanjaro og tre dagers safari til Lake Manyara Nasjonalpark og Ngorogorokrateret. Det ble en reise med opplevelser, spenning og utfordringer som langt overgår det man kan oppleve utenfor sin egen stuedør og i eget hjemland. En tur der alle hadde et mål og et ønske om å nå toppen av verdens høyeste frittstående fjell. Eller for noen kan et sitat fra Ernst Hemingway ha vært mer treffende: Det er faktisk nok å gjøre én ting her i livet for at noen skal huske deg. Tanzania er det landet i Afrika som tilbyr de mest eksotiske opplevelser, med sine enorme naturområder, fjell, safari og strender. Det er kontrastenes land. Naturen er overveldende, menneskene og luktene er en påminnelse om at man er sendt til en annen tid og en annen planet. Men det viktigste for oss var å få oppleve områdets mektige og varierte natur, dyreliv og ikke minst fellesskapet med dem man var på tur sammen med på vei mot toppen. Ved ankomst Morsi by fikk vi oppleve et markedsliv med varer av alle slag. Fra samme bod kunne man velge fra skredderdress til ferdigslaktet okse. Varmen var overveldende, og verken en svart dress eller et 12 kg oppvarmet kjøttstykke fristet lommeboken. Men på samme tid var dette et befriende og fascinerende sted å være. Det var som om man befant seg på et marked i sitt eget hjemland på begynnelsen av 1900-tallet. Etter to forunderlige dager i Morsi sto vi ved foten av Kilimanjaro. Stedet markerte slutten på en seks måneder lang endeløs ventetid, og åpnet for et to ukers langt eventyr. I den fuktige bakken tråkket 82 par sko, fordelt på 20 deltakere, to turledere og 60 bærere og guider. For mange av disse menneskene var møtet med Kilimanjaro ensbetydende med arbeid og familieforsørgelse, for andre var målet klart! Vi mennesker er vanskelige å forstå. Vi reiser halve jordkloden rundt for å oppsøke smerte. Illeluktende klær, sovepose, gnagsår, mageproblemer og hodepine. Dette i håp om at vi skal få opplevelser og minner som skal sette spor i sjel og sinn. Akkurat som dyrene og menneskene hjemme er like, dvs. stille, er dyrene og menneskene i Afrika fulle av lyder. Regnskogen var på mange måter som en reise under havet. Det var så ulikt det man er vant til fra hjemme. Men både menneskene og vegetasjonen forandret seg utover dagen, og når sola hadde krøpet høyt over trekronene, var det vanskelig å skille mellom fuglesang og menneskesang. Etter seks timers rolig gange ankom vi Machame Camp på 3000 moh. Etter overnating skulle vi videre til Shira Camp på 3800 moh. Det å møte nye mennesker og stifte nye vennskap er spennende og alltid utfordrende. Både fordi du vet at de neste fjorten dagene avhenger av trivsel og glede for å nå et felles mål, like mye som dagene vil by på utfordringer. At vindens filleristing av teltduken blir overdøvet av naboens snorking, fører ofte til bekjentskap. At mageproblemer til tider medfører illeluktende gasser som ikke kan bortforklares med at man vandrer på en sovende vulkan, når personen hoster deg i ryggen og griner på nesen, fører ofte til vennskap. Turen fra Slira Camp 3800 moh til Baranco Camp 3950 moh tok seks timer, med omgivelser som var overveldende. Ulike vulkanske bergarter, vegetasjon og treplanter som strakte seg opp til 3800 meter over havet, åpnet for fantastiske opplevelser for turvandrere og naturelskere. Det sies at det er ikke alt som nødvendigvis trenger å beskrives med ord! Ved ankomst platået ovenfor den mer berømte frokostveggen, slengte Leif ut noen snøvlende ord om hvorfor navnet frokostveggen. Før jeg rakk å svare avleverte han en utsøkt frokostblanding ut over kanten på platået, og en liten illeluktende regnbyge spredte seg ned den ca 250 meter høye trassen. Om det var mange der nede med samme undring, så kunne ikke svaret bli mer presist og treffende. Et av dagenes mange høydepunkter var da det blide ansiktet til Bob Marleya, bærernes sjefkokk, lyste opp i teltåpningen med servering av Swahiligloser og nykokt kaffe. Å bryte seg ut av soveposen, på med klær og utstyr for å møte dagens smileansikt usminket var bare en stor glede. PÅ TOPPEN: Øyvind og Ellinor er i toppstemning etter å ha nådd top Dagsturene strakte seg fra fem til elleve timer med rolig gange. Det var merkbar forskjell på hvordan man opplevde høyden. Etter dagens ritualer med mat og andre nødvendige gjøremål ble man mer bevisst på å spare kroppen for unødvendige an- strengelser. Å spare på energi var alle enige i, så fremt man ikke sparte på avstanden til det mobile toalettet. Der gikk grensen. Vinden rev i teltet og ute var det minusgrader. Inne ved teltveggen lå alt av utstyr for syv dager i fjellet. Mange dager med illeluktende sokker, underklær og sko som skapte et sammensurium av fjellkulinariske dufter, en form for krydderblanding av eim som fikk enhver fremmed nese til å holde avstand til vårt tremannstelt.