1. No category

Nr.27
3/ 1989
9. argang
ARVEN
ISSN 0800-2347
MELDINGSBLAD FOR SANNIDAL HISTORIELAG «En Hrederstnand i all sin
Jacob Thomassen Ncesland ­
FrerID> Peder
bonde, lcerer, ordfnrer og visedikter
Overskrifien Iii denne arlikkelen er latl fra
«Veslmar»s nekrolog over Peder Nesland for noksa
nnyaklig 80 ar siden. i november 1909. Nesland var fudl i
1836. og vi omlalle ham i «Arven» nr. 22 (1/88) der vi
ogsa presenterle et av hans mange dik I. «Til Visifatsen a/
S kolelcerer C Olsen».
Bind 3 av Bygdebok for Sannidal og Skaf1fy.
Fellesbindel. har ef kapille/ med tillelen "Sce rmerkle
menn". Vi vager den pasland al en av de mest scermerkle
sannidu/er i hislorien ikke er nevnl der l Vi lenker allsa pa
Peder Nesland
I del fulgende vii vi bringe pa bane en del sloff
omkring Peder Neslands liv og levnel. og i de neste
nummerne av «Arven» vii noen av hans dikl. sanger og
viser bli gjengill. Av Ragnhild Ne sland har vifall/Gne den
Iryk Ie viseboka han ellerlol seg. saml en del hr'tndskrevel
maleriale.
Fra minneordene i « Vestmar»
Vi siterer mer fra «Vestma p )s nek rolog: " Peder
Nesla nd var i sin H jembygd Sand0k edal en strerkt
beny tte t M and) som har indeh a t aile Bygdens
T ill id svrerv. Han tilhorte stadig Ve ns tre. Sa mm en med
S torthingsma nd R inde , der va r ha ns F<e tte r, stod ha n i
Sy tti- og O tl ia arene i Sp idsen for del poli liske Liv i
Sand0k cd aL I sine yngre Aar virkede ha n i lan g T id
SO Ill L crer. Ila n hawk ell ikke lidell poelisk Aare, og
111;lll ge c r de Leilighe lsdigtc h;11l h:lf skrevel, hvora f
ncre vii m imic s i la nge T ille r. Il an var en dyg tig og
illsiglsfilld (ia ;mlhfugn og cl cil'god l M enllcske, som
1l1l'd T ;lkk vii 'nilldes af SIa:gl og Vl'IlIlCf for tro raSl
Vells LI b y
Pii sille gamic uager hie Peder Nesland svrert p la get
av gikl , og ha n va r sykclig i tlere 3r felf han dode.
Den nrermeste familie
Peder J acob Th omassen Nresla nds foreldre var
T hom as Kristoffersen (nordre) S ven um (1796-1867)
og Johanne Ma rie Jorgensdatter Am (f. i 799). Peder
ble gift med A nne A brahamsdatter Neslalld
(1837-1909) , datter av Abraha m H alvorsen Nes land
tilmu(~(unm. ~~t>eJ'o(l.g
7l0. 7.
ben t3be ~cliru(\r 186,(.
UblOtllmn mcb ZilI<lgtibfob ~'OCt ~_Imb"ll. 3 a:~TiflilUlta roltt iC99( ~{Qb( til!Qmmnt 39 Ii ~Q['OQClrtt, 08 forftabt Dltb ~olkmt 00 fl.
~tbitioll4lu tt i 1'Ilefitltbtt mo. 31.
-- --.
~
Ti rielhodellil "A lmu evennen»jor 1312 1864. Ul ki nlfra Nes/an d. Delleb/adel kO I1l1l1 1848-93, ogder
ble i hele denne p erioden eid og reC/iger! lav J. ChI'. Johnsen.
og Inge bo rg Ma rie Pedersd atter Tyva nd . A n ne de de
fO f0 vrig ba re fa ma ncde r f0r Pede r, og i fedge
" Vest ma r»s ne kro log tok ha n seg meget nre r av d elle,
og «det ha r vi 5sel ig paa ky nde t at ha n cfter en lang og
vir kSOIll A rbe idsdag fi kk den lre nge ventede Hv ile .»
Peder og Anne fikk 10 ba m pa Ncsla nd . 0 n nest
yngste , Thomas. overt ok garde n. Og so m de f1e ste
si kkert kjenn r til, sitt e r sa m me sl k ta fremd elcs med
Nes land.
Konfirmant -
og sa lrerer
Pede r Jacob ble omga ngssk o lelre rer i 1851 , bare 15
<ir ga m mel. !Ia n va r da en a v 'ju lre rc re i bygda og tj nte
i 2 Spd . i :h et. Han fortsa tte so m lrere r fr a m til
sommcre n 1858. me n ogsa ctte r de n tid hadde ha n med
skolevesenet it gj@re. Som tilsynsm a nn for F a rsjQl
sk ole kr ts ar ha n stad ig aktiv .
En usedvanlig opplyst ma nn
Som lrerer ar Pcder J acob na t u rlig nok bok lig
intercsse rt , og i period en 1863-76 var han en av de
sa m lante mest ved Sand 0 ked a l A lm uebi blio te k , som
b le holdt j virk so mhet av lesesels ka pet i b ygda. 1 disse
.i rene la nte ha n besker he le 81 ganger. Det va r 173
san nidQl le r som h'tote b0kcr, og Peder var nr. 4 i anta ll
bi n b la nt di sse. Pedc r Jaco b var oga en a v de fa s m
samle t b0ker i Sannida l i forri gc arh u ndre. Noc n av
disse beskene fin ncs enna i beh o ld pel ga rden Nesla nd.
Vi kan ne vne sjcldcnh ter som Gerha rd Sche n ings
" o rge s Riiges Hist o ric, an de n D eel fr a 86 3 til 963»,
trykt 1773 i K.0be nha vn og Ba ron L udvig Ho lbergs
«Geograp hie eller Jo rd b c~kr iv Ie, a nden Deel», trykt
176 1 i KQlbe n h vn. Sistnevnte er ogsa u ts tyrt med kart.
Ellcrs kan fra hans bok samling regnes o pp nocn title r
fra 1850- , 1860- og 1870-arene , f. e ks . « T hco logisk
T idss krift fo r de n norske K irke" , .. No rd mrendenes
Vidcnskabcl igh ed og l.iteratur i M idd la ldere n" og
«Uppfin ni nga rn a ' Bok ».
PedeI' Ne sl and va r u tv ilso mt en o pp ly t man n
lIleno m det va n1ige. D et sees a v bok 'am lingen og
yppighete n nar dct gj ald t bok la n. Men de t kan ogsa
fo rtelle s at ha n holdt oPP ti l5 av isc r i siste ha lv pa rt a
fo rri ge a rhundre! E ksempla re r a v disse fin. fr mde les
pa Nes land. Vi ka n nev ne II Vest mar» hell fra tarten i
2
1867 , .. Imue ve nn en - Et Uge b lad til Op lysn ings
Frem me b la nd t Meni'mand", S0 ren J aabreks avis
«A llelllansblad". "Dagens
yh 'der" og « De yngre
nors ke Lwdm re nds Blad» . Peder a bonncrte ogs.'t pa
ti dss kriftc t " Fo lkeve nnen ". Delle bl e utgill av
Sel sk apct for L' o lkeopplysn ingens rremmc og fikk stor
utbrcdelse und e r red ak telfcne O le Vig og E ilert SUI dt i
1850- og 1860-are ne.
Bondevennen Peder Nesland
tillegg til det a ller d e anf0fte vet vi at Peder
a bo nnc rt p,1 S0 rcn Ja bre ks « Fo lket idende», ct blad
som agit rte for de saka lte bondcvennforcningene
lanll et ove r. og d a San d0k edal ogncse1skab ble stiftet
hes ten 1869, var Pede r Nes land et av styremedlcm­
mene. Sognesels kapet var egen tl ig en ford e kt
b ndeven nfore ning og 'a led es en forl"'pe r for partiet
Ve nstre. Ped e r Rinde , Peder Nesla nds seinere po litiske
pen bror i delle pa rt iet, var for ma n n i sogncselskapet.
De t va r d en p . li lis k mest a kt ive og bevisstc del a v
b0ndenc i Sa n nid a l so m st od i spissen fo r forcnin gen .
De ns hovedfor ma l sk ulle v<ere «at diskulere
a lmennytti ge Sp",rsma al
" Emner, dcr vedf0re
Co mmune n, la ndbostc ll et og Fo lkeskikkene m. \'.» Og
b ndevennene I San n idal rn a hu agite rt kraftig t@r
va lg t i 1871, fo r da b lc fire av styremcd1cmme nc i
sognesc lskapet \'algt inn i hcrredstyrcl: Pede r Rinde .
Ped cr S t0en, Je ns N. Farsj0 og Peder Nesl a nd .
a
Formannskapsmedlem og ordferer
Peder Nesla nd 0l0tl c f",rsle gang i herredstyrct 1 tl9
1871. Se inere va r han med lem av Sannida l
forman n kap i fire pe ri od r, 1879-8 7. I disse arcne var
han ogsa va lgt var' ord f0rer, men han rungertc som
ordf0 re r ford i Ped r Ri nde . den va lgte ordf0reren , vilr
pa Sto rtingel (1877- 1900 og 190(,- 19 18).
I desember 1889 blc Pede I' Nes land va lgt Iii ordron:: r
for 18900g 189 I ogs iden o ·e nvalgt fo r .hene 18920g
1893 . I disse fire [",rs le I 890-a rene b le del avholdt J4
forma n nskap m0te r og 36 herredstyrem0ter (9 hvcrt
ilr) i Sa nnida l.
T denne pcrio den avg' v haredstyret bl. a. n ere
po itivc utlalelse r i jernba n c~aken, for a lleredc pa uetle
tidspunklet va r disk usjon ene om ei jcrnbanelinjc
ARVEN
gjcnn o m Sa nn id ul tit K ragcr0 komme t gOdl i gang. Her
var Peder N s land a kt iv.
Vider~
ska l refe n: res en erklre ring angaende
brennev insbruk fra h",ste n 1892: "Det skal bem erkes,
at ikke saa lidet Fy tderi g Uo rden IIn ner Sted ved
Misbrug af 01 heentet af Private fra den i Nrerheden
liggende Kj0bs tad Krager", . En Lovforandring i den
Retning , a t 0 1- og Bm:nde vi nsSlr0m men fra Byerne
in dover La ndd istrikternc kunde indsk rrenkes, vi lde
hcrfra vrere ",," skc lig og mcgel at ·,n befale."
Den vikt igste saken for h nedet i Pedcr Nestands
ordf0rertid va r im id le rtid inn kj0pe t a v R0 n ningen
fatt iggard i 1892 . Her d t b talte kr. 11.000 fo r denne.
I tillcgg kj0pte man inn fire kyr til garden . Ti l
b slyrerjobben pi't fa tt iggarden me ldte del seg 17
s0kere, og Eilert Jac bsen Do bbedalcn ble valgt. I
ansettelsesvedtaket het det: "Den valgte forpligtes til at
antage en dllelig Bestyrerinde som Herredsstyrelsen
find er antagclig. » Eilert Jacobse ns gen kone kllnne
nemhg ikke brukcs fordi hun haddc for ma nge
smabarn a passe pa!
SpHkefugl med «en ikke fiden poetisk Aare» Peder Nes land var e n sto r humo rist. noe bl. a . den ne
historicn bcretter o m: .Peder 1a en gang fra seg en
hestehlld ved Skottkjrerrbua ved Drangeda lsve ien og
skrev pa en lapp : «Ta i og tlra - i he tc hua da. Legg ho
ved K0 rd0 1a - lakk s kat tlll ha .» Og hest ehlldc n ko m
vel fra m .
Peder skrev ogsa en mengde sange ro g vise r. Ha n var
kj0gcmestcr i ct uta ll sd kap i bygda. F .eks. forte lle r
Farsj01 ;'C rcr Christen O lse n i si ne eri ndringer om al han
var i brully'p ti l K rist offe r Saga so mmerc n 1876. Olsen
skrive r: "Ved Brudebordel udb ragtes af Kj0g mcste­
re n P.J . Neslan tl en Sk aa l for Brudgommen , de r n u
havd c faae t Hjcm sin Rebe kka. Ha n udv iklede
Histo ri e n lid t om Patriarkcn og anvc ndte den paa de t
fo re tiggendc Tilfre lde .»
Som nevnt in ntedningsv is vii vi i <c Ar ven» tryk ke
noen av han s sa nger. visc r og d ikl. Vi starter d enne
gangen med ct langt og hu m oristisk d ik t fra en
lIngdommelig «hei satllr » pi'! ise n til Dra ngeda l. Vi
a nta r at tu ren fant Sled i 18 50- rene. Diktet heter
«Reisee rindringc r fra Drangedal»
KILDER: Bygdcbok fm Sa n nidal og Sbit0Y, bind I og 3.
Arve n nr. 15 og 22 . Arsskrift for K rager", og Skii 10y
H i~toricl ag 1985 og 19!)7. Vcst mar25/1 1 1909. Sand0keda ls
L. resesclskabs Pro toc ol l~63- 7 9. F or ha ndlingsprotokollt: r for
San ni da l h.: rrcdst y re 1~ 37-72 og 187 3- 1900. Skoleco m mis­
sionen <, Regn skabs-protocol 1777-1884. For ha ndlingspro­
tokoll for Sa nnida l ko lc komm isjon 1831 -1 857. Trykt
iscbuk elt n P.
esla nd. Div. a viser, blad er, b0ke r og
papircr pa Ncsland. Sam tal e med Ragnhild Nes la nd .
R.G.
Reiseerindringer Ira Drangedal Hor mine Venner paa denne Sang jeg vii sjunge
Imens jeg er nu saa glad og leI paa min Tunge.
For vor Forneiels og 01 opmunlre vor Ghzde
er denne Vise sam jeg nu agter at kvade.
2
leg mindes engang en Flak af Sannidals Gutar
De tog en Reise hen op til Drangedals Knutar.
De 'kulde Iii Kirken for der at here paa Presten
Men del var Flasken de mesl besokle forreslen.
3
Og Toke vandel del var saa blank I sam en Speile. Paa glalte Sjeiser vi da saa lystig man seile Og lit og ofte vi gjorde Holdt udi Farlen For da at tag as en fidenTaar ud af Svarten. 4
Vi kom til Kirken og der Iraf Folk sam vi kjendle,
og vi blev budet og Iii dems Hjem vi as vendle.
Og fersl sao kom vi da til den Mand Ole Tveten.
leg skal vist sande vi blev ei borget for Leten.
(de tok ikke noe for oss)
5
Da vi kom end var' vi nok !loget for stille. Det var ei lomge fer de as opmuntre ville, De tog til Flasken begynte f/illig at skjanke Saa vi flk Munden strax i godt lag kan man lamke. ARVEN
6
Alt langr' og lamgr' sam den Traktering man komme
dens gode Virkning sig snarlig viste paa Somme.
Og der blev Iyslig med Sang og saa Disputatsen
Enhver han segte i denne Strid at bli Basen.
7
Og Slrax begyndte Fiolens Stranger al tone, Vi log da med as i Dans hver Pige og K one. Af Piger var der saa faa sam godl kunde trippe. Saa al de braveste sjelden fro as kund' slippe. 8
la Iyslig vare vi indlil Natlen var omme, Den hele Dag var vi sam en larmende Tromme. Og ifra Tvel vi vor l).lIrs am Aflenen sarte, Da var vi arme do var vi usle og moue. 9
Men Peder Tvel han var Karl sam vild' as opf riske 1a sam en Oler han vi/de lar' as al fisk e. Han ud paa Isen i skarpe Trav os da kjene. Og hele Flokken i aabenr Hul blev vi furle. 10
I denne Plaskren vi Aile faldt overende.
Men Lykken var as reI god del maa vi erkjende.
I samme Farlen vi hen lil Finnei da sendle
Og ind am Doren vi der sao knappeste rendle.
3
/I
Del Fersle hvor!il jeg m ine Hine hensloge Del var de lenter sam jeg ved Haan den strax loge. l eg IiI dem hils!e og slrax ved dennem jeg sade De l varforneiligl al see dem muntre og glade. 12
Der sad og Nogen med sine snurrende R okke, Men vi hjalp Traaden IiI slrax 01 springe of Nokke. Og Mangl og Megel vi ogsa med dennem svella. Men ikke vidre med Finneijentene stella. 13
Del sledse underligl med as Ungk arle ere, T Pigers S elskab vi jo sao gje rne vi/d' V(ue, Og helsl de vakre og heIst de m untre og gja:ve I deres Selskab en Ungkarl gerne vii le ve. 14
Og nu fro Finnei vi ogsaa lid maotie drage, Hvor skuld ' j eg f inde en jenleflok of de brave? Me n hen IiI Solberg de ! ny l1er ikke 01 k omme Fordi j eg denil var allfor lings i min Lamme. 22
Vi Andre sam var' i Feige maalte do reise. Og otter maotie vi til at bruge vor Sjeise. Me n laus og stille var nll paa Veien de S eller, Sam havde lure( en to fre Doge og Kva:ller. 23
Og nu Iii S lurning skal de Drangdelinger gode.
H visl have Tak f or l os sao gjestfri modloge.
la aile dem hvormed vi sao Iy sligell IlIra,
Og for den Reise j eg syngeI' Iystigen Hurra!
24
10 Hurra! Hurra! IlU er den Visen lilende,
Og Vis ens Digter han ei sil Navn vii bekj ende .
I K ammera ler. naar define Vise er sjungen
sao lag Slulning tre Conge Hurra! paa Tungen.
Hurra l Hurra! HUrI'a!
Bryllup pa Havet 1907 15
Vi salle Kursen paa vide Fjorde og Vande Da mao jeg sande jeg ha vde ondl i min Pande, Men da vi k om ind IiI Voje slrax j eg de! glemte For Ly sligheden sam vi da aile istemte. 16
Der !raf vi Folk sam ei vare mutte og sure. Me n sam sao IYSfig med as Sanndalinger lured, Vi blev modtagne med 01 venskabelig gla:de, De terre H alse de ikke sparte 01 va:de. 17
Der blev vi Na lten, der blev vi Dagen ti/ende, Del var sao traurigf Of sig pa Hjemveien vende, Ihi Voj efolke t de var m od os sao greie, Og iblandt dem vi ei ble ve hastigen leie. 18
l eg mao og sige hvad vi as der toge fere, Vi var ei ledig, men altid lidt fi kk 0 1 gjere. Thi baade ude og inde haart vi rumstera, T Fjes og Lade med l enlene stulla og mera. 19
Fiolens Slra:nger ogsaa der for as man klinge, Med lenlene vi os i en Springer do svinged, Men haardl vi kappeds og haardl vi sIred om den Ene Det var ei Ia:nge at 1m beholdt den allene. 20
Da vi nu saaledes haardt om hende man stride,
Hun ble v omringel og til sig ies maatte slide,
Men en der var sam frem for as Andre bar Prisen,
Og hannems Navn vii jeg ei opna:vne i Visen.
21
Men langt am Ia:nge vi as dog hjem maalfe vende, leg ikke mere vii sige hvad as monne hende, Men en Person af vort FeIge blev do al/ene, Som da fik hvile med Vojejenta den vene. 4
Dette bi/det hadde vi po en hel side ijorrige nummer a v
" Arven». Fra Helene Brekk a hal' vifott aile naVllelle. De
er:
l. r kke rra venstre: Knut Barland . J os Bariand,
Tomi ne Ba rland, Anne Barland Aakh us , Borghild
Terjes n, Trygve Terjesen, Ma ren L rsen, Ivar
Ba rla nd.
2. re kke rra ven tr : Marcn Solberg, Ingeb rg
Sigernes, Maren Ingebretse n, Ingeborg Bratw , Asborg
Barland (brud) R ikhard Haav t (brudgo m) Andrea
Haavet, (brudgo mmens mor), Kare n Solberg, T r ine
Bratt"', Bertha Auraen, Niko line Bratw.
3. re kke rra venstre: Tor Haavet, Ole Terjesen ,
Tarald L itangen, O lga Sju ltangcn, Lovi se MI'Hskar,
Karen Barland (brudens m o r), Tomas K. Barland
(brudens fa r). Bertil Haavet, Knut Rolfsen Haavet
(brudgom mens far), Olette Bredal. Anne Lovise
Kn ipen, Tomas P. Barland. Marie Barland, Oskar
Breda!.
4. r kke era venst re:
Ie Sjultangen, Knu t K .
Barla nd, Nils MriHskar, Knut N. lIaavet. Jon Solberg,
Knut Thorsdal, Ole Pedersen Marie Haavet, Elias
Breda!, Lar M",rskar, Nils Sigernes .
ARVEN
Glimtfra SannidaIBygdetun(13): Vi har denne ganKetl/()r/lyllel oss IiI Dobbedalslua.
Noc av dN m esl ifJyne/allende som vises der. er denfl e
dragkista i furu
Dragk lSIene hadde manKe .Ik uJler slik al de ble lellere a
a handlere enn lunge kister. Dragkisla p a BygdelUnel har
Ire sk ulfer nedersl og 10 k ortere overSI. Sk uf.fene er
pamOll lert jernringer IiI a dra i. Pii sidene/inner vi slore.
smidde ba:reh ank er.
Kisla har opprinnelig antagelig stall po k ulebein. No er
disse b y ll el ul. HeySI sannsy nlig er del en b y-snekker som
har lage l dragk iSla.
Den dekoralive ma lingen er dessvcrre m egel slilt. men
proJesjol/ el1 ul(erl. Eksperlene k aller delle /01'
blomslerbarokk og lidlesler malingen Iii slullen av 1600­
talle!.
Plata oppa har va:rl rik I bemall med blomsler o. a.
Sk uf(ene er dekorerr i mange large r. Vi kan se blomsler.
blader og kronecle hoder med akall lUsornamen likk. Delle
siSl e slo.(or alvor igjennom omkring ar 1700.
Ak a llis er en ser-europ eisk p1anle som likk en Slor
anvende lse som ornamen lall mOliv. Barokken er L udvig
14.s. enve1dels. lid m ed all sin prakl og sans lor del
overdadige og svulmen de.
Pa endesly kk ene der ma/ingen er minsl s/iu . er del po
hvil bunn mall en vase med en blo msterbukell oppi.
All maling er Iydeligvis ul/ert lo r hand. Man har ikke
bruk I sjablon. S kal vi pasto a t dragkista. som i sin tid b1e
ARVEN
gill sor;1 gave a v Karcn Kielland. er el av de virkeliKe
praklslykkene prJ Sal7nidal Bygdelun?
Pa bildene ser vi hele kisla j(Jr(ra sam l el av
endeslykkene i na:rbilde.
R.C.
5
Pa Saltbuta nge n i K il bodde for cndel ar side n en
ma nn sam gje rne bl e ka lt .. Du lut » e ller <<Jakob D ulut ».
Han ha ckle bo dd en tid i Amerik a , i b yen D uluth i
M inn esota, d error fikk ha n dett e navnet hengend e ved
seg. I kirk e bo ka er ha n inn f0 rt med navn et Pede r J a kob
Pederse n, me n ha n valgte a s krive seg fo r Jacob
C h rist ia nse n fo ri fare n he tt e Krist ia n , og C i stede t for K
var mere anve nde lig i Am erika . Men d et nav net ha d var
kje n t med blan ! fo l i Kil var a ltsa Du lut.
Ha n spi ltc visstnok e t ins t rume nt sa m ka lles
Psa lmod ik on. Det va r cndcl bru kt i gam le dage r, srerlig
pa sk o lene li l a 0 ve in n sa lmc ne med. Jeg hus ker fra m in
u ngdo m i Vestfo ld at de ka lle de t for «Sal med o nk cn »!
De t er en slags cnst renget fiol in sa m legges pa el b rd og
st rykes o ve r med b ue n.
J acob C h ris ti anse n var int ressert i sa imerog sanger .
Jeg vet ikke am dette er kje nt. men na er det i a ll fall
ko m me t fo r e n d ag at ha n lagel en me ngde me lod ie r.
mi nst 200 i alt . Jeg ha r nylig fatt se igje n nom noen £IV
disse. l et forord til sam lingen sin skriver han :
~
f
J!
J
J I .1
J.
}r
«De l har vre rt m in hob b y fra jeg var n oen og tjue ti r a
lage me lodie r, o g jeg ka lle r d em for fol kemel od ie r. for
jeg er inge n m usike r. .leg kj0 p te en sk olcsa ngbo k •.
La nds ta d s re vide rte , og ved studcre me lod ier i den.
greidde jeg a fa selic oem i not er
et sla gs vi s».
Ha n s kr iver ogsii at han syncs d et c r behov for
avve ks li ng na r d et gj eld er me lo die ne i sa lme bo ka, og
han har f. eks. fun net ut at 26 fo rskjell ige a lm er ga r pa
me l9dien til J esusdi nc d ypevun d cr.« O ct e r jo en vak ker
me lodi , men jeg syncs de t rna v:c re m a le mcd ,lilt ing».
Jeg har ikke ku nne t fi nne at ha n har la gel noe n
spesiellc vari a n ter til Jesus d ine dype vu nder . me n ell ers
er det ncs ten lllroli g hvor mye hun har fa it til. Det er
tydelig at ha n had d e sto r ' Icde <I V sin hobby . Han laget
mange melod ier til nors ke sa nge r og vise r, me n he lsl vu r
de l sal me bo ka ha n hol dt <;eg ti l. Vi viserct parck se m p ier
pa de lle.
a
pa
Jacob C h ri tiansc n b le en gam me l ma n n . Ha n d0de i
1965 , mer 96 ar. Me lodie ne s m han ette r/o t seg er na i
His to rie lagets vare tekt.
Arne Kvellestad.
fjjJ~f r
;1 r
J
nd.,
r' J I
)~
~k Lud
j
C/C
t
.l l if ~
wi ~
Ldf~ -LaL cUt aL- du. ·cLcfr!;:~ vtn 1~ 7F­
t
el i E J J
p
6
I
j'
I
rf
.J
t
J
r
CI
I
I
Jf
J;l
iE
ARVEN
Minnerira Are skole
•
1 J950-arene
av Ole Andre Enggrav
J
j
~
~
j
j
J
I anledning av 250 ars jubileel for
grunnskolen i Norge, hadde Are skole
innbudl/ilfesl onsdag 2 7. september. Som
gjester pa fes/en var T. A. Tande, Tobias
Gausdal og Ole Andre Enggra v. I serien
med skolebilder fra 1956 som vi h~" brak t
her i «Arven» , hal" vi na kommet til Am
skole. Eltersom Ole Andre Enggrav pa
f esten fOr/alre Fa Are skole i 1950-arene,
synes vi del passer
ha delle med IiI
skolebildene fra denne tiden. Vi begynner i
delle nummer og fortsetter neste gang
J
a
J
(
(
J
J
(
Am s kolc i 50-a rene var preget av a t m ange a voss
som gikk her ogsa hadde hatt yare fo reldre vcd sam me
skole. For holdsvis Sl re s0sken Oo kker gjorde at
s0sk e n gi kk i forskjeli ige klassetr inn - fam ilienavn ga r
igje n i ar ti er.
Mamma hadde Mindre b0 pa Ki l sk ole og pappa han
he r pa Am. Broren min , Vid ar ble d0 pt her p{\ sk olen .
da de pa de n tid visstnok pllssa opp Sa n nidal kir ke.
M ine onkler har g.h t he r. En o gar senerc so m vikar,
Re inhardt Enggra som sikkert mange kj e nn er fra
s0 nd agsskoiearbe idc L O g ikke a forglemme m in
. bcstcfar Ab raham Engg rav, han var ikke elev ed
skole n, men som pe nsjo ni st arbe ide t han som
IHl nd tla nger for mur mester Be hring d a den nye skolen
og denn e salen ble bygd.
Sosialdemokratiets gullalder
Ba rn a v vanlige fo lk. hvis far Job be t i indus tricn i
b ygda : Vafos Brug, Kam rn erfo ss Bruk . Ile lles lI nd ,
2. klassc vct! ;fro skolc i 1956 hadde disse ele ven e: Fnrsle re/.. k e fra venslre: Tore Jo hnsen, ;Il/II Mari
A U 1"1 la I, l orilr/ Pederscn. Vigrlis Th orscn. lIc!en Marie GUlldersell . II/gulln Hal vorsen, Alln S ofie Aasen,
frik .Iud Andre rck/..cji'c vC/1I'Irc: Vidal' Enggrav. Hans O lav Brellloy. Villy J elle. R oy Thorsen Dalallc.
;':II U/ I/crrcgarlil'lI . .I0/WIl Hrcil' w ig. I. ars .lonny M odel. K {asse(o rsloll der var Illgehorg Paul',
ARVEN
7
3. klasse ved Are skofe i 1956 hadde disse elevene: Forste rekk e fr a vel/Sire: Grethe AlIrdal. Torill
Gundersen. Hilde Olsen, Lise Bjorg S olli. Inger Lise Tangen. Torild fJy dis Knutsen. Liv .lorI/fin Hegland,
Else Liv Arli, Anne Liv Lia. Andre rek ke fr a venstre: /{l!rer L udvig Thorsen, IIarald Wern er Larsen, K arl
l orgen Jensen, Arne Dag Ronning. S igurd Rimslad, Kjell Isak S undbo, Nils Jue!. S leill ar Lovslad.
Klasseforslander var Ludvig Thorsen.
Kja:tt ingfabrikken. Vi vokste opp med a rbeidskledde
me nn pa sva rte herresykler pa vei til skift. Det var
sosia lde mo kratiets gu lla lder - sa en tok gjerne en fight
i sk o lega rde n for a forsva re E in a r Ge rhardsen.
Kjepphestene
Mild start
Var alles Ff0ken Pa us , so m loset oss inn j sk olen og
ga oss en mild start i vfue f0fsle skolear. Ludvig
T h o rsen sy kla fra H elle og brukte alpelue - fo rta lte
om b lo ms ten og bie n.
Basarer og badstu
pa
Det som skj edde her i bygda skjedde
skolen.
Ka mmerfo ss Bedeh u. og i San itetsforeningen. Vi
kj0pte a re r o g spiste Svei nu ngsens wi enerstenger pa
fest. pa bede h uset. Vi had de inn by rdes ko nk urra nse nar
del va r s0nda gsfe st pa bede h uset om hvem so m fik k i
seg flest sukkerb iter - Lille-Kn ut klarte 17, med litl
svart kaffe til. Rett rlede nfor s ko l n ligger
Sa ni tetsfo reningcns hus. H elsehuset . Basa rc r og he te
kvelder i h usets badstu . De r ma n hadd e 0 yne o g 0 rer
oppe nar de vo ksne i na ke n pass ia r forta lte mer eller
mind re san nfe rd ige historier - pa et spn\k so m fi kk
gradene til a stige ytleriige re .
Samhold i hverdagen
Jeg nevner disse ling og stcder fo r de va r sa sterkt
kn yttet sa m me n. Et lite sa mfunn so m had de noe av
samh olde t i hverdagen intak t, der gamm el og un g
hadde et f! aturl ig fo rhold sam me n. Der jeg fikk med
8
meg en masse som jeg siden har ha tt so m min sosiale
ballas t pi\. m in s0king elter et stasted for m ine
handlinger og te nke m.atc r.
Va r klasse var vide n bef0m t fo r si n sa ng, det vii si
h0 ye sang . La: rern e dre v oss til uancde h0 yde r ved
skole a v lutn inger, der vi med Den nors ke sj0mann er et
gje nn o mbarkct ... 1;1 sa h0yt at makene sa mlet seg pa
utsiden av de nne sale n i de n tro at de n var en sk ute de
sk ulle f0 lge .
Sangen , sa lmeversa, gram matikke n, regninga, o m
ik ke n0 d vend igvis i den rekkcf01ge var kj pphes{er ­
vi mer eller mi ndre motviil ige malle ri o
Hvis jeg ik ke husker fe ll sa hadde vi en skoleda g som
innehold! de f0f nevnte disip lin r. Na r da gcn var slutt ,
la jeg sam men :salmever a, sang gangetabellen og
trod de kamerale n m in var et sideo rdnct pro no me n .
Skoleturer
Jeg glem mcr ikkc var f0rste skoletur. Vi sk ul lc til
Berg Muse um . Jeg hadde reisefeber. Vi kjliHte med O la
T ho rsdals Kilsrute. a dde blikkdase med ma t og kla pp
pa hodet ra mamm a som sendte o ss flere kilo meter
hjem m fra . At vi sidcn dTa til Fja:re kirke og Verdens
Ende i T"Jnsberg ka n best sammenli knes med pakketu r
til Syden i dag.
F orts . neste nu ru mer.
ARVEN
'000000000000000000000000000DDDDo6D066666Dooo6600000S0666000000000000006000
Sannidal i gamle brev {2}
Sky ssplik ten va,. en lung byrde j or
bondene i tidligere fider. Ulov pr pa 1700­
lalle t eket jerdselen bade ti/ lands og til
vanns. Mange ble Ii/sagl til skyssojlere enn
Bre~ dal. Wil sjtl 4/3- 1809 rra En'n Rasmussen til amtm annen i
Bralsberg. StalSa rkivet i 0.10, Bral 'berg len ogamt (1556 -1844 ), p~k ke
302. SlJknad om fritak rra skyssp likl.
Heyvelbaarne
Herr. Kammerjunker von Levenskjold
Amtmand over Bradtsberg Amt
Underdanig Promemoria!
Som Ejer og Beboe r af Gaa rden Wossj0 e i
Sannichedahls Prre stegjreld, her jeg fleere G ange vord et
an s<lgt til S kyds, hvorfra jeg som Rodemester har troe t
mig befriet, da de 0vrige Rod emestere i Sognet hid til har
vre re t frie .
Sidst i afvigte Martii Maaned 1808 bJev jeg
ud kommanderet ti l F ridrich svrern , hvor jeg bestandig
Historielaget
og «Arven» ved
arets slutt ­
noen betraktninger
1980-a rene er forb i, og med de ga r «A rven »s niende
argang,den f0fst e der a il e t re num mer ha r halt 16 sider,
over i histo ri en. Men det b lir le tt for oss i redaksj onen a
ta fait pa den lien de. Vi er svrert godt f0fl10yd med
mate n bladet blir mottatt pa . D et gjelder bade tips a m
sto ff, utlan a v bilder, b0ker o . I. og ikke minst
p engega ver. Trykkings- og portoutgiftene gar
imidlertid stadig oppover . og vi er helt avbengige av
gaye r fra leserne ogsa i 1990-arene.
Og for at blade t ska l bli sa godt sam muJig beh0ver vi .
[re mdeles den gode kontakte n med I seme som vi synes
at vi har, men sama rbeide t kan se lvf01ge lig bli end a
bedre.
Dette gje lde r ikkc m inst i for binde lse med det emnet
vi har tenkt a konsentrere oss en dcl o m neste ar,
okkupasjons tida 1940-45. Det er jo femti ar side n 9.
ap ril 1940 til va re n. Noen foto bar vi fatt inn, men vi
t re nge r avgjort fl ere. Gjenstander er ogsa av interesse;
de kan fotograferes og vises i bl adet.
Hv is noen ogsa kun ne te nke seg a notere ned sine
erind ringer fra disse ~re ne i Sannidal, er vi svrert
takk n em lige for a lese de t. Det be h0ver ikke vre re
ARVEN
de likte. og i dette brevet jra 1809 er det
jritak j or skyssplikrell del gjelder. Brevet
hat' vijatt av Ha kon Finstad, og det erogsa
transk ribert av ham.
har vrere t, med lJ ndtagelsea fenkelte Oage, somjeg har
nyd t T illadelse at ko mme hjem , ogjeg skal nu i Morgen
reise derhen igjen. Min Ga a rdsdrivt crd erm ed saa lede,
bleven fo rs0 mt, at jegafMangel paa 110e ikke kan f0de
den eenest e Hrest jeg eje r. me n maae lade and re f0de og
bruge den . J eg voyer derfor underdanigst at a ns0ge
Oeres H0 yvelbaarenhed om Frietagc1se for Skyds.
saavelsom for d n M ulct som mulige n kunde blive mig
dicteret for Fo rs0mmel se af Skyds, da jeg hos
Gjrestgiveren ska l vrere 5 G a nge antegnet derfore ,
...
Wo ssj0e den 4de Mart ii 1809,
Unde rda nigst
Even Rasmussen
Men Even Rasmussen Wasj.o ble iJagt mulkt for
skyssforSHmmelse. Dette ble stadfestet i et brev rra
amtmann Levenskiold til fogd Plesner 8/4-]809.
dramatiske episod er; vanlige hverdagsmi nner er mer
enn go de nok . Det er he ller ikke n0d vendig med
«s kikkelig» norsk - stikko rd holder , vi i redaksj one n
skal for me «gode» setninge r av notatene vi faf inn. Ba re
ta kon ta kt med oss!
I Historielaget er er det to sake r vi ko nsen trerer dct
meste av kreften e om na ved a rets slutt: fe rdigslillelse
av tyveri- og b ra nnala rm-o ppl egget pa Bygdetu net og
d ernest in nkj0p a v en data maskin til H iSlo rielaget.
Denne siste mener vi kan gj0re mege t god n ytte for seg,
ikke minst til a rbeidet i slek tsgra nskingsgruppa viir,
men ogsa med tan ke pa en fremtidig (snarlig?)
nyutgivelse av gardsbistorien for Sa nnidal er en
d atamask in sentral. Likeledes vi! en sli k maskin kun ne
le ue arb ei de t med skrivingen av «Arven », og den ka n
brukes til a lagre informasjon ved registrering av
gjenstander pa Bygdetunet. Vi i sty ret f o r Historielagcl
mener at de tte er fra mtida for fortida.
Og sa et 0 nske til sl utt: Kj en ner d u noen som ikke e r
medlem av H isto rielaget, og som kan tenkes a ville bli
det, fa vedkommen de til a melde seg inn! Statens
kul tu rm idler deles na ut bl. a . eHer a nta ll me dlemme r i
fo re ningene. Pa den maten ka n ogsa «passive»
medlem mer gj 0re en in nsats! Vi vii ogsa gjerne ha fleft:
yngre med lemm er.
Styret i Histo rielaget og redaksjonskomiteen i
«Arven» vii med dette lakke a lle medlemmer og lesere
hjertelig for aile ga yer og godt samarbeid i 1989 .
Samtidig 0nsker vi dere en
gledelig jul og et godt og rikt nytt art
9
«Er veivogterene forsynede med
trilleber, er de dermed tjente»
Noen samferdselssaker i Sannidal herredstyre
jnrst i vart arhundre.
Ved siden av skoIe- og fattigstell var det
kommunikasjons-sake r som opptok de foikev a igte i
sto r utstrek ning i ma nge a r elter at det kommunale
selvstyret ble satt i verk i llD7 .
I det f0Igende skal vi se pa enkelte ved tak innen
sa mferdse lssek to ren i periode n 190 1- 1916.
Om veivokterne
So mmeren 190 1 s0 kte veivokt er G unnar A nundsen
om a fa a nskaffet en drakjerre til sitt veivokterd istrikt.
Men herredsty ret fant a t det ikk e ku nne im0tek om me
de nne s0knaden «da man troede de t ikke vilde svare til
he ns igten . Er veivogterenc forsynede med trilleb0 r. er
de de rmed tjente ».
F0 rs( i 1908 ble de t bevi lge t mid ier ti l e n dra kjerre,
da til veivokt eren p<'i Ba rlandsve ie n .
Sanni da l hadde 4 veivokte re flinst i vart a r hundre . I
19 15 bic det o pprettet et femte vcivokterdis t rik t. og
job ben gi kk til Kristia n Kri to[fersen Bratanc. En
veivok ters manedsl0nn var slik: 1909: 70 kr.) 1915: 90
kr., 19 16: 100 kr.
Nar de t gj aldt gruskjliHing til veie ne i herredet, va r
det bygdefolk som stod for de n ne. I 1908 s0kte flere av
d isse om a fa cl agl0nna for deo ne kj0 ringa forh0yet fra
~.,
-._
4 til 5 kroner. Men bes1utning n, mot tre stemme r, ble
slik: «Herredstyret finde r ingen grund til at for h0ie
dagI0nilcn saaJenge del viser sig at man kan faa kj0rere
no k til kr. 4 pro dag. » I 1914 ble be l0pel J evet til 5 kr. pr.
d ag .
F Or0v rig he ter det slik om ve ie n over «Tangemyren n
i 1904 : «Veibane n her i aare nes I0b s unket indt il ea . I
m. under den oprinde Jige h0ide paa tross af at den har
ligget p a flaader Cflaadevirk e). Man ha r ma altet
paaf0re puks ten og grus».
Sykling pa offentlig vei
Da man ved tok p lit ived te kter for sykling i Sannidal
1903 , ble paragraf 4 seende slik ut:
«Uv0re n kjersel eller riden paa hest eller cykling paa
offentlig vei maa ikke finde sled . Cykleryttere maa
sto ppe fo r hest, de r viser sig ned, i be timel ig tid ri nge
fer svi ng og i m0rke vcere forsy nede med Iygte der Iyse r
forover.»
Biltrafikkens spede begynnelse
Da bi lene korn, skapte de naturlig nok en god del
kaos . Herredstyret vedtok a tskillige utta le1ser som gikk
bi ltrafikken irnot. Saledes ble de t med 11 mo t 5
...... _, _..._.:...JIooi.....i»'...-
Syk ler ble poplI!cl'Ye fra m k omslmidler ved arhundreskiftet og f ramover. Vi har her el gamm ell hiM"
fra ca. 1915. med sannideler pa sy kkellur IiI Drangedal. A v lIavn vel vi bare al nr. 2/i·a 1'£,n.II,.e " r
Eilert Rinde. nr. 4 er Jon Rinde ng nr. 6 er Of/O Steen? Er delno en som har/7ere opplysniflgcr. viI vi
gjerne here f ra dere.
10
ARVEN
Sundbrua i Farsj8
Over Neslandsund t brukte de i gamle dager ferje.
Denne tok bade hest o g v gn. Erling Moe forteller at
ved en a n led ning va r fe rja ik ke belagt , og gardsgutten
pa Svenum mi stet bade best , vogn og et sukkerlass, sam'
skulle til Tho r Moes fo rret ning pa Sven um .
Den f",rste Sund bru a ble byggct i 1903 . En s0k nad
am b ilgning ti l denne ble ["rst avslatt i 1899 da
s0k me ikke hadde lagt fram noe kostnadsoverslag.
Men i 1903 ble 900 kr. bevil >et under fo rutsetningav at
vedlikeholde t av brua skulle vrere kom munen
uveukommende.
st mmer i 1910 bestemt a t ordf0reren skulle la trykke
underskri ft slister til protes t mot biltrafikken . Men
a llerede i 1909 ble fle re svrert skarpe utfa ll gjort mot
motorvogntrafik ken:
«I betragtning af de mange ulem pcr autom obil­
kj0rse l afstedkommer fo r den almindelige frerdsel, maa
automobi lselskabet bli paalagt a t indf0re en fast og
sikker rute for automobilen saa kjlHende til enhver t id
kan vide naar d m0der den ne.»
Og videre: « Der er indt ruffet flere uheld og enkelle
ulykker som udelukkende maa tilskrives automobil­
utgis av Sannidal Historielag
med tce nummer i aret.
Redaksjonskomite: Fridtjof Thorbjarnsen, !If
« A rven»
990286. Ragnar A. Grenasen,
Oddvar Tobiass'!n, tlf. 992120.
ARVEN IIf. 992216 og
Va rt bilde viser Sundbrua da den var ny i 1903. Del
er tydelig a se a t tore mengder t0mmer bJe £l 0tc[ i elva .
Denne brua st o til 1969 da navrerende bru ble bygd.
Unde r en storfl om f"rst i 1950-ara slod an net over
gam te brua. so m hang i bare wir ne. T0mm ret tryk te
pa , men brua holdt , utro1ig nok . Man matte ta i b ruk
kraftigc laljer fo r ii fa de n opp igj n.
Bi ldet har vi fatt lane av Erl ing Moe. og man nen ved
brua er hans far , Thor Moe (1 863- 1919).
kj0rse len. He [ene blir oftest rredde og det har
gjentagne gan ge hend t at hestene har laget ud eller
10bet 10bske. Intet under de rfo r, a t mange ikke tM
komme paa veiene med sine heste . Drl h0Ter j o
intetsteds hjemme heller dette, at et privat sclskab til
star gene fo r den alm indel ige rre rdsel ska l faa lov tit at
drive en slig trafik . Veiene er male med ska rpe
svingninger saa det paa mange teder er vanskeligl, fo r
ikke a t sige umuligt at komme forb i automobilen .
Sammenlignet med de farer og ulemper trafiken
medf0 rer, spiller saa ledes nyltcn en undcrordneL rol1e .
Hvorledes moto rvogntrafikken vii virke i snef0 re har
man endnu inge n erfa ring for, men man frygt r at d en
ved at nne sne og grus am hverandre kan kommc til at
0delegge slred ef0ret» .
He rredstyret satte derctte r 0PP en rekke vilkar for a
kunne godkjenne biltrafikk i fram tida . Dette va r bl. a .
at de be r0 rte distrikter matte fa anledning til a utt ale
seg ~g a t amtmannen sku lle ha det avgj0re nde ord etl r
11
S teintoy og porselen
pa Historielagets hostmote
som t0rkes og til sist brennes ved h0Y
te rn peratu r. Siden pMeres de ko r i farge r.
Sandberg nevnt e ogsa del sakaJte «osti nd is ke »
po rse/enet. Det var massep rod usert kincsisk po rscl cn
rn ed grovere og tyngre for me r som pa 1600- og 1700­
ta llet ble eks portert til Europa.
F ieHst i 1709 oppfant J.F. B0tt ger i T yskland en
metode for fr amstil ling av po rselen . U nder hans ledelse
bJe den f0rste europeiske porselens produ ksjonen att i
gang i M eisscn i 17 10. Til N o rden ko m den f",rste
porselen sfa brikken i 1772 da man starl et op p i
K0 benhavn. Der ko pierte d e f"nst ki nesisk o g Meisse n­
po rse len, me n seinere greide de a utforme sine egne
selvstendige prod ukter.
Po rsgrunn porselensfabrikk tok til i s lut ten av
1880- arcn e.
lIer er et lite u/sni // f ra bordet med aile de tingene sam
me ledellakerne hadde med seg.
Ru nd t 90 mennesker ha dde fu nnet veien til K il
San ite tshus 4. ok t. lor it here ko nservator Bjefn so m
Sand berg s nakk e o m po rsele n o g stein tey. G jenno m el
gl itre nde Iysbildeforedrag fik k vi ta del i pOTs elenets
h is to rie.
Sandberg fort alte innl ed ningsvis at ku nsten a
til virke po rselc n sta mmer fra K in a i fo rhistorisk tid . I
Midde la lde re n ut vik let kineserne teknikken til
/ u ll komme nhet. Po rsele net er egentl ig en deig av leire
•••••••••••••••••••••••••••••••••• ••
dette . M otorvognselskapet sku lie pa\egges a beta Ie de
skade r de t fora rsaket , a ha bestemte avgangs- og
ank o msttider samt a matte beta Ie en avgift. « U nder a ile
omstrend igheder ber de in teresserede distrikte r faa
t0rs t mu li g indO ydel se naa r det gjelder tillad else til en
sl ig une d vend ig og fa refu ld trafik », het de t til slutt i en
svrert lan g be trak t ning.
i 1910 og 19 11 s0kte Krager0 g Opl ands sa m t
Bam ble A u tom(,)b il-selskab f0rst om a fa lov til a kj0re i
30 km pr o ti me, seinere 20 km pr. lim e. Begge
s0knade ne ble avslatt. Vedtaket i 1911 led slik:
«Herred sty ret kan ikk e a:lbefale at der kj0Tes med
st0 rr.e ha stighed end 15 km i time n. A Ulomo biltrafik­
ken er til stor nok ge ne fo r de n alm ind el ige ferdsel om
Carle n yderligere sku Lde 0ges. Dertj l ko mmer at jo
sto rre fa rt, desto mere er ve iene ud satte og udgiftene til
veivedligehol d so m felge hera f sterre ».
1 191 3 ble det med 9 mot 9 stemme r (ordfererens
d obbeltstemme avgjo rde) tiUatt a kj 0re i 20 km i timen.
Me n J et het e ll ers «Hvad kj~rin g udenfor fa st rute
angaar, besluttedes med 14 m o t 4 stemmer, at udtale at
kj0ring med extra a u tomobil ikke ber vrere tilladt
un dtagen i ti lfrelde hvor h UTtig lregehjrel p a nsees
paak rrevet. »
12
Sa ndberg kom o gsa in n pa fajans e- produ ksj on.
F ajansen er, i m otset n ing ril po rselen, ik ke gjennom­
sk inneLi g. 1 10 11 ble D elft i Holla nd et faja nse-sen trum
i Vest-Europa . De [erste faj ansefabrikkene i No rge var
Hcrn:b0c ved H a lde n og D ra mmens Faya nce fab r ik k.
D e startet i h.!n holdsvis 1758 og 1759. Egersunds­
fab ri kk en ko m i 1847.
Via ko nserv a to r Sandbergs lysbilder fi k k vi
eksem p ler fra det meste av produksjoncn av po rse!cn
og fajan se gjen nom flere hundre ar. Srerl ig va kt e de
ma nge fa nt ast isk e nrerbilde ne bere tliget oppsikt.
Eller en god ma tpause var turen ko mmet til et
«bugnende " po rse lens- og st eint0 ybord. Sa ndberg
bade st ed- og ti d fest et en la ng rekke gj ensta nder som de
ti lstedevreren dc hadde tatt med seg. Her va r naturl ig
nok en god del Po rsgrunnsporse len fra sl u tte n av 1800­
ta llet og fe rst i va rt arhundre. Dessu ten var d et ri kc lig
rned e ng ls k st eint 0Y, no e sjefolkene brakte med seg
hj em .
Fo lk hadde ta t! med a ile slags ty per gj enstander, o g
ma nge av d rn va r de re ne p rakteksemp larer m.h .t.
utformi ng o g deko r.
R.G.
er
rtning
ts meter,
og her har vi noen av dem som sergerfo r dette:fra venstre
Sigrid Tveitereid, Eli Hegland. Torveig Skarvang.
HenllY Tisje og Ingfrid Dalen. Ellers sergeI Kai Oddaker
og Htikon Fuglestvedt f or at bord og stoler kom po plass.
ARVEN
AmerikabeSBk For en tid ti lba ke fi kk jeg oversendt ef brev fra Ela ine
T ros tad i Amer ika med sp0rsma l o m jeg kunne finne
hennes fam ilie i Sa nnidal og Drangedal.
H un sk rev at hen nes o ldefa r va r Mads Olse n R0d f.
1826. Jo, de t kunne jeg, for Mad s Olsen va r b ror til min
tippoldefar. Forel drene var O le J0rgensen R0d og
S igrid Ma rie E llingsdtr. fra Gjerde (hun er glemt i
bygdebo ka), og del va r f0lgende barn:
Elli ng f. 18 10 g. m. Tarand O lsdt r. Kil pa R0rh ol t, de
kj0 pte V . T ange n Hull.
G unhild f. 18 12 g. m . T orje Torjese n Gje rstad,
stamfore ldre til b l. a . fa m . R"m ningen og Skov.
Aa se f. 18 14 g. m. La rs K nudsen Tungebakke,
st a mforeldre til bl. a . fam . 0ysang.
Tara n f. 18 17 g. m. Ole Olse n Mostad G jerstad.
J0rgen f. 1820 g, m . Susan ne Ma rie E llefsdtr.
Nesl and, de kj 0 pte T isj0.
Mads f. 1826 g. J. ga ng med Ka ren Andrea Torsd tr.,
da tter a v sto lmakeren T or Tellefsen , de bosa tte seg i
Ok sebasen Kil , de fikk 6 ba rn . me n sa d0de Kare n
And rea Torsdtr. i 1866 og Mads g. seg i 1868 m .Karen
K ristine T eriesd tr. Sjuers og i begyn nelse n a v 1880-ara
reiste hele f~ mili n til A merika.
I so m mer fi kk vi bes0k av Elain e Trosta d og hennes
mann fra A merika . De t ble noen travle, men hyggelige
da ger, og en ettermiddag samlet vi noen av Ma ds's
s0skens etter kom mere.
Aile «grei nene» var represe ntert unnta tt etterTaran,
me n de hadde en dt r. Siri Olsdtr. som var g. m. O la
N ilsen og de bodde i T allakshavn, me n mere har jeg
ikke funnet. Er det noen a v A rvens lesere som vet noe?
Oct ble mye slektsprat de nne ettermiddagen .
Elle rs sa viste vi de rundt pa d e fo rs kjellige gardene
som forfed rene vihe kom fra, og sa va r vi i kjerka og pa
bygdetu ne t. og de r fikk Elaine se pa Kil s-st olene som
Pd bildet sitler Elaine po K ils-slolen. og shapet som star
ved siden avohar lilhert Tamil Rod og Ole Olsen. Det sto
pa T iJjfJ f o r del kom til bygdetunel.
h nnes tippoldefar har Ja get. Del sy nt .:s hun var gildt
og d et ble fOlografert og fi l met.
D et var nert an d re sted er vi skll ll e ha bes0kt og, men
al lfor fo rt , det fa r Viere til de kommer
dagene gi kk
igJen.
sa
sa
Reidull Heldal.
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• ••
Lokalhistorisk stoff
vedrBfende SannidaI
sogll~prl'$( C. F.
D rej er, av I-I. F ins tad. 1989. s. 7-14: Da bygdefolket begynt c asp ise hcs tckj0t1. ;l\, H. F instad . Del er ikke bare i " Arven » del finnes stoff am Sannidals
hislorie. I iirs- og lidssk rifl elfers kan vi snappe opp en god del.
For de sam er interessert. har vi lagel /isla under. Aile hefletle
Sannidalsstoff
Historielag:
kan fdes ved hl'n vendelse IiI Hislorielagels slyre.
Sannidalsstoff i Arsskrift for Kragere og Skatey historielag: 1980. s. 109-)]2: K iil-s to len, av B. Sandberg. 198], s. 7-13: H vo rled is Budstic h n i Sa n nicheda hl skal beris o m kri ng, a v H . Fins tad. 198] . s. 84-85: «Ill egal » presse i Sannidal unde r k r igen, a v T. A . Ta nde . 1983. s. 7-1 7: De n ga mle veien til og fra Krage r0, av B. Ren nem o. 1984. s. 33-48: G lade og trygge o p p vekstk ar i e n s tor familie i Kil . Hel c: ne Brynemo minn cs . til I. Sandberg. 1985. s. 56-75: Pfl kryss og tvers med «Bondevennen» av Kra ger0, a v H . Fi nstad . 1987. s. 51-72: Sand 0kc:d a l Lreseselskab - en p adriver for fo lkeop plysni ngen. av R A . Grl1l11aSen 1987. s. 170-187: O m k ring Veslma r-navnet av O dd Ro bbestad. ARVEN
1989. s. 69-77: Hans Nielsen Hauge og
Tidsskrift
for
Telemark
1980. s. 29-63: Thranitte ne i Krage r0-distrikt c t, <IV H.
Finstad. 1982. S. 85-126: Arkit e kt Henrich Ka rsten og ha ns virkc i Sk ien og omegn . av T. Gardascn . 1982.s. 140-1 72: Bcfolkningcn i Bra tsberg a mt 1769-1 801,av
N . .I . Stoa.
1983. s. 18-37: L0nnskamp eJi c r utbytting? Elllb ctlllann og
bonde i T elemark i strict o m em bcts menn encs innt ckt c r I
1798, av G . G . Sa;tra . 1983. s. 79-89: G ilrdsnavn og ko nt ras tc r. av C. Krog . 19113.s. 134-165: Sve nsk er i T elemark og Krager",. Med ~:erlig vekt pa innv andrin gc n ca . 1865-1900, av H . F ins[; ld . 1985. s. 16-35: Rc rgve rk i Te le mark . Del I: Ma llllgruver. Av Bj 0 rn Iva r Be r og Fred Skinar Nordrul11 . 1986. s. 115- 129: Be rgve rk i Telema rk. De l 2: lndllstri c lle mine raler, Av B. I. Berg og F. S. Nordrull1 . 1987. s. 100- 113: Slik bodde de nest e. Litt 0111 arbeictcrboligcr og bo ligstanda rd i Krager", o mkrin g Illicttcn a ,' for rigc :'trh u nd re, ,IV H . Fi n. tad. ns­
13
I V3f ser ie a v g<lm le foto tar VI de n ne gangen mcd et
b ilde pa side 15, so m cr tat! i Lyngda lc n sommeren
1907. Det viser fe iringen av gu ll bryl lu pet ti l Olav
Lovisenbcrg Rinde og hu stru A nne Johan ne f0d t Moe.
Som det tid ligere har vrert nevnt i lokalpressen, e r
eiend o mmen Lyngdalen igjen solgt og cr na priva t
hel arsbolig. Tidligere har den jo vrert Sannidal
ko m muncs pleiehjem og sencre Ferichjem fo r
Lokstallbctjeningen' fore ning i Dra mm c n.
Dc nye eierne "ns ker a f0re bygn ingen tilbake til sitt
oppri nncl ige utse nde . Foto vi er at det tidligere ikke
val' vera nda - bislag - ved hovedingange n. Dette er na
Tveitereid-bonden
og «tverrposten»
I forbindelse med omtalen av T veitereid i forrige
nu mmer av «Arven» (nr. 26) val' beskrivelsen av
poslgangen blitt un0yaktig.
Det riktige er a t hovedpostruta rra Kristiania til
Kristiansand (fra l 689 av) gikk gjennom tunet pa
Tvcitereid . .. Tverposten» val' den som skulle i retning
Kragew og D ra ngedal, og bonden pa Tveitereid brakte
posten ti l Nord re Kalstad (s",rover) og lil Nesland i
Farsj0 (no rdover).
Postvesenet ble fOr0vrig opprettet i 1647, og
hovedposlruta fra Kristiania til Krisliansand fulgte en
nordligere rute f",r 1689. Denne ruta gikk mer langs
vassdragene. For 300
siden b le altsa postvcien
anlagt, og den ha r i ar blitt beh",rig feiret med
historielagstuTer bade i Bamble og Gjerstad.
ar
OoaoOaaoObbaooooooooo.OObo.OO •••• OioO
Gaver til «Arven»
1 tide n rra 2 1/9-89 til 10/ 11-89 har vi til Arven
motlatt [""ge nde bidrag fra leserne:
1. G ., Sannidal 50,-. O. W., Sannidal 100,-. LN.,
Sannida l 100,-. O. S., Sannidal 100,-. S . W., San nidal
100,-. B. S. , Os lo 50,-. S. S., San nidal 50 ,-. M. B.,
Kinsa rvik 100 ,-. G . G ., Neslandsvatn 100,-. J . K.S.,
Krager" 50 ,- . M. ?, Kragem 50,-.
Redaksjonskomiteen takker hjertelig for gavene. Med
dette nummer f elger det med en postgiro­
innbe talingsblankett. sam kan brukes av de som ansker d
stelfe "Arvel!>' med en pengegave.
Redaksjonen .
14
revel. Vidcre ser det ut til a ha vrert apen sva lga ng langs
brygge rhusel. Vi ser fram til a se Lyngda len i
nyop p usset stand .
Vi har tegnet et riss av bildc t og fu n net fram Iii
nav nene pa en hel del av gjes tene, med forbeho ld om
m uligc fe il. K<l n noen hjelpe oss med res ten?
l. Leif Rist ing. 2. J ul F. Gum", . 3. E rling Risting . 4.
Karl Joh . F. Gum",. 5. O laf A. Rinde . 6. Hjerdis E.
Rinde (Olsen). 7. Olaf E. Rinde. 8 ukje nt. 9. Sigrid
Risting (Skorge). 10. Hj0rdis Risting (Fagc rli). II.
Krisloffer E. Rind e. 12. Ingrid F . Gum!'! . 13. lllgeborg
Rinde ( Fuglesl ved t)? 14 . Olette Rinde (Nimann). 15.
E llevine Rinde (R isting). 16. Asborg Rinde (Hegland).
17. Aslak O . Rinde . 18. Olav R inde Lovist:nberg . 19.
Anne Johan ne Ri nde (Moe ). 20. Hanna F. Gum0 . 21.
Ingeborg Gum"" 22. Kn u t F. Gum",. 23. Ellef F .
Gum",. 24. Bergl iot Eike haug (Rinde ). 25. Hakon
Fugle tved t (k lokker). 26. Per Bufjeld . 27. ukjent. 28.
Akse l Nimann . 29 . Lars Chr. Te rke lsen ? 30. ukjenl.
3 1. Andrea E. Rinde . 32. Helene Thorbj (!lrnse n (Rin de).
33. ukjenl. 34. ukjent. 35. Sigu rd Risting. 36. Ingrid
Risting (Paulsen). 37. F inbo E. Gum" . 38. Finbo
Gum0 Sveivdok . 39. Ellef F . Gum0 . 40 . J o han Nossen
(?). 41. ukjc nt. 42. ukjent. 43. ukjent. 44 . ukjenl. 45.
Prestcn St ..",m (?). 46. u kjenl. 47. ukjent. 48 . ukjent. 49.
ukjent. 50. J",rgen (J0rn) Rind . 51.
Bufjcl d. 52.
ukjent. 53. ukje nt. 54. Maren Fuglestvedt '). 55. u kjcnt.
56. E lle vine (Vina) Rinde . 57. An ne Rinde . 58 . ukjent .
63. Johanne Menstad Thorbj",rnsen. 67. Hanna
Tjomst01 (Ab rahamsen ). 59-60-61-62-64-65-66--67
ukjente.
Kan noen hjelpc oss med de som cr ukjente?
- - - - - n.
en
Sannidal Skiklubb Sannidal Idrettslag
. Som vi tidl!ge:e har nev nt i «Arven.. fyller
Idrettslaget 75 dr I 1990. I den anlcd ning har lagct
oppnevnt en redak 'jonskomile som i el ars tid har
fors",kt a samle stoff og b ilder til et ju b ileu msskriCt.
En er na komme t sa langt al bob snarl skal i
Irykken . Hapet er a fa de n Ferdig til jul. Boka kan
forhandsbestilles hos Abraham S0rdalen, 3766
Sannidal , tlf. 99 21 37 eHer 99 05 38 - 99 0286. Prisen er
ca . 200 kro ner. Opplagel er begrenset.
Redaksjonskomitecn.
ARVEN
ARVEN
15 ~\\
~
~
~~'TELE-K~N~
~D&tIO"
"
KVAUTET I KJOKJ(5I11.1
......._E....,.,-. 'I..J-Lt
11" SA.If*IAl,
;-0
1tMGE"" - n.1.: (DI)II2:J.
NYNORSKKJ0KKENPROOUSEHT
SOlI $A TSER PI. /cyALfTET
EKS""'PlER PI. OORFRQNTER,
• Massi. ElK
• Marmorert ElK
• Massi. Iys FUN
• Massiv lula FURU
• Hvillakkerl MOF
.....~-::--:-:----::--~'- ~,.
'-­
Telelon: Fo rrelnlngen 981842 - Piiv.19820 17
3770 KRAG ER0
SORl
AlLE KJ0KKEN LEVERES "'ED
, st. KLASSES UTSTYR sou;
• 5161 skuller
• Aile utl,ekk glr pi rul­
lelklnner
• 1 sle klasses hengsler
• AYlaUsbelle I ruallrltl
sll\los•.
BRUKt
IT!/
.....-J
.... ~~~,=o........~
3766
SANNIDAL
HOVLERI
\ ~
TLF.
992261
IMPREGNERINGSVERK
W. _
f:
OG
Sannidal Rep.verksted
Inneh. Asbjern Bosvik - ttf. 99 02 64 -.mobil 094151133
Verksm. Lars Johansen - tit. 98 6160
=~~
I~
"~I
GOD JUL!
£
Il!\
.;,
Kragere
Sparebank
lokalbanken siden 1840
Sa's: Vntmar. Krager­