1. No category

Nr. 3
1983
ARVEN
3. Argang
MELDINGSBLAD FOR SANNIDAL HISTORIELAG Sanni kedals l\irke
{{il se n ira l\ragero .
Dette kortet med motiv fra
Sannidal kirke ble brukt som en
julehilsen til familie og kjente i
Kristiania (Oslo) i 1903. Det er
Fra Redaksjonen «Det er godt det er jul bare en gang om Aret».
Sukket kom fra en mor som overgitt ruslet rundt i
en leket0ysbutikk sammen med sin guttepjokk.
Han slet og dro i mo rens kApe . «Jeg vii ha det
toget. jeg vII ha del». Moren fors0kte A snakke
sti lle og forn uftig til han . «Du skj0nner du kan ikke
fA det, det koster masse penger, vi har ikke rAd ti l
det" . Men gutten ga seg ikke. «Jeg vII ha det."
Dette vid under av ett tog svi ngte ustanselig
forbi i svi nger og ku rver. gjennom tune ller, forbi
sta sj o ner og hu sklyng er. smA lam per skiftet i
fo rskje llige farver . A. sf! fr isten de. Jeg vII ha det Oa er det tanke ne til en tilarskommen man n gAr
poststemplet SandekedaI21-XII03 og pdsatt et 2-eres og et 3-eres
frimerke som porto.
til bake ti l hans barndoms jul. Forretningene var
ikke fylt av glitterog stasall erede i november mnd ..
Ingen salmer og julesanger skrikende ut fra kas­
setter i tide og utide. «Da tender moder aile Iys
- - Det var forbeholdt juleaften del. Ait sku lie
ventes med til ju l. Kanskje ble det spart alt for mye
ti I de aller siste dagene, men du verden for stas det
var nAr julaften endelig kom. Det var reinsklJrt
n~rsagt bAde ute og inne, kornband og juletre pA
plass og pakkene, ja det var heist eU par
hjemmestrikka votter, str0mper eller skjert. Krava
var sA mye mindre fra bAde voksne og barn . Det
mAtte de ogsA n0dvendigvis v~re. Men ennA kan
en liksom kjenne duften fra brennende stearinlys
og en nyskre llt sur appelsin .
Na har vi tAtt en helt annen situasjon og slett
Med kirken som samlingssted
- i arhundrer
Opp gjennom arhundrene har nok ikke «kirken»
alltid va:rt i takt med hva det kristne budskapet sta r for.
Avstanden fra det Mesteren ville og det historien og
tradisjon har gjort kristendommen til har ofte va:rt
skremmende. M en allikevel burde en strofe tone i
sinnet var nar en gar ved kjerka, eller rusler omkring pa
ki rkegarden i Sannidal:
Lat oss ikkje forfedrene glnyma
under alt som me venda og snu.
Dei gay oss ein arv til a gjnyma
han er stnrre enn mange vii tru.
I arhundrer har folk kommet sam men pa dette
st edet, pa den brede sandmoen vest i bygda som
kanskje for tusen ar sida gay bygda navnet
Sandaukadalir.
Det er tenkelig at gudshovet stod her i gammel tid, til
a:re for Od in og Tor. Stein og grove t0mmerstokker
stabla og lafta opp, sotete etter mangt et juleblot, og
merker etter I2Ikeshogg og ville basketak nar ry skulle
vinnast og konfliktene skulle skva:res opp.
Pa 1300 tallet ble folk opptatt av en ny Ia:re. Reiigil2lse
tanker og oppfatninger kom inn med katolske prester
som holdt sjelemesse, refset og formante.
Olavkorset gay tilkjenne en ny tid og stavkjerka ble
reist syd for der kjerka er na. For et byggverk det hadde
va:rt for bygda om denne hadde fatt sta. Noen fa
minner er bevart og har fatt sin plass i kjerka. En
preksstol som er 360 ar, og en altertavle som er 340 ar
ikke alt til det bedre. Det er som om budskapet om
Fred p~ jord kan virke s~ meningsl0st, nettopp p~
grunn av oss mennesker. Alt har blitt s~ oppjaget
og stresset. Supermaktenes enorme kapprustning
skaper redsel og unormale psykiske p~kjennin­
ger. Daglige doser gjennom massemedia gir ett
uhyggelig bilde av den verden vi lever i. Det var
nok mye sant i det den store indiske forfatter og
filosof Rabindranath Tagore skrev at: Gud er lei av
de store riker, men gledes ved de sm~ blomster.»
Som aldri f0r gjelder det ~ finne frem til
avstressende, beroligende og verdiskapende
tiltak. Selv midt i den m0rkeste og kalde
vintertiden finnes der «blomster i vinduskarmen».
Ja nettopp i denne tid a kan det vrere verd ~ merke
seg A rn ulf 0verlands ord: «Det finnes en Iykke i
li vet som ikke f0rer til lede. Det ~ glede en annen
det er den eneste glede.»
For Oss i redaksjonen har det ogs~ vrert litt
hektisk i det siste. Vi kom noe sent ut med nr. 2 av
2
Siekters slit i felles virke, bygde hjem i trofast strey,
tnmret dalens hvite kirke, den ble bygdens adelsbrev.
Tamet peker mot det hff)le, samler, Infter, Iyser fred.
Senker hap i sorgfullt nye, signer slektens hvilested.
gammel, er begge pa Norsk Folkemuseum, disse burde
ogsa hatt sin plass i Sannidal kirke .
I arhundrer har skikk og sa:dvane skiftet. Lenge fl2lr
reformasjonen pa 1500 tallet, fram til idag har folk va:rt
samlet her. Og i de siste 200 ar har folk ko mmet til den
kvitmalt, t0mra korskjerka ved Movollene, til ulike
samva:r, som fest og h0Ytid, men ogsa til sam ling i
tunge stunder. Og mange er de som har fatt erfare Den
Allmektiges na:rhet her.
Utanfor kjerka, i vigslet jord har de funnet hvile som
har baret harven videre fra tidligere slekter. Fattig
hadde var bygd va:rt uten dem.
A. L.
Arven s~ del ble ~ sette igang for fullt med en gang
med stoff til julenummeret. Trykkingen tar sin tid
og Postverket tar ikke imot st0rre sendinger etter
en viss dato f0r jul, s~ det kom noks~ opp i
hverandre.
Men n~r en sitter og skriver dette m~ vi tenke p~
aile de flinke og hjelpsomme mennesker vi m0ter.
Vi tenker p~ aile de dugnadstimer som blir of ret p~
Bygdatunet, vi tenker p~ Grendemennene som
g~r fra hus til hus og samler inn medlemskonti­
genten, p~ festkomiteen, p~ aile som har skaffet
stoff ti I bladet, pengegaver og v~re annonS0rer og
aile som m0ter opp ved v~re tilstellinger. Jo da,
der er «blomster» a gledes ved.
Sa h~per vi at vi har fatt en interessant og
leseverdig avslutning p~ 3. argang av blad€t vart
og 0nsker aile yare lesere
en riktig god julehelg
ARVEN
\l~ - ~~\J ~~ t \I ~~,. ~
J
Hostdag
pa Bygdetunet
-:\
/ N\v- \~~ > / lTVll
\n I
l
l__'--.
, '\ - - -
N ovem berdag, kj0rlig hestluft omgir de gamle husene
her pa Bygdetun et Over - en hey bla-gra himmel.
Furuene omk ring her, og krattet - har gatt i . og kl ar
vi nterdvale. Lautreene er kledd av, og pa en sem
L
\, \
~i
-==-- ~ ~~­
~ _ rttU \ ~~}-
- ' \_'_- :_~f::.'1.:-1.;.: -4 A
h0stdag kan en bare vente pa frost og det kvite dekket.
Om ikke lenge er de f0rste tegn pa vinteren her. A
rusle omkring, se over skigarden der asrygger rammer
inn et lite sted i landet, alminnelig, men sa godt a h0re
til.
A
. .L '
..
'cccacQCcccccccc==ccoc=c=CCCc=c=c=ccacacccaaoaacacaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaacaacaa
KILSFJORDEN!
M el.: Julekveldsvise av A if
Pr ft~JY sen
Fra Krager0 i en bue gAr fjorden inn til Kil.
Og den er bAde smal og brei , og lengde rundt ei mil.
Den fjorden blei vAr tumleplass pA is og Apent vann.
Noen enkle ord , vii jeg den gi, sAsant jeg bare kan.
En sommerkvell, med sn0re og bAt, ut i ei vik
du f01te deg som konge over arme jorderik.
Mens b0l ger slo mot bAten, med sine jevne klukk,
til de gikk hen og so'ma, med et allersiste sukk .
En sankthanskve ll ved fjorden, det var den rene fest,
da Dypsundhol men IA der, og vinka i sydvest.
Og der blei kvelden feiret, ti l Iystig trekkspill-IAt,
som for et gammelt 0re, idag blir n~rmest grAt.
Vi har ratt mange henvendelser fra
folk o m a ta inn i Arven en vise om Kilsfj orden dikta av To rbj ~rn Wiik.
Den ble f~ rste gang trykt i Vestmar 18. jan. 1967. Ha n var fOr0v rig en flittig
bidragsyter i de nne avisa. Det var flere av
s0sknene W iik som hadde en lyrisk are , b!. a . var jo Anker Wiik en velkjent skri bent og ved lei lighet skal vi komm e
tilbake til ett prod ukt fra hans side.
Torbj0rn Wiik var f~ dt i Ki l i 1896.
Ha n begy nte a arbeide i un g alder. F~ rst pa a nleggene pa Rjukan siden ble det pa jernbanen og flytta da vestover etter som
arbeidet pa S0rlao ds ba nen skred fram .
Han bygget seg hus pa M osby ved
Kri tiansand der han og famili en bosatte seg og der d~de han i 1970. !vI en Kil kunne Torbj~rn ikk e glemme
og mange, mange ganger var han pa
bes0k pa sine barndoms tra kter.
ARVEN
Vi sA, sft mangen skute blei taua inn til Kil,
og Lyngdalen og Snekkevik, fra tidligst i april.
For der var land med teperatur, og sol , og varmedis,
som trengte sArt sA mengen, last av norsk og dypfryst is.
Vi sA mot Kol vi ktang en, vi sto der som pA vakt, ti l skuta kasta anker, og til den var belagt.
Da var det ikke lenge, f0r vi var der ombord.
Snart hang vi opp i riggen, som perler pA ei snor.
Og nAr sA den var lasta, da sto vi der og sA,
fort0yning er blei kasta, det gAr mot b01jan biA.
Men en nu kan du h0re , om du tar en riktig stopp,
en sjanti ifra bakken , nftr ankret hives opp.
Men allting har en ende, her gikk det ogsA sAnn ,
trafikken, ja den stansa, og skuta gikk ti l bAnn.
Det var vel kanskje grunnen, at isen blei for dyr,
sA alt som er tilbake, er et gammalt aventyr.
Og fjorden den fikk permisjon , for tider 09 for ar,
for alt som na skat fraktes pft hjulganger det gAr.
Men i et barnehjerte, ja dypt i unge sinn,
der blei dens saga meisla, med solgangsbrisen inn.
3
«Kongelig allernaadigst beskikket Sorenskriver . . . . » Med sorenskriveren i Bamble pa besek i Sannida for 190 ar siden Den 14. oktober 1793 kom sorenskriveren i
B amble, Lu cas Nors, ens rerend til Anevlka ved
Kilsfjorden for A besty re forhand lingene fordi
grensa mel/om Anvika og nabogArd en Grl1lnasen
sku lie bestemmes. Med seg hadde han seks
" Eedsvorne Laug rettesmren d: Eilert, Peder, Knut
og Nils Rinde, Nils Einertsen Thorsdahl og Ole
Olsen Leerv ig ".
Tidligere pa aret 1793, nrermere bestemt 23.
august, hadde Otter J ensen Rinde solgl u nna
Gr0nasen fra Anev ika ti l Nits Jl1lrgensen Svenum
for 450 Riksdaler. Og sa var altsa tida kommet til at
delet mello m gardene skulle bestem mes og
komme i lovl ige former. Dermed kom den
rerverd ige gjest, sorenskriveren , pa bes0k.
Og nettopp sorenskriveren var en betyd nings­
fu ll person i lokalsamfu nnene i Norge pa 1700­
lal/et. Sti l/ ing en som sorenskriver (egenllig
svoren skriver) b le opprettet i Norge ved ko ngelig
forordning av 31. juli 1591 . Han skul/ e vre re
lagrettens hjelpesmann og skriver. Men i de neste
hundrearene utviklel sorenskriveren seg til a bli
lagrettens enedo mmer, og lagrettemennene ble
redusert ti l a vrere rettsviln er. Etter innf0ringen av
eneveldet i D anmark-Norge i 1660, ble de lokal e
em bets mennene knyttet direkte til kongen, som
personlig skulle oppnevne aile statens embets­
menno Presten, fo gden og sorenskriveren kom
etter hvert til a danne et triumvirat som utgjorde
statsm aktens viktigste redskap i lokal forvaltnin­
gen.
Sorenskriverens virkeom rade ble flere gan ger
ulvidet. Ved siden av a vrere dommer fu ngerte han
bl. a. som skifteforvaller, auksjonsdirekt0r, ling­
Iysn ingsbeljent, og i 1764 pala kongen ham a
foresla jordsk ifte- og skylddeli ngs forrelninger .
D el var allsa denne sisle arbeidsoppgaven som
hadde f Att Lucas N o rs Iii Anevika denne
okloberdag en i 1793.
Ser vi p a sore nskriverens embelsdistrikt, kom
det etter hvert til a omfatte flere sogn, og det fait
o fte sam men med fo gderiet. Bamble fogderi og
sorenskriverem bete omfattet Gjerpen, Eidanger,
"'stre Porsgrunn, Brevik, Krager0 byskriverem­
bete, Drangedal og Sannidal. Lucas Nors, som var
fl1ldt i 1742, bestyret dette sorenskriveriet fra 1. juni
1774 til han d0de i embete 19. januar 1799.
I Bamble sorenskriveri holdtes to faste ting I
Aret, et vintert ing i februar-mars o g et h0stting i
4
oktober-n ovem ber. I San ni dal bl e de faste tin gene
holdt pa omgang pa Menstad, i Ki l, A rill, Svenu m
og pa Frl1lvik.
Det er sannsyn lig at sa mli ngen i Anvika for 190
ar siden ble gjort i forbindelse med h0sltinget. Del
var sikkert godt for sorenskriveren en dag under
samlingen a komm e seg vek k fra den slore
tingstuas forpestede luft og komme blant frerre
mennesker i utkanten. Hans skriv, utferdiget
samme dag som forhandling ene fant sted.
begynner slik: "Lucas Nors, kongelig allernaad­
igst beskikk et Sorenskriver over B amb le Soren­
skriveri e - G i0r vitterligt: at An no 1793 den 14de
October blev Retten sadt paa Gaardeparten
Aanevi gen i Sann ichedals Prrestegireld .. . ."
Til stede i retten denne dagen var bade Nils
J0rgensen og selgeren Otter Jensen, og fl1lrst­
nevnte la fram sk j0tel av 23 . au gust. «Retten i f01ge
deraf loed sig i Overvrer af Parterne anvi ise
Gaa rdeparten Aanevig. og efter al have overfarel
ail e dens lill ig gende Herlighed er." beslemle
retten hvor delingen mellom Anevika og
G r0nAsen sku lie ga og beskrev den ne delaljert. I
ti/legg sku lle N ils J0rgensen nyte «frie Buebele
eller Sommerhavn i Aanevig Skoven. "
Begge parte r erklrerle seg «i aile Henseender
forn0jel, og da ingen herun der havde viidere al
gil1lre, " ble retten hevel . Del hele bl e belalt med 16
Ri ksdaler. som sku lie dekke 10nn bade Iii
sorenskriveren og lagrettemennene. Soren­
skriverens innlekter ble mer eller mindre faslsatt
gjennom sedvane i hvert enkelt distrikt. My ndi g­
helenes lovbeslemle satser ble sje lden fulgt. Pa
den maten kom sorenskriverens inntekter til a
variere mye fra distrikt til distr ikt. Om 16 Riksdaler
for denne jobben var mye eller lite. er del
vanskelig a ha noen mening om. Men det at
sorenskriveren fikk direkte betaling for utf0 rte
forretninger (sAkalte sport ier). gjorde nok at
sorenskriverens inn tekter kunne bli betydelige i
store embetsdistrikter. Selve utferd igelsen av
dokumentet i Anvika kostet 24 shilling.
.
Sa to Lucas Nors fatt pa veien til bake til
hovedtingstua igjen. der han var pa plass og klar ti I
nye forhandlinger dagen etterpi!!.
Kilder. Orig inaldokument nr. 4. 1794 for Sa mb le
Soren skrivcn . A. Olafsen
sorenskri vere 1.
Sy gd ebok fOI San nida l og Sk a10Y . bin d 3. R.G.
Va,e
ARVEN
Glimt 'ra Sannidal
- 'ra svunne tider
1
U
Ved Juletlder og NyttArsskifte er det alltid
naturlig med et tilbakebllkk.
NA vii vi se tilbake. ikke pA Aret som snart er slutt.
men mange Ar tilbake i tiden.
Vi beseker Aatangen - en av de minste kretsene j
den vakre og varlerende bygda vAr. Jeg var sA
heldig A treffe Andreas Aatangen (dette er noen Ar
siden - nu er han borte).
Jag sper om han vii fortelle noe fra gam mel tid.
Og pA sin kvikke mAte forteller han sA gjerne, det
han husker - og 80m igjen han har hert 1ra eldre.
Fer var det et helt samfunn her med ca. 80
'astboende og med agen skole med ca. 18 elver.
Det kunne ogsA ViBre noen flere elever fra hCIJSten,
det var unger 80m hadde ViBrt hjuringer pA
gArdene. Jag spurte om Ikke hJuringene mAtte til
sine hjemsteder nAr kuene blei satt Inn for hesten.
Det var som regel sA mange barn i de fleste
famillene at fore ldrene var glad til sA lenge
hjuringene kunne vcere pc\ gArden, de fikk som
regel bare maten og gjeme en pen salmebok til
kon firmasjonen.
Odden
ARVEN
pa
Det eldste huset pA Aatangen var gamlestua ­
-de husene ble oftest stAende pA gArdene om der
ble bygd nye sterre hus - s<\ ogsA her. Det var den
sterste elendommen 'ra omkring 1770 - med 6-7
melkekuer. SommerfjCIJSet IA et stykke oppe Ilia
bak gArden. ennA stAr hAllesteinene her, men
jordene er grodd til med osp. De fleste husene
betalte grunnleie til denne gArden.
SA fAr vi forte lie litt om de andre gArdene som
herte til kretsen, begynner med HerregArden - er
en pen Iiten eiendom. Elvekassa lelde den ferst,
slden har den gAtt pA handel.
SA har vi nedre Lervlka. Den ble bygd omkrlng
1800 og har ogsA hatt forskjellge elere. Der var sA
stor fin jordkjeller der, sam delvis ennA kan
brukes.
Ovenfor Lervika sto ogs<\ et lite hus, men det er
forlengst vekk. Det fortelles at kona her ble
uvenner med mannen sin, sA hun drepte han og
grov Iiket ned i en steinur like ved. Men Andreas
tror ikke at det har va!rt sA fiBle folk i kretsen.
SA IA der ogsA et lite hus like ved elvekanten, der
Atang en. huset til Andreas Aatangen. Bilde f er (ra 1964 og sto da i Ves tmar
5
var pent mad blomster i aile skorter. Familien sam
bodde der hadde flere barn. Mlnstemann fait i
van net en dag, og de store ropte: . Mor nA kan
IlIIebror svemme-, moren fikk han da opp igjen.
Oet huset er brent i senere Ar.
SA har vi huset sam ble kalt Bokta - og sA
Heftekollen.
Vldere sA hadde vi Aatangen 5 og Aatangen 6.
SA var det 2 hus 80m het Askebokta - store og lille.
Og Andreas forteller vldere, der vi sitter under
syrenbuskene. som det ar sA mange av pA
Aatangen. Huset her heter Odden og er fra slutten
av 17~tallet. Her var sjenkestue, veien fra
Kragere til Kil og vldere gikk forbl her - sjC/JVelen
mad prAm og Arer. Like nedenfor huset var det
sklpsverft. Per Olsen Aatangen eide verftet. Hans
bror Elev bAde tegnet, bygde og rigget skutene.
Oet var ellers speslelle rlggere. Blant andre ble her
bygd en bark 80m het • Tittan-.
PA Blankenberg, et stykke Innenfor I fjorden var
det ogsA et skipsverft. Mellom Blankenberg og
Aatangen figger et idyllisk lite hus. Hestodden,
men det kallest heist for Svmrje. PA Aatangen IA
ogsA en jerngruve. Om vlnteren ble det kjert
temmer pA lsen og lagret ved Aatangen. Oet kom
fra Holland noen bAter -smakker- og hentet
temmeret om vAren.
Folkene drelv med gArdsbruk og fiske, aile
hadde en eller 2 kuer og gelter. Jag spurte hva de
gjorde mad melken. Brukte den i husholdnlngen,
det skulle mye malk til an star risengrynsgryte, ler
Andreas. Og sA var det en del fra Kam merfoss sam
var taste melkekunder.
All post mAtte hentes I butlkken has Grimsrud i
Kammerfoss. Elaktrisk Iys fikk vi i 1949.
- Har du noen smrlige minner fra Julen, sper
jeg.
- Ja jeg husker gAtt Juletrefestene vi hadde pA
skolen, husker hvor godt sesterkaka smakte. Et Ar
hadde vi skrapa sammen penger til julegave til
Imreren. VI kjC/JPte ett frakkeskjold. A. sam vi sang ­
aile de kjmre julesangene am og am igj8O.
Men jeg kan ikke skrlve am Aatangen uten A
nevne Anvika som herer til kretsen. NA mA vi
lenger frem I tlden, men det er fremdeles
Q/ette og Knut Tveit p a j ernbry l/ updagen
gamledager vi skal here am. Jeg tar veien opp
Sveivomkleiva og kommer til Tveit eller Myra sam
det blir kalt. Storemyr er det eldste navnet. Skulle
gjerne hatt en prat med Ola, men 92-Aringen
hadde tatt sag en tur til byen den dagen. Kommer
sA til eyre Lervik og der gAr en 85 Arlng og steller i
hagen sin, og det er litt av en hage, rl3i ne pa:rken .
Jeg sp0r om hun har tid til Afortelie noe fra gamle
tider.
«Ja sA gjerne, det er ingenting jeg heller vii prate
om)" sier Karoline som bor alene.
- Da Olette og Knut Knutsen - mine foreldra
kom til Tveit blev der am kart tid stiftet en m isjons­
forening. Dette var til star velsignelse for kretsen,
Enda et mete
den frem a tilbake med hjekketau. Pa andre siden var
Hansebokte - videre forbi Tveitereid, opp jordene til
Knutsaga. Sa fortsatte veien forbi der bedehuset og
med den gamle Kongsveien g}en­
skolen nei ligger, svingte sa over et lite dals0kk. Sa over
nom Sannidal. heia ca. 300 m. til Holtane, her bodde en mann som het
Den er fra omkring 1650. Torvald Holtane, som dro til Amerika. Og sa en Ola
Persen som dreiv butikk i Kil. Ja, veien videregjennem
Vi har passert AurAa , kommer til 0degard
har vi fulgt f0r.
Sannidal
skysstasjon. Her tok veien av til Landsverk, det ble en
Det
var
ingen Drangedalsvei den gangen, for a
noksA dr0)' strekning. SA kommer vi til Haugholdt, her
komme
dit
matte man holde seg til vanna. F0rst
IA det 3 gArder. Derfra gar veien forbi Gunnrers ned til
Farsj0Vannet
sA Dalsfoss og Tokke. Bebyggelsen lei
elva. Her heter det FlateSt0. Her var det ferjested og her
mye nrer vann og elver sA prAmmer og arer var f1ittig i
la en flate (der av navnet) der blev hester og last fraktet
bruk.
H .B.
over, den var delvis betjent. Jeg forsto det som de drog
8
ARVEN
.~~~~---------------------------------------------------------------------------------------
for aile husene ble mad - fra samme plassen gjerne
to generasjoner. Fra Blankenberg var det tre
generasjoner mad en tid.
- Vi fikk ogsA lAne skolen til basarer og fester.
Inntektene ble de lt til t re formftl: La ngesun ds
Indremisjonsselskap, Sj0mannsmisjonen og
bygdas Frivillige Fattigpleie.
Skolen IA og ligger fremdeles i Anvika. Barna fra
Blankenberg og Gr0nAsgArdene hadde ikke sA
lang skolevei sam dem fra Aatangen, men der gAr
en bra skolevei fra Aatangen og hit. oet tok en
hatvtime og gAo og am vintren var det jo A bruke
sk i, med spanskr0rbindinger og hjemmegjorte
staver, eller pA isen med stokksjeiser.
Det var rart sier Karo lin e, men f0r i t ida var det
mye mere «skaref0re" og blank is. PA
AnvikagArden bodde det 10r 2 brllJdre Otto og Ola,
de hadde arbeidsplassen sin sam formenner pA
Frevlk gArd. De solgte Anevika og flyttet over
fjorden til Snekkvika, men beholdt det gam Ie
navnet. Nu er begge borte -.
Men Karoline forteller vidre - lyse glade minner
om utsikten fra Anevlkfjellet, da ser du hele Kil og
end a lenger. Eller Skallen det heyesle punktet pA
heia over til Aatangen.
SA kom tankene pit A fA igang en
sendagsskole, vi var jo mange skolebarn, og sA var
det jo endel mindre. oet var Anders Aatangen og
Knut Tveit sam var ledere. Jag husker godt den
f0rste j uletrefesten . Det var en gam mel mann som
het Jon Anderse n Saga, han var en onkel til
Windsvaldbarna pft Gr0nasen , en rikti g gavm ild
mann . Han fikk den ide ft gi aile s0n dagssk o le-
K aro line Braten i sin fine hage
barn a en gave hver. Han de lte selv ut gavene til ass
med en hyggel ig tale .
Denne Juletrefesten er den jeg husker best I hele
mitt !iv. A det er mange, mange Ar siden. Mlsjons­
foreningen var jeg medlem av til 1952, da ble jeg
alene og det stoppel opp av seg selv.
H,B
0vre Lerv ika
ARVEN
7
•
Til «Arven,,'s reckzksjon har vi faU dette bildet av de
guttene som stod til konfirmasjon i Sannidal 2.
oktober 1898. Vi har navnene og f edtsefsdato po aJ/e,
men ikke i den rekkefelge de slar. Del er ca. 100 ar
siden de ble fedt og 85 ar siden de ble konfirmert.
Abraham Elias Aasen, 10/ 2-84. Jakob Eilertsen.
Rlfflholt, 18/5-84. lens Hansen Breimyr, 26/6-84.
~ Jens Martinius Halvorsen. Helle 27/7-83. Jens
< 10rvald Andersen, Kil, 22/3-84. .!ergen Halvorsen
~ Hegland (Wasje), 16/5-83.Johan Marfinius Kurdel,
30/5, -83. Hans Kristofer Johansen, Pothatten, 24/2­
84. Knut Isaksen Waasje, 25/3-84. Knut Knutsen,
Po/hatten, 21112-84. K ristian Tomassen Blanken­
berg, 20/1-84. Lars Alfsen (Lofthaug) Sjultangen,
20/3-84. Lars Sverre Sveinungsen, Kil, 15/ 3-84. Lars
Severinsen Bureid Haugholt, 30/ 7-83. Nils K laumann
Gunnarsen. Gj(1!rdet (Amerika), 7/5-84. Nils Knutsen
Lenne, 27/10-83. Ole Ellefsen, Helle. 10/4-84. Ole
Olsen, KiI, 12/10-83. Oskar Toresen Nilsen.
Tveitereid, 9/4-85. Ole Emil Olsen (Sendeled) Ny­
land, 3/2-84. Olav Torsen. Kil, 4/4-84. Peder
Andersen, Lyngdalen, 9/5-84. Peder Krisfian Jensen,
Ho ftane, 21/ 1-84. Seren Fredrik Hansen Schultze,
30/4-82. Even Tjostolfsen (Dalen v. Aakre) Sorter,
6/lJ-83. Gunder Aavaldsen, Lundtveil, 28/10-83.
Harald Bertinius Oskarsen, Broten v. Bredsje 26/ 11­
84. EllefJergensen, Juk lered, S orter, 21/8-83. Tomas
Olsen, Levasdalen v. Bredsje, 13/ 8-83. Aasmund
Torbjernsen Eikeland, 28/ 5-84. Til venstre sitter
Han s Anton Strem, som var sogneprest i Sannidalfr a
1892 til 1907.
.~
oit..---'
~
I
Synketemmer, Sekkelast, Bunntem­
mer, Krabadslast, Krabbastemmer Som overskriften viser sa har ogsa her «kja:rt ba rn
mange navn» , og de tre f0fste er en god betegnelse pa
hva jeg viI fors0ke a skrive titt om. De to siste er vel
nermest en betegnelse p a te m mer uten eierm erke, eller
som er stjalet un de r n0tningen.
Men at sekkelasta hadde stor betydning for
arbeidslivet i Sa n nidal i de verste meJlem krigsara erdet
ingen tvi l om .
En mengde t0mmer hadde gjennem hundrearene
synket til bunds pa sin vei nedover vassdraget til sagene
og eksportstedene . Kj0perne gjorde faktisk regning
med a t en stor del av det som ble levert ikke ko m frem
ti l beste m melsesstedet. Og prisene b le vel sa tt deretter.
Ba re i T isj0 var det de som mente a t det ble ta tt o pp sa
mye temmer at det tilsvarte 3 fyllinger av hele vann et
som var sunket.
Som jeg ha r nevnt i ett a nnet inn legg til «Arven» sa
var det saksa til b m d rene 01a Braten og Nils Langmo
som hadde gj ort det mulig a fi ske opp t0mme r fra dypt
vann . Men pa denne saksa var begge tauene festet nesten
i sam me punkt, og hadde en u behagelig evne til a snu rre
ru ndt pa ve ien mot dyp et. Knut O . Tveitereids modell,
som kom noen ar sen ere var ikke sa utsatt for dette.
M en var det noe som «krangla » sa var de t som regel
saksa som fikk undgjelde . Hadde ma n fatt «hukk» i
toppen av en lang st okk sa raste den som regel av pa
veien o ppover. E ller var man sa held ig a fa stokken med
op p ti l overflaten, sa matte man for s0ke «a skifte tak »,
og fa fe. ta saksa lenger nede pa stokken , sa den var
lettere a fa til land . De nne operasj on fa it nok ikke alltid
heldig ut og ma ngt ett «u tbrudd » som ikke egner seg pa
trykk, var ikke til a unnga. A ro med en lang og tung
stokk pa slep, so m sto opp/ned i va nnet var langtfra
lett. Og man brukte ogsa a si at en ble sa lang i a rmene
ved a ro a t man kunne ga rett na r man plukka tytk ba:r.
Per Halvo rsen so m hadde dratt sekkelast i mange ar sa
det sl ik : <<leg r sa lei av a ro at jeg ikke taler a se et par
,:\rer. »
Fisket fo regikk som regel pa senh0sten eHer om
vinte ren , nar det ikke var fl0t n ing i vassdraget. Og is,
SM og kulde gjorde de t til en t0ff jobb. Det var heller
ikke en helt ufarlig jobb , og d et var mange som fikk seg
elt ufrivillig bad i isvannet.
Men det var ikke bare en ha rd og t0ff jobb a dra
se kkelast. Na r va:re t var fint og alt gikk godt, sa tror jeg
fak tisk ikke at de ville bytte med noen . Det var all tid
spen nen de og man glemte fort aIle tidligere
gjenvo rdigh eter. Da var alt sagt med ett moderne ord :
BINGO .
Hvor det var flere lag i na: rheten av hve ra nd re sa
hadde ma n ogsa mat rastene rundt bale t sam men , og
utallige hi to rier ble fortalt , og de ble fo rtalt godt.
Ka ffi n , kraen og snusen hadde en sentra! plass h os de
ARVEN
neste . Det var ka rsklig a va:re sa sar u nde r leppa av
snusen , at na r man 10 sa ble det til en gri mase istedet.
lohan Ka rlberg hadde ogsa t re styrkegrader pa kaffen .
Det var: «Skinn buksevann ». «Pissgand0r». «Spre kan­
foss».
D en som f0rte saksa var basen ombord , og
«rokarlen » matte f0lge o pp det minste ni kk eller vink
fra han. Det var nok ogsa mange ganger den sam satt
ved arene fikk ukve msord som var tu nge a dr0ye. Men
de ble som regel noen m estere i a kunne man0vrere
baten.
Batene som ble brukt var forskjellige ty pe r pramm er,
som for det meste var bygget av folk fra stedet. lens
Andersen Stien var vel de n raskeste batbygger. Han
Magne Kurdel har lager en mode ff i slQrrelse I: 10 av saksa
tif Ola Breiten og N ils L angmo.
9
bygde en Eke (flatbunnet bat) i 10pet av I - en - dag .
Men sa var det ogsa han som sa: <<leg syns jeg rna ha
knekkt dagen klokka atte». (Underlig a tenke pa for en
som ikke kommer ut av senga fM la ngt pc'!
formidd agen).
Nar l0mmeret var kommet til land sa sto of Ie den
tyngste jobben igjen , fe r temmeret ku nne leveres so m
ved eHer til skur. Men rerst matte t0mmeret «Iaes av ".
Dette besto i at en betrodd mann vu rdcrte temmere l,
fordelte en liten avgift til de respekti ve eiere, hvo r det
fantes gyldige merker pa stokkene. For gammelt
temmer, og t0 mmer som ikke hadde merke, gild<
avgiften til elvekassa. En av disse kontrol10rer var
Tomas Breivik, og det var alltjd en viss spenning nar
han kom og skulle «ta a». N,h ha n plantet sine store
hjenun sydde sko pa mi tten a v en diger og slaklig
skurstokk, da var det en virkelig skj0nner som
vurderte . Og ofte kunne han med ett d0mmende b!ikk
si: «Ska tru harre denne har statt benne», eller: «H u hu,
denne har nok sen mange bjernep).
SA var det a kutte stokkene opp i 60 em. lengder, og
kl.0ve til ved . Det var heller ikke bare spek a ga pa de
store stokkene med bogesaga . Saga matte vrere bade
skarp og har riktig «vigg», og armen so m [0rte den
matte vrere trenet og sterk . Det var ikke sjelden at en
mann kunne ha med seg bade 2 og 3 sage r, og disse ble
beherig tatt hand om med fi l og viggetang i
matpausene.
Fin t temmer og «Bjelker » (fi ne rettvokste rotstokker
pa 12- 15 fot, som var sunket unner fl0tning for ca . 200
a r siden, og som det var en mengde av) ble hugget o pp
til ved. Og for a fa godkjent en favn pa 4x IxO,6 m. sa
matte det for det f0rste ik ke vrere krysslag i mer en n i
ene ende, av laget, og for d t annet sA mAtte veden vrere
fint laget og ha 10 em. overmaJ pa h0gda .
Men pa tross av disse strenge krav, sa var Anders
Ellefsen Plassen sa samviltighetsfu ll at han brukte
0ksehammeren for asia veden tettere sam men i laget.
(Noe a tenke pa i dagens kravsamfund).
10
/)C/IC
cr
r('idl
IIllId,'1I
;': lIlIf () , FI 'cifl'­
,\11111 I ' j \(T cr
1/1'
11I1, \( / ,
ii, I,,'
/111/['1/('
(,'1/['/1(/ !lilT I'['u/I/dr['
II,,/,
Det er artig a ten ke pa at dette sam skjedde for bare
ca. 50 ar siden , idag er histo rie . Og det sku lle undre m eg
om ikke ma nge sa m kan kje leser dette kribler litt i
kroppe n etter a rigge ti l prammen med saks , ' pill,
tauverk (av nylon ), pahengsmoto r m/fri kob ling og
revers , og mo torsag fo r astarte opp igjeo . Men slitet,
stillheten og sjarmen er borte for alltid.
Nar jeg har oevot noen na vn i mi n am tale am
sekke last, sa rna jeg gsa be om undskyldning fo r a ile
de sam burde vre rt nevot. Me n problemet fo r meg har
vrert at jeg ald ri had de blilt ferdig o m a ile mi nner som
«stmymer pan sk ulle festes til papiret .
Magne KurdBl.
ARVEN
Et Amerikabrev Ira 1852 Town of Pleasant Spring d. 16. Febr. 1852
Kjrere venner' Peder Pedersen Lundrej, Thomas
Christophersen Svenum.
Da nu snart to Aar er henr unden siden jeg reiste fra
Norge teoker jeg vist ogsaa at I ven ter at nogle Ord fra
mig, i det rra Eder fjerne Amerika. I Haab om at disse
Linier skal rrekke Eder maa jeg for det ferste fortelle
hvo rledes vi befinder os. Og da maa jeg heiligen takke
Gud for at vi har hilse n og Su ndhed til denn e Tid.
Marthe er dog oftere sygelig hvilket ikke er at undre sig
over efter den Skade hun fi k paa Reisen, hvilket jeg troer
I have faaet at vide af min Svigerbroder J. Tygesen,
tillige lrengter hu n efter sine gamle Venner i Norge. l eg
og mine s~n ner haver vreret gandske fris ke siden vi kom
til Amerika og vi find er os taaJig godt fomeiet. F or
omtrent et Aar siden kj ~bte jeg Land, en Sect ion givet
av Regjeringen til Underst 0ttels e for det amerikanske
Skolevresen. Af saadant Land kj0bte jeg 80 Eker (acre):
320 mal) ud yrket for 300 Dollers. Jeg har nu opsadt et
syvlaftet Hus, der er 24 F od langt og 21 Fod bred!,
hvilket jeg tilflyttede for et par Maaneder siden. Vi er
for nrervrerende Tid aile hjemme og Peder gaar i
engelsk skole i et en eng. Mil herfra beliggende skolehus .
Vi have i Vinter haft lidet Sne med meget streng Kulde.
Den 19. Januar var den koldeste Dag paa mange Aar, 24
grader. Naar I h0rer dette vii I vist grues ved at
overtrenke hva d i saa mange Breve haver lest, at de
amerikanske H use er som Lader i Norge, hvilket ogsaa
er sandt med det samme de ere t0mrede. Vi kan ej t0mre
dem tette paa Grund af det krogende T0mmer, men man
kJiner Vreggene med Kalk og Sand hvorved de bliver
ligesaa varme som tett0mrede Huse. Jeg har sidste
Sommer opbrreket 15 Eker (60 mal) og i Vinter og
nreste Vaar vii jeg indhegne saa meget jeg kan rrekke.
Hvedeprisen har paa Koskonong vreret meget lav, bare
20-30 Cent Bushelen (35 1). Havre 10-18 Cent. Poteter
har derimod vreret meget dyre. Det har vreret et haardt
Aar for Gaardbrugerne.
Den H0st jeg kom hertil logerede jeg hos Even
Eilertsen Buaasdalen (den f0rste som utvandra fra
Sannidal i 1843 med familie) og jeg gjorde med ham
Accord at tage hans Land til Lodbrug den nreste
Sommer paa den Contract han skulle holde Saakorn og
Oxer med Plog og Harv og det halve i Trerskning, jeg
da have det halve i Afgmden. Koskonong er et
tungvindt Sted at faa avhrendet sine Varer, man maa
kj~re lang Vei med Hveden, til Milwauki ved Michigan
S~en er 75 Eng. Mil. Her er godt Land og det sundeste Klima i Amerika troer jeg. Tillige nyder vi det gode af , have Kirke og Pt<est iblant os, saa vi have Guds Ord uforfalsket forklaret.
Mine to nrermeste Naboer hvis Huse ikke er mere
end 3-400 Skridt fra mit Huus tror jeg er Eder kjendt af
Navn som er: Ole Olsen Huset fra Holden Prrestegjield
ARVEN
Ho s Per Holl ha r mall bl'l,lrt ll(ll'll gamic
Amnikabrl'l Ira I X52- I X7 5, lier l'r Cll
ll'mmclig 1Ilr"Hlig alskrift aI' dCI ml'd sirlig
gOlisk ,krii"1 i"mrallclk brc l' i"ra IXS2. lIar
JCI illll'rc'SSl' kall del se lll're brillgl's cl brcl'
Ira I X75, Sam Inc]) Iii dc gi c' l bile'dc' ;11 dl'l
AIl lL'ri k;1 ,0 111 1l1011l' dc' "0r,lc Illlalldrc' rl'lr;1
S;lllllidal.
Turkdl Tande.
og Knud Saavesen Aaker fra Laurdal. Sidsorevnte som
jeg tror er Eder mest bekiendt lever vel. Af
Sannid~linger ere her paa en Dista nce mindre en 10
Eng. Miles: J ens Tyvand, K nud W. HoJtene,
Huller0Cfolkene, Tho rbj~ rn Skaad~e , K nud Eriksen
Helle, W ilhelm H egl and som Lever vel aUe. Her er folk
nresten fra aile kanter i Norge, Vest og Nordenfjelds i
det sterste Antal hvis Talemaade er saa forskjell ig
fra vaar i mange ord mes ten ligesaa uforstaaelig som
En gelsk, men over al Forventning reseiJige og
venskabelige til at vrere saa fremmede .
Nresten aile synes vel forsyned med Kreaturer, de er
dyre, en Ko koster neml1g 14-20 b oilers et Faar 1-112
Doller et godt par Oxer 50-65 Dollers. Jeg har kun et
par Oxer, en Ko og Kalv, 3 Faar og 4 Svin. De ere ikke
saa godt foode som i Norge, de maa om Sommeren gaa
ude og fooe sig selv. H oos har nresten enhver mange af, og
det er liden Priis paa lEg, om Vinteren 10-12 Cent Dusinen
om Sommeren 8-10 Cent.
J 0rgen Christoffersen G irere bad mig da jeg reiste at '
naar jeg havde ViCret her en Tid jeg da viJde skrive om jeg
trenkte det ku nde vrere tjenlig for ham at komme til
Amerika. Jeg har just ikke megen Erfaring her, men jeg
kan med fuld Forsikring sige at det for hans Part vilde
vrere en sand Daarskab, thi den som allerede selv er
gammel og ikke har voxne arbeidsdyktige B0m tror jeg
ikke vii gjrue noget Fremskridt i Amerika, hvor han er
ukjent med baade Forhold og Sprog. En Ting er dog bedre
nemlig at jeg ikke har saa trang Udsikt for det daglige
Bmd, thi her kan man altid naar man arbeider en D ag
faa en Bushel Hvede og Kosten.
Jeg har ikke faaet mer end et Brev fra Norge sidenjeg
reiste, hvilket Brev jeg fik fra min broder Bernt
Halvorsen, saa jeg har nresten intet h0rt fra Farsje
Bygden. Unge mennesker som i Norge ikke har nogen
Formue at trenke sig til troer jeg vidste viI gj0re det
bedre her, men gamle Mennesker som allerede er
udslrebede tror je.s vidst for deres egen Part gj0r det
bedre i at blive i Norge. Pigeme her i Nrerheden er det
bedste for, de kan vel faae I til 2 Dollers om Ugen.
Anne Abrahamsdatter Hestemyr beder Eder meget
gjennem disse Linier at Hilse hendes Farbroder J0rgen
Jacobsen Farsj0 og hendes S0ster Maria fra hende at
11
Gamle skrifter - dokumenter o. I. 1 l i d l ig~r~
nll mm ~r
a v Ar vc n har vi hatl mcti lltdrag
<IV dagook cr fr a iSlra fikk - M lI lingsbre\' so m ble brllkl
na r d~1 ble funn el mi nerale r 0 , I.
De nne gu ng lar vi mcd Koekoppe - lndpod ni ngs ­
All est fra 1827 suml R odcsedd cl for Mundsk a b rra
188/. Del er Ingcborg K leppe. f-arsj0 som har vre rt s;,
grei og scndc oss disse.
Vi er takk nemlig for
som har gamic- d(lklll11l'I1IL'1, hikkr (l ,
I, I il II gll'rl1l' lalll'
dissl', Parill'l1l' blil k(lpinl I tic' 11 1IlSlll'kllillg tic'llc' L'I'
Illlllig. oligill:tklll' bill IL'llIJ'Ill'rI l' iulIl' (lill dl'l <llhkl" ,
ll-.kl' alk blil gJl'l1gil1 i ,'\l'Il'll. Il1l'l1 k ;ll1 k(l[))[))l' III
l1ylll' Il'd 'l'IIL'I'l' ;ll1kdllil1g ,
1':\
1'(llh tl l1d 1;1 k k I
a fa s lik e og er del noen i bygda
Itobtftbbtl iOt: ~JI nnbifab
~~~
/~~ ~'-~ ~
/bJ ·~of~ 18 ~
~~ r-rceftegielb
~f %Otrelbtc ~--z d e4 ~ /~...,. ~/-- ~~~ ~-;.
f,b t ben
~ ...J2'~~
'!{nfhm ent i"
moh r
~~ "" ~~
r~ ~ ~fhceit cgjdb
mo. .l;Z of 7~ ~~~
~~..r IJ OJ/ ~~
2f <lt:
:19ing(aQ
10\ illbf~tt
t
(£ii~·ift~. .-----­
~ ur(cf¢ rer,
:)lo'oefo rftan'o eten c3 l.l3aategning Ollt n1l1l1 clbt 3' (I} blin !1. '
hun lever vel og haver Hilsen . Hun var hos os et par
Uger og reiste herifra til en By ved Navn Djenvil,
(Jamesville).
Dersom noen af mine Bekjendte skulle bestemme sig
til Udvandring vii jeg tilraade dem som reise med
ami lie at medtage et ogandeta fsine Arbeidsredskaber'
som de bruker i Norge saasom H0Vler af forskjellig
Slags, Haandbiler ogsaa Treljebiler, Bolexe er derimod
mindre hensiKtsmessige, og saa Karder, Vrevskjeer og
Spinderokke. Thi det Snak man h0Ite' i Norge at
Quindfolkene ikke havde Doget at bestiIJe er Usandhed, .
de kan likesaa godt arbeide t ~! Kleder som i Norge. Vi '
kan ogsaa h.este Liin som i Norge. De ber ogsaa
medtage de gode Klreder de have, isrer varme, de tynne
Klreder er her billige. Gode Beger maa man endelig
medtage, Guldbergs Psalmebog er i Brug her. Det eren
vanskelig Ting at faa vexJet rigtig Penger. Det er bedst
at tage S0lv eller Guld mynter, Dorske og danske Selv­
daler.
12
~a ot e 9l1inQ
om Duerfpre[fe i a nll en 9Jlan Dila05tulk
Saa vil jeg indstrenctig bede Eder dersom disse Linier
maatte komme Eder i Hrende at I ville vrere af den
G odhed at skrive mig til Adressen maa vrere: To Nils
Halvorsen Langmo, Stoughton Post Office, Dane
Country, Wisconsin , North America. Skriv med
latinske Bogstaver ellers kan ingen Postmester her
skjemne demo
, Jeg maa be de Eder vrere af den Godhed at hilse Ole
Isaksen, Lars Braaten og Ha ns Jacobsen og Nils Dal
med deres Familier fra os at vi have Hilsen og leve vel.
En kjrertig Hilsen til aile baa de nrevnte og unrevnte,
Bekiendte og Venner, med 0 nske og Haab at om vi ikke
mer samles her, vi dog maa samles engan gi Lysets
Boliger.
Vrerer tilSlutnirig 1 med Familier paa det venligste
hilset fca Eders forhen vrerende Nabo, men endu vrerende
Yen,
N.H.D.
ARVEN
== = -=
'Xtttfl, fom f1'o[ mtbbtlt~ uben ~ttQllng,
{ ~ennr
prrefl inbm 6 Uger ffeer i))lobtllgtlfrn.
'
1
:
:
Arven
viI fa takke aile sine lesere, bidragsytere og annonS0rer
fL)r det aret som na er i ferd med a ebbe ut. Historielaget
=
::
bar fore\)iffG utbtommrnbr
eOf)lle:}
-=
: = as: 2t
viI ogsa fa sende sin hilsen til aIle sine medIe~mer og
takke for godt samarbeid og 0nske aile en godJui og ett
riktig godt og fredfyIlt nytt
ar.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~g~~~~ggggg
ARVEN
13
NILS JONS
MATSE TER
(8J t!:tr~~~2~~a ~
Carsten Bakke A/S
3766 SANNIDAL
Telefon : 036 / 86025 - 036 / 86079
Vi leverer alt i trelast og
bygningsartikler.
AI/lid et god!
TILBUD
pa Brygga Mat
Hus, hytter og garasjer
A/s RBNN
NGIN
SAGBRUK
TI.F. 036-85200
VADFOSS­3770 KRAGER0
Vi kaster Iys over
Sannidal
Fortid, na tid Landhandel
og fremtid
Tlf. 85257
Krager" Elverk
• Alt i dagligvarer
• Varekjering
Blomster c.
til jul!
~j;~.
i~~·~
. Vlleverer alt
I bygnlngsartlkler
14
Br"drene Hiis
B/oms terforre tn i ng
ARVEN
Pa Bygdetunet
Vi vii igjen minne
har det ogsa i sommer va:rt adskillig dugnadsarbeid .
Det ilotte gjerdet rundt tunet har blitt forlenget ganske
betraktelig. Og etter den storstilte gaven som vi fikk i
form av utvidelse av tunet av fam. Wast01 sa har det
va:rt mulig bl.a. a fa plasert en utedo. Dette har va:rt et
0nske i lengre tid, det har ikke va:rt sa greit for eldre
folk og mange har hatt vansker med a ga opp og ned
den bratte bakken til Mo skole . Den liUe bygningen
som ble satt opp i sommer har fatt en fin utforming so m
glir greit inn i stil med de andre husene. Den er ogsa
gjort tilgjengelig for folk som er avhengig av a bruke
rullestol.
Det er byggmester lohs . Waasj0 som har statt for
byggingen, ordnet med tillatelse, tegninger O.S.v . sa det
viser seg at det virkelig er verdifullt a ha fagfolk med i
styret fo r tunet.
folk om ikke a kaste gamle ting de matte komme over
ved riving av hus, loftsrydding e.1. Det kan va:re
bevaringsverdige ting som en kommer over og da er
Bygdetunet stedet for oppbevaring av gjenstanderav
historisk verdi.
Med det samme vi er i farten sa vii vi minne om at det
trengs en eHer to hengelamper i Helgandstua, det ville
,<lyse» godt opp i den koselige innredningen.
Men som sagt ikke kast noe sam kan va:re av
interesse, kontakt Thomas Wast01, han er tak knemlig
for aile henvendelser i sa mate.
Ogsa i ar
har Sannidal Husmorlag husket pa Arven med en stor
pengegave. Hele 500 kr. har laget bevilget til
meldingsbladet vart. Husmorlaget i Sannidal med sin
form . fru Gunhild Nyland er en forening med
fo rholdsvis fa medlemmer, men du verden sa iherdige
og gavmilde de er. For a nevne litt av deres virke sa er
det de som s0rger for bevertningen ved den arlige
gullkonfirmantfesten. De driver en meget godt bes0kt
. arbeidsstue for barn og mange og nyttige ting har de
skjenket til Sanitetshuset i Kil. I det hele tatt gj0r de en
kjempeinnsats for trivslen i bygda.
Historielaget sender disse flinke og gavmilde damene
sin Hjerteligste takk.
Vi har denne gangen
,'att Ilin mere storr til Arven enn vi har plass til, bl. a. en
intere ssant artikkel av Hakon Myhre, om Bestemor
Drammen . Denne kommer i neste nr. av Arven.
=
Tomas Eilertsen Breivik
f. 8. 11 . 1867, var en fremragende sk0ytel0per, og det
matte ha va:rt interessant om noen hadde opplysninger
om dette a gi til «ARVEN ».
Vinteren 1932 var vi endel ungdom som leika pa
skeiser nede pa Farsj0vannet. Noen av oss hadde
lengderennskeiser, som var festet til skoa med reimer .
Og jeg er sa ubeskjeden a pasta, at vi var flinke til a
bruke dem, og kom fort fram pa isen.
Da kom Tomas pa sine stokk-skeiser, i skja:kene pa
en dra-kjelke med lass , oppover isen og skulle hjem til
Breivik. leg skeisa bort til han og ville f01ge innover
Breivi kkilen . Men da glimtet konkurranselysten til has
Tomas . Og han tok noen fraspark, som enhver
topptrenet 10per idag kunne misunne han, og han gled
ifra meg mens skeisene duret i isen .
Han var da i sitt 65 a r, og jeg var (i egne 0yne) en
,p re k 15-a ring, som var 10S og ledig og ikke hadde noe a
d ra pi'! . At jeg hie nau er ett mildt uttrykk . Og jeg
~kmmeT del aid/i .
O.M.K.
ARVEN
=
Gaver til «Arven»
Fra «Arven»s kasserer, Liv Grenaasen, har vi mottatt denne
lange liste med innkomne belep til bladet. Vi er glad/or denne
stetten, og sender dere var hjerteligste takk!
H. E., Kj",lebmnd 30,-. J . J . G ., Sannidal 100,-. K. N.,
Kragem 50,-. O . T ., Sannidal 100,-. E. L., Hegland 40,-. R.
K., Sannidat40,-.T . B., Vadfoss 100,-. G . G ., H oltane 50,-. A.
M. , Kil 50,-. M. N., Kammerfoss 50,-. E. K., Kil 25,-. J . W.,
Holtane, Sannidal 50,-. H. G., San nidal 50,-. A. S., Sannidal
50,-. M. 0 ., Kragem 50,-. 1. D ., SannidaI50,-. R. R., Kragem
30,-. T . T ., Drangedal 100,-. H. B., Drangedal 100,-. A. K,
Farsj", 50,-. N. G., SannidallOO,-. R. H., San nidal 100,-. J . L.,
Sannidal 50,-. San nidal H usmoriag 500,-.
F . A., Kil, 100,-. H. E., Kj",lebmnd 20,-. P. G ., Kil 50,-. O .
0., R",nningbakken 30,-. N. T ., Rindebakken 50,-. 1. og K.
T., Sannidal 50,-.H. F., Kalstadkilen 100,-. N. K. Tveitereid,
SannidaI25,-. T . D., Kj",lebr",nd 25,-. T. A., Sa nnidaI50,-. A.
H . M., Kragem 50,-. P. B. H ., SannidaI50,-. H . H ., Kil 50,-.
A. og K. D., San nidal 50,-. A. E., Farsj'" 25,- . I. F., Kalstad
50,-. K. B., Kammerfoss 25,-. A. L., Sannidal 50,-. R. S.,
Vadfoss 25,-. P.O .P. , Kammerfoss 100,-. M.H. , G rimstad
25,-. K. K ., Porsgrunn 20 ,-. Kj., Kalstad 25,-. A. R., Vadfoss
50,-. K. H., San nidal 20,-. R. B., Sannidal 30,-. N. T . H.,
SannidaI100,-. A. M., SannidalIOO,-. G . E., SannidaI50,-. B.
0., L",nne 50,-. M. F ., Sannidal 50,-. J . K., Kj",lebr",nd 25,­
A.J .J., Farsj'" 50,-. B.H., Vadfoss 20,-. T.S., Vadfoss 50,-.
B. S., Kragem 50,-. K. E., Sannidal 50,-. Bj . M. G., Krager",
50,-. Gj ., Kragem 50,-. G . P., Vadfoss 30,-. O. AA .,
Kammerfoss 50 ,-. E og S. S., Helle 50,-. M. R., SannidaI50,-.
A og L. L., KiI25,-. Kr. F., SannidallO,-. A. P., Vadfoss 50,-.
A. E., Sannidal 30,-. J. T. , Kil 100,-. K. og O. D., San nidal
50,-. T . S., Vadfoss 50,-. E. S., SannidallOO,-. C. H ., Oslo 30,­
H.B ., Sannidal 30,-. P.T ., Sannidal 100,-. R.H., Sannidal
50,-. L. J . M., SannidaI30,-. E. B., Kj",lebmnd 25,-. B. W. , KiJ
50,-. N. E., Kammerfoss 30,-. A. N., Farsj'" 50,-. A. H .,
Vadfoss 50,- .
O. W., SanoidaI50,-. K. B., SannidaI25,-.1. B., Farsj", 50,-.
H. T ., Oslo 50,-.1. S., Kammerfoss 50,-. L. J. L., Vadfoss 50,-.
A. E., San nidal 50,-. G. T., Sannidal 20,-. G. W., Sannidal
30,-. L. R., Nodeland 50,-. O.H . og A.B. T., AlgardlBryne
40,-. B. L.O., Krager", 50,-. O. L., Vadfoss 50,-. K. og L. L.,
SannidaI25,-. B. N., Farsj'" 30,-. E. S., SannidaI50,-. J . K. V..
Sannidal 100. J. G ., Kit 50,-. O.E., Oslo 50,-. P. Aa .,vadfoss
50,-. A. D ., Kj",lebmnd 30,-. A. H ., KiI30,-. S. E., San nidal
5(},-. G . B., Sannidal 30,-. T . T ., Kil 100,-.
A. R., Rindebakken 50,-. M . D ., Kragem 50,-. T . W.,
San nidal 50,-. 1. B., Kj",lebmnd 50,-. 1. T ., Vadfoss 50,-. 1. N.,
SannidaI30,-. H. M., Sluppan 50,-. G . A., SannidaI50,-.L. L.,
Sannidal 50,-. M. K., Merkebekk 50,-. A. L., SannidaI50,". P.
Aa, San nidal 50,-. 1. B., Farsj", 50,-. A. L., SannidaI20,-. B.
L. , Kj",lebmnd 50,-. A. S., San nidal 50,-. T. B., Kj",lebrend
100,-. K. L., Sannidal 100,-. A. S., Sannidal 100,-.
15
Har De
reiseplaner?
Kontakt oss
N.P. OLSEN & SON _;;~=;
VIDARS
B .~KERI
OG MATSENTER A/S
Tlf. KII: 85 271
TIt. Bakeriet, Krager" 80 799
A/S Vafos B rug
FOSSEN TRELAST
JERNB AN EK A IA -- 3770 KRAGER0
produsent og eksport0r
av vat og t0rr
tremasse.
Benytt «arven» som har
tjent bygdas interesse
siden opprettelsen av
Sand0kedals Sparebank
i 1867 . . .
SAN NIDAL OG SKAT"Y SPAREBANK
~----------------~---------------------------------~-------------ban~ c n h VOi folk f01er seg hJemrne­