Stjørdal 6.-7. november 2014 Rissa Kommune Fosen Rissa Kommune Fakta Rissa Kommune  Totalareal på ca. 621 000 da.  Landareal på ca. 590 000 da.  Godkjent hjorteviltareal på ca. 409 000 da.  Det jaktes hjortevilt over hele kommunen.  Elg, hjort og rådyr. Kommunens organisering i Viltforvaltningen:  Viltansvarlig i kommunen i ca. 5 % stilling.  Politisk valgt viltnemd med 3 medlemmer.  Medlem av Hjorteviltregion 1 Fosen.  Det er et mål i kommunen at rettighetshaverne mest mulig selv skal stå for forvaltningen. Grunneier/Rettighetshaveres Organisering:  Hele kommunen er organisert i grunneierlag.  Det finnes 39 grunneierlag av forskjellig størrelse.  37 grunneierlag er organisert i Rissa Utmarksråd, noe som utgjør ca. 99% av arealet.  2 grunneierlag på ca. 2000 da hver, står utenom utmarksrådet.  Rissa Utmarksråd styrer viltforvaltningen på oppdrag fra kommunen. Historien bak dagens modell:  Kurs i hjorteviltforvaltning for alle      grunneiere/jegere i 2003. Ny bestandsplan hjortevilt (elg) 2004. Konkrete mål i bestandsplanen. Ansvaret for forvaltningen ble flyttet fra kommunen og over på grunneierne. Hele kommunen ble et vald. Rissa Utmarksråd ble dannet. Hjorteviltforvaltning Man skal ikke tro og mene… Man skal vite….  Deltok i Elgundersøkelsene i Nord- Trøndelag, Bindal og Rissa 2005 – 2010.  Aktiv i å søke kunnskap.  Pådriver for økt samarbeid hjorteviltforvaltningen på Fosen.  Årlige beitetakseringer.  Aldersbestemmelse av all voksen elg med jevne mellomrom.  Har tidlig tatt i bruk nye hjelpemidler som f.eks. Hjorteviltregistret, Sett og Skutt mm. Hjorteviltregion 1 Fosen Sør-Trøndelag er delt opp i fire ulike hjorteviltregioner. Deltagerne i disse regionene er kommunene og representanter for grunneierorganisasjonene. Intensjonen med disse regionene er at forvaltningen og rettighetshaverne skal ha et treffpunkt mot de omkringliggende områdene slik at bestandene av hjortevilt skal kunne forvaltes best mulig. Nord Trøndelag Sør Trøndelag Hjorteviltregion Fosen  Arbeidet startet i 2009, men liten interesse fra det     offentlige. Rettighetshaverne fortsatte arbeidet og førte bl.a. til felles bestandsplaner og avskytingsmodeller for 2 kommuner. Det offentlige med kommunene og fylkeskommunene i NT og ST igjen med i 2012. Ny hjorteviltregion ble vedtatt i 2014. Kun 5 kommuner ble «frivillig» med. Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005 - 2010 Sluttrapport NINA Rapport 588 Materialet og resultatene som presenteres i denne rapporten er svært omfattende. Aldri tidligere er det merket så mye elg innenfor et så lite område i Norge og aldri har det vært samlet inn så mye detaljert informasjon om elgens bevegelse og arealbruk. I tillegg har vi inkludert mye data fra elg felt i forskjellige deler av studieområdet. Samlet sett bidrar dette materiale med et utfyllende bilde av elgens bestandsøkologi, og vil utgjøre et viktig bidrag for forvaltningen av elg i Nord-Trøndelag og tilgrensende områder i årene som kommer. Våren 2014 ble det sendt søknad om endring av jakttid elg i Rissa Kommune. Kommunen ønsket å utsette elgjakta til 5. okt. og jakte t.o.m. 10. nov. Hovedpunktene for søknaden var:  Muligheter for å ta ut trekkende elg.  To av de kommunene vi har dokumentert felles elgbestand med, har utvidet jakttid. (begge i NT)  Ro under brunsten.  Fredning av okser til høybrunst var over. Elgundersøkelsene i Nord- Trøndelag, Bindal og Rissa 2005 - 2010 Basert på sannsynlighetsmodellen som er vist som en kurve i Fig. 4.7.17, kan vi anslå tidspunktet der flest elgkyr brunster innenfor de forskjellige aldersgruppene. For de tre eldste aldersgruppene var toppbrunsten mellom 29. september og 2. oktober (Tabell 4.7.1), mens åringskyrne i gjennomsnitt brunster en drøy uke senere (11. oktober). Det faktum at åringskyrne brunster senere enn de eldre elgkyrne samsvarer med resultatene fra andre elgbestander i Norge (Garel mfl. 2009). NINA Rapport 588 Resultat: AVSLAG Avslaget ble gjort på grunn av klager fra nabokommuner, grunneierlag og jaktlag fra egen kommune. Følgende klager kom inn:  Rissa kom til å skyte elg som tilhørte nabokommunene.  Dårlig vær, snø osv.  Alt var så mye bedre før….  Utestengelse av småviltjegere.  Forskjeller i tolkning/praktisering av lovverket mellom Sør og Nord Trøndelag.  To av kommunene Rissa har felles elgstamme med, har utvidet jakttider. Begge tilhører NT.  Totalt meningsløst at viltansvarlige i NT og ST sitter på hvert sitt kontor og forvalter en «felles» hjorteviltstamme, de skulle selvfølgelig ha delt kontor!!!  Utrolig frustrerende for «hjorteviltforvalterne i en kommune» at støy og synsing vinner fram i en høringsprosess, og seirer over kunnskap og demokrati. Er Merkeprosjektet i Nord Trøndelag, Bindal og Rissa verdiløst? Skal virkelig all den kunnskap som ble hentet inn dette prosjektet og andre lignende prosjekter ikke bli brukt aktivt i forvaltning ? Kommunenes myndighetsansvar innebærer at det må utøves faglig skjønn i mange saker. Det kreves fagkunnskap og lokalkunnskap for å utøve et godt skjønn i viltforvaltningen innenfor de nasjonale rammene. En lokaltilpasset forvaltning vil nødvendigvis føre til noe forskjellig praksis mellom områder, og fylkeskommunene vil ha en viktig funksjon i å veilede og samordne kommuner innenfor sin region. Hjorteviltforskriften § 4 Interkommunalt samarbeid To eller flere kommuner bør samarbeide om felles mål for hjorteviltbestandene når det er hensiktsmessig å samordne bestandsplanleggingen over kommunegrenser. Fylkeskommunen kan pålegge kommuner å inngå i et slikt samarbeid hvis det regnes som nødvendig for å ivareta bestands- eller samfunnsmessige hensyn på et regionalt nivå. Takk for meg!